Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

Vedrørende 2012:

Ved St.vedtak 15. juni 2012 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012):

• post 01 ble økt med 7 mill. kroner

• post 21 ble redusert med 1,5 mill. kroner

• ny post 22 Utgifter til kontrollfunksjoner, ble bevilget med 6,5 mill. kroner

• ny post 30 Miljøtiltak Søve, ble bevilget med 5 mill. kroner

• ny post 74 Tilskudd til Nasjonalt senter for komposittkompetanse, ble bevilget med 1,5 mill. kroner

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) ansvarsområde er beskrevet i omtalen under programkategori 17.00 ovenfor.

Departementet disponerte 200 årsverk per 1. mars 2012. I tillegg har departementet en fast stasjonert næringsråd i Brüssel knyttet til ambassaden og en næringsråd med spesiell vekt på maritime saker ved ambassaden i Washington.

NHD forvalter en rekke virkemidler for gjennomføring av nærings-, skipsfarts- og handelspolitikken, gjennom ti underliggende forvaltningsorganer, enkelte selskaper og en rekke tilskudds-, låne- og garantiordninger.

Resultatrapport 2011

Nedenfor følger rapportering på de viktigste oppgavene innenfor følgende satsingsområder i 2011:

• konkurranseevne og makroøkonomi

• handel og internasjonalt samarbeid

• innovasjon og entreprenørskap

• næringsrelevant forskning

• maritim virksomhet

• reiseliv

• statlig eierskap

I tillegg omtales departementets arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. NHDs arbeid med forenkling for næringslivet er omtalt i pkt. 1.3 i del I av proposisjonen. Departementets arbeid knyttet til miljø og klima er omtalt i del III, kap. 8. Departementets næringspolitiske prioriteringer i 2013 er beskrevet i kap. 1 i del I og i de aktuelle kapittelomtalene.

Konkurranseevne og makroøkonomi

Målsetting: Bidra til at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg.

Resultatrapport 2011

NHD har en rekke aktiviteter for å følge den økonomiske situasjonen og utviklingen nasjonalt og internasjonalt. I slutten av 2011 ble det satt sammen en arbeidsgruppe for å følge den økonomiske utviklingen og løpende vurdere hvorvidt det er behov for å iverksette særskilte tiltak.

I august 2011 opprettet også departementet en egen analysegruppe. Den skal bidra til at departementet er oppdatert om næringspolitiske temaer og analyser globalt om forhold av særlig relevans for NHDs arbeid. Analysegruppen skal styrke kvaliteten på departementets eksterne presentasjoner og supplere fagavdelingene i deres arbeid med ulike prosjekter.

NHD arbeider med et bredt spekter av aktiviteter for å bedre konkurranse- og rammevilkårene for norsk næringsliv. Departementet vurderer løpende hvordan utviklingen i og tiltak rettet mot bl.a. arbeidsmarkedet, finansmarkedene, klimapolitikken og skatter og avgifter kan påvirke norske bedrifter.

Et av departementets større prosjekter i 2011 for å styrke næringslivets og Norges framtidige konkurranseevne var Norge 2020. Formålet med prosjektet var å reise debatt om den videre utviklingen av norsk næringsliv. Prosjektet besto av to grupper – én gruppe av yngre ledere (2020-gruppen) og én av tillitsvalgte. Resultatet av arbeidet er presentert i en egen publikasjon.

Hver av de to gruppene har bestått av 20 yngre personer med ulik bakgrunn, fra ulike bransjer og fra alle landsdeler. De skulle være en arena for å utveksle kunnskap om norsk og internasjonalt næringsliv og om hva Norge kan leve av i framtiden. Gruppene har diskutert selvvalgte temaer som miljø, innovasjon, teknologi, den norske modellen og internasjonalisering. Publikasjonen består av en samling intervjuer med gruppemedlemmene og kan ses på som en oppsummering av prosjektet. Den ble framlagt i februar 2012.

I 2011 nedsatte Regjeringen Sørlandsutvalget for næringsutvikling på Sørlandet. Utvalget er oppnevnt for to år og består av representanter fra næringsliv, organisasjoner, kulturliv og kunnskapssektoren fra begge Agder-fylkene.

Handel og internasjonalt samarbeid

Målsetting: Fremme verdiskaping i norsk næringsliv i internasjonal konkurranse.

Resultatrapport 2011

Deltakelse i det indre marked i EØS er et hovedvirkemiddel i norsk næringspolitikk. NHD har deltatt i politikkutviklingen på europeisk nivå for å bidra til at det indre marked skal utvikles i tråd med norske interesser. Et velfungerende indre marked åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til økt konkurranseevne, vekst og sysselsetting i Norge. I 2011 prioriterte NHD deltakelse i prosessen som ledet fram til Europakommisjonens melding om utviklingen av det indre marked, kalt Single Market Act. Det ble gitt skriftlige innspill og gjennomført flere møter både på administrativt og politisk nivå. Bl.a. arrangerte Nærings- og handelsdepartementer møter i Oslo hvor kommisær for det indre marked Michel Barnier møtte representanter for Regjeringen, norske organisasjoner og myndigheter. I Single Market Act løftet Europakommisjonen 12 satsingsområder for utviklingen av det indre marked. Innenfor hvert av satsingsområdene framhevet Europakommisjonen et nøkkeltiltak. Prioriteringene og nøkkeltiltakene svarte godt til de synspunktene Norge fremmet.

Kunnskap om internasjonale markeder og lokal tilstedeværelse er viktige forutsetninger for at norsk næringsliv skal lykkes internasjonalt. NHD har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle et samordnet offentlig tjenestetilbud for eksport og internasjonalisering. Sentrale virkemidler i internasjonaliseringsarbeidet er rådgivnings-, finansierings- og garantiordningene under Innovasjon Norge, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og det nyopprettede Eksportkreditt Norge AS.

Nytt regelverk for bedre handel med varer i det indre marked, varepakken, ble gjort gjeldende i EU i 2010. Det er et mål å etablere en effektiv samordning av markedstilsyn etter kravene i varepakken. NHD har etablert en interdepartemental koordineringsgruppe for markedstilsyn som har fungert som en interimsgruppe i hele 2011. Koordineringsgruppa har arbeidet med å forberede det som er mulig av forpliktelser i henhold til varepakken, uten at denne har vært implementert i norsk rett. Koordineringsgruppa vil bli formelt opprettet når Varepakken er implementert i norsk rett.

NHD er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsnettverket SOLVIT. SOLVIT er en brukervennlig og gratis tjeneste som hjelper bedrifter og privatpersoner med å finne løsninger på problemer som skyldes at nasjonale myndigheter i en annen EØS-stat ikke anvender EØS-retten korrekt. Problemer som meldes til SOLVIT, søkes løst innen ti uker. I 2011 ble 89 pst. av sakene som ble behandlet i SOLVIT-nettverket, løst. SOLVIT Norge behandlet åtte saker fra andre EØS-stater i 2011og fremmet sju saker mot andre EØS-stater.

Frihandelsavtaler med land utenfor EØS er et annet viktig virkemiddel i næringspolitikken. Frihandelsavtalene har fått økende betydning for norsk næringsliv som følge av at handelen er blitt mer globalisert, og særlig er handelen med landene i Asia økende. Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. NHD leder arbeidet med bilaterale frihandelsavtaler og investeringsavtaler med land utenfor EØS. Departementet har videre et ansvar for å medvirke til at næringslivets behov og hensynet til norsk verdiskaping blir ivaretatt i Norges posisjoner i WTO.

NHD har ansvaret for EFTAs frihandelsavtaler, bilaterale investeringsavtaler og bilaterale handelsforbindelser med andre land utenfor EU. Departementet videreførte i 2011 arbeidet med forhandlinger i EFTA om frihandelsavtaler med India og tollunionen Russland, Kasakhstan og Hviterussland. Det ble gjort framskritt i forhandlingene med India i 2011. Norge legger betydelige ressurser i forhandlingene med tollunionen Russland, Kasakhstan og Hviterussland, der Norge er talsmann for EFTA. Det russiske WTO-medlemskapet i år styrker utsiktene for fortsatt framdrift i forhandlingene. Det ble ikke avholdt forhandlingsrunder mellom Norge og Kina i 2011. Forhandlingene med Ukraina ble ferdigstilt i mai 2010, og Stortinget ga samtykke til ratifisering av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina i november 2011. Avtalen trådte i kraft 1. juni 2012. Det ble videre undertegnet EFTA-avtale med Peru sommeren 2010. Stortinget ga samtykke til ratifisering av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Peru i mars 2012, og avtalen trådte i kraft 1. juli 2012. Forhandlingene mellom EFTA og Hongkong ble sluttført i mars 2011, og frihandelsavtalen ble undertegnet på EFTAs ministermøte i juni 2011. Stortinget ga sitt samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hongkong i mai 2012. I 2011 ble det videre gjennomført EFTA- forhandlinger om frihandelsavtaler med Indonesia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Forhandlingene mellom EFTA-statene og Montenegro ble sluttført etter tre forhandlingsrunder, og avtalen ble undertegnet på EFTAs ministermøte i november 2011. Stortinget ga sitt samtykke til ratifisering av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro i juni 2012. En felles forstudie som analyserte potensialet for en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Vietnam, ble ferdigstilt februar 2011. Første forhandlingsrunde om en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Vietnam ble avholdt i mai 2012. EFTA-statene og de mellomamerikanske statene Costa Rica, Honduras og Panama ble i november 2011 enige om å starte forhandlinger om en frihandelsavtale, og første forhandlingsrunde ble avholdt i februar 2012.

EFTA besluttet også å se nærmere på mulighetene for å styrke handelsforbindelsen med Brasil/MERCOSUR (Avtale om frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay). Dialogen mellom EFTA og Malaysia ble også videreført etter inngåelsen av en samarbeidserklæring. Det var fortsatt pause i forhandlingene om frihandelsavtaler med Algerie og Thailand.

EFTAs ministermøte godkjente i juni 2010 en modell om forpliktende bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter. Modellen innebærer at EFTA, som utgangspunkt i sine forhandlinger med fremmede stater, skal foreslå at det inngår et eget kapittel om bærekraftig utvikling i frihandelsavtalene. Frihandelsavtalen med Hongkong er den første avtalen som inneholder disse elementene, og avtalen med Montenegro er den første avtalen med et kapittel om bærekraftig utvikling som er identisk med EFTAs modellkapittel.

De uformelle handelspolitiske samtalene mellom NHD og det amerikanske handelsdepartementet (Informal Commercial Exchange – ICE) er et forum for bred, uformell gjennomgang av bilaterale handelsrelaterte spørsmål som kan virke retningsgivende for mer formelle bilaterale prosesser. Det ble gjennomført slike samtaler i juni 2011.

Departementet har arbeidet videre med å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet og har i samråd med næringslivet prioritert nye og spesielt utfordrende markeder. NHD er ansvarlig for næringslivsprogrammet ved Kongehusets besøk til utlandet og, i enkelte tilfeller, også ved statsministerens internasjonale besøk. Bilaterale politiske samtaler og konsultasjoner har vært avholdt med en rekke land. Det har vært gjennomført flere næringsfremmende arrangementer, bl.a. i forbindelse med Kongehusets besøk til Slovenia og Kroatia, statsministerens besøk til Australia og nærings- og handelsministerens besøk til Angola, Ghana og Mosambik.

I 2011 lanserte Regjeringen en strategi for samarbeidet mellom Norge og Brasil. Strategien skal styrke, utdype og videreutvikle kontakten innen alle samarbeidsområder, inklusiv næringslivssamarbeid. Som en del av oppfølgingen av strategien tok NHD høsten 2011 initiativ til å opprette en bilateral økonomisk kommisjon mellom Norge og Brasil. Brasilianske myndigheter har respondert positivt på dette initiativet, og det arbeides nå med å fastsette dato for første møte i kommisjonen. Videre organiserte departementet en rekordstor næringslivsdelegasjon til Brasil i 2011, med deltakelse fra 99 bedrifter.

Basert på sluttrapport fra prosjektet Norge på Expo 2010 og en ekstern evaluering av organiseringen av arbeidet med Norges deltakelse på Expo 2010, foretok departementet i 2011 en egen gjennomgang og vurdering av Norges deltakelse på verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai. Departementet forberedte også Norges deltakelse på Verdensutstillingen Expo 2012 i Yeosu, Sør Korea. Utstillingen hadde «The Living Ocean and Coast» som tema. Formålet med norsk deltakelse på verdensutstillingen var særlig å styrke Norges økonomiske og politiske forbindelser med Sør-Korea. Norge valgte å delta gjennom et samarbeid mellom fem departementer og fire private aktører – Det Norske Veritas, Høegh Autoliners AS, Kongsberg Gruppen ASA og Wilh. Wilhelmsen. Norges paviljongdag var 14. mai 2012.

Departementet har jobbet aktivt med å følge opp de offentlige låne- og garantiordningene for eksportfinansiering, bl.a. ordningene som forvaltes av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og ordningen med statlige støttede eksportkreditter. I løpet av 2011 ble det etablert en garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med en ramme på 20 mrd. kroner. Videre ble det innført et nytt EU-direktiv i norsk rett gjennom forskrift som ga strengere kapitalkrav for finansinstitusjoner. Dette ga begrensninger på størrelsen på lån som Eksportfinans ASA kunne gi enkeltengasjementer for eksportlån på OECD-vilkår (CIRR-låneordningen). For å sikre videreføringen av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk eksportnæring, foreslo Regjeringen, og fikk tilslutning fra Stortinget til, å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi. Dette ble først gjort gjennom en midlertidig ordning administrert av Eksportfinans og deretter gjennom det heleide statlige aksjeselskapet Eksportkreditt Norge AS, jf. Prop. 34 og 42 S (2011–2012). Arbeidet med opprettelsen av Eksportkreditt Norge AS ble igangsatt høsten 2011, og selskapet var operativt som forutsatt 1. juli 2012. Det vises til omtale i Prop 102 L (2011–2012) og Prop. 111 S (2011–2012) og omtale under kap. 934, post 73 Støtte ved kapitalvareeksport og kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, under programkategori 17.20.

Innovasjon og entreprenørskap

Målsetting: Politikk og virkemidler skal legge til rette for innovasjon, omstilling og entreprenørskap i norsk næringsliv for derigjennom å fremme størst mulig bærekraftig verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2011

Regjeringens mål er å styrke innovasjonsevnen, slik at den bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi – en verdiskaping som er bærekraftig. Utvikling av en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd, Norsk Designråd og Patentstyret er sentrale virkemidler i regjeringens politikk for økt innovasjon i næringslivet.

St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (Innovasjonsmeldingen), danner grunnlag for regjeringens helhetlige satsing på innovasjon. Regjeringen vil føre en politikk som styrker innovasjonsarbeidet både i næringslivet og i offentlig sektor. NHD deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester. Regjeringen la i 2011 fram en strategi for miljøteknologi «Næringsutvikling og grønn vekst. Regjeringens strategi for miljøteknologi». Regjeringens politikk for miljøteknologi er bl.a. forankret i Regjeringens regjeringsplattform, i St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, og i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge.

Regjeringens visjon er at Norge skal utvikle seg til å bli en sentral leverandør av miljøteknologiske løsninger. Derfor legger strategien til rette for utvikling av internasjonalt konkurransedyktige norske miljøteknologinæringer og nasjonale og internasjonale markeder for miljøteknologi. Som en del av strategien har Regjeringen lansert et program for kommersialisering av miljøteknologi med en ramme på 500 mill. kroner for perioden 2011–13. Som ledd i Regjeringens strategi er det satt av til sammen 167 mill. kroner per år i økt innsats i perioden til ulike miljøteknologisatsinger og innsatsområder under et Program for miljøteknologi. Hoveddelen av de årlige bevilgningene for 2011 og 2012 har blitt tilført miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge. Arbeidet som gjøres av Innovasjon Norge, er viktig på grunn av selskapets rolle som en helhetlig virkemiddelaktør for næringslivet med tilstedeværelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon Norge tilbyr støtte til etablerere i hele landet og bidrar til at norsk næringsliv har kunnskap og kompetanse til å internasjonalisere sine ideer, produkter og virksomheter. Regjeringen besluttet i 2011 at det skulle utarbeides en stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA, basert på gjennomførte evalueringer av selskapenes virksomhet og høringsuttalelser. Arbeidet med meldingen har blitt gjort i nært samarbeid med relevante aktører. I 2011 har det bl.a. vært gjennomført et arbeid for å utarbeide forslag til nye mål for Innovasjon Norge. Regjeringen varslet etablering av nye landsdekkende såkornfond i Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi. For å sikre statens verdier i såkornfondene etablert før 2006 fikk Innovasjon Norge i 2011 fullmakter til bedre å kunne håndtere situasjoner der et såkornfond kommer i en vanskelig situasjon.

Departementet har fulgt arbeidet i den femårige satsingen på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007–11), hvor det etter initiativ fra NHD og Helse- og omsorgsdepartementet er opprettet et nærmere samarbeid mellom Norges forskningsråd, Helsedirektoratet, InnoMed, de regionale helseforetakene og Innovasjon Norge.

St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, varslet tiltak som fremmer medarbeiderdrevet innovasjon. NHD har derfor fått gjennomført en utredning som ser på omfanget og typer av medarbeiderdrevet innovasjon, få fram gode eksempler fra flere sentrale næringer og komme med konkrete anbefalinger til tiltak. Foruten utredningen har prosjektet munnet ut i en håndbok med beste praksiseksempler. Håndboken kan brukes som et redskap for norske bedrifter som ønsker å realisere mer av potensialet som ligger i å trekke veksler på egne medarbeideres kompetanse og ideer.

NHD prioriterer arbeid for å opprettholde gode systemer for beskyttelse av immaterielle rettigheter. I den forbindelse legges det vekt på arbeid for å øke kompetansenivået om immaterielle rettigheter i Norge, det offentlige virkemiddelapparatet, næringslivet, patentfullmektigbransjen og i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen besluttet i 2011 at det skal utarbeides en stortingsmelding om immaterielle rettigheter. En ny lov om Patentstyret og en ny Klagenemnd for industrielle rettigheter med tilhørende forskrift ble utredet, og forslaget lagt ut på høring i juli 2011. På bakgrunn av høringsresultatet ble arbeidet med det endelige lovforslaget og utredningen av de praktiske sidene ved etableringen av en ny klagenemnd påbegynt.

Internasjonalt samarbeid er en viktig del av innovasjonspolitikken. NHD har deltatt i utvikling av innovasjons- og entreprenørskapspolitikk i internasjonale fora, bl.a. OECD, International Consortium of Entrepreneurship og EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP).

Norge deltar i CIP for perioden 2007–13. NHD har koordineringsansvaret for CIP og fagansvaret for delprogrammet for Entreprenørskap og innovasjon. For å sikre god koordinering og nasjonal oppfølging av norsk deltakelse i prosjekter under dette programmet har Innovasjon Norge fått oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt for delprogrammet. Videre har NHD tre nasjonale eksperter ved Europakommisjonen. I 2011 ble det gjennomført en midtveisevaluering av den norske deltakelsen programmet, jf. nærmere omtale under kap. 924.

Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte NHD «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen (fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014)» i september 2009. Handlingsplanen viderefører Regjeringens innsats i grunnopplæringen og har i tillegg fokus på entreprenørskap innenfor høyere utdanning. I 2011 har NHD og Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført en evaluering av tilskuddet til Ungt Entreprenørskap som er en sentral aktør i Regjeringens satsing på entreprenørskap i utdanningen, jf. nærmere omtale under kap. 900, post 73. NHD leder referansegruppa for gjennomføring av «Handlingsplan for meir entreprenørskap for kvinner», hvor de berørte departementene og virkemiddelaktørene er representert. Planen har som mål å øke andelen kvinnelige entreprenører til minst 40 pst. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA er sentrale i oppfølgingen av tiltakene i handlingsplanen, se også redegjørelsen om Likestilling i proposisjonens del III Spesielle temaer. NHD har fått gjennomført en midtveisevaluering av handlingsplanen i 2011.

Næringsrelevant forskning

Målsetting: NHD skal legge grunnlaget for at Regjeringens næringsrettede forskningspolitikk bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Resultatrapport 2011

NHDs innsats rettet mot forskning er i hovedsak kanalisert gjennom bevilgninger til programmer og ordninger i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Norsk Romsenter og Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Videre er Skattefunnordningen et virkemiddel som utløser økt forskningsinnsats fra næringslivet.

Forskningsrådet har en viktig utøvende rolle som del av Regjeringens virkemiddelapparat for forskning og innovasjon i næringslivet. I 2011 har NHD gjennom sitt tilskudd prioritert å følge opp Forskningsrådets internasjonale forskningssatsinger, budsjettstyring av programmer departementet gir tilskudd til, og videreutvikling av det nye mål- og resultatstyringssystemet. Departementets arbeid på området har vært knyttet til oppfølgingstiltak fra St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning (forskningsmeldingen). Viktige oppfølgingsoppgaver har vært knyttet til evaluering av Forskningsrådet (i regi av Kunnskapsdepartementet), utarbeiding av strategier for viktige teknologiområder, mål og resultatstyring av forskningen, kommersialisering av forskningsresultater og spørsmål knyttet til industrielle rettigheter.

NHD har i løpet av 2011, i samarbeid med en interdepartemental arbeidsgruppe med deltakelse fra ni andre departementer, arbeidet med en strategi for nanoteknologi. Arbeidet har også knyttet til seg en rådgivende gruppe med eksperter fra akademia, næringsliv, det offentlige virkemiddelapparat og fagetater. Arbeidet peker ut tre områder som den offentlige FoU-innsatsen på dette feltet skal konsentreres om:

• grunnleggende kunnskapsutvikling

• innovasjon og kommersialisering

• ansvarlig teknologiutvikling

De to første områdene omhandler muligheter som ligger i utvikling av ny nanoteknologi, mens det siste området omhandler utfordringer knyttet til mulige effekter på helse, miljø og samfunn.

En rekke av departementets virkemidler retter seg mot kommersialisering av forskningsresultater. Blant disse har arbeidet med utviklingen og oppstarten av Forny2020-programmet vært sentralt. Prosessen har blitt gjennomført i samråd med øvrige berørte departementer og på bakgrunn av Forskningsrådets evaluering av Forny-programmet.

NHD er ansvarlig for oppfølging av norsk deltakelse i fire programkomiteer under EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Dette omfatter IKT, nanoteknologi og nye materialer, romvirksomhet og små og mellomstore bedrifter. Departementet har, innenfor rammen av bilateralt forskningssamarbeid, også fulgt opp næringsrelevant forskningssamarbeid med prioriterte land. Prioriterte land er USA, Canada, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Forskningsavtalen mellom Norge og Russland utløp i mai 2008. Departementet har vært i dialog med Russland om en fornying av avtalen. Det er innledet drøftinger med Israel om en mulig næringsrettet bilateral forskningsavtale.

Det er behov for et nytt mellomlager for brukt brensel og annet atomavfall som etter konsesjonsbetingelsene ikke kan sendes til det eksisterende lageret i Himdalen (KLDRA). Det er kapasitet ved eksisterende lagre minst fram til 2018. NHD nedsatte Stranden-utvalget for utredning av tekniske løsninger og alternativer for lokalisering av et mellomlager. Den tidligere avgitte rapporten fra Teknisk utvalg som utredet spesialbehandling av ustabilt brukt brensel, har inngått som underlag for Stranden-utvalgets arbeid. NHDs mottok i januar 2011 NOU (2011: 2): Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall, fra Stranden-utvalget. Utvalgets rapport ble sendt på høring i mai 2011.

Satsingen på romvirksomhet gir positive ringvirkninger for norsk industri, næringsutvikling og innovasjon og bidrar til å dekke norske brukerbehov og til å utvikle og styrke romrelatert kompetanse i Norge. Medlemskapet i Den europeiske romorganisasjonen ESA er svært viktig, men dekker likevel ikke alle Norges behov innenfor romvirksomhet. Det er derfor inngått egne internasjonale avtaler på enkelte felt, bl.a. avtaler med EU om norsk deltakelse i det felleseuropeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Norge er i praksis en fullverdig deltaker i Galileo, både industrielt, brukermessig og med hensyn til mulighet til å påvirke programmets videre utvikling. Galileo vil i årene framover ha stor betydning for utviklingen av europeisk romindustri og nedstrømsmarkedet knyttet til satellittnavigasjonstjenester.

Andøya Rakettskytefelt (ARS) er et viktig norsk bidrag til internasjonal romvirksomhet og en hjørnestein i det nordnorske teknologimiljøet. Det ble i statsbudsjettene for 2010 og 2011 tildelt midler til revitalisering av ARS for å sikre at det kan opprettholde sin posisjon som det internasjonalt ledende polare rakettskytefeltet.

Maritim virksomhet

«Stø kurs – Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer» ble lagt fram i oktober 2007. Strategien omfatter satsing på fem hovedområder: Globalisering og rammevilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritim kompetanse, maritim forskning og innovasjon og nærskipsfart. NHD skal være pådriver for å sikre internasjonalt arbeid med utvikling av internasjonalt regel- og avtaleverk for å fremme kvalitetsskipsfart, sikre like konkurransevilkår og markedsadgang.

Målsetting: Norge skal være en ledende maritim nasjon og de norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsninger for framtiden.

NHD skal arbeide for at:

• norske maritime næringer har konkurransedyktige rammevilkår som fremmer verdiskapingen i Norge

• norske maritime næringer er ledende i utvikling og bruk av miljøvennlige løsninger

• Norge er ledende innen maritim kompetanse

• Norge er ledende innen maritim forskning og innovasjon

NHD arbeider for at maritime næringer også i framtiden skal ha nasjonale og internasjonale rammevilkår som bidrar til verdiskapingen i Norge, og at det bidrar til dynamiske og lønnsomme maritime næringer.

Resultatrapport 2011

Gjennom EØS-avtalen gjelder EUs statsstøtteregler inklusiv retningslinjer for statsstøtte til skipsfart i Norge. Både den norske rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er notifisert og godkjent av ESA under statstøtteretningslinjene for maritim transport. Kommisjonens revisjon av retningslinjene for skipsfart var varslet i 2011, men ble utsatt til 2012.

Etter en lengre høringsprosess vedtok Europakommisjonen i desember 2011 de nye retningslinjene for offentlig støtte til skipsbygging. Fra norsk side ble det gitt innspill om at retningslinjene burde videreføres med hensyn til hjemmelen for eksportkreditt, mens ytterligere sektorspesifikt regelverk ikke var nødvendig. Hovedinnholdet har virkning fra 1. januar 2012. De nye retningslinjene omfatter nye bestemmelser og utvidet anvendelsesområde for innovasjonsstøtte, videreføring av dagens bestemmelser om regionalstøtte for skipsbygging og videreføring av dagens bestemmelse og ordlyd vedrørende eksportkreditt. De nye retningslinjene medfører at dagens bestemmelser om nedleggingsstøtte, utviklingsstøtte og støtte til sysselsetting fjernes.

For å fremme Norges posisjon som et konkurransedyktig vertsland for kvalitetsskipsfart, ble det i 2011 besluttet at Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet skulle slås sammen til en samlet sjøfartsadministrasjon per 1. januar 2012. Hensikten med sammenslåingen er å gi en mer helhetlig og brukervennlig sjøfartsadministrasjon med fortsatt høy faglig kompetanse. Videre er det en målsetting at sammenslåingen bidrar til bedre profilering av Norge som maritimt vertsland og en mer enhetlig opptreden utad. Departementet har i dialog med Sjøfartsdirektoratet spesielt lagt vekt på forbedring av regelverksprosesser og saksbehandling.

På skipsfartsområdet gjennomføres det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og miljø. Arbeidet er i hovedsak knyttet opp mot FNs sjøfartsorganisasjon IMO, FNs arbeidsorganisasjon ILO, EU og EUs maritime sjøsikkerhetsorgan EMSA. Norge har en pådriverrolle i arbeidet med sjøsikkerhet og miljø i IMO. NHD representerer Norge på IMOs generalforsamling og i IMOs Råd. Norsk medlemskap i Rådet er viktig for norsk innflytelse, og en sentral aktivitet i 2011 var arbeidet med det norske kandidaturet til valget for perioden 2012–13.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utarbeide utkast til en ny sjømannslov. NHD vil på bakgrunn av arbeidet i utvalget framlegge en lovproposisjon for Stortinget i 2013. Loven skal styrke arbeidsmiljøet og stillingsvernet for sjøfolk i forhold til nåværende lov fra 1975.

Strategisk råd for maritim utvikling (MARUT) er et viktig kontaktpunkt mellom departementet, næringen og kompetansemiljøene i arbeidet med oppfølgingen av den maritime strategien. Etter initiativ fra NHD har Strategisk råd utarbeidet et forslag til en helhetlig satsing innenfor maritim forskning og innovasjon fram mot 2020, kalt «Maritim 21». Denne følges opp gjennom prioriteringene som er satt for de maritime virkemidlene innenfor forsknings- og innovasjon.

I september 2011 mottok NHD en konseptvalgutredning (KVU) for et framtidig kunnskapssenter for havromsteknologi, Ocean Space Centre, i Trondheim. Utredningen er oversendt til ekstern kvalitetssikring (KS1). Etter at KS1-rapporten er ferdig, vil Regjeringen ta stilling til videre arbeid.

Regjeringen arbeider for å fremme eksport av norske maritime varer og tjenester og dermed stimulere til vekst i de maritime næringene. NHD har lagt særlig vekt på Brasil, India, Russland og Japan i det bilaterale maritime arbeidet i 2011. Brasil er et stadig viktigere marked for norsk maritim næring, særlig innen offshorerelaterte aktiviteter. I 2011 var NHD i dialog med brasilianske myndigheter om muligheten for oppstart av forhandlinger om en bilateral maritim avtale. I tillegg har det vært dialog om et samarbeid innen maritim utdanning og kompetanse, fortrinnsvis et industridrevet arbeid. Det var også et omfattende maritimt program under statsrådens besøk til Brasil i februar 2011, og en rekke maritime selskaper og organisasjoner deltok i næringslivsdelegasjonen.

Et memorandum mellom Norge og Japan om økt samarbeid inne maritim industri og teknologiutvikling ble underskrevet i mai 2011. Avtalen innebærer et tettere samarbeid mellom Norge og Japan på viktige områder som LNG, offshore vind, resirkulering av skip og miljøvennlig teknologi. Avtalen ble fulgt opp under departementets besøk til Japan i november 2011.

Første møte i nylig opprettet bilateral maritim arbeidsgruppe mellom Norge og India ble holdt i Oslo i mai 2011. Arbeidsgruppen har viet konkrete samarbeidsprosjekter mellom næringsaktører i de to land spesiell oppmerksomhet, for å bidra til effektiv og miljøvennlig skipsfart. Skipsbygging, nærskipsfart, miljøvennlig skipsfart og LNG distribusjon er prioriterte samarbeidsområder.

Tredje møte i norsk-russisk arbeidsgruppe for skipsbygging fant sted i St. Petersburg i september 2011. Arbeidsgruppen prioriterer samarbeid innen følgende områder:

• design og konstruksjon av skip og utstyr for nordområdene

• utdanning/kompetanse for verftsindustrien og relaterte sektorer

• innovasjon innen verfts- og utstyrsindustrien

• design og konstruksjon av moderne fiskefartøyer

Nor-Shipping, som er en av verdens største og viktigste maritime utstillinger og konferanser, ble arrangert i mai 2011. I forbindelse med Nor-Shipping arrangerte NHD «Maritime Summit 2011», med høynivå-deltakelse fra 12 land. Temaer som ble diskutert, var oppdatert status og trender for internasjonal skipsfart, bærekraftig skipsfart og skipsfart i Arktis.

Reiseliv

Målsetting: Bidra til økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiseliv og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål.

Regjeringen har valgt å satse særskilt på reiselivsnæringen. Dette valget er gjort på bakgrunn av reiselivsnæringens potensial for videre verdiskaping, de naturgitte fordelene Norge har og næringens store betydning som distriktsnæring. Regjeringen vil føre en spesielt aktiv næringspolitikk overfor reiselivsnæringen. Regjeringens politikk for reiselivsnæringen skal være retningsgivende og bidra til at bedriftene blir i stand til å møte utfordringene og gripe mulighetene.

Resultatrapport 2011

NHD utarbeidet gjennom 2011 et utkast til ny reiselivsstrategi – «Destinasjon Norge». Strategien bygger på en rekke utredninger, rapporter og pilotprosjekter og er et viktig kunnskapsgrunnlag for den politikken som skal utformes framover.

Det ble gjennomført flere parallelle prosesser knyttet til innhenting av innspill fra både reiselivsnæringen, virkemiddelaktører og departementer til innhold og tiltak i den nye reiselivsstrategien. Reiselivsnæringen og dens organisasjoner ga viktige bidrag gjennom Strategisk Råd for Reiseliv, Arbeidsutvalget for Reiselivet, ved løpende kontakt med enkeltaktører og til NHDs avholdte innspillskonferanse i november 2011. Den nye reiselivsstrategien ble lagt fram i april 2012.

Reiselivsnæringen er sterkt preget av sesongvariasjoner. Dette gjelder særlig i distriktene. Med målsetting om å skape flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen, etablerte NHD i 2010 prøveprosjektet «Utviklingssenter for reiselivet». I samarbeid med NAV, kommunene, partene i arbeidslivet og flere departementer ble det etablert et pilotprosjekt i Trysil i 2010. I 2011 ble det etablert ytterligere tre pilotprosjekter i Hemsedal, Lillehammer og Vågan. Trysil og Hemsedal er ferdige med forprosjektene og i god gang med etableringen, mens Lillehammer og Vågan fortsatt er i forprosjektfasen. De fire pilotprosjektene har ulike inngangsporter til problemstillingen, men jobber tett sammen for å lære av hverandre. NHD gjennomførte en samling med alle pilotene og prosjektets styringsgruppe i første kvartal 2012 for å drøfte videre prosess for utviklingssentrene. Erfaringene fra utviklingssentrene så langt ble lagt til grunn i den nye reiselivsstrategien.

Sommeren 2011 fikk Norsk akkreditering i oppgave fra NHD å etablere og drifte stjernemerkingsordningen for overnattingsbedrifter. Ordningen ble lansert i mai 2012.

Det ble i januar 2011 lansert et merke: en grastust, på visitnorway.com som skal hjelpe kunder som ønsker å velge miljømerkede produkter. Alle miljøsertifiserte produkter på visitnorway.com får en grønn grastust på sin produktbeskrivelse som et symbol for Green Travel. Merkingen, som også kan brukes som sorteringskriterium, gjør det lett å finne fram til bedrifter som har et bevisst forhold til miljø. Bookingløsningen BookNorway ble lansert i de tre engelskspråklige versjonene av visitnorway.com i mai 2011. Den offisielle lanseringen ble gjort i september 2011 ved at bookingløsningen ble integrert i alle visitnorway sine språkportaler.

Arbeidet med å utvikle en bærekraftsmerkeordning på destinasjonsnivå ble intensivert i 2011, i regi av Innovasjon Norges prosjekt Bærekraftig Reiseliv 2015. En destinasjonsmerkeordning vil være et nybrottsarbeid av internasjonal standard, og Norge vil kunne bli et foregangsland for en merkeordning som andre land er interessert i.

Et sentralt virkemiddel for å nå målet om økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen er en vedvarende markedsføringsinnsats for å profilere Norge som reisemål, innenlands og på utenlandske markeder. Innsatsen for å profilere norsk reiseliv ble videreført på samme nivå i 2011 som i 2010.

I 2011 har NHD videreført det nordiske samarbeidet gjennom møter med reiselivsmyndighetene i Sverige og Danmark. Videre har departementet deltatt i møter i OECDs turistkomité og FNs turistorganisasjon UNWTO.

Statlig eierskap

Målsetting: Det overordnede målet for NHDs eierskapspolitikk er å forvalte statens aksjeverdier på en god måte og bidra til en god industriell utvikling i selskapene hvor departementet forvalter statens eierskap.

Det er gjort rede for de generelle målsettingene med det statlige eierskapet og målsettingene i de enkelte selskapene i eierskapsmeldingen, Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi, som ble lagt fram for Stortinget i april 2011. Samtidig presenterte Regjeringen sine oppdaterte retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper.

Resultatrapport 2011

NHD rapporterer om sin eierskapsutøvelse på flere måter: Til Stortinget ved egne stortingsmeldinger og i de årlige budsjettproposisjonene, til Riksrevisjonen ved statsrådens årlige beretning om eierskapsutøvelsen i hvert enkelt selskap og til allmennheten i form av den årlige Statens eierberetning, som også oversendes Stortinget til orientering.

Statens eierberetning for 2011 omfattet i alt 52 selskaper der staten er eier og hvor eierskapet forvaltes direkte av departementene. Beretningen omfatter de selskapene hvor staten som eier i hovedsak har forretningsmessige mål, og de mest sentrale selskapene med sektorpolitiske mål.

NHD har i løpet av 2011 og i første del av 2012 vært involvert i eierdisposisjoner, bl.a. i forbindelse med Norsk Hydro ASAs overtakelse av majoriteten av brasilianske Vale S.A.s aluminiumsvirksomhet, endringer i aksjonæravtalen med Aker ASA som følge av fisjonen i Aker Solutions ASA og endringer i statens eierskap i Secora AS.

NHD har videreført den løpende dialogen om samfunnsansvar med selskaper hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Det ble i Statens eierberetning for 2011 bl.a. gitt en oversikt over hvert enkelt selskaps rapportering om dette.

For en mer utførlig redegjørelse for den statlige eierskapsforvaltningen og departementets arbeid med saker i tilknytning til enkeltselskaper vises det til omtalen under programkategori 17.30.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målsetting: Krisehåndteringsberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningen av kriser.

Resultatrapport 2011

NHDs arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap omfatter næringsrettet beredskap og utvikling og øving av departementets og etatenes krisehåndteringsevne. God næringsberedskap er avhengig av at næringslivet og andre samfunnsviktige virksomheter sikres muligheter til å fortsette sin virksomhet under kriser og konflikter. Dette søkes oppnådd gjennom robuste tiltak, planer og samarbeidsordninger med aktuelle næringer. Samtidig ivaretar departementet internt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Hendelsene 22. juli medførte konsekvenser for lokaler og ansatte. Det har vært betydelig arbeid knyttet til krisehåndtering, oppfølging av ansatte, reetablering i midlertidige lokaler, planlegging av mer permanente lokaler og nødvendige evalueringer. Departementet har hatt et omfattende arbeid med planlegging av sikkerhetsopplegg for midlertidige lokaler og i forbindelse med departementets flytting til mer permanente lokaler, herunder planlegging av lokaler for krisehåndtering og behandling av gradert og sensitiv informasjon. Det er i denne forbindelse også lagt vekt på informasjonssikkerhet knyttet til verktøy for mobile løsninger og samhandling. De mobile løsningene er resultat av et prosjekt for økt mobilitet og samhandling som ble forsert som følge av hendelsene 22. juli. Det er videre foretatt gjennomgang av krisehåndtering og oppfølging etter 22. juli og identifisert oppfølgingspunkter.

NHD forvalter næringsberedskapsloven av 2011, varekrigsforsikringsloven av 2003 og skipsrekvisisjonsloven av 1952 med tilhørende regelverk. Næringsberedskapsloven erstattet forsyningsloven av 1956. Loven trådte i kraft 1. januar 2012, og det er satt i gang arbeid med revidering av tilhørende forskrifter og samarbeidsavtaler. NHD har i 2011 arbeidet med styrking av departementets kriseorganisasjon, bl.a. gjennom øving av elektronisk krisehåndteringsverktøy, seminar for kriseledelsens sekretariat og deltakelse i årlig NATO-øvelse som involverer berørte departementer. Det er gjennomført møter med samarbeids- og beredskapsorganisasjoner for planlegging av beredskaps- og krisehåndteringstiltak samt øvelser og seminarer innen områdene matvare-, bygg/anleggs- og skipsfartsberedskap. Det er også gjennomført møte i et forum for statlig varekrigsforsikring. Når det gjelder oppfølging av underliggende etater, har NHD fått gjennomført en sårbarhetsanalyse, utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som grunnlag for risikovurderinger og tiltak innen samfunnssikkerhet og beredskap. Resultatene er presentert for etatenes ledere og vil følges opp i styringsdialogen med etatene. Det ble tatt initiativ til en samling for etatene for å drøfte videre oppfølging, som ble utsatt til 2012. Mht til oppfølging av etatene kan også nevnes at det i 2011 har vært jobbet med planlegging av nytt og sikrere bygg for Brønnøysundregistrene. Departementet har videre deltatt i interdepartementale samarbeidsorganer og referanse-/arbeidsgrupper innen sektoren, ivaretatt deltakelse i tre sivile planleggingsgrupper i NATO og oppfølging av en bilateral krisehandelsavtale.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 901 Styret for det industrielle rettsvern

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) forvalter regelverkene for patent, varemerke og design og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 251 årsverk per 1. mars 2012.

Overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal prioritere små og mellomstore bedrifter.

Det er for 2013 fastsatt to hovedmål for etaten. Patentstyret skal:

• behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid

• bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge

Sentrale utfordringer

Immaterielle verdier er viktige resultater av offentlig og privat investering i forskning og utvikling, merkevarebygging og design, og utgjør en stadig større del av næringslivets aktiva og strategiske ressurser. Gjennom etablering av industrielle rettigheter kan en bedrift oppnå enerett av ulik varighet for å hindre andre i å utnytte egenutviklet teknologi, varemerke og design. Bedriften kan på den måten sikre seg mot illegal kopiering og etterligning, samtidig som den kan bruke eneretten til å posisjonere seg strategisk i markedet, tiltrekke seg investorer og øke sin forhandlingsstyrke både overfor konkurrenter og partnere.

Spesielt norsk konkurranseutsatt næringsliv har behov for god kompetanse om immaterialrettssystemet. Patentstyret er en sentral aktør i denne kompetanseoppbyggingen. Det er viktig at Patentstyret har tilstrekkelig kompetanse for å fylle en slik rolle i tillegg til forvaltningsoppgavene.

Regjeringen har som mål å legge til rette for at norsk politikk på området til enhver tid sikrer at næringslivet har gode rammevilkår for industrielle rettigheter innen patent, varemerke og design. I den forbindelse pågår det et arbeid med en stortingsmelding om immaterielle rettigheter som forventes lagt fram for Stortinget første halvår 2013.

Norges medlemskap i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) gjør det enklere og billigere for norske bedrifter å søke patent i Europa. For Patentstyret innebærer EPO-medlemskapet en vesentlig reduksjon i antall mottatte utenlandske patentsøknader. Dette har over tid ført til bortfall av inntekter og framtidige arbeidsoppgaver på patentområdet. I en overgangsperiode vil Patentstyret imidlertid fortsatt ha høy arbeidsbelastning knyttet til nedarbeiding av restanser på patentområdet.

Nordisk Patentinstitutt (NPI) ble opprettet 1. januar 2008 og er basert på en avtale mellom Danmark, Island og Norge. NPI har status som internasjonal patentmyndighet for søkere fra NPI-landene og har medført tilførsel av nye oppgaver til Patentstyret. NPI leverer tekniske undersøkelsesoppdrag til kunder i tredjeland i et konkurranseutsatt marked. NPI-aktivitetene utgjør per i dag en mindre del av Patentstyrets virksomhet innen patentområdet, men disse aktivitetene forventes å øke betydelig i årene framover. Det vil da være viktig at Patentstyret finner en riktig balanse mellom behandling av ordinære patentsøknader og innfasing av ovennevnte NPI-oppgaver.

Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid. Det legges opp til at gebyr- og avgiftssatsene framover justeres jevnlig for å bidra til dette. Det blir viktig å finne et riktig nivå på disse samtidig som hensiktsmessige rammevilkår for ikke inntektsgivende aktiviteter sikres. Gebyr- og avgiftssatsene ble sist justert med virkning fra 1. januar 2011.

Patentstyret skal på sitt område fortsette utviklingen av etatens tjenester for å bidra til at Norge er i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.

Ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter ble vedtatt og sanksjonert i Stortinget 12. juni 2012. Bakgrunnen var et generelt behov for revisjon og modernisering av den gjeldende loven fra 1910. Den nye loven regulerer organiseringen av saksbehandlingen i Patentstyret.

Det følger av den nye loven at det skal opprettes en egen Klagenemnd for industrielle rettigheter som skal behandle klager på avgjørelser tatt av Patentstyret. Klagenemnda skal være et eget uavhengig organ. Klagenemnda skal erstatte Patentstyrets annen avdeling som er klageinstans i dag. Regjeringen legger til grunn at den nye Klagenemnda for industrielle rettigheter skal tre i kraft fra 1. januar 2013 og finansieres over et eget kapittel i statsbudsjettet. Det vises til nærmere omtale under nytt kap. 914 og 3914.

Resultatrapport 2011 og prioriteringer 2013

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

Resultatrapport 2011

Patentstyret har hatt en tilfredsstillende måloppnåelse både på kvalitet i saksbehandlingen og behandlingstid innenfor alle fagområdene i 2011.

Kvalitet

For å vurdere hvorvidt Patentstyret har god kvalitet i søknadsbehandlingen, gjennomfører Patentstyret bl.a. årlige kundeundersøkelser. Kundeundersøkelsene i 2011 viser at etatens kunder i hovedsak er fornøyde med søknadsbehandlingen og forundersøkelser. Undersøkelsene viser videre at patentsøkere opplever Patentstyret som godt harmonisert med praksis i det europeiske patentverket. Søknadsbehandlingen på områdene varemerke, design, patentområdet og forundersøkelser er ISO-sertifisert og skal bidra til å sikre rett kvalitet og likebehandling. Kvalitetskontroller som Patentstyret har gjennomført, viser at dette oppnås.

Behandlingstider

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige behandlingstider for søknadsbehandlingen i 2010 og 2011. Nedenfor gjøres det rede for departementets vurdering av måloppnåelsen i 2011 innenfor de ulike fagområdene.

Behandlingstider for søknadsbehandlingen

På varemerke- og designområdet var målsettingen i 2011 at behandlingstida skulle være på nivå med resultatene i 2010, dersom tilfang av nye saker i 2011 var på samme nivå som året før. Antall varemerkesøknader i 2011 var imidlertid 11 pst. høyere enn i 2010 og førte til at behandlingstida økte noe. Saksbehandlingstida for designsøknader har hatt en positiv utvikling og var i 2011 på et meget tilfredsstillende nivå.

Saksbehandlingstida for patentsøknader er vesentlig lenger enn for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes dels tidkrevende undersøkelser av om oppfinnelsen oppfyller kravet til global nyhet og de øvrige kravene til patenterbarhet. For å få en sak tilstrekkelig belyst, er det også ofte nødvendig for Patentstyret å innhente en rekke tilleggsopplysninger fra patentsøker. Det er derfor klare begrensninger i hvor kort behandlingstida for patentsøknader kan være. Patentstyret prioriterer behandlingen av patentsøknader som ikke tidligere har vært innlevert i andre land (førstesøknader), av hensyn til mulig patentering utenlands. Hovedtyngden av søknader innlevert av norske søkere faller innenfor denne kategorien. Patentstyret har over flere år hatt en meget god måloppnåelse her. For patentsøknader som bygger på søknader tidligere innlevert i andre land (øvrige søknader), er gjennomsnittlig behandlingstid som i andre land lenger enn for førstesøknader. I tillegg er det så lav inngang i denne kategorien at gjennomsnittsalderen ved avgjørelse i en overgangsfase øker selv om det totale antall saker under behandling går ned.

Patentstyret har i samråd med Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet en plan for nedarbeiding av restansene for patentsøknader med prioritet. I henhold til denne nedarbeidingsplanen skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid være på om lag tre år i 2017. Antall restanser på patentområdet ble redusert med ca. 3 200 i 2011, som er i samsvar med planen, selv om den gjennomsnittlige saksbehandlingstida for søknader med prioritet har gått noe opp fra 2010. Denne økningen henger sammen med at gjennomsnittsalderen ved avgjørelse for denne kategorien søknader øker, grunnet få tilførte nye søknader.

Nedarbeidingsplanen for ordinære patentsøknader tar også høyde for at Patentstyret utfører oppgaver for Nordisk Patentinstitutt, og at andelen utført i Norge gradvis vil øke. Omfanget av NPI-oppgaver ble noe mindre i 2011 enn anslått ved utarbeidelse av nedarbeidingsplanen og tilsier at balansen mellom behandlingen av ordinære patentsøknader og innfasingen av NPI-oppgaver er ivaretatt.

Patentstyret ivaretar nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO, gjennom å representere Norge i EPOs forvaltningsråd og underliggende komiteer. I Forvaltningsrådet har Patentstyret fulgt opp norsk politikk om offentlighet i forvaltningen gjennom 2011. Det norske initiativet om økt offentlighet i EPOs forvaltningsråd medførte regelendringer i EPO i 2012.

Prioriteringer 2013

Patentstyret skal fortsatt prioritere nedarbeiding av restanser på patentområdet. Det er også viktig at etaten har riktig balanse mellom ordinær patentsøknadsbehandling og innfasing av NPI-oppgaver. På design- og varemerkeområdet er det en viktig oppgave å opprettholde en saksbehandling som sikrer søkerne tilfredsstillende kvalitet og behandlingstid. I 2013 skal det prioriteres å redusere saksbehandlingstida på varemerkeområdet. Patentstyret skal fortsatt ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser som følger av norsk medlemskap i EPO, inkludert å representere Norge i EPOs forvaltningsråd og underliggende komiteer i henhold til føringer gitt av ansvarlig departement. Patentstyret vil fortsette dette arbeidet i 2013. Arbeidet med elektroniske løsninger for bedret tilgjengeliggjøring av patentinformasjon vil bli videreført.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Resultatrapport 2011

Patentstyret tilbyr forundersøkelser, kurs og annen oppdragsvirksomhet av høy kvalitet og er en pådriver for økt kompetanse om industrielle rettigheter blant norske aktører. For å måle kundetilfredsheten for områdene forundersøkelser og kurs ble det foretatt en større undersøkelse i 2011. Undersøkelsen viser at kundene er godt fornøyd med Patentstyrets tjenester på disse områdene.

I 2011 markerte Patentstyret sitt 100-års jubileum. Det overordnede målet for markeringen var å øke kjennskapen til Patentstyret og kunnskapen om industrielle rettigheter i næringslivet. Det ble gjennomført en rekke informasjonsaktiviteter for å bidra til dette, bl.a. frokost- og lunsjmøter i flere norske byer og enkelte større prosjekter som jubileumskonferansen og en egen jubileumsbok. Ansatte i Patentstyret har også holdt forelesninger på høyskoler og universiteter og i forbindelse med arrangementer i regi av andre offentlige eller private aktører. Kurs og arrangementer som ble avholdt i 2011, dekket hele spekteret fra grunnkurs for nybegynnere til avanserte temakurs for eksperter. Kvaliteten på denne typen arrangementer har gjenomgående vært god i 2011.

Sammenliknet med 2010 var det i 2011 en økning i antall forundersøkelser på om lag 20 pst. Dette skyldes hovedsakelig større etterspørsel etter konkrete vurderinger av mulige varemerker.

Patentstyret arbeider med å knytte til seg samarbeidspartnere som retter seg mot felles målgrupper og har samarbeidsavtaler med Innovasjon Norge, Norsk Designråd og Norges forskningsråd.

I 2011 videreutviklet Patentstyret sine kunderettede elektroniske tjenester og forbedret søkemulighetene i sine registre. Norske patentdata er også gjort tilgjengelige gjennom EPOs globale patentdatabase. Over 70 pst. av søknadene til Patentstyret om industrielle rettigheter innleveres nå via Altinn.

Prioriteringer 2013

Patentstyret har et overordnet ansvar for å bidra til økt kunnskap om industrielle rettigheter både i norsk næringsliv og i det statlige virkemiddelapparatet. Nettverksbyggingen mot strategiske samarbeidsparter omfatter også utdannings- og forskningsinstitusjoner. Patentstyret skal dekke etterspørselen etter kurs og forundersøkelser i næringslivet og spesielt fra små- og mellomstore bedrifter. Videre blir det framover en viktig oppgave å utvikle og levere andre typer informasjonstjenester som markedet etterspør, bl.a. informasjonsmøter og dokumentasjonstjenester. Etaten skal prioritere utvikling av nye kunderettede elektroniske tjenester i tråd med Regjeringens digitaliseringsprogram.

Undersøkelser gjennomført av Patentstyret har vist gjennomgående lav kunnskap om rettighetsbruk og nytteverdien dette kan representere for konkurranseevnen og lønnsomheten i næringslivet. Det er en viktig prioritering for Patentstyret å videreføre arbeidet med å øke bevisstheten og kompetansen om industrielle rettigheter.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid. Det legges opp til at de norske gebyr- og avgiftssatsene framover justeres jevnlig for å bidra til dette. Det blir viktig å finne et riktig nivå på disse samtidig som hensiktsmessige rammevilkår for ikke inntektsgivende aktiviteter sikres. Utgifter knyttet til Patentstyrets ikke inntektsgivende aktiviteter dekkes av den årlige utgiftsbevilgningen til etaten. Dette gjelder bl.a. utgifter i samband med:

• internasjonalt arbeid og lov- og regelverksarbeid

• markedsføring, profilering, informasjonsarbeid og pådriveraktiviteter

Før tiltredelsen til EPO ble også utgiftene ved den ikke inntektsgivende delen av Patentstyrets virksomhet dekket av de ordinære fastsatte gebyr- og avgiftssatsene.

Inntektene for Patentstyrets gebyrbelagte tjenester føres på kap. 3901. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til postene 05, 07 og 08, jf. omtale under kap. 901, post 01 og Forslag til vedtak II.

Tjenester som er avgiftsbelagt, føres på kap. 5574, Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet, post 71 Avgifter immaterielle rettigheter. Patentstyrets samlede inntekter er i budsjettforslaget for 2013 anslått til 201,5 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 902 Justervesenet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Det overordnet formålet for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter for næringslivet og statlige og kommunale myndigheter. Pålitelige og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter. Pålitelige måleresultater har også stor betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter regelverket innenfor måleteknikk, bl.a. Lov om målenheter, måling og normaltid. Lovens formål er å sikre tillit til den nasjonale måletekniske infrastrukturen og sørge for at måleteknisk regulering og tilsyn bidrar til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Justervesenet fikk ansvaret som tilsynsorgan etter Lov om varer av edelt metall med virkning fra 1. januar 2011. Justervesenet har etablert nødvendig kontakt nasjonalt og internasjonalt for å utføre sin oppgave som tilsynsorgan etter begge lovene.

Justervesenet disponerte 89 årsverk per 1. mars 2012. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har i tillegg fem distriktskontorer, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller. I tiden etter at Justervesenet tok i bruk sitt spesialbygg på Kjeller, har etaten fått flere nye ansvarsområder. Dette har ført til kapasitetsproblemer når det gjelder kontorplass. Etaten vil derfor arbeide for å løse mangelen på kontorarealer. Det legges i denne sammenheng opp til å få gjennomført en behovsanalyse. Fysiske forhold på Kjeller gjør det mulig å utvide dagens bygg på eksisterende tomteareal.

IKT-systemene som Justervesenet benytter, er i liten grad tilpasset nye oppgaver og nytt regelverk og kan være begrensende for en effektiv og framtidsrettet tilsynsvirksomhet. Det vil bli behov for vesentlig oppgradering i løpet av få år. Etaten vil i 2013 starte arbeidet med å kartlegge nåværende og framtidig behov.

Resultatrapport 2011 og prioriteringer 2013

Det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet. Det er for hvert hovedmål rapportert om aktivitetene i 2011 og prioriteringer for 2013. De tre hovedmålene bidrar sammen til oppnåelsen av etatens formål. Departementet vurderer Justervesenets måloppnåelse knyttet til de tre hovedmålene som god i 2011.

Regelverksforvaltning

Målsetting: Justervesenet skal sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet (regelverksforvaltning).

Etatens hovedoppgaver på dette området er å delta i internasjonal regelverksutvikling, vurdere om og i tilfelle hvor det er behov for nye utredninger, og å gjennomføre aktuelle endringer i regelverket. Regelverket skal innrettes i tråd med lovens formål om å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt og bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser og sikring av beskyttelsesverdige interesser. Videre skal det norske regelverket på måleteknikkområdet være i samsvar med EØS-regelverket, og det skal etterstrebes harmonisering med internasjonale anbefalinger. Dette innebærer at Justervesenet skal sikre at både gjeldende og eventuelt nytt regelverk på måleteknikkområdet er i samsvar med formålet i lov om målenheter, måling og normaltid og følge opp den internasjonale regelverksutviklingen.

Justervesenet deltar aktivt i internasjonalt samarbeid på måleteknikkområdet for å oppnå tillit til norske varer, sertifikater og tjenester gjennom deltakelse i forskningsprogrammer innenfor metrologi og gjennom medlemskap i en rekke internasjonale organisasjoner.

Resultatrapport 2011

For å sikre at regelverket er i tråd med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser, har Justervesenet i 2011 startet og fulgt opp utredninger om fiskeriindustrien, tankmåling i oljesektoren, bensinsektoren (bensinstasjoner), byggeråstoff (pukk- og grusbransjen) og utredning om krav til installasjon av kjørebrovekter (veiing av kjøretøyer).

Justervesenet har arbeidet med forenkling og forbedring av gebyrstrukturen i forskrift om målenheter og måling, og det er gjort enkelte endringer i forskrift om krav til taksametre.

Ansvaret for kontrollen med edle metaller ble overført fra Edelmetallkontrollen under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Justervesenet 1. januar 2011. Dette har medført implementering av ny Lov om varer av edelt metall mv., jf. Prop. 98 L (2009–2010).

Justervesenet er aktivt med i det europeiske samarbeidet innenfor lovregulert måling i Europa (WELMEC). Samarbeidet mellom WELMEC og Europakommisjonen er blitt intensivert i forbindelse med implementeringen av måleinstrumentdirektivet (MID). Justervesenet deltar aktivt i flere arbeidsgrupper med å utarbeide retningslinjer som er nødvendige for en harmonisert implementering av MID. Med Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er det viktig å opprettholde god kontakt med EU-landene. Justervesenet deltar også gjennom International Organization of Legal Metrology aktivt i globalt samarbeid for å følge regelverksutviklingen innenfor måleteknikkområdet.

Prioriteringer 2013

Justervesenet skal i 2013 sette i gang nye utredninger på prioriterte områder og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt eller sluttført. Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.

Tilsynsvirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør, er tilstrekkelig nøyaktige.

Etatens hovedoppgaver på dette området er å føre tilsyn med måleredskaper og måleresultater underlagt lovpålagt kontroll, og å videreutvikle funksjonen som tilsynsorgan for edelmetallkontrollen. Justervesenet skal informere om regelverk og bruk av måleredskaper og prøve ut alternative tilsynsmetoder for å bedre feilsituasjonen og effektivisere tilsynsvirksomheten. For å nå dette målet er det viktig at tilsynet også omfatter leverandørers plikt til å sørge for nødvendig førmarkedskontroll (samsvarsvurdering).

Justervesenet skal føre kontroll med måleredskaper og måleredskapers nøyaktighet i tråd med gjeldende regelverk og gjennom å drive informasjonsvirksomhet om bruk og egenkontroll av måleinstrumenter.

Resultatrapport 2011

Justervesenets tilsyn i 2011 er i det alt vesentlige gjennomført som periodiske kontroller. Justervesenets tilsynsvirksomhet dekker i hovedsak tre kategorier måleinstrumenter: bensinpumper, butikkvekter og automatiske vekter. Feil kategoriseres i måletekniske feil, som i hovedsak er feil som påvirker måleresultatet, og administrative feil, som f.eks. manglende merking og plombebrudd uten rekvisisjon.

I perioden 2007–10 er det skjedd en jevn økning i antallet måleredskaper som er kontrollert. Det er en nedgang i kontrollerte måleredskaper i 2011 sammenliknet med 2010, og dette er det laveste tallet siden 2007. Nedgangen skyldes at kontrollperioden for bensinpumper er endret fra ett til to år fra og med 2011. Antallet måleredskaper som ikke er godkjent, har vist en fallende tendens i perioden.

Forskrift om krav til taksametre i drosjer trådte i kraft 1. januar 2010 med en overgangsperiode på to år. Av forskjellige grunner kom drosjenæringen senere i gang med installasjon av nye taksametre enn forventet. Dette skapte utfordringer for Justervesenet i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kontrollene. Etaten har drevet aktiv informasjonsvirksomhet overfor brukere, leverandører og andre aktører i drosjenæringen med sikte på å få kontrollert flest mulig taksametre i 2011. Om lag to tredjedeler av taksametre som omfattes av kravene, var kontrollert per 31. desember 2011.

Prioriteringer 2013

Justervesenet skal føre tilsyn med måleredskaper underlagt lovpålagt kontroll. Måleredskaper og måleresultater som er underlagt lovpålagt kontroll, skal være så nøyaktige som mulig og minst så nøyaktige som minstekrav fastsatt av Justervesenet. Videre skal etaten fortsette både vurderingen og utprøvingen av alternative tilsynsmetoder og drive informasjonsvirksomhet som kan bidra til å bedre feilsituasjonen og øke kunnskapen om regelverket. Nye tilsyndmetoder skal bidra til å bedre feilsituasjonen for enkelte kategorier måleredskaper.

Laboratorievirksomhet

Målsetting: Justervesenet skal bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige.

Système International d’Unités (SI) er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. En hovedoppgave for det nasjonale laboratoriet er å formidle sporbarhet til SI-enhetene for norske brukere, i næringslivet, forvaltningen og innenfor forskning. Dette skjer ved å utvikle og opprettholde nasjonale normaler for et utvalg av enheter og å tilby kalibreringstjenester til brukerne.

Resultatrapport 2011

Det økonomiske omfanget av kalibreringstjenester er samlet på om lag det samme nivået i 2011 som i 2010 og hadde en omsetning på rundt 5 mill. kroner. Totalt antall kalibreringsbevis er økt med 9 pst.

Justervesenet har i 2011 deltatt aktivt i internasjonalt arbeid på kalibreringsområdet, arrangert seminarer og hatt samarbeidsprosjekter med universiteter og høgskoler. Laboratoriet har også i 2011 hatt en høy aktivitet når det gjelder FoU-prosjekter.

Prioriteringer 2013

Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for målenheter skal være dekket. Dette skal gjennomføres ved å opprettholde og videreutvikle målenormaler og formidle kalibreringstjenester som gir sporbarhet. Justervesenet skal også arbeide med kompetanseoverføring gjennom kursvirksomhet, FoU-virksomhet, rådgivning og øvrig kontakt med næringsliv, offentlige myndigheter og internasjonale fagmiljøer.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3902 Justervesenet

Kap. 903 Norsk akkreditering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norsk akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- eller sertifiseringsorganer. Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, særlig på områder som helse, miljø og sikkerhet. Dette bidrar til at norske varer og tjenester har tillit både nasjonalt og internasjonalt, noe som er viktig for norsk næringslivs konkurranseevne.

Norsk akkrediterings hovedoppgaver er å behandle søknader om akkreditering, følge opp utstedte akkrediteringer og fremme akkreditering som et virkemiddel på nye områder. Etaten bidrar til å sikre tilliten til den norske akkrediteringsordningen gjennom arbeid i europeiske og internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Norsk akkreditering har myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP), som er forankret i et EU-direktiv. Etaten har ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (Eco-Management and Audit Scheme, EMAS). Gjennom EØS-avtalen kan også norske bedrifter delta i denne frivillige ordningen. Formålet med EMAS er å fremme en kontinuerlig bedring av virksomheters miljøprestasjon. Norsk akkreditering er også ansvarlig for den norske merkeordningen for overnattingsbedrifter.

Norsk akkreditering disponerte 18,8 årsverk per 1. mars 2012 og er lokalisert på Kjeller i Akershus.

Resultatrapport 2011 og prioriteringer 2013

Målsetting: Norsk akkreditering skal dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Videre skal etaten sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen.

Resultatrapport 2011

Norsk akkreditering har i løpet av 2011 innvilget 16 nye akkrediteringer. Flest søknader ble innvilget for inspeksjonsorganer på området håndtering av farlig stoff. Det har også vært stor interesse for akkreditering av medisinske laboratorier. Markedet for inspeksjon etter OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP-inspeksjoner) er lite og stabilt. Etter departementets vurdering har Norsk akkreditering dekket behovet for akkreditering og inspeksjon etter OECDs retningslinjer for god laboratoriepraksis i 2011. Etaten har også bidratt til å skape økt forståelse for nytten av akkreditering overfor næringslivet og offentlige myndigheter gjennom foredrag, kurs og rådgivning. Norsk akkreditering har imidlertid måttet nedprioritere sin informasjonsvirksomhet i 2011 grunnet nye oppgaver knyttet til etablering av nasjonal merkeordning for overnattingsbedrifter og at etaten i en periode har hatt redusert saksbehandlerkapasitet.

Norsk akkreditering arbeider for å sikre internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen ved å delta aktivt i internasjonale samarbeidsorganisasjoner på akkrediteringsområdet. Norsk akkreditering er medlem i European co-operation for Accreditation (EA), International Accreditation Forum (IAF) og International Laboratory Accreditation Cooperation (ILAC) og har deltatt aktivt i relevante komiteer og arbeidsgrupper. Norsk akkreditering har i 2011 vurdert nødvendige tilpasninger knyttet til implementering av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008, som inneholder bestemmelser om organisering og utføring av akkrediteringsvirksomhet. I den forbindelse har arbeid i EA vært et prioritert område.

Norsk akkreditering igangsatte arbeidet med å etablere nasjonal merkeordning for overnattingsbedrifter i andre halvår 2011.

Prioriteringer 2013

Norsk akkreditering skal prioritere arbeidet med å dekke offentlige og private virksomheters behov for akkreditering. Gjennom å tilby tjenester av høy kvalitet skal etaten bidra til at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitetssikring og dermed har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Etaten skal videreføre et målrettet informasjonsarbeid overfor næringslivet og offentlige myndigheter slik at akkreditering blir benyttet på flere områder, og at det skapes økt forståelse for nytten av akkreditering. Videre skal etaten følge opp Norges internasjonale forpliktelser på akkrediteringsområdet, bl.a. ved å opprettholde multilaterale avtaler med andre akkrediteringsorganisasjoner for å sikre internasjonal aksept av Norsk akkreditering og ved å delta i systemet med kollegavurdering.

Arbeidet med oppfølging av forordning (EF) nr. 765/2008 om krav til akkreditering og markedstilsyn i tilknytning til at varer settes på markedet, skal videreføres i 2013. Videre skal Norsk akkreditering prioritere nasjonal merkeordning for overnattingsbedrifter. Ordningen innebærer at norske hoteller på frivillig basis skal merkes med fra én til fem stjerner som betegnelse for den enkelte overnattingsbedrifts kvalitet, basert på fastsatte kriterier. Formålet med ordningen er å gi gjester en trygghet og forutsigbarhet i valg av hotell og være et incentiv for hotellene til å vedlikeholde eller heve kvaliteten.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3903 Norsk akkreditering

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble post 01 økt med 4,5 mill. kroner og post 22 økt med 35,5 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Brønnøysundregistrenes hovedformål er å være en tillitskapende registerfører og datakilde og Regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester for næringslivet. Brønnøysundregistrene skal bidra til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Dette innebærer at samfunnsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger må ligge til grunn for de overordnede beslutningene, gitt andre samfunnsmål som også skal oppfylles. På denne måten kan Brønnøysundregistrene bidra til en effektiv ressursbruk, i registrene så vel som i samfunnet for øvrig. Brønnøysundregistrene skal være ledende på sine ansvarsområder og bidra til økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle.

Brønnøysundregistrene disponerte 524 årsverk per 1. mars 2012.

Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret og Ektepaktregisteret. I tillegg kommer Gebyrsentralen som har til oppgave å registrere og fakturere bilag som grunnlag for innkreving og regnskapsføring av gebyrer til staten.

Brønnøysundregistrene er tillagt nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Brønnøysundregistrene har også et stort internasjonalt engasjement. Gjennom European Business Register og European Commerce Registers Forum deltar etaten aktivt i erfaringsutveksling og konkret utveksling av registerløsninger sammen med europeiske samarbeidspartnere.

Etaten har spisskompetanse innen utvikling og bruk av IKT som verktøy for brukervennlige og effektive løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning. Brønnøysundregistrene har derfor også en sentral rolle i Regjeringens satsing på forenkling og fornying av offentlig sektor. Brønnøysundregistrene har forvaltningsansvaret gjennom Altinn sentralforvaltning, i samarbeid med deltakende etater. Altinn er myndighetenes portal for elektronisk dialog med næringslivet.

Brønnøysundregistrene har vært gjennom større endringer/utvikling på flere områder, spesielt innenfor elektronisk forvaltning og forenkling for næringslivet. Omstillingene krever spesialkompetanse som må videreutvikles og oppgraderes. En hovedutfordring framover blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode elektroniske tjenester. Dette vil kreve betydelige investeringer i årene framover.

Leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper i løpet av få år. Det er satt i gang et arbeid med å utrede Brønnøysundregistrenes framtidige lokalbehov. Utredningsprosessen gjennomføres i samsvar med Finansdepartementets kvalitetssikringsregime for prosjekter med investeringsramme over 750 mill. kroner (KS-regime). Det foreslås 20 mill. kroner i 2013 til Statsbygg under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg, til videre utredninger og forprosjekt.

Det er definert tre hovedmål for Brønnøysundregistrene:

• tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

• bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

• bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

Resultatrapport 2011 og prioriteringer 2013

Tillitskapende myndighetsutøver og datakilde

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal være en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde.

Brønnøysundregistrene har en viktig rolle som myndighetsutøver og registerforvalter, spesielt ved etablering av foretak og autorisasjon av rollehavere i næringslivet. Registrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet, herunder et høyt sikkerhetsnivå. Elektronisk kommunikasjon med brukerne stiller krav til rask respons og god brukerservice.

Registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre. Det er viktig for å skape tillit blant brukerne. Videre skal brukerne ha lett tilgang til registerdata tilpasset sine behov. For å vurdere brukernes opplevelse av brukervennlighet og kvaliteten på de tjenestene som Brønnøysundregistrene tilbyr, skal det utføres årlige brukerundersøkelser for Brønnøysundregistrene som helhet og for Altinn. Resultatet fra undersøkelsene skal benyttes som grunnlag for å forbedre de eksisterende tjenestene og vurdere utviklingen av nye tjenester.

Resultatrapport 2011

Andelen elektronisk innsendinger utgjør 62 pst. Av registrene var det Regnskapsregisteret som hadde den høyeste andel elektronisk innsendinger med 76 pst. En rekke tiltak har blitt gjennomført for å stimulere til økt elektronisk innrapportering.

Arbeidet med gevinstrealisering som følge av elektronisk innrapportering ble videreført i 2011.

Når det gjelder saksbehandlingstid er registrene i hovedsak innenfor mål, men det er et akseptabelt avvik for Løsøreregisteret. Det skyldes 50 000 flere tinglysninger enn måltallet for 2011. Saksmengden ved registrene for øvrig har økt eller vært i henhold til prognosen for 2011 med unntak av Konkursregisteret hvor det har vært en mindre nedgang.

Det ble gjennomført en brukerundersøkelse av Altinn i juni 2011. Hovedtendensen er at Altinn fortsatt har stor tillit i næringslivet. 70 pst. av et utvalg på 1 500 ledere i næringslivet oppgir at de enten er fornøyde eller svært fornøyde med Altinn. Både i 2011 og 2010 svarte 84 pst. at deres bedrift bruker mindre tid på offentlige skjemaer på grunn av Altinn. Brukerundersøkelsen fra juni 2012 gir noe lavere skåre på om lederne er fornøyde, men dette er ikke så unaturlig gitt hendelsene i forbindelse med utleggelse av selvangivelsen. En brukerundersøkelse gjennomført i 2011 viser at Altinn har utfordringer med å øke tilfredsheten blant tjenesteeierne.

Prioriteringer 2013

Brønnøysundregistrene skal prioritere å være à jour med registreringer av dokumenter og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert register. Det skal fortsatt arbeides for at registervirksomheten skal ha et høyt sikkerhetsnivå. Det er en prioritert oppgave at Brønnøysundregistrene fortsatt skal arbeide målrettet og aktivt for å øke den elektroniske innrapporteringen og yte god service til brukerne. På sikt er det et mål at elektronisk rapportering skal erstatte papirbasert kommunikasjon med næringslivet.

Bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere.

Altinn-portalen skal gi næringslivet tilgang til alle relevante elektroniske tjenester fra offentlig sektor uavhengig av hvor tjenestene produseres og hvem som er brukerne.

Den nye Altinn-løsningen representerer en forbedret plattform og infrastruktur for offentlige virksomheter til å utvikle flere og bedre elektroniske tjenester overfor næringslivet. Flere og mer avanserte elektroniske tjenester gir stor og målbar effekt i arbeidet med å gjøre næringslivets hverdag enklere og gir dermed et vesentlig bidrag til å styrke næringslivets konkurranseevne. Tilgjengeliggjøring av all relevant offentlig informasjon i en og samme portal bidrar ytterligere til å gjøre næringslivets samhandling og dialog med forvaltningen lettere.

Resultatrapport 2011

For å gjøre relevante tjenester tilgjengelige i Altinn er Brønnøysundregistrene avhengige av å lykkes med Altinn II-programmet. En høy risikofaktor er at Altinn-løsningen ikke tilfredsstiller de behov som tjenesteeierne har. I den forbindelse er det iverksatt risikoreduserende tiltak. Det er besluttet at videreutvikling av Altinn skal være mindre versjoner, fra og med Altinn versjon 2.0. Det legges opp til to til tre årlige versjoner. Arbeidet med å overføre kompetanse fra utviklings- og prosjektmiljøene knyttet til Altinn Sentralforvaltning fortsatte også i 2011. Videre har det vært gjort analyser og vurderinger for å forbedre testmiljøet, samtidig som det pågår løpende feilretting.

Arbeidet med å gjennomføre kurs i tjenesteutvikling for nye tjenesteeiere har fortsatt i 2011. Kursene har vært fulltegnet med deltakere fra etater og konsulentselskaper. Det er tatt ytterligere initiativ til å øke kapasiteten for utvikling av nye tjenester ved at det er inngått rammeavtaler på konsulentbistand for tjenesteutvikling i Altinn. Disse rammeavtalene er etablert slik at tjenesteeiere i Altinn-samarbeidet skal kunne avrope tjenester slik at Altinn Sentralforvaltning i mindre grad framstår som en flaskehals.

De uønskede hendelsene i forbindelse med utleggelsen av selvangivelsen i mars 2011 førte til at Nærings- og handelsdepartementet igangsatte en evaluering i regi av Det Norske Veritas. Denne evalueringen er senere fulgt opp med tiltak for å sikre stabilitet og robusthet i den nye Altinn-løsningen. Dette arbeidet fortsetter også i 2012. Feil i den nye Altinnplattformen har videre ført til at de fleste nye tjenesteutviklingsprosjekt har blitt utsatt. Feilrettingsarbeid har gått på bekostning av tjenesteutviklingsarbeid så vel som drifts- og forvaltningsarbeid.

Brønnøysundregistrene arbeider for at registrene skal legge til rette for at all relevant informasjon fra offentlig sektor rettet mot næringslivet skal gjøres tilgjengelige i Altinn. Bedriftshjelp.no og Bedin ble innlemmet i altinn.no 31. oktober 2011. Det betyr at informasjonstjenestene til næringslivet er samlet. Næringsinformasjon fra Narviktelefonene driftes som normalt. Tilbakemeldingene fra brukere av informasjonsportalen er svært positive.

Altinn er lagt til rette som nasjonalt kontaktpunkt i henhold til EUs tjenestedirektiv. I 2011 er tilpasset informasjon på plass i informasjonsportalen, mens det gjenstår en del arbeid med å håndtere framgangsmåter (søknader og tilbakemelding) innenfor kontaktpunktet. Her er mye av arbeidet avhengig av teknisk tilrettelegging hos tjenesteeierne selv (ansvarlig myndighet), i tillegg til avtaleprosedyrer i forholdet til Altinn. Den største utfordringen er likevel at identifisering av bruker på tvers av landegrenser ikke er løst internasjonalt.

Det ble også i 2011 gjennomført en rekke markedstiltak for å stimulere til elektronisk innrapportering og bruk av elektroniske tjenester. Prioriterte målgrupper har vært revisorer, regnskapsførere, advokatkontorer, næringsdrivende, etablererveiledere og nyetablerere/gründere.

Prioriteringer 2013

Hovedprioriteringen i 2013 vil være å fortsette arbeidet med å skape en robust og stabil Altinn-plattform. For å styrke dette arbeidet er det satt av 100 mill. kroner i 2013. Midlene skal bl.a. gå til utvikling og produksjon av tjenester på den nye Altinn-plattformen, drift og forvaltning, vedlikehold og feilretting, samt investering og drift av et senter for test. Samtidig skal det arbeide med å utvikle nye tjenester på den nye plattformen. Videre skal også arbeides med det siste store utviklingsprosjektet tilknyttet Altinn II-prosjektet, som er overføring av selvangivelsesløsning til den nye plattformen. Dette arbeidet skal i henhold til foreliggende planer være ferdig i 2013. Det er også viktig å prioritere arbeidet med å forberede inngåelse av nye avtaler med leverandører til utvikling, drift og forvaltning, etter at de eksisterende avtaler utløper i 2014. Flere departementer under ledelse av NHD har under utarbeidelse en ny strategi for Altinn som vil legge ytterligere føringer for alle disse prosessene.

Bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

Målsetting: Brønnøysundregistrene skal gjøre norsk forvaltning enklere.

Utvikling av elektroniske fellesløsninger i forvaltningen er et viktig virkemiddel for å forenkle og effektivisere offentlig sektor. En større grad av standardisering og samordning av IKT-løsninger innad i forvaltningen vil gjøre det mulig å gjenbruke og utveksle data på tvers av offentlig sektor.

Utvidet bruk av funksjonalitet og komponenter i etablerte samordningsløsninger vil fortsatt være viktige bidrag til en forenkling av norsk forvaltning. Med en bedre forståelse for og innsikt i løsningene vil denne effekten kunne øke ytterligere.

I oppgaveregisterloven er det gitt et sterkt mandat for arbeidet med næringsforenkling. Brønnøysundregistrene er en viktig bidragsyter i arbeidet med næringsforenklinger på området elektroniske tjenester for næringslivet.

Resultatrapport 2011

Til sammen 72 statlige etater og 345 kommuner og fylkeskommuner har tilgang til grunndata fra Enhetsregisteret. I 2011 var det 66 etater som tegnet avtale med Brønnøysundregistrene mot 59 etater i 2010. Dette innebærer at 73,7 pst. av alle offentlige virksomheter gjenbruker grunndata per 31. desember 2011. Dette er en svak økning sammenlignet med 2010. Det er gjennomført en rekke markedstiltak for å stimulere til økt elektronisk innrapportering og bruk av Brønnøysundregistrenes elektroniske tjenester.

Oppgaveregisteret har i 2011 styrket kapasiteten og økt kompetansen for å kunne være en pådriver i Regjeringens forenklingsarbeid.

Prioriteringer 2013

Oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger på områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata. Oppgaveregisteret skal i 2013 ha en aktiv rolle i forenklingsarbeidet gjennom videreføring av allerede igangsatte prosjekter og ved å arbeide målrettet for å identifisere nye forenklingsområder.

Oppgaveregisteret har en viktig funksjon med å tilrettelegge for nye skjemaer som skal inn i Altinn. Dette arbeidet skal fortsette i 2013.

Arbeidet med å sikre at Altinn II-løsningens behov for metadataløsning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn, fortsetter i 2013 både i Brønnøysundregistrene og i de mest berørte etatene, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og NAV.

Andre oppgaver

Innenfor sikkerhets- og beredskapsområdet skal Brønnøysundregistrene fortsette implementeringen av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Videre skal Brønnøysundregistrene bidra til utvikling av sikkerhetsarbeidet i offentlig forvaltning gjennom deltakelse innenfor fagområdet.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble bevilgningen under post 01 økt med 50 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drive nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser.

NGU har hovedsete i Trondheim og et Nasjonalt borekjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten disponerte 209 årsverk per 1. mars 2012. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra over 25 nasjoner. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten av midlene tilføres gjennom bidrag fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag. Oppdragene finansieres i sin helhet av oppdragsgiver. For samfinansieringsprosjekter deles utgiftene mellom NGU og samarbeidspartnerne. Dataene fra disse prosjektene skal kunne inngå i de nasjonale databasene. NGU skal ikke engasjere seg i oppdragsvirksomhet i konkurranse med private firmaer. NGU kan imidlertid påta seg oppdrag på fagområder hvor kun NGU innehar spesialkompetanse.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og NGU har til og med 2012 følgende hovedmål for sin virksomhet:

• langsiktig verdiskaping fra geologiske ressurser

• økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

• bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

• effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Fra 2013 er hovedmålet «Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap» delt i de to hovedmålene «God forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap» og «God kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap». Resultatrapporten for 2011 følger den nye inndelingen.

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner, og bedrifter og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer.

NGUs forskningskompetanse er viktig for å utvikle og kvalitetssikre innsamlings- og undersøkelsesmetoder. Høy fagkompetanse kombinert med effektiv databaseforvaltning er en forutsetning for at NGU skal kunne bidra med et godt geologisk kunnskapsgrunnlag til brukere i privat og offentlig sektor. Gjennom nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet. Informasjonen bidrar til å gi et bedre beslutningsgrunnlag, bl.a. for arealplanlegging og ressursforvaltning. Den geologiske informasjonen har mange brukere, slik at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å samle dataene i nasjonale databaser. Databasen over landets mineralressurser er et viktig hjelpemiddel for den langsiktige forvaltningen av mineralressursene på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Resultatrapport 2011 og prioriteringer 2013

I tråd med Nærings- og handelsdepartementets føringer har NGU økt innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drift av de nasjonale databasene for berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

For å oppnå økt verdiskaping i bergindustrien framover er det nødvendig at nye forekomster kartlegges og klargjøres for produksjon. Det ble i 2011 solgt 94 mill. tonn mineralske råstoffer i Norge til en verdi av 12,4 mrd. kroner. Av dette utgjorde eksportverdien 7,5 mrd. kroner. Antall årsverk i norske mineralbedrifter er om lag 6 000, fordelt på 1 104 uttakssteder og 833 bedrifter. I 2010 var eksportverdien 6,6 mrd. kroner, og det var 5 400 årsverk.

Ved departementets oppfølging av NGUs virksomhet benyttes bl.a. særskilte styringsparametere slik som måltall og indikatorer. Disse viser NGUs årlige produksjon og bruken og nytten av NGUs data.

Langsiktig verdiskaping fra geologiske ressurser

Målsetting: NGU skal bidra til langsiktig verdiskaping fra utnyttelsen av landets ressurser av industrimineraler, metaller, naturstein, grus, pukk, energimineraler, grunnvann og grunnvarme.

Resultatrapport 2011

Oppdatering av informasjon om alle viktige grus- og pukkforekomster i Hedmark ble sluttført, mens oppdateringen i Oppland og Nordland fortsetter i 2012. Prosjektet Naturstein i Botnia-Arlantica, som er et samarbeid med Sverige, er videreført og avsluttes i 2012. Prosjektet vil gi en oppdatert oversikt over natursteinsmulighetene i Nordland. Det har ikke vært vesentlig videreutvikling av www.prospecting.no i løpet av 2011. Den geofysiske kartleggingen og synliggjøringen av muligheter for utvinning av metaller og industrimineraler i de tre nordligste fylkene er kommet godt i gang. Dette programmet medfører, både direkte og indirekte, en betydelig oppgradering av www.prospecting.no. Alle innsamlede data er prosessert og lagt ut på nett. Den geofysiske kartleggingen med tolkninger av skorpestruktur og land-kontinentalsokkel-sammenheng er videreført. Her er kartleggingen i Lofoten-Vestfjorden sluttført, mens områdene rundt Jan Mayen og langs kysten av Nord-Vestlandet sluttføres i 2012. Arbeidet med kartlegging av dypforvitring (sprekkdannelser som kan medføre problemer f.eks. ved bygging av tunellanlegg) på land og kontinentalsokkelen er videreført. Videreutvikling av grunnvannsdatabasen har hatt noe lavere prioritet på grunn av nødvendig tilrettelegging av grunnvannsdata for det nasjonale forvaltningssystemet som drives av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Prioriteringer 2013

Det femårige programmet (2011–15) med geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nord-Norge skal videreføres innenfor en årlig ramme på 25 mill. kroner. Formålet er å få fram geofysiske og geologiske grunnlagsdata som er en nødvendig basis for industrien for påvisning og utvikling av metalliske og andre mineralske råstoffer. Programmet inngår i satsingen «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi». Satsingen vil stimulere til økt prospektering. Dette øker mulighetene for å finne nye drivverdige forekomster og dermed grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping. Det er videre foreslått 10 mill. kroner slik at NGU i 2013 også kan starte opp kartlegging av mineralressurser i Sør-Norge. Arbeidet med å oppdatere pukk- og grusdatabasen og tilrettelegge databasen for natursteins-, industrimineral- og metallforekomster med særlig vekt på forekomster av nasjonal interesse prioriteres. Det nasjonale borekjerne- og prøvesenteret skal videreutvikles, bl.a. som en oppfølging av mineralloven. Kartlegging og tolkning av land-kontinentalsokkel-sammenheng med dypforvitring på land og kontinentalsokkel skal videreføres. Med bakgrunn i EUs vanndirektiv og vannressursloven skal den nasjonale grunnvannsdatabasen videreutvikles.

Økt bruk av geofaglig kunnskap i arealplanlegging og utbygging

Målsetting: NGU skal gjøre tilgjengelig geofaglig kunnskap knyttet til skredfare, radonfare, forurensning og natur- og landskapsressurser slik at arealforvaltningen tar hensyn til dette. NGU skal styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de marine områdene, og metodene for forundersøkelser ved bygging av tunneler og fjellanlegg skal bedres.

Resultatrapport 2011

Samarbeidet med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø om kartleggingsprogrammet MAREANO ble videreført i tråd med Regjeringens prioriteringer og i samsvar med føringene i St.meld. nr. 8 (2005–2006) Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det er kartlagt 16 000 km² i 2011. Det er framstilt havbunns- og forurensningskart som er tilgjengelig på www.mareano.no.

NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene for tunneler ble videreført i samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket. Aktsomhetskart for tunnelplanlegging på Østlandet ble oppgradert. Målinger fra helikopter for å kartlegge cesiuminnholdet på bakken i Jotunheimen ble gjennomført og i tillegg geofysiske målinger fra helikopter i Kongsbergområdet. I tilknytning til Regjeringens radonstrategi er NGU i gang med prosjektene «Radontrygge byggeråstoffer» og «Kartlegging av radon for arealplanlegging». For Klima- og forurensningsdirektoratet har NGU utarbeidet rapporter om miljøgifter og spredningen av disse, inklusiv forholdet mellom langtransporterte og lokale forurensningskilder i nordområdene. Det er god dialog mellom NVE og NGU om skredfarekartleggingen. NVE har i 2011 utarbeidet en nasjonal plan for skredfarekartleggingen i samarbeid med bl.a. NGU, og som NGU følger opp i sin kartlegging.

Prioriteringer 2013

I samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal NGU videreføre MAREANO-programmet i tråd med regjeringens prioriteringer. Hovedvekten legges på å framstille havbunnskart og kart over forurensning som gjøres tilgjengelige på www.mareano.no. Dette vil øke kunnskapen om de norske havområdene og dermed bidra til å sikre en helhetlig ressursforvaltning. NGU skal utvikle marine grunnkart for kystsonen i samarbeid med aktuelle næringer og forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

I samarbeid med bl.a. Vegdirektoratet og Jernbaneverket skal NGU bidra til sikrere grunnlagsdata for planlegging og driving av tunneler. I samarbeid med Statens strålevern skal NGU vedlikeholde sin del av atomberedskapen og følge opp Regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. NGU skal bidra med kunnskap om spredning av miljøgifter. Skredfarekartleggingen vil bli videreført som oppdrag fra NVE. NGU skal utvikle og bistå med geologisk kunnskap for bedre forvaltning og synliggjøring av geologisk mangfold som en verdi i norsk natur.

Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Målsetting: NGU skal i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer utvikle den grunnleggende kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser. Basiskartlegging av berggrunn og løsmasser danner grunnlaget for å vurdere potensialet for geologiske ressurser. Kunnskapen skal gi økt forståelse av miljøtilstand, klimaendringer og andre naturprosesser som påvirker oss.

Resultatrapport 2011

Det ble ferdigstilt ni berggrunnskart i målestokk (M) 1:50 000. Berggrunnsdatabasen inneholder nå 326 kartblad i M 1:50 000 som tilsvarer ca. 45 pst. av landarealet. Videre ble karttjenesten for databasen lansert i oppdatert og modernisert utgave. Når det gjelder kartleggingen og karakteriseringen av forkastninger og sprekksoner, er Møre prioritert. Slike kart er et godt grunnlag for kartleggingen av fare for fjellskred. Den landsdekkende innsamlingen og analyseringen av bergartsprøver er videreført. For hele landet planlegges det å ta ca. 3 800 prøver, og ved utgangen av 2011 var ca. 75 pst. av boringene gjennomført. I den nasjonale løsmassedatabasen ble det gjort omfattende korrektur, og det ble ferdigstilt fire løsmassekart i M 1:50 000. Prosjekter i forbindelse med kartlegging av øvre sedimentlag i Barentshavet, som grunnlag for klimastudier og leting etter hydrokarboner, er godt i gang. I arbeidet med utbygging av databasene som grunnlag for platerekonstruksjoner til bruk i petroleumsleting ble prosjektet «SPlates Plate Reconstruction Software» avsluttet.

Prioriteringer 2013

NGU skal fortsette innsamling av bergrunndata og sammenstille berggrunnskart i hovedsak i M 1:50 000 og følge opp den landsdekkende innsamlingen og analyseringen av bergartsprøver. Kartlegging i de tre nordligste fylkene prioriteres. NGU skal videreutvikle databasen for aldersdateringer som grunnlag for å øke kunnskapen om landets geologiske oppbygging. NGU skal fortsette løsmassekartleggingen og sammenstille løsmassekart i hovedsak i M 1:50 000. Kartleggingen av øvre sedimentlag i Barentshavet som grunnlag for klimastudier og leting etter hydrokarboner, videreføres.

God forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

Målsetting: NGU skal etablere, samordne og forvalte geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på Internett.

Resultatrapport 2011

Samordningen og forvaltningen av de nasjonale databasene inngår som en integrert del av Norge Digitalt. Det er utført videreutvikling og oppgradering av 11 karttjenester. Tilrettelegging av geofaglige produkter og tjenester for utvalgte kommuner og fylker er i gang gjennom utvikling av nettsidene «Min kommune» på www.ngu.no. Innholdet forbedres kontinuerlig, og NGU har bedret sin kunnskap om kommunenes behov gjennom arbeidet så langt. NGU har holdt seg godt over kravet fra Norge Digitalt om minst 98 pst. oppetid på dagtid på hverdager.

Prioriteringer 2013

NGU skal videreutvikle eksisterende og utvikle nye databaser og grensesnitt, slik at brukerne opplever en stadig forbedring av dataenes anvendelighet. De geofaglige data skal samordnes og forvaltes som en integrert del av Norge Digitalt. I tillegg skal NGU tilrettelegge for europeisk bruk av de nasjonale geologiske temadata og webtjenester som omfattes av EU-direktivet «Infrastructure for Spatial Information in Europe» (INSPIRE). NGUs arbeid internt med IKT-sikkerhet vil bli prioritert.

God kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Målsetting: NGU skal formidle økt geologisk kunnskap i samfunnet og synliggjøre nytteverdien av denne gjennom presise og målrettede virkemidler.

Resultatrapport 2011

NGU har fortsatt med å utvikle www.ngu.no som sin viktigste kommunikasjonskanal. I forbindelse med den årlige kvalitetsvurderingen av nettstedet oppnådde det noe lavere poengsum enn i 2010. Det er satt i gang tiltak for å forbedre nettstedets svake punkter.

Prioriteringer 2013

NGU skal fortsette utviklingen av www.ngu.no for å sikre en effektiv formidling av geofaglige data og tjenester til næringsliv, departementer, statsetater, fylker, kommuner, utdanningsinstitusjoner og allmennhet. NGU skal styrke samarbeidet med andre etater for å skape og utnytte faglige og administrative synergieffekter.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble bevilgningen under post 31 redusert med 61,4 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten har også kontor på Svalbard. Etaten disponerte 17 årsverk per 1. mars 2012 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

DMF skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Dette innebærer at DMF skal legge grunnlag for økt verdiskaping basert på en samfunnsmessig forsvarlig utvinning og bearbeiding av mineraler hvor både hensynet til næringsvirksomhet og miljø ivaretas. Direktoratet skal bidra til å realisere Nærings- og handelsdepartementets overordnede mål innenfor geologi- og mineralressursforvaltning.

Det var i 2011 fastsatt følgende hovedmål for etatens virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping i mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Loven har konsekvenser for DMFs arbeidsoppgaver. DMF har blitt pålagt flere oppgaver som følge av loven, og det har vært nødvendig å etablere nye rutiner. DMF arbeider aktivt med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, samt å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye pålagte oppgavene etter mineralloven. Samtidig er det behov for å øke kapasiteten i etaten. Disse forholdene har medvirket til at enkelte oppgaver, som tilsyn og sikringsarbeider, har hatt noe mindre omfang sammenlignet med tidligere år.

På bakgrunn av de ovennevnte endringene i direktoratets arbeidsoppgaver, er det fastsatt nye hovedmål for etaten for 2013:

• sørge for forsvarlig forvaltning av mineralressurser

• redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak

• sørge for forsvarlige sikringstiltak og gjennomføring av tilsynsvirksomhet

• styrke kommunikasjon og brukerorientering

• sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard

Lovgrunnlaget for virksomheten er lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier. Videre gir direktoratet driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven. Etter regler om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven skal ansvarlig myndighet (kommunen) forelegge planprogrammer om massetak for DMF. Etaten har innsigelseskompetanse i plansaker som angår mineralske ressurser. Videre administrerer etaten en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et ansvar.

NHD mottok 31. januar 2012 en evaluering av DMF gjennomført av konsulentselskapet PwC. PwC konkluderer bl.a. med at dagens kapasitet og kompetanse i DMF ikke er dekkende for å møte kravene til måloppnåelse og pålagte oppgaver, og at DMFs organisasjon, styring og organisering av arbeidet kunne vært mer hensiktsmessig innrettet. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2013 en økning i driftsbevilgningen til direktoratet som vil gi rom for å øke bemanningen.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard skal planprogrammet i konsekvensutredninger som vedrører uttak og undersøkelser av mineralske ressurser, forelegges DMF før endelig vedtak.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale under Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

Resultatrapport 2011

Det gis en samlet omtale av resultatrapportering, mål og strategier for virksomheten på fastlandet og på Svalbard. Departementet har vurdert etatens gjennomføring av de fastsatte mål og strategier for 2011 som tilfredsstillende.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Målsetting: Direktoratet skal på en effektiv og god måte forvalte oppgaver tillagt virksomheten i mineralloven, plan- og bygningsloven, Svalbardmiljøloven og diverse fullmakter, og være fagorgan og høringsinstans i saker som berører mineralske ressurser.

Resultatrapport 2011

Saksbehandling

Det har vært en meget stor økning av søknader om undersøkelsesrett (mutingssøknader). I 2011 kom det inn søknader om 2 313 undersøkelsestillatelser mot 235 i 2010 og 821 søknader i 2009. Økningen skyldes økt etterspørsel etter mineralressurser og NGUs kartlegging av områder.

DMF avga uttalelse til 67 reguleringsplaner, 54 kommuneplaner, hvorav 23 med planprogram, og 16 verneplaner. Det ble tildelt 23 driftskonsesjoner, mot 5 i 2010. På Svalbard ble Store Norske Gull AS i 2011 tildelt 12 utvinningsrettigheter (utmål) i St. Jonsfjordområdet.

Oppfølging av forvaltningsansvaret for NHDs hjemfalte eiendommer

Etaten har fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Fullmakten gjelder seks gruveområder og gruverom i ti områder. Dette er gruverom som departementet har beholdt etter hjemfall hvor grunnen er overdratt til andre. Det ble ikke gjennomført tiltak i 2011.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Målsetting: DMF skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal DMF arbeide for at miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Resultatrapport 2011

Forurensningstiltak

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i de gruveområdene med antatt størst risiko for forurensning. DMF har gjennomført tiltak i ni gruveområder. Kontrollmålinger viser at den betydelige reduksjonen av tungmetallavrenning av kopper og sink fra disse områdene i hovedsak er opprettholdt. DMF har fulgt opp gjennomførte tiltak og i samarbeid med Klif vurderes behovet for eventuelle ytterligere tiltak i områder hvor det har vært mineralutvinning.

I Sulitjelma viser målingene at utslippene fortsatt er for høye sammenlignet med kravene fra Klif. Det er igangsatt en utredning av forhold knyttet til gruveavrenning i området med bakgrunn i pålegg gitt av Klif. Etter pålegg fra Klif, igangsatte DMF ytterligere utredninger av forurensningssituasjonen.

Klif har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. DMF har gjennomført møter og befaringer med Meldal kommune for å forbedre de kommunale prosessene som vil komme som følge av tiltakene som planlegges. DMF har gjennomført forbedringer av det eksisterende kalkingsanlegget. Det skal gjennomføres vurderinger av alternative forurensningsbegrensende tiltak.

Miljøverndepartementet har pålagt Nærings- og handelsdepartementet å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser ingen endring i metalltransporten, og den ligger fortsatt over kravet fra forurensningsmyndighetene. DMF har gjennomført et forsøk med væske til væske ekstraksjon (VEP) av det forurensede vannet i Folldal med positivt resultat.

Sikringstiltak

DMF har så langt prioritert nødvendig sikring av gruvene.

Arbeide for økt verdiskaping i mineralnæringen

Målsetting: DMF skal bidra til å gi mineralnæringen i Norge hensiktsmessige rammevilkår. Det er en målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

Resultatrapport 2011

Mineralloven gir DMF hjemmel til å føre tilsyn med all uttaksvirksomhet. Etaten har i 2011 gjennomført 408 tilsyn med virksomheter i drift og 19 tilsyn med sikringsobjekter. Dette er en nedgang på om lag 200 tilsyn fra 2010. Årsaken til nedgangen er dels økte arbeidsoppgaver på andre områder og dels begrenset kapasitet.

På Svalbard ble det gjennomført befaringer i St. Jonsfjorden og ved gamle gruveåpninger ved gruve 6 i Adventdalen. Det ble gjennomført fellesbefaringer med arbeidstilsynet vår og høst i Barentsburg. Videre ble det gjennomført flere befaringer i Svea og gruve 7.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Målsetting: Direktoratet skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle kontaktnettet mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning m.v. Målsettingen er å få fram betydningen av bruken av mineraler i et moderne samfunn, sysselsettings- og verdiskapingspotensial i næringen og behovet for samfunnsmessig styring for å sikre en forsvarlig utnyttelse av ikke-fornybare ressurser.

Resultatrapport 2011

DMF utgir årlig sammen med NGU mineralstatistikk med nøkkeltall om næringen og mineralressurssituasjonen i Norge. Arbeidsfordelingen med NGU har blitt endret, slik at det nå i hovedsak er DMF som forestår innsamlingen av det statistiske grunnlaget, mens det er NGU som utarbeider statistikken. Tallene viser en viss vekst med hensyn til både volum og omsetning i mineralnæringen i forhold til 2010.

Prioriteringer 2013

Sørge for forsvarlig forvaltning av mineralressurser

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er at saksbehandlingen holder høyest mulig kvalitet og gjennomføres mest mulig effektivt.

Prioriteringer 2013

DMF skal i 2013 påse at saksbehandlingstiden holder høy kvalitet og ligger innenfor fastsatte frister. DMF skal arbeide for at mineralressursene blir ivaretatt i plansammenheng i ulike plan- og fredningsprosesser.

Redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er at negative konsekvenser for miljøet ved planlegging og drift av mineraluttak blir minst mulige.

Prioriteringer 2013

DMF skal påse at undersøkelsesarbeider og uttak av mineralske ressurser blir gjennomført slik at både hensynet til næringsvirksomhet og miljø ivaretas. Det har i 2011 og 2012 vært en stor økning i antall undersøkelser etter statens mineraler, og det er stor sannsynlighet for økt nivå også i 2013.

DMF skal prioritere arbeidet for å redusere avrenning fra nedlagte gruver. DMF skal særlig vektlegge prosesser og prosjekter på Løkken og i Folldal.

Sørge for forsvarlige sikringstiltak og gjennomføring av tilsynsvirksomhet

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er aktivt å påse at undersøkelsesarbeider og uttak av mineralske ressurser gjennomføres i henhold til minerallovens krav og godkjente driftsplaner.

Prioriteringer 2013

DMF skal som følge av utløpet av minerallovens overgangsregler i 2014 øke innsatsen overfor nye uttak som tidligere ikke er besøkt av etaten og som ikke driver etter godkjent driftsplan.

En vesentlig del av tilsynene skal være på uttak som ennå ikke har godkjente systemer etter mineralloven.

Direktoratet skal ivareta forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger.

Styrke kommunikasjon og brukerorientering

Målsetting: Målet for etatens virksomhet er økt brukerorientering hvor administrative byrder for næringslivet reduseres mest mulig. DMF skal på forespørsel gi råd til kommuner, andre myndigheter og mineralnæringen og uoppfordret formidle kjent kunnskap om mineralnæringen, mineralressurser og relevant regelverk til brukere.

Prioriteringer 2013

DMF skal fortsette arbeidet med bergverksstatistikken i samarbeid med NGU og bransjen. Etaten skal arbeide for å få lagt driftsrapporter fra selskaper som driver mineralvirksomhet ut på Altinn, og utarbeide en fulldigital løsning for innrapportering av driftsrapportene.

På vegne av departementet skal DMF delta i møtene i de internasjonale studiegruppene for bly/sink og nikkel.

DMF skal fortsette samarbeidet som er etablert med Sametinget og bidra med kunnskap om forhold knyttet til mineralsk virksomhet. Her vil særlig reindriftsnæringen være en viktig målgruppe.

DMF skal delta på andre viktige arenaer for å gi informasjon om norsk minerallovgivning.

Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard

Målsetting: Målet for etatens virksomhet på Svalbard er at Svalbards geologiske ressurser skal forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. Videre skal forvaltningsoppgaver som er tillagt etaten i henhold til Bergverksordningen for Svalbard og svalbardmiljøloven med forskrifter, ivaretas i tråd med dette.

Prioriteringer 2013

Når det gjelder etatens virksomhet på Svalbard, vises det til omtale i Svalbardbudsjettet.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

Innledning

Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet ble slått sammen 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 1 S (2011–2012). Omtalen under kap. 907 omfatter resultatrapport for 2011 for Sjøfartsdirektoratet.

Sjøfartsdirektoratet er en sentral og viktig myndighetsaktør for utvikling av maritim virksomhet i Norge.

Regjeringens maritime strategi «Stø kurs» fra 2007 er bekreftet i Soria Moria II-erklæringen. Direktoratets arbeid skal være forankret i strategien. Samtidig skal direktoratet effektivt og offensivt bidra til at Norge er en verdensledende maritim nasjon.

Resultatrapport 2011

Sjøfartsdirektoratet hadde i 2011 en god måloppnåelse på alle sine områder uten vesentlige avvik i forhold til de fastsatte målene.

Sjøfartsdirektoratet vedtok i 2011 en ny strategiplan for perioden 2012–15. I henhold til den nye planen vil direktoratet i årene framover legge større vekt på etterlevelse av sikkerhetsstyringssystemer og aktiv forebygging av ulykker. Direktoratet skal videreutvikle et risikobasert tilsyn, slik at innsatsen rettes mot områder som gir størst sikkerhets- og miljømessig gevinst.

Sjøfartsdirektoratet har i 2011 etablert ny kvalitetshåndbok, og direktoratets kvalitetssystem har blitt utviklet for å tilfredsstille ISO 9001 og COSO modellen for intern kontroll. Sjøfartsdirektoratets operative avdelinger ble ISO-sertifisert i mai 2012. Videre har direktoratet utarbeidet en egen språkprofil etter føringer fra «Klart Språk prosjektet».

I 2011 har det vært høy aktivitet når det gjelder nybygg og ombygging av fartøy, både i Norge og utlandet. Flere nye skip blir bygget i utlandet (fergeskrog). Videre har det vært høy aktivitet på ombygginger i de baltiske landene, Polen og Danmark. Dette har medført flere utenlandsoppdrag for Sjøfartsdirektoratets inspektører.

Direktoratet har også i 2011 hatt høy tilsynsaktivitet knyttet til norske og utenlandske skip, revisjoner av klasseselskap, godkjente foretak og utdanningsinstitusjoner. Forebyggende arbeid og regelverksutvikling, både nasjonalt og internasjonalt, er sentralt i dette arbeidet. Nytt elektronisk tilsynssystem har blitt introdusert i 2011.

Sjøfolks kompetanse og velferd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip er godt kvalifiserte og har gode arbeids- og levevilkår.

Det var til sammen sysselsatt 32 500 personer per 31. desember 2011 på skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) og NOR (Norsk Ordinært Skipsregister). Dette fordeler seg på 18 700 nordmenn og 13 800 utlendinger. I 2009 var 1 145 nordmenn og 29 910 utlendinger sysselsatt på norskkontrollerte skip under utenlandsk flagg. Det foreligger ikke nyere opplysninger om dette, men det antas at sysselsettingen er relativt stabil. I sum utgjør dette anslagsvis 63 500 personer sysselsatt på norskkontrollerte skip i 2011.

Sjøfartsdirektoratet har behandlet 23 939 saker knyttet til maritime personellsertifikater i 2011. Antall utstedte gebyrbelagte dokumenter knyttet til personellsertifisering i samme periode er 19 084. Det ble utstedt 14 500 båtførerbevis i 2011. Det er om lag 50 000 personer født i 1980 eller senere som har tatt det obligatoriske båtførerbeviset.

Direktoratet har i 2011 arbeidet med å få på plass det internasjonale båtførersertifikatet (ICC), og fra mai 2012 er det adgang til å ta sertifikatet i Norge. Det er inngått avtale med Norsk Test AS om utstedelse av ICC-sertifikatet.

Direktoratet har i henhold til STCW-konvensjonen (the Convention of Standards of Training, Certification and Watchkeeping) og relevant EU-regelverk ført kontroll med at den maritime undervisningen oppfyller stipulerte krav i dette regelverket. MLC 2006 (Maritime Labour Convention) vil tre i kraft i 2013. Direktoratet har i 2011 prioritert opplæring av inspektørene på stasjonene og saksbehandlere ved hovedkontoret i henhold til MLC, slik at Norge skal være klar til å etterleve konvensjonens krav ved ikrafttredelse.

Direktoratet har opprettholdt velferdstjenesten overfor sjøfolk. Bl.a. tilbys aviser og annen nyhetsformidling, bibliotek- og filmtjeneste, idrettstjeneste og språkkurs. Tjenesten ble gjennomgått i 2011, bl.a. for å kartlegge hvordan tilbudet best mulig kan tilpasses dagens forhold på norske skip. Basert på denne gjennomgangen vurderes forbedringer med bl.a. elektronisk distribusjon av aviser.

Trygge og sikre skip

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til trygge og sikre skip gjennom bl.a. aktiv deltakelse i det internasjonale regelverksarbeidet, dokumentkontroll, revisjoner og tilsyn av norske og utenlandske skip.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for fortsatt å kunne opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip, og det har også i 2011 vært høy tilsynsaktivitet. Sjøfartsdirektoratet har gjennomført dokumentasjonskontroll i forbindelse med nybygg, ombygging og innflagging av skip. Det har vært gjennomført tilsyn, havnestatskontroll og periodiske kontroller. Direktoratet har særlig prioritert uanmeldte tilsyn rettet mot mindre fiskefartøyer.

Ved utgangen av 2011 var det 3 570 kontrollpliktige norskregistrerte skip og flyttbare innretninger. 672 av disse var delegert til de anerkjente klasseselskapene. Dette er en liten økning fra 2010 hvor flåten besto av 3 330 kontrollpliktige skip og flyttbare innretninger.

I 2011 uførte direktoratet 1 983 sertifikatinspeksjoner, inklusiv 40 byggetilsyn. I tillegg ble det utført 765 andre inspeksjoner, inkludert 59 inspeksjoner ved ombygginger, 338 inspeksjoner for fartstillatelse og slepetillatelse og 150 inspeksjoner etter havari eller skade. Direktoratet utførte til sammen 429 uanmeldte inspeksjoner på norske kontrollpliktige skip, inkludert 190 uanmeldte inspeksjoner på fiskefartøyer. Det ble tilbakeholdt 68 norskregistrerte skip. Dette tilsvarer 15,9 pst. av de kontrollerte skipene. Dette er en nedgang fra 2010 (17,2 pst.).

Etter forpliktelsene i havnestatssamarbeidet Paris MoU (Paris Memorandum of Understanding) hadde Sjøfartsdirektoratet gjennomført til sammen 594 havnestatskontroller per 31. desember 2011. Åtte skip ble tilbakeholdt på grunn av alvorlige mangler, mot 19 i 2010. Av 508 norske skip som ble kontrollert i utenlandske havner innenfor Paris MoU i 2011, ble fire skip tilbakeholdt (0,8 pst). I tillegg ble ni norske skip holdt tilbake i havnestater utenfor Paris MoU. Dette er en nedgang på sju skip i forhold til 2010.

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført fem revisjoner mot klasseselskaper og fem revisjoner mot godkjente foretak. I tillegg er det gjennomført 199 revisjoner i henhold til International Safety Management Code (ISM-kodens) krav.

Sjøfartsdirektoratet har i 2011 videre utstedt 1 548 bunkerkonvensjonssertifikater om forsikring for ansvar for skade ved bunkersoljesøl og 248 bunkerssertifikater (CLC-sertifikater) om forsikring for ansvar for skade ved oljesøl.

Sjøfartsdirektoratet har fortsatt arbeidet med å redusere ulykker i fiskeflåten, og har i denne sammenheng bl.a. vektlagt oppsøkende virksomhet og holdningsskapende arbeid. Direktoratet har også nedsatt en arbeidsgruppe hvor både representanter fra næringen og direktoratet har deltatt. Gruppen har bl.a. vært med på å etablere nettportalen yrkesfisker.no, som skal lette tilgangen til sikkerhets- og regelverksinformasjon, og produsert en ny sikkerhetsfilm for fiskere. Arbeidsområdet inkluderer også utarbeidelse av forskrift for fartøyer under 15 meter, som ble sendt på høring i 2011 med ikrafttredelse i 2012. Det ble videre i 2011 etablert en fast samarbeidsordning mellom de nordiske sjøfartsadministrasjonene på området.

Det ble totalt registrert 498 ulykker i 2011, fordelt på 230 personulykker og 268 skipsulykker. Generelt har antall skipsulykker økt, mens personulykker stadig har blitt redusert. Direktoratet har arbeidet med forebyggende tiltak og hatt dialog med næringen for å redusere antall kontaktskader og grunnstøtinger. Årsakene til ulykkene er sammensatte, og direktoratet har sett på ulykkesomfang og grunnen til disse.

Sjøfartsdirektoratet har i 2011 arbeidet målbevisst for å redusere fritidsbåtulykker gjennom kampanjer og holdningsskapende arbeid. Som ledd i dette arbeidet har direktoratet gjennomført en flytevestkampanje. På bakgrunn av mange ulykker med fritidsfartøyer ble det i 2011 nedsatt en arbeidsgruppe ledet av direktoratet som skulle vurdere sikkerheten ved bruk av fritidsfartøyer i et bredt perspektiv. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport til Nærings- og handelsdepartementet i april 2012. Rapporten inneholder en rekke forslag til mulige tiltak, bl.a. holdningsskapende arbeid, styrking av kontrollapparatet, styrking av kompetansen til båtførere, skjerping av promillegrensen, påbud om bruk av flyteutstyr, fartsbegrensninger og sikkerhetstiltak knyttet til båtulykker i forbindelse med fisketurisme.

Sjøfartsdirektoratet har hjemmel til å utstede overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i skipssikkerhetsloven. Det ble i 2011 fattet vedtak om utstedelse av overtredelsesgebyr i 62 av totalt 70 varslede saker. Sjøfartsdirektoratet har videre begynt å ilegge tvangsmulkt for visse overtredelser i skipssikkerhetsloven, og det ble fattet 137 vedtak om tvangsmulkt i 2011. Av disse er sju gått til inndrivelse.

Rent miljø

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til et rent miljø.

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO med å utvikle regelverk for å redusere utslipp fra skip, herunder klimautslipp. Dette er et langsiktig arbeid som vil fortsette over flere år.

Videre har direktoratet gjennomført kampanjer rettet mot utvalgte fartøygrupper for å hindre ulykker eller grunnstøtninger som kan medføre forurensning i sjøen.

Kvalitet i alle ledd

Målsetting: Sjøfartsdirektoratet skal ha kvalitet i alle ledd. Dette innebærer bl.a. å etablere gode regelverksprosesser, utarbeide brukervennlig regelverk og være åpne og tilgjengelig med hensyn til dialog med brukerne.

Sjøfartsdirektoratet har i 2011 prioritert saksbehandlingstid og restansenedbygging gjennom ulike tiltak. I tillegg har direktoratet fortsatt arbeidet med å forenkle det nasjonale regelverket som gjennomfører internasjonale konvensjoner innenfor det maritime området. Sjøfartsdirektoratet har også deltatt aktivt i internasjonalt regelverksarbeid der det i 2011 spesielt har vært arbeidet med polarkoden, en kode for skip som benytter gass og andre brennstoffer med lavt flammepunkt, og innføringen av energieffektiviserende tiltak.

Kap. 908 Skipsregistrene

Innledning

Skipsregistrene har vært lokalisert i Bergen og besto av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). NOR omfatter også Skipsbyggingsregisteret. Skipsregistrene ble 1. januar 2012 slått sammen med Sjøfartsdirektoratet og er organisert som en avdeling i direktoratet, fortsatt lokalisert i Bergen. Omtalen under kap. 908 omfatter resultatrapport for 2011.

Skipsregistrenes virksomhet har sikret rettsvern for norske skip og rettigheter i norske skip. Registrering i Skipsregistrene er nødvendig for å skaffe rettsvern overfor andre rettsstiftelser og sikrer offentlig troverdighet. Registrene er realregistre og tjener som ledd i den offentlige kontroll av norske skip og deres eierforhold. I Skipsregisteret kan det anmerkes dokumenter som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har et registrert skip til gjenstand.

Skipsregistrenes kjerneoppgave er registrering av skip og rettigheter i skip, tildeling av skipsnavn, IMO-nummer (identifikasjonsnummer) og kjenningssignaler og utstedelse av CSR-dokumenter.

Skipsregistrenes overordnede mål er fra 1. januar 2012 tatt inn i Sjøfartsdirektoratets overordnede mål om å være en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. For å nå denne målsettingen skal registrene:

• sikre korrekt registrering av skip og rettigheter i skip

• sikre oppdaterte registre

• yte god service

• drive aktiv markedsføring av NIS

Skipsregistrenes virksomhet påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og myndighetsbestemte rammevilkår.

Resultatrapport 2011

Skipsregistrene hadde i 2011 en god måloppnåelse på alle sine områder, uten vesentlige avvik i forhold til de fastsatte målene.

Det har de senere år vært en nedgang i NIS-flåten, og det ble registrert en nedgang med 21 skip i NIS, fra 569 i 2010 til 548 skip i 2011. I 2011 ble det registrert inn 66 nye skip (mot 100 i 2010) og slettet 87 skip (mot 115 i 2010). Handelsflåtens andel av NIS utgjorde 518 fartøyer med en bruttotonnasje på 13 652 759. Et positivt trekk er antall nyregistrerte bulkskip og tilkomsten av fartøyer knyttet til offshorenæringen.

Den positive utviklingen med økning i antall registrerte fartøyer i NOR har fortsatt i 2011. Ved utgangen av 2011 var det registrert 16 437 fartøyer med en samlet bruttotonnasje på 3 386 917, mot 15 580 skip med en samlet bruttotonnasje på 3 290 164 ved utgangen av 2010. Totalt økte NOR-flåten med 5,5 pst. i 2011. Registrering av fritidsfartøyer er den fartøytypen som har hatt størst økning, men også mindre arbeidsfartøyer har hatt en økning. Handelsflåten NOR utgjorde 891 fartøyer med en bruttotonnasje på 1 997 311. Økningen i nyregistrering i NOR har en klar sammenheng med at registeret har blitt mer kjent blant eiere av fartøyer under 15 meter.

Antall bygg registrert i Skipsbyggingsregisteret har økt, fra 83 i 2010 til 154 i 2011. Hovedvekten av registrerte bygg er kontrahert av norske redere.

For at Norge skal framstå som en attraktiv flaggstat, er det avgjørende at Skipsregistrene drives effektivt og servicerettet overfor brukerne av registrene.

Sikre et korrekt og oppdatert register

Arbeidet med løpende samkjøring av data fra andre offentlige registre mot Skipsregistrene er videreført. Dette medvirker til at opplysningene i registrene er korrekte og oppdaterte. Skipsregistrene har i 2011 prioritert arbeidet med kjerneoppgavene, dvs. registrering av skip og rettigheter i skip, tildeling av skipsnavn, IMO-nummer og kjenningssignaler, innhenting og kontroll av måledata for fartøyer under 15 meter, kontroll av CE-dokumentasjon og utstedelse av CSR-dokumenter (registreringsopplysninger for skipene). Videre har registrene arbeidet med informasjon til brukerne om registreringsplikt og rettsvern. Dette er en viktig del av arbeidet for å sikre at registeret er oppdatert.

Høy grad av service

Rask og korrekt saksbehandling bidrar til et effektivt register. Det er også en viktig konkurransefaktor i forhold til utenlandske registre. Målet om kort saksbehandlingstid ble nådd. Skipsregistrene har etablert en vaktordning som gir god tilgjengelighet og ivaretar ufordringer knyttet til tidsforskjeller og kontakt mot utlandet.

Markedsføring av NIS

Skipregistrene har arbeidet målrettet for å markedsføre NIS både nasjonalt og internasjonalt som et kvalitetsregister gjennom annonsering i nasjonale og internasjonale aviser og tidsskrifter. Primære kilder har vært Lloyds List, Trade Winds og Dagens Næringsliv. Skipsregistrene har i tillegg deltatt på bl.a. Haugesundkonferansen og Nor-Shipping for å reklamere for Norge som en attraktiv flaggstat.

Andre oppgaver

Skipsregistrene har videreført digitaliseringsprosjektet for elektronisk arkiv og elektronisk lagring av registerets dokumentarkiv. Digitaliseringen av NIS og Skipsbyggingsregisteret ble ferdigstilt i 2010, mens arbeidet med digitalisering av NOR har vært prioritert i 2011. Digitaliseringsprosjektet forventes ferdigstilt i 2012.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger

Målsetting: Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

• prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

• nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

• nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

• nettolønnsordning for øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

• nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som trafikkerer strekningen Bergen–Kirkenes.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering om rapporteringsrutiner og maler.

Resultatrapport 2011

Tilskuddsordningen har bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip. Ved utgangen av 2011 var om lag 11 600 sjøfolk omfattet av ordningen, mens det gjennomsnittlige antallet i budsjettåret var 10 637 refusjonsberettigede. I saldert budsjett 2011 var beregnet antall refusjonsberettigede 10 500. Reduksjonen i tilskuddsutbetalingene i 2011 i forhold til saldert budsjett skyldes i hovedsak at utbetalt tilskudd til sjøfolk på offshorefartøyer i NOR ble lavere enn antatt.

Det forutsettes at rederier som omfattes av nettolønnsordningen, deltar i tiltak for opplæring av sjøfolk og innbetaler et beløp per ansatt per måned til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondsmidlene innkreves av stiftelsen og skal anvendes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak og prosjekter innen helse, miljø og sikkerhet i de maritime næringene. I 2011 ble 56 mill. kroner disponert til tilskudd til rederier som har opplæringsstillinger. Videre ble 8,8 mill. kroner benyttet til rekrutteringskampanjer, opplæringsprosjekter og ulike HMS-tiltak. Stiftelsen og kompetansefondet har bidratt til en positiv utviking i antall opplæringsstillinger i perioden, med økning fra om lag 1 000 opplæringsplasser i innføringsåret 2004 til 2 803 ved utgangen av 2011. Det siste året økte antallet støttede stillinger med 14 pst.

Prioriteringer 2013

De maritime næringer er ett av satsingsområdene i Regjeringens aktive næringspolitikk. I tråd med Regjeringens maritime strategi «Stø kurs» videreføres tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Ordningen skal bidra til å sikre kompetanse og arbeidsplasser og bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norsk maritim næring. Tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer.

Budsjettforslag 2013

Regjeringen vil gjennom gode rammevilkår fortsatt bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. For å begrense veksten av de samlede utgifter under tilskuddsordningen ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensing i refusjonsutbetaling per sysselsatt på kr 198 000 per år. Samme begrensning i utbetalingene gjelder i 2012 og foreslås videreført i statsbudsjettet for 2013. Det forutsettes at ordningens øvrige vilkår er oppfylt, bl.a. at rederier som omfattes av nettolønnsordningen, innbetaler kr 500 per ansatt per måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og at hvert skip i gjennomsnitt har tilknyttet minst to personer under opplæring gjennom året.

Det legges til grunn at om lag 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2013. Bevilgningsbehovet anslås til 1 600 mill. kroner. Beløpsanslaget er usikkert og vil bl.a. avhenge av utviklingen i antall refusjonsberettigede sjøfolk og lønnsnivået til disse. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin i 2012 (november–desember) og for 1. til 5. termin i 2013 (januar–oktober).

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene ble slått sammen 1. januar 2012, jf. redegjørelse i Prop. 1 S (2011–2012). Formålet med sammenslåingen var å etablere en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav til sikkerhet, miljø og service på skipsfartsområdet. Sammenslåingen har ikke medført endringer i Sjøfartsdirektoratets og Skipsregistrenes kjerneoppgaver. Den nye sjøfartsadministrasjonens visjon er «sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø». Etatens overordnede mål er «en attraktiv flaggstat med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier».

Sjøfartsdirektoratet har gjennomført og vedtatt en ny strategiprosess for årene 2012–15. Strategien stadfester direktoratets rolle som viktig og sentral for utviklingen av maritim virksomhet i Norge.

Sjøfartsdirektoratet er underlagt Miljøverndepartementet i saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet. Direktoratet samarbeider med og er rådgiver for Kystverket og bistår med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner. Sjøfartsdirektoratet bistår Petroleumstilsynet i håndhevingen av petroleumsloven på norsk sokkel og har prosjektsamarbeid med NORAD i bistandssaker.

Sjøfartsdirektoratet er organisert med et hovedkontor i Haugesund, 17 stasjoner fordelt på to regioner i Norge, en avdeling for registrering av skip i Bergen og tre velferdsstasjoner i utlandet. Direktoratet disponerte til sammen 326 årsverk per 1. mars 2012, fordelt med 204 årsverk ved hovedkontoret i Haugesund, 19 årsverk ved avdelingen i Bergen og 103 årsverk ved stasjonene.

Prioriteringer 2013

Godt kvalifiserte sjøfolk som har gode arbeids- og levevilkår

Sjøfartsdirektoratet skal i 2013 kontrollere bemanning og sjøfolks kvalifikasjoner på norske skip. Videre skal direktoratet føre tilsyn med arbeids- og levevilkår om bord på fartøyer, herunder føre kontroll med at maritim undervisning tilfredsstiller krav Norge har forpliktet seg til gjennom STCW-konvensjonen og EU-regelverket. Sjøfartsdirektoratet skal følge opp norsk regelverk om arbeids- og levevilkår for sjøfolk som implementerer MLC i norsk rett.

Virksomheten skal utvikle brukervennlige og effektive løsninger for utstedelse og fornying av personellsertifikater.

Sjøfartsdirektoratet skal forvalte refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk i henhold til Nærings- og handelsdepartementets retningslinjer.

Videre skal virksomheten tilby en moderne og effektiv velferdstjeneste for sjøfolkene. Tjenesten skal løpende evalueres, bl.a. med henblikk på å fornye velferdstjenestens tilbud.

Sikre og miljøvennlige fartøyer

Sjøfartsdirektoratet skal i 2013 føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering for å påse at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Dette inkluderer bl.a. revisjoner i henhold til ISM-kodens krav (International Safety Management Code), havnestatskontroller av tildelte fartøyer i henhold til Paris MoU, gjennomføring av vertsstatskontroller og deltakelse som observatør på ISM-revisjoner utført av klasseselskaper på skip/flyttbare innretninger og rederier. Revisjon og oppfølging av maritim virksomhet, inklusiv klasseselskaper og godkjente foretak, skal gjennomføres. Et viktig virkemiddel i det forebyggende arbeid er en videreutvikling av brukervennlige IT-løsninger for tilsyn og systematisering av funn ved tilsyn.

Videreutviklingen av et risikobasert tilsyn skal være førende for virksomhetens arbeid.

Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver for å redusere forurensning fra skip, og være åpen for innovative tekniske og operasjonelle løsninger. I dette ligger bl.a. at Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre stikkprøvekontroll av svovelinnhold i bunkers, framskaffe oversikt over utslipp fra skip og bidra til at norske skip går til opphugging ved verksteder i henhold til IMOs foreløpige retningslinjer.

NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre

Sjøfartsdirektoratet skal sørge for korrekte og oppdaterte registre. Det skal være rask og korrekt saksbehandling. Sjøfartsdirektoratets data skal samkjøres med andre offentlige registre ved løpende oppdateringer og ved bulkvask. Sjøfartsdirektoratet skal yte service overfor næringsdrivende, privatpersoner og offentlig myndigheter.

Klart, brukervennlig og lett tilgjengelig regelverk

Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet. Dette innebærer deltakelse i relevante organ som IMO, ILO, Paris MoU og EU. Virksomheten skal fortsette arbeidet med å restrukturere nasjonalt regelverk. Direktoratet skal videreutvikle sine nettsider, og det er et mål at alt regelverk skal gjøres tilgjengelig på de nye hjemmesidene.

Kvalitet i alle ledd

Sjøfartsdirektoratet skal kontinuerlig arbeide med oppfølging, forbedring og effektivisering av tjenestene. Kunnskapsformidling er viktig i det forebyggende arbeid og skal formidles i aktuelle fora. Medarbeidere skal yte god service og være tilgjengelige. Virksomheten skal kommunisere på et klart og brukervennlig språk.

Sjøfartsdirektoratet skal gjennomføre kampanjer rettet mot utvalgte fartøysgrupper for å hindre ulykker og grunnstøtinger som kan medføre forurensning i sjø. Dette inkluderer bl.a. gjennomføring av tiltak for forebygging av ulykker som involverer fiskefartøyer, lastefartøyer, ferger og hurtigbåter.

Sjøfartsdirektoratet skal fortsette arbeidet med å følge opp tilrådninger som har blitt gitt fra arbeidsgruppen for å redusere ulykker med fritidsfartøy. Flytevestkampanjen skal videreføres, og det skal fortsatt arbeides med holdningsskapende arbeid. Videre skal direktoratet fortsatt bidra i arbeidet med tiltak rettet mot å forhindre drukningsulykker knyttet til fisketurisme.

Attraktiv arbeidsplass

Medarbeiderne er Sjøfartsdirektoratets viktigste ressurs. Direktoratet skal ha et systematisk HMS-arbeid med vekt på et godt arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Rekruttering av personer med riktig kompetanse og systematisk utvikling av ansattes kompetanse er avgjørende for å nå fastsatte mål.

Sjøfartsdirektoratets hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette medfører et press på personell- og ressurssituasjonen, både ved direktoratets hovedkontor, men også ved flere av dets regionsstasjoner langs kysten. Utfordringen knyttet til personell- og ressurssituasjonen vil på lengre sikt kunne påvirke Sjøfartsdirektoratets måloppnåelse på sentrale områder. Direktoratet har derfor iverksatt en rekke rekrutteringstiltak for å demme opp for dette. Direktoratet vil i 2013 prioritere nødvendige tiltak for å sikre at sikkerheten til sjøs ikke blir redusert på lengre sikt som en følge av denne pressituasjonen.

Godt omdømme

Et godt omdømme er viktig for virksomhetens troverdighet som tilsynsmyndighet og realregister. Sjøfartsdirektoratet skal i 2013 prioritere å synliggjøre den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet og opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Dette krever en god og åpen dialog med brukerne. Den nye sjøfartsadministrasjonen skal videreføre arbeidet med å markedsføre Norge som et attraktivt, konkurransedyktig vertsland for kvalitetsskipsfart.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Kap. 913 Standardisering

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser. Målet er å oppnå praktiske og økonomiske fordeler. I tillegg bidrar standardisering til å fjerne tekniske handelshindringer. Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Standard Norge fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard og er medlem av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge har 73 ansatte.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalty fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Departementets styring og forvaltning av tilskuddet er kun knyttet til departementets formål med tilskuddet.

Tilskuddet til Standard Norge bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i standardiseringsarbeidet. Dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder, slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.

Bruk av europeiske standarder bidrar positivt til den økonomiske utviklingen i Europa. Samtidig skal europeiske standarder bidra til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiseringsorganisasjonene på den andre. Standard Norge fastsetter europeiske harmoniserte standarder som Norsk Standard og notifiserer utarbeidelsen av nasjonale standarder til EFTAs overvåkingsorgan ESA og Europakommisjonen via CEN.

Resultatrapport 2011 og prioriteringer 2013

Formålet med det statlige tilskuddet er at Standard Norge skal sikre en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Resultatrapport 2011

Det ble fastsatt 1 053 nye standarder, hvorav de fleste var basert på felles vedtatte europeiske standarder. Dette er 57 færre enn i 2010. En tredjedel av de europeiske standardene var basert på internasjonale standarder. Dette bidrar til handelsforenkling i et stort europeisk marked. 178 av de nye standardene var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å dokumentere samsvar med krav i EU-direktiver. 18 nasjonale forslag til standarder ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. Antallet nye standarder varierer av ulike årsaker fra år til år. Da en stor andel av standardene som fastsettes i løpet av et år, er basert på vedtatte europeiske standarder, vil aktivitetsnivået i Europa påvirke antallet standarder som fastsettes av Standard Norge.

Standard Norge utarbeidet i 2008 Nasjonal Standardiseringsstrategi i samarbeid med mange interessenter. Standard Norge har hovedansvar for oppfølging av strategien. I 2011 har organisasjonen prioritert nordisk samarbeid, samarbeid med NTNU om standardisering som tema i undervisningen og tiltak for å legge til rette for små og mellomstore bedrifters bruk av standarder og deltakelse i standardiseringsprosjekter.

Standard Norge har deltatt aktivt i arbeidet med å utarbeide en internasjonal standard for kvantifisering og kommunikasjon av produkters klimaspor. Arbeidet foregår i ISO og i en norsk speilkomité. Norsk næringsliv er bredt representert i dette arbeidet. Departementet er tilfreds med at Standard Norge har deltatt aktivt i CENs sertifiseringskomité. Standard Norge er dermed sentralt plassert for å være en pådriver for felles europeiske merkeordninger. I dag er de ulike nasjonale merkeordningene årsak til et fragmentert indre marked for mange produkter.

Etter departementets vurdering er Standard Norges måloppnåelse for det statlige tilskuddet i 2011 tilfredsstillende. Standard Norge har sikret en effektiv infrastruktur for standardiseringsarbeidet i Norge og ivaretatt norske næringslivsinteresser internasjonalt og nasjonalt.

Prioriteringer 2013

Standard Norge skal innenfor rammen av det statlige tilskuddet bidra til å dekke det offentliges og næringslivets behov for standarder på en effektiv måte og skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskaping.

Budsjettforslag 2013

Det foreslås bevilget 28 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2013.

Kap. 914 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Styret for det industrielle rettsverns (Patentstyrets) organisering, virksomhet og grunnleggende saksbehandlingsregler er i dag regulert i lov av 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern. På bakgrunn av loven er Patentstyret organisert i to avdelinger: Første avdeling som behandler og avgjør saker om patent, varemerker og design i første instans, og Annen avdeling som er klageinstans for saker avgjort av Første avdeling. Patentstyrets direktør er leder for Annen avdeling. Utgiftene for klagebehandlingen, om lag 2 mill. kroner på årsbasis, dekkes av Patentstyrets driftsbevilgning under kap. 901, post 01.

Regjeringen fremmet 27. april 2012 Prop. 94 L (2011–2012) Lov om patentstyret og Klagenemnd for industrielle rettar (patentstyreloven). Den nye loven ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2012, jf. Innst. 343 L (2011–2012). Loven innebærer endringer for organiseringen og saksbehandlingen i Patentstyret, bl.a. at det skal opprettes et eget klageorgan: Klagenemnda for industrielle rettigheter. Nemnda skal organiseres som et uavhengig statlig forvaltningsorgan atskilt fra Patentstyret og departementet.

Målet med å opprette et særskilt administrativt klageorgan er å sikre god rettssikkerhet og raskere og mer brukervennlig behandling av klager på Patentstyrets avgjørelser på området industrielle rettigheter. Et eget klageorgan vil gjøre behandlingen av klagesaker enklere og mindre formell enn om klager skulle bringes inn for domstolene.

Funksjon, oppgaver og finansiering av Klagenemnda

Det er lagt opp til at Klagenemnda skal være operativ fra 1. januar 2013, med tre stillinger: leder, nestleder og sekretær.

Nemnda skal være administrativ klageinstans for alle endelige vedtak som fattes av Patentstyret som første instans. Hovedoppgavene til Klagenemnda vil være å opprette og opprettholde en liste over tilkalte eksterne sakkyndige medlemmer i nemnda, ta imot og forhåndsbearbeide innkomne saker, forberede saksbehandlingen, gjennomføre møter og forhandlinger og informere partene om vedtak fattet av nemnda.

For å ha tilstrekkelig formell og reell uavhengighet fra Patentstyret foreslås det opprettet egne utgifts- og inntektskapitler på statsbudsjettet for den nye Klagenemnda: kap. 914 til dekning av lønns- og andre driftsutgifter og kap. 3914 for gebyrinntekter. Det legges til grunn at klagegebyrer bare i begrenset grad vil kunne dekke nemndas utgifter. Dette er nødvendig for at kostnadene ved å klage ikke skal bli for høye for små og mellomstore bedrifter.

Budsjettforslag 2013

Kap. 3914 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 920 Norges forskningsråd

Virksomhetsbeskrivelse og tilstandsvurdering

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er den sentrale virkemiddelaktøren for gjennomføring av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådets ansvarsområde dekker stort sett alle fagområder og Forskningsrådet har et bredt spekter av virkemidler innenfor grunnleggende forskning, næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon. Forskningsrådet har i hovedsak tre roller: Det er myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. Forskningsrådet har videre en operatørrolle knyttet til finansiering av forskning, organisering av forskningsprogrammer, utvikling av virkemidler, evaluering og formidling av forskningsresultater og fremme av internasjonalt forskningssamarbeid. Dessuten representerer Forskningsrådet en viktig møteplass for aktører i det norske forskningssystemet, offentlig forvaltning, næringsliv og allmennheten. Norges forskningsråd er organisert som et nettobudsjettert forvaltningsorgan og er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet mottar bevilgninger over 16 departementers budsjetter, hvorav bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er den nest største. Forskningsrådet har blitt evaluert av Technopolis på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Det vises til Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet for nærmere omtale.

Forskning og utvikling er en av de viktigste drivkreftene for økonomisk vekst, verdiskaping og samfunnsutvikling. Økt internasjonal konkurranse og økt internasjonalt samarbeid bidrar til økt nyskaping og produktutvikling på områder hvor de enkelte land har naturgitte, historiske eller andre fortrinn. Globaliseringen forsterker den teknologiske og industrielle spesialiseringen land imellom. Samtidig blir produkter og produksjonsprosesser stadig mer komplekse, noe som gjør landene mer og mer avhengig av hverandres kompetanse og ressurser.

Offentlige virkemidler for støtte av forskningsaktivitet må både evne å styrke forskning på områder hvor Norge har etablerte fortrinn, og understøtte nye ideer og forskningsresultater på områder hvor norske forskningsmiljøer eller bedrifter er i oppstartsfasen. Åpen konkurranse om forskningsmidler bidrar til at det er prosjekter med høy forskningskvalitet og betydelig verdiskapingspotensial som mottar offentlig støtte, uavhengig av hvilket tematisk område de befinner seg innenfor. Samtidig bidrar støtte til forskning innenfor prioriterte tematiske områder til at etablerte næringsmessige fortrinn styrkes, og at nye materialiseres på områder hvor potensialet for dette er til stede. Et eksempel på førstnevnte er Regjeringens satsing på Brukerstyrt innovasjonsarena. Eksempler på sistnevnte er satsingene på maritim forskning og teknologiutvikling og fornybar energiteknologi.

Brede satsinger på generiske teknologiområder, slik som nanoteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, danner et kunnskapsmessig fundament for ytterligere forskning, utvikling og innovasjon i et bredt spekter av næringer som bygger på, og anvender, disse generiske teknologiene. Regjeringen har i 2012 derfor lansert to nye FoU-strategier, for henholdsvis bioteknologi og nanoteknolgi, som nå følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2013.

Egenutført FoU er viktig for bedriftenes produktivitet og konkurranseevne. Gjennom oppbygging av egen, spesialisert FoU-kapasitet styrker bedriftene sin evne til å identifisere og nyttiggjøre seg teknologi utviklet av andre og til å inngå i samarbeidskonstellasjoner med andre bedrifter og forskningsmiljøer.

I tillegg til å stimulere næringslivets egen FoU-innsats har det offentlige en rolle med å legge til rette for et velfungerende FoU-system som er tilstrekkelig relevant for norsk næringsliv, bl.a. en kompetent norsk instituttsektor som kan sikre næringslivet tilgang på ny kunnskap som utvikles i de akademiske kunnskapsmiljøene nasjonalt og internasjonalt. 99 pst. av verdens kunnskapsproduksjon skjer utenfor Norges grenser, og både instituttsektorens og næringslivets egen deltakelse i internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre tilstrekkelig kvalitet og relevans av de produkter som utvikles i Norge i en global konkurransesituasjon. Utover dette er et velfungerende samarbeid mellom næringsliv og universitets- og høyskolesektoren viktig for at den nasjonale forskningsinnsatsen skal bære frukter i form av verdiskaping og næringsutvikling, bl.a. gjennom kommersialisering av næringsrelevante FoU-resultater som utvikles innenfor de akademiske miljøene.

Målstruktur for forskningspolitikken og departementets tilskudd

Det er utviklet en felles målstruktur og mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger til Forskningsrådet. Målene i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning (forskningsmeldingen), og Forskningsrådets egne målsettinger utgjør de samlede målsettingene for forskningspolitikken. MRS-systemet fastsetter et overordnet mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

Det overordnede målet er operasjonalisert i tre tilhørende hovedmål for Nærings- og handelsdepartementes tilskudd:

• økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet

• god ressursutnyttelse og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet

• forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet

Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at Forskningsrådet skal bidra til å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv gjennom bruk av relevante virkemidler og legger vekt på at midlene skal utløse økt FoU-innsats i næringslivet. Forskningsrådet skal understøtte og styrke kvalitet i forskningen og vurdere hvordan næringslivet og offentlige aktører i samarbeid kan forsterke og utvikle nasjonale prioriteringer i lys av internasjonal forskning og muligheten for bilateralt og multilateralt forskningssamarbeid. Forskningsrådet skal legge til rette for innovasjon gjennom kommersialisering av forskningsresultater og styrket forskningsformidling.

Kap. 922 Romvirksomhet

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Regjeringen satser betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romprogrammer i European Space Agency (ESA) og gjennom deltakelse i EU-programmene Galileo og Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Deltakelsen sikrer Norge tilgang til teknologi og gode vilkår i markedet for romrelaterte varer og tjenester. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, Galileo, GMES og det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer, styrke kompetansen i norske brukermiljøer og bidra til økt anvendelse av rombaserte tjenester i samfunnet. Ressursene konsentreres om prioriterte områder, som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Viktige områder er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter.

Samarbeid mellom ESA og EU

EUs økende engasjement i romspørsmål har ført til et tettere samarbeid mellom ESA og EU. Arbeidsdelingen innen europeisk romvirksomhet ligger an til å bli at ESA står for utforskning og utvikling av nye prosjekter og teknologier, mens EU vil ha driftsansvar for romtjenester som dekker EUs behov, inklusiv satellittnavigasjonssystemet Galileo og miljøovervåkingsprogrammet GMES. Det har blitt arrangert flere felles ministermøter for EU og ESA, senest i desember 2011.

Nordområdene

Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Svalbard Satellittstasjon er verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter. Satellitter har stor og økende betydning for navigasjon, kommunikasjon og overvåking i nordområdene og er bl.a. en viktig datakilde for BarentsWatch.

Eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet

Statens eierinteresser i nasjonal infrastruktur for romvirksomhet forvaltes av Norsk Romsenter og er organisert som egne aksjeselskaper. De aktuelle virksomhetene er som følger:

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS)

Staten eier 90 pst. av ARS. Selskapet utfører rakettoppskytinger og ballongslipp gjennom avtaler med andre land. ARS er verdens nordligste permanente oppskytningsfasilitet og er ansvarlig for alle vitenskapsrelaterte ballong- og rakettoperasjoner på norsk territorium. ARS tilbyr komplett bistand for oppskyting, nedlesing av data og bakkestøtte.

Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE)

Staten eier 100 pst. av NRSE. Selskapet eier fiberkablene til Svalbard. NRSE og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier 50 pst. hver av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). KSAT eier infrastrukturen og har driftsansvaret for Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), Troll Satellittstasjon (TrollSat), Tromsø Satellittstasjon og Grimstad Satellittstasjon og er også i ferd med å bygge opp flere satellittstasjoner på breddegrader nærmere ekvator. Ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis har NRSE installert en satellittkommunikasjonsantenne.

SvalSat er blitt en av verdens ledende bakkestasjoner for nedlesing av data fra polarbanesatellitter. Stasjonen har ni store og flere mindre antenner i drift. Antennene benyttes for datamottak fra satellitter eid av store romorganisasjoner som amerikanske NASA, europeiske ESA og japanske JAXA, i tillegg til den amerikanske værvarslingsorganisasjonen NOAA/IPO og den europeiske organisasjonen for meteorologisatellitter EUMETSAT. I tillegg har EUMETSAT bygd to antenner for sine satellitter. Dette gir driftsoppgaver i minst 14 år fra tjenesten ble opprettet i 2006. Fiberkabelen mellom fastlandet og Svalbard er svært viktig for konkurransesituasjonen til SvalSat.

Hovedmål og delmål

Hovedmålet for norsk romvirksomhet er å gi vesentlige og vedvarende bidrag til økt verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet. Under hovedmålet er det definert følgende delmål:

• sikre at romvirksomheten gir betydelige industrielle ringvirkninger

• sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet

• bidra til å utvikle kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale og internasjonale behov

• bidra til å styrke norske forskningsmiljøer gjennom internasjonalt samarbeid

• bidra til å øke kunnskapen om teknologi og realfag gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet

Nærings- og handelsdepartementet har fastsatt følgende delmål for Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonssystem Galileo:

• bidra til utbyggingen av felleseuropeisk infrastruktur som Norge vil få nytte av, og at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får tilgang til teknologi og kompetanse til å utnytte de mulighetene Galileo gir

• medvirke til at norske myndigheter, næringer og virksomheter får anledning til å påvirke ytelsen i våre områder, og til norsk tilgang til og bruk av satellittnavigasjonstjenester

Resultatrapport 2011

Hovedtall for norsk romindustri

I 2011 utgjorde verdien av norskproduserte, romrelaterte varer og tjenester 6 mrd. kroner, noe som er en økning fra 5,7 mrd. kroner fra året før. Eksportandelen var på 69 pst., en liten økning fra året før. Norske bedrifter har siden år 2000 fått ESA-kontrakter for til sammen 2 012 mill. kroner, tilsvarende en akkumulert returkoeffisient på 0,92.

Norske ESA-kontrakter og tildeling gjennom nasjonale følgemidler skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av 4,80 kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,8.

Norsk Romsenter har i 2011 oppnådd resultater som gjennomgående er i samsvar med fastsatte mål for ringvirkningsfaktor, og for verdien av norske ESA-kontrakter. Akkumulert returkoeffisient og verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester, ligger noe under målet for 2011. Norsk Romsenter og ESA har iverksatt flere tiltak for å framskynde måloppnåelsen for returkoeffisienten. Dette gjøres bl.a. ved å arrangere møter mellom ESA og norsk industri og ved å tilrettelegge prosjekter for norske forsknings- og næringsaktører. Ringvirkningsfaktoren var i 2011 på 4,8, godt over målet på 4,5.

Bevilgningen til nasjonale følgemidler var i 2011 på totalt 48,9 mill. kroner. Sammen med overførte midler fra 2010 ble det totalt utbetalt 52 mill. kroner i 2011. Av disse ble 11 mill. kroner benyttet til arbeidet med norske satellitter for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System) og 7 mill. kroner ble anvendt til oppgradering av Andøya Rakettskytefelt AS. Videre ble 19,7 mill. kroner brukt til industriutvikling, 11,4 mill. kroner til tjenesteutvikling og 2,9 mill. kroner til vitenskap og undervisningsutvikling. I 2011 mottok 30 ulike bedrifter og organisasjoner nasjonale følgemidler gjennom til sammen 43 kontrakter.

Sikkerhet og risiko knyttet til romvirksomhetens strategiske betydning vurderes fortløpende i samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Romsenteret har i 2011 prioritert oppfølging av sikkerhetsmessige tiltak knyttet til Galileos bakkestasjoner på Svalbard og ved Trollbasen i Antarktis.

Norsk Romsenter har økt satsingen på utadrettet virksomhet. I 2011 har Norsk Romsenter holdt foredrag for 1 500 elever fra ungdomsskoler i Oslo og Akershus. I tillegg har Norsk Romsenter vært til stede med stand på Forskningstorget i Oslo og under Astrofestivalen, som ble arrangert i tilknytning til 200-årsjubileumet til Universitetet i Oslo.

Evaluering av norske romprogrammer

Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers har på vegne av Nærings- og handelsdepartementet gjennomført en omfattende evaluering av Norges deltakelse i European Space Agency (ESA), radarsatellittavtalen med Canada og tilskuddsordningen Nasjonale følgemidler. Evalueringen ble ferdigstilt sommeren 2012. Programmene har blitt vurdert for måloppnåelse, samfunnsøkonomiske effekter og for forbedringspunkter i den nasjonale oppfølgingen.

Evalueringen viser at viktige sider av programmene virker etter hensikten. De underbygger en positiv utvikling innenfor den romrelaterte sektoren og bidrar til å nå målene om verdiskaping, innovasjon, kunnskapsutvikling og miljø- og samfunnssikkerhet. Det dokumenteres at programmene skaper positive ringvirkninger i norsk næringsliv, og at det er positiv synergi mellom de ulike programmene. Norsk industri har store markedsandeler innenfor deler av den rombaserte tjenestesektoren, særlig relatert til satellittkommunikasjon og jordobservasjon. Flere selskaper i denne sektoren har opplevd kraftig vekst de senere årene. Også enkelte bedrifter som produserer romrelatert teknologisk utstyr har hatt en god utvikling av omsetning og markedsandel, om enn i mindre grad enn tjenestesektoren. Det dokumenteres videre at den norske romsatsingen har gitt kostnadseffektive løsninger for brukerbehov i offentlig sektor. Utviklingen av rombaserte programmer for maritim overvåkning, slik som AIS-satellitten, har vært særlig vellykket. Det framheves i rapporten at Norsk Romsenters ekspertrådgivning og lederskap blir høyt verdsatt av både myndigheter og næringsliv.

Evalueringen peker imidlertid også på enkelte utfordringer, som ifølge evaluator kan gjøre det nødvendig å justere norsk rompolitikk. Flere indikatorer for norsk romrelatert industri er ifølge rapporten nedadgående. Totalt salgsvolum har ikke økt gjennom de siste årene, og norske selskapers globale markedsandel synker. Mange norske rombedrifter har blitt kjøpt opp av internasjonale konserner og har i enkelte tilfeller blitt flyttet ut av landet. Internasjonalt er sektoren i økende grad preget av kommersialisering og framvekst av nye tjenestesektorer. Evaluator vurderer det norske virkemiddelapparatet for romvirksomhet som lite tilpasset denne utviklingen. Rapporten peker på at industristøtteordningene i hovedsak er rettet inn mot produksjon av romrelatert teknologi, mens mye av det internasjonale vekstpotensialet ligger i tjenesteutvikling. Strukturelle endringer i internasjonal romvirksomhet, slik som styrket satsing på romvirksomhet i framvoksende markeder og EUs styrkede rolle, kan på sikt bli en utfordring for virksomheten i Norge. Evalueringen vil sammen med andre innspill inngå i Nærings- og handelsdepartementets videre arbeid med å vurdere framtidig innretning og prioriteringer for romvirksomheten.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 929 Norsk Designråd

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Departementets tilskudd til Norsk Designråd skal støtte opp under dette.

Norsk Designråd er en privat stiftelse med 19 ansatte og stiftelsens formål er å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk næringsliv. Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både for industri og tjenesteytende næringer og arbeider aktivt gjennom rådgivning og formidling av designkompetanse. Norsk Designråd har faglig ansvar for utvikling og drift av programmet Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) som ble lansert i 2009. I tillegg samarbeider Norsk Designråd med Innovasjon Norges Designprogram for å gjøre designfaglig bistand tilgjengelig for bedrifter over hele landet.

DIP igangsetter bedriftsprosjekter som benytter designmetodikk helt fra prosjektstart i idéfasen. Siktemålet er å få fram forslag til nye løsninger som er så unike og interessante at de bringes videre inn i forsknings-, utviklings-, og kommersialiseringsfaser. DIP skal bidra til at bedriftenes erfaringer kommer andre bedrifter til gode slik at det oppnås en høy samfunnsøkonomisk effekt, samtidig som programmet stimulerer den enkelte bedrift til å prøve ut nye innovasjonsmetoder og realisere nye prosjekter som ellers ikke hadde blitt gjennomført.

Viktige prioriteringer for programmet framover er evaluering og ny utlysning av bedriftsprosjekter. Prosjektgrunnlaget er nå tilstrekkelig til at arbeidet med å utvikle metoder og verktøy kan igangsettes. Norsk Designråd kan nå tilby aktiviteter overfor næringslivet som kan gi ny kunnskap, kompetanseoverføring gjennom målrettede tiltak som seminarer, kurs, workshops, oppslagsverk og rådgivningstjenester. I tillegg skal informasjon og resultater fra prosjektene utnyttes til videreformidlingsarbeid, forskningsprosjekter og kopling opp mot internasjonale innovasjonspartnere og EU-initiativer.

Målgruppen for programmet er hovedsakelig etablerte bedrifter som bruker design aktivt i eget utviklingsarbeid og som har høye ambisjoner for framtidig designaktivitet. Prosjektene skal ta utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer.

Stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form er siden 2005 samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA), arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Stiftelsene eier aksjeselskapet DogA i fellesskap. Både Norsk Designråd og Norsk Form arbeider med å fremme og styrke design, men fra ulike innfallsvinkler.

Det vises til Nærings- og handelsdepartementets Prop. 1 S (2011–2012) hvor potensialet for et samarbeid mellom Norsk Designråd og Norsk Form omtales. Det pågår en prosess mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kulturdepartementet og institusjonene om dette.

Resultatrapport 2011

Norsk Designråd arbeider aktivt for å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Rådgivningsoppdragene økte fra 49 i 2010 til 56 i 2011. Oppdragene omfatter bl.a. å bidra til økt profesjonalisering av den opplevelsesbaserte reiselivsnæringen. Norsk Designråd fikk i 2011 status som senter for tjenesteinnovasjon (Center for Service Innovation) som er en del av Norsk forskningsråds program for framragende forskning. Norsk Designråd skal bidra til å øke bevisstheten rundt verdien av å integrere design i bedrifters tjenesteinnovasjonsprosesser og rekruttere og formidle beste praksis til små og mellomstore bedrifter. DIP har i 2011 prioritert oppfølging av bedriftsprosjekter for å innhente erfaringsmaterial fra prosjektene som skal brukes i å videreformidle resultater fra DesignPilot og formidling av designdrevet innovasjon som metode til øvrig næringsliv. Det ble gjennomført ny utlysning av DesignPilot hvor det kom inn totalt 80 søknader og hvor 16 prosjekter mottok prosjektmidler. Norsk Designråd har gjennom DIP videreført det tette samarbeidet med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Norsk Designråd jobber aktivt med å nå ut til nye målgrupper med sine nyhetssaker på digitale medier og via sosiale medier. Fagarrangementene er godt besøkt og får gode resultater ved evalueringer, hvor Designdagen med utdeling av Merket for god design er det største arrangementet. Norsk Designråd hadde i 2011 driftsinntekter på 40 mill. kroner. Av dette ble 36,8 mill. kroner bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Resten var tilskudd fra andre og noe egeninntjening. Driftsresultatet viser et overskudd på kr 551 897.

Budsjettforslag 2013

Det foreslås et tilskudd på 38 mill. kroner til Norsk Designråd i 2013. Tilskuddet skal bl.a. brukes til bedriftsrådgivning og veiledning om bruk av design, arbeid med designdrevet innovasjon, markedsføring av design overfor næringslivet og internasjonal eksponering av norsk design og designere. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal videreføres på omtrent samme nivå som tidligere år.

Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det vedtatt følgende bevilgninger, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012):

• ny post 22 Interimsstyre for statlig eksportfinansieringsordning, kan nyttes under kap. 2429, post 70, ble bevilget med 40 mill. kroner

• ny post 74 Tilrettelegging av overgangsordning for CIRR-kvalifiserte lån, ble bevilget med 80 mrd. kroner

• post 75 ble bevilget med 9 mill. kroner

Kap. 3934 Internasjonaliseringstiltak

Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012):

• post 50 ble økt med 15 mill. kroner

• post 51 ble bevilget med 199,7 mill. kroner

• ny post 53 Risikoavlastning for nye såkornfond, ble bevilget med 75 mill. kroner

• post 70 ble økt med 3 mill. kroner

• post 71 ble økt med 5 mill. kroner

• ny post 95 Egenkapital, såkornfond, ble bevilget med 425 mill. kroner

Vedrørende 2013:

Satsingen på næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering gjennom Innovasjon Norge foreslås videreført i 2013. Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, trekker opp linjene for den videre utviklingen av Innovasjon Norge. Innovasjon Norge skal opprettholde, styrke og videreutvikle tjenester og programmer som selskapet har etablert for næringslivet. Dette er viktig for å fremme innovasjon og nyskaping i hele landet. De operative bevilgningene til selskapet (når post 51, 78, 90 og 96 holdes utenom) foreslås økt fra 1 471,9 mill. kroner i 2012 til 1 523,4 mill. kroner i 2013.

I tråd med føringene i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, foreslår Regjeringen:

• å utvikle selskapet gjennom nye mål

• en ny innretning og styrking av ordningen med landsdekkende etablerertilskudd, spisset mot tidligere fase enn i dag

• en forsterket satsing på internasjonalisering

• en Invest in Norway-funksjon, et profesjonelt apparat for å ta i mot bedrifter som ønsker å investere i Norge

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Innovasjon Norge er et av Regjeringens viktigste virkemidler for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet er organisert som et særlovselskap hvor selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. 1. januar 2010 kom fylkeskommunene inn som deleiere av Innovasjon Norge. Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet, eier nå 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen, og likt fordelt, eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo hadde Innovasjon Norge per 31. desember 2011 15 distriktskontorer og dessuten en rekke lokalkontorer som fører til at selskapet er representert med kontorer i alle fylker unntatt Akershus. Selskapet har også utekontorer i over 30 land. Ved utgangen av 2011 disponerte selskapet om lag 701 årsverk, fordelt med 306 ved distriktskontorene, 165 ved utekontorene og 230 ved hovedkontoret. Det er en nedgang i samlet årsverk som følge av gjennomført omstillingsprosess i 2011.

Midler til Innovasjon Norges virkemidler bevilges over budsjettene til:

• Nærings- og handelsdepartementet (kap. 2421)

• Kommunal- og regionaldepartementet direkte (kap. 500, post 21 og kap. 552, post 21 og 72) og indirekte gjennom bevilgninger til fylkeskommunene (kap. 551, post 60 og 61)

• Fiskeri- og kystdepartementet (kap. 2415, post 75)

• Landbruks- og matdepartementet (kap. 1149, post 71, kap. 1150, post 50 og kap. 1151, post 51)

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere ulike virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge, årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra ovennevnte departementer, fylkesmenn og fylkeskommuner.

Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF

Meld. St. 22 (2011–2012) ble lagt fram 27. april 2012 og behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 365 S (2011–2012). Meldingen legger rammene for den videre utviklingen av Innovasjon Norge og SIVA SF og viser hvordan selskapene er sentrale verktøy for å realisere Regjeringens nærings-, distrikts- og regionalpolitikk. Videre gir den en status for Innovasjon Norge og SIVA og presenterer Regjeringens planer for den videre utviklingen av selskapene. I 2009/2010 ble det gjennomført helhetlige evalueringer av begge selskapene med påfølgende åpne høringsrunder av evalueringene. I arbeidet med meldingen ble det også arrangert en innspillskonferanse. I meldingen redegjøres det for hvordan Regjeringen vil følge opp evalueringene av selskapene og innspill fra høringsrundene.

For Innovasjon Norge kan Regjeringens ambisjoner for selskapet deles inn i fem hoveddeler. Det skal bli bedre styring, måling og oppfølging av selskapet, det skal bli enklere og bedre for kundene, selskapets internasjonaliseringsarbeid skal styrkes, selskapets kompetanse skal utnyttes bedre og det skal legges noen nye oppgaver til selskapet.

For å få til bedre styring, måling og oppfølging legges det i meldingen fram nye mål for selskapet. I de nye målene, som er omtalt nærmere under, legges det vekt på at de skal være tilpasset selskapets virksomhet, med en klarere kobling til virkemiddelporteføljen. Målene legger i tillegg til rette for økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapet. Eierstyringen vil i tillegg legge spesiell vekt på selskapets rolle som faglig kompetent rådgiver for eiere og oppdragsgivere, forenkling av virkemiddelporteføljen og Innovasjon Norges møte med sine kunder. Innovasjon Norge skal ha en tydeligere rolle som rådgiver for oppdragsgivere og eiere, i spørsmål knyttet til næringsutvikling og utvikling og forvaltning av egne virkemidler. Den strategiske dialogen mellom selskapet og oppdragsgivere, nasjonalt og regionalt, skal videreutvikles. Selskapet skal også brukes som en lyttepost for eiere og oppdragsgivere og utarbeide gode analyser knyttet til utviklingen av norsk økonomi.

Regjeringen har som ambisjon at det skal bli enklere og bedre for selskapets kunder å benytte seg av selskapet, bl.a. gjennom en enklere og mer brukervennlig virkemiddelportefølje og ved forbedret dialog mellom Innovasjon Norge og kundene. Regjeringen er videre opptatt av at søknadsprosesser ikke er unødig kompliserte og at unødvendige rapporteringskrav unngås. Departementet vil be Innovasjon Norge gjennomgå egne krav til søknader og tilhørende rapportering med tanke på forenkling.

Meldingen understreker betydningen av et helhetlig virkemiddelapparat og et velfungerende samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Ved å utnytte Innovasjon Norges kompetanse og kontorstruktur og ved et godt samarbeid med de andre virkemiddelaktørene, kan også selskapet bli et forbedret verktøy for brukere, eiere og oppdragsgivere.

Meldingen varsler en styrking av selskapets internasjonaliseringsarbeid. Det legges opp til at Innovasjon Norges utekontorer i første rekke skal tilby praktisk assistanse, samtidig som samarbeidet mellom selskapets kontorer i Norge og utlandet skal styrkes. Det legges videre opp til et sterkere og mer formalisert samarbeid med utenriksstasjonene, Norges forskningsråd og SIVA om internasjonalisering. I meldingen blir det også lansert at det skal opprettes et strategisk råd for å bistå med vurderingen om hvor næringslivet ser behov for utekontorer. Videre mener Regjeringen at vekstmarkeder i Asia og Afrika vil være viktige markeder framover.

Av nye oppgaver varsler Regjeringen at det skal opprettes en Invest in Norway-funksjon. Innovasjon Norge vil få oppdraget, men i samarbeid med andre. Meldingen viser det også til at Regjeringen vil foreslå at det opprettes inntil seks nye landsdekkende såkornfond. I revidert nasjonalbudsjett 2012 ble fondskonstruksjonen presentert, og ved behandlingen ble det vedtatt å bevilge midler til statlig deltakelse i de to første fondene. I meldingen ble det også presentert et justert investeringsmandat for Investinor AS og varslet at eierskapet til selskapet vil bli overført fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet.

Nye mål for Innovasjon Norge fra 2013

I Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, presenterer Regjeringen nye mål for Innovasjon Norge. Den gamle målstrukturen til Innovasjon Norge ble utarbeidet i 2003, i forbindelse med at selskapet ble opprettet. Den gamle målstrukturen speiler i stor grad de ulike organisasjonene som i 2004 ble slått sammen til Innovasjon Norge, og målstrukturen viser ikke i tilstrekkelig grad selskapets samlede virksomhet i dag. Evalueringen av selskapet i 2010 pekte på flere svakheter ved målene, bl.a. at det var en uklar kobling mellom målene og selskapets virkemidler. I høringsuttalelsene til evalueringen var det bred enighet om at selskapets målstruktur burde revideres. Arbeidet med nye mål har skjedd i nært samarbeid med minoritetseiere, øvrige oppdragsgivere og selskapet.

Gjennom de nye målene ønsker Regjeringen å legge til rette for en tydligere kobling mellom selskapets mål og de oppdrag og virkemidler Innovasjon Norge forvalter. De nye målene skiller videre mellom selskapets formål og hovedmål, mellom hva selskapet skal være og hva selskapet skal oppnå.

Innovasjon Norges nye formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Det nye hovedmålet for Innovasjon Norge er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter.

Dette skal nås gjennom selskapets tre delmål:

• flere gode gründere

• flere vekstkraftige bedrifter

• flere innovative næringsmiljøer

Eiernes ambisjon er å styrke den overordnede styringen av selskapet og redusere graden av detaljerte føringer. De nye målene skal legges til grunn for alle oppdrag som gis selskapet, og er overordnet øvrige føringer og styringssignaler. Dette gjelder bl.a. føringer i ulike oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper. Oppdrag som ikke faller inn under selskapets formål og målstruktur, bør som hovedregel ikke legges til selskapet.

Nærings- og handelsdepartementet vil, i samarbeid med øvrige eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge utforme et mer operativt og detaljert mål- og resultatstyringssystem, basert på den nye målstrukturen for Innovasjon Norge. Det nye mål- og resultatstyringssystemet skal være klart våren 2013, og skal vurdere selskapets måloppnåelse på en god og effektiv måte og skal være et verktøy for å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler.

Samarbeid med andre aktører

Regjeringen legger vekt på at det samlede tilbudet til næringslivet er helhetlig, treffsikkert og slagkraftig. Innovasjon Norge har inngått samarbeidsavtaler med en rekke aktører for å forenkle mottakernes tilgang til og øke nytten av det offentlige tilbudet for næringsutvikling. Regjeringen mener det er viktig at Innovasjon Norge samarbeider med relevante deler av et helhetlig offentlig virkemiddelapparat som er kundevennlig i møte med bedriftene.

Samarbeidsavtalen med SIVA og Norges forskningsråd danner grunnlag for et mer omfattende samarbeid og en felles kundekontakt gjennom Innovasjon Norges kontorer. Norges forskningsråd er representert ved flere av selskapets kontorer i Norge og medfinansierer stillinger ved noen av Innovasjon Norges kontorer i utlandet.

Hovedmål og delmål for 2011

Hovedmålet for Innovasjon Norge sin virksomhet i 2011 er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

I tillegg til hovedmålet er det fastsatt fire delmål. Innovasjon Norge skal:

• bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

• bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

• styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

• bidra til næringsutvikling, basert på regionale forutsetninger

I tilknytning til hovedmålet er det gitt noen generelle føringer for selskapets virksomhet. Innovasjon Norge skal:

• være en kunde- og markedsorientert organisasjon

• korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner

• være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng

Innovasjon Norge skal prioritere prosjekter i idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen. De primære målgruppene er entreprenører, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal, som en integrert del av virksomheten, arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet, både som entreprenører og ledere.

Resultatrapport 2011

For å nå sine mål har Innovasjon Norge et bredt sett av virkemidler, fra å stimulere til utvikling av en idé til å bidra til at bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder. Overfor samme mottaker kan Innovasjon Norge i enkelte tilfeller benytte flere virkemidler. Resultatrapporten for 2011 tar derfor utgangspunkt i å belyse måloppnåelsen for hele Innovasjon Norges virksomhet.

Resultatene for delmålene og de generelle føringene for Innovasjon Norge belyses ved kundeeffektundersøkelser og evalueringer. Hvert år gjennomfører Innovasjon Norge to undersøkelser for å måle effekten av virksomheten – en førundersøkelse for å avklare mottakernes forventninger til prosjektene, og en etterundersøkelse for å belyse resultatene i etterkant. Innovasjon Norge gjennomfører i tillegg en serviceundersøkelse som måler kundenes syn på hvorvidt tilbudet møter kundens behov og deres opplevelse med kontakten med selskapet. Rapporteringen nedenfor tar utgangspunkt i førundersøkelsen av bedrifter som fikk tilsagn i 2010, og etterundersøkelsen av bedrifter som mottok støtte i 2007. Begge undersøkelsene er gjennomført i 2011. For delmål som ikke er omfattet av før- og etterundersøkelsen, rapporteres det i årsrapporteringen på aktiviteter gjennomført i 2011.

Innovasjon Norge skal bidra til økt innovasjon i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norge bidrar til økt innovasjon gjennom arbeid mot tre hovedområder: entreprenørskap, innovasjon i etablerte bedrifter og etablering og oppbygging av regionale og nasjonale innovasjonsmiljøer. Av Innovasjon Norges samlede tilsagn i 2011 gikk rundt to av tre kroner til innovasjonsprosjekter og av disse igjen er 57 pst. av tilsagnene til innovasjonsprosjekter på internasjonalt eller nasjonalt nivå. Dette er om lag på samme nivå som i 2010. Etterundersøkelsen blant bedrifter som i 2007 mottok bistand, viser at Innovasjon Norges virkemidler i stor grad har bidratt til innovasjon i produktutvikling (45 pst.), markedsutvikling (39 pst.), prosessutvikling (33 pst.) og organisasjonsutvikling (24 pst.). Etterundersøkelsen viser at 70 pst. av bedriftene mente at prosjektet har vært viktig for egen lønnsomhetsutvikling, og 51 pst. svarte at prosjektet hadde vært viktig for bedriftens konkurranseevne. Om lag 64 pst. oppga at prosjektet Innovasjon Norge har ytt bistand til, hadde hatt betydning for bedriftens overlevelse. Førundersøkelsen viste at 89 pst. av prosjektene ikke ville blitt gjennomført, ville blitt utsatt i tid eller gjennomført i mindre skala uten støtte fra Innovasjon Norge. Dette er på tilsvarende nivå som i tidligere års undersøkelser. Innovasjon Norge har i henhold til disse undersøkelsene, bidratt til å skape eller sikre mellom 7 554 og 10 176 arbeidsplasser blant de bedriftene som fikk tilsagn i 2007. Dette er en sterkere sysselsettingseffekt sammenlignet med bedrifter som fikk tilsagn i 2006. Sysselsettingseffekten per prosjekt er beregnet til 1,3 til 1,8 arbeidsplasser per prosjekt i 2007 mot 1 til 1,4 arbeidsplasser per prosjekt i 2006.

Innovasjon Norge skal bidra til økt internasjonalisering i næringslivet i hele landet

Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid er konsentrert rundt formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter og internasjonal utveksling av teknologi og kunnskap. Ved utgangen av 2011 var Innovasjon Norge representert i 32 land og selskapet hadde egne kontorer i 29 av disse. Innovasjon Norge håndterte om lag 700 prosjekter i 2011, en liten nedgang fra 2010. Av Innovasjon Norges tilsagn i 2011 gikk 50 pst. til internasjonalt rettede innovasjonsprosjekter. Dette er en økning fra 2010. De viktigste internasjonaliseringsfremmende tjenestene fra Innovasjon Norge har i 2011 vært:

• rådgiving og kompetanse til bedrifter i Norge

• finansiell risikoavlasting

• døråpner til beslutningstakere, myndigheter og partnere

Innovasjon Norges programaktivitet er sentral for å bidra til bedriftenes utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter. Innovasjon Norge har flere ordninger som i den sammenheng har til hensikt å fremme internasjonalisering. Bl.a. skal programmet Internasjonal vekst bidra til at små og mellomstore bedrifter med konkurransemessige fortrinn og internasjonalt vekstpotensial oppnår lønnsom vekst i internasjonale markeder. Andre ordninger som er spesielt innrettet mot internasjonalisering, er bl.a. FoU-kontrakter, egenkapital gjennom investeringsfond og ulike gjenkjøpsavtaler.

Innovasjon Norge skal styrke profileringen av Norge og norsk næringsliv internasjonalt

Globaliseringen har gitt norsk næringsliv større muligheter på nye markeder. Samtidig øker konkurransen om tilgang til kapital, kompetanse og kunder. Innovasjon Norge arbeider for at Norge og viktige norske sektorer benytter profilering til å oppnå internasjonal konkurransekraft. I 2011 har de viktigste aktivitetene innen profilering vært: omdømmearbeid, profilering av Norge som reisemål og arbeidet med VisitNorway.com, internasjonal markedsrådgivning, fellestands på messer i utlandet og arbeid med næringslivsdelegasjoner.

En viktig del av Innovasjon Norges profileringsarbeid er å legge til rette for at bedriftene kan delta i næringslivsdelegasjoner i forbindelse med statsbesøk og andre offisielle besøk. Gjennom fagseminarer, rundebordskonferanser og nettverksbygging får norske bedrifter anledning til å etablere kontakter som det ellers ville tatt lang tid å oppnå. I 2011 ble det gjennomført fem delegasjonsreiser til utlandet med 261 norske deltakende bedrifter. Innovasjon Norge har også bistått ved to delegasjonsreiser til Norge med 101 norske deltakende bedrifter. I 2011 arrangerte Innovasjon Norge 13 internasjonale messer med til sammen 260 deltakende bedrifter. 85 pst. av bedriftene som deltok på fagmessene, var små og mellomstore.

Profilering av Norge som reisemål i utlandet skal bidra til at Norge blir det foretrukne reisemålet for den kvalitetsbevisste reisende. Totalt ble det gjennomført over 149 aktiviteter fordelt på 1 162 kunder i 2011. Antall internasjonale turoperatører og reisebyråer som selger norske reiselivsprodukter, utgjorde 1 907 i 2011, mot 1 101 i 2010. Sentralt i markedsføringen er Norges offisielle reiselivsportal, visitnorway.com, der mye ny funksjonalitet er utviklet gjennom 2011. I 2011 var det nær 12 mill. besøk og drøyt 8,9 mill. unike brukere av portalen, som har partneravtale med ca. 90 pst. av norske destinasjoner og turistkontorer.

Innovasjon Norges arrangement Norwegian Travel Workshop organiserte 8 000 møter mellom 305 turoperatører fra 25 land og 326 norske tilbydere av reiseprodukter. Innovasjon Norge arrangerte også presseturer i Norge for 924 internasjonale journalister, noe som resulterte i 8 016 artikler i trykte media, 74 TV- og 58 radioprogrammer, mot henholdsvis 7 265, 290 og 145 i 2010. Den anslåtte annonseverdien er på nesten 582 mill. kroner. Dette er en økning på 169 mill. kroner fra 2010. Presseoppslagene er av stor betydning i arbeidet med å gjøre Norge kjent, både som reisemål og omdømme internasjonalt.

Innovasjon Norge skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

Innovasjon Norge samarbeider tett med fylkeskommuner og fylkesmenn og er en pådriver i en rekke fellesprosjekter, nettverk og møteplasser. Det operative samarbeidet mellom Innovasjon Norges distriktskontorer og de regionale partnerskapene er opprettholdt fra tidligere år. Innovasjon Norge har også i 2011 samarbeidet med Norges forskningsråd, SIVA, fylkeskommunene og det øvrige partnerskapet om omforente og koordinerte satsinger knyttet til utvikling av regionale innovasjonssystemer og næringsklynger. Eksempler på dette arbeidet er innenfor rammen av Forskningsrådets Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-programmet), SIVAs infrastrukturprogrammer og Innovasjon Norges programmer Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Arena. De regionale næringsklyngene som er med i programmene NCE og Arena, gjennomfører bl.a. kompetanse- og innovasjonsprosjekter, ofte sammen med nasjonale eller regionale FoU- og kunnskapsmiljøer.

Regional omstilling er en ekstraordinær innsats over flere år i områder med en sårbar næringsstruktur eller svikt i næringsgrunnlaget. Innovasjon Norge skal bidra til at arbeid i omstillingsområder drives profesjonelt og målrettet. Innovasjon Norge foretar en årlig programstatusvurdering for alle omstillingsområder. Vurderingen viser at omstillingsarbeidet gjennomgående drives på en god måte i de fleste omstillingskommuner. Innovasjon Norge har innenfor arbeidet med regional omstilling i 2011 hatt ansvar for oppfølging og kvalitetssikring av 24 kommuner/regioner på vegne av fylkeskommuner, samme som for 2010. Det ble i løpet av 2011 igangsatt omstillingsprosjekter i tre kommuner, og tilsvarende avsluttet prosjekter i tre kommuner.

Generelt

Innovasjon Norge skal være en kunde- og markedsorientert organisasjon: Førundersøkelsen viser at 64 pst. av bedriftene mener at Innovasjon Norges tjenester er godt tilpasset deres behov, mot 67 pst. i forrige førundersøkelse. Etterundersøkelsen viser at 36 pst. (38 pst. året før) av bedriftene ble fulgt opp av Innovasjon Norge etter at tilsagnet ble gitt. Om lag 93 pst. (89 pst.) av kundene er tilfredse med den rådgivningen de har fått.

Innovasjon Norges virksomhet skal korrigere for svikt i de private finansieringsmarkedene og i samhandlingen i næringslivet og mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner: Førundersøkelsen for 2010 viser at i gjennomsnitt 60 pst. av bedriftene mener bistanden fra Innovasjon Norge var utløsende for at prosjektet ble iverksatt. Selskapet bidrar til at en rekke bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir realisert. Disse hadde ikke blitt realisert dersom bedriftene kun hadde hatt de private finansmarkedene å forholde seg til. Innovasjon Norge arbeider med å bidra til økt samhandling mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og offentlige organisasjoner/akademia, men kan fortsatt bli bedre på dette området.

Innovasjon Norge skal være en kompetent pådriver og bidragsyter regionalt og nasjonalt i utformingen av en helhetlig politikk som ser innovasjon, internasjonalisering og regional utvikling i sammenheng: Innovasjon Norge har i 2011 gjennomført en rekke kunnskapsleveranser med innspill til oppdragsgiverne til selskapet og gjennomført evalueringer av egne tjenester og programmer. Innovasjon Norge leverte en rekke innspill til Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF.

Målgrupper

Av de samlende brutto tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene i 2011 gikk 8 pst. til etablerere, uendret fra 2010, 9 pst. til unge bedrifter, mot 5 pst. i 2009 og 23 pst. til små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial, mot 26 pst. i 2010. Bedrifter med under 20 ansatte mottok i 2011 82 pst. av midlene mot 81 pst. i 2010, og bedrifter med inntil 100 ansatte mottok 93 pst. av midlene mot 91 pst. i 2010. I 2011 gikk 35 pst. av de samlede tilsagnene for låne-, garanti- og tilskuddsordningene til prosjekter rettet mot kvinner, mot 34 pst. i 2010. Resultater av Innovasjon Norges kvinnesatsing er nærmere omtalt i Del III av proposisjonen.

Ordninger uten årlige bevilgninger

Investinor AS

Investinor AS ble opprettet i 2008 som et heleid selskap av Innovasjon Norge. Formålet med Investinor er å bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer.

Nyinvesteringer utgjør fortsatt en betydelig del av Investinors virksomhet. Selskapet gjennomførte i 2011 sju nyinvesteringer på til sammen 113,6 mill. kroner. Samtidig krever eksisterende porteføljeselskaper en økende andel av selskapets ressurser. I 2011 gjennomførte Investinor 32 oppfølgingsinvesteringer på til sammen 223,1 mill. kroner. I tillegg har selskapet brukt ressurser på aktiv eierstyring av selskapene. Av Investinors opprinnelige forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner var 500 mill. kroner forbeholdt investeringer i marin næringsvirksomhet. Det gjensto totalt 401,1 mill. kroner i ledig kapital per 31. desember 2011. Den øvrige kapitalen er investert, kommitert, i forhandlinger eller avsatt som reserve for oppfølgingsinvesteringer. Kapitaltilførselen på 1,5 mrd. kroner i 2012 er foreløpig ikke benyttet.

Investinors driftsinntekter består av avkastning på Investinors investeringsportefølje. I 2011 hadde Investinor realiserte tap ved salg av eiendeler på 50 mill. kroner. I tillegg ble investeringsporteføljen netto nedskrevet med 115,1 mill. kroner gjennom året, som ga et tilsvarende urealisert tap på investeringer i aksjer. Til sammenligning hadde Investinor ingen realiseringer i 2010 og et urealisert tap fra investeringer i aksjer på 49,9 mill. kroner. Selskapets driftkostnader ble redusert fra 41,8 mill. kroner i 2010 til 36,2 mill. kroner i 2011. Dette skyldes bl.a. reduserte lønns- og sosiale kostnader, og redusert innkjøp av eksterne tjenester. Investinors driftsresultat i 2011 var minus 194,1 mill. kroner mot minus 90,7 mill. kroner i 2010. Netto finansinntekter er redusert fra 69 mill. kroner i 2010 til 55,5 mill. kroner i 2011. Finansinntektene er tilnærmet i sin helhet avkastning på Investinors portefølje av markedsbaserte fond av obligasjoner og sertifikater. Reduksjonen skyldes at både plasseringen i finansporteføljen og kurseffekten av renteendringer har vært lavere i 2011 enn 2010. Etter skatt hadde Investinor i 2011 et årsresultatet på minus 134 mill. kroner mot minus 31,4 mill. kroner i 2010. Dette er i tråd med erfaringer og forventninger om at det vil ta tid før investeringsselskaper innen venturebransjen får avkastning fra sin investeringsportefølje.

For Investinor legges det til grunn et justert investeringsmandat, som presentert i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF. Investinor skal prioritere lønnsomme investeringer i sektorer med næringsmiljøer med internasjonale komparative fortrinn, som ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser, som ivaretar utnyttelse av ny teknologi og kompetanse, eller som bidrar til mindre miljøbelastning og menneskeskapte klimaendringer. Dette kan dreie seg om investeringer innen bl.a. miljøteknologi, energi, marint næringsliv, maritim sektor, reiseliv, IKT og bio- og helseteknologi. Investeringsfasen beholdes som i dag, men med en presisering for å skape klarhet om førstegangsinvesteringer i ekspansjonsfasen og avgrensning mot såkornfasen.

Såkornfond

For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen varslet Regjeringen i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, et forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond hvor staten bidrar med egenkapital og risikoavlastning. Regjeringen planlegger å bidra i opprettelsen av inntil seks nye landsdekkende såkornfond som skal investere i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.

I revidert nasjonalbudsjett 2012 ble det bevilget midler til statlig deltakelse i to nye landsdekkende fond. Fondene skal investere i såkorn- og oppstartsfasene, med mulighet for at de investerte midlene også kan brukes til internasjonaliserings- og omstillingsprosesser i disse bedriftene. Fondene investerer særlig i kunnskapsintensive og teknologisk tunge bedrifter.

Fondene skal ha en gjennomsnittlig størrelse på om lag 500 mill. kroner og skal finansieres i form av egenkapital med 50/50-fordeling mellom private investorer og staten. Fondenes opprettelse er betinget av tilstrekkelig privat deltakelse. Totalt vil ordningen, ved opprettelse av til sammen seks nye fond, kunne tilføre såkornsegmentet 3 mrd. kroner, hvorav 1,5 mrd. kroner fra staten og 1,5 mrd. kroner fra private investorer. Risikoavlastningen fra staten til de private investorene er satt til inntil 15 pst. av statens innskutte egenkapital. Hensikten med risikoavlastningen er at den skal utløse privat kapital til investering i tidlig fase av bedrifters liv gjennom såkornfondene.

Videre settes det av et tapsfond tilsvarende 35 pst. av statens egenkapital for å dekke eventuelle statlige tap i ordningen. Hensikten med tapsfondet er å dekke tap som eventuelt vil bli realiserte når fondene avsluttes. Fondenes løpetid skal avklares i forhandlinger med private investorer, men begrenses oppad til 15 år. Fondene skal drives på markedsmessige vilkår. Innovasjon Norge skal forvalte statens interesser i den nye ordningen.

Fondenes satsingsområder vil bestemmes av fondsforvalternes kompetanse, men, basert på erfaringer med dagens fond, vil eksempelvis energi, miljøteknologi, marin sektor, IKT, bio- og helseteknologi og reiseliv være interessante områder. Fondenes forvaltning baseres på forvalternes kompetanse og muligheten til å utvikle nye kompetente forvaltningsmiljøer. Det er et mål at det skal etableres såkornfond i alle landsdeler. Som varslet i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler, skal et fond etableres i Nord-Norge.

Fondene bør opprettes gradvis, etter hvert som det reises privat kapital. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning til flere fond i etterfølgende budsjettår. Innovasjon Norge har fått oppdraget med å utarbeide en rammeavtale for nye såkornfond sammen med potensielle investorer eller representanter for disse. Den nye fondsordningen må avklares med EFTAs overvåkningsorgan ESA, og departementet har igangsatt denne prosessen.

Fond opprettet i 1997 og 2000

I 1997 ble det opprettet et landsdekkende såkornfond (START-fondet) og fire regionale fond som dekker henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2000 ble det i tillegg opprettet et fond for indre Østlandet, som gikk konkurs i 2007. Det endelige oppgjøret etter konkursen ble budsjettmessig behandlet i revidert nasjonalbudsjett 2010. I tillegg ble SåkorninVest I AS avviklet høsten 2011, jf. omtale i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Kommitert kapital under ordningen er 776 mill. kroner, hvorav 50 pst. i ansvarlig lån fra staten (388 mill. kroner). Ved utgangen av 2011 hadde Innovasjon Norge utbetalt 374,9 mill. kroner i ansvarlige lån. Tilhørende tapsfond utgjorde om lag 94 mill. kroner (25 pst. av 374,9 mill. kroner). Ved utgangen av 2011 var 164,7 mill. kroner av hovedstolen tapsført utover tapsfond. Dette representerer en økning om lag 22,5 mill. kroner i løpet av året. I tillegg kommer tapsavsetninger på utestående renter på 155 mill. kroner.

Distriktsrettede fond opprettet i 2003 og 2004

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Det er opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to fond i Namsos. Innovasjon Norge anslår at de distrikstrettede såkornfondene fra og med 2012 kan investere i om lag ti nye selskaper til sammen. Den resterende kapitalen i fondene er reservert for oppfølgningsinvesteringer i allerede investerte selskaper. Ved utgangen av 2011 var det ikke gjort tapsavsetninger ut over tapsfond for de distriktsrettede fondene.

Innovasjon Norge valgte i 2010 en forvalter til et nytt fond for Innlandet som har vurdert muligheten for å hente inn kapital. Forvalteren klarte ikke å mobilisere tilstrekkelig privat kapital til fondet og leverte mandatet tilbake til Innovasjon Norge. Kapitalen ble tilbakeført til statskassen høsten 2011, jf. omtale i Prop. 25 S (2011–2012) Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Nærings- og handelsdepartementet.

Landsdekkende fond opprettet i 2005

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak. Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Fondene er operative og foretar investeringer. Fondene er nå i hovedsak lukket for nye investeringer. Det ble heller ikke i 2011 gjort tapsavsetninger for de landsdekkende fondene ut over det som er satt av i tapsfond. To av fondene har til sammen gjort forskuddsinnbetalinger for om lag 51 mill. kroner av hovedstol på statens lån.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa skal investere i aksjekapital og tilby ansvarlige lån til prosjekter hvor norske bedrifter samarbeider med bedrifter i de aktuelle regionene. Formålet med investeringsfondene og Tilskuddsfond for Nordvest-Russland er å bidra til å fremme næringsutvikling og styrke norske bedrifters konkurranseevne og verdiskaping gjennom deltakelse i kommersielle investeringsprosjekter. Investeringsfond og Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland dekker fylkene Murmansk og Arkhangelsk, det autonome området Nenets og republikken Karelen, mens Investeringsfond for Øst-Europa omfatter Russland, Hviterussland, Ukraina og de østeuropeiske statene som ikke er medlemmer av EU. Om lag to av tre av henvendelsene til Innovasjon Norge gjelder prosjekter i Russland.

Investeringsfond for Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en ramme på 150 mill. kroner. Ni investeringsprosjekter er aktive. Innovasjon Norge mottok i 2011 fire søknader, seks færre enn året før. I 2011 ble det tatt beslutning om investeringer i to prosjekter på 8,8 mill. kroner. Totalt utbetalt beløp i fondets levetid er 55,44 mill. kroner. Årsresultatet for fondet utgjorde 0,312 mill. kroner. Gjennom en avtale med en konsulent i Kirkenes næringshage drives informasjonsarbeid og veiledning til søkere lokalt i Kirkenes. Innovasjon Norges regionkontor i Vadsø arbeider også med virksomhet rettet mot Nordvest-Russland.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med en engangsbevilgning på 30 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Fondet skal nyttes til å støtte utredninger, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter av stor betydning for videreutvikling av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland. Det ble i 2011 gitt tilsagn om 450 000 kroner i støtte til to prosjekter. Siden opprettelsen av fondet er det gitt 113 tilsagn. Bedrifter i Sør-Varanger kommune har mottatt støtte til 18 forprosjekter på i alt 5,379 mill. kroner. Per 31. desember 2012 utgjorde disponible midler i fondet 7,071 mill. kroner.

Investeringsfond for Øst-Europa

Fondet ble opprettet i 1997 med en ramme på 70 mill. kroner. Fondet ble senere tilført 50 mill. kroner slik at investeringsmidlene totalt utgjør 120 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok 15 søknader i 2011, mot 22 året før. Det ble ikke foretatt noen investeringsbeslutninger for fondet i 2011. Det er samlet foretatt 20 investeringer i fondets løpetid. Sju av engasjementene er solgt og tre er konkurs, slik at det gjenstår ti aktive investeringer. Samlet utbetalt investeringsbeløp er 92,1 mill. kroner. Årsresultatet for fondet utgjorde i 2011 minus 1,56 mill. kroner. Fondet har en negativt opptjent egenkapital på 10,1 mill. kroner.

Prioriteringer 2013

Innovasjon Norges prioriteringer skal være i tråd med målene som er satt for selskapet. Selskapets mål er overordnet øvrige føringer og styringssignaler, bl.a. gjelder dette føringer i ulike oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper. Selv om Innovasjon Norge skal prioritere små- og mellomstore bedrifter i sitt arbeid, er det likevel åpent for at store bedrifter kan motta støtte. Innovasjon Norge skal prioritere arbeidet med å følge tiltak og føringer i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF. Nærmere omtale av prioriteringer er gitt under de enkelte budsjettpostene nedenfor.

Resultatrapportering 2011, prioriteringer og budsjettforslag 2013

Låne- og garantirammer

Det foreslås at rammene for landsdekkende innovasjonslån, garantier og lavrisikolån videreføres på samme nivå som i 2012.

Garantiordningen er nærmere omtalt under post 50 og låneordningene under post 90 nedenfor. Det vises for øvrig til Forslag til vedtak VIII, 1 (garantiordningen) og X, 1 og 2 (låneordningene).

Håndtering av såkornfond opprettet i 1997 og 2000

Flere av såkornfondene etablert før 2006 er i en utfordrende økonomisk situasjon. Et av fondene er konkurs og et er avviklet. I konkurssituasjoner skjer ting raskt, og saksbehandlingstiden i departementer og Stortinget kan bli for lang. Derfor foreslår Regjeringen at Innovasjon Norges fullmakt fra 2012 til å gjøre nødvendige grep for – om mulig – å avverge en konkurs, dersom det bidrar til å sikre statens verdier og videreføre bedriftene som fondet eier, videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak XII.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012):

• post 50 ble økt med 6,6 mill. kroner

• post 70 ble redusert med 600 000 kroner

• ny post 91 ble bevilget med 123,2 mill. kroner

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012):

• post 80 ble redusert med 140 mill. kroner

• post 81 ble økt med 9,5 mill. kroner

• ny post 83 Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond, ble bevilget med 19,6 mill. kroner

• post 85 ble økt med 600 000 kroner

• post 86 ble redusert med 1,8 mill. kroner

Kap. 2426 SIVA SF

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble post 70 økt med 15 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Selskapet for industrivekst, SIVA SF er lokalisert i Trondheim og hadde 39 ansatte ved utgangen av 2011. Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Innen eiendom står SIVA for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innen innovasjon har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. Internasjonalt er SIVA spesielt engasjert i Nordvest-Russland, med utvikling av innovasjonssentre for å bidra til økt samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv.

SIVA er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Ved utgangen av 2011 hadde SIVA-konsernet direkte eierposter i 131 selskaper på mer enn 100 steder. 18 av disse var heleide datterselskaper. Flere av selskapene har igjen eierandeler i andre selskaper. Om lag 100 av selskapene er innovasjonsselskaper etablert i tilknytning til forsknings- og kunnskapsparker, industriinkubatorer, regionale utviklingsselskaper, næringshager og noen såkorn-/investeringsselskaper. Innovasjonsselskapene arbeider for å fremme nyskapings- og nettverksaktiviteter mellom aktører fra privat virksomhet, forskning/utdanning og offentlige myndigheter. De øvrige selskapene er rene eiendomsselskaper som står for utbygging for industribedrifter og innovasjonsmiljøer som forsknings- og kunnskapsparker. SIVA forvalter også statens eierinteresser i IT Fornebu Properties AS.

SIVA er eid av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og mottar bevilgninger over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (over kap. 552, post 72). Tilskuddet fra de to departementene går til å finansiere SIVAs innovasjonsaktiviteter. Tilskuddet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett dekker også deler av SIVAs faste administrasjonskostnader. I tillegg mottar SIVA midler til spesifikke oppdrag fra andre offentlige myndigheter.

Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA

Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst- om Innovasjon Norge og SIVA SF, ble lagt fram 27. april 2012 og behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 365 S (2011–2012). Meldingen legger rammene for den videre utviklingen av Innovasjon Norge og SIVA og viser hvordan selskapene er sentrale verktøy for å realisere Regjeringens nærings-, distrikts- og regionalpolitikk. Betydningen av et helhetlig virkemiddelapparat og et velfungerende samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd understrekes.

I meldingen gis det en statusrapport for SIVA, og Regjeringens planer for den videre utviklingen av selskapet presenteres. Det redegjøres videre for hvordan Regjeringen vil følge opp ulike evalueringer tilknyttet SIVAs virksomhet, bl.a. en rapport levert av Nordlandsforskning i desember 2011 om SIVAs eierskap i innovasjonsselskapene. Det understrekes at SIVA, innenfor sine gjeldende mål og rammer, må foreta en prioritering av hvilke utviklingsprosesser selskapet skal delta i og styrke utnyttelsen av nettverket sitt for å sikre at virkemidlene er tilgjengelige i de riktige sammenhengene. Regjeringen understreker i meldingen SIVAs rådgivende rolle knyttet til utvikling av eksisterende virkemidler på sine områder.

I meldingen presenteres nye mål både for SIVA og Innovasjon Norge. De nye målene legger til rette for en økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapene. SIVAs nye mål er presentert nedenfor og vil bli gjeldende fra 2013. Den nye målstrukturen medfører ingen endring i selskapets virksomhet, men reflekterer i større grad den muligheten SIVA har til å gå inn i større eiendomsprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. Dette følges opp i budsjettforslaget for 2013 gjennom forslag om en bevilgning på 250 mill. kroner til å øke innskuddskapitalen i SIVA SF, forbeholdt eiendomsaktiviteten.

Målsettinger og resultatrapport 2011

Målstrukturen for 2011

Hovedmålet for SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Det er fastsatt delmål for de to hovedområdene. I tillegg er det spesifisert at SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet, og at tilstrekkelig finansiering medfølger.

Årsregnskapet for SIVA-konsernet viste i 2011 et underskudd etter skatt og minoritetsinteresser på 19,1 mill. kroner, mot et overskudd på 20,7 mill. kroner året før. Resultatendringen skyldes i hovedsak resultateffekt fra investeringen i IT Fornebu Properties AS, økt nedskriving av eiendom og økte finanskostnader. Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Som følge av at investeringer i tilknyttede selskaper blir vurdert etter egenkapitalmetoden, blir SIVAs andel av overskudd/underskudd i de enkelte selskapene tatt inn som finansinntekt/-kostnad i SIVAs regnskap. Denne resultateffekten var i 2011 negativ med 0,2 mill. kroner på konsernnivå, mot positiv med 29,7 mill. kroner året før. Herunder kommer resultateffekten av SIVAs investeringer i IT Fornebu Properties AS, som utgjorde minus 21,8 mill. kroner, mot pluss 11,5 mill. kroner i 2010. Samlet resultateffekt knyttet til investeringen i IT Fornebu var ved utgangen av 2011 negativ med 172 mill. kroner.

Innovasjonsvirksomheten

Delmål for innovasjonsvirksomheten for 2011:

• SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet.

• SIVAs innovasjonsaktiviteter skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Virksomheten omfatter både eierskap i de enkelte innovasjonsselskapene, pådriver-, nettverks- og programaktivitet.

Sentrale begreper:

• Næringshage: Samlokalisering av virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Tilbyr grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø, felles fysisk infrastruktur og samarbeid om f.eks. resepsjon og sentralbord. Organiseres som aksjeselskap der SIVA er medeier. Næringshageprogrammet finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

• Inkubator: En inkubator tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer. SIVA startet opp et inkubatorprogram i 2000 og tilbyr i dag inkubatortjenester til gründere innen ulike bransjer. FoU-inkubatorer er lokalisert i tilknytning til universitets- og forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer. Inkubatorprogrammet finansieres over budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

• Distribuert inkubator: Gjennom distribuerte løsninger skal en FoU-inkubator tilby tjenester også til gründere i mindre sentrale deler av landet, utenom de etablerte inkubatorene.

• Industriinkubator: En industriinkubator skal bidra til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Inkubatoren er knyttet opp mot en større industribedrift («morbedrift») eller en gruppe bedrifter som ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter i tilknytning til egen virksomhet.

• Forsknings- og kunnskapspark: Parker som er nært tilknyttet de ledende universitets- og høyskolemiljøene i landet. Målet er å utvikle gode forretningsideer og forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I forskningsparkene tilbys alltid inkubatoraktivitet.

• Investeringsselskap: For å bedre tilgangen på risikokapital til bedrifter lokalisert i distriktene har SIVA, sammen med andre offentlige og private samarbeidspartnere, engasjert seg i oppbygging av regionale investeringsselskaper (såkorn og venture). For SIVAs del er denne virksomheten redusert de senere årene.

Innovasjonsvirksomheten finansieres med tilskudd over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet (44,5 mill. kroner i 2011) og Kommunal- og regionaldepartementet (81 mill. kroner i 2011). Midlene over Nærings- og handelsdepartementets budsjett gikk til videreutvikling av inkubatorer knyttet opp mot de sentrale universitets- og forskningsmiljøene og til SIVAs generelle nettverksaktiviteter. Dessuten dekket bevilgningen bidrag til videreutvikling av SIVAs aktiviteter i Nordvest-Russland, arbeid med programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) og oppfølging av investeringer gjort i regionale såkorn- og venturefond. Deler av midlene gikk til å dekke SIVAs faste administrative kostnader knyttet til innovasjonsvirksomheten, rapportering til og kontakt med Nærings- og handelsdepartementet og rentekostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på innovasjonsområdet. Midlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett skal i all hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet for å fremme varig verdiskaping. I 2011 ble disse midlene bl.a. benyttet til å starte opp et nytt næringshageprogram, videreutvikle FoU-inkubatorer tilknyttet regionale høyskoler, industriinkubatorer, inkubatorer for mat- og naturbaserte næringer, arbeid med kvinner og entreprenørskap og innovasjonsaktivitet i de enkelte regionene. Det vises til nærmere omtale under kap. 552, post 72 i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

SIVA hadde i 2011 bl.a. eierskap i 43 næringshageselskaper, 23 forsknings- og kunnskapsparker (som driver FoU-inkubatorer), 18 industriinkubatorer, 11 regionale såkorn- og ventureselskaper og ni regionale utviklingsselskaper. Selskapet har de senere årene redusert sine direkte eierskap i såkorn-/ventureselskaper, men flere av de innovasjonsmiljøene SIVA deltar i, er aktive deltakere i slike selskaper.

Inkubasjon

2011 var det siste året for det femårige FoU-inkubatorprogrammet med distribuert løsning. Programmet ble startet opp i januar 2007 og hadde som mål å bidra til vekst og utvikling for nyetablerte kunnskapsbedrifter og gründere, gjennom rådgivning, kontortjenester, støttefunksjoner og tilgang til kompetansenettverk. Fra 2012 videreføres de fleste inkubatorene som har deltatt i FoU-inkubatorprogrammet med distribuert løsning, i en ny, samlet inkubasjonssatsing, nærmere omtalt nedenfor. Samtlige FoU-inkubatorer har etablert et system for distribuerte løsninger, dvs. at de også tilbyr inkubatortjenester til gründere utenfor inkubatoren. Formålet er å bidra til utvikling av flere vekstbedrifter i distriktene. Det ble totalt tatt inn 96 nye bedrifter i 2011, mot 132 i 2010. Antall bedrifter som i 2011 mottok statsstøtte gjennom FoU-inkubatorprogrammet i form av innovasjonsrådgivning og kontorstøtte, var 351, mot 370 i 2010. Andelen «kvinnebedrifter» (kvinner i ledende stilling) blant inkubatorbedriftene som ble tatt opp i programmet i 2011 er 27 pst., mot 29 pst. i 2010. I alt er 1 223 virksomheter tatt inn i FoU-inkubatorprogrammet siden oppstarten i 2000.

Nordlandsforskning utførte i 2008–09 en følgeevaluering av FoU-inkubatorprogrammet med distribuert løsning på oppdrag fra SIVA. Evalueringen påviste god addisjonalitet av programmet, og et flertall av gründerbedriftene rapporterte at de hadde blitt hjulpet til mer effektiv etablering og utvikling av forretningsideens innovasjons- og vekstpotensial. Evalueringen foreslo en del utviklingstiltak som SIVA har jobbet med i videre utvikling og innretning av inkubatorprogrammet. Undersøkelser viser at 20 pst. av inkubatorbedriftene opphører (avvikles og/eller fusjonerer) i løpet av inkubasjonsperioden (normalt tre år). Dette tyder på at nyetablerte inkubatorbedrifter er mer levedyktige enn nyetablerte bedrifter generelt, der forskning viser at om lag halvparten avvikles i løpet av de tre første årene. De fleste bedriftene som tas inn i inkubatorer, er forsknings- og nyskapingsbaserte med internasjonalt potensial og vekstambisjoner. SIVA startet i 2005 innhenting av årlige regnskapsdata for inkubatorbedrifter etter avsluttet inkubasjonsperiode. Regnskapene viser en betydelig vekst i omsetning, egenkapital og antall ansatte på bedriftsnivå. Dokumenterte resultater både i Norge og internasjonalt viser at inkubasjon har gode effekter og høy måloppnåelse.

På innovasjonsområdet arbeider også SIVA med industriinkubatorprogrammet, som ble etablert i 2004. To nye inkubatorer ble inkludert i programmet i 2011. I tillegg ble det etablert fem maritime industriinkubatorer, finansiert av over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, i tilknytning til Regjeringens tiltakspakke for skips- og offshoreverft og utstyrs- og tjenesteleverandører i Norge. Totalt har 273 bedrifter/prosjekter vært gjennom industriinkubatorene siden oppstart av programmet i 2004. Andelen «kvinnebedrifter» (kvinner i ledende stilling) blant industriinkubatorbedriftene som ble tatt opp i programmet i 2011 er 29 pst., mot 31 pst. i 2010. Industriinkubatorer etableres og utvikles i samarbeid med én eller flere industribedrifter, gjerne der det er omstillingsbehov eller ønske om utvikling av nye forretningsområder. Prosjektene det arbeides med, har ofte høy modenhetsgrad, og det rapporteres om gode resultater i form av utvikling av ideer og etablering av nye virksomheter.

Inkubatorprogrammet for mat- og naturbasert næring er et samarbeid mellom SIVA og Innovasjon Norge, med SIVA som programoperatør. Seks miljøer har deltatt i programmet i 2011. Ved utgangen av året var 51 bedrifter tilknyttet disse inkubatormiljøene.

SIVA har i 2011 arbeidet med å utvikle og implementere et nytt inkubasjonsprogram som ble iverksatt fra 2012. Den nye inkubasjonssatsingen videreføres i 2013 og er nærmere omtalt under budsjettforslag for 2013 nedenfor.

Næringshageprogrammet

SIVAs næringshagesatsing startet i 1998 og har vært evaluert flere ganger. 2011 var et overgangsår i programmet med utfasing av gammelt program og oppstart av nytt 1. juli. Næringshager som vektlegger nyskaping og bedriftsutvikling har vært prioritert i programmet. Det nye næringshageprogrammet har et tiårs perspektiv og legger større vekt på nyetableringer og utvikling og vekst hos eksisterende bedrifter. For nærmere beskrivelse av programmet vises det til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Kvinnesatsing

Kvinnesatsingen «kvinnovasjon» omfattet i 2011 alle SIVAs innovasjonsprogrammer. Formålet med satsingen, som finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet, er å legge til rette for arbeidsplasser for kvinner gjennom tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, mentorordning, profilering og kompetanseoppbygging. Prosjektene gjennomføres i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Norges forskningsråd. Høsten 2011 ble en følgeevaluering av Kvinnovasjonsprogrammet, på bestilling fra Kommunal- og regionaldepartementet, avsluttet. Evaluator konkluderer med at programmet har vært et vellykket tiltak. For nærmere beskrivelse av Kvinnovasjonssatsingen og evalueringen vises det til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Reiseliv

SIVAs reiselivssatsing skal legge til rette for utvikling av hele verdikjeder i næringen og finne løsninger på utfordringer knyttet til sesongbetont turistnæring. I samarbeid med Innovasjon Norge og regionale aktører har SIVA i 2011 gjennomført diskusjoner og prosesser med reiselivsaktører, kommuner og næringshager i flere fylker.

SIVA hadde én investering innen reisemålsutvikling i 2011, Nordlysattraksjonen AS i Alta. Videre er SIVA, sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, representert i styringsgruppen for «Prosjekt Reiseliv i Nord» etter oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Samarbeid med andre aktører

Norwegian Centres of Expertise (NCE)-programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Formålet er å styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer bestående av bedrifter med vekstambisjoner og internasjonal konkurranseevne. Programmet ble startet i 2005 og besto i 2011 av 12 NCE-miljøer. SIVA har hovedansvaret for inkubatoraktiviteten i prosjektene, med mål å øke innovasjons- og nyskapingsaktiviteten i klyngene. I tillegg deltar SIVA i eierstyre og sekretariat sammen med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, i den sentrale programledelsen og i strategiprosesser.

Samarbeidet mellom SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd ivaretas på ledelsesnivå gjennom en samarbeidsavtale som operasjonaliseres gjennom et samarbeidsutvalg og et arbeidsutvalg. Gjennom samarbeidsutvalget er det i 2011 jobbet videre med tre prosjekter som ble påbegynt i 2010, med tema felles kunnskapsgrunnlag, fornybar energi og miljøteknologi. Arbeidet skjer i arbeidsgrupper med deltakere fra hver av institusjonene.

I løpet av 2011 er det også inngått avtaler mellom de tre virkemiddelaktørene på regionalt nivå, med mål å framstå mer enhetlig regionalt. Avtalene har form av en handlingsplan med hovedområder som tilgjengelighet, strategiske prosesser og felles profilering.

SIVA har i løpet av 2011 fornyet partnerskapsavtalene med fylkeskommunene. Samarbeidet styres i stor grad gjennom disse avtalene og har blitt ytterligere forsterket gjennom etablering av nytt næringshageprogram og inkubasjonsprogram. Utvelgelse av miljøer som deltar i disse programmene har skjedd i god dialog med fylkeskommunene. Oppfølging vil foregå i regionale fora (programråd/partnerskap), hvor fylkeskommunene vil være den ledende part.

Effekter på innovasjonsområdet

Både evalueringen av SIVA (NIBR/Oxford Research 2010) og tidligere evalueringer har påvist at det er en markeds- og/eller systemsvikt når det gjelder infrastruktur for innovasjonsvirksomhet. På bakgrunn av tilgjengelig dokumentasjon mener Nærings- og handelsdepartementet at SIVAs innovasjonsaktiviteter har bidratt til mer utført innovasjon enn hva som ville ha vært tilfellet uten SIVA. I tillegg er addisjonaliteten av selskapets aktiviteter på innovasjonsområdet god. Innovasjonsselskapene som SIVA har bidratt til å etablere og utvikle, vurderes som effektive arenaer for å fremme nyskaping i ulike regioner. Som det framgår i Meld. St. 22 (2011–2012) vil Nærings- og handelsdepartementet, sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA, arbeide for å utvikle innovasjonsselskapene videre.

Eiendomsvirksomheten

Delmål for eiendomsvirksomheten 2011:

• SIVAs eiendomsvirksomhet skal bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter i hele landet og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer.

Virksomheten er organisert under selskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH), som er et heleid datterselskap av SIVA SF. Virksomheten består både av heleide industrianlegg, der SIVA står for bygging og utleievirksomhet, og av eiendomsselskaper der SIVA eier bygg sammen med andre aktører.

Eiendomsområdet utgjør totalt om lag 85 pst. av SIVA SFs balanse. Eiendomsselskapene er etablert som egne aksjeselskaper og er ofte knyttet opp mot forsknings- og kunnskapsparker. Eiendomsvirksomheten skal være risiko- og kapitalavlastende for bedriftene. Staten har skutt inn egenkapital, og virksomheten styres som et ordinært eiendomsselskap innenfor rammene av målsettingene referert over.

SIVA Eiendom Holding AS eide per utgangen av 2011 aksjer i 39 eiendomsselskaper (mot 40 ved utgangen av 2010). Eierandelen i 16 av disse er større enn 50 pst. og inngår i konsernregnskapet. Selskapet hadde eiendomsinvesteringer på 51 steder i Norge, uendret fra 2010. Det totale antall leietakere i konsernet, inkludert datterselskaper og tilknyttede selskaper, var ved årsskiftet om lag 800 (750 i 2010), fordelt på et areal på om lag 640 000 m² (650 000 m² ved utgangen av 2010). Av totalt utbygd areal i SIVA Eiendom Holding AS utgjør areal til industriformål om lag 65 pst. og areal til kontorbygg (forsknings- og kunnskapsparker) om lag 35 pst.

SIVA har i 2011 investert om lag 158 mill. kroner gjennom prosjekter i datterselskaper av SEH. De største utbyggingene i 2011 har foregått i Alta, Tromsø, Andenes, Leknes, Namsos, Verdal, Bergen, Fornebu, Horten og Høyanger. Gjennom tilknyttede selskaper er det gjennomført investeringer for om lag 1,25 mrd. kroner, mot om lag 1,5 mrd. kroner året før. Hoveddelen av investeringene er relatert til utbygging i forsknings- og kunnskapsparker, noe som har bidratt til å mobilisere lokal kapital og kompetanse. Eiendomsvirksomheten har gjennom 2011 mottatt flere større og komplekse prosjekthenvendelser relatert til industriutbygging og omstillingsprosesser. Selskapet legger vekt på å mobilisere lokal kapital og kompetanse til prosjektene og har gjennom 2011 erfart at det er nødvendig at de kommer inn i prosjektene på et tidlig tidspunkt dersom tilretteleggingen skal bli effektiv. Videre erfarer selskapet at det blir stadig mer organisatorisk omfattende å gjennomføre en del av prosjektene, bl.a. med hensyn til koordinering av ulike aktører.

Nærings- og handelsdepartementet innførte i 2010 et formelt avkastningskrav til SEHs egenkapital (eksklusiv Fornebu-engasjementet). Dette ble innført for å sikre en markedsmessig avkastning på den statlige innskuddskapitalen i eiendomsvirksomheten. I 2011 var avkastningen på 7,2 pst., mot kravet på 4,0 pst. pluss 2,0 pst. risikopåslag. Dette er etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering meget tilfredsstillende.

Effekter av eiendomsvirksomheten

Evalueringen av SIVA (NIBR/Oxford Research 2010) konkluderer med at det er behov for en statlig aktør som driver eiendomsutvikling innenfor nærings- og distriktspolitikken. Evaluator mener virksomheten bidrar til at samfunnets samlede eiendomsinfrastruktur blir bredere på områder der det ikke finnes så mange private alternativer, og at addisjonaliteten av virksomheten er god. SIVAs eiendomsinvesteringer bidrar videre, ifølge evaluator, til at private eiere etter en stund kommer inn i prosjekter som de i utgangspunktet ikke fant kommersielt attraktive.

IT Fornebu

Gjennom SIVA Eiendom Holding AS eier SIVA SF 32,6 pst. i IT Fornebu Properties AS (ITFP), tidligere IT Fornebu Holding AS. SIVA ivaretar statens eierandel i selskapet og rapporterer separat for engasjementet.

ITFP driver oppføring og utleie av næringslokaler på Fornebu med særlig vekt på kunnskapsbedrifter og innovasjonsvirksomhet, i tråd med formål og visjon for IT- og kunnskapssenteret. ITFP gjennomførte våren 2011 en prosess for børsnotering ved Oslo Børs. Det ble ikke oppnådd tilfredsstillende betingelser for noteringen, og den ble trukket. Gjennom 2011 har ITFP hatt under oppføring bygg for utleie til Statoil med langsiktig leiekontrakt. Bygget skal ferdigstilles ultimo 2012, med påfølgende leiestart.

Staten har gjennom SIVA i alt tilført IT Fornebu-prosjektet om lag 403 mill. kroner. Bokført verdi av investeringene var per 31. desember 2011 om lag 190 mill. kroner. Utviklingen av verdiene i selskapet vurderes som positiv, og verdien på SIVAs investering anslås å være betydelig høyere. Årsresultatet for ITFH AS var i 2011 på minus 65 mill. kroner, mot 233 mill. kroner i 2010. Regnskapet er tynget av ekstraordinære kostnader i tilknytning til forsøket på børsnotering. Resultateffekt for SIVA var i 2011 på minus 21,2 mill. kroner, mot pluss 11,5 mill. kroner i 2010.

SEH legger vekt på å ivareta statens engasjement gjennom videre utvikling av selskapets verdier og visjon. Styret i ITFP har fastlagt en strategi om at ITFP skal være et eiendomsutviklingsselskap på Fornebu, med spesiell vekt på å legge til rette for kunnskapsintensive virksomheter. Utviklingen av selskapets tomter og eiendommer vurderes som positiv.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

SIVAs internasjonale engasjement er tredelt:

• innovasjonsaktivitet i Nordvest-Russland

• fullfinansierte utviklingsprosjekter

• koblinger mellom det norske innovasjonsnettverket og internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljøer

Nordvest-Russland

SIVA har gjennom sitt heleide datterselskap SIVA International Management AS (tidligere SIVA-Tech AS) vært til stede i Nordvest-Russland siden 1992 gjennom eiendomsinvesteringer og innovasjonsaktiviteter. Virksomheten anses som en viktig del av det politiske og næringsmessige samarbeidet mellom Norge og Nordvest-Russland.

Selskapet har i 2011 fortsatt arbeidet med å videreutvikle sine tilbud i området. Virksomheten i Nordvest-Russland finansieres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Tilbudene omfatter Polarstjerna Innovasjonssenter i Murmansk med inkubatoren Polarstjerna, Norsk Etablerersenter, som er en del av tilbudet i inkubatoren, Technopark NOR, som er et logistikk- og næringssenter nær Murmansk flyplass og eies sammen med Innovasjon Norge, webportalen www.barentsnova.com og nettverk til lokale og føderale myndigheter. SIVA har også startet et arbeid for å tilrettelegge for russiske etableringer i Norge, «Business Safari», med hovedvekt på de nordligste fylkene. Konseptene og tilbudene profilerer Norge og norske bedrifter på en synlig og positiv måte i regionen. I tillegg reduseres den økonomiske risikoen for bedriftene, tilgang til kompetanse og nettverk økes, og forholdet til offentlige myndigheter forenkles.

Innovasjonssenteret i Murmansk vektlegger de sektorer der norsk næringsliv har særlige forutsetninger for å lykkes, som marin og maritim virksomhet, energi- og miljøsektoren og turisme. Senteret tilbyr kontorfasiliteter, kompetanse og nettverk til norske og russiske potensielle samarbeidspartnere og reduserer slik den økonomiske risikoen ved mulig etablering i Russland. Ved utgangen av 2011 hadde senteret 26 bedrifter. Siden starten i 1999 har senteret hjulpet om lag 300 norske bedrifter i arbeidet med å vurdere forretningsmuligheter i Nordvest-Russland.

Engasjementer i Baltikum

SIVA hadde gjennom sitt datterselskap SIVA Baltic Holding AS interesser i tre eiendomsselskaper/næringsparker i Latvia og Litauen ved inngangen til 2007. To av engasjementene ble avhendet samme år. SIVA jobber fremdeles aktivt med å avhende aksjene i det gjenstående selskapet i Litauen på et best mulig kommersielt grunnlag. Den internasjonale finanskrisen har vært, og er ennå, en medvirkende årsak til at det er vanskelig å selge anlegget til en forretningsmessig akseptabel pris.

Utviklingsprosjekter

SIVAs oppdragsvirksomhet utenlands er hovedsakelig finansiert av ulike tilskuddsordninger under Utenriksdepartementet og omfatter prosjekter i det tidligere Øst-Europa og på Balkan. Hovedhensikten med prosjektene er utvikling og kompetanseheving i mottakerlandet. SIVA har derfor som regel samarbeidet med SINTEF og/eller et regionalt innovasjonsselskap i disse prosjektene. Det forutsettes for øvrig at prosjektene har ringvirkninger for norsk næringsliv.

Innovasjonsselskapene har sett behov for å skape og utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom de norske innovasjonsmiljøene og internasjonale miljøer. SIVA kan i den sammenheng fungere som et bindeledd mellom norske og utenlandske miljøer og bygge opp samarbeidsrelasjoner til innovasjonsnettverk i andre land, koble aktører og legge til rette for samarbeid mellom enkeltselskaper.

Koblinger mellom det norske innovasjonsnettverket og internasjonale miljøer

Globaliseringen utfordrer de norske innovasjonsselskapene som SIVA er medeier i. SIVA legger derfor vekt på å utvikle samarbeidsareaer og nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. F.eks. benytter SIVA kompetanse og kapasitet fra innovasjonsselskapene i sine spesialoppdrag knyttet til næringsutvikling som bistand og EØS-prosjekter, noe som bidrar til relasjonsbygging og internasjonal erfaring for disse miljøene.

Målsettinger og prioriteringer 2013

Nye mål for SIVA

I Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, presenteres nye mål for SIVA.

Formål

SIVA er, gjennom sin eiendoms- og innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Hovedmål

SIVA skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

I tillegg til formål og hovedmål er det fastsatt to delmål, ett for hvert virksomhetsområde. Selskapets målstruktur gjelder uavhengig av hvilket departement som legger oppdrag til selskapet. Den nye målstrukturen gjelder fra 2013 og skal operasjonaliseres med indikatorer som gir grunnlag for å vurdere om selskapet når sine mål. Nærings- og handelsdepartementet vil i nært samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA utvikle et nytt mål- og resultatstyringssystem for selskapet i løpet av høsten 2012. Intensjonen er at systemet også skal kunne måle effektene av de enkelte programmer, og resultater av føringer og målsettinger knyttet til målgrupper. Det nye styringssystemet skal legge til rette for økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapets resultater.

Innovasjonsvirksomheten

Delmål for innovasjonsvirksomheten:

• SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

I 2013 skal SIVA fortsette sitt arbeid med å utvikle innovasjonsmiljøer i hele landet og være pådriver for nettverksbygging og samarbeid mellom ulike regionale og nasjonale aktører. Selskapet skal legge til rette for en tettere kobling mellom næringslivet og kunnskaps- og forskningsmiljøene og bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom de ulike verdiskapingsmiljøene rundt i landet.

SIVA skal videreføre den nye inkubasjonssatsingen som startet i 2012. Satsingen innebærer en kvalitetsmessig videreutvikling av de tidligere nasjonale inkubatorprogrammene (FoU-inkubatorprogrammet med distribuert løsning, industriinkubatorprogrammet og inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer). Viktige elementer i den nye inkubasjonssatsingen er systematisk oppfølging i større deler av ideens eller bedriftens livsløp, økt vekt på profesjonalisering av inkubatormiljøene, bl.a. gjennom utvikling av ulike nasjonale støttetjenester og prosessverktøy, større fleksibilitet i forhold til regionale og bransjemessige tilpasninger og utvikling av sterke nettverk og samspill regionalt og nasjonalt. SIVA har utarbeidet nærmere mål og krav til inkubasjonsmiljøene og for satsingen som helhet. Målgruppen for satsingen er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører hvor inkubasjon er en vesentlig aktivitet, som forskningsparker og kunnskapsparker, større industribedrifter, klynger og bedriftsnettverk. Målgruppen for inkubatorene er vekstbedrifter og ideer med stort vekstpotensial. Verdiøkning i inkubatorens porteføljebedrifter følges opp, også etter avsluttet inkubasjonsperiode.

SIVA skal i 2013 bidra med å følge opp og videreutvikle programmet Norwegian Centers of Expertise i samarbeid med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. SIVA skal dessuten bruke sin innovasjons- og utviklingskompetanse til å bistå med tilrettelegging for utvikling av reisemål.

SIVA skal arbeide nært og godt med de andre næringsrettede virkemiddelaktørene om aktiviteter og tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonene.

Eiendomsvirksomheten

Delmål for eiendomsvirksomheten:

• SIVA skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter.

Avkastningsmålet for eiendomsvirksomheten, femårs rullerende gjennomsnitt av tiårs statsobligasjonsrenter med et risikopåslag på 2,0 pst., forutsettes videreført som før.

I 2013 skal SIVAs eiendomsvirksomhet fortsatt bidra til etablering og utvikling av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter på steder, og i prosjekter, der normale markedsmekanismer ikke fungerer godt nok. SIVA skal i 2013 styrke eiendomsvirksomheten ved å satse på større industriprosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning, jf. føringen i Meld. St. 22 (2011–2012) og forslag om å øke egenkapitalen i SIVA med 250 mill. kroner. Selskapet skal ikke konkurrere om prosjekter med private aktører. Mobilisering av lokal kapital og kompetanse ved investeringer i eiendom og infrastruktur er en viktig del av innsatsen, og dette skal fortsatt vektlegges i selskapets arbeid på eiendomsområdet.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

I 2013 skal SIVA videreføre sitt arbeid for å stimulere til økt næringssamarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland. Videreutvikling av innovasjonssentra og inkubatordrift vil fremme økonomisk samarbeid og bedre norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. SIVA skal fremdeles konsentrere innsatsen om Murmansk-området. Senteret i Murmansk skal, som tidligere, spesielt vektlegge de sektorer der norsk næringsliv har særlige fortrinn, som energi- og miljøsektoren, marin og maritim virksomhet.

I Meld. St. 22 (2011–2012) uttrykker Regjeringen at SIVA kan bruke sin kompetanse på utvikling av innovasjonsaktiviteter, som inkubasjon og næringshager, i utlandet hvis det fullfinansieres av Innovasjon Norge, og hvis dette inngår som en del av den koordinerte norske innsatsen for internasjonalisering av norske bedrifter. Det slås videre fast at SIVA, innenfor den ordinære virksomheten, ikke skal foreta eiendomsinvesteringer i utlandet utover engasjementet i Russland, eller ta deleierskap i lokale samarbeidsselskaper internasjonalt. Regjeringen ønsker imidlertid at SIVA skal samarbeide tett med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd om tilrettelegging for internasjonale selskapers etableringer i Norge. I meldingen framgår det også at Innovasjon Norge og SIVA skal formalisere og styrke sitt samarbeid om internasjonalisering av norsk næringsliv.

Budsjettforslag 2013

Kap. 5326 SIVA SF

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det bevilget 40,8 mill. kroner under ny post 95 Tilbakeføring av kapitalinnskudd fra IT Fornebu Holding AS, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Kap. 5613 Renter fra SIVA SF

Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det vedtatt følgende bevilgninger, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012):

• post 70 ble bevilget med 71 mill. kroner

• post 90 ble bevilget med 10 mrd. kroner

• ny post 95 Egenkapital, ble bevilget med 5 mill. kroner

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som forvalter den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, dvs. statens eksportkredittordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med tilgang til nasjonale eksportkredittordninger. Det innebærer at selskapet på vegne av staten og i eget navn kan yte såkalte CIRR-lån2og lån på markedsvilkår til låntakere som kvalifiserer for CIRR-lån og har søkt om dette. For at Eksportkreditt Norge AS skal kunne tilby finansiering, må GIEK eller én eller flere kvalifiserte banker stille som garantist. Eksportkreditt Norge AS ivaretar hele prosessen knyttet til promotering, salg, behandling av søknader og utbetalinger og oppfølging av lån. Utlånene står på statens balanse, og staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten. Selskapet driftes utelukkende gjennom tilskudd fra staten og alle inntektene fra utlånsvirksomheten tilfaller staten.

Eksportkredittordningen som Eksportkreditt Norge AS forvalter, avløser den såkalte 108-ordningen som har vært forvaltet av Eksportfinans ASA, jf. omtale under kap. 934, post 73. Avtalen om 108-ordningen ble sagt opp med virkning for nye tilsagn per 21. desember 2011. Behovet for å avløse 108-ordningen oppsto da et skjerpet internasjonalt regelverk for finansinstitusjoners soliditet gjorde at Eksportfinans ASA ikke lenger kunne tilby like store utlån uten en betydelig oppkapitalisering. Eksportfinans’ eiere lyktes ikke i å enes om en slik oppkapitalisering.

For at norsk eksportnæring skulle oppleve overgangen mellom de to ordningene som mest mulig sømløs, ble det etablert en overgangsordning i tråd med føringene i Prop. 34 S (2011–2012), Prop. 42 S (2011–2012) og Innst. 138 S (2011–2012). Det vises til nærmere omtale av overgangsordningen under kap. 934, postene 75 og 90 og kap. 3934, post 80. Ved opprettelsen fikk Eksportkreditt Norge AS ansvaret for oppfølgingen av de eksportlånene som var ytt av staten under overgangsordningen, og som ved opprettelsen av selskapet hadde en samlet utestående verdi på om lag 21,5 mrd. kroner.

Eksportkreditt Norge ble stiftet 25. juni 2012 i tråd med føringene i Prop. 102 L og Innst. 342 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS. Selskapet hadde sin første virkedag 2. juli 2012 og hadde da om lag 30 ansatte, som i løpet av selskapets oppstartsfase forventes å vokse til om lag 40. Eksportkreditt Norge er lokalisert i Oslo.

Styret i Eksportkreditt Norge har ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Nærings- og handelsdepartementets eierrolle utøves i generalforsamling og følger opp eksportkredittordningen og forvaltningen av lån gjennom å avholde jevnlige kontaktmøter med selskapet.

Mål for Eksportkreditt Norge

Hovedmålet for Eksportkreditt Norge er å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering. Fra hovedmålet er det fastsatt delmål som skal sikre forsvarlig og effektiv låneforvaltning på vegne av staten og for selskapets aktuelle kunder. Målstrukturen vil bli bearbeidet av departementet og selskapet.

Eksportkreditt Norge vil i 2013 fremdeles være i en oppstartsfase og må fortsatt prioritere oppgaver som er forbundet med oppstarten av selskapet. Det er et mål at selskapet skal komme i normal drift i løpet av 2013.

Budsjettforslag 2013

Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det vedtatt følgende bevilgninger, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012):

• post 70 ble bevilget med 1 mill. kroner

• post 90 ble bevilget med 1,2 mrd. kroner

Kap. 5629 Renter fra Eksportkreditt Norge AS

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det vedtatt en bevilgning på 278 mill. kroner under post 80, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Virksomhets- og tilstandsbeskrivelse

GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som primært tilbyr langsiktige garantier for eksportkreditter tilpasset norske eksportbedrifters behov for risikoavdekning. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å gi garantier på vegne av den norske stat. Virksomheten kan garantere for eksport av alle typer varer og tjenester over hele verden.

GIEKs virksomhet er lokalisert i Oslo og disponerte 64 årsverk per 1. mars 2012. GIEK har et styre som er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet.

Det statlige tilbudet av eksportkredittgarantier skal bidra til å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige vilkår på linje med deres utenlandske konkurrenter og være et supplement til det private garantimarkedet.

Det statlige garantitilbudet har vist seg spesielt viktig under de siste årenes uro i finansmarkedene, da tilbudet i det kommersielle markedet har vært begrenset.

GIEKs eksportkredittgarantier gis i dag først og fremst i forbindelse med avdekking av kommersiell risiko, men kan også gis for å avdekke politisk risiko. Med kommersiell risiko menes risiko forbundet med at en privat kjøper kan gå konkurs eller av andre grunner ikke betaler. Med politisk risiko menes risiko forbundet med at en offentlig kjøper ikke vil betale, eller at krig, ekspropriasjon og andre tiltak fra offentlige myndigheter hindrer betaling. GIEKs investeringsgarantier dekker kun politisk risiko. Rammene for offentlig støttede eksportkreditter reguleres internasjonalt av den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits». I tillegg til eksportkredittgarantier gir GIEK et tilbud av byggelåns-, kraft- og anbudsgarantier.

GIEKs ordninger skal gå i balanse på lang sikt. GIEK avgjør selv nivået på risikoeksponering og tapsavsetninger ut fra balansekravet. De ulike ordningene regnskapsføres hver for seg.

GIEK har følgende aktive garantiordninger:

• Alminnelig garantiordning dekker garantier gitt etter 31. desember 1993. Ordningen kan avdekke alle typer risiko med unntak av de garantier som EFTAs overvåkingsorgan ESA har definert som mulig å avdekke i det kommersielle forsikrings- og garantimarkedet. Unntaket gjelder garantier med kortere løpetid enn to år og som dekker kommersiell risiko for kreditter hovedsakelig til kjøpere i OECD-landene. Denne type risiko kan avdekkes av GIEKs datterselskap GIEK Kredittforsikring AS (GK).

• Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) ble opprettet i 1989 og anvendes når risikoen er for høy for GIEKs alminnelige ordning. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter.

• Garantiordning for byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs (byggelånsgarantiordningen) benyttes til å garantere for byggelån i forbindelse med bygging eller ombygging av skip, fartøyer og innretninger til havs. Ordningen ble etablert i 2005. Det kan garanteres for inntil 50 pst. av det enkelte lån eller dellån på like vilkår med en finansinstitusjon.

• Garantiordningen for kraftintensiv industris kjøp av kraft benyttes til å garantere for finansiering i forbindelse med kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen ble operativ i 2011 og skal medvirke til at aktørene kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår. Garantiordningen er forbeholdt kraftintensive virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller. Ordningen gjelder for langsiktige kraftavtaler med en varighet på minst sju år, og det kan ikke garanteres for kraftavtaler med en varighet på mer enn 25 år. Garantier kan gis til enkeltvirksomheters kraftkjøp eller til kraftkjøp foretatt av en sammenslutning av virksomheter (konsortier) innenfor kraftintensiv industri. Garantier kan stilles både overfor kraftselger og banker og andre långivere som finansierer kraftkjøpet. I tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler skal garantien til enhver tid maksimalt dekke 80 pst. av den underliggende finansielle forpliktelsen som garantien motsvarer og av det tapet som oppstår ved mislighold.

Garantiordninger som er under avvikling:

• Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier og garantitilsagn gitt til og med 31. desember 1993.

• Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen i 1999.

• Garantiordning for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) for vedtak i perioden 1999–2002.

Målet er å administrere avvikling av de gamle ordningene med minst mulig erstatningsutbetaling og størst mulig gjenvinning.

I tillegg forvalter GIEK:

• Beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen er omtalt nærmere under kap. 900, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger.

• Anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Retningslinjene for Anbudsgarantiordningen fastsettes av Norfund, og nærmere omtale av ordningen gis under kap. 161 Næringsutvikling, på Utenriksdepartementets budsjett.

GIEK Kredittforsikring AS (GK) er 100 pst. eid av GIEK. GK tilbyr kortsiktige kredittforsikringer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

Mål for virksomheten

For å reflektere endringer i virksomheten ble GIEKs mål skrevet om i 2011, og nye målformuleringer ble gjort gjeldende fra 2012. Det er lagt opp til at målene skal ligge fast over flere år. Målene for 2012 er derfor like målene for 2013, som gjengis under overskriften Mål og prioriteringer for 2013. Mål og delmål som gjaldt for 2011, er gjengitt i resultatrapporten under.

Resultatrapport 2011

GIEKs hovedmål i 2011 var å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet. Dette skal oppnås gjennom å utstede garantier på vegne av den norske stat. Under hovedmålet inngikk følgende tre delmål i 2011:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter

GIEK skal gi et konkurransedyktig tilbud sammenlignet med utenlandske statlige garantiinstitutter. Det er viktig at produktene GIEK tilbyr hele tiden utvikles, og at de tilpasses bedriftenes og bankenes behov og den internasjonale konkurransen. GIEKs produkter skal være godt kjent i markedet, og GIEK skal ha en holdning for åpenhet og innsyn i virksomheten. Det skal legges vekt på å behandle enkeltsaker forsvarlig og på like premisser. Saksbehandlingstiden skal være akseptabel.

Offentlige eksportgarantier har fått økt betydning for norsk industri, og den høye aktiviteten i GIEK fortsatte inn i 2011. Den sterke veksten i GIEKs portefølje skyldes både uro i finansmarkedene, med vanskeligere tilgang på kapital, høyere priser og mindre vilje til å ta risiko. Dette kommer i tillegg til veksten i norsk eksportnæring innen offshore olje- og gassutvinning.

Samlet verdi for eksportkontrakter der GIEK bidro i 2011, er estimert til 37,5 mrd. kroner. I gjennomsnitt har GIEK garantert for 66 pst. av kontraktsbeløpene der de har vært involvert. Totalt 29 eksportører, fordelt på 51 søknader, var nye brukere av GIEKs garantier. GIEK har bidratt til realisering av seks mindre eksportkontrakter (med verdi under 30 mill. kroner). I tillegg leverer mange mindre bedrifter til de større kontraktene som finansieres med GIEK-garantier.

Sju selskaper innen maritim sektor sto for nærmere 60 pst. av de GIEK-garanterte kontraktene, hvorav ni av kontraktene var på mer enn 1 mrd. kroner.

Norsk eksportindustris ekspansjon i geografiske områder som f.eks. Brasil og Russland, har sammen med den finansielle uroen gjort at GIEK nå må forholde seg til nye typer og ofte mer komplekse saker enn tidligere.

Norsk offshore og maritim næring får konkurransefordeler gjennom å være innovative. Gjennom sine garantier bidrar GIEK til at næringene har et konkurransedyktig tilbud på linje med sine konkurrenter.

GIEK har satset på feltet fornybar energi ved å opprette en egen arbeidsgruppe som skal sørge for kvalitetsekspertise innen området. Det er utarbeidet en egen policy og egne tiltak for å støtte denne type prosjekter.

I 2011 utarbeidet GIEK standardvilkår for sosiale forhold og menneskerettigheter. Standardvilkårene stilles overfor kundene i forbindelse med GIEKs garantigiving.

Tabellen under gir informasjon om omfanget av GIEKs virksomhet og aktiviteten i 2011.

Utnyttelse av garantirammene ved utgangen av 2011

GIEK skal være premissgiver for Nærings- og handelsdepartementet

GIEK skal arbeide for å harmonisere regelverk og praksis og bidra til internasjonal konkurranseutjevning i internasjonale fora, som OECD og Berne Unionen. Sistnevnte er en internasjonal organisasjon der hovedsakelig statlige garantiinstitutter er representert, og har til formål å fremme gode prinsipper innen internasjonal kredittforsikring og garantistillelse og ivareta eksportkredittorganisasjonenes felles interesser. For at GIEK skal kunne ivareta norske interesser, kreves det god kontakt med Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, finansinstitusjoner, næringslivet og det øvrige virkemiddelapparatet.

GIEK har bidratt med innspill i aktuelle saker og bistår Nærings- og handelsdepartementet i ulike fora.

Sammen med Nærings- og handelsdepartementet og Eksportfinans ASA har GIEK deltatt aktivt i eksportkredittgruppene i OECD. GIEK har bl.a. gitt vesentlige bidrag til revisjonen av de eksisterende retningslinjene for miljø og sosiale forhold. Retningslinjene vil inneholde sterkere krav om at sosiale spørsmål, herunder menneskerettigheter, skal være en del av vurderingsgrunnlaget i eksportkredittinstitusjonenes saker. I St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, uttrykte Regjeringen at Norge skulle være en pådriver i OECDs eksportkredittgrupper når det gjelder arbeidet med implementeringen av konkrete retningslinjer for å ivareta arbeidsvilkår. GIEK har fulgt opp dette og vil arbeide videre med implementeringen av nye retningslinjer for miljø og sosialt ansvar.

I 2011 bidro GIEK også i arbeidet i OECD med å definere omfanget av sektoravtalen for fornybar energi, som sikrer bedre betingelser i form av lengre løpetider og mer fleksible tilbakebetalingskrav for prosjekter innen fornybar energi. Arbeidet ble ferdigstilt i 2012.

GIEK har i 2011 også deltatt sammen med Utenriksdepartementet i Parisklubben, der arbeid med å inndrive eller ettergi GIEKs fordringer på fremmede stater, samordnes med andre kreditorland. GIEK deltok videre aktivt i Berne Unionen. GIEK har også god kontakt med andre nordiske garantiinstitutter.

Garantiordningene skal gå i balanse på lang sikt

GIEK skal ha en risikoprofil i sine porteføljer som samsvarer med balansekravet på lang sikt. Ved mislighold skal tap begrenses. GIEK skal prioritere grundig risikovurdering i alle saker, og avsetningene skal stå i forhold til tapsrisikoen. GIEK skal ha god kompetanse innen risikovurdering og kunnskap om de næringene som er viktige for norsk kapitalvareeksport.

Aktive garantiordninger

Økonomi i ordningene og årsresultat 2011

Alminnelig garantiordning

Årsresultatet 2011 viser et overskudd på 350,5 mill. kroner, mot et underskudd på 325 mill. kroner i 2010. Ved utstedelse av en ny polise, kostnadsfører GIEK avsetning til tap på hele ansvaret, mens premieinntekten blir ført på det enkelte år gjennom polisens løpetid. Avsetninger til tap gjøres på grunnlag av GIEKs risikovurdering i hver enkelt sak.

Antall saker i mislighold er stabilt og lavt. De største misligholdte engasjementene er innen maritim sektor. Det ble utbetalt 43,5 mill. kroner i erstatninger fordelt på ti saker. Gjenvinninger beløp seg til 42,4 mill. kroner inkludert moratorieavtaler.

Utstående ansvar ved utgangen av 2011 utgjorde ca. 74,7 mrd. kroner, og avsetninger til tap på garantiene utgjorde ca. 4,5 mrd. kroner. Den alminnelige ordningen har en negativ egenkapital på ca. 351 mill. kroner.

Porteføljen i alminnelig garantiordning reflekterer norsk eksportnæring, og engasjementene er derfor konsentrert om få bransjer og markeder. Likevel er det styrets vurdering at ordningen vil gå i balanse på lang sikt, forutsatt at markedet ikke endres vesentlig.

Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Grunnfondet for ordningen er 450 mill. kroner og representerer en likviditetsbuffer som GIEK kan trekke på når det ikke er tilstrekkelig likviditet i ordningen. Utestående fordringer og premieinntekter skal benyttes til å bygge opp grunnfondet til bevilget størrelse. Grunnfondet er ikke rentebærende. Ordningen har få poliser, og det utstedes sjeldent nye. Av denne grunn vil resultatet kunne variere mye fra år til år.

Årsresultatet for U-landsordningen i 2011 viser et overskudd på ca. 11 mill. kroner. Det var ingen nye erstatningssaker. Samlet ansvar ved utgangen av 2011 var ca. 548 mill. kroner. Det er hittil ikke trukket på grunnfondet. Summen av ordningens egenkapital og grunnfond var på 493 mill. kroner ved utgangen av 2011.

Styrets oppfatning er at U-landsordningen vil gå i balanse på lang sikt.

Garantiordning for byggelån til skip

Det ble gitt seks nye poliser på til sammen 901 mill. kroner og gitt nye tilsagn på 779 mill. kroner. Årsresultatet viser et overskudd på ca. 13 mill. kroner. Samlet ansvar ved utgangen av 2011 var på ca. 785 mill. kroner.

Styrets oppfatning er at byggelånsordningen vil gå i balanse på lang sikt.

Kraftgarantiordningen

Etablerings- og driftskostnadene for denne ordningen dekkes av et tilskudd på 10 mill. kroner. Tilskuddet skal tilbakebetales med framtidige garantiinntekter. Ordningen er hittil ikke benyttet. Resultatet i 2011 viser et underskudd på ca. 3,7 mill. kroner. Totalt er det brukt 7,3 mill. kroner av tilskuddet på 10 mill. kroner, og styret mener det er en risiko for at omkostningene ved å opprettholde ordningen vil overskride beløpet som er bevilget. Styret mener derfor at det kan bli vanskelig å oppnå balansekrav på lang sikt.

Ordninger som er under avvikling

Økonomi i ordningene og årsresultat 2011

SUS/Baltikum-ordningene

Da det ikke lenger fantes fordringer eller ansvar under gammel SUS/Baltikumordning (1994–98) ble 141,2 mill. kroner tilbakeført til statskassen i 2011.

Utestående garantiansvar for ny SUS/Baltikumordning per 31. desember 2011 var på ca. 4 mill. kroner fordelt på en polise. Ansvaret under ordningen opphører i 2015. Fordringene under ordningen var regnskapsført med 0 ved utgangen av 2011.

Gammel portefølje

Gammel portefølje er en samlebetegnelse på Gammel alminnelig garantiordning og Gamle særordninger. Samlet utestående garantiansvar var ved årsskiftet på ca. 281 mill. kroner, fordelt på 16 poliser under Gammel alminnelig garantiordning. Fordringene under Gammel portefølje var per 31. desember 2011 regnskapsført til ca. 722 mill. kroner. Oppfølgingen av porteføljen består i hovedsak av inndriving av utestående krav i moratorieavtaler gjennom Parisklubben.

Årlig tilbakeføres ordningenes overskuddslikviditet til statskassen.

Annet

Moratorier og utnyttelse av gjeldsplanen

Gjeldsplanen fra 1998 med utvidelser i 2001 og 2004 opprettholdes som helhetlig strategi på gjeldsområdet. Planen er nærmere omtalt i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon. Gjeldsplanen medfører at GIEKs fordringer mot visse land kan ettergis uten nye bevilgninger ved avregning mot et rammebeløp. Et av hovedtiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Fordringene er i hovedsak knyttet til eksportkredittgarantier gitt på slutten av 1970- og på begynnelsen av 1980-tallet og hører hovedsakelig inn under Gammel portefølje. GIEK hadde per 31. desember 2011 til sammen ca. 828 mill. kroner i utestående fordringer i moratorieavtaler.

GIEK Kredittforsikring AS (GK)

Selskapet skal drives forretningsmessig og har eget styre. GK tilbyr kortsiktig kundekredittforsikring og skal rette spesielt se mot små og mellomstore eksportbedrifter.

GK har hatt betydelig vekst i forsikret volum de siste årene, og veksten fortsatte i 2011. Markedsmessig ble 2011 et todelt år. Første halvår var preget av nøktern optimisme med vekt på at de største finansielle utfordringene var tilbakelagt, mens andre halvår var preget av europeisk gjeldskrise med særskilte utfordringer for de søreuropeiske landene. I tillegg ble annet halvår preget av historisk raskt og stort prisfall på fisk fra norsk oppdrettsnæring. Selskapet forsikret et totalt kredittsalg på ca. 45 mrd. kroner i 2011, omkring 2 mrd. kroner mer enn i 2010. Årsresultatet etter avsetninger og skatt ble 3,5 mill. kroner i 2011.

Ved utgangen av 2011 var 77 pst. av GKs poliser knyttet til eksport fra små og mellomstore bedrifter, dvs. bedrifter med færre enn 100 ansatte.

Mål og prioriteringer i 2013

GIEKs hovedmål er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å gi garantier på vegne av den norske stat. Under hovedmålet inngår følgende delmål:

GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og være et supplement til markedet

Dette innebærer at GIEK skal gi norske eksportører et konkurransedyktig eksportgarantitilbud ved å tilby eksportgarantier på vilkår i samsvar med OECDs «Arrangement on Officially Supported Export Credits». GIEK skal videre være et supplement til markedet. GIEK skal være orientert om andre lands tilbud og følge opp arbeidet med internasjonalt regelverk for eksportgarantier i OECD.

GIEK skal medvirke til at byggelån oppnås på forretningsmessige vilkår

Dette innebærer at GIEK skal medvirke til at norske skipsverft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår byggelån og på den måten bidra til å sikre økt aktivitet gjennom å gi et tilbud av byggelånsgarantier.

GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inngås på forretningsmessige vilkår

Dette innebærer at GIEK skal medvirke til at aktørene i kraftmarkedet kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår gjennom å gi et tilbud av garantier for kraftavtaler.

GIEK skal være en faglig rådgiver med god kompetanse

Dette innebærer at GIEK skal være Nærings- og handelsdepartementets fagorgan i garanti og andre relevante eksportpolitiske spørsmål. GIEK skal ha kompetanse til å bistå Nærings- og handelsdepartementet i OECDs eksportkredittgrupper og delta i Parisklubben med Utenriksdepartementet. GIEK skal gi informasjon om garantitilbudet, gi veiledning i søknadsprosesser, behandle søknader og følge opp tilsagn, poliser og mislighold og forestå gjenvinning i enkeltsaker. GIEK skal betjene kunder, banker og øvrige samarbeidspartnere på en god måte og ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i vurdering og håndtering av den enkelte sak.

GIEK skal oppfylle kravet om at den enkelte ordning skal gå i balanse på lang sikt inkludert eventuelle tapsfond

For å oppfylle denne forutsetningen må GIEK ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for risikovurdering i den enkelte sak og til enhver tid ha god risikostyring i porteføljene for de enkelte ordningene. GIEK må i tillegg gjøre hensiktsmessige og forretningsmessig fornuftige tiltak for å sikre verdier ved mislighold og for å begrense endelige tap ved erstatningsutbetalinger. GIEK skal sørge for å ha tilstrekkelige rutiner og kompetanse knyttet til dette.

Budsjettforslag 2013

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Den er spesielt viktige i perioder med ustabilitet i finansmarkedene, for små og mellomstore eksportører og ved eksport til risikoutsatte land.

Per 10. august 2012 var ca. 103,1 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for ca. 41,8 mrd. kroner lå til behandling.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2013 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås satt til 135 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2. Rammen for Alminnelig ordning økes sammenlignet med saldert budsjett 2012.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement til denne.

Per 10. august 2012 var ca. 469,6 mill. kroner bundet under rammen, og ingen søknader lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2013, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Garantiordning for byggelån til skip, fartøyer og innretninger til havs

Per 10. august 2012 var garantier for ca. 974,7 mill. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,2 mill. kroner lå til behandling.

Det foreslås en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 5 mrd. kroner i 2013, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft

Rammen for ordningen er i dag 20 mrd. kroner. Per 10. august 2012 var ingenting bundet under rammen, og det lå ingen søknader til behandling. Rammene for ordningen tar høyde for et anslått omfang av nye langsiktige kraftavtaler i kraftintensiv industri de nærmeste årene.

Det foreslås at ordningen videreføres med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.

Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 5614 Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2012:

Gjennom Prop. 142 S (2011–2012) har Regjeringen fremmet forslag om å tilføre Secora AS 50 mill. kroner som ansvarlig lån under ny post 90.

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble det bevilget 16,2 mill. kroner under ny post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Kap. 953 Kings Bay AS

Tilstandsbeskrivelse

Kings Bay AS eier grunnen og de fleste av bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen på stedet og ivaretar miljø og kulturminner. Selskapets oppgave er å fremme forskning og vitenskapelig virksomhet og bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal, arktisk forskningsstasjon, og formålet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles som senter for naturvitenskapelig forskning på Svalbard. I 2011 var det gjennomsnittlig 26 ansatte i Kings Bay AS.

Med sin beliggenhet i Kongsfjorden på Spitsbergen, om lag 10 mil nord for Longyearbyen, er Ny-Ålesund den nordligste bosettingen på Svalbard. Med unntak av tjenester som politi, redning og beredskap, er servicetilbudet på stedet i all hovedsak styrt og tilrettelagt av Kings Bay AS. Tatt i betraktning stedets størrelse og beliggenhet er infrastrukturen relativt god med bl.a. egen kai og flystripe. Ny-Ålesund er via radiolink tilknyttet det fiberoptiske sambandet mellom Longyearbyen og fastlandet.

Det er foretatt betydelige investeringer i oppbygging av forskningsinfrastrukturen i Ny-Ålesund de siste 10–20 årene. Den overordnede målsettingen med disse investeringene er at Ny-Ålesund skal utvikles som et av de fremste stedene for arktisk klima- og miljøforskning i verden. I dag har 14 forskningsinstitusjoner fra ti land faste stasjoner i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt og Kartverket har også stasjoner i Ny-Ålesund.

Ny-Ålesund er definert som en «grønn» forskningsstasjon og skal fungere som et naturvitenskapelig laboratorium. Annen næringsvirksomhet i og omkring Ny-Ålesund skal tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten setter.

Det er ønskelig at infrastrukturen benyttes bedre på årsbasis, både til forskning og undervisning. Hoveddelen av forskningsaktiviteten foregår i løpet av sommerhalvåret.

Kings Bay AS er pålagt en rekke samfunnsoppgaver og er underlagt restriksjoner med hensyn til hva eiendommene kan benyttes til. Selskapet er derfor avhengig av tilskudd over statsbudsjettet. Målsettingen med statstilskuddet er å sette selskapet i stand til å utføre de oppgaver det er satt til å løse på en forsvarlig måte. Tilskuddet til Kings Bay AS skal utnyttes effektivt og målrettet i forhold til prioriteringene. Selskapet skal rapportere om økonomiske og andre forhold knyttet til konkrete kriterier for måloppnåelse.

På vegne av Nærings- og handelsdepartementet ivaretar Kings Bay AS også administrasjon av Bjørnøen AS. En del av tilskuddet til Kings Bay AS går til å dekke driften i Bjørnøen AS. De to selskapene har felles aksjonærvalgte styremedlemmer.

Resultatrapport 2011

Kings Bay AS har som målsetting at selskapets drift skal gå i balanse, mens større investeringer og andre ekstraordinære kostnader som påløper som følge av selskapets særlige forpliktelser, dekkes av tilskudd fra staten

Resultatregnskapet viser et positivt årsresultat på kr 4 541. I 2011 har selskapet foretatt investeringer i bygningsmasse og øvrig infrastruktur for totalt 10,8 mill kroner. Av dette har 1,3 mill. kroner gått til oppsamlingsarrangement for tankanlegget, 1 mill. kroner til ENØK-tiltak og 3,1 mill. kroner til ny lagerhall.

Det var 25 063 overnattingsdøgn i Ny-Ålesund i 2011. Av dette var 13 063 forskerdøgn. Det er en nedgang på 606 forskerdøgn i forhold til 2010.

I tillegg til daglig drift har det vært 11 offisielle besøksgrupper med til sammen ca. 145 personer innom Ny-Ålesund i 2011. Dette gir selskapet god publisitet og en del inntekter, men er også ressurskrevende og gir selskapet nye utfordringer.

Selskapet arbeider systematisk for å oppnå en kostnadseffektiv drift og en prissetting av tjenestene som dekker kostnadene ved driften. I 2011 har selskapet foretatt investeringer i bygningsmassen og øvrig infrastruktur for totalt 10,8 mill. kroner.

Ny-Ålesund Symposiet har vært gjennomført årlig i Ny-Ålesund siden 2006. Symposiet 2011 måtte avlyses på grunn av værmessige forhold. Symposiet i 2012 hadde tittelen «Towards a green economy: The role of technology». Formålet med symposiet er å spre kunnskap og skape forståelse for Svalbard, norske polare interesser og globale miljøspørsmål.

A/S Bjørnøens driftsinntekter kommer fra utleie av eiendommen og utgjorde kr 192 061 i 2011. Driftskostnader ut over dette dekkes av tilskudd fra Kings Bay AS og utgjorde kr 175 628 i 2011.

Utfordringer framover

Ifølge evalueringen av tilskuddsordningen som konsulentselskapet BDO har gjennomført på oppdrag fra departementet, preges infrastrukturen i Ny-Ålesund av et betydelig vedlikeholdsetterslep. Dette gjelder i stor grad energiproduksjonen på stedet. Energiplanen for Ny-Ålesund ble utarbeidet i 2009 og fastslår at forskningslandsbyen fortsatt vil være avhengig av diesel som energikilde i overskuelig framtid da verken solceller eller vindkraft tilfredsstiller framtidige behov og miljøhensyn. Imidlertid er det grunn til å tro at det er mulig å oppnå 30–40 pst. reduksjon i dieselforbruk gjennom enøk-tiltak på bygningsmassen. Kombinert med at det trolig kommer nye typer renseteknologi og dieselturbiner i løpet av noen år, vil dette kunne gi vesentlig reduksjon i utslippsmengden av CO₂ og NO_X. Utviklingen avhenger helt av tempoet enøk-tiltakene kan realiseres i. Kings Bay AS jobber aktivt med å gjennomføre enøk-tiltak.

I tillegg skaper stadig strengere krav til sikkerhet ved flyplass/kaianlegg og økt interesse fra nye land som vil ha forskningsstasjoner i Ny-Ålesund, utfordringer som krever investeringsmidler.

Dagens forskermiljø har i økende grad behov for å sende store datamengder tidsmessig riktig (dvs. «i sanntid») kloden rundt. Kartverkets planer om å etablere en fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund vil muliggjøre dette og samtidig gi eksisterende og kommende forskningsmiljø et forbedret kommunikasjonstilbud.

Ny-Ålesund har den største samlingen av fredede bygg på Svalbard, og ivaretakelse av denne kulturarven er en viktig oppgave for Kings Bay AS. I denne sammenheng har selskapet samarbeidet med Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning om istandsetting av den såkalte Amundsen Villaen, som ble åpnet i mai 2011 i forbindelse med Nansen-Amundsen-året.

Tsjekkia har meddelt et ønske om å etablere en forskningsstasjon i Ny-Ålesund med antatt kostnadsramme på ca. 17 mill. kroner. Dette forutsetter at Tsjekkia betaler forskudd på leie på inntil 10 mill. kroner for å bidra til en slik etablering. Det foreslås derfor avsatt 7 mill. kroner til etablering av en tsjekkisk forskningsstasjon. I tillegg foreslås Kings Bay AS tilført årlige midler i størrelsesorden 1,5 mill. kroner til å dekke driftsutgifter for forskningsstasjonen de første fem årene.

Budsjettforslag 2013

Det foreslås bevilget 27,5 mill. kroner til Kings Bay AS på statsbudsjettet for 2013. Bevilgningen skal gå til drift og investeringer i Kings Bay AS og nødvendige utgifter til administrasjon av Bjørnøen AS. 8,5 mill. kroner av bevilgningen skal nyttes i forbindelse med ny tsjekkisk forskningsstasjon.

Kap. 960 Raufoss ASA

Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning

Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

Vedrørende 2012:

Ved St.vedt. 15. juni 2012 ble bevilgningen under post 85 redusert med 877,8 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).