Del 1
Innledning

1 Kulturløftet II

Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og mer mangfoldig, og er avgjørende for folks livskvalitet og utvikling. Kunsten utfordrer og utvikler oss som enkeltmennesker og som samfunn. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst, kultur og frivillighetsformål på statsbudsjettet gjennomfører regjeringen Kulturløftet II. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Med det framlagte budsjettet er vi i rute med opptrappingen av Kulturløftet.

Regjeringen legger i oppfølgingen av Kulturløftet II vekt på tiltak som bidrar til økt kvalitet på kulturfeltet. Regjeringen legger videre vekt på at alle som ønsker det, skal få tilgang til kulturopplevelser og mulighet til å delta aktivt. Regjeringens målrettede satsing på kultur har hevet kulturens status som samfunns- og politikkområde og bidratt til å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere. Det er likevel fortsatt store forskjeller i kulturbruken. Regjeringen legger derfor også vekt på tiltak som bidrar til å bygge ned barrierer for deltakelse. Utjevning av sosiale forskjeller på kulturområdet vil gi oss et mer mangfoldig kulturliv og bidra til at flere får muligheten til å utvikle seg som kulturarbeidere og kunstnere.

Satsing på kultur har også stor betydning for andre samfunnsmål, som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.

1.1 Kulturløftet II og hovedsatsinger i 2013

1.1.1 Innholdet i Kulturløftet II

Hovedinnholdet i Kulturløftet II omfatter følgende satsinger fram til 2014:

• 1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014 Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.

• 2. Kulturskole for alle barn som ønsker det Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen, og for talentutvikling.

• 3. Gi frivilligheten et løft Satse 1 mrd. kroner på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivilligsentraler skal økes vesentlig.

• 4. Styrke bibliotekene og norsk språk Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.

• 5. Støtte opp om den norske filmsuksessen Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, tv-drama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

• 6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, bl.a. gjennom dirigentutvikling.

• 7. Satse på dans Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans bl.a. gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes.

• 8. Et godt teater og operatilbud i hele landet Vi vil sikre et godt teatertilbud, bl.a. gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.

• 9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.

• 10. Ta vare på norsk kulturarv Styrke kulturformidlingen gjennom museene, bl.a. ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet 2014.

• 11. Kultur hele livet Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen.

• 12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.

• 13. Samisk kultur Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.

• 14. Bedre kunstnernes levekår Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.

• 15. Øke den lokale kulturinnsatsen Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, bl.a. gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.

• 16. Internasjonal kulturinnsats Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om det norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.

• 17. Satse på næringsutvikling og kultureksport Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

1.1.2 Gjennomgående prioriteringer i budsjettforslaget for 2013

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Gode kulturopplevelser gir livskvalitet, inspirasjon, refleksjon og skaper samhørighet. Det er en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og for enkeltmennesker. Tilgangen til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Samtidig har satsing på kultur betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling, arbeidsplasser og stedsutvikling, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Regional spredning av kultur

Regjeringen er opptatt av at hele landet skal ta del i Kulturløftet. Det er derfor foreslått tiltak som innebærer en styrking av ulike deler av kulturlivet i alle fylker.

Dette omfatter teatre, orkestre og visningssteder for visuell kunst, knutepunktinstitusjoner på billedkunst-, musikk-, scenekunst- og litteraturområdet og regional operavirksomhet spredt over hele landet og i alle fylker. En rekke av disse er styrket i budsjettforslaget for 2013.

Tilskudd fra ordninger under Norsk kulturfond blir fordelt som ettårig og flerårig støtte til prosjekter over hele landet. For 2013 er ordningene for arrangører innen musikk, dans og visuell kunst foreslått økt. Tilskuddsordningen for musikkfestivaler og avsetningen til regionale dansemiljøer er også styrket. Målet er å utvikle arrangørmiljøer over hele landet og gjøre tilbudet tilgjengelig for så mange som mulig. For å stimulere til en bedre geografisk spredning, kan det under ordningen for musikkarrangører også gis tilskudd til enkeltkonserter og festivalarrangementer som ikke kvalifiserer til støtte fra tilskuddsordningen for festivaler. Støtte til turneer med konsertvirksomhet på mindre steder skal også prioriteres.

Mange museer fordelt på en rekke fylker foreslås styrket i 2013. Flere av styrkingene er knyttet til konsolideringsprosesser og drift. Andre styrkinger er knyttet til bygningsvern og formidling.

Bevilgningen til Arkivverket foreslås økt. Arkivverket består av Riksarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Det er statsarkiv i Hamar, Oslo, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Samisk arkiv holder til i Kautokeino. Halvparten av økningen gjelder nye og ombygde lokaler for Statsarkivet i Bergen. Norsk helsearkiv skal etableres i Tynset.

Kulturinstitusjonene er avhengige av å ha hensiktsmessige lokaler for virksomheten. Tilskuddene under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg går til prosjekter i tretten forskjellige fylker. I Nordland bygges det et nytt kulturkvartal i Bodø, med konsert- og teaterhus, visningsrom for billedkunst m.m. I Møre og Romsdal skal det bygges et nytt utstillings- og magasinbygg på Romsdalsmuseet i Molde. I Hordaland skal Bergen Kunsthall bygges om. I Rogaland er det bygget nytt konserthus i Stavanger. Det inneholder lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. Jærmuseet – Vitenfabrikken får tilskudd for å fullføre anlegget i Sandnes. I Vest-Agder er Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand fullført. Bygget inneholder lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. I Aust-Agder bygges Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal, med magasin-, utstilling- og administrasjonslokaler for museet. I Telemark skal det bygges et Bok & Blueshus på Notodden. Haugar Vestfold Kunstmuseum har åpnet andre etasje til utstillingsformål. I Oppland skal Mjøsmuseet utvikle gamle Kapp Melkefabrikk til utstillingslokaler. I Oslo skal Norsk Folkemuseum rehabilitere bygningen Bybygg til formidling av interiør fra de siste 300 år. I Østfold er Vitensenteret INSPIRIA åpnet og Østfoldmuseene skal bygge et nytt formidlingsbygg i Sarpsborg.

De regionale filmsentrene dekker i dag hele landet og er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken.

Kulturens betydning for inkludering og utjevning av forskjeller

Regjeringen har som mål å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og ønsker å skape et inkluderende samfunn som omfatter alle. Deltakelse i kulturaktiviteter er en måte å høre til samfunnet på. I det moderne samfunnet er personlig og sosial identitet sterkt knyttet til deltakelse i kulturaktiviteter.Som følge av at kulturtilbud og kulturaktiviteter har blitt en mer sentral del av samfunnet og at flere deltar, kan konsekvensene av å stå utenfor oppleves sterkere enn tidligere. Et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk er derfor en sentral del av et inkluderende samfunn.

I europeisk sammenheng er kulturbruken i Norge gjennomgående på et relativt høyt nivå, og bruken har økt de siste tiårene. Norge har en stor og aktiv kultursektor. Forskning viser at det likevel er sosioøkonomiske forskjeller i bruk og deltakelse både i det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Det er de med høy utdanning og høy inntekt som deltar mest. Det er med andre ord fremdeles mange som ikke har et forhold til viktige arenaer for læring, kreativitet, opplevelser, samvær og identitetsskaping. Det er særlig alvorlig når barn og unge faller utenfor de fritidstilbudene og fellesskapsarenaene som kulturlivet tilbyr.

Meld. St. 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking ble lagt fram for Stortinget i desember 2011. Meldingen presenterer Regjeringens mål om en kultursektor der alle har like muligheter til deltakelse og til å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Flere må få reell mulighet til å delta, til å være skapende og å prege større deler av kunst- og kulturlivet. Dette gjelder både på publikums- og utøversiden, innenfor profesjonelt og frivillig kulturliv.

Meldingen skisserer følgende fire satsingsområder for det videre arbeidet med inkludering og mangfold i kulturlivet: (1) inkludering og nye stemmer i kultursektoren, (2) sikre tilgang ved å bygge ned fysiske og økonomiske barrierer, (3) oppsøkende kulturformidling og formidlingsordninger og (4) inkludering gjennom samarbeid med og deltakelse i frivillig kultursektor. Det sentrale tiltaket i det videre arbeidet med inkludering og mangfold er en styrket styringsdialog med offentlig finansierte kulturinstitusjoner og aktører. I tillegg innholder meldingen flere spesifikke tiltak for å sikre en raskere utvikling på området.

Regjeringen rapporterer årlig på 17 konkrete mål for inkludering av innvandrerbefolkningen. Målene omfatter ansvarsområdene til åtte departementer. For Kulturdepartementets del rapporteres det på mål om økt deltakelse og økt andel aktive utøvere innen kultur- og mediesektoren. Den samlede rapporteringen presenteres i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon.

1.1.3 Hovedsatsinger 2013

Kulturdepartementets budsjettramme foreslås økt med 847,6 mill. kroner, eller 9,6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2012.

Det foreslås en samlet økning på 889,3 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet. Dette innebærer at kulturbudsjettet er økt med om lag 4,9 mrd. kroner i perioden 2006-2013.

Hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2013:

• 195,5 mill. kroner til nasjonale kulturbygg

• 19,1 mill. kroner i økning til stipend og vederlagsordninger

• 39,5 mill. kroner til visuell kunst

• 60,1 mill. kroner i økning til musikk

• 114,9 mill. kroner i økning til teater, dans og opera

• 32,4 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek

• 55 mill. kroner i økning til museer og kulturvern

• 25,7 mill. kroner i økning til arkiv

• 11,0 mill. kroner i økning til grunnlovsjubileet 2014

• 320,7 mill. kroner i økning til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

• 3,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter

• 3,0 mill. kroner i økning til livssynsnøytrale seremonirom

• 24,0 mill. kroner i økning til audiovisuelle produksjoner

• 20,0 mill. kroner i økt produksjonstilskudd.

1.2 Overordnede mål, utfordringer og prioriteringer i budsjettforslaget for 2013

1.2.1 Kulturpolitikken

De 17 punktene i Kulturløftet II danner grunnlaget for kulturpolitikken i perioden 2010–2014, jf. pkt. 1.1.1. De overordnede målene for kulturpolitikken vil være å legge til rette for at alle kan få tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kunstnerisk og faglig kvalitet, og å sikre den materielle og immaterielle kulturarven fra fortid og samtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.

Kunstens og kulturens egenverdi er en grunnleggende premiss for innretningen av budsjettet. Et vitalt kunst- og kulturliv er selvfølgelig og nødvendig i et moderne samfunn. Kunst- og kultur engasjerer og forandrer ved å kommunisere med menneskets følelser og bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og for enkeltmennesker. Det er viktig at tilgangen til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser er god og at alle har muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur. De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Samfunnet blir rikere ved et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelser. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Kulturfeltet skal som et viktig samfunnsområde speile Norge som et flerkulturelt samfunn. Gjennom det offentliges engasjement skal geografiske, økonomiske eller andre sosiale skillelinjer bygges aktivt ned. Barn og unge må ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Det må legges til rette for at barn og unge utvikler kulturforståelse – og står rustet til å møte og mestre utfordringene i samfunnet.

Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunst- og kulturtilbud. Offensivt offentlig engasjement er nødvendig, spesielt når det gjelder å sikre nyskaping, bredde og mangfold.

Kunstnernes arbeidsvilkår må bedres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet. Det er et mål at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid. Det store næringspotensialet som fins innenfor kunst- og kulturfeltet må utløses.

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er, sammen med de frie gruppene, viktige kulturformidlere. Regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet øker mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. De regionale miljøene vil også være med på å skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Museene er arenaer for kunnskap og opplevelse og bidrar til at alle kan få tilgang til både materiell og immateriell kulturarv. Museene skal ha en solid faglig profil, der forvaltning av samlingene blir forsvarlig ivaretatt. Det er samtidig viktig at museene har en aktiv samfunnsrolle og utvikler formidlingsformer for samlet sett å nå et bredest mulig publikum.

Eidsvollsbygningen gjennomgår en omfattende restaurering. Arbeidet skal være ferdigstilt før grunnlovsjubileet i 2014.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Regjeringen ser det som viktig å ha en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv, og regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter.

For å sikre nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur, er det nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken. Det er satt i gang en analyse av virkemidlene i litteraturpolitikken, herunder ordningen med fastpris.

Som ledd i å nå målene for kulturpolitikken, har regjeringen i årene 2007–2012 fremmet elleve stortingsmeldinger innenfor kulturområdet. I tillegg til stortingsmeldingene framla regjeringen i 2009 dokumentet ”arkitektur.nå”, et resultat av et samarbeidsprosjekt der 13 departementer deltok. Oppfølging av disse meldingene etter behandling i Stortinget står sentralt i de årlige statsbudsjettene.

Regjeringen la i mai 2012 fram Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst. Det er første gang det blir foretatt en samlet gjennomgang av dette kunstfeltet i form av en egen melding til Stortinget. I meldingen foreslås en viss omlegging og utbygging av eksisterende tilskuddsstruktur for det visuelle kunstfeltet, og det blir foreslått en styrking av feltet gjennom økte tilskudd til institusjoner og tiltak innenfor Kulturdepartementets budsjett. Formålet er å sikre et mangfoldig tilbud av visuell kunst av høy kvalitet til ulike brukergrupper.

Hovedprioriteringer 2013

Budsjettforslaget for 2013 innebærer en økning på 371,1 mill. kroner under programkategori 08.20 Kulturformål.

Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:

Nasjonale kulturbygg: Bevilgningsforslag i 2013: 195,5 mill. kroner som foreslås fordelt slik:

• 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus

• 39,0 mill. kroner til Stavanger konserthus

• 35,0 mill. kroner til Kulturkvartalet i Bodø

• 20,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter

• 7,0 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum

• 4,0 mill. kroner til INSPIRIA science senter

• 4,0 mill. kroner til Bergen Kunsthall

• 4,0 mill. kroner til Jærmuseet

• 4,0 mill. kroner til Norsk Folkemuseum

• 4,0 mill. kroner til Notodden Bok- & Blueshus

• 4,0 mill. kroner til Romsdalsmuseet

• 3,0 mill. kroner til Østfoldmuseene

• 2,5 mill. kroner til Vestfoldmuseene

• 1,0 mill. kroner til Mjøsmuseet

Kunstnerpolitikk: 19,1 mill. kroner, herunder

• 4,5 mill. kroner til nytt diversestipend

• 4,5 mill. kroner til 20 nye ettårige arbeidsstipend for kunstnere

• 7,4 mill. kroner i økning til vederlagsordninger for kunstnere

Visuell kunst: 39,5 mill. kroner

• 4,6 mill. kroner i økning under Norsk kulturfond

• 12,6 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet, hvorav minimum 5 mill. kroner til Munch-jubileet i 2013

• 5,2 mill. kroner til nasjonale minnesteder etter 22. juli 2011

• 2,7 mill. kroner til monument over Christian Frederik

• 3,0 mill. kroner til den internasjonale samtidskunsttriennalen Bergen Assembly

• 3,0 mill. kroner i økning til visuell kunst – institusjoner under Norsk kulturråd

• 8,4 mill. kroner i økning til andre tiltak innen visuell kunst

  I tillegg er det foreslått 3,7 mill. kroner i økning til kunstmuseer i Det nasjonale museumsnettverket, slik at samlet økning til visuell kunst blir 43,2 mill. kroner.

Musikk: 60,1 mill. kroner, herunder

• 25,2 mill. kroner i økning til orkestrene

• 20,1 mill. kroner i økning til Norsk kulturfond, hvorav 5 mill. kroner overført fra Rikskonsertene

• 3,2 mill. kroner i økning til korfeltet: Økt tilskudd til utvalgte kor, styrking av aktivitetsmidler til kor, styrking av ensemblestøtten og prøveprosjekt for å fremme dirigentutvikling – i tillegg til 0,5 mill. kroner til korvirksomhet under Kilden

• 4,6 mill. kroner i økning til knutepunktfestivalene

• 6,5 mill. kroner i økning til andre tiltak på musikkfeltet

  Budsjettrammen til Rikskonsertene er redusert som følge av omleggingen av den offentlige konsertvirksomheten. Samtidig styrkes skolekonsertordningen og Rikskonsertenes arbeid med Den kulturelle nistepakka.

Scenekunst:114,9 mill. kroner, herunder

• 6,2 mill. kroner i økning til ordninger under Norsk kulturfond, hvorav 5 mill. kroner til oppfølging av satsingen på dans

• 16,1 mill. kroner i økning til de nasjonale teatrene

• 48,5 mill. kroner til Den Norske Opera & Ballett, herunder 25,0 mill. kroner til styrking av økonomien i selskapet

• 22,7 mill. kroner i økning til de regionale scenekunstinstitusjonene, hvorav 1,4 mill. kroner til Carte Blanche til oppfølging av satsingen på dans

• 4,8 mill. kroner i økning til regional operavirksomhet

• 11,6 mill. kroner i økning til andre tiltak på scenekunstfeltet, herav 1 mill. kroner til Dansens Hus til oppfølging av satsingen på dans

Språk, litteratur og bibliotek: 32,4 mill. kroner

• 20,4 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket

• 2,6 mill. kroner i økning til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

• 1,1 mill. kroner i økning til Språkrådet

• 3,6 mill. kroner i økning til ordninger under Norsk kulturfond

• 4,7 mill. kroner i økning til diverse tiltak, bl.a. midler til Språkåret 2013

Museer og kulturvern: 55 mill. kroner

• 51,3 mill. kroner i økning til Det nasjonale museumsnettverket

• 3,7 mill. kroner i økning til diverse tiltak

Arkivformål: 25,7 mill. kroner

• 24,1 mill. kroner i økning til Arkivverket

• 1,6 mill. kroner i økning til andre arkivtiltak, herunder 0,5 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Annet:

• 11,0 mill. kroner i økning til grunnlovsjubileet 2014

1.2.2 Medie-, film- og pengespillpolitikken

Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet, slik den er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Statens ansvar på medieområdet ble i 2004 grunnlovsfestet ved innføringen av det såkalte infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100, sjette ledd: ”Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.”

Med utgangspunkt i dette infrastrukturkravet er hovedmålet for mediepolitikken å opprettholde et mediemangfold som kan sikre befolkningen tilgang til en mangfoldig og åpen samfunnsdebatt, nyheter og informasjon av høy redaksjonell standard og kulturuttrykk av høy kvalitet og stor bredde. En viktig forutsetning er produksjon av innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold.

Hovedmålet for mediepolitikken er konkretisert i følgende delmål:

• mangfold og kvalitet i norske medier

• redaksjonell uavhengighet

• en sterk allmennkringkasting

• mangfold i medieeierskap

• styrket norsk filmproduksjon

• likestilling på medieområdet

• beskytte barn og unge mot medieinnhold som kan være skadelig

• modernisering av samfunnet gjennom digitalisering

Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipielle grunner ikke skal gripe inn.

Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Alle grupper i samfunnet, inkludert språklige og etniske minoriteter, personer med nedsatt funksjonsevne og barn og unge, skal ha et godt medietilbud. Et godt medietilbud innebærer tilgang til et mangfold av informasjon og synspunkter om politiske og andre samfunnsspørsmål. Det innebærer også tilgang til ytringskanaler og debattfora der den enkelte har mulighet til å delta aktivt i den offentlige samfunnsdebatten. Men mediemangfold er ikke nok dersom innholdet ikke når et publikum. Et mangfoldig medietilbud vil bare bidra til den offentlige samtalen i den grad det blir sett, hørt, lest og diskutert. Et annet viktig mål er derfor å opprettholde et høyt konsum av nyhets- og aktualitetsstoff. Samtidig er det en viktig oppgave å beskytte barn og unge mot innhold som kan være skadelig.

Regjeringen vil derfor stimulere til mediemangfold gjennom ulike økonomiske og regulatoriske virkemidler:

• Pressestøtten og merverdiavgiftsfritaket har siden slutten av 60-tallet vært blant de viktigste offentlige bidragene til mediemangfold i Norge. Regjeringen er i ferd med å følge opp Mediestøtteutvalgets utredning, og presenterer under programkategori 08.30 en skisse til en mer medieuavhengig produksjonsstøtte.

• Lovregler om plassering av ansvar for ytringer, dvs. de reglene som avgjør hvem som kan, eller skal, rammes av ulike sanksjoner dersom ytringsfrihetens grenser overskrides, legger viktige rammebetingelser for den offentlige samtalen generelt og for medievirksomhet spesielt. Med utgangspunkt i Medieansvarsutvalgets utredning gjennomgår departementet nå disse reglene, og vurderer bl.a. hvordan det strafferettslige redaktøransvaret kan gjøres mer medieuavhengig.

• Konsentrasjon av eierskap kan undergrave det reelle mediemangfoldet ved at kontrollen med hvilken informasjon og hvilke meninger som slipper igjennom disse kanalene, havner på noen få hender. Et mangfoldig eierskap er derfor også et viktig element i et mål om mediemangfold. I mai 2012 presenterte en ekspertgruppe nedsatt av Kulturdepartementet en full gjennomgang av reguleringen av eierskap i mediene, inkludert reguleringsmodellen, markedsinndelingen og eierskapsgrensene på nasjonalt og regionalt nivå. På bakgrunn av dette sendte departementet et lovforslag på høring i juni 2012. Departementet tar sikte på å legge forslaget fram for Stortinget i løpet av 2012.

• Barn og unge skal sikres ytrings- og informasjonsfrihet innenfor en ramme som ivaretar deres sikkerhet mot medieinnhold som kan være skadelig. Film- og videogramkontrollen, kringkastingslovens regler om beskyttelse av barn og Norges deltakelse i EU-programmet Safer Internet er elementer i dette. Departementet har satt i gang en revisjon av lovreglene om beskyttelse av barn mot skadelige medieinntrykk, bl.a. for å tilpasse reguleringen til den teknologiske utviklingen på medieområdet.

På kringkastingsfeltet er det Regjeringens mål å ha et best mulig allmennkringkastingstilbud i fjernsyn og radio. NRK må sikres som allmennkringkaster. NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet, må videreføres. NRKs distriktskontorer skal ha gode utviklingsmuligheter. I lokalradio og lokalfjernsyn bør det være et bredest mulig tilbud, samtidig som disse mediene kan opprettholdes som ytringsmedier også for smale grupper i samfunnet. Det er vesentlig å sikre at hele befolkningen får tilgang til digitale radio- og fjernsynssendinger med et bredt og kvalitativt godt tilbud, samtidig som det også gis tilgang til nye tjenester.

For filmområdet er hovedmålet et mangfold av film- og fjernsynsproduksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nås gjennom styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet, mangfold og filmkultur for alle.

I Kulturløftet II er det slått fast at Regjeringen skal støtte opp om den norske filmsuksessen. Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, fjernsynsdrama og dokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Videre er det et mål at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier og pengespill. Samtidig skal det legges til rette for at lotterier og pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Det overordnede målet innen stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform. Stiftelsene er samlet sett en betydelig bidragsyter til formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk og annen art.

Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:

• 20 mill. kroner i økt produksjonstilskudd til aviser

• 24 mill. kroner i økte midler til audiovisuelle produksjoner, herav:

  • 9 mill. kroner til tv-drama

  • 10 mill. kroner til lansering

  • 5 mill. kroner til dataspill

• 1,2 mill. kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad

• 0,4 mill kroner til New Nordic Films

Den samlede bevilgningen til film- og medieformål er 1,2 mrd. kroner. Det foreslås en samlet økning på 60,4 mill. kroner.

1.2.3 Samfunns- og frivillighetspolitikken

Det frivillige Norge

Regjeringens overordnede målsetting med frivillighetspolitikken er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en stor grad av egenfinansiering, slik at frivilligheten kan opprettholdes som en selvstendig sektor i samfunnet. Dette er nedfelt i Soria Moria-erklæringene og i St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Regjeringen fikk tilslutning til en ny og helhetlig frivillighetspolitikk fra Stortinget, jf. Innst. S nr. 104 (2007–2008). Det legges til grunn fire strategier for frivillighetspolitikken:

• bedre rammebetingelser for frivillig sektor

• økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”

• økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

• styrket kunnskap og forskning

Regjeringen er opptatt av å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger, og å stimulere til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. Frivillige organisasjoner bidrar til et inkluderende samfunn.

Frivillighetspolitikken skal bidra til gode rammevilkår for frivillig sektor. Derfor har regjeringen etablert en tilskuddsordning for kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Ordningen trådte i kraft i januar 2010 og blir evaluert høsten 2012. Evalueringen blir fulgt opp i 2013.

I Soria Moria II går det fram at regjeringen vil ”forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor og vri støtten over fra prosjektstøtte til frie midler”. Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar 2009. Frivillighetsregisteret skal bl.a. bidra til enklere samhandling mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. Kulturdepartementets arbeid med forenkling videreføres i samarbeid med organisasjonene og de øvrige departementene i 2013.

Fra 2009 ble det åpnet for at spillere hos Norsk Tipping kan gi 5 pst. av spillinnsatsen direkte til en lokal frivillig organisasjon. Lokale organisasjoner som skal kunne motta en slik grasrotandel, må være registrert i Frivillighetsregisteret og i tillegg oppfylle kravene i forskrift om grasrotandel. Det vises til nærmere omtale under kap. 3339.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med sektorpolitiske mål. Det er derfor et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte fagdepartementer, mens Kulturdepartementet har et overordnet ansvar.

Å styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor er en av Kulturdepartementets hovedstrategier i frivillighetspolitikken. Forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Målene med programmet er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetlig frivillighetspolitikk, styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap og bygge opp kunnskapsmiljøer. Det er lagt vekt på forskningsformidling i programmet.

Kultur og næring

Kulturdepartementet vil sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet utarbeide en ny handlingsplan for kultur og næring. Sysselsettingen i kulturnæringene har økt med 50 pst. fra 2000 til 2009, og omtrent 4 pst. av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene. Verdiskapingen har i samme periode hatt en sterk økning og er nå beregnet til 42 mrd. kroner. Satsing på kultur og kulturbasert næringsutvikling kan spille en viktig rolle i lokal og regional utvikling. Kulturaktører og kulturnæringer kan også gi bidrag til tradisjonelle næringer.

Kulturdepartementets virkemidler har kulturpolitiske mål, men legger også grunnlag for næringsvirksomhet i kulturnæringene. Departementet har i tillegg midler til enkelte kulturnæringssatsinger.

Nordområdene

Regjeringens nordområdestrategi fastslår at nordområdene er et av regjeringens viktigste strategiske satsingsområder. Folk-til-folk-samarbeid har en naturlig plass i denne satsingen, og kulturen har en sentral rolle.

Departementet har utdypet og konkretisert kulturfeltets rolle og bidrag til regjeringens nordområdestrategi i en handlingsplan for kultur i nordområdene. Handlingsplanen presenterer en rekke ulike tiltak og aktiviteter i Nord-Norge, i det norsk-russiske kultursamarbeidet og i annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Tro og livssyn

Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. I Norge har staten i tillegg et mål om å føre en aktivt støttende politikk på området og fremme tros- og livssynsmessig virksomhet, bl.a. gjennom offentlige finansieringsordninger for tros- og livssynssamfunn. Videre er det et mål for regjeringen å bidra til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt.

Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:

• 320,7 mill. kroner i økning til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

• 3,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter

• 3,0 mill. kroner i økning til livssynsnøytrale seremonirom.

2 Idrettspolitikken

Den statlige idrettspolitikken skal stimulere til økt aktivitet, både innen bredde- og toppidrett. Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) er primære målgrupper i statens idrettspolitikk.

De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene er tilskudd til anleggsutbygging og tilskudd til aktivitet i idrettslagene.

Departementet ønsker videre å bidra til et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø, slik at toppidretten fortsatt kan være en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet. Toppidrett er uttrykk for en positiv prestasjonskultur som har klare fellestrekk med og overføringsverdi til andre samfunnsområder.

Departementet er opptatt av økt inkludering og deltakelse, og av å motvirke alle former for diskriminering innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis mulighet til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning eller økonomi. Departementet vil ivareta hensynet til likestilling både gjennom aktivitetstilbud og gjennom tilgjengelighet til og tilrettelegging av anlegg.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er en viktig forutsetning for mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet legger stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Brukerne må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Kommunal prioritering er en forutsetning for tilskudd til anlegg fra spillemidlene. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og stat er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging.

Søknadssummen fra kommunene for 2012 (søknader om tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene) viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Søknadsmengden som ligger til grunn for fordelingen har økt vesentlig over flere år. Spillemidler til fordeling har imidlertid ikke økt tilsvarende.

Gjennom egne anleggspolitiske programmer fordeler departementet ekstraordinære tilskudd til anleggsutbygging i pressområder, til særlig kostnadskrevende anlegg og til utstyr.

Regjeringen har etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Ordningen omfatter alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Medlemstall for 2011 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er å:

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter: grunntilskudd til NIF sentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn og ungdom samt tilskudd til toppidrett.

Den organiserte idretten har størst oppslutning blant barn (6-12 år). Idrett er den organisertte fritidsaktiviteten med flest medlemmer også blant ungdom. Samtidig vet vi at svært mange ungdommer slutter med idrett i løpet av tenårene. Departementet ønsker derfor å fokusere særskilt på å styrke og utvikle ungdomsidretten. Dette er i tråd med idrettens egne mål.

En annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål er gjennom ordningen tilskudd til lokale lag og foreninger. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Lokale idrettslag mottar også betydelige midler fra grasrotandelen som ble innført i 2009. Grasrotandelen gir et viktig bidrag til lagenes aktivitetstilbud for barn og ungdom.

Departementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIFs arbeid med integrering av personer med nedsatt funksjonsevne i de enkelte særforbund.

Hoveddelen av departementets tilskudd til forskning på idrettsfeltet er knyttet til fagmiljøer med høy kompetanse. Det gis grunnstøtte til Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), til Forskningssenter for trening og prestasjon ved NIH og til Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Departementet fordeler også prosjektmidler til annen forskning, utredning og evaluering på idrettsfeltet.

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. Stiftelsen Antidoping Norge mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Departementet har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas gjennom flere bilaterale samarbeidsavtaler og nordisk samarbeid på idrettsområdet samt gjennom representasjon i internasjonale fora som UNESCO, Europarådet og International Anti-Doping Arrangement (IADA).

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet i Europarådets utvidete delavtale for idrett (Enlarged Partial Agreement on Sport - EPAS). Gjennom dette engasjementet drøftes sentrale europeiske idrettspolitiske problemstillinger som idrettens autonomi, manipulering av idrettsresultater, ulovlig spillvirksomhet, korrupsjon og ”trafficking” av unge idrettsutøvere. Gjennom EPAS arrangeres også de europeiske idrettsministermøtene.

Regjeringen har et særlig fokus på forebygging av kampfiksing og manipulering av idrettsresultater. Den europeiske idrettsministerkonferansen i 2012 konkluderte med at det skal settes i gang forhandlinger i regi av Europarådet om en mulig juridisk bindende konvensjon om kampfiksing. Sammen med relevante idrettsorganisasjoner og andre berørte aktører, arbeider regjeringen med en nasjonal handlingsplan mot kampfiksing.

Regjeringen har lagt fram en melding om idrettspolitikk for Stortinget, Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen. Meldingen legger opp til en videreføring av målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Det legges vekt på at alle som ønsker det skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for fysisk aktivitet. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive løftes fram som de sentrale målgruppene for en framtidig statlig idrettspolitikk. Meldingen er utarbeidet etter en bred dialog, med innspill fra sentrale aktører på idrettsfeltet, som idretts- og friluftslivsorganisasjoner samt kommuner og fylkeskommuner.

3 Forslag til kulturbudsjett

Utgifter fordelt på programkategorier

3.1 Programkategori 08.10 Administrasjon

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 120,1 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på 5,1 mill. kroner eller 4,4 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2012.

3.2 Programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til frivillige organisasjoner og frivilligsentraler m.m. og tilskudd til ulike kultur- og samfunnsprosjekter.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 538,3 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på 410,9 mill. kroner eller 36,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2012.

3.3 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg, allmenne kulturformål og drift av statlige virksomheter på området.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 6 850,0 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på 371,1 mill. kroner eller 5,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2012.

3.4 Programkategori 08.30 Medieformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til filmformål, pressestøtte og midler til drift av statlige virksomheter på film-, medie- og pengespillområdet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 207,0 mill. kroner i 2013. Dette er en økning på 60,4 mill. kroner eller 5,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2012.

4 Fordeling av spilleoverskuddet

Den nåværende tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping ble iverksatt fra 2009. Spilleoverskuddet fra 2011 til fordeling i 2012 ble fordelt med 45,5 pst. til idrettsformål og 36,5 pst. til kulturformål. I tillegg ble 18 pst. fordelt til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Dette vil si at 12,2 pst. av spilleoverskuddet fordeles utenfor statsbudsjettet. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisere Den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til kulturbygg.

I likhet med midler til Den kulturelle skolesekken bør også Kulturdepartementets andel av midler til Den kulturelle spaserstokken fra 2013, 14,9 mill. kroner, finansieres av øremerkede spillemidler til kultur i stedet for ordinær bevilgning på statsbudsjettet. Den kulturelle spaserstokken blir dermed et fjerde overskuddsformål i tillegg til Den kulturelle skolesekken, Frifond og kulturbygg. Dette foreslås gjennomført ved at andelen spillemidler til kulturbygg reduseres tilsvarende i 2013. Forslaget vil styrke bredden i spillemiddelfordelingen innenfor det lokale kulturlivet.

I Idrettsmeldingen foreslår regjeringen at fordelingen av Norsk Tippings overskudd endres etter beslutninger i det enkelte budsjettår slik at idretten på sikt skal tildeles en andel på 64 pst, mens frivilligheten og kultursektoren tildeles en andel på 18 pst. hver.

Regjeringen legger i tilknytning til budsjettforslaget for 2013 fram forslag for Stortinget om å endre pengespilloven § 10, slik at Norsk Tipping AS’ overskudd i 2013 fordeles slik:

• 47,9 pst. til idrettsformål

• 14,6 pst til kulturformål utenfor statsbudsjettet

• 18 pst. til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner

• 19,5 pst. til kulturformål (inntektsføres på statsbudsjettet).

Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner skal som tidligere fordeles av Kongen.

Regjeringen foreslår også at fordelingen av Norsk Tippings overskudd fra og med 2015 endres slik at 64 pst. skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, jf. forslag til vedtak VII. Midlene til kulturformål skal fordeles av Kongen. Forslaget forutsetter at pengespillovens § 10 endres.

4.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål i 2012

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2011 er 416,7 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 25. mai 2012.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2012 på de tre hovedområdene:

Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program for kunst og kulturformidling til barn og unge og omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse.

I 2012 er midlene til Den kulturelle skolesekken fordelt med 122,5 mill. kroner til grunnskole, 41,5 mill. kroner til videregående skole og 3,0 mill. kroner til sentrale tiltak gjennom Rikskonsertene.

Det vises til St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid, jf. Innst. S. nr. 166 (2006-2007). Fra 2010 har fylkeskommunene utvidet ansvar for forvaltningen av tilskudd til kulturbygg. Midlene som i 2012 går til ordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, blir fordelt til prosjekter som har fått tilsagn før 1. januar 2010. Det gis ikke tilsagn om tilskudd til nye prosjekter under denne ordningen. Etter hvert som de vedtatte tilsagnene til regionale møteplasser og formidlingsarenaer blir fulgt opp, vil tilsvarende midler bli kanalisert inn i den desentraliserte ordningen for kulturhus, slik at fylkeskommunene dermed får det samlede forvaltningsansvaret for spillemidler til kulturbygg.

I 2012 utgjør spillemidler til Frifond til sammen 125 mill. kroner. I tråd med erfaringstall og forslag til fordelingsnøkkel fra de tre paraplyorganisasjonene, er midlene fordelt med 71,9 pst. til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 21,4 pst. til Norsk musikkråd og 6,7 pst. til Norsk teaterråd.

4.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål i 2012

Det er for 2012 fordelt totalt 1 564,1 mill. kroner i spillemidler til idrettsformål.

I henhold til § 10 i lov om pengespill m.v. skal 45,5 pst. av overskuddet til Norsk Tipping AS gå til idrettsformål. I 2012 utgjør dette 1 525,3 mill. kroner. I tillegg til overskuddet fra Norsk Tipping AS har Kulturdepartementet i 2012 tilført 33,1 mill. kroner av ubenyttede midler fra tidligere overskudd og 5,7 mill. kroner fra Norsk Tippings utjevningsfond. De tilførte midlene på 38,8 mill. kroner er avsatt på posten Idrettsanlegg i kommunene og kommer i tillegg til spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS.

Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet, inkludert de tilførte midlene, til idrettsformål i 2012, fordelt ved kongelig resolusjon 27. april 2012.

4.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2012

Det er for 2012 fordelt totalt 616,5 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2012.

5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Norge har de siste årene blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske fra Island og pandemi illustrerer bredden og utfordringen i samfunnssikkerhetsarbeidet, og understreker behovet for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Kulturdepartementet har som hovedmål å utvikle og bygge en sterk og bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren. Dette gjøres gjennom å forankre styringsdokumenter, planer og rutiner i ledelsen og i organisasjonen. Kulturdepartementet har utviklet et nytt planverk som sikrer kontinuitet i driften i departementet ved en eventuell krise. Medarbeidere i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Kulturdepartementet har ansvaret for en omfattende og heterogen portefølje, som inkluderer frivillighets-, idretts-, kultur-, og mediesaker. Kulturdepartementet har utarbeidet en ny risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren. Målsetningen med et nasjonalt og sektorielt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren, og dermed gi sektoren et bedre felles planleggingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i samfunnssikkerhetsarbeidet.

Kulturdepartementet har generelt en begrenset rolle i samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet på nasjonalt plan. Norsk rikskringkasting (NRK) har imidlertid en sentral rolle i samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet. NRK har i henhold til Kringkastingsloven plikt til å være myndighetenes informasjonskanal i krisesituasjoner. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen.

I en krisesituasjon kan det være aktuelt for regjeringen å arbeide utenfor sine faste lokaler. NRK har en plikt til å stille teknisk kapasitet til rådighet for mobil kringkasting, slik at regjeringen kan sende ut viktige meldinger til befolkningen uavhengig av hvor den måtte befinne seg.

For å nå hovedmålet for samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren har departementet:

• styrket forankringen av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets ledelse og hos virksomhetsledelsen i ytre etat

• omorganisert internt i Kulturdepartementet for å styrke kapasitet og fokus

• planlagt å implementere sikkerhet og beredskap som egne emner i Kulturdepartementets interne organisasjons- og utviklingsprogram (KUD-skolen).

• oppdatert eget planverk

• utarbeidet nye sektorielle risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere og kartlegge risikobildet lokalt og nasjonalt, samt vurdere om eksisterende tiltak er tilstrekkelige eller om nye må vurderes og implementeres

• igangsatt arbeidet med å kartlegge sektorens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner, krisehåndtering m.m.

• igangsatt arbeidet med å identifisere og kartlegge eventuelle gråsoner mot andre sektorer

• tilrettelagt for at samfunnssikkerhet og beredskap gis en betydelig plass i den formelle styringsdialogen

• egne årlige møter med Norsk rikskringkasting.

6 Kulturdepartementets tilskuddsforvaltning

Gjennomgang av departementets tilskuddsforvaltning

På bakgrunn av spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev 13. mars 2012 om departementets tilskuddsforvaltning, ble departementets praksis for tilskuddspostene gjennomgått. I svarbrevet til komiteen ble følgende konkludert om den videre oppfølging:

”Gjennomgangen viser at Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger forvaltes på en god måte. Jeg ser imidlertid også at det er rom for enkelte forbedringer.

• I enkelte tilfelle har statlige driftsutgifter (for eksempel utgifter til utredningsarbeid) blitt utgiftsført på 79-poster. Departementet vil allerede i forbindelse med RNB 2012 og budsjettproposisjonen for 2013 komme tilbake med nødvendige endringsforslag.

• For å sikre at omtalen av disposisjonspostene blir enda bedre kjent, vil jeg vurdere å omtale disse også på departementets nettsider.

• I forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen for 2013 vil departementet se på poststrukturen slik at den blir mer entydig og lik fra kapittel til kapittel, og for å lette oversikten. Det er her også naturlig å gå gjennom omtalene under de enkelte postene.

• I 2012 etablerte departementet ”KUD-skolen” som departementets interne opplæringsplattform. Jeg vil gjennom ”KUD-skolen” sikre god kompetanse hos de ansatte også innen tilskuddsforvaltning.”

Det ble i Prop. 111 S (2011-2012) foreslått enkelte omdisponeringer slik at statlige driftsutgifter ikke utgiftsføres på 79-post. Dette er fulgt videre opp i budsjettproposisjonen for 2013.

Departementet har i forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen for 2013 foretatt en gjennomgang av poststrukturen i proposisjonen. Antall disposisjonsposter (post 79) er redusert fra fire til tre poster og forslaget til bevilget beløpet under disposisjonspostene er betydelig redusert sammenlignet med 2012. Det foreslås også enkelte postendringer som vil gi en mer oversiktlig og enhetlig poststruktur.

Som ledd i videre oppfølging av arbeidet med å forbedre tilskuddsforvaltningen, vil departementet legge ut informasjon på regjeringen.no om disposisjonspostene.

Kulturdepartementets styring og kontroll av tilskudd

Kulturdepartementet viser til redegjørelser for departementets opplegg for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd i budsjettproposisjonene for terminene 2011 og 2012.

Tilskuddsforvaltningen er innrettet innenfor tre styringsnivåer med ulik grad av styringsintensitet. Innenfor styringsnivå 1 og 2 settes det opp mål- og resultatkrav utformet etter tilskuddsmottakerens funksjon og egenart. Innenfor styringsnivå 3 blir det ikke stilt spesifikke mål- og resultatkrav, selv om også disse tilskuddsmottakerne må innrette sin aktivitet innenfor de overordnede statlige målene på området.

7 Oversikt over budsjettforslaget for 2013

Utgifter fordelt på kapitler

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kulturdepartementets budsjett, blir det også foreslått 109 mill. kroner til rehabilitering av Eidsvollsbygningen, 15 mill. kroner til rehabilitering av Håkonshallen, 24,5 mill. kroner til nytt bygg for Norsk reiselivsmuseum og 10 mill. kroner til samisk kultur og språktiltak, alle under Fornyings-, og administrasjons- og kirkedepartementet. I tillegg foreslås det 75,4 mill. kroner til kulturskoler under Kunnskapsdepartementet og 8 mill. kroner til stemmerettsjubileet under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål og til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2013 utenfor statsbudsjettet. Disse midlene vil, i likhet med spilleoverskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen, jf. omtale under kap. 3339, post 01.

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

Oversikt over poster med stikkordet ”kan overføres”, utenom 30-49 poster:

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs kultur- og medieprogrammer bygger på anslag og varierer som følge av valutasvingninger.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kulturdepartementet per 01.03.2012: