Del 3
Spesielle temaer

7 Likestilling

Innledning

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere i næringslivet. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

I dette kapitlet omtales aktiviteter innenfor virkemidler på Nærings- og handelsdepartementets område som har relevans i likestillingssammenheng. Videre omtales departementets oppfølging av likestillingsspørsmål i forvaltning av statens eierinteresser. I tillegg redegjøres det for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Omtale av relevante virkemidler på Nærings- og handelsdepartementets område

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter, eller en næringsrettet forskerkarriere. Det er også andre virkemidler innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har betydning i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, og post 71 Reiseliv, nettverks og kompetanseprogrammer

Innovasjon Norge er et særlovselskap og fra 1. januar 2010 kom fylkeskommunene inn som 49 pst. deleiere av Innovasjon Norge. Det gjeldende hovedmål for selskapet er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Innovasjon Norge har et program «Kvinner i næringslivet» som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, i ledelse og i styrer. Programmet består av en integrert satsing og tre særskilte ordninger. I 2011 bidro Innovasjon Norge med 2,2 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 35 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger og var godt over målsettingen om en andel på 32 pst. Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing besto i 2011 av følgende tre ordninger:

• Ledermentor: Ledermentor er et utviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. I 2011 ble det igangsatt Ledermentor for Vest og Nord.

• Styrekandidatbasen: Programmet finansierer drift av Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater og gjør dermed kvalifiserte styrekandidater tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer. Ved utgangen av 2011 var det om lag 2 400 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen, hvor om lag halvparten var kvinner.

• Årets gründerkvinne: Prisen Årets gründerkvinne ble utdelt for tredje gang i 2011. Formålet er å framheve gode kvinnelige rollemodeller innenfor entreprenørskap.

I Regjeringens «Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner» er et av tiltakene å forsterke prioritering av kvinner i det offentlige virkemiddelapparatet. Videre er det en ambisjon at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. I oppdragsbrevene til Innovasjon Norge er kvinner framhevet som en prioritert målgruppe. I tråd med anmodning i oppdragsbrevet har Innovasjon Norge satt opp klare mål for andelen kvinner i ulike programmer og tjenester.

Kap. 2426 SIVA SF, post 70 Tilskudd

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er et statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet. Hovedmålet er, gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke innovasjons- og verdiskapingsmiljøer, å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

I perioden 2006–11 har SIVA benyttet totalt 48 mill. kroner til sin satsing «Kvinnovasjon» (Kvinner og entreprenørskap). Programmet er finansiert over Kommunal – og regionaldepartementets budsjett og gjennomføres i nært samarbeid med Innovasjon Norges kvinnesatsing. Formålet med programmet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinner i næringshagene og inkubatorene.

Innen næringshageprogrammet var andelen kvinner i ledende stilling i 2011 på 34 pst., mot 41 pst. i 2010 og 40 pst. i 2009. Andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene var 49 pst., samme andel som i 2010. I 2011 har 15 regionale samarbeidsprosjekter og 67 ulike verdiskapingsmiljøer deltatt i programmet. Rapporter fra disse miljøene viser at både antallet gründere, så vel som kvinneandelen, i selskapsmassen har økt som resultat av konkrete aktiviteter igangsatt med støtte gjennom SIVA.

I regi av SIVA og etter bestilling fra Kommunal- og regionaldepartementet, ble det gjennomført en følgeevaluering av programmet som ble avsluttet høsten 2011. Evalueringen konkluderer med at Kvinnovasjonsprogrammet har vært vellykket. Midlene har gitt merverdi når det gjelder å kvalitetssikre forretningsplanene og fremme mulighetene for at bedriftene lykkes.

Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Ungt Entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter, bl.a. gjennom målrettede programmer som «Jenter og ledelse». Satsingen har gitt positive resultater. Rapporter viser at andelen jenter i ledelse og styrer er omtrent 50 pst. i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrifter (videregående skole). Nærings- og handelsdepartementet vurderer resultatene av Ungt Entreprenørskaps aktiviteter som tilfredsstillende og foreslår å støtte organisasjonen med et tilskudd på 12,4 mill. kroner i 2013.

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 25 selskap, hvorav åtte allmennaksjeselskap, ni heleide aksjeselskap, to statsforetak, to særlovselskap, tre deleide aksjeselskap og ett aktiebolag (registrert i Sverige). Ett av allmennaksjeselskapene er under avvikling.

Departementet har en aktiv oppfølging av kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Kjønnsrepresentasjonen i styrene i allmennaksjeselskapene, statsaksjeselskapene og statsforetakene er i samsvar med selskapslovgivningens bestemmelser. For deleide aksjeselskap og svenske selskap gjelder det ikke bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. Også for disse selskapene er statens mål en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene. Nærings- og handelsdepartementet følger dette opp i dialog med de andre eierne.

Gjennom Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi (eierskapsmeldingen), jf. Innst. 392 S (2010–2011), kommuniserer staten som eier forventninger til selskapenes ivaretakelse av mangfold og likestilling. Det framgår av eierskapsmeldingen at Regjeringen vil arbeide for å øke andelen kvinnelige styreledere i selskap der staten er eier. I meldingen pekes det også på at selv om lovbestemt kjønnsrepresentasjon i styrene har vært et nødvendig tiltak, så er ikke dette tilstrekkelig for å sikre likestilling på alle nivå i selskapet. Kvinner innehar mer enn halvparten av plassene på høyere utdanning, samtidig er det fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskap. Regjeringen uttrykker i meldingen forventninger om at selskap med statlig eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompetansen i selskapet benyttes, herunder hvordan kvinner kan rekrutteres til topplederstillinger. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen med selskapene, og staten forventer at styrene er aktive på dette feltet og at selskapene har en positiv utvikling og rapporterer på tiltak og utvikling.

Rapport 2011 – oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Nærings- og handelsdepartementet

Beskrivelse av faktisk tilstand

Nedenfor følger en beskrivelse av likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2011 på relevante personalområder.

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på kjønn:

Kolonnen Ansatte inkluderer også personer som er i permisjon. Av totalt 221 ansatte utgjør aktive stillinger 203. Andelen kvinner i departementet har økt fra 52 pst. i 2010 til 54 pst. i 2011. I samme periode har andelen kvinner i lederposisjoner økt fra 35 til 47 pst.

Lønnstrinn fordelt på stillingskoder og kjønn:

Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillingskoder i departementet er samlet sett høyere for menn enn kvinner, henholdsvis ltr. 66 og ltr. 62. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. I den grad det er lønnsforskjeller innen samme stillingskode, skyldes dette gjerne ansiennitet/markedsforhold.

De aller fleste som arbeider deltid er kvinner. Kvinner har mindre overtid enn menn, 36 pst. av totalt 11 319 overtidstimer.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. I følge intensjonene skal ledere bl.a. bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter for faglig og personlig utvikling. Ved rekruttering ved tilnærmet like kvalifikasjoner vil det kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til stilling dersom det representerer mindre enn 40 pst. av de ansatte i den aktuelle stillingsgruppe. Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfordret til å søke stillingen. Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Tiltakene departementet har iverksatt for å fremme likestilling vil bli videreført, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering.

Nærings- og handelsdepartementets etater

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet omtales de fem største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på etater og kjønn

Brønnøysundregistrene, Patentstyret og Justervesenet oppfyller statens mål om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Gjennomsnittslønn for summen av stillingskoder er noe høyere for menn enn kvinner for de fem etatene. De lønnsmessige kjønnsforskjeller skyldes bl.a. at kvinner er underrepresentert i lederstillinger og overrepresentert i stillingskategorier innen støttefunksjoner som lønnsmessig ligger lavere enn saksbehandler- og lederstillinger.

I fire av etatene er de aller fleste som arbeider deltid kvinner. Det er ikke kjønnsforskjeller for deltidsarbeid i Justervesenet.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Det er særlig i Sjøfartsdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse at kvinner er underrepresentert både blant ansatte og i lederposisjoner. Etatene forsøker imidlertid gjennom bl.a. rekrutteringstiltak å øke kvinneandelen.

Likestilling er et eget satsningsområde i Brønnøysundregistrenes personalpolitikk, i tillegg til at likestillingsperspektivet er integrert i de andre politikkområdene. Etaten har en egen fagansvarlig for likestilling og har i 2011 jobbet bevisst for å ansette flere kvinner i lederstillinger og tyngre fagstillinger. Etaten holder også på å gjennomføre et kompetansehevingsprogram for åtte kvinner som vurderer å søke lederstillinger. Som del av etatens markedsplan har de utformet en profil for å framstå som en attraktiv arbeidsplass for kvinner, herunder utformet presentasjonsmateriell som i større grad appellerer til kvinner og gjort stillingsannonser mer attraktive for kvinner. I tillegg har etaten prioritert å utvikle interne lederteam og har innført mentorordning for nye ledere. Etaten har egne prosedyrer for oppfølging av gravide med tanke på å redusere sykefraværet gjennom systematisk tilrettelegging av arbeidssituasjonen.

I Patentstyrets lønnspolitikk er det nedfelt at lønn og lønnsutvikling skal være uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn. Lønnspolitikken og karriereutviklingen er derfor basert på et stillingsvurderingssystem hvor alle stillinger i virksomheten vurderes og vektes i forhold til hverandre. Dette systemet bidrar til en nøytral lønns- og karriereutvikling uavhengig av bakgrunn, funksjonsevne, alder og kjønn. Etaten legger også opp til at i forbindelse med utlysinger skal det underrepresenterte kjønn (dvs. mindre enn 40 pst.) oppfordres til å søke stillinger og ha fortrinn til stillinger når kandidater har tilnærmet like kvalifikasjoner. I 2011 har etaten gjennomført en samarbeidskonferanse mellom ledelsen og tjenestemannsorganisasjonene som resulterte i en handlingsplan for hvordan forholdene kan legges bedre til rette for mangfold på arbeidsplassen med rimelig kjønnsfordeling. De lokale lønnsforhandlingene i 2011 hadde en klar likelønnsprofil. Dette resulterte i at den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn ble noe redusert.

Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekruttere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er tilnærmet like gode som for mannlige søkere. Utfordringen er likevel at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I etatens personalreglement framgår det at kunngjøringen må utformes slik at man når den ønskede søkerkrets. Underrepresentert kjønn oppfordres til å søke når stillingen tilhører en stillingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner eller menn.

I Justervesenet påser ledelsen at kvinner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønnsutvikling. I etatens personalpolitiske dokument presiseres bl.a. at kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling, kurs og etter- og videreutdanning.

Beskrivelse av planlagte tiltak

For Sjøfartsdirektoratet, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet videreføres de allerede iverksatte tiltak.

Brønnøysundregistrene skal videreføre et nyopprettet forum for kvinnelige topp- og mellomledere. Etaten skal også fortsette med teamutvikling innenfor lederteamene og ha et halvdagsseminar for kvinnelige ledere om ledelsesspørsmål.

Patentstyret skal gjennomgå lønnspolitikken for å se om det ligger noe i denne som gir utilsiktede lønnsmessige skjevheter.

8 Sektorovergripende miljøpolitikk

«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»

Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorden, stadig voksende forbruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt fremme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Betydningen av at tjenesteytende sektor i økonomien øker, vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

Mål for departementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Varer og tjenester som bidrar til å løse miljøutfordringer er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter og åpner opp for nye markeder (som miljøteknologi og miljøtjenester).

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for Nærings- og handelsdepartementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøteknologi og miljøtjenester. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle konkurransemessige fortrinn. En del næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og land- og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter, og oppdrett og fiskeri er avhengig av internasjonal tillit til at norskekysten er lite forurenset.

Sentrale mål for miljøarbeidet i Nærings- og handelsdepartementet:

• Bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn.

• Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester.

• Arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip.

Resultater fra aktiviteten i 2011 og aktuelle tiltak framover

Nedenfor omtales resultater av Nærings- og handelsdepartementets aktivitet i 2011 og aktuelle tiltak framover knyttet til de enkelte målene. I tillegg omtales departementets arbeid med miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Nærings- og handelsdepartementet deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger.

Etableringen av EUs kvotesystem har gitt høyere kraftpriser og økte kostnader for industrien. De indirekte kvotekostnadene som påløper gjennom kraftprisen, er en betydelig utgift som svekker europeisk industris konkurransekraft sammenlignet med land uten slik klimaregulering. I tråd med pålegget i det reviderte kvotehandelsdirektivet la Europakommisjonen 22. mai 2012 fram nye statsstøtteretningslinjer som tillater kompensasjon av CO₂-innslaget i kraftprisen for karbonlekkasjeutsatt industri. Regjeringen opplyste i Meld. St. 2 (2011–2012) Revidert nasjonalbudsjett at den innenfor rammene av EUs retningslinjer vil innføre en støtteordning for kompensasjon av industriens indirekte kvotekostnader. Videre opplyste Regjeringen at den ville komme tilbake med avgrensning av ordningen. I statsbudsjettet for 2013 har Regjeringen lagt fram forslag om en slik kompensasjonsordning, jf. nærmere omtale i kap. 1 i del I av proposisjonen.

Regjeringen la i april 2012 fram den nye nasjonale reiselivsstrategien Destinasjon Norge. Her framgår det at bærekraftig utvikling av Norge som reisemål er en premiss for satsingen på reiselivsnæringen. Derfor vil Regjeringen satse på økt omfang av merke- og sertifiseringsordninger som stimulerer bedriftene til en bærekraftig utvikling.

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet et modellkapittel om bærekraftig utvikling som legges fram i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. Dette gjelder Norges bilaterale forhandlinger med Kina og EFTAs forhandlinger med Bosnia-Hercegovina, de mellomamerikanske landene Costa Rica, Honduras og Panama, Hongkong SAR (undertegnet), India, Indonesia, Montenegro (undertegnet) og tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Frihandelsavtalen med Montenegro inneholder et kapittel om bærekraftig utvikling som er identisk med EFTAs modellkapittel. Avtalen med Hongkong SAR og EFTA inneholder et kapittel om miljø med bestemmelser om klima, miljøbeskyttelse og fremme av miljøvennlig handel og teknologi, samt en sideavtale om arbeidstakerrettigheter.

Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg i betydelig grad om å bidra til nasjonal gjennomføring av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med etater som Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystvakten, Kystverket og Direktoratet for naturforvaltning. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling, oljesøl og miljøkriminalitet.

I 2012 ble revisjonene av OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og avtalen som regulerer betingelsene (som rente, betalingsprofil og tilbakebetalingstid) for offentlige eksportkreditter til fornybar energi, avsluttet. OECDs miljøretningslinjer stiller nå høyere krav til oppfølging av sosiale spørsmål, inklusiv menneskerettigheter, noe som Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) har vært en pådriver for. Avtalen for fornybar energi er utvidet til å omfatte prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp, eksempelvis karbonfangst- og lagringsprosjekter. GIEK klassifiserer alle sine saker i henhold til OECDs miljøretningslinjer. Også offentlig støttede lån er underlagt OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og garantier. Disse lånene ble tidligere gitt under den såkalte 108-ordningen som ble forvaltet av Eksportfinans ASA, men nå ivaretas av det statlige selskapet Eksportkreditt Norge AS.

Verdifulle kulturminner og kulturlandskap

Nærings- og handelsdepartementet følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer når det gjelder gamle nedlagte gruver. Departementet har i den forbindelse igangsatt prosjektet «Kulturminner ved bergverk» i samarbeid med Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Prosjektet skal gjennomgå bergverk og kartlegge anlegg som kan være kulturhistorisk verdifulle. Anleggene kan være både bygg i statens eie og i privat eie. Det tas sikte på at prosjektet ferdigstilles i løpet av 2012.

Giftfritt miljø

Klima- og forurensningsdirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er vesentlig redusert. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard vurderer i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Søve: Staten ved Nærings- og handelsdepartementet har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydning etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i 1953–65. Selskapet drev utvinning av metallene Niob og Tantal. Utvinningsvirksomheten og metallurgisk virksomhet for å produsere Niobkonsentrat medførte en oppkonsentrering av naturlig forekommende radioaktive stoffer i form av slaggklumper og avrenning til jord på stedet. Opprydningen er nå i en forberedende fase. Nærings- og handelsdepartementet har tildelt et oppdrag for kartlegging og konsulentbistand til utlysning av opprydningen. Prøvetaking og kartlegging gjennomføres sommeren og høsten 2012, og det tas sikte på å gjennomføre opprydningstiltakene i 2013–14. Nærings- og handelsdepartementet har mottatt et pålegg fra Statens strålevern om oversendelse av tiltaksplan for opprydningen innen 15. april 2013.

Sulitjelma: Målinger viser at utslippene er for høye sammenlignet med kravene fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Høsten 2010 sendte Klima- og forurensningsdirektoratet et foreløpig varsel til departementet om pålegg om ytterligere undersøkelser for å søke å finne ut hvilke effekter dagens kobberkonsentrasjon har på miljøet. Det er på bakgrunn av dette gjennomført ny utredning av forhold knyttet til gruveavrenning, og det avventes en endelig rapport etter denne.

Løkken: Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Forslag til forurensningsbegrensende tiltak med tidsplan har vært på høring. På grunnlag av høringsuttalelsene er det behov for å sette i gang ytterligere vurderinger og beregninger. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard skal på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet vurdere og sammenligne alternative rensetekniske løsninger, gjøre en avveining av de ulike tiltakene og gi en anbefaling om hvilken løsning som best vil oppfylle miljøkravene i pålegget fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Vurderingen skal etter planen sluttføres i første halvår 2013.

Folldal: Miljøverndepartementet har pålagt Nærings- og handelsdepartementet å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal innen 2010. Tiltak som har vært gjennomført har ikke gitt ønsket resultat. Etter avtale med Klima- og forurensningsdirektoratet er det utarbeidet en redegjørelse om hva som er gjort av tiltak/forsøk, resultatene av disse, samt foreslått mulige nye tiltak. Redegjørelsen har vært på høring, og det er gjennomført forsøk knyttet til en konkret renseløsning som så langt har vist positive resultater. I tråd med dette tas det sikte på å etablere et pilotanlegg i Folldal i løpet av 2012.

Raufoss: Miljøtiltakene som med statlig støtte er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at påvirkningen fra Raufoss Industripark er betydelig redusert. I 2011 har det kun pågått avsluttende tiltak på enkelte lokaliteter, der gjennomføring har måttet skje trinnvis og koordinert med driften av parken.

På avfallsområdet er det et mål at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som forener hensynet til naturmiljøet, verdiskapingen og til en markedsmessig håndtering av avfall og sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenbrukes, gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og EUs direktiver på området.

Stabilt klima

Regjeringen la i april 2012 fram Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som inneholder tiltak for å redusere klimagassutslippene og skape teknologiutvikling. Nærings- og handelsdepartementet deltok i utformingen av tiltakene og vil bidra i arbeidet med å følge opp klimameldingen.

Skipsfarten vil som andre næringer møte krav om mindre utslipp av klimagasser. Det er derfor mye oppmerksomhet rettet mot å utvikle teknologi som reduserer utslippene enten ved å benytte fornybar energi, redusere forbruket av drivstoff eller ved rensing av avgasser. Regjeringen la i 2007 fram en maritim strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer, og økte bevilgningene til maritim forskning og innovasjon gjennom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Strategien er nå under evaluering. Norges forskningsråd vil i programmet Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) framover prioritere forskningsprosjekter med temaene «Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse» og «Distribusjon og bruk av flytende gass som drivstoff (LNG)».

Norske myndigheter arbeider for å øke bevisstheten om verdensrommets rolle innenfor klimaovervåkning og deltar aktivt i den europeiske romorganisasjonen ESAs arbeid med å utvikle nye satellitter for klima- og miljøforskning. Norge deltar også i det europeiske jordobservasjonsprogrammet GMES (Global Monitoring for Environment and Security). Fra 2013 vil det under dette programmet bli skutt opp en rekke miljø- og klimaovervåkingssatellitter, som vil ha god dekning i nordområdene. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et verdensomfattende samarbeid om jordobservasjon. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer.

Levende hav og kyst

Norge har lang erfaring i å bruke radarbilder fra satellitter til å overvåke oljesøl og ulovlig fiske. Mesteparten av denne varslingstjenesten utøves av Kongsberg Satellite Services (KSAT) i Tromsø. Europas nye radarsatellitt, Sentinel-1, som nå er under bygging i ESA, vil få en sentral rolle i framtidens overvåking av oljesøl.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan næringsvirksomhet kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer også miljøkonsekvenser ved hvert enkelt prosjekt.

Nærings- og handelsdepartementets bevilgning er i hovedsak rettet mot bærekraftig energi og miljøteknologi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Nanoteknologi og avanserte materialer (NANO2021), Framtidens rene energisystemer (RENERGI) og MAROFF.

Innovasjon Norge

Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legger Nærings- og handelsdepartementet bl.a. vekt på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, er prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller miljøtjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante, og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Innovasjon Norge støtter innovative norske bedrifter innenfor fornybar energi og miljø, slik at de kan bli mer konkurransedyktige. Målgruppen for satsingen er små og mellomstore bedrifter med innovativ energi- og miljøteknologi, bedriftsøkonomisk lønnsomhetspotensial og internasjonale vekstambisjoner. Innovasjon Norge benytter virkemidler som nettverksbygging, markedsføring, profilering, kompetanseheving og finansiering. Energi og miljøsatsingen i Innovasjon Norge omfatter områdene energisystemer, energieffektivisering, klimavennlig energi og transport, rent vann, ren luft og fangst og lagring av CO₂.

Innovasjon Norge har også opprettet et «miljøteknologisk sekretariat» som bl.a. fungerer som kompetansesenter for miljøteknologi og for å veilede søkere i det samlede tilbudet av virkemidler med relevans for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi.

Nasjonal strategi for miljøteknologi

Nærings- og handelsministeren og miljø- og utviklingsministeren lanserte våren 2011 Regjeringens strategi for miljøteknologi - Næringsutvikling og grønn vekst. Strategien har to hovedformål: å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og bidra til at vi når våre miljømål. Tiltakene i strategien inngår som sentrale deler av både nærings- og miljøpolitikken. Det største enkelttiltaket i strategien er et program for miljøteknologi på 500 mill. kroner i perioden 2011–13. Programmet skal fremme private investeringer i kommersialisering av miljøteknologi samt stimulere til nettverksbygging og samarbeid mellom leverandører av sammensatte systemer og løsninger.

Klimaspor

Standard Norge har av Nærings- og handelsdepartementet fått i oppgave å være en pådriver i ISOs arbeid med utvikling av internasjonale standarder for klimaspor. ISO-standarder for klimaspor antas å være fastsatt 2013. Standard Norge har i dette arbeidet et nært samarbeid med norsk næringsliv for bl.a. å bidra til at standardene i størst mulig grad kan tilpasses norsk næringsstruktur og norske forhold.

Relevante forskningsprogrammer i EU

Norge deltar i EUs Competitiveness and Innovation Programme (CIP). CIP består av tre ulike delprogrammer som alle skal fremme bærekraftig innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet har koordineringsansvaret for CIP og ansvaret for å ivareta innovasjons- og entreprenørskapsdelen av programmet.

Tiltaket «Eco-Innovation» utgjør en liten del av innovasjons- og entreprenørskapsdelen i CIP, og støtter utvikling av nye miljøvennlige produkter, produksjonsprosesser og forretningsmodeller. Norske bedrifter kan søke om delfinansiering til miljøprosjekter i «Eco-Innovation». Målet er at innovative løsninger skal nå ut til et større marked og være med å løse felles europeiske miljøproblemer, samtidig som konkurranseevne og økonomisk vekst blir ivaretatt. I 2011 fikk 4 norske bedrifter delfinansiering gjennom «Eco-Innovation».

Levende hav og kyst

Skip har mulighet til å transportere store godsmengder med høy energieffektivitet og lave utslipp per produkt. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer knyttet til skipsfart. Den raske etterspørselen etter transporttjenester vil med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. I tillegg er det økt oppmerksomhet mot mer miljøvennlige løsninger som innebærer at et skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet, og la i 2007 fram en maritim strategi for miljøvennlig vekst. Strategien er videreført gjennom satsing på forskning og innovasjon og vilje til å gå foran i implementering av nye mer miljøvennlige løsninger.

Ren luft

Miljøavtalen om NO_X mellom 14 næringsorganisasjoner og Miljøverndepartementet ble inngått i 2008. Avtalen skal bidra til at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser i Gøteborg-protokollen, som regulerer utslipp som fører til sur nedbør. Miljøavtalen ble videreført i 2010.

NO_X-fondet har ført til utvikling av nye og bedre miljøteknologiske løsninger for flytende gass som drivstoff (LNG). Bl.a. har støtte fra fondet ført til en betydelig økning av skip med LNG som drivstoff i Norge.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

FNs maritime organisasjon (IMO) utvikler internasjonalt regelverk for sjøsikkerhet og miljø. Nærings- og handelsdepartementet representer Norge bl.a. på IMOs generalforsamling og IMOs Råd. IMO har utviklet et omfattende regelverk for å redusere miljøutslipp og avverge akutt miljøforurensning fra skip. Norge bidrar aktivt i dette arbeidet. På miljøområdet har oppmerksomheten i 2011 vært særlig rettet mot regulering av klimagassutslipp fra skip.

Stabilt klima

Skipsfarten er viktig for verdenshandelen, og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. Norge arbeider aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å etablere ytterligere krav til klimagassreduksjon fra skipsfartsnæringen. Nærings- og handelsdepartementet medvirker til dette arbeidet.

Levende hav og kyst

Skip over 300 bruttotonn er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem, AIS, som sender informasjon om bl.a. skipets posisjon, fart, kurs, last og identitet. Den norske AIS-satellitten, som ble skutt opp sommeren 2010, gir et langt større dekningsområde enn det landbaserte AIS-stasjoner kan gjøre alene. AIS-satellitten er blitt et virkemiddel for sjøredning og i kampen mot internasjonal miljøkriminalitet til sjøs, særlig i nordområdene. En oppfølgersatellitt planlegges skutt opp i 2013. Videre er det blitt installert en norskprodusert AIS-mottaker ombord på den internasjonale romstasjonen.

Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Departementet har innført miljøledelse, ut fra et overordnet mål om at departementets egen drift skal ivareta miljøhensyn. Det ble utarbeidet en revidert handlingsplan i 2011, som bygger på veilederen Grønn stat og vektlegging på områdene bygg og energi, innkjøp, avfall, transport og rett bruk av teknologi (IKT). Departementets underliggende etater og tilknyttede virksomheter følger de samme retningslinjene for miljøledelse som departementet.

For å sikre at departementet ivaretar miljøledelse på en god måte er det fastsatt tiltak som har betydning for miljøarbeidet og hvordan disse skal følges opp i virksomheten. Dette omfatter bl.a. oppfølging av tiltak i Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Nærings- og handelsdepartementet skal ved innkjøp av varer og tjenester, enten innkjøp skjer i egen regi eller gjennom rammeavtaler som Nærings- og handelsdepartementet benytter seg av, stille miljøkrav og velge miljøvennlige varer der dette er relevant.

Handlingsplanen ligger til grunn for systematisk oppfølging av miljøtiltak. Hendelsene 22. juli 2011 innebar etablering i midlertidige leide lokaler og planlegging av flytting til permanente lokaler i 2012. Det er lagt vekt på redusert energibruk fra lys og arbeidsstasjoner, sentral drikkevannsløsning, kildesortering av avfall (returpapir), forberedelse av miljøstasjoner for spesialavfall og redusert papirforbruk ved tosidig utskrift og kortstyrt utskrift som standard på alle nettverksskrivere. I de nye lokalene er det lagt til rette for økt bruk av videokonferanser. Departementet søker også å erstatte flyreise med alternativ transport og videokonferanser der det er hensiktsmessig.

9 Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper

Retningslinjene har til hensikt å formidle hvilke forhold staten vil legge vekt på i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapets generalforsamling, foretaksmøte el.l. De reflekterer også statens holdning til disse spørsmålene i selskaper der lederlønnsfastsettelse ikke er egen sak på generalforsamlingen.

Retningslinjene gjelder for statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper, statsaksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper hvor staten har en direkte eierandel. Selskaper hvor staten har indirekte eierskap eller porteføljeinvesteringer, gjennom f.eks. Argentum Fondsinvesteringer AS og Statens Pensjonsfond, omfattes ikke av retningslinjene.

Retningslinjene gjelder ledende ansatte, jf. definisjoner nedenfor. Eierdepartementene vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved håndhevelsen av retningslinjene.

Retningslinjene endrer ikke styrets ansvar eller rollefordelingen mellom generalforsamling og styre.

Der hvor næringsspesifikt regelverk stiller strengere eller mer detaljerte krav til selskapene, har slikt regelverk forrang i forhold til disse retningslinjene.

Med virkning fra 1. april 2011 er det fastsatt følgende veiledende retningslinjer:

Definisjoner

• Ledende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om «ledende ansatte».

• Med godtgjørelsesordning menes i disse retningslinjene en lønnspakke bestående av ett eller flere av følgende elementer: fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).

• Med opsjoner som avlønningsform menes her rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering.

• Med aksjeprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte får aksjen som betaling, rabatt ved aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogram for alle ansatte.

• Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, arbeidsfrie perioder, andre finansielle ytelser og naturalytelser.

Hovedprinsipper for fastsettelse av godtgjørelsesordninger

• Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene.

• Hovedelementet i en godtgjørelsesordning bør være den faste grunnlønnen.

• Ordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.

• De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte godtgjørelse og redegjøre for dette på en lett tilgjengelig måte i selskapets regnskaper.

• Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.

• I børsnoterte selskaper og selskaper som ikke defineres som små foretak1, bør styret etablere et eget godtgjørelsesutvalg som forbereder styrets behandling av lederlønnssaker.

• Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.

• Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel.

• Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern.

• Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.

Opsjoner

• Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel.

Aksjeprogrammer

• Aksjeprogrammer kan benyttes dersom de er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling, og der de bransjemessige forhold ligger til rette for bruk av slike ordninger. Aksjebasert avlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og bør innebære bindingstid på aksjene på minst tre år.

Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:

• Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen, og virksomhetens mål.

• Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier.

• Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke.

• Flere relevante målekriterier bør legges til grunn.

• En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver enkelt deltaker i programmet.

• Ordningen skal være tidsbegrenset.

• Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke overstige seks måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

Pensjonsytelser

• Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.

• Pensjonsytelser basert på et pensjonsgrunnlag over 12 G skal, for den delen som går ut over 12 G, organiseres som innskuddspensjon, med innskuddet begrenset til maksimalt 30 pst. av fastlønn ut over 12 G. Innbetaling av innskuddspensjon skjer til en separat juridisk enhet atskilt fra foretaket med bindende virkning.

• Der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12 G, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det.

• Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten.

• Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger.

• Samlet godtgjørelsesgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn.

• Ut over en eventuell ytelsesordning begrenset til et pensjonsgrunnlag på 12 G, skal det for virksomheter ikke lenger påløpe noen utbetalinger av pensjonsytelser når lederen ikke lenger er ansatt i virksomheten.

• Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen før den inngås.

Sluttvederlag

• I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven, kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang.

• Samlet godtgjørelse for sluttvederlag som inkluderer godtgjørelse for oppsigelsestid og sluttvederlag, bør ikke overstige 12 månedslønner.

• Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

• Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.

10 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og handelsdepartementet omfatter oversikten følgende selskaper:

Argentum Fondsinvesteringer AS

Administrerende direktør Nils E. Joachim Høegh-Krohn mottok kr 3 141 000 i fastlønn og kr 1 828 000 i variabel lønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 194 000. Administrerende direktør har en innskuddsbasert pensjonsordning og avtale om innskudd til livrente som totalt er kostnadsført med kr 360 000 kroner i 2011.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Robert Sandvik mottok kr 973 000 i fastlønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 31 000, mens pensjonskostnaden utgjorde kr 6 000. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Bjørn Arnestad mottok kr 1 869 000 i fastlønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 94 000. Pensjonskostnaden til administrerende direktør utgjorde kr 389 000.

Administrerende direktør inngår i samme ordinære alderspensjonsordning (67 år) som øvrige ansatte, men inngår ikke i førtidspensjonsordning fra 60 år. Det foreligger ikke sluttvederlagsordning eller bonusordning for administrerende direktør.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Selskapene har felles administrerende direktør, Ole Øiseth. Han mottok kr 989 000 i fastlønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 54 000. Selskapene hadde ikke pensjonskostnader knyttet til administrerende direktør i 2011.

Entra Eiendom AS

Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen mottok kr 3 135 000 i fastlønn, kr 885 000 i variabel lønn og kr 239 000 i annen godtgjørelse i 2011. Pensjonskostnaden utgjorde kr 1 017 000.

Administrerende direktør har rett til etterlønn i 12 måneder med visse begrensninger. I tillegg har administrerende direktør, som den eneste i konsernledelsen, en avtale om tilleggspensjon som del av ansettelsesavtalen fra 2008. Pensjonsordningen er en videreføring av pensjonsavtale fra tidligere arbeidsgiver. Ordningen avviker fra Regjeringens retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte. For øvrig er alle elementer i avlønningen i samsvar med retningslinjene. Pensjonsytelsen til administrerende direktør ved fylte 65 år skal utgjøre 66 pst. av sluttlønn fratrukket ytelser fra folketrygden, Statens pensjonskasse og pensjonsrettigheter opparbeidet i andre virksomheter. Opptjeningstiden for tilleggspensjonen er minimum fem år. Etter fem år opptjenes 1/19 pensjonsrettighet per år, som følge av alder ved tiltredelse, fram til full opptjening ved fylte 65 år. Administrerende direktør kan gå av ved fylte 62 år, og ytelsen fram til 65 år vil da utgjøre 60 pst. av sluttlønn. Ved mer enn 50 pst. varig ervervsuførhet har administrerende direktør rett på uførepensjon. Ytelsen er 66 pst. av sluttlønn, fratrukket ytelser fra Folketrygden, Statens pensjonskasse og pensjonsrettigheter opparbeidet i andre virksomheter.

Flytoget AS

Administrerende direktør Linda Bernander Silseth mottok kr 1 863 000 i fastlønn, kr 428 000 i variabel lønn og kr 158 000 i annen godtgjørelse i 2011. Pensjonskostnaden utgjorde kr 111 000.

Administrerende direktør har avtale om forlenget gjensidig oppsigelsestid i seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis i tillegg 12 måneders etterlønn. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G), forutsatt full opptjening i selskapet ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

Mesta Konsern AS

Administrerende direktør Harald Rafdal mottok kr 3 110 000 i fastlønn og kr 300 000 i variabel lønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 196 000 og årets pensjonskostnad kr 693 000.

Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 66 pst. av lønn ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har avtalefestet rett til å fratre ved fylte 65 år.

Secora AS

Administrerende direktør Ole-Johnny Johansen mottok kr 1 277 000 i fastlønn i 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 8 000. Pensjonskostnaden var kr 35 000.

Norsk Eiendomsinformasjon as

Administrerende direktør Per Chr. Selmer mottok kr 1 499 000 i fastlønn og kr 18 000 i variabel lønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 170 000 og kostnadsført pensjonskostnad kr 132 000 for 2011.

Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn utover oppsigelsestiden dersom han sies opp av selskapets styre. Det er inngått en individuell pensjonsavtale med administrerende direktør. Årlig alderspensjon gjelder fra fylte 64 år og utgjør 66 pst. av lønn inntil 12 G og 60 pst. av lønn over 12 G.

SIVA SF

Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok kr 1 452 000 i fastlønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 153 000. Pensjonskostnaden utgjorde kr 277 000.

Etter styrets beslutning eller ved vesentlige endringer av SIVAs virksomhet har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.

Statkraft SF

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok kr 4 026 000 i fastlønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 189 000. Pensjonskostnaden var kr 2 089 000.

Konsernsjefen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full opptjeningstid på 30 år.

Konsernsjefen har avtale om stillingsendring etter fylte 62 år. Avtalen innebærer at det på ethvert tidspunkt etter fylte 62 år foreligger en gjensidig rett for vedkommende eller selskapet til å be om, eller bli bedt om, å fratre konsernsjefstillingen uten nærmere begrunnelse. Gjør en av partene denne retten gjeldende, skal vedkommende tilbys en annen stilling med en lønn på 75 pst. av konsernsjeflønnen – og en arbeidstid på inntil 50 pst. fram til avtalt pensjonsalder. Lederlønnspolitikken er i dag endret, og nye slike avtaler vil ikke bli inngått.

Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er avtalt til 6 måneder. Ved mer enn 2 års ansettelsestid er arbeidsgivers oppsigelsestid 6 måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist enn ovennevnte.

I avtalen fraskriver konsernsjefen seg rettighetene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern. Dersom arbeidsgiver benytter denne oppsigelsesadgangen, har konsernsjefen rett til et sluttvederlag på inntil 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid. Sluttvederlaget skal reduseres etter fastsatte regler dersom vedkommende har annen inntekt innenfor utbetalingsperioden. Avtalen er inngått i henhold til Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper av 28. juni 2004. Lederlønnspolitikken er i dag endret slik at forhåndsavtalte etterlønnsavtaler ikke blir inngått, jf. Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper av 31. mars 2011.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok kr 2 099 000 i fastlønn for 2011. Annen godtgjørelse utgjorde kr 95 000. Pensjonskostnaden utgjorde kr 71 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.

11 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknyting til budsjettproposisjonen for 2013 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for årene 2009–2011 og 2012 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for årene 2009–2011 og 2012 er basert på henholdsvis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabell 3 Virksomhetenes kontantbeholdning per 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Utgifter og inntekter etter art

Inntekter etter inntektskilde

Kommentarer til tabell 2

• Bidrag fra private er betaling fra Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i forbindelse med datarettigheter til Radarsat-programmet. Beløpet trekkes i fra den statlige bevilgningen til Radarsat-programmet.

• Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Rakettskytefelt. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

• Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA og ESA om å levere tjenester til NPP-programmet og Hinode-progammet, og kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter, og eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Virksomhetens kontantbeholdninger per 31. desember

Kommentarer til tabell 3

• Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet dreier seg om valutaeffekt som justeres i påfølgende budsjettår.

• Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

• Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til medfinansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.

12 Oversikt over enkeltsaker som fikk tilskudd i 2011 under kap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2011 ble det utbetalt 15,2 mill. kroner til enkeltsaker som fikk tilskudd under kap. 900, post 21. Oversikt over enkeltsakene som fikk støtte, går fram av tabellen nedenfor.