Post 01 Driftsutgifter

Departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet.

Bevilgningen skal dekke departementets egne lønns- og driftsutgifter. Posten er pris- og lønnsjustert.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som departementet får i merinntekter under kap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til sluttføring og oppfølging av arbeidet til utvalg for gjennomgang av tros- og livssynspolitikken. Videre dekker posten drift av Brønnøyregistrenes system for kontroll av fødselsnummer som legges til grunn for utbetaling av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. I tillegg skal posten dekke andre driftsutgifter i departementet, bl.a. utgifter til utredninger i regi av departementet og kjøp av særskilte tjenester mv.

Rapport 2011

På kulturområdet var de viktigste administrative arbeidsoppgavene:

• arbeid med stortingsmeldingen om visuell kunst

• oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen

• løpende forvaltning av statsinstitusjoner og tilskudd til institusjoner og tiltak

• oppfølging av rapporten ”Mangfold i kunst og kultur - Syvpunktstrategi mot 2020”

• utarbeidelse av nytt regelverk for Norsk kulturråd som følge av samordning av oppgaver i tidligere ABM-utvikling med Norsk kulturråd og økte fullmakter til det kollegiale rådet Norsk kulturråd

• arbeid med etablering av en skuespiller- og danseallianse for å sikre kvalifiserte frilansskuespillere og -dansopparbeidelse av trygderettigheter og muligheter for å videreutvikle sin kompetanse

• utarbeidelse av en strategi for dansekunst

• oppfølging av framlagte stortingsmeldinger innen kunstområdet, (bl.a. St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene, St.meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget, St.meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk

• arbeid med samordning og styrking av eksport og annen profilering av norsk musikk i utlandet

• gjennomgang og omlegging av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet

• evaluering av knutepunktinstitusjonene Molde International Jazz festival og Olavsfestdagene i Trondheim

• arbeid med etablering av minnesteder etter 22. juli 2011

• arbeid med omlegging av stipendordninger på det kunstnerpolitiske område, herunder forskriftsarbeid

• oppfølging av søknader og fordeling fra Den kulturelle spaserstokken

• programmering av Arkivverkets sentraldepot, som skal etableres på Tynset

• arbeid med stortingsmelding om arkivene

• oppfølging av St. meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, som ble behandlet i Stortinget juni 2009

• etablering av Kulturdepartementets eksterne forsknings- og utviklingsutvalg

• etablering av offentlig utvalg som skal utarbeide Kulturutredningen 2014

• oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, som ble behandlet i Stortinget april 2009

• oppfølging av St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying, som ble behandlet i Stortinget våren 2010

• arbeid med Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking, som ble lagt fram for Stortinget i desember 2011

• videreføring av forprosjekt for nybygg på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• løpende behandling av byggesaker på kulturfeltet – husleiefinansierte prosjekter, tilskudd til nasjonale kulturbygg og spillemidler til kulturbygg

• oppfølging av museumsreformen

• gjennomføring av rehabiliteringen av Eidsvollsbygningen ble satt i gang

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på medieområdet var:

• framleggelse av stortingsproposisjon om midlertidig endring i pengespilloven, jf. Prop. 15 L (2011-2012) Midlertidig endring i pengespilloven (gave til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité) og Innst.79 L (2011-2012), endringen gjelder fra 5. desember 2011 til 31. desember 2012

• arbeid med oppfølging av Meld. St. 8 (2010-2011) Digitalisering av radiomediet, jf. Innst. 329 S (2010-2011)

• oppfølging av høring av Medietilsynets rapport om gjennomgang av NRKs tjenester på nye medieplattformer – Kulturdepartementet konkluderte i august 2011 med at NRKs eksisterende tjenester på nettet var i samsvar med vedtektene og kunne inngå som en del av allmennkringkastingstilbudet

• oppfølging av høring om gjennomføring av direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) i norsk rett

• oppfølging av høring om kriterier for regionale filmsentre, utarbeidet på bakgrunn av komitéflertallets merknad under budsjettbehandlingen 2010, jf. Innst. S 14 (2009-2010), der det pekes på at Kulturløftet II fastslår at det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av midlene

• oppfølging etter høringsrunde av NOU 2010: 14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte

• oppfølging etter høring av forslag om endringer i åndsverkloven, styrking av håndheving av opphavsretten på Internett

• oppfølging etter høring av forslag til endringer i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner som innebærer at teksting for hørselshemmede blir et vilkår for å motta tilskudd til kinofilm – endringen trådte i kraft 1. januar 2012

• oppfølging etter høring av forslag til endringer i kringkastingsforskriften om listeføring av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning

• høring og oppfølging av medieansvarsutvalgets utredning NOU 2011: 12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Utredningen ble sendt på høring med frist 1. januar 2012

• forslag til forskrift om overgangsregler til lov om endringer i åndsverkloven ble sendt på høring med frist 5. januar 2012 – formålet med forslaget var å få etablert en midlertidig ordning for å klargjøre hvem som er rett organisasjon for klarering av rettigheter

• arbeid med forslag om endring av reglene for behandling av klager over vedtak om tildeling av pressestøtte og tilskudd til audiovisuelle produksjoner – saken ble sendt på høring med frist 14. mars 2012

• gjennomgang av regelverket for beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold, inkl.revisjon av film- og videogramloven

• arbeid med en større revisjon av åndsverkloven

• arbeid med endringer i kringkastingsloven som skulle gi Medietilsynet mer uavhengighet fra departementet, og endringer i medieeierskapsloven som bestemmer at Kongen skal oppnevne en medieklagenemnd – endringene trådte i kraft 1. juli 2011

Departementets viktigste oppgaver på idrettsområdet var:

• forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål

• fordeling av tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene samt oppfølging av departementets anleggspolitiske program

• dialog med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) om søknad og rapportering samt om forbundets økonomi

• videreføring av tilskuddsordningen til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom og til tilskuddsordningen til inkludering i idrettslag

• arbeid innenfor antidopingfeltet

• forsknings- og utviklingsarbeid

• oppfølging av det elektroniske systemet for idrettsanleggsregistrering

• gjennomføring av utredning og koordinering av kvalitetssikring av søknad fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Lillehammer kommune om å arrangere ungdoms-OL i 2016 på Lillehammer, samt framlegging av stortingsproposisjon om statsgaranti og –tilskudd til arrangementet

• arbeid med ny stortingsmelding om idrett

• oppfølging av den rammestyrte ordningen for merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

De viktigste administrative arbeidsoppgavene på frivillighetsfeltet, tros- og livssynsfeltet og kultur og samfunnsfeltet var:

• oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordning til frivillige organisasjoner

• oppfølging av Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret

• oppfølging av Frifond

• arbeid med forenklingsprosjekt overfor frivillig sektor

• arbeid med ulike tilskudd og andre løpende saker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølging og kontroll av tilskudd til frivilligsentraler.

• behandling av klager over enkeltvedtak fattet av fylkesmennene når det gjelder bl.a. tilskudd til tros- og livssynssamfunn

• arbeid med andre løpende saker på tros- og livssynsområdet

• arbeid med saker i tilknytning til kultur og næring

• arbeid med norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene

• Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå tros- og livssynspolitikken. Utvalget skal avgi sin innstilling i begynnelsen av 2013.

Etter angrepene mot regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011 utførte Kulturdepartementet følgende særskilte oppgaver:

• koordinering og gjennomføring av den nasjonale minnemarkeringen som fant sted 21. august i Oslo Spektrum

• administrasjon av ordningen med gravferdsstøtte til etterlatte etter omkomne på Utøya og i Regjeringskvartalet

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer, konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Satsene for statlig og kommunalt tilskudd fastsettes på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til gravplasser, krematorier og gravkapeller. Nettoutgiftsbeløpet deles på antall medlemmer i Den norske kirke. Det framkomne utgiftsbeløpet per medlem av Den norske kirke utgjør satsen for beregning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Den statlige tilskuddsordningen forvaltes av fylkesmennene. Kulturdepartementet er klageorgan.

Fra og med 2013 vil utenlandsbosatte medlemmer av Den norske kirke være inkludert i medlemstallet som inngår i fastsettelsen av satsen for statstilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Både lov- og regelverket og likebehandlingshensyn taler for at disse medlemmene tas med når tilskuddssatsen fastsettes.

Retten til å kreve tilskudd forbeholdes tros- og livssynssamfunn som med sin lære eller virksomhet ikke er i strid med norsk lov og allment akseptert moral i vårt samfunn. Tros- og livssynssamfunnene skal benytte tilskuddene til hhv. religiøse og livssynsmessige formål. For mottatte tilskudd skal tros- og livssynssamfunnene føre regnskap som viser hva midlene er anvendt til. Regnskapet sendes hvert år til Fylkesmannen. Fylkesmannen rapporterer videre til departementet.

Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan ikke kreve tilskudd for personer som tilhører Den norske kirke eller som et annet tros- eller livssynssamfunn er berettiget til tilskudd for. Samtlige tros- og livssynssamfunn må oppgi fødselsnummer for medlemmene det kreves tilskudd for. Krav om innsending av fødselsnummer har hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Brønnøysundregistrenes kontroll av fødselsnummer gir grunnlag for korrekt beregning av tilskuddene. Det kontrolleres bl.a. for dobbeltmedlemskap mellom flere tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.

Bevilgningen foreslås økt med 22,3 mill. kroner til 230 mill. kroner i 2013.

Post 75 Tilskudd til privateide kirkebygg, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2012.

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskudd til Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge er flyttet fra post 76. De tre rådene bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge, og tilskuddene foreslås økt.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2013 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Rapport 2011

Mål 1:

Føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet

Rapport

I 2011 ble det utbetalt om lag 200 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskuddet var 412 kroner per medlem. Den samlede utbetalingen av statstilskudd i 2011 omfattet rundt 680 tros- og livssynssamfunn og om lag 485 000 medlemmer. I 2010 ble det til sammenligning utbetalt statstilskudd for totalt ca. 450 000 medlemmer i om lag 650 tros- og livssynssamfunn.

Kulturdepartementet mottok 28 søknader om tilskudd til private kirkebygg, hvorav 22 oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt 10,6 mill. kroner til trossamfunn som fikk innvilget arealtilskudd i 2011.

Mål 2:

Fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt

Rapport

Det ble i 2011 utbetalt tilskudd til tre råd for tro og livssyn. Norges Kristne Råd mottok et tilskudd på 2,1 mill. kroner. Tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn var på 1,8 mill. kroner, inkludert 0,4 mill. kroner til lokale dialogtiltak. Islamsk Råd Norge mottok et tilskudd på 0,7 mill. kroner, inkludert et ekstraordinært tillegg på 0,2 mill. kroner, som ble tildelt under kap. 315, post 79. De tre rådene bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

Kulturdepartementet vil følge opp kirkeforliket ved å legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Det er viktig at alle har tilgang til lokaler som kan gi en verdig ramme, og som oppleves riktig, rundt gravferd og andre seremonier.

Arbeidet som er igangsatt i tre fylkeskommuner med å opprette nye livssynsnøytrale seremonirom vil bli fulgt opp videre. Departementet vil også utvide dette arbeidet til flere fylkeskommuner. De fylkeskommunene som mottar tilskudd skal viderefordele midlene etter søknad og i henhold til retningslinjer utarbeidet av departementet.

Tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom er overført fra post 79. Det foreslås en økning på 3 mill. kroner på denne posten.

Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Kulturdepartementet utarbeider sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet en handlingsplan for kultur og næring. I forbindelse med utarbeidelse av denne planen, foreslås bevilgningen til kultur og næringsprosjekter økt med 3,2 mill. kroner. Bevilgningen vil benyttes til tiltak i den kommende handlingsplanen.

Tilskuddet til Arts & Business Norway er overført til post 78.

Kultur- og næringsfeltet favner bredt, derfor vil også tiltak innenfor andre deler av Kulturdepartementets budsjett ha betydning for kultur og næringsbasert utvikling.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Det er utarbeidet en norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene. Kulturdepartementet foreslår 2,6 mill. kroner til oppfølging av bl.a. treårige samarbeidsprogrammer.

Det gjennomføres årlige norsk-russiske kulturdager. Det er etablert en norsk-russisk informasjonstjeneste. Det foreslås 0,5 mill. kroner tilBarentssekretariatet for tilretteleggelse, planlegging og gjennomføring av disse tiltakene.

Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap (NDPC) ble etablert i november 2010, og det ble vedtatt en handlingsplan som særlig fokuserer på kreative næringer. Det foreslås 0,3 mill. kroner til Norges bidrag til NDPC og oppfølging av handlingsplanen i 2013.

Det foreslås totalt bevilget 3,4 mill. kroner på posten i 2013.

Tilskudd til kulturprogrammet Barentskult, Pikene på Broen og Samovarteatret er overført til post 78.

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskudd til Arts & Business Norway er overført fra post 71. Tilskudd til Barentskult, Pikene på broen og Samovarteateret er flyttet fra post 72.

Følgende tilskudd er flyttet til denne posten:

Tilskudd til Pensjonistforbundet er overført fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 60 Den kulturelle spaserstokken og kulturkort for ungdom. Tilskudd til utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen er overført fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak. Tilskudd til Norsk teaterråd er overført fra kap. 324 Scenekunstformål. Tilskudd til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Dissimilis kultur- og kompetansesenter er overført fra kap. 323 Musikk, post 78 Ymse faste tiltak.

Dissimilis kultur- og kompetansesenter bidrar til økt inkludering og deltakelse, og tilskuddet foreslås økt med 0,9 mill. kroner.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2013 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 79 Til disposisjon

Under denne posten disponerer departementet midler til å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter, deriblant frivillighetsformål med spesielt fokus på å styrke inkludering og deltakelse, og livssynsåpne gravferdsseremonier.

Rapport 2011

Mål 1:

Styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling lokalt og regionalt og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet

Rapport

Den totale bevilgningen til kultur og næringsprosjekt i 2011 var på 5,9 mill. kroner.

Gjennom tilskuddet til Arts & Business (tidligere Forum for Kultur & Næringsliv) ble det gitt bidrag til deres arbeid for å styrke kunnskapen på kultur- og næringsfeltet og spre informasjon om aktører og aktiviteter på området. Det ble gitt et tilskudd til en evaluering av organisasjonen. Econ Pöyry foretok evalueringen på vegne av Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Evalueringen ble lagt fram i desember 2011.

Det er gitt tilskudd på 1 mill. kroner til drift av et kulturnæringsfond i Tromsø for næringsutvikling rettet mot kulturnæringer i regionen. Dette pilotprosjektet ble avsluttet i 2011. Det ble gitt tilskudd til flere pilotprosjekter, bl.a. til Hermetikken næringshage, som arbeider for å fremme kulturnæringsutvikling, til statistikkinnhenting, by:Larm samt enkelte mindre prosjekter.

Mål 2:

Styrke kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeid over grensene i nordområdene generelt

Rapport

Den totale bevilgningen til kultursamarbeid i nordområdene under Kulturdepartementet var på 9,3 mill. kroner i 2011.

Som en del av den norsk-russiske handlingsplanen for kultursamarbeid i nordområdene er det utarbeidet et treårig norsk-russisk samarbeidsprogram der fokusområder er samarbeid innen biblioteksektoren, musikk, film, barne- og ungdomskultur og urfolkskultur. Fra 2010 gjennomføres årlige kulturdager vekselvis i de to land. I 2011 ble disse arrangert i Norge i tilknytning til Festspillene i Nord-Norge i Harstad.

Handlingsplanen Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene, som inneholder en rekke tiltak for fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge, det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid med nedslagsfelt i Nordområdene, ble fulgt opp i 2011.

Kulturdepartementet bidro til kulturprogrammet Barentskult, sammen med Utenriksdepartementet og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Kulturdepartementet ga tilskudd til Pikene på broen, Samovarteateret samt prosjekter under det treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammet og andre samarbeidsprosjekter, hovedsaklig i de tre nordnorske fylkene.

Mål 3:

Styrke arbeidet for å bruke kultur for å bedre helse- og arbeidsevne og inkludering i arbeidslivet

Rapport

Det ble gitt tilskudd for å støtte tiltak som bruker kultur til å stimulere arbeidet med å nå IA-avtalens mål om bedre arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Midlene ble fordelt til Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) i Vestfold, Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene (ASVL) og Rikskonsertene.

Midlene til AKS i Vestfold gikk til deres arbeid med tilrettelegging av kulturtilbud for ansatte i bedrifter i Vestfold. Midlene til ASVL ble fordelt videre etter søknad til bedrifter organisert i ASVL og NHO Service. Midlene til Rikskonsertene gikk til prøveprosjekter i forbindelse med etableringen av Den kulturelle nistepakka.

Mål 4:

Gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud

Rapport

Tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken utgjorde i alt 28,9 mill. kroner i 2011, 14,9 mill. kroner fra Kulturdepartementet og 14 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle landets kommuner ble invitert til å søke om midler til gjennomføring av Den kulturelle spaserstokken. I alt 287 søknader ble mottatt fra kommuner over hele landet med en samlet søknadssum på vel 64,1 mill. kroner. Søknadene viste et omfattende engasjement og stor bredde i kulturtiltak for eldre. Det ble gitt tilskudd til 285 kommuner i alle landets fylker til ulike typer arrangementer og tiltak innen ulike kulturområder. I tillegg gikk 1 mill. kroner til Norsk Pensjonistforbunds arbeid med kulturtiltak for å bidra til økt livskvalitet og bedre helse for eldre.

Post 21 Forskning og utvikling

Forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” utløper sommeren 2013. Det er fortsatt behov for kunnskap om frivillig sektor og sivilsamfunn i tillegg til å følge utviklingen i sektoren og fange opp endringer over tid. Det vil bli tatt stilling til hvordan forskningen på sivilsamfunn og frivillig sektor skal ivaretas før ovennevnte program utløper. Det foreslås 7,3 mill. kroner til forskning på dette området.

Posten omfatter videre arbeid med forenkling av tilskudd til frivillig sektor, satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner samt midler til utredninger. Departementet vil gjennomføre evalueringer av Innsamlingsregisteret og Frifond.

Det foreslås en bevilgning på 9,4 mill. kroner.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

I Prop. 1 S (2009–2010) for Kulturdepartementet, s. 22 heter det: ”Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med en milliard kroner fram til 2014.”

Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Nærmere bestemmelser om ordningen fastsettes av Kulturdepartementet. Lotterinemnda er klageorgan for ordningen.

Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som innfrir vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4, avgrenset til:

1. demokratiske ikke-økonomiske foreninger

2. tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfattes av punkt a.

3. alminnelige stiftelser, jf. Stiftelsesloven § 4 tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktig del av stiftelsens virksomhet. Det er stiftelsens egenaktivitet som danner grunnlag for vurderingen av om det drives virksomhet som faller inn under ordningen. Utdeling av midler til frivillig virksomhet tilfredsstiller i seg selv ikke kravet til frivillig virksomhet.

Søkerne må kunne dokumentere at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten det søkes om kompensasjon for. Gratis arbeidsinnsats, medlemskontingent og gaver likestilles når det gjelder kravet til frivillig innsats. Kompensasjon ytes bare i den utstrekning kostnaden eller anskaffelsen er knyttet til bruk i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av organisasjonen.

Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader. Maksimalt kompensasjonsbeløp beregnes av Lotteri- og stiftelsestilsynet etter beregningsmodell fastsatt av departementet.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til oppfølging av klager fra 2012 samt administrasjon av ordningen, jf. kap. 3339, post 02.

Bevilgningen til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 320,7 mill. kroner i 2013.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler. Disse har som formål å stimulere til økt frivillig deltakelse, bidra til å skape lokale møteplasser og legge til rette for samarbeid og samhandling for lokal frivillig virksomhet. Tilskuddsordningen forvaltes av Kulturdepartementet.

Det er etablert mer enn 380 frivilligsentraler fordelt på nærmere 320 kommuner i hele landet. Statstilskuddet til de etablerte frivilligsentralene skal benyttes til å dekke deler av lønnsutgiftene til daglig leder av frivilligsentralen. Innenfor den totale bevilgningen vil det være rom for å øke tilskuddet med 10 000 kroner, slik at det maksimale tilskuddet til frivilligsentralene vil være 310 000 kroner. Det er en forutsetning at det foreligger minimum 40 pst. lokal finansiering utover statstilskuddet.

I tillegg foreslås det å sette av midler til etablering av nye frivilligsentraler, lederutvikling og kompetanseheving, videreutvikling av sentralene samt andre prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 114,5 mill. kroner på denne posten.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Formålet med tilskuddsordningen Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon. Ordningen skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Både organisasjonene og de frittstående gruppene og foreningene må arbeide etter demokratiske prinsipper, ha et allmennyttig siktemål og arbeide for og med barn og unge under 26 år i lokalmiljøet.

Midlene fordeles av Kulturdepartementet til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). 70–95 pst. av de totale midlene skal fordeles til lokallag gjennom sentralledd og 5–30 pst. til lokallag og grupper uten sentralledd. Departementet har vurdert modellen for fordeling av midler til paraplyorganisasjonene og foreslår ikke å endre ansvarsfordelingen for 2013. Det planlegges en ekstern evaluering av Frifond i 2013, der ansvarsfordelingen mellom paraplyorganisasjonene vil være et av flere evalueringspunkter.

Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå. Det fastsettes fra statens side ikke detaljerte kriterier for den videre fordelingen av midlene utover de generelle føringene i tilskuddsbrevene. Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning av midlene. Frifondordningen har tidligere blitt styrket for å stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering. Det legges til grunn at de tre paraplyorganisasjonene følger opp dette arbeidet i 2013.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner fordeler tilskudd til kulturaktiviteter i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom ordningen med navnet LNU Kulturmidlene. Det foreslås å videreføre 2,7 mill. kroner til denne ordningen.

Bevilgningen til Frifond vil med dette forslaget utgjøre 49,2 mill. kroner. I tillegg til midlene over statsbudsjettet vil ordningen tilføres midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS. Spillemidlene vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. Det vises til omtale under pkt. 4.1 i hovedinnledningen.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register av frivillig virksomhet.

Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og handelsdepartementets budsjettforslag for 2013 og dekkes av tilsvarende inntekter, ved gebyr. Videreutvikling av Frivillighetsregisteret skjer i samarbeid med bl.a. Frivillighet Norge og Brønnøysundregistrene.

Registrering i Frivillighetsregisteret er et krav for deltakelse i grasrotandelsordningen, jf. nærmere omtale under kap. 3339, post 01. Videre er registrering i Frivillighetsregisteret et krav for å kunne søke om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, jf. nærmere omtale under post 70.

Bevilgningen foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2012 og er på 3,1 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke nødvendig videreutvikling av registerfeltet, deriblant forenklingstiltak knyttet til bl.a. merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskudd til Frivillighet Norge er flyttet fra post 73.

Departementet foreslår en bevilgning på 500 000 kroner for å styrke og videreutvikle driften av Innsamlingsregisteret. Tilskuddet utbetales til Stiftelsen Innsamlingskontrollen, som er utpekt av departementet som registreringsorgan.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2013 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Det ble i 2010 opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

Ordningen er søknadsbasert, og kompensasjon gis innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år. Bevilgningen dekker også utgifter knyttet til forvaltning av ordningen. Ordningen omfatter søkere som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak. Det må foreligge en godkjent spillemiddelsøknad før det kan søkes om kompensasjon.

Ordningen gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt fra og med 1. januar 2010. Anlegget må være ferdigstilt og revisorkontrollert regnskap må foreligge før søknad om kompensasjon sendes. Det kan søkes om kompensasjon for merverdiavgift knyttet til de anleggselementer som er berettiget til tilskudd fra spillemidlene. Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelsene for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2012.

Post 84 Ungdoms-OL

Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd på 232 mill. kroner til ungdoms-OL på Lillehammer i 2016, jf. Prop. 153 S (2010–2011) og Innst. 33 S (2011–2012) fra familie- og kulturkomitéen.

Styret for arrangementsselskapet for ungdoms-OL i 2016, Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC), har meldt inn følgende anslag for tilskuddsbehovet i perioden 2013–2016 (2010-priser): 2013 (25 mill. kroner), 2014 (60 mill. kroner), 2015 (116 mill. kroner) og 2016 (22,4 mill. kroner). Beløpene skal konsumprisjusteres fra 2010 til det aktuelle budsjettår.

I forbindelse med behandlingen av Innst. 375 S (2011–2012), jf. Prop. 111 S (2011–2012) vedtok Stortinget en bevilgning på 8,6 mill. kroner under kap. 315, post 84 for å dekke driftsutgifter til oppstart av ungdoms-OL prosjektet i 2012. Dette beløpet kommer i tillegg til ovennevnte anslag for perioden 2013–2016, slik at det samlede tilskuddsbeløpet i 2010-priser blir 232 mill. kroner.

Justert for endringen i konsumprisindeksen for perioden 2010–2012 og Statistisk sentralbyrås anslag for endringen i indeksen fra 2012 til 2013, kan beløpet for 2013 fastsettes til 25,6 mill. kroner (2013-priser).

I tråd med Prop. 153 S (2010–2011) er det stiftet et aksjeselskap under navnet Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC) med staten (51 pst.), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) (24,5 pst.) og Lillehammer kommune (24,5 pst.) som eiere. Dette selskapet skal ha ansvaret for å planlegge og gjennomføre ungdoms-OL. Kulturdepartementet har i eget oppdragsbrev til selskapet gitt nærmere krav til økonomistyring, rapportering, pålegg om å følge offentlig regelverk, mv. På denne måten ivaretar regjeringen en forsvarlig styring og kontroll med det statlige tilskuddet samtidig som IOC og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités (NIF) interesser i arrangementet ivaretas.

I Innst. 33 S (2011–2012) ba Stortinget regjeringen om å gå i dialog med utbyggerne av deltakerlandsbyen for ungdoms-OL om hvorvidt deler av et ekstraordinært tilskudd fra Den internasjonale olympiske komité (IOC) til ungdoms-OL i 2016 på 13,5 mill. euro (108 mill. kroner), kunne brukes til å dekke andre kostnader i forbindelse med ungdoms-OL slik at statstilskuddet kan reduseres tilsvarende.

Kulturdepartementet har drøftet saken med søkerne. Det følger av brev fra IOC, datert 21. mai 2012, at tilskuddet kun kan brukes til bygging av studentboliger, som skal brukes som deltakerlandsby under ungdoms-OL. Tilskuddet kan i tillegg brukes til konvertering av studentboligene til deltakerlandsby, bruk og drift av boligene under ungdoms-OL samt tilbakeføring til studentboliger etter at ungdoms-OL er avsluttet. I lys av IOCs brev mener departementet at Stortingets anmodning, jf. Innst. 33 S (2011–2012), er fulgt opp, og at det ikke foreligger noen alternativ bruksmulighet for IOCs ekstraordinære tilskudd. Følgelig vil det heller ikke foreligge noen mulighet for å redusere det statlige tilskuddet til ungdoms-OL i 2016 i den forbindelse.

Det foreslås en bevilgning på 25,6 mill. kroner for 2013.

Post 85 Sjakk-OL

Chess Olympiad Tromsø 2014 AS (COT 2014) søkte våren 2009 staten om et statlig tilskudd på 70 mill. kroner til å arrangere sjakk-OL i Tromsø i 2014. Selskapet COT 2014 er opprettet av Tromsø kommune og Norges sjakkforbund for å planlegge og gjennomføre arrangementet. Selskapet eies med 90 pst. av Tromsø kommune og 10 pst. av Norges sjakkforbund. Hovedmålet med arrangementet er ifølge selskapet å styrke Tromsø som arrangørby, sprenge grenser i formidling av sjakk og synliggjøre sjakkens betydning for læring og utvikling. Stortinget vedtok i juni 2010 å gi et statstilskudd på 70 mill. kroner dersom Tromsøs søknad vant fram, jf. Prop. 88 S (2009–2010) og Innst. 239 S (2009–2010). Under det internasjonale sjakkforbundets kongress i Russland høsten 2010 ble Tromsø og Norge tildelt arrangementet.

Det antas å være om lag 600 millioner sjakkspillere i verden. Sjakk-OL arrangeres hvert andre år. Det er knyttet betydelig prestisje til å arrangere et sjakk-OL. Om lag 150 deltagerland forventes å delta i Tromsø i 2014. Arrangementet forventes å skape stor oppmerksomhet i mange land. Dette inkluderer land i deler av verden hvor Norge tradisjonelt er lite markedsført. Viktigste kommunikasjonskanal er Internett.

Av de 70 mill. kroner som Stortinget allerede har vedtatt å tildele arrangementet i statstilskudd, er det lagt opp til å utbetale 10 mill. kroner i 2013 og 60 mill. kroner i 2014. Tilskuddet vil være i løpende priser og vil ikke bli prisjustert.

Det er planlagt et omfattende regionalt kultur, reise- og opplevelsestilbud i tilknytning til arrangementet. Deler av dette har samisk medvertskap og er forankret i Sametinget. Sjakk-OL bør videre bli et viktig kulturelement i regjeringens nordområdesatsing, særlig med tanke på at Russland er en av verdens ledende sjakknasjoner.

Sjakk-OL er et viktig signalarrangement og antas å ha et stort markedsføringspotensial for Norge og Tromsø, bl.a. innenfor turisme og reiseliv.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner i 2013.

Rapport 2011

Mål 1:

Bedre rammebetingelser for frivillig sektor

Rapport

Departementet gjennomførte i 2011 et prosjekt for å forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige knyttet til statlige tilskuddsordninger. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med representanter for sektoren. En kartlegging viste at barne- og ungdomsorganisasjonene søkte på 49 ulike tilskuddsordninger under 12 ulike departementer. Av disse var 31 forbeholdt frivillig sektor, hvorav 19 var forbeholdt barne- og ungdomsorganisasjoner. De 49 tilskuddsordningene har stor innbyrdes variasjon både med hensyn til formål, målgruppe, inngangsvilkår, regelkompleksitet, tidsfrister og organisering av forvaltningen. Prosjektet anbefalte å opprette en nettside med oversikt over statlige tilskudd som barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på. Videre anbefalte prosjektet at det lages en veileder for tilskuddsforvaltere. En tredje anbefaling fra prosjektet var å opprette et årlig treffpunkt mellom forvaltere og organisasjonene for å sikre et vedvarende fokus på at tilskuddsordninger legges opp på en måte som er mest mulig hensiktsmessig både for organisasjonene og forvaltningen. Departementet begynte i 2011 arbeidet med å gjennomføre disse tiltakene.

Rundt 13 000 lag og organisasjoner mottok kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester i 2011, hvorav 45 pst. gikk til lokale lag. Idrett representerte den største kategorien av tildelte midler med 40,4 pst., mens internasjonale organisasjoner mottok 12,5 pst., tros- og livssynsorganisasjoner 11,2 pst., interesseorganisasjoner 8,8 pst. og kultur og kunst 7,4 pst.

Totalt mottok organisasjonene 597 mill. kroner i kompensasjon i 2011. Det var en økning fra 2010 til 2011 på mer enn 200 mill. kroner. Tildelingen i 2011 gjaldt kompensasjon basert på regnskapsåret 2010. I 2011 kom det inn totalt 880 søknader om momskompensasjon. Søknadsbeløpet var på 1,21 mrd. kroner. Totalt ble 699 søknader på totalt 1,17 mrd. kroner godkjent. Avkortingen i 2011 var på 49 pst. I 2010 var avkortningen på 65 pst. Organisasjonene har dermed fått tildelt en større andel av søknadsbeløp i 2011 enn i 2010.

Tilbakemeldingene fra organisasjonene til departementet og Lotteri- og stiftelsestilsynet har i hovedsak vært positive.

I brev til Kulturdepartementet 21. februar 2011 fra Frivillighet Norge heter det ”Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er et viktig tiltak for å styrke frivillig sektor.” Videre heter det at ”Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er glad for ordningen som er etablert og under opptrapping.”

I en rapport utarbeidet av Frivillighet Norge om organisasjonenes erfaring med ordningen i 2011 heter det: ”77,6 % av respondentene som har søkt om momskompensasjon sier de opplevde prosessen som oversiktlig og lettfattelig.”

Frivillighetsregisteret er et register i vekst. Per 31. desember 2011 var det ca. 23 000 enheter registrert i Frivillighetsregisteret og rundt 70 nye enheter registrerer seg ukentlig. Frivillighetsregisteret gir frivillig sektor tilgang på nærmere 1 mrd. kroner (296 mill. kroner i grasrotandel i 2011 og 608 mill. kroner i momskompensasjon i 2011).

Organisasjonene kan registrere tilknytning mellom lokalt, regionalt og sentralt nivå. Kostnader knyttet til registrering av enheter i Frivillighetsregisteret dekkes av organisasjonene. Gebyr for førstegangsinnmelding er 250 kroner per enhet, deretter 135 kroner i årsavgift per enhet.

Departementet igangsatte en prosess i 2011 i samråd med Frivillighet Norge, hvor det videre arbeidet med utvikling av Frivillighetsregisteret vurderes. I denne forbindelse har Frivillighet Norge utarbeidet en rapport på oppdrag fra Kulturdepartementet om et mulig forprosjekt om integrasjon mellom organisasjonenes medlemsregistre og Frivillighetsregisteret.

Frikanalen mottok i 2011 2 mill. kroner i driftstilskudd.

Mål 2:

Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og lavterskelaktivitet

Rapport

Statstilskuddet til frivillig virksomhet for barn og unge (Frifond) utgjorde nærmere 46 mill. kroner i 2011. I tillegg til midlene over statsbudsjettet ble ordningen tilført 125 mill. kroner fra overskuddet til Norsk Tipping. Til sammen var tilskuddet til Frifond på over 170 mill. kroner.

Midlene er fordelt til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter forslag til prosentvis fordeling fra organisasjonene i lys av erfaringstall fra foregående år. LNU og Norsk musikkråd har fordelt midler til lokal aktivitet gjennom sentralleddet i landsdekkende organisasjoner gjennom ordningen Frifond organisasjon. I tillegg har LNU fordelt midler direkte til lokal aktivitet i regi av frittstående grupper gjennom ordningen Frifond barn og unge. Norsk musikkråd har fordelt midler direkte til frittstående musikkgrupper gjennom ordningen Frifond musikk, og Norsk teaterråd har fordelt midler til lokale teater- og dansegrupper gjennom ordningen Frifond teater.

LNU og Norsk musikkråd har til administrasjon av ordningen benyttet 1 pst. av tilskuddet som er viderefordelt til organisasjoner gjennom sentralleddet (Frifond organisasjon) og 10 pst. av tilskuddet som er viderefordelt direkte til frittstående grupper (Frifond barn og unge/Frifond musikk). Ifølge paraplyorganisasjonenes rapporter har sentralleddene, i tråd med føringene i tilskuddsbrev, benyttet maksimalt 5 pst. i administrasjon for fordeling av tilskudd til lokallag. Norsk teaterråd har til administrasjon av ordningen benyttet 10 pst. av tilskuddet som er viderefordelt direkte til frittstående grupper (Frifond teater).

Kulturdepartementet har forvaltningsansvar for det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler og til etablering av nye sentraler. I 2011 ble det gitt tilskudd til etablering av 17 nye sentraler. Ved utgangen av året var det 371 frivilligsentraler. 308 kommuner i Norge hadde en eller flere sentraler i tillegg til at det er en sentral i Spania. Maksimalt tilskudd til sentralene var i 2011 på 290 000 kroner. Statstilskuddet skal brukes til å dekke deler av lønnskostnadene til daglig leder. Maksimalt tilskudd forutsetter daglig leder ansatt i 100 pst. stilling og minimum 40 pst. lokal finansiering utover statstilskuddet.

For å legge til rette for videreutvikling av frivilligsentralene ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling gjennom nettverksbygging på lokalt og regionalt nivå, og til planlegging og gjennomføring av til sammen fire regionskonferanser i ulike deler av landet.

Det ble i 2010 opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. For å kunne behandle alle søknadene i den nye ordningen kvalitativt godt nok, innhentet Lotteri- og stiftelsestilsynet supplerende opplysninger fra flere av søkerne. Dette forsinket prosessen slik at det ikke ble utbetalt kompensasjonsmidler i 2010. Midlene for 2010 ble overført til 2011 for utbetaling til tilskuddsmottakerne. Basert på søknadsrunden i 2010 ble det tildelt til sammen 14,3 mill. kroner fordelt på 53 idrettsanlegg. Avkortningsprosenten var på 0 pst. Basert på søknadsrunden i 2011 ble det tildelt 26,7 mill. kroner fordelt på 76 idrettsanlegg. Avkortningen var på null.

Mål 3:

Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

Rapport

Frivillig sektor har med Frivillighet Norge et eget interessepolitisk organ. Frivillighet Norge har om lag 270 medlemsorganisasjoner fra ulike organisasjonstyper som helseorganisasjoner, interesseorganisasjoner, kultur- og fritidsorganisasjoner, tros- og livssynsorganisasjoner med flere. Om lag 10 pst. av medlemsmassen er innvandrerorganisasjoner.

Kulturdepartementet øremerker ikke lenger midler til inkluderingsarbeid i regi av Frivillighet Norge, men har økt det generelle driftstilskuddet til samarbeidsorganet. Slik kan arbeidet med informasjon, kurs og hospiteringsordninger for å øke innvandreres deltakelse i frivillige organisasjoner og samarbeid med innvandrerorganisasjoner ivaretas innenfor den ordinære driften.

For å øke deltakelsen i kulturaktiviteter blant underrepresenterte grupper ble det gitt midler til bydelene i Groruddalen, Bydel Søndre Nordstrand og Fjell i Drammen. Videre mottok Det Multi Norske (Det norske teateret) og Norsk publikumsutvikling midler til samme formål.

For å øke deltakelsen i organisasjons- og kulturaktiviteter blant underrepresenterte grupper ble det bl.a. gitt midler til tiltak for inkludering på arbeidsplasser gjennom kultur og til Fargespill i Bergen.

Frivilligsentralene har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn. I 2011 ble det gitt et ekstratilskudd til frivilligsentraler i områder med høy nettoinnflytting av innvandrere og/eller høy innvandrertetthet. Gjennom Nasjonalbiblioteket ble det fordelt midler til lesefremmende tiltak og prosjektsamarbeid mellom bibliotek, frivillige organisasjoner og frivilligsentraler for utvikling av kulturtilbud som kan virke inkluderende.

I 2011 ble det gitt tilskudd til ulike inkluderings- og dialogprosjekter på tros- og livssynsområdet. Det ble videre overført midler til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for tilskudd til idrettsutstyr øremerket for personer med nedsatt funksjonsevne.

Mål 4:

Styrket kunnskap og forskning

Rapport

Forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” leverte seks nye forskningsrapporter i 2011, bl.a. Ung frivillighet i Norge, om endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998–2009, Organisasjonene i Hordaland1999– 2009, om utvikling i det lokale organisasjonslivet, og Frivillige organisasjoner i en ny tid, om utfordringer og endringsprosesser. Alle programmets rapporter er tilgjengelige på nettsiden www.sivilsamfunn.no. Senteret arrangerte i tillegg seminarer og brukerkonferanser. Programmet er et spleiselag mellom departementer og hadde en økonomisk ramme på nærmere 10 mill. kroner i 2011.

Statistisk sentralbyrå (SSB) videreførte arbeidet med å utvikle Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner i 2011. Satellittregnskapet bidrar til en tallfesting av verdiskapingen og sysselsettingen i ideelle og frivillige organisasjoner.

Tilskudd til Holmenkollen nasjonalanlegg

Rapport

10 mill. kroner er benyttet til delfinansiering av ombyggingsprosjektet for Holmenkollanleggene. Totalkostnad for ombyggingen er i størrelsesorden 1 800 mill. kroner (endelig sluttsum er ikke klar), hvorav 80 mill. kroner er spillemidler og 20 mill. kroner er midler over statsbudsjettet (2010 og 2011).

Tilskudd til Vikersund nasjonalanlegg

Rapport

18 mill. kroner er benyttet til delfinansiering av ombyggingsprosjektet for skiflyvningsbakken. Totalkostnad for ombyggingen er i overkant av 100 mill. kroner. Endelig sluttsum er ikke klar. Arbeidene ble gjennomført i forkant av verdensmesterskapet i skiflyvning i 2012.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond og har forvaltnings- og rådgivningsoppgaver innenfor hele kulturområdet. Norsk kulturråds administrasjon er også tillagt sekretariatsfunksjonene for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Norsk kulturråd har dessuten sekretariatsansvar for Den kulturelle skolesekken.

Bevilgningen foreslås vesentlig økt for å dekke utgiftene med innføring av et helhetlig og gjennomgående elektronisk system for søknads- og saksbehandling og felles arkiv for Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend- og garantiinntekter. Det arbeides med tanke på innføring av systemet i 2013.

Det er overført 1,2 mill. kroner fra kap. 323, post 01, noe som tilsvarer helårsvirkning for fire stillinger som er overført fra Rikskonsertene til Norsk kulturråd i forbindelse med omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03 Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Posten omfatter i hovedsak midler til utredninger, statistikk og forskning. Kulturfeltet har i de siste seks årene vært kjennetegnet av økt ressurstilførsel, økt aktivitetsnivå og større mangfold av kulturuttrykk. Dette, sammen med endringer på andre samfunnsområder, stiller nye krav til kunnskap om kulturfeltet, som handlingsgrunnlag både for aktørene i kulturlivet, for dem som utformer og iverksetter kulturpolitikken, for alle som bruker det store mangfoldet av kulturaktiviteter og for samfunnet ellers.

Kulturdepartementet har et mål om å etablere et grunnlag for mer systematisk bruk av forskning og utvikling i politikkutformingen. Det ble nedsatt et eksternt forsknings- og utviklingsutvalg i 2011 for å hente innspill til en forskningsstrategi for hele departementet. Utvalget leverte sin rapport i mai 2012. I rapporten antyder utvalget blant annet hva som vil være sentrale kunnskapsbehov for aktører som utformer og forvalter kulturpolitikk i tiden fremover, og hvilke forskningspolitiske virkemidler som bør prioriteres for å sikre kvalitet og relevans i forskningen på Kulturdepartementets ansvarsområder. Rapporten er sendt på høring med frist 15. november 2012.

Kulturutredningen 2014 ble satt i gang i 2011. Målet med utredningen er å få overordnet kunnskap om effekter av den kulturpolitikken som har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet. Kulturutredningen skal også vurdere hva de viktigste utfordringene i kulturpolitikken er i årene framover.

Posten skal blant annet gå til å understøtte arbeidet med Kulturutredningen og til å følge opp rapporten fra forsknings- og utviklingsutvalget.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondet skal fremme produksjon og formidling av innspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film.

Fondet er i tillegg en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopieringen av deres verker til privat bruk. De økonomiske rammene for ordningen fastsettes av Stortinget hvert år gjennom budsjettvedtaket.

Det er også avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2013 gjelder dette bevilgningen til et tiårig program (SAMKUL) som startet opp i 2011. Målet med programmet er å få grunnleggende kunnskap om kulturelle forutsetninger for samfunnsutviklingen. Det er også et mål at humanvitenskapelig forskning tas mer i bruk på samfunnsområder med store utfordringer. Programmet inviterer bl.a. til å studere flerkulturelle omgivelser, medieutvikling, digitalisering, religiøse og språklige omgivelser.

Det femårige kulturforskningsprogrammet KULVER avsluttes ved utgangen av 2012. Ved å kanalisere midlene til SAMKUL i 2013 videreføres den langvarige innsatsen for kompetansebyggende kulturforskning i Forskningsrådet.

Post 53 Sametinget

Midler til samiske tiltak under Kulturdepartementets budsjett er i hovedsak samlet under post 53. Bevilgningen vil gi rom for tilskudd til følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek og mobilbibliotektjeneste, tidsskriftet Nuorttanaste og samiske museer.

Bevilgningen under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Midlene skal nyttes til tverrfaglige satsinger og til prosjekter innenfor avsetningene til kulturbygg/rom for kunst, forskning og utvikling, barne- og ungdomskultur og andre formål.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år.

Post 60 Kulturkort for ungdom

Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigere billetter til et bredt spekter av kulturarrangementer. Formålet er å få ungdom til å benytte seg oftere av kulturtilbudene og å rekruttere nye publikummere. Fylkeskommunene kan søke om midler. Fylkeskommunen skal bidra med en egenandel som er høyere enn statens tilskudd, og skal stå for gjennomføringen. En stor andel av de totale midlene skal gå til aktivitet.

Det statlige tilskuddet til kulturkort for ungdom foreslås videreført med 3,9 mill. kroner for 2013.

Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken ble i 2012 bevilget under denne posten. I likhet med midler til Den kulturelle skolesekken, kulturbygg og Frifond vil Kulturdepartementets andel av Den kulturelle spaserstokken fra 2013 bli finansiert av øremerkede spillemidler til kultur.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være ombygging av eksisterende bygninger og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene for budsjettposten, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

Søknader om tilskudd skal omfatte bl.a. prosjektmateriale, investeringsbudsjett, finansieringsplan med tilsagn om finansiering, framdriftsplan og likviditetsplan. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Søkerne skal også sende inn utgifts- og inntektsbudsjett for framtidig finansiering av driften av institusjonen eller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av den nye bygningen.

Tilskuddene vil variere med prosjektenes størrelse og type. Hovedregelen vil være at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med de ovenfor nevnte målene for posten. For prosjekter som har krav på refusjon av merverdiavgift, skal tilskuddsandelen beregnes med utgangspunkt i tilskuddsberettiget prosjektkostnad fratrukket merverdiavgift.

I vurderingen av tilskudd til nye prosjekter vil departementet ta utgangspunkt i følgende prinsipper:

1. Prosjektet er forankret blant prioriteringer i meldinger eller proposisjoner som er behandlet av Stortinget

2. Prosjektet er tilstrekkelig planlagt og er realiserbart

3. Ansvaret for øvrig finansiering er sikret

4. Ansvaret for gjennomføring, fullfinansiering og framtidig drift er dokumentert

5. Framtidig finansiering av driften av institusjonen eller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av den nye bygningen, er avklart.

Bevilgningsforslag 2013

Kulturdepartementet foreslår for 2013 en bevilgning på 195,5 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsramme på 475,3 mill. kroner utover bevilgningen for 2013, jf. forslag til vedtak III.

Kilden Teater- og Konserthus

Byggeprosjektet ble gjennomført av Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS. Arealet for Kilden, inkludert verkstedbygg er 15 874 kvm. brutto. Bygget inneholder lokaler for bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Kostnadsrammen er 1 645 mill. kroner i prisnivået juli 2010. Rammen for det statlige tilskuddet er 408 mill. kroner. Kilden åpnet i januar i 2012. Det foreslås 64 mill. kroner i byggetilskudd i 2013.

Stavanger konserthus (tidl. Nytt konserthus i Stavanger)

Byggeprosjektet er gjennomført av Nytt konserthus i Stavanger IKS. Det inneholder lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. Kostnadsrammen er på 1 225 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 250 mill. kroner. Konserthuset ble åpnet i september 2012. For 2013 foreslås 39 mill. kroner i tilskudd.

INSPIRIA (tidl. Science Center Østfold)

Science Center Østfold Eiendom AS har ansvaret for gjennomføring og fullfinansiering av prosjektet. Kostnadsrammen for vitensenteret og kontorseksjon som skal leies ut, er 180,1 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 40 mill. kroner. Vitensenteret INSPIRIA ble åpnet i 2011. Det foreslås 4 mill. kroner i tilskudd i 2013.

Kulturkvartalet i Bodø

Bodø kommune er byggherre for et nytt kulturkvartal med konsert- og teaterhus, visningsrom for billedkunst, blackboks, kultur- og ungdomskafé og bibliotek. De fire første hoveddelene er planlagt til 11 721 kvm brutto. Konsert- og teaterhuset skal ha lokaler for bl.a. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Bibliotekdelen skal i sin helhet finansieres av Bodø kommune. Den delen av prosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget for statstilskudd, har en kostnadsramme på 637 mill. kroner i prisnivået april 2010. Rammen for det statlige tilskuddet er 161 mill. kroner. Planen er å åpne bygget for publikum i mai 2014. For 2013 foreslås 35 mill. kroner i tilskudd.

Aust-Agder kulturhistoriske senter

Aust-Agder fylkeskommune har planleggings- og gjennomføringsansvaret for oppføringen av et nybygg på ca. 12 000 kvm. brutto for Aust-Agder kulturhistoriske senter. Størstedelen av bygget skal disponeres til magasiner og utstillinger. I tillegg vil det inneholde rom for formidling og andre publikumsfunksjoner, administrasjonslokaler, fagtekniske funksjoner, verksted og rom for driftstekniske funksjoner. Bygget planlegges åpnet for publikum i 2014. Prosjektet er budsjettert til 325,5 mill. kroner inkl. mva. og 260,4 mill. kroner ekskl. mva. Kulturdepartementets tilskudd er på 86,8 mill. kroner. For 2013 foreslås 20 mill. kroner i tilskudd.

Vestfoldmuseene

Vestfold fylkeskommune var byggherre for byggearbeidene på Haugar Vestfold Kunstmuseum, som er en del av Vestfoldmuseene IKS. Prosjektet ble fullført i 2012 og hele andreetasjen kunne tas i bruk til utstillingsvirksomhet. Det foreslås 2,5 mill. kroner i byggetilskudd i 2013.

Bergen Kunsthall

Byggeprosjektet gjennomføres av Bergen Kunsthall, i kunsthallens eget bygg. Prosjektet omfatter ombygging av første og annen etasje samt etablering av en større kjelleretasje. Det foreslås 4 mill. kroner i byggetilskudd for 2013.

Notodden Bok & Blueshus

Notodden kommune er byggherre for et nytt Bok & Blueshus. Prosjektet omfatter 4 693 kvm., hvor halvparten skal nyttes til bluesmuseum, lydstudio og bluesbibliotek. Bluesaktørene samlokaliseres med de kommunale avdelingene bibliotek, kino og kulturskole. Den delen av prosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget for statstilskudd, har en kostnadsramme på 75 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er 25 mill. kroner. Byggestart er planlagt i 2012 og bygget skal stå ferdig ved årsskiftet 2013/2014. Det foreslås 4 mill. kroner i tilskudd for 2013.

Romsdalsmuseet

Romsdalsmuseet er byggherre for et nytt utstillings- og magasinbygg på museets hovedsete i Molde. Samlet areal er 3 527 kvm. og kostnadsrammen er på 146,5 mill. kroner. Med dette bygget vil museets vernefunksjon bli vesentlig forbedret lokalt og regionalt. Publikumstilbudet vil øke i bredde, omfang og form. Romsdalsmuseet vil gå fra å være et sesongåpent til et helårsåpent museum. Byggestart er 2013 og bygget kan stå ferdig i 2015. Rammen for det statlige tilskuddet er 48,5 mill. kroner. Det foreslås 4 mill. kroner i tilskudd i 2013.

Østfoldmuseene

Østfoldmuseene er byggherre for et nytt formidlingsbygg i Sarpsborg. Siktemålet er å åpne bygget til feiringen av 1000-årsjubileet for middelalderbyen Sarpsborg i 2016. Bygget vil inneholde utstillingslokaler for Borgarsyssel Museum og administrasjonslokaler for Østfoldmuseene. Det samlede arealet er 1 500 kvm. Kostnadsrammen er på 45 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 15 mill. kroner. Det foreslås 3 mill. kroner i tilskudd for 2013.

Jærmuseet – Vitenfabrikken

Jærmuseet er byggherre for det andre byggetrinnet av Vitenfabrikken på Sandnes. Første byggetrinn, nybygget, ble åpnet i 2008, men anlegget er ikke komplett før den tilgrensende sykkelfabrikken er bygd om og innredet for formidling av den lokale industrihistorien. Bygget vil inneholde areal for faste utstillinger, administrasjonslokaler, bibliotek, dokumentasjonssenter og magasin. Det er 2 500 kvm. som skal settes i stand til en kostnad av 44 mill. kroner. Med en ramme på det statlige tilskuddet på 22 mill. kroner i byggetrinn to vil den samlede statlige medvirkningen på byggetrinn én og to utgjøre under en tredjedel av den totale kostnadsrammen. Byggestart er planlagt i 2013, med ferdigstillelse i 2015. Det foreslås 4 mill. kroner i tilskudd i 2013.

Mjøsmuseet

Mjøsmuseet er byggherre for utviklingen av den gamle Kapp Melkefabrikk til utstillingslokale for basisutstillingen Mjøsas Ark. Arbeidene omfatter rehabilitering og nybygg. Byggestart var i 2012 og byggearbeidene skal være ferdig i 2014. Den samlede kostnadsrammen er på 15 mill. kroner. Den statlige rammen for tilskudd er på 3 mill. kroner. Det foreslås 1 mill. kroner i tilskudd for 2013.

Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum er byggherre for rehabilitering og nye utstillinger i bygningen Bybygg fra 1914. Huset har vært stengt siden 1994. Med dette prosjektet vil bygningen igjen kunne formidle interiører fra de siste 300 årene. Prosjektet er igangsatt i 2011. Kostnadsrammen for prosjektet er 160 mill. kroner, som fordeler seg 50/50 på bygningsmessige arbeider og utstillingsproduksjon. Rammen for det statlige tilskuddet er 80 mill. kroner og skal i første rekke finansiere bygningsmessige arbeider. Det foreslås 4 mill. i tilskudd for 2013.

Norsk Bergverksmuseum

Et nytt bygg som ivaretar arbeidsmiljøkrav og sikkerhet og som gir riktige lys- og klimaforhold i bevaringen og formidlingen av gjenstander, foto og arkiver planlegges av Statsbygg. Skisseprosjekt er ferdigstilt, og Statsbygg arbeider med ferdigstillelse av forprosjektet, herunder kvalitetssikring av arealrammen. Departementet vil komme tilbake med opplysninger om kostnadsramme, tilskuddsramme og framdriftsplan etter at forprosjektet er ferdigstilt og behandlet. For 2013 foreslås 7 mill. kroner i tilskudd.

Statlige kulturbygg og andre kulturbygg som vil få konsekvenser for driftsbudsjetter

Bygg for statlige kulturinstitusjoner finansieres enten under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 2445 Statsbygg, eller av private utbyggere. Enkelte byggeprosjekter for ikke-statlige institusjoner finansieres også under kap. 2445 Statsbygg eller av private utbyggere. Husleie for slike prosjekter vil måtte dekkes innenfor bevilgningene på de busjettkapitlene som blir berørt fra det tidspunkt husleien løper. Departementet vil komme tilbake med bevilgningsforslag når dette blir aktuelt.

Følgende planer og byggeprosjekter er igangsatt av Statsbygg for statlige institusjoner:

Følgende planer og byggeprosjekter er igangsatt for ikke-statlige institusjoner:

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til allmenne kulturformål, visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern, herunder tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner. Det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset, og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år, jf. også omtale under kategori 08.20.

Mottakere av tilskudd under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kulturfond om tilskudd til særskilte prosjekter.

Tilskudd til vokale ensembler som i 2012 ble bevilget under post 74, er fra 2013 bevilget under kap. 323, post 56, jf. egen omtale under kapittel og post.

Oversikt over tiltak som i 2012 fikk midler under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1.

Det er foreslått en styrking med 6 mill. kroner fordelt slik:

• 3 mill. kroner til tiltak på det visuelle kunstfeltet som kan bidra til bedre tilgjengelighet og økt synlighet for feltet

• 3 mill. kroner til den internasjonale samtidskunstfestivalen Bergen Assembly (tidligere Bergenstriennalen) som første gang arrangeres i 2013. Gjennomføringen av festivalen forutsetter betydelige bidrag fra Bergen kommune.

Tilskudd til forsøk med aspiranter i kunstinstitusjoner, som for 2012 ble bevilget under post 78, er overført til post 74 og foreslås økt med 1 mill. kroner til 2 mill. kroner. Ordningen er lagt til Norsk kulturråd.

Det er foreslått tilskudd til Stiftelsen Fargespill med 0,5 mill. kroner. Det forutsettes økonomisk medvirkning fra regionen.

Tilskuddet til døvetolking av teaterforestillinger er foreslått økt til 0,5 mill. kroner.

Som et ledd i regjeringens korsatsing foreslås en styrking av avsetningen til Aktivitetsmidler til kor med 1 mill. kroner, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddsordningen til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps er fra 2012 utvidet til også å omfatte barne- og ungdomsorkestre. Ordningen er foreslått styrket med 0,5 mill. kroner i 2013 til kjøp av instrumenter til barne- og ungdomsorkestrene.

Departementet vil vurdere en samordning av oppgavene som i dag utføres av Norsk Visearkiv og Norsk Jazzarkiv med Nasjonalbibliotekets virksomhet. Det forutsettes at den særskilte rollen som disse arkivene i dag spiller overfor sjangermiljøene kan ivaretas.

Post 75 EUs kulturprogram og ymse internasjonale bidrag, kan overføres

Norge deltar i EUs kulturprogram, Culture Programme 2007–2013.

Programmet fremmer et felleseuropeisk kulturområde gjennom utvikling av samarbeid mellom kunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjoner. Det skal stimulere til framvekst av europeisk medborgerskap.

Programmet omfatter hele kulturfeltet. Gjennom norsk deltakelse i EUs kulturprogram får norske aktører anledning til samarbeid med aktører fra alle medlemslandene i EU, EFTA-landene og fra kandidatland til medlemskap i EU.

Norsk kulturråd er kontaktpunkt for EUs kulturprogram med ansvar for informasjon og søknadshjelp til norske kulturaktører. Norge deltar også med en representant i forvaltningskomiteen for programmet.

EØS-/EFTA-landenes finansielle bidrag til EUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82. Bidraget skal dekke Norges andel av EØS-/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjett for programkostnader for Kulturprogrammet i det sjette året av programperioden. De årlige utgiftene innenfor rammen av Norges samlede bidrag til programmet vil variere. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Posten skal også gå til å dekke Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget fra de enkelte bidragsland utgjør 1 prosent av deres alminnelige årlige bidrag til UNESCO.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 01

Under denne posten kan det gis tilskudd til utviklingsprosjekter innenfor museums- og arkivfeltet, sikringstiltak ved museer og tilskudd til privatarkiv. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd og skal først og fremst brukes til å støtte tiltak i regi av andre aktører, eksempelvis museer i Det nasjonale museumsnettverket. Det kan også gis til egeninitierte prosjekter.

Utviklingsprosjekter innenfor museums- og arkivfeltet

En forutsetning er at midlene skal gå til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner eller hele sektoren.

Prioriterte innsatsområder er:

• tiltak for kompetanseutvikling for museer og arkiv

• utvikling av faglige museumsnettverk

• dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer, samisk kultur og kulturelt mangfold

• utvikling av faglige standarder for samlingsforvaltning

• samarbeidstiltak og fellesløsninger i forvaltning og tilgjengeliggjøring av samlinger

• innsamlingspolitikk og prioritering av samlinger

• nyskapende formidling

• inkludering og medvirkning

• bruk av sosiale medier og digitale dugnader

• forskning av høy kvalitet

• samhandling med andre forskningsmiljøer

• publisering i fagfellevurderte publikasjoner.

Sikringstiltak ved museer

Tilskudd gis til tiltak i eksisterende museer for å forebygge og redusere omfanget av ødeleggelser i forbindelse med brann, tyveri, ran, hærverk, naturskade og annen skade. Tilskudd kan også gis til sikringsplaner.

Privatarkiv

Tilskudd gis til institusjoner som arbeider med å bevare og gjøre tilgjengelig arkiv fra private bedrifter, organisasjoner og personer. Ordningen skal bidra til en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon, der en ser arbeidet med offentlige og private arkiv i sammenheng.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp tilskudd til ulike kulturtiltak.

Oversikt over tiltak det foreslås tilskudd til for 2013 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

4 mill. kroner er teknisk overført til andre kapitler og poster, jf. omtale under post 74 og post 78 under kapitlene 314, 323 og 324.

Tilskuddet til Scene Finnmark er foreslått styrket med 0,5 mill. kroner.

Tilskudd til Norsk publikumsutvikling er foreslått økt med 0,6 mill. kroner, herunder 0,5 mill. kroner til videreføring av et 3-årig forsøks- og utviklingsprosjekt for å inkludere nye publikumsgrupper i kulturinstitusjonene.

Tilskuddet til Foreningen Norden foreslås styrket med 0,3 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter. Søknader om enkelttilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter skal gjennom dokumentasjon, utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for barn og voksne formidle informasjon om Alfred Nobel, Nobels fredspris og fredsprisvinnerne, aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Tilskuddet til Nobels Fredssenter foreslås styrket med 0,7 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Post 84 Pilegrimssatsing

For å stimulere arbeidet med å fornye og utvikle pilegrimstradisjonen er det fra posten gitt tilskudd til etablering og drift av fem regionale pilegrimskontorer fra 2010. Kontorene er lokalisert til Oslo, Gran, Hamar, Hundorp og Dovre og skal gi informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangere fellesvandringer og bidra til utvikling av leden og vandringen i sin region. Det vises ellers til omtalen under kap. 1590 Kirkelig administrasjon, post 71 Tilskudd til kirkelige formål vedrørende Nidaros pilegrimsgård, som er en del av pilegrimsatsingen.

Rapport 2011

Mål 1:

Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

Rapport

Norsk kulturfond

Innledning

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

Totalt antall søknader til Norsk kulturfond var i 2011 vel 7 890, hvorav om lag 2 950 eller 37 pst. ble innvilget. Justert for innkjøpsordningene for litteratur var forholdet mellom tildelinger og søknadssum 29 pst.

I 2010 mottok Norsk kulturråd vel 7 500 søknader hvorav om lag 2 830 eller 38 pst. ble innvilget. Justert for innkjøpsordningene for litteratur var forholdet mellom tildelinger og søknadssum 24,9 pst.

Tilsvarende tall for 2009 var 6 600 søknader hvorav 2 900 eller 44 pst. mottok tilskudd.

For 2011 og 2012 er avsetningen til de ulike kunstområdene slik:

Allmenne kulturformål

Under kap. 320 Allmenne kulturformål gis det tilskudd til tverrfaglige satsinger, herunder rom for kunst, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling og andre formål. For 2011 og 2012 er fordelingen til de ulike formålene slik:

Rom for kunst

Norsk kulturråd prioriterte i 2011 samtidskunstens behov for arenaer innenfor billedkunst, scenekunst, musikk, litteratur og tverrkunstneriske områder. Det er gitt tilskudd til forprosjekter, bygg, etablering og faglig utvikling av nye arenaer samt ombygging og oppgradering av eksisterende arenaer. Kulturrådets strategiplan for 2011–2014 er sammen med kunstnerisk og kulturfaglig innhold og kvalitet lagt til grunn for fordelingen av tilskudd. Det er i tillegg lagt vekt på prosjektenes lokale/regionale forankring, gjennomføringsevne, samt hensiktsmessige og nyskapende arkitektoniske løsninger.

Det ble i 2011 søkt om tilskudd til 90 prosjekter hvorav 39 fikk tilskudd. For 2010 ble det søkt om tilskudd til 88 prosjekter hvorav 51 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for 2009 var 119 søknader og 66 tilskudd. Forholdet mellom tildelinger og søknadssum var 16,9 pst. i 2011, 25,6 pst. i 2010 og 22,2 pst. i 2009.

Forskning, utredning og evaluering

Hovedmålet for virksomheten er å produsere og formidle forskningsbasert kunnskap for Norsk kulturråd og for kunst- og kulturfeltet i vid forstand. Viktige målområder er forskning og utredning, evaluering samt intern og ekstern kunnskapformidling og rådgivning.

Alle faste støtteordninger og budsjettavsetninger skal evalueres med jevne mellomrom. Utviklings- og forsøksprosjekter som har mottatt støtte på mer enn 1 mill. kroner, evalueres for å gi kunnskap om resultater og erfaringer fra forsøksprosjekter og flerårige programmer der Kulturrådet har bidratt med finansiering. Det er initiert og produsert forskningsbaserte utredninger og evalueringer av ulike typer og format i 2011.

Barne- og ungdomskultur

Målet er å bidra til at alle barn og unge i Norge skal få oppleve nyskapende og engasjerende kunst og kultur av høy kvalitet. Et viktig satsingsområde i 2011 har vært videreføring av den flerårige satsingen ”Kunstløftet”, som hadde oppstart i 2008. Avsetningen til barne- og ungdomskultur har i 2011 i hovedsak vært fordelt til profesjonelle og nyskapende kunstproduksjoner for barn og unge, prosjekter som bidrar til å fremme vilkårene for og formidlingen av slike prosjekter (Kunstløftet) og støtte til formidlingstiltak og prosjekter der barn og unge er sentrale utøvere (Prosjektstøtte barne- og ungdomskultur).

I 2011 mottok Kulturrådet 439 søknader hvorav 144 fikk støtte. I 2010 var tallene 421 søknader og 139 tildelinger. Tilsvarende tall for 2009 var 351 søknader og 146 tildelinger.

Tildelingene i 2011 utgjorde 31,8 pst. av samlet søknadssum. Tilsvarende tall for 2010 og 2009 var 20,6 pst. og 26,8 pst. av samlet søknadssum.

Andre formål

Avsetningen nyttes til tiltak som faller utenfor eller går på tvers av de etablerte fagområdene billedkunst, litteratur, musikk, scenekunst og kulturvern, og til egeninitierte prosjekter og satsingsområder. I 2011 ble det behandlet 84 søknader hvorav 33 prosjekter fikk støtte. Tilsvarene tall for 2010 var 90 søknader og 38 tilskudd. For 2009 mottok Kulturrådet 102 søknader hvorav 38 fikk tilskudd. Forholdet mellom tildelinger og søknadssum var 45,7 pst. i 2011. Tilsvarende tall for 2010 og 2009 var hhv. 36,1 pst. og 34,8 pst.

I 2011 gikk 44 pst. av avsetningen til prosjekter som bidrar til å fremme kulturelt mangfold. Tilsvarende tall for 2010 og 2009 var hhv. 16 og 19 pst.

Mål 2:

Bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde

Rapport

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2011 var 29,6 mill. kroner, mens faktiske midler til fordeling var 32,3 mill. kroner. Differansen skyldes tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter tidligere år.

Fondet mottok 3 515 søknader i 2011 (3 395 i 2010). Avsetningen ble fordelt på 523 prosjekter (511 i 2010). Samlet søknadssum var på 287 mill. kroner. Det gir en tildelingsprosent for 2011 på 11,3 pst. (10,9 pst. i 2010 og 9,9 pst. i 2009).

Tilskudd til prosjekter for barn og unge utgjorde 3,4 mill. kroner eller 11,4 pst. av totalt tildelingsbeløp. Tilsvarende tall for 2010 var 5,1 mill. kroner eller 16,8 pst.

Tilskudd til prosjekter som rettet seg mot kulturelt mangfold utgjorde 1,6 mill. kroner eller 4,9 pst. av den totale bevilgningen. Tilsvarende tall for 2010 var 3,2 mill. kroner eller 10,4 pst.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre årene fordelt slik:

Mål 3:

Verne om kulturarven, herunder styrke arkiv og museum, fremme kunnskaps- og kulturformidling, fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester og sikring av samlinger

Rapport

Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

Norsk kulturråd forvaltet midler til prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet. Støtte ble gitt til tiltak innen formidling og forvaltning og til tiltak for å gjøre samlinger tilgjengelige. I 2011 fikk 60 prosjekter tildelt til sammen 19,8 mill. kroner. Tilskuddene ble fordelt til tiltak i 14 fylker. I tillegg ble midler brukt til utviklingsprosjekter som ble initiert av Kulturrådet. I rapporten under kap. 328 er det også rapportert om disse midlene.

Fra støtteordningen for privatarkiver ga Norsk kulturråd til sammen 4,1 mill. kroner. Tilskuddene ble fordelt til 26 tiltak. Kulturrådet la i 2011 fram sluttrapporten for prosjektet Privatarkiv i musea.

Samiske kulturformål

I 2011 overførte Kulturdepartementet 67,4 mill. kroner til Sametinget til kulturformål, jf. kap. 320, post 53. Det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur. For mer informasjon vises det til kommende melding til Stortinget om Sametingets virksomhet i 2011.

Pilegrimssatsing

Tilskudd til pilegrimssatsing over post 84 har gitt grunnlag for at det er etablert pilegrimskontorer i Oslo, Hamar, Gran, Sør-Fron og Dovre. Kontorene har funnet sin form utifra lokale forhold med noe ulik organisasjonsform. Den etablerte rapporteringsordningen forteller om god aktivitet, særlig når det gjelder lokale vandringer. Det synes å være behov for en sterkere koordinering av kontorenes virksomhet, særlig når det gjelder tiltak for å stimulere til langvandringer.

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter har i 2011 rapportert om 178 473 besøkende, herav 104 768 billetterte. Barn, skoleelever og studenter utgjør til sammen 30 pst. av de besøkende som har løst billett; Nobels Fredssenter har hatt besøk av 868 skoleklasser som deltok på undervisningsopplegg og omvisninger. Det har vært vist åtte ulike utstillinger og gjennomført 46 andre arrangement. Det ble utført 29,4 årsverk ved virksomheten i 2011. Hoveddelen av Nobels Fredssenters virksomhet forutsettes dekket ved andre inntekter enn driftstilskuddet fra Kulturdepartementet. I 2011 utgjorde egeninntekter og andre tilskudd 46 pst. av virksomhetens driftsinntekter. Nobels Fredssenter har i 2011 deltatt i styringsgruppen for Nansen-Amundsenåret 2011.

Mål 4:

Bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Rapport

Nasjonale kulturbygg

Senter for nordlige folk i Kåfjord i Troms ble åpnet i juli 2011. Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet ble ferdigstilt i 2011 og åpnet i januar 2012. Arbeidet med det nye konserthuset i Stavanger ble videreført og bygget er nå ferdigstilt og åpnet i september 2012. INSPIRIA Science Center i Østfold ble fullført og åpnet for publikum i august 2011. Byggingen av det nye kulturkvartalet i Bodø – som nå har fått navnet Stormen – ble påbegynt i september 2011. Bygget planlegges åpnet ultimo 2014. Også arbeidet med å realisere nybygget for Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal ble påbegynt i 2011. Bygget planlegges åpnet i 2014. Statsbygg startet i 2011 arbeidet med forprosjektering av et nybygg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Det er gjennom husleieordningen blitt realisert et nytt digitaliseringsbygg for Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Bygget ble ferdigstilt av Statsbygg i 2011 og offisielt åpnet i 2012.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU i forbindelse med Norsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt for EUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Mari Boine, Morten Jostad og Peter Normann Waage.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten går til stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildeles alle studenter som er berettiget til studiefinansiering fra Statens lånekasse for utdanning og som uteksamineres fra de utdanningsinstitusjonene som omfattes av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Stipendet utgjør 26,6 pst. av den årlige basisstøtten som studenter i fulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen, multiplisert med antall år i det normerte studieløpet for den respektive utdanningen. Studenter som tar avkortet utdanningsløp, kan også på nærmere vilkår og etter særskilt søknad, tildeles avkortet stipend.

Statens kunstnerstipend, som er sekretariat for Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, administrerer ordningen. Statens kunstnerstipend baserer stipendtildelingen på innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjonene og fra Statens lånekasse for utdanning.

Som varslet i Prop. 1 S (2011-2012) har departementet i april 2012 vedtatt en endring av Forskrift om stipend basert på gjennomført kunstutdanning som innebærer en gradvis utfasing av denne ordningen. Studenter som har påbegynt sin utdanning i 2011 eller senere har ikke krav på stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Forskriften oppheves i sin helhet fra 1. januar 2015. Samtidig er det vedtatt en endring i Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere som innebærer opprettelse av et nytt diversestipend for nyutdannede kunstnere. Ordningen har som særskilt formål å lette overgangen til yrkeslivet for de kunstnergrupper som har størst problemer med denne overgangen. Endringen får virkning for søknadsprosessen som starter høsten 2012 med første tildeling i 2013. Bachelor- og masterkandidater med avsluttet utdanning i 2012 og masterkandidater som avslutter sin utdanning i 2013, kan søke dersom de ellers oppfyller vilkårene. Kandidater med høyeste utdanning innenfor sitt felt skal prioriteres ved tildeling.

Det legges opp til at de kunstnergrupper som i dag er prioritert innenfor ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, fortsatt skal være prioritert innenfor den nye ordningen. Dette er først og fremst billedkunstnere, kunsthåndverkere, fotografer og dansekunstnere. Det legges videre opp til at gruppene sangere, dirigenter, komponister, skuespillere/dukkespillere, scenografer, sceneinstruktører og filmkunstnere skal kunne søke på det nye stipendet. Kunstnere som har tatt kunstutdanning i utlandet er likestilt med de som har utdanning fra Norge. Maksbeløpet for det nye stipendet vil være på kr 90 000 i 2013.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere.

Posten foreslås styrket med 4,5 mill. kroner i 2013 til diversestipend for nyutdannede kunstnere, hvorav 3,5 mill. kroner er ledige midler overført fra kap. 321 post 72.

286 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2012. Det foreslås i tillegg opprettet 20 nye ettårige arbeidsstipend finansiert av frigjorte midler fra garantiinntektsordningen. Dette er en ettårig overgangsordning inntil nye stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere innføres. Fra 2014 skal disse midlene overføres til nye stipendordninger for hhv. etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra kr 196 000 til kr 202 000.

Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.

To æresstipend og én æreslønn á kr 200 000 utbetales i 2013.

Det er regnet med 277 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000. Det vil ikke bli tildelt nye stipend under denne ordningen.

Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene, som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Maksimal garantiinntekt tilsvarte tidligere lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, men dette lønnstrinnet er fjernet fra 1. mai 2012. Maksimal garantiinntekt vil heretter reguleres i samsvar med lønnsstigningen for laveste trinn i statens lønnsregulativ, og utbetales til de som ikke har egeninntekt som overstiger fribeløpet. For kunstnere som har hatt høyere egeninntekt, reduseres utbetalingen av garantiinntekten med 65 pst. av den del av egeninntekten som overstiger fribeløpet.

Det vil bli videreført garantiinntekt til 488 kunstnere. Det vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter, som følge av utfasingen av garantiinntektsordningen som ble varslet i Meld. St. 23 (2011-2012) Visuell kunst. Midler som frigjøres fra garantiinntektshjemler som blir ledige, vil i 2013 bli benyttet til ettårige arbeidsstipender. Fra 2014 skal de frigjorte midlene fra hjemler som ble ledige fra og med 2013 og videre, danne grunnlaget for nye stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk tiltak som skal stimulere forfattere, komponister, fotografer og billedkunstnere til skapende arbeid. Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av kunstnerorganisasjoner innenfor de områdene loven omfatter. Fondene fordeler vederlaget videre til opphavsmenn, i første rekke som stipend etter søknad. Fondene tildeler midler etter retningslinjer godkjent av departementet. Fordelingen mellom fondene avtales mellom de forhandlingsberettigede kunstnerorganisasjonene. Gjeldende avtale om bibliotekvederlag ble inngått november 2007 for perioden 2008-2011, og ble prolongert for 2012. Ny avtale gjeldende fra 2013 er under forhandling.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv.

Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av opphavsmannsorganisasjoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag gjelder for perioden 2008-2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig. Avtalen er foreløpig fornyet til og med 2013.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Det inngås årlig avtale mellom Kulturdepartementet og TONO om vederlag for framføring av musikkverk med eller uten tekst, som skjer i Den norske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier, jf. bestemmelsene i åndsverkloven om at en rettighetshaver har krav på et vederlag av den ansvarlige når et verk gjøres tilgjengelig for allmennheten. De årlige avtalene fremforhandles i løpet av høsten samme år, hvor siste års prisomregning og lønnsvekst tas hensyn til.

Rapport 2011

Mål 1:

Legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv.

Rapport

Statsstipendiater

Ved inngangen til 2011 var det 30 aktive stipendiater i statsstipendiatordningen. Én stipendiat gikk ut av ordningen i løpet av året. Én stipendiat hadde permisjon. I tillegg mottok 7 stipendiater over 67 år et fast stipendbeløp i henhold til tidligere ordninger. Stipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet.

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles uteksaminerte kunststudenter fra en rekke høyere norske kunstutdanningsinstitusjoner. Totalt antall tildelinger i 2011 var 181. Stipendbeløpet var på kr 23 674 multiplisert med antall år i det normerte studieløpet.

Kunststipend og garantiinntekter

267 ordinære arbeidsstipend, hvorav 10 nyopprettede, og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført for 2011. Stipendbeløpet for begge stipendtyper var kr 190 000. I 2011 ble det bevilget 14 577 000 kroner til diversestipend.

Det ble videreført garantiinntekter til 499 kunstnere.

Mål 2:

Sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene

Rapport

Vederlag

I 2011 ble det utbetalt 90,4 mill. kroner i bibliotekvederlag. Vederlagsmidlene utbetales til godkjente fond som forvaltes av kunstnerorganisasjonene som omfattes av bibliotekvederlagsordningen. Fondene fordeler vederlaget videre til opphavsmenn. Fondene rapporterer til departementet om bruken, herunder fordelingen, av vederlagsmidlene. Gjeldende avtale mellom staten og 23 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlag for perioden 2008-2011 ble inngått i november 2007. Avtalen fastsatte et vederlag for 2008 med en årlig økning på 4 pst. i perioden 2009-2011.

I 2011 ble det fordelt 41,8 mill. kroner som visningsvederlag til fire godkjente fond. Fordelingen av vederlagsmidlene fra fondene foretas av de forhandlingsberettigede organisasjonene. Fondene skal rapportere til departementet om bruken og viderefordelingen av vederlagsmidlene.

Det ble overført 1,8 mill. kroner i vederlag til TONO i 2011 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

I 2011 ble det også utbetalt i underkant av 4,8 mill. kroner til Norsk filmvederlagsfond for bruk av norske audiovisuelle verk til bibliotekutlån mv. Vederlaget til Norsk filmvederlagsfond utbetales over kap. 334, post 78.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i offentlige rom (KORO). KORO er statens fagorgan for kunst i offentlige rom, og planlegging, gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekter i offentlige rom er kjernen i virksomheten. KORO arbeider for mangfold og nyskapning i kunstproduksjonen, som når et bredt sammensatt publikum over hele landet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som institusjonen får i merinntekt under kap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen skal benyttes til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg. Midler til kunstproduksjon i statlige bygg tildeles hovedsakelig av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennom Statsbygg og kommer i tillegg til rammen under post 50. I tillegg kommer bl.a. byggeprosjekter som finansieres over Kulturdepartementets budsjett under kap. 320, post 73, der midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del av kostnadsrammen.

Departementet fremmer forslag om at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 16,5 mill. kroner ut over bevilgningen i 2013.

Regjeringen har besluttet at det etter angrepene 22. juli 2011 skal reises to permanente nasjonale minnesteder som hedrer drepte, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige – ett i Regjeringskvartalet i Oslo og ett i Hole kommune. Regjeringen har videre bestemt at det også skal reises et midlertidig minnesmerke i tilknytning til regjeringskvartalet. Kostnadsrammen for de tre kunstprosjektene anslås til 27 mill. kroner (ekskl. kostnader for tilrettelegging og tomteervervelser i Hole kommune).

Kunst i offentlige rom (KORO) vil ha det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de tre kunstprosjektene. Det foreslås 5,2 mill. kroner til dette arbeidet i 2013.

For å sikre framdriften i prosjektene vil det i 2013 være behov for å inngå kontrakter knyttet til det videre arbeidet med de nasjonale minnesmerkene etter 2013. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 21,8 mill. kroner slik at KORO kan inngå nødvendige kontrakter i 2013.

Stortinget sluttet seg i revidert nasjonalbudsjett 2012 til forslaget om å reise et monument over kong Christian Frederik. Christian Frederik spilte en viktig rolle i de begivenheter og prosesser som ledet fram til Eidsvollsforsamlingen og Grunnloven i 1814. Arbeidet med å realisere monumentet skal gjennomføres i perioden 2012 – 2014, og prosjektet har en samlet kostnad på 5 mill. kroner. Kunst i offentlige rom (KORO) vil ha det overordnede ansvaret for prosjektgjennomføringen.

Det foreslås 2,7 mill. kroner til formålet i 2013.

Samlet foreslås det en tilsagnsfullmakt for 2013 på 40,2 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

Post 55 Norsk kulturfond

Posten omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivaler og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.

Det foreslås en økning på 4,6 mill. kroner til det visuelle kunstfeltet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Tilskuddet skal dekke driftsutgifter for knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) og Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF). LIAF er siden høsten 2009 en del av NNKS sin virksomhet, men organiseres med egen kunstfaglig virksomhet. Det er en forutsetning for tilskuddet at LIAF arrangeres i henhold til fastlagte planer.

Tilskuddet til Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) og Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF) foreslås økt med 0,6 mill. kroner for å styrke virksomheten inkludert det internasjonale arbeidet.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet skal være landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet. Museet skal ta vare på kulturarven innenfor sine fagområder og være en nyskapende møteplass for opplevelse, forståelse og ivaretakelse av de visuelle kunstartene. Museets aktivitet skal rette seg mot et mangfold av målgrupper i hele Norge og i utlandet. Dette innebærer bl.a. at museet skal ha den mest representative samlingen av historiske og samtidige verk innen kunst, arkitektur og design med tilknytning til Norge, i tillegg til å samle sentrale internasjonale verk. Det innebærer også et ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer, for å være en drivende kraft og et kompetansesenter for det nasjonale museumsnettverket, og for å innta en aktiv rolle i de internasjonale museumsnettverkene.

MUNCH 2013

I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født. Prosjektet «MUNCH 2013” ble opprettet i 2010 og er et samarbeid mellom Munch-museet (Oslo kommune) og Nasjonalmuseet. MUNCH 2013 skal feire Edvard Munchs verk og betydning, og bidra til å øke kunnskapen om hans kunst nasjonalt og internasjonalt. De to institusjonene har i fellesskap utarbeidet en plan for markeringen.

Minimum 5 mill. kroner vil bli anvendt i 2013 for å sikre gjennomføringen av jubileet.

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Skal Nasjonalmuseet kunne løse sin viktige samfunnsoppgave på en tilfredsstillende måte, må institusjonen ha bedre bygningsmessige rammevilkår enn det som er tilfelle i dag. Derfor ga Kultur- og kirkedepartementet Statsbygg i oppdrag å invitere til en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse våren 2009 med sikte på et nytt, samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Det nye bygget skal ha et arkitektonisk uttrykk som markerer museets posisjon som samfunnsinstitusjon. Med en brutto arealramme på 54 600 kvm representerer nybygget en økning av det samlede funksjonsarealet med 60 pst. sammenlignet med nåværende situasjon. På grunnlag av en avsluttende konkurranse med forhandlinger ble det i november 2010 avgjort at forslaget ”Forum Artis”, laget av det tyske arkitektfirmaet Kleihues und Schuwerk, skal være utgangspunkt for Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen. Statsbygg startet umiddelbart med et forprosjekt som ble oversendt til ekstern kvalitetssikring våren 2012. Samtidig ble forslag til reguleringsplan for Vestbane-tomta oversendt til politisk behandling i Oslo kommune. Stadfestet reguleringsplan og kvalitetssikret forprosjekt vil i neste omgang være grunnlag for behandling av en bindende kostnadsramme for prosjektet i regjering og Storting.

Den kongelige reise

Regjeringen besluttet i 2010 at regjeringens gave til Kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdager i 2012 skulle være temporære utstillinger basert på de kongelige samlinger. Kulturdepartementet ga Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i oppdrag å utarbeide utstillingene. Nasjonalmuseets prosjektorganisasjon har samarbeidet tett med Det kongelige hoff og med andre museer. Det vil bli arrangert to større utstillinger i Trondheim og Tromsø i 2013. Utstillingen i Tromsø skjer i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum. Utstillingen i Trondheim skjer i samarbeid med Museene i Sør-Trøndelag. Det tilbys også to vandreutstillinger i regi av Nasjonalmuseet, en til skolenettverket og en annen til gallerinettverket. Disse utstillingene starter i september 2012 og skal vandre fram til 2014. Dette betyr at hele landet får muligheter til å se regjeringens gave til kongeparet.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Midlene under denne posten skal i hovedsak dekke driften av Norsk Form og prosjekter institusjonen har ansvaret for. Midlene skal også gå til oppfølging av arkitektur.nå, regjeringens plandokument for den norske arkitekturpolitikken. Norsk Form har en sentral rolle i oppfølgingsarbeidet knyttet til dette plandokumentet, i samråd med Kulturdepartementet og de øvrige 12 departementene som har samarbeidet om dokumentet. Bevilgningen under posten omfatter også tilskudd til stiftelsen ROM for kunst og arkitektur, designtreffet BeyondRisør, Wildcard-ordningen for nyetablerte arkitekter og arkitektkonkurransen Europan Norge.

Oslo Arkitekturtriennale fungerer som en møteplass mellom arkitekturfeltet og publikum, og har siden 2000 og gjennom ulike formater og medier, fungert som et åpent forum for debatt og refleksjon om arkitekturens rolle og relevans i utviklingen av en bærekraftig framtid. Ambisjonen er å utvikle Oslo Arkitekturtriennale til å bli Nordens viktigste arena for debatt og formidling av arkitektur og urbane utfordringer. Oslo Arkitekturtriennale har tidligere år mottatt prosjekttilskudd til planlegging og gjennomføring av triennalen. Fra og med 2013 foreslås det å legge tiltaket Oslo Arkitekturtriennale inn under kap. 322, post 75 med 0,8 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

Norsk Form

Det vises til budsjettet for 2012 hvor Nærings- og handelsdepartementet og Kulturdepartementet omtaler potensialet for samarbeid mellom Norsk Designråd og Norsk Form. Det pågår en prosess mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kulturdepartementet og institusjonene om dette.

Som en teknisk endring ble rammen til Norsk Form i 2008 redusert med 1,65 mill. kroner. Midlene gjaldt resthusleie i Norsk Forms gamle lokaler som siden 2008 er administrert av nåværende leietaker Ultima. For 2013 tilbakeføres 1,95 mill. kroner fra kap. 323, post 78 til Norsk Form under kap. 322, post 75.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2013 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Det er lagt inn følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2013:

• Bomuldsfabriken Kunsthall foreslås økt med 1 mill. kroner. Departementet har lagt vekt på de planene Bomuldsfabriken Kunsthall har i forbindelse med utvidelse av driften til å omfatte Kunstarena Torbjørnsbu.

• Kunstnernes Hus foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

• Nordisk kunstnarsenter Dale foreslås økt med 0,5 mill. kroner til vedlikehold av verkstedbygning og kunstnerboliger.

• Vestfossen Kunstlaboratorium foreslås økt med 0,3 mill. kroner.

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

Ordningen med statlig forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk betydning. Ordningen innebærer at kongen i statsråd kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nye og gamle garantier. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til forsikringspremie, hvilket innebærer at det kan arrangeres store og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Det er stor interesse for ordningen, som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise store utenlandske utstillinger av høy kvalitet.

Norsk kulturråd administrerer ordningen. Forslag om forsikringsansvar på over 10 mill. kroner må avgjøres av kongen i statsråd. Forsikringsansvar under 10 mill. kroner avgjøres av Kulturdepartementet.

Utstillingsinstitusjonene har et egenandelsansvar på 200 000 kroner. Siden ordningen ble etablert i 1985 har det ikke forekommet krav om forsikringsutbetalinger.

I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født. I forbindelse med jubileet planlegges omfattende og dels sammenfallende Munch-utstillinger i både Oslo og Bergen, samt andre visningssteder i Norge. Ordningen med inngåelse av avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utstillingerhar tidligere bare omfattet lån av kunstverk fra utlandet til Norge. Som følge av Munch-jubileet vedtok Stortinget under behandlingen av Prop. 111 S (2011–2012) en utvidet fullmakt som innebærer at det i 2012 kan inngås avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utstillinger også for lån av kunstverk i norsk eie. Kulturdepartementet foreslår å videreføre denne utvidete fullmakten i 2013, jf. forslag til vedtak IV.

Det er viktig at det legges til rette for gode rammebetingelser mellom institusjonene og eierne som muliggjør utlån til de planlagte Munch-utstillingene i jubileumsåret. Kunstverkene som skal lånes ut mellom institusjonene, representerer store verdier og medfører ekstraordinære forsikringsbehov. Den foreslåtte rammen for 2013 skal dekke behovene også for ordinær utstillingsvirksomhet. Størrelsen på ordningens samlede ramme i 2013 er til vurdering.

Rapport 2011

Mål 1:

Sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

Kunst i offentlige rom (KORO) er Norges største produsent av kunst i offentlige rom. KOROs formål er å legge til rette for og stimulere til at kunst blir et vesentlig element i offentlige bygg og rom. Gjennom arbeidet innenfor hovedområdene – kunstproduksjon, kunstforvaltning og kunstformidling, og som kompetansesenter skal KORO stimulere til økt interesse for kunst i offentlige rom. Dette skjer bl.a. gjennom forvaltning av tre ulike ordninger som skal sikre at det skapes kunst i statlige bygg, for statsinstitusjoner i leiebygg, i kommunale og fylkeskommunale bygg og i offentlige uterom.

KOROs kunstprosjekter gjennomføres normalt i rom og områder der mange ferdes. Denne lavterskeltilnærmingen til publikum bidrar til at kunst når ut til folk i by og bygd over hele Norge. Valget av de offentlige rom som arena for kunsten, ivaretar og oppfyller statens og regjeringens politikk og satsinger på området.

KORO legger stor vekt på formidling av kunnskap og informasjon om kunst i offentlige rom. Ved bruk av trykksaker og lærings- og formidlingsprogrammer overfor utvalgte grupper bidrar KORO til å sikre publikum et stabilt og mangfoldig kunst og kulturtilbud med vekt på kunstnerisk og faglig kvalitet. KORO deltar i utviklingen av internasjonale nettverk innenfor fagfeltet. KORO har i 2011 utarbeidet ny kommunikasjonsstrategi for perioden 2011-2014 med årlige handlingsplaner for perioden.

Norsk kulturfond

På billedkunstområdet er de overordnede målene for Kulturrådet å styrke kvaliteten og mangfoldet i samtidskunsten, og styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i samfunnet.

Samlet avsetning under Norsk kulturfond utgjorde i 2011 28,3 mill. kroner. Avsetningen i 2010 var på 24,6 mill. kroner. Av 1 152 søknader i 2011 ble det gitt tilskudd til 332 prosjekter. For 2010 var tallet 1 044 søknader og 304 tilskudd. Tildelingene i 2011 utgjorde 17,3 pst. av samlet søknadsbeløp, en nedgang fra 2010 da tildelingsprosenten var 19,3 pst.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Museet skal sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av visuell kunst av god kvalitet og målrette arbeidet for bedre dokumentasjon, sikring og bevaring av samlingene. 2011 var det åttende driftsåret for Nasjonalmuseet.

Institusjonens utstillingsarenaer i Oslo er Universitetsgata 13 (Nasjonalgalleriet), St. Olavs gate 1 (Kunstindustrimuseet), Bankplassen 4 (Museet for samtidskunst) og Bankplassen 3 (Nasjonalmuseet –Arkitektur).

I tillegg til de faste samlingsutstillingene ble det i 2011 vist 13 skiftende utstillinger i Oslo. Utstillingene omfatter fagfeltene eldre og moderne kunst, samtidskunst, design og kunsthåndverk og arkitektur. I alt 314 åpne omvisninger ble holdt i 2011.

Det samlede besøkstallet for Nasjonalmuseet i 2011 var 699 607, mot 688 685 i 2010, en økning på 1,5 pst. fra 2010. Antall besøkende gjelder for visningsstedene Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Arkitektmuseet i Oslo og det landsdekkende formidlingsprogrammet bestående av det nasjonale skolenettverket og det nasjonale gallerinettverket. Det nasjonale gallerinettverket består av kunstforeninger, fylkesgallerier, kunstnersentre, kulturhus og høgskoler.

Visningsstedene i Oslo hadde 544 370 besøkende mot 573 505 besøkende i 2010, en nedgang på 29 135, ca. 5 pst. Nasjonalgalleriet har hatt en nedgang i besøkstallet med 11 234 færre besøkende enn i 2010, Museet for samtidskunst har hatt en nedgang i besøkstallet med 8 834 færre besøkende enn i 2010, Kunstindustrimuseet har hatt en nedgang i besøkstallet med 7 083 færre besøkende enn i 2010 og Nasjonalmuseet - Arkitektur har hatt nedgang i besøkstallet med 1 980 færre besøkende enn i 2010.

Nasjonalmuseet introduserte inngangspenger 1. mai 2011 for slik å kunne dra nytte av nye regler om fradrag av inngående mva. Det kan foreløpig ikke konkluderes med at dette var direkte årsak til redusert besøkstall.

Det landsdekkende formidlingsprogrammet (det nasjonale skolenettverket og det nasjonale gallerinettverket) hadde i 2011 et samlet antall besøkende på 155 237 mot 115 180 i 2010, en økning på 35 pst. 17 utstillinger var på vandring til 429 skoler med 2 102 omvisninger for totalt 56 027 barn og unge, en økning i besøkstallet på 3 170 fra 2010. I gallerinettverket var 10 utstillinger på vandring med 61 turnéstopp. Samlet besøkstall var på 99 210, en økning på 36 897 fra 2010.

I forbindelse med vandreutstillingene har museet hatt 41 opplæringsdager for mer enn 100 formidlere.

Fire utstillinger innen arkitekturfeltet, alle finansiert av Utenriksdepartementet, ble tatt til utlandet i 2011. Besøkstallet var i overkant av 65 000 for disse utstillingene. Det ble lånt ut 188 verk fra samlingene, hvorav 139 verk til 21 utstillinger i Norge og 69 verk til 20 utstillinger i utlandet.

Kongelige reiser

Det ble i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011, foreslått å bevilge 30 mill. kroner i 2011 under statsbudsjettets kap. 322, post 73 for å finansiere regjeringens gave til Kongeparets 75-årsdager. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag 17. juni 2011, jf. Innst. 420 S (2010–2011).

Utstillingen Kongelige reiser 1905-2005 ved Kunstindustrimuseet i Oslo ble åpnet 15. februar 2012, hvor Statsminister Jens Stoltenberg overrakte gaven Den kongelige reise til DD. MM. Kongen og Dronningen på vegne av regjeringen. Tema for utstillingen var Kongelige reiser 1905-2005, og inkluderte bl.a. kroningsvognen brukt i 1906 og objekter brukt av vårt nåværende kongepar i forbindelse med utenlandsreiser og fylkesturer i Norge. Utstillingen i Bergen, Gavebordet. Folkegaver til kong Haakon og dronning Maud 1905–06 ble åpnet under Festspillene i 2012 på Permanenten. Utstillingen hadde som tema folkegaver skjenket det unge kongeparet i 1905 og 1906, og besto av kunsthåndverk og billedkunst skapt av våre mest fremtredende norske gullsmeder og malere.

Som første kunstmuseum i Norge gjorde Nasjonalmuseet i februar 2011 samlingene sine tilgjengelig på nettet gjennom nettportalen Digitalt Museum. Ved årets slutt var nærmere 12 000 kunstverk, gjenstander og tegninger gjort tilgjengelig gjennom portalen.

Ny teknologi har vært tatt i bruk i formidlingsprosjekter rettet spesielt mot ungdomsskoler og videregående skoler, gjennom prosjekter både i skolene og i forbindelse med utstillingene.

I 2011 ble det foretatt en omfattende brukerundersøkelse med henblikk på å legge til rette for tilpasninger og endringer på nettstedet. Sosiale medier inntar en stadig mer sentral posisjon i museets kommunikasjon, spesielt gjennom Facebook, Twitter og YouTube.

Ved utgangen av 2011 hadde Nasjonalmuseet 159 ansatte, hvorav 140 fast ansatte og 19 personer i engasjements- og vikarstillinger. Omregnet i årsverk disponerte museet 148,69 årsverk i 2011 mot 140 årsverk i 2010. Fordelingen mellom kjønnene i 2011 var 68,1 pst. kvinner og 31,9 pst. menn.

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS)

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) ble etablert i 1979 og fikk fra 1995 status som knutepunktinstitusjon med ansvar for formidling av billedkunst og kunsthåndverk i Nord-Norge. NNKS er en kunstnerstyrt institusjon eid av Nordnorske bildende kunstnere og Norske kunsthåndverkere Nord-Norge.

Lofoten Internasjonale kunstfestival (LIAF) er siden høsten 2009 en egen avdeling under NNKS. LIAF er organisert med egen kunstnerisk ledelse, men ligger juridisk og økonomisk under NNKS. Det vi si at tilskudd til LIAF overføres gjennom NNKS. NNKS har videre ansvar for forpliktelser, oppgaver og organisering av kunstfestivalen.

NNKS har opplevd økning i besøkstallet hvert år siden 2009. I 2011 besøkte 18 029 personer NNKS’ galleri i Svolvær. Dette er en økning på nesten 27 pst. fra 2010, da 13 228 besøkte senteret. Økningen skyldes i første rekke flyttingen inn til Svolvær sentrum og kveldsåpent i samband med Hurtigrute-anløpene. LIAF 2011 ble besøkt av 2 200 personer. Nærmere 6 000 barn og unge har deltatt på ulike arrangementer i forbindelse med Den kulturelle skolesekken.

NNKS’ totale publikums- og deltakerantall for 2011 er i overkant av 28 000. Aldri tidligere har NNKS nådd så mange med sine utstillinger, prosjekter og workshops.

NNKS mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet, fylkeskommunene Finnmark, Troms og Nordland og Vågan kommune.

Norsk Form

Stiftelsen Norsk Form er en formidlings- og prosjektinstitusjon for fagområdene arkitektur og design. Norsk Form skal i et bredt samfunnsmessig perspektiv øke forståelsen for arkitektur og design og arbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen av omgivelser og produkter.

Norsk Form videreførte i 2011 samarbeid med partnere nasjonalt og internasjonalt, herunder departementer, kommuner, offentlige etater, privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner, gallerier og museer i Norge og utlandet, frivillige organisasjoner, norske utenriksstasjoner etc.

Norsk Form hadde tre satsings-/hovedområder i 2011:

• Design og samfunn

• Arkitektur og samfunn

• Program, formidling og undervisning

Blant de viktigste satsingene under området Design og samfunn er programmet ”Design uten grenser” i samarbeid med Norad og Fredskorpset. Programmet har i løpet av 11 år fullført drøyt 20 ulike designprosjekter med mål å løse samfunnsutfordringer i utviklingsland.

Under området Arkitektur og samfunn sto oppfølging av regjeringens plandokument arkitektur.nå sentralt. Videre ble prosjektet Bylab (Bylaboratorium) videreutviklet i 2011. Bylab skal imøtekomme små og mellomstore kommuners utfordringer i stedsplanlegging og utvikling, bl.a. bedre byer å vokse opp i og bli gammel i. Temaområder i 2011 har vært morgendagens eldre, barnefamilier til sentrum, gode uterom, konsekvenser av kjøpesenteretableringer og medvirkning.

Høsten 2011 ble Europan Norge (verdens største arkitekturkonkurranse for unge arkitekter) arrangert i Oslo for første gang. Norsk Form er representert i styret. Norsk Form inngikk avtale med foreningen Oslo Arkitekturtriennale om å organisere prosjektledelse og sekretariat for Oslo Arkitekturtriennale 2013. Planlegging av triennalen ble igangsatt. Wildcardordningen ble i 2011 etablert som et treårig prøveprosjekt.

Under området Program, formidling og undervisning skal Norsk Form gi faglig oppdatering innen design og arkitektur i et samfunnsmessig perspektiv. Det ble lagt vekt på å gi økt kunnskap om arkitektur og design til fagfolk, skoleelever og det allmenne publikum. Det ble bl.a. arrangert utstillinger, verksted for barn og unge og lærerkurs i arkitektur og design.

Norsk Form bidro til 50 pst. flere besøkende på DogA i 2011 med et publikumsantall på i overkant av 60 000 mot cirka 40 000 i 2010. Utstillingen Building Blocks ble med 11 600 besøkende den best besøkte utstillingen siden DogA åpnet i 2005.

Norsk Form arbeidet i 2011 aktivt for å promotere norsk design og arkitektur internasjonalt. Stiftelsen administrerte Utenriksdepartementets tilskuddsordning for presentasjon av norsk design og arkitektur i utlandet.

Norsk Form arbeider for at kulturelt mangfold skal ivaretas i alle aktiviteter.

Mål 2:

Sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Rapport

Kunst i offentlig rom (KORO)

KORO igangsatte våren 2011 et toårig registreringsprosjekt for kunst under KOROs forvaltningsansvar. Prosjektet har som mål å gi en oppdatert oversikt over et bredt utvalg av kunst de siste 34 årene med vekt på tilstand, plassering og eierskap. Det skal foreslås tiltak for videre bevaring av kunsten. I forbindelse med 22. juli ble prosjektet imidlertid satt på vent, da KORO fikk i oppdrag å bistå i rehabiliteringsarbeidet i regjeringskvartalet. Mer enn 1000 kunstverk ble tatt hånd om, hvorav flere var skadet.

KORO vil i 2013 ferdigstille arbeidet med kunstverkdatabasen. Databasen vil være tilgjengelig via egen nettside, den nasjonale databasen DigitaltMuseum og den internasjonale databasen Europeana.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet har i 2011 satset spesielt på digitalisering, både innenfor samlingsarbeid og formidling. Som første kunstmuseum i Norge gjorde Nasjonalmuseet i februar samlingene sine tilgjengelige på nettet gjennom nettportalen DigitaltMuseum. Ved årets slutt var nærmere 12 000 kunstverk, gjenstander og tegninger gjort tilgjengelige gjennom DigitalMuseum.

Forskning er utført til egne utstillinger og i forbindelse med samlingsarbeid. Resultatene er formidlet gjennom store utstillinger og publikasjoner innen alle museets fire samlingsområder. Museet arrangerte fem forskningsseminarer i løpet av året.

Innenfor alle de seks fagfeltene som inngår i Nasjonalmuseets forskningsfelt, er det utarbeidet utkast til fireårige handlingsplaner. Disse planene er sammen med delstrategi for FoU, styrebehandlet i 2011.

I 2011 overtok museet Henie Onstad Kunstsenters biblioteksamling, som representerer en viktig tilvekst til Nasjonalmuseets biblioteksamling.

I 2011 gjorde Nasjonalmuseet et samlet innkjøp av 385 verk (mot 107 verk i 2010) til en kostnad på 10,1 mill. kroner, mot 9,2 mill. kroner til innkjøp i 2010. Nasjonalmuseet mottok 97 verk i gave.

Mål 3:

Styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom.

Rapport

Kunst i offentlig rom (KORO)

Siden etableringen i 1976 har KORO produsert cirka 6 500 kunstprosjekt i statlige bygg over hele landet og i tillegg gitt tilskudd til cirka 700 fylkeskommunale og kommunale bygg og uterom.

KORO har i 2011 hatt 19 personer i ulike ansettelsesforhold i administrasjonen, hvorav 15 var i faste stillinger. I kunstprosjekter over 1 mill. kroner engasjeres to konsulenter til kunstutvalgene. KORO engasjerte i 2011 134 kunstkonsulenter - hvorav 35 nye kunstkonsulenter. KORO ga i 2011 oppdrag til 112 kunstnere statlige prosjekter. Samlet utbetaling til kunstnere i 2011 var 21,1 mill. kroner

I 2011 gjennomførte KORO en evaluering av konsulentregistret. Registret er et offentlig tilgjengelig register over prekvalifiserte kunstkonsulenter, og skal sikre oppdragsgiverne tilgang til kunstfaglig kompetanse, samt bidra til kompetanseheving og profesjonalisering av kunstkonsulentens rolle. Til sammen 61 konsulenter deltok på ulike kompetansehevende kurs/seminar i regi av KORO.

I 2011 hadde KORO totalt 246 prosjekter gående. Av disse prosjektene var 77 under statlig ordning, herav 16 prosjekter under innkjøpsordningen for leiebygg/eldre statsbygg. 125 prosjekter var i kommunale og fylkeskommunale bygg og 44 i offentlige uterom.

Totalt 75 nye prosjekter ble igangsatt i 2011. 180 kunstprosjekter var under arbeid per 31.12.2011 og 66 prosjekter ble avsluttet i 2011. Samlede utbetalinger til kunstprosjekter i regi av institusjonen var i 2011 42,6 mill. kroner mot 41,3 mill. kroner i 2010.

Samlet kunstramme for KOROs portefølje av statlige prosjekter har i 2011 vært på cirka 161 mill. kroner, hvorav 6 nye oppdrag fra Statsbygg med en samlet kunstramme på 3 mill. kroner, ett oppdrag fra Jernbaneverket med en ramme på 3 mill. kroner, syv oppdrag fra Forsvarsbygg med en kunstramme på 3 mill. kroner og et helseforetak med en ramme på 20 mill. kroner.

Størrelse og omfang på de enkelte prosjektene er økende eller medfører større kompleksitet i saksbehandling og oppfølging, også grunnet flere oppdragsgivere. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer mellom 1 – 50 verk per prosjekt. Utbetalinger til kunstprosjektene kan variere mye fra år til år, avhengig av fasen det konkrete prosjekt befinner seg i.

Økningen i antall saker har vært størst innen tilskuddsordningen for fylkeskommunale og kommunale bygg offentlige uterom, med til sammen 52 nye prosjekter med en samlet kunstramme på 15,4 mill. kroner (inkl. tilsagnsmottakers egen andel er samlet kunstramme 38,4 mill. kroner).

Det ble i 2011 registrert 20 avsluttede prosjekter under ordningen for statlige bygg, herav 4 under ordningen for kunst til statlige leiebygg og eldre statsbygg (Innkjøpsordningen). 30 prosjekter ble avsluttet under ordningen for kommunale og fylkeskommunale bygg og 19 prosjekter for kunst i offentlige uterom.

Mål 4:

Bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner.

Rapport

Kunst i offentlig rom (KORO)

Kunstverkene som KORO produserer i statlige bygg, blir forvaltet gjennom skriftlige avtaler som inngås med brukeretatene og ved registrering i institusjonens database og billedarkiv. I forbindelse med omorganisering og flytting av statlige virksomheter, er det en stor utfordring å følge opp kunstens tilstand og plassering. Forvaltning av kunsten vil være et prioritert område innenfor ressursene institusjonen disponerer.

Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet har i 2011 trappet opp arbeidet med utvikling av nybygget på Vestbanetomta i tett dialog med Statsbygg og det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH. Arbeidet danner grunnlag for beslutningsunderlag som skal kvalitetssikres og forelegges Stortinget.

Nasjonalmuseets bevaringsplan for 2011-2016 er godkjent av styret. Planen er knyttet til flyttingen til nytt museumsbygg på Vestbanetomten med integrert magasin på Vestbanetomta, og inneholder bl.a. videreutvikling av museets ulike system for bevaring (PRIMUS-Kunst og NILS), utbedring av nåværende magasiner og bemanningsplan. Implementering av planen er satt til 2013.

En ny beredskapsplan ble utviklet og ferdigstilt i 2011. Denne planen skal sikre korrekt håndtering av ulykker, uønskede hendelser og større avvik.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf. kap. 322, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene. Det foreslås en driftsbevilgning til Rikskonsertene i 2013 på 160 mill. kroner.

Rikskonsertene har i samarbeid med fylkeskommunene ansvaret for skolekonsertordningen. Alle kommuner får tilbud om skolekonserter for sine grunnskoleelever. Midlene til skolekonserter fra spilloverskuddet fra Norsk Tipping skal erstattes med midler over statsbudsjettet i forbindelse med innføring av Den kulturelle skolesekken til den videregående skolen i tråd med St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida og Innst. S. nr. 200 (2007–2008). I 2009 ble den første delen av midlene innfaset. For 2013 blir ytterligere 3 mill. kroner innfaset. Dermed er innfasingen av midler til skolekonserter fra spilloverskuddet i Norsk Tipping til statsbudsjettet sluttført.

Den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene er lagt om fra 1. juli 2012, jf. programkategori 08.20 Kulturformål. Helårsvirkningen av omleggingen er innarbeidet i budsjettforslaget for 2013 i tråd med forutsetningene i Prop. 1 S (2011-2012). Utgiftsrammen er redusert med 10,6 mill. kroner som følge av omleggingen. Midlene overføres bl.a. til Norsk kulturråd, jf. omtale under kap. 320, post 01 og kap. 323, post 55.Videre omdisponeres 3,75 mill. kroner fra den offentlige konsertvirksomheten internt i Rikskonsertene til kombinasjonsturneer og nye konsertformer, med utgangspunkt i skolekonsertordningen.

Det foreslås en styrking av skolekonsertordningen med 2,2 mill. kroner. Rikskonsertene forventes som følge av omleggingen i tillegg også å kunne ta ut reduksjoner i drift og øvrige støttefunksjoner som kan gå til å styrke skolekonsertordningen ytterligere.

Videre er budsjettrammen foreslått styrket med 3,8 mill. kroner for å videreføre arbeidet med Den kulturelle nistepakken, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.

Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet i samarbeid med Utenriksdepartementet. Det gjennomføres bl.a. programmer i det sørlige Afrika, Palestina, Nepal og India.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordning for musikere, tilskuddsordning for musikkfestivaler, tilskuddsordning for musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte for musikkinnspillinger, andre formål (omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk) og enkelttiltak.

Det foreslås en samlet avsetning til musikkformål under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 186,8 mill. kroner.

Det foreslås å styrke ensemblestøtten med 1 mill. kroner øremerket korfeltet.

I Prop. 1 S (2011-2012) understreket departementet symfoniorkestrenes viktige rolle i å bidra til utviklingen av korfeltet i Norge. Det ble imidlertid presisert at korvirksomheten i symfoniorkestrene skulle skje innenfor orkestrenes økonomiske rammer, og at orkestrene ikke hadde anledning til å søke om ensemblestøtte. Departementet er kjent med at denne avgrensningen har hatt uheldige konsekvenser, bl.a. ved at kor som har fusjonert med orkestre ikke lenger er kvalifisert for støtte fra Kulturrådet.

Departementet har over flere år oppfordret større og mindre tilskuddsmottakere i hele kultursektoren til et tettere samarbeid for bl.a. å redusere administrative utgifter, og sikre at størst mulig andel av de tildelte budsjettmidlene blir benyttet til kunst. Det er ønskelig at denne typen samarbeid på korfeltet fortsatt skal kunne skje uten at det skal ha en budsjettmessig negativ konsekvens for de involverte.

Hovedregelen om at orkestrene ikke skal kunne søke ensemblestøtte opprettholdes, men det åpnes for å gjøre unntak fra hovedregelen for kor tilknyttet orkesterinstitusjoner fra 2013.

Den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene ble lagt om 1. juli 2012, og midlene som har inngått i denne virksomheten overføres bl.a. til støtteordninger for arrangører og musikere i Norsk kulturråd, jf. omtale i programkategorien. For å bedre oversikten over resultatene av ordningene, forutsetter departementet at Norsk kulturråd utarbeider et system for registrering og systematisering av data for antall konserter, publikumstall og geografisk spredning i rapporteringskravene for ordningene.

5 mill. kroner av midlene som har inngått i den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene, foreslås overført til arrangørstøtteordningen i 2013. Styrkingen skal bidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøer over hele landet. Tilskudd fra arrangørordningen skal gå til konsertarrangører innen alle musikksjangre som har et konserttilbud av høy kvalitet, herunder også arrangører som formidler musikk til barn og unge. For å gi en bedre geografisk spredning av tildelingene kan det gis tilskudd til enkeltkonserter og festivalarrangementer som ikke kvalifiserer til støtte fra tilskuddsordningen for festivaler. Det skal legges til rette for flere tildelinger til sjangerområder og deler av landet som har et svakt utbygd arrangørnettverk, og støtte til flere konsertarrangementer for ungdom. Støtte til konsertarrangementer uten aldersgrense og uten inntekter fra alkoholsalg skal prioriteres. Det er viktig å vurdere hele arrangørfeltet under ett, og tildelinger fra arrangørstøtten skal ses i sammenheng med tildelinger fra festivalstøtten.

Musikerordningen har som formål å stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, samt å styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere. Ordningen gjelder for utøvere innenfor alle musikksjangre. Det kan gis støtte til konsert- og turnévirksomhet i Norge og i utlandet, men virksomhet i Norge skal prioriteres. For å stimulere til bedre geografisk spredning av konsertene, skal også støtte til turneer med konsertvirksomhet på mindre steder prioriteres.

Tilskuddsordningen for musikkfestivaler foreslås styrket med 3 mill. kroner. Flerårig festivalstøtte gir økt forutsigbarhet. Departementet ber Kulturrådet vurdere om det kan være aktuelt å gi flere festivaler flerårig støtte, og legge til rette for dialog med festivalene og deres tilskuddsparter om dette.

Publiseringsstøtten for musikkinnspillinger foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Kulturdepartementet ønsker større fokus på kjønnsbalansen i tildelingene under Norsk kulturfond og vil gå i dialog med Kulturrådet om hvordan dette kan gjøres. Det er ønskelig å se på hvordan det i større grad kan rapporteres for å få større innsikt i kjønnsbalansen. I første omgang vil tildelinger på musikkområdet bli vurdert. Det er videre ønskelig å vurdere ulike tiltak som kan bidra til bedre kjønnsbalanse innenfor musikkfeltet i samråd med aktørene, og det foreslås satt av 1 mill. kroner til en forsøksordning som skal gå til likestillingsprosjekter på musikkområdet under denne posten. Norsk kulturråd vil få i oppdrag å utarbeide kriterier for ordningen.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55.

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år.

Tilskuddene til Det Norske Solistkor, Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vokal Nord under kap. 324, post 74 og kap. 323, post 55 foreslås overført til denne posten fra 2013. Korene får dermed bevilget ett samlet tilskudd og vil ikke lenger måtte søke om tilskudd fra flere ordninger. Som en overgangsordning forutsettes at tilskuddene til de fem korene videreføres på minimum samme nominelle nivå som i 2012.

Det foreslås at tilskuddene til kor under denne posten blir styrket med 1 mill. kroner som skal fordeles av Norsk kulturråd.

Fra 2014 vil det være Norsk kulturråd som vurderer nivået på tilskuddene til de fem korene.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Tilskuddet til Oslo-Filharmonien foreslås økt med 5,4 mill. kroner, bl.a. til økte husleieutgifter.

Tilskuddet til Stiftelsen Harmonien foreslås økt med 6 mill. kroner for å styrke den kunstneriske virksomheten.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør fusjonerte 1. juli 2011 med selskapet Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, som også er det nye selskapets navn. Fra 2013 blir tilskuddene til de tre institusjonene slått sammen og tildeles Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet. Tilskuddet bevilges over kap. 324, post 71.

Den offisielle åpningen av nytt konserthus for Stavanger Symfoniorkester var 15. september 2012. Det nye konserthuset gir orkestret bedre rammebetingelser og muligheter for den kunstneriske virksomheten. Tilskuddet til Stavanger Symfoniorkester foreslås økt med 7 mill. kroner og skal dekke økte driftsutgifter i nytt konserthus og økt kunstnerisk aktivitet.

Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester foreslås økt med 3 mill. kroner.

Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester foreslås økt med 3,1 mill. kroner hvorav 0,8 mill. kroner øremerkes orkestrets opera- og musikkteateraktivitet.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Tilskuddet til Molde International Jazz Festival foreslås økt med 0,5 mill. kroner til dekning av økte driftskostnader og økt aktivitet i nytt hus.

Tilskuddet til Melafestivalen/Stiftelsen Horisont foreslås økt med 0,8 mill. kroner, hvorav 0,6 mill. kroner er knyttet til grunnlovsjubileet, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.

Videre foreslås tilskuddene til Riddu Riððu festivalen, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Norsk Country Treff økt.

Fordeling av bevilgningen:

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Det er en forutsetning at Landsdelsmusikerordningen samarbeider med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester om formidling av symfonisk musikk i landsdelen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2013 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Kulturdepartementet har i 2012 opprettet stiftelsen Music Norway, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål. Tilskuddet foreslås økt med 1,2 mill. kroner. Tilskuddet til Music Norway vil bli korrigert for det beløp partene blir enige om i forbindelse med overføringen av arbeidsoppgaver til Nasjonalbiblioteket. Videre omfatter tilskuddet til Music Norway 4 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for utenlandsturneer. Ordningen skal ses i sammenheng med reisestøtteordningen som MIC Norsk musikkinformasjon har forvaltet på vegne av Utenriksdepartementet, og som fra 2013 vil forvaltes av Music Norway. Det forutsettes at det utarbeides kriterier for tilskuddsordningen.

Husleietilskuddet til Molde International Jazz Festival foreslås økt med 0,4 mill. kroner for å dekke helårsvirkningen for 2013.

Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans er i drift og samarbeider med andre aktører i Schous-kvartalet. Tilskuddet foreslås økt med 1,7 mill. kroner.

Tilskuddet til Rock City i Namsos foreslås økt med 2 mill. kroner som ledd i regjeringens satsing på kultur og næring. Rock City skal bidra til profesjonalisering av rock- og populærmusikkbransjen.

Tilskuddet til Dronnings Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse foreslås økt med 0,4 mill. kroner.

Norsk kulturråd har på oppdrag fra departementet kommet med innspill om tiltak som kan bidra til dirigentutvikling innenfor kor- og korpsmiljøet i Norge. Departementet vil følge opp saken videre i løpet av 2013, og det er satt av 0,2 mill. kroner til videre arbeid.

I budsjettet for 2008 ble det, som en teknisk overføring, lagt inn 1,7 mill. kroner til Ultima Oslo Contemporary Music Festival i forbindelse med overtakelse av leiekontrakt fra Norsk Form. Midlene gjaldt resthusleie i Norsk Forms gamle lokaler som siden 2008 er administrert av Ultima. For 2013 tilbakeføres 2 mill. kroner fra kap. 323, post 78 til Norsk Form under kap. 322, post 75.

Tilskuddene til Dissimilis kultur- og kompetansesenter, Noregs Ungdomslag og Norsk Musikkråd foreslås overført til kap. 314, ny post 78.

Rapport 2011

Resultatrapporten omfatter aktivitets- og økonomiske resultater for de institusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Rikskonsertene, orkestre med status som nasjonale institusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner og festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Aktivitetstallene for 2011 er levert av Rikskonsertene og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kulturdepartementet. I tillegg er det rapportert om tildelinger under Norsk kulturfond.

Mål 1:

Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig

Rapport

Rikskonsertene

I 2011 gjennomførte Rikskonsertene 9 619 konserter, fordelt på 287 offentlige konserter, 8 706 skolekonserter og 626 barnehagekonserter, mot totalt 10 131 konserter i 2010. Det samlede besøket i 2011 var på 1 297 143 publikummere. Repertoaret omfattet klassisk musikk, jazz, viser, pop, rock, norsk folkemusikk og verdensmusikk. En rekke produksjoner representerte møter mellom flere sjangre.

Nedgangen i antall konserter skyldes at det i 2011 ble innført en transportordning for de minste skolene i skolekonsertordningen, slik at elevene fra flere skoler samles til konsert i felles lokale.

Rikskonsertenes skolekonsertordning er landsomfattende og involverer om lag 800 musikere på turné hvert år. Kommunene mottar to konserter eller tilsvarende per år til sine grunnskoler. Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for ordningen. På grunnlag av avtaler mellom Rikskonsertene og den enkelte fylkeskommune produseres rundt 60 pst. av konsertene regionalt.

Av 142 skolekonsertturneer i 2011 var 35 definert som verdensmusikk, eller om lag 25 pst. Om lag 18 pst. ble utført av musikere med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge, mens om lag 7 pst. ble utført av musikere hentet fra samarbeidsland i Afrika, Midt-Østen og Asia. Gjennomføring av 184 konsertdager om våren og 196 konsertdager om høsten, med 25 forskjellige program fra mange deler av verden, ga et publikum på om lag 98 000 barn og ungdommer.

Formidlingen av offentlige konserter har vært basert på samarbeid med konsertmottakere over hele landet.

Tiltak for barn og unge har et stadig større omfang i Rikskonsertenes internasjonale virksomhet, både i form av utvekslingsprosjekter i samarbeid med Utenriksdepartementet og i ulike nettverk.

Tilskuddsinstitusjonene

I 2011 spilte orkestrene 968 konserter for et publikum på totalt 459 691, jf. tabell 8.10.

Stiftelsen Harmonien spilte 108 konserter for et rekordstort publikum på 112 428.

Oslo-Filharmonien spilte 194 konserter for et samlet publikum på 102 206, som er en oppgang sammenlignet med publikumsoppslutningen for 2010.

Kristiansand Symfoniorkester flyttet høsten 2011 inn i Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet sammen med Agder Teater og Opera Sør. Flytteprosessen vanskeliggjorde et ordinært symfonisk tilbud. Til tross for dette fikk orkestret også i 2011 en høy publikumsoppslutning, men antall konserter ble redusert sammenlignet med 2010.

Alle institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Denne inngår i en samlet vurdering av institusjonens måloppnåelse.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet, har departementet i tabell 8.11 for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 231 399 for 2011 er inkludert publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis.

Festivalene og festspillene hadde til sammen 1 359 arrangementer i 2011. Arrangementene kan omfatte andre sjangre enn musikk, bl.a. teater og dans.

Departementet har tatt opp med enkelte knutepunktfestivaler at de skal rapportere inn nøyaktige besøkstall på billetterte arrangementer og ikke avrundede tall. Det forventes at dette følges opp for 2012.

Mål 2:

Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse

Rapport

Tilskuddsinstitusjonene

De ulike institusjonene på musikkfeltet arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart, og har ulike strategier for videreutvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar.

Norsk kulturfond

Norsk kulturråds overordnede strategi på musikkområdet er å gjøre musikk av høy kvalitet i alle sjangre tilgjengelig for nye publikumsgrupper. Musikkscenen i Norge har utviklet et stort mangfold av uttrykk innen ulike sjangre. Økningen i bredde og kvalitet har gitt nye muligheter til å skape og produsere musikk. Formidlingsarenaene for musikk er stadig mer varierte, og det er en økende interesse for betydningen av programmering og nye formidlingsformer.

I 2011 mottok Norsk kulturråd til sammen 3 130 søknader på musikkområdet hvorav 1 143 mottok tilskudd. Tildelingene utgjorde 30,4 pst. av søknadsbeløpet i 2011. Tilsvarende tall for 2010 var 3 162 søknader og 1 106 tilskudd. Tildelingene utgjorde 27,4 pst. av søknadsbeløpet i 2010. Tildelingsprosenten i 2009 og 2008 var hhv. 29,6 og 27,7 pst. av søknadsbeløpet.

Det ble i tillegg bevilget prosjektmidler til 87 ulike prosjekter som ikke faller inn under støtteordningene.I tillegg til ti kor/vokalensembler som fikk støtte fra tilskuddsordningen for musikkensembler, ble det gitt prosjektmidler til tre kor organisert av symfoniorkestrene i Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Avsetningen til musikk under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger:

Ordningen for musikkfestivaler har som formål å bidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles.

Tilskuddsordningen for musikkensembler har som målsetting å gi grupper og ensembler innen ulike sjangre utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling.

Tilskuddsordningen for kirkemusikk skal bidra til å utvikle kirken som konsert- og kunstarena, samt vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken.

Publiseringsstøtten for musikkinnspillinger skal øke kjennskapen til og spredningen av musikk fra Norge, og bidra til å opprettholde en bred produksjon av kvalitetsutgivelser.

Gjennom bestillingsverksordningen støtter Kulturrådet den skapende delen av norsk musikkliv ved å finansiere et stort antall bestillingsverk. Formålet er å gjøre norsk samtidsmusikk tilgjengelig for flest mulig.

Formålet med ordningen for musikere er økt turnévirksomhet og konsertproduksjon samt å styrke rammevilkårene for musikere, særlig innen pop og rock. Målgruppen er profesjonelle utøvere.

Formålet med ordningen for arrangører er å sikre drift og programmering av klubber og scener over hele landet. Målgruppen er konsertarrangører og scener, inkludert regionale kulturhus, med et konserttilbud innen alle musikksjangre.

Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene

13 institusjoner fikk positivt årsresultat i 2011. 17 institusjoner hadde ved utgangen av 2011 positiv egenkapital, jf. tabell 8.14. Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapital er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet. Som følge av pensjonsreformen har flere institusjoner inntektsført tidligere balanseførte AFP-forpliktelser, noe som bl.a. gir seg utslag i uvanlig høy egenkapital for bl.a. Oslo-Filharmonien og Harmonien.Det vises til programkategorien for nærmere omtale av pensjoner.

Stiftelsen Harmonien fikk i 2011 et årsunderskudd på 1,4 mill. kroner. Underskuddet skyldes i hovedsak høyere kostnader på enkelte produksjoner samt noe lavere egeninntekter enn forutsatt. Orkestrets billettinntekter i 2011 var likevel rekordhøye.

Notodden Blues Festival fikk i 2011 et overskudd på 1,5 mill. kroner. Festivalen hadde per 31.12.2011 negativ egenkapital på 2,5 mill. kroner. Notodden Blues Festival har utarbeidet en strategi for gjenoppbygging av egenkapitalen etter at festivalen fram til og med 2010 hadde flere år med store underskudd. Notodden kommune har garantert for et likviditetslån på 3 mill. kroner til festivalen. Departementet har fortsatt situasjonen under særskilt observasjon.Årsprognosen for 2012 tyder på at festivalen vil få et overskudd også i 2012.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra offentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., kap. 323, post 01.

Som følge av omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet vil Rikskonsertene få reduserte inntekter. Rikskonsertene vil samtidig få økte inntekter knyttet til kombinasjonsturneer og arbeidsplasskonserter, og som følge av at kommunenes egenandel for skolekonserter fra høsten 2013 økes tilsvarende veksten i konsumprisindeksen i perioden 1997-2012 (jf. omtale i Prop. 110 S (2011-2012) Kommuneproposisjonen 2013 og Innst. 380 S (2011-2012)). Til sammen vil Rikskonsertene i 2013 likevel ha lavere inntekter enn i 2012, og inntektsrammen for 2013 foreslås derfor redusert med 1,6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Riksteatret viser et bredt repertoar med 10–12 oppsetninger årlig på 70 faste spillesteder over hele landet. Repertoaret omfatter teaterforestillinger, herunder figurteater og forestillinger for barn og unge, samt danseforestillinger. Danseforestillingene vises på 25 faste spillesteder. Riksteatrets produksjoner er dels egenproduserte og dels oppsetninger som er produsert i samarbeid med eller innkjøpt fra andre teatre og frie grupper.

Riksteatrets bevilgninger under post 01 er justert opp, mot en tilsvarende reduksjon i post 21. Endringen skyldes bl.a. at teatret har funnet det hensiktsmessig å føre deler av lønnsutgiftene knyttet til turnévirksomheten under post 01. I tillegg er teatrets inntektsbevilgning nedjustert med 4,3 mill. kroner, noe som gir en tilsvarende reduksjon i utgiftsbevilgningen under post 21.

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten samt visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale under post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.

Post 55 Norsk kulturfond - ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Det foreslås en samlet avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 112,6 mill. kroner. Avsetningen er økt med nær 6,1 mill. kroner.

Avsetningen skal nyttes til ordningen for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, scenetekst, formidling av scenekunst, koreografiutvikling og andre scenekunsttiltak m.m.

Som en oppfølging av satsingen på dans er fondet foreslått styrket med 5 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner til basisfinansiering, 1 mill. kroner til arrangørstøtte og 1 mill. kroner til regionale dansemiljøer.

Post 56 Norsk kulturfond - flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter for flere år.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de fire institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett foreslås økt med 48,5 mill. kroner. Operaen opplever en sterk økning i pensjonskostnadene og i pensjonspremiene. For å håndtere denne situasjonen har Operaen igangsatt et innsparingsprogram som vil gi en likviditetsmessig effekt på 20 mill. kroner i 2015, men har også behov for en styrking av driftstilskuddet for å sikre likviditeten i 2013. De økte pensjonskostnadene er en vesentlig årsak til den betydelige økningen som foreslås i tilskuddet til Den norske Opera & Ballett for 2013. Resten av tilskuddsøkningen dekker bl.a. de merutgifter Operaen har fått ved ansettelse av fem nye dansere ved Nasjonalballetten og det langsiktige verdibevarende vedlikeholdet for teaterteknikk og brukerutstyr, jf. Prop. 1 S (2011-2012).

Nationaltheatrets hovedbygning har behov for betydelig oppgradering. Det er mange utfordringer knyttet til moderne teaterdrift i et hus fra 1890-tallet. For å få sikkerhet for at man legger opp til et investeringsprosjekt som er framtidsrettet og teaterfaglig godt, er det iverksatt en konseptvalgutredning med etterfølgende kvalitetssikring. Tilskuddet til Nationaltheatret foreslås økt med 7 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner til å dekke kostnadene med konseptvalgutredningen.

Tilskuddet til Det Norske Teater foreslås økt med 5,7 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør fusjonerte 1. juli 2011 med selskapet Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, som også er det nye selskapets navn. Fra 2013 er tilskuddene til de tre institusjonene slått sammen og tildeles Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet. Det samlede tilskuddet foreslås økt med 7,5 mill. kroner til drift og styrket aktivitet, hvorav 0,5 mill. kroner øremerkes Kristiansand Solistensemble.

Tilskuddet til Carte Blanche foreslås økt med 1,4 mill. kroner til bl.a. turnévirksomhet.

Tilskuddet til Hålogaland Teater foreslås økt med 2,1 mill. kroner, hvorav 0,7 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Rogaland Teater foreslås økt med 2,6 mill. kroner, herunder 1 mill. kroner til dekning av finansieringskostnader ved ny rømningsvei for Intimscenen.

Tilskuddet til Teatret Vårt foreslås økt med 2,2 mill. kroner, hvorav 1 mill kroner til økt produksjon og 0,45 mill. kroner til statens andel av økte driftskostnader i nye lokaler.

Tilskuddet til Trøndelag Teater foreslås økt med 3 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til dekning av finansieringskostnader knyttet til rehabilitering av Gamle Scene.

Fordeling av bevilgningen:

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor.

Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.

Tilskuddet til Opera Sør er fra 2013 bevilget under post 71 og inngår i tilskuddet til Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet.

Tilskuddet til OscarsborgOperaen foreslås økt med 0,5 mill. kroner til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Tilskuddet til Bergen Nasjonale Opera foreslås økt med 3 mill. kroner, herunder 0,7 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Operaen i Kristiansund foreslås økt med 0,8 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

Post 78 Ymse faste tiltak

Tilskuddet til Norsk teaterråd er flyttet fra denne posten til kap. 314, post 78.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2013 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Teater Innlandet flytter i 2013 inn i nye lokaler i Hamar kulturhus. Ny husleie påløper fra 1. november. Det er under denne posten foreslått 0,9 mill. kroner til økte husleieutgifter for Teater Innlandet basert på en årlig husleie på 5,4 mill. kroner.

Det foreslås dekning av beregnet helårsvirkning av økt husleie for Teatret Vårt med totalt 2,3 mill. kroner.

Det foreslås totalt 5,5 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen. Alliansen ble etablert med et tilskudd på 3 mill. kroner høsten 2012, med forutsetning om helårsvirkning på 6 mill. kroner i 2013. På grunn av noe senere oppstart enn forventet høsten 2012, vil deler av tilskuddet for 2012 bli overført til 2013.

Tilskuddet til Dansens Hus foreslås økt med 2,5 mill. kroner, herunder 1 mill. kroner til formidling og 0,4 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Statens andel av tilskuddet til Østfold Teater er foreslått økt med 0,7 mill. kroner.

Tilskuddet til Dramatikken Hus foreslås styrket med 0,3 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet.

Rapport 2011

Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultater for de scenekunstinstitusjonene som er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Riksteatret, de nasjonale institusjonene, region-/landsdelsinstitusjonene, Peer Gynt-stemnet, samt Beaivváš Sámi Teáhter, som mottar offentlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen under kap. 320, post 53. Aktivitetstallene for 2010 er levert av Riksteatret og Norsk teater- og orkesterforening på oppdrag fra Kulturdepartementet. I tillegg er det rapportert om tildelinger under Norsk kulturfond.

For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere betydelig fra et år til annet. Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Mål 1:

Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

Rapport

Riksteatret

Riksteatret spilte 437 forestillinger på turné samt 51 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo og 98 samarbeidsforestillinger og gjestespill på andre scener i Oslo. Forestillingene var fordelt på 13 produksjoner med et samlet publikum på 125 180. For 2010 var de tilsvarende tallene 465 turnéforestillinger, 199 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo samt tre forestillinger som gjestespill i Stockholm, fordelt på 12 produksjoner med et samlet publikum på 162 251. Ni av oppsetningene i 2011 var egenproduksjoner, fem ble produsert i samarbeid med andre teatre. Én oppsetning var innkjøpt og to oppsetninger ble formidlet av frie grupper. I 2011 var Oslo Nye Teater hovedsamarbeidspartner. I 2010 var Den Nationale Scene hovedsamarbeidspartner, mens Hålogaland Teater og Beaivváš Sámi Teáhter var det i 2009.

Scenekunstinstitusjonene

Den samlede produksjonsaktiviteten i 2011 var i alt 7 467 forestillinger fordelt på 470 produksjoner, jf. tabell 8.16. Totalt var det om lag 1 416 913 besøkende, jf. tabell 8.16.

Mål 2:

Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

Rapport

Scenekunstinstitusjonene

Scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videre utvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar, som bl.a. omfatter uroppføringer, norsk og utenlandsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater, og norsk og utenlandsk koreografi.

Norsk kulturfond

Avsetningen under Norsk kulturfond skal nyttes til produksjon og formidling av scenekunst utenfor de faste institusjonene.

Målene for 2011 var økt produksjon og formidling, styrket scenekunst for og blant barn og unge og kulturelt mangfold. I tildelingene ble det også lagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning, nyrekruttering og geografisk spredning.

Det ble i 2011 behandlet totalt 1 133 søknader, hvorav 317 eller 28 pst. fikk tilskudd. Forholdet mellom søknadssum og tildelinger var 22,7 pst. For 2010 var antallet 1 060 søknader og 305 tildelinger. For 2009 mottok Norsk kulturråd 975 søknader, hvorav 332 fikk støtte. Forholdet mellom søknadssum og tildeling i 2010 og 2009 var hhv. 17,6 pst. og 21,4 pst.

I 2011 ble det gitt tilskudd til 66 prosjekter med barn og unge som målgruppe. Tilsvarende tall for 2010 var 79 prosjekter.

I 2011 ble det gitt tilskudd til 23 mangfoldsprosjekter. I 2010 ble det gitt tilskudd til 26 mangfoldsprosjekter, mens det ble gitt tilskudd til 28 mangfoldsprosjekter i 2009.

Avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger:

Tilskuddsordningen for fri scenekunst (teater og dans) har som formål å stimulere og styrke utviklingen av scenekunst utenfor de offentlige institusjonene gjennom støtte til enkeltproduksjoner.

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper er en ordning der etablerte scenekunstgrupper kan få flerårig tilsagn om støtte. I 2011 hadde seks grupper slikt tilsagn, hvorav fire innen dans.

Støtteordningene for koreografiutvikling og scenetekst skal bidra til å stimulere til eksperimentering og utforskning i scenekunstfeltet gjennom støtte til forprosjekter.

Det gis også tilskudd til formidling/gjestespill og andre scenekunsttiltak. Et pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer ble etablert i 2010 og fire miljøer mottok støtte. I 2011 mottok seks dansemiljøer slik støtte.

Med tilskudd fra Norsk kulturfond ble det i 2011 vist 2 745 forestillinger innen scenekunst, hvorav 1 210 var danseforestillinger. Totalt 1 898 forestillinger var for barn og unge. Det tas forbehold om manglende innrapportering fra enkelte tilskuddsmottakere. Tilsvarende tall for 2010 var 4 182 forestillinger hvorav 1 170 danseforestillinger og 2 168 forestillinger for barn og unge. Forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturfond i 2011 og tidligere år.

Mål 3:

Nå hele befolkningen

Rapport

Institusjonene arbeider kontinuerlig for å formidle scenekunst til et bredt publikum, jf. tabell 8.16. Institusjonene rapporterer årlig om produksjon og formidling av scenekunsttilbudet til særskilte grupper, herunder barn og unge.

Videre rapporterer institusjonene om sin turnévirksomhet, jf. tabell 8.19. For 2011 rapporteres det om et publikumsbesøk på turnéforestillinger på 304 984 fordelt på 2 351 forestillinger. Riksteatret stod for 18,6 pst. av institusjonenes turnétilbud og 31,3 pst. av publikumsbesøket i 2011, mens de øvrige institusjonene stod for 84,4 pst. av turnéforestillingene og 68,7 pst. av publikumsbesøket på disse forestillingene. Publikumsbesøket og turnéaktiviteten i Norge viser en økning sammenlignet med 2009 og 2010.

Den Norske Opera & Ballett rapporterer at det i 2011 ble vist 24 forestillinger på turné i Norge for 9 480 publikummere. Det ble vist seks operaforestillinger, ti ballettforestillinger og åtte konserter.

Mål 4:

Større mangfold

Rapport

Kulturelt mangfold

Institusjonene skal utarbeide langsiktige strategier for å ivareta det kulturelle mangfoldet gjennom sin ordinære virksomhet. Denne dimensjonen skal være forankret i personalprofil, programprofil og publikumsarbeid. Departementet vil følge opp arbeidet med å utvikle strategier i den videre kontakten med institusjonene.

Det vises i denne sammenheng også til arbeidet med å følge opp Meld. St. 10 (20111-2012) Kultur, inkludering og deltaking. Det sentrale tiltaket i meldingen knytter seg til en styrket styringsdialog med offentlig finansierte kulturinstitusjoner og aktører, jf. omtale i proposisjonens hovedinnledning.

Likestilling

Institusjonene rapporterer om strategier og planer for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner. Det vises for øvrig til omtale av likestilling i teatrene og Den Norske Opera & Ballett under Del III.

Mål 5:

Effektiv ressursutnyttelse

Rapport

16 institusjoner fikk positivt årsresultat i 2011. 18 institusjoner hadde ved utgangen av 2011 positiv egenkapital, jf. tabell 8.20. Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapital er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet. Som følge av pensjonsreformen har flere institusjoner inntektsført tidligere balanseførte AFP-forpliktelser, noe som bl.a. kan gi seg utslag i uvanlig høy egenkapital. Det vises til programkategori 08.20 for nærmere omtale av pensjonsproblematikken.