Del 3
Andre saker

6 Likestilling og mangfold

Nedenfor gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a. Som nevnt i pkt. 1.1 i del I omfatter denne proposisjonen av praktiske årsaker også programkategori 00.30 Regjering som Statsministerens kontor har ansvaret for, og likestillingsstatus gis derfor også for denne programkategorien.

Budsjettkapitlene på Finansdepartementets område gjelder i det alt vesentlige administrasjon og statens gjeld og fordringer. Disponeringen av disse bevilgningene har liten betydning for kjønns- og likestillingsforhold. Departementets arbeid med for eksempel skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i noen tilfeller likestillingskonsekvenser. Det samme gjelder departementet og underliggende etaters personalpolitikk.

6.1 Finansdepartementet

Finansdepartementets personalpolitikk bygger på prinsippet om likeverd og like muligheter uavhengig av kjønn, alder og etnisk tilhørighet.

57 pst. av departementets medarbeidere er i aldersgruppen 30-49 år. Videre er 18 pst. i gruppen 50-59 år, 15 pst. er under 30 år, og 10 pst. er over 60 år.

Kvinneandelen i Finansdepartementet var 46 pst. per 1. oktober 2011. Andelen kvinnelige ledere var 33 pst. På mellomledernivå var kvinneandelen 34 pst. På seniorsaksbehandlernivå var kvinneandelen 37 pst., og på juniorsaksbehandlernivå var den 63 pst.

Blant de som nylig har fått barn, tok mødrene i snitt ut 43 uker foreldrepermisjon og fedrene 15 uker. En tredel av fedrene tok ut mer enn 10 uker.

Finansdepartementet tilrettelegger for at allerede ansatte og nye medarbeidere med varig eller midlertidig redusert funksjonsevne kan bruke sin kompetanse og erfaring.

Ved utgangen av 2011 hadde om lag 4 pst. av de ansatte innvandrerbakgrunn. Andelen søkere med innvandrerbakgrunn har steget jevnt i de senere årene, og i 2011 var den 14 pst. For stillinger med krav til utdanning i økonomi, juss eller samfunnsvitenskap var andelen 13 pst., mens den var 22 pst. for stillinger innen kontorstøtte.

6.2 Finansdepartementets underliggende etater

Tabell 6.1 viser en oversikt over den prosentvise kvinneandelen og andelen kvinnelige leder per 1. oktober 2011 i Finansdepartementets underliggende virksomheter. I tillegg viser tabellen den prosentvise andelen ansatte med innvandrerbakgrunn per 31. desember 2011. Tabell 6.2 viser aldersfordelingen i disse virksomhetene. Nedenfor gis en kort omtale av status på disse områdene.

Skatteetaten

Om lag halvparten av Skatteetatens ledere er kvinner. Etaten har blant annet som mål at ansatte med innvandrerbakgrunn skal utgjøre minst 4,5 pst. av årlige nytilsettinger. Tiltakene omfatter blant annet kurs i mangfoldsrekruttering, behovsanalyser innenfor egne tjenesteområder for å se på alternative språkkrav ved ansettelser, vektlegging av flerspråklighet og minoritetskvalifikasjoner samt tilbud om praksisplass i etaten. I 2011 hadde 8,3 pst. av de nyansatte i etaten innvandrerbakgrunn. I Skatt Øst hadde 20 pst. av alle nytilsatte i 2011 innvandrerbakgrunn.

Om lag 7 pst. av etatens medarbeidere opplyste å ha nedsatt funksjonsevne. Etaten har som mål at 5 pst. av årlige nytilsettinger skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Tiltakene omfatter blant annet deltakelse i traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne, IA-plasser/praksisplasser, tilbud om sommerjobber, kontakt med utdanningsinstitusjoner og samarbeid med Telenor Open Mind. I 2011 var i underkant av 2 pst. av de nytilsatte personer med nedsatt funksjonsevne.

Toll- og avgiftsetaten

Om lag en tredel av etatens ledere er kvinner. I etatens mangfoldstrategi er det bl.a. mål om en balansert kjønnssammensetning, seniorpolitikk og at antallet medarbeidere med flerkulturell bakgrunn og nedsatt funksjonsevne skal økes. Det legges til rette for målrettede stillingsutlysninger og prioritering av kvinnelige kandidater og kandidater med minoritetsbakgrunn til lederopplæringsprogram. Etaten har tatt i bruk muligheten for utlysning av alle stillinger på nettsider for å nå underrepresenterte grupper. Det er utarbeidet en rekrutteringsveileder og et lederopplæringsprogram, der mangfold er med som eget tema.

Statistisk sentralbyrå (SSB)

I overkant av en tredel av SSBs ledere er kvinner. SSB følger utviklingen i kjønnssammensetningen nøye og har i de senere årene arbeidet spesielt med å rekruttere flere kvinnelige ledere. Virksomheten har gjennom mange år rekruttert ansatte med høyere utdanning og innvandrerbakgrunn og har nå en innvandrerandel på 7 pst. Det gis fortløpende tilbud om norskundervisning for denne gruppen medarbeidere. Statistisk sentralbyrå har via Arbeids- og velferdsetaten mottatt og lagt til rette for personer med nedsatt funksjonsevne.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Vel halvparten av etatens ledere er kvinner, og på mellomledernivå er nær to tredeler av lederne kvinner. Andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn er 5,5 pst. Etaten tilstreber å ansette medarbeidere med nedsatt funksjonsevne når medarbeidere med ellers like kvalifikasjoner skal tilsettes. Målet er at det til enhver tid er ansatte med nedsatt funksjonsevne i hver region, inklusive sentralenheten.

Statens innkrevingssentral (SI)

SI har en kjønnsfordeling på ledernivå som avspeiler kjønnsfordelingen i virksomheten. SI har som mål å oppnå en jevnere kjønnsfordeling mellom kvinner og menn og vil ta i bruk de virkemidler dagens likestillingsregelverk angir. Andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn er nå 3 pst. På bakgrunn av vurderinger fra Arbeids- og velferdsetaten kan personer med nedsatt funksjonsevne ansettes i SI.

Finanstilsynet

Om lag halvparten av etatens ledere er kvinner. Medarbeidere med innvandrerbakgrunn er representert i alle avdelinger og utgjør nå 4 pst. av Finanstilsynets ansatte. Tilsynets handlingsplan for likestilling opererer med et utvidet likestillingsbegrep og omfatter også rekruttering og tilrettelegging for innvandrere og funksjonshemmede.

6.3 Legemeldt sykefravær i Finansdepartementet og underliggende etater

Legemeldt sykefravær

Tabellene nedenfor viser utviklingen i legemeldt sykefravær for staten, Finansdepartementets samlede ansvarsområde, Finansdepartementet (FIN) og departementets underliggende etater i perioden 2007–2011.

I 2011 var det legemeldte sykefraværet på Finansdepartementets ansvarsområde noe høyere enn for staten generelt, jf. tabell 6.3. Fraværet var høyest i Statens innkrevingssentral og lavest i Finanstilsynet.

Finansdepartementet har i flere år hatt lavt legemeldt sykefravær og hadde til tross for en liten økning i 2011 det laveste legemeldte sykefraværet blant departementene.

Sammenliknet med 2010 økte det legemeldte sykefraværet i 2011 i Finansdepartementets underliggende etater – med unntak av Toll- og avgiftsetaten og Statistisk sentralbyrå.

Finansdepartementet og underliggende etater følger opp sykefraværet ut fra de utfordringer som ligger i oppgaveløsning, demografi og lokale muligheter.

I 2011 var det legemeldte sykefraværet for kvinner på Finansdepartementets ansvarsområde litt lavere enn for staten generelt, jf. tabell 6.4. Fraværet var høyest i Direktoratet for økonomistyring og lavest i Finanstilsynet.

I 2011 var det legemeldte sykefraværet for menn på Finansdepartementets ansvarsområde litt lavere enn for staten generelt, jf. tabell 6.5. Fraværet var høyest i Statens innkrevingssentral og lavest i Finansdepartementet.

Når en ser Finansdepartementets ansvarsområde under ett, øker det legemeldte sykefraværet med alderen, jf. tabell 6.6. Aldersgruppen 30-39 år har imidlertid noe høyere sykefravær enn aldersgruppen 40-49 år. Kvinner har med enkelte unntak høyere legemeldt sykefravær enn menn i alle aldersgrupper. I de yngre aldersgruppene kan en del tilskrives svangerskapsrelatert sykefravær, mens det i de eldre aldersgruppene er mer sammensatte årsaker. I Finansdepartementet og Finanstilsynet har for øvrig de eldste lavt sykefravær.

6.4 Programkategori 00.30 Regjering

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor har som mål å fremme likestilling og mangfold gjennom sin personalpolitikk. Kontoret legger vekt på å gi kvinner og menn samme mulighet til utvikling i oppgaver og kompetanse, og gjennom dette også samme mulighet til lønnsutvikling.

Tilstandsrapport kjønn

Alle tall i tilstandsrapporten er tall per 1. oktober 2011. For at det ikke skal være mulig å identifisere enkeltmedarbeidere, er opplysninger om deltid, bruk av midlertidige ansatte og foreldrepermisjon ikke spesifisert per stillingskategori.

Det er et mål å beholde den jevne kjønnsfordelingen blant kontorets ansatte, selv om kjønnsfordelingen kan forbedres innen visse grupper. Dette gjelder spesielt sjåførgruppen og gruppen øvrige saksbehandlere og støttefunksjoner. Her var det totalt 32 medarbeidere, hvorav 16 sekretærer (15 kvinner og en mann). I sjåførgruppen var alle fast ansatte menn i 2011 (en kvinne har tiltrådt i 2012). I toppledelsen var det tre menn og fire kvinner.

På ledernivå har kvinner noe høyere gjennomsnittslønn enn menn. Gjennomsnittslønnen for menn og kvinner i andre grupper varierer, avhengig av fagområder, kompetanse og arbeidserfaring.

Det er 8 pst. av de ansatte som etter eget ønske arbeider deltid. Ingen av disse er menn.

Det var to midlertidige ansatte vikarer i 2011. Det var to menn som var vikarer for fast ansatte i foreldrepermisjon. Fire menn og to kvinner tok ut foreldrepermisjon i 2011. 29 pst. av totalt antall permisjonsdager ble brukt av mennene og 71 pst. av kvinnene.

Det legemeldte sykefraværet i 2011 var 3,5 pst. for menn og 6,3 pst. for kvinner.

Statsministerens kontor hadde i 2011 sju ansatte over 62 år – fire kvinner og tre menn.

Tiltak for å fremme likestilling og mangfold

Ved utlysning av stillinger i de gruppene der det er skjev kjønnsfordeling, blir det underrepresenterte kjønn oppfordret til å søke. Målet er at en på sikt kan få til en bedre kjønnsfordeling i alle grupper.

Funksjonshemmede og personer med innvandrerbakgrunn blir oppfordret til å søke ledige stillinger ved Statsministerens kontor. Dersom det finnes kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, blir minst en søker innkalt til intervju. Tilsvarende gjelder dersom det er kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne.

Statsministerens kontor er IA-virksomhet. Kontoret legger vekt på å tilpasse den fysiske arbeidsplassen, samt utstyr og arbeidsoppgaver og arbeidstid for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne eller andre med behov for særskilt tilrettelegging, for eksempel pga. graviditet eller omsorgsoppgaver. Etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 har Statsministerens kontor etablert seg i faste, midlertidige lokaler på Akershus festning. Alle ansatte har i denne forbindelse fått tilbud om tilpasning av ny arbeidsplass.

Statsministerens kontor vil legge til rette for gode arbeidsvilkår for ulike faser i livet. I IA-avtalen er det tatt inn flere tiltak for å forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet. Dette omfatter både holdningsskapende arbeid og andre generelle seniorpolitiske tiltak. Disse tiltakene gjelder likt for menn og kvinner.

Statsministerens kontor har regelmessige undersøkelser av arbeidsmiljøet. Framtidige undersøkelser vil bli utformet slik at de kan gi ansatte grunnlag for å ta opp eventuelle praksiser som oppfattes som diskriminerende. Det er utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold ved kontoret. Disse rutinene omfatter også forhold som diskriminering.

Arbeidsmiljøutvalget ved Statsministerens kontor har en årlig gjennomgang av likestillingssituasjonen og vil framover i tillegg til likestilling på grunnlag av kjønn, også drøfte mulige diskriminerende praksiser og tiltak som kan fremme likestilling på andre grunnlag.

Regjeringsadvokaten

Likestilling og mangfold

Regjeringsadvokaten har som mål å fremme likestilling og mangfold gjennom sin personalpolitikk, innen områder som bemanning, ledelse, faglige utfordringer, lønn mv.

Tilstandsrapport kjønn

Alle tall i tilstandsrapporten er tall for faste ansatte per 31. desember 2011. For at det ikke skal være mulig å identifisere enkeltmedarbeidere, er opplysninger om deltid, bruk av midlertidige ansatte og foreldrepermisjon ikke spesifisert per stillingskategori.

I den faste ledergruppen er det tre kvinner og tre menn. Regjeringsadvokaten har gjennom flere år arbeidet aktivt for å øke kvinneandelen blant advokatene, men det har vist seg vanskelig. Regjeringsadvokaten har årlig mange studentpraktikanter, som nærmer seg slutten av jusstudiene. Ordningen anses viktig i rekrutteringssammenheng, og praktikantenes kjønnsfordeling er derfor tatt med i oversikten. Lønn er lik for alle praktikantene.

Samtlige 11 sekretærer hos Regjeringsadvokaten er kvinner. De ansatte som er kategorisert som sekretærer, utfører også diverse saksbehandlingsoppgaver og støttefunksjoner. Det er dessverre svært få mannlige søkere til disse stillingene og vanskelig å få endret kjønnsfordelingen.

Kvinnelige advokaters lønn utgjorde 97 pst. av mannlige advokaters lønn. Differansen skyldes først og fremst tilfeldigheter, der gjeldende sammensetning mht. alder og ansiennitet i hver kjønnsgruppe har stor betydning. Hos Regjeringsadvokaten får advokatene et betydelig lønnshopp når de får møterett for Høyesterett. Tildeling av prøvesaker for Høyesterett følger i stor grad ansiennitet og vil således alltid skje på kjønnsnøytrale premisser.

Gjennomsnittslønnen for menn og kvinner i gruppen med rådgivere og saksbehandlere varierer avhengig av fagområde, krav til kompetanse og utdanning mv.

Fire ansatte (7 pst.) hadde ved utgangen av 2011 etter eget ønske deltidsstilling. Samtlige var kvinner. Enkelte medarbeidere har i noen grad tilrettelagt arbeidsplass og -tid grunnet funksjonshemming eller nedsatt arbeidsevne.

Fire menn og en kvinne tok ut foreldrepermisjon i 2011. Så å si samtlige mannlige ansatte som tar ut foreldrepermisjon hos Regjeringsadvokaten, er borte lenger enn den lovbestemte permisjonen.

Samlet legemeldt sykefravær i 2011 var på 2,2 pst., fordelt med 0,5 pst. for menn og 3,8 pst. for kvinner.

Regjeringsadvokaten hadde i 2011 en ansatt (en mann) over 62 år.

Tiltak for å fremme likestilling og mangfold

I samtlige kunngjøringer som gjelder administrative stillinger, er målet om å rekruttere for et større mangfold understreket. Dersom det finnes kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, blir minst en søker innkalt til intervju. Tilsvarende gjelder dersom det er kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne.

For å rekruttere flere kvinner til advokatstillingene har det ved flere anledninger vært jobbet særlig med å finne fram til og oppmuntre kvinnelige jurister til å søke.

Regjeringsadvokaten er IA-virksomhet og er opptatt av å tilrettelegge best mulig for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne eller som har andre særlige behov. Dette innebærer både fysisk tilrettelegging av arbeidsplass og at arbeidsgiver er fleksibel mht. arbeidstid og -oppgaver.

Regjeringsadvokaten forsøker også å ivareta de ansatte i ulike faser i livet. Særlig antas relativt stor frihet til å styre egne arbeidsdager å bety mye for advokatene i småbarnsfasen.

Regjeringsadvokaten har utarbeidet egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, og disse rutinene omfatter også forhold som diskriminering. På de halvårlige møtene i Regjeringsadvokatens arbeidsmiljøutvalg er det lagt opp til en fast gjennomgang av status mht. likestilling og mangfold.

7 Miljø- og ressursspørsmål

Bevilgningene til rene miljøtiltak på Finansdepartementets område anslås til 10 mill. kroner for 2013, jf. tabell 7.1. I tillegg kommer bevilgninger til kjøp av klimakvoter.

7.1 Finansdepartementet

7.1.1 Oppfølging av arbeidet med bærekraftig utvikling

Nedenfor redegjøres det for Finansdepartementets arbeid med bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

Finansdepartementet har et sektorovergripende ansvar for å legge grunnlaget for effektiv ressursforvaltning. Gjennom arbeidet med den økonomiske politikken vil Finansdepartementet medvirke til at den økonomiske utviklingen skjer på et miljømessig forsvarlig grunnlag.

Direkte miljørelaterte bevilgninger knyttet til departementets eget driftsbudsjett i 2013, anslås til 2 mill. kroner, og gjelder bl.a.:

• Finansiering av klimarelatert økonomisk forskning og utredning

• Videreføring av departementets arbeid i tilknytning til de internasjonale klimaforhandlingene

• Handel med klimakvoter

I tillegg kommer direkte utgifter i forbindelse med kjøp og salg av kvoter.

Handel med klimakvoter

Den norske stat har som følge av Kyoto-protokollen påtatt seg en forpliktelse knyttet til utslipp av klimagasser i perioden 2008–2012. Når en tar hensyn til netto tilførsel av kvoter gjennom det europeiske kvotesystemet, har staten et årlig overskudd i forhold til forpliktelsene i Kyoto-avtalen svarende til om lag 2,9 mill. tonn CO₂ årlig.

Det er vedtatt at Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen for inneværende periode (2008–2012) med 10 pst., noe som tilsvarer 5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter årlig. I tillegg har regjeringen valgt å overoppfylle med 1,5 mill. tonn CO₂ årlig gjennom å avstå fra å bruke kvoter som stammer fra skogtilvekst. På FNs klimakonferanse i Durban i 2011 ble det enighet om å etablere en ny periode under Kyoto-protokollen fra 2013. Planen er at vedtak om innholdet i en ny avtale skal fattes av Partsmøtet under Protokollen i desember 2012. Norge har, i likhet med EU, Sveits og noen andre land, meldt inn et forhandlingsgrunnlag til FN. En ny forpliktelse under Kyoto-protokollen der Norge er med, gir behov for statlige kvotekjøp. Størrelsen på det statlige kjøpsbehovet er usikker. Dette følger blant annet av at verken Norges utslippsforpliktelse eller lengden på den neste Kyoto-perioden er avklart.

For 2013 foreslås det en bevilgning på 630 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner, jf. omtale i del II under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Det vises også til at Finansdepartementet skal forestå salg av klimakvoter, jf. nærmere omtale i del II under kap. 4638.

Sektorovergripende miljøvirkemidler

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for innretning av avgifter i miljøpolitikken. Avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler. Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter. Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2012.

Samtidig er det gjennomført en provenynøytral omlegging av engangsavgiften fra 2007. Det er en av faktorene som har bidratt til en kraftig nedgang i CO₂-utslippene fra førstegangsregistrerte biler. Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning blir videreført i 2013. I 2007 ble engangsavgiften for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO₂-utslipp som hovedregel erstattet slagvolum som avgiftsgrunnlag. For å framskynde nedgangen i CO₂-utslippene fra førstegangsregistrerte kjøretøy er CO₂-komponenten styrket hvert år siden 2009. CO₂-utslippene fra nye kjøretøy er redusert fra et nivå på 177 g/km i 2006 til 131 g/km i første halvår 2012. For 2013 foreslår regjeringen en ytterligere styrking av både CO₂-komponenten og NO_x-komponenten. Dette blir motsvart av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt. I tillegg er det foreslått at vrakpanten økes med 500 kroner.

Som en oppfølging av regjeringens klimamelding er det foreslått å øke CO₂-avgiften for petroleumssektoren på norsk kontinentalsokkel med 200 kroner per tonn CO₂. Det foreslås også at fiske og fangst ilegges en CO₂-avgift tilsvarende 50 kroner per tonn CO₂.

7.2 Statistisk sentralbyrå

Statistikk over utslipp til luft er et prioritert område. Statistikken over utslipp av klimagasser er særlig knyttet til oppfølging av Kyoto-protokollen og statistikken over langtransportert forurensing til Gøteborgprotokollen. I tillegg inkluderes nå også tall for utslipp fra internasjonal luft- og sjøfart og opptak av CO₂ i skog. Videreutvikling av utslippsstatistikken med tanke på kvalitetskontroll og bedret datagrunnlag er viktig. Arbeidet med å få konsistens i utslippsstatistikken ved bruk av rapporterte energidata fra SSB og utslippsdata fra Klif vil fortsette. Det er behov for bedre og mer aktuelle tall for opptak av CO₂ i skog og over utslipp fra internasjonal sjøfart og luftfart. Utvikling av statistikk over virkemiddelbruk, blant annet avgifter og utslippskvoter, videreføres. Statistikk for miljørelaterte skatter vil ferdigstilles i 2013 for å møte nye rapporteringskrav fra EU.

Innen klimaforskning vil det fortsatt bli lagt vekt på samspillet mellom ulike virkemidler og teknologiutvikling, og på utvikling av internasjonale klimaavtaler og framtidig utforming av markedet for utslippskvoter. Indikatorer for bærekraftig utvikling videreutvikles

Statistikk over avfall og gjenvinning skal møte rapporteringskrav fra EU og dekke nasjonale behov. Statistikken over rensing og utslipp av kommunalt avløpsvann utvikles videre.

Arealstatistikken for Norge (arealbruk og arealressurser) og de øvrige mer analysepregede temastatistikkene på areal skal oppdateres og publiseres slik at man kan synliggjøre virkningen av nasjonal arealpolitikk, med tilhørende målsetninger og tiltak.

Sentrale statistikker som integrerte miljø- og økonomiregnskap, kommunal miljøforvaltning (KOSTRA) og arealbruk, vil bli videreført. Det vil også bli arbeidet videre med statistikk over støyforurensning og kjemikaliebruk.

Etterspørselen etter miljøstatistikk til internasjonale publikasjoner og indikatorsystemer, spesielt i EU og OECD, er økende. Fra 2013 trer ny EU-forordning for miljøregnskaper i kraft, og tall for næringsfordelte utslipp etter nasjonalregnskapsstandard (NAMEA), miljørelaterte skatter og materialstrømsregnskap (MFA) skal innrapporteres til EU. Nye internasjonale rapporteringsforpliktelser til Eurostat forberedes på flere områder, som for eksempel for miljøvernutgifter, statistikk for miljørelaterte varer og tjenester (miljønæringer) og næringsfordelt energibruk etter nasjonalregnskapsstandard. Både kvalitetsmessig og ressursmessig vil dette bli krevende å få på plass.