Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale i innledningen under programkategorien. Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene. Størstedelen av utgiftene under posten er bundet opp i lønnsutgifter og husleieutgifter ved utenriksstasjonene.

Posten dekker også utgifter under Særavtale i utenrikstjenesten. Avtalen omfatter de økonomiske betingelser som utsendt personal ved utenriksstasjonene har i tillegg til regulativlønnen. De forskjellige ytelsene i avtalen er fastlagt i forhandlinger mellom Utenriksdepartementet og de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Ytelsene er ment å kompensere for merutgifter som følger av tjenestegjøring i utlandet.

Under henvisning til omtalen under kap. 3100 Utenriksstasjonene, post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene og post 05 Refusjon spesialutsendinger mv., foreslås merinntektsfullmakt under kapitlet til dekning av hhv. volumøkning av gebyrpliktige handlinger innenfor utlendingsfeltet og utgifter for andre institusjoners andel av utgiftene ved utenriksstasjon.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1 817,566 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget dekker midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- og internasjonale tiltak, herunder oversettelse av EØS-rettsakter m.v. Det kan også omfatte utgifter til internasjonal tvisteløsning hvor Norge er part.

Videre omfatter posten utgifter til OECDs kontaktpunkt. OECDs medlemsland er forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt som er det sentrale organet for en effektiv gjennomføring av retningslinjene for flernasjonale selskapers virksomhet. Gjennom kontaktpunktene kan selskaper som opererer i eller fra tilsluttede land, klages inn for brudd på retningslinjene.

Videre omfatter bevilgningsforslaget midler til ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensene med Russland.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 12,650 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 16,987 mill. kroner.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk som måtte påføres utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 939 000 kroner.

Post 71 Diverse tilskudd

Nordisk samarbeid

Midlene er i hovedsak øremerket den norske avdelingen av Det nordiske administrative forbund.

Det foreslås avsatt 120 000 kroner til formålet i 2014.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til bred debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål. Tilskudd gis til frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle og ikke-offentlige aktørers informasjonstiltak om europeisk samarbeid overfor norske målgrupper, samt støtte til slike aktørers nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper, samt geografisk og tematisk spredning. I 2013 er det gitt tilskudd til 58 prosjekter i regi av 37 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,5 mill. kroner til formålet i 2014.

Tilskudd til EU-opplysning

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. For 2014 foreslås det bevilget 5 mill. kroner.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2014.

Det foreslås avsatt 490 000 kroner til formålet i 2014.

Tilskudd til europapolitisk forskning

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til økt kunnskap og samfunnsdebatt om europapolitiske spørsmål med relevans for Norge, i tråd med målsetningene i St.meld. nr. 23 (2005–2006) Om gjennomføring av europapolitikken. I 2013 er det gitt støtte til 6 forskningsprosjekter.

Tilskudd gis til forskning på og formidling av forskningsbasert kunnskap og det forventes at forskningen gjøres offentlig tilgjengelig. Norsk forskning om europeisk integrasjon og dens virkninger har siden 90-tallet vært omfattende og internasjonalt anerkjent. Norsk europaforskning har bidratt til norsk samfunnsdebatt, til utdanning på ulike nivåer og til å styrke europapolitikkens kunnskapsgrunnlag.

Det foreslås avsatt 5,715 mill. kroner til formålet i 2014.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Det er viktig for regjeringen at arbeidslivets organisasjoner deltar i den europapolitiske dialog og bidrar til å bygge den sosiale dialog i EØS. Det er derfor opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgiftene til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Dette er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Virke og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2012 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i EFTAs konsultative komité og EØS´ konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 575 000 kroner til formålet i 2014.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter.

Ved kongelig resolusjon av 21. september 2001 ble Nasjonal institusjon etablert ved SMR. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet, er fastsatt i retningslinjer vedtatt i FN (de såkalte Paris-prinsippene). For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon (NI) har i forhold til Staten, ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2007 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet, og overføres til Utenriksdepartementet.

Den internasjonale komiteen for nasjonale institusjoner vedtok i sin gjennomgang av Norges nasjonale institusjon ved oktober/november 2011 at den ikke fullt ut er i samsvar med Paris-prinsippene. En tverrdepartemental arbeidsgruppe avsluttet våren 2013 et arbeid med å vurdere om det bør etableres en ny nasjonal institusjon med en annen organisasjonsform og struktur og saken er sendt på alminnelig høring. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvilken organisasjonsform en eventuell slik ny institusjon skal ha og regjeringen vil komme tilbake til dette når endelig avklaring foreligger. Det er foreløpig avsatt 7,034 mill. kroner til SMR for utføring av oppgaven som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i 2014.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nyeste medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa.

Det er opprettet et Fond for anstendig arbeid og trepartssamarbeid under Den norske finansieringsordningen 2009–2014. Fondet er øremerket samarbeid mellom sosiale parter i mottakerlandene i Sentral-Europa og i Norge. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kroner under denne post for 2014 som tilskudd til arbeidet med sosial dialog i Sentral-Europa, herunder fondet for anstendig arbeid.

Informasjon om debatt og globalisering

Refleksprosjektets tilskuddsordning har i 2012 gitt støtte til 13 prosjekter i regi av 12 ulike organisasjoner/aktører.

Internasjonale folkerettsinstitusjoner

Midlene er i hovedsak øremerket opplysningsvirksomhet knyttet til folkerett og folkerettstiltak i FN-regi.

Det foreslås avsatt 175 000 kroner til formålet i 2014.

Post 72 Hjelp til norske borgere i utlandet

Posten dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 159 000 kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester i utlandet.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter visumgebyrer og behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av slike tillatelser.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning, avregning av utgifter med Innovasjon Norge for de steder Innovasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjonene og leieinntekter fra andre statlige institusjoner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten dekker utgifter til departementets egen virksomhet i inn- og utland innen feltene utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon. Posten dekker utenrikstjenestens egne tiltak ute for å styrke den internasjonale dimensjonen ved regjeringens kulturløft, iht. Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats. Dette omfatter Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon, engasjement i departementets regi innen nordområdesatsingen, samt drift og videreutvikling av nettbasert informasjon og kommunikasjon, inkludert utenriksstasjonenes nettsteder.

Post 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten dekker tilskudd til utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon, herunder reisestøtteordningene og presse- og besøksprogrammene, samt profileringstiltak for norsk næringsliv ute.

Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet

Det foreslås fullmakt for Stortinget om at Kongen i 2014 kan inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme på inntil 2,5 mrd. kroner for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet knyttet til statsbesøk til utlandet og større norske kulturmarkeringer, jf. forslag til romertallsvedtak. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport og lagring i visningsperioden.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Internasjonale organisasjoner/institusjoner som forvalter norske midler, forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må organisasjonene/institusjonene kunne dokumentere. Dersom forvaltningen ikke er tilfredsstillende, må forbedringstiltak drøftes i egnede fora, inkludert i styrende organer. Ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, skal avklares i avtaler.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som grunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen og arbeidet med nye mål for den globale utviklingsagendaen etter 2015 er viktig. Regjeringen vil aktivt støtte opp under de videre reformprosessene i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtene i 2005 og 2010.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 478,308 mill. kroner, fordelt med 121,1 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 357,2 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

Det regulære budsjettet for 2014–2016 skal diskuteres og vedtas under den 68. generalforsamlingen høsten 2013. Generalforsamlingen har foreløpig bedt sekretariatet om å legge fram et budsjett på USD 5,392 mrd. Til tross for at dette er over 200 mill. USD mer enn det opprinnelige budsjettet for forrige biennium (2012–2013), innebærer justeringer for inflasjon og valutasvingninger at dette i realiteten betyr kutt på ca. 100 mill. USD mer enn det som opprinnelig var planlagt av sekretariatet. Det regulære budsjettet omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker. FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstillelse i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Rapport 2012

Det historiske vedtaket om å oppgradere Palestinas status i FN var en av de mest fremtredende sakene under høstens Generalforsamling. Dette vedtaket innebærer at Palestina fortsatt har observatørstatus i FN, men nå som stat. Norge stemte for vedtaket.

Forholdet mellom ytringsfrihet og respekt for religiøse verdier har stått sentralt.

Oppfølgingen av Rio +20 konferansen om bærekraftig utvikling var en gjenganger, ikke minst fordi prosessen med å få utpekt en mellomstatlig arbeidsgruppe som skal definere nye bærekraftsmål tok uforholdsmessig lang tid. Arbeidsgruppen er nå nedsatt og vi forventer at den vil være i gang med utarbeidelsen av konkrete bærekraftsmål når den 68. generalforsamling innledes i september i år. Generalforsamlingen har også blitt preget av at fristen for å nå tusenårsmålene nærmer seg og at diskusjonen om framtidige utviklingsmål har begynt. Regjeringen mener prosessene med å utarbeide bærekraftsmål og framtidige utviklingsmål må koordineres og føre til ett sett mål.

De nordiske kandidatene Finland og Sverige tapte kampen om å komme inn i henholdsvis Sikkerhetsrådet og Menneskerettighetsrådet. Dette viser med all tydelighet at det er hard kamp om å få innflytelsesrike verv i FN-systemet, og at land som ønsker å vinne frem må planlegge i god tid og stille nødvendige ressurser til rådighet. For regjeringen er nordisk samarbeid viktig og vi vil fortsette å videreutvikle det nordiske samarbeidet, ikke bare i forbindelse med valg til organer som Sikkerhetsrådet, Menneskerettighetsrådet, ECOSOC osv., men også i fredsoperasjoner og samarbeid i styrene i FNs fond og programmer. Norge fikk godt gjennomslag for sine prioriterte saker; slik som kampen mot dødsstraff, FNs utviklingsaktiviteter, oppfølging av vedtak fra Rio +20 konferansen, fiskeri og matsikkerhet, kvinner og likestilling, konsensusresolusjon om Myanmar og nye veier for å fremme kjernefysisk nedrustning.

Dette viser at det er mulig å samle flertall eller enighet om gode, nye og fremtidsrettede løsninger. En forutsetning er samarbeid på tvers av de tradisjonelle gruppene, fastlåste gruppesystemer er svært ofte en hindring for å finne frem til gode løsninger i forhandlingsprosesser. Land med ytterpunktposisjoner får sette dagsorden og gjemmer seg bak sine respektive grupper.

Regjeringen vil fortsette denne linjen med strategisk samarbeid på tvers av de tradisjonelle gruppeinndelinger på et utvalgt antall for oss viktige områder. Menneskerettigheter, global helse, fredsoperasjoner og da særlig kvinner, fred og sikkerhet, konfliktløsning, og fred og forsoning vil være blant de prioriterte områdene.

Det er stor motstand mot dyptgripende reformer i Sikkerhetsrådet og debatten om endringer i sammensetningen er fastlåst. I påvente av mer reformvilje har Norge sammen med likesinnede land engasjert seg for å skape økt åpenhet omkring Sikkerhetsrådets løpende arbeid. Regjeringen mener at Norge bør arbeide for å sikre åpenhet og effektive arbeidsmetoder, og styrke samarbeidet mellom Sikkerhetsrådet og andre deler av FN.

FN-sekretariatets handlingsrom er under press fra både sparelystne vestlige land og utviklingsland som vil detaljstyre sekretariatet. Nettopp budsjettkrisen har ført til at gapet mellom vestlige land og utviklingslandene om både budsjett og administrative spørsmål har økt. Denne polariseringen har blant annet påvirket arbeidet i Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner.

Årets tematiske høynivåmøte under Generaldebatten var om rettsstatsprinsipper. Man lyktes å komme frem til en felles erklæring fra møtet, men utfordringen blir å sikre at rettsstatsprinsipper blir fulgt opp av medlemslandene og integrert i FNs arbeid.

Budsjett 2014

FNs bidragsskala ble reforhandlet i 2012. Europa har fått sine bidrag redusert, og fremvoksende økonomier som Brasil og Kina har fått betydelig økte kontingenter. I henhold til bidragsskalaen som ble vedtatt av FNs 67. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett 0,851 pst., ned fra 0,871 pst. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2014 foreslås avsatt 121,1 mill. kroner til FNs regulære budsjett under programområde 02.

2 FNs fredsbevarende operasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsbevarende operasjoner en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. Ved starten av 2013 deltok rundt 112 000 personell (80 600 militære, 12 300 politi og 18 900 annet sivilt personell) i 14 FN-ledede operasjoner. Etter hvert som operasjonene har fått flere fredsbyggingsoppgaver, har den sivile virksomheten blitt mer sentral. Afrika er det klart tyngste innsatsområdet. Personelltallet ventes å øke i 2013 grunnet etablering av en FN-ledet operasjon i Mali.

Støtte til FN-ledet fredsoperativ innsats er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Norsk politiinnsats er konsentrert om operasjonene i Sør-Sudan, Liberia og Haiti, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og Midtøsten. Målsettingen om et felles nordisk bidrag står fast. Tematiske hovedprioriteringer er beskyttelse av sivile, inkludert beskyttelse mot seksualisert vold, oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, reform av sikkerhetssektoren, samt styrking av sivil innsats og operativ evne, bl.a. gjennom utvikling av standarder for militære bidrag.

Mål

FNs fredsbevarende operasjoner skal bistå land i konflikt med å legge til rette for bærekraftig fred. Dette søkes oppnådd ved å kombinere militær-, politi- og justissektorinnsats, støtte til en konstruktiv politisk prosess, humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2012

Borgerkrigen i Syria, samt betydelige utfordringer knyttet til opprørsgruppers aktivitet i deler av DR Kongo, Sudan og Sør-Sudan har bidratt til å opprettholde oppmerksomheten om beskyttelse av sivile som fortsatt er en hovedmålsetting med FNs fredsoperative innsats. Utviklingen var positiv i Elfenbenskysten, Haiti og Liberia, samt i Øst-Timor, der FNs operasjon ble avviklet. Forbedringer av sikkerhetssituasjonen i Haiti og Liberia har ført til at Sikkerhetsrådet har vedtatt å redusere antall militært personell i operasjonene i de to landene. Norges personellbidrag til FNs fredsbevarende operasjoner utgjorde ved utgangen av 2012 32 militære, 24 sivilt politi, samt et mindre antall annet sivilt personell. De største personellbidragene var i Sør-Sudan, Midtøsten og Liberia.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 357,2 mill. kroner til Norges pliktige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner under programområde 02. ODA-godkjent andel er tatt med i bevilgningsforslag under 03-området under kap. 170, post 78.

FNs særorganisasjoner

Det vises også til profilark for forskjellige FN-organisasjonene på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt over og en vurdering av Norges samarbeid med de forskjellige organisasjonene

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse. WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle, og å være det ledende samordningsorganet for internasjonalt helsesamarbeid. WHO er som normativ aktør i en særstilling når det gjelder å uttrykke helsepolitiske utsagn basert på helsefaglige vurderinger som er etisk og vitenskapelig baserte. WHO er, som FNs særorganisasjon innen helse, forpliktet til å bidra til å nå tusenårsmålene for utvikling. WHOs arbeid kan beskrives på to hovedområder:

Normativt, i egenskap av organisasjonens helsefaglige rolle sette globale normer og standarder og støtte medlemslandene i utformingen av nasjonal helsepolitikk.

Utviklingsrettet, å yte faglig støtte til utviklingsland for å gjøre landene i stand til å iverksette anbefalinger og standarder, styrke helsesystemene og å utvikle og gjennomføre helhetlige nasjonale helseplaner og standarder.

Siden 2010 har WHO gjennomgått en omfattende reformprosess. Målet er å gjøre WHO bedre i stand til å svare på framtidige utfordringer som et mangfoldig aktørbilde, helse som globalt fellesgode, utviklingen i sykdomsbyrde, ny teknologi, helsepersonellkrise, epidemier, klima og finanskrise. Generaldirektør Margaret Chans reformagenda legger opp til en sterkere fokusering på kjerneoppgaver, styrket resultatbasert budsjettering og styring, klargjøring av roller og ansvar mellom de tre organisasjonsnivåene, bedre effektivitet på landnivå og styrking av WHOs rolle ift. bredden av aktører innen global helse. Vedtatt totalt budsjett for programperioden 2013–2014er på nær USD 4,0 mrd. WHO finansieres gjennom en fastsatt kontingent samt gjennom frivillige bidrag. Frivillige bidrag for perioden 2012–2013 forventes å utgjøre 76 pst. av totalbudsjettet. For å tilrettelegge for en økning i ikke-øremerkede midler og sikre at frivillige bidrag i økt grad brukes til å støtte opp under prioriteringer gjort av WHOs styrende organer, har WHO opprettet et eget fond for dette («Core Volountary Contribution Account»). Norge og andre likesinnede land har gitt støtte til dette fondet, jf. omtale under kap. 170, post 76.

Det er inngått en toårig programavtale mellom Norge og WHO for 2012–2013.

Norge har i perioden 2010–2013 sittet i WHOs globale styre. I styreperioden har Norge bidratt til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse og vært en aktiv pådriver for reform av WHO. En hovedprioritering for Norge har vært å få gjennomslag for en ny finansieringsmodell. Formålet med modellen er å sikre større åpenhet og forutsigbarhet, samt bedre samsvar mellom prioriteringer som er vedtatt av WHOs styrende organer og finansielle bidrag. Det er viktig å sikre at reformprosessen blir gjennomført og iverksatt. Andre prioriteringer for styreperioden har vært å fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk, styrke helsesystemer, herunder tilgang på helsepersonell, styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, og styrke WHOs arbeid med smittsomme sykdommer og helsesikkerhet. Overordnede mål og prioriteringer for det norske WHO-arbeidet har vært fastlagt i en norsk strategi som har gitt grunnlag for en tydelig og enhetlig norsk WHO-politikk i styreperioden. For utdypende informasjon vises til denne strategien samt profilark for WHO.

Mål

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og å være verdens ledende, normgivende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedoppgaver:

• Utøve globalt lederskap og samarbeid om helse.

• Sette retning for og finansiere forskning og kunnskapsutvikling.

• Fastsette normer og standarder.

• Utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltaksveiledning.

• Gi faglig støtte gjennom opplæring og faglig samarbeid.

• Systematisk følge med på utviklingen i global helse og helseutfordringer og foreslå tiltak.

Som del av den pågående reformprosessen og herunder vedtak av en ny arbeidsplan for perioden 2014 – 2019, er det utledet seks strategiske og to administrative prioriteringer for kommende seksårsperiode: 1) Helsetusenårsmålene og post 2015-agendaen, 2) Universell helsedekning, 3) Ikke – smittsomme sykdommer inkludert mental helse, 4) Gjennomføring av bestemmelsene vedtatt i International Health Regulations, 5) Økt tilgang til livsviktige, effektive medisiner og utstyr, 6) Sosiale, økonomiske og miljømessige helsedeterminanter, 7) Styrke WHOs styrende rolle internt og eksternt, og 8) Reform av ledelsens retningslinjer, systemer og praksis.

WHO har også et humanitært mandat og innehar det globale koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser.

Norge skal bidra til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse og aktivt bidra til reform av WHO. Norge skal gjennom sin støtte til WHO bidra til utbygging av universell tilgang til helsetjenester basert på den grunnleggende retten til helsetjenester for alle gjennom helsefremmede livsbetingelser og styrking av helsesystemer.

Norge vil arbeide for å sikre at reformprosessen blir gjennomført med tydelige resultater i tråd med organisasjonens nye langtidsplan for 2014 – 2019 og programbudsjett for 2014 – 2015.

Rapport 2012

WHO arbeider for å synliggjøre betydningen av helse som forutsetning for økonomisk utvikling og hoveddelen av WHOs ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov.

WHO samarbeider tett med bl.a. GAVI i å bidra til globalvaksinedekning, hvor det rapporteres av GAVI at man i 2011 har nådd en global vaksinasjonsdekning på 81 prosent, samt at 5,5 millioner dødsfall er blitt avverget pga. vaksinasjon siden 1999. WHO er en sentral partner i et globalt polioutryddelsesinitiativ. I 2012 ble 181 poliotilfeller rapportert, som er det laveste antallet noensinne. India har ikke registrert utbrudd av polio på to år. Afghanistan, Nigeria og Pakistan er i dag de gjenværende endemiske landene. Antall tilfeller er synkende i Afghanistan og Pakistan, men økende i Nigeria. WHO har koordinert utarbeidelsen av en strategisk plan for polioutrydding for perioden 2013 – 2018, med fokus på de tre gjenværende landene: Afghanistan, Nigeria og Pakistan. Planen ble lansert i 2012 på helseforsamlingen og inkluderer en felles styringsmekanisme, ansettelse av flere vaksineringsarbeidere og bekreftelse av landenes forpliktelser.

På det humanitære området innehar WHO det globale koordineringsansvaret for helse og har også i 2012 foretatt reformer for å forbedre dette arbeidet.

Styrking av helsesystemer er en av grunnpilarene i WHOs arbeid. Dette omfatter arbeid med nasjonale helseplaner, utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Universell helsedekning blir i økende grad sett på som avgjørende for å levere bedre helse og som et samlende mål for helsesystemstyrkning. I 2012 ble fire høynivåmøter avholdt, med fokus på viktigheten av å arbeide for universell helsedekning. WHO har bistått 80 land med å videreutvikle sine helsefinansieringsordninger for å sikre universell tilgang til helsetjenester. Dette illustrerer bred forpliktelse til universell helsesystemstyrking. Det har vært jevn fremgang globalt innen universell helsesystemdekning, og da særlig av helsetjenester relatert til tusenårsmålene. Dette er en av årsakene til at det siden 2000 har vært en betydelig nedgang av barne- og mødredødelighet i de fleste deler av verden. Generell forbedring av sosiale og økonomiske forhold har også bidratt til dette, som igjen i følge «The Human Development Index» særlig skyldes tre faktorer: helse, utdanning og inntekt. Indeksen viser i perioden 2005 – 2011 forbedring i alle deler av verden med raskest fremgang i utviklingsland. Et delmål for WHO er å bidra til at utviklingslandene har tilstrekkelig helsepersonell til å ivareta behovet for helsetjenester. Retningslinjene for internasjonal rekruttering av helsepersonell vedtatt på helseforsamlingen i 2010 er med til å bidra til dette.

WHO har i samarbeid med Norge utarbeidet et omfattende program innen konfliktrelatert seksualisert vold. Gjennom dette arbeidet vil WHO i 2013 og årene framover gjennomføre forskning, bedre koordinering og opplæring innen seksualisert vold, samt styrke helsesystemene for å støtte ofre for seksualisert vold.

WHOs utviklingsrettede arbeid er konsentrert om å bidra til at FNs helserelaterte tusenårsmål nås, med fokus på reduksjon av mødre- og barnedødelighet og bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv, malaria og tuberkulose samt andre smittsomme tropiske sykdommer, og utryddelse av polio nevnt over. For å stimulere til og sikre en helhetlig innsats på helsetusenårsmålene fra FNs side, har man opprettet H4+, som er et felles program for å styrke nasjonale helsesystemer med fokus på kvinners og barns helse, bestående av et partnerskap med flere FN organisasjoner (UNICEF, WHO, UNAIDS, Verdensbanken, UNFPA). WHO har bistått 63 land med å utvikle politikk for å sikre universal tilgang til seksuell og reproduktiv helse, med fokus på de mest sårbare gruppene, der i blant ungdom. Kapasitetsbygging for helsepersonell innen reproduktiv helse og nyfødthelse viser fremgang i en rekke land. Innenfor dette feltet rapporterer likevel WHO om at redusert finansiering gjør at svært mange delmål står i fare for ikke å bli oppnådd. WHOs spesialprogram for tropiske sykdommer (TDR) bidrar med forskning og kapasitetsbygging innen forebygging og kontroll av tropiske sykdommer. En stor global sykdomsbyrde relatert til neglisjerte smittsomme sykdommer skaper et stort behov for forskning og utvikling på dette feltet fremover. WHO arbeider også for å forebygge kroniske sykdommer som hjerte/karsykdommer, kreft, diabetes, psykiske lidelser og kroniske luftveissykdommer med fokus på tiltak knyttet til tobakk, alkohol og ernæring. Disse utgjør størstedelen av global dødelighet og har utviklet seg til å bli et stadig større problem i lavinntektsland, og blir en dobbel sykdomsbyrde for land som fra før har store utfordringer knyttet til smittsomme sykdommer og komplikasjoner i forbindelse med fødsel og underernæring. På bakgrunn av dette er det gjennom WHO oppnådd enighet om et globalt rammeverk for forebygging og kontroll av ikke- smittsomme sykdommer for perioden 2013 – 2020, med 9 frivillige mål og 25 indikatorer for å monitorere framgang i arbeidet med å redusere sykdomsbyrden av ikke-smittsomme sykdommer.

Budsjett 2014

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2014–2015 er fastsatt til 0,871 pst. av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 76 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås avsatt 5,8 mill. kroner under programområde 02.

2 Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygdeordninger osv. ILO skiller seg fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet. Dette gjør at organisasjonen spiller en unik rolle i det internasjonale normative arbeidet for et anstendig arbeidsliv.

ILO spiller en stadig mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både folkerettslig, som politisk arena, som aktør på landnivå og som pådriver overfor andre internasjonale organisasjoner. Den økonomiske krisen som har kommet i kjølvannet av finanskrisen, fører til økt arbeidsledighet og press på arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder og ordninger for sosial beskyttelse.

Denne situasjonen har aktualisert ILOs betydning og rolle. ILO er ansvarlig for å utvikle og håndheve internasjonale arbeidsstandarder, og et anstendig arbeidsliv er svært viktig for å unngå et globalt «race to the bottom» og sikre rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. I tillegg driver ILO et omfattende utviklingssamarbeid for å hjelpe medlemsland å slutte seg til, gjennomføre og håndheve konvensjoner og anbefalinger.

Mål

ILOs overordnede målsetting er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold. Dette sammenfattes og følges opp gjennom fire strategiske målsettinger som samlet utgjør agendaen for anstendig arbeid:

• Arbeidstakerrettigheter

• Sysselsetting

• Sosial beskyttelse

• Sosial dialog

Rapport 2012

I 2012 hadde ILO særskilt fokus på en økende arbeidsledighet, særlig blant ungdom. ILO fremhevet at en vekst uten arbeid ikke er bærekraftig og at strategier i kjølvannet av den økonomiske krisen også må inkludere at det skapes gode arbeidsplasser. Behovet for ytterligere å øke samstemtheten i det internasjonale systemet ble fremhevet. ILO har lyktes med å sette arbeidstakerrettigheter, sysselsetting, sosial beskyttelse og sosial dialog på agendaen, også i forhold til kriserammede land i Europa. ILO viste tidlig sin relevans i håndteringen av konsekvensene av finanskrisen, og har lagt stor vekt på å være en sentral aktør i de etterfølgende gjelds- og sysselsettingskriser. Fokuset på et anstendig arbeidsliv, blant annet gjennom Global Jobs Pact som ble vedtatt av ILO under arbeidskonferansen i juni 2009, er støttet av hele FN-systemet, og ILOs anstendig arbeid agenda sto svært sentralt under ECOSOC-møtet i juli 2012.

Arbeidet med å følge opp «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization» som ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2008 ble videreført også i 2012. Erklæringen er en formalisering av agendaen for et anstendig arbeidsliv og en styrking av ILOs rolle i den globale økonomien og for en integrert tilnærming i FN-systemet. ILO har styrket sitt partnerskap globalt og på landnivå med FNs fond, programmer og organisasjoner, Bretton Woods-institusjonene, regionale utviklingsbanker, og økonomiske og sosiale kommisjoner. ILOs agenda har fått gjennomslag i G20-sammenheng, og ILO har fortsatt det tette samarbeidet med Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) også i 2012. Norge er en pådriver for dette arbeidet, politisk gjennom fokus på samstemthet og finansielt gjennom vår programavtale.

For Norge er det viktig at likestilling er et hovedtema i arbeidet for et anstendig arbeidsliv. Arbeidet fremmes gjennom ILOs Gender Equality Action Plan 2010–15. ILO og UN Women signerte en samarbeidsavtale i 2011 på sentrale felter som likestilling, kjønnsdiskriminering, beskyttelse av de som arbeider i private hjem (domestic workers), bekjempe kjønnsbasert vold på arbeidsplassene og fremme sosial beskyttelse. ILOs arbeidskonferanse i 2011 vedtok en banebrytende konvensjon om anstendig arbeid for nettopp de som arbeider i private hjem.

På arbeidskonferansen i 212 vedtok ILO en anbefaling om nasjonale sosiale sikkerhetsnett ved tap av arbeid eller inntekt. Dette definerer en grunnleggende sosial sikkerhetsgaranti for personer uten tilstrekkelig inntekt med utgangspunkt i at de skaper stabilitet og kan stimulere til en mer vital økonomi. Arbeidskonferansen videreførte dessuten det sterke fokuset på ungdom og utfordringer knyttet til sysselsetting for denne gruppen.

Det er stor etterspørsel etter ILOs tjenester, og organisasjonen har utviklet sine landprogram for anstendig arbeidsliv (DWCP) ytterligere for å sikre at disse integreres i FNs rammeverk for utviklingshjelp (UNDAFs). Ved utgangen av 2012 hadde ILO aktive landprogrammer eller programmer under utvikling i 116 land. ILO legger stor vekt på å involvere de sosiale partene i dette arbeidet.

Ratifiseringen av ILOs åtte kjernekonvensjoner er på over 90 pst., og ILO vurderer det som bra i forhold til målsettingen om universell ratifikasjon innen 2015.

ILOs reformprosess for å effektivisere og forbedre styring, rapportering og aktiviteter, fortsatte med blant annet nytt format for styremøtene.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 9, 046 mill. kroner. Av det regulære bidraget klassifiseres 60 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03. Det bevilges også tilleggsmidler til ILOs arbeid gjennom Norges programavtale med ILO over kap. 170, post 76, kap. 163, post 72, samt kap. 166, post 72 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

FAO er den normativ FN-organisasjon for matsikkerhet, ernæring, jordbruk, skogforvaltning og fiskeri. FAO samler inn, analyserer og sprer informasjon; bistår medlemsland med veiledning og kapasitetsutvikling; utarbeider konvensjoner, normer og retningslinjer; samt bidrar med faglige råd i lands utviklingsprogrammer. FAO hjelper også til med gjenoppbygging av landbruk i katastrofe- og konfliktområder i samarbeid med humanitære organisasjoner.

FAOs arbeid er direkte relevant for å oppnå FNs tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og 7 om miljømessig bærekraftig utvikling. FAO er som kunnskapsorganisasjon viktig for global matproduksjon og en bærekraftig utvikling i fiskeriene og i landbrukssektoren, særlig i lys av klimaendringer, befolkningsvekst og økt ressursknapphet. Gjennom økt vektlegging av sosiale reformer for bedret tilgang til mat for å bekjempe sult og underernæring, og gjennom støtte til samvirke og andre fisker- og bondeorganisasjoner, fremmer FAO sosial dialog og bidrar til rettferdig fordeling.

Sammen med IFAD og WFP er FAO vertskap for FNs komité for global matsikkerhet (CFS), som er den sentrale politiske plattformen for global matsikkerhet, retten til mat og ernæring. FAO er en sentral arena for flere norske departementer for å forhandle fram normative retningslinjer innen sine fagområder. Ut fra nasjonale interesser er FAOs arbeid for global, bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene av særlig viktighet for Norge. FAO arbeider blant annet gjennom Codex Alimentarius-kommisjonen som utarbeider globale matvarestandarder, og mht. pandemier som fugleinfluensa, begge deler i samarbeid med WHO. Globale standarder er sentralt for en global handel med matvarer som er helsemessig trygg. FAO er den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet. Sammen med UNDP og UNEP har FAO etablert et felles FN-program for bekjempelse av avskogning (UN-REDD), som er en viktig faglig samarbeidspartner og kanal for norske midler under klima- og skoginitiativet. FAO har ansvar for det globale arbeidet for å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk og matproduksjon. Norge deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og i FAOs kommisjon for genetiske ressurser.

Mål

FAO har følgende strategiske mål:

• Bidra til å utrydde sult, matusikkerhet, samt feil- og underernæring.

• Øke og forbedre forsyningen av varer og tjenester fra landbruk, skogbruk og fiskeri på en bærekraftig måte.

• Minske fattigdom på landsbygda.

• Tilrettelegge for mer inkluderende og effektive landbruks- og matsystemer.

• Øke motstandsdyktigheten mot kriser.

• Likestilling skal være et kryssgående mål i forhold til de fem strategiske mål.

Rapport 2012

José Graziano da Silva ble valgt til ny generaldirektør på konferansen i 2011 og overtok 1. januar 2012. Det regulære budsjett for 2012–13 fikk en økning på 5,7 pst. i forhold til 2010–11. Norge var i henhold til en nordisk rotasjonsordning ikke medlem av FAOs råd i 2012, men deltok i styrearbeidet gjennom det nordiske samarbeidet, og som observatør med talerett.

I den årlige publikasjonen fra FAO, WFP og IFAD om matusikkerhet (SOFI) ble antall sultende og underernærte i 2012 nedjustert fra en milliard til 870 millioner. Nedgangen skyldes hovedsakelig forbedret metodegrunnlag, reell nedgang i antall sultende er beregnet å være 132 millioner over de siste 10 år. I 2012 var investeringer i landbrukssektoren hovedtema i den årlige statusrapporten om mat og landbruk. Den viser at det er bøndene selv som samlet er de største investorene. Det gis anbefalinger om hvordan myndighetene kan legge til rette for økte investeringer. I 2012 ble det i CFS forhandlet fram regelverk for hvordan en tar hensyn til lokalbefolkningens rettigheter; de frivillige retningslinjene for forsvarlig forvaltning av eierrettigheter til land, fiskeri og skog i sammenheng med matsikkerhet.

FAOs statistikkdivisjon har ansvaret for utarbeidelse av sentral global statistikk innen primærnæringene og oversikter over global prisutvikling for matvarer. Dette var grunnleggende for å forebygge negative konsekvenser av store prissvingningene i 2012. FAO utarbeidet i 2012 en strategi på likestilling og styrking av kvinners rolle. Gjennom arbeidet med genetiske ressurser og husdyr, kunne FAO i 2012 dokumentere at de har bidratt til å snu trenden med tap av genetiske ressurser gjennom utryddelse av lokale husdyrraser. Brasil og FAO inngikk i 2012 et samarbeid om støtte til overføring av erfaringer fra bomullsdyrking til Haiti, dette er et eksempel på støtte til sør-sør samarbeid.FAO er fremdeles en av de få organisasjoner som hadde tilgang i Sør-Somalia, og får gode skussmål for arbeidet som der gjøres under vanskelige forhold. FAO vil utarbeide en gjenoppbyggingsplan for landbruket i landet. FAO leder koordineringen av den det humanitære arbeidet med matsikkerhet (matsikkerhetsklyngen) i samarbeid med WFP.

Etter mange års forhandlinger har verdenssamfunnet tatt et stort skritt fremover når det gjelder arbeidet mot ulovlig fiske. Det har blitt enighet om retningslinjer for registrering av fiskefartøy og flagglandets plikter. Retningslinjene som en har brukt over fem år på å bli enige om skal godkjennes i FAOs fiskerikomite i juni 2014. FAO framforhandler nå internasjonale retningslinjer på sikring av bærekraftig småskala fiske. Norge er en pådriver i dette arbeidet og overtok i 2012 formannskapet i FAOs fiskerikomité. Gjennom Nansen-programmet støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning. Forskningsfartøyet som har vært brukt i programmet er nå nær 20 år gammelt og tilfredsstiller ikke lenger kravene til moderne havforskning. Det har fra norsk side nå blitt besluttet å bygge en ny moderne båt.

FAO er i ferd med å sluttføre en svært omfattende reformprosess. Dette inkluderer bl.a. innføring av et nytt strategisk rammeverk og økt fokus på resultatoppnåelse, forbedring av evaluerings- og kontrollmekanismer, økt delegering til landkontorer og endringer i styringsstrukturen. Statusrapportene for gjennomføring av reformene viser betydelige fremskritt, men utfordringer gjenstår særlig knyttet til desentralisering og for liten grad av samarbeid på tvers av avdelinger. Det har blitt et betydelig bedre samarbeid mellom de Roma-baserte organisasjonene FAO, WFP og IFAD. De tre organisasjonene har f.eks. blitt enige om å samordne enkelte administrative tjenester og innkjøpsordninger for å bedre effektiviteten og redusere kostnader. Det er økende forståelse for å delta koordinert med andre multilaterale organisasjoner på landnivå, men det er klart at FAO ennå har et stort forbedringspotensial. I enkelte land deltar FAO aktivt i Ett FN, men ønsker å beholde muligheten til å mobilisere ressurser til å fortsette tiltak utenom et felles FN-program.

Budsjett 2014

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,856 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås avsatt 12,2 mill. kroner under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen gjelder Norges bidrag til NATOs sivile budsjett, inklusive Norges andel til nytt hovedkvarter og til NATOs parlamentarikerforsamling.

NATO har en nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming for å tilpasse seg aktuelle og fremtidige utfordringer. Denne utviklingen vil fortsette også de neste årene. For Norge er det viktig at omformingen videreføres og sikrer NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument. NATO må fortsatt være det sentrale forum for transatlantisk dialog, solidaritet og samhold.

Mål

• Videreføre NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges sikkerhetspolitiske engasjement.

• Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

• Ivareta norsk sikkerhet og bidra til alliert solidaritet og internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i alliansens operasjoner.

• Bidra til å sikre NATOs evne til å gjennomføre operasjoner på FN-mandat.

• Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetspolitiske spørsmål.

• Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i alliansen som med Russland og andre partnerland, og med FN, EU, OSSE og AU.

Rapport 2012

NATO avholdt toppmøte i Chicago i mai 2012, mot et bakteppe av økonomiske nedgangstider og reduserte forsvarsbudsjetter. For å sikre at alliansen opprettholder sin forsvarsevne og har de riktige kapasiteter til å møte fremtidens utfordringer vedtok toppmøtet den såkalte forsvarspakken. Pakken har tre hovedelementer. Det første gjelder en forbedring av forsvarsplanleggingsprosessene. I Chicago ble det satt et klart mål for hvilke militære kapasiteter NATO vil trenge i årene fremover og den bedrede forsvarsplanprosessen skal bidra til å fordele ansvaret for ulike kapasiteter mellom de allierte landene. Det andre elementet er «smart forsvar», det vil si mer samarbeid og spesialisering. Ved at medlemslandene bistår og utfyller hverandre kan alliansen utnytte sine samlede ressurser på en bedre måte. Forsvarspakkens tredje element skal ivareta den evnen til god samhandling som NATO-landenes styrker har opparbeidet seg i Afghanistan. Det innebærer at det vil bli økt fokus på trening og øvelser.

Regjeringen legger stor vekt på beslutningene i Chicago. Over flere år har man fra norsk side, blant annet gjennom vårt nærområdeinitiativ, særskilt vektlagt at NATO må styrke kompetansen om sine nærområder. Som en del av dette har Norge også informert NATO om utviklingen i våre nærområder. I 2012 holdt utenriksministeren en orientering i NATOs råd om nordområdene, som en oppfølging av liknende orienteringer tidligere. Utenriksministeren inviterte samtidig generalsekretæren og NATOs råd til Nord-Norge, et besøk som fant sted våren 2013.

Chicago-toppmøtet vedtok også en ny strategisk plan for Afghanistan. Når ISAF-operasjonen avvikles ved utgangen av 2014, vil NATOs engasjement i Afghanistan bli begrenset. Engasjementet vil ikke ha et kampmandat, men fokusere på trening, rådgivning og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. Prosessen med overføring av ansvaret for sikkerheten i Afghanistan til afghanske myndigheter gikk som planlagt i 2012. Ved utgangen av året bodde mer enn 75 prosent av Afghanistans befolkning i områder hvor sikkerhetsansvaret var overført til afghanske styrker. Norge avsluttet etter anmodning fra NATO sitt oppdrag i Faryab-provinsen i september 2012. Ansvaret for leiren i provinshovedstaden Meymaneh ble samtidig overlatt til afghanske sikkerhetsstyrker.

Toppmøtet i Chicago avsluttet NATOs gjennomgang av forsvars- og avskrekkingspolitikken (Defence and Deterrence Posture Review). I rapporten fremholdes betydningen av både konvensjonelle kapasiteter, missilforsvar og kjernefysisk avskrekking. Samtidig understrekes det at nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredning bidrar til alliansens sikkerhet. Kjernefysisk avskrekking er gitt en redusert rolle i forhold til tidligere strategidokumenter, noe som har vært et mål for Norge. Det er blant annet et viktig signal at NATO nå viser til allierte lands negative sikkerhetsgarantier (forsikringer om at kjernevåpen ikke vil bli brukt mot land som selv ikke har dem og som overholder sine ikkespredningsforpliktelser). Toppmøtet vedtok også å opprette en egen komité for nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredning. Komiteen skal tjene som konsultasjonsforum og har fått et særlig oppdrag om å utvikle forslag til tillitsskapende åpenhetstiltak overfor Russland knyttet til kortrekkende kjernevåpen. Dette spørsmålet har ikke minst vært fremmet gjennom det norsk-polske initiativet om kortrekkende kjernevåpen, som har fått stor oppslutning og som også er fulgt opp utenfor NATOs organisatoriske rammer.

NATOs missilforsvar ble erklært operativt i Chicago i mai 2012 på basis av eksisterende amerikanske kapasiteter. Siden er missilforsvaret ytterligere utviklet gjennom europeiske bidrag. Den videre utviklingen av systemet vil finne sted i flere faser frem mot 2020. Regjeringen har støttet NATOs missilforsvar og lagt vekt på at utviklingen skjer i samarbeid med Russland.

I tråd med den økte betydning samarbeidet med partnere ble gitt i NATOs nye strategiske konsept, ble det i 2011 vedtatt en ny partnerskapspolitikk. Oppfølgingen av partnerskapspolitikken var en viktig sak i NATO i 2012. Blant annet med bakgrunn i det vanskelige bilaterale forholdet mellom Tyrkia og Israel har det så langt vært vanskelig å følge opp den nye partnersakspolitikken. Det har også vært utfordringer innenfor NATO-Russlandrådet, hvor spesielt missilforsvar har vært en vanskelig sak. Dette har imidlertid ikke medført at samarbeid på andre områder har stanset opp, og blant annet er det etablert et tettere samarbeid om terrorisme og Afghanistan.

Norge har vært en pådriver for NATOs oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og tok i 2012 initiativ til at det ble opprettet en stilling som spesialrepresentant for dette arbeidet i alliansen.

Under 50-årsmarkeringen for NATO i 1999 besluttet NATOs stats- og regjeringssjefer å bygge et nytt NATO hovedkvarter. Det nåværende hovedkvarteret har vært i bruk siden 1967 og kapasiteten er sprengt. Byggestart for det nye hovedkvarteret var i desember 2010 og i 2012 skred byggingen frem etter planen. Hovedkvarteret er planlagt ferdigstilt i 2016. Norges andel av totalkostnadene er 1,7622 %.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 24,7 mill. kroner til NATOs sivile budsjett og til NATOs parlamentarikerforsamling, og 39,9 mill. kroner til bygging av nytt NATO-hovedkvarter, totalt 64,6 mill. kroner.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Underposten dekker pliktige bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT), og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi.

Tilsynskonferansen i 2010 for Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) vedtok et offensivt arbeidsprogram på nedrustning og ikke-spredning, samt konkrete tiltak for å få fremdrift i arbeidet med å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten. Utviklingen i og adferden til Iran og Nord-Korea utgjør en usikkerhetsfaktor for det globale ikke-spredningsregimet.

Den nye START-avtalen mellom USA og Russland om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene trådte i kraft i februar 2011 og er et viktig skritt på veien mot dypere kutt i de kjernefysiske arsenalene. Samtidig er det nødvendig å få engasjert alle atomvåpenstatene i nedrustningsprosesser, inkludert stater som står utenfor NPT, som India, Israel, Pakistan og Nord-Korea.

Det knytter seg dessuten utfordringer til hvordan man får inkludert spørsmålet om kutt i ikke-utplasserte langtrekkende kjernevåpen og i kortrekkende kjernevåpen, som ikke omfattes av START-avtalen i dag. Veien videre for konvensjonell rustningskontroll i Europa, herunder Konvensjonen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE), er også preget av usikkerhet. Likevel har i 2013 flere land enn tidligere engasjert seg i en bred diskusjon om politisk-militære spørsmål i OSSE-sammenheng. Russland synes å knytte sin motstand mot utviklingen av et missilforsvar for Europa i NATO-regi til flere av disse prosessene.

Etter seksten års stillstand har Nedrustningskonferansen i Genève ikke kommet til enighet om et arbeidsprogram, og Prøvestansavtalen (CTBTO) har ikke trådt i kraft, til tross for at den ble fremforhandlet i 1996. Dette illustrerer behovet for dyptgripende reformer av det internasjonale nedrustningsmaskineriet. De senere års nedrustningsavtaler, herunder konvensjonene om landminer og klasevåpen er fremforhandlet i selvstendige prosesser som har vært åpne for alle relevante aktører.

Den tredje tilsynskonferansen for kjemivåpenkonvensjonen som ble holdt i april 2013 viste bred oppslutning om 15 års nøye regulert praksis fra de 188 statspartene. 8 land, inkl. Syria og flere andre land i Midt-Østen, står fortsatt utenfor konvensjonen. Tilsynskonferansen tok enstemmig klar avstand fra enhver bruk av kjemiske våpen i Syria. Norge er innvalgt i Eksekutivrådet til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) fra mai 2012 til mai 2014. Ulikt syn på prioriteringen av ikke-spredning versus fredelig bruk gjør seg gjeldende blant partene både til Kjemivåpenkonvensjonen og til Biologivåpenkonvensjonen.

Mål

Norske mål ligger nedfelt i St.meld. nr. 27 (2007–2008) Nedrustning og ikke-spredning, som Stortinget sluttet seg til høsten 2008. De viktigste er:

• Oppnå en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

• Være pådriver for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime.

• Mindre vekt på atomvåpen i NATOs sikkerhetspolitikk med sikte på nye nedrustningstiltak og en styrket NPT-prosess.

• Et fornyet regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa som opprettholder stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Rapport 2012

Norge videreførte sitt sterke engasjement for å støtte opp om de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC og CWC. Norge har vært en sterk pådriver i NATOs forsvars- og avskrekkingsgjennomgang for å styrke nedrustningspilaren i alliansen og å legge til rette for fremtidige reduksjoner.

I nedrustningsarbeidet har Norge særlig vektlagt å arbeide på tvers av politiske og geografiske grupperinger med sikte på å bygge bro over motsetninger og motvirke polarisering, men samtidig presset for fremdrift. Norge har videreført sitt engasjement for tillitskapende mekanismer under Biologivåpenkonvensjonen og har bla. støttet et prosjekt for å knytte nærmere forbindelser til industrien, særlig i utviklingsland. Innenfor CWC har Norge lagt vekt på at destruksjonen av eksisterende kjemiske våpen på skje på en rask og transparent måte som tar de nødvendige hensyn til miljø og sikkerhet. Norge har fortsatt sin støtte til OPCWs handlingsprogram for nasjonal gjennomføring av konvensjonens forpliktelser, bla gjennom økonomisk bistand til organisasjonens Afrikaprogram. Norge har støttet opp om FN-sekretariatets arbeid med å fremme nasjonal oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av MØV. Denne støtten har hovedsakelig vært rettet mot utviklingsland. Norge har i perioden støttet aktivt opp om internasjonale bestrebelser på å nå frem til politiske forhandlingsløsninger på striden omkring de kjernefysiske aktivitetene til Iran og Nord-Korea.

Norge har deltatt aktivt i bilaterale konsultasjoner om et mandat for videre forhandlinger om et modernisert regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa. Samtidig har Norge arbeidet for å oppdatere Wien-dokumentet om tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak. Norge har samarbeidet med internasjonale forskningsorganisasjoner og FN om gjennomføring av opplæringsprogrammer innenfor nedrustning og ikke-spredning. Norge har målrettet lagt vekt på å styrke det sivile samfunnsengasjement i internasjonalt nedrustnings- og ikkespredningsarbeid. Her har det vært en positiv utvikling. Særlig har oppmerksomheten om konsekvensene ved bruk av kjernevåpen virket mobiliserende.

Budsjett 2014

Det foreslås avsatt 11,1 mill. kroner.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa. Europarådet er det fremste forum for regelverks- og standardutvikling på disse områdene, som utgjør organisasjonens kjerneområder. Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og utfører et viktig arbeid for å fremme medlemsstatenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer, hvorav den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstol. Organisasjonens samarbeidsområder er vidtspennende og omfatter ulike spørsmål som støtter opp under de tre kjerneområdene, bl.a. samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og regioner, likestilling, interkulturell dialog, utdanning, lokaldemokrati, utvikling av internasjonale standarder innen kultur, media, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål og idrett. For å sikre en mer strømlinjeformet organisasjon, har generalsekretæren iverksatt en omfattende reformprosess som fortsatt er under gjennomføring. Til tross for en reduksjon i antallet restanser i 2012, står menneskerettsdomstolen fortsatt overfor betydelige utfordringer. Viktig i denne sammenheng er også arbeidet med EUs tilslutning til Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Den bilaterale rammeavtalen som Norge inngikk med Europarådet i 2011, utgjør et sentralt virkemiddel i form av frivillige økonomiske bidrag til å gjennomføre Europarådets handlingsplaner i de nye demokratiene.

Mål

De overordnede prioriteringene for Norges innsats i Europarådet er å bidra til et handlekraftig Europaråd for å styrke menneskerettigheter, demokrati og rettsstat.

Regjeringens viktigste mål for samarbeidet i 2014 er å:

• fortsette arbeidet for å sikre menneskerettsdomstolens fremtid og effektivitet, bl.a. ved å fokusere på bedre etterlevelse av dommer som avdekker strukturelle problemer i medlemsstatene,

• aktivt støtte opp om Europarådets innsats for å bekjempe diskriminering og å fremme økt toleranse, for dermed å motvirke hatytringer, radikalisering og populisme.

• medvirke til at stater i organisasjonens naboregioner utvikler seg i retning av Europarådets verdier.

• videreføre reformprosessen og konsolidere gjennomførte reformtiltak for ytterligere å modernisere organisasjonen.

• videreutvikle samarbeidet og koordineringen mellom Europarådet og andre internasjonale organisasjoner, særlig EU og OSSE.

Rapport 2012

Reformprosessen som generalsekretær Jagland iverksatte, pågår fortsatt, og arbeidet har så langt gjort Europarådet mer målrettet og konsentrert om kjerneområdene, samtidig som organisasjonen er i stand til å reagere raskere på nye utfordringer. Organisasjonen tar aktivt del i politisk utfordrende spørsmål som preger det interkulturelle Europa. Generalsekretærens initiativ har satt tverrkulturell dialog og minoritetsbeskyttelse på dagsorden, med særlig fokus på rombefolkningen. I tillegg har hatytringer vært et sentralt tema. Norge yter et bidrag til dette arbeidet blant annet ved å støtte opp under prosjekter hvor Det europeiske Wergelandsenteret er involvert.

Europarådet utfører et omfattende arbeid for å påse at medlemsstatene følger opp sine forpliktelser. Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har preget arbeidet også i 2012. Det gjelder særlig den fastlåste konflikten mellom Georgia og Russland om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia, situasjonen i Kosovo og situasjonen i Bosnia-Hercegovina. Norge bidro også i 2012 med støtte til handlingsplaner som Europarådet har utviklet for enkelte land. Støtten kanaliseres over rammeavtalen mellom Europarådet og Norge fra 2011. Tilsvarende brukes rammeavtalen for norsk støtte til Europarådets naboskapspolitikk. Som ledd i gjennomføringen av naboskapspolitikken i sør ble det i 2012 undertegnet handlingsplaner mellom Europarådet og henholdsvis Tunisia, Marokko og Jordan. Norge støtter aktivt opp under dette arbeidet.

Europarådet og sekretariatet for EØS-midlene fulgte i 2012 opp samarbeidsavtalen fra året før som innebærer at Europarådet vil bidra med sin kompetanse innenfor kjerneområder som justisreform, domstoler, minoriteter, rasisme og diskriminering inkludert rom befolkning, innen programmer som er relevante under EØS-midlene.

Det norsk-initierte menneskerettsfondet, opprettet i 2008, støtter prosjekter for å forbedre den nasjonale gjennomføringen av Menneskerettskonvensjonen og å bidra til å redusere antall klager til domstolen. Norge og andre givere har så langt bidratt med ca. 9,2 mill. euro til fondet.

Etter en lengre dialog om Nord-Sør-senterets profil og prioriteringer valgte Norge i 2012 å tre ut av senteret. Til grunn for beslutningen lå en manglende oppfyllelse av senterets mandat.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 34,454 mill. kroner.

Internasjonale råvareavtaler

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen (ICO). Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand.

Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland. Det er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold og bærekraftighet innenfor denne sektoren. Norge arbeider for at ICO skal fremme bærekraftighet i bred forstand – økonomisk, sosial og miljømessig.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 227 000 kroner.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Østersjørådet er et råd av utenriksministre og utgjør det sentrale koordinerende organet for det brede samarbeidet i Østersjøregionen. Norges deltakelse i rådet utgjør en del av norsk nærområdepolitikk. Alle 11 land i regionen samt Europakommisjonen er medlemmer. Finland har formannskapet i Østersjørådet for ett år, fra juli 2013 til juli 2014; deretter fortsetter Estland.

Mål

• Norge benytter Østersjørådet til politisk dialog og konkret prosjektsamarbeid i regionen.

• Norge slutter opp om Østersjørådets fem hovedprioriteringsområder og legger særlig vekt på bekjempelse av menneskehandel, maritim politikk, bærekraftighet og energi.

• Norge legger vekt på å se Østersjørådets arbeid i sammenheng med andre råd og organisasjoners mandater og oppgaver i regionen herunder Den nordlige dimensjon med sine partnerskap.

Rapport 2012

Tyskland hadde formannskapet frem til juli 2012 og ble avløst av Russland. Tyskland la særlig vekt på energisamarbeid. Russland har hatt fokus på økonomisk utvikling herunder innovasjon. Arbeidet med hovedprioriteringene fra det norske formannskapet i 2010/11, maritim politikk og bekjempelse av menneskehandel, er ført videre.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 1,67 mill. kroner til å dekke Norge pliktige bidrag.

Dette er tilnærmet likt bidraget for 2013. Beløpet vil i likhet med tidligere år gå med til å drifte Østersjørådets sekretariat i Stockholm inkludert noe prosjektarbeid. Den norske andelen av budsjettet er 12 pst.

2 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge.

Bakgrunn

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen inkludert den internasjonale havbunnsmyndigheten nedenfor.

Rapport 2012

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2012, og har for øyeblikket tre saker til behandling. I saken mellom Saint Vincent and the Grenadines og Spania om arrest av fartøyet M/V «Louisa», ventes det på endelig dom etter at det ble gjennomført muntlige høringer høsten 2012. Den andre saken gjelder en tvist mellom Panama og Guinea-Bissau om arrest av fartøyet «Virginia G», og den tredje saken gjelder forespørsel om en rådgivende uttalelse fra den vest-afrikanske fiskeriforvaltningsorganisasjonen SRFC. I 2012 ble det avsagt en dom i saken mellom Bangladesh og Myanmar om maritim avgrensning i Bengalbukta, og en beslutning om frigivelse av fartøyet «ARA Libertad» i saken mellom Argentina og Ghana.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 0,912 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag.

3 Havbunnsmyndigheten

Mål

Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge.

Bakgrunn

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes.

Rapport 2012

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte mineralkoden, med regler for undersøkelse etter og kartlegging av mangannoduler. Mineralkoden er senere blitt utvidet med regler for undersøkelse etter og kartlegging av flermetalliske sulfider i 2010 og tilsvarende regler for koboltrike ferromanganesiske jordskorper i 2012. Havbunnsmyndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer, samt enkelte andre land og selskaper hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. De to første lete- og utvinningstillatelsene for flermetalliske sulfider ble tildelt Russland og Kina under havbunnsmyndighetens 17. sesjon i 2011. Under havbunnsmyndighetens 18. sesjon i 2012 tildelte man ytterligere to lete- og utvinningstillatelser for flermetalliske sulfider, og tre tillatelser for mangannoduler. Det ble også vedtatt en miljøforvaltningsplan for Clarion Clipperton Sonen i Stillehavet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 0,455 mill. kroner til dekning av Norges andel.

4 Internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia.

Rapport 2012

Domstolen arbeider med å gjennomføre sin avslutningsstrategi. Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler. Etter de siste pågripelsene av Goran Hadzic og Ratko Mladic i henholdsvis mai og juli 2011, har domstolen ingen utestående arrestordrer. Til sammen har domstolen tiltalt 161 personer. 136 av de tiltalte har (per mai 2013) fått sin sak endelig avgjort, hvorav 18 er frifunnet. Det pågår fortsatt rettssaker mot 25 tiltalte, hvorav 12 førsteinstanssaker og 13 ankesaker. Domstolen anslår at de fleste av de gjenstående sakene vil være ferdigbehandlet i 2013, med unntak for sakene mot de siste pågrepne, Radovan Karadzic, Ratko Mladic og Goran Hadzic. Disse sakene antar domstolen at den ikke vil klare å avslutte innen 31. desember 2014, som FNs sikkerhetsråd har angitt som sluttdato for domstolens virksomhet i resolusjon 1966 (2010). Domstolen fortsetter å slite med personellflukt i siste fase av sin virksomhet, noe som påvirker domstolens effektivitet.

Som ledd i domstolens avslutningsstrategi har domstolen overført saker mot 13 tiltalte til nasjonale domstoler. Disse sakene involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå. En forutsetning for overføring har vært oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssystemer og støtte til dette inngår i domstolens avslutningsstrategi.

Norge har aktivt støttet arbeidet i ICTY. Tribunalet spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og man har gjennomført en lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at den kan få fullført sitt mandat.

Rwandadomstolen

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med folkemordet i Rwanda i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konflikten i Rwanda.

Rapport 2012

Domstolen arbeider med å gjennomføre sin sluttføringsstrategi. Per mai 2013 var sakene mot alle domstolens 93 tiltalte avsluttet i første instans. Herunder var det avsagt 55 førsteinstansedommer mot 75 tiltalte, ti saker var blitt overført til Rwandas nasjonale domstoler (mot fire pågrepne og mot seks tiltalte som fortsatt er på flukt) og saker mot tre topp-prioriterte tiltalte var blitt overført til Mekanismen for internasjonale straffedomstoler («MICT»), jf. nedenfor om denne. I tillegg var to tiltaler blitt trukket tilbake og tre tiltalte hadde avgått ved døden før eller under rettsaken mot dem. Domstolen avsa sin aller siste dom i første instans i desember 2012.

Videre har ankesaker blitt avsluttet mht. 46 tiltalte. Målet er at alle ankesakene skal være avsluttet innen utgangen av 2014, med unntak for én sak (Butare-saken) som først forventes å være avsluttet innen juli 2015. Også ICTR sliter med personellflukt under avslutningen av sitt mandat, noe som kan påvirke domstolens effektivitet.

Ni av domstolens tiltalte er fortsatt på flukt. Ansvaret for å oppspore og pågripe disse, samt stille disse for retten, ligger imidlertid nå for seks av sakene hos Rwanda og for tre av sakene hos Mekanismen for internasjonale straffedomstoler.

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, har forutsatt utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunn har arbeidet aktivt for å bidra til slike forbedringer, noe som har gitt resultater og tillatt at saker nå har blitt overført til det rwandiske rettsvesenet, som forutsatt i domstolens avslutningsstrategi.

Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT)

Mål

Sikre sluttføringen av rettferdige rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia og Rwanda.

Bakgrunn/Situasjonsbeskrivelse

Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT) ble besluttet etablert av FNs sikkerhetsråd 22. desember 2010 (resolusjon nr. 1966). Mekanismen har som funksjon å fullføre de gjenværende oppgavene i Jugoslaviadomstolen (ICTY) og Rwandadomstolen (ICTR) etter at disse domstolene har avsluttet sin virksomhet. Mekanismen vil videreføre ICTYs og ICTRs jurisdiksjon, rettigheter, forpliktelser og vesentlige oppgaver, herunder behandle evt. straffesaker mot personer som det er utstedt arrestordre mot, men som fortsatt ikke er pågrepet og overlevert domstolen, samt evt. utestående ankesaker. I tillegg vil mekanismen håndtere den løpende administrasjon knyttet til pådømte saker, slik som forvaltning av arkiver, søknader om prøveløslatelse, vitnebeskyttelse etc. I vedtaket konkluderte rådet med at mekanismen bør være en liten, midlertidig og effektiv struktur, med funksjoner og størrelse som avtar over tid, med et lite antall ansatte som står i forhold til de reduserte arbeidsoppgavene.

Rapport 2012

Mekanismens avdeling for Rwanda-domstolen, som ligger i Arusha, Tanzania, åpnet 1. juli 2012, mens avdelingen for Jugoslaviadomstolen vil åpne i Haag 1. juli 2013. Mekanismen har allerede overtatt flesteparten av de gjenstående rettslige funksjonene ved Rwanda-tribunalet, og Jugoslavia-domstolen har begynt forberedelser til tilsvarende overføring til mekanismen. Det vil være overlappende virksomhet ved domstolene og mekanismen i en overgangsfase.

Budsjett 2014

Det foreslås avsatt 11,65 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til FNs internasjonale straffedomstoler, herunder 6,1 mill. kroner til Jugoslaviadomstolen, 4,3 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Rwandadomstolen og 1,2 mill. for å dekke Norges pliktige bidrag til Mekanismen for internasjonale straffedomstoler.

5 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Sikre straffeansvar for de alvorligste internasjonale forbrytelser og dermed bidra til forsoning og langsiktig fred og stabilitet.

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og FNs sikkerhetsråd kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til å bekjempe straffrihet for de alvorligste forbryterne av internasjonal karakter Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2012

ICC behandler for tiden atten saker i åtte ulike situasjoner hvor det har skjedd internasjonale forbrytelser: (Den demokratiske republikken) Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Uganda, Mali, Kenya, Elfenbenskysten, Sudan/Darfur og Libya. Når det gjelder de fire førstnevnte situasjonene, er ICCs kompetansegrunnlag at de berørte statene har henvist saken til domstolen. For situasjonen i Kenya og Elfenbenskysten har hovedanklager fått tillatelse fra domstolen til å igangsette formell etterforskning. Når det gjelder situasjonene i Sudan/Darfur og i Libya, har ICC kompetanse som følge av at FNs sikkerhetsråd har henvist saken til domstolen.

Anklage er tatt ut, eller formell etterforskning er besluttet iverksatt, i de nevnte åtte situasjonene, og pågår fortsatt per mai 2013. Hovedanklagerens kontor har også offentliggjort iverksettelse av innledende undersøkelser i enkelte andre områder med tanke på eventuell formell etterforskning, hvorav etterforskningen i tre situasjoner nå er innstilt (Irak, Venezuela og Palestina), mens det fortsatt er pågående innledende undersøkelser i Afghanistan, Colombia, Georgia, Guinea, Honduras, Komorene, Korea og Nigeria.

Norge har hele tiden tilhørt pådrivergruppen med hensyn til støtte til etableringen og driften av en permanent straffedomstol. Norge ser ICC som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og fredsbygging etter væpnede konflikter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 11,7 mill. kroner.

6 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal styrke og legge til rette for samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møtet under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet syv land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957–58 la grunnlaget for at Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Miljøprotokollen setter strenge rammer for all tilstedeværelse og virksomhet på kontinentet. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens gyldighetstid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har skjermet Antarktis for konsekvenser av endringer i verdenspolitikken og har åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid for helhetlig forvaltning og vern av miljøet.

Rapport 2012

Sekretariatet har for tiden ni ansatte. Sentrale oppgaver i 2012 var forberedelse og gjennomføring av det 35. konsultative møtet under Antarktistraktaten (ATCM XXXV) i Hobart, Australia, og forberedelse av ATCM XXXVI i Brussel, Belgia. Arbeidet med utvikling av en arkivdatabase for alle dokumenter og vedtak fra traktatmøtene, informasjonsspredning og teknisk støtte til intersesjonelt arbeid er videreført.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 354 000 kroner.

7. Det internasjonale Barentssekretariatet

Mål

Det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) ble opprettet i Kirkenes i 2007/08. Det har til oppgave å bistå formannskapene i Barents euro-arktiske råd og Barents regionråd teknisk og administrativt, og skal representere en institusjonell hukommelse for Barentssamarbeidet, samt bistå med spredning av informasjon om Barentsspørsmål. Det skal også bistå med prosjektgjennomføring.

Rapport 2012

Sekretariatet har tre faste stillinger. Det har også en midlertidig medarbeider for urfolksspørsmål, og hadde i deler av 2012 en midlertidig medarbeider for prosjektfinansiering. Det var gjennom hele året nær kontakt mellom IBS og det norske formannskapet i Barentsrådet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 2,29 mill.kroner.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Mål

Det overordnede målet for Norges innsats i OSSE er å fremme stabilitet og sikkerhet i vår del av verden, hvor OSSE for Norges del utfyller den rolle NATO og andre internasjonale organisasjoner spiller. Norske interesser er videre knyttet til særskilte områder, hvor menneskerettigheter, demokrati og godt styresett har en sentral plass. Likestilling og beskyttelse av minoriteter har også høy prioritet. For øvrig vil Norge bidra til å fremme følgende av organisasjonens mål:

• forebygging av konflikter,

• håndtering av transnasjonale sikkerhetstrusler, som organisert kriminalitet, menneskehandel, terrorisme og smugling av narkotika,

• nedrustning og tillitsskapende tiltak,

• stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene

• oppfyllelse av det enkelte lands medlemskapsforpliktelser.

Situasjonsbeskrivelse

OSSE er et viktig forum for dialog og samarbeid om sikkerhet i hele det euroasiatiske området, der landene i Europa og Eurasia, USA og Canada, samt Russland deltar. En rekke av utfordringene i regionen kan kun møtes gjennom et bredt samarbeid. OSSE arbeider innenfor tre dimensjoner, den politisk-militære dimensjon, den økonomiske-miljømessige dimensjon og den såkalte menneskelige dimensjon, som fokuserer på demokrati, godt styresett og menneskerettigheter i deltakerlandene. Sentralt i dette arbeidet er de tre uavhengige institusjonene: Kontoret for demokratiske institusjoner (ODIHR), høykommissæren for nasjonale minoriteter og representanten for mediefrihet. I tillegg kommer OSSEs omfattende feltnærvær med 15 kontorer på Vest-Balkan, i Sør-Kaukasus, Øst-Europa og Sentral-Asia. Regjeringen legger vekt på å opprettholde disse kontorene inntil mandatene er oppfylt.

Rapport 2012

Samarbeidet i OSSE i 2012 var preget av betydelige ulikheter i tilnærmingen til sentrale spørsmål og av mange uløste konflikter. Det var ingen fremgang i konflikten om utbryterområdene i Georgia, og forhandlingene om Nagorno-Karabakh var fortsatt fastlåst. Derimot var det tilløp til positiv dynamikk i forholdet mellom partene i Transnistria-konflikten, og det ukrainske formannskapet (2013) gir dette arbeidet høy prioritet.

Det irske OSSE-formannskapet satte seg tidlig som mål å få landene til å enes om et «Helsinki+40» dokument som skulle utgjøre et veikart for de neste tre formannskapene (Ukraina, Sveits og Serbia). Det viste seg imidlertid vanskelig å komme til enighet, og under ministermøtet i Dublin endte det kun med et vedtak om en skisse for det videre arbeidet. Utover dette var det ikke enighet om noen resultater fra ministermøtet, og for andre år på rad ble det sammenbrudd i forhandlingene om alle tekster innen menneskerettigheter og demokratiutvikling. Arbeidet med videreutvikling av konvensjonell rustningskontroll i Europa har også vært preget av svak framdrift. Norge er tilfreds med at Mongolia ble tatt opp som den 57. deltakerstaten i OSSE i november 2012 og deltok på sitt første ministermøte i Dublin.

Menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland er ikke blitt bedre det siste året, og Norge har i egne innlegg i OSSEs råd rettet hard kritikk mot myndighetenes overgrep mot egne borgere. Regjeringen beklager at Hviterussland har avviklet OSSE-kontoret i Minsk, noe som ytterligere har redusert organisasjonens informasjonstilgang. Det er også beklagelig at det ikke har vist seg mulig å oppnå enighet om å gjenopprette et OSSE-nærvær i Georgia.

Norge har også i 2012 gitt sterk støtte til uavhengigheten til OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskelige rettigheter (ODIHR), OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter, og representanten for mediefrihet.

Budsjett 2014

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst. Dette utgjør samlet 23 mill. kroner. Av dette bidraget klassifiserer 74 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås bevilget totalt 6,1 mill. kroner under programområde 02.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser både i en EØS-sammenheng og overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS), men også Europaparlamentet og EU-rådet. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk, herunder EFTA-statenes deltakelse i EUs byråer og institusjoner. I EFTAs arbeid overfor tredjeland bistår sekretariatet medlemslandene med nødvendig ekspertise og tilretteleggelse i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2012

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste om utestående saker. Det ble innlemmet 486 rettsakter i EØS-avtalen, herunder viktige rettsakter om forbrukerrettigheter, gjesting i mobilnett, handel med utslippskvoter, bompenger (Eurovignette), varepakken, audiovisuelle medietjenester og maritim sikkerhet. Det ble også arbeidet for å redusere antallet EØS-relevante rettsakter som er trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2012 hadde EFTA iverksatt 23 frihandelsavtaler med i alt 27 partnerland utenfor EU. I løpet av 2012 trådte frihandelsavtalene med Hong Kong SAR , Montenegro og Ukraina i kraft. Forhandlingene med tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan (RuBeKa), Bosnia og Herzegovina og Sentral-Amerika, India, Indonesia og Vietnam ble videreført.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EØS/EFTA-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2012

Hovedoppgaven til ESA er knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de EU-rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2012 var det innlemmet om lag 9300 slike rettsakter i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2012 hadde ESA 543 pågående saker med EØS/EFTA-landene. Dette er betydelig lavere enn toppåret 2007 (662 saker), og er resultatet av et bevisst arbeid for å redusere saksbehandlingstiden. I 2012 åpnet ESA 209 saker mot Norge, mens et tilsvarende antall saker ble avsluttet. I følge ESAs resultattavle, hadde Norge pr. februar 2013 gjennomført 99,3 prosent av direktivene for det indre marked.

ESAs arbeid var i 2012 preget av arbeidet med saker som skyldtes manglende gjennomføring av nytt EØS-regelverk. Tre hundre saker ble åpnet. To tredjedeler av disse gjaldt Island. Statsstøttekontroll er en annen viktig side av virksomheten. I 2012 godkjente ESA miljøstøtte fra Norge til energisektoren og energikrevende industri (Mongstad, Södra Cell Tofte, Akershus Energi og Eidsiva Energi) på til sammen 3,14 mrd. kroner.

3 EFTA-domstolen

Mål

EFTA-domstolen oppgave er å behandle de saker som ligger under domstolens kompetanse etter avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Dette er, for det første, saker som er anlagt mot en EFTA-stat med påstand om at staten har brutt EØS-avtalen (traktatbruddssaker). Videre behandler domstolen klager over vedtak truffet av ESA, enten fremsatt av private rettssubjekter eller av en EFTA-stat. For det tredje, avgir domstolen rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler.

Rapport 2012

Domstolen avgjorde femten saker i 2011. Fem av disse var traktatbruddssaker, herav tre mot Norge. I én sak kom ESA til at Hurtigruten hadde mottatt ulovlig statsstøtte. I en annen sak kom ESA til at norske begrensninger på eierskap i verdipapirsentraler var i strid med EØS-avtalen. Videre behandlet domstolen åtte prejudisielle foreleggelser, hvorav to var forelagt av norske domstoler, én om skatt i forbindelse med flytting av virksomheten til et annet land, og én om arbeids- og ansettelsesvilkår for arbeidstakere utsendt fra en annen EØS-stat. I konkurransesaken vedrørende Posten Norge fikk ESA medhold i at Posten Norge hadde misbrukt sin dominerende posisjon i markedet for utlevering over disk av pakker fra bedrifter til forbrukere.

Budsjett 2014

EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Det forventes ingen vesentlige endringer i EFTA-organenes budsjetter for 2014. I 2013 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 55,85pst. For EØS-organene ESA og EFTA-domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89 pst.

For 2014 foreslås bevilget totalt 208,7 mill. kroner, fordelt med:

• 86,5 mill. kroner til EFTA-sekretariatet

• 92 mill. kroner til ESA

• 30,2 mill. kroner til EFTA-domstolen

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Mål

Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå gjennom nordisk samarbeid, få gjennomslag for nordisk politikk internasjonalt og forenkle folks hverdag i Norden. For å oppnå dette er det også viktig å sikre fornying, aktualisering og effektivisering av samarbeidet.

Situasjonsbeskrivelse

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet er et mellomstatlig samarbeid, forvaltet av Nordisk ministerråd. Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet, mens samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar. Norge har et bredt engasjement innenfor Nordisk ministerråd og arbeider for å effektivisere og aktualisere samarbeidet og det svenske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2013 vil legge opp til at samarbeidsministerne diskuterer visjoner for samarbeidet på sine møter. .

Rapport 2012

Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012. Hovedtema var en bærekraftig utvikling av velferdsstaten i et nordisk perspektiv. Det norske formannskapet satte søkelyset på hvordan en kan møte de ulike utfordringer som de nordiske velferdsstater står overfor, og skape oppmerksomhet om disse. Arbeidet med grensehindre, kultur og språk, utdanning og forskning, klima og miljø er andre viktige oppgaver under formannskapet. Samarbeidsministrene vedtok i 2012 rammene for et nytt prioriteringsbudsjett som vil åpne for dette. Prioriteringsbudsjettet skal brukes til spesielt prioriterte områder og engasjere formannskapet i mer langsiktige satsinger, samtidig som formannskapslandet får en større sum til sine prioriterte prosjekter. Sverige er dermed det første landet som benytter det nye prioriteringsbudsjettet. De andre landene har spilt inn forslag til bruk av øvrige midler innenfor prioriteringsbudsjettet. Statsministerne vedtok i juni 2012 at det nordiske helsesamarbeidet skulle utvides. I april 2012 ble det i alle nordiske parlamenter avholdt debatter om grensehindre i Norden og hvordan få bukt med disse. En arbeidsgruppe som ble nedsatt under det norske formannskapet har arbeidet frem en ny handlingsplan for arbeidet med grensehindre. Denne skal legges frem under Nordisk Råds sesjon i Oslo i november 2013. Fagdepartementene vart aktive innenfor sine respektive ministerråds- og embetsmannskomiteer i 2012.

Budsjett 2014

Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel.

Det foreslås avsatt 279,7 mill. kroner i 2014.

Norge har formannskapet i Nordisk Råd i 2013 og regjeringen vil være vert for mottagelsen etter Nordisk Råds prisutdeling.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Mål

Regjeringen vil bidra gjennom aktiv norsk medvirkning i OECDs råd, komiteer og arbeidsgrupper til at:

• OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre;

• OECD bidrar gjennom analyser og anbefalinger til å utvikle balansert og bærekraftig vekst for sine medlemmer;

• OECDs ekspertise på miljøområdet opprettholdes som en viktig premissleverandør i den globale klimadebatten;

• OECD bruker sin tverrfaglige styrke til å bidra til globale løsninger, som også inkluderer utviklingsland;

• Russlands tiltredelse som medlem i OECD gjennomføres på en ryddig og grundig måte.

Situasjonsbeskrivelse

OECD har 34 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien som for eksempel G7-landene og sentrale G20-aktører. OECD har de senere år innledet samarbeid med viktige ikke-vestlige medlemsland som Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia som innehar en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien.

OECD håndterer felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet.

Rapport 2012

OECD er en sentral bidragsyter til G-20 landenes reformarbeid, og organisasjonen spiller en viktig rolle på områder som klima, antikorrupsjon og i arbeidet mot skatteparadiser. Det har vært fokusert på å styrke OECDs utadrettede virksomhet og relevans i en verden preget av en ny økonomisk maktbalanse. Som ledd i arbeidet for å finne nye og bærekraftige områder for økonomisk vekst, har organisasjonen særlig jobbet med grønn vekst og sysselsetting. Regjeringen har arbeidet for å utnytte bedre OECDs tverrfaglige styrke ved å fremme mer horisontalt samarbeid innenfor organisasjonen og inkludering av utviklingsaspektet for å sikre globale løsninger. OECD fortsetter forhandlingene med Russland om medlemskap der målsettingen er å avslutte forhandlingene om tiltredelse i løpet av 2014.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås det bevilget 26 mill. kroner.

Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Mål

Regjeringen vil bidra, gjennom Norges aktive deltakelse i WTO, til:

• å videreutvikle WTOs regelverk;

• å sikre implementeringen av WTOs regelverk som et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet;

• konstruktivt å føre Doha-runden frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen legger i den forbindelse stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene.

Regjeringen prioriterer også arbeidet med den norske tvistesak i WTO om EUs restriksjoner mot handel med selprodukter.

Situasjonsbeskrivelse

WTO hadde i mars 2013 159 medlemmer. Russland og Vanuatu ble medlemmer i august 2012, mens medlemskapet for Tadsjikistan og Laos trådte hhv. i kraft februar og mars 2013. Ytterligere 24 land forhandler om medlemskap. Organisasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene. WTOs regelverk omfatter mange avtaler, herunder en avtale om juridisk bindende tvisteløsning. Siden WTO ble dannet i 1995, er det initiert over 450 tvistesaker under denne tvisteløsningsmekanismen, og Norge prioriterer arbeidet med tvistesaker i lys av den stadig viktigere rollen tvisteløsningssystemet har. Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå fram til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden. Det forhandles om en mindre pakke som inkluderer handelsfasilitering, utviklingsspørsmål og landbruk opp mot 9. ministerkonferanse, som skal holdes i desember 2013. I tillegg deltar Norge i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Omkring 48 WTO-medlemmer (både u-land og i-land) deltar, men målsettingen er bredest mulig tilslutning fra WTOs medlemmer.

Rapport 2012

Doha-runden var preget av fortsatt manglende fremgang i 2012. Under WTOs 8. ministerkonferanse i desember 2011 erkjente medlemslandene at det ikke er mulig å sluttføre forhandlingene ved å fortsette som før, og det var enighet om å forsøke andre tilnærminger for å skape fremdrift. Dette ga støtet til at en gruppe land, inklusiv Norge, startet drøftingen av muligheten for å forhandle fram en ny avtale om handel med tjenester. I desember 2012 ble det enighet om en ramme for forhandlingene. Norge videreførte også sin aktive deltakelse, både i det tekniske arbeidet og i prosessen for å revitalisere forhandlingene, på andre områder som handelsfasilitering og landbruk. Norge hadde formannskapet for WTOs hovedråd dette året, hvor en viktig oppgave på slutten ble forberedelsene for utvelgelse av ny generaldirektør for WTO. Ut over dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Ikke minst har WTO en viktig rolle i overvåkingen av medlemslandenes handelspolitikk og mulig proteksjonisme som følge av den økonomiske krisen. Norge har videreført sin deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land. I tillegg til arbeidet med tvistesaken om EUs restriksjoner mot handel med selprodukter, deltok Norge som tredjepart i flere andre tvistesaker.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 10,3 mill. kroner.

Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet). Russland ble medlem av NEA fra 1.1.2013.

Mål

Sentrale mål for NEA er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2012

Arbeidet for å sluttføre spørsmålet om russisk medlemskap i NEA har vært en prioritert sak. Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden. Et annet viktig tema i 2012 har vært oppfølging av Fukushima-reaktoren i Japan etter jordskjelvet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1,3 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA).

2 Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Organisasjonen legger også til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. Den har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. IAEA har et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. IAEA arbeider aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. Organisasjonen bistår utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall. Toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet i Seoul i 2012 viste at det nå er større oppmerksomhet om kjernefysisk trygghet og sikkerhet. IAEA har en sentral rolle i dette som standardsetter, som rådgiver og som ressurs for kvalitetssikring av rutiner, regelverk og anlegg.

Mål

• Aktivt å ivareta det norske styrevervet i IAEAs fra høsten 2012 til 2014.

• Samle bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sammen med andre medlemsland sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

• Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i blant annet Iran, Syria og Nord-Korea.

• Følge opp relevante avtaler om beredskap, sikkerhet og trygghet, herunder konvensjonen om kjernefysisk sikkerhet og konvensjonen om tidlig varsling.

• Understøtte IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselsproduksjon.

• Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk sikkerhet, trygghet og bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

• Videreføre det norsk-britiske verifikasjonssamarbeidet og gi IAEA en tydeligere rolle i verifikasjon av nedrustning.

• Integrere likestillingsperspektivet i de ulike deler av organisasjonens arbeid og øke kvinneandelen på saksbehandler- og ledernivå.

Rapport 2012

Norge ble under generalforsamlingen i 2012 valgt inn i IAEAs styre for en to–års periode. Norge markerte sin støtte til IAEA ved å bidra med 5 millioner kroner til IAEAs nye laboratorier i Seibersdorf for analyse av kjernefysiske prøver.

Den politisk sett viktigste rollen til IAEA har vært å følge spørsmålene knyttet til Iran, Syria og Nord-Koreas atomprogram. Fra norsk side har vi lagt stor vekt på IAEAs vaktfunksjon som kontrollmekanisme for NPT, for oppfølging av resolusjoner fra Sikkerhetsrådet i FN og for å framskaffe nøytral og troverdig informasjon om atomprogram i enkeltland.

Norge har i 2012 støttet IAEA i arbeidet for kjernefysisk trygghet på anlegg, i brenselsproduksjon, under transport og avfallshåndtering, og i håndteringen av radioaktive kilder til bruk i industri, ved sykehus og i forsking. Norge har også bidratt til å styrke kjernefysisk trygghet i utviklingsland. IAEAs rolle i beredskapssituasjoner fikk stor oppmerksomhet i kjølvannet av atomulykken i Fukushima, et arbeid som er høyt prioritert fra norsk side.

Styrking av kjernefysisk sikkerhet har vært en annen norsk prioritet i 2012. For å minske spredningsrisikoen har Norge støttet opprettelsen av en multilateral brenselbank, og Norge har fortsatt sitt arbeid for å redusere bruk og lagre av høyanriket uran. I januar 2012 arrangerte Norge samme med Østerrike og Nuclear Threat Initative (NTI) et IAEA-støttet symposium i Wien om temaet. Norge bidrar også til å styrke kjernefysisk sikkerhet i utviklingsland gjennom IAEAs frivillige fond for kjernefysisk sikkerhet.

Norge ble under Generalkonferansen bedt om å lede en arbeidsgruppe som skal utvikle frivillige retningslinjer for stat-til-stat kommunikasjon i forbindelse med transport av radioaktivt materiale til sjøs, et arbeid som sluttføres i år.

Norge bidrar hvert år til IAEAs tekniske samarbeidsfond som er satt opp for å gi bistand til utnytting av kjernekraft i utviklingsland.

Norge og Storbritannia har et forskingssamarbeid om hvordan en ikke-kjernevåpenstat og en kjernevåpenstat kan samarbeide innen verifikasjon av kjernefysisk nedrusting. Norge støtter også et prosjekt som søker å utvikle IAEAs rolle og kapasitet innen verifikasjon av nedrustning.

Budsjett 2014

Av det regulære bidraget forutsettes 33 pst. bevilget som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås bevilget 13 mill. kroner under programområde 02.

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen. IEA er OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, og organisasjonens bidrag til energiforsyningssikkerhet er fortsatt av stor betydning. IEA spiller en stadig viktigere rolle når det gjelder analyse av globale energitrender og betydningen for fremtidens klima. IEAs analyser og tilhørende anbefalinger tillegges betydelig vekt. IEA spiller f.eks. en sentral rolle når det gjelder å fremme karbonfangst og lagring som nødvendig klimateknologi. Det er etablert dialoger med flere ikke-medlemsland, og det er startet en prosess hvor målet er tettere samarbeid (assosiering) med syv viktige partnerland (Russland, Kina India, Brasil, Indonesia, Sør-Afrika og Mexico). IEA er en helt sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for medlemslandene og fremme en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør både internasjonalt og i Norge til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk er en sentral del av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapolitikken blir et stadig mer dominerende tema for organisasjonen, og en utvikling som Norge støtter. IEA er også blitt en aktiv deltager i den globale energidialogen mellom produsenter og konsumenter og IEA har som mål å utvide samarbeidet med ikke-medlemsland. Dette skyldes et stadig mer globalt energimarked, økende gjensidig økonomisk avhengighet land imellom og de globale miljø- og klimautfordringer.

Rapport 2012

Forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn, har stått sentralt på agendaen til IEA. IEA fokuserte i 2012 på endringene i det globale energilandskapet som følge av den raske fremveksten av ukonvensjonell (skifer)gass og olje i USA og de geopolitiske konsekvensene dette vil få, bl.a. for Midtøsten og Asia. Analyse av energisektorens betydning for klimautviklingen sto sentralt også i 2012, ikke minst gjennom publikasjonen World Energy Outlook som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarioer. IEA bygde videre på fjorårets analyse av gassens sentrale plass i den fremtidige globale energimiks gjennom sitt arbeid for å fremme utbredelsen av ukonvensjonell gass på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Andre sentrale tema som har vært i fokus er energieffektivisering, Iraks potensiale for økt oljeproduksjon, og behovet for å fremme satsingen på fornybar energi i både IEA-land og utviklingsland. IEA utvidet i 2012 sitt samarbeid med ikke-medlemsland, og startet en prosess med tanke på tettere samarbeid og tilknytning med viktige partnerland som bl.a. Kina, India, Brasil og Russland.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2,154 mill. kroner.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

På EUs toppmøte i 1990 tok Nederlands statsminister initiativ til et all-europeisk energicharter for å tilrettelegge for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Basert på en politisk erklæring i 1991, ble traktaten om Det europeiske energicharter (ECT) inngått i 1994. Norge undertegnet traktaten, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 52 signaturstater ratifisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Traktaten inneholder bestemmelser om langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2012

ECT har avholdt flere arbeidsgruppemøter og konferanser i 2012, i tillegg til den årlige ECT-konferansen som fant sted i Warszawa. En av hovedsakene var det videre arbeid med et veikart for modernisering av ECT. Bakgrunnen er Russlands initiativ til en konvensjon om internasjonal energisikkerhet og utviklingen av ECT som organisasjon. En permanent strategigruppe ledet av Norge møtes regelmessig og ser på mulige måter å modernisere energicharterprosessen på.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 0,5 mill. kroner.

5 Norsk deltakelse i Det nye byrået for fornybar energi (IRENA)

Situasjonsbeskrivelse

Norge undertegnet vedtektene for opprettelsen av Det nye byrået for fornybar energi (International Renewable Energy Agency – IRENA) i Bonn 26. januar 2009 og ratifiserte 4. september 2009. IRENA har nesten 120 medlemsland og er åpen for alle land som er medlem av FN. Abu Dhabi ble valgt til permanent hovedsete på den første generalforsamlingen i april 2011. IRENA fikk observatørstatus i FN i 2011.

Mål

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter for å spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi. Alle bærekraftige, fornybare energikilder omfattes av IRENAs virkeområde, herunder vannkraft. Ingen eksisterende internasjonal organisasjon har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. Norges har ambisjoner om å være en aktiv utenrikspolitisk aktør på energi- og klimaområdet og ønsker å bidra til at IRENA utvikles til en effektiv organisasjon som fremmer utbredelsen av bærekraftig fornybar energi globalt.

Rapport 2012

IRENA har gått fra en oppbyggingsfase inn i en mer operativ fase og har startet å levere produkter og tjenester som f.eks. arbeidsdokumenter om arbeidsplasser innen fornybar energi samt landstudier om tilrettelegging for fornybar energi i Afrika. IRENAs tjeneste «Renewable Readiness Assessment» (RRA) er av mange utviklingsland blitt beskrevet som et meget viktig verktøy som allerede kan vise til gode resultater. RRA er en landprosess der man utarbeider oversikt over muligheter og utfordringer på fornybar energi i det enkelte land. Resultatene fra RRA blir deretter brukt som plattform for videre dialog mellom myndigheter, IRENA og andre utviklingsaktører om hvordan fornybarpotensialet skal realiseres. Et ti-talls RRAs er så langt blitt gjennomført. Norge er et av medlemmene i Global Renewable Energy Atlas, hvis formål er å innhente og gjøre tilgjengelig online informasjon, data og kartlegging av fornybarmuligheter. Fokuset har så langt vært på vind- og solenergi, men fremover vil innsatsen innen vannkraft, jordvarme og bioenergi styrkes. Norske bidrag i form av data og erfaringer er ønsket og blir verdsatt. IRENA har inngått flere samarbeidsavtaler med andre internasjonale organisasjoner, bl.a. med Det internasjonale energibyrået (IEA) for å unngå duplisering av arbeid.

Budsjett 2014

Medlemslandenes finansielle bidrag skal baseres på FNs bidragsskala. Det norske bidraget til IRENAs driftsbudsjett i 2014 anslås til om lag 1,2 mill. kroner.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Norge deltar i alle de multilaterale eksportkontrollregimene, hvor varelister og retningslinjer for kontroll med strategiske varer fastsettes. Australia-gruppen retter seg mot spredning av kjemiske og biologiske våpen, Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen, og regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Medlemslandene gjennomfører kontrollen i nasjonal rett og praksis.

Mål

Norge arbeider aktivt innenfor Wassenaar med sikte på drive frem enighet om høye eksportkontrollstandarder og informasjonsutveksling for å sikre en ansvarlig eksportkontroll når det gjelder konvensjonelt forsvarsmateriell. Norge vil videre arbeide aktivt for å sikre etterlevelse av internasjonale ikke-spredningsforpliktelser. I den sammenheng har Norge påtatt seg formannskapet i MTCR i 2014–2015. Fra norsk side vil det legges stor vekt på å videreutvikle årvåkenhetsdialogen med ikke-medlemmer og relevante organisasjoner om spredning av missilteknologi og MØV, og vil som innkommende formannskap delta i disse dialogaktivitetene allerede fra 2013.

Rapport 2012

Det arbeides fortløpende for å sikre at norsk eksportkontroll holder høye internasjonale standarder. Et norsk forslag om å styrke Wassenaar-listen når det gjelder undervannsteknologi ble vedtatt i 2012. Som følge av at Norge har sluttet seg til et EØS-relevant direktiv om forenklet lisensiering innenfor EØS, er det fastsatt en ny eksportkontrollforskrift.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 180 000 kroner til å dekke Norges faste bidrag til Wassenaar-samarbeidet.

Marine ressurser

Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR)

Situasjonsbeskrivelse

Norsk fiskeriaktivitet i Antarktis er regulert gjennom gjeldende internasjonale avtaler under Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål, hvor Norge er en sentral aktør. CCAMLR ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (UUU-fiske) gjennom blant annet svartelisting av UUU-fiskefartøy, sentralisert satellittovervåking av lisensierte fiskefartøy og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Norge er en betydelig krillfiskenasjon, og er en pådriver i arbeidet for en vitenskapelig basert forvaltning.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2012

Norske fartøy har deltatt i fisket etter både krill og tannfisk. Norske forpliktelser under CCAMLR er fulgt opp med overvåkings- og forskningstokt. Norge har fortsatt å støtte aktivt opp under Vitenskapskomiteens arbeid for å legge til rette for vitenskapelig basert forvaltning.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 940 000 kroner.

Post 72 EØS-finansieringsordningen (2004–2009), kan overføres

Post 73 Den norske finansieringsordningen (2004–2009), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene under post 72 og post 73 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 forpliktet EØS/EFTA landene seg til å stille til rådighet totalt 600 mill. euro for perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009 gjennom EØS-finansieringsordningen. I forbindelse med Bulgaria og Romanias inntreden i EØS-avtalen, ble EØS-finansieringsordningen utvidet til også å omfatte disse landene. Ytterligere 72 mill. euro ble stilt til rådighet for perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009. Totalt bidrag under EØS-finansieringsordningen ble etter dette 672 mill. euro. Mottakerland under EØS-finansieringsordningen etter utvidelsen i 2007 har vært Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

I forbindelse med EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 ble det i tillegg inngått en særskilt avtale mellom Norge og EU om å opprette en norsk finansieringsordning. Gjennom denne ordningen stilte Norge til rådighet 567 mill. euro i perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009. Mottakerlandene under denne ordningen var de ti landene som ble medlemmer av EU i 2004; Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. For Bulgaria og Romania har det vært opprettet egne bilaterale samarbeidsprogram, se post 74. Ordningene avsluttes i løpet av 2013 og siste bevilgning over kap. 117, postene 72 og 73 var i 2012.

Mål

Formålet med ordningene har vært å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området for å styrke det indre marked. Det har også vært et ønske om å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene gjennom ordningene. Dette var imidlertid ikke nedfelt som et mål i avtalen med EU da denne ble inngått. Støtte har blitt gitt til prosjekter/fond i mottakerlandene innenfor miljø, kultur, helse, forskning, Schengen og justissektoren, regionalpolitikk, sivilt samfunn, grenseoverskridende samarbeid og gjennomføring av EU-regelverk.

Rammeavtaler med de enkelte mottakerlandene har fastlagt nærmere mål og prioriteringer for hvert av landene. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett har vært tverrgående hensyn som er blitt ivaretatt i alle prosjekter som støttes.

Rapport 2012

For ordningene under hhv. post 72 og 73 ble det i 2012 utbetalt 227,1 mill. og 174,4 mill. kroner. 2012 var siste året ordningene ble tilført midler via statsbudsjettet. I 2012 ble 443 prosjekter formelt ferdigstilt, og bragte dermed antall ferdigstilte prosjekter opp i totalt 1 032. Frem til utgangen av 2012 var 1,09 milliard Euro utbetalt. Dette gir en foreløpig fullføringsprosent på 87,4. Ordningene ferdigstilles i løpet av 2013 og alle utbetalinger skal da være gjennomført.

Det er blitt lagt stor vekt på kontroll og risikostyring av prosjektene, spesielt med tanke på å avdekke eventuell misbruk av midler. I følge den siste rapporten fra EØS-midlenes sekretariat i Brussel er det konstatert svært få saker relatert til misbruk av midler blant de i alt 1 197 oppstartede prosjektene.

I avtalen med EU om EØS-midlene 2004–2009 var bilateralt samarbeid ikke et avtalefestet mål. Ved behandling av avtalen i Stortinget var det et ønske at midlene også skulle bidra til å styrke de bilaterale relasjoner mellom Norge og mottakerlandene. Flere tiltak ble iverksatt for å sikre dette. Om lag 25 prosent av prosjektene under EØS-midlene 2004–2009 har hatt en partner fra giverlandene, i hovedsak fra Norge. I tillegg kommer samarbeid i mindre prosjekter som er finansiert gjennom fond og programmer. De norske ambassadene i mottakerlandene har arbeidet aktivt for å gjøre Norges bidrag kjent og for å legge til rette for at norske aktører kan delta i relevante prosjekter. Alle sektorer i ordningene har vært gjenstand for eksterne gjennomganger, og det er gjort en sluttevaluering av hele ordningen. Sluttevalueringen viser at prosjektene har vært vellykkede, og at de har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt nivå. Sluttevalueringen bekrefter også at de norske partnerne har vært viktige for de resultatene som er oppnådd. EØS-midlene har bidratt på områder hvor det har vært lite midler tilgjengelig fra EU, så som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv. EØS-midlene har på denne måten vært et viktig supplement til EUs støtte for å utvikle samfunnsstrukturene i mottakerlandene. Siden EØS-midlene er små sammenliknet med mottakerlandenes egne budsjetter og overføringene internt i EU, er det tidvis vanskelig å dokumentere EØS-midlenes direkte betydning for utviklingen i landene.

Det har vært lagt stor vekt på informasjon om finansieringsordningene både i Norge og i mottakerlandene. For utenriksstasjonene i mottakerlandene er EØS-midlene blitt et viktig virkemiddel som gir gode synergier med ambassadenes øvrige virke. EØS-midlene bidrar som døråpner, lager møteplasser og skaper kontaktflater i et omfang som ellers ikke hadde vært mulig.

Rapportering på enkelte sektorer

Miljø

274,6 millioner euro er gått til miljøtiltak. Mye av støtten gikk til energieffektivisering for å redusere klimagassutslipp. Eksempel på andre satsingsområder er; reduksjon av forurensning av vann, bedre avfallshåndtering og bevaring av biologisk mangfold. Ytterligere 40 mill. euro gikk til miljøprosjekter under forskingsfond og fond for det sivile samfunn.

Kulturarv

Det ble gitt EØS-midler til bevaring av europeiske kulturminner i alle mottakerlandene. Støtten på 243,8 mill. euro ble fordelt på 221 prosjekter og tre fond som dekket et bredt spekter av aktiviteter. Det har vært få andre finansieringskilder for denne sektoren, og midlene har derfor blitt særlig verdsatt. I alt ble nesten 150 kulturminner restaurert og gjort tilgjengelig for lokalsamfunn og turister. En evaluering av støtten til kulturarv i perioden 2004–20091 viste at prosjektene var relevante for sosial og økonomisk utjevning og har skapt nye arbeidsplasser.

Helsevesen og barn

Gjennom EØS-midlene 2004–2009 mottok prosjekter innen helse og barneomsorg 169,3 mill. euro i støtte. I tillegg ble 15,5 mill. euro gitt til helseforskning. Oppussing av sykehus, opplæring av helsepersonell samt innkjøp av moderne utstyr har gitt bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på helsetjenester i flere land. Mange prosjekter ble rettet mot utsatte grupper og fattige områder. EØS-midlene har også blitt brukt til å bedre forvaltningen innen helsesektoren i flere land.

Schengen og justisfeltet

Støtten til Schengen- og justisområdet utgjorde 126,2 mill. euro fordelt på 59 prosjekter. En stor del av støtten hjalp landene å oppfylle kravene til å bli tatt opp som medlemmer i Schengen-samarbeidet. EØS-midler ble videre brukt til å forbedre kriminalomsorgen, bekjempe organisert og grenseoverskridende kriminalitet, ulovlig innvandring, generelt politiarbeid, samt innkjøp og installasjon av moderne utstyr ved grenseoverganger. Støtten var mest omfattende i Polen og Latvia. Men det ble også gitt midler til Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Estland, Litauen, Malta, Slovakia og Slovenia.

Samarbeid mellom landene er avgjørende for at Schengen-området skal fungere på en tilfredsstillende måte. Det ble etablert verdifullt samarbeid mellom politiet i mottakerlandene og norsk politi og norske justismyndigheter. Politidirektoratet samarbeidet med polsk politi i fem prosjekter og bidro til å styrke kriminaltekniske etterforskningsgrupper og operative politiovervåkingsenheter.

Sivilt samfunn

Mellom 2004 og 2009 kanaliserte EØS-midlene 85 mill. euro til det sivile samfunn gjennom 19 fond for frivillige organisasjoner i 12 av landene. Ifølge en omfattende ekstern evaluering ga midlene et «godt forvaltet, tilgjengelig og synlig tilskudd» til det sivile samfunn i Sentral- og Sør-Europa2. Fondene har gitt viktig økonomisk støtte til organisasjonene, men har også bidratt til anerkjennelse av frivillig sektors rolle og styrket sektorens påvirkningskraft. Det er også oppnådd viktige resultater i enkeltprosjekter.

Forskning

Det ble bevilget 80,3 mill. euro til forskning, primært gjennom samarbeid med norske forskningsmiljøer. Midlene gikk i all hovedsak til offentlige forskningsinstitusjoner og universiteter, men enkelte private institusjoner mottok også støtte. Forskning er en langsiktig investering. EØS-midlene har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid, inkludert innenfor EUs forskningsprogrammer. En evaluering av forskningsstøtten i Polen, Ungarn og Tsjekkia viste at støtten bidro til forbedret kvalitet på forskningen3. Evalueringen av forskningsstøtten framhevet fordelene ved økt samarbeid og understreket at muligheten for å styrke de bilaterale forbindelsene er spesielt relevant for forskningssektoren.

Regionalpolitikk og grensesamarbeid

EØS-midlene 2004–2009 bevilget 51,8 mill. euro til 53 prosjekter, programmer og fond rettet mot regionalpolitisk og grensekryssende samarbeid i ti mottakerland (Bulgaria, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Spania). Støtte til regional utvikling ble også gitt innenfor andre sektorer. Samlet sett ble nesten 40 prosent av alle prosjekter gjennomført av lokale og regionale myndigheter. I de prosjektene som ble evaluert, var det et ekte og aktivt engasjement fra en stor gruppe mennesker på begge sider av grensen.

Utdanning og stipender

Det ble satt av 24 mill. euro til stipendfond, fordelt på 11 mottakerland. Dette bidro til å støtte 371 institusjoner og flere tusen studenter og lærere. Mobiliteten og utvekslingen mellom utdanningsinstitusjoner i mottaker- og giverland økte. Det ble stimulert til gjensidig læring. Institusjonell kapasitet og kompetanse ble styrket. 2650 studenter dro nytte av EØS-midlene.

Post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overføres

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen som trådte i kraft 1. august 2007 etablerte Norge to bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania. EUR 68 mill. ble stilt til rådighet i perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009.

Norge støttet i tillegg de to landene gjennom EØS-finansieringsordningen, se post 72. Ordningene ble avsluttet i løpet av 2012, og siste bevilgning over kap. 117, post 74 var i 2011.

Mål

Formålet har vært å fremme sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria og Romania gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter med Norge innenfor følgende områder; effektiv energibruk og fornybar energi, reduksjon av utslipp av drivhusgasser og andre utslipp til vann og luft, fremme av bærekraftig produksjon, støtte til Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria og helsesektoren i Romania.

Innenfor disse områdene er det gitt støtte til kompetanse- og kapasitetsbygging, innovasjon, forskning og utvikling, teknologioverføring, utveksling av eksperter og nettverksbygging. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett har vært tverrgående hensyn som er blitt ivaretatt i alle prosjekter som har fått støtte.

Rapport 2012

De fleste av de 55 prosjektene ble avsluttet innenfor fristen april 2011, men noen fikk forlengelse til 2012. Flertallet av prosjektene er gjennomført etter planen og har oppnådd forventede resultater. Samtlige prosjekter i porteføljen er gjennomført i partnerskap mellom minst en bulgarsk/rumensk og en norsk aktør. Partnerskapene har generelt sett hatt en positiv virkning på prosjektgjennomføringen og bidratt til verdifull erfarings- og kompetanseutveksling, samt teknologioverføring. Det vises for øvrig til Prop. 1 S 2012–2013 for en mer utførlig rapportering.

Post 75 EØS-finansieringsordningen (2009–2014), kan overføres

Post 76 Den norske finansieringsordningen (2009–2014), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene under post 75 og post 76 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

Etter avtale mellom EØS/EFTA statene og EU har EØS/EFTA statene stilt til disposisjon 988,5 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. Støtten ytes i form av tilskudd. Norges andel av beløpet utgjør om lag 95 prosent. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er de samme som for EØS-finansieringsordningen 2004–2009: Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Spania faller utenfor EUs fordelingsnøkkel for samhørighetsfondene, men har i samsvar med EUs samhørighetspolitikk fått en særskilt overgangsstønad på 45,85 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013.

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 har Norge forpliktet seg også til å stille til rådighet ytterligere 800 mill. euro. Støtten ytes i form av tilskudd. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er de samme som for den norske finansieringsordningen 2004–2009: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, samt Bulgaria og Romania.

Erfaringer fra perioden 2004–2009 har lagt grunnlaget for noen viktige endringer i perioden 2009–2014. Fra å finansiere enkeltprosjekter finansierer EØS-midlene programmer i perioden 2009–2014. Alle programmene vedtas av giverlandene. Programmene består igjen av en rekke enkeltprosjekter som vedtas i mottakerlandene i tråd med giverlandenes programvedtak. Norske partnere deltar både i programmer og prosjekter. Omleggingen til programmer gir bedre målstyring. Endringen er i tråd med EUs egne administrative prosesser for strukturfondene og ønsker fra mottakerlandene. Det legges stor vekt på risikohåndtering i perioden, og opplegg for risikostyring vil ta hensyn til ulikheter mellom land og programområder. Forvaltningsoppgaver håndteres av giverlandenes felles sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO).

Mål og satsingsområder

Formålet med finansieringsordningene er å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor de avtalte innsatsområdene støttes tiltak som er i tråd med EUs mål og mottakerlandenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling. EØS-midlene er små sammenlignet med mottakernes økonomi og overføringer internt i EU. Det vil derfor ikke alltid være mulig å påvise en direkte sammenheng mellom støtten og utviklingen på nasjonalt nivå i mottakerlandene.

De bilaterale forbindelsene styrkes gjennom bilaterale fond på nasjonalt nivå og samarbeid i programmer og prosjekter. Norske fagmyndigheter bidrar med kunnskaps- og policyutveksling i planleggingen og gjennomføringen av programmene. Samtidig er det lagt til rette for at norske organisasjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre deltar i enkeltprosjekter der dette er naturlig. Gjennom etableringen av relasjoner både på program- og prosjektnivå innen et bredt spekter av områder, vil ventelig samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene bli styrket også utover det konkrete program og prosjekt. Det er imidlertid mange forhold som påvirker kontaktene mellom Norge og landene i Europa. Det kan derfor være vanskelig å vise at EØS-midlene er en direkte årsak til et slikt utvidet samarbeid. Det legges likevel til grunn at det er en slik sammenheng. Det antas at kontakter, kunnskap og tillit som opparbeides gjennom konkrete tidsavgrensede programmer og prosjekter har betydning for senere samarbeid.

Alle tiltak som får støtte gjennom EØS-midlene, skal ivareta hensynet til godt styresett, bærekraftig utvikling og likestilling. I avtalene med mottakerlandene legges det også særskilte føringer for enkelte program eller støtteordningen som helhet. Gjennom EØS-midlene 2009–2014 er det et særlig fokus på tverrgående hensyn for å fremme fundamentale verdier som demokrati, rettstat og toleranse.

Rapport 2012

I Europa har konsekvensene av det som startet som en finansiell krise rammet land i ulike grad politisk, økonomisk og sosialt. Ti millioner flere arbeidsløse i Europa var vanskelig å forestille seg i 2008. Enkelte av våre mottakerland har særskilte utfordringer. I tillegg til den vedvarende krisen i Hellas sliter Kypros, Romania og Bulgaria på en rekke områder. De er fortsatt under særskilt overvåkning fra EU knyttet til nødvendige reformer innen justissektoren og for å sikre tilstrekkelig administrativ kapasitet til å forvalte EUs støttemidler.

I mange av mottakerlandene pågår det store reformer i offentlig sektor. Det er blitt bygget opp og utviklet kompetanse for håndtering av de store beløpene landene får overført via blant annet strukturfondene i EU. For EØS-midlene er risikostyringen styrket i programperioden 2009–2014 og brukes i større grad enn tidligere som et verktøy for å sikre kvalitet og gode resultater, i tillegg til å redusere risikoen for korrupsjon og annet misbruk. Det ble utarbeidet en egen strategi for risikostyring for EØS-midlene i 2012. I henhold til strategien er risikostyringen trappet opp i land og programmer hvor risikoen vurderes spesielt høyt.

Norske programpartnere

Introduksjonen av norske programpartnere (DPP) har vært et nybrottsarbeid. Fagetatene bidrar med kunnskap og politikkutveksling i planleggingen og gjennomføringen av programmene i samarbeid med programoperatører i mottakerlandene. Nyvinningen begynner nå å gi resultater. Over tjue norske fagmyndigheter deltar og har styrket sine forbindelser til liknende institusjoner i mottakerlandene gjennom arbeidet med programmene. De norske programpartnerne bidrar til at norske organisasjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre inngår prosjektpartnerskap der dette er naturlig. De norske fagmyndighetene som deltar, signaliserer at arbeidet med programpartnere i mottakerlandene har vært givende for deres institusjoner så langt.

I løpet av 2012 var samtlige forhandlinger om rammeavtaler med mottakerlandene gjennomført. Samlet er det avtalt å fordele støtten på 147 programmer. I 89 av disse programmene er det utpekt en eller flere norske programpartnere. I løpet av 2012 har styringssystemer for administrasjon av programmene og fondene blitt utviklet og i enkelte land ferdigstilt.

Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Det er inngått samarbeid med internasjonale organisasjoner for å styrke det faglige innholdet i programmer på politisk viktige områder for Norge. Samarbeidet med Europarådet ble innledet i 2010. De er nå programpartner i 18 programmer i 9 mottakerland, hovedsakelig innen justissektoren og sosial inkludering av utsatte barn/unge og rom-prosjekter, samt et samarbeid om deres kampanje mot hatefulle ytringer – «Hate Speech», (se avsnittet nedenfor om tverrgående hensyn og fundamentale verdier). Av andre internasjonale organisasjoner bidrar Open Society Foundation (OSF) med kunnskap og erfaringer fra og kunnskap om beste praksis innen tiltak rettet mot rom-folket. I tillegg kommer EUs kontor for fundamentale rettigheter (FRA), og WHO innen helsesektoren i Bulgaria. Transperancy International (TI) bistår på ant-korrupsjon i programmene og bidrar også på konferanser om EØS-midlene. Det foretas også jevnlig dialog og konsultasjoner med EU-kommisjonen for å samordne og utveksle erfaringer innen ulike land og sektorer.

Nedenfor følger rapportering på noen utvalgte sektorer, deretter følger en rapportering per land.

¹ I Norge og Polen ble det enighet i 2013 om å gå bort fra karbonfangst og lagring som et programområde. Midlene er nå blitt omfordelt til andre programområder blant annet grønn innovasjon, endringen er tatt med i figur 3. og figur 4.

Miljø og klima

Over 30 prosent av EØS-midlene går til tiltak for miljø og klima. De viktigste miljøutfordringene i EØS er klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Dette forringer menneskers livskvalitet, hindrer bærekraftig utvikling, og påvirker også sosial utvikling og helse. Norge og mottakerlandene har sterke felles interesser i å verne om miljøet. Særlig gjelder dette landene i våre nærområder, slik som de baltiske landene og Polen. Mange europeiske miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever derfor samarbeid på tvers av landene. EØS-ordningen gir støtte til forvaltning av hav- og vannressurser, biodiversitet, miljøovervåkning, -tilsyn og -planlegging og håndtering av kjemikalier og farlig avfall. I tillegg kommer støtte til å finansiere økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi, forskning og utvikling av ny miljøteknologi og grønn innovasjon.

¹ I Norge og Polen ble det enighet i 2013 om å gå bort fra karbonfangst og lagring som et programområde. Midlene er nå blitt omfordelt til andre programområder blant annet grønn innovasjon, dette er reflektert i figur 3. og figur 4.

Fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid

Arbeidsledigheten er svært høy i Europa. Utfordringer i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet har fått økt oppmerksomhet. Etablering av et eget fond for anstendig arbeidsliv var høyt prioritert av Norge i forhandlingene med EU om EØS-midlene 2009–2014. Én prosent av den norske ordningen er satt av til et slikt fond, noe som tilsvarer 8 millioner euro. Fondet er utformet i nært samarbeid med arbeidslivets parter i Norge og forvaltes av Innovasjon Norge. 48 prosjekter har hittil fått støtte, og over halvparten av prosjektene har norsk partner. Dette inkluderer prosjekter for å etablere strukturer for sosial dialog, «helse, miljø og sikkerhet» – HMS, anti-diskriminering og likestilling på arbeidsplassen. Programmet bygger på erfaringene fra tilskuddet til styrking av sosial dialog i sentraleuropeiske land som er blitt gjort tilgjengelige for arbeidslivets parter i Norge fra 2008. Alle land som mottar EØS-midler fra den norske finansieringsordningen, er med i dette fondet.

Sivilt samfunn

Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for et levedyktig demokrati. Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i å skape engasjement, delta i politikkutvikling og øke bevisstheten rundt viktige spørsmål i samfunnet. Om lag 146 millioner euro av EØS-midlene for 2009–2014 går til programmer for sivilt samfunn. Programmene styrker det sivile samfunn og deres rolle i samfunnet, bidrar til fattigdomsbekjempelse, levende demokratier og fremmer respekt for fundamentale rettigheter og rettsstatens prinsipper. Det legges også vekt på rollen frivillige organisasjoner kan spille for å bekjempe diskriminering og fremme toleranse og inkludering av utsatte grupper. Det gis derfor særskilt støtte til tiltak for å bekjempe rasisme og hatefulle ytringer. Tiltak for barn og unge samt miljøvern er også en del av kjerneaktivitetene som støttes gjennom programmene. Det blir opprettet NGO-programmer i alle mottakerlandene.

Tverrgående hensyn og fundamentale verdier

EØS-midlene i perioden 2009–2014 har økt fokus på overordnede hensyn til gode styringsstandarder, åpenhet og kamp mot korrupsjon samt å styrke fundamentale verdier. Der det er relevant vil demokrati og menneskerettigheter, rettstatens prinsipper og toleranse være integrerte elementer i programmene. For å bistå i dette arbeidet samarbeider UD nært med Europarådet. Samarbeidet styrker Europarådets innsats for menneskerettigheter, demokrati og rettsvesenet i flere av EUs medlemsland

Sårbare og sosialt utsatte grupper har fått et særskilt fokus i denne perioden. Romfolket er Europas største minoritet og en utsatt gruppe sosialt, økonomisk og kulturelt. De er i mange land utsatt for intoleranse, diskriminering og utestengelse fra samfunnet. Dette er både en felles europeiske utfordring, som krever samordnet innsats og et ansvar for land der rom lever. Alle EU land er pålagt å utarbeide en nasjonal rom strategi. Gjennom EØS-midlene har Norge satt av om lag 300 millioner kroner til tiltak og prosjekter i 10 av mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. Hovedfokus for innsatsen på rom er rettet inn mot tiltak for utsatte barn og unge, på utdanning og helse, justis, sivilt samfunn, kultur og likestilling og vold i nære relasjoner. Programmene utvikles i nært samarbeid mellom fagmyndighetene i mottakerlandene og norske offentlige institusjoner, internasjonale organisasjoner som Europarådet og Verdens helseorganisasjon (WHO) samt sivilt samfunnsaktører.

Innsatsen i det enkelte mottakerland

Estland

Estland mottar 48,6 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009-14. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• utvikling og økt bruk av miljøvennlig teknologi

• bedre miljøstandard i hav og ferskvann

• bedre kvalitet og tilgang til helsetjenester med vekt på mental helse for barn og smittsomme

• sykdommer i fengsler

• styrking av barnevernsystemet

• likestilling og vold i nære relasjoner

• støtte til det sivile samfunn inkludert flerkulturell dialog og støtte til integrering av den russiskspråklige minoriteten

Det er utstrakt og godt samarbeid mellom estiske og norske aktører innenfor programområdene. Mange gode partnerskap er allerede etablert.

Miljø er et sentralt innsatsområde i Estland. Det er etablert både et program for grønn innovasjon og næringsutvikling og et program for å bedre miljøet langs kysten i Østersjøen og i ferskvann.

Barn står i senter for mange av programmene i Estland, herunder barnevern, mental helse for barn, herregårdskoler, likestilling og vold i nære relasjoner. På helseområdet rettes innsatsen i tillegg mot reproduktiv helse, livsstilsykdommer og smittsomme sykdommer. Likestillingstiltak finansieres gjennom flere programmer. Tema vil være likestilt arbeidsliv, kamp mot vold i nære relasjoner og menneskehandel.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er for eksempel partner i et program som bidrar til å redusere lønnsgapet mellom menn og kvinner, samt bedre balansen mellom arbeid og familieliv.

Estland har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger er 67 pst. av gjennomsnittet i EU i 2011. Landet var rangert som nummer 33 på FNs levekårsindeks i 2012.

Latvia

I perioden 2009-14 får Latvia 73 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• støtte reformer innen fengselsvesenet og rehabilitering

• styrke samarbeidet mellom lokale og regionale myndigheter i Latvia og Norge

• fremme grønn innovasjon og næringsutvikling

• styrke det sivile samfunn

• bedre miljøovervåkning

• flerkulturell dialog og støtte til integrering av den russiskspråklige minoriteten

• midler til forsking og samarbeid innenfor kultursektoren

Ingen land i EU har flere innsatte i fengslene i forhold til antall innbyggere enn Latvia. Norge og Latvia har samarbeidet om fengselsreformer i mange år. I perioden 2009–2014 prioriteres økt bruk av alternativ soning og rehabilitering. Infrastrukturen oppgraderes og personell gjennomgår opplæring. Støtten til frivillige organisasjoner er nesten fordoblet sammenliknet med forrige periode. Etter den økonomiske krisen, som rammet Latvia ekstra hardt, har mange mennesker opplevd kutt i velferdsordninger. Halvparten av programmet for frivillige organisasjoner er derfor rettet inn mot velferd og grunnleggende tjenester, særlig for utsatte barn og unge. Latvia har en stor russiskspråklig minoritet. Fondet gir også støtte til flerkulturell dialog og integrering.

Et annet program bistår Latvia med å utvikle et faglig grunnlag for landets klimapolitikk, inkludert klimatilpasning. Program for grønn næringsutvikling har lagt til rette for samarbeid mellom norsk og latvisk næringsliv. Latvia forvalter en viktig del av Europas kulturarv innen jugendarkitektur. Det gis støtte til dokumentasjon og formidling av denne arven og til bevaring av verneverdig trehusbebyggelse.

Latvia har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. BNP per innbygger var i 2011 bare 58 prosent av gjennomsnittet i EU. Latvia er rangert som nummer 44 på FNs levekårsindeks for 2012.

Litauen

I perioden 2009-14 er det avsatt 84 mill. euro i EØS-midler til Litauen; til bl.a.:

• reformer innen justisvesen og kriminalomsorg

• bekjempelse av organisert kriminalitet over landegrensene

• helse og barn og ungdom i risikogrupper

• fremme grønn industri og entreprenørskap

• vern av biologisk mangfold

• fremme samarbeid mellom regionale myndigheter i Norge og Litauen

• bevaring av kulturarven

• støtte til prosjekter i regi av frivillige organisasjoner (NGO fond)

Bekjempelse av kriminalitet er en felles utfordring for Norge og Litauen. EØS-midler brukes derfor på reformer av fengsels- og rettsvesenet. Støtten brukes blant annet på å bekjempe grenseoverskridende og organisert kriminalitet og på kapasitetsbygging og samarbeid innen rettsvesenet. Kriminalomsorg er også prioritert. Den norske Domstolsadministrasjonen og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning er programpartnere.

Innenfor miljøområdet er det satt av penger til vern av biologisk mangfold og forvaltning av vannressurser. Miljødirektoratet er norsk samarbeidspartner. Norsk næringsliv viser stor interesse for Litauen. Det er lagt til rette for mer samarbeid gjennom programmet for grønn innovasjon og næringsutvikling. Innovasjon Norge er programpartner.

Selv om helseindikatorene i Litauen viser bedring, er forventet levealder fortsatt lavere enn gjennomsnittet i EU. Litauens helsevesen har behov for reformer. Det nye helseprogrammet har blant annet som mål å bedre styring og overvåkning i helsesektoren og gi bedre helsetilbud til ungdom.

Litauen har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 34 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Litauen er rangert som nummer 41 på FNs levekårsindeks for 2012.

Polen

I perioden 2009-14 får Polen 578,1 mill. euro i EØS-midler. Det gjør landet til største mottaker. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• Miljø og klima, fornybar energi og grønn innovasjon

• økt forsknings- og kultursamarbeid mellom Polen og Norge

• bedre offentlige helsetjenester og folkehelsearbeid

• miljøovervåkning og vern av biologisk mangfold

• politisamarbeid, effektivisering av rettsvesenet og bedring av forholdene i fengslene

• demokratibygging og fremme av felles-europeiske verdier gjennom styrking av det sivile samfunn/NGOer

Miljø og klima er et prioritert område. EØS-midler brukes til å redusere CO₂-uslipp gjennom å bedre energieffektiviteten i offentlige bygninger og i industrien. I tillegg gis det støtte til miljøovervåking og tilsyn i samarbeid med Miljødirektoratet og Statens kartverk. I januar 2013 ble det klart at CCS-programmet i Polen ikke kunne realiseres i inneværende periode. Midlene avsatt til CCS ble etter forhandlinger med Polen i hovedsak re-allokert til miljø- og klimatiltak.

Tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester skal forbedres i et stort helseprogram. I tillegg kommer et helseprogram rettet mot sosiale ulikheter i samarbeid med det norske helsedirektoratet. Det er særlig fokus på barn, reproduktiv helse, eldre og livsstilssykdommer. Forskningssamarbeidet med Polen under EØS-midlene 2004-09 viste gode resultater, og dette er utvidet i inneværende periode. I den første utlysningsrunden for det polsk-norske forskningsprogrammet var det rekordmange søkere, og flere tunge norske forskningsmiljøer er nå med i forskningsprosjekter med polske miljøer. Polen har den lengste yttergrensen av alle Schengen-land. Derfor er internasjonalt politisamarbeid og bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet, som for eksempel smugling og menneskehandel, viktig. Støtte til justisfeltet vil bidra til å styrke det polske rettsvesenet, øke bruken av alternativer til soning i fengsel, forbedre opplæringen av ansatte i fengslene og styrke undervisningstilbudet til innsatte. Det gis også støtte rettet mot vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.

Stipendprogrammet for utveksling rettet mot elever, studenter, lærere og administrativt ansatte fortsetter. Flere kjente kulturinstitusjoner i Norge vil de neste årene samarbeide med polske kulturinstitusjoner i det nye kulturutvekslingsprogrammet. NGO-programmet utgjør 37 mill. euro. Dette betyr at EØS-midlene også i denne perioden vil være en av de viktigste finansieringskildene for det sivile samfunn i Polen. Polen har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 36 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Polen er rangert som nummer 39 på FNs levekårsindeks for 2012.

Tsjekkia

I perioden 2009-14 får Tsjekkia 131,8 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• bedring av tjenestetilbudet innen psykisk helse og adgangen til helsetjenester

• styrking av forskningssamarbeidet mellom Norge og Tsjekkia

• beskyttelse av biomangfold og redusert sårbarhet overfor klimaendringer

• bekjempelse av organisert kriminalitet og styrking av justissektoren

• forbedring av situasjonen for sårbare grupper inkludert romfolk

• restaurering av kulturminner for å bevare disse og gjøre dem tilgjengelig (for allmenheten)

Ifølge undersøkelser gjort i EU lider en av fire europeere av psykiske lidelser minst én gang i løpet av deres livstid. Mennesker med psykiske problemer er mer utsatt for fattigdom og sosial ekskludering enn resten av befolkningen. En stor andel av innsatsen i Tsjekkia går til helsesektoren. Det er etablert et eget program i samarbeid med Folkehelseinstituttet med fokus på mental helse. EØS-midlene bidrar også til å forbedre omsorgen for utsatte barn og unge, inkludert minoritetsgrupper. Det gis også støtte til lokal og regional utvikling med vekt på sosial inkludering. Et eget program skal fremme et likestilt arbeidsliv og bidra til å redusere vold i nære relasjoner.

Forskningssamarbeidet mellom Tsjekkia og Norge har lange tradisjoner og styrkes gjennom det bilaterale forskningsprogrammet. Norges forskningsråd hjelper til med å knytte norske og tsjekkiske forskningsmiljøer sammen. Utveksling av studenter og forskere mellom norske og tsjekkiske utdanningsinstitusjoner fortsetter.

Restaurering av kulturminner skaper økt aktivitet i lokalsamfunn blant annet gjennom å tiltrekke seg flere besøkende. Tsjekkia har mange kulturminner og historiske bygninger med et stort behov for restaurering. EØS-midlene bidrar til bevaring av viktig europeisk kulturarv i Tsjekkia, og Riksantikvaren deltar i enkelte prosjekter.

Tsjekkia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 20 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Tsjekkia er rangert som nummer 28 på FNs levekårsindeks for 2012.

Slovakia

I perioden 2009-14 får Slovakia 80,8 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• styrke grønn innovasjon innen energiproduksjon i samarbeid med norske bedrifter

• forebygge og håndtere vold i nære relasjoner

• bedre beredskapen mot flom

• styrke grenseoverskridende samarbeid med Ukraina

• støtte til kulturarv

• styrke lokal deltakelse og fremme sosial inkludering, herunder av romfolket

Det største programmet er Grønn innovasjon og næringsutvikling med vekt på energiproduksjon basert på biomasse. Innovasjon Norge er samarbeidspartner og bidrar til å knytte kontakter mellom norske og slovakiske bedrifter. Klimaendringer gjør Slovakia mer sårbart for flom. Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bistår Slovakia med å håndtere denne utfordringen. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem også i Slovakia, og bidrar til å undergrave menneskeverdet og hindre likestilling. Helsedirektoratet og Europarådet deltar i et program som forebygger vold mot kvinner og bedrer hjelpetilbudet til ofre og deres familier. Grenseområder mellom land har mange felles utfordringer og muligheter. EØS-midlene gir støtte til økt kontakt og samarbeid over grensen med Ukraina. Det norske Barentssekretariatet er samarbeidspartner, og bidrar med sin kunnskap og erfaring fra liknende samarbeidsprosjekter både her hjemme og fra andre land. Bevaring av nasjonal kulturarv er viktig for sosial identitet og fremtidige generasjoner. Støtten på dette området går til restaurering av verneverdige historiske bygg og jødiske minnesmerker. Slovakia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 27 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Slovakia er rangert som nummer 35 på FNs levekårsindeks for 2012.

Ungarn

I perioden 2009–14 får Ungarn 153,3 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• øke bruken og utviklingen av miljøteknologi

• øke forskningssamarbeidet med Norge

• styrke det sivile samfunn

• bedre forholdene for utsatte barn og unge, inkludert støtte til romfolket

• redusere forskjellene innen helse og bedre tilgang til helsetjenester

• tilpasning til klimaendringer

• økt mobilitet blant studenter fra Ungarn og Norge

Økonomiske og sosiale forskjeller er store i Ungarn. Sårbare grupper slik som romfolket har mindre adgang til utdanning, arbeid og helsetjenester. Utdanning er nøkkelen til integrering. EØS-midlene støtter tiltak for utsatte barn og unge. Dette inkluderer å hindre frafall i skolen og bidra til at rombarn fullfører skolegang, integrere barn gjennom sport mv. Støtten til sivilt samfunn i Ungarn er økt betydelig fra forrige periode. En del av støtten er forbeholdt prosjekter for romfolket og organisasjoner eller aktiviteter drevet for eller av barn og unge.

Det ble etablert norsk-ungarsk forskningssamarbeid under EØS-midlene 2004-09. Denne satsingen er mer enn fordoblet under EØS-midlene 2009-14. Det gis støtte til prosjekter innenfor miljø, helse og humaniora, inkludert likestillingsforskning. Forskningsrådet er programpartner.

Innovasjon Norge deltar i programmet for grønn næringsutvikling og skal legge til rette for samarbeid mellom norske og ungarske bedrifter. EØS-midlene bidrar også til energieffektivisering, økt bruk av fornybar energi og tilpasning til klimaendringer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i klimatilpasningsprogrammet.

Ungarn har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 34 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Ungarn er rangert som nummer 37 på FNs levekårsindeks for 2012.

Slovenia

I perioden 2009–14 får Slovenia 26,9 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• reduksjon av helseforskjeller

• forebygge livsstilssykdommer og forbedre tilbudet innen mental helse

• vern av biologisk mangfold, bedre miljøovervåkning

• økt mobilitet blant studenter mellom Slovenia og Norge

• styrke det sivile samfunn

• fremme likestilling

Forventet levealder og andre helseindikatorer viser at folkehelsen i Slovenia har bedret seg de siste tiår. Men tallene skjuler store ulikheter i tilgang på helsetjenester mellom ulike grupper i samfunnet. Det er et prioritert område for Slovenia at EØS-midlene skal bidra til å redusere helseforskjeller, forebygge livsstilssykdommer og forbedre tilbudet innen mental helse. Sårbare grupper slik som romfolket vies særskilt oppmerksomhet. Folkehelseinstituttet er norsk partner i dette programmet. Slovenia har en usedvanlig rik flora og fauna og over 35 prosent av landets territorium er beskyttet under Natura 2000 – et EU-nettverk av naturparker. EØS-midler går til vern av biologisk mangfold. Kartverkene i Norge, Island og Slovenia samarbeider også om et miljøovervåkningsprosjekt.

Fondet for frivillige organisasjoner imøtekommer blant annet behovene til barn og ungdom, samt sårbare grupper som romfolket.

Slovenia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 16 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Slovenia er rangert som nummer 21 på FNs levekårsindeks, høyest av de land som mottar EØS-midler.

Romania

I perioden 2009-14 får Romania 306 mill. euro i EØS-midler og er dermed nest største mottaker. Minst ti prosent av støtten til relevante programmer skal øremerkes tiltak for romfolket. Innsatsen fra midlene omfatter et bredt spekter av programmer, bl.a. innen:

• justissektoren og bekjemping av organisert kriminalitet

• styrking av det sivile samfunn for å sikre bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet

• tiltak for barn og unge

• miljø

• Kultursamarbeid

• forskning og stipend

• grønn innovasjon og entreprenørskap

EØS-midlene kommer til å støtte tiltak for romfolket gjennom programmer for utsatte barn og unge, sivilt samfunn, justis, utdanning, kultur og likestilling. Som eksempel på innsatsen overfor barn kan nevnes økt tilgang til utdanning.

Romania har store utfordringer innen justissektoren. Det er derfor enighet om en bred innsats innen dette feltet. Bekjempelse av vold i nære relasjoner, tiltak mot organisert kriminalitet, styrking av domstolene, forbedringer av fengselsvesenet og kriminalomsorgen er prioritert. Politidirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Europarådet deltar i arbeidet. Basert på positive erfaringer fra forrige periode og for å bidra til økonomisk utvikling, skal Innovasjon Norge forvalte et program for grønn innovasjon. Det forventes samarbeid med norsk næringsliv og andre partnere. Romania har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2007. Landets BNP per innbygger var 51 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Romania er rangert som nummer 56 på FNs levekårsindeks for 2012.

Bulgaria

Med 126,6 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009-14 er Bulgaria nå femte største mottaker. Minst 10 prosent av midlene skal komme romfolket til gode. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• yrke justissektoren gjennom reformer

• bidra i kampen mot organisert kriminalitet inkludert menneskehandel

• bekjempe vold mot kvinner

• forbedre situasjonen for sårbare grupper inkludert romfolket

• fremme grønn innovasjon og næringsutvikling

• forbedre kvaliteten på og tilgangen til offentlige helsetjenester

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at Bulgaria må gjennomføre reformer for å overholde Europakonvensjonen for menneskerettigheter. EØS-midlene gjør Europarådet i stand til å bistå bulgarske myndigheter i å gjennomføre slike reformer. Bulgaria bruker også støtten til å gjøre domstolene mer effektive og øke kompetansen på menneskerettigheter. Det legges også vekt på reformer i fengselsvesenet og bekjempelse av vold i nære relasjoner. I tillegg deltar Politidirektoratet med støtte fra Europarådet i samarbeid for å bekjempe grenseoverskridende og organisert kriminalitet, inkludert menneskehandel.

Bulgaria ligger lavere enn gjennomsnittet i EU på grønn innovasjon, i tillegg til at økonomien er en av de mest energiintensive i EU. På bakgrunn av dette har Bulgaria lansert en ny nasjonal strategi for å fremme grønn innovasjon, og Innovasjon Norge er ansvarlig for et program innen dette området. Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning vil delta i programmer som bidrar til energieffektivisering, forvaltning av vannressurser, samt biologisk mangfold.

Bulgaria har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2007. Landets BNP per innbygger var 79,4 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Bulgaria er med det EUs fattigste land. Bulgaria er rangert som nummer 57 på FNs levekårsindeks for 2012.

Portugal

I perioden 2009-14 får Portugal 58 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• forbedre forvaltningen og overvåkningen av kyst- og havområder

• redusere sårbarheten mot klimaendringer

• øke bruken og utviklingen av fornybar energi

• forbedre tilgangen til og kvaliteten på offentlige helsetjenester

• styrking av sivilt samfunn

Som Norge, har Portugal en lang kystlinje. Det er derfor naturlig å samarbeide om god forvaltning av havområder. Kartverkene i Norge og Island deltar i prosjekter, og Direktoratet for sivilt beredskap er med i et program for klimatilpasning. Ulik tilgang til helsetjenester er et problem i Portugal, spesielt for grupper med lav inntekt. EØS-midlene støtter program som skal forbedre tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester, inkludert utvikling av helsepolitiske planer. Folkehelseinstituttet er samarbeidspartner. Portugal har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Landets BNP per innbygger var 23 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Portugal er rangert som nummer 43 på FNs levekårsindeks for 2012.

Spania

Spania har i samsvar med EUs samhørighetspolitikk fått en særskilt overgangsstønad på 45,85 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• miljøforskning og utvikling av miljøvennlig teknologi

• likestilling og balanse mellom familieliv og arbeid

• studentutveksling

Miljø er det største satsingsområdet i Spania i denne perioden. Et eget program skal bidra til forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette inkluderer fornybare energikilder som vann, sol og vind. Innovasjon Norge er samarbeidspartner i programmet. Utveksling av kunnskap og erfaringer mellom Spania og Norge om likestillingsspørsmål står også sentralt. Likestillings- og diskrimineringsombudet deltar i programmet hvor temaene blant annet er likestilling i arbeidslivet, kvinnelig entreprenørskap og inkludering av minoritetskvinner i arbeidslivet. Dette er det største likestillingsprogrammet i denne programperioden.

Spania har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Landets BNP per innbygger var 2 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Spania er rangert som nummer 23 på FNs levekårsindeks for 2012.

Hellas

I perioden 2009-14 får Hellas 63,4 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter

• styrking av gresk asylforvaltning

• programmer for forskning, miljø og fornybar energi

• kapasitetsbygging blant greske frivillige organisasjoner

Den økonomiske krisen i Hellas rammer store deler av befolkningen hardt. Landets BNP per innbygger var 21 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011, som er en nedgang på 14 prosent fra 2010. Hellas er rangert som nummer 29 på FNs levekårsindeks. Nedgangen fortsatte i 2012 og det er fortsatt ikke klare tegn til bedring i den økonomiske situasjonen.

Hellas har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Miljø har vært et viktig samarbeidsområde. Tilstrømningen av asylsøkere og illegale innvandrere er en stor utfordring for Hellas, og om lag en tredel av den totale støtten til Hellas går til å forbedre mottakssentre og håndteringen av sårbare grupper, særlig enslige mindreårige asylsøkere, samt styrke den greske asylforvaltningen for å sikre at asylsøkere behandles i tråd med internasjonale regler. Utlendingsdirektoratet er partner i programmet. Støtten til frivillige organisasjoner gjennom EØS-midlene skal bidra til å styrke sivilt samfunn i Hellas og bistå utsatte grupper i befolkningen.

Kypros

I perioden 2009-14 får Kypros 7,9 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

• styrking av sivilt samfunn

• styrking av dialog og samarbeid mellom gresk- og tyrkisk-kypriotere (bi-kommunalt samarbeid)

• forbedring av tjenester for – og beskyttelse av ofre for vold i nære relasjoner

• styrking av helsesektoren, bla via program for bedret diagnostiseringskapasitet

• styrking av myndighetenes kapasitet til å etterforske ulovlige pengestrømmer og terrorfinansiering

Kypros har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var kun 6 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Kypros er rangert som nummer 31 på FNs levekårsindeks. Landet er inne i en alvorlig økonomisk krise.

Konflikten på Kypros preger landet sosialt, politisk og økonomisk. EØS-midlene finansierer blant annet samarbeidsprosjekter mellom frivillige organisasjoner i nord og sør. Støtten til det bi-kommunale prosjektet «Home for Cooperation» (H4C) i den FN-kontrollerte buffersonen videreføres. Det norske Krisesentersekretariatet samarbeider med kypriotisk partner om innsats mot vold i nære relasjoner.

Malta

I perioden 2009-14 får Malta 4,5 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen fra midlene omfatter

• oljevernberedskap

• produksjon av biobrensel

• bedre rehabiliteringen av unge lovbrytere

• bevaring av kulturarv

• utvikling av sivilt samfunn

Malta ligger ved en av hovedfartsårene for skipstrafikken i Middelhavet og en fjerdedel av verdens tankbåter passerer forbi øya hvert år. Dette gjør Malta sårbar for ulykker som kan innebære oljeutslipp, og landet mangler en god beredskapsplan for å håndtere en større ulykke. Det norske Kystverket samarbeider med maltesiske myndigheter om å utvikle et nasjonalt system for beredskap mot oljeutslipp.

Integrering av ungdomskriminelle er en utfordring på Malta. Mange ender opp i arbeidsledighet og rusmisbruk etter endt soning. Gjennom EØS-midlene finansieres et prosjekt for å bedre rehabiliteringen av unge lovbrytere på øya.

Malta har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 15 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Malta er rangert som nummer 32 på FNs levekårsindeks for 2012.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 1 790 mill. kroner under kap. 117, post 75 og 1 520 mill. kroner under kap. 117, post 76.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak VII, på 3 738,5 mill. kroner under kap. 117, post 75 og 3 209,2 mill. kroner under kap. 117, post 76.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten ble opprettet i statsbudsjettet for 2012 som ledd i oppfølging av utenriks- og forsvarskomiteens innstilling 7 S (2010–2011), hvor komiteen understreket at alle tiltak som støttes må være gjenstand for grundig evaluering og resultatmåling. Posten skal dekke kvalitetssikringstiltak og evalueringer av tilskuddsordningene under kap. 118, post Nordområdetiltak, prosjektsamarbeid med Russland. Posten skal videre dekke driftsutgifter relatert til forvaltning av tilskuddsordningene under kap. 118 utført av andre departementer eller statlige etater etter avtale med Utenriksdepartementet.

Posten skal også dekke direkte kostnader til profilering av nordområdesatsingen og utgifter til større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, når arrangementets formål er knyttet til formålene innenfor kap. 118. Posten skal dekke utgifter til lønn og relaterte utgifter for norsk hospitant i Arktisk råds sekretariat i Tromsø og kan videre dekke driftsutgifter knyttet til sekonderinger i de tilfeller sekondert tjenestemann mottar lønn og godtgjørelser fra Utenriksdepartementet, så fremt sekonderingen er relatert til formål innenfor kapittel 118.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 30,841mill. kroner.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01

Regjeringen foreslår å øke nivået på tilskuddsordningene Prosjektsamarbeid med Russland, Arktisk samarbeid og Barents 2020 til 290 mill. kroner. Tilskuddsordningen Atomsikkerhet har i takt med gjennomføring av de mål man har hatt for samarbeidet med Russland blitt gradvis redusert i løpet av de siste par årene, og Regjeringen foreslår for 2014 at det settes av 52 mill. kroner til dette arbeidet. Regjeringen la høsten 2011 frem Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler med 15 strategiske prioriteringer som gir mål og retning for bruk av midler fra disse tilskuddspostene.

Blant prioriteringene i 2014 er tiltak for å styrke oljevernberedskapen og søk- og redningsarbeidet i Arktis bl.a. gjennom oppfølging av den nylig inngåtte oljevernavtalen mellom medlemslandene i Arktisk råd og oppfølging av faggrupperapporten «økt skipsfart i Polhavet – muligheter og utfordringer for Norge». Dette er tiltak som Utenriksdepartementet vil følge opp i nært samarbeid med berørte departementer. En viktig prioritering vil også være å følge Nordområdeutvalgets sluttrapport som ble fremlagt høsten 2013.

Andre prioriteringer er grenseoverskridende samarbeid med Russland og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsliv. Gjennom satsingen på tiltak i nordområdene skal Norge også fremme norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet, samt i Antarktis. Norge hadde fram til oktober 2013 formannskapet i Barentsrådet (BEAC).

Nordområdesatsing i andre departementer

Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med en felles rapportering om status for departementenes samlede tiltak i nordområdesatsingen. På basis av prioriteringene i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler er dette en oversikt over status og videre planer for regjeringens nordområdetiltak. Oversikten er ikke uttømmende, men gir et bilde av status og utviklingen i satsingen over tid.

Regjeringen foreslår for 2014 å bevilge nærmere 2,5 mrd. kroner til nordområdetiltak. Forslaget innebærer en økning på omlag 287 mill. kroner sammenlignet med 2013.

For nærmere omtale av regjeringens samlede nordområdesatsing, se Del III Spesielle tema.

Prosjektsamarbeidet med Russland

Mål og satsingsområder

Ordningens mål er å utvikle et bredt samarbeid med Russland der især erfaringsutveksling og kompetanseoverføring fremmes. Følgende sektorer prioriteres:

• Næringsliv

• Energi

• Menneskerettigheter og sivilt samfunn

• Utdanning

• Forskning

• Helse

• Miljø

• Bred folkelig kontakt og samarbeid over grensen i Barentsregionen

Regjeringen ønsker å styrke næringslivssamarbeidet med Russland. Økt kunnskap og kompetanse om markedsmulighetene i Russland er viktig for å få dette til.

Regjeringen vil videreføre myndighetssamarbeidet med Russland innen petroleumsforvaltning. Støtte til samarbeid innen energieffektivisering vil bli prioritert.

Regjeringen vil videreføre støtten til arbeidet for et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Prioritet vil bli gitt til samarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme respekt for menneskerettighetene.

Regjeringen har etablert femårige rammeavtaler med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Forskningsrådet for å fremme økt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter i Norge og Russland, og øke kunnskapen om Russland i Norge.

Regjeringen vil videreføre helsesamarbeidet innenfor Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og Partnerskapet for helse og livskvalitet under Den nordlige dimensjon (NDPHS), samt den norsk-russiske helsesamarbeidsavtalen.

Miljøvernsamarbeidet med Russland skal bidra til bevaring av det sårbare naturmiljøet i Barentsregionen og miljømessig forsvarlig forvaltning av Barentshavet. Regjeringen vil videreføre støtten til Den nordiske miljøfinansieringsinstitusjonen NEFCO og Den nordlige dimensjons miljøpartnerskap (NDEP). Det vil også gis støtte til frivillige miljøorganisasjoner.

Regjeringen vil fortsatt fremme lokalt samarbeid mellom organisasjoner på tvers av landegrensene i Barentsregionen gjennom støtte til Barentssekretariatet.

Rapport 2012

Bevilgningen har i 2012 bidratt til å videreutvikle samarbeidet med Russland innen næringsliv, energi, fiskeri, menneskerettigheter og sivilt samfunn, forskning, utdanning, helse, miljø og folk-til-folk-samarbeid i Barentsregionen.

Utenriksdepartementet har i 2012 støttet et nytt program som skal gi norske og russiske bedrifter bedre kunnskap og kompetanse om hverandres rammevilkår og kultur, og dermed bedre forutsetninger for å lykkes med næringssamarbeid. Departementet har også støttet et program for ungt entreprenørskap som skal gi unge entrepenører fra begge land mulighet til å lære om hvordan man kan etablere en bedrift i fellesskap.

Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet og Kystverket har samarbeidet med relevante myndigheter på russisk side om henholdsvis HMS, oljeforvaltning og –beredskap. Fiskarlaget har videreført sitt samarbeid med bransjeorganisasjonene innen fiskeri i Murmansk.

I lys av det økte presset på det sivile samfunn og media i Russland er det gitt økt prioritet til samarbeid mellom norsk og russisk frivillig sektor. Sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og Russland har samarbeidet om hvordan man sikrer innsyn i offentlig forvaltning og om undervisning i menneskerettighetene. Norsk journalistlags samarbeid med det russiske journalistforbundet har bidratt til organisasjonsutvikling og fremme av kritisk journalistikk. JD og Kriminalomsorgen har samarbeidet med russiske myndigheter om fengselsreform og soningsforhold.

Utenriksdepartementet inngikk i 2011 en flerårig avtale med Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) på 45 mill. kr. Avtalen skal fremme samarbeid mellom norske og russiske institusjoner for høyere utdanning. Stor interesse fra utdanningsinstitusjoner i Norge førte i 2012 til at avtalen ble utvidet med ytterligere 20 mill. kr. Åtte norske utdanningsinstitusjoner fra hele Norge har så langt fått støtte til langsiktig samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Moskva, Murmansk og St. Petersburg innenfor disipliner som radiologi, fiskeri og miljø.

En flerårig avtale med Forskningsrådet ble inngått i 2011. Avtalen skal bidra til å fremme samfunnsfaglig russlandsforskning og videreutvikle et høyt kompetent forskningsmiljø og stimulere til kunnskapsutvikling om Russland. Første utlysningsrunde ble gjennomført i juni 2012. Det ble blant annet gitt støtte til prosjekter som skal se på russisk identitet og nasjonalisme, samt reformer innen russisk forvaltning.

Helse- og sosialprosjektene i Nordvest-Russland har i 2012 bidratt til forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, livsstilsrelaterte problemer, fremme av sunn livsstil samt utvikling og integrasjon av primærhelsetjeneste og sosiale tjenester.

Miljøprosjektene i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet har bidratt til å legge grunnlaget for en økosystembasert forvaltning av Barentshavet og til god forvaltning av miljøet og naturmangfoldet i Barentsregionen, spesielt i grenseområdene. Miljøovervåkningen relatert til utslipp fra Nikel er videreført. Regjeringens arbeid for at russiske myndigheter skal stille strengere utslippskrav til smelteverket i Nikel, har bidratt til at saken har fått økt oppmerksomhet på politisk nivå i Russland.

Barentssekretariatet har lagt til rette for bred kontakt og samarbeid over grensene i nord innen kultur, kompetanse og utdanning, næringsutvikling, urfolk, miljø og helse.

Atomsikkerhet

Situasjonsbeskrivelse

Den norske og internasjonale innsatsen for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning fra atominstallasjoner og avfallslagre i Nordvest-Russland har de siste årene gitt betydelige resultater. Brukt kjernebrensel og radioaktivt materiale fra utrangerte ubåter og fra radioaktive kilder i russiske fyrlykter er nå under kontroll. Konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland representerer likevel fremdeles en mulig fare for radioaktiv forurensning også i Norge. Det er fortsatt behov for betydelig innsats for å sikre og transportere ut det brukte kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta på Kola-halvøya. Det er behov for å videreføre miljøovervåkning av dumpede radioaktive kilder i Barents- og Karahavet. G8-landenes «Globale partnerskapsprogram mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og –materiale» har utvidet sitt eksisterende program (2002-2012) med ti nye år, ut 2022.

Selv om den internasjonale innsatsen vil fortsette, forventes den å bli redusert noe i tiden fremover. Mye arbeid gjenstår, og gitt nærheten til Norge er det i norsk interesse at det internasjonale engasjementet fortsetter så lenge det er utfordringer i Nordvest-Russland. Det er blant annet fortsatt behov for å gjennomføre tiltak for å styrke sikkerheten ved Kola- og Leningrad kjernekraftverk. Russland må ha hovedansvaret for dette arbeidet, og vi ser at Russland også tar en stadig større del av ansvaret for den videre opprydningen. Økt russisk egeninnsats innebærer at det norske bidraget har blitt redusert de siste årene. Dette er i tråd med Meld. St. 11 (2009-2010) Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene. Samtidig er den norske innsatsen viktig for at Russland skal fortsette å prioritere tiltak som reduserer risikoen for radioaktiv forurensning og hindrer at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Dette arbeidet er viktig for å beskytte befolkning, miljø og viktige samfunnsinteresser mot radioaktiv forurensning.

Mål

Den norske innsatsen er konsentrert om følgende hovedmålsettinger:

• redusere risikoen for ulykker og forurensing fra russiske kjernefysiske installasjoner i Nordvest-Russland,

• hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie,

• styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter.

Rapport 2012

I 2012 bidro Norge til å etablere sentral infrastruktur i Andrejevbukta, slik at man nå er nærmere målet om å få fjernet brukt kjernebrensel. Havne- og kaiområdet er utbedret og klargjort. Grunnlagsinvesteringer i vann- og strømnett i den forurensede delen av bukta er gjennomført. Resterende deler av dette arbeidet er noe forsinket, men planlagt ferdigstilt i løpet av 2013.

I 2012 ble arbeidet med fjerning av høyradioaktive strontiumbatterier, som har vært strømkilde i fyrlykter i den russiske delen av Østersjøen, sluttført i samarbeid med Finland, Sverige og Russland. I løpet av perioden fra 2009-2011er 71 strontiumbatterier (RTG-er) samlet inn. Der dette er nødvendig, vil disse i løpet av 2013 være erstattet med alternative strømkilder (solcellepaneler). I tillegg har Frankrike og Russland samlet inn 16 batterier og erstattet dem med miljøvennlig solcelleanlegg.

Norge og Russland gjennomførte i september 2012 et fellestokt til dumpingsteder av radioaktivt avfall ved østkysten av Novaja Zemlja i Karahavet. Foreløpige funn viser en nedgang i forurensningsnivået, sammenlignet med resultater fra 90-tallet. Videre ble den dumpede ubåten K-27 med kjernebrensel om bord undersøkt. Ingen lekkasjer fra ubåten ble oppdaget, men kjernebrenselet representerer en risiko for forurensning i fremtiden.

Arbeidet for sikkerhet, miljø og beredskap, samt miljøovervåking ble videreført i 2012.

Satsingsområder 2014

Norge bidrar til atomsikkerhet i en internasjonal ramme. I 2003 sluttet Norge seg til G8-landenes «Globale partnerskapsprogram mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og –materiale». Landene har besluttet å utvide partnerskapet både i tid og innsatsområder. Norge vil videreføre innsatsen i Nordvest- Russland gjennom partnerskapet, og gjøre økt bruk av Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP).

I samsvar med Regjeringens atomhandlingsplan og Meld. St. 11 (2009-2010) legges det opp til at Norges innsats innen atomsikkerhet i 2014 i hovedsak konsentreres om tre områder:

1. Andrejevbukta. Arbeidet med å sikre og fjerne brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fra lageranlegget vil bli videreført. De tekniske utfordringene er store, og tidsperspektivet strekker seg mot 2025.

2. Tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap. Samarbeidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder videreføres, med fokus på tiltak som bidrar til økt kompetanse knyttet til sikker avstenging av gamle reaktorer. Samtidig videreføres arbeidet for å få stengt de eldste reaktorene ved Kola og Leningrad kjernekraftverk. Russland planlegger fremtidig nedstengning av de to eldste reaktorene ved disse to kraftverkene, og vil i løpet av året legge frem oppdaterte planer for dette og for sikkerheten ved anlegget.

3. Miljøovervåking. Oppfølging av gjennomført felles norsk-russisk tokt i Karahavet 2012. Det arbeides med å legge til rette for en konsekvensanalyse for området rundt ubåt K-27 i Stepovogobukta i Karahavet.

Statens strålevern forvalter tilskuddsmidlene under Regjeringens atomhandlingsplan (2013–2017). Fylkesmannen i Finnmark er prosjektleder for norsk innsats i Andrejevbukta 2013–2017. Institutt for energiteknikk (IFE), Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP) og flere frivillige organisasjoner er sentrale aktører.

Arktisk samarbeid

Situasjonsbeskrivelse

De globale klimaendringene er særlig merkbare i Arktis. Forsuring av havet og trusselen mot det biologiske mangfoldet i Arktis er et resultat av menneskeskapte utslipp av CO₂. Havforsuringen kan komme til å påvirke marine ressurser, som er viktige for lokal- og urbefolkningen langs kysten. For å bremse denne utviklingen er viktig å redusere CO₂-utslippene fra menneskelig aktivitet. Videre vet vi at kortlivede klimadrivere, som sot og metan, står for 30-40 prosent av oppvarmingen i Arktis. Tiltak for å redusere slike utslipp vil gi positiv klimaeffekt også på kort sikt. Utviklingen fører også med seg muligheter og utfordringer for næringsliv, sosioøkonomiske forhold og miljø- og ressursgrunnlaget i nord. Med det juridiske og politiske rammeverket på plass, legges det nå større vekt på næringsutvikling, velferd og arbeidsplasser i nord. Særlig på energiområdet trekker aktiviteten nordover. Delelinjeavtalen med Russland legger til rette for et utvidet samarbeid om forvaltningen av olje- og gassressursene i nord. Regjeringen ønsker også å satse på landbasertnæringsutvikling i nord (mineraler, reiseliv, arktisk landbruk). Det er et økende internasjonalt fokus på Arktis, med mulighetene og utfordringene som følger av klimaendringene. Arktisk råd har økt sin betydning i takt med den økende internasjonale interessen for Arktis. Arktisk råd er i dag det eneste mellomstatlige forum som samler samtlige statlige aktører i Arktis og som samtidig har permanent urfolksdeltakelse.

Mål

Ordningen skal brukes til prosjekter som kan gi oss mer viten om klima- og miljøforandringene i Arktis og om hvordan man kan møte utfordringene ved den økte aktiviteten og interessen som følger av at havisen trekker seg tilbake. Videre skal ordningen støtte tiltak som sikrer at utviklingen i nord er bærekraftig og at de store miljøverdiene i området tas vare på, og tiltak som for øvrig opprettholder Arktis som en fredelig og politisk stabil region. Ordningen skal støtte opp om rollen Norge har som polarnasjon og til norske prioriteringer innenfor samarbeidet mellom de arktiske statene. Det meste av dette samarbeidet skjer innenfor rammen av Arktisk råd. Ordningen skal også støtte opp under norsk engasjement og rolle i Antarktis.

Rapport 2012

2012 var siste året av det norsk-dansk-svenske samarbeidet om polarskipet Gjøa. Prioriteringer Arktisk råd: klimaendring, helhetlig ressursforvaltning og effektivisering. Flere mål er nådd: Kunnskap om klimaendringene i Arktis har økt, herunder også effekten av kortlivede klimadrivere, forsuring av havet og det biologiske mangfoldet i Arktis. Kunnskap om helhetlig ressursforvaltning og bevaring av det marine miljøet har også økt. Miljøovervåkning og analyse av forurensning transportert over lengre avstander er bedret. Arktisk råd er styrket gjennom beslutningen om å etablere et permanent sekretariat i Tromsø. Vi ser økt kunnskapsutvikling og samarbeid om oljevernberedskap i Arktis. Støtten har gjort det mulig å gjennomføre tiltak for vern og bevaring av bl.a. Carsten Borchgrevinks hytter i Antarktis, noe som har fremmet Norge som polarnasjon. Gjennom midler til Havforskningsinstituttets forskningstokt i Sørishavet har Norge bidratt til økt kunnskap om krillbestanden og de marine økosystemene i Antarktis.

Satsingsområder 2014

Regjeringen vil fortsette å styrke Norges rolle som pådriver for kunnskapsutvikling og politikkutforming innenfor det arktiske samarbeidet. Følgende hovedsatsingsområder planlegges prioritert i 2014:

Miljø- og klimasamarbeid, arktisk klimaendring (herunder oppfølging av havforsuringsrapporten og rapporten om biologisk mangfold, utviklet av Arktisk råd), tiltak mot utslipp fra kortlivede klimadrivere som sot og metan og CO₂, samt overvåkning av status og effekter av forurensing i Arktis.

Styrket polarsamarbeid med utvalgte land, herunder følge opp samarbeidsavtaler inngått i 2011 med Storbritannia og Island om polarforskning, studentutveksling og felles kulturminner i begge polområder.

Vertslandsforpliktelser for det permanente sekretariat for Arktisk råd i Tromsø som ble operativt da Canada overtok formannskapet ved ministermøtet i Kiruna i mai 2013.

Bærekraftig utvikling, herunder helhetlig ressursforvaltning og næringsutvikling i Arktis.

Oppfølgning av oljevernavtalen mellom medlemslandene i Arktisk råd. Det vil fortsatt være et mål å bedre situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord.

Regjeringen vil satse på utvalgte prosjekter i Antarktis som støtter opp under og fremmer Norges rolle, forpliktelser og ansvar som polarnasjon i sør.

Barents 2020

Situasjonsbeskrivelse

Kunnskap er navet i Regjeringens nordområdesatsing og Norge skal ha som ambisjon å bli ledende på kunnskap om, for og i nord. Barents 2020-ordningen ble opprettet i 2006 primært for å tette kunnskapshull og utvirke samarbeid på tvers av sektorer i nord. Rundt 90 prosjekter har blitt støttet over Barents 2020 som har vist seg som et fleksibelt verktøy for å kunne gå inn tidlig med støtte til initiativer der private aktører deltar for å utfylle det offentlige bidrag. Eksempler på større, flerårige Barents 2020-prosjekter er et norsk-russisk prosjekt for harmonisering av helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder i Barentshavet, det sivile overvåknings- og informasjonssystemet BarentsWatch og det samfunnsvitenskapelige prosjektet Geopolitikk i nordområdene – norske interesser. Deler av ordningen er delegert til Forskningsrådet og Senter for internasjonalisering av utdanning.

Mål

Ordningen skal stimulere til økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord og øke kunnskap i, om og for nordområdene. Den skal skape arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kunnskaps- og kompetansemiljøer om nordområdene. Barents 2020 skal være et supplement til den omfattende forsknings- og utredningsvirksomheten som hvert år kommer nordområdene til gode. Den skal først og fremst fungere som en såkornordning for å kunne sette i gang større prosjekter, som etter hvert skal kunne overtas og gjennomføres av andre.

Rapport 2012

I 2012 ble det brukt 63 mill. kroner fra Barents 2020-ordningen til prosjekter som er viktige for å gjennomføre de 15 strategiske prioriteringene i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler. Målettingen om at minst 50 prosent av tilskuddsmidlene går til prosjekter hvor nordnorske kunnskapsmiljøer deltar ble nådd. Noen av prosjektene som mottok støtte i 2012 var de følgende:

• Prosjektet Geopolitics in the High North, Norwegian Interests ble avsluttet i 2013. Dette har vært et større, flerårig samfunnsvitenskapelig prosjekt som har studert samspillet mellom ulike aktører i Arktis og nordområdene. Hovedkonklusjonen i prosjektet er at Arktis er en stabil region hvor havretten respekteres, og at det ikke er noe kappløp om ressurser. Det flernasjonale prosjektet har vært ledet av Institutt for forsvarsstudier og har resultert i en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter og en bok, i tillegg til større internasjonale konferanser.

• På basis av det omfattende russisk-norske Barents 2020-prosjektet for harmonisering av helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder innen petroleumsindustrien i Barentshavet, har Standard Norge fått støtte til å samordne den norske innsatsen for å gjøre de russisk-norske resultatene internasjonale i ISO.

• Universitet i Tromsø i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge skal etablere regionale og nasjonale retningslinjer for gjenoppvarming av pasienter etter ufrivillig nedkjøling. Det skal også etableres internasjonalt samarbeid om søk, redning og behandling av ufrivillig nedkjølte pasienter ved masseulykker i Barentsregionen.

• Prosjektet «Regulating Arctic Shipping» er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Akvaplan-niva AS og MARINTEK som studerer forutsetninger for og konsekvensene av en videreutvikling av skipsfart i nord. I tillegg ser prosjektet på hvordan miljøet best kan beskyttes når trafikken øker. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom fagfeltene teknologi, naturvitenskap, juss og statsvitenskap og er en videreutvikling av Framsenterets flaggskip «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk».

• Innenfor tematikken transport og logistikk er det gitt støtte til Den nordlige dimensjons transport- og logistikkpartnerskap for å utarbeide en oversikt over finansieringskilder innen Den nordlige dimensjon og utvikle retningslinjer for finansiering av infrastrukturprosjekter. Målsettingen er at større grensekryssende infrastrukturprosjekter i nord blir finansiert og gjennomført. Videre har Norut Narvik fått støtte til et forprosjekt for å etablere et jernbaneteknisk senter i Narvik. Målet er å utvikle sikker og kostnadseffektiv jernbanetransport særlig med tanke på tungtransport og virksomhet i kaldt klima. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fått midler fra Barents 2020 til å utvikle kart og databaser over metall- og mineralforekomster i Arktis. Målet er å gjøre allerede eksisterende materiale mer tilgjengelig i tillegg til å få et sammenlignbart datagrunnlag for de ulike områdene i Arktis.

En oversikt over samtlige Barents 2020-prosjekter er publisert på www.regjeringen.no.

Satsingsområder 2014

Målet er å fortsette gjennomføringen av de femten strategiske satsingsområdene i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler gjennom prioritering av kompetanse- og kunnskapsprosjekter. Det vil være viktig å følge opp de prosjekter og tiltak som allerede er satt i gang, i tillegg til å videreutvikle nye strategiske prosjekter innenfor de samme tematiske prioriteringene klima, ressurser, transport/logistikk, sikkerhet og beredskap og policy-relatert forskning. Kunnskaps- og forskningssamarbeid med vekt på asiatiske lands økte interesser i nordområdene vil fortsatt stå sentralt. Samarbeid med Forskningsrådet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og etter hvert også Innovasjon Norge vil bli videreført. Større, flerårige og strategisk viktige prosjekter vil bli prioritert. I tillegg er prosjekter med samarbeid mellom offentlige, private og internasjonale partnere av særlig betydning. Grenseoverskridende prosjekter vil fortsatt være sentrale. Prosjekter hvor støtte fra Barents 2020 vil være viktig i startfasen, men hvor andre aktører blir viktigere i videreføringen, vil gis forrang. Det er en målsetting av minst 50 prosent av prosjektene skal ha med en nord-norsk aktør, samtidig vil det være viktig å trekke på kunnskapsmiljøer fra hele landet. Løpende prosjekter vil fortsatt bli støttet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 341,9 mill. kroner over kap. 118, post 70, med anslagsvis fordeling innenfor på de fire innsatsområdene som følger:

• Prosjektsamarbeidet med Russland 144,8 mill. kroner.

• Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland 52 mill. kroner.

• Arktisk samarbeid 61 mill. kroner.

• Barents 2020 84,1 mill. kroner.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. kan overføres

Bevilgningen omfatter støtte til en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter i Nord-Kaukasus, forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkning på Kypros, herunder drift av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros.

Bevilgningen omfatter videre frivillige bidrag til reformarbeidet av Europarådet samt til styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) og støtte til menneskerettighetsfondet.

Videre omfatter posten tilskudd til nedrustning og antiterror.

Posten dekker også driftstilskudd til NORSAR på Kjeller. NORSAR har ansvaret for driften av de norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet, samt for nasjonale funksjoner og bistand til norske myndigheter i tekniske spørsmål relatert til Prøvestansavtalen.

ODA-godkjente tiltak til demokrati- og menneskerettighetstiltak dekkes over 03-området.

Nord-Kaukasus

Situasjonsbeskrivelse

Den sosioøkonomiske utviklingen i Nord-Kaukasus er svak, med høy arbeidsledighet og utbredt korrupsjon. Sikkerhetssituasjonen er vanskelig i store deler av området. Flyktninger og internt fordrevne er de mest sårbare gruppene. Konflikten mellom myndigheter og ulike opprørsgrupper har spredd seg fra Tsjetsjenia, Dagestan og Ingusjetia til de tidligere rolige republikkene Kabardino-Balkaria, Karatsjaeva-Tsjerkessia, Nord-Ossetia og Stavropol-området. Ofrene for trefninger og terrorhandlinger er hovedsakelig opprørere, politi- og sikkerhetsstyrker og andre offentlige tjenestemenn, men også et høyt antall sivile blir drept og skadet.

Menneskerettighetssituasjonen i regionen forverres i takt med den økende voldsbruken. Det rapporteres om overgrep begått av alle sider i det komplekse konfliktbildet. Menneskerettsforsvarere og kritikere av lokale makthavere er spesielt utsatt for trusler og overgrep. Overgrep, drap og brudd på menneskerettighetene straffeforfølges i liten grad. Straffefrihet er utbredt. I deler av Nord-Kaukasus, fremfor alt Tsjetsjenia, er kvinners stilling forverret. Æresdrap og vold mot kvinner straffeforfølges i liten grad.

Mål

Målet for innsatsen er større respekt for menneskerettighetene, bedre levevilkår for utsatte grupper, samt et styrket sivilt samfunn.

Støtten gis til følgende hovedområder:

• Det sivile samfunn, herunder menneskerettsorganisasjoner og uavhengig presse,

• Juridisk og annen bistand til ofre for alvorlige overgrep,

• Styrket rettsikkerhet for og integrering av hjemvendte flyktninger og internt fordrevne,

• Styrking av kvinners juridiske rettigheter og deltakelse i samfunnsliv, arbeidsliv og politikk gjennom rådgivning, opplæring og opplysningsarbeid, samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Rapport 2012

Bevilgningen har i 2012 bidratt til kompetanseoverføring innen menneskerettigheter og demokratiutvikling. Helsingforskomiteen har drevet undervisning i menneskerettigheter i regionen, og Stiftelsen MR-huset har dokumentert menneskerettighetssituasjonen og drevet opplæring av regionale journalister. Midlene har videre bidratt til å styrke rettssikkerheten til sårbare grupper i regionen gjennom tilbud om gratis rettshjelp. Bevilgningen har også bidratt til bedrede forhold for internt fordrevne og annen sårbar befolkning gjennom Flyktninghjelpens og Røde Kors bredt anlagte, langsiktige tiltak som omfatter etablering av permanente boliger, mikrofinans, medisinsk bistand, samt arbeid overfor russiske myndigheter for å fremme respekt for prinsippene i internasjonal humanitær rett.

Reformarbeid i Europarådet

Mål

Bevilgningen skal også bidra til reformarbeid i Europarådet og styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Støtten til prosjekter innenfor rammen av det norsk-initierte menneskerettighetsfondet (HRTF) vil også bli prioritert.

Rapport 2012

Regjeringen anser det som viktig å sikre effektiviteten og fremtiden for EMD. Bevilgningen ble derfor i 2012 i all hovedsak benyttet til å bidra til en spesialkonto som ble opprettet etter initiativ av generalsekretær Jagland for særlig å finansiere behandling av EMDs restanser.

Kypros

Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros, PRIO Cyprus Centre (PCC), samt dets forsoningsprosjekter. Målet er å utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, gjennom forsknings-, dialog- og informasjonsprosjekter om konflikten og om finanskrisen.

Rapport 2012

Blant temaene i 2012 var politiske, økonomiske og juridiske konsekvenser av olje- og gassforekomster, implementering av FNs resolusjon 1325, eiendomsspørsmålet, religiøs dialog, tyrkisk-kypriotisk politisk kultur, kulturarv og identitetskonstruksjon. PCC er den eneste organisasjonen av sitt slag på Kypros. Senteret har både gresk- og tyrkiskkypriotiske forskere og er en møteplass for personer fra begge sider i konflikten.

Opplysningsarbeid for fred

Støtten til norske frivillige organisasjoners arbeid for å fremme forståelsen i Norge for betydningen av fred, nedrustning og konflikthåndtering er delt mellom kap. 118, post 71 (ikke ODA-rapporterbart) og kap. 164 post 72 (ODA-rapporterbart), og det vises til generell omtale under sistnevnte.

Mål

Bidra til å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonal samarbeid for fred, med særlig vekt på arbeidet for en verden fri for atomvåpen.

Rapport 2012

I 2012 ble bevilgningen brukt til å støtte sivilt samfunns arbeid for en verden fri for atomvåpen gjennom støtte til Nei til atomvåpen og Leger mot atomvåpen.

Nedrustning og anti-terror – og NORSAR

Posten benyttes til å støtte opp om nedrustningstiltak som ikke er ODA-rapporterbare, men som svarer på de komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til nedrustning og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Det viktigste tiltaket som mottar støtte fra denne posten er norske tekniske fagmiljøers samarbeid om kjernefysisk verifikasjon (Norned-samarbeidet, som omfatter Statens strålevern, FFI, IFE og NORSAR), som blant annet inngår i det norsk-britiske verifikasjonsinitiativet for kjernefysiske stridshoder.

Norges internasjonale forpliktelser som følge av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen) ivaretas av NORSAR (Norwegian Seismic Array).

NORSAR gis årlige tilskudd til drift av målestasjoner i Norge og til ivaretakelse av nasjonale funksjoner under Prøvestansavtalen. Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at Prøvestansorganisasjonen (CTBTO) tilbakebetaler til NORSAR deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge.

Norge arbeider aktivt innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene, hvor rammeverket for lands nasjonal eksportkontroll for å hindre spredning av strategiske varer og teknologi forhandles. Norge skal lede Regimet for kontroll med missilteknologi (MTCR) i 2014-2015. Målsetningen under formannskapet er arbeidet for å sikre at regimet holder tritt med teknologisk utvikling og spredningsbildet, blant annet gjennom en aktiv dialog med ikke-medlemmer og relevante internasjonale organisasjoner om betydningen av å kontrollere missilrelatert teknologi for å hindre spredning av leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen.

Terrorisme utgjør fremdeles en trussel mot internasjonal fred og stabilitet. Samarbeid mellom land er avgjørende for å hindre terrorister i å planlegge og gjennomføre terroraksjoner. Norge støtter opp om anti-terrorarbeidet i FN og NATO, herunder tiltak som bidrar til å sikre sivil luftfart.

Arbeidet mot terrorisme er også en del av regjeringens nye satsing på globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer, jf omtale under nytt kap. 119 Globale sikkerhetstiltak.

Mål:

• Arbeide for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning, herunder støtte til Norned-samarbeidet.

• Overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av Prøvestansavtalen gjennom tilskudd til NORSAR.

• Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet mot terrorisme.

Rapport 2012

Innen rammen av Norned-samarbeidet har Statens strålevern, FFI, IFE og NORSAR gjennom tekniske løsninger bidratt til å fremheve ikke-kjernevåpenstaters relevans i verifikasjon av kjernefysisk nedrustning.

I 2012 fikk NORSAR et tilskudd på 12 mill. kroner. Dette gikk til drift av målestasjoner i Norge, overvåkning av seismiske hendelser og faglig oppfølgning av norske forpliktelser i CTBTO.

Norge støttet i 2012 gjennomføringen av FNs globale anti-terrorstrategi gjennom støtte til Counter-Terrorism Implementation Task Force’s (CTITF) arbeid i Afrika og Sentral-Asia samt støtte til sivilt samfunn. Bevilgningen blir brukt til å støtte kapasitetsbygging i, og fremme av samarbeid mellom afrikanske land gjennom støtte til Institute of Security Studies i Sør-Afrika. Norge legger særlig vekt på at menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene må ivaretas ved bekjempelse av terrorisme.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 58,75 mill. kroner på posten.

Bevilgingen foreslås gitt til tiltak i Nord-Kaukasus, drift og prosjekter i regi av Prios Kypros-senter, bidrag til Europarådet og til EMD, opplysningsarbeid for fred og nedrustningsformål, og MTCR-høynivåmøte i Oslo.

12 mill. kroner er satt av til driftstilskudd til NORSAR.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs Klimakonferanse i Doha i 2012 kan komme til å bli stående som et møte som markerer overgangen til et nytt internasjonalt klimaregime. Beslutningene som ble fattet i Doha var svært viktige for å avslutte forhandlinger som har gått over lang tid, inkludert om nye utslippsforpliktelser for en del industriland under Kyotoprotokollen. Beslutningspakken bereder grunnen for forhandlingene om en ny klimaavtale i 2015 som omfatter alle land.

Møtet var samtidig preget av mistillit mellom industriland og utviklingsland og underliggende uenighet om det fremtidige internasjonale klimasamarbeidet. Doha-pakken omfatter imidlertid beslutninger på de spørsmålene partene hadde tatt mål av seg å få konkludert på: nye utslippsforpliktelser for en del industriland under Kyotoprotokollen, veien videre i forhandlingsprosessen rettet mot en ny klimaavtale i 2015 og tiltak for å styrke det internasjonale klimasamarbeidet, herunder klimafinansiering og operasjonalisering av Det grønne klimafondet. I tillegg var spørsmålet om etablering av en mekanisme for tap og skader ved klimaendringer et viktig tema i drøftingene om tilpasning til klimaendringer. En løsning her var særlig viktig for utviklingslandene, og dette ble en del av sluttpakken. Det vil være nødvendig med betydelige oppfølgingsaktiviteter. Gjennomføring av disse er avhengig av frivillige bidrag fra industrilandene. Bidrag over denne posten må ses i sammenheng med innsatsen på klima i utviklingssamarbeidet.

Det er nå store utbetalinger til Verdensbankens karbonfond, i og med at leveranser av kvoter (også til Norge) for første Kyoto-periode er inne i sluttfasen. For de fleste prosjekter betales det når kvotene leveres.

Klimagassutslippene i verden øker raskere enn tidligere forutsett av FNs klimapanel. Det er igangsatt ulike frivillige initiativer og partnerskap for å begrense utslippene utenfor Klimakonvensjonen. En koalisjon for å redusere utslipp fra kortlevde klimaforurensere (Climate and Clean Air Coalition to Reduce Emissions of Short Lived Climate Pollutants – CCAC) ble etablert i 2012. Tretti land, inkludert Norge, og like mange organisasjoner har så langt sluttet seg til. Formålet er å redusere utslipp av kortlevde klimaforurensere, som svart karbon (sot), metan, troposfærisk ozon og hydrofluorkarboner. Disse komponentene har kort levetid i atmosfæren, og tiltakene har dermed en mer kortsiktig effekt enn CO₂. Ifølge UNEP vil det være mulig å begrense oppvarmingen med inntil 0,5 grader mot 2050 ved gjennomføring av identifiserte tiltak for å redusere slike utslipp.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at det på verdensbasis ble brukt ca. 3000 milliarder kroner til å subsidiere konsum av fossilt brensel i 2011. En norsk strategi for internasjonalt samarbeid for å fremme reform av subsidier til fossile brensler vil bli utarbeidet i 2013 (tekst bør oppdateres i august).

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å støtte

• Gjennomføring av forhandlingene under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen med målsetting om at det fører til en ambisiøs klimaavtale.

• Tiltak og initiativer for reduksjon av kortlevde klimaforurensere, med vekt på tiltak som reduserer luftforurensning

• Tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, inkludert tilpasning, ved støtte til forskning og utredninger, samt styrket formidling og tilgjengeliggjøring av kunnskap og informasjon.

• Innsats for å videreutvikle et globalt kvotemarked.

• Bidra til utfasing av subsidier til fossile brensler som er skadelige for miljø og klima, som motvirker rettferdig fordeling og som undergraver bærekraftig utvikling.

Rapport 2012

I 2012 ble det utbetalt totalt 44 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak over programområde 02. Det ble utbetalt 12 mill. kroner til Climate and Clean Air Coalition (CCAC) til tiltak for reduksjon av kortlevde klimaforurensere.

Flere initiativ er igangsatt, herunder innen olje og gass, transport, avfall, landbruk og kjølemedier/air condition. Norge har satt fokus på helsesiden av koalisjonens arbeid, da det er behov for bevisstgjøring om helsekonsekvensene av utslippene. WHO har anslått at det hvert år dør over 6 millioner mennesker på grunn av luftforurensning som i stor grad skyldes disse forbindelsene, spesielt sot.

Til Verdensbankens karbonfond ble det utbetalt 5,5 mill. kroner, som foruten å levere internasjonalt godkjente kvoter til Norge også har bidratt til videreutvikling av internasjonale kvotemarkeder. Øvrige bidrag gikk blant annet til ulike tiltak for å øke kunnskap på miljø- og klimaområdet, herunder støtte til prosjektsamarbeid mellom Cicero senter for klimaforskning og Brookings Institution (0,8 mill. kroner), og studier og seminarer i regi av OECDs klimaekspertgruppe (0,8 mill. kroner). Støtte til sekretariat for Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) globale rammeverk for klimatjenester (2 mill. kroner) var et viktig bidrag i styrking av informasjon av betydning for mer effektiv klimatilpasning. WMOs globale rammeverk støttes også over kap.166, post 72, og omtales nærmere der.

Fra norsk side legges det stor vekt på den multilaterale prosessen under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Det ble utbetalt 16 mill. kroner til FNs Klimakonvensjon for å støtte sekretariatets oppfølging og gjennomføring av beslutninger under Konvensjonen, inkludert gjennomføring av møter for å forberede FNs Klimakonferanse i Doha i desember 2012. Norge er med dette en betydelig bidragsyter og støttespiller til den multilaterale prosessen, både hva gjelder oppfølging og gjennomføring av beslutninger og forhandlinger om et mer ambisiøst og globalt klimaregime.

Norge inngikk avtale om støtte til fase III av Global Subsidies Initiative for 2012–14 med totalt 9 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner ble utbetalt i 2012. Initiativet støtter lands arbeid med å redusere, reformere eller eliminere subsidier til fossilt brensel som er ineffektive, handelsvridende og lite klima- og miljøvennlige. Tiltaket har blant annet som mål å få minst ti land til å bruke forskningsinstituttet IISD sitt forskningsarbeid til progresjon på arbeidet med reform av fossile subsidier frem mot 2015.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 36,248 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten skal dekke driftsutgifter i tilknytning til tiltak som styrker den norske kompetansen og innsatsen under nytt kapittel 119 Globale sikkerhetsutfordringer.

Kompetansebygging og styrking gjennom analyser/bestillinger, arrangementer/møter/ konferanser og øvelser i samarbeid med/utført av andre departementer eller statlige etater, fagmiljøer som nasjonale og internasjonale organisasjoner og tenketanker, etter avtale med Utenriksdepartementet.

Post 70 Globale sikkerhetstrusler, kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten vil benyttes i arbeidet med globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer.

Terrorisme er alvorlig kriminalitet som ofte har forgreninger på tvers av landegrenser og koblinger til annen organisert kriminalitet. Arbeidet mot terrorisme krever en helhetlig og langsiktig tilnærming der utviklings- og sikkerhetsaspekter ses i sammenheng, med respekt for menneskerettigheter og rettsstatsprinsippene som utgangspunkt. Styrking av FNs rolle er viktig for å sikre at den internasjonale innsatsen er forankret i og følges opp av alle verdens land. Norge støtter gjennomføringen av FNs globale anti-terrorstrategi, bl.a. gjennom støtte til Counter Terrorism Implementation Task Force (CTITF).

Utviklingsland, særlig såkalte svake statsdannelser, har behov for bistand for at de skal være i stand til å håndtere egen terrortrussel og etterleve sine internasjonale forpliktelser. Gjennom slik støtte bidrar vi ikke bare til sikkerhet og sosial utvikling i disse landene, men også til beskyttelse av Norge og norske interesser.

Utviklingen i det digitale rom er blitt et sentralt tema i internasjonal politikk og sikkerhetsutfordringene innenfor dette området utgjør en av vår tids mest alvorlige og særegne trusler. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser knyttet til trusler i det digitale rom, blant annet gjennom tettere nasjonalt samarbeid mellom relevante aktører og økt innsats internasjonalt.

Norge som skipsfarts- og handelsnasjon er avhengig av god maritim sikkerhet. Sjørøveri er et globalt sikkerhetsproblem med smitteeffekt mellom regioner. Konsekvensene av de somaliske sjørøvernes angrep på skipsfarten i det indiske hav har vært store. Regjeringen har derfor i samarbeid med andre land satt inn et bredt spekter av virkemidler for å bekjempe denne kriminaliteten. Effekten har vært god. Derimot har sjørøvervirksomheten i senere tid økt i Guineabukta, og sjørøveri forblir en utfordring også i Sørøst-Asia.

Faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen (eller materialer som kan brukes i en slik sammenheng) til ikke-statlige aktører har fått stor oppmerksomhet i senere år. Disse utfordringene blir også fulgt opp i fora som Nuclear Security Summit-prosessen, som skal ha et avsluttende toppmøte i 2014, i Proliferation Security Initiative (som tar sikte på å forhindre smugling av kjernefysisk materiale sjøveien) og i ulike sammenhenger innen Global Partnership-initiativet. Regjeringen legger generelt stor vekt på ikke-spredningsarbeidet, som også er nært knyttet til arbeidet med globale sikkerhetsutfordringer og nedrustning.

Globale og transnasjonale sikkerhetsutfordringer får også større betydning, indirekte og direkte, for Norge og våre interesser. Arbeidet med temaer som organisert kriminalitet, digital sikkerhet, sjørøveri og terrorisme krever samarbeid mellom mange aktører på norsk side. Trusselbildet er dessuten under kontinuerlig utvikling og blir stadig mer komplekst og sammensatt. De nye utfordringene må ses i sammenheng med hverandre, men også med det større sikkerhetspolitiske bildet og de mer tradisjonelle truslene.

Samlet sett er det behov for å se norske innsatser på disse områdene i enda større sammenheng. Utenriksdepartementet opprettet derfor i 2013 et toårig prosjekt, med dette som formål. For å lykkes, kreves et betydelig styrket samarbeid mellom ulike aktører på nasjonalt nivå. Dette vil underbygge Norges deltakelse i internasjonale prosesser, både bilateralt og i multilaterale forum.

Mål

• Styrke den norske kompetansen om globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer og hvordan de virker inn på norske sikkerhetspolitiske interesser, inkludert gjennom støtte til relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

• Styrke den norske innsatsen i sentrale internasjonale prosesser på disse områdene, både bilateralt og multilateralt, som ledd i arbeidet for å fremme internasjonal fred og stabilitet og norske interesser.

• Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet mot terrorisme, med særlig vekt på styrking av FNs overordnede og koordinerende rolle, og støtte til gjennomføringen av FNs globale anti-terrorstrategi.

• Videreføre regjeringens arbeid med utarbeidelsen av en global strategi mot internasjonal organisert kriminalitet.

• Bidra til å bygge motstandsdyktige samfunn som kan håndtere egen trussel gjennom kapasitetsbygging, særlig i såkalte svake statsdannelser og land med store terrorutfordringer.

• Bidra til økt maritim sikkerhet gjennom internasjonalt samarbeid og støtte tiltak mot sjørøvervirksomhet og kriminell virksomhet til sjøs.

• Styrke innsatsen for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser knyttet til trusler i det digitale rom, gjennom tettere nasjonalt samarbeid mellom relevante aktører og økt innsats internasjonalt.

• Øke innsatsen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materialer som kan anvendes i en slik sammenheng, i internasjonale organer som FN og IAEA og i andre sammenhenger. Styrke den norske innsatsen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen gjennom aktivt og målrettet arbeid innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene.

• Markere Norge som relevant aktør i diskusjoner knyttet til sentrale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, herunder gjennom å arrangere internasjonale møter.

Rapport 2012

For rapport 2011 vises det til omtale under Nedrustning og anti-terror, jf. kap. 118 post 71.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 7 mill. kroner samlet på 01 og 70-posten.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker bistandsforvaltningens andel av driftskostnader for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1 257,596 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

For 2014 foreslås bevilget 23,2 mill. kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Norad har som hovedoppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgivning på det utviklingspolitiske området, bistå i arbeidet med kvalitetssikring av norsk utviklingssamarbeid, initiere og gjennomføre evalueringer av utviklingssamarbeidet, samt forvalte tilskudd i henhold til årlig tildeling fra Utenriksdepartementet, med de føringer som ligger i Prop. 1 S. og beslutninger i Stortinget.

Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling fra departementet og utenriksstasjonene. Rådgivningen vil omfatte både forvaltningsmessige og sektorfaglige aspekter ved alle bistandsformer. Rådgivningen skal bidra til god forvaltningspraksis og forbedret resultat- og risikostyring og resultatrapportering i alle deler av bistandsforvaltningen.

Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Tverrgående hensyn, som likestilling, korrupsjonsbekjempelse og miljø- og klimahensyn, skal ivaretas i alle relevante sammenhenger.

Bekjempelse av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 233,55 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset. Innenfor tilgjengelige ressurser skal Fredskorpset sikre hensiktsmessig organisering og effektiv drift, samt god forvaltning av tilskuddsordningene.

I tillegg til ordinære driftsutgifter som lønns- og personalutgifter, administrasjon og kommunikasjonsvirksomhet, omfatter posten også programrelaterte aktiviteter som monitorering, risikostyring, partner- og nettverkssamlinger, samt andre interne og eksterne arrangement. Oppfølging av Fredskorpsets Sør-Sør program som utføres av eksterne konsulenter i Uganda og Thailand, dekkes også over denne posten. Fredskorpsets kjernevirksomhet er å tilrettelegge for internasjonal utveksling av unge og yrkesaktive mennesker mellom virksomheter i Norge og i sør, samt mellom land i sør, jf. omtale under kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset. Fredskorpset skal stimulere og legge til rette for erfaringsutveksling og læring og bidra til tilbakeføring av kunnskap og erfaring til eget samfunn, samt bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland. All virksomhet er forankret i fem prioriterte innsatsområder som samlet bidrar til Fredskorpsets måloppnåelse; Forvaltning og effektivitet; partnerskap og utveksling; kunnskap og læring; nettverk og samfunn; og organisasjon og samhandling.

Som følge av revisjonsarbeidet i 2011 av kurs- og nettverksarbeidet avholdes det nå felles kurs i sør for sør-sør og nord-sør deltakerne hvor både de som reiser hjem og ut, samt alle partnerrepresentanter samles. Kursdeltakerne har rapportert om at dette har styrket partnerskapene og deres fokus på måloppnåelse i sine organisasjoner.

I budsjettet for 2013 ble det gjort en budsjetteknisk justering av fordelingen mellom kap. 144, post 01 Fredskorpset og kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, slik at kostnader for Fredskorpsets kursvirksomhet som er rettet direkte mot deltakere i utvekslingsprogrammene, dekkes over tilskuddsbevilgningen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 44,95 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Burundi

Burundi har vært preget av redusert politisk frihet etter valget i 2010, som var boikottet av store deler av opposisjonen. Opposisjonsgrupper har blitt utsatt for vold, ofte utført av ungdomsgruppen til regjeringspartiet CNDD-FDD. Både regjeringen og opposisjonen har imidlertid signalisert ønske om dialog fram mot neste valg i 2015 og flere opposisjonsledere har nylig returnert fra eksil. Menneskerettighetssituasjonen er alvorlig og opposisjonen, frivillige organisasjoner og journalister rammes. En ny restriktiv medielov er vedtatt. Kvinner utsettes for omfattende diskriminering og har noe begrensede rettigheter når det gjelder arv. Kvinner er godt representert i det politiske liv. Rettssystemet er svakt og straffefrihet er utbredt. Etableringen av en sannhets- og forsoningskommisjon i kjølvannet av borgerkrigen, som ble avsluttet i 2006, er forsinket. Korrupsjon er utbredt på alle nivåer. Burundi lå i 2012 på 178. plass på FNs Human Development Index av totalt 187 land. 58 pst. av barna er kronisk underernærte. Etter innføring av gratis offentlige tjenester i 2006 har det vært noe nedgang i barnedødeligheten og nesten alle barn er innskrevet i skolen.

Hovedtyngden av norsk bistand går til et flergiverfond for utdanning der også Belgia, Frankrike og UNICEF er givere. Norge har også støttet forberedelsene til sannhets- og forsoningskommisjonen. Omfang og innretting av norsk bistand framover vil bli vurdert nøye i lys av demokrati- og menneskerettighetsutviklingen i landet.

Etiopia

Den politiske situasjonen var i 2012 preget av statsminister Meles Zenawis bortgang. Meles var omstridt men forbindes også med den betydelige økonomiske og sosiale utviklingen landet opplevde under hans 21 år lange styre. Overgangen til nytt lederskap foregikk fredelig, og det var ingen synlige endringer i hovedlinjene i etiopisk politikk i 2012. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt bekymring over ytringsfrihet og pressefrihet, handlingsrom for sivilt samfunn og anvendelsen av anti-terrorloven. Flere land, inkludert Norge, har uttrykt håp om at landets nye lederskap skal sikre menneskerettighetene og styrke den demokratiske utviklingen. Opposisjonen er fremdeles svak. Med et mektig regjeringsparti er det vanskelig for opposisjonen å få politisk rom til å mobilisere støtte. Demokratisk utvikling i Etiopia er nært knyttet til større plass for sivilt samfunn og opposisjonen. Parlamentsvalget i 2015 blir viktig i denne sammenheng.

Etiopia er et av verdens fattigste land og lå på 173. plass på FNs Human Development Index for 2012. Landet opplever samtidig økonomisk vekst for niende år på rad og ligger godt an til å nå flere av tusenårsmålene. Etiopia legger vekt på fordelingspolitikk og opprettholder satsingen på sosiale tjenester. Barnedødelighet og mødredødelighet reduseres, en stadig mindre andel av befolkningen lider av underernæring, tilgang til rent drikkevann forbedres, levealderen øker og antallet barn innskrevet på skole øker. Store offentlige investeringer og sterk statlig kontroll gjør at privat sektor har begrenset armslag.

Økonomisk vekst skal i henhold til landets strategi for grønn vekst realiseres uten økte utslipp av klimagasser. Norge støtter denne strategien og har et særlig fokus på energi (over kap 166, post 74), klimatilpasset landbruk og matsikkerhet, samt skog (over kap 166, post 73). Under skogsatsningen er det inngått avtale om støtte til arbeidet med å redusere utslipp fra skogsektoren (REDD+). Det er sentralt i den første fasen av dette arbeidet å styrke lokalt eierskap over skogressursene og utvikle mekanismer for fordeling av inntekter fra disse ressursene. Videre er det under skogsatsningen inngått avtale om støtte til Global Green Growth Institute’s landprogram for Etiopia. Dette består hovedsakelig av løpende rådgivning til etiopiske myndigheter av strategisk, teknisk, økonomisk og samfunnsøkonomisk art knyttet til landets strategi for grønn vekst. Dette vil bl.a. inkludere støtte til myndighetenes koordinering og styrking av sivilt samfunn.

I tillegg til klimarelatert bistand er norsk bistand til Etiopia særlig rettet mot kvinners rettigheter, godt styresett og menneskerettigheter. Størstedelen av de norske midlene kanaliseres gjennom sivilt samfunn og multilaterale organisasjoner.

Etiopia har videreført rollen som en aktiv regional aktør. Landet har spilt en viktig og konstruktiv rolle overfor Sudan og Sør-Sudan. Grensetvisten med Eritrea er fortsatt uløst. Landet har militære styrker i Somalia og er sentral i samarbeidet innen IGAD (Intergovernmental Authority on Development) og med AU for å stabilisere landet.

Liberia

Liberia var totalt ødelagt etter borgerkrigens slutt i 2003. FN har siden 2003 hatt en fredsbevarende styrke i landet (UNMIL). UNMILs tilstedeværelse har vært nødvendig for å holde landet stabilt og unngå at borgerkrigen blusset opp igjen, og for å bidra til gjenoppbygging av landet. Nedtrappingen av styrken er nå i gang, samtidig med at Liberia gradvis forventes å ta ansvar for egen sikkerhet.

Utfordringene er fortsatt store og landets samfunnsstrukturer og infrastruktur må bygges. Mange av de underliggende årsakene til borgerkrigen er fortsatt der. Landet rangeres lavt (nr. 174 av 187) på FNs Human Development Index, men fattigdommen er redusert fra 64 % i 2007 til 56 pst. 2010 (Core Welfare Indicator Surveys (CWIQ) og barnedødeligheten viser en jevn nedgang. 78 pst. av arbeidsstyrken jobber i uformell sektor uten sikker lønnsinntekt. Forventet levealder i Liberia er på 57,3 år, og gjennomsnittlig skolegang for voksne er på 3,9 år. Kun to prosent av befolkningen i byene og 10 pst. i hovedstaden Monrovia har tilgang til strøm.

Regjeringen betrakter økonomisk og sosial utvikling som sitt viktigste forsoningstiltak. Liberias økonomi er stabil, med en vekst på 8,8 pst. i 2012. Landbruksproduksjonen, med vekt på gummi og palmeolje, står for 76,9 pst. av BNP. Liberia er et av verdens mest bistandsavhengige land, hele 78 pst. av statsbudsjettet er bistand.

President Ellen Johnson Sirleaf ble gjeninnsatt i 2012 etter et valg som ble betegnet som fredelig, transparent og fritt.

I den ambisiøse utviklingsplanen Vision 2030 har regjeringen som mål at Liberia skal bli et mellominntektsland innen 2030. Infrastruktur, nasjonal forsoning og sikkerhetssektor er prioritert.

Liberia har sluttet seg til de sentrale menneskerettighetskonvensjonene, men med et svakt rettssystem er veien til etterlevelse lang. Liberia gjeninnførte dødsstraff i 2009, men har ikke henrettet noen siden 2000. Kjønnsbasert vold er utbredt. Tross regjeringens grep er korrupsjonen i landet omfattende. De sektorene hvor investeringene er store, som energi, infrastruktur og naturressurser, er mest utsatt.

Norsk bistand har fokus på energi, jf. omtale under kap. 166, post 74.

Noe støtte går til sikkerhetssektoren, bl.a. styrking av Liberias nasjonale politi, samt til FNs fredsbyggingskommisjon.

Madagaskar

Kuppet i 2009 har ført Madagaskar ut i en alvorlig krise. President- og parlamentsvalgene er utsatt til oktober og desember 2013.

Flere bistandsaktører som har holdt en lav profil siden kuppet i 2009, har signalisert gjenopptakelse av utviklingssamarbeid med myndighetene dersom en demokratisk valgt regjering kommer på plass. Ytringsfriheten er begrenset, noe opposisjonen lider under. Madagaskar har store utfordringer knyttet til kvinners rettigheter. En likestillingslov er under utarbeidelse med sikte på vedtak før valgene.

Den økonomiske situasjonen er dyster blant annet grunnet sterkt sviktende skatteinntekter, noe som igjen tilskrives den politiske krisen. Økonomisk bistand er halvert fra 2005. Mellom 2008 og 2012 har antall ekstremt fattige økt med 56 pst. Andelen som lever under fattigdomsgrensen er på 76,5 pst. Underernæring hos barn er et alvorlig problem. Det er blitt kanalisert internasjonal bistand til de mest utsatte sektorene som utdanning og helse utenfor myndighetsapparatet. Svekket lovhåndhevelse og økt korrupsjon fører til betydelig handel med utrydningstruede dyrearter og ulovlig hogst av tropisk tømmer.

Norsk bistand til Madagaskar er hovedsakelig rettet mot utdanningssektoren, samt miljøtiltak og rettigheter for kvinner. Norge har også bidratt til finansiering av valgene i 2013. Bistanden kanaliseres gjennom FN-systemet og det sivile samfunn. Omfang og innretting på framtidig norsk utviklingssamarbeid med Madagaskar vil bli vurdert i lys av valgene i 2013.

Malawi

Joyce Banda overtok som president i april 2012 da daværende president Mutharika døde. Skiftet førte til store endringer, både når det gjelder demokrati og menneskerettigheter og i den økonomiske politikken. Flere medlemmer fra andre partier sluttet seg til presidentens eget «Peoples Party». I løpet av 2012 mistet imidlertid presidenten flertallet i nasjonalforsamlingen da flere av medlemmene valgte å gå tilbake til sine gamle partier. Presidentvalg vil bli avholdt i 2014.

Den nye regjeringen har satt i gang omfattende demokratiske og økonomiske reformer og legger økt vekt på menneskerettigheter, antikorrupsjon og godt styresett. Regjeringen har forpliktet seg til å øke kvinnelig deltakelse i statlige organer og administrasjon, men likestillingsarbeidet går sakte.

Valutakursen ble devaluert med 50 pst., det ble innført flytende valutakurs og reguleringen av valutamarkedet ble myket opp. Subsidier på drivstoff og elektrisitet ble fjernet. Dette førte til en ny dialog med IMF og øvrige givere, og et nytt IMF-program for økonomiske reformer kom raskt på plass. Verdensbanken, Afrikabanken og EU tok opp igjen budsjettstøtten i 2012. Presidentens økonomiske politikk har imidlertid møtt stadig sterkere kritikk innenlands grunnet innstrammingene og devalueringen.

Etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,3 pst. i 2007-2010 sank veksten til 4,5 pst. i 2011 og videre til 1,9 pst. i 2012. Maisavlingene i 2012 var dårlige grunnet tørke. Dette resulterte i at antall hjelpetrengende økte til det høyeste tallet siden 2005. Nesten 2 millioner mennesker er avhengig av matvarehjelp. Under- og feilernæring er et voksende problem. Helsesektoren er hardt rammet av den finansielle krisen fordi legemidler må importeres og betales med utenlandsk valuta. Det er stor mangel på kvalifisert helsepersonell. Barnedødeligheten er allikevel nedadgående og forventet levealder har steget fra 46 år i 2000 til 54 år i 2011.

Norsk samarbeid med Malawi er konsentrert om helse, styresett, matsikkerhet, landbruk og klima. Norge har en sentral rolle i bistanden til kvinner og likestilling.

Mali

Som følge av den franske intervensjonen i januar 2013, og etableringen av FN-operasjonen MINUSMA, har maliske myndigheter fått økt kontroll over de nordlige regionene i landet som i ett år var kontrollert av islamistiske opprørere. Situasjonen i Nord-Mali er imidlertid fremdeles vanskelig og det vil ta tid før offentlige myndigheter er på plass i alle funksjoner.

Mali avholdt presidentvalg i to omganger i juli og august 2013 under utfordrende omstendigheter. Valget hadde en rekordhøy deltakelse (51/45 pst.), men valgdeltakelsen var svært lav i nord. Tidligere statsminister Ibrahim Boubacar Keïta vant med stort flertall og motkandidat Soumaila Cissé anerkjente raskt resultatet. Keïta står nå overfor store utfordringer, herunder forsoning med tuaregene i nord, gjenreising av økonomien og gjenetablering av grunnleggende tjenester for befolkningen etter konflikten i Nord-Mali. Valget innebærer retur til et legitimt styresett i Mali etter militærkuppet i mars 2012.

Mali er blant verdens fattigste land og har store utviklingsbehov. Mali ligger på 182. plass av 187 land på UNDPs Human Development Index. En positiv utvikling de siste ti år, med økonomisk vekst på 5,8 pst. i 2010 og fattigdomsreduksjon fra 49,1 pst. i 2001 til 36,2 pst. i 2010, og nedgang i barnedødeligheten i samme periode, har stanset opp pga konflikt og stadig hyppigere matvarekriser. Befolkningen i Nord-Mali ble hardest rammet av konflikten, og de over 500 000 menneskene som flyktet fra sine hjem nøler fremdeles med å vende tilbake til et område der store deler av infrastrukturen er ødelagt.

Norge frøs samarbeidet med maliske myndigheter som følge av militærkuppet i 2012, og omdisponerte midler til humanitære formål gjennom FN og frivillige organisasjoner. I 2013 har Norge gradvis gjenopptatt et begrenset stat-til-stat-samarbeid som følge av en positiv politisk utvikling, og bevilget 40 millioner kroner i støtte til valgprosessen i landet gjennom FNs flergiverfond. Norge vil i sitt videre engasjement fortsette å legge vekt på utvikling av godt styresett og demokrati, kvinners rettigheter og matsikkerhet. Norge vil dessuten delta med militært personell til FN-operasjonen MINUSMA.

Mosambik

Regjeringspartiet Frelimo har sittet ved makten siden første flerpartivalg i 1994, og har ¾ flertall i parlamentet. Skillet mellom Frelimo og stat er utydelig og opposisjonen er fortsatt svak. Presidentvalg skal avholdes i 2014. Mosambik er langt fremme hva gjelder kvinners deltakelse i politikken gjennom ministerposter og i parlamentet (39 pst.), men kvinner er overrepresentert blant de fattige. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og overgrep mot kvinner og jenter er utbredt. Landet ligger nest nederst på UNDPs likestillingsindeks. Mosambik følger opp anbefalingene fra Menneskerettighetsrådets gjennomgang av landet fra 2011 og en handlingsplan foreligger. Den nasjonale menneskerettighetskommisjonen er nå operativ.

Korrupsjon er fortsatt et stort problem og Mosambik ble i 2012 rangert som nr. 123 av 176 land på Transparency Internationals Corruption Perception Index. En omfattende pakke av forslag til revidert lovgivning ble i 2012 presentert for parlamentet. Store deler av den er vedtatt og trådt i kraft.

Mosambik har fortsatt god økonomisk vekst med 7,5 pst. i 2012. Senere års funn av kull og gass har radikalt bedret utsiktene for økonomisk utvikling og gitt økt internasjonal interesse for investeringer.

Landet har hatt en jevn årlig økning av skatteinntektene de siste årene. I forslaget til statsbudsjett for 2013 dekker gavebistand og lån 35 pst. av budsjettet. I 2008 utgjorde dette omtrent halvparten av budsjettet. Til tross for veksten kan ikke Mosambik vise til redusert fattigdom. Få nye arbeidsplasser er skapt og arbeidsløs ungdom utgjør en voksende gruppe. Indikatorer som andel barn innskrevet på skole, tilgang til drikkevann og forventet levealder har endret seg lite de siste årene.

Mosambik er et av verdens mest sårbare land overfor klimaendringer. Dette er knyttet til endringer i temperatur- og nedbørsmønstre, økning av ekstremvær, havstiging og erosjon langs kysten. Dette gir økt risiko for mindre avlinger og reduserte jordbruksarealer.

Norges samarbeid med Mosambik er først og fremst knyttet til energi (se kap 166, post 74), fiskeri, budsjettstøtte og petroleum. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter, vektlegges.

Nigeria

Nigeria er Afrikas mest folkerike land med over 160 millioner innbyggere. Landets utfordringer er mange; svak politisk handlingsevne, korrupsjon, enorme forskjeller mellom fattige og en liten, rik elite. Menneskerettighetssituasjonen er vanskelig for store deler av befolkningen. Mange rammes av organisert kriminalitet og vold. Et svakt rettsvesen forverrer situasjonen. Nigeria har imidlertid stor grad av ytrings- og pressefrihet. Det har vært en negativ utvikling når det gjelder etnisk og religiøst motivert vold, hovedsakelig nord i landet. Gjentatte terroraksjoner utført av den islamistiske gruppen Boko Haram utgjør en stor sikkerhetsutfordring, tar mange liv og jager folk på flukt.

Det politiske landskapet er uoversiktlig, og preges av posisjonering foran presidentvalget i 2015. President Goodluck Jonathan har tatt grep for politiske reformer og strukturelle endringer i økonomien. Myndighetene har igangsatt et langsiktig arbeid for styrket bank- og finanssektor, større åpenhet i budsjettprosesser og lovfestet innsyn i offentlige prioriteringer og pengebruk.

Nigeria er Afrikas største oljeprodusent. Veksten i økonomien har vært gjennomsnittlig 7,5 pst. de siste 10 år og er drevet av sektorer utenfor oljevirksomheten, som utgjør en noe fallende del av den totale økonomien. Statsbudsjettet og landets valutainntekter er likevel fortsatt tilnærmet totalt avhengig av oljen. Veksten er skjevt fordelt og skaper få nye arbeidsplasser. Andelen fattige er over 60 pst. og voksende. Arbeidet med å få bukt med korrupsjon, omfattende oljetyverier og sabotasje av oljeledninger er trappet opp, men resultatene er foreløpig beskjedne.

Det begrensede bilaterale utviklingssamarbeidet med Nigeria omfatter godt styresett, kamp mot korrupsjon, faglig samarbeid på petroleumssektoren, bekjempelse av menneskehandel og fredsbyggende tiltak i nordlige Nigeria. I tillegg gis betydelig støtte til innsats for mødre- og småbarnshelse – Tusenårsmål 4/5 – som omtalt under kap. 169, post 70.

Somalia

Overgangsperioden i Somalia ble avsluttet i august/september 2012 med vedtak av ny midlertidig grunnlov og nedsetting av nytt parlament, ny president og ny regjering. Den nye politiske situasjonen har ført til større internasjonal oppmerksomhet om Somalia. Somalia er preget av over 20 års krig, konflikt og humanitære kriser, og behovet for gjenoppbygging er omfattende og vil ta tid. Landet har få egne ressurser tilgjengelig. Somaliske ledere ønsker at landets myndigheter selv skal ha styringen over retningen på landets utvikling og at internasjonale partnere i større grad enn tidligere må støtte opp om myndighetenes egne prioriteringer. Matsikkerhetssituasjonen i sør og sentral Somalia er forbedret i 2012/2013 etter sultkatastrofen i 2011. Forbedringen skyldes både massiv humanitær støtte – og gode avlinger.

Levekårene for mange er blitt bedre de siste årene selv om landet fortsatt preges av konflikter og underutvikling. Sikkerhetssituasjonen i Somalia varierer sterkt fra region til region. Shebaab utgjør fortsatt en sikkerhetsrisiko. AUs styrker har bistått myndighetene og fått bedre kontroll over deler av sørlige Somalia. Somaliland og Puntland i nord er de mest stabile delene av landet, og engasjerer seg i økende grad i internasjonalt samarbeid, også med Norge. Grunnet press mot Shebaab i sørlige Somalia har områdene i nord opplevd noe økt tilstedeværelse av terrororganisasjonen.

Menneskerettighetssituasjonen i Somalia er vanskelig, spesielt i områder under innflytelse av Shebaab i det sørlige Somalia, og særlig for kvinner, frivillige organisasjoner og uavhengige medier. Det forekommer tvangsrekruttering av barn til Shebaabs militser.

Norsk støtte til Somalia går til en inkluderende politisk prosess, demokrati- og institusjonsbygging, herunder styrking av offentlig finansforvaltning og justissektoren, samt tiltak for økt sysselsetting, helse og utdanning. Et utvidet norsk engasjement er under utvikling, med vekt på støtte til de somaliske finansinstitusjonene gjennom et flergiverfond. Norge er en stor giver av humanitær bistand til Somalia, ref. kap.163.

Sudan

Sør-Sudans stenging av oljeproduksjonen i januar 2012 etter uenighet om vilkårene for eksport av oljen gjennom Sudan, rammet Sudans økonomi hardt. Landene undertegnet i september 2012 avtaler for normalisering av de bilaterale relasjonene, men disse er ennå ikke iverksatt. Dette svekker sikkerhetssituasjonen og oljeproduksjonen.

Stridigheter mellom opprørsgruppen SPLM-N og regjeringen fortsatte. Den humanitære situasjonen i konfliktområdene er svært alvorlig, og forverres av at humanitære organisasjoner ikke har fått tilgang. Konflikten i Darfur forverret seg, med et stort antall fordrevne.

Regjeringspartiet National Congress Party (NCP) dominerer politikken, og opposisjonen er svak og splittet. Svært mange kvinner lider under dårlige helsekår og undertrykking. Sudan er nr. 171 av 186 land på FNs Human Development Index, og den negative utviklingen på sosiale indikatorer fortsetter. Korrupsjon er utbredt, og er i første rekke knyttet til forbindelser mellom næringslivet, kongresspartiet og forsvaret.

Olje er landets viktigste inntektskilde, og gjenoppstart av oljeproduksjonen i Sør-Sudan er avgjørende for å bedre Sudans egen økonomi. Det er behov for omfattende økonomiske reformer og bredere inntektsgrunnlag, herunder i landbruket. Til tross for uttalelser om frigivelse av politiske fanger er det bekreftet at 200 opposisjonelle sitter fengslet. Det reelle tallet antas å være betydelig høyere. Pressefriheten innskrenkes og Sudan er nr. 170 av 179 land i Reportere uten grensers indeks for 2013. Det er omfattende problemer med menneskehandel/kidnappinger knyttet til flyktningleirer og transittruter særlig fra Eritrea.

Utviklingssamarbeidet med Sudan må ses i lys av en balansert tilnærming til fredsprosessen med Sør-Sudan. Målet er redusert fattigdom, økonomisk vekst og fred og stabilitet i konfliktrammete områder.

Hovedkanaler for bistanden er ulike FN-organisasjoner. Bilateralt er Olje for utvikling hovedpilaren i utviklingssamarbeidet, med vekt på kapasitetsbygging for god og åpen forvaltning av ressurser, inntekter og miljø. Det er et langvarig akademisk samarbeid mellom Norge og Sudan. Mer enn halvparten av bistanden til Sudan er nødhjelp, ref. kap. 163.

Sør-Sudan

Den tidligere frigjøringsbevegelsen SPLM dominerer politikken. Opposisjonen er svak og bare ett parti er representert i parlamentet. Arbeidet med ny grunnlov er kraftig forsinket.

Sør-Sudan stengte i januar 2012 oljeproduksjonen som følge av uenighet om vilkårene for eksport av oljen gjennom Sudan. Statsinntektene ble dermed redusert med 98 pst. De to landene undertegnet i september 2012 avtaler for normalisering av de bilaterale relasjonene, men disse er ennå ikke iverksatt. Dette svekker sikkerhetssituasjonen og oljeproduksjonen.

Iverksettelsen av avtalene, inkludert for oljeproduksjonen, kom først i gang i april 2013. Den økonomiske situasjonen er vanskelig, men inflasjon og valutakurs har vært relativt stabile. Sør-Sudan ble medlem av IMF og Verdensbanken i 2012.

Myndighetenes kapasitet er lav. Rundt 80 pst. av befolkningen over 15 år er analfabeter. Det er stor mangel på veier og annen infrastruktur. Det er helt nødvendig å redusere oljeavhengigheten, særlig gjennom å utvikle landbruket. Tilgangen til utdanning og helsetjenester er svært begrenset. Sikkerhetssektoren legger beslag på rundt 60 pst. av statsbudsjettet. Mange områder preges av voldelige etniske konflikter og kamp om naturressurser. Den humanitære situasjonen er alvorlig, med et stort antall flyktninger fra Sudan.

2012 var preget av en generelt forverret menneskerettighetssituasjon, herunder for sivilsamfunnsaktivister og journalister. Pressefriheten er truet. Sør-Sudan sluttet seg til FNs resolusjon om dødsstraffmoratorium. Dette er ikke fulgt opp i lovverket, men foreløpig er ingen nye henrettelser rapportert. Kvinners stilling er gjennomgående svak. Mødredødeligheten er blant den høyeste i verden. Korrupsjon er utbredt og statlige anti-korrupsjonsorganer er svake.

Norsk støtte til Sør-Sudan fokuserer på stabilitet og stats- og kapasitetsbygging i offentlig sektor. Hovedinnsatsområdene er ressursforvaltning, fornybar energi makroøkonomisk planlegging, og høyere utdanning.

Tanzania

Tanzania er i en brytningstid. Demokratiet modnes gradvis. En positiv økonomisk utvikling og betydelige gassfunn gir utsikter til mellominntektslandsstatus innen 2025.

Den pågående grunnlovsrevisjonen preger den politiske situasjonen. Det pågår debatt om sentrale politiske spørsmål, som unionen mellom Tanganyika og Zanzibar og fordeling av inntekter fra naturressurser og landrettigheter. Partene i samlingsregjeringen i Zanzibar har inntatt motstridende posisjoner. Krav om uavhengighet, framsatt av en islamistisk bevegelse, førte til flere opptøyer i 2012, og ledelsen er fengslet anklaget for oppvigleri. Det er tendenser til økt spenning mellom religiøse grupper både på Zanzibar og fastlandet. Korrupsjon debatteres i parlamentet og medier. Sivilt samfunn og opposisjonspartiene har styrket sin stilling. Samtidig legges det begrensninger på deres aktiviteter. Menneskerettighetsforsvarere, medier og opposisjonen rapporterer også om tilfeller av trakassering. Mye gjenstår med hensyn til likestilling, og vold mot kvinner er fremdeles et stort problem. Kvinner er godt representert i parlamentet og krav til inkludering av kvinners rettigheter i den nye grunnloven er sterke.

Tanzania er blant de fem raskest voksende økonomiene i verden. Bistandens relative betydning for statsbudsjettet går ned. Det er stor interesse fra utenlandske investorer, særlig for investeringer i energi og infrastruktur. Utenlandske investeringer er nær doblet, og har økt spesielt innen gassleting. Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til investeringsklimaet. Rammebetingelsene for investeringer i energisektoren er ikke gode da det statlige kraftselskapet opererer med ikke-bærekraftige tariffer og et akkumulert underskudd. Fremdeles lever rundt 70 pst. av befolkningen av landbruk, og uten reformer i denne sektoren står Tanzania overfor store utfordringer med hensyn til sysselsetting og fordeling. Befolkningsvekst og ønsket om å bruke skogområder til landbruksformål bidrar til ytterligere press på verneområdene. Ulovlig uttak av elfenben, tømmer mv. er et stort problem for landets skoger og dyreliv, og bidrar til å finansiere annen kriminell virksomhet. I 2012 ferdigstilte Tanzania sin nasjonale strategi og handlingsplan for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD). Det er økende erkjennelse av at drivkreftene bak avskoging, som behov for mat og ved, må adresseres for at skogene skal sikres reelt vern. Betydningen av lokal deltakelse, godt styresett og rettferdige ordninger for fordeling av inntekter fra skogen er godt reflektert i nasjonal politikk.

Norsk innsats er i hovedsak rettet mot å støtte opp om Tanzanias mål om å bli uavhengig av bistand. Fokus er på energi (støttet over kap. 166, post 74), skatt og kapitalflukt, klima og skog (støttet over kap. 166, post 73), samt matsikkerhet. Godt styresett og arbeid mot korrupsjon prioriteres i all innsats.

Uganda

Politisk stabilitet og økonomisk vekst har preget Uganda de siste 10 årene. Den økonomiske styringen har vært god, og reformer har åpnet for privat næringsvirksomhet. Veksten var på hele 9 pst. pr. år fra årtusenskiftet og frem til 2009/10. Senere har den økonomiske veksten sunket til 3,4 pst. i 2012, men IMF forventer at veksten i 2013-15 vil komme opp i rundt 7 pst. per år.

Uganda har nådd FNs tusenårsmål om å redusere ekstrem fattigdom til under 25 pst. Landet er også i ferd med å oppfylle FNs delmål om å halvere andelen av befolkningen som sulter, dog med store regionale forskjeller. De senere år har det imidlertid vært stagnasjon i fattigdomsbekjempelsen. For en del andre tusenårsmål har utviklingen vært lite tilfredsstillende, blant annet når det gjelder barnedødelighet. Gjennom programmet Olje for utvikling støtter Norge ressurs-, finans- og miljøforvaltningen, herunder gjennom samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner i Uganda. Med norsk spesialiststøtte ble bl.a. det i 2012 gjennomført en omfattende konsekvensutredning i tilknytning til oljeutvinningen i de sårbare områdene ved Lake Albert. Korrupsjon er et av de største hindre for effektiv tjenesteyting og evne til å tiltrekke seg investeringer. Lover og institusjoner er blitt bedre, men mye tyder på at anti-korrupsjonsarbeidet ikke har den nødvendige politiske forankring. Uganda skårer relativt lavt på Transparency International’s Corruption Perception Index, og var plassert som nr 130 av 178 land i 2012. Norge arbeider mot korrupsjon gjennom programmet Financial Management and Accountability Program (FINMAP) og gjennom Olje for utvikling. En korrupsjonssak vedrørende budsjettstøtte til Nord-Uganda førte til at den norske stat-til stat-bistanden ble frosset høsten 2012.

Den politiske situasjonen preges av et sterkt parlament som har gjort alvor av sin rolle som selvstendig statsmakt. Flere ministre er blitt tvunget til å gå av eller tre midlertidig til side som følge av anklager om korrupsjon eller misbruk av sin stilling. Menneskerettighetssituasjonen gir et blandet bilde, og er fortsatt bekymringsfull. Politiet fortsetter med vilkårlige arrestasjoner og trusler overfor medlemmer av ulike bevegelser, samt opposisjonelle og media.

Frivillige organisasjoner og media får arbeide relativt fritt, men det er tegn til at handlingsrommet snevres inn overfor dem som ønsker å ta opp landspørsmål, korrupsjon og andre sensitive spørsmål, eksempelvis rettighetene til seksuelle minoriteter.

Retten til helse, utdanning og andre sosiale tjenester anses å ha blitt svekket de senere år som følge av reduserte ressurser fra myndighetene. Det er fortsatt mange utfordringer for kvinner i Uganda, spesielt når det gjelder kjønnsbasert vold og rett til å eie land.

Det legges opp til et begrenset stat til stat-samarbeid, med vekt på energi og finansforvaltning, og økt vekt på støtte til menneskerettigheter og demokrati.

Zambia

Regjeringsskiftet i 2011 skapte forventninger om en ny politikk, noe som bare delvis er innfridd. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som skal gi folket økt inntekt, men mye gjenstår med hensyn til korrupsjon, arbeidsplasser og fordeling.

I midten av 2012 ble innslagspunktet for inntektsskatten hevet, lønnsnivået i offentlig sektor ble hevet med 15 pst. og minstelønna med 60-70 pst. Dette har gitt uttelling for dem som allerede har lønnet arbeid, særlig i offentlig sektor.

Regjeringen prioriterer bedre helsetjenester, samt utbygging av veinettet, og har begynt en omlegging av landbrukspolitikken og tiltak for å bedre tilgangen til kreditt til en lavere rente.

Zambia har siden 2011 vært et lavere mellominntektsland. Landet har god makroøkonomisk balanse og fortsatt høy økonomisk vekst med 7,3 pst. i 2012. Veksten skyldes spesielt økt volum og gode priser på kopper, men svært gode avlinger i jordbruket og vekst i næringer som bygg og anlegg, finans og turisme har også bidratt. Norsk næringsliv har vist økt interesse for Zambia, spesielt for vannkraftsektoren. Skatteinntektene fra gruvesektoren er fortsatt lave, men økende. Det er imidlertid fortsatt stor fattigdom, spesielt på landsbygda. Barnedødeligheten er fortsatt høy til tross for betydelig nedgang de siste årene, og forventet levealder er kun 49 år.

Menneskerettighetene blir generelt respektert i Zambia. Det gjenstår imidlertid betydelige utfordringer knyttet til forholdene i fengslene, rettsvesenets uavhengighet og kvinners og seksuelle minoriteters stilling. Kvinner står fortsatt svakt i tradisjonelle kulturer og er svakt representert i parlamentet (11 pst.) og i regjeringen, men kvinnebevegelsen viser økende aktivitet og styrke. Et eget likestillings- og barnedepartement ble etablert i 2012.

Norsk støtte til Zambia går til bedre utnyttelse av egne ressurser gjennom styrket finansforvaltning, anti-korrupsjon og skatteforvaltning, klimatilpasset landbruk og matsikkerhet, samt styrking av kvinners situasjon og likestilling.

Andre land

Prioriterte områder for samarbeidet med Angola er faglig bistand innenfor petroleum, miljø og fiskeri, finansiert over kap. 165, post 71 Faglig samarbeid, samt godt styresett, menneskerettigheter og styrking av sivilt samfunn. Utover bistanden prioriteres også fremme av næringslivssamarbeid med vekt på energibasert industriutvikling og bedrifters samfunnsansvar.

Ghana holdt i 2012 fredelige valg og demonstrerte nok en gang styrken og stabiliteten til landets demokratiske system. Ghana nyter fremdeles en høy økonomisk vekst (7,1 pst. i 2012). Norges utviklingssamarbeid med Ghana er konsentrert om Olje for utvikling som beskrevet under kap. 165, post 71 Faglig samarbeid. Norge støtter også Kofi Annan Peacekeeping Training Center i Accra, både med kjernestøtte og gjennom programmet Training for Peace.

Kenya avholdt valg i mars 2013. Valgene ble gjennomført på en fredelig måte og med høy valgdeltakelse, riktignok med en viss tvil om valgene var helt frie og rettferdige. Valgene var også en milepæl i innføringen av ny grunnlov som blant annet innebærer økt likestilling og desentralisering av makt og offentlige midler. Presidentvalgets vinnere Uhuru Kenyatta og William Ruto (visepresident) er begge tiltalt av den internasjonale straffedomstolen for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med det katastrofale valget i 2007. Kenyatta og Rutos håndtering av denne saken vil ha stor betydning for landets internasjonale anseelse. Den begrensede norske bistanden er konsentrert om demokratiutvikling, godt styresett og likestilling og kanaliseres i det vesentlige gjennom FN-organisasjoner og sivilt samfunn.

Niger er verdens minst utviklede land i følge FNs Human Development Index, og har en årlig befolkningsvekst på 3,9 pst. Landet rammes stadig oftere av klimaskapte matvarekriser og ligger midt i en region preget av politisk uro og konflikt. Niger har siden april 2011 hatt en demokratisk regjering som har vist vilje til å ta tak i de mange utfordringene landet står overfor, særlig fattigdom, matvarekriser og korrupsjon. Sikkerhetsutfordringene i regionen bidro til at president Issoufou så behov for å etablere en nasjonal samlingsregjering i august 2013, noe som skapte uventet innenrikspolitisk debatt. Niger hadde i 2012 en vekst i BNP på 11 pst., båret frem av ny oljeutvinning og åpningen av en ny urangruve. Veksten forventes å ligge på rundt 5 pst. i 2013. Norge har i 2013 støttet Nigers program for matvaresikkerhet gjennom Verdens matvareprogram. Et bilateralt bistandssamarbeid er under oppbygging.

Sør-Afrika sliter fortsatt med å komme over arven etter apartheid: dype sosiale, økonomiske og strukturelle ulikheter, og tendensen viser stadig sterkere motsetninger. Norges samarbeid med Sør-Afrika er basert på landets sentrale rolle i den politiske og økonomiske utviklingen i Afrika og internasjonalt. Klima og miljø, menneskerettigheter og styresett, naturressursforvaltning, fred og sikkerhet, samt forskning på disse områdene er sentralt i samarbeidet. Oppfølging av stortingsmeldingen om rettferdig fordeling er også relevant i samarbeidet med Sør-Afrika.

Mål

Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2014 støtte opp om:

• Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

• Rettferdig fordeling

• Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

• Likestilling og kvinner og barns rettigheter

• Offentlige velferdstjenester, herunder utdanning og helse

Rapport 2012

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2012 spesielt benyttet til å støtte opp under klima, miljø og bærekraftig utvikling; likestilling og kvinners og barns rettigheter; økonomisk utvikling med vekt på energi; offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte, godt styresett og menneskerettigheter.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Norsk støtte var konsentrert om matsikkerhet og landbruk, hvor Afrika er særlig sårbar overfor klimaendringer. Støtte ble også gitt til andre klima- og miljørelaterte tiltak. Klimarobust landbruk gir økte avlinger og styrket ernæringssikkerhet. Redusert avskoging og økt innhold av organisk materiale i jorda er med på å redusere utslipp av klimagasser.

I Malawi har samarbeidet resultert i økt vektlegging av klimasmarte landbruksteknikker, treplanting, biologisk mangfold, og gjenoppfylling av nasjonale kriselagre. Over 6 000 nye husstander har gått over til mer klimasmarte landbruksteknikker, over 8 millioner trær er plantet og 6 000 nye husstander er gått over til å bruke energieffektive kokeovner som reduserer behovet for trekull og ved. I 2012 ble et matoljekooperativ etablert og 174 nye mikrokredittklubber, hvorav kvinner utgjør 80 pst. av deltakerne. Over 10 000 bønder er engasjert i kontraktproduksjon (bonde og oppkjøper inngår avtale om at bonden skal produsere en viss vare og at oppkjøperen garanterer kjøp av varen) gjennom norskstøttede programmer.

I Zambia har samarbeidet med Conservation Farming Unit resultert i at 120 000 personer, hvorav 45 pst. kvinner, har fått opplæring i klimasmart landbruk. Rundt 75 pst. har tatt i bruk de nye dyrkningsmetodene. 1762 ansatte i frivillige organisasjoner, representanter fra næringslivet og tradisjonelle ledere ble også kurset. Samarbeid med Community Market for Conservation har resultert i at 20 000 nye bønder har deltatt i et program for klimasmart landbruk og markedsføring og salg av lokale landbruksprodukter. Gjennom ytterligere et program fikk 9000 sårbare husholdninger opplæring i klimatilpasset landbruk, samt tilgang til subsidierte innsatsfaktorer som frø og kunstgjødsel. Norge har bidratt til redusert krypskyting og bevaring av naturmiljøet i verneområder i Luangwadalen.

I Tanzania satses det på forskning på Sokoine landbruksuniversitet, hvor det ses på hele verdikjeden fra produksjon til marked, samt på politikkutvikling. Et samarbeid mellom Sokoine, en lokal kommunikasjonsorganisasjon og det norske selskapet Yara er igangsatt for å formidle forskningsresultater og god praksis til småbønder. Støtten til bevaring av store skogområder har ført til at over en halv million mennesker i 230 landsbyer tar ansvar for skogen i sine nærområder. Som motytelse har landsbyene fått midler til velferdstiltak som skolebygninger og forbedrede ovner for matlaging. Kampanjen «Mama Misitu» om lokalbefolkningens rettigheter og deltakende forvaltning av skogområder har fått bred medieomtale, og befolkningens arbeid for landrettigheter anses som svært viktig.

Norges innsats i Mali for klimarobust landbruk gjennom samarbeid mellom Noragric (UMB) og det statlige Institut d’économie rurale (IER) og støtte til utnyttelse av vannressursene i Lac Faguibine utenfor Timbuktu, ble midlertidig stanset som følge av militærkuppet i mars 2012 og den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Samarbeidet Noragric-IER ble gjenopptatt i august 2012. Dette bidro til å effektivisere jordbruket i deler av Mali som ikke var berørt av krisen. Lac Faguibine-programmet ble delvis gjenopptatt i desember 2012 og sikret fordelingen av 268 tonn såfrø, 400 kg soppdrepende midler og landbruksutstyr. Dette har redusert faren for matvarekrise og legger til rette for retur av flyktninger og internt fordrevne fra området.

I Mosambik har den norske støtten resultert i ferdigstillelse av en strategi for å redusere avskoging og en miljøanalyse av hele kysten. Fiskeriovervåkningen er styrket gjennom ombygging av et fiskefartøy til oppsynsskip. Fem tokt ble gjennomført med skipet i 2012. 29 personer fikk gjennom fiskeriprogrammet støtte til studier i 2012, inkludert 15 på masternivå og en på PhD-nivå. Tre av disse fullførte studiene i 2012.

Første fase av støtten til forvaltning av Sør-Sudans skogressurser ble avsluttet i 2012. Dette omfattet utarbeidelse av oversikter over skogressursene og utvikling av retningslinjer og standardavtaler for forsvarlig skogsdrift. Gjennom Olje for utvikling ble det gitt bistand til regelverksutvikling og til kapasitetsbygging i petroleumsdepartementet.

I Sudan støttet Norge opprettelse av en kunnskapsbase for bærekraftig utnyttelse av marine ressurser i Rødehavet. Det ble gjennomført en undersøkelse som et viktig første steg i å etablere fangststatistikk. For å redusere konflikt over knappe naturresurser i tørre områder ble det gjennomført tiltak rettet mot nomadebefolkningen i to delstater for å bedre beiteområder for kveg, identifisering av nye borehull og rotasjonsordninger for bruk av disse.

I Etiopia har Norge gitt forberedende støtte til gjennomføring av Etiopias strategi for grønn vekst (CRGE). Det ble inngått samarbeid med Storbritannia om støtte til «Strategic Climate Institutions Programme» som skal finansiere kapasitetsbygging for frivillige organisasjoner, akademia, privat sektor og myndigheter knyttet til CRGE innenfor landbruk og energi. Likestilling er et tverrgående hensyn. Norge støtter også klimatilpasset landbruk og matsikkerhet gjennom Utviklingsfondet, som jobber mot mer enn 50 000 husholdninger og over 300 000 individer for å øke jordbruksproduksjonen, øke og forbedre irrigasjon og diversifisere avlinger. Husholdninger ledet av kvinner prioriteres.

Norge er den viktigste giveren til Ugandas skogsektor. Stimulering til private investeringer i kommersielt skogbruk har vært et av de mest vellykkete tiltakene, og 40 000 hektar skog er så langt blitt plantet. Det er også gitt støtte til samarbeid mellom NORSKOG og den ugandiske skogeierforeningen for utvikling av foreningen. I Sør-Afrika har Norge medvirket til opprettelse av et senter for karbonfangst og -lagring, både finansielt og gjennom forskning og høyere utdanning. Norge har støttet Sør-Afrikas nasjonale planleggingskommisjon i utarbeidelse av planer for overgang til en lavkarbonøkonomi, noe som er viktig gitt Sør-Afrikas kullbaserte energiforbruk.

I Madagaskar støtter Norge miljøorganisasjoners innsats mot ulovlig fangst og eksport av dyr.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

Norsk støtte gikk hovedsakelig til bekjempelse av vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. Dette er arbeid som krever langsiktig innsats og hvor holdningsendringer er viktig.

I Zambia har rundt 110 kvinneorganisasjoner fått opplæring og blitt styrket gjennom et koordineringsorgan som Norge støtter. Som et resultat av organets lobbyvirksomhet nedsatte landets justisdepartement i 2012 en egen komité for arbeid mot vold mot kvinner og finansierte flere krisesentre for voldsutsatte kvinner.

I Malawi ble 150 barn reddet fra menneskehandel i 2012 og 113 barn ble gjenforent med familiene sine gjennom et prosjekt ledet av Kirkens Nødhjelp. Norsk støtte til fri rettshjelp resulterte i at 468 varetektsfengslede ble løslatt i 2012, en ny skole ble bygget i Kachere-fengselet, hvor 144 gutter får undervisning, og to fengselsbygninger i Maula fengsel ble rehabilitert. Nasjonal innsats mot kjønnsbasert vold er blitt styrket. En stor andel av målgruppene i landbruksprogrammene som støttes av Norge er kvinner.

Integrering av likestillingsperspektivet i bistanden til energi- og oljesektoren i Mosambik har båret frukter og et treårig program for å bygge kapasitet for likestillingsrettede tiltak ble startet opp i 2012. Norsk støtte har styrket den offentlige debatten rundt menn og maskulinitet. Flere kvinner har fått tilgang til helsetjenester, inkludert tilgang til trygg abort.

I Tanzania bidro Norge til en nasjonal undersøkelse om vold mot barn. Dette har bidratt til å styrke barns rettigheter. En nasjonal komité og fem regionkomitéer for bekjempelse av seksualisert vold er etablert. Støtte gjennom Kirkens Nødhjelp bidro til opprettelse av låne- og sparegrupper for kvinner, noe som styrket kvinnenes stilling i landsbyene i tillegg til å gi dem et levebrød. Videre støttet Norge Haydom Lutheran Hospital (HLH) som kan vise til gode resultater i en fjerntliggende del av landet som mangler offentlige helsetjenester. På fødeavdelingen ble det i 2012 født over 5000 barn og kun 8 av disse døde. Videre sto HLH for 86 000 vaksinasjoner og mer enn 32 000 svangerskapsundersøkelser.

I Liberia støttet Norge opplæring av Liberias nasjonale politi i å håndtere seksualisert vold mot kvinner. Gjennom Flyktninghjelpen bidro Norge til å styrke nettverk mot seksualisert vold mot kvinner i samtlige 15 fylker.

I Somalia støtter Norge tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse gjennom Kirkens Nødhjelp, gi jenter økt tilgang til undervisning gjennom Flyktninghjelpen og UNICEF, og for å styrke kvinners deltagelse i politiske prosesser. I samarbeid med UNDP finansierer Norge byggingen av et kvinnesenter i Puntland.

I Sør-Sudan ble det gitt støtte til arbeidet med en ny nasjonal likestillingsstrategi, som er viktig for å styrke kvinners gjennomgående svake stilling.

I Sudan ble det gitt støtte til arbeid for beskyttelse av kvinner og barn i væpnet konflikt. Etableringen av familie- og barneseksjoner på sudanske politistasjoner var vellykket og omfattet 12 500 barn. Også utviklingen av standardprosedyrer for barnevernsmyndighetene i 17 kommuner var vellykket. Gjennom FN ble det gitt støtte til kapasitetsbygging for kvinnelige parlamentarikere for å fremme likestillingsspørsmål i lovgivnings- og grunnlovsprosessen.

I Mali omstilte UNICEF, med norsk støtte, sitt program for å kunne arbeide med de akutte behovene knyttet til konflikten i Nord-Mali, særlig beskyttelse av barn og kvinner. Norge fortsatte støtten til UNICEFs ernæringsprogram for barn og mødre i det sørlige Mali. 61 500 akutt underernærte barn under 5 år ble behandlet. Kirkens Nødhjelp bidro til beskyttelse og behandling av kvinner og barn som har flyktet fra Nord-Mali.

Gjennom samarbeid med FNs Befolkningsfond mot kjønnsbasert vold i Nord- og Øst-Uganda ble det oppnådd viktige resultater både på individnivå og når det gjelder politikkutforming. I 2012 mottok flere hundre individer støtte til medisinske, psykososiale og juridiske tiltak. I 2012 videreførte Norge også et kontantstøtteprogram for sårbare kvinner og deres hushold.

I Etiopia ble støtte til arbeid mot kjønnslemlestelse gjennom Kirkens Nødhjelp og Redd Barna videreført og i 2012 integrerte 26 skoler utdanning mot kjønnslemlestelse i sine fagplaner. I en sone i Afar ble andelen av jenter utsatt for kjønnslemlestelse redusert fra 42 pst. i 2010 til 23 pst. i 2012. Gjennom norsk støtte fikk 200 000 unge direkte tilgang til tjenester innen reproduktiv helse og rådgivingstjenester for hiv og aids. Av disse var 45 pst. unge menn og 55 pst. unge kvinner.

Økonomisk utvikling med vekt på energi

Støtten hadde spesielt fokus på energisektoren i 2012. Energi er en forutsetning for økonomisk vekst, og er et område hvor norsk kompetanse er etterspurt. Støtte til utvikling av fornybar energi er også et bidrag til klimaarbeidet. I tillegg ble noe petroleumsrelatert støtte gitt over denne posten.

I Mosambik har norsk støtte resultert i at antall husholdninger med tilgang til elektrisitet via det nasjonale nettet har økt jevnt. Myndighetenes mål om å knytte alle landets distrikthovedsteder til det nasjonale strømnettet innen 2014 ser ut til å bli nådd. Likevel er fremdeles kun 22 pst. av befolkningen tilknyttet hovednettet.

I Tanzania har samarbeid mellom Statnett og det statlige kraftselskapet TANESCO bidratt til styrket langsiktig planlegging, bedre risikovurdering av prosjekter, samt mer effektiv drift og vedlikehold av overføringsnettet. Dette vil på sikt bidra til rimeligere og sikrere energiforsyning. Norge har i 2012 inngått nye avtaler om støtte til vedlikehold i kraftselskapet på Zanzibar og om utredning av en kraftlinje mellom Tanzania og Zambia. Et nytt stort tiltak for finansiering av Tanzanias subsidiefond for energitilgang på landsbygda har vært under forberedelse. Gjennom Olje for utvikling har Norge bistått i arbeidet med en ny nasjonal politikk for forvaltning av olje og gassressurser på utvinningssiden.

I Liberia bidro Norge til utbygging av kraftproduksjon og strømnett i hovedstaden, hvor strømproduksjonen har økt fra 9 MW i 2010 til 22 MW i 2012 og antall kunder tilknyttet strømnettet har økt fra 6 000 i 2011 til 12 000 i 2012. De fleste regjeringsbygningene i Monrovia er nå tilknyttet nettet. Norge støtter også gjenoppbygging av vannkraftverket Mt Coffee. Kvaliteten og påliteligheten i strømforsyningen er blitt betydelig styrket. Et omfattende opplæringsprogram er igangsatt for Liberias elektrisitetsverk, og for å styrke kvinners kompetanse og innflytelse i de ulike energiinstitusjonene.

I Sør-Sudan bidro Norge til utvikling av en petroleumsstrategi, lovgivning og mekanismer for sparing. Norsk ekspertise bidro til organisasjonsutvikling i oljedepartementet. Nytt kontorlokale for departementets petroleumsavdeling ble tatt i bruk. Norfund la i 2012 fram planer for utbygging av vannkraftverket Fula Rapids. Kraftverket vil dekke Jubas kraftbehov neste tiår. Anleggsstart planlegges i oktober 2013. NVE forberedte samarbeid med Sør-Sudans elektrisitetsmyndigheter for å bygge kapasitet til å drive kraftverket.

Statistisk sentralbyrås samarbeid med Sør-Sudans statistikkbyrå og landets finansdepartement resulterte i bedret budsjettering og økonomistyring. Norge finansierte den andre av to rådgivere til den sørsudanske sentralbanken. Dette var meget viktig i den vanskelige økonomiske situasjonen landet var i, og er eksempel på hvordan en fleksibelt kunne møte de behovene en sårbar stat har.

I Sudan bidro Norge gjennom Olje for utvikling til bedre forvaltning av oljeressursene og inntektene fra produksjonen gjennom revisjon av petroleumslovgivningen. Det ble også lagt et grunnlag for en bærekraftig ressursforvaltning gjennom datainnsamling.

I Etiopia ble det inngått avtale for første fase av samarbeid gjennom Energy+ for å bidra til gjennomføring av Etiopias strategi for grønn vekst. Målet for første fase er å øke tilgang til bærekraftig energi og å redusere utslipp på landsbygda gjennom programmer for energieffektive kokeovner og elektrifisering.

I Uganda har samarbeid gjennom Olje for utvikling bidratt til utviklingen av nye petroleumslover. På bakgrunn av disse lovene er det opprettet et nasjonalt kommersielt olje- og gass-selskap. Norge har også et omfattende ren energi-engasjement i Uganda. Det største prosjektet er finansiering og bygging av en overføringslinje på 226 km som vil bidra til sosial og økonomisk utvikling i Vest-Uganda.

Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte

Gjennom generell budsjettstøtte bidro Norge til å styrke offentlige velferdstjenester i Mosambik, Tanzania og Zambia. Det ble også gitt støtte til andre tiltak i flere land for å styrke slike tjenester.

I Malawi gjenopptok Norge støtten til helsesektorprogrammet i 2012 etter at støtten ble frosset i 2011 grunnet mistanke om økonomiske misligheter. Malawiske myndigheter har som et resultat innført nye kontrollmekanismer for bistanden. Gjennom UNICEF har Norge støttet nødinnkjøp av medisiner som i 2012 ble distribuert til helseforetak over hele landet. Samarbeidet med College of Medicin har resultert i at antall studieprogrammer har økt fra ett til ni i løpet av elleve år og 39 ansatte har kunnet ta utdanning på master- og PhD-nivå. Dette har resultert i mindre avhengighet av lærere fra utlandet.

Kvinne- og barnehelse er sentralt i norsk støtte til Malawi. Fra juni 2011 til juni 2012 har antall foretak som tilbyr hiv- og aids-behandling økt fra 449 til 641. Om lag 357 000 voksne og 35 000 barn holdes i live ved hjelp av behandling, en økning på 70 000 siden utgangen av 2011. Fra juni 2012 til desember 2012 ble 85 pst. av alle gravide som møtte opp til undersøkelse testet for hiv. 75 pst. av de som testet positivt ble gitt behandling umiddelbart. Det nasjonale vaksineprogrammet har også hatt en positiv virkning på forventet levealder. Barnedødeligheten er halvert siden 1989 og antall mødre som dør under fødsel har gått ned fra 840 til 460 per 100 000 på ti år. Til tross for positiv utvikling er det fortsatt store utfordringer knyttet til hiv og aids-epidemien, den høye fødselsraten og underernæring, særlig blant barn. Helseforetakene er heller ikke godt nok rustet til å fylle sine oppgaver og det er mangel på infrastruktur, utstyr og personell.

En uavhengig evaluering gjennomført i 2012 konkluderte med at budsjettstøtten til Tanzania har hatt en positiv virkning på den økonomiske veksten og bidratt til forbedret helse, utdanning og tilgang til vann, vei og annen infrastruktur. Budsjettstøttedialogen har styrket kampen mot korrupsjon og riksrevisjonens rolle. Norge har gjennom faglig ekspertise innen skatterevisjon bidratt til arbeidet for å øke inntektene fra utvinningsindustrien i landet. Dette arbeidet har ført til at skatteinngangen fra gruvesektoren ble nesten fordoblet i 2012, og utgjorde rundt 2,3 milliarder kroner av en total eksportverdi på rundt 13 milliarder kroner.

Budsjettstøtten til Mosambik har bidratt til å styrke offentlig tjenestelevering innen helse og utdanning. Mosambik ventes å nå flere sentrale tusenårsmål innen 2015; grunnutdanning, mødrehelse, likestilling, reduksjon av barnedødelighet og muligens tilgang til rent vann. Utfordringer gjenstår særlig når det gjelder god fordelingspolitikk og inkluderende vekst.

Norge besluttet i 2011 å avvikle budsjettstøtten til Burundi og å konsentrere det bilaterale samarbeidet om utdanning i samarbeid med Belgia, Frankrike og UNICEF. I 2012 bidro fondet til bygging av både grunnskoler, videregående skoler og et nytt universitet i Gitega. Støtten finansierte også skolebøker, opplæring av lærere og diverse utstyr til undervisningen.

I Madagaskar har Norge gjennom UNICEF bidratt til kvalitetsforbedring i grunnskolen gjennom videreutdanning av lærere, trykking av elevhefter og bygging av skoler, spesielt i utsatte regioner. 232 nye klasserom ble oppført i 2012. 18 000 lærere fikk opplæring. 1 130 skoler har etablert skolekantiner. Midlene har også gått til utvikling og trykking av lærermoduler for undervisning på gassisk språk. Gjennom Det norske misjonsselskap har Norge bidratt til å integrere svaksynte og hørselshemmede barn i ordinære skoleklasser.

I Sør-Sudan muliggjorde norsk bistand sekondering av rundt 200 tjenestemenn fra Kenya, Uganda og Etiopia til Sør-Sudan for kapasitetsbygging innen helse, utdanning, finans og administrasjon. Programmet høster stor anerkjennelse. Gjennom fondet for kapasitetsbygging i offentlig sektor ble det iverksatt systemer for revisjon av offentlige lønningslister og for å få bukt med fiktive arbeidstakere. Videre kom det på plass et helhetlig pensjonssystem som også omfatter hæren. Et viktig gjennombrudd er at kvinner ikke lenger diskrimineres mht. opptjening av pensjon.

I Sudan bidro norsk støtte til FNs humanitære landfond til å finansiere høyt prioriterte humanitære behov på en rask og effektiv måte. En stor andel av fondet gikk til humanitær støtte i Darfur. Innsatsen i Sør-Kordofan, Blånilen og Abyei ble begrenset på grunn av manglende humanitær tilgang.

Godt styresett og menneskerettigheter

Støtten til godt styresett har i stor grad vært rettet mot anti-korrupsjonsarbeid og styrket riksrevisjon samt demokratiutvikling inkludert valg og det sivile samfunn.

I Malawi har Norge videreført støtten til anti-korrupsjonsarbeid og statistikkutvikling. Norsk støtte til Malawis riksrevisjon ble frosset i 2012 som en følge av svakheter i den interne finansforvaltningen. Arbeidet med kompetansestyrking og forbedringer i de interne rutinene i riksrevisjonen er igangsatt, men fraværet av en riksrevisor i perioden juli 2012 til juni 2013 har forsinket arbeidet med fremleggelse av nye revisjonsrapporter.

Norsk innsats i Zambia innen finansielt styresett og anti-korrupsjon har bidratt til styrket offentlig finansforvaltning, bedre kontroll med nasjonale ressurser og større mulighet for Zambia til å dra nytte av egne ressurser for landets utvikling. Støtte til Zambias riksrevisjon har bidratt til at andelen av de totale statsutgiftene og -inntektene som ble revidert økte fra 78 pst. i 2011 til 83 pst. i 2012. Utliknet og innkrevet skatt har steget kraftig, noe som kan skyldes økte bokettersyns- og opplæringsaktiviteter. Samarbeid mellom Bank of Zambia, Norges Bank og IMF har resultert i at et nytt pengepolitisk system har blitt innført og at et rammeverk for oppsyn med betalingssystemet er fullført. Den zambiske antihvitvaskingsenheten Financial Intelligence Center, som Norge bidro til å opprette i 2011, ble operativ i 2012.

I Tanzania støttet Norge opplæring for forberedelse til arbeidet med ny grunnlov. Norge støtter det sivile samfunns deltakelse i grunnlovskonsultasjonene gjennom Foundation for Civil Society (FCS). Gjennom FCS ble det gitt støtte til over 100 sivilsamfunnsorganisasjoner i 2012. Norge bidro gjennom Kirkens Nødhjelp til å dempe konflikter i forbindelse med økt spenning mellom religiøse grupperinger. Gjennom støtte til Tanzanias medieråd bidro Norge til å senke konfliktnivået mellom medier og makthavere og fremme retten til informasjon. I 2012 økte antallet saker som ble brakt frem for megling, og 90 pst. av anbefalingene ble fulgt opp. Medierådet har i samarbeid med Norge gjennomført egne opplæringsprogram for å bedre journalistenes kunnskap om petroleumssektoren.

I Mosambik ble støtten til offentlig finansforvaltning, skattereform, statistikkutvikling og ressursforvaltning knyttet til landets tilslutning til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) videreført. Norge har gjennom samarbeid mellom det norske og det mosambikiske skattedirektoratet støttet praktisk gjennomføring av skatterevisjoner innenfor petroleumssektoren og fiskerisektoren. Norge inngikk i 2012 en ny femårig avtale med menneskerettighetsligaen som er Mosambiks viktigste forsvarer for utsatte gruppers og individers rettigheter. I 2012 rettet ligaen oppmerksomheten særlig mot utvinningsindustriens aktiviteter nord i landet.

Den norske utviklingsinnsatsen i Kenya hadde ett hovedfokus: Gjennomføringen av grunnloven og den politiske reformprosessen. Dette innebar for 2012 støtte til planlegging av valget som fant sted i mars 2013. Norge har i denne sammenheng deltatt i et internasjonalt fond som har bistått valgkommisjonen, støttet kapasitetsbygging av de politiske partiene og velgeropplæring i regi av det sivile samfunn. Til dette hører også støtte til menneskerettighetsorganisasjoner og styrking av kvinners rettigheter. Støtte til konfliktløsningsmekanismer og til Kofi Annan-panelets arbeid med dialog og forsoning har bidratt til fredsbygging og demping av potensielle konflikter rundt valget.

I Somalia støtter Norge ulike FN-programmer som skal bidra til godt styresett. Gjennom National Democratic Institute og Oslosenteret er det igangsatt programmer for å styrke politiske partier/sammenslutninger. I Somaliland og Puntland støttes demokratiseringsprosessen gjennom Interpeace for å sikre åpne og godt forberedte valg.

I Sør-Sudan samarbeidet Norge med Carter-senteret for å normalisere relasjonene og styrke fredsprosessen mellom Sør-Sudan og Sudan. Fredsprosessen i Jonglei ble støttet gjennom Kirkens Nødhjelp. Arbeidet ble lagt opp som et forum for fredsdialog rettet mot de marginaliserte gruppene på begge sider av konflikten og hvor man tar opp de bakenforliggende årsakene til konflikt. Norsk støtte førte til bygging av lokaler for det juridiske fakultet ved Universitet i Juba. Støtten gikk også til revisjon av det juridiske pensum og innkjøp av lærebøker, og var viktig i å legge til rette for overgangen fra sharia-lovgivning.

I Etiopia har Norge støttet kapasitets- og institusjonsbygging i 7 sentrale statsinstitusjoner, deriblant menneskerettighetskommisjonen og antikorrupsjonskommisjonen. Antikorrupsjonskommisjonen har gjennomført etterforskning og rettssaker mot korrupsjonsmistenkte under stor publisitet og videreført registrering og offentliggjøring av inntekts- og eiendomsforhold for politikere og tjenestemenn. Menneskerettighetskommisjonen har sammen med justis- og utenriksdepartementet fremlagt en nasjonal handlingsplan for menneskerettighetene i Etiopia.

I Etiopia innledet Norge samarbeid med Senter for menneskerettigheter ved Addis Ababa-universitetet for å fremme tilgang til fri rettshjelp for fattige mennesker, med særlig fokus på kvinner. Norge støtter også sivilt samfunn med særlig fokus på distriktene og støtte til marginaliserte grupper. Mer en 80 organisasjoner mottok støtte i 2012 for å bekjempe vold mot jenter, fremme kvinners økonomiske uavhengighet, fremme miljø og matsikkerhet og styrke rettssikkerheten.

Norge har i Uganda bidratt til et flergiverfond som støtter demokratisk utvikling, menneskerettigheter, justissektoren, samt tiltak for å styrke sivilt samfunns muligheter for å rette søkelys på økonomisk mislighold og ineffektiv bruk av offentlige ressurser. Norge har videreført fokus på rettighetene til seksuelle minoriteter.

I Sør-Afrika har Norge støttet landets første nasjonale konferanse om lesbiske og homofiles rettigheter og hatkriminalitet, og bidro således til økt fokus på diskriminering og overgrep mot lesbiske og homofile. Samarbeidet med universitetene i Cape Town og Pretoria om kursing av dommere og jurister om menneskerettigheter har bidratt til en kvalitetsheving av rettsakene.

I Nigeria bidro samarbeid med UNDP og African Network for Environment and Economic Justicetil utarbeidelse av lovverk for offentlige innkjøp og verktøy for bekjempelse av korrupsjon. Informasjonstiltak for å stimulere til bedre kompetanse i sivilt samfunn om innsyn i offentlige kontrakter og delstatsbudsjetter ble gjennomført. Samarbeidet med International Organization for Migration om bekjempelse av menneskehandel bidro til å styrke lokale myndigheters kapasitet.

Regionale tiltak

Støtten til regionale tiltak har særlig vært knyttet til fred og sikkerhet og miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling. Det har også blitt utført betydelig innsats vedrørende økonomisk utvikling og energi, samt bekjempelse av hiv og aids.

Fred og sikkerhet

Støtten til Den afrikanske union (AU) har bidratt til at dens avdeling for fred og sikkerhet har bemannet ubesatte stillinger og dermed styrket sin kapasitet og operative evne. Dette gjorde at AU kunne videreutvikle den afrikanske mekanismen for å løse regionale konflikter, utvikle retningslinjer for intervensjon i medlemsland og styrke arbeidet med konfliktforebygging. Støtten til AUs liaisonkontorer i konfliktrammede land ble gjenopptatt etter at AU hadde tilbakebetalt midler det ikke kunne gjøres rede for og styrket sine kontroll- og styringssystemer.

Programmet Training for Peacegir opplæring til sivile eksperter og politi for innsats i internasjonale fredsoperasjoner (FN og AU). Dette har satt den ikke-militære dimensjonen på dagsorden også i Afrika, og AU deler nå det syn at fredsoperasjoner må inkludere sivile og politi. I tillegg til kursing av sivile eksperter og politi, er også eksperter fra programmet rekruttert til nøkkelstillinger i AUs arbeid med fredsoperasjoner.

Støtten til de sørafrikanske tankesmiene African Centre for the Constructive Resolution of Disputes (ACCORD) og Institute for Security Studies (ISS) har bidratt til forebygging og løsning av konflikter gjennom utvikling av konfliktanalyser for AU, Economic Community of West African States (ECOWAS) og Southern African Development Community (SADC) og etablering av mekanismer og arenaer for konflikthåndtering og konfliktløsning.

Norge fortsatte i 2012 støtten til Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Accra. I 2012 ble 135 vest-afrikansk personell opplært for deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner og 30 opplært i konfliktforebygging, hvorav rundt 50 pst. kvinner. Norge støttet oppbyggingen av et Women, Peace and Security Institute ved KAIPTC. Gjennom samarbeid mellom politiet i Ghana og det norske Politidirektoratet ble det gjennomført vellykket sjåføropplæring av 100 kvinnelige ghanesiske politioffiserer før stasjonering i Darfur.

Norge har støttet forhandlingsprosessen om uløste spørsmål mellom Sudan og Sør-Sudan i regi av AU, og i tillegg bidratt tilopprettelsen av en mekanisme som under ledelse av Intergovernmental Authority on Development (IGAD) sikrer logistisk og finansiell støtte til forhandlingene. Norge har sekondert to av tre kjernepersonell til denne mekanismen. Trepartssamarbeidet med Sør-Afrika innen politiopplæring i Sudan og Sør-Sudan har vært krevende driftsmessig, men selve opplæringen har holdt god kvalitet.

Utfordringene knyttet til somaliske pirater er redusert. Det har vært en nedgang i antall angrep, selv om de fortsatt utgjør en risiko for skipsfarten i Adenbukta og Det indiske hav og har en negativ økonomisk effekt på landene i regionen. Kapasiteten ved nasjonale politistyrker, domstoler og fengsler i Somalia og andre østafrikanske land er fortsatt lav, og Norge støtter derfor FNs bygging av nye fengsler i Somaliland og Puntland, samt opplæring og oppfølging av ansatte i fengselsvesen og andre deler av rettspleien i bl.a. Somalia, Seychellene, Kenya, Mauritius og Tanzania.

Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling

Norge inngikk i desember 2011 en avtale med Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA), i samarbeid med SADC og East African Community (EAC), om støtte til et omfattende regionalt klimaprogram. Norge bidrar blant annet til oppskalering av klimasmart landbruk i regionen. I løpet av de neste fire årene er målsettingen at minst 120 000 småbønder vil ha lagt om til mer miljøvennlige og produktive landbruksmetoder.

Norsk støtte til Benguela Current Commission har bidratt til økt kunnskap og forskningskapasitet om marine forhold og fiskeriforvaltning i havet utenfor Angola, Namibia og Sør-Afrika. Støtten har lagt til rette for at de tre landene i mars 2013 inngikk en konvensjon om samordnet og bærekraftig forvaltning av ressursene. Det uteksamineres årlig rundt 20 fiskerikandidater og forskere. Gjennom prosjektet Nansclim samarbeider forskere i Norge og regionen. Ved bruk av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» samles vitenskapelige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen.

Norsk støtte har også bidratt til at Det afrikanske klimapolitikksenteret i Addis Abeba har samlet og videreformidlet kunnskap og styrket afrikanske land i forhold til klimaforhandlingene.

Økonomisk utvikling og energi

Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge sju vestafrikanske land; Gambia, Guinea-Bissau, Guinea, Kapp Verde, Mauritania, Senegal og Sierra Leone, med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense utover 200 nautiske mil, samt med å fastsette grunnlinjer og opprette økonomiske soner der dette ikke allerede er gjort.

Norsk støtte til EAC bidrar til styrking av regional integrasjon gjennom EAC-sekretariatets arbeid med gjennomføring av protokollene om tollunion og felles marked, samt forhandlingene om en monetær union.

Gjennom støtte til Macroeconomic and Financial Management Institute of Eastern and Southern Africa bidro Norge i 2012 til tettere samarbeid mellom finansdepartementene og sentralbankene i regionen.

Norsk støtte til regionalt samarbeid i energisektoren mellom SADC-landene ble videreført. Norsk støtte har bidratt til å utvikle Southern African Power Pool til en profesjonell organisasjon med et høyt kompetansenivå. Nytt samarbeid med Eastern African Power Pool ble inngått med Sverige som partner.

Hiv og aids og helse

Det svensk-norske regionale teamet på hiv og aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), og rettighetene til seksuelle minoriteter, støtter regionale organisasjoner, sivilsamfunn, multilaterale organisasjoner, og forskningsinstitusjoner, hovedsakelig i det sørlige Afrika. Arbeidet i 2012 var konsentrert om å forebygge hivsmitte, øke respekten for rettigheter til kvinner og jenter som er rammet av hiv, og økt respekt for rettigheter til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Støtten har blant annet bidratt til at 13 millioner mennesker har testet seg for hiv i sørlige og østlige Afrika i 2011–2012.

Gjennom støtte til Clinton Health Access Initiative får fem land styrket sine prosesser for budsjettering til helse og blir dermed bedre i stand til selv å dekke egne helsekostnader.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2 220,9 mill. kroner.

Post 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Afghanistan

Det ble i 2012 holdt en rekke viktige internasjonale toppmøter om Afghanistan. I Chicago om sikkerhet, i Kabul om regionalt samarbeid og i Tokyo om bistand og utvikling. Her ble rammene lagt for det internasjonale samfunns samarbeid med og støtte til Afghanistan ut transisjonsperioden og i årene etter 2014.

I Afghanistan skal sikkerhetsansvaret for hele landet være overført fra ISAF til afghanske myndigheter innen utgangen av 2014. Det er svært viktig også for bistandsarbeidet at denne overføringen blir vellykket. Norges ansvar for sikkerheten i provinsen Faryab ble avsluttet da Transition Support Group (TSG) – tidligere Provincial Reconstruction Team (PRT) – ble lagt ned 1. oktober. Norge har fremdeles et militært engasjement i Mazar-e-Sharif og i Kabul med støtte til det afghanske politiets kriseenhet.

Det skal avholdes presidentvalg 5. april 2014, og parlamentsvalg i 2015. Det har vært omfattende uregelmessigheter ved tidligere valg. Sikkerhetssituasjonen vil være hovedutfordringen for gjennomføringen av valget i 2014.

En stabilisering av Afghanistan vil på lengre sikt forutsette at den afghanske regjeringen får på plass en politisk løsning på konflikten med opprørsgruppene i landet. Mange er skeptiske til om Taliban-bevegelsen har en reell interesse av en forhandlingsløsning nå når alternativet kan være å vente på utfasingen av ISAF i 2014. En rekke offentlige uttalelser fra Taliban gir likevel grunnlag for en viss optimisme. Ved en eventuell forhandlingsløsning vil det være viktig å ivareta fundamentale menneskerettigheter, herunder kvinners rettigheter.

Det er flere positive økonomiske indikatorer. Afghanistan har sterk økonomisk vekst, lav inflasjon, robust finansforvaltning, noen effektive nasjonale utviklingsprogram, noe forbedring i sosiale utviklingsindikatorer, men er samtidig svært bistandsavhengig. Givere finansierte i 2012 en meget høy andel av statsbudsjettet. Den store utfordringen er hvordan landet kan utvikle en bærekraftig økonomi.

Lavere fødselstall og lavere spedbarnsdødelighet er resultat av en generell modernisering av Afghanistan. Økonomisk vekst endrer folks dagligliv på mange områder, med bedre tilgang til mat og helsetjenester, flere tilgjengelige varer, bedre boligforhold og større arbeidsmuligheter. Tidligere isolerte områder får kontakt med verden utenfor.

Utdanning er blant de fem oftest nevnte årsaker til at landets innbyggere mener at det går framover i Afghanistan. Tallet på elever under utdanning i 2011/12 var 8,3 millioner hvorav 38 % var jenter. I 2001 var under en million barn i skole. Det høye antallet elever som fullfører grunnskolen, har ført til sterk økning i antall elever på videregående nivå. I 2011/2012 gikk 725 000 elever på dette nivået.

Korrupsjon er en av de største utfordringene både for myndigheter og givere. Afghanistan er blant de to mest korrupte landene i verden, ifølge Transparency International. Giverne har sammen med afghanske myndigheter i 2013 utarbeidet en liste med tiltak som afghanske myndigheter må innfri for fortsatt å kunne motta bistand. Manglende innfrielse kan føre til redusert utbetaling av bistand.

På menneskerettighetsfeltet er det fremdeles store utfordringer. Mange arresteres vilkårlig. Rettsvesenet er korrupt. Bruk av tortur forekommer. Ytrings- og pressefrihet forblir imidlertid et av suksessområdene.

Afghanistan fortsetter å være et av verdens verste land for kvinner. Samtidig deltar stadig flere kvinner i arbeidslivet og i politikken. Det er større oppmerksomhet rundt kvinners rettigheter, bl.a. bruker domstolene loven mot vold mot kvinner i økende grad.

Norge inngikk 5. februar 2013 en strategisk partnerskapsavtale med Afghanistan. I avtalen forplikter Afghanistan seg blant annet til å gjennomføre demokratiske valg, beskytte menneskerettighetene og arbeide mot korrupsjon. Norge forplikter seg til å bidra med sivil bistand på om lag 750 millioner kroner per år ut 2017. Bistanden vil gå til de tre hovedområdene godt styresett med vekt på korrupsjonsbekjempelse, styrking av menneskerettigheter og kvinners stilling, utdanning og landsbygdutvikling. Norge bidrar også til finansieringen av afghansk politi og sikkerhetsstyrker. Norge vil videreføre bistanden til provinsen Faryab på et høyt nivå.

Bistanden til Afghanistan er forbundet med en betydelig risiko både når det gjelder måloppnåelse og god forvaltning. Det arbeides kontinuerlig for å håndtere og redusere risikoen både på politisk og administrativt nivå. Når det avdekkes uregelmessigheter i enkeltprosjekter fører dette til umiddelbar stans i alle utbetalinger med påfølgende undersøkelser. Gjenopptaking av utbetalinger skjer kun hvis et prosjekt anses som «friskmeldt». Bistanden til Afghanistan var i 2012 gjenstand for en omfattende evaluering, og denne ligger til grunn for fremtidig bistandsinnsats. Rapporten konkluderte med at Norge har støttet opp under afghanske prioriteringer og at valg av bistandskanaler har vært i samsvar med norske prioriteringer. Samtidig påpekte den en rekke utfordringer med å drive bistand parallelt med en pågående væpnet konflikt og i en politisk uavklart situasjon i Afghanistan.

Pakistan

Pakistan gjennomførte parlamentsvalg våren 2013. Den avgåtte regjeringen var den første i Pakistans historie som fullførte en femårig regjeringsperiode, og som ble etterfulgt av et normalt valg. Den avgåtte regjeringen gjennomførte en rekke positive reformer, inkludert delegering av makt til provinsene.

Pakistan har imidlertid beveget seg nedover på internasjonale indekser for økonomisk og sosial utvikling. Landet har i liten grad grepet mulighetene fulgt av globaliseringen. Landets budsjettunderskudd øker. Den store utenlandsgjelden tar en stadig større andel av statsbudsjettet. Ulikheten i fordeling av inntekt er også økende. Fortsatt lever 21 prosent av befolkningen på under 1,25 USD om dagen. Dårlig styresett påvirker måloppnåelse i alle sektorer, og korrupsjonen er omfattende. Pakistan ligger ikke an til å oppnå tusenårsmålene om utdanning for alle og heller ikke målet om å redusere barnedødeligheten. Pakistan har også svært store utfordringer mht. likestilling.

Pakistan opplever betydelige sikkerhetsutfordringer både fra lokale terroristgrupper og i form av sekterisk vold. Landet har store utfordringer knyttet til menneskerettighetsfeltet. Det er bekymringsfullt at store deler av rettskjeden, som skal ivareta og forhindre brudd på menneskerettigheter og pakistanske lover, ikke fungerer tilfredsstillende. Pakistan har siden 2009 hatt et vedtak om ikke å gjennomføre henrettelser av fanger idømt dødsstraff. Dette ble imidlertid brutt da en soldat, dømt for drap, ble henrettet i 2012.

Norsk bistand til Pakistan over regionbevilgningen er rettet inn mot godt styresett, inkludert kvinner, likestilling og menneskerettigheter, samt utdanning. Arbeidet for å bedre mødre- og barnehelse (FNs tusenårsmål 4 og 5) videreføres gjennom støtte over kap. 169. Støtte til kulturtiltak gjøres over kap. 160.

Mål

Målet for Norges samarbeid med Afghanistan og Pakistan gjennom regionbevilgningen er utvikling av godt styresett og fattigdomsbekjempelse. Basert på situasjonen i det enkelte land skal bevilgningen i hovedsak brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett

• Utdanning

• Landsbygdutvikling

• Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

• Sikkerhet

Det er et mål å bidra til stabilisering og utvikling i grenseområdene mellom Afghanistan og nabolandene. Noen av midlene vil derfor kanaliseres til grenseoverskridende tiltak.

Rapport 2012

Godt styresett

I Afghanistan har Norge fortsatt en bred tilnærming til å fremme godt styresett. Den viktigste kanal for norsk bistand til godt styresett var tidligere UNDP/LOTFA (Law and Order Trust Fund Afghanistan). De mottok ikke bistand fra Norge i 2012 på grunn av korrupsjonsmistanker. Forholdene er nå avklart, og det vurderes å gjenoppta støtten til programmet. Demokratiutvikling forblir et viktig satsningsområde. Norge støttet den afghanske valgkommisjonen via UNDP/Elect slik at kommisjonen skal bli i stand til å gjennomføre presidentvalget i 2014 og parlamentsvalget i 2015. Prosjektet er primært et institusjonsbyggingsprosjekt, men skal også bidra til økt kunnskap om demokrati samt økt valgoppslutning. Med bidragene til valgkommisjonen er det forventet at afghanerne selv skal kunne gjennomføre valget med minimal assistanse fra internasjonale rådgivere.

Godt styresett inngår også i flere prosjekter under Verdensbankens flergiverprogram (ARTF). Medlemmene i organisasjonene som deltar i Solidaritetsprogrammet (NSP) får opplæring og praktisk trening i organisasjonsarbeid.

Bistand til utvikling av sivilt samfunn bidrar til at folk blir kjent med sine rettigheter og settes i stand til å kreve og praktisere dem. Det er således gitt støtte til styrking av sivilt samfunn.

NGO-ene bidrar til å styrke offentlige forvaltning på distrikts- og provinsnivå. De siste to årene har flere tusen offentlig ansatte fått opplæring på en rekke områder. Den norskstøttede Aga Khan-stiftelsen rapporterte for 2012 at 220 konflikter (alt fra alvorlige forbrytelser til konflikter om vann- eller landrettigheter) var blitt løst i Baghlan-provinsen som følge av opplæring av representanter for lokale grupper.

I forbindelse med valget i Pakistan i 2013 har Norge støttet Election Commission of Pakistan gjennom UNDP. Det er gitt opplæring og utstyr er kjøpt inn. Norske institusjoner har gitt faglig bistand innen kartlegging av fare for fremtidige jordskjelv, kartlegging av rasfare i utsatte områder, samt opplæring innen beregning av fiskeribestanden. Norge var en av initiativtakerne til opprettelsen av givernes Anti Corruption Action Group i Pakistan. Målet er felles og forsterket anti-korrupsjonsinnsats, og å bidra til å skape samfunnsmessig krav om innsyn, åpenhet og ansvarlighet fra myndighetshold.

Utdanning

I Afghanistan rapporteres det om stadig bedre tilgjengelighet og bedre kvalitet i utdanningssektoren. Norsk bistand til utdanning går først og fremst gjennom Verdensbankens flergiverfond (ARTF) som bl.a. finansierer utdanningsministeriets bygging av skoler, etablerer lokale skolekomitéer, utdanner lærere, tilbyr yrkesutdanning og høyere utdanning. I alt 364 skoler ble bygget ferdig i 2012. 1054 nye skolekomitéer ble dannet, og 1252 lokale skoleforbedringsprosjekter ble planlagt og gjennomført.

Det er 185 000 lærere i offentlig sektor Afghanistan. Over halvparten av disse (hvorav 29 000 kvinner) har fått etterutdanning siden ARTF’s utdanningsprosjektet startet. I 2011/12 var mer enn 37 000 elever i yrkesutdanning, hvorav elleve prosent jenter. Gjennom ARTF har Norge bistått innen yrkesutdanning til et nasjonalt Institutt for Ledelse og Administrasjon (NIMA) som i 2011 uteksaminerte 1510 studenter (34 pst. jenter) etter et toårig diplomprogram. Gjennom ARTF bidrar Norge også til utvikling av høyere utdanning og universiteter i Afghanistan. Norge deltar aktivt i komiteer og møter innen utdanningssektoren. I den første felles gjennomgangen av utdannings-sektoren (med fire deltakende departementer) var det en norskfinansiert leder for konsulentgruppen.

Frivillige organisasjoner bidrar i betydelig grad til utdanning, blant annet ved å forbedre og styrke utdanningsministeriets virksomhet. Norge har støttet utdanningssektoren også gjennom denne kanalen, blant annet med støtte via Afghanistankomiteen.

I Pakistan har norsk støtte har gått til rehabilitering av jenteskoler i provinsen Khyber Pakhtunkwa. Norge har videre støttet bygging av to skoler i et av de mest fjerntliggende områdene i Kashmir. Støtte er også gitt til et program som fokuserer på læring gjennom lek og sport. Ekstern evaluering viser at barna som deltar i programmet har bedret selvfølelse, kommunikasjonsevne og evne til samarbeid, noe som igjen har bidratt til en bedre relasjon til lærerne.

Landsbygdutvikling

Landbruket i Afghanistan er grunnlaget for afghansk økonomi og sysselsetter flertallet av befolkningen. Norge støtter landsbygdutvikling (inkludert landbruk) gjennom frivillige organisasjoner, ARTF (primært solidaritetsprogrammet NSP), UNDPs program for støtte av organisasjoner i distriktene og et program i regi av FAO under landbruksministeriet. NSP bygger lokal kompetanse for utvikling av infrastruktur og andre tiltak. NSP dekker alle landets provinser. Totalt 34 660 landsbyråd er etablert, og 32 700 slike råd har fått finansiert prosjekter som de selv har valgt og planlagt.

Gjennom frivillige organisasjoner støttes integrerte landsbyutviklingsprogrammer med komponenter innen jordbruk, helse, infrastruktur, vannforsyning, alfabetisering, grunn- og yrkesopplæring, husdyrhold og fornybar energi. Fire av NGO-ene fokuserer sin virksomhet om Faryab, mens to arbeider i andre provinser. NGO-ene når fram til avsidesliggende lokalsamfunn, utfører vellykket kompetanseutvikling av lokale myndigheter og bidrar til å styrke kvinnenes stilling. Det rapporteres om økt landbruksproduksjon og inntekt for bøndene i prosjektområder i Faryab og andre provinser. Veterinærtjenester og vaksinasjonskampanjer har redusert dødelighet blant husdyr. Flere utbrudd av smittsomme dyresykdommer som munn- og klovsyke er blitt stanset i en tidlig fase som følge av raske mottiltak. Innføring av nye hvetesorter har ført til økt produksjon.

Afghanistan har vært dumpingland for billige og skadelige plantevernmidler gjennom mange år. Et flerårig prosjekt i regi av FAO og landbruksministeriet fikk støtte for å fremme levedyktig, miljøvennlig og økologisk praksis for å bekjempe plantesykdommer.

I Pakistan støtter Norge et landsbyutviklingsprogram i Chitral-distriktet i provinsen Khyber Pakhtunkhwa. Programmet har støttet kapasitetsbygging i lokale organisasjoner. Det har også gitt støtte til planting av trær og frukthaver. Frukthavene gir inntektsmuligheter, i hovedsak til kvinner. Befolkningen har fått bedre helsefasiliteter ved at sykehus er blitt oppgradert. Det er også gitt støtte til tiltak for å hindre flom og jordras.

Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

Kvinner og likestilling er et tverrgående tema som generelt blir vektlagt i alle sektorer og prosjekter.

Norge støtter Human Rights Commission (HRCP) i Pakistan som er en aktiv deltaker i den offentlige dialogen om menneskerettighetsspørsmål. Organisasjonen utarbeider også en årlig autoritativ rapport «State of the Human Rights». Norsk støtte har videre gått til organisasjoner som jobber med spesielt sårbare grupper, først og fremst kvinner og barn. Blant annet har lærere fått opplæring i barns rettigheter, og de har blitt skolert for å arbeide mot seksuelt rettede overgrep.

Norsk støtte til kvinner og likestilling i Afghanistan og Pakistan bevilges også over kap. 168.

Regionale tiltak

Norge støttet Free Media Foundation og prosjektet South Asian Free Media Association (SAFMA). Prosjektet skapte kontakt og samarbeidsarenaer mellom journalister og akademikere fra Sør-Asia.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 599,5 mill. kroner på posten.

Post 73 Regionale tiltak og strategiske partnerskap – Asia, kan overføres

Målet for samarbeidet med regionale organisasjoner er å bidra til en stabil regional politisk og økonomisk utvikling samt bedre fordeling av ressursene ved å støtte opp om regionale tiltak. Midlene kan også benyttes til samarbeid med sentrale land om globale og regionale utfordringer innen klima, miljø, sikkerhet, menneskerettigheter og demokrati.

Situasjonsbeskrivelse

Drevet av økonomisk vekst og økende politisk tyngde har det vokst frem nye politiske og økonomisk strukturer og samarbeidsmønstre i Asia. Regionen er et eksempel på hvordan enkelte land fører an og trekker med seg de andre landene mot økt vekst og utvikling.Antallet politiske møteplasser øker og asiatiske land definerer i stadig større grad de regionale spillereglene. Regjeringen vil derfor øke støtten til regionale tiltak, integrasjon og faglig samarbeid innenfor prioriterte sektorer i Asia. Sør-Sør samarbeid for deling av erfaring mellom land i regionen vil prioriteres. Støtte til regionale organisasjoners arbeid, regionale integrasjonsprosesser og regionale programmer innenfor Regjeringens prioriterte områder vil være strategisk viktig i årene framover. Regionale mekanismer (ASEM) og strukturer (ASEAN) får parallelt nye og tyngre roller både regionalt og globalt. ASEAN+3 (Kina, Japan og Sør-Korea) er avgjørende for den regionale multilaterale arkitekturen og representerer et strategisk tyngdepunkt i regionen. Regionen er tjent med en tydelig regional arkitektur som bidrar til stabilitet og utvikling, bedre fordelingspolitikk og utjevning av forskjeller mellom landene i regionen. En slik stabil utvikling vil også sikre norske interesser. Norge har besluttet å tiltre traktaten om vennskapelige relasjoner og samarbeid i Sør-øst Asia. Regjeringen har besluttet å inngå et strategisk partnerskap om faglig samarbeid og institusjonell og kapasitetsbygging med ASEAN, basert på hovedsatsingsområdene i ASEAN. Norge deltar aktivt innenfor ASEM-samarbeidet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 50 mill. kroner

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal er et land som siden borgerkrigen 1996–2006 har sett betydelige omveltninger. De fire største partiene inngikk høsten 2011 en syvpunktsavtale som igjen satte fart i freds- og grunnlovsprosessen. Forhandlingene utover vinteren og våren 2012 løste de fleste utestående spørsmål, men man klarte likevel ikke å bli enige om ny grunnlov innen fristen den 27. mai. Parlamentet ble derfor oppløst og landet har siden blitt styrt av forretningsministerier inntil valget juni 2013.

Den makroøkonomiske situasjonen er fortsatt preget av ustabilitet. Veksten i brutto nasjonalprodukt i 2012 lå i følge Den asiatiske utviklingsbanken på cirka 4,6 prosent. Ventet vekst i 2013 er 3,5 prosent. Nepal er et av de fattigste landene i Asia. Den ustabile politiske situasjonen påvirker økonomien i negativ retning. Nepal har gjort fremskritt langs flere viktige sosiale indikatorer, men fordelingen av inntekt og økonomiske ressurser er fortsatt svært ujevn. Den sviktende forsyningen av elektrisitet, drikkevann, bensin og gass er et problem for økonomisk vekst og for levekår generelt, ikke minst i hovedstaden Kathmandu.

Menneskerettighetssituasjonen er preget av utfordringer som politisk innblanding i politi- og justissektoren, manglende evne og vilje til å straffeforfølge lovbrudd begått av personer i politiske og økonomiske maktposisjoner, samt vold og trusler mot journalister. Korrupsjon er et stort problem. De viktigste satsingsområdene for det norske utviklingssamarbeidet med Nepal forblir støtte til ren energi , først og fremst utvikling av vannkraft og elektrifisering på landsbygda, utdanning med hovedvekt på støtte til Nepals program for reformer i skolen og støtte til utvikling av demokrati og godt styresett.

Den politiske utviklingen i Bangladesh er fortsatt preget av motsetningene mellom regjering og opposisjon. Et nytt parlamentsvalg skal etter planen holdes i slutten av 2013 eller i begynnelsen av 2014. Bangladeshisk politikk er preget av utfordringer i form av korrupsjon, svak parlamentarisk kultur, politisering av byråkratiet og mangelfull kapasitet innen forvaltningen.

Menneskerettighetssituasjonen er preget av landets politiske utfordringer. Internasjonal bistand har gått fra å utgjøre syv prosent av brutto nasjonalprodukt i 1990 til å utgjøre omtrent to prosent i 2012. Norsk bistand til Bangladesh er også redusert, og lå i 2012 på totalt 77 mill. kroner. Bangladesh har med sin dynamiske vekstøkonomi løftet mange ut av fattigdom, redusert barne- og mødredødeligheten, økt skoledeltakelsen med særlig fremgang for jenter, bedret helse og ernæring, samt økt befolkningens levealder. De positive utviklingstrekkene reflekteres i UNDPs Human Development Index 2013, hvor Bangladesh stiger på rangeringen – foreløpig som nummer 146 av 186 land. Verdensbankens tall viser at Bangladesh har maktet å redusere ekstrem fattigdom betraktelig i løpet av de siste 20 år.

Samtidig er ulikheten internt i Bangladesh fortsatt meget stor.

Målet for samarbeidet med Bangladesh er å styrke arbeidet for rettferdig fordeling, bidra til klimatilpasning og katastrofeforebygging, bidra til likestilling og kvinners rettigheter, og bidra til godt styresett og fremme av menneskerettighetene.

På Sri Lanka har det ikke vært fremgang i arbeidet for å komme frem til en politisk løsning som er akseptabel for landets minoriteter. Landet har betydelige utfordringer når det gjelder menneskerettighetene. Sivilsamfunn og medier er under press, og demokratiske institusjoner og grunnleggende rettsstatsprinsipper har blitt ytterligere svekket i 2012. I lys av denne utviklingen, og gitt at Sri Lanka er et mellominntektsland, har norsk langsiktig bistand til landet blitt vesentlig redusert. Resterende støtte over regionbevilgningen vil være faset ut i løpet av 2014. Overordnede mål for norsk bistand til Sri Lanka over andre budsjettposter vil fortsatt være å medvirke til politisk løsning, nasjonal forsoning, demokratisering og styrking av menneskerettighetene.

Indonesia med sine 240 millioner innbyggere er verdens fjerde mest folkerike land og har verdens største muslimske befolkning. Landet har utfordringer med korrupsjonsbekjempelse og økende antall angrep mot religiøse minoriteter, men er et stabilt demokrati i økonomisk og sosial fremgang. Presidenten kritiseres for manglende resultater i fattigdomsbekjempelsen. Indonesia er ett av verdens største skogland og står for de tredje største utslippene av klimagasser i verden, hvorav 80 prosent kommer fra avskoging og oppdyrking av torvmyrer. Samarbeidet med Indonesia skjer over flere ulike bevilgninger og innenfor en rekke sektorer. Sekretariatet for ASEAN ligger i Jakarta, og landet spiller en viktig rolle i å fremme regionale prosesser.

Positive utviklingstrekk har fulgt i kjølvannet av valget i 2010 og etablering av ny regjering i april 2011 i Myanmar. Aung San Suu Kyis parti (NLD) er nå det største opposisjonspartiet i en samlet opposisjon som totalt har 23 pst. av setene i nasjonalforsamlingen. Det siste året har vi sett en videreføring og implementering av reformpolitikken til president Thein Sein. Politiske fanger, herunder alle fra NLD, 88-generasjonen, journalister og menneskerettighetsforkjempere er løslatt. Forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet er vedtatt ved lov. Økonomiske reformer er igangsatt for å skape arbeidsplasser og tiltrekke seg utenlandske investeringer. Det internasjonale samfunnet har svart på den positive utviklingen med å fjerne eller suspendere sanksjonene mot landet, Norge i april 2012. Regjeringen i Myanmar har signert våpenhvileavtaler med 10 av 11 væpnede grupper. Konflikten mellom myndighetene og Kachin Independent Organisation (KIO) ble imidlertid intensivert gjennom høsten 2012, men partene er nå ved forhandlingsbordet. 2012 ble også preget av sammenstøt mellom buddhister og muslimer i Rakhine-staten på grensen til Bangladesh. Norsk humanitær støtte til Myanmar, spesielt i våpenhvileområdene, opprettholdes sammen med videre støtte til prosjekter innen fred, forsoning og demokratisering. Kapasitetsbygging av myndighetene og sivilt samfunn, for å møte de mange utfordringene landet står ovenfor, vil vektlegges i et langsiktig utviklingssamarbeid.Erfaringsdeling og støtte til naturressursforvaltning samt klima- og miljøtiltak vil prioriteres i den innledende fasen. Norge vil også legge vekt på å bistå Myanmar i å overholde internasjonale forpliktelser som følger av ASEAN formannskap i 2014.

Øst-Timor har hatt en positiv utvikling siden frigjøringen i 2002. Landet har en høy økonomisk vekst, 10,6 % i 2011, men er fortsatt ett av verdens fattigste land. Forventet levealder har økt, barnedødeligheten er redusert, og stadig flere barn går på skolen. Opprettelsen av et petroleumsfond etter norsk modell danner et godt grunnlag for fremtidige generasjoner. I 2012 ble det gjennomført fredelige valg av ny president og nytt parlament med 38 pst. kvinneandel; den høyeste andelen i regionen. Både FN-styrkene og den internasjonale stabiliseringsstyrken trakk seg ut i 2012 etter ønske fra Øst-Timor. Det norske utviklingssamarbeidet er konsentrert om naturressursforvaltning og godt styresett, samt kvinners- og barns rettigheter. Programmene innen energisektoren avsluttes i 2013. Et samarbeid innen fiskerisektoren er under planlegging.

Vietnam er en ettpartistat styrt av det vietnamesiske kommunistpartiet. Den politiske situasjonen er stabil og landets ledelse prioriterer videreføring av økonomiske reformer, økonomisk vekst, fattigdomsreduksjon og bevaring av enheten i landet. Menneskerettighetssituasjonen er forbedret på visse områder de siste 15 årene, særlig gjelder dette temaer knyttet til økonomiske og sosiale rettigheter. Bildet er derimot mer utfordrende hva gjelder utviklingen av politiske og sivile rettigheter i senere år. Vietnam oppnådde status som mellominntektsland i 2011, og har hatt en stabil økonomisk vekst. Vekstraten (5 pst. i 2012) var imidlertid den laveste siden 1999, bl.a. fordi nødvendige strukturelle reformer har tatt lengre tid enn forutsatt. Fattigdommen, både i byene, på landsbygda og særlig blant etniske minoriteter, er fortsatt betydelig og den positive trenden i fattigdomsbekjempelse ble svekket i 2012. Norsk bilateral bistand til Vietnam over regionbevilgningen er redusert i de senere år, og er i tråd med Vietnam-strategien, dreid over på faglig og institusjonell bistand, med særlig vekt på områdene naturressursforvaltning, klima- og miljø, og næringslivssamarbeid. Et større samarbeid innen skog er også startet opp gjennom klima- og skogbevilgningen. Norge har vært en sentral bidragsyter til arbeidet med Ett FN på landnivå. Forhandlinger om en EFTA-frihandelsavtale med Vietnam ble formelt lansert i juni 2012.

Kinas lederskifte etter partikongressen i mars 2013 har ført til en noe endret økonomisk kurs. Den gjeldende 5-årsplan endrer fokus fra et rent økonomisk vekstimperativ til å inkludere andre mål for økonomisk utvikling. Dette gjelder primært rettferdig fordeling, økt innenlands forbruk, utvikling av velferdssystemet, samt et sterkere fokus på grønn utvikling. Avstanden mellom Kinas fattige og rike er fortsatt økende. Dette er en sentral utfordring for det nye kinesiske lederskapet. Samarbeidet med Kina skjer hovedsakelig i form av faglig samarbeid innenfor hovedområdene energi, miljø/klima og velferdsmodeller/samfunnsutvikling.

Regionalt samarbeid og regionale integrasjonsprosesser får stadig større betydning i Asia. En sterk drivkraft bak et styrket regionalt samarbeid er behovet for økonomisk samarbeid og frihandelsmekanismer. Økt regional integrasjon er også viktig med tanke på å utjevne økonomiske forskjeller mellom landene for å sikre en stabil politisk og økonomisk utvikling i regionen som helhet. Regjeringen ønsker å bidra til denne utviklingen ved å støtte opp om og knytte oss sterkere opp mot regionale fora og integrasjonsprosesser.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia og støtte til regionale tiltak gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse, rettferdig fordeling, godt styresett og demokrati. Satsning på kvinner og likestilling er et tverrgående tema. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

• Rettferdig fordeling

• Godt styresett, menneskerettigheter og demokratibygging

• Likestilling og kvinner og barns rettigheter

• Klima, miljø og bærekraftig naturressursforvaltning

• Utdanning (i hovedsak Nepal)

• Olje for utvikling (i hovedsak Myanmar)

Rapport 2012

Norges bistand over denne bevilgningen ble i 2012 benyttet til å støtte opp under klima, miljø og fattigdomsbekjempelse samt godt styresett. Dette inkluderte støtte til kvinner og likestilling, demokrati – og menneskerettighetstiltak, olje for utvikling, energitiltak, utdanning, helse samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

Godt styresett

I Nepal inngikk Norge i 2011 en bilateral avtale på NOK 20 millioner for å støtte andre fase av Nepals fredsfond (NPTF). 24 mindre prosjekter er allerede ferdigstilt mens 29 er i implementeringsfasen. Fokusområdene i 2012 var: integrering og rehabilitering av tidligere soldater, bistand til enkeltpersoner og lokalsamfunn som har blitt rammet av konflikten, forbedring av sikkerhet og forsterkning av rettssystemet i overgangsperioden og støtte til fredsbevarende tiltak og grunnlovsprosessen, både på lokalt og nasjonalt plan. 25 295 internt fordrevne familier har mottatt støtte til mat, gjenoppbygging av bolig, utdanning, transport og lignende.

Enighet om en ny grunnlov er avgjørende for fredsprosessen i landet. Norge støtter fortsatt organisasjonen International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) som gir uunnværlig teknisk støtte i grunnlovsprosessen.

Norge støtter også et omfattende arbeid med dokumentasjon og offentliggjøring av menneskerettighetsbrudd på lokalt nivå. Disse rapportene har blant annet vært en viktig kilde til FNs høykommissær for menneskerettigheters rapport om menneskerettighetsbrudd i forbindelse med konflikten fra 1996–2006, som ble offentliggjort i 2012.

I Bangladesh har norske midler gjennom samarbeid med paraplyorganisasjonen Manusher Jonno Foundation blant annet vært med på å finansiere tilgang til helsetjenester for 105 337 kvinner og menn fra marginaliserte grupper, tilgang til jordbruksland for landløse familier, og økt sosial sikkerhet for enslige mødre og enker.

På Sri Lanka har Norge gjennom støtte til antikorrupsjonsprosjekter bidratt til økt bevissthet og kunnskap om antikorrupsjon og prinsipper for godt styresett både blant offentlige ansatte, sivilt samfunn og i befolkningen. Gjennom støtte til utdanning av journalister har Norge medvirket til økt profesjonalisering i mediebransjen og forbedret yrkesetikk.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen å bidra til myndighetenes kamp mot korrupsjon generelt og i skogsektoren spesielt. Gjennom norsk støtte til UNODC (FNs program for narkotika og kriminalitet) styrkes de nasjonale institusjonene som bekjemper korrupsjon, og det bygges kompetanse om ulovlig hogst og korrupsjon hos landets skogmyndigheter. Norge støtter også Indonesias «Aid for Development Effectiveness Secretariat». Sekretariatet skal følge opp anbefalingene fra Busanmøtet i Sør-Korea mai 2012 der det slås fast at utvikling dreier seg om mer enn bistand. Indonesia er co-chair i det nyoppnevnte Global Partnership.

I Øst-Timor videreførte Norge sin støtte til FNs programmer innen kapasitetsbygging av justissektoren, styrking av parlamentet og program for å fremme barns og kvinners rettigheter. Programmene har ført til mer effektivitet innen justissektoren og bedre tilgang til justissektoren for utsatte grupper. Den norske støtten til parlamentet har særlig fokusert på å styrke parlamentarikeres kompetanse innen budsjettarbeid, teknisk innsikt i utarbeidelse av reguleringer og holdningsrettet arbeid for å fremme åpenhet og demokrati.

Et mål for den norske støtten til Vietnam har vært å støtte opp under reform av offentlig administrasjon for å gi befolkningen bedre tilgang til offentlige tjenester og å styrke myndighetenes antikorrupsjonsarbeid. Et program i Ninh Binh-provinsen ble avsluttet og en studie av programmet viste resultater som forenklede administrative systemer, styrking av kvinners kompetanse og deltakelse, samt kompetansebygging hos lokale myndigheter i utviklingen av fattigdomsstrategier. Gjennom norske bilaterale bidrag til Ett FNs andre felles landprogram i Vietnam (2012 – 2016) har Norge også støttet det pågående arbeidet med grunnlovsreform, i tillegg til kompetansebygging og styrking av kunnskapen om FNs sentrale menneskerettighetskonvensjoner hos vietnamesiske myndighetspersoner.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Bangladesh er blant verdens mest sårbare land for naturkatastrofer og klimaendringer. Gjennom Comprehensive Disaster Management Programme i Bangladeshhar Norge i 2012 blant annet bidratt til at katastrofeforebygging er blitt en del av landets lovverk, at tre millioner mennesker på over 200 kriseutsatte områder har fått redusert sårbarhet for katastrofer og klimaendringer, og at frivillige har blitt trent opp til forebyggingsarbeid på landsbygda. En tredjedel av disse var kvinner.

I Sri Lanka har Norge støttet tiltak som bidrar til anvendelse av renere produksjonsmetoder og mindre forurensing bl.a. gjennom opplæring av bedriftsledere i effektiv energibruk for industriell produksjon, og utdanning av landsbyledere (hovedsakelig kvinner) og ungdommer i bærekraftig utvikling.

I Indonesia blir sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalsamfunn som lever av skog satt i bedre stand til å bidra i utarbeidelsen av ny skoglovgivning og REDD+ strategier gjennom fase to av programmet «Forest Governance Program». Lokale frivillige organisasjoner evner nå bedre å kartlegge urbefolknings tradisjonelle landrettigheter i skogprovinser. Fra 2013 blir dette programmet finansiert over klima- og skogbevilgningen. Klima- og skoginnsatsen omtales under kap. 166, post 73 der det rapporteres om at arbeidet med kartlegging av arealbruken har ført til en anerkjennelse av urfolks- og lokalsamfunns rettigheter og deltakelse. Den norske støtten til REDD+ arbeidet med reformer i skog- og arealforvaltningen kan bidra til å hindre menneskerettighetsbrudd, løse landkonflikter samt styrke rettstaten og demokratiet.

Målet for den norske støtten til Vietnam innen klima- og miljøspørsmål er å styrke Vietnams evne til å forebygge og håndtere naturkatastrofer, og å øke bevisstheten om miljø- og klimautfordringer i landet. Den andre fasen av det institusjonelle samarbeidet mellom norske fagmiljøer og Vietnam National University har nylig startet opp. Ny kunnskap om landskred i to provinser er frembrakt og en foreløpig rapport er utarbeidet. Lokale institusjoner har fått styrket sin faglige kompetanse og infrastruktur. Videre er datainnsamling gjennomført for utvikling av klimatiske karakteristika og man har påbegynt forskning om monsunendringer i Asia.

Som ledd i arbeidet med en mer bærekraftig og effektiv utnyttelse av fiskerisektoren i Vietnam, er kapasiteten for utdanning og forskning ved Nha Trang-universitetet (NTU) vesentlig styrket, i samarbeid med universitetene i Bergen og Tromsø, samt NTNU. Ca. 60 prosent av det vitenskapelige personalet har nå høyere utdanning og driver et utstrakt internasjonalt samarbeid. Tre personer har så langt fullført sine PhD-programmer i Norge/Vietnam, mens 192 NTU-ansatte har deltatt på syv kurs. Kvinnedeltakelsen er 50 pst.

Miljø/klima-samarbeidet i Kina har pågått siden midten av 90-tallet og mottar størstedelen av de faglige samarbeidsmidlene. Midlene støtter store prosjekter som går over flere år. Det bilaterale miljøsamarbeidet, med vekt på oppfølging av internasjonale konvensjoner ratifisert av begge land, er forankret i Norges og Kinas miljøverndepartementer, og ble i 2012 videreført på samme nivå som tidligere år. Klima har kommet sterkere inn som tema i samarbeidet de senere årene, og to store klima-prosjekter ble startet opp i 2011 med National Development and Reform Commission (NDRC) som partner på kinesisk side. De pågående klimaprosjektene fokuserer på helt sentrale fagområder i arbeidet for å begrense klimagassutslipp, og kommer i tillegg til det allerede etablerte samarbeidet på miljø.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

I Bangladesh har Norge i 2012 gjennom støtte til de frivillige organisasjonene Bangladesh Mahila Parishad og Ain o Salish Kendra medvirket til at offentlige budsjetter i større grad tar hensyn til kvinner i planlegging og allokering av offentlige midler, at kvinners rettigheter i større grad blir ivaretatt og fulgt opp i møte med politi og rettsvesen og til at holdningskampanjer mot vold i hjemmet har blitt gjennomført med over én million deltakere.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen å styrke kvinners rettigheter og fremme deres politiske deltakelse. Kvinners deltakelse i det politiske liv er styrket, blant annet gjennom norsk støtte til Asia Foundations arbeid med kvinnelige parlamentarikere. Støtten til den statlige kommisjonen for bekjempelse av vold mot kvinner, Komnas Perempuan, har ført til at en rekke institusjoner, inkludert Constitutional Court, samarbeider med Komnas Perempuan for å se på innholdet i nasjonale lover og lokale forskrifter og konsekvenser de har for kvinners rettigheter. Videre har norsk støtte gjennom UN Women bidratt til at Indonesias Ministry of Women’s Empowerment har utarbeidet en handlingsplan for FNs resolusjon 1325.

I Øst-Timor er 38 pst. av medlemmene i parlamentet kvinner, og likestilling er en egen komponent i parlamentsprogrammet som Norge støtter i samarbeid med UNDP. Norge har støttet UN Womens program for å få kvinner og førstegangsvelgere aktive med i valgprosessen. Et statlig sekretariat for fremme av likestilling er nylig etablert. Den nye loven som kriminaliserer vold i hjemmet er vedtatt, og Norges støtte til lokale organisasjoner gjør dem i stand til å argumentere for reguleringer som implementerer denne. Kvinner og barn er svært utsatt for vold i hjemmet. Norge bidrar til UNICEFs program for å beskytte barn mot vold og utnytting. Barnevennlige avdelinger er bygget på politistasjoner. Den nasjonale kommisjonen for barn har fått styrket sin kompetanse til å ivareta hensynet til barn i utvikling av nye lover og reguleringer. I de to energiprogrammene er kvinner prioritert i opplæringsplanene.

Målet for norsk støtte til Vietnam er bl.a. å styrke barns rettigheter og å styrke etniske minoriteters og marginaliserte gruppers tilgang til kvalitetsutdanning og beskyttelse mot kjønnsbasert vold. I samarbeid med sivile organisasjoner og nettverk har flere hundre barn og unge, samt representanter for seksuelle minoriteter, fått løfte fram aktuelle temaer på film, i diskusjonsfora og i nytt informasjonsmateriell. Det er også utviklet ny kunnskap om kjønnsbasert vold blant marginaliserte grupper, som bl.a. sex-arbeidere og etniske minoriteter, som blir brukt i dialog om politikkutforming og påvirkningsarbeid generelt. En endelig rapport vil ferdigstilles i 2013.

I Kina vektlegges deltakelse av begge kjønn i norskstøttede prosjekter også fra kinesisk side.

Kvinne- og likestillingsperspektivet skal for øvrig være integrert i alle prosjekter. Målområdet finansieres også over kap.168 Kvinner og likestilling.

Utdanning

I Nepal har Norge fortsatt å jobbe med andre givere om gjennomføring av utdanningsreformer innen grunnutdanning («School Sector Reform Porgramme»). Hovedmålet med programmet er å sikre et godt grunnutdanningstilbud for alle barn. Myndighetenes rapporter viser at 91 prosent av alle femåringer begynte på skolen i 2012, opp fra 81 prosent i 2009 og et halvt prosentpoeng bedre enn i 2011. Jenter og gutter er nær likt representert på alle trinn fra 1.–8. klasse. Andre indikatorer knyttet til tilgang, inkludert antall skoler, klasserom og lærere er også i positiv utvikling. De største utfordringene er knyttet til dårlig undervisning og lite tilrettelegging for barn med spesielle behov, noe som gjør at mange dropper ut av skolen før normert tid. Andelen som fullførte femte klasse ved siste måling var 83 prosent, opp fra 81 prosent året før, mens andelen som fullførte åttende klasse var 67,5 prosent, opp fra 66 prosent.

Innen sektorprogrammet arbeider Norge spesielt for å utvikle et bedre grunnutdanningstilbud for funksjonshemmede og barn fra ekskluderte grupper. Norsk støtte gis også til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider spesielt for dette. Andelen barn fra lavkastefamilier er nær doblet de siste ti årene. Utviklingen når det gjelder barn med funksjonshemming er varierende, men også i forbedring. En nylig gjennomført folketelling gir grunnlag for mer målrettet satsing mot dem som faller utenfor. Norge er medlem i en arbeidsgruppe nedsatt av det nepalske kunnskapsdepartementet for å utvikle en strategi og plan for inkludering av sårbare grupper. Vårt hovedfokus er barn med nedsatt funksjonsevne. Likestilling er også høyt prioritert fra norsk side, med særlig fokus på et bedre skolemiljø for jenter og tiltak for å rekruttere flere kvinnelige lærere.

Norge startet i 2012 opp et tre-årig forskningssamarbeid mellom Øst-Timor og Nordland Universitet der det tas sikte på utdanning av 10 master studenter.

Et langvarig UNICEF-prosjekt i Vietnam om morsmålsbasert tospråklig undervisning for etniske minoritetsbarn har videre gitt gode resultater i form av forbedrede leseferdigheter og mindre frafallsprosent takket være nye undervisningsmodeller, hvilket også har resultert i endrede holdninger hos ansvarlige myndigheter. Utover en generell styrking av utdanningsnivået for målgruppen bidrar undervisning gitt på morsmålet også til å bevare det etniske språket og kulturen.

Fornybar energi og olje for utvikling

Energimangel er en av de store utviklingsutfordringer som Nepal og Sør-Asia står overfor. Samtidig er Nepal et land med et meget stort og utappet potensiale for utbygging av miljøvennlig energi. Norge brukte i 2012 betydelige ressurser på blant annet FN-initiativet «Sustainable Energy for All» (SE4ALL) og det norske initiativet Energi+. Norge inngikk i 2012 som den første av flere givere en samfinansieringsavtale med nepalske myndigheter om samarbeid innen landsbyenergi. Norge har bidratt aktivt til at likestilling nå er en integrert del av programmet. I 2012 fikk 16 000 husholdninger strøm fra mikrokraftverk. Videre fikk 49 000 husholdninger strøm fra solcelleanlegg og 139 000 husholdninger fikk forbedrede vedovner. Cirka 35 prosent av resultatene kan tilskrives norsk finansiering.

Målet for den norske støtten til Øst-Timor i 2012 var å bidra til bærekraftig ressurs- og kapitalforvaltning og bruk av fornybar energi. Den norske støtten til programmet Olje for utvikling har fått meget god omtale i en større evaluering; særlig har finansforvaltningsdelen vært vellykket med opprettelse av et petroleumsfond. Programmet har stor vekt på kapasitetsbygging. 10 masterstudenter (4 kvinner og 6 menn) er utdannet under programmet. Studentene har fått gode jobber i bransjen ved hjemkomst. Den norske støtten har også gått til et institusjonssamarbeid mellom NVE og Infrastrukturministeriet innen vannkraftforvaltning. De to energiprosjektene avsluttes i 2013.

Målet for den norske støtten til Vietnam er å bistå i etableringen av bærekraftige og effektive forvaltningssystemer for helse, miljø og sikkerhet i Vietnams olje- og gassindustri. Prosjektet er sluttført og har resultert i nye regler som nå er innført i det statlige oljeselskapet PetroVietnam. De nye reglene er anvendelige for hele oljeindustrien og er i tillegg overført også til beslektet industrivirksomhet (elektrisitet, kullgruvedrift).

Økonomisk utvikling

I Sri Lanka har Norge medvirket til økt sysselsetting ved at norskstøttede tiltak har bidratt til økt kvalitet og kapasitet innenfor yrkesopplæring, samt til bedret tilgang til kredittordninger og ledelseskompetanse for små og mellomstore bedrifter, noe som har resultert i opprettelsen av flere tusen nye arbeidsplasser.

Regionale tiltak

ASEANs ressursenter for menneskerettigheter har ferdigstilt to studier om henholdsvis kvinner og menneskerettigheter og næringsliv og menneskerettigheter ved hjelp av norsk støtte. Under utarbeidingen av ASEANs Human Rights Declaration vedtatt i desember 2012 bidro Human Rights Working Group (HRWG), med norsk støtte til å lage teksten så sterk som mulig og mer i ASEAN-landenes MR-forpliktelser. Det sivile samfunn i Myanmar er i gang med å forberede seg for landets formannskap i ASEAN 2014, med opplæring fra HRWG, finansiert med norske midler.

SAWI (South Asia Water Initiative) er en tilleggsmekanisme til de ulike tiltak på nasjonalt nivå innen vann og energi. Organisasjonen arbeider parallelt langs tre spor; en regional mekanisme for politisk dialog (The Abu Dhabi Dialogue); på sub-regionalt/vassdragsnivå for å stimulere samarbeid om vannressursforvaltning i grensekryssende vassdrag, og på lokalt nivå for nasjonale prosjekter med regionale implikasjoner. Arbeidet så langt har bidratt til god framdrift i Abu Dhabi dialogen. En strategisk gjennomgang av Ganges- bassenget er gjennomført. En studie av grunnvannssituasjonen i India er ferdigstilt. Arbeid med en omfattende kunnskapsbase om vannressurser i Nepal er satt i gang. Det arbeides fortsatt med å få til systemer som kan lette investeringer i vannsektoren på nasjonalt nivå.

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til formidling av ny strategisk kunnskap og mottakernes vilje til å endre tenkesett.

Økt oppmerksomhet omkring klimaendringer har de senere år gitt den regionale organisasjonen ICIMOD en stadig viktigere rolle i Hindu-Kush Himalaya. Det er en økende interesse blant medlemslandene for regionalt klimasamarbeid. Norsk kjernestøtte til ICIMOD bidro i 2012 til økt faglig kunnskap om klimaendringer og institusjonell kompetansebygging på nasjonalt nivå.

Gjennom samarbeidsavtalen med Asian Institute of Technology (AIT) har Norge bidratt til å støtte opp om utdanning og likestilling i regionen. I 2012 ble 22 doktor- og mastergradsstipender tildelt studenter fra blant annet Bangladesh, Myanmar og Nepal, hvorav 13 var kvinner. Støtten til The Coordinating Committee for Geoscience Programmes in East and Southeast Asia (CCOP) har bidratt til å spre norske erfaringer om petroleumsforvaltning i CCOPs medlemsland, i tråd med føringen om å gi bistand til godt styresett og olje for utvikling i regionen. En sluttevaluering av EPPM-prosjektet i 2012 var gjennomgående positiv. Videre har bevilgningen blitt brukt til å støtte FNs Inter-Agency Project on Human Trafficking in the Greater Mekong Sub-region (UNIAP) og Coordinated Mekong Ministerial Initiative against Trafficking (COMMIT). En midtveisevaluering av fase 3 ble gjennomført i 2011. Hovedkonklusjonene er at UNIAP bidrar positivt i å støtte medlemslandenes bestrebelser på å motarbeide menneskehandel og styrke bilateralt samarbeid på området, men at det er et forbedringspotensial når det gjelder samhandlingen mellom de ulike FN-organisasjonene og UNIAPs koordineringsrolle.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 285 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Palestina

Det økonomiske bidraget til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) fra giverlandsgruppen Ad Hoc Liason Committee (AHLC) har som mål å bygge det institusjonelle fundament og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en selvstendig palestinsk stat. Giverlandsgruppen konkluderte i 2011 at PA har bygget institusjoner som er i stand til å påta seg statsbærende ansvar. Analysene som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har lagt frem for giverlandsgruppen på de siste møtene, viser imidlertid at det er vanskelig å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat uten betydelig lettelser i de israelske restriksjonene, som følger av okkupasjonen.

Forhandlingene mellom Israel og PLO er gjenopptatt etter flere års stillstand i den politiske prosessen. Det er viktig at partene denne gangen kommer til enighet om en fredsavtale om en tostatsløsning, slik at statsbyggingsprosjektet kan fullføres.

PA befinner seg fortsatt i en vanskelig økonomisk situasjon. De stadig tilbakevendende likviditetsproblemene, som følger av pålagte begrensinger på PAs økonomi, har ført til at PA har tatt opp nye lån på kommersielle vilkår for å betale kreditorer og bringe budsjettet i balanse. Den økende gjeldsbyrden vil tynge PAs økonomiske bæreevne fremover og rammer den palestinske befolkningen. Forutsetningene for en nødvendig, bærekraftig palestinsk økonomi er at PA og palestinsk næringsliv gis tilgang til de delene av okkupert område som Israel fortsatt kontrollerer, og at det åpnes for varer og økt handel inn og ut av både Gaza og Vestbredden. Dette er tema på giverlandsgruppens møter hvert halvår.

På tross av PAs økonomiske krise har palestinske selvstyremyndigheter videreført sine reformer, utvist budsjettdisiplin og redusert behovet for budsjettstøtte fra 22 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2008 til 13 prosent i 2012. Dette demonstrerer en positiv utviklingstrend, men PA er fortsatt avhengig av bistand for å kunne dekke sitt budsjettunderskudd inntil den økonomiske veksten i privat sektor tiltar.

Den ulovlige bosettingsekspansjonen på okkupert land fortsetter, Menneskerettighetssituasjonen er bekymringsfull. I det israelskkontrollerte C-området har det vært en økning i rivninger av boliger og infrastruktur. Volden fra bosettere mot palestinerne er økende. Både israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter å arbeide under press fra både israelske og palestinske myndigheter. Situasjonen for ytrings- og pressefrihet er forverret.

Midtøsten og Nord-Afrika

Det er skjøre statsdannelser i mange av de arabiske landene i kjølvannet av protestbølgen og omveltningene i 2011. Syria har en pågående borgerkrig. I andre land pågår det krevende omstillingsprosesser for å bygge opp nye og demokratiske institusjoner. Den «arabiske våren» innledet vesentlige forandringsprosesser i regionen som vil vedvare i flere år. En viktig årsak til opprørene har vært mangel på økonomiske og sosiale muligheter og ønsker om et nytt og ansvarliggjort politisk lederskap. Flere land preges av sosial uro og politisk polarisering, og en vanskelig situasjon både på det økonomiske og sikkerhetsmessige området. En særlig stor utfordring er å innfri befolkningens forventinger til sosiale og økonomiske forbedringer. Dette krever et langsiktig engasjement fra det internasjonale samfunn. Norge prioriterer støtte til demokratiforkjempere i sivilsamfunnet og reformvennlige myndigheter i regionen.

Mål

Målene for Norges samarbeid med land i Midtøsten og Nord-Afrika er å bidra til statsbygging og til utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land og lokale prioriteringer skal bevilgningen for 2014 brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte til Palestina

• Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

• Freds- og forsoningsprosesser

• Utdanning

• Energi

• Inkluderende økonomisk utvikling

En vesentlig del av midlene vil finansiere pågående og nye tiltak i Palestina, mens en andel vil benyttes til å møte behov som følger av den dynamiske utviklingen i regionen.

Rapport 2012

Palestina

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

PAs reformarbeid er videreført og Verdensbanken har gjort en positiv vurdering av fremgangen. Reformarbeidet har blant annet ført til økt åpenhet om inntekts- og utgiftsituasjonen innen offentlig finansforvaltning, begrensninger på offentlige utgifter og ansettelser og et bedret system for offentlige anskaffelser. På grunn av den økonomiske krisen har enkelte reformer ikke blitt fullført. Skattereformen, som ville styrket den finansielle basisen, har ikke blitt gjennomført.

Gjennom givernes budsjettstøtte kanalisert gjennom Verdensbanken har PA betalt lønninger, og opprettholdt tjenestetilbudet innen helse og utdanning, selv om streiker og sosiale uroligheter til tider har ført til stengte skoler og andre offentlige institusjoner. Offentlig sysselsetting har bidratt til å dempe konsekvensene av den vanskelige økonomiske situasjonen, og opprettholdelsen av lønninger til PA-ansatte har hatt positive ringvirkninger på økonomien. Dette har vært viktig når vekstfaktoren i palestinsk økonomi har vært avtagende.

Palestinske vannmyndigheter har besluttet å dele vannmyndighetene i et politikkutformingsorgan, ett regulerende organ og et kommersielt vannforetak. Vannloven har blitt revidert.

Norge støttet palestinske organisasjoner og institusjoner som, i fravær av en fungerende lovgivende forsamling i Palestina, overvåker lover som vedtas ved presidentdekreter, samt en rekke organisasjoner med fokus på menneskerettigheter og antikorrupsjon. PA publiserte sin nasjonale strategi for anti-korrupsjon. Det er også utarbeidet retningslinjer for utforming av lovverk i statsadministrasjonen.

Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

Gjennom UNRWAs program for menneskerettighetsundervisning i skoler i Gaza har over 200 000 elever i 245 skoler fått undervisning i FNs universelle menneskerettighetserklæring og den historiske bakgrunnen for erklæringen. Undervisningen er enestående i den arabiske verden og en viktig motvekt til radikalisering og intoleranse.

Palestinske flyktningkvinner i Gaza har gjennom UNRWAs kvinneprosjekt fått opplæring i IKT, drevet idrett og fysisk trening, samt fått tilgang til krisesenter, samtalegrupper og kulturelle aktiviteter. I regi av UNWOMEN driver kvinner over 150 skolekantiner på Vestbredden. Dette har hjulpet kvinnene til en høyere status i sine hjemmemiljøer, og barna på skolene har fått tilgang på mer variert kost. Norge støttet i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som gjennom kompetansebygging arbeider for kvinners politiske deltakelse og beskyttelse mot vold.

Den vedvarende splittelsen mellom Gaza og Vestbredden er viktig for å forklare liten fremgang på menneskerettighetsområdet, hvor spesielt begrensninger i ytringsfrihet, vilkårlige arrestasjoner og trakassering av sikkerhetsstyrkene er et problem. I Gaza er det fortsatt bruk av dødsstraff.

Fred- og forsoningsprosesser

Den sivile observatørstyrken i Hebron (TIPH) har i tråd med sitt mandat rapportert regelmessig om forholdet mellom israelere og palestinere i Hebron til partene (PLO og Israel) samt bidragsladene. Norge har utnevnt observatørstyrkens øverste leder, og har finansiert sivile observatører til styrken.

Utdanning

Samfinansieringsavtalen med Finland, Irland og Tyskland har gitt PA større fleksibilitet og forutsigbarhet i finansieringen av sin virksomhetsplan, og etablert en struktur for bedre og mer koordinert planlegging, gjennomføring og rapportering. PA har ferdigstilt skoler og tilbygg både på Vestbredden og Gaza i henhold til sine planer. Flere skoler og klasserom har resultert i at doble undervisningsskift i skoler på Vestbredden nå er en sjeldenhet. På grunn av utbedringene de siste årene har over halvparten av offentlige palestinske skoler blitt fysisk tilgjengelige for elever med spesielle behov. For å bedre kvaliteten på grunnutdanningen har PA blant annet videreført sitt arbeid med å etablere datalaber, innføre nye tekstbøker og gi spesialutdanning til lærere og rektorer.

Elektrisitet

Energimyndighetene har lyktes i å forsyne størstedelen av den palestinske befolkningen med strøm, selv om det er noen mindre landsbyer i C-området som fortsatt mangler strøm. Det er installert rundt 40 000 forhåndsbetalte strømmålere, som skal bedre elektrisitetsverkenes innkreving fra kundene og PAs økonomi. PA har også kjøpt inn utstyr til å rehabilitere og oppgrader elektrisitetsnettverket. Norge støttet også kapasitetsbygging i energidepartementet.

Tiltak i andre land i regionen

Norge finansierte tiltak knyttet til rettighetsarbeid, demokratifremme og kompetansebygging i regionen. I Irak gikk norske midler til menneskerettighetsopplæring i både videregående skoler og politiskoler, etablering av kvinnenettverk, jentefotball, opplæring av valgkommisjonen, samt etablering av småbedrifter. I Jordan ble det gjennomført kartlegging av palestinske flyktningers levekår og holdninger, og forundersøkelsen av «Sahara Forest Project» knyttet til fornybar energi ble fullført. Norge videreførte sitt bidrag til FNs innsats mot narkotika i Iran. Libya og Egypt gjennomførte valg, og Norge finansierte både valgobservasjon og velgeropplæring. I Egypt gikk hovedvekten av støtten til demokratistøtte med fokus på kvinner og media, samt til tiltak som skal fremme en økonomisk utvikling i landet. Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) og Verdensbanken fikk støtte til sine regionale programmer for å stimulere til demokratisk og økonomisk utvikling, vekst i privat sektor og jobbskaping i Egypt, Tunisia, Marokko og Jordan. UNDP gjennomførte sitt program med fokus på valgassistanse og godt styresett i Egypt, Tunisia og Libya. Europarådet mottok støtte til sitt naboskapsprogram i Marokko og Tunisia med kompetansebygging og assistanse knyttet grunnslovsreform, menneskerettighetslovgivning og godt styresett. Støtten til observasjonsstyrken (MFO) på Sinai i Egypt ble videreført og økt.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 540 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Brasil er en stadig viktigere samarbeidspartner for Norge og norsk næringsliv. Regjeringens Brasil-strategi fra 2011 har bidratt til styrkede relasjoner mellom Norge og stormakten Brasil. Innen hovedsatsingsområdene næringsliv, energi, forskning/høyere utdanning, klima, miljø og bærekraftig utvikling er samarbeidet i stadig vekst. I kampen mot klimaendringene videreføres det norsk – brasilianske partnerskapet om avskoging, jf. kap.166, post 73 Klima- og skogsatsingen. Foreløpige tall fra i fjor viser at samlet avskoging fra 2004 til 2012 falt med over 84 prosent.

Urfolksrettigheter er imidlertid utsatt i Brasil fordi utviklingen for en stor del er basert på infrastrukturutbygging og utvinning av naturressurser. Interessegruppen for de store jordeiendommene har aldri stått sterkere politisk. Situasjonen for urfolk er således i dag mer tilspisset enn på lenge. Norge opprettholder sitt urfolksengasjement i Brasil for å sikre at urfolks stemme høres i spørsmål knyttet både til næringsutvikling og skogsatsing. I juni 2013 brøt det ut omfattende folkelige demonstrasjoner i en rekke brasilianske byer. Demonstrasjonene var gjennomgående fredelige, uten klar partipolitisk tilknytning og med krav til bedre offentlige tjenester og kamp mot korrupsjon som samlingspunkt.

Det er nå håp om at den over 50 år lange interne konflikten i Colombia vil kunne finne en forhandlet løsning. Landets regjering og FARC-geriljaen har siden begynnelsen av 2012 vært i fredsforhandlinger, og Norge og Cuba spiller helt sentrale roller som tilretteleggere for forhandlingene.

I Mellom-Amerika har demokratiet befestet sin stilling gjennom regelmessig gjennomføring av valg, med unntak av presidentavsettelsen i Honduras i 2009. Samtidig framstår Mellom-Amerika som en av de mest voldelige regionene i verden. Honduras, Guatemala og El Salvador ligger på verdenstoppen når det gjelder drap i forhold til innbyggertall. Selv i de tradisjonelt tryggere landene som Nicaragua og Costa Rica, er volden økende. Den økende strømmen av narkotika og våpen gjennom området, sammen med sosiale konflikter, fattigdom og omfattende migrasjon gjør situasjonen svært vanskelig. Det er blitt økt oppmerksomhet om straffefrihet og korrupsjon. Alle landene i Mellom-Amerika har omsider vedtatt skattereformer, dog i begrenset omfang. Til tross for økonomisk framgang i de fleste av landene, er det fortsatt en stor andel av befolkningen, særlig urfolk, som lever i ekstrem fattigdom og forskjellen mellom fattig og rik er stor. Det sosiale konfliktnivået er også økende i enkelte av landene, blant annet knyttet til utvinning av naturressurser, retten til jord og retten til selvbestemmelse og stor ulikhet.

Norge fortsetter samarbeidet med regionale institusjoner i Mellom-Amerika, og samarbeidet er fokusert på fremme av menneskerettigheter og klima/bærekraftig ressursforvaltning. Landene er blant de aller mest sårbare i verden når det gjelder effekter av klimaendringene og blir stadig utsatt for enorme naturødeleggelser. Norge er en betydelig støttespiller til Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG). Begge disse sentrale institusjonene er avhengig av ekstern støtte i og med at sterke interne krefter ikke gir dem tilstrekkelig prioritet.

I Guatemala må president Perez Molina håndtere en vanskelig offentlig økonomi med minimale skatteinntekter og høy offentlig gjeld. Landet har hatt moderat økonomisk vekst det siste tiåret, og det har vært en viss framgang i tilgang på grunnutdanning og noe reduksjon i barnedødeligheten. Urfolksmajoriteten i landet lever imidlertid fortsatt i fattigdom, og underernæring av barn under fem år er blant de verste i verden. Sikkerhetssituasjonen er svært urovekkende. Den norske ambassaden i Guatemala, som siden august 2011 har dekket alle syv landene i Mellom-Amerika, har hovedfokus på menneskerettigheter, særlig urfolks rettigheter, og på rettferdig fordeling.

I Nicaragua har president Ortegas Sandinistparti FSLN støtte fra flertallet av befolkningen, noe som i stor grad kan forklares med økonomisk vekst de siste årene og en viss bedring i de sosiale indikatorene. FN rapporterer om reduksjoner i underernæring og barne- og mødredødelighet det siste tiåret, og det har vært framgang i å få strøm til hele befolkningen og tilgang på grunnutdanningen. Men mye gjenstår og Nicaragua fortsetter å være det nest fattigste landet i Latin-Amerika etter Haiti. Norges samarbeid med Nicaragua har vekt på bærekraftig bruk av naturressursene, anti-korrupsjon i samarbeid med FN og myndighetene og kvinners rettigheter, spesielt bekjempelse av vold mot kvinner. Norge er også den viktigste støttespilleren for lesbiske, homoseksuelle og transseksuelle grupper som kjemper for sine rettigheter.

Under jordskjelvet i Haiti januar 2010 mistet 300 000 mennesker livet og mer enn 3 millioner ble rammet. Fremdeles lever flere hundre tusen mennesker i leire. En koleraepidemi som brøt ut i oktober 2010, forverret den allerede prekære situasjonen. Gjentatte naturkatastrofer og epidemier, og en dårlig økonomisk utvikling har gjort at det har vært lite framgang når det gjelder tilgang på helsetjenester, sanitære forhold og rent vann, ernæring og utdanning for de fattige. Norge har fullt ut oppfylt våre forpliktelser om å bidra med 800 mill. kroner for perioden 2010–2013. Tre fjerdedeler av støtten er langsiktig og dekkes over flere budsjettposter. Det meste av den norske innsatsen er rettet inn mot et område sør i Haiti.

Regjeringen har i år (2013) etablert et samarbeid med El Salvador og Bolivia med vekt på rettferdig fordeling og kvinners rettigheter. Bolivia har siden 2006 vært styrt av president Morales, landets første president med bakgrunn i urfolksflertallet. Bolivia er et av de fattigste landene i Latin-Amerika, og preges av store sosiale og til dels etniske motsetninger. El Salvador har siden slutten av borgerkrigen i 1992 hatt demokratisk stabilitet og fred, men fattigdom og sikkerhet er fortsatt store utfordringer. Dagens regjering i El Salvador prioriterer rettferdig fordeling.

Landene i Andes-regionen er alle formelle demokratier, men de politiske partiene er svake og med lav oppslutning. Urfolk oppfatter ofte at deres interesser står svakt i forhold til næringsinteresser og at rett til forhåndskonsultasjoner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Strid om utnyttelse av naturressurser fører ofte til konflikter med innslag av vold. Norge støtter IDEAs (International Institute for Democracy and Electoral Assistance) arbeid for å styrke demokratiene i Andes-regionen og gjennom Olje for Utvikling-programmet søkes det mot en mer sosial og miljømessig bærekraftig bruk av naturressursene (Bolivia).

I 2013 vil det bli inngått et samarbeid med FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (CEPAL) for å styrke organisasjonens evne til å fremme fordelingspolitikk regionalt. Det vil også bli igangsatt et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Oslo og CEPAL om samme tematikk.

Sammenslutningen av latinamerikanske og karibiske stater (CELAC) er et forum for regional integrasjon som det i 2013/2014 kan bli aktuelt å inngå et samarbeid med om fordelingsspørsmål.

Et samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble i år igangsatt for å fremme faglige rettigheter og sosial dialog i Colombia.

Norge vil i 2013 støtte det anerkjente ikke-kommersielle chilenske instituttet Latinobarómetro som med sine årlige meningsmålinger i de latinamerikanske land måler oppfatningen av hvordan landenes demokratiske systemer utvikler seg.

Mål

Regionbevilgningen for 2014 skal gjennom nasjonale og regionale tiltak i hovedsak brukes til:

• Styrket vern av menneskerettighetene og godt styresett

• Rettferdig fordeling: fattigdomsbekjempelse, likestilling, styrking av faglige rettigheter og bedre muligheter for ekskluderte grupper som urfolk, afrolatinere og kvinner til å delta i økonomisk aktivitet og å påvirke politiske beslutningsprosesser

• Bedret forvaltning av naturressursene: vern av biologisk mangfold, økt tilgang på fornybar energi for de fattigste, og bedret tilpassing til klimaendringer og reduserte utslipp av klimagasser.

Rapport 2012

Godt styresett, herunder menneskerettigheter(MR)

Norge har siden 2006 vært en viktig finansiell støttespiller til den Interamerikanske MR-domstolen. Domstolen er en del av det inter-amerikanske MR-systemet tilknyttet Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Støtten har gitt økt slagkraft til og bidratt til at MR-domstolen har fått økt anseelse og kapasitet til å behandle saker. Støtten har også ført til at sesjoner i andre land i regionen har blitt avholdt slik at domstolen kan følge opp graden av gjennomføring fra statenes side av domsavsigelsene. Bidrag til å oversette dommer og sesjoner til engelsk har bidratt til å øke de engelsktalende landenes kontakt med og kjennskap til systemet. Et fond etablert med norsk bidrag har støttet fattige ofre for brudd på menneskerettighetene slik at de har kunnet føre sine saker for domstolen.

I 2012 ble det undertegnet en ny samarbeidsavtale med det interamerikanske menneskerettighetsinstituttet. Instituttet vil fortsette å utføre analyser og holde kurs om politisk deltakelse, sikkerhet, rettsstaten og valgprosesser i regionen. Organisasjonen CEJIL har med norsk støtte drevet opplæring til MR-organisasjoner i Mellom-Amerika, bl.a. for at disse kan fremme sine saker for det interamerikanske menneskerettighetssystemet. Fokus har særlig vært på rettigheter til kvinner og lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle grupper. Gjennom støtte til organisasjonen Puntos de Encuentro ble det produsert en TV-serie om prevensjon, seksualitet, seksuell identitet, vold i hjemmet og kvinners rettigheter. Serien ble distribuert til flere land i Mellom-Amerika, og har bidratt til å spre informasjon om disse temaene og spesielt om kvinners rettigheter.

IDEA International har tilrettelagt for politisk dialog, styrkede politiske partier, gitt opplæring til politiske ledere og bidratt til lovarbeid som oppfølging av nye grunnlover i land som Ecuador og Bolivia. Det regionale programmet til IDEA legger særlig vekt på kvinners og urfolks politiske deltakelse og på å skape arenaer for å drøfte ressursbruk og sosial utjevning. I tillegg har Olje for Utvikling programmet (OfU) sørget for overføring av norsk kompetanse i Bolivia slik at petroleumsressursene forvaltes på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom og sikrer forsvarlig hensyntagen til miljø.

Antikorrupsjonsfondet i Nicaragua har i 2012 videreført innsatsen og det har ført til styrket rettssikkerhet, oppdatering av relevant lovverk og gjennomføring av holdningsendringskampanjer i de fem statlige samarbeidsinstitusjonene. Støtten til Universidad Centro Americana ble evaluert i 2012 og konklusjonen var at den har bidratt til en styrking av holdningen mot korrupsjon. Totalt har om lag 600 personer deltatt på opplæringsaktiviteter i undersøkende journalistikk. Samarbeidet med politiet i Nicaragua har bidratt til resultater ved at tilliten til politiet er høyere enn i flere av nabolandene. Politisamarbeidet har fokus på forebygging og oppfølging av vold og overgrep begått mot kvinner og forebyggende arbeid blant ungdom. Gjennom støtten til Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG) har en rekke guatemalanske politikere, dommere og andre sentrale personer blitt etterforsket og dømt for kriminelle handlinger. CICIG ble opprettet av FN etter ønske fra Guatemalas regjering og bistår påtalemyndighetene. Ved hjelp av støtte til Advokatkontoret for menneskerettigheter føres flere saker for rettsapparatet i Guatemala, der en forsøker å ta oppgjør med statens overgrep og menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen.

Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner)

Norge støtter egne urfolksprogram i Guatemala og Brasil. Mayaprogrammet er Norges hovedprioritering i Guatemala, og administreres av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCHR), FNs utviklingsfond (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Gjennom programmet har mayaorganisasjoner fått bistand i 20 rettssaker i temaer knyttet til urbefolkningens rett til å bli konsultert, og retten til jord. Det er gitt støtte til to-språklig opplæring av lærere og produksjon av skolemateriell tilpasset Mayakulturen. I tillegg har 24 mayaorganisasjoner fått støtte til å fremme økt politisk deltagelse av Mayabefolkningen, blant annet gjennom opplæringsprogrammer for fremtidige politiske ledere.

Urfolksprogrammet har vært en viktig del av norsk utviklingssamarbeid i Brasil i 30 år. Norge støttet i 2012 totalt 18 prosjekt med 17 ulike partnere, spredt over hele Brasil. Støtten finansieres i samarbeid med andre organisasjoner i Brasil. Gjennom langsiktig innsats er urfolksorganisasjonenes evne til å fremme politiske, sosiale og kulturelle rettigheter styrket. Programmet har gitt konkrete resultater når det gjelder organisasjonenes evne til politisk arbeid og påvirkning av offentlig politikk. Norge støttet i 2012 menneskerettighets-organisasjonen COMISEDH sitt arbeid med å bistå i implementeringen av Perus nye lov om forhåndskonsultasjoner av urfolksgrupper i forbindelse med investeringstiltak i deres tradisjonelle områder.

Et flergiverfond for likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter i Nicaragua har finansiert 71 prosjekter ledet av 53 organisasjoner. De viktigste temaene har vært forebygging og behandling av kjønnsbasert vold, seksuelt mangfold og HIV-forebygging og kunnskap om kvinners situasjon. IDEA mottar norsk støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene. Gjennom FNs utviklingsfond (UNDP) finansierer Norge et program i Ecuador, Colombia og Panama som støtter afrolatineres fulle deltakelse i samfunnet ut fra et rettighetsperspektiv.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og fornybar energi

I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om bevaring av regnskogen, jf. kap.166, post 73. Prosjektene som finansieres gjennom skogsamarbeidet er konsentrert i de fattigste delstatene i landet, som også har høyest avskoging. 31 prosent av prosjektstøtten har gått til bærekraftig produksjon, 35 prosent til institusjonell utvikling, 10 prosent til planlegging av arealbruk og 24 prosent til forskning og utvikling. Gjennom prosjektene har mer enn 12000 husholdninger mottatt støtte til å utvikle alternative måter for å utnytte skogen økonomisk slik at skaden på skogen reduseres. Det er satt i gang prosjekter på 2200 eiendommer for å kommersialisere produktene fra slik bærekraftig drift. Mer enn 560 000km2 med beskyttede skogområder har fått styrket miljøadministrasjon og kontrollsystemer. Et banebrytende tiltak for å bedre Kayapó indianernes levekår og beskytte deres tradisjonelle områder har hittil hjulpet mer enn 7000 personer.

I tillegg til dette omfattende partnerskapet fortsatte samarbeidet med Regnskogsfondet om en sosial og miljømessig bærekraftig utvikling som ivaretar urfolks rettigheter i Amazonas. To norskstøttede UNDP-prosjekter ble avsluttet i 2012. Gjennom prosjektene er det laget eiendomsregistre og planer for bærekraftig bruk i noen av de mest utsatte avskogingskommunene i Amazonas. Lokaladministrasjonen for forvalting av naturressursene er styrket. Prosjektene har også bidratt positivt til myndighetenes miljøarbeid, noe som videreføres under skogsamarbeidet.

Et regionalt landbruks- og miljøprogram, CATIE, ble evaluert i 2012. CATIE er en forskings- og utdanningsinstitusjon med mandat for hele Latin-Amerika. Evalueringen viste at programmet har bidratt til kapasitets- og kunnskapsutvikling innen miljø og bærekraftig naturressursforvaltning i flere land. Norge støtter også et stipendprogram for 30 fattige kvinnelige studenter ved jordbruksuniversitetet Earth. Den alt overveiende andelen av studentene går tilbake til sine lokalsamfunn og bidrar dermed til økt bærekraftig produksjon i sine hjemområder.

En evaluering fra 2012 viste at norsk støtte til den lokale organisasjonen FADCANIC – ADDAC for bærekraftig jordbruksproduksjon i Nicaragua har ført til 80 prosent gjennomsnittlig inntektsøkning for cirka 650 familier. I fem kommuner rundt Managua-sjøen i Nicaragua har norsk støtte bidratt til å sikre området mot naturforringelse. Et program for små vannkraftverk i områder utenfor det nasjonale strømnettverket ble også evaluert i 2012, og det framgikk at 9279 familier har fått strøm. I Guatemala har seks Mayalandsbyer fått opplæring i bærekraftig bruk av naturressurser.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 225,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Den norske debatten om utviklingspolitiske spørsmål er viktig for regjeringen. Gjennom debatt framkommer nye synspunkter og kunnskap spres. Behovet for kunnskap om utviklingspolitikk og bistand som virkemiddel for utvikling er stort. Informasjonsarbeid i mange former og gjennom ulike kanaler vil fortsatt støttes. Tiltakene som finansieres over denne posten forvaltes hovedsakelig av Norad.

Mål:

• Økt kunnskap om Norges rolle i utviklingspolitiske spørsmål og bistandens resultater

• Økt engasjement og debatt om bistand, utviklingsspørsmål og globale problemstillinger

Rapport 2012

En nettbasert kunnskapskonkurranse om resultatene av norsk bistand ble gjennomført. Kampanjen hadde to søyler: «NM i bistand», en kunnskapskonkurranse for enkeltpersoner og skoleklasser. Konkurransen baserte seg på kunnskap hentet fra norad.no. Konkurransesidene hadde 103 000 besøkende. 20 845 deltok i konkurransen. Norads Facebook-sider ble oppdatert og forbedret og fikk om lag 12 000 nye følgere i kampanjeperioden. Norad hadde ved utgangen av 2012 om lag 20 000 følgere på Facebook. Den andre søylen var «Gjenfødt», en Facebook-liknende tidslinje, som presenterte landinformasjon om hvordan livet kunne vært hvis man var født i et av samarbeidslandene for norsk bistand. Informasjonen i tidslinjen var hentet fra en rekke ulike kilder, blant annet landsidene på norad.no. Gjenfodt.no hadde 105 000 besøkende og over 90 000 registrerte seg og fikk laget nye profiler. «Gjenfødt» vant prisen for beste kampanje i 2012 på «Social Media Awards».

En annonsekampanje om moderne bistand til energi, klima, konflikt og skatt var på trykk i riksavisenes helgemagasiner rundt påske og i desember. Evalueringen viste at 61 prosent av de spurte mente annonsene ga god informasjon om norsk bistand og 77 prosent mente annonsene framsto som troverdige.

Det ble produsert 16 kortfilmer for nett om resultater av norsk bistand knyttet til prioriterte satsinger som helse (Malawi), fiskeri (Vietnam), Olje for utvikling (Vietnam), energi (Nepal) og klima/skog (Brasil). Filmene spres bl.a. via Youtube og Twitter og brukes i informasjonspakker knyttet til ulike arrangement – både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingshuset hadde 10 142 besøkende i 2012. Det var 221 skolegrupper på forskjellige pedagogiske opplegg. Det har også vært alternative pedagogiske opplegg i samarbeid med Redd Barna og Film Fra Sør, samt et nytt opplegg «Human Rights Human Wrongs». Utviklingshuset samarbeidet med en rekke organisasjoner og aktører som bruker huset. Det var 69 små og store arrangementer i 2012.

Ved utgangen av 2012 hadde Bistandsaktuelt et opplag på 18 700, en økning på 200 fra 2011. En leserundersøkelse viste at 87 prosent var helt eller delvis enige i at Bistandsaktuelt er svært nyttig, en nedgang fra 91 prosent i 2008. Bistandsaktuelt ble sitert 64 ganger i riksaviser, regionaviser, radio og TV, en økning fra 34 året før. Det var en økning i sitatsaker i nettaviser fra 108 i 2011 til 286 i 2012.

Midler over denne posten ble benyttet til å starte utviklingen av en offentlig tilskuddsportal som vil gi innsyn i UDs, ambassadenes og Norads inngåtte avtaler inkl. foretatte eller planlagte utbetalinger fra 2013 og fire år frem i tid.

Norad og Utenriksdepartementet delte ut 19 journaliststipender i 2012. Disse stipendene vil fra 2014 bli finansiert over kap. 160, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 33,5 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen er den viktigste finansieringskilden for det langsiktige utviklingssamarbeidet mellom representanter for det sivile samfunn i Norge og deres partnere i Sør. Ordningen skal støtte opp under både store profesjonelle organisasjoner og det brede engasjementet i befolkningen i Norge. Styrkingen for 2014 skal øke innsatsen for rettferdig fordeling.

Sivilsamfunnsstøtten har i stor grad vært basert på giverorganisasjonenes verdigrunnlag og samfunnsforståelse, men etterspørsel fra mottagerland tillegges økende vekt. Dette er i tråd med at arbeid basert på solidaritet og interessefellesskap skal bidra til at nasjonale og lokale organisasjoner selv kan sette dagsorden og lede an i debatten om aktuelle samfunnsspørsmål.

Et mangfoldig sivilsamfunn er et viktig supplement til de folkevalgte strukturene. Sivilsamfunnet og uavhengige media fungerer som interesseorganisasjoner, «vaktbikkjer» og pådrivere. Gjennom partnerskap med lokale organisasjoner er norske aktører med på å øke kompetansen og bygge allianser mellom grupper og interesser som kan skape bred, folkelig mobilisering mot fattigdom og undertrykking, og for omfordeling av makt. Dette partnerskapet skal også omfatte lokale organisasjoner og strukturer som arbeider med og for barn og unge.

Analyser av og forståelse for politikk, kultur og samfunn i det enkelte land er en forutsetning for å oppnå resultater og samfunnsmessige endringer. Også forståelse for bistandens rolle, mangfoldet av givere og aktører og erfaring med hva som virker og ikke virker, er vesentlig. Organisasjonene skal velge sine samarbeidspartnere og planlegge sine innsatsområder ut fra slike analyser. Organisasjonene må vise at innsatsen drives kostnadseffektivt. Ulike mellomledd fra bevilgende myndighet fram til mottaker må ha en rolle som svarer til kostnadene og en klar verdi utover overføring av midler. De norske organisasjonene må tydeliggjøre hvordan dette kravet ivaretas både overfor beslutningstakere i Norge og aktører i sør. Det forventes at de norske aktørene gjør kritiske vurderinger av egen rolle når det gjelder kvalitet og resultatoppnåelse

Samarbeidspartnere bør representere aktører og drivkrefter med mulighet til å påvirke samfunnsdebatten og utviklingen i eget land, på sine områder. Gjennomføringsansvaret skal ligge hos partnerne i sør, og støtten baseres på at partnerne har en sentral funksjon i demokratiseringsprosessen.

De norske organisasjonene har et særlig ansvar for å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere, slik at de kan opptre i samsvar med demokratiske prinsipper på vegne av fattige og marginaliserte grupper. Kapasitetsstyrking skal føre til varige resultater. Det sivile samfunnet kan spille en viktig rolle som leverandør av tjenester for helse og utdanning, som et supplement til offentlig innsats på disse områdene.

Det kan være aktuelt å benytte midler fra posten til enkelttilskudd i forbindelse med regjeringens gave til TV-innsamlinger.

Mål

Sterke og demokratiske sivilsamfunn i sør gjennom:

• Mobilisering av frivillige organisasjoner og folkelige bevegelser i kampen mot fattigdom, undertrykking og diskriminering.

• Støtte til aktører som arbeider for demokratisering, menneskerettigheter og rettferdig fordeling.

Ordningen skal bidra til å nå overordnede mål for norsk utviklingspolitikk med særlig vekt på:

• Likestilling, kvinner og barns rett til deltakelse og påvirkning, klima, miljø og naturressursforvaltning, rettferdig fordeling, åpenhet om kapitalstrømmer, korrupsjon og ulovlig kapitalflukt, offentlige inntekter og forvaltning av disse.

• Barn og unges rett til utdanning, spesielt i konfliktområder.

Rapport 2012

For 2012 var de prioriterte områdene grunnleggende rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse, kvinner og barns rett til deltakelse, klima og klimarobust landbruk, miljø, fornybar energi og naturressursforvaltning, åpenhet om kapitalstrømmer, bekjempelse av korrupsjon og ulovlig skatteflukt fra utviklingsland samt økt offentlig inntektsgenerering og bedre forvaltning av offentlige inntekter.

Mesteparten av støtten gikk til ulike tiltak rettet mot generell styrking av sivilt samfunn. Andre store tematiske områder som fikk støtte over denne bevilgningen gikk til tiltak innenfor klima, miljø og naturressurser (ca. 300 mill. kroner), helse (ca. 290 mill. kroner), og utdanning (ca. 275 mill. kroner). De største mottakerlandene over denne bevilgningen ligger alle i Afrika sør for Sahara. Verdens yngste stat Sør-Sudan mottok mest i støtte (ca. 90 mill. kroner). Landet ble tett fulgt av Etiopia (ca. 80 mill. kroner) og Uganda (ca. 75 mill. kroner). Andre store mottakerland er Zambia, Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Mali, Somalia, Tanzania og Zimbabwe. Av land utenfor Afrika mottok Nepal ca. 47, 5 mill. kroner, Palestina ca. 40 mill. kroner og Nicaragua i overkant av 30 mill. kroner.

De fem store sivilsamfunnsorganisasjonene, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, fikk i overkant av 625 mill. kroner i støtte i 2012:

• Kirkens Nødhjelp: 206,572 mill. kroner

• Norsk Folkehjelp: 150,583 mill. kroner

• Redd Barna: 136,3 mill. kroner

• Flyktninghjelpen: 73 mill. kroner

• Norges Røde Kors: 60 mill. kroner

Norsk Folkehjelp fikk en betydelig økning, begrunnet i god resultatoppnåelse i samarbeidet med lokale partnere. Norsk Folkehjelp har sitt største landprogram i Sør-Sudan på 10 mill. kroner over to år (2011–2012). Her arbeider blant annet organisasjonen med at landrettigheter og investeringer skal være til det beste for lokalsamfunnet. Arbeidet med landsspørsmål har avdekket at store landområder har blitt solgt uten at lokalsamfunnet har vært involvert og fått kompensasjon, og at offentlige reguleringer av landområder er svært mangelfulle. Landrettighetsprosjektet skal bidra til forbedret lovregulering, at investeringer skal komme lokalbefolkningen til gode gjennom arbeidsplasser og ny infrastruktur samt at økonomisk kompensasjon gis til lokalsamfunn og myndigheter. Så langt har 60 000 deltatt på informasjonsmøter for å styrke lokalsamfunnets kapasitet til å kjempe for rettigheter når det gjelder tilgang til land. Det har også vært arrangert bevisstgjøringskampanjer i 10 stater med bred deltakelse fra lokale myndigheter og det sivile samfunn. Norsk Folkehjelp har rapportert om at store landkjøp og landrettigheter nå er på dagsorden i den offentlige debatten og at det dermed har blitt vanskeligere for investorer å ta seg til rette og kjøpe opp land til spottpris.

Videre fikk Redd Barna en økning til deres arbeid med å sikre barns rett til utdanning i konflikt- og katastrofesituasjoner. Begrunnelsen for økningen er Redd Barnas betydelige kompetanse på feltet, deres lange erfaring med å arbeide med denne tematikken og ikke minst god måloppnåelse. Støtten for 2012 gikk blant annet til tiltak som er rettet mot kvalitet i læringsmiljøet i konfliktområder.

Styrking av det sivile samfunn går som en rød tråd gjennom alle innsatser, og kompetansebygging står sentralt i organisasjonens virksomhet. Redd Barnas aktiviteter spenner fra barneklubber i Nicaragua som kjemper for tilgang til sport og utstyr, arbeid med etablering av bedre rutiner for samhandling mellom aktører som arbeider for barns rettigheter i Uganda, til arbeid med å oppfylle Barnekonvensjonen og FNs andre tusenårsmål om å sikre barns rett til utdanning. Redd Barna kan vise til gode resultater på sistnevnte. Alle samarbeidslandene har rapportert at et økt antall barn får tilgang til grunnleggende utdanning, at det er nedgang i antall barn som dropper ut av skolen og om forbedret kvalitet på læringen og dermed økt læringsutbytte.

Andre organisasjoner som mottok en betydelig del av støtten over denne bevilgningen er Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd) som mottok 159,6 mill. kroner. Organisasjonen fikk støtte til det langsiktige utviklingssamarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn til prosjekter i nærmere 40 land. Atlas-alliansen mottok 79 mill. kroner for å styrke funksjonshemmedes levekår i fattige land. Videre fikk Care tildelt 68,432 mill. kroner til prosjekter rettet mot likestilling og kvinners deltakelse. Regnskogsfondet og WWF fikk henholdsvis 72 mill. kroner og 61,5 mill. kroner i støtte til ulike bistands- og samarbeidsprosjekter rettet mot klima og miljø.

Det ble også gitt støtte til organisasjoner som arbeider med barns rett til utdanning i konflikt- og katastrofesituasjoner. I tillegg til Redd Barna, fikk ADRA, Strømmestiftelsen, Digni, Plan og SOS-Barnebyer økt støtte til denne satsingen.

Det ble i 2012 gitt økte tildelinger til Norges Naturvernforbund og Selskapet for Norges Vel for ren energi-tiltak samt økt støtte til Caritas’ landbruksprosjekter som ledd i å styrke Norges satsing på landbruk

Noen utvalgte resultater:

Adventist Development and Relief Agency (ADRA) får blant annet støtte for å bedre livskvaliteten til lokalbefolkningen i Etiopia gjennom ulike helse- og skoleprosjekter. Prosjektene har blitt planlagt i samarbeid med lokalsamfunnet og lokale myndigheter basert på lokalt definerte behov. De er bærekraftige ved at lokalsamfunnet og lokale myndigheter selv tar ansvaret for å drive skolene, samt vedlikeholde byggene og vannbrønnene etter at de har blitt overlevert av ADRA Etiopia. De syv skolene som er bygget hittil sikrer 5500 barn skolegang. En rekke frivillige driver med opplæring av landsbybeboerne i helse, familieplanlegging og miljøspørsmål. Videre har lokale myndigheter også blitt skolert innen helse inkludert hiv og aids. Den gode måloppnåelsen er et resultat av et partnerskap bygd på likeverd og gjensidighet. Gjennomganger og besøk i felt har vist at ADRA er en kostnadseffektiv organisasjon.

Caritas Norge kan vise til gode resultater i 2012. Organisasjonen har opparbeidet en unik rolle, tilgang og kontaktflate i programlandene og har gjennom sine lokale partnere bidratt til positive endringer på lokalt, nasjonalt og regionalt nivå. Et eksempel på dette er organisasjonens arbeid i Uganda. Caritas Norge har vært viktig som samarbeidspartner i arbeidet med å styrke Caritas Ugandas kompetanse. Organisasjonen har en sterk nasjonal forankring gjennom den katolske kirkens sterke posisjon, som utgjør en betydelig maktfaktor i samfunnet. Dette har vært essensielt for måloppnåelsen til prosjektene. Eksempler på dette er organisasjonens arbeid med å endre kjønnsrollemønstre i Uganda. Her rapporterer organisasjonen om at kvinners posisjon i prosjektområdet har blitt styrket ved at kvinnene har blitt mer aktive og i økende grad deltar på beslutningsmøter i lokalsamfunnet. Stadig flere kvinner har også fått lederposisjoner i kirken. I Uganda melder organisasjonen om både en nedgang i antall og lavere intensitet på lokale konflikter mellom forskjellige stammer.

Dette programmet har blant annet bidratt til å skape bedre relasjoner mellom befolkningsgruppene gjennom ulike fredsfremmende aktiviteter som aktiv bruk av lokale fredsaktivister, informasjons- og holdningskampanjer og opplysningsarbeid gjennom radioprogrammer.

For å styrke innsatsen for økonomisk utvikling og verdiskaping i utviklingsland ble det inngått et samarbeid med Initiative for Development and Entrepreneurship in Africa (IDEA). Formålet med dette prosjektet er bærekraftig utvikling og entreprenørskap gjennom investeringer og økonomiske bidrag til oppstart og utvikling av forretningsideer fra studenter gjennom partnerskap med ulike universiteter og høyskoler. Prosjektet har blitt vurdert å ha stort potensial med relativt begrensede investeringer. I 2012 har prosjektet hatt god framdrift, men muligheten for å vurdere resultater er fortsatt begrenset siden stiftelsen først ble opprettet i 2011.

Det har vært en viktig utviklingspolitisk målsetting å utvide samarbeidet med diasporaorganisasjoner. Nivået på tildelinger økte derfor fra 5 til 6 mill. kroner i 2012. Organisasjoner som har vist gode resultater ble videreført, primært til prosjekter rettet mot kapasitetsbygging og oppfølging av både norske og lokale partnere. Det ble lagt vekt på samarbeid mellom etablerte norske organisasjoner og diasporaorganisasjoner. Blant annet fikk Utviklingsfondet støtte til sitt nye diasporaprogram. Sungi Development Foundation er et ressurssenter som har fått støtte til videreføring av kapasitetsbygging overfor seks diasporaorganisasjoner i Norge og deres partnere i Pakistan. Formålet er at disse organisasjonene en dag skal ha kapasitet til å operere som selvstendige utviklingsorganisasjoner. Sungi har hatt en betydelig merverdi når det kommer til konkret opplæring og kompetansebygging av organisasjonene. Per dags dato er det vurdert at tre av disse organisasjonene viser potensial, men foreløpig ikke er klare til å motta direkte støtte. Likevel vurderer Sungi dette trepartssamarbeidet som svært viktig da det tilrettelegger for at alle organisasjonene både i Norge og Pakistan får lære av hverandre og gjennom dette utvikle egen organisasjon og samarbeidsform. En erfaringsgjennomgang fra 2012 viser at de fleste organisasjonene som har fått kunnskapsoverføring og kurs strever med å omsette sitt arbeid i tråd med ny læring dvs. innrette sitt arbeid mot langsiktig utviklingshjelp heller enn kortsiktige mål og veldedighetsarbeid. På sikt er målsettingen at Sungi skal gå fra å drive ren opplæring til oppfølging av organisasjonene.

I 2011 ble det foretatt analyser av pengestrømmer og kostnader som ble lagt til grunn for vurderingen av de norske organisasjonenes søknader for 2012. Rapporten fra sivilsamfunnspanelet har gitt viktige funn om organisasjonenes resultatoppnåelse og mulighet for bredere effekter. Rapporten skal anvendes i det videre arbeidet med videreutviklingen av bistand til sivilt samfunn. Organisasjonens merverdi og resultater har vært diskusjonstema på årlige møter og har blitt vektlagt i større grad i vurderingen av søknader.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1467 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Grundig informasjon og en kritisk og mangfoldig debatt om utviklingsspørsmål er viktig. Engasjement og kunnskap om globale forhold kan motvirke fordommer og styrke den utviklingspolitiske debatten. Opplysningsstøtten bidrar til at norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner kan drive folkeopplysning om sentrale og aktuelle utviklingsspørsmål til ulike målgrupper. Organisasjonene skal også kunne ivareta rollen som pådrivere, kritikere og «vaktbikkjer» i den offentlige utviklingsdebatten. Opplysningsstøtten er slik sett et virkemiddel for demokratisk deltakelse og politisk talsmannsarbeid/påvirkning i Norge.

Opplysningsstøtten skal bidra til engasjement og deltakelse fra ulike grupper av befolkningen, og ungdom er en særlig viktig gruppe. Tiltak utenfor de store byene, samt å sikre meningsmangfold i utviklingsdebatten, skal støttes. Bevilgningen skal bidra til at representanter fra utviklingsland deltar i den norske offentlige debatten. For organisasjoner som jobber innenfor avgrensende områder skal opplysningsarbeidet knyttes til en større sammenheng og bredere nord/sør debatt.

Mål

Bidra til demokratisk deltakelse og politisk påvirkning, samt fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer gjennom å:

• Sikre meningsmangfold, bidra til engasjement og spre kunnskap om utviklingspolitikk og globale spørsmål til ulike deler av befolkningen

• Legge til rette for at også representanter fra utviklingsland deltar i norsk utviklingspolitisk debatt

Rapport 2012

Norad forvalter denne tilskuddsposten, og 55 organisasjoner har fireårige rammeavtaler for perioden 2011–2014. Større avtaler med Plan Norge, Publish What You Pay Norge og Landorganisasjonen (LO) ble inngått, mens 23 andre fikk enkeltavtale i 2012. Tiltak som når nye grupper i ulike deler av landet ble prioritert; Fairtrade-festival på Karmøy, diasporamiljø med fokus på den arabiske våren og artikler til det konservative tidsskriftet Minerva er eksempler på tiltak som ble støttet.

I 2012 ble det for første gang utgitt en samlet resultatrapport for støtteordningen, «Folkeopplysning for ny tid». Den viser økt oppmerksomhet om sentrale og aktuelle temaer til som klima, kapital, konflikt, demokrati og menneskerettigheter, flere perspektiver og synspunkter fra Sør og god oppfølging av rollen som «vaktbikkjer» og pådrivere. Rapporten påpeker at de overordnede samfunnseffektene av støtteordningen vanskelig lar seg vurdere ut fra virksomheten et enkelt år, men at det må ses i et lengre perspektiv. To tunge samfunnseffekter ble framhevet; at støtteordningen har bidratt til økt forståelse i opinionen for at utviklingspolitikk er mer enn bare bistand og at den har bidratt til en omlegging fra en utviklingspolitikk dominert av bistandstenkning til en utviklingspolitikk i retning «samstemt politikk for utvikling».

Av enkelttiltak bør SAIHs musikkvideo «Africa for Norway» framheves: Kampanjen Radi-aid ble lansert for å rette søkelyset på det skjeve nyhetsbildet nordmenn mottar om Afrika. Den handlet om å samle inn radiatorer til frosne nordmenn, men bak det lå et budskap om at det skal gis bedre og mer nyansert informasjon på skoler og medier om hva som foregår i verden. Videoen var en parodi på julesangen «Do they know it’s Christmas?». Den er sett av millioner av mennesker over hele verden og har fått stor internasjonal oppmerksomhet blant annet i BBC, The Guardian og i Le Monde.

Videre har avsløringen fra Fremtiden i Våre Hender om arbeidsforhold i fabrikker som produserer klær for norske og internasjonale selskaper blitt muliggjort med denne støtteordningen. Ungdomsorganisasjoner som Spire, Changemaker, Operasjon Dagsverk, AUF, Norske Unge Katolikker og Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner mottok støtte for å skape internasjonal forståelse og engasjement blant ungdom.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 101 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Politiske partier representert på Stortinget og deres partinære organisasjoner kan søke støtte fra denne tilskuddsordningen. Det kan gis støtte til samarbeid, kapasitetsbygging og langsiktig demokratisk organisasjonsbygging for partier i land som er godkjent for mottak av bistand. Flere partier kan utforme felles prosjekter og søknader.

Søsterparti-samarbeid kan være en ressurs for demokratibygging i utviklingsland. Demokratistøtte gjennom politiske partier representerer et begrenset, men potensielt viktig bidrag i utviklingen av en demokratisk kultur i unge demokratier. Politiske partier er sentrale institusjoner i et demokrati, og kapasitetsbygging gjennom kontakt med partier i andre land kan bidra til at partiene i sør kan utvikle og styrke sin demokratiske virkemåte. Samtidig bidrar samarbeidet positivt i Norge gjennom økt kunnskap og læring om muligheter og utvikling i samarbeidsland. I dette arbeidet kan norske politiske partier spille en rolle gjennom sitt etablerte internasjonale nettverk og engasjement.

Demokratistøtte til politiske partier i unge demokratier kan av konkurrerende politiske krefter i samarbeidslandet oppfattes som uønsket. Innsatsen stiller dermed store krav til at aktørene opptrer med varsomhet og baserer sitt arbeid på inngående kjennskap til politiske, sosiale og økonomiske forhold i prosjektlandet.

Mål

• Bidra til velfungerende og demokratiske partiorganisasjoner i utviklingsland.

Rapport 2012

Denne tilskuddsordningen forvaltes av Norad. Det er lagt særlig vekt på søkernes kunnskap om lokal kontekst og politisk situasjon, samt resultatplanlegging og risikovurdering.

Arbeiderpartiet fikk blant annet støtte til et samarbeid med det politiske partiet Fateh i Palestina. I 2012 ble aktiviteter rettet mot toppskolering av kvinnelige ledere støttet, samt at det ble innledet et samarbeid om å utvikle en programprosess i Fateh. Målet med dette samarbeidet er å bidra til flere kvinnelige representanter i Fateh og mer åpne politiske prosesser internt i partiet. På sikt er målsettingen at Fateh endres til et politisk parti med demokratisk strukturer og praksis.

Kristelig Folkeparti har blant annet fått støtte til å styrke den administrative kapasiteten til de syv største politiske partiene i Kenya. National Democratic Institute (NDI) fungerer som lokal administrator for prosjektet. Aktivitetene omfatter i hovedsak halvårlige workshops og individuell oppfølging av hvert av partiene. Målsettingen er at partiene, ved å få mer profesjonelle sekretariater og bedre interne rutiner og prosedyrer, skal bli mer transparente og få bedre kontakt med medlemmer og øvrig befolkning gjennom lokale partikontor. I 2012 har arbeidet vært særlig å identifisere de ulike administrative utfordringene partiene har. KrF har delt sine erfaringer knyttet til dette. Et flerpartiforum ble også etablert hvor hensikten er at de politiske partiene skal gå sammen om å finne løsninger for å styrke partienes administrative kapasitet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 73 Kultur, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Kultursamarbeidet i utviklingspolitikken skal styrke kultursektoren i utviklingsland med utgangspunkt i kultur som en selvstendig verdi og kulturens bidrag til å redusere fattigdom og ulikhet. Politikken skal styrke de universelle menneskerettighetene, som omfatter retten til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er resultat av kunstnerisk virke. Å styrke de kulturelle rettighetene er et viktig mål med virksomheten. Kultur er viktig for identitet, stolthet og nasjonsbygging og for enkeltmenneskers og nasjoners kommunikasjon med omverdenen. En sterkere, fri kultursektor er en kraft for samfunnsendring og stimulerer til debatt, deltakelse, innovasjon og økonomisk utvikling. Kunst og kultur i de kreative næringer bidrar til vekst og sosial inkludering.

Meld. St. 19 (2012–2013), Regjeringens internasjonale kulturinnsats, tydeliggjør retningen og prioriteringene for kultursamarbeidet i utviklingspolitikken. Kunst- og kulturinstitusjoner og sentrale kulturaktører i utviklingsland er målgruppene for kulturstøtten. Kultursamarbeidet skal i hovedsak ha langsiktige perspektiver og den norske innsatsen skal være basert på behov definert av målgruppene i utviklingsland. Kulturutveksling skal gi en merverdi for samarbeidsparten i utviklingsland og i hovedsak være basert på samarbeid mellom institusjoner.

Støtte til kulturinnsats i utviklingspolitikken kanaliseres direkte til aktører i sør, via bilateralt samarbeid med partnere i Norge og gjennom UNESCO.

Mål

Det overordnede mål er å styrke kultursektoren i utviklingsland. Kultursamarbeidet skal:

• Bidra til fremvekst av frie kulturuttrykk og kulturelt mangfold.

• Fremme kompetanse, kvalitet og profesjonalitet i kultursektoren.

• Støtte kulturell infrastruktur, herunder møteplasser som kan gi utviklingsmuligheter for kunstnere og kulturaktører

• Verne og fremme kulturarv, materiell så vel som immateriell.

• Styrke kulturelle rettigheter spesielt og ytringsfrihet generelt.

Satsingsområder 2014

• Økt fokus på kulturrettigheter og mangfold.

• Kapasitetsbygging og institusjonssamarbeid.

• Kulturell infrastruktur.

Rapport 2012

Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats beskriver kulturens betydning for utvikling, definerte mål for kultursamarbeidet i utviklingspolitikken og gir en rekke eksempler på innsatsområder og resultater.

I 2012 fikk den kulturelle rettighetsagendaen økt fokus, bl.a. gjennom støtte til nettverksbygging og samarbeid mellom kunstnere og kulturaktører for å styrke demokratiutvikling og ytringsfrihet i utviklingsland. Gjennom bl.a. Senter for kultur og utvikling, Mimeta, og Arterial Network fikk sentrale kulturnettverk- og organisasjoner i Afrika og i Midtøsten støtte i arbeidet for å styrke kultursektoren og dens rolle som sivilsamfunnsaktør nasjonalt og regionalt. I lys av de politiske omveltningene i den arabiske verden, og lokale kulturaktørers ønske om å utvikle uavhengige, frie og mangfoldige kultursektorer i regionen, har mindre, uavhengige kulturorganisasjoner i flere land fått styrket kapasitet og har samarbeidet regionalt med tanke på utforming av fremtidig kulturpolitikk. Rettighetsagendaen ble gitt et løft, bl.a. gjennom samarbeid med FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter og Freemuse, en medlemsbasert organisasjon som arbeider for å styrke musikeres og komponisters rettigheter og bistår ved forfølgelse og sensur, . Milepæler i 2012 var den internasjonale konferansen ‘All that is banned is desired’ i Oslo, arrangert av Freemuse og Fritt Ord, og lanseringen i Oslo av det globale nettverket for beskyttelse og fremme av kunsterisk ytringsfrihet Arsfex.org. GCOSOMAs arbeid i Malawi og Norcode og WIPOs kapasitetsbygging for utviklingsland A ga økt kompetanse om kunstneres opphavrett, som også er en viktig dimensjon i arbeidet for rettferdig fordeling. Institusjonsbygging og profesjonalisering av kunstnere var fortsatt et prioritert innsatsområde. Musikkskoler ble etablert i tre afrikanske land, samt et akademi for korps- musikere og-ledere i Sør-Afrika. Kunstakademiet i Ramallah har i samarbeid med Kunsthøgkolen i Oslo bidratt til oppbygging av et unikt kunstutdanningstilbud, både i Palestina og regionalt, og gitt samtidskunstnere en viktig plattform. Institusjonssamarbeidsprosjektet Transposition i Vietnam har bidratt til å bygge kapasitet i og styrke profesjonalisering av landets musikkliv. Forleggerakademiet Seagull i India uteksaminerte i 2012 sitt første kull. Satsingen har også bidratt til å fremme urfolkslitteratur ved at et forlag er etablert på santalspråket.

Samarbeidsavtaler med Aga Khan Trust for Culture, African World Heritage Fund og UNESCO bidro til å verne kulturarven i fleire utviklingsland. Dette omfattet bl.a. støtte til kapasitetsbygging for bærekraftig utvikling av verdensarvsteder, som også bidrar til å bedre livssituasjonen for berørte lokalsamfunn i Afrika.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 109 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Internasjonale organisasjoner og nettverk kan gjennom sin arbeidsmåte, kunnskap, nedslagsfelt og nettverk utfylle norske bistandskanaler. De kan jobbe på områder hvor det finnes få eller ingen alternative kanaler og hvor overnasjonal innsats er viktig.

Som talerør for sivilsamfunnet kan internasjonale og regionale organisasjoner og nettverk spille viktige roller i internasjonale forhandlinger og konferanser. De kan tilføye nye perspektiver og synspunkter i debatten, ivareta sårbare gruppers interesser og bringe inn erfaringer fra felt. Organisasjonene kan spille en viktig pådriverrolle slik at statlige myndigheter etterlever internasjonale konvensjoner, og påvirker internasjonale, regionale og nasjonale beslutningsprosesser. For internasjonalt påvirkningsarbeid er representativitet og mangfold av økende betydning. Fremdeles går størstedelen av bevilgningen til nordbaserte organisasjoner. Det arbeides derfor videre med at organisasjoner og nettverk med utspring i sør gis prioritet, for å styrke de krefter som er direkte tilknyttet befolkningen den taler på vegne av. For alle organisasjoner gjelder krav om at innsatsen må drives kostnadseffektivt.

Mål

Påvirke nasjonale, regionale og internasjonale beslutningsprosesser i samsvar med overordnede mål for norsk utviklingspolitikk. For å oppnå dette foreslås internasjonale og regionale organisasjoners kompetanse, kunnskap og påvirkningskraft styrket. Støtte vil i hovedsak gå til internasjonale og regionale organisasjoner som har sitt utspring i sør.

Følgende områder prioriteres:

• Miljø og klimaspørsmål, klimarobust landbruk samt marin og landbasert naturressursforvaltning.

• Åpenhet om kapitalstrømmer

• Tiltak mot ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og ulovlig fiske.

• Tiltak for å øke offentlig inntekter gjennom beskatning.

• Likestilling, reproduktiv helse, samt hiv og aids.

• Menneskerettigheter inkludert ytringsfrihet.

Rapport 2012

For 2012 har følgende tematiske områder blitt prioritert: miljø, fornybar energi, klimaspørsmål og naturressursforvaltning, reproduktiv helse, samt hiv og aids, likestilling og kvinners deltakelse i beslutningsprosesser, menneskerettigheter og ytringsfrihet samt åpenhet om kapitalstrømmer, tiltak mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og økte offentlige inntekter gjennom beskatning.

I 2012 ble 34 internasjonale organisasjoner støttet. En økt andel, 25 prosent, gikk til regionale og internasjonale aktører basert i utviklingsland. De fagområdene som mottok mest støtte var miljø og klima (37 prosent), likestilling, reproduktiv helse og hiv og aids (29 prosent), samt skatt, kapitalflukt og anti-korrupsjon (22 prosent).

African Biodiversity Network (ABN) har fått norsk støtte siden 2009. Organisasjonen arbeider i første rekke for lokalbasert økologisk landbruk og bevaring av lokalt biologisk mangfold. ABN er blant annet kritisk til biodrivstoff og kjøp av klimakvoter, og representerer en alternativ tilnærming til utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, klimakrise og matvaresikkerhet. De tre siste årene har organisasjonens påvirkningsarbeid vært rettet mot å øke bevisstheten rundt genmodifiserte organismer (GMOs) spesielt, men også mot landran og biodrivstoff. Organisasjonen har bidratt til å etablere nasjonale advocacynettverk i blant annet Ghana, Tanzania, Uganda og Kenya. ABN rapporterer at organisasjonene generelt er svært aktive og om at nettverket i Kenya var sentrale da kenyanske myndigheter i november 2012 innførte et forbud mot import av genmodifisert mat.

Det ble inngått flerårige avtaler med 4 Sør-baserte organisasjoner innenfor klimarobust landbruk. To av disse er regionale bondeorganisasjoner som er direkte tilknyttet bønder gjennom medlemskap.Det ble gitt støtte til Den internasjonale føderasjonen for familieplanlegging(IPPF) som arbeider for trygg abort og prevensjonsmidler, mødre- og barnehelse, seksuelt overførbare sykdommer og hiv-behandling, forebygging og omsorg, i sær blant ungdom. IPPFs 152 medlemsorganisasjoner arbeider nasjonalt i 172 land med å påvirke lovgivning på seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter. I 2011 ble det levert 89 millioner seksuelle og reproduktive helsetjenester fra IPPFs 65 000 helsefasiliteter.

Mot kapitalflukt støttet Norad Tax Justice Network internasjonalt med kampanjen‘Mobilising for Tax Justice’. Norad inngikk avtale med en ny aktør, nettverksorganisasjonen Afrodad. Den avtalen gjelder også støtte til internasjonalt påvirkningsarbeid på ulovlig kapitalflukt og ansvarlig utviklingsfinansiering, i samarbeid med Afrodads søsternettverk i Latin-Amerika og Europa, Latindad og Eurodad. Norad videreførte støtten til African Tax Administration Forum (ATAF) og til Thomson Reuters Foundations opplæringsprogram for journalister, særlig rettet mot skatt og ulovlig kapitalflukt.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 182,5 mill. kroner.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det norske Fredskorpset representerer en internasjonalt unik metode der gjensidig utveksling brukes til å fremme samfunnsendring. Gjennom organisasjoner og virksomheter i Norge og utviklingsland utveksles fysioterapeuter, ingeniører, journalister, jordmødre, designere og andre yrkesgrupper mellom ulike land og kulturer. Målet er å medvirke til varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for befolkningen i utviklingsland.

I mange tilfeller har organisasjoner i sør mer utbytte av å utveksle personell med liknende organisasjoner i andre utviklingsland. Derfor tilrettelegger Fredskorpset også for ren sør-sør utveksling, men har i løpet av de siste årene også økt satsingen på triangulære (nord – sør – sør) samarbeidsprosjekter.

Programmene er rettet inn mot deltakere i aldersgruppen 18-35 år. Fredskorpset styrker unge menneskers samfunnsengasjement og gir dem verktøy til å delta i arbeidslivet og i frivillig arbeid på en helt annen måte i etterkant av utvekslingen. Samtidig utvikler institusjoner og organisasjoner kompetanse gjennom langsiktig internasjonalt partnerskap. De involverte partnerne utvikler sin virksomhet, får et utvidet internasjonalt nettverk, økt kulturell og praktisk forståelse og en styrket organisasjon. Programmet sørger således for at både fredskorpsernes og institusjonenes kapasitet til å bidra i det sivile samfunn blir styrket.

Fredskorpset har klima og miljø, næringsliv, helse og ungdomsutveksling som overordnede satsingsområder for de neste årene. Menneskerettigheter, kjønnsperspektiver, integrering av funksjonshemmede og klimavennlighet er gjennomgående prinsipper for alle prosjekter. For å styrke innsatsen i de fattigste landene vil man fortsette arbeidet med å konsentrere virksomheten til færre land innenfor prioriterte sektorer.

Mål

• Utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

• Erfaringsutveksling og læring, samt tilbakeføring av kunnskap til eget samfunn gjennom tilrettelagte utvekslingsprogrammer mellom et mangfold av organisasjoner, institusjoner og virksomheter i Norge og i utviklingsland.

Rapport 2012

I 2012 reiste 641 fredskorpsere på utveksling til 45 land. Dette var en økning på 64 personer fra 2011. 386 organisasjoner og virksomheter fra Norge og land i Asia, Afrika og Latin-Amerika var involvert, og 24 pst. av budsjettet gikk til utveksling mellom land i sør. 88 pst. av fredskorpserne var i aldersgruppen 18-35 år, kjønnsfordelingen var 56 pst. kvinner og 44 pst. menn. 79 pst. av tilskuddene gikk til de minst utviklede landene.

Omlag en fjerdedel av porteføljen var ung-prosjekter, der ungdom i alderen 18-25 år reiste på utveksling og tilegnet seg arbeidserfaring, organisasjons- og kulturkunnskap samt globalt perspektiv. De hadde en viktig rolle som endringsagenter, og tilførte nye ideer og innovasjoner både under og etter utvekslingsperioden.

Det ble utført flere eksterne evalueringer i 2012. Disse viste at institusjoner økte sin evne og mulighet til å delta i regionale og nasjonale prosesser, samt fikk styrket sin påvirkningskraft i lokalsamfunnet. Samtidig bedret prosjektene administrasjonskapasiteten til organisasjonene, mens de individuelle ferdigheter hos fredskorpserne økte.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 160 mill. kroner.

Det vises også til omtale av Fredskorpset under kap.144.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen fremmer næringsutvikling i utviklingsland gjennom ulike former for offentlig-privat samarbeid. Forundersøkelser, opplæring/kompetansebygging, miljøtiltak og Business MatchMaking-programmer er eksempler på tiltak som får støtte. Særlig prioritet får investeringer i fornybar energi, i miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk, marin og maritim virksomhet samt sektorer der Norge har god kompetanse.

Et stort antall utviklingsland kan vise til sterk økonomisk vekst, sosial framgang og gode framtidsutsikter, men mange klarer ikke fordele veksten slik at den kommer også fattige til gode, spesielt i Afrika sør for Sahara. Resultatet er samfunn med økt ulikhet, som er hemmende for tillit, sosial mobilitet, innfrielse av rettferdig fordeling, nyskaping og langtidsvekst. Det er viktig at sentrale vekstnæringer som petroleum og ren energi ikke bare gir økt inntektsgrunnlag og energitilgang, men også gir lokale ringvirkninger gjennom teknologioverføring, lokal industriutvikling og sysselsetting samt offentlig inntekter gjennom skatt.

Rammevilkårene for næringsutvikling er fortsatt vanskelige for mange fattige utviklingsland selv om det har skjedd store forbedringer det siste tiåret. Bedre sikkerhet for kommersielle investeringer i energitilgang og enklere og etisk handel er særlig viktig. Velfungerende arbeidsgiverorganisasjoner kan spille en viktig rolle i styrking av investeringsklima og arbeidsmarked i utviklingsland, og regjeringen støtter arbeidet for å styrke slike organisasjoner og relevante aktører i sør, både gjennom norske arbeidstakerorganisasjoner og internasjonalt gjennom ILO.

Forpliktelsene knyttet til avviklingen av ordningen med ubundne blandede kreditter skal finansieres over bevilgningen.

Bevilgningen på denne posten må sees i sammenheng med bevilgninger på kap. 166, post 74 Fornybar energi.

Mål

Økonomisk utvikling og verdiskapning i fattige land, inkludert sysselsetting, anstendig arbeid og kvinners deltakelse.

Følgende foreslås prioritert i 2014:

• Utvikle gode rammevilkår for næringsvirksomhet i utviklingsland

• Vekst i langsiktige, kommersielt bærekraftige, investeringer i prioriterte sektorer og innsatsområder

• Inkluderende vekst, med spesiell vekt på kvinners deltagelse i økonomisk virksomhet og ungdomssysselsetting

• Øke utviklingslands handelskompetanse og eksport

• Styrke utviklingseffektene av Norfunds og private selskapers investeringsprosjekter

Rapport 2012

Bevilgningen ble brukt til rammevilkår for investering og handel, rammevilkår for energi, forstudier, støtte til opplæring ved bedriftsetablering, Business Matchmaking og blandede kreditter.

Støtten til International Finance Cooperation (IFC) har gitt småbedrifter i Bangladesh, Bhutan, Nepal og Nord-Øst India tilgang til kreditt og rådgivningstjenester. Brønnøysundregistrene og Verdensbanken samarbeidet om reformer, formalisering og foretaksregistrering i utviklingsland.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) program ‘Sustaining Competitive and Responsible Enterprise’ (SCORE) omfatter 250 bedrifter i sju land med til sammen 49 000 arbeidstakere. Det rapporteres om færre arbeidsulykker (16 prosent) og betydelige kostnadsbesparelser i form av redusert energiforbruk (49 prosent), ulovlig fravær (3,6 prosent) og svinn (10 prosent).

NHO i samarbeid med søsterorganisasjoner i Angola, Indonesia, Vietnam, Etiopia og Uganda har fått 4000 nye medlemsbedrifter.

FNs organisasjon for industriutvikling (UNIDO) arbeider for å bedre kvalitetssikring av eksportprodukter og viser til lavere transaksjonskostnader for bedriftene, høyere produktivitet, styrket konkurranseevne og forbrukertrygghet. En ny avtale er inngått med World Customs Organization (WCO) for bedre prosedyrer for tollbehandling i sju land samt gjennomføre tiltak mot korrupsjon.

Støtten til Global Organic Market Access Project i samarbeid med FAO-UNCTAD-IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements) har gitt nye retningslinjer og to regionale standarder i Mellom-Amerika og Sør/Sør-øst Asia for handel med økologiske jordbruksprodukter. Dette bidrar til å fremme økonomisk integrasjon og handel med økologiske produkter.

Med støtte til vannkraftverk i Indonesia, et biokraftverk i Kamerun og et vindkraftverk i Nicaragua produseres nå 230 MW ren energi. I Kamerun og Kenya er det utviklet et forretningskonsept for landsbyelektrifisering basert på solenergi, verdikjedetilnærming og bærekraftige kraftpriser. Det er også gitt støtte til landsbyelektrifisering i Laos og India og til energieffektiviseringstiltak i Kina og Vietnam. Det er etablert et formelt samarbeid med UN Capital Development Fund (UNCDF) og UNDP om «CleanStart» for økt tilgang til ren og bærekraftig lavkostnadsenergi for minst 555 000 fattige husholdninger og entreprenører innen 2015.

Det er gitt støtte til utvikling av en moderne klimatilpasset oppdrettsindustri i Asia. I det sør-vestlige Afrika har nasjonale forskningsinstitusjoner fått økt kunnskap om klimaeffekten på marine fiskeressurser. Støtte til Tanzania Agricultural Partnership (TAP) og Malawi Agricultural Partnership (MAP) har nådd ut til over 5500 småskala bønder, en vesentlig andel av disse er kvinner. Over 80 bedrifter mottok støtte gjennom Business Matchmaking Programmet (BMMP) i Bangladesh, India, Sri-Lanka, Sør-Afrika og Vietnam. På tre år har BMMP resultert i 56 bedriftsetableringer eller andre formaliserte samarbeid.

NHOs søsterorganisasjoner i Uganda og Vietnam er blitt nasjonale kontaktpunkt for Global Compact og har en viktig rolle i arbeidet med anstendig arbeid og samfunnsansvar. 12 bedrifter i Uganda har signert Global Compact. NHOs Female Future program i Uganda har uteksaminert tre kull.I det første kullet fikk 11 av 16 kvinner styreverv etterpå. I Uganda har støtten til skoleprogrammet «Entrepreneurship in Education«gitt opplæring innen innovasjon og entreprenørskap for 13 200 studenter på 322 skoler, i hovedsak jenter. Støtten til ILOs Women’s Entrepreneurship Development and Gender Equality (WEDGE) i det sørlige Afrika har skapt 1000 nye jobber og en gjennomsnittlig inntektsøkning på 5,5 prosent for nærmere 700 kvinnelige entreprenører.

Ordningen med ubundne blandede kreditter opphørte i 2008, og det arbeides med å avvikle dagens portefølje samtidig som inngåtte forpliktelser overholdes. Porteføljen består av 12 infrastrukturprosjekter innen vannforsyning, vannrensing, sanitær, avløp, drenering og avfallshåndtering i Vietnam.

I 2012 forvaltet Norfund tilskuddsmidler som ble brukt til prosjektutvikling for å styrke utviklingseffektene av Norfunds prosjekter og til lokalsamfunnsutvikling.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 204 mill. kroner.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

NORFUND

Post 75 Norfund – tapsavsetning og post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland, virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund investerer i nye bedrifter og utvidelse og modernisering av eksisterende, og skal kombinere hensynet til lønnsomhet med det overordnede målet om å fremme bærekraftig utvikling.

Fondet legger ned et betydelig arbeid i å dokumentere utviklingseffekter av sine investeringer. Følgende aspekter skal følges opp i alle investeringer: Arbeidsplasser, skatteinntekter til vertslandet, likestilling, miljø, opplæring og teknologioverføring, antikorrupsjon og arbeidsstandarder. Norfund vil i 2014 styrke måling og rapportering av utviklingseffekter.

Norfund prioriterer investeringer i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL), og fokuserer på områder hvor Norge har særlig kompetanse og interesse, spesielt fornybar energi. Denne prioriteringen betyr at Norfund opererer i regioner med vanskelige og usikre rammebetingelser for næringsvirksomhet. Det gir betydelig risiko. Samtidig har investeringer i afrikanske selskaper det siste tiåret generelt gitt god avkastning, så utsiktene for å lykkes med godt forberedte nyetableringer er gode. Bedriftsetablerere i disse landene har størst problemer med å tiltrekke seg egenkapital, ettersom den har høyere risiko enn lån. Norfund har bevisst valgt å investere det aller meste som egenkapital, og ved utgangen av 2012 utgjorde lån bare 16 pst. av den avtalefestede porteføljen. Om lag halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi. Det aller meste av energiinvesteringene skjer gjennom SN Power, et samarbeidsselskap der Norfund eier 40 pst. og Statkraft 60 pst. av aksjene.

Norfund er et stadig mer sentralt redskap i regjeringens utviklingspolitikk. Målet om bekjempelse av fattigdom forutsetter kraftig styrking av næringslivet i utviklingslandene. En økt vekt på dette er i tråd med mottakerlandenes prioriteringer. Norfund har de seneste år hatt en sentral rolle i regjeringens satsing på fornybar energi, og regjeringen varslet i klimameldingen, Meld. St. 21 (2012–2013) at Norfund skal bli et enda mer sentralt verktøy på dette området.

Det skal i 2014 utarbeides nye retningslinjer for Norfunds bruk av tredjeland ved investeringer. Prosessen skal lede til en positiv liste med land som det er akseptabelt å investere gjennom. Utviklingspolitiske kriterier vil legges til grunn, og utviklingslandets innsynsmulighet i investeringene samt bekjempelse av skatteunndragelse vil være særskilt viktige hensyn i utarbeidelsen.

Mål

Fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. I 2014 skal bevilgningen brukes til:

• Investeringer i fornybar energi, blant annet i samarbeid med norske kraftselskaper og andre kommersielle investorer.

• Andre direkte investeringer og deltakelse i lokale investeringsfond i tråd med Norfunds strategi.

• Låneordningen for mindre norske bedrifter som ønsker å investere i fattige utviklingsland.

Rapport 2012

Norfunds samlede investeringsportefølje var ved årets slutt på 8,3 mrd. kroner. Fondet inngikk investeringsavtaler for 1,2 mrd. kroner i 2012. Om man ser bort fra investeringene i SN Power Invest, er 82 prosent av nye investeringer gjort i Afrika sør for Sahara, mens 45 prosent er gjort i minst utviklede land (MUL). Inklusive SN Power Invest er Afrikaandelen 52 prosent, og MUL-andelen 54 prosent.

Verdijustert egenkapital ved utgangen av 2012 var 10.854 millioner kroner, mot 10.038 millioner kroner ved utgangen av 2011.

Om lag 0,5 mrd. kroner ble investert i fornybar energiprosjekter, hovedsakelig gjennom SN Power og dets datterselskap Agua Imara. Videre investerte Norfund i et solenergiprosjekt i Sør-Afrika med Scatec Solar som partner. Gjennom investeringene i fornybar energi produseres elektrisitet tilsvarende forbruket til 11,9 millioner mennesker i de aktuelle landene.

Norfund og livsforsikringsselskapet KLP gikk sammen om en investeringsavtale hvor begge parter forpliktet seg til å investere 500 millioner kroner i fornybar energi og finansinstitusjoner. Dette er den første avtalen av sitt slag der Norfund mobiliserer privat kapital til investeringer i utviklingsland.

Om lag 0,4 mrd. kroner ble i 2012 investert i 6 finansinstitusjoner. 56 mill. kroner ble investert i ett nytt aktivt eierfond rettet mot små og mellomstore bedrifter. Omfanget av investeringer i slike fond har også i 2012 vært begrenset av reglene som er satt for Norfunds bruk av oversjøiske finanssentre.

Bedriftene som Norfund har investert i talte ved utgangen av 2012 i alt 294 000 årsverk, mot 265 000 året før. 39 pst. var kvinner. I tillegg skapes det positive ringvirkninger og ytterligere arbeidsplasser ved at underleverandører og andre næringer nyter godt av økte investeringer i området.

Bedriftene betalte til sammen mer enn 4,3 mrd. kroner i selskapsskatt, avgifter, lisenser med mer til myndighetene i investeringslandene.

Norfund reviderte sin strategi i 2012. Hovedlinjene i den etablerte strategien vil videreføres, med geografisk konsentrasjon om det østlige og sørlige Afrika, Sentral-Amerika og utvalgte land i Sørøst-Asia, og sektormessig konsentrasjon om fornybar energi, finansinstitusjoner og landbruk og landbruksrelatert industri. Fondsinvesteringene konsentreres om markeder der behovene er særlig store, særlig de minst utviklede land, og prosjekter hvor Norfund kan ha en særlig tilleggsverdi. Norfund forventer i årene framover økende knapphet på tilgjengelig investeringskapital som følge av at organisasjonen er bygget ut og tilgangen på gode prosjekter er stor. Strategien innebærer derfor en strengere prioritering mellom tilgjengelige prosjekter, som alle har stor utviklingseffekt. Norfund legger videre vekt på investeringer i sårbare stater som Sør-Sudan og Myanmar.

Norfund åpnet høsten 2012 sitt tredje kontor i Afrika, i Maputo i Mosambik. Maputo-kontoret vil primært være et senter for landbruksinvesteringer i regionen.

Norfunds virksomhetsrapport for 2012 redegjør grundig for utviklingseffekter som følge av Norfunds investeringsvirksomhet. Bidraget til utviklingseffekter er viktig og et arbeid det kontinuerlig arbeides med for å bedre.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1180 mill. kroner til Norfund, fordelt med:

• 295 mill. kroner på post 75 Tapsavsetning og

• 885 mill. kroner på post 95 Norfund – Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Pengene brukes i situasjoner der den akutte krise- og nødssituasjonen er over, men hvor befolkningen ennå ikke kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres. Overgangsbistand skal være et fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer. Prosjektene skal normalt ha en kortvarig karakter.

Tildelinger samordnes med støtte som gis over kap. 163, post 71 og 72 og kap. 164, post 70, samt ordninger under programkategori 03.10.

Situasjonsbeskrivelse

Land med svak myndighetsstruktur har sjelden mulighet til å møte befolkningens umiddelbare behov etter en krise. Multilaterale organisasjoner, som FN og Verdensbanken, samt norske frivillige organisasjoner er viktige kanaler for overgangsbistanden. Felles forståelse av situasjonen, felles tilnærming og enighet om målene er avgjørende for god koordinering giverne imellom, og mellom giverne og myndighetene. Frivillige organisasjoner med særskilt kunnskap, kompetanse eller nettverk i landet spiller en stor rolle i anvendelsen av overgangsbistanden. Det er likevel landets egne krefter, lokale erfaringer og potensial som skal stå sentralt i utviklingssamarbeidet. Nasjonalt eierskap er et hovedprinsipp i New Deal-rammeverket for bistand til sårbare stater som Norge har sluttet seg til. Der det er mulig skal lokale krefter ha en ledende rolle i gjenoppbyggingen. Bærekraftig utvikling krever synliggjøring og anerkjennelse av kvinners rolle, innsats, erfaringer og potensial, og deres mulighet til deltakelse skal styrkes også gjennom overgangsbistanden.

Mål

Overgangsbistanden skal gi fleksibilitet i overgangssituasjoner og kunne brukes før langsiktig utviklingssamarbeid kommer i gang for å:

• støtte tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

• støtte lokal kapasitet i gjenoppbygging samt forebygging av humanitære katastrofer etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

• støtte sårbare stater som søker å ende voldelige konflikter og reformere dårlig styresett

• bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner

Bevilgningen benyttes også til å styrke det internasjonale samfunnets kapasitet til å støtte land i overgangssituasjoner og tidlig gjenoppbygging, samt til tiltak som gir god giverpraksis og samordning mellom FN og internasjonale finansinstitusjoner. Relevante møter, konferanser, seminarer, dialogtiltak og dialogbesøk i regi av Utenriksdepartementet kan også finansieres over denne posten.

Rapport 2012

Mesteparten av midlene ble kanalisert gjennom multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken og norske frivillige organisasjoner. Afrika er største mottakerregion, med Zimbabwe, Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo (DRK), Somalia, Eritrea og Burundi som de viktigste landene. Bidrag til gjenoppbygging etter jordskjelvet på Haiti er fortsatt delvis finansiert over denne posten. Myanmar og Sri Lanka var de to landene i Asia som ble støttet med overgangsbistand i 2012.

Rask gjenoppbygging etter konflikt og naturkatastrofer er blitt prioritert, i tillegg til bistand til ofre for seksualisert vold, samt fremme av kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner.

Hovedinnsatsområdet i Zimbabwe var godt styresett med fokus på fred/forsoning, demokratisering, menneskerettigheter og mediestøtte. Den norske støtten bidro bl.a. til utarbeidelsen av det nye grunnlovsforslaget. Selv om det var uenighet mellom partiene om innholdet i grunnloven, bidro støtten til at selve prosessen ble ansett å være demokratisk. Den nye grunnloven ble lagt fram for folkeavstemning i mars 2013, og et stort flertall stemte for. Norge bidro også til større handlingsrom for MR-forsvarere gjennom å støtte oppbygging av organisasjoner. Det ble også gitt støtte til helsesektoren gjennom UNICEF

I Sør-Sudan støttet Norge Carter-senterets prosjekt for å normalisere relasjoner og styrke fredsprosessen mellom Sør-Sudan og Sudan. Arbeidet legger vekt på økonomisk integrasjon og fredelig sameksistens, og bygger opp under Norges mål om å bidra til å sikre regional stabilitet og sikkerhet med vekt på forholdet til Sudan. Det er også gitt støtte til fredsprosessen i Jonglei gjennom Kirkens Nødhjelp. Målsettingen med programmet er å bidra til bærekraftig fred i delstaten gjennom et forum for fredsdialog. Det er også benyttet overgangsbistand til Sør-Sudans felles humanitærfond og til Emergency Medicines Fund.

Innsatsen mot seksualisert vold iDRK og området rundt De store sjøer er videreført. Norsk bistand har gått til medisinsk, psykososial og praktisk oppfølging av overlevende, styrking av rettsapparatet for å håndtere overgrepssaker, samt til forebyggende og holdningsendrende arbeid. Bidragene kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner og FN, og støtter opp om myndighetenes strategi mot seksualisert vold. Støtten går også til å rekruttere sivilt personell til FNs fredsbevarende operasjoner i DRK (MONUSCO).

I Myanmar ga Norge støtte til en rekke kapasitetsbyggingsprosjekter innen sektorer som er prioritert av myndighetene som f.eks: elektrisitet, bærekraftig turisme, forvaltning av naturressurser og telecomsektoren. Viktige partnere har vært ADB, norske post-og teletilsynet og FN. Et miljøsamarbeid ble etablert og vil videreføres i 2014. Norge finansierte videre 40 mastergradstudenter fra Asian Institute of Technology som et ledd i å øke Myanmars egen kapasitet til gjenoppbygging. I Sri Lanka bidrar Norge til gjenoppbygging og gjenbosetting i de tidligere konfliktområdene i nord og øst, gjennom blant annet støtte til minerydding, landbruksproduksjon, kapasitetsbygging hos lokale myndigheter, yrkesopplæring og sysselsettingsprogram. Disse innsatsområdene har også mottatt støtte over Regionbevilgningen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 286 mill. kroner.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Naturkatastrofer kan være ødeleggende for folks liv og levekår. Antallet katastrofer øker og vil mest sannsynlig fortsette å øke som en følge av klimaendringer. I tillegg rammes flere av slike katastrofer fordi urbanisering og befolkningsvekst samler flere mennesker i utsatte områder. Mennesker rammes hardest der kapasiteten til å forebygge og håndtere ekstremhendelser er svakest. Avskoging, drenering av våtområder og ineffektivt landbruk forsterker naturlige hendelser og gjør dem til katastrofer. Afrika, små øystater og de store asiatiske deltaene er særlig utsatt. I disse områdene vil befolkningen oppleve økt vannmangel, dårligere matsikkerhet og nye sykdomstrusler. De mest utsatte gruppene vil være befolkningen i tørre regioner, tropiske kystområder, fattige i de store og mellomstore byene, samt allerede sårbare grupper.

Det mest effektive tiltak mot katastrofer er forebygging. God forebygging krever at både lokale og nasjonale myndigheter tar dette på alvor og at de har kunnskap til å gjennomføre viktige tiltak. Evnen til å gjennomføre forebyggende tiltak, og ikke minst til å gi en effektiv respons på en katastrofe, avhenger av godt styresett, tilgang på ressurser og et aktivt sivilt samfunn.

Arbeidet for forebygging og beredskap i fattige land må ses i sammenheng med utviklingspolitikken. Erfaring viser at det er lokale organisasjoner som best og raskest responderer på naturkatastrofer. Styrking av lokal kompetanse og kapasitet er derfor et viktig mål for forebyggingsarbeidet. Den internasjonal Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen er sentral i arbeidet for å styrke lokal og nasjonal kapasitet.

Forebygging av naturkatastrofer må sees i sammenheng med arbeidet for klimatilpasning. En global effektiv innsats på dette området krever en aktiv dialog mellom internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner. I tillegg vil det kreve bedre koordinering mellom humanitær innsats, klimatilpasning og utviklingssamarbeid. Norge deltar aktivt i det internasjonale ordskiftet om klima-utfordringene både i FN og i vårt samarbeid med andre giverland og aktører.

Spørsmålet om beskyttelse av mennesker på flukt fra naturkatastrofer får økt aktualitet med klimaendringene. Disse endringene fører til hyppigere forekomster og sterkere utslag av ekstremvær, som tørke og flom. Dette temaet drøftes nå i mange internasjonale fora, blant annet i de globale klimaforhandlingene.

Mål

• Lindre nød og redde menneskeliv ved akutte naturkatastrofer.

• Styrke den internasjonale beredskapen ved naturkatastrofer.

• Styrke lokalsamfunns og sårbare gruppers motstandsdyktighet for naturkatastrofer.

Satsingsområder 2014

• Bidra til rask og effektiv humanitær respons på naturkatastrofer.

• Bidra til sterkere kopling mellom humanitær- og utviklingsbistand.

• Fremme forebyggingsaspektet i internasjonale fora og på landnivå slik at det investeres i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i større grad enn i dag.

• Knytte forebygging tettere til Klimaforhandlingene (COP) og bidra til bedre internasjonal samordning på området.

• Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Cuba, Vietnam, Bangladesh og Myanmar om forebygging og kriseberedskap med sikte på økt regional erfaringsutveksling.

• Videreutvikle samarbeidet med regionale nettverk og organisasjoner i Asia og Afrika.

I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2012

Ekstreme naturkatastrofer som tørke, jordskjelv, tsunamier og flom rammet også i 2012 millioner av mennesker verden over.

Norge bidro gjennom finansiering av FNs humanitære organisasjoner og fond, Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene til å lindre akutt nød og redde menneskeliv etter en rekke naturkatastrofer.

Effektiv forebygging forutsetter kunnskap om ekstremvær og klimaendringer. Praktiske erfaringene med kapasitetsbygging i land som Cuba, Vietnam, Bangladesh, Kenya og Afghanistan har vist oss at styrket beredskap nasjonalt og lokalt redder liv. Dette er erfaring som nå brukes aktiv i klimaforhandlingene.

Sahel ble nok en gang rammet av tørke og matvarekrise i 2012. Krisen rammet ekstra hardt da befolkningen knapt hadde rukket å komme seg etter forrige krise i 2010. Responsen på matvarekrisen i 2012 trekkes frem som en suksesshistorie. Tidlig planlegging samt rask og effektivt respons fra Norge og det øvrige internasjonale samfunn gjorde at Verdens matvareprogram (WFP), FNs barnefond (UNICEF), det internasjonale Røde Kors (ICRC) og andre hjelpeorganisasjoner kunne reagere raskt på krisen og en alvorlig krise ble begrenset.

Norge undertegnet i 2012 en flerårig avtale med FNs matvareprogram. Avtalen gjør at matvareprogrammet bedre kan planlegge og gjennomføre utviklingstiltak. Dette styrker matsikkerheten i land som stadig rammes av sult som Niger, Somalia og Etiopia. Matvareprogrammet ble tidligere vurdert som en ren nødhjelpsorganisasjon. Nå arbeider de bredere med matsikkerhet.

Utenriksdepartementet og Norges Røde Kors inngikk i 2012 en flerårig avtale om forebygging. En av intensjonene bak avtalen er å styrke lokale Røde Kors-foreninger slik at de har mer kompetanse og kapasitet til å forebygge og respondere på naturkatastrofer. Ved flere tilfeller, blant annet i Vietnam, har lokale Røde Kors-foreninger håndtert katastrofer som tidligere krevde internasjonal innsats. Dette er i tråd med Hyogo-rammeverket som går ut på å bygge kapasitet lokalt.

FNs klimapanel har etter initiativ fra Norge utarbeidet en samlet rapport om hvilke utfordringer ekstremværhendelser vil kunne utgjøre i tiden fremover. Norge finansierte presentasjon av rapporten i ulike verdensdeler, bl.a. i Havana, Bangkok og Addis Abeba. Disse stedene ble den presentert for sentrale myndighetspersoner, frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører og fikk god dekning i media.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70 Naturkatastrofer og 71 Humanitær bistand og kap. 170, post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for 2012.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 517,5 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Udemokratiske regimer og væpnede opprørsgrupper blokkerer fortsatt livreddende hjelp til millioner av sårbare medmennesker. Komplekse og langvarige konflikter, som i Afghanistan, Palestina, Pakistan, Syria, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og i Den demokratiske republikken Kongo, krever omfattende, samordnet internasjonal innsats for å bistå ofrene, for å få slutt på konfliktene og forebygge nye lidelser.

Grove overgrep og rettighetsbrudd har ført til økt fokus på beskyttelse av sivile og fordrevne i land som Syria og Jemen.Angrep på humanitære hjelpearbeidere og medisinske installasjoner, som sykehus og ambulanser, har økt. Sivilbefolkningen blir skadelidende og får ikke tilgang til livreddende hjelp.

Landminer, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig menneskerettighets- og humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. FN anslår at væpnet vold dreper rundt 2000 mennesker per dag, og mange flere blir lemlestet for livet. De fleste drap og skader som følge av væpnet vold skjer utenfor konfliktområder.

Overgrep mot kvinner, barn og unge er i økende grad en del av krigføringen i moderne konflikter. Sikkerhetsrådsresolusjonene 1820 og 1888 behandler voldtekt på linje med andre voldelige metoder i krig og slår fast at seksuell vold kan være et våpen i krig og en forbrytelse mot menneskeheten.

Regjeringens engasjement omfatter også et ønske om å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet. Erfaringer fra både naturkatastrofer og konflikter har vist at den humanitære innsatsen må ses i en bredere sammenheng. Norge legger stor vekt på å fremme respekt for humanitære prinsipper og internasjonal humanitærrett og arbeide for en klar rolledeling mellom humanitære organisasjoner, andre sivile aktører og militære i konfliktsituasjoner. Humanitær bistand må imidlertid aldri bli et alternativ til varige politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger på de problemene millioner av sårbare mennesker står midt oppe i. Norge vil derfor arbeide for varige løsninger gjennom diplomatiske og utviklingspolitiske initiativer og ikke godta at den humanitære innsatsen blir et alibi for verdenssamfunnets avmakt. Vårt freds- og forsoningsarbeid, vår politiske dialog med berørte land, våre bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, vår bistand, klimasatsingen, fokus på humanitær nedrustning og arbeidet for å styrke menneskerettighetene bidrar også til å løse konflikter og forebygge humanitære lidelser. Myndigheter, lokalsamfunn og organisasjoner i de landene som rammes oftest av humanitære kriser står for en stor del av den hjelpen som gis. Ofte er det nasjonal og lokal innsats som redder flest liv og bidrar til beskyttelse. Denne innsatsen må ikke undervurderes eller glemmes. Men fremdeles legger de nordlige og vestlige organisasjonene og landene premissene for det internasjonale humanitære systemet. Vi har en stor utfordring i å gjøre dette systemet mer representativt og tilpasset lokale forhold og kulturer, samtidig som de universelle humanitære prinsippene opprettholdes.

Mål

• Gi mennesker i nød nødvendig beskyttelse og assistanse

• Finansiere humanitær innsats basert på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet

• Det internasjonale samfunnet er beredt til å møte framtidens globale humanitære utfordringer.

• Forebygge, respondere på og igangsette gjenoppbygging etter humanitære kriser.

Satsingsområder 2014

• Sikre rask, effektiv og koordinert humanitær respons.

• Styrke beskyttelsen av sivile, inkludert humanitære hjelpearbeidere.

• Styrke tilgangen til helsehjelp og beskyttelsen av helsearbeidere i væpnet konflikt og andre voldssituasjoner

• Styrke arbeidet med universalisering og gjennomføring av Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon.

• Styrke arbeidet med forebygging og reduksjon av væpnet vold.

• Styrke arbeidet med kjønnsperspektivet i humanitær innsats, herunder arbeidet mot seksualisert vold.

• Styrke beskyttelsen av mennesker på flukt i samarbeid med strategiske partnere i FN og sivilt samfunn.

I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2012

Norsk humanitær bistand har bidratt til å gi mennesker i nød beskyttelse og assistanse i en rekke humanitære kriser i 2012. Norge bidro med solid finansiering av den humanitære innsatsen gjennom store bidrag til FNs humanitære organisasjoner og fond samt til Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene. Norsk humanitær bistand gikk til ofre for krig og konflikt i blant annet Afghanistan, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Jordan, Libanon, Myanmar, Pakistan, Palestina, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Sudan og Tyrkia.

Norge deltok aktivt i det internasjonale arbeidet for å gjøre humanitær innsats mer effektiv og koordinert. Norge ledet giverlandsgruppen til FNs kontor for koordinering av humanitær assistanse (OCHA) fra 2011–2012. Gjennom OCHA Donor Support Group (ODSG) har Norge bidratt til å styrke OCHAs feltfokus. Norge og OCHA arrangerte også feltbesøk til Haiti for syv land utenfor ODSG for å bidra til bedre kjennskap til hvordan FNs humanitære arbeid fungerer i felt. Denne typen besøk bidrar til å styrke nye allianser og partnerskap.

Norge var også i 2012 en aktiv partner innen Minekonvensjonen. Ressurser til minerelatert arbeid på verdensbasis øker fortsatt og nye metoder gjør mineryddingsarbeidet stadig mer effektivt. Resultatet er at stadig flere områder blir ryddet og frigitt til bruk for sosial og økonomisk utvikling. 19 tidligere minerammede land har erklært seg minefrie siden Minekonvensjonen trådde i kraft. Om lag 45 land er fremdeles minerammede, hvor av flere antas å bli minefrie i løpet av de neste par årene. Antall mineofre er fremdeles alt for høyt, men tendensen er likevel at det blir færre ofre.

Konvensjonen om klaseammunisjon ble ytterligere styrket i 2012. Norge var vertskap og president for det tredje statspartsmøtet i september 2012. Nær 120 stater deltok på møtet i Oslo sammen med en rekke internasjonale og humanitære organisasjoner. 10 nye land ble statspart til konvensjonen i løpet av 2012. Konvensjonen har effektivt stigmatisert bruk av klaseammunisjon. Kun fire bekreftede eller trolige tilfeller av bruk av klasevåpen siden avtalen ble forhandlet i 2008 bekrefter at normen virker. I 2012 var det kun myndighetene i Syria som brukte klasevåpen, noe som ble bredt fordømt av det internasjonale samfunn.

Siden Oslokonferansen om væpnet vold i 2010 og etableringen av Oslo-forpliktelsene om væpnet vold, har Norge arbeidet for å forebygge og redusere væpnet vold gjennom støtte til dokumentasjon, talsmannsarbeid og tiltak i områder som er hardt rammet. I 2012 støttet Norge arbeidet for at flere stater skal få kapasitet til å utarbeide egne rapporter gjennom generell veiledning om hva rapporter bør inneholde og rådgivning til interesserte stater. Innsatsen i 2012 har utviklet overvåkingsarbeidet og datagrunnlaget om væpnet vold blant annet i Liberia, Sierra Leone og Burundi. Dokumentasjon av ofre er også et viktig ledd i arbeidet for å forebygge og redusere væpnet vold. I 2012 støttet Norge organisasjoner som deltar i Every Casualty Campaign i arbeidet for å sikre at ofre for væpnet vold er raskt registrert, riktig identifisert og offentlig erkjent.

Den ukontrollerte spredningen av konvensjonelle våpen har fått økt oppmerksomhet internasjonalt. Norge var i 2012 aktiv under det forberedende møtet i New York i februar knyttet til forhandlingene om en avtale om handel med konvensjonelle våpen (Arms Trade Treaty/ATT) og under forhandlingskonferansen om denne i FN, New York i juli 2012. Norge bidro til at de humanitære aspektene ved ukontrollert spredning av våpen ble satt på dagsorden.

Som et ledd i arbeidet for å styrke beskyttelsen av sivile i konflikt, arrangerte Norge og Uganda i fellesskap en regional konferanse i Afrika i april 2012 om internasjonal humanitærrett og beskyttelse av sivile. Konferansen samlet representanter for myndigheter, militære, FN, Røde Kors, andre internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet for å belyse nærmere hva som gjør sivile særlig utsatt i dagens konfliktbilde, og hvordan vi kan øke respekten for den internasjonale humanitærretten. Norge og Uganda forpliktet seg til videre innsats og samarbeid for å styrke beskyttelsen av sivile.

Norge startet i 2012 samarbeidet med det internasjonale Røde Kors (ICRC) og Norges Røde Kors om initiativet «helsearbeid i fare». Dette initiativet vil skape større bevissthet om problemene knyttet til angrep på helsepersonell og helseinstallasjoner i væpnet konflikt og andre nødsituasjoner. Norges Røde Kors har engasjert seg aktivt i dette initiativet og var i desember 2012 vertskap for en workshop om de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningenes rolle og ansvar for å levere helsetjenester i situasjoner med væpnet vold og konflikt.

Det er viktig at kjønnsdimensjonen blir vektlagt i arbeidet i felt. Humanitære aktører forventes å integrere kjønnsperspektiv både i sårbarhets- og behovsvurderinger og respons, for at innsatsen skal være mest mulig effektiv samt unngå diskriminering. Norge har støttet den internasjonale beredskapsstyrken for å fremme kjønnsperspektivet i humanitære operasjoner (Gencap). Denne beredskapsstyrken tilbyr eksperter på likestilling og på integrering av kjønnsperspektiv til FNs humanitære operasjoner. Støtte til tiltak for å bekjempe seksualisert vold i konflikt var høyt prioritert også i 2012. Norge støttet UN Action Against Sexual Violence in Conflict, som arbeider med å styrke og koordinere hele FN-systemets innsats mot seksualisert vold i konflikt.

Flyktninger og internt fordrevne var en viktig målgruppe for humanitær hjelp i 2012. Særlig konfliktene i Mali og Syria drev mennesker på flukt, både internt og til nabolandene. Krisen i Syria vokste gjennom året til å overskygge de øvrige krisene, både i kraft av antall rammede personer, men også pga omfattende brutalitet.

De nye krisene kom på toppen av en rekke fastlåste flyktningsituasjoner som fortsatt legger beslag på store ressurser. De største langvarige flyktningsituasjonene finnes i nabolandene til Afghanistan, på Afrikas Horn, i Sudan, Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og i Colombia. Varige løsninger på langvarige flyktningsituasjoner krever gjerne løsninger på politisk nivå. Utviklings-organisasjonene, slik som UNDP, FAO og Verdensbanken, har også en viktig rolle å spille. I 2012 videreførte Norge samarbeidet med UNDP og Verdensbanken om dette temaet og gikk inn med treårig støtte til UNDP til Transitional Solutions Initiative for eritreiske flyktninger i Øst-Sudan. Målet med prosjektet som drives i tospann av UNHCR og UNDP er å integrere flyktningene i lokalsamfunnet i Øst-Sudan, der de allerede bor.

Norge legger stor vekt på å styrke rettsvernet for internt fordrevne, en gruppe som ikke omfattes av Flyktningkonvensjonen. 28,8 millioner mennesker var internt fordrevne i på grunn av konflikter, vold eller MR-brudd ved utgangen av 2012, en økning på 2,4 millioner i forhold til året før. Økningen skyldtes primært konfliktene i Syria og DR Kongo. Den største andelen internt fordrevne var i Afrika. Desto mer positivt var det at Den Afrikanske Unions (AU) konvensjon om beskyttelse og assistanse til internt fordrevne personer i Afrika trådte i kraft i 2012. Den gir et sterkere rettsvern til internt fordrevne enn noe annet internasjonalt eller regionalt avtaleverk. Norge har støttet arbeidet med Kampala-konvensjonen finansielt og politisk.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70, kap. 163, post 71 og kap. 170, post 74 for 2012.

Det vises også til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2 394,6 mill. kroner.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Innsats for menneskerettighetene er et viktig satsingsområde for regjeringen og opptar en stadig større plass i internasjonal politikk. En tydelig, langsiktig og strategisk norsk politikk på området er avgjørende for at vi skal kunne bidra til å styrke respekten for menneskerettighetene og virkeliggjøre dem i hverdagen for enkeltmennesket.

Respekten for menneskerettighetene og gjennomføringen av internasjonale anerkjente normer er svak i mange deler av verden. Den største utfordringen forblir kløften mellom forpliktelser statene har påtatt seg og manglende gjennomføring i praksis. Medlemskapet i FNs menneskerettighetsråd (2009-2012) ga verdifull innsikt og erfaring som Norge bygger videre på som aktiv observatør i Rådet og i sin innsats for menneskerettighetene for øvrig.

Konsentrasjon om utvalgte områder øker norsk gjennomslagskraft. Arbeid for å beskytte menneskerettighetsforkjempere står sentralt. Ytringsfrihet, styrking av rettsstaten og demokrati, urfolks rettigheter, arbeid mot all diskriminering og arbeid mot straffrihet, tortur og dødsstraff er også blant de prioriterte områdene.

Menneskerettighetsforkjemperes innsats er viktigere enn noen gang. I mange land arbeider de under ekstreme forhold, men trosser trusler og forfølgelse. De bekjemper diskriminering og arbeider for institusjonell endring og mer rettighetsbaserte samfunn. Norsk innsats retter seg mot å øke sikkerheten til menneskerettighetsforsvarerne og vi støtter en rekke organisasjoner som arbeider innen dette feltet. Norge er også en pådriver i FN i arbeidet for menneskerettighetsforkjemperne. Under norsk forhandlingsledelse vedtok FNs Menneskerettighetsråd våren 2013 en sterk og substansiell resolusjon om temaet.

Ytringsfriheten er truet i en rekke land, ikke minst i konfliktområder og i svake demokratier. Uavhengige medier er viktige for å avdekke undertrykking og overgrep og fremme demokratisk deltakelse. Ekstremisme og hatefulle ytringer er et økende problem som må konfronteres uten å gå på akkord med ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Norge arrangerte 14.-15. mai 2013 en internasjonal konferanse i Oslo om tiltak mot høyreekstremisme og hatefulle ytringer. Norge støtter norske og internasjonale organisasjoner og deres lokale partnere som arbeider for å styrke ytringsfriheten og støtte uavhengige medier

I en rekke land utsettes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) for kriminalisering og diskriminering, trakassering og voldelige overgrep. Norge er en pådriver både i FN og bilateralt for seksuelle minoriteters rettigheter. Arbeidet inkluderer støtte til lokale organisasjoner, blant annet gjennom paraplyorganisasjoner for å minske risiko og sårbarhet, for lokale krefter. En stor konferanse om LHBT med deltagere fra alle regioner ble avholdt i Oslo i april 2013, med formål å bidra til en styrket innsats på dette feltet i FN.

Minoriteter er spesielt utsatt i perioder med samfunnsmessige omveltinger, økonomiske problemer, svekkelse av statsmakten og økt sosial uro. Gjennom et minoritetsprosjekt i Utenriksdepartementet har Norge derfor satt økt fokus på minoriteters situasjon både på landnivå og i multilaterale fora, med spesiell vekt på religions- og livssynsminoriteter. Sikring av minoritetenes rettigheter gjennom lovgivning vil være et viktig element i arbeidet.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff både multilateralt, regionalt og bilateralt. Den globale trenden går i retning av avskaffelse av dødsstraff, selv om 2012 var et noe skuffende år i forhold til den positive utviklingen vi har sett de siste 10–20 årene. Norge var en sentral støttespiller for den femte verdenskongressen mot dødsstraff i Madrid i 2013 og innehar ledervervet i støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff (ICDP) som avholdt sitt møte i Oslo i april 2013. Det gis støtte til strategisk viktige samarbeidspartnere, inkludert internasjonale og lokale organisasjoner.

Norge har også gjennom flere år vært bidragsyter til det internasjonale arbeidet mot tortur, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabilitering og traumebehandling. De siste års tilbakeslag på dette feltet øker behovet for å styrke innsatsen. Videre har Norge de senere år styrket sin innsats mot straffrihet og for å øke staters evne til å håndtere folkemord og andre former for grove og systematiske overgrep. Arbeidet skal bidra til å styrke rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt ansvarlighet fra myndighetenes side.

Norge har en pådriverrolle i FN på området menneskerettigheter og næringsliv og da spesielt oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Vi støtter internasjonale tiltak på dette fagfeltet og nasjonalt arbeider norske myndigheter med en handlingsplan for oppfølging av prinsippene i forhold til norsk næringsliv.

Norge gjennomfører konsultasjoner og dialoger om menneskerettigheter med en rekke land, herunder Indonesia og Vietnam. De sistnevnte har gått over flere år og innebærer årlige møter, samarbeid mellom norske eksperter, myndighetspersoner og representanter for sivilt samfunn og deres motparter i dialoglandene.

Norge er en av de største frivillige giverne til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og er en pådriver for å sikre Høykommissæren sin uavhengighet og tilgang på ressurser. I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig økende grad er gjenstand for politisering, er Høykommissærens innsats i utsatte land av stadig større betydning. Høykommissærens rolle som pådriver og talsperson for menneskerettighetene, som sekretariat for MR-rådet, konvensjonsorganene og Spesialrapportørene anses også som svært viktig for å sikre at menneskerettighetene gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan. Norge arbeider også for å integrere menneskerettighetene i øvrige deler av FNs arbeid

Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling ogvekst i utviklingspolitikken vektlegger rettighetsbasering i norsk utviklingspolitikk. Ikke-diskrimineringsprinsippet står sentralt. Arbeid for funksjonshemmedes rettigheter vil prioriteres særlig innen områder som kvinnesatsingen, utdanningsbistanden, helse og humanitær bistand. Som ledd i arbeidet med økt fokus på menneskerettighetene i utviklingspolitikken vil Utenriksdepartementet med støtte fra Norad utarbeide en veileder for rettighetsbasert utviklingsbistand.

Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyttet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. Fravær av demokrati underminerer godt styresett og menneskerettigheter. I den norske innsatsen for demokratibygging og demokratifremme er International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) en sentral samarbeidspartner. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som valgreform, grunnlovsreform og politisk deltakelse. Dette inkluderer sivilt samfunn og politiske partier, samt kvinners medvirkning i beslutningsprosesser.

Den økonomiske krisen understreker betydningen av sysselsetting, anstendig arbeid, sosial dialog og respekt for arbeidstakerrettigheter. Norge støtter ILOs arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika med fokus på ungdomsledighet, arbeidstakerrettigheter likestilling og styrking av arbeidslivets parter for å bygge sosial dialog og trepartssamarbeid. Det er også gitt støtte til ILOs satsing på grønne jobber, og til innsatsen for LHBT-personers situasjon i arbeidslivet. Ulike tiltak knyttet til næringslivets forhold til menneskerettighetene støttes også under posten.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide og stabile tilskuddsmottakere. Samtidig arbeider aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget av straffrihet – under sterkt press og uten beskyttelse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer.

Mål

Mål for den norske innsatsen er å bidra til å fremme og beskytte menneskerettighetene, til å øke kunnskap om og sikre respekt for disse, både gjennom fortsatt utvikling av det internasjonale normverket og styrket gjennomføring.

Målgruppe er mennesker, organisasjoner, institusjoner, organer eller andre som arbeider for å spre kunnskap om og styrke menneskerettighetene og virkeliggjøre dem for individene.

Satsingsområder 2014

• Videreføre innsatsen for menneskerettighetsforkjempere

• Bidra til demokrati- og rettsstatsfremmende tiltak.

• Arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og uavhengige medier.

• Arbeide mot hatefulle ytringer og høyreekstremisme.

• Arbeide mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, funksjonshemming, seksuell orientering og kjønnsidentitet, samt religion og livssyn.

• Støtte arbeid for urfolks rettigheter, inkludert forberedelsesprosessen frem mot FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.

• Videreføre støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

• Videreføre innsatsen for barn og unges rettigheter.

• Følge opp konklusjonene fra Verdenskongressen mot dødsstraff i Madrid. Fortsette ledervervet i Støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff (ICDP). Opprettholde støtte til sentrale samarbeidspartnere på området.

• Støtte tiltak mot tortur og til innsats for overgangsrettferdighet, og mot straffrihet

• Videreføre konsultasjoner og menneskerettighetsdialoger, herunder støtte til samarbeidsprosjekter mellom organisasjoner/institusjoner i Norge og i Vietnam og Indonesia.

• Støtte tiltak som bygger opp om et anstendig arbeidsliv og næringslivets respekt for menneskerettighetene og ILOs kjernekonvensjoner.

Rapport 2012

Arbeidet for å styrke respekten for menneskerettighetene er langsiktig. Ansvaret for at menneskerettighetene blir respektert ligger hos hvert enkelt land og Norge har også i 2012 søkt å bidra til dette ved multilateralt arbeid, samarbeid og konsultasjoner med andre land, støtte til FN og andre internasjonale aktører, og nasjonale og lokale tiltak i utviklingsland.

Rapporter fra FN og internasjonale organisasjoner viste at menneskerettighetsforkjempere blir forfulgt og presset i stadig økende grad. Norges arbeid med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og tilskudd til en rekke internasjonale og lokale organisasjoner ga dem et bedre grunnlag for sitt arbeid og bidro bl.a. til sikkerhetstrening, kompetanseheving og kapasitetsbygging. I juni 2012 ble det gjennomført en stor internasjonal konferanse i Oslo om temaet.

Ytringsfrihetsinitiativet ble videreført og en rekke sentrale organisasjoner mottok tilskudd til sitt arbeid, blant annet til arbeid mot sensur, for reformer av medielover og tiltak for å styrke beskyttelsen av journalisters arbeid i konfliktområder.

Det ble igangsatt et eget minoritetsprosjekt. Prosjektet har som målsetning både å sette situasjonen for tros- og livssynsminoriteter høyt på den internasjonale agendaen og identifisere konkrete tiltak på landnivå som vil bedre situasjonen for disse minoritetene. Prosjektet hadde i 2012 et nært samarbeid med norske og internasjonale sivilt samfunnsorganisasjoner. Arbeidet med en veileder for utenriksstasjonenes engasjement på området ble igangsatt. Situasjonen for tros- og livssynsminoriteter er tatt opp av Norge ved flere anledninger i FN.

Norge fortsatte samarbeidet med FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og økte andelen av ikke øremerkede midler til organisasjonen, for å bidra til større fleksibilitet og forutsigbarhet. Norge er en pådriver i arbeidet for å sikre Høykommissærens uavhengighet og ressurstilgang. Norge ga også støtte til arbeid for å styrke og integrere hensynet til menneskerettighetene i FNs øvrige arbeid.

Ved utgangen av året avsluttet Norge sitt medlemskap i FNs menneskerettighetsråd. Som medlem i Rådet har Norge arbeidet aktivt for å fremme norske posisjoner og prioriteringer på menneskerettighetsområdet. Erfaringene fra Norges medlemskap i Rådet (2009–12) er oppsummert i et eget kapittel i Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger.

Norge fortsatte sin pådriverrolle i arbeidet for beskyttelse av seksuelle minoriteter og oppfølging av resolusjon fra 2011 om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Norge videreutviklet et samarbeid med bl.a. Sør-Afrika og Brasil om en ny internasjonal prosess med drøftelse av utfordringene i alle regioner. Hensikten er å oppnå en bedre og mer systematisk oppfølging av menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Næringslivet spiller en sentral rolle opp mot menneskerettighetene. Norge spilte en sentral i arbeidet med næringsliv og menneskerettigheter i FN og samarbeidet også med flere internasjonale organisasjoner om operasjonalisering av UN Guiding Principles on Business and Human Rights.

Norge ble valgt som president for støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff (ICDP). Ifølge FN har nå over 150 land avskaffet dødsstraff enten ved lov eller i praksis. Et stadig minkende antall land gjennomfører dødsstraff. I 2012 trappet Norge ytterligere opp innsatsen mot dødsstraff og ble en hovedstøttespiller i planleggingen av den femte verdenskongressen mot dødsstraff som fant sted i Madrid i juni 2013.

Videre ble tiltak for å fremme demokrati og rettsstatsprinsipper prioritert, inkludert med støtte til sekondering av norske eksperter til valgobservasjoner og menneskerettighetsoppdrag gjennom Norsk Ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) og støtte til IDEA.

Arbeidet med menneskerettighetsdialogene ble videreført og dialogmøter med Vietnam og Indonesia ble gjennomført i Hanoi og Jakarta.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 348,3 mill. kroner.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Siden tidlig på nittitallet har Norge vært engasjert i en rekke fred- og forsoningsprosesser, som tilrettelegger og som støttespiller for FN og andre aktører. Norge har i dag fått en sentral rolle internasjonalt i dette arbeidet. Regjeringen viderefører dette arbeidet, samtidig som det legges vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser. Dette gjøres blant annet gjennom bruk av forskningsmidler under dette kapitlet.

Nesten alle pågående voldelige konflikter er interne, ført mellom opprørsgrupper og myndigheter. De fleste oppstår i fattige land med store inntektsforskjeller. Konflikter bunner oftest i terrorisme og ekstremisme, korrupsjon og vanstyre, regional innblanding i nasjonale konflikter og sist men ikke minst kamp om naturressurser.

Alle stater har rett til å forsvare seg mot væpnede grupper. Samtidig mener Regjeringen det er viktig å arbeide for at land i konflikt ikke snur ryggen til politiske og fredelige løsninger. Dialog med væpnede grupper kan ofte være mer effektivt enn isolasjon. Etter ønske fra partene i en konflikt kan Norge legge til rette for samtaler om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres. Vi kan bistå med råd og ekspertise, eller støtte opp om en politisk prosess gjennom konkrete prosjekter som bygger kapasitet og eierskap hos lokalbefolkningen. Somalia og Myanmar er eksempler på land der Norge har støttet tillitsbyggende tiltak i en tidlig fase, før andre aktører har vært rede til å gå inn.

Norge opptrer sjelden alene. I noen tilfeller, som i Colombia og Filippinene, har vi en offisiell rolle som tilrettelegger. Hovedregelen er imidlertid at vi samarbeider med andre, det være seg FN, ikke-statlige aktører eller enkeltstater. Flere land har de siste årene inntatt en mer aktiv rolle på fred- og forsoningsfeltet, og vi har en tett dialog med land som Brasil, Tyrkia og Sør-Afrika om internasjonal konfliktløsning.

Regjeringen anser det som viktig å ha en bred innfallsvinkel til konfliktløsning. Aktiv deltakelse fra det sivile samfunn er nødvendig for å forebygge og løse konflikter. Det er særlig viktig å engasjere kvinner og unge. Norge støtter det internasjonale arbeidet for kvinner, fred og sikkerhetgjennom lokale, regionale og internasjonale aktører som arbeider med dette formål. Også i 2014 vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. Norge støtter en rekke initiativer for å bidra til at bredere lag av befolkningen engasjerer seg i fredsløsninger, og slik skaper et press nedenfra.

Fred- og forsoningsarbeid krever langsiktighet. Dette er en utfordring når vi skal måle resultater av innsatsen. Forskning viser at antall konflikter i verden er sterkt redusert fra det høye nivået rett etter den kalde krigens slutt og fram til i dag. Dette gjelder særlig de mest alvorlige konfliktene. Derfor har antallet drepte i kriger og konflikter gått kraftig ned over tid. En forklaring på dette er det sterke engasjement fra internasjonale samfunn på fred og forsoningsområdet. Det norske arbeidet er en del av dette. Det er imidlertid partene i en konflikt som skaper fred, ikke Norge eller andre tilretteleggere. Resultater må derfor ses i forhold til små og store bidrag underveis i prosessen. Fred- og forsoningstiltak forbindes med grunnleggende risiko. Samtidig arbeides det for å redusere risikoen gjennom oppfølging og kontroll. Utbetalingene kanaliseres gjennom FN-systemet, norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Tilskuddene gis som engangsbidrag, i hovedsak som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Om lag en tredjedel av midlene er delegert til utenriksstasjonene. Disse kanaliseres i hovedsak til sivilt samfunn og lokal nettverksbygging.

Mål

• Hindre, dempe og løse væpnet konflikt, for å redde liv og lindre nød.

• Støtte fredelig samfunnsutvikling og styrke global sikkerhet.

Satsningsområder i 2014

• Bringe parter sammen og bevege dem mot politiske avtaler. Norge er per i dag engasjert som offisiell tilrettelegger i Filippinene og Colombia.

• Støtte kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i transisjon (Somalia, Myanmar, Egypt)

• Videreutvikle spisskompetanse på forsoningsdebatten og spørsmål knyttet til overgangsrettferdighet.

• Følge opp Sikkerhetsrådsresolusjonene 1325, 1820, 1888, 1889 og 1960 om kvinner, fred og sikkerhet med vekt på på Afghanistan, Midtøsten og Nord-Afrika, samt Colombia og Myanmar.

• Samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser og kunnskap om trender i internasjonal konfliktløsning. Støtte til institusjonssamarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og institusjoner i Tyrkia, Brasil, Sør Afrika.

• Støtte FNs kapasitet innen forebygging og megling, i tråd med Meld. St. 33 (2012–2013) Norge og FN blant annet gjennom støtte til enheten for megling i Department of Political Affairs og beredskapsgruppen av eksperter i fredsmegling.

Rapport 2012

Bidrag i fredsprosesser og støtte til sivilt samfunn

I Colombia ble formelle forhandlinger mellom myndighetene og Revolutionary Armed Forces of Colombia—People’s Army, FARC-EP, innledet høsten 2012 i Oslo. Som tilrettelegger har Norge deltatt ved forhandlingene, bidratt til å skape trygge rammer og gitt innspill på prosessuelle og substansielle spørsmål på forespørsel fra partene. Fire områder ble identifisert som førende for det norske engasjementet for fred og forsoning i Colombia – områder der Norge har særlig kompetanse og antas å kunne spille en rolle: oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjonene som omhandler kvinner, fred og sikkerhet , barn i væpnet konflikt, bekjempelse av miner og overgangsrettferdighet. Freds- og forsonings midler kanaliseres til norske, colombianske og internasjonale frivillige organisasjoner med aktiviteter som støtter opp om en fredelig løsning på konflikten og som arbeider for konfliktens ofre og deres rettigheter.

I Afghanistan ga Norge støtte til lokale og nasjonale strukturer som jobber for en fredsprosess mellom den afghanske regjeringen og opprørsgruppen Taliban. En fredsavtale bygges ikke bare fra toppen og ned, men må også forberedes på grunnplanet. Norge ga støtte til å styrke kvinners kapasitet for å tale sin sak i en fremtidig afghansk fredsprosess. Gjennom kursing og kompetansebygging, har de blitt satt i bedre stand til å ivareta sine rettigheter og interesser. Etter anmodning fra afghanske myndigheter fortsatte Norge å tilrettelegge for uformelle dialogmøter mellom sentrale land i regionen om samarbeid og stabilitet i Afghanistan samt fremme av Istanbul-prosessen

I Filippinene lyktes Norge som tilrettelegger i fredsprosessen mellom regjeringen og kommunistbevegelsen ved National Democratic Front of the Philippines (NDFP) i 2011 i å få partene tilbake til forhandlingsbordet, for første gang siden 2004. En ambisiøs tidsplan for oppnåelse av endelig fred på Filippinene ble meislet ut. Utestående spørsmål i randen av forhandlingene har vanskeliggjort arbeidet i 2012, men et aktivt norsk skytteldiplomati pågår og alternative forhandlingskanaler er etablert. Et felles sekretariat i Manila, finansiert av Norge, er etablert for å følge opp en allerede inngått avtale om respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett. Sekretariatet sprer kunnskap og informasjon og dokumenterer brudd på avtalen. Norge deltar stadig med to observatører i overvåkningsmekanismen for våpenhvilen mellom den filippinske regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF) på Mindanao.

I Myanmar etablerte Norge, etter forespørsel fra myndighetene, en midlertidig mekanisme for støtte til våpenhvileområdene. Konsultasjoner ble gjennomført med lokale myndigheter, etniske grupper, kvinneorganisasjoner og sivilt samfunn. Det ble opprettet liaison-kontorer og igangsatt pilotprosjekter, for å legge til rette for en politisk prosess mellom partene i konflikten. En internasjonal støttegruppe for fredsprosessen ble etablert under norsk ledelse. Som ledd i støtten til demokratiseringsprosessen, støttet Norge Democratic Voice of Burma i deres overgang fra å være eksilmediestasjon til å flytte tilbake til Myanmar og deres dialog med myndighetene om utvikling av en fri mediesektor. Flere representanter for parlament og regjering, inkludert Aung San Suu Kyi, besøkte Norge. Utvekslingen begge veier ga konkrete innspill til reform- og fredsprosessen i landet.

I Sri Lanka støttet Norge opplæring av kvinnelige ledere i politisk deltakelse, skapte økt kunnskap i befolkningen om Sri Lankas handlingsplan for forsoning (LLRC) og støttet gjenintegrering av 400 tidligere Liberation Tigers of Tamil Eelam, LTTE, kadre gjennom International Organization for Migration (IOM).

I Midtøsten og Nord-Afrika har etmangeårig nettverksarbeid inn mot politiske og sivile aktører, inkludert moderate islamistiske grupper, gitt Norge et unikt inntak overfor nye makthavere i flere land i regionen. Dette er nå gått over i en ny fase der ambassadene i stor grad driver dette arbeidet videre. Støtte fra freds- og forsoningsmidler har også bidratt til at religiøse grupper, ungdom og kvinner har kunnet engasjere seg i den politiske prosessen. Norsk støtte har blant annet gått til dialoginitiativ som er viktige bidrag for å redusere politiske, religiøse og sekteriske spenninger i de enkelte land. I Libanon støtter Norge regjeringens libanesisk-palestinske dialogkomité via UNDP i den hensikt å bedre palestinske flyktningers levekår og rettigheter.

I Somalia var Norge en sterk støttespiller for gjennomføring av presidents- og parlamentsvalg. Norge påbegynte arbeidet med opprettelsen av en finansieringsmekanisme for kanalisering av bistand til den nye somaliske regjeringen i en overgangsfase frem til permanente mekanismer for offentlig finansforvaltning er på plass. Det ble også gitt støtte til igangsetting av småskala utviklingstiltak i Mogadishu samt forsoningsarbeid på grasrotnivå, med vekt på å inkludere kvinner. Norge støttet blant annet oppføring av de første gatelysene i Mogadishu, noe som har bidratt til større sikkerhet og trygghet for sivilbefolkningen. Samarbeidet med Tyrkia om Somalia ble videreført og styrket.

I Den demokratiske republikken Kongo,DRK, videreførte Norge innsatsen i øst gjennom norske frivillige organisasjoner og deres arbeid med demobilisering, reintegrering av barnesoldater og retur til Rwanda av hutumilits og sivile flyktninger etter folkemordet i 1994. I Kenya har støtten til nasjonale konfliktløsningsmekanismer og Kofi Annan-sekretariatet bidratt til fredsbygging og demping av potensielle konflikter knyttet til valget. I Sudan og i Sør-Sudan var norsk støtte avgjørende for at AU kunne gjennomføre et viktig forhandlingsarbeid som førte til at partene signerte en avtale om fred og normalisering i september 2012. Støtte til implementering av fredsavtalen og oppbygging av et godt forhold mellom landene ble fortsatt prioritert, i tillegg til tiltak for å fremme intern stabilitet og forsoning.

Styrking av FNs innsats på fred og forsoningsområdet

Støtte er gitt bl.a. til FNs utviklingsprogram, UNDP, sitt tematiske fond for krisehåndtering, og gjenoppbygging, Fredsbyggingsfondet, UN Women og Mediation Support Unit (MSU).

MSU er etablert og blitt operativ med norsk støtte. Beredskapsgruppen som helhet har vært involvert i over 50 prosesser og initiativ over hele verden og blitt brukt av FNs spesialutsendinger, politiske og fredsbevarende operasjoner, FNs stedlige representanter og regionale organisasjoner. Bare i 2012 var beredskapsstyrken involvert i over 30 meklings- og dialogprosesser i 29 land. For omtale av UNDP og Fredsbyggingsfondet vises til kap. 170, post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) og post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv.

Støtte til forskning og utredning på freds og forsoning området

Støtte er gitt til forskning, utredning og seminarvirksomhet med operativ relevans for det norske fredsengasjementet. Hovedmålet er mer langsiktig kunnskapsproduksjon, og å stimulere til økt kunnskap og forståelse av konfliktløsning og vilkår for freds- og forsoningsprosesser i det norske samfunnet og internasjonalt. Rammeavtaler med ledende internasjonale forskningsinstitusjoner ga kunnskap og nettverk. Utforsking av institusjonssamarbeid med Tyrkia og Brasil åpnet for perspektiver utenfor den tradisjonelle kretsen av europeiske og amerikanske miljøer. Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) var sentral i kontakten med både norske og internasjonale forskningsmiljøer.

Tiltak for å styrke kjønnsperspektivet i innsats knyttet til fred og sikkerhet

Innsatsen er rettet inn mot styrking av kvinners rolle i og deltakelse i fredsprosesser og i sikkerhetssektoren (Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og 1889) og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt gjennom forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse (Sikkerhetsrådsresolusjon 1820 og 1888). I tillegg ble en rekke prosjekter med samme formål finansiert over de enkelte landbevilgningene.

I forbindelse med tiårsmarkeringen for sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i 2010, ble det utarbeidet en ny strategisk plan som oppdaterer og konkretiserer Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av SR 1325 fra 2006. «Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011–2013» skal sikre at sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet blir integrert i all utforming og gjennomføring av norsk politikk knyttet til fred og sikkerhet.

Den strategiske planen trekker frem fem hovedområder som skal gis særlig prioritet de neste årene:

• fredsprosesser og fredsforhandlinger,

• internasjonale operasjoner,

• postkonflikt og fredsbygging,

• seksualisert vold i konflikt, og

• rapportering og ansvarliggjøring.

Strategien omfatter en rekke indikatorer som vil vise om aktivitetene er blitt gjennomført.

Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlige for gjennomføringen av den strategiske planen og vil offentliggjøre årlige fremdriftsrapporter. Den første rapporten ble publisert i 2011.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 655,9 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Landene i regionen fortsetter innsatsen for å bli tettere integrert i de euroatlantiske strukturene. Det er utbredt oppfatning i landene at medlemskap i EU og tettere samarbeid med NATO vil stabilisere den politiske og økonomiske situasjonen i regionen. Avtalen mellom Serbia og Kosovo fra april 2013 legger grunnlaget for en normalisering av forbindelsene mellom de to landene. Den økonomiske krisen i Europa rammer alle landene på Balkan hardt og blant de hardest rammede er regionens to ledende økonomier, Kroatia og Serbia. Nedgang i virksomheten, kutt i investeringer samt nedskjæringer i sosiale ordninger, har skapt ny fattigdom. Det er særlig høy ledighet blant unge. Den økonomiske krisen svekker landenes evne til å gjennomføre reformer.

Kroatia ble tatt opp som EUs 28. medlemsland 1. juli 2013 og er i forhandlinger om EØS-medlemskap .

Montenegro startet medlemskapsforhandlinger i juni 2012 og de mindre kompliserte kapitlene er avsluttet. Fra EUs side fokuseres det særlig på kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet som er godt dokumentert. De sentrale forhandlingskapitlene på justis- og rettighetsområdet er foreløpig ikke åpnet.

Serbia fikk kandidatlandstatus i mars 2012. Avtalen med Kosovo har skapt ny dynamikk som kan bane vei for oppstart av medlemskapsforhandlinger med EU i januar 2014. Stabiliserings- og assosieringsavtalen (SAA) med Serbia ble ratifisert 1. september 2013. Det er gjort viktige fremskritt i reformprosessene, også når det gjelder rettsstats- og domstolsutvikling. Utviklingen beskrives av EU som tilstrekkelig tilfredsstillende for videreføring av integrasjonsprosessen med unionen. Serbia spiller i økende grad en positiv rolle i regionen, og er et nøkkelland når det gjelder utviklingen også i de øvrige landene på Vest-Balkan. Forholdet til Kroatia og Bosnia-Hercegovina er særlig avgjørende. Serbia har et høyt industrielt potensial men rammes av lav økonomisk aktivitet. Serbia er prioritert samarbeidsland.

EU har innledet en assosieringsdialog med Makedonia for å få fremdrift i integreringsprosessen, og særlig på justisfeltet og om antikorrupsjon. Åpning av medlemskapsforhandlinger er fortsatt blokkert av navnestriden med Hellas. Dette hindrer også landets inntreden til NATO. EU Kommisjonen har i flere år anbefalt åpning medlemskapsforhandlinger. Samtidig med manglende progresjon i integrasjonsprosessen er det økte interne spenninger mellom folkegruppene. EU har meklet frem en løsning på striden som lammet samarbeidet mellom regjeringen og opposisjonspartiene i parlamentet.

Etter en relativ positiv bedømming anbefalte EU-kommisjonen kandidatstatus for Albania i 2012 under forutsetning av fortsatt fremdrift i reformarbeidet og bl.a. bedre gjennomføring av valg. Det må gjennomføres en rekke forbedringer også innen menneskerettigheter og i anti-korrupsjonsarbeidet før videre integrasjonsprosess kan finne sted. Albania søkte om EU-medlemskap i 2009. De nasjonale valgene i juni 2013 ble gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Den internasjonale overvåkningen av Kosovos selvstendighet ble avviklet i 2012. Avtalen med Serbia har åpnet for en oppstart av arbeidet med en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med EU. Dialog om visumliberalisering med EU er påbegynt. Fem land i EU hvorav fire er medlemmer av NATO, har ikke anerkjent Kosovo. Det er økt mistillit internasjonalt og blant egen befolkning til resultatene av regjeringens politikk og manglende styring av den økonomiske utviklingen. Utviklingen av en rettsstat går ikke like raskt som ønskelig. Korrupsjon og organisert kriminalitet er fortsatt en utfordring. Gjennomføringen av avtalen med Serbia vil bli avgjørende for den videre utviklingen i de nordlige serbiske områdene. Kosovo er prioritert samarbeidsland.

Mangel på enighet mellom de politiske partiene i Bosnia-Hercegovina gjør at landet i lengre tid ikke har hatt en handlekraftig regjering hverken på stats- eller føderasjonsnivå. Den politiske situasjonen er på mange måter fastlåst. Det er ikke tilstrekkelig fremgang i reformarbeidet eller i arbeidet med nødvendige grunnlovsendringer på menneskerettighetsområdet (Sejdic/Finci-dommen i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol). Endringer i grunnlov må gjennomføres før landet kan sende en troverdig søknad om EU-medlemskap. De etniske skillelinjene preger fortsatt samfunnet. EU har styrket sin tilstedeværelse gjennom sin spesialrepresentant og mange programmer. Bosnia-Hercegovina er prioritert samarbeidsland.

Kroatia og Albania ble NATO-medlemmer i 2009. De øvrige landene i regionen ønsker medlemskap i NATO, unntatt Serbia og Kosovo. Serbia og Bosnia-Hercegovina er begge med i Partnership for Peace (PfP) samarbeidet. NATO-MAP programmet er blokkert for Bosnia-Hercegovina pga. manglende avklaring i spørsmålet om forsvarseiendommer.

Alle landene, med unntak av Kosovo, har visumfrihet for sine borgere til Schengen-området. Integrasjon i EU og NATO er det viktigste virkemiddelet for politiske reformer i regionen.

Mål

• Å bidra til stabilitet og en demokratisk utvikling er sentral målsetting. Euroatlantisk integrasjon er et viktig virkemiddel.

Norsk innsats er rettet inn mot å støtte denne prosessen. Utviklingen i regionen tilsier at en viss reduksjon i bistanden også i 2014. Den økonomiske krisen tilsier økt på økonomisk utvikling i den norske bistanden til alle landene.

I 2014 prioriteres følgende:

• Demokratisk styresett og institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene.

• Sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter, forsoningstiltak.

• Økonomisk utvikling og begrense de negative effektene av den økonomiske krisen.

• Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas.

Miljø- og likestillings hensyn vektlegges i alle prosjekter. Etniske minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, samt Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen vil arbeide videre for økt konsentrasjon av porteføljen, begrenset til færre prioriterte sektorer i hvert land.

De viktigste samarbeidslandene for Norge vil være Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia. Det vil fortsatt gis noe bistand til Makedonia, Montenegro og Albania. I Meld. St. 17 (2010–11) har Regjeringen lagt frem mer detaljerte føringer for prioriterte områder innen bistanden til de enkelte land.

Rapport 2012

Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene

Det er oppnådd konkrete resultater innen domstolutvikling, politisamarbeid og i ombudsmannsfunksjonen i Serbia. Reformer innen offentlig forvaltning og administrasjon har vært et viktig innsatsområde i samarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro. Støtte til landenes EU-tilpasning har stått sentralt, og prosjektene som fikk støtte er knyttet til målsettingen om å bringe integrasjonsprosessen fremover. Norge har økt støtten til uavhengige kontrollorganer for å styrke kampen mot korrupsjon og maktmisbruk i offentlig sektor.

Norge videreførte støtten til reform av justissektor i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina. Støtten har hatt som mål å bidra til større grad av uavhengighet og kapasitetsbygging i domstolene og domstolsadministrasjonene.

Norge har spilt en viktig rolle som samarbeidspartner og pådriver for NATO-integrasjon og for omstilling av sikkerhetssektoren. Norge har særlig fokusert på sivil kontroll og åpenhet, inklusive det sivile samfunns rolle. Et norskstøttet kystvakt-prosjekt har styrket det regionale samarbeidet mellom myndighetene rundt Adriaterhavet. Bistand til utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner og gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 er gjennomført og har bidratt til å løfte 1325-agendaen i Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. I Bosnia-Hercegovina er mineryddingsprogrammet i regi av Norsk Folkehjelp videreført.

Forsoning og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter

Norsk bistand har gått til å sikre minoriteters rettigheter inkludert rom, returnerte flyktninger og tilrettelegging for økt kontakt mellom folkegrupper og myndigheter.

Det er lagt ned betydelig innsats i å forebygge vold mot kvinner og barn, sikre barn og kvinners rettigheter, samt videreført innsatsen mot menneskehandel. Tiltakene har stor tilslutning hos målgruppene. Menneskerettighetsorganisasjoner har fått støtte til sitt arbeid og kapasitetsutvikling. Demokratiutvikling er støttet gjennom frie media, fagorganisasjonsarbeid, opplæring av unge og til sivilsamfunnsutvikling.

Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak

Norge har vært aktiv med å støtte næringsrettede kompetansemiljøer som bistår utvikling av ny virksomhet og bedriftsetableringer. Utvikling av entreprenørskapskompetanse, innovasjon og sikre tilgang til kapital har vært sentrale virkemidler. Gjennom støtte til multilaterale programmer i Verdensbanken/IFC og Investeringsfasiliteten for Vest-Balkan (WBIF) har en rekke nærings-, industri-, energi- og infrastrukturtiltak i regionen fått nødvendig kapitaltilførsel.

Programmet for høyere utdanning og forskning (HERD) har styrket innovasjonssamarbeidet og kompetanseoverføringen mellom forsknings-, universitetsmiljøer og næringsliv på Vest-Balkan og norske institusjoner innen IKT, landbruk, energi og maritimt.

Støtte til utvikling av nytt lovverk har gitt bl.a. Montenegro et forbedret forvaltningsregime i energisektoren på europeisk sammenliknbart nivå. Dette er også gitt støtte til energieffektivisering i regionen. Det er også gitt støtte til samarbeid om miljøforvaltning og vern av nasjonalparker.

Norge har støttet sentrale internasjonale organisasjoners arbeid som Høyrepresentantens kontor (OHR) i Bosnia-Hercegovina, Det internasjonale sivile kontor i Kosovo (ICO) og EUs justissendelag (EULEX) i Kosovo. Norge har også sekondert personell gjennom EULEX og OSSEs sendelag. Norge har støttet og aktivt gitt rådgivning til det regionale samarbeidsrådet (RCC).

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 375 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter arbeid for utvikling og nedrustning og sikkerhetssektorreform.

Faren for bruk og spredning av både masseødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen er en alvorlig global sikkerhetsutfordring. Enhver bruk av masseødeleggelsesvåpen ville få katastrofale humanitære og utviklingsmessige konsekvenser. Arbeidet for nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og andre våpen er viktig for å bidra til sikkerhet, et viktig grunnlag for bærekraftig utvikling. Stabilitet og sikkerhet på et lavere rustningsnivå kan også bidra til at ressurser frigjøres til utviklingsformål. Ved å styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse på nedrustningsspørsmål, kan de dessuten lettere gjøre sine interesser gjeldende i internasjonal samhandling. En styrking av utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å etterleve ikke-spredningsforpliktelser er også en forutsetning for å motta visse varer, tjenester og teknologi.

I senere år har det humanitære perspektivet vært viktig i flere internasjonale nedrustningsprosesser, som i forbindelse med landminer og klasevåpen. Når det gjelder kjernevåpen, ble det humanitære perspektivet første gang fremholdt i NPT-sammenheng ved tilsynskonferansen i 2010 og deretter reist av den internasjonale Røde Kors/Røde Halvmånebevegelsen ved deres enstemmige resolusjon i 2011. Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i mars 2013, der 128 land deltok, satte for alvor tilnærmingen på den internasjonale dagsordenen. Dette har representert en viktig fornyelse av det internasjonale arbeidet med kjernevåpen, i samspill mellom stater, sentrale FN-organisasjoner, Røde Kors/ICRC og frivillige organisasjoner.

IAEA spiller en sentral rolle for å sikre trygg kjernefysisk aktivitet i utviklingsland, både når det gjelder forsvarlig drift av kraftverk og fredelig bruk av kjerneteknologi innenfor landbruk, vannforsyning og helse. Internasjonale organisasjoner som FN, frivillige organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning og ikke-spredning. IAEA har også som en av sine mest sentrale funksjoner å verifisere at all bruk av atomteknologi i ikke-kjernevåpenstater har fredelige formål. Spredningsutfordringer knyttet til visse land utgjør en fare for internasjonal fred og sikkerhet, og det er viktig å forstå den rollen kjernevåpen spiller for stabilitet og utvikling.

Bevilgningen kan også brukes til å støtte frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers arbeid med å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred, i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse i fredsarbeid og verdsetter deres kompetanse og sentrale rolle når det gjelder å spre informasjon. Innsatsen til frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering osv. er derfor en viktig del av Norges innsats på dette området. For aktiviteter under opplysningsarbeid for fred som ikke er ODA-godkjente vises det til omtale under kap. 118 post 71.

Demokratisk kontroll, godt styresett og reform av sikkerhets- og justissektorene er viktig for å forebygge konflikter og legge til rette for bærekraftig fred. Dette er derfor et høyt prioritert område for regjeringen. Sikkerhetssektoren omfatter politi, domstoler og kriminalomsorgen, forsvaret, grensestyrker mv. Regjeringen prioriterer tiltak i samarbeid med FN, regionale organisasjoner, herunder AU, og aktuelle samarbeidsland. Sikkerhetssektorreform (SSR) er i økende grad del av mandatet til internasjonale fredsoperasjoner, noe som bidrar til en mer helhetlig tilnærming til fredsbyggende innsats. De norske bidragene har styrket FNs og regionale organisasjoners kapasitet på området. Det er videre et viktig mål for regjeringen å bidra med sivilt politi og andre sivile som kan gjennomføre SSR-innsats i en fredsoperasjonsramme. Norsk politi bidrar i flere utenlandsoperasjoner, først og fremst i Afrika, men også i Midtøsten og på Haiti. Likeledes er det viktig å bidra med kapasitetsutviklende tiltak som kan styrke FNs, AUs og medlemslandenes evne til å gjennomføre SSR og å styrke deres fredsoperative evne. Kjønnsperspektivet skal integreres i aktiviteter som støttes.

Utviklingen av digitale tjenester fremmer demokratibygging og enkeltindividets universelle rettigheter og har blitt en av drivkreftene i internasjonal økonomi, global kommunikasjon og sosial utvikling. Samtidig representerer sikkerhetsutfordringene i det digitale rom, gjerne kalt cyber, en av samtidens mest alvorlige og særegne trusler. Beskyttelse av kritisk digital infrastruktur er derfor av avgjørende betydning og er et felt som er viet stor, og økende internasjonal oppmerksomhet.

Kompetansebygging for å sikre at også utviklingsland er i stand til å sikre egen kritisk digital infrastruktur vil være av stor betydning for global cybersikkerhet. Det vil også fremme internasjonalt samarbeid. Kapasitetsbyggende tiltak som å etablere nasjonalt senter for håndtering av alvorlige dataangrep eller kompetansebygging innenfor politi- og justissektoren er områder hvor Norge vil kunne bidra. Gjennom dette vil en også styrke grunnlaget for å fremme norske synspunkter knyttet til det digitale rom, slik som viktigheten av privat eierskap og ivaretakelse av universelle rettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet.

Mål

• Bidra til styrking og gjennomføring av det internasjonale rammeverket knyttet til kjernevåpen, biologiske våpen, kjemiske våpen.

• Støtte eksisterende og pågående innsatser for nedrustning og ikke-spredning med vekt på humanitære og utviklingsmessige konsekvenser og bidra til at relevante aktører, herunder utviklingsland, involveres i arbeidet.

• Styrke utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål slik at de kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og -initiativer.

• Fremme arbeidet for nedrustning og ikkespredning som bidrag til utvikling og humanitær beskyttelse, ved å styrke kapasiteten til relevante deler av FN-systemet og det sivile samfunn, samt ved å støtte opp om påvirkningsarbeid for nedrustning.

• Oppfylle målene for arbeidet i IAEA. Støtte IAEAs arbeid med å styrke kjernefysisk trygghet og sikkerhet i utviklingsland gjennom frivillige bidrag.

• Bidra til å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred.

• Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i Afrika og andre sårbare stater, for gjennomføring av SSR-innsats.

• Støtte reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, støtte opp om sikkerhetssektormandater i fredsoperasjoner, og bidra til at FNs og AUs agenda for sikkerhetssektorreform videreutvikles og konkretiseres, herunder fremme av kvinne- og kjønnsperspektiv i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1325.

• Styrke kapasiteten til FN-systemet, regionale organisasjoner som AU og det internasjonale samfunn til å utvikle sivil fredsbyggingskompetanse, særlig i land i Sør, for å bidra til varig fredsbygging.

• Støtte anvendt forskning med fokus på reform av sikkerhetssektoren i land i Sør og utvikling av sivile kapasiteter for SSR-innsats i fredsbevarende operasjoner.

• Støtte tiltak som bidrar til å styrke utviklingslands evne til å beskytte egen kritisk digital infrastruktur.

Rapport 2012

Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning i 2012 bidro til å styrke det humanitære perspektivet på kjernefysisk nedrustning. Særlig viktig i denne sammenheng var arbeidet frem mot konferansen om humanitære konsekvensene av kjernevåpen i Oslo mars 2013. Et viktig budskap var at konsekvensene av kjernefysiske detonasjoner er et globalt anliggende og at de humanitære og utviklingsmessige perspektivene må inkluderes i verdenssamfunnets videre diskusjoner om kjernevåpen og kjernefysisk nedrustning. Det norske initiativet bidro allerede i 2012 til å skape en internasjonal plattform for dette arbeidet.

Arbeidet var i tråd med Norges forpliktelser under NPT om at «enhver detonasjon av kjernevåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser» (NPTs sluttdokument, 2010), oginitiativet var også en del av vår støtte til, og partnerskap med den Internasjonale Røde Kors- bevegelsen og deres arbeid på dette området.

Gjennom støtte til det internasjonale sivilsamfunnets arbeid over tilskuddsordningen «Utvikling og nedrustning» bidro Norge til å skape økt oppmerksomhet og forståelse omkring de globale humanitære konsekvenser ved kjernevåpen. Regjeringen bidro også til økt kapasitet og kompetanse hos relevante FN-organisasjoner, til norske humanitære organisasjoner og til kapasitetsbygging i utviklingsland.

Norge videreførte støtten til UNODAs arbeid for en atomvåpenfri sone i Midt-Østen og støttet også flere andre initiativer til støtte for dette arbeidet. Støtten til frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner som driver analytisk arbeid og påvirkningsarbeid innenfor kjernefysisk nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernefysisk teknologi ble videreført. Samarbeidet med disse organisasjonene har fremmet Norges rolle som pådriver internasjonalt for nedrustning og ikke-spredning, bl.a. gjennom styrking av tverregionale nettverk.

Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning ble i 2012 brukt til å støtte IAEAs arbeid med å styrke utviklingslandenes kompetanse innen kjernefysisk sikkerhet og trygghet. Norge støttet også opp om IAEAs verifikasjonsevne gjennom et bidrag til byråets laboratorier for analyse av kjernefysiske prøver. Norge bidro også med midler til oppfølging av Kjemivåpenkonvensjonens Afrikaprogram.

Gjennom frivillige bidrag til Prøvestansavtalen har Norge bidratt til at ti utviklingsland kunne delta på de tekniske møtene i organisasjonen, for slik å styrke avtalens universalitet, og Norge har bidratt til at deltagere fra utviklingsland har fått opplæring og trening i CTBTO-relevante tema, blant annet gjennom online kurs.

I 2012 fikk en rekke frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktører støtte til å gjennomføre prosjekter for å fremme forståelsen i Norge for betydningen av internasjonal fred, nedrustning og konflikthåndtering. Støtten bidro bl.a. til gjennomføring av konferanser, seminarer og kulturelle arrangementer, samt produksjon og distribusjon av informasjonspublikasjoner. Et særlig viktig tiltak var etableringen av Fredshuset som samlingssted for en rekke fredsorganisasjoner under paraplyorganisasjonen Norges Fredsråd.

Bevilgningen til sikkerhetssektorreform er benyttet til finansiering av norsk sivilt politi til fredsoperasjoner i blant annet Afghanistan, Sør-Sudan og Liberia.

På Haiti har et norsk polititeam vært engasjert i et prosjekt innrettet mot kjønnsbasert vold.

Norge støtter FNs arbeid med å videreutvikle de sivile dimensjonene i fredsoperasjoner, gjennom utvikling av et strategisk rammeverk for FNs fredsbevarende politiinnsats og gjennom å styrke evnen til toneangivende land i Det globale sør til å bidra med sivil kompetanse i fredsoperasjoner. Norge støtter Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces’ (DCAF) arbeid med å styrke kvinners stilling i sikkerhetssektoren og med driften av et internasjonalt rådgivningsteam innenfor sikkerhetssektorreform med særlig vekt på land i Afrika.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 188 mill. kroner.

Sammenhengen mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-paktens artikkel 26, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling.

Norge har gjennom bevilgningen til utvikling og nedrustning i mange år vært en pådriver i arbeidet for bl.a. kjernefysisk nedrustning. Når det gjelder masseødeleggelsesvåpen, er imidlertid koblingen mellom utvikling og nedrustning ikke tydelig gjenspeilet i DAC-direktivene, noe som har vist seg å skape usikkerhet om klassifiseringen av en del prosjekter, uavhengig av mottaker og prosjektets art forøvrig. Dette begrenser i praksis hvilke tiltak som kan støttes under denne bevilgningen.

Regjeringen ønsker å bidra til en klargjøring av sammenhengen mellom nedrustning og utvikling i ODA-sammenheng gjennom å arbeide for konsensus for revisjon av DAC-direktivene på dette området. Særlig aktuelt synes det å bruke de muligheter for utvikling av regelverket som fremkommer i forbindelse med gjennomgangen av tusenårsmålene og påfølgende gjennomgang av ODA-reglene på sikkerhetsområdet. Inntil endelig avklaring i ODA-rapporteringen foreligger, vil tilskudd til nedrustningsformål som ikke kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp, bli dekket over kap. 118, post 71 på 02-området.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter bistand til Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.Flere av landene er rike på naturressurser og har økende betydning for europeisk energisikkerhet. Også for Norge er det viktig å utvikle samarbeidet med regionen innenfor energisektoren, hvor norske aktører kan være med å bidra til bærekraftig ressursutnyttelse.

Hviterussland har et autoritært styresett. Opposisjonen og det sivile samfunn arbeider under stadig vanskeligere forhold. EU har innført et sanksjonsregime som Norge har sluttet seg til. I Ukraina er demokratiet svakt fundert, og flere opposisjonspolitikere sitter fortsatt fengslet under uverdige og medisinsk uforsvarlige forhold. Både Ukraina og Moldova arbeider for å styrke samarbeidet med EU, men den videre utviklingen av forholdet mellom EU og Ukraina bremses imidlertid blant annet av kritikkverdige tilstander i det ukrainske rettsvesenet. Moldova har kommet lengst i reformarbeidet av de seks landene i EUs østlige partnerskap, men har fortsatt betydelige utfordringer.

Sør-Kaukasus preges av den fastlåste konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh, og konflikten om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia. I Aserbajdsjan opplever menneskerettsforkjempere og medier ytterligere innstramninger. Demokratiet i Georgia er fortsatt under utvikling, og det fredelige regjeringsskiftet etter opposisjonens valgseier i 2012 gir grunn til forsiktig optimisme. Nylige valg i Armenia peker ikke i retning av vesentlige endringer i situasjonen i landet. Nærmere tilknytning til EU er høyt prioritert av Georgia og til dels Armenia.

Situasjonen i Sentral-Asia preges av naboskapet med Afghanistan. Smugling av narkotika, våpen og mennesker utgjør allerede et betydelig problem, og det knytter seg spenning til hvilken innvirkning nedtrekket i Afghanistan fra 2014 vil ha på stabiliteten i regionen. Kasakhstan er en økonomisk drivkraft som engasjerer seg på den internasjonale arena, men det er et stort behov for demokratiske reformer og styrking av menneskerettighetenes stilling. Kirgisistan har et parlamentarisk styresett, men fattigdom og etniske spenninger gir grunn til uro. Tadsjikistan er svært fattig. Myndighetene har begrenset kontroll i deler av landet, og den lange grensen mot Afghanistan truer stabiliteten. Usbekistan og Turkmenistan har begge svært autoritære styresett, til tross for uttalte ønsker om samarbeid med vestlige land.

Mål

• Ordningens mål er å bidra til demokratisk samfunnsutvikling og bærekraftig vekst, slik at landene blir i stand til selv å ta ansvar for en slik utvikling.

• For å sikre effektiv bruk av midlene vektlegges større tiltak og samarbeid med eksterne fagmiljøer og internasjonale organisasjoner.

Satsingsområder

• Styrking av menneskerettigheter og sivilt samfunn

• Bidrag til demokratiske og økonomiske reformer

• Energi-, klima- og miljøtiltak

• Utdanning

Innenfor satsingsområdene vektlegges bidrag til godt styresett og institusjonsbygging, bidrag til europeisk og regional integrasjon, fremme av landenes etterlevelse av forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner, og bekjempelse av handel med mennesker, våpen, narkotika og kjernefysisk materiale. Samarbeidet med det sivile samfunn står sentralt. To til tre satsingsområder blir i kunngjøringen av midlene definert som prioriterte innen hvert land.

Rapport 2012

Godt styresett gjennom kompetanse- og institusjonsbygging

Norsk fagpersonell fra justissektoren bisto også i 2012 myndighetene med reformarbeid i Georgia og Moldova. I Sentral-Asia ble støtte til styrket grensesikkerhet og grensekontroll videreført. Statistisk Sentralbyrå og Kartverket bisto myndighetene i Armenia, Aserbajdsjan, Moldova og Kirgisistan med å etablere eiendomsregistre og andre systemer som er grunnleggende i en moderne økonomi. Riksantikvaren og UNESCO bidro til kompetanseheving innen kulturminneforvaltning i flere land i regionen. I Ukraina ble det fokusert på korrupsjon, og betydelige bidrag ble kanalisert gjennom fond i EBRD (European Bank for Reconstruction and Development).

Menneskerettigheter, demokratisering og det sivile samfunn

Regjeringens støtte bidro til økt handlingsrom for og oppmerksomhet om arbeidsvilkårene til menneskerettighetsforkjempere og journalister i de aktuelle landene, samt til et større mangfold av lokale medier. Norge støttet valgobservasjon i Armenia, Ukraina, Hviterussland og Georgia. Flyktninger og internt fordrevne i Georgia og Aserbajdsjan mottok støtte gjennom norske og internasjonale organisasjoner. Støtten til Hviterussland gikk i større grad til styrking av menneskerettigheter og det sivile samfunn, samt til eksiluniversitetet European Humanities University. Regjeringen bidro til fremme av menneskerettigheter i regionen gjennom flere fond og samarbeidsinitiativ under Europarådet og OSSE. Også mange lokale menneskerettighets- og miljøorganisasjoner mottok støtte i 2012. Norsk støtte bl.a. gjennom UN Women bidro til styrking av arbeidet med kvinnerelaterte spørsmål. Det ble gitt støtte til IOM bl.a. i Ukraina og Moldova for å hjelpe ofre for menneskehandel. Gjennom Helsingforskomiteens Sentral-Asia-program er norsk støtte blitt kanalisert til en rekke lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Flere frivillige organisasjoner overvåket rettssaker i landene.

Bærekraftig økonomisk utvikling

Norske og utenlandske aktører mottok støtte til sysselsettingstiltak, omskolering og arbeidsformidling. Undervisning i entreprenørskap og etablering av små og mellomstore bedrifter bidro til fattigdomsbekjempelse i regionen. Bygging av småskala-kraftlinjer mellom Tadsjikistan og Afghanistan har skapt muligheter for økonomisk utvikling i grenseområdene.

Energi, klima og miljø

Norge bidro til bevaring av biologisk mangfold og utvikling av bærekraftig forvaltning av naturressurser i flere land i regionen. Norsk støtte til lokale miljøorganisasjoner bidro til økt grasrotengasjement i miljøspørsmål. I Ukraina støttet regjeringen et prosjekt for fremtidig karbonfangst og -lagring, og i Kasakhstan ble det bidratt til arbeidet for å etablere et kvotehandelssystem.

I Sentral-Asia har Strålevernet og Universitetet for miljø- og biovitenskap bistått myndighetene i å kartlegge og håndtere radioaktiv forurensing etter prøvesprengninger og urangruvedrift. I Ukraina ga Norge et betydelig bidrag til arbeidet med energieffektivisering gjennom et internasjonalt fond administrert av EBRD.

Utdanning

Et program forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) bidro til økt samarbeid og utveksling mellom høyere læresteder og universiteter i Norge og i regionen, og til reformer i samarbeidslandene i tråd med Bologna-prosessen. Norge støtter det hviterussiske eksiluniversitetet i Litauen, og et yrkesfaglig opplæringssenter for kompetanseheving innen petroleumssektoren i Kasakhstan. Norsk støtte gjennom NUPI til et masterprogram ved OSSE-akademiet i Bisjkek ga ungdom i hele regionen et utdanningstilbud på høyt nivå. Også finansiering av stipender for deltakelse i den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo styrket samarbeidet med regionen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 335,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Faglige rådgivningstjenester hentes til dels fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Det kan være evalueringer, studier, utredninger og program- og prosjektvurderinger. Det benyttes både enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler med konsulentselskaper som dekker de mest aktuelle temaene i utviklingssamarbeidet. Videre er det inngått avtaler om faglige tjenester med en rekke offentlige virksomheter.

I en del saker er det nødvendig med spesialrevisjoner for å bekrefte eller avkrefte mistanke om økonomiske misligheter. For noen tilskuddsmottakere kan dette utgjøre en betydelig kostnad. Departementet vil etablere en prøveordning i 2014 – 2015 der Sentral kontrollenhet utvider bruken, deltar i utformingen og påtar seg finansiering av spesialrevisjoner i saker der det er mistanke om økonomiske misligheter i frivillige organisasjoners prosjekter/programmer som støttes med midler fra departementets budsjett. Dette endrer ikke noe på ansvarsforholdet mellom departementet og tilskuddsmottaker. Spesialrevisjoner gjennomføres av revisjonsselskaper. Både enkeltavtaler og en rammeavtale brukes for å kjøpe de tjenestene som trengs.

Evaluering skal bidra til mer resultatorientert bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring. Det legges økende vekt på å få frem resultatet av utviklingssamarbeidet og formidling av evalueringsfunn. Evalueringene tar utgangspunkt i kriterier som vesentlighet, risiko og egenart.

Mål

• Kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet.

• Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samarbeid med mottakere og andre givere.

Bevilgningen kan også brukes til opplæring og forberedelser for utestasjonering bl.a. for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Woods-institusjoner, og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjonen.

Rapport 2012

Faglige tjenester

Posten ble brukt til utenrikstjenestens behov for faglige råd og tjenester, inkludert kjøp av spesialrevisjonstjenester, og til Norads kvalitetssikring av norskstøttede tiltak gjennom program- og prosjektutredninger, studier og gjennomganger. En rekke faglige seminarer og konferanser ble støttet. Gjennom finansielle bidrag til OECDs utviklingskomite (DAC), multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere har Norge et løpende samarbeid på områder av felles interesse, som anti-korrupsjonsarbeid og giverharmonisering. Sammen med 17 andre givere finansierer Norge nettverket Multilateral Organisations Performance Assessment Network (MOPAN), som hvert år foretar gjennomganger av ulike multilaterale organisasjoners effektivitet. I 2012 gjennomgikk dette nettverket seks multilaterale organisasjoners virksomhet i ni land. Fire av organisasjonene ble også vurdert på bakgrunn av oppnådde resultater sett i forhold til sine egne mandater. Tildelingen ble ellers brukt til kjøp av nødvendige konsulenttjenester knyttet til utviklings- og forvaltningsfaglige oppdrag i hele det utviklingspolitiske feltet. En betydelig andel av midlene ble benyttet til kjøp av konsulenttjenester for ren energi, olje for utvikling og global helse.

Evaluering

Om lag 12 mill. kroner over denne posten ble benyttet til å dekke utgifter til evalueringsvirksomheten, en av Norads hovedoppgaver. Evalueringene ivaretar både en kontrollfunksjon for å vurdere om et tiltak er gjennomført som avtalt og/eller om forventet resultat er oppnådd, samt en læringsfunksjon med sikte på å systematisere kunnskap som kan bidra til å forbedre tilsvarende tiltak i tiden framover. Evalueringer utføres av eksterne fagmiljøer som er objektive og uavhengige av de som planlegger og gjennomfører tiltak.

Det ble gjennomført seks evalueringer og fire studier i 2012. I tillegg medvirket Norad til ti andre evalueringer gjennom Verdensbankens evalueringsgruppe (IEG) og UNDPs evalueringsavdeling.

I årsrapporten om evalueringen for 2012 trekkes det frem fire erfaringer. Den første handler om betydningen av grundige analyser. Dette bygger særlig på evalueringer av bistand til Afghanistan. Solid forarbeid og oppdaterte analyser underveis er spesielt aktuelt for konfliktområder, som er fokus for en stor del av norsk bistand. Den andre erfaringen er å utnytte det som går bra. Lærdommene fra vellykkede prosjekt bør utnyttes bedre og deles med andre bistandsaktører. Den tredje erfaringen gjør det aktuelt å spørre om «kapasitetsbygging» er i ferd med å bli en hvit elefant i bistanden. Kurs og seminarer legger beslag på mye ressurser, men gir de de resultater og den læring vi forventer? Med den fjerde erfaringen retter Norads Evalueringsavdeling søkelyset på seg selv. Det er mange forhold som bestemmer om en evaluering blir god, blant annet at evalueringene kommuniseres bedre. Et skritt på veien er kortere rapporter med gode sammendrag, uten forkortelser og sjargong som er vanskelig å forstå for de som ikke er eksperter på området.

Årsrapporten «Evaluering av norsk utviklingssamarbeid 2012» er tilgjengelig på Norads nettsider, www.norad/evaluering.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 138 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bygging av nytt forskningsskip Dr. Fridtjof Nansen.

Regjeringen har vedtatt å bygge et nytt forskningsskip, kostnadsberegnet til 437 mill. kroner. I budsjettet for 2013 ble det bevilget 45 mill. kroner i startkapital.

Forskningsfartøyet «Dr. Fridjof Nansen» er plattformen i EAFNansen-programmet som bistår kyststater i sør med å gjennomføre en økosystembasert fiskeriforvaltning, og å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima. EAF Nansen-programmet som forvaltes av FAO, er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås 190 mill. kroner.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 287 mill. koner, jf. romertallsvedtak VII.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

En del av bevilgningen går til forskning i Norge for å gi ny kunnskap om regjeringens prioriterte satsningsområder; fattigdomsbekjempelse, utvikling og fordeling. Slik blir utviklingspolitikken mer kunnskapsbasert samtidig som den globale kunnskapsbasen øker. Det bidrar også til en styrking og internasjonalisering av norske forskningsmiljøer. Midlene finansierer langsiktige programmer i regi av Norges Forskningsråd om tema som klima, energi og miljø i utviklingsland; fattigdom, fred og konflikt; kvinner og likestilling; kapitalflukt og skatteparadiser; global helse og vaksinasjonsforskning. Et nytt forskningsprogram om effekten av bistand er under utvikling. Det er etablert programmer om utviklingsøkonomier som Kina, India og Latin-Amerika for å styrke kunnskapen om og å skape grunnlag for utviklingspolitisk dialog og samarbeid i disse områdene.

Det andre hovedfokuset for denne bevilgningen er å styrke høyere utdanning og forskning i samarbeidslandene som grunnlag for økt vekst og bedre fordeling. Dette gjøres først og fremst gjennom Norsk program for kapasitetsutvikling i høyere utdanning og forskning for utvikling (NORHED) som ble opprettet i 2012 og som tildelte midler første gang i 2013. NORHED skal styrke landenes evne og anledning til selv å generere og anvende forskningsbasert kunnskap, og til å utdanne høyt kvalifisert arbeidskraft i sektorer som er viktige for utvikling. Programmet baseres på samarbeid mellom universiteter og høyskoler i lav- og mellominntektsland og i Norge. NORHED bygger på de tidligere programmene NOMA og NUFU som er under utfasing.

NORHED legger opp til en helhetlig tilnærming til kapasitetsutvikling av høyere utdanningsinstitusjoner. Målet er resultater ut over kompetanseutviklingen for den enkelte student eller forsker gjennom institusjonell eller samfunnsmessig kapasitetsutvikling.

Mål

• Ny kunnskap om regjeringens tematiske satsningsområder som fattigdomsbekjempelse, fordeling og bærekraftig utvikling. Kunnskapen skal være relevant i Norge, i det internasjonale samfunn og i utviklingslandene selv og skal gi en sterkere kunnskapsbasering av utviklingspolitikken og utviklingssamarbeidet.

• Styrket evne i høyere utdanningsinstitusjoner i sør til både å utdanne flere kandidater som bidrar til samfunnsmessig, økonomisk og kulturell utvikling i eget land eller region og til å gjennomføre mer forskning av høyere kvalitet.

• Kjønns- og likestillingsperspektivet skal være integrert i all relevant forskning. Nær halvparten av kandidatene som får støtte til høyere utdanning skal være kvinner. Handlingsplanen Like rettigheter – like muligheter 2013–2015 skal følges opp.

• Kompetanseutvikling ved at studenter fra sør som avslutter sine studier i Norge og returnerer til hjemlandet får ettergitt studielån i Statens Lånekasse for Utdanning. Posten vil også bidra til å finansiere tiltak for utviste studentaktivister fra utviklingsland slik at de får videreført sine studier i Norge.

Rapport 2012

Hoveddelen av midlene ble i 2012 administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd (NFR). Det er i dialogen med disse institusjonene lagt vekt på indikatorer og resultater i det løpende arbeidet og i rapporteringen.

Forskning og forskningsformidling

Omlag halvparten av midlene gikk til forskning og forskningsformidling, i hovedsak fordelt av Norges Forskningsråd til norske forskere eller grupper i samarbeid med forskere fra utviklingsland. Av midlene ble omlag 60 mill. kr. tildelt programmene om Kina, India og Latin Amerika. De to siste finansierte henholdsvis 34 og 23 prosjekter i 2012. Programmet Norge som global partner (NORGLOBAL) finansierte 64 prosjekter fordelt på tema som fattigdom og fred, miljø, energi og klima, kvinner og likestilling samt skatt og skatteflukt.

Alle prosjektene formidlet forskning gjennom fagfellevurderte artikler i nasjonale og internasjonale forskningstidsskrifter og antologier. Under NORGLOBAL, Latin-Amerika-programmet og India-programmet ble det til sammen publisert over hundre artikler og ti bøker i 2012. NUFU-programmet har rapportert om omlag 500 publikasjoner i 2012–2013, og er dermed i ferd med å nå måltallet sitt for publikasjoner for perioden 2007-2013.

Forskning og forskningsformidling i utviklingsland er også støttet gjennom organisasjoner som African Centre for Technology Studies (ACTS), African Economic Research Consortium (AERC), Centre for Advanced Studies of African Society (CASAS), Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA), Consejo Latinoamericano de Ciencias Sociales, (CLACSO) og Organization for Social Science Research in Eastern and Southern Africa (OSSREA).

Kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning

Norsk program forkapasitetsutvikling for høyere utdanning og forskning for utvikling (NORHED) ble iverksatt i 2012. NORHED har seks delprogrammer: Utdanning; helse; naturressursforvaltning, klima og miljø; demokratisk og økonomisk styresett; humaniora, kultur, media og kommunikasjon; samt et eget program med fokus på Sør-Sudan. I tillegg er kvinner og likestilling, klima og miljø samt konfliktsensitivitet tverrgående tema.

Norads program for masterstudier (NOMA) og Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) er under utfasing, og det er derfor ikke igangsatt nye prosjekter i 2012. Om lag 2 000 studenter er tatt opp under NOMA i perioden 2006-2012 og mer enn halvparten har allerede fått en mastergrad. NUFU har stipendiert over 300 mastergrads- og 200 doktorgradstudenter i perioden 2007-2012, i tråd med målene for perioden. Rundt 40 prosent av studentene som er blitt finansiert av programmene er kvinner.

Norads Masterprogram for Energi og Petroleum (EnPe) finansierer tretten prosjekter innen fornybar energi og petroleumsfag i Uganda, Nigeria, Etiopia, Nepal, Bolivia, Bangladesh, Angola, Sør-Afrika og Tanzania. Det tas sikte på at EnPe-programmet skal integreres i NORHED.

Norsk Institutt for Genøkologi (GenØk) har bidratt til opplæring av 560 representanter fra 115 land om «Cartagenaprotokollen om biosikkerhet» over en niårsperiode. Deltakelsen for kvinner økte fra 30 pst. i 2008 til 58 pst. i 2012.

Bevilgningen støtter også Tibetnettverket, som omfatter fire norske universiteter, Tibet University og Tibet Academy of Social Sciences. Tibetanske studenter kan gjennom dette prosjektet fullføre mastergrads- og doktorgradsstudier.

Det ble videre gitt støtte til fortsatt samarbeid med African Economic Research Consortium (AERC)som søker å bidra til økt kvalitet på høyere utdanning i økonomi ved afrikanske universiteter. Kunnskap utviklet av AERC blir bruk i politikkutforming i flere afrikanske land.

Regjeringen finansierte også i 2012 stipend til studenter fra utviklingsland som har studert i Norge. Gjennom kvotestipendordningen får omlag 1 000 mastergrads- og doktorgradsstudenter omgjort studielån til stipend når de returnerer til sine hjemland.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Mange utviklingsland har store forekomster av naturressurser. God forvaltning av disse kan skape grunnlag for fordeling og bærekraftig vekst. Norges kunnskap og erfaring på viktige områder som oljeforvaltning, fiskeri, styresett, miljø/klima og likestilling er etterspurt. Alene eller sammen med internasjonale aktører kan de norske fagmiljøene bidra til statsbygging, kapasitetsutvikling og økte inntekter i utviklingsland. Bevilgningen skal gjøre denne kompetansen tilgjengelig for utviklingsland som etterspør den.

Faglig samarbeid er sentralt i flere av regjeringens satsingsområder, ikke minst Olje for utvikling (Ofu). Flere departementer står sammen bak Ofu for å gjøre norsk kompetanse mer tilgjengelig for utviklingsland som har olje- og gassressurser. Regjeringen styrker nå kapasiteten i Ofu-sekretariatet i Norad og vurderer tiltak for å styrke den også hos andre partnere. Midler til Ofu-programmet hentes fra mange poster. I 2014 stilles inntil 340 mill. kroner til disposisjon til Ofu. Systemer for å skaffe staten inntekter er viktige i alle land, og regjeringen styrker også «Skatt for utvikling», som har skatteinntekter og skatteadministrasjon som tema.

I mange naturressursrike, men fattige land, er det inngått utvinningskontrakter basert på særlig urettferdig, ulovlig eller korrupt grunnlag som gjør at inntektene ikke kommer befolkningen eller landet til gode. Som en oppfølging av Meld. St. 25 «Dele for å skape» vurderes etablering av et ekspertnettverk eller samarbeid med kompetente institusjoner som kan bistå myndigheter med å vurdere reforhandling av slike kontrakter, samt bistand i en eventuell reforhandlingsprosess. Slike rådgiveres uavhengighet må i så fall være uomtvistelig.

Gjennom EAF Nansenprogrammet, som forvaltes av FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO), støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika. Dette er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet. Ved bruk av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» samles vitenskapelige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen.

Som beskrevet i Meld. St. 22 «Verdens fremste sjømatnasjon» økes faglig samarbeid om fiskeriforvaltning og oppdrett samt tiltak for bekjempelse av ulovlig fiske.

I tråd med Meld. St. 11 (2011–2012) «Global helse i utenriks-og utviklingspolitikken» økes støtten til faglig samarbeid tilknyttet styrking av nasjonale helsesystemer, med fokus på helseinformasjonsystem, helsepersonell, og likestilling og retten til helse.

Mål

Bevilgningen skal fremme statsbygging, kapasitetsutvikling, økonomisk vekst og rettferdig fordeling i utviklingsland.

Ordningen skal legge til rette for:

• Faglig samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer som er etterspurt av utviklingsland, primært innenfor ressursforvaltning, skatt/ressursbeskatning, styresett, helse, miljø/klima, likestilling og rettigheter.

• Ivaretakelse av regjeringens målsetting om å legge økt vekt på å tilby Olje for utvikling (Ofu) som en helhet, der ressurs-, miljø-, sikkerhets- og finanskomponenter sees som en enhet og kombineres med støtte til sivilsamfunn, parlament og media.

• Strengere prioritering i valg av samarbeidsland innenfor Ofu-programmet, med en større vekt på demokratisk utvikling og aktiv fordelingspolitikk.

• Styrking av Ofu-programmet gjennom å øke kapasiteten i sekretariatet og vurdere tiltak for å styrke den også hos andre partnere.

• Utvidelse av det Ofu-relaterte samarbeidet med relevante internasjonale aktører.

• Økning av bevilgningene til sivilsamfunn og andre aktører som fremmer åpenhet om petroleumssektoren i land hvor Norge har Ofu-samarbeid.

• Økt faglig samarbeid mellom norske fagmiljøer og fagmiljøer i framvoksende økonomier.

• Kunnskap om og opplæring i anti-korrupsjon.

Rapport 2012

Bevilgningen har i hovedsak vært benyttet til Olje for utvikling, helserelatert samarbeid, ren energi og EAF Nansen. Skatt for utvikling og evaluering har også blitt tildelt midler over posten. Ofu-programmet var i 2012 involvert i 19 land. Det ble signert langsiktige institusjonsavtaler om petroleumssamarbeid med Sør-Sudan, Sudan og Tanzania. Ofu-programmet har bistått samarbeidslandene med å utvikle politiske og juridiske rammeverk. I Sør-Sudan er det, med norsk bistand, vedtatt en petroleumslov som stiller store krav til åpenhet og legger til rette for effektiv utnyttelse av naturressursene, og at hensynet til miljøet ivaretas. I Uganda har Ofu-programmet bistått i utviklingen av en petroleumsforvaltningslov, vedtatt i desember, samt bistått Ugandas oljedirektorat i utvikling og etablering av en petroleumsdatabase. I Ghana bisto Ofu-programmet i arbeidet med formuleringen av retningslinjer for miljøvurderinger og -forvaltning av oljesektoren. Programmet har også bistått med kapasitetsutvikling for å sette institusjonene i stand til å implementere og håndheve lovverket. I Bolivia har norske miljømyndigheter gitt opplæring knyttet til jordforurensing og brønnsikkerhet ved forlatte brønner.

Støtten til sivilt samfunn går til sivilsamfunnsorganisasjoner som bidrar til ansvarliggjøring av myndighetene i forvaltningen av petroleumsressursene.

Tre tematiske områder ble gitt prioritet i 2012: Antikorrupsjon, som inkluderer medias pådriver rolle, belastninger på miljøet som følge av petroleumsvirksomhet i landet og samarbeidet med arbeidstakere, næringsorganisasjoner og industri i forbindelse med arbeid for helse, miljø og sikkerhet (HMS). I flere av Ofu-programmets samarbeidsland har et aktivt sivilt samfunn bidratt til økt åpenhet og debatt om petroleumsrelaterte tema. I Uganda var sivilt samfunn aktive i høringsrunder og behandlingen av petroleumslovene. I Mosambik har sivilt samfunn, gjennom etableringen av en felles plattform, gitt uttalelser i forbindelse med revisjon av petroleumsloven.

For å bidra til utvikling av nasjonale helseinformasjonsystemer gir Norad blant annet støtte til Folkehelseinstituttet til etablering av systemer for registrering av fødsler, dødsfall og dødsårsak, mens vi sammen med Universitetet i Oslos (UiO) «Health Information System Program» (HISP) bidrar til utvikling av velfungerende helseinformasjonsystemer som kombinerer data fra helsestasjoner, sykehus og spørreundersøkelser. Overordnet mål er å bidra til bedre kvinne- og barnehelse gjennom bedret datakvalitet, analyse og bruk av informasjon i beslutningsprosesser og styring av helsesektoren. Dette skjer hovedsakelig gjennom etablering av det elektroniske helseinformasjonsystemet District Health Information System 2 (DHIS2) som er en web-basert plattform. DHIS er nå fullt operasjonelt i 13 land, delvis implementert i 16 land, og under implementering i ytterligere 10 land. Mer enn 200 personer fra offentlige institusjoner og fagsentre fra 30 utviklingsland har fått opplæring og støtte til kapasitetsoppbygging av HISP.

Å løse helsepersonellkrisen omtales i Meld. St. 11 om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken som en viktig forutsetning for å kunne levere flere og bedre helsetjenester i utviklingsland, og ikke minst nå tusenårsmålene 4 og 5. I juni 2012 arrangerte Norge, sammen med en rekke andre aktører, en konsultasjon i Nairobi om utfordringene knyttet til helsepersonell og oppskalering av førstelinjetjenesten for å redusere barne- og mødredødelighet. Konsultasjonen kom opp med flere anbefalinger, blant annet at det var behov for bedre koordinering og samordning på landnivå for bedre å utnytte ressursene.

Som et ledd i operasjonaliseringen av anbefalingene fra konsultasjonen ble det inngått en avtale med GHWA (den globale helsepersonellalliansen) som har som overordnet mål å bidra til redusert mødre og barnedødelighet i tre utvalgte land. Avtalen er ledd i en bredere norsk innsats for styrking av helsepersonell, der planlegging knyttet til helsepersonell, både utdanning og mer effektiv bruk, er en viktig del av kapasitetsbygging og statsbygging i fattige land.

I 2012 ble det inngått en rammeavtale mellom Norad og Statnett, som har gitt Norad en bredere tilgang til norsk fagkompetanse som er etterspurt internasjonalt. Videre har avtalen med International Centre for Hydropower (ICH) blitt fulgt opp. ICH har arrangert flere kurs for deltagere fra sør innenfor vannkraft- og energisektorregulering, og konsekvensutredninger rundt miljø.

På energiområdet har Norad gjennom rammeavtalen med NVE gjennomført en rekke mindre oppdrag. Blant annet har tilskuddene bidratt til oppstart av faglig samarbeid med energiministeriet i Sør Sudan, noe som har bidratt til å styrke statsadministrasjonen på energiområdet i en sårbar stat, og å legge til rette for investeringsbeslutning knyttet til utbygging av Fula Rapids vannkraftverk.

Gjennom støtte til EAF Nansen-programmet har Norge bidratt til økosystembasert fiskeriforvaltning. Programmet omfatter blant annet drift av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», som i 2012 gjennomførte åtte forskningstokt med til sammen 268 toktdøgn.

Via FAO kanaliseres støtte fra EAF Nansen-programmet til 32 land som inngår i Global Environment Facility (GEF)-finansierte prosjekter rundt de fire store marine økosystemene i Afrika. Ved bruk av «Dr. Fridtjof Nansen» samles fiskeri-uavhengige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen. Videre bidrar FAO til å styrke kapasitets- og institusjonsoppbygging innen fiskeriforvaltning ved programmets mange landbaserte prosjekter. I 2012 fortsatte arbeidet i 13 av partnerlandene med å utvikle fiskeriforvaltningsplaner for utvalgte fiskerier samt en sub-regional plan i nordvest-Afrika for det viktige sardinfisket. Programmet sonderer aktivt hvordan man kan samarbeide med andre internasjonale organisasjoner innenfor marin ressurs- og miljøforskning, spesielt med sikte på å utnytte de mulighetene for klima- og økosystemforskning som et nytt forskningsfartøy vil gi.

Innenfor det maritime og marine området ble det også:

• Inngått avtale med IMO med målsetting om ratifisering av konvensjoner på det maritime området, harmonisering og samarbeid mellom land i Sør- og Sørøst-Asia, samt forebygging og kontroll av marin forurensning i noen av de samme landene.

• Inngått avtale med Malaysia om et treårig samarbeid med formål å etablere et regelverk for fiskeoppdrett i landet.

• Bidratt til at Mauritius, som oppfølging av den nasjonale planen mot ulovlig fiske, etablerte nye reguleringer

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 415,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsmidlene knyttet til regjeringens klima- og skogprosjekt. Posten dekker alle driftskostnader knyttet til prosjektet, herunder lønn, administrasjon, reiseutgifter mv. i Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Norad.

I tillegg vil bevilgningen dekke behov for spesielle driftsutgifter slik som utredninger, seminarer, internasjonale møter mv.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 71,9 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res.

Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter som følge av valutasvingninger. Det vises også til forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2 vedrørende fullmakt til bruk av merinntekter under kap. 3166, post 01.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 5 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det er av stor betydning for utviklingssamarbeidet å kunne bidra til oppfølging og videreutvikling av utviklingsrelaterte internasjonale konferanser og toppmøter, utforming av internasjonale regelverk og retningslinjer, samt å følge opp internasjonale prosesser og konvensjoner.

Åpenhet om pengestrømmer er avgjørende for å få til rettferdig fordeling. Arbeidet med reform av den globale finansstrukturen gjennom bekjempelse av skatteparadis og økt økonomisk åpenhet for å forhindre ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland, vil derfor bli prioritert. Dette innebærer økt støtte til sivilt samfunn og andre aktører som fremmer åpenhet innenfor utvinningsindustrien og som driver påvirkningsarbeid for å bekjempe skatteparadis, herunder etablering av et sørbasert nettverk som skal arbeide mot ulovlig kapitalflyt. Andre tiltak er initiativ til dialog om strengere regler for økonomisk åpenhet for eksempel i form av en konvensjon eller avtale, utvidet land for land-rapportering for flernasjonale selskaper og utvikling av en åpenhetsgaranti til bruk for utviklingslands myndigheter overfor selskaper i utvinningsindustrien.

Mål

• Utviklingsperspektivet ivaretas i internasjonale konferanser og toppmøter.

• Kvinners deltakelse og innflytelse i internasjonale prosesser øker.

• Støtte til konferanser, seminarer, sekretariatfunksjoner, journaliststipend, informasjonsarbeid og initiativ mv. om spørsmål av spesiell interesse for utviklingsland. Deltakelse i internasjonale fora vil være en viktig støtteordning for utviklingsland. Kvinners deltagelse vektlegges.

• Oppfølging av internasjonale toppmøter, konferanser og prosesser og gjennomføring av konvensjoner og avtaler, samt støtte til utviklingslandenes deltakelse, herunder faglig bistand og reisestøtte.

• Handelsrelatert faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av avtaler i WTO, samt frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og aktuelle utviklingsland, ved å støtte prosjekter som har til hensikt å øke u-landenes deltakelse i det globale handelssystemet.

• Stimulere og bidra til utviklingslandenes deltakelse i arbeidet med kontinentalsokkelavgrensning og videre utvikling av havretten.

• En mindre andel av posten kan gå til støtte til ikke-statlige nettverk og organisasjoner.

Rapport 2012

Det ble under denne posten gitt støtte til ulike tiltak knyttet til innsatsen for anstendig arbeid. Man dekket forberedelsene til det europeiske ILO-møtet som ble arrangert i Oslo i april 2013, og det ble gitt støtte til Just Jobs-nettverket ved Center for American Progress. Det er også gitt støtte til ILOs arbeid med arbeidstilsyn i Kina.

Det ble gitt støtte til The Oslo Conference on Corporate Social Responsibility; en internasjonal konferanse som tok opp temaer som anstendig arbeidsvilkår, beskyttelse av miljø, menneskerettigheter og anti-korrupsjon. Konferansen var et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, samt en oppfølging av de forpliktelser som er nedfelt i regelverk utarbeidet av OECD og FN. Det var deltakere og innledere fra utviklingsland til konferansen.

Norge bidro i 2012 med 1,5 mill. kroner til deltakelse fra utviklingsland i de UNDP-ledete konsultasjonene om utviklingsagendaen som skal etterfølge de nåværende tusenårsmåls periode etter 2015. Det ble gitt støtte til AIDS International til deltakelse av representanter fra utviklingsland til verdens største Aids konferanse AIDS 2012. En evaluering viser at deltakerne på konferansen tilegnet seg ny kunnskap om hiv/aids situasjonen i verden, knyttet nye kontakter og fikk økt motivasjon til sitt arbeid for å bekjempe sykdommen og beskytte smittedes rettigheter.

Norge dekket i 2012 noen kostnader knyttet til oppstart av et OECD-administrert 4-ukers fagkurs for etterforskere fra økokrim-enheter, hovedsakelig fra utviklingsland. Det første kullet av «Criminal Tax Investigators» mottok opplæring ved italienske Guardia di Finanza sitt treningssenter utenfor Roma i april 2013, med instruktører fra bl.a. det norske Skattedirektoratet, med svært positiv evaluering fra deltakerne.

Publish What You Pay Norge har i 2012 mottatt støtte til ulike aktiviteter rettet mot åpenhet i utvinningssektoren, herunder konferanse og utarbeidelse av diverse rapporter om denne tematikken.

Det ble fordelt 7,5 mill. kroner til handelsrelatert faglig bistand. Det ble gitt støtte til Det rådgivende senter for WTOs regelverk (ACWL). Sentret bistår utviklingsland i tvisteløsningssaker, med utforming av handelslovgivning og med kurs i WTO-regelverket. Støtten til WTOs fond for handelsfasilitering ble videreført, med det formål å gi reisestøtte til representanter fra afrikanske og de minst utviklede land (MUL) for å delta i forhandlingene om forenkling av handelsprosedyrer. Reisestøtten sikrer at utviklingslandene kan hevde sine interesser best mulig ved at eksperter fra hovedstedene får delta i møtene. Det ble gitt støtte til Standards and Trade Development Facility (STDF), for å øke utviklingslandenes kapasitet til å oppfylle sanitære og veterinære krav ved eksport av landbruksprodukter. Det ble gitt støtte til International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD) med vekt på sammenhengen mellom klimatiltak og handel. De fordelte midler bygger opp under Regjeringens målsetting om å arbeide for utviklingslandenes handelspolitiske interesser.

Det ble ikke foretatt utbetalinger til de faglige bistandsprosjektene i Tunisia og Egypt i tilknytning til EFTAs frihandelsavtaler i 2012.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale klimaendringer og miljøutfordringer som tap av biologisk mangfold og luftforurensning, er blant de største truslene menneskeheten står overfor. Klimaendringene og miljøproblemene berører alle, men i særlig grad berører de fattige mennesker i sårbare utviklingsland.

Klimaendringene representerer en trussel mot alle FNs tusenårsmål. Endringene kan undergrave den fremgang vi har sett for flere av målene, ikke minst gjelder det de helserelaterte målene. Blant annet kan barnedødelighet øke som følge av mangel på mat og rent drikkevann, og ved at sykdommer som kolera, diaré og malaria øker i omfang under flom, tørke, sykloner og hetebølger.

I tillegg utgjør innendørs og utendørs luftforurensning et stort helseproblem i utviklingsland og medfører årlig over 6 millioner dødsfall. Av disse er 1-2 millioner barn under fem år. For deler av Asia representerer luftforurensning den største helserisikoen. En viktig årsak til luftforurensningen er utslipp av kortlevde klimaforurensere, spesielt sot (svart karbon).

Det er de aller mest sårbare landene og befolkningsgruppene som rammes hardest, og det er derfor tiltak innen klimatilpasning, katastrofeforebygging og miljø bør innrettes slik at de motvirker økte forskjeller innad i og mellom land, som følge av klimaendringer eller miljøutfordringer.

Norge prioriterer de minst utviklede landene i arbeidet med å takle klima- og miljøutfordringer og legger i vårt arbeid særlig vekt på å nå kvinner, som utgjør en sårbar gruppe på grunn av sin rolle i jordbruket og sitt ansvar for barn og husholdning, men som av de samme årsaker også representerer en ressurs når det gjelder å bygge robuste samfunn. I tillegg innretter vi innsatsen mot barn, særlig når det gjelder å motvirke negative helseeffekter av klimaendringer og luftforurensning.

Forebygging av katastrofer og klimatilpasning innen landbruk, ernæring og helse står sentralt, men Norge søker samtidig å ha en helhetlig tilnærming til klimatilpasning gjennom å jobbe tverrsektorielt. Vær- og klimainformasjon, tidlig varsling av ekstremvær og andre klimatjenester vil være viktig for katastrofeberedskap og helhetlig tilpasning. Et sentralt instrument på dette området er Verdens meteorologiorganisasjons Globale rammeverk for klimatjenester, der Norge er hovedbidragsyter.

Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser er svært viktig, ikke minst for å unngå en klimautvikling som overgår naturens og systemers tilpasningsevne. I følge IEA ligger vi med dagens utslippskurs an til en temperaturøkning på seks grader mot slutten av århundret i forhold til førindustrielt nivå. Utslippsreduserende tiltak begrenser den globale oppvarmingen og havnivåstigningen, og reduserer behovet for lokal tilpasning. Det vil være langt mer kostbart å betale for følgene av manglende innsats på utslippssiden, enn å gjennomføre utslippsreduksjoner. Tiltak som reduserer utslipp av kortlivede klimaforurensere som sotpartikler og metan, vil prioriteres høyere i utviklingssamarbeidet, da dette vil kunne begrense temperaturøkningen på kort sikt, samtidig som det vil kunne ha positiv effekt på folks helse og begrense antallet dødsfall i utviklingsland fra luftforurensning. Det legges opp til en økning av støtten til kortlevde klimaforurensere over denne posten.

Den miljørettede delen av utviklingssamarbeidet bygger på sin side på erkjennelsen av at bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbefolkningens rettigheter til naturressursene, er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Samtidig vet vi at økosystemenes rolle i klimatilpasning er viktig, blant annet som førstelinjeforsvar mot ekstremvær. Samarbeid om miljø er videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikkerhet og regional utvikling.

Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger, viser til at Regjeringen vil arbeide for å løfte urbane spørsmål i den internasjonale utviklingsdebatten og vurdere økt norsk multilateral bistand til forebygging og oppgradering av slumområder. Med utgangspunkt i at en større del av befolkningen i utviklingslandene i 2030 vil bo i byer enn på landsbygda, er det viktig med en strategisk byplanlegging som gir muligheter for å fremme grønn politikk og vektlegge klimatilpasning.

Mål

Øke kunnskapen og kompetansen om naturressursforvaltning og økosystemer i utviklingsland

• Redusere fattige lands og gruppers sårbarhet overfor klimaendringer, spesielt innen, landbruk, mat/ernæringssikkerhet og helse og innen byutvikling.

• Redusere klimagassutslipp i utviklingsland, inkludert utslipp av kortlevde klimaforurensere

Rapport 2012

Det ble totalt ubetalt 64,4 mill. kroner til klima- og klimatilpasningstiltak inkludert matsikkerhet over denne bevilgningen.

De multilaterale utviklingsbankenes tilpasningsfond (Pilot Program for Climate Resilience – PPCR) som støtter utvikling og gjennomføring av nasjonale tilpasningsstrategier i utvalgte sårbare utviklingsland mottok 20,0 mill. kroner. Fram til nå har ni pilotland og to regioner utviklet nasjonale tilpasningsstrategier og fått støtte til de høyest prioriterte tilpasningsprosjektene.

Samarbeidet med Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om deres Globale rammeverk for klimatjenester, ble videreført med en støtte på 7,2 mill. kroner. Målsetningen er å styrke utviklingslands meteorologiske institusjoner og vær- og klimatjenester for å forebygge klimarelaterte katastrofer og bidra til klimatilpasning i sårbare land. De fire områdene matsikkerhet, helse, vann og katastrofeforebygging er prioritert. De norske midlene går til prosjekter i Afrika med vekt på varsling av ekstremvær og utsending av klimainformasjon ved sms til bønder og fiskere. I Uganda mottar flere tusen fiskere værvarsling på sms hver morgen, og det er etablert flere opplæringssentre for fiskere og bønder. Det arbeides med bedre regionalt samarbeid og koordinering av meteorologitjenester og kompetanseheving med vekt på varsling av ekstremvær.

Programmet «Faith Commitments to Protect the Living Planet» ved «Alliance of Religions and Conservation» der trossamfunn utvikler og gjennomfører planer for klimagassreduksjoner og tilpasning mottok 4 mill. kroner over denne bevilgningen. I tillegg fikk de 1 mill. kroner til kvinnerettede prosjekter over kap/post 168.70. Programmet omfatter rundt 50 trossamfunn fra alle verdensreligionene. De fleste av prosjektene er lokalisert i Afrika og har fokus på treplanting og landbruk. De har blant annet bidratt til økt involvering og synliggjøring av kvinner i trossamfunn som tradisjonelt er svært mannsdominerte.

Programmet Himalaya Climate Change Adaptation Programme, HICAP fokuserer på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Himalaya-regionen. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Cicero, Grid-Arendal og det regionale forskningssenteret ICIMOD, som er basert i Nepal. Støtten har resultert i flere rapporter og publikasjoner som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det legges vekt på oppbygging av kunnskap om lokale klimaendringer og tilpasning, spesielt mht. vannforsyning, matsikkerhet og økosystemtjenester, samt på kvinners rolle innen tilpasning i regionen, inkludert i planlegging og gjennomføring av tiltak. Programmet støttes med 15 mill. kroner årlig, hvorav 5 mill. kroner over kap. 168, post 70 Kvinner og likestilling.

Det ble totalt utbetalt 34,0 mill. kroner til tiltak for naturmangfold og forvaltning av økosystemer. Det ble gitt fortsatt støtte til det tyske initiativet for kapasitetsbygging innen genressursforvaltning, slik at verdier fra bruken av genressurser også kan komme landene genressursen er hentet fra, til gode. UNDP har fått støtte til å integrere erfaringer samlet på lokalt nivå i utviklingsland i nasjonal politikk for biologisk mangfold. Videre har finansieringsmekanismen for FNs forørkningskonvensjon, Global Mechanism, fått støtte til å arbeide med mobilisering av interne ressurser til å arbeide mot jordforringelse i utviklingsland.

Kapasitetsbyggingstiltak for utviklingslandsdeltakelse i det internasjonale naturpanelet (IPBES), som ble etablert etter en langvarig mellomstatlig prosess i 2012, ble støttet med 9,0 mill. kroner

Det ble total utbetalt 89,7 mill. kroner til tiltak for reduserte klimautslipp i 2012. Støtten gikk i hovedsak til tiltak for ren energi, men også til energieffektivisering og karbonfangst og lagring.

Partnerskapet for fornybar energi Renewable Energy Efficiency Parnership (REEEP) og fondet Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund (GEEREF) kombinerer begge private og offentlige ressurser for å fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. REEEP mottok 10,0 mill. kroner og har støttet over 150 prosjekter for å fremme bedre forretnings- og finansieringsmodeller, reguleringer og politikk på området. For eksempel har et av REEEPs prosjekter styrket tilgangen til investeringsmidler for lokale ren energiprosjekter i Sør-Afrika, Mosambik og Uganda. GEEREF mottok 30 mill. kroner og gikk i 2012 inn med EUR 10 millioner i Armstrong Asset Management som investerer i små og mellomstore prosjekter for infrastruktur for levering av ren energi i Sørøst-Asia. I tillegg signerte GEEREF en avtale på EUR 10 millioner med MicroCarbon Development Fund som investerer i prosjekter for energieffektivisering i Karibia og Mellom-Amerika.

Norge støtter energipartnerskapet Energising Development (EnDev)med 64 mill. kroner i perioden 2011–2013, hvorav 10,0 mill. kroner ble utbetalt i 2012 for å gi energitilgang til husholdninger, skoler, helsesentre og sosiale institusjoner i utviklingsland. Målet er bærekraftige tilgang til moderne energitjenester til fattige for gjennomsnittlig ca. 150 kroner pr. person, og det norske bidraget er på god vei til å nå omtrent 400 000 fattige i avtaleperioden. Totalt har EnDev siden etableringen i 2005 til juni 2012 sørget for tilgang til moderne energitjenester for 9 millioner mennesker, 8000 skoler/sosiale institusjoner og 20 000 bedrifter.

Med forankring i Stortingets klimaforlik og Regjeringens handlingsplan for å fremme karbonfangst og – lagring (CCS) som klimatiltak, bidro Norge med 15 mill. kroner gjennom Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på CCS i utviklingsland. Blant aktivitetene er kapasitetsbygging i form av bl.a. kartlegging av geologiske lagringsforhold og nasjonalt lovverk. Studier samt opplæring, kurs og kunnskapsdeling forberedes eller gjennomføres allerede i Botswana, Egypt, Indonesia, India, Kina, Kosovo, Jordan, Sør-Afrika og Maghreb-landene.

Det ble totalt utbetalt 28,0 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til urbanisering og klimatilpasning i byer over denne bevilgningen. Organisasjonen Cities Alliance (CA) mottok 10,0 mill. kroner. Norge har samarbeidet med CA for å utvikle en mer strategisk programtilnærming som bl.a. innebærer en forbedring av fattige byer og lokale myndigheters representasjon i alliansen. CA har etter forslag fra Norge satt urban ungdoms utvikling på agendaen. Alliansen har nå fått et resultatrammeverk og 2012 var det første året med en ny arbeidsmodell. I Uganda har en oppskalert arbeidet fra fem småbyer til ni og bidratt til at Makerere universitet nå underviser i urban planlegging. Blant alliansens resultater er miljøoppgradering av slumområder i Sør-Afrika.

Den internasjonale kommunesammenslutningen «United Cities and Local Government» (UCLG) arbeider med utvikling av planleggingskapasitet i mindre byer, og har mer enn 900 kommuner verden over som medlemmer. Dette er samarbeid mellom byer som f.eks. Bergen og Mombasa. UCLG mottok 1,8 mill. kroner. Fra norsk side har en støttet prosjektet «City Future». Prosjektets mål har vært å styrke byplanlegging i mellom- store og mindre byer i utviklingsland slik at de i forkant kan møte problemer knyttet til migrasjon/ befolknings-vekst, klimaforverring og konflikt. Prosjektets hovedprodukt har vært å utvikle en mal for strategisk byplanlegging og en egen manual.

Norge er blant de største samarbeidspartnerne til den internasjonale frivillige organisasjonen «Slum Dwellers International» (SDI) og deres arbeid med å skaffe bolig og bedret sosial infrastruktur til kvinner i slumområder. SDI arbeider i mer enn 200 byer i 35 land, og mottok 10,56 mill. kroner. SDI fokuserer for tiden på å bygge lokale organisasjoner i form av sparegrupper for kvinner i slumområder særlig i Det sørlige Afrika. To bydeler i Blantyre, Malawi, har ved SDIs hjelp fått organisert avfallshåndtering. I Kampala samarbeider de med bydeler for å bedre de sanitære forhold. I større byer kan SDI vise til resultater som levering av boliger, toalettblokker, infrastruktur, samt organisasjonsutvikling og rettighetsarbeid i forhold til lokale og nasjonale myndigheter.

Det har lenge vært samarbeid med Verdensbanken om kunnskapsgenerering om urban klimaendring, sårbarhet for marginaliserte grupper og fattigdomsreduksjon, og det arbeidet ble støttet med 5,6 mill. kroner. Boligfinansiering har kommet til som et sentralt tema. Innen rammen av avtalen er det tilrettelagt for samarbeid med norske institusjoner som Norsk Institutt for kulturutvikling (NIKU) og Christian Michelsens Institutt (CMI).

Det ble totalt utbetalt 7,0 mill. kroner til tiltak innen miljøgiftområdet. Det er gitt støtte til Sekretariatene for Stockholm- og Basel-konvensjonene med vekt på opplærings- og kapasitetsbyggingsprosjekter knyttet til gjennomføring av konvensjonene og kartlegging av ulike miljøgifter. FNs miljøprograms arbeid for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv mottok støtte for utslippsreduserende tiltak, samt kunnskapsutvikling og informasjonsspredning i forbindelse med det pågående arbeidet med en ny kvikksølvkonvensjon. Støtten resulterte i møter, workshops og studier og andre tiltak i utviklingsland.

Bevilgningen ble også brukt til å støtte utviklingslandenes (inkludert myndigheter, sivilt samfunnsorganisasjoner og urfolk) deltakelse i en rekke relevante internasjonale prosesser og konvensjoner med totalt 11,5 mill. kroner. Støtten i 2012 gikk bl.a. til FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20) og FNs klimakonferanse. Slik støtte bidrar til at flere land og organisasjoner får mulighet til å delta i internasjonale prosesser og konvensjoner av betydning for dem, og gir dermed større eierskap og legitimitet til framforhandlete resultat.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 208,5 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Regjeringens klima- og skogsatsing ble lansert under FNs klimaforhandlinger på Bali i desember 2007, som et bidrag til den internasjonale innsatsen med å redusere utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Initiativet var del av det første klimaforliket i Stortinget i 2008.

For en grundig gjennomgang av klima- og skogsatsingen, se Utenriksdepartementets og Miljøverndepartementets budsjettproposisjoner fra og med St.prp. nr. 1 (2008-2009), samt Meld. St. 14 (2010–2011) – Mot en grønnere utvikling og Meld. St. 21. (2011–2012) – Norsk klimapolitikk.

Utviklingen av klimagassutslippene globalt og konsekvensene av disse fordrer rask og målrettet handling. Dersom man skal ha mulighet til å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i forhold til før-industrielt nivå innen 2020 må verden handle nå. Situasjonen i FNs klimaforhandlinger tilsier at frivillige initiativer som Norges klima- og skogsatsing vil være avgjørende i denne sammenheng.

FNs klimapanel har i en rapport som ble lagt fram i september 2013 anslått at arealbruksendringer, hovedsakelig avskoging, utgjør om lag 10 pst. av de globale utslippene av CO₂. Dette er 5 pst-poeng lavere enn tilsvarende anslag i forrige hovedrapport fra 2007. Endringen skyldes dels økte utslipp av CO₂ i andre sektorer, samt nettoeffekten av redusert avskoging og økt skogreising siste tiåret sammenliknet med tiåret før.

Bevaring av tropisk skog er med andre ord svært viktig for å motvirke klimaendringer. Skogen spiller imidlertid også en annen sentral rolle ved å dempe skadevirkningene av klimaendringene, og er av stor betydning for mange lokalsamfunns tilpasning til endrede levekår. Skog forhindrer erosjon og er essensiell for forsvarlig forvaltning av nedbørsfelt og kraftforsyning. Intakt skog har også betydning for lokale klimaforhold.

Ifølge anslag fra Verdensbanken er om lag 1,6 milliarder mennesker helt eller delvis avhengige av skoger for sitt livsopphold. Blant disse inngår mer enn 90 pst. av den milliarden mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Følgelig trues utallige fattige lokalsamfunn direkte og indirekte av avskoging og global oppvarming. Dersom effektene av klimaendringene ikke håndteres, vil innsats for utvikling gjennom mange tiår settes tilbake, noe Verdensbankens rapport «Turn Down the Heat», utgitt høsten 2012, illustrerer. En negativ utvikling vil ramme de minst utviklede landene mest, i tillegg til at nye og større grupper av verdensbefolkningen står i fare for å få sitt livsgrunnlag forringet eller ødelagt. Biologisk mangfold, globale og regionale nedbørsmønstre, lokal vann- og matforsyning, og urfolks sosiale og økonomiske livsgrunnlag avhenger av intakt eller bærekraftig forvaltet skog. Avskoging og skogforringelse truer menneskers sikkerhet og helse for nåværende og fremtidige generasjoner.

REDD+ har brakt med seg betydelige utviklingsgevinster utover bevart skogdekke, som for eksempel investeringer i kapasitetsbygging og tiltak for styrket dialog mellom myndigheter og lokalsamfunn. Økt fokus på styresett og åpenhet i det forberedende REDD-arbeidet har bidratt til å fremme rettsstatsprinsipper og lokalt demokrati. REDD-agendaen har i flere land medvirket til viktige reformer i skog- og arealforvaltningen som kan resultere i mer rettferdig fordeling av verdier fra skog. REDD har også bidratt til å styrke kampen mot illegal handel med tømmer og truede dyrearter som undergraver forvaltningen og økonomien, og i enkelte tilfeller selve det politiske systemet. Videre har REDD lagt til rette for nye investeringsmuligheter og arbeidsplasser i en grønnere økonomi.

Et viktig rammevilkår for satsingen er erkjennelsen av at kampen mot klimagassutslipp fra avskoging er uløselig knyttet til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk utvikling. Det vil på lang sikt være umulig å oppnå varige globale reduksjoner i utslipp fra avskoging uten å sørge for bærekraftig utvikling for dem som bor i og rundt skogen. Av stor betydning for langsiktige resultater av skogsatsingen, og for utviklingslandenes eventuelle støtte til å inkludere skog i et nytt klimaregime, er finansieringsmekanismer, mekanismer for fordeling av goder, avklaring av bruks- og eiendomsrettigheter og retten til karbon bundet i skog, samt produktiviteten i omkringliggende landbruk.

Mål

• Utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) inngår i en ny internasjonal klimaavtale

• Kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland

• Bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon

Disse målene skal være styrende for tilnærminger og prioriteringer, samt vedtak om igangsetting, videreføring eller endring av støtte. Å bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse er et overordnet mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Å bidra til å få på plass et globalt, forpliktende og langsiktig regime for reduksjoner av klimagassutslipp er et overordnet mål for norsk klimapolitikk. Disse er derfor naturlige overordnede mål for klima- og skogsatsingen. Langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser. Klima- og skogsatsingen skal derfor gjennom sitt arbeid også bidra til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og styrking av urfolks rettigheter.

I arbeidet for å nå målene skal klimapolitikken og utviklingspolitikken være gjensidig underbyggende. Dette er i tråd med Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid. Den foretrukne tilnærming for landsatsingene er å etablere mekanismer der Norge betaler for verifiserte utslippsreduksjoner, mens utviklingslandene bruker denne betalingen til å finansiere sine nasjonale planer for bærekraftig utvikling basert på lave klimagassutslipp.

Tiltak som kan finansieres over denne posten omfatter blant annet følgende tiltak i de tre hovedfasene av REDD+ (tiltak kan omfatte flere faser og det kan være glidende overgang mellom fasene ettersom tiltakene utvikles):

• REDD+ fase 1 (REDD Readiness-fasen: innledende forberedelser og klargjøring – for at partnerlandene i siste fase skal kunne motta betaling for verifiserte utslippsreduksjoner).

  Fasen benyttes hovedsakelig til planleggings- og kartleggingsarbeid samt kompetanse- og institusjonsbygging: Støtte til utforming av nasjonale strategier, kartlegging av kapasitetsbehov, kompetansebygging, utarbeidelse av analyser av drivkrefter for avskoging, kartlegging av skogressurser, etablering av referansebaner for avskoging (baselines), identifisering og utforming av planverktøy for måling/rapportering/verifisering (MRV), identifisering og utprøving av tiltak mot avskoging og gjennomføring av konsultasjoner.

• REDD+ fase 2 (Testfasen for REDD+).

  Fasen benyttes hovedsakelig til fortsatt kapasitets- og kompetansebygging, gjennomføring av planer og tiltak foreslått i fase 1: Investeringer i nasjonale tiltak mot drivkreftene bak avskogingen, gjennomføring av politiske reformer og i økende grad betaling for resultater (i betydningen «stedfortredende» indikatorer for utslippsreduksjoner) gjennom etablerte finansieringsmekanismer.

• REDD+ fase 3 (REDD+ fullt operativt).

  Fasen forutsetter at tilstrekkelig nasjonal kapasitet er etablert. Det betales for resultater i form av verifiserte utslippsreduksjoner. Midler som er utbetalt/opptjent for verifiserte resultater kan benyttes til tiltak som fremmer lavutslippsbasert utvikling i henhold til avtalte prosedyrer.

Satsingsområder 2014

Regjeringens klima- og skogsatsing arbeider langs fire akser for å nå sine mål: Forhandlingene under FNs klimakonvensjon, partnerskap med enkeltland, partnerskap med multilaterale programmer og støtte til det sivile samfunn.

For 2014 foreslås bevilgningen med dette utgangspunkt blant annet brukt innen følgende satsingsområder:

• Innsats for å etablere et mest mulig effektivt klimaregime under FNs klimakonvensjon, inkludert en effektiv REDD+-mekanisme.

• Styrke innsatsen for å systematisere og synliggjøre arbeidet med å fremme utviklingseffekten ved innsatsen.

• Økt flernasjonal innsats, primært i form av økt betalingsvilje for verifiserte utslippsreduksjoner fra skog, i perioden før 2020 og før den nye FN-avtalen om globalt klimasamarbeid er operativ.

• Betaling for uavhengig verifiserte resultater i samarbeidsland, herunder Brasil, Etiopia, Guyana, Indonesia og Ecuador – potensielt også Colombia.

• Videreføring av støtte til relevante multilaterale programmer: Spesielt viktig vil støtten til FNs REDD-program (samarbeid mellom FNs miljøprogram/UNEP, FNs mat- og landbruksorganisasjon/FAO og FNs utviklingsprogram/UNDP) og Verdensbankens Readiness-fond (FCPF Readiness) være, med fokus på et utvidet engasjement i land som har kommet langt i sin innsats, samt arbeidet i Verdensbankens Karbonfond (FCPF CF).

• Støtte til forberedende innsats og begrensede investeringsprogrammer i andre land av relevans for klima- og skogsaken, spesielt Den demokratiske republikken Kongo (via multilaterale kanaler), Tanzania, Vietnam og Mexico. Det arbeides også med mulige engasjement i Peru og i Myanmar.

• Videreføre innsatsen for å sikre sosiale og miljømessige sikringsmekanismer i internasjonal skogsatsing.

• Videreføring av støtten til det sivile samfunn kanalisert gjennom Norad.

• Støtte til informasjonstiltak, utredninger, analyser og kampanjer som kan bidra til å øke bevisstheten internasjonalt og nasjonalt om klimautfordringene og avskoging, skogforringelse og rollen til REDD+ i håndteringen av disse.

• Videreføring av finansieringen av den uavhengige følgeevalueringen som ble initiert av klima- og skogsatsingen for å fremskaffe uavhengig dokumentasjon av resultater og erfaringer.

• Andre REDD-relevante tiltak som er rettet mot drivkreftene bak avskoging, og som samtidig fremmer grønn vekst, samt tiltak for å utvikle innovative finansieringsinstrumenter som kan mobilisere og håndtere en blanding av ulike finansieringskilder for å hindre avskoging, kan støttes.

Innenfor disse områdene vil det arbeides systematisk for å oppnå overordnede mål, og for å minimere og håndtere risiko knyttet til korrupsjon, styresettutfordringer og sosiale- og miljømessige forhold. Kunnskapsoppbygging, erfaringsutveksling og internasjonal oppslutning om REDD+ er også en del av arbeidet.

Som oppfølging av Innst. 470 S (2012–2013) har Utenriksdepartementet arbeidet med hvordan det skal kunne oppnås større grad av samsvar mellom tidspunktene tilskuddene til Amazonasfondet henholdsvis bevilges og utgiftsføres i statsregnskapet, og rapporteres som bistand til OECD/DAC. Utenriksdepartementet har reforhandlet avtalen med BNDES, slik at bidrag til Amazonasfondet kan utbetales når verifiserte resultater er oppnådd.

Fornyet avtale mellom Norge og Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) om støtte til Amazonasfondet ble inngått 17. september 2013.

I vedtak 696 av juni d.å. ga Stortinget fullmakt til at Utenriksdepartementet i inneværende år kan fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene for utbetaling av tilskudd til Brasils Amazonasfond (Fundo Amazonia). 2 785 535 000 kroner avsatt på gjeldsbrev ble utbetalt i september 2013. Dette er penger satt av på grunnlag av resultatene Brasil har oppnådd mht redusert avskoging i årene 2008–2009, 2009–2010, 2010–2011. En ytterligere utbetaling på opp til én mrd. kroner planlegges gjennomført i 2013. Størrelsen på denne utbetalingen vil avhenge av resultater for skogåret 2012, samt vurderinger i tråd med tidligere beregninger av støtte. Tilskuddene som utbetales skal brukes på gode utviklingsprosjekter administrert av Amazonasfondet. Midlene vil utbetales direkte til BNDES i tråd med stortingsvedtak 696.

Med disse utbetalingene vil man nærme seg innfrielse av tilsagn på opp til USD 1 mrd. til fondet, annonsert av statsminister Stoltenberg i 2008.

Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet har tatt initiativ til å styrke rapporteringen om klima- og skogsatsingen. Stortinget vil bli orientert gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Prosjektorganisasjonen i Miljøverndepartementet vil levere en årlig rapport som oppsummerer og vurderer initiativets fremdrift. Dette gjelder bidrag både til resultater i arbeidet med de tre prosjektspesifikke, samt de overordnede klimapolitiske og utviklingspolitiske målene. Norad og ambassader der vi har særskilte skogsatsinger vil bidra med innspill til den årlige rapporten. I denne sammenheng er det utarbeidet egen instruks til særskilt berørte ambassader, som bl.a. omfatter krav til rapportering på både klima- og utviklingseffekten ved initiativene i de berørte land og regioner.

Regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen fram til 2020 på minst dagens bevilgningsnivå basert på føringene i klimameldingen. Det vil gjennomføres evalueringer og en påfølgende politisk prosess fram mot mer detaljerte beslutninger om omfang og innretning i løpet av 2014.

Rapport 2012

Nedenfor følger rapportering på klima- og utviklingseffekten av klima- og skogsatsingens innsats i forhold til mål for 2012:

Mål 1:

Bidra til at utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) omfattes av en ny internasjonal klimaavtale.

I 2012 ble det oppnådd en viss fremgang når det gjelder utvikling av metoder for etablering av referansenivåer og finansieringskilder for REDD+, som er sentrale områder for Norge. Resultater av arbeidet i Verdensbankens karbonfond (FCPF CF) har spilt en viktig rolle i etablering av prosesser, prosedyrer og standarder for REDD+ i klimaforhandlingene under FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). Gjennom norsk støtte til FCPF CF har Norge bidratt til fondets arbeid med å utvikle regelverk for transaksjoner av utslippsreduksjoner fra skogsektoren. I 2012 ble 900 mill. kroner utbetalt til FCPF CF.

Mål 2:

Bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Norge har i 2012, gjennom aktiv deltakelse i programmer under FN, Verdensbanken og regionale utviklingsbanker, bidratt til å etablere en robust internasjonal arkitektur for å yte støtte til skoglands planlegging og gjennomføring av REDD+. Viktige resultater er oppnådd i sentrale land og det har vært fremdrift i politiske prosesser.

I Etiopia er REDD+ valgt som et sentralt virkemiddel i landets plan for klimarobust grønn vekst, og Norge har valgt å støtte dette arbeidet som del av et større norsk bidrag til grønn økonomisk vekst i landet. Gjennom 2012 har det vært tett dialog mellom norske og etiopiske myndigheter om innretningen av den norske støtten for å sikre ivaretakelsen av sosiale sikringsmekanismer i REDD+ og samsvar med nasjonal klimapolitikk og planverk. Støtten omfatter også fremme av klimasmart landbruk og fornybar energi. Innsatsen er nært knyttet til, og bygger på, flere års arbeid med etablering av systemer for deltakende lokal skogforvaltning. Norge har samtidig støttet arbeidet med å utvikle et veikart for overvåking, rapportering og verifisering av avskoging og skogdegradering, og har deltatt aktivt i arbeidet med etableringen av et nasjonalt klimafond.

FNs REDD-program er en sentral aktør i å bistå land med å etablere nasjonale strategier og tiltak for REDD+. I 2012 bidro Norge med 197 millioner kroner til programmets globale og nasjonale programmer. Med støtte fra FNs REDD-program har Vietnam testet ut retningslinjer for utøvelse av prinsipper for fritt og informert forhåndssamtykke for urfolk og andre skogavhengige samfunn. Arbeidet involverte lokale tilretteleggere i mer enn 80 landsbyer som drev opplæring og informasjonsarbeid rettet mot skogavhengige lokalsamfunn. Dette har bidratt til økt åpenhet og styrket demokratiske prosesser på lokalt nivå, i tillegg til å ha gitt verdifulle erfaringer til den øvrige delen av regionen.

Med støtte fra FNs REDD-program har Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) utviklet et overvåkingsverktøy for å bedre forvaltningen av tropiske skoger. DR Kongos nasjonale skogovervåkingssystem (National Forest Monitoring System/NFMS) er en testversjon som tilfredsstiller de nødvendige krav for REDD+-måling og rapportering, og som vil sette regjeringen i stand til å foreta kunnskapsbaserte beslutninger knyttet til overvåking, forvaltning og beskyttelse av skog og naturmangfold. Verktøyet gir mer presis rapportering av klimagassutslipp fra skog og gjør dermed landet i stand til å motta betaling for utslippsreduksjoner fra skog. Med dette verktøyet, som også kan anvendes i andre land, kan DR Kongo betraktes som foregangsland når det gjelder skogovervåking i regionen.

Gjennom norsk bilateral og multilateral støtte til kompetansebygging til målinger og rapportering på utslipp fra skogsektoren i utvalgte land, samt forskning og metodeutvikling gjennom sivilt samfunn, bidro Norge til å styrke forvaltningskapasiteten i skogsektoren og internasjonal forskning på området.

Mål 3:

Bidra til å bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon.

I alle landpartnerskap og multilaterale programmer er bevaring av naturskog en sentral komponent. I de resultatbaserte partnerskapene med Brasil og Guyana beregnes norske bidrag på bakgrunn av brutto avskoging, hvilket betyr at all avskoging, inkludert den som eventuelt blir kompensert gjennom skogplanting, medfører en reduksjon i utbetalingene. I Indonesia er det, som et sentralt element i samarbeidet med Norge, etablert et moratorium på utstedelse av nye konsesjoner til konvertering av primærskoger og torvmyrer. Norge er også pådriver for etablering av miljømessige sikringsmekanismer for REDD+-mekanismen i klimakonvensjonen, herunder krav om at REDD+ ikke skal bidra til konvertering av naturskog til plantasjer. Det har også vært fokusert på mekanismer for å sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter i de ulike tiltakene. Et av flere eksempler er urfolkrepresentanters deltakelse i arbeidet med den nasjonale REDD-strategien i Tanzania. Dette er av stor betydning for å sikre sosial utvikling og rettferdighet, og for å bidra til en bærekraftig forvaltning av skogressursene og reduserte utslipp over tid.

Brasil

I 2012 reduserte Brasil avskogingen i Amazonas-regionen med 77 % sammenlignet med årlig gjennomsnittlig avskoging i perioden 1996-2005 i følge det brasilianske romforskingsinstituttet (INPE). Anslag utført av Union of Concerned Scientists tilsier at dette tilsvarer en reduksjon på ca. 1 mrd. tonn karbondioksid, i størrelsesorden samlede årlige klimagassutslipp i Tyskland. Den betydelige reduksjonen i avskoging som Brasil har oppnådd er av stor betydning for arbeidet med å redusere effektene av de globale klimaendringene, og den har en positiv utviklingseffekt for de 25 millioner mennesker som bor i Amazonas-regionen, spesielt for urfolk og lokalsamfunn i og nær skogområder. Bolsa Floresta-ordningen med betaling for økosystemtjenester til familier og småsamfunn som lever i området er et eksempel på et vellykket program utviklet innen rammen av nevnte fond.

Prosjekter som finansieres gjennom Amazonasfondet godkjennes som en del av Brasils planer for å redusere avskogingen og fremme bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen. Sentralt for disse planene er eiendomsregulering, overvåkning og håndheving av miljøregelverk og utvikling av bærekraftige produksjonsaktiviteter.

Forpliktelsesgraden og utbetalingstakten i Amazonas-fondet er stigende.

Indonesia

Norge har i 2012 videreført støtte til Indonesias REDD+ Task Force. Viktige framskritt ble gjort blant annet på oppfølgingen av det toårige moratoriet på utdeling av nye konsesjoner i primærskog og torvmyrer og utviklingen av et felles kart, bedre arealplanlegging, gjennomgang av lovverk, juridisk gjennomgang av utstedte konsesjoner og anerkjennelse av urfolks- og lokalsamfunns rettigheter og deltakelse. Urfolksgrupper kartla store landområder de mener de har krav på og leverte inn dokumentasjon for å inkludere disse i det nye kartmaterialet. Gjennom støtten medvirker Norge til reformer i skog- og arealforvaltningen som igjen kan bidra til å hindre menneskerettighetsbrudd, løse landkonflikter samt styrke rettsstaten og demokratiet.

I 2012 ble beslutninger på presidentnivå, som er sentrale for Indonesias oppfølging av første fase i intensjonsavtalen med Norge, ytterligere forsinket. Hverken REDD+ Agency, en uavhengig institusjon for måling, rapportering og verifikasjon av utslipp, eller det nye fondet for REDD+ i Indonesia kom på plass.Forsinkelsene er bekymringsverdige, først og fremst fordi innsatsen for å redusere landets klimagassutslipp forsinkes. En annen konsekvens er at norske utbetalinger til Indonesia har vært svært begrensete, idet størstedelen av det norske tilsagnet om finansiering knyttes til etterskuddsvise utbetalinger for oppnådde utslippsreduksjoner. Samtidig ble det gjort mye godt arbeid, jamfør ovenstående, som ikke var forutsatt igangsatt før i andre fase.

Kongobassenget

Norge har gjennom støtte til utarbeidelsen av DR Kongos nasjonale REDD+-rammestrategi for 2012 bidratt til å styrke mottakerorienteringen og nasjonalt eierskap, som er viktige prinsipper i norsk utviklingspolitikk. DR Kongos nasjonale plan skisserer innsats innenfor syv områder som underbygger bærekraftig naturressursforvaltning og økonomisk utvikling innenfor rammen av REDD+, og sikrer overgangen til investeringsfasen (fase 2) i DR Kongos klima- og skogarbeid. Norsk støtte kanaliseres via multilaterale kanaler – primært UNDP og Verdensbanken.

Norsk støtte til Kongobassengets skogpartnerskap (CBPF) og Kongobassengfondet (CBFF) har også bidratt til økt fokus på REDD+ i regionale afrikanske fora. Stortinget ble i Prop. 1 S (2012–2013) orientert om behovet for betydelige forbedringer i Kongobassengets administrasjon og resultatfokus. Norge følger arbeidet med å styrke forvaltningen av CBFF tett, i nær dialog og samforståelse med Storbritannia. Det er ikke aktuelt med ytterligere bidrag til fondet før nødvendige forbedringer er gjennomført.

Tanzania

Det ble i 2012 utbetalt 69,1 mill. kr. over budsjettposten for klima og skogtiltak (kap.post 166.73) fra ambassaden i Dar es Salaam.

I 2012 ferdigstilte landet sin nasjonale strategi og handlingsplan for REDD etter en omfattende høringsprosess, der både politikere på nasjonalt nivå og lokale, frivillige organisasjoner deltok. Det ble gjennom norskstøttede pilotprosjekter og forskningssamarbeid etablert betydelig kunnskap og erfaring som vil være viktig for landets deltakelse i en internasjonal finansieringsordning for REDD+. Det er bred erkjennelse i den nasjonale, tverrdepartementale gruppen for REDD av at drivkreftene bak avskogingen, så som landbruk og energi, må adresseres for at skogene skal sikres reelt vern. Betydningen av lokal deltakelse, godt styresett og rettferdige ordninger for fordeling av inntekter fra skogen er også godt reflektert i nasjonal politikk. Tanzania har i 2012 fått støtte gjennom FNs REDD-program, og deres prosjekter er nå godt integrert og koordinert i forhold til landets andre REDD-aktiviteter.

Det ble i 2012 avslørt mislighold av kontrakten med ambassaden i to REDD-prosjekter, og utbetalingene til disse ble umiddelbart stoppet. Vurdering av videre oppfølging vil gjøres i 2013 når nye revisjonsrapporter m.m. er mottatt. Sakene fra 2011 om mislighold i to prosjekter, ble avsluttet i 2012 etter at misbrukte midler ble tilbakebetalt i tråd med gjeldende praksis.

FNs REDD-program

FNs REDD-program skal bistå utviklingslandene innenfor følgende prioriterte områder: måling, rapportering og verifisering av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse (MRV), urfolk og lokalsamfunns rettigheter, biologisk mangfold, grønn økonomi, godt styresett og antikorrupsjon. I 2012 bidro norsk støtte til åpenhet og lokal medbestemmelse i skogområder gjennom FNs REDD-programs lansering av retningslinjer for utøvelse og prinsipper for fritt, informert forhåndssamtykke (FPIC) for urfolk og andre skogavhengige samfunn. FPIC er en juridisk norm som pålegger statene forpliktelser og slår fast at urfolk har rett til effektiv deltakelse, blant annet når skoglandene gjennomfører REDD +-aktiviteter. FNs REDD-program spilte også en sentral rolle i arbeidet knyttet til nasjonal koordinering, teknisk bistand og i arbeidet med å bistå DR Kongo med å kartlegge og analysere drivkreftene bak avskogingen i landet.

Forbrukstakten i FNs REDD-program er god og regelmessig.

Sivilt samfunns aktiviteter

Norge har gjennom sin støtte til klima- og skogsatsingens ordning til sivilt samfunn bidratt til å styrke sivilsamfunnsdeltakelse i nasjonale REDD-prosesser og finansiert tiltak på et tidlig stadium. Dette fremgår av følgeevalueringen av støtten gjennom Norad til sivile samfunnsorganisasjoner for perioden 2008-2012.

I 2012 ble støtten til sivilt samfunn videreført med om lag 200 mill. kroner. I tillegg til å bidra til å styrke sivilsamfunnets deltakelse i nasjonale REDD-prosesser, ble innretningen for støtten noe justert for perioden 2013-2015 ved at den også medvirker til å styrke kunnskapen om hvordan man kan redusere avskogingen på en måte som sikrer urfolks og lokalbefolkningens rettigheter, mat – og energisikkerhet, biologisk mangfold og grønn utvikling. Prosjektene kategoriseres på følgende måte: a) bærekraftig arealplanlegging; b) bærekraftig produksjon og handel med eksportvarer som palmeolje, kvegkjøtt, papir, tømmer, sukker og soya; c) ivaretakelse av sentrale aspekter ved REDD+ som vern av urfolks rettigheter og landrettigheter, fremme av likestilling, godt styresett og antikorrupsjon, sikre lokalbefolkningens deltakelse i arbeidet med måling og overvåking av skogen samt bevaring av biologisk mangfold; og d) måter å oppnå finansiering av REDD+ på i perioden frem til 2020, og hvordan redusert avskoging er del av et lands grønne, økonomiske utvikling.

For å sikre at norske og internasjonale miljøer som arbeider med å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland tilegner seg denne forståelsen, igangsatte Norad i 2012 et arbeid for å styrke kunnskapsforvaltningen av porteføljen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2 912,5 mill. kroner.

Følgende romertallsvedtak foreslås i tillegg:

• Romertall VII, pkt 1 om tilsagnsfullmakt på 1720 mill. kroner under klima- skoginitiativet.

• Romertall XV om at klima- og skoginitiativet videreføres på minst dagens bevilgningsnivå fram til 2020 basert på føringene i klimameldingen.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Totalt mangler 1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Stabil tilgang til bedre og mer moderne energitjenester gir mulighet for økonomisk vekst og sosial utvikling. Slik tilgang er særlig viktig for kvinners tidsbruk, inntektsmuligheter og helse.

Samtidig er det avgjørende for vår felles framtid at energien i økende grad kommer fra fornybare energikilder for å kunne møte de globale klimautfordringene. Dette er bakgrunnen for regjeringens sterke satsing på ren energi for utvikling og energi- og klimainitiativet Energy+.

Norge har i mange år gitt bilateral og multilateral støtte til økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland gjennom programmet Ren energi for utvikling. Denne innsatsen er blitt betydelig styrket de senere årene. Det er særlig land i Afrika, men også utvalgte land i Asia som har mottatt støtte.

Programmet Energy+, lansert i 2011, skal øke tilgangen til energitjenester og redusere utslipp av klimagasser gjennom bruk av fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Dette betyr at man ser på alle fornybarkilder og teknologier samlet. Innen Energy+ prøver man ut resultatbasert bistand som innebærer at utbetalingene avhenger av oppnådde resultater i økt tilgang til energitjenester, økt fornybar energiproduksjon og mer klimavennlig utvikling i energisektoren. Energy+ skal mobilisere privat sektor og utløse kommersielle investeringer i energisektoren. Resultatbasering krever at en i den innledende fasen bistår landene gjennom kapasitetsbygging og teknisk assistanse. Slik vises sammenhengen mellom Norges bilaterale innsats for ren energi og den internasjonale fornybarsatsingen Energy+.

Regjeringens satsing på ren energi har vokst betydelig de siste årene og er et viktig virkemiddel for å nå målene i utviklingspolitikken. Dette har forsterket behovet for å beskrive tydeligere sammenhengen mellom pengene og måloppnåelse. I 2013 ble alle tilskudd til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland samlet i en budsjettpost. Det gjør det lettere å styre midlene i henhold til de politiske prioriteringene på energiområdet og skape større ryddighet og oversikt i valg av finansieringskanaler. Dette skal gi en mer effektiv fordeling av penger til de energiprosjektene som kan vise til best resultater og framdrift.

Afrika er også i 2014 det viktigste satsingsområdet for norsk bistand på energiområdet. Modernisering av energiproduksjonen er av stor betydning for økonomisk og sosial utvikling. Energibistanden vil derfor bli brukt til fornybar energi, strømnett og kapasitetsbygging, energieffektivisering, og til satsningen under energi- og klimainitiativet, Energy+, jfr. regjeringens hovedmål for bevilgninger under programområde 03.

Energy+ har inngått flerårige intensjonsavtaler med Etiopia, Kenya, Liberia og Bhutan. I de to første landene vil et viktig innsatsområde være økt tilgang til moderne energitjenester på landsbygda ved introduksjon av moderne kokeovner som skal erstatte parafinbaserte ovner eller vedfyring som er en viktig årsak til helseskader og miljøskadelige utslipp. Slike ovner vil også gjøre at kvinner bruker mindre tid på sanking av brensel og matlaging og dermed får frigjort tid til annen produktiv virksomhet og evt. utdanning. Økt bruk av solceller er også viktig. I Liberia og Bhutan er det inngått intensjonsavtaler om å støtte landenes arbeid for å fremme utviklingen av energieffektivisering og fornybare kilder. Intensjonsavtalene med disse fire landene skal bidra til utarbeiding av en helhetlig energi- og klimapolitikk.

Mål

Norsk energisatsing i sør har som mål å:

• Arbeide for tilgang til energi og øke satsingen på fornybar energi og energieffektivisering slik at man får en mer klimavennlig utvikling.

Rapport 2012

I 2012 var innsatsen under Ren energi for utvikling spredd på flere kapitler og poster, mens dette i 2013 ble samlet i ny post 166.74. For å gi en mest mulig samlet framstilling, omtales rapporten for 2012 her.

Det har de siste årene vært en jevn stigning i støtten til ren energi for utvikling. I 2012 utgjorde dette ca. 1 mrd. kroner, hvorav 345 mill. kroner ble gitt via multilaterale organisasjoner. I tillegg investerte Norfund ca. 1,2 mrd. kroner i forskjellige fornybarprosjekter. I perioden 2007–2012 ble det totalt brukt 8.4 mrd. kroner på utviklingssamarbeid innenfor ren energi.

Sektorene det ble gitt mest økonomisk støtte til var kraftproduksjon og fornybare energikilder (35 pst.), energiutvikling og administrasjon (30 pst.) og kraftoverføring og distribusjon (28 pst.). De øvrige 7 pst. utgjorde støtte til bl.a. biomasse, utdanning, opplæring og energiforskning, samt tiltak i samarbeid med det internasjonale atomenergibyrået IAEA til støtte av sikkerhetsarbeid i forbindelse med kjernekraftverk i utviklingsland.

Av den totale støtten mottok land i Afrika 43 pst., Asia 16 pst., Midtøsten 4 pst., Europa 3 pst., Latin-Amerika 2 pst., samt at 32 pst. ble gitt globalt, blant annet multilaterale og regionale organisasjoner og initiativ som arbeider med fornybar energi.

Kjerneland som fikk mest støtte til ren energi for utvikling i 2012 var Liberia, Uganda, Mosambik, Nepal, Etiopia og Tanzania. Beløpene som utbetales kan variere betydelig fra år til år avhengig av framdriften i prosjektene. Eksempler på energisamarbeid: Statnett har samarbeidet med sin ugandiske motpart UETCL der formålet er å bygge opp landets interne energiekspertise. Dette har bidratt til bedre økonomiske analyser av prosjekter, utvikling av en plan for elektrisitetsnettet og forbedring av det regionale kraftsamarbeidet med Kenya og Tanzania. Planlegging av et liknende samarbeid med Electricidade de Mocambique, EDM, i Mosambik ble startet i 2012. I Nepal har Norge deltatt i et flerårig program med andre givere som har gitt befolkningen i avsidesliggende fjellområder tilgang til strøm gjennom fornybar teknologi som ikke er koblet til hovednettet. Mer enn 600 000 husholdninger har til nå fått tilgang til mer moderne kokeovner. På bakgrunn av disse resultatene har Nepals statsminister uttalt at alle husholdninger i Nepal skal ha moderne kokeovner innen 2017. I Liberias hovedstad Monrovia har Norge vært et av flere land som har bidratt til at strømproduksjonen har økt fra 9 MW i 2011 til 22 MW i 2012 og antall kunder tilknyttet strømnettet har økt fra 6 000 til 12 000 i samme periode.

Energy+ ble lansert i oktober 2011. 2012 var det første året som den nye energi- og klimasatsingen var virksom. I 2012 var innsatsen konsentrert om å innlede første fase i de intensjonsavtaler som er inngått med Etiopia, Liberia, Bhutan og Kenya. Videre ble det avholdt en rekke konsultasjoner med privat sektor for å innhente synspunkter på hvilke virkemidler som er mest effektive for å utløse private investeringer.

Om lag 345 mill. kroner ble kanalisert via en rekke multilaterale og regionale institusjoner. Økonomisk støtte til denne type institusjoner er viktig for å nå den overordnede målsettingen om å gi flere fattige tilgang til energi. Norge samarbeider med sentrale deler av FN-systemet som er engasjert i fornybar energi, Verdensbankgruppen, Den afrikanske utviklingsbank, Den asiatiske utviklingsbank, Den interamerikanske utviklingsbank og flere andre internasjonale initiativ som Energizing Development (EnDev), Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund (GEEREF), Global Alliance for Clean Cookstoves, Global Environment Facility (GEF), Renewable Energy and Energy Efficiency Partnership (REEEP) osv.

Norge har deltatt i utviklingen av de store klimafondene, Climate Investment Funds (CIF). Disse er et samarbeid mellom de regionale utviklingsbankene og Verdensbanken. Norge støttet ren energifondet «Scaling Up Renewable Energy in Low income Countries» over samfinansieringsbudsjettet i 2012, og 390 mill. kroner er lovet over 5 år. Investeringsplaner for å øke tilgang til ren energi fra sol, vind, geotermisk, biobrensel og vannkraft er utarbeidet og godkjent for Kenya, Nepal, Etiopia, Honduras, Mali, Maldivene og Tanzania. Investeringsplan for Liberia er under utvikling. Politisk uro har forsinket prosessen i Mali og Maldivene. Programmet gir grunnlag for å involvere privat sektor. Ren energi investeringsplanene gir mulighet for reduksjon av nåværende og framtidige utslipp ved at mer av energien produseres fra rene kilder i stedet for fossile.

Norge støtter energisektorprogrammet ESMAP som er et globalt rådgivnings-, tenketank- og kapasitetsbyggingsprogram som skal fremme bærekraftige energiløsninger. Programmet vektlegger særlig energisikkerhet, energifattigdom og klimaendringer. En uavhengig evaluering høsten 2011 ga programmet gjennomgående god kritikk. I det nye arbeidsprogrammet legges det bl.a. vekt på kartlegging av potensielle ren energikilder i utvalgte utviklingsland, analyse og utprøving av resultatbasert finansiering innen energisektoren, og støtte til programmet «Lighting Africa», som arbeider for å erstatte forurensende parafinlamper med soldrevne LED-lamper.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2912,5 mill. kroner.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Tiltakene ligger administrativt under hhv. Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, jf omtale under respektive departementers budsjettposter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås det bevilget 1564,419 mill. kroner, relatert til følgende ordninger under andre departementer:

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

På verdensbasis utgjør kvinner flertallet av de fattigste. I utviklingsland vises det i inntektsfattigdom og undernæring. Kvinner har større samlet arbeidsbyrde enn menn og har som oftest hovedansvaret for familien. Hoveddelen av det ubetalte omsorgsarbeidet i alle land utføres av kvinner. I flere land kan menn med loven i hånd nekte sine koner å ha et yrke eller starte egen virksomhet. Studier viser at dette skjer i 20 pst. av land i Sør Asia, 29 pst. i Sub- Sahara Afrika og 36pst. i Midt-Østen og Nord- Afrika. Kvinners dobbeltarbeid, manglende utdanning, juridiske og sosiale hindre gjør at kvinner utgjør majoriteten av det uformelle, uregulerte arbeidsmarkedet med lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Jenter og kvinner utsettes oftere for menneskehandel enn menn.

Diskriminerende lover og sosiale begrensninger gjør det ofte vanskelig for kvinner å utnytte handelsmuligheter lokalt og nasjonalt. Kvinner er sjelden del av drøftelser om handelspolitikk. Tall fra Verdensbanken viser at dersom kvinner og menn hadde like økonomiske rettigheter, lik tilgang til kreditt og opplæring i jordbruket og arbeidslivet for øvrig, ville produktiviteten øke med 3 pst. til hele 25 pst. i enkelte land.

Kun 20,4 pst. av representantene i verdens parlamenter i 2013 er kvinner. De regionale variasjoner er store fra gjennomsnittlig 42 pst. kvinner i de nordiske parlamentene til 20,5 pst. og 13,8 pst. i henholdsvis Sub Sahara Afrika og arabiske land.

Det er gjort fremskritt for kvinners rettigheter de siste tiårene. Bl.a. har en effektiv rapportering om overholdelse av menneskerettigheter i FNs landgjennomganger har brakt brudd på kvinners rettigheter opp som et hovedtema. På initiativ fra bl.a. Norge har Menneskerettighetsrådet etablert en arbeidsgruppe som skal bidra til avskaffelse av kvinnediskriminerende lover og praksis.

Kvinners aktive deltakelse i politikken er sentralt for at kvinners og jenters behov prioriteres. Dette må gjelde både i fredstid og når konflikt og humanitære kriser rammer samfunnene. I India bidro kvinner i lokalpolitikken til økt tjenestelevering av vann, skole og helsetjenester. Utdanning for både gutter og jenter er en forutsetning for at de skal kunne delta på like fot i utviklingen og styringen av sine samfunn. 66 millioner jenter går ikke på skolen. De blir holdt utenfor fordi de må arbeide, de opplever vold på skoleveien og på skolen, eller de må slutte fordi de blir gravide eller giftes bort.

Vold mot kvinner og jenter er et stort og komplekst problem. I tillegg til vold i nære relasjoner, menneskehandel til seksuell utnyttelse, der jenter og kvinner utgjør 80 pst. av ofrene, voldtekt, seksualisert vold i konflikt, seksuell trakassering og partnerdrap, er anslagsvis 3 millioner jenter i Afrika i fare for å utsettes for kjønnslemlesting. Vold mot kvinner gir fysisk og psykisk skade for den enkelte. Barns oppvekst ødelegges og det koster samfunnet store summer i tapt arbeid og i helsetjenester.

Det legges for lite vekt på å forebygge vold men tiltak som endrer tradisjonelle kjønnsroller, gir kvinner bedre status i samfunnet og mer målrettede tiltak for å dempe risikoen for å bli utsatt for vold. Likeledes er respons fra politi, rettsvesen og helsevesen når volden har skjedd, for svak i de fleste land. En studie fra Bangladesh viser at hele 98 pst. av menn som hadde begått voldtekt rapporterte at det ikke hadde fått juridiske konsekvenser.

Seksuell og reproduktive helse og rettigheter er også forbundet med store utfordringer i mange utviklingsland. Mer enn 200 millioner jenter og kvinner i utviklingsland får ikke dekket sitt behov for prevensjon og mister dermed kontrollen med egen reproduksjon, samtidig som de utsettes for den helsefare som er forbundet med utrygge aborter og fødsler. Mødredødelighet er halvert de siste 20 årene, men manglende helsetjenester i forbindelse med graviditet og fødsler gjør at det fremdeles dør hele 800 kvinner hver dag noe som utgjør om lag 280 000 årlig. Mødredødeligheten går ned, men utviklingsland har fremdeles 15 ganger høyere dødelighet enn utviklede land. Hvert år dør anslagsvis 47000 kvinner på grunn av utrygg abort. Restriktive abortlover er ikke er forbundet med lavere abortrater. De velstående kvinnene kan kjøpe trygge tjenester, mens fattige jenter og kvinner må ty til helsefarlige metoder. Deler av bevilgningen skal gå til å styrke tiltak for trygge aborter.

Barneekteskap er svært utbredt, spesielt i fattige land, hvor så mange som 67 millioner jenter giftes bort årlig. Dette fører til at de mister skolegang og føder barn i svært ung alder, noe som øker risikoen for komplikasjoner og død. Det er også viktig å knytte seksuell og reproduktiv helse og hiv sammen. Flertallet av hiv-infeksjoner er seksuelt overførte, eller knyttet til graviditet, fødsel og amming. I Afrika sør for Sahara utgjør kvinner fortsatt den største andelen av hivsmittede. Homofili er straffbart i over 80 land i verden. Kvinner og menn opplever diskriminering, vold og utelukkelse fra arbeidslivet på grunn av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Åpenhet om seksualitet er helt grunnleggende for endring. Derfor må kjønnsroller, seksuell adferd og seksuelle rettigheter, uavhengig av seksuell orientering, være en del av den politiske diskusjonen.

Mål

• Trygge levekår for kvinner

• Lik rett til helsetjenester, utdanning og arbeid

• Avskaffe all vold mot kvinner og jenter

• Kvinner leder, deltar og har innflytelse i det politiske og økonomiske samfunnsliv

• Kvinner deltar i arbeidet for sikkerhet, og i freds- og forsoningsprosesser

• Globale og regionale prosesser er forpliktende om normer og standarder i likestillingspolitikken.

Satsningsområder

• Styrke kvinners mulighet til aktiv deltagelse på lik linje med menn i politiske beslutningsprosesser slik at kvinners interesser ivaretas både politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i samfunnet.

• Påvirke holdninger og handlinger for å bryte ned tradisjonelle barrierer mot likestilling, fremme forståelse for likestilling hos menn og gutter.

• Fremme av kvinners fysiske og seksuelle integritet, redusere kjønnsbasert vold mot jenter, kvinner og seksuelle minoriteter.

• Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert trygge aborter.

• Fokusere på kvinner og jenter som utsettes for dobbel diskriminering, f.eks kvinner og jenter med funksjonshemming.

• Støtte kunnskapsutvikling, kapasitets- og kompetansebygging på likestillingsspørsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

• Utvikle metoder og verktøy for mål- og resultatorientert integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utviklingssamarbeidet.

• Samarbeide med lokale, nasjonale, regionale og multilaterale fond, initiativer, nettverk og organisasjoner for kvinner og likestilling.

• Gjennomføre nasjonale strategier og handlingsplaner for kvinner og likestilling, herunder rapportering på FNs kvinnekonvensjon.

• Kvalifisere kvinner gjennom høyere utdanning og forskning og støtte til kvinne- og kjønnsforskning på landnivå, regionalt og internasjonalt.

Rapport 2012

Det ble utbetalt 305,2 mill. kroner i tilskudd 2012.

Støtte til kvinner i Afrika omfatter bl.a.:

I Den demokratiske republikken Kongo (DRK) er bekjempelse og forebygging av vold mot kvinner og jenter et område med store utfordringer. Både støtte til tiltak som yter konkrete helsetjenester, psykososial og juridisk bistand til voldtatte og også mobilisering mot seksuell vold i lokal samfunnet er viktig. For å øke kvinners deltakelse og kandidering foran provins- og lokalvalg ble det inngått et samarbeid kvinnenettverk som iverksatte en mobiliseringskampanje i store deler av landet og som ga opplæring til kvinner og kvinneorganisasjoner. Det samarbeides også med aktører som driver påvirkningsarbeid overfor myndighetene i DRK.

I Tanzania ga støtten til Engineers Registration Board gode resultater også i 2012: 231 kvinnelige ingeniørlærlinger fullførte sin praksisperiode, noe som er nødvendig for å bli ferdig utdannet som ingeniør.

Samarbeid med myndighetenes resulterte i styrket integrering av kvinners rettigheter og likestilling i alle sektorer i Zambia. Det nye Likestillingsdepartementet innebærer en ny giv i dette arbeidet og en større andel av statsbudsjettet er satt av til kvinner og likestilling. Kvinners deltakelse i landbrukssektoren ble styrket gjennom samarbeid med Programme Against Malnutrition (PAM). Programmet med PAM gjennomføres i to distrikter med i alt 4500 deltakere fram til 2015. Målet er at deltakerne oppnår kapasitet for økt klimarobust produksjon og markedsdeltakelse for å ivareta lokal matsikkerhet.

I Angola samarbeider Norge med UNDP og fem lokale organisasjoner om et prosjekt som skal styrke kvinners politiske, sosiale og økonomiske menneskerettigheter. Tiltak mot vold i nære relasjoner og styrket politiske deltakelse og representasjon for kvinner er gitt prioritet.

Siden 2010 har lokale aktører på Madagaskar blitt støttet for å øke kvinners andel i det politiske liv. Det er nå flere kvinner i betydningsfulle posisjoner i samfunnet; myndighetens mål er 30 pst., noe som representerer en markant økning fra tidligere valg. Det har vært lagt vekt på kompetanseheving både på lokalt og nasjonalt nivå, nettverksbygging, samt utarbeidelse og spredning av informasjon. Støtten har også bidratt til at det ved universitetet i byen Fianarantsoa ble opprettet et eget likestillingsinstitutt.

FNs befolkningsfond, UNFPA, mottok norsk støtte over bevilgningen til et felles FN-program i Malawi med krisesentre for tenåringsjenter i to distrikter. Jenter er blitt reddet fra tvangsgiftermål, tenåringsjenter har fått direkte hjelp ved krisesenteret, «drop out» jenter har begynt på skolen igjen, mange jenter har mottatt utdanningsstipend. I tillegg har mange jenter som ikke gikk på skole fullførte et lese- og skriveprogram. Under det samme programmet har 11 000 jenter benyttet seg av ungdomsvennlige helsetjenester. Samarbeid med lokale frivillige organisasjoner for å styrke rettighetene for homofile og andre seksuelle minoriteter har hatt positiv innvirkning på situasjonen for seksuelle minoriteter og også påvirket regjeringen som har avskaffet diskriminerende lovverk. Alle saker mot homofile er derved henlagt. Et nært samarbeid med mediene for å økt kunnskap om seksuelle minoriteter har ført til en mer balansert dekning av tema. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet både regionalt og globalt.

Målrettet innsats har gitt gode resultater også i Mosambik. Sterke stemmer i den nasjonale debatten fronter kvinners landrettigheter. Tilgangen til trygg abort er en utfordring i Mosambik, som i så mange andre land. Takket være langsiktig arbeid er muligheten for å jobbe med seksuelle og reproduktive rettigheter relativt åpen og ikke utpreget kontroversiell, f.eks har en progressiv sosial markedsføring av prevensjonsmidler bidratt til at tilbudet har nådd ut i flere regioner i landet og skapt debatt og oppmerksomhet i media rundt menn og maskulinitet.

I Sør-Afrika ble det i 2011 gitt støtte til et prosjekt som engasjerte kvinner innenfor ulike samfunnssektorer til debatt og bidrag til den nasjonale planleggingskommisjonens utarbeidelse av en handlingsplan for utvikling i Sør-Afrika. Den nasjonale utviklingsplanen ble overlevert til president Zuma og parlamentet 15.august 2012. I den ferdige planen er kvinneperspektivet tydelig reflektert i flere av kapitlene.

Eksempler på støtte til kvinner i Asia

Norsk støtte har bidratt til at Pakistan for første gang i historien kunne presentere statistikk for menn og kvinners stemmedeltakelse ved valget i 2013. 5 000 kvinner har blitt hjulpet til å registrere seg som velgere. UNDP og UN Women har vært engasjert i konsultasjoner med 70 parlamentarikere og 7 større partier for å oppfordre til inkludering av likestillingsspørsmål i partienes programmer.

Støtte til et prosjekt for å få på plass lovgivning som sikrer anerkjennelse og rettigheter til kvinner som arbeider utenforhjemmet har gitt resultater. Lovgivning som anerkjenner disse kvinnenes stilling og rettigheter ble vedtatt i tre provinser. Norsk midler har bidratt til å sikre beskyttelse og tilstrekkelig kvalitet på støttetilbudene ved 34 beskyttelsessentre for kvinner. I 2012 har 80 prosent av alle ansatte på distrikts- og provinsnivå fått opplæring i menneskerettighetsprinsipper. Samtidig arbeides det for at sentrene kan utvide brukertilbudet med retts- og legehjelp i samarbeid med universiteter og samarbeidende aktører utenfor myndighetsapparatet.

I India støttes UN Women for å øke andelen kvinner i politiske institusjoner. 354 landsbyråd har vært inkludert, og opp mot 2000 møter er avholdt. Av de 1226 kvinnene som deltok i kapasitetsbyggingen i Odisha, ble 58 prosent valgt. Kvinneandelen var ifølge en gjennomgang på godt over 60 prosent i lokale råd. 6,050 valgte kvinner og 1,828 valgte menn har deltatt i skolering om roller og ansvar for folkevalgte, og manualer om kjønn og deltakelse i politiske beslutningsprosesser og kjønn og levekår er utviklet og så nyttet i arbeidet til lokale myndigheter og sivilt samfunnspartnere.

Bekjempelse av vold mot kvinner har vært et vesentlig satsingsområde i Afghanistan, og Norge samarbeider med UN Women. Selv om lovverket er på plass, følges dette ikke opp i rettssystemet. Det er utbredt praksis å unnlate straffeforfølgelse og det er lite politisk vilje til å bekjempe vold og maktmisbruk rettet mot kvinner. Å drive fram sosial reform, som likestilling, i et samfunn gjennomsyret av konservative, religiøst baserte verdier har vist seg utfordrende.

Norge har støttet et nettverk av kvinnelige politikere fra 15 partier i Nepal, Inter Party Women’s Alliance (IPWA) for økt kvinnerepresentasjon i politiske organer for å styrke kvinners påvirkning i beslutningsprosesser og styrke tverrgående samarbeid. Kvinner, fred og sikkerhet følges opp direkte gjennom et nettverk av elleve kvinneorganisasjoner; Sankalpa. I 2012 var fokus utvikling av selve nettverket på lokalt nivå, for å styrke samarbeidet mellom de ulike organisasjonene f.eks for å påvirke arbeidet med den nye grunnlov. Nettverket tilbyr kapasitetsutvikling av medlemsorganisasjoner. Arbeidet for å styrke seksuelle minoriteters, særlig transvestitters, rettigheter ihht. gjennomføring av Høyesterettsvedtaket i 2007 om ikke-diskriminering går i positiv retning. Den viktigste pådriveren for seksuelle minoriteters rettigheter i Nepal er organisasjonen Blue Diamond Society, som Norge støtter.

«Women in Need» på Sri Lanka underviser dommere, politi og helsevesen om forebygging av vold mot kvinner. Det arbeides med praktisk hjelp og juridisk veiledning for kvinner. 6700 kvinner fikk juridisk rådgivning og organisasjonen bisto med rettshjelp i 1072 saker. 246 kvinner fikk beskyttelse gjennom midlertidig bolig på krisesenter for kvinner og omlag 38 000 kvinner som var utsatt for vold mottok rådgivning gjennom dette programmet. 4 rådgivningsdesker for kvinner er opprettet på politistasjoner.

Budsjett 2014

Bevilgningen skal brukes slik at den støtter opp under aktører, mål og prosesser for kvinner og likestilling i utviklingsland, regionalt, internasjonalt og i det multilaterale samarbeidet. Det er et mål å øke andelen av støtten som kanaliseres til kapasitets- og kompetansebygging for kvinneorganisasjoner på landnivå og til å styrke likestillingsdepartement og andre endringsagenter i sivilt samfunn og på myndighetsnivå. Bevilgningen skal nyttes i tråd med prinsipper om bistandseffektivitet og eierskap i samarbeidslandene og utbetales som hovedregel ikke til organisasjoner basert i Norge. Det gjøres unntak for oppfølgingstiltak under handlingsplanen initiert av Utenriksdepartementet der aktiviteter i noen tilfeller gjennomføres av norske aktører.

For 2014 foreslås bevilget 313,5 mill. kroner.

Post 70 Vaksine og helse, kan overføres

Av den foreslåtte økningen på 190 mill. kroner til arbeidet for å gjøre verden poliofri, foreslås 95 millioner dekket fra denne posten, og 95 mill. kroner fra kap 169, post 71, jf. omtale under kap./post 169.71 Andre helse- og aidstiltak.

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Situasjonsbeskrivelse

FNs tusenårsmål om helse, spesielt om barne- og mødredødelighet, er blant tusenårsmålene som vi er lengst fra å nå, men vi ser nå betydelige framskritt også for disse målene. Nye tall viser at mødredødeligheten har gått ned fra 543 000 i 1990 til 287 000 i 2010, det vil si en reduksjon på 47 pst. Fremgangen er minst i afrikanske land sør for Sahara. Reduksjonen i barnedødelighet har vært på 41 pst., fra 87 dødsfall pr. 1000 fødsler i 1990 til 51 dødsfall pr. 1000 fødsler i 2011. I fire regioner i verden har reduksjonen vært på mer enn 50 pst. Bevilgningen under posten skal bidra til fleksibel støtte som tillater nasjonale og lokale forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer resultatoppnåelse.

Den globale kampanjen består av en bilateral og en multilateral komponent. Norsk støtte til gjennomføringen av anbefalingene fra FNs kommisjon for livreddende medisiner for kvinner og barn, innsatser etter toppmøtet om familieplanlegging i 2012 (Family Planning 2020), Den globale vaksinealliansen og Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria, og dessuten til forskning gjennom Norges forskningsråd, inngår i satsingen(jf. også kap./post 169.71 og 169.72).

Bilateralt er det inngått samarbeid med India, Nigeria, Malawi, og dessuten Palestina og Tanzania som blir faset ut i 2014. Samarbeidet omfatter viktig norsk støtte til det arbeidet som allerede foregår i disse landene for å redusere barne- og mødredødeligheten. Nasjonalt eierskap og bærekraft står sentralt.

Samarbeid med andre givere og internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, er sentralt for å bidra til konsolidering og effektivisering av de mange internasjonale finansieringskanalene og globale initiativene innen helse. Utgangspunktet for samarbeidet skal være nasjonalt fastsatte helseplaner og prioriteringer. Arbeidet må ses i sammenheng med styrking av helsevesenet, rekruttering av helsepersonell til primærhelsetjenesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i helsetjenestene. Kvinner og barn har hatt få organisasjoner som taler deres sak. Norge fremmer organisasjoner og partnerskap som bidrar til å bedre tilgangen til helse og som styrker kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring av stats- og regjeringssjefer for dette formålet.

Mål

De overordnede målene er

• tusenårsmål 4: Redusere dødeligheten blant barn

• tusenårsmål 5: Redusere mødredødelighet og bedre gravide og fødende kvinners helse.

Satsningsområder

• Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for innsats for kvinner og barns helse.

• Arbeide for omforente nasjonale planer innen helse, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv.

• Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødre dødelighet.

• Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og likestilling i globale helseinnsatser og på landnivå bl.a. gjennom sikker tilgang på familieplanleggingsmetoder, trygg abort og livsviktige medisiner.

• Støtte opp om bedre samarbeid for helsesystemstyrking, samt myndighetenes helseplaner på landnivå gjennom de globale initiativer der Norge spiller en aktiv rolle og med GAVI, Det globale fondet, og H4+ organisasjonene (UNAIDS, UNFPA, UNICEF, Verdensbanken, UN Women og WHO).

• Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

I tillegg støttes organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2012

Norge bidro til utviklingen av FNs generalsekretærs strategi for kvinners og barns helse (2010). Mange aktører fra giverland, mottakerland, frivillige organisasjoner og privat sektor har sluttet seg til strategien både politisk og økonomisk. En viktig del av strategien er innovasjon og teknologi hvor Norge under FNs generalsekretær leder en arbeidsgruppe for å utvikle nye løsninger for å bedre kvinners og barns helse. Det har til nå kommet inn mer enn 250 bidrag til FNs Every Woman Every Child initiativ, inklusiv økonomisk støtte. Generalsekretærens kontor, UN Foundation og Partnerskapet for mødre-, nyfødt- og barnehelse (PMNCH) har ledet initiativet sammen med Health 4+ (WHO, UNICEF, UNFPA, Verdensbanken, UNAIDS og UN Women). Mobilisering av globale ledere, oppfølging av forpliktelser, implementering, innovasjon og offentlig- privat samarbeid har stått sentralt.

I 2012 ledet statsminister Stoltenberg og Nigerias president Jonathan FNs kommisjon for livreddende medisiner for kvinner og barn. Kommisjonen har anbefalt tiltak for økt tilgang i utviklingsland til 13 medisiner og prevensjonsmetoder. Gjennomføringen av anbefalingene kan redde seks millioner kvinner og barn de neste fem årene. Finansiering skjer fra denne posten og fra post 169.71 Andre helse og aidstiltak.

I 2011 engasjerte utenriksministeren seg i FN-kommisjonen om økonomiske forpliktelser og resultatoppnåelse. Norge bidrar til oppfølgingen av anbefalingene. I perioden 2011–2013 har vi gitt 86 mill. kroner til WHOs gjennomføringsplan. I tillegg støtter vi oppfølgingsarbeid gjennom Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå og helsesysteminformasjonsprogrammet ved Universitetet i Oslo. Gjennom generalsekretærens Innovation Working Group (IWG) har vi tatt ansvar for anbefalingene fra eHelse og innovasjon. Dette skjer i samarbeid med WHO og International Telecommunication Union.

Resolusjon WHA65.7 krever årlig oppdatering om denne kommisjonen. Den fokuserer på monitorering og ansvarliggjøring av bidragsytere om deres forpliktelser til forbedring av kvinners og barns helse i de 75 landene med høy dødelighet. Implementeringen av kommisjonens anbefalinger er godt i gang.

Norge har fem bilaterale samarbeidsprogrammer der et av hovedmålene er å bidra med innovative kostnadseffektive metoder for å bedre kvinner og barns helse, og nå ut til de mest sårbare gruppene med primærhelsetjenester.

I Nigeria støtter Norge et prosjekt (PRINN MNCH) innen mødre- og barnehelse i fire delstater i det nordlige Nigeria. Programmets hovedtilnærming er videreutvikling av helsesystem ved å bidra til å fjerne flaskehalser. Det delegerte samarbeidet med Storbritannia fungerer godt. Programmet er godt ansett hos myndighetene og er viktig for deres satsning på mødre- og barnehelse. Til tross for de vanskelige sikkerhetsmessige forholdene i Nigeria har programmet gitt gode resultater. En midtveisgjennomgang i 2011 konkluderte med god fremgang, bl.a. halvert spedbarnsdødelighet og fordobling av fødsler som fant sted på helseklinikker. En annen viktig indikator er vaksinering mot meslinger som økte fra 37 prosent i 2000 til 71 prosent i 2011. Prognosene tilsier fortsatt reduksjon frem mot 2015.

I Pakistan støtter Norge Norwegian Pakistan Partnership Initiative (NPPI), et mor-barn helseprosjekt i Sindh provinsen. På grunn av politiske omveltninger og uro, fattigdom og underernæring, manglende utdanning og et dysfunksjonelt helsesystem har det vært lav måloppnåelse for programmet. Ambassaden utbetalte ingen av de tildelte midlene i 2012. Til tross for forsinket måloppnåelse, har programmet bidratt til bedre koordinering og innsats for mødre- og barnehelse i distriktene. Innovative modeller, som utkontraktering av helsetjenester også til private, og voucher-skjema for gratis tilgang til mødre- og barnehelsetjenester, er igangsatt. Det er besluttet å avslutte programmet etter 2013.

I India støtter Norge innovative helsetjenester til kvinner og barn med særlig vekt på å redusere dødelighet blant nyfødte, bedre sykepleie- og jordmorutdanning og etablere samarbeid mellom norske og indiske helseinstitusjoner. Fase én av Norway India Partnership Initiative (NIPI) ble avsluttet i 2012, og en evaluering foreligger. I første fase fokuserte NIPI på å introdusere ny teknologi, kompetanse og personell for å redusere barnedødeligheten i fem delstater, mens man i tretten distrikter testet nye tiltak som enten ble overtatt av myndighetene og oppskalert, eller avsluttet. NIPI har bidratt til etableringen av nyfødt-intensivavdelinger og fødselshjelpere på distriktsykehus, oppfølging av mor og barn i hjemmet, samt styrket vaksinelevering. Norsk støtte har blant annet bidratt til at andelen sykehusfødsler har økt kraftig, og at flere kvinner og barn får nødvendige vaksiner og opplæring i amming og hygiene. Indiske myndigheter har nå inkludert og oppskalert de fleste aktivitetene med egne midler. Det viser seg at NIPIs aktiviteter også har spredd seg til delstater som ikke inngår i programmet.

I Tanzania gir Norge støtte til Norway Tanzania Partnership Initiative (NTPI). Den norske bilaterale støtten har medvirket til styrking av helsetjenester for mor/barn i distriktene. Norge har bidratt til utvikling av et resultatbasert finansieringssystem for bedret fødselsomsorg, samt til forbedringer av helseinformasjonssystemet i Tanzania. Evalueringen av programmet avsluttes i 2013, men foreløpige resultater er svært positive, både for fødselsomsorg, vaksinasjon og andre helsetjenester. Drøftelsene i forbindelse med videreføring av programmet startet i slutten av 2012. Myndighetene i Tanzania vil avgjøre hvorvidt de ønsker å oppskalere programmet og hvordan dette skal gjøres, og Verdensbanken vil i tilfelle bidra til dette.

I Malawi har mødre- og barnehelsesatsingen ført til utviklingen av et pilotprosjekt med resultatbasert finansiering sammen med den tyske utviklingsbanken KfW. Målet med prosjektet er å øke andelen som føder på helseinstitusjon, samt bedre kvaliteten på tjenestene. Implementeringen av prosjektet er godt i gang og går etter planen. Prosjektet er relevant for annen norsk helsestøtte til Malawi, se utfyllende rapportering under Kap. 150 Bistand til Afrika. I 2011 frøs Norge og andre givere støtten til helsesektorprogrammet på grunn av mistanke om økonomiske misligheter knyttet til innkjøp av medisiner. I 2012 gjenopptok giverne sin støtte, med nye og forbedrede kontrollmekanismer på plass. Gjennom Unicef har Norge med andre givere støttet nødinnkjøp av medisiner, og prosjektet lyktes i 2012 i å distribuere medisiner til helseforetak over hele landet. Norge har også etablert et samarbeid med Universitetet i Heidelberg og Malawi College of Medicine om evaluering, og dette går også som planlagt. Et samarbeid med sistnevnte har resultert i en økning av antall legestudenter og -programmer. Videre har Norge støttet familieplanleggingsorganisasjonen BLM. Organisasjonen rapporterer en stor økning i antall klienter som benytter seg av tilbudet.

I juni 2012 annonserte USAs utenriksminister Hillary R. Clinton og utenriksminister Jonas Gahr Støre under et globalt helsearrangement i Oslo at landene sammen øker innsatsen for kvinner og barns helse i fattige afrikanske land gjennom partnerskapet Saving Mothers, Giving Life. Norge vil gi inntil 500 millioner kroner over fem år til partnerskapet.

Norge har siden 2007 støttet et flergiverfond i Verdensbanken med mål om å redusere barne- og mødredødeligheten i de fattigste landene i form av støtte til utvikling og gjennomføring av piloter og programmer for resultatbaserte finansieringsmekanismer (RBF). Det gis også såkornstøtte til utvikling av utarbeiding av mekanismer, kunnskapsprodukter og global læring, inkludert støtte til evaluering av RBF programmer.

Fondet støtter nå til sammen aktiviteter i 50 land. Til sammen er det gjort avtaler for piloter og oppskalering av programmer til en verdi av USD 278 mill., tilsvarende om lag 1,6 mrd. kroner. I tillegg er det foreløpige planer for 142 mill. USD. Samlet disponerer fondet om lag 550 mill. USD. Burundi, Etiopia, Haiti, Kenya, Nigeria, Senegal og Zimbabwe utgjør de største programmene med 20 mill. USD hver. Fondet er knyttet mot IDA-lån og har mobilisert ytterligere 940 mill. USD gjennom dette.

Verdensbanken rapporterer om god fremdrift, i de fleste av programmene, lovende foreløpige resultater, og stor interesse og etterspørsel fra land.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen GAVI ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering vektlegges. GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder bistandseffektivitet og samordning ift nasjonale planer og systemer og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og på å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. Norge vil arbeide videre for økt likestilling med hensyn til styrerepresentasjon, personell, og integrering av likestillingshensyn i GAVIs programmer og støtteordninger.

Norge følger opp GAVI gjennom arbeid i organisasjonens styre. Norge har vært aktiv i arbeidet med ny styringsstruktur og etablering av GAVI som internasjonal stiftelse med fokus på et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet. Videre har Norge bidratt til å få på plass GAVIs støtteordning til helsesystemstyrking og en ordning for mobilisering av det sivile samfunn. Norge deltar i en styregruppe sammen med Sverige, Nederland og Danmark. Det er Sverige som representerer gruppen i styret. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen også støtte vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) i regi av Norges forskningsråd med 85 mill. kroner, jf. kap. 165, post 70.

GAVI har etablert to innovative finansieringsmekanismer, Advance Market Commitment (AMC) og Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering (IFFIm). Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves av GAVI på vaksineområdet. Formålet med AMC er å stimulere vaksineprodusenter til å investere i utvikling og produksjon av effektive vaksiner mot sykdommer som er fremtredende i utviklingsland. Ordningen gir kjøpsgaranti til vaksineindustrien mot at industrien leverer vaksiner til en forhåndsavtalt gunstig pris i henhold til kravspesifikasjon. En vaksine mot lungebetennelse ble valgt som pilot for AMC (pneumokokkvaksine).

Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med USD 57 mill., tilsvarende om lag 350 mill. kroner, i perioden 2009-2017, jf. romertallsvedtak. Ordningen administreres av GAVI med Verdensbanken som finansforvalter. Verdens helseorganisasjon tar del i det vaksinefaglige arbeidet mens vaksineinnkjøps- og leveranseansvaret tillegges UNICEF.

Formålet med IFFIm er å mobilisere og fremskynde finansiering til GAVI gjennom utsteding av obligasjoner i finansmarkedet. Forpliktelsene om fremtidige utbetalinger fra IFFIms givere blir brukt som sikkerhet for obligasjonslånene. Norge har bidratt med finansiering til IFFIm siden ordningen ble etablert i 2006. Norge inngikk i 2010 en avtale om tilskudd til ordningen på 1,5 mrd. kroner for perioden 2010–2020 for å støtte opp under GAVIs arbeid med styrking av integrerte helsesystemer i mottakerlandene. Støtten inngår i de 15 – 25 pst. av GAVIs virksomhet som går til pengebaserte tilskuddsordninger. Ordningen blir forvaltet av Verdensbanken.

En evaluering av IFFIm ble ferdigstilt 2011. Den slo fast at IFFim har bidratt vesentlig til GAVIs finansiering av landprogrammer siden 2006 og at Verdensbanken har forvaltet ordningen på en god måte og har oppnådd gode betingelser i kapitalmarkedene.

Avtalen om IFFIm ble i 2013 endret, slik at IFFIm skal kunne stille penger til disposisjon for GAVI også ved lavere kredittvurdering enn AAA.

Mål

Målet er å forebygge 3,9 millioner dødsfall i perioden (2011–2015) gjennom støtte til GAVI.

Strategien viderefører i hovedsak tidligere prioriteringer, men legger større vekt på GAVIs markedspåvirkning og vaksineprisreduksjon.

Prioriterte innsatser er:

• Øke bruken av nye og uutnyttede vaksiner (vaksinemålet).

• Styrke arbeidet for integrerte helsesystemer for økt kapasitet til vaksinering (helsesystemmålet).

• Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering (finansiering og samfinansieringsmålene).

• Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser på og sikker tilgang til vaksiner for fattige land (vaksinemarkedsmålet).

Mens GAVI de 10 første årene fokusert på introduksjon av gulfeber, hepatitt B og hib-vaksinen, fokuseres det nå på å introdusere vaksiner mot pneumokokk, meningitt (mot lunge- og hjernehinnebetennelse og rotavirus (mot diare), samt forberede introduksjon av HPV (mot livmorhalskreft), Japansk encefalitt (alvorlig hjernebetennelse), typhoid og rubella (røde hunder). Målsetningen er å introdusere vaksine mot pneumomokk og rotavirus i henholdsvis 45 og 33 land innen 2015. 39 land startet med disse vaksinene mellom 2011 og 2012 (GAVI businessplan 2011–2012).

Innenfor helsesystemer skal GAVIs pengebaserte finansieringsordninger og støtte til teknisk bistand bidra til å øke vaksinedekningen og redusere sosiale og geografiske forskjeller i forhold til dekningsgrad. Alliansen vil rette spesielt fokus mot 14 land som har vaksinedekning på under 70 pst. For å sikre bærekraft og eierskap skal samfinansiering fra land økes over de neste årene. Spesielt fokus vil rettes mot land som i løpet av de neste årene ikke lenger vil kunne motta GAVI støtte fordi de ikke lenger er lavinntektsland.

Likestilling mellom kvinner og menn og deltakelse i sivilt samfunn er tverrgående hensyn. GAVI skal bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling.

Rapport 2012

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2012 var 690,0 mill. kroner, herunder 83,8 mill. kroner til Advance Market Commitment for pneumokokkvaksinen. II tillegg kommer 145,5 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering IFFIm.

Ved utgangen av 2012 har GAVI bidratt til immunisering av totalt 370 millioner barn. Dette er en økning på 45 millioner barn sammenliknet med utgangen av 2010. GAVI har bidratt til å forebygge over 5,5 millioner dødsfall siden oppstarten i 1999.

Øke støtten til og bruk av underutnyttede vaksiner og nye vaksiner og bidra til sikker levering av vaksiner

• I løpet av 2012 støttet GAVI 30 nye vaksineintroduksjoner og kampanjer. Dette er flere vaksineintroduskjoner enn noe tidligere år. 8 nye land introduserte pneumokokkvaksinen, 7 land introduserte rotavirusvaksinen, 6 land lanserte dose nummer 2 for meslinger, 5 land introduserte en kombinasjonsvaksine som inkluderer vaksine mot HepB og Hib, og 4 land initierte Men A kampanjer for første gang. GAVI har allikevel ikke nådd målet for Rota- og Pneumokokkvaksine introduksjoner i 2012, hovedsakelig fordi det ikke er tilstrekkelig vaksine på markedet.

• Totalt har GAVI bidratt til å vaksinere 323 millioner barn mot hepatitt B, 151 millioner mot Hib, 64 millioner med Gulfeber, 10 millioner mot pneumokker (som kan gi lungebetennelse) og 4 millioner barn mot rotavirus (diare).

• GAVI bidro til å vaksinere 48,5 millioner personer mot meningitt i 2012. Tilsammen har GAVI bidratt til at totalt 103 millioner i Afrikas meningittbelte blitt vaksinert med MenA vaksinen. Dette har redusert antall tilfeller av meningitt i området til 0 tilfeller i 2012.

• 9 millioner ble vaksinert mot gulfeber i 2012. Totalt 64 millioner er vaksinert med støtte fra GAVI.

• Totalt har GAVI bidratt til å forebygge over 5.5 millioner liv. I løpet av 2012 bidro GAVI til å forebygge 1 million dødsfall.

Bidrag til å styrke helsesystem ved blant annet å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester

• 52 land får for tiden støtte fra GAVI til styrking av helsesystemer.

Øke forutsigbarhet og bærekraft

• GAVI videreførte i 2012 arbeidet med å sikre langsiktig bærekraft og diversifisering av finansieringskilder.

• Arbeid for økt egenfinansiering fra mottakerland er viktig. Av 65 land som etter GAVIs retningslinjer skal bidra med egenfinansiering hadde 56 innfridd forpliktelsene i 2012. Om lag 47 mill. USD kom som egenfinansiering fra disse landene i 2012, tilsvarende 8 pst. av verdien av vaksineinnsatsen.

• Ved utgangen av 2012 var 91 pst. av finansieringslovnadene fra givere for perioden 2011–2015 formalisert i avtaler.

Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser og sikker tilgang på vaksiner til fattige land

• Samlet kostnad for fullvaksinering av et barn med pentavalent-, pmeumokokk- og rotavirusvaksine gikk ned fra 32,97 USD i 2011 til 22,63 USD i 2012 (baseline 35,19 USD i 2010).

GAVIs likestillingspolitikk ble vedtatt i 2008 og en plan for gjennomføring ble utviklet og godkjent i 2009. I 2010 ble flere studier om likestillingshensyn og tjenestelevering ferdigstilt for GAVI. Studiene viste at det ikke er signifikant forskjeller i vaksinedekning blant jenter og gutter, med unntak i noen få land. Manglede vaksinering av barn henger sammen med kvinners lave status i fattige hushold. GAVI arbeider aktivt med oppfølging av organisasjonens likestillingspolitikk og -plan både i forbindelse med råd og veiledning og med programdesign, samt intern rekruttering i sekretariat og styringsstruktur. I 2011 hadde GAVI 55 pst. menn og 34 pst. kvinner i styret.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1885 mill. kroner.

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Tiltakene under posten skal bidra til forskning og produktutvikling for forebygging, diagnostisering og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria. Den skal også sikre økt tilbud og lavere priser for medisiner mot disse sykdommene. I 2013 ble bevilgningen økt med 150 mill. kroner til tiltak knyttet til familieplanlegging som oppfølging av toppmøtet Family Planning 2020 og Kommisjonen for livreddende medisiner for kvinner og barn.

I 2014 forslås det at 95 mill. kroner av den foreslåtte økningen på 190 mill. kroner til arbeidet for å gjøre verden poliofri dekkes fra denne posten, jf. omtale under kap./post 169.70 Vaksine og helse.

Forskning og produktutvikling – Situasjonsbeskrivelse

Medisinsk forskning har de senere år kommet langt i utvikling av medisiner for behandling av hiv. I en årrekke har det også vært forsket på vaksiner og andre former for medisinsk forebygging, som mikrobisider, et vaginalt produkt som skal forhindre seksuell overføring av hiv-viruset. For å styrke forskningsinnsatsen og samle ressursene er det etablert ulike produktutviklingspartnerskap, som Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (International AIDS Vaccine Initiative, IAVI), og Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider (International Partnership for Microbicides, IPM). Disse partnerskapene støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv og private stiftelser. Mange vaksinekandidater har vært utprøvd i ulike kliniske studier, men uten resultat, noe som har gjort det nødvendig med en betydelig vektlegging av mer basal forskning for å identifisere nye vaksinekandidater. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere sannsynligheten for å pådra seg hivsmitte seksuelt. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider kunne bidra til et langt skritt framover i kampen mot aids. Avtaler med farmasøytisk industri gjør at IPM kan videreutvikle enkelte produkter uten lisenskrav.

Nest etter hiv, er tuberkulose den enkelte infeksjonssykdommen som tar flest liv, med 1.4 millioner dødsfall på verdensbasis i 2011. Nærmere 2 milliarder mennesker er smittet med tuberkulosebakterien, og mer enn 8 millioner mennesker har utviklet tuberkulosesykdom. Et utbredt problem er utvikling av resistente bakterier. Et ytterligere problem er pasienter som er smittet både med hiv og tuberkulose. Både den totale sykdomsbyrden og kostandene ved behandling vil øke uten bedre forebyggende tiltak. Den eksisterende BCG-vaksinen beskytter mot alvorlig tuberkulose hos barn, men er mindre effektiv mot lungetuberkulose som rammer ungdom og voksne, og som utgjør hoveddelen av den globale tuberkuloseepidemien. Det er derfor behov for å utvikle nye og bedre vaksiner mot tuberkulose. Siden 2005 har globale investeringer på mer enn 600 mill. USD ført til at mer enn 15 vaksinekandidater har vært testet i mer enn 50 kliniske studier. Nye data tyder på at selv en delvis effektiv vaksine som kun når ut til deler av befolkningen, kan ha en betydelig positiv effekt på folkehelsen. I 2013 støtter Norge tuberkulosevaksineinitiativet Tuberculosis Vaccine Initiative ( TBVI), som er et internasjonalt partnerskap for utvikling av tuberkulosevaksiner.

Mål

Det overordnede målet er tusenårsmål 6: Bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdommer.

Satsningsområder:

• Utvikling av ulike nye vaksinekandidater for uttesting/kliniske studier

• Videreutvikling og uttesting av mikrobisider og sikre at de blir tilgjengelig for kvinner i utviklingsland

• Styrket forskningskapasitet og kunnskapsnettverk i utviklingsland for å kunne gjennomføre kliniske studier

Norge bidro i 2012 med 8,9 mill. kroner til Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). IAVI har gjennomgått en omorganisering for å tilpasse seg strammere økonomiske vilkår, men samtidig kunne framstå som en mindre, men styrket og mer bærekraftig organisasjon.

I 2012 har IAVI fortsatt å videreutvikle porteføljen av vaksinekandidater. To kliniske studer av vaksinekandidaten Ad35 (adenovirus) er fullført, og et tredje studium er påbegynt. IAVI har sammen med partnere valgt ut de første immunogene vaksinekandidatene som kan frambringe en bred immunrespons mot hiv, og disse vil videre utprøves i kliniske studier. Ingen vaksinekandidater har tidligere hatt slike egenskaper, noe som gjør dette til en milepæl på hivvaksinefeltet.

I tillegg støtter IAVI mer enn to dusin forskningsprosjekter som blant annet ser på ulike virusvarianter, samt hvordan sykdomsforløp kan variere mellom ulike befolkningsgrupper. IAVI har sammen med sine partnere publisert 58 vitenskapelige artikler i 2012. IAVI har og støttet kapasitetsbygging for at utviklingsland skal kunne gjennomføre kliniske studier av høy internasjonal standard, og har deltatt i et bredere samarbeid om opplæring av 142 forskere fra 17 land, hovedsakelig i Afrika. IAVI har sammen med andre produktutviklingspartnerskap bidratt at forskning og utvikling innen global helse nå er prioritert i EUs rammeprogram «Horizon 2020».

Norge bidro i 2012 med 6 mill. kroner til Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider (IPM). To større kliniske fase III-studier er nå påbegynt i Afrika sør for Sahara for å se på sikkerheten og effekten av den vaginale ringen med virkestoffet dapivirine. Samlet vil mer enn 5000 hiv-negative kvinner delta i disse studiene. Som del av lisensieringsprogrammet har IPM også økt og effektivisert produksjonen av de vaginale ringene. I programmet for å utvikle en ring som skal kunne forebygge både graviditeter og hiv-infeksjon er prototyper med ulike hormoner og ulik utforming av ringen utviklet. IPM har fortsatt å videreutvikle porteføljen av mikrobisidekandidater, blant annet i prekliniske studier. Den første kliniske utprøvingen av en mikrobiside som kombinerer to antiretrovirale virkestoffer, og således kan være mer effektive, er nå avsluttet, og resultater fra studien forventes i 2013. IPM har sammen med sine partnere publisert 14 vitenskapelige artikler i 2012. IPM har videreført arbeidet med kapasitetsbygging for å kunne gjennomføre kliniske studier av høy kvalitet, og har videreført kartleggingen av lisensieringskrav med afrikanske regulatoriske myndigheter.

Den internasjonale ordningen for økt tilgang til legemidler (UNITAID)

Situasjonsbeskrivelse

UNITAID er en innovativ helsefinansieringsmekanisme for økt tilgang til farmasøytiske produkter til forebygging, diagnostisering og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria. UNITAID finansierer prosjekter som iverksettes av ulike partnere. Prosjektene er tidsbegrensede og det legges stor vekt på at finansieringen på en bærekraftig måte skal kunne overtas av landenes egne helsemyndigheter eller andre givere. UNITAIDs arbeid er direkte knyttet opp til tusenårsmål 6, men er også viktig for å nå tusenårsmål 4 og 5 om redusert barne- og mødredødelighet siden to tredeler av støtten går til prosjekter med barn og kvinner som målgruppe. Verdens helseorganisasjon er vertskap for UNITAID.

UNITAID har 29 medlemmer, 28 land og the Gates Foundation. Av disse bidro 9 land, samt Gates Foundation til UNITAIDs kjernebidrag i 2012, til sammen 276 mill. USD. Land i alle inntektsgrupper er med, også middel- og lavinntektsland. Dette styrker solidaritetsprinsippet og nord-sørsamarbeidet. Flere av giverne, blant dem den største giveren Frankrike, tar bidragene fra en avgift på flybilletter. Til sammen har 65 pst. av bidragene til UNITAID kommet fra en slik flyskatt. Andre givere, som Storbritannia og Norge, bidrar over de ordinære budsjettene.

Gjennom prosjekter der det gis flerårige forpliktelser til den farmasøytiske industrien på innkjøp bidrar UNITAID til å redusere prisene på preventiver, diagnostika og behandling for hiv, tuberkulose og malaria for mennesker i fattige land.

UNITAID støtter lands anvendelse av fleksibilitetene knyttet til patentrettigheter for legemidler i Trade Related Intellecutal Property Rights (TRIPS) avtalen, som vedtatt i Doha i 2001. Det bidrar til økt konkurranse i markedet gjennom produksjon og bruk av generiske medisiner, og reduserer flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

• Det overordnede målet er tusenårsmål 6: Bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdommer

• Økt tilgang til kvalitetsprodukter for å behandle, diagnostisere og forebygge hiv og aids, tuberkulose, og malaria i utviklingsland.

Rapport 2012

UNITAID inngikk i 2012 avtaler om prosjektstøtte for rundt USD 250 mill., tilsvarende om lag 1,45 mrd kroner. Norge bidro i 2012 med 140 mill. kroner og var den tredje største giveren, etter Frankrike og Storbritannia.

UNITAID gjennomførte en omfattende evaluering i 2012. Denne fant at UNITAID i stor grad har oppnådd målet om å bidra til markedsendringer for økt tilgang til legemidler. Sekretariatet har utviklet seg i de fem årene det har eksistert, og evalueringen fant at de organisasjonsmessige endringene som ble gjennomført i 2010–2011, med Norge som pådriver, var påkrevd og har gitt gode resultater. For eksempel har UNITAID etablert en faglig sterk enhet for markedsdynamikk. Den arbeider med å kartlegge og overvåke markedet for dermed å identifisere hvor markedet bør endres.

UNITAID har også i sterkere grad engasjert seg på det diagnostiske området. For alle tre sykdommene er riktig diagnose viktig. På grunn av utfordringene i infrastrukturen i lavinntektsland samt mangel på kvalifisert helsepersonell, er det viktig å utvikle tester som er sikre, enkle i bruk og tilgjengelig der pasienten er (såkalt Point-of-Care eller PoC-diagnostikk). I 2012 ble en stor andel av støtten gitt til arbeid for å forbedre diagnostika for hiv.

Mange medisiner som er aktuelle for sykdommene hiv, tuberkulose og malaria er beskyttet av patenter. UNITAID har derfor tatt initiativ til opprettelse av Medicines Patent Pool (MPP). Formålet er å stimulere til nyutvikling av og prisreduksjoner for hiv-medisiner ved at legemiddelprodusenter gjør patenter tilgjengelige mot kompensasjon fra ordningen. Den første avtalen om lisensiering ble undertegnet i 2011 med legemiddelprodusenten Gilead, og forhandlinger om en avtale med ViiV Healthcare (GlaxoSmithKline, Pfizer, Shionogi) ble gjennomført i 2012.

Før UNITAID ble opprettet fantes det ingen tilpassede hivmedisiner for barn. Eneste tilgjengelige behandling var en alkoholholdig sirup som var vanskelig å gi spedbarn pga. smaken. De store flaskene gjorde det dessuten umulig å holde en hivdiagnose skjult, noe som ofte er ønskelig pga. stigmaet som fortsatt er forbundet med sykdommen. Mangelen på tilpassede og rimelige medisiner førte til at mange hiv-positive barn i utviklingsland døde i løpet av sitt første leveår.

Ved opprettelsen i 2006 gjorde UNITAID hiv-medisiner for barn til en av sine hovedprioriteringer. Sammen med Clinton Health Access Initiative (CHAI) har UNITAID siden bidratt til utvikling av barnevennlige hiv-medisiner i form av piller som inneholder en kombinasjon av ulike medisiner og er lette å ta. Pillene er dessuten små og kan fraktes fra apoteket og hjem i full diskresjon. I dag mottar 350 000 barn hiv-medisiner takket være UNITAID, en økning fra 68 000 før UNITAID startet dette arbeidet.

UNITAID har siden 2010 støttet et pilotprosjekt i afrikanske land der subsidiering av produsentens pris skal gjøre de mest effektive malariamedisinene tilgengelig til lave priser kalt Affordable Medicines Facility for Malaria (AMFm). Det er besluttet at AMFm fra 2014 skal kunne finansieres av Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria. UNITAIDs styre vedtok i 2012 å gi støtte til AMFm i overgangsperioden frem til dette i 2013. En evaluering av prosjektet i 2012 viste at AMFm har ført til at flere har tilgang til kvalitetsbehandling for malaria, men at det var flere utfordringer knyttet til prosjektet. Et problem er overforbruk av malariamedisin for enhver type feber hos barn fordi man ikke har mulighet til å finne ut om barnet har malaria eller lungebetennelse, og at det dessuten ofte kun er malariamedisin tilgjengelig. For å bedre denne situasjonen er det viktig å bedre tilgangen på enkle diagnostiske tester og på antibiotika for å behandle lungebetennelse. UNITAID bidrar til dette ved at styret i 2012 vedtok å støtte utvikling av tester for enkel diagnostisering av malaria.

Riktig diagnose er sentralt for å kunne gi riktig behandling, og til nå har diagnostisering av tuberkulose vært tungvint og tidkrevende. I 2012 vedtok UNITAID derfor å arbeide for økt tilgang til hurtigtesten TB Xpert MTB/RIF, som ikke bare gir raskt svar på smittestatus men også eventuell resistens mot et av de mest brukte legemidlene i behandling av tuberkulose. Gjennom UNITAIDs støtte vil kostnadene ved TB Xpert MTC/RIF reduseres med over 40pst., og nærmere 1,5 million tester utføres i perioden 2013-2015.

Forekomsten av tuberkulose som er resistent mot de mest brukte behandlingsformene øker. Behandling av slik tuberkulose er dyr og medisinene ofte ikke tilgjengelige fordi det ikke produseres tilstrekkelig til å møte behovet. UNITAID har derfor opprettet et beredskapslager for medisiner mot multiresistent tuberkulose, som land kan henvende seg til for å få rask «påfylling» av medisiner ved behov. Dette har redusert tiden fra bestilling gis til medisiner mottas fra over 100 dager i 2007 til rundt 30 dager i 2012, og beredskapslageret har 68pst. benyttelse, noe som er over målsettingen på 60pst. For legemiddelfirmaene betyr beredskapslageret et mer forutsigbart marked for disse legemidlene, noe som oppmuntrer firmaene til å fortsatt produsere disse. UNITAIDs støtte til beredskapslageret skulle egentlig løpe til 2012, men styret har besluttet å utvide dette med ett år for å sikre en god overgang til andre finansieringskilder, i samarbeid med Stopp TB-partnerskapet.

Tiltak for familieplanlegging

Situasjonsbeskrivelse

Tiltak for familieplanlegging er viktig i regjeringens innsats for global helse og seksuell og reproduktiv helse. Slike tiltak gir en bredere sammenheng med kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse, og følger opp norsk politikk for kvinner og likestilling. Et toppmøte om familieplanlegging fant sted i London 11. juli 2012. Toppmøtet ble organisert av Storbritannia, FNs befolkningsorganisasjon (UNFPA) og Bill og Melinda Gates Foundation. Formålet var å mobilisere tilslutning til strategier og pengebidrag for å gi ytterligere 120 millioner mennesker tilgang til familieplanleggingsinformasjon, – tjenester og – utstyr i perioden 2012–2020.

Under toppmøtet annonserte Norge en intensjon om et årlig bidrag på 150 millioner kroner til dette formålet til og med 2020. Det legges opp til at en andel av midlene som det ble gitt tilsagn om vil bli øremerket oppfølging av anbefalingene fra FNs kommisjon for livreddende medisiner for kvinner og barn, som ble ledet av statsminister Stoltenberg sammen med Nigerias president Jonathan, spesielt satsning på økt bruk av prevensjonsimplantater (p-pinner). Det legges også opp til støtte til prevensjonstiltak gjennom ikke-statlige aktører for å oppskalere tilbudet av prevensjonsimplantater.

Vi viser til redegjørelse for regjeringens oppfølging av kommisjonens anbefalinger i Prop. 110 S (2012–2013) Om sletting av Myanmars gjeld til Norge og inngåelse av garantier for helsetiltak i utviklingsland.

Avtaler om volumgarantier for innkjøp av prevensjonsimplantater ble inngått i 2013, tilsvarende et garantiansvar på 140 mill. USD. Utgangspunktet for avtalene har vært at innkjøpsperioden skal være 2013-2018.

Mål

• Det overordnede målet er tusenårsmål 5: Redusere svangerskapsrelatert dødelighet, med vekt på å sikre universell adgang til reproduktiv helsetjenester

• Større utvalg av ulike prevensjonsimplantater tilgjengelig for kvinner i verdens fattigste land.

• Økt tilgjengelighet av prevensjonsimplantater (p-pinner) til kvinner i verdens fattigste land.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 380 mill. kroner.

Post 72 Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria ble etablert i 2002 for å mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områdene i verden hvor behovene er størst.

Tiltakene blir gjennomført av samarbeidspartnere på landnivå. I fondets styre sitter representanter fra giverland, mottakerland, frivillige organisasjoner, næringsliv, og nettverk for personer som lever med sykdommene. Norge deltar i styregruppe sammen med Danmark, Irland, Luxemburg, Nederland og Sverige (Point 7). Styrevervet går på omgang. Sverige tok over vervet etter Irland i juni 2013. Nafsiah Mboi fra Indonesia tok i juni 2013 over som fondet styreleder, mens Mireille Guigaz fra Frankrike tok over som nestleder.

Fondet har etablert seg som den største multilaterale finansieringskilden for oppnåelse av de helserelaterte tusenårsmålene. Det bidrar med 82 pst. av internasjonal finansiering av tiltak mot tuberkulose, 50 pst. av tiltak mot malaria og 21 pst. av tiltak mot hiv og aids. Fondet finansierer også styrking av helsesystemer i utviklingsland, siden dårlig utviklede helsesystemer er blant de viktigste hindringene for opptrapping av tiltak og sikring av tiltakenes effekter.

De fleste av landene som får støtte fra fondet har svakt utviklede styresett. Landene er ofte utfordrende å arbeide i. Økonomiske misligheter er en betydelig risiko. Det krever at fondet sikrer pengene best mulig. Det globale fondet har nulltoleranse for økonomiske misligheter. Fondet har en uavhengig internrevisjon (Office of the Inspector General). Internrevisoren (Inspector General) rapporterer direkte til styret, blir utnevnt av styret og kan avsettes bare av styret. Fondet har ekstern varslingskanal. I 2012 etablerte fondet en stilling som risikodirektør. I løpet av 2012 har fondet arbeidet med utvikling av et risikorammeverk med risikostyring integrert i virksomheten. Fondet har gode rutiner for sikring av investeringer når misligheter avdekkes.

Det globale fondet har vært gjennom en omfattende snuoperasjon i 2012. Fondet synes nå godt rustet til å gjennomføre strategien for 2012–2016. Sekretariatet har gjennomgått en total omstilling og er nå konsentrert om kjerneoppgaver og god pengeforvaltning. Ny finansieringsmodell innebærer at støtte gis på landenes premisser og i samsvar med nasjonale planer og prosedyrer. Helsesystemstyrking ses som en integrert del av arbeidet. Norge følger opp gjennom deltakelse i fondets styre og vi er representert i styrets finanskomite.

Det globale fondet gjennomfører høsten 2013 påfylling for perioden 2014-2016. Fondet har som mål at giverne skal bidra med 15 mrd. USD i perioden. Bidragene for perioden 2011–2013 var på 10,8 mrd. USD. Det globale fondet har i samarbeid med blant annet UNAIDS og WHO beregnet at det samlede finansieringsbehovet for perioden 2014 er på 87 mrd. USD. Det vurderes som realistisk at egenfinansiering fra mottakerland kan utgjøre 37 mrd. USD, mens videreføring av annen giverfinansiering vil utgjøre 24 mrd. USD. Dersom fondet når målet om 15 mrd. USD, vil 87 prosent av samlet behov være dekket.

Det er viktig å opprettholde innsatsen for å bekjempe de tre sykdommene. Forskningsbasert kunnskap og kostnadsreduksjoner på medisiner og utstyr gir oss i dag en enestående mulighet til raskt å redusere forekomsten og få bedre kontroll over de tre sykdommene. Økte investeringer i dag vil redde liv og gi store innsparinger på sikt. Ikke å handle nå vil få konsekvenser i generasjoner fremover. Hiv behandles i dag livet ut, som en kronisk sykdom. Et alvorlig problem knyttet til behandling av tuberkulose er avbrutt behandling. Langsiktig og forutsigbar støtte er avgjørende for å lykkes i å bekjempe disse sykdommene. Avbrutt støtte vil kunne gi alvorlige konsekvenser som resistensutvikling og økt nysmitte.

Bevilgningsforslaget for 2014 og forslag til tilsagnsfullmakt for perioden 2014-2016 på 1 700 mill. kroner bidrar til å dekke finansieringsbehovet til kampen mot de tre sykdommene, og innebærer 26 pst. økning i Norges bidrag fra treårsperioden 2011–2013.

Mål

Fondets mål er en verden fri for hiv og aids, tuberkulose og bedre helse for alle.

Perioden 2012–2016:

• Redde 10 millioner liv og forhindre 140-180 millioner nye infeksjoner.

• 7,3 millioner mennesker har fått hivbehandling

• 21 millioner mennesker har fått tuberkulosebehandling (DOTS). Årlig har 4,6 millioner fått DOTS.

• 360 millioner malarianett har blitt distribuert. Årlig har 90 millioner malarianett blitt distribuert.

Rapport 2012

Norges støtte til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria var på 450 mill. kroner i 2012.

Fra 2002 til 31. desember 2012 har Det globale fondet bevilget USD 22,9 mrd., tilsvarende om lag 136 mrd. kroner til 151 land. 56 pst. av godkjente programmer er i Afrika sør for Sahara.

Per juni 2012 har Fondets finansiering i samarbeid med partnere reddet rundt 8.7 millioner liv.

Ytterligere 900 000 personer fikk tilgang til hivbehandling i 2012. Ved utgangen av 2012 hadde 4,2 millioner tilgang til hivbehandling, en økning fra 1,4 millioner i forhold til i 2007.

1,1 millioner tuberkulosetilfeller ble diagnostisert og behandlet i 2012. Ved utgangen av 2012 hadde 9,7 millioner tuberkulosetilfeller blitt diagnostisert og behandlet, en økning fra 2,9 millioner i forhold til i 2007.

80 millioner myggnettinger ble delt ut i 2012. Ved utgangen av 2012 hadde 310 millioner myggnettinger behandlet med myggmiddel blitt delt ut for å beskytte familier mot malaria, en økning fra 46 millioner i forhold til i 2007.

Fondet kan også vise til gode resultater på forebyggingsområdet, blant annet har 1,7 millioner kvinner i 84 land fått tilgang på tjenester som forebygger hivsmitte fra mor til barn. Nesten 90 prosent av disse kvinnene er fra Afrika Sør for Sahara. Fondets investeringer viser seg å ha en økende effekt på sykdomstrender og helsesystem i de landene som får støtte.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak om tilsagnsfullmakt på 1700 mill. kroner i støtte til fondet over en treårsperiode (2014–2016).

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNDP og tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond, samt kjernebidrag til FNs kapitalutviklingsfond.

Situasjonsbeskrivelse

UNDP er det største av FNs fond og programmer med et utviklingsmandat og har virksomhet i 166 land. UNDP er en viktig aktør i diskusjonene som definerer den internasjonale utviklingspolitiske agendaen, ikke minst i prosessen med å utvikle nye, globale utviklingsmål som skal erstatte FNs tusenårsmål fra 2015. UNDPs administrator, som er tredje øverste leder i FN, er også leder for FNs utviklingsgruppe (UNDG) som samler alle FN-organisasjonenes ledere. UNDP har et særlig ansvar for koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter på landnivå, og har en viktig støttefunksjon for andre FN-organisasjoner, ikke minst gjennom forvaltning av flergiverfond for felles FN-initiativ.

UNDPs budsjett er hovedsakelig rettet mot mandatområdene fattigdomsreduksjon, demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging etter kriser og konflikter. De siste årene har det blitt lagt økende vekt på sistnevnte. En noe mindre del av budsjettet går til området klima, miljø og energi. Landprogrammet for Afghanistan er UNDPs klart største målt i giverfinansiering, etterfulgt av Den demokratiske republikken Kongo, Sudan og Sør-Sudan.

UNDP utgir årlig den uavhengige rapporten om menneskelig utvikling, Human Development Report. Anbefalinger og funn fra de globale, regionale og nasjonale rapportene blir brukt i politikkutforming og utviklingsstrategier verden over.

Som et ledd i forberedelsene av UNDPs langtidsplan 2014-2017 er det lagt frem en rekke evalueringer av UNDPs virksomhet, inkludert en samlet evaluering av hvordan organisasjonen har lykkes med målsetningene i inneværende langtidsplan. Et hovedfunn er at UNDP har blitt en sterkere organisasjon i perioden 2008-2013. Evalueringene viser til relevante og viktige resultater innenfor hovedområder som fattigdomsorientert politikkutforming, arbeid i sårbare stater og støtte til valggjennomføring. UNDP har gitt vesentlige bidrag i tråd med forventede resultater i de fleste landprogram. Flere sentrale resultatområder har imidlertid vært underfinansiert som en konsekvens av at bidrag har blitt øremerket for andre tiltak. Resultatoppnåelsen har i tillegg blitt svekket av utilstrekkelig kunnskapsforvaltning. Evalueringene fremhever også utfordringer knyttet til effektivitet i administrasjon og prosjektgjennomføring, fragmentering og manglende strategisk innretning av landprogrammene, samt resultatenes langsiktige bærekraft.

Multilateral Organizations Performance Assessment Network (MOPAN) foretok i 2012 en gjennomgang av UNDP. Den konkluderte med at UNDP ansees som en viktig samarbeidspartner for myndighetene og bidrar til å fremme nasjonalt eierskap ved å støtte opp om mottakerlandenes prioriteringer. UNDP vurderes å levere viktige bidrag til politikkdialog og spille en sterk rolle i koordineringen av FN-systemet. Imidlertid påpekes byråkratiske prosedyrer, administrativ ineffektivitet og begrenset bruk av nasjonale systemer som svakheter i måten arbeidet blir drevet på. Det mest kritiske punktet i gjennomgangen var at UNDP har særlige utfordringer knyttet til kvaliteten på sine resultatrapporteringssystemer, hvilket vanskeliggjør dokumentasjon av oppnådde resultater i tråd med målene i langtidsplanen.

MOPAN-gjennomgangen av UNDP i 2012 fremhever UNDPs sterke, uavhengige evalueringskontor, men også at det er fortsatt behov for å styrke kvaliteten på evalueringene som gjennomføres på landnivå.

UNDPs finansforvaltning får sterk score i MOPAN-gjennomgangen. Internrevisjonens uavhengighet sikres gjennom rapportering direkte til styret og budsjett som vedtas av styret. UNDP har retningslinjer for forebygging av og oppfølging av korrupsjonsmistanker. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors. De fleste avdekkede svakheter er knyttet til landkontorene og delvis sen oppfølging av anbefalinger fra intern- og ekstern revisjon. UNDP har fra 2012 tilrettelagt for offentlig innsyn i internrevisjonens rapporter.

Flere gjennomganger de siste årene gir UNDP godt skussmål for arbeid med integrering av kvinne- og likestillingsperspektivet, men UNDPs egne evalueringer viser at det fortsatt er potensiale for forbedringer. Et nytt redskap, «likestillingsmarkør», er tatt i bruk for å styrke integrering av temaet i UNDPs arbeid og rapportering.

UNDPs styre har pålagt organisasjonen å definere et klart fokus og utarbeide et robust resultatrammeverk for neste programperiode samt å styrke effektiviseringen av organisasjonen. Den nye langtidsplanen for 2014-2017 viser at UNDP bestreber seg på å følge opp dette og rette på svakheter som er avdekket i evalueringer. Det er foreslått et begrenset antall overordnede mål- og innsatsområder som skal styrke arbeidet på tvers av organisasjonen. Den nye planen retter særlig oppmerksomhet mot behovet for å konsentrere UNDPs innsats ytterligere på landnivå og styrke landkontorenes strategiske planlegging og sikre mer effektiv, resultatorientert prosjektgjennomføring og -overvåkning. En indikasjon på at UNDP tar dette på alvor, er at antall prosjekter på landnivå er halvert i løpet av inneværende periode. Det nye resultatrammeverket, som skal ferdigstilles innen juni 2014, ligger an til å bli av bedre kvalitet enn det forrige, og vil kunne styrke UNDPs evne til å vise resultater og fremgang i tråd med planens mål.

UNDP gjennomfører sammen med UNFPA, Unicef og UN Women en budsjettreform som skal bidra til å styrke budsjettet som styringsverktøy og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt i tråd med langtidsplanen og dens resultatrammeverk. UNDPs utkast til budsjett for 2014-2017 ga noe mindre innsyn enn forventet, og ble først godkjent av styret etter at UNDP hadde lagt fram spesifikasjon av blant annet hvor mye midler som planlegges til viktige funksjoner som internrevisjon og evaluering. Styret vedtok også en ny modell for finansiering av UNDPs fysiske tilstedeværelse i programland, som innebærer at øvre mellominntektsland må dekke hoveddelen av utgiftene til UNDPs tilstedeværelse i eget land. Videre pågår det en ekstern gjennomgang av organisasjonen, som skal munne ut i en plan for omorganisering med tanke på økt effektivitet. I lys av de ovennevnte prosessene fremstår UNDP som en organisasjon som viser vilje til endring og er inne i en positiv utvikling.

UNDP er en meget viktig partner for norsk FN- og utviklingspolitikk, ettersom UNDPs mål i høy grad samsvarer med norske mål og på grunn av organisasjonens brede tilstedeværelse og koordinerende rolle på landnivå. UNDP har en sentral posisjon for å bidra til målsetningene i Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape: Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklnigspolitikken og Meld. St. 14 (2010–2011) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger. UNDP er en hjørnestein for FNs utviklingsarbeid og er organisasjonen som binder FNs utviklingsarbeid sammen på landnivå. Organisasjonen har en sentral og koordinerende rolle innenfor FN-reform på landnivå, «Ett FN». UNDP har en unik rolle i arbeidet for å fremme bærekraftig og inkluderende menneskelig utvikling, demokratiske styresett samt konfliktforebygging og gjenoppbygging i sårbare stater. UNDP er også en partner for Norge innenfor klima og miljø, spesielt for den norske klima- og skogsatsingen, og i arbeidet med humanitær nedrustning og væpnet vold. Gjennom sin ledende rolle i FNs utviklingssystem kan UNDP også bidra til at de ulike FN-organisasjonene opptrer koordinert og enhetlig i arbeidet med å fremme rettferdig fordeling.

Norge arbeider for at:

• UNDP styrker sin innsats på områder hvor organisasjonen har en unik rolle og komparative fortrinn: fremme kunnskap, dialog og innsats for bærekraftig menneskelig utvikling, fremme demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter.

• UNDP i større grad vektlegger rådgiving og kapasitetsutvikling som setter myndighetene i stand til å utforme en helhetlig politikk og utviklingsplaner som fokuserer på rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling og demokratisk styresett.

• Resultatrapporteringen må bedres. Et forbedret resultatrammeverk er en forutsetning for god rapportering.

• UNDP må levere målbare resultater. Dette krever resultatbasert styring så vel som en resultatorientert organisasjonskultur.

• UNDP må kommunisere tydeligere hva de leverer, hvorfor organisasjonen er viktig og hva som er resultatene av innsatsen.

• UNDP må konsentrere ytterligere sin innsats i det enkelte land. UNDP må trekke seg ut av aktiviteter der andre FN-organisasjoner eller aktører utenfor FN har bedre forutsetninger for å levere.

• UNDP må gjøre sitt ytterste for å bidra til at FN leverer som ett på landnivå.

• UNDP må bli mer effektiv, fleksibel og tilpasningsdyktig ved bl.a. å revurdere dagens organisasjonsmodell og forbedre administrative rutiner og systemer for programplanlegging og -gjennomføring, inkludert personal- og kunnskapsforvaltning.

• Tilstrekkelige ressurser må avsettes til interne kontrollmekanismer i takt med at organisasjonen i stigende grad engasjerer seg i sårbare stater og land rammet av konflikt.

Med norsk kjernestøtte til UNDP på 770 mill. kroner var Norge største bidragsyter av kjernemidler i 2012. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten og for å gi organisasjonen fleksibilitet til å komme raskt på banen når nye og utfordrende situasjoner oppstår. Det er en stor utfordring for UNDP at kjerneressursene utgjør en liten andel av organisasjonens samlede ressurser, i underkant av 20 pst. Norge har i styresammenheng påpekt viktigheten at flere land må ta ansvar for å bidra med kjernemidler, og understreket viktigheten av strategisk fokus og dokumentering av resultater for å øke mobiliseringen av kjernemidler. For å støtte opp om de positive endringene UNDP-ledelsen er i ferd med å gjennomføre, vurderes det som viktig å opprettholde et fortsatt betydelig kjernebidrag fra Norge i 2014.

Programsamarbeidsavtalen supplerer kjernebidraget ved å vektlegge områder hvor Norge mener UNDP har komparative fortrinn. Norge vil vurdere hvordan programsamarbeidet med UNDP for 2014-2015 bør innrettes i tråd med målene i den nye langtidsplanen. Prioriterte områder for norsk støtte vil fortsatt være demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt støtte til organisasjonens mål innen miljø og bærekraftig utvikling.

Mål

I henhold til langtidsplanen for 2014–2017 er UNDPs visjon å bistå land i å utrydde fattigdom og betraktelig redusere ulikheter og ekskludering gjennom å satse på sju hovedmål:

• Inkluderende og bærekraftig vekst og utvikling, som bidrar til å skape sysselsetting og livsgrunnlag for fattige og ekskluderte

• Sterkere systemer for demokratisk styresett, som møter folks forventninger om deltakelse, utvikling, rettsstatsprinsipper og ansvarliggjøring

• Sterkere institusjoner for å bidra til universell tilgang til grunnleggende tjenester

• Raskere fremskritt for å redusere ulikhet mellom kjønnene og fremme kvinners stilling

• Styrke lands evne til å redusere sannsynligheten for konflikt og redusere risikoen for naturkatastrofer, inkludert katastrofer forårsaket av klimaendringer

• Tidlig gjenoppbygging og rask tilbakevending til bærekraftige utviklingsmønstre etter konflikt og katastrofer

• Bidra til at utviklingsdebatt og -tiltak prioriterer fattigdom, ulikhet og ekskludering

Fremme av likestilling og menneskerettigheter er godt i varetatt både gjennom eksplisitte mål og som tverrgående tilnærminger.

Rapport 2012

I tråd med styrets vedtak la UNDP i år frem en samlet resultatrapport for perioden 2008–2012. Rapporten er i stor grad basert på landkontorenes egenrapportering om fremgang i henhold til forventede resultater i landprogrammene. Landprogrammene viser positiv fremgang på alle målområder. Rapporten viser at ca. 50 pst. av UNDPs innsats er rettet inn mot nasjonal planlegging og politikkutvikling, ca. 25 pst. mot bevisstgjøring og kunnskapsformidling og ca. 25 pst. er knyttet til prosjektgjennomføring.

Den eksterne evalueringen av UNDPs resultater i samme periode er imidlertid mer nyansert, jf. situasjonsbeskrivelsen over. Fortsatt er det en svakhet ved resultatrapporten at den ikke bygger på et resultatrammeverk med forventede mål, grunnlagsdata og måltall for hele organisasjonen, slik at det er vanskelig å foreta en overordnet vurdering av organisasjonens fremgang. Det gis imidlertid et bredt bilde av UNDPs omfattende virksomhet i mange land og gode eksempler på viktige bidrag til utvikling.

Innen programområdet fattigdomsreduksjon rapporterer UNDP om aktiviteter i 146 land. Resultater som fremheves er bl.a. styrket statistikk- og faktagrunnlag for politikkutvikling innen fattigdomsbekjempelse og oppnåelse av tusenårsmålene gjennom utarbeiding av 109 nasjonale rapporter om menneskelig utvikling og 147 rapporter om framskritt mht. tusenårsmålene. UNDP rapporterer om styrket oppnåelse av tusenårsmålene i 44 land gjennom utvikling av «MDG Acceleration Frameworks». 35 land i Afrika fikk bistand til å integrere fattigdomsorientering og tusenårsmål i nasjonale utviklingsstrategier. UNDP overførte forvaltningsansvar for støtte fra Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria til nasjonale myndigheter i 14 av 41 land, hvilket illustrerer UNDPs innsats for nasjonalt eierskap, kapasitetsbygging og styrket bærekraft.

Innen programområdetstyrking av demokratisk styresett rapporterer UNDP om aktiviteter i 149 land. UNDP bidro bl.a. til å fremme tilgang til rettsvesen og andre offentlige tjenester for ekskluderte grupper i 76 land. Med assistanse fra UNDP forbedret 53 land statistikk- og informasjonssystemer for å overvåke kvaliteten på og øke tilgangen til offentlige tjenester, og i 21 land ble budsjettene for offentlige tjenester styrket. UNDP bidro til å styrke kapasiteten i 60 nasjonalforsamlinger og 70 menneskerettighetsinstitusjoner. I 50 land styrket UNDP mekanismer for bedre inkludering i rettslige prosesser, bla. gjennom mobile domstoler. UNDP bidro til bedre tilgang til rettsvesenet for kvinner i 14 afrikanske land. Videre støttet UNDP 50 folkeavstemminger og valg bare i Afrika, hvorav 85 pst. ble ansett som rettferdige og troverdige.

Innen programområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging rapporterer UNDP om aktiviteter i 106 land. UNDP støttet politikkutvikling i 42 land for å styrke kapasiteten til vurdering og håndtering av katastroferisiko. 20 land ble støttet i utviklingen av nasjonale kontrollmekanismer for håndvåpen og 23 land i å utvikle nasjonale mineryddingsplaner. UNDP bidro til reintegrering i samfunnet av 87 000 demobiliserte soldater, og til forbedret livsgrunnlaget for 2 millioner personer i 15 kriseutsatte land/områder. I 25 kriseutsatte land bidro UNDP til infrastrukturforbedring for 3,1 millioner personer. UNDP bidro til freds- og forsoningsdialog i 15 land og bidro særlig til styrket nasjonal institusjonell kapasitet for forsoning og fredsbygging i Sør-Sudan, Sudan og Libanon.

Innen programområdetmiljø- og bærekraftig utvikling rapporterer UNDP om aktiviteter i 153 land. UNDP bisto 116 land i å integrere forvaltning av økosystemtjenester i nasjonal planlegging og produktiv sektor. Forvaltningen av 1800 vernede områder som dekker 252 mill. hektar ble forbedret, og utslipp av 170 mill. tonn CO₂-ekvivalenter ble unngått. 42 land fikk støtte til utforming av nasjonale «REDD+»-strategier, og 61 land fikk bistand til redusert utsatthet for farlig avfall og kjemikalier. Gjennom Den globale miljøfasiliteten (GEF) støttet UNDP 74 land i gjennomføringen av klimaavbøtingstiltak, og i 40 land bidro UNDP til økt tilgang til ren og fornybar energi for fattige og ekskluderte grupper. UNDP støttet 100 land i å forbedre forvaltningen av grensekryssende vannsystemer. UNDP ga også viktige bidrag til globale prosesser som Rio+20 og Generalsekretær Ban Ki-moons initiativ Sustainable Energy for All.

UNDP administrerer FNs utviklingssystem med Stedlig koordinator på landnivå. Videre bidrar UNDP med operasjonelle og administrative støttetjenester til mange FN-organisasjoner. Gjennom sitt Multi-Partner Trust Fund Office har UNDP forvaltet ca. NOK 30 mrd. på vegne av FN-systemet i 83 land, hvilket har bidratt til reduserte transaksjonskostnader og bedre innsyn i bruken av midlene.

HKH Kronprins Haakon fortsetter som goodwill-ambassadør for UNDP. Målet for engasjementet er fremme av tusenårsmålene og UNDPs arbeid for fattigdomsreduksjon. I rollen som goodwill-ambassadør foretar Kronprinsen årlige landbesøk, samt holder foredrag i Norge og internasjonalt for å løfte tusenårsmålsagendaen. Norsk FN-innsats synliggjøres også gjennom engasjementet.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og bidrar gjennom tilgang på kapital (tilskudd, lån, garantier) og faglig bistand til styrket lokalforvaltning, investeringer i lokal offentlig infrastruktur og tilgang på investeringskapital for de fattige. UNCDF opererer i 30 av verdens 48 minst utviklede land, med to tredeler av virksomheten i Afrika. UNCDF har de siste årene opplevd positiv utvikling og får god omtale i flere internasjonale og nasjonale vurderinger.

Mål

UNCDF har som mål å redusere fattigdom og fremme tusenårsmålene gjennom a) økt tilgang til mikrofinans for fattige mennesker og små bedrifter, og b)bidra til at lokale offentlige investeringer er bærekraftige og responderer på de fattiges behov.

Rapport 2012

I løpet av året bidro fondet til at totalt 8,4 millioner klienter fikk tilgang på investeringskapital, mer enn en dobling sammenliknet med året før. Lokal offentlige administrasjon i over 400 områder ble styrket innenfor deltagende budsjettprosesser, offentlig finansforvaltning og åpenhet i offentlige innkjøp. UNCDFs bidrag til offentlige investeringer hadde en katalytisk effekt ved at deres støtte ofte utløste tre til åtte ganger så mye tilleggsressurser fra andre finansieringskilder. UNCDF har de siste årene fått økt interesse fra en rekke givere, og mobiliserte i 2012 totalt USD 55 mill., i hovedsak øremerkede bidrag utenfor kjernebudsjettet. UNCDF rapporterer at utilstrekkelig volum på kjernebidrag gjør det vanskelig å følge opp den økte etterspørselen etter fondets tjenester.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 760 mill. kroner, herav 730 mill. kroner i kjernebidrag til UNDP, 25 mill. kroner i tilleggsmidler til UNDP og 5 mill. kroner i kjernestøtte til UNCDF.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNFPA.

Situasjonsbeskrivelse

Etter den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) i Kairo i 1994, fikk UNFPA en ledende oppgave i å bistå medlemslandene i oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen. UNFPAs mandat ble dermed konkretisert på en måte som gjør enkeltindividets rettigheter, særlig reproduktive rettigheter, til bærebjelken i organisasjonens arbeid. UNFPA er eneste FN-organisasjon med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som mandat. Det er allerede besluttet at handlingsplanen skal forlenges i 2014, men konservative krefter i mange land motarbeider nå kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) spesielt. UNFPA fikk i mandat fra FNs generalforsamling å foreta en undersøkelse av gjennomføringen av planen. Svarene fra de 174 landene som besvarte undersøkelsen, skal danne grunnlaget for anbefalinger for det videre arbeidet og skal legges frem for Kommisjonen for befolkning og utvikling og deretter i en spesialsesjon i generalforsamlingen i 2014. Det er derfor viktig å støtte UNFPAs arbeid og bidra til at prosessen med å styrke og forlenge handlingsplanen får et godt utfall. UNFPA arbeider også for at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter skal bli en sentral del av de nye utviklingsmålene etter 2015.

Mangel på likestilling mellom kjønnene representerer en av de største ulikhetene i verden. UNFPA bidrar til en mer rettferdig fordeling ved å styrke kvinners og unges stilling innenfor sitt mandatområde.

UNFPAs langtidsplan for 2014-2017 ble vedtatt av styret i september 2013. Planen innebærer en ytterligere fokusering på universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og realisering av reproduktive rettigheter, inkludert familieplanlegging, og på ungdom. Norge har støttet en slik fokusering. Planen inneholder en modell for hvordan UNFPA vil tilpasse sin virksomhet i ulike kategorier land, basert på inntektsnivå og behov i forhold til UNFPAs mandat. Tilnærmingen innebærer en konsentrasjon av virksomheten i de land som trenger det mest, mens øvre mellominntektsland og høyinntektsland bare vil få hjelp til politikkutvikling. Norge har støttet opp om den nye tilnærmingen som anses å være fullt i tråd med Meld. St. 33(2011-2012) Norge og FN. Felles framtid, felles løsninger. Den nye tilnærmingen anses også å være en videreføring av omleggingen til større konsentrasjon av UNFPAs innsats som ble gjort etter midtveisgjennomgangen av nåværende langtidsplan, og som Norge arbeidet for.

Langtidsplanen ledsages av et rammeverk med grunnlagsdata og årlige måltall for resultatindikatorene. Langtidsplanen har også et vedlegg som gir en nærmere beskrivelse av hvordan UNFPA skal bidra til de ulike resultatområdene i langtidsplanen. Sammenhengen mellom prioriteringene i langtidsplanen og vedleggene vurderes som god. UNFPA har allerede i inneværende periode et relativt bra opplegg for systematisk resultatrapportering. Vurderingen er at UNFPA gjennom den nye langtidsplanen vil styrke resultatorientert styring og resultatrapporteringen ytterligere.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicef fattet i 2009 vedtak om å innføre harmoniserte budsjetter basert på organisasjonenes strategiske planer og resultatrammeverker for perioden 2014–2017. Budsjettreformen skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å oppnå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt i henhold til langtidsplanen og dens resultatrammeverk. UNFPAs integrerte budsjett for 2014–2017, som ble vedtatt av styret i september 2013, gir langt bedre innsyn enn tidligere i hvordan midlene planlegges brukt. UNFPA foreslo en ny modell for tildeling av kjernemidler til enkeltland hvor øvre mellom inntektsland og høyinntektsland i løpet av planperioden ble pålagt å bidra med 50 pst. i egenfinansiering. Norge støttet forslaget, men det hadde ikke styrets støtte. I stedet ble det forhandlet frem en ordning som inneholder insentiver for denne gruppen land til å bidra med frivillige egenbidrag til UNFPAs programvirksomhet.

Styret vedtok i juni en ny evalueringspolitikk som innebærer at evalueringskontoret får en uavhengig stilling, skilt ut fra internrevisjonen. I tillegg til å foreta tematiske evalueringer, har evalueringskontoret fått en viktig oppgave i å bidra til å øke kvaliteten på evalueringer som foretas av bl.a. landkontorene. I det vedtatte integrerte budsjettet for 2014–2017 har evalueringskontoret fått en egen budsjettlinje og økte ressurser. Norge har gjennom lengre tid arbeidet for en slik fristilling av evalueringskontoret.

Internrevisjonen er uavhengig og har i integrert budsjett 2014–2017 fått økt sin tildeling noe, over en egen budsjettlinje. Kapasiteten vurderes som relativt god. Styret har fattet vedtak om offentliggjøring av internrevisjonens rapporter, og disse er fra 2012 tilgjengelig på UNFPA hjemmeside. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors.

UNFPA spiller en sentral rolle i oppfølgingen av Generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse innenfor rammen av helsesamarbeidet H4+ (UNFPA, WHO, Unicef, UNAIDS, UN Women, Verdensbanken). Strategien er en viktig del av norsk satsning på tusenårsmål 4 om barnedødelighet og 5 om mødrehelse og tilgang på reproduktive helsetjenester.

UNFPA har gjennom flere år vært en pådriver for FN-reform på landnivå, inkludert Ett FN.

Et viktig verktøy for befolkningsstatistikk og analyse globalt er UNFPA State of the World Population Report. Rapporten kommer ut årlig og tar for seg ulike temaer. I 2012 omhandlet rapporten familieplanlegging; «Gravid etter eget ønske», og rapporten for 2013 vil handle om barnegraviditeter.

Mål

Visjonen i UNFPAs strategiske plan for 2014-2017 er at universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse, realisering av reproduktive rettigheter og redusert mødredødelighet vil føre til at intensjonene i handlingsprogrammet for befolkning og utvikling gjennomføres raskere. Planen har fire hovedmål:

• universell tilgang til og bruk av integrerte helsetjenester for seksuell og reproduktiv helse som er kjønnssensitive og imøtekommer menneskerettighetsstandarder

• høyere prioritering av ungdom, spesielt unge jenter, i nasjonal utviklingspolitikk og programmer, med vekt på økt tilgang til seksualundervisning og seksuell og reproduktiv helse,

• økt likestilling, bedring i kvinners og jenters stilling og realisering av reproduktive rettigheter,

• styrket nasjonal politikk og styrking av den internasjonale utviklingsagendaen ved å integrere faktabaserte analyser av befolkningsdymanikk og knytte disse til bærekraftig utviklingk seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter, hiv og likestilling.

Rapport 2012

UNFPA har de siste par årene vært en viktig global pådriver og alliansebygger for å skape enighet om seksuell og reproduktiv helse (SRHR) i forhold til befolknings- og utviklings- (ICPD)-agendaen og diskusjonen om utviklingsmål etter 2012. I forbindelse med «Family Planning 2020» og «FN-kommisjonen for livsviktige medisiner for kvinner og barn» har UNFPA også spilt en viktig rolle. Resolusjonen om mødrehelse i Menneskerettighetsrådet og FN resolusjonen for å bekjempe kjønnslemlestelse er begge viktige resultater av UNFPAs globale pådriverarbeid i 2012.

Årsrapporten bygger på hovedmål (utviklingsmål) og delmål (UNFPAs innsats) og tilhørende indikatorer som er definert i strategisk plan 2008-2013. Rapporten viser at UNFPA fulgte egne planer, men at UNFPAs forventninger til globale endringer ofte var for høye.

Mødredødeligheten har gått gradvis nedover siden 1990, men saktere enn nødvendig for å oppnå tusenårsmål 5. Nedgangen har imidlertid vært ujevn, og mødredødeligheten er fortsatt 15 ganger høyere i utviklingsland enn i utviklede land. Afrika sør for Sahara, står for om lag 56 pst. av all mødredødelighet. 128 land UNFPA arbeider med dette i UNFPA. De bidro i 2012 til å implementere omfattende jordmødreprogrammer i 39 pst. av disse landene, opp fra 32 pst. i 2011. 65 pst. av kvinner i disse landene hadde i 2012 tilgang til profesjonell hjelp under fødselen, litt bedre enn i 2011. UNFPA bidro også til at tilgangen til umiddelbar fødselshjelp økte fra 24 pst. til 32 pst. i samme periode.

UNFPAs globale program for reproduktivt helseutstyr og legemidler bistår land med å forbedre sine nasjonale distribusjonssystemer gjennom kapasitetsutvikling og utvikling av strategier og handlingsplaner. Andelen av land med fasiliteter som tilbød moderne prevensjonsmidler økte fra 37 pst i 2010 til 44 pst i 2012. UNFPA bidro videre med forebygging av hiv og aids blant kvinner, ungdom og særlige utsatte grupper gjennom ulike opplysningsprogrammer og behandling av hiv-positive gravide. Studier viser imidlertid at nærmere 50 pst. av befolkningen i land som er hardt rammet har liten kunnskap om hiv og tilsvarende sykdommer. Antall land som har utviklet omfattende seksualundervisning inklusive hiv-forebygging, økte fra 44 i 2010 til 95 i 2012. Seksualundervisning møter imidlertid motstand i mange land, uavhengig av den påviste nytteverdien det har.

På tross av at det er vanskelig å endre kultur og tradisjonsbasert adferd, bidro UNFPA, sammen med Unicef, til at antallet lokalsamfunn som erklærte at de hadde avskaffet kjønnslemlestelse økte fra 1677 i 2011 til 2900 i 2012.

Det var en liten økning i andelen land som hadde lover og regler som fremmer kvinner og likestilling i sin lovgivning, fra 45 pst. i 2011 til 48 pst. i 2012. Andelen kvinner som giftet seg under 18 år, var som i 2011 imidlertid fortsatt på 35 pst og 7 av 10 kvinner globalt rapporterer at de har opplevd fysisk og/eller seksualisert vold.

102 land hadde i 2012 gjennomført husholdningsundersøkelser som legger til rette for oppfølging av måloppnåelse av tusenårsmål 5B om universell adgang til reproduktiv helsetjeneste.

Samlet norsk støtte til UNFPA var 447 mill. kroner i 2012, hvorav 332 mill. kroner i kjernebidrag. Norge var dette året nest største giver av kjernebidrag, etter Sverige.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 431 mill. kroner i kjernebidrag.

Post 72 FNs barnefond (Unicef)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til Unicef og tematiske bidrag under programsamarbeidsavtalen.

Situasjonsbeskrivelse

Unicefs mandat bygger på FNs barnekonvensjon. Organisasjonen har derfor en bred tilnærming til arbeidet for barn som omfatter barns rett til helse, rent vann, ernæring, utdanning og beskyttelse.

Unicef er en av FNs største utviklings- og humanitære aktører. Organisasjonen har en viktig oppgave i å beskytte barn i krig, konflikter og katastrofesituasjoner. Unicef leverer grunnleggende nødhjelp på nasjonalt og lokalt nivå innen alle sine mandatområder. Unicef leder også koordineringen av nødhjelpsinnsatsen innenfor sentrale sektorer som vann og sanitær, ernæring, utdanning og beskyttelse av barn. Gjennom sin «talerørsrolle» for barn er Unicef også en viktig global aktør for å mobilisere politisk vilje og ressurser til å fremme barns rettigheter. Unicefs forskningsvirksomhet utgjør en del av grunnlaget for dette. Unicef bidrar til en mer rettferdig fordeling ved å bistå utviklingslandene, innenfor sitt mandatområde, i å utvikle nasjonal politikk og systemer som omfatter alle i samsvar med Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken.

Norge mener at Unicefs langtidsplan og resultatrammeverk for 2006-2013 ikke har lagt et tilstrekkelig grunnlag for resultatorientert styring og rapportering om resultater. Rapporteringen for 2012 preges av dette. Unicefs langtidsplan for perioden 2014-2017 ble vedtatt av styret i september 2013. Det nye resultatrammeverket, som skal ferdigstilles innen juni 2014, ligger an til å bli av bedre kvalitet enn det forrige, og vil kunne styrke Unicefs evne til å vise resultater og fremgang i tråd med planens mål. I tillegg ba styret Unicef ferdigstille et supplerende dokument som beskriver nærmere hvordan Unicef vil bidra til utviklingsresultater og å gjøre dette offentlig tilgjengelig.

Det forventes at den nye planen vil bedre organisasjonens evne til å nå viktige resultater for barn, og til å kunne synliggjøre oppnådde resultater på en helhetlig og god måte. Årsrapporten for 2014 vil være første test på om forventningene innfris. I konsultasjonene om Unicefs nye langtidsplan har Norge vært særlig opptatt av at vektleggingen av vanskeligstilte barn må bygge på et menneskerettighetsperspektiv. Norge har deltatt aktivt for å bedre resultatrammeverket.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicef fattet i 2009 vedtak om å innføre harmoniserte budsjetter basert på organisasjonenes strategiske planer og resultatrammeverket for perioden 2014-17. Budsjettreformen skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å oppnå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt i henhold til langtidsplanen og dens resultatrammeverk. Unicefs integrerte budsjett for 2014–17, som ble vedtatt av styret i september 2013, gir langt bedre innsyn enn tidligere i hvordan midlene planlegges brukt.

Unicefs evalueringsfunksjon bidrar til å dokumentere resultater. Globale tematiske evalueringer har etter norsk initiativ kommet på styrets dagsorden. Den sentrale evalueringsfunksjonen har imidlertid hatt liten kapasitet og i hovedsak vært avhengig av øremerket finansiering for å gjennomføre globale tematiske evalueringer. Styret vedtok en ny evalueringspolitikk i juni 2013, i integrert budsjett for 2014-2017 har evalueringskontoret fått et eget budsjett og en betydelig tildeling av kjernemidler. Evalueringskontorets uavhengighet og kapasitet har lenge vært en viktig sak for Norge i styret. Systemet for gjennomføring og oppfølging av evalueringer foretatt av land- og regionskontorer har blitt styrket de senere år. Unicefs bestrebelser på systematisk oppfølging av evalueringene må imidlertid videreføres. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors. Styret har fattet vedtak om offentliggjøring av internrevisjonens rapporter, og disse er fra 2012 tilgjengelig på Unicefs hjemmeside. Det har lenge vært en viktig sak for Norge å bidra til at internrevisjonen styrket. I integrert budsjett 2014–2017 er det en økning i tildelingen til internrevisjonen som vil brukes til å styrke granskingsfunksjonen.

Det er styrets forventning at Unicef vil forbedre sin resultatbaserte styring og -budsjettering med utgangspunkt i den nye strategiske planen, resultatrammeverk og integrert budsjett. Hvorvidt forventningene innfris vil måtte vurderes forløpende etter at planen har trådt i kraft fra 2014, og første rapportering er mottatt.

Norge var tredje største giver til Unicef med bidrag på til sammen nesten 1,4 mrd. kroner i 2012. Av dette var 450 mill. kroner kjernestøtte. Kjernestøtten er avgjørende for å sikre organisasjonen forutsigbarhet i sitt arbeid, og ikke minst økt fleksibilitet og effektivitet i programvirksomheten.

FN-systemet er svært viktig for Norges innsats for barns rettigheter, og Unicef er en hovedpartner. Unicefs brede tilstedeværelse i utviklingsland og engasjement gjennom nasjonalkomiteene, til sammen i 190 land, understreker organisasjonens global rolle. I tråd med mandatet som ligger i barnekonvensjonen, støtter Norge Unicefs forslag om å styrke innsatsen for barn og ungdom opp til 18 år. Norge forventer at Unicef fortsetter å være banebrytende og tydelig når det gjelder å sette barns rettigheter høyt på den internasjonale agendaen.

Unicef har et sterkt engasjement i den globale helsepolitikken og deltar aktivt i oppfølgningen av Generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse innenfor rammen av helsesamarbeidet H4+ (UNFPA, WHO, Unicef, UNAIDS, UN Women, Verdensbanken). Unicef er blant annet sekretariat for gjennomføringen av anbefalingene fra FN-Kommisjonen for livsviktige medisiner for kvinner og barn som kommisjonslederne statsminister Jens Stoltenberg og Nigerias presidentpresenterte for FNs generalsekretær høsten 2012. Unicef, sammen med UNFPA, var også nestleder i kommisjonen.

Programsamarbeidsavtalen mellom Unicef og Norge bidrar til å støtte opp om fokusområdene i Unicefs langtidsplan, og den overveiende delen har gått til fokusområdet grunnutdanning og likestilling.

Mål

Visjonen i Unicefs langtidsplan 2014-2017 er å realisere alle barns rettigheter, spesielt vanskeligstilte barn, og planen definerer sju hovedmål:

• bedret og mer rettferdig bruk av virkningsfulle tiltak for mødre- og barnehelse

• bedret og mer rettferdig fordelt bruk av virkningsfulle tiltak for forebygging og behandling av hiv

• bedret og mer rettferdig fordelt bruk av trygt drikkevann, sanitær- og helseforhold og hygienisk adferd

• bedret og mer rettferdig fordelt bruk av kosttilskudd og bedret ernæring og omsorg

• bedret læringsutbytte og inkluderende utdanning

• bedret og rettferdig tilgang til forebygging og tiltak mot vold, misbruk, utbytting og vanskjøtsel av barn

• bedret politikk og systemer for vanskeligstilte og ekskluderte barn, basert på bedret kunnskap og data.

Rapport 2012

Innenfor fokusområdetBarns overlevelse og utviklingstøttet Unicefi 2012 samfunnsbasert behandling av akutt underernæring i mer enn 65 land, og nådde over 1,9 millioner barn under 5 år med livreddende behandling. Et annet resultat av Unicef-støttede aktiviteter er at mer enn 24 millioner mennesker nå har fått tilgang til toalett, og slipper helsefaren som åpen kloakk innebærer. Gjennom bredt samarbeid fortsatte Unicef i 2012 å støtte meslingvaksinering av over 100 millioner barn. Unicef var også ledende i å nå ytterligere 10 millioner kvinner i reproduktiv alder i høyrisikoland med stivkrampevaksiner.

Som del av innsatsen innenfor fokusområdetGrunnutdanning og likestillingfortsatteUnicef å lede Girls’ Education Initiative. På den første internasjonale Jentedagen 11. oktober 2012 organiserte Unicef et høynivåmøte mot barneekteskap i samarbeid med UNFPA og UN Women. I 2012 ble Unicef engasjert i FNs generalsekretærs initiativ Global Education First. Unicefs eget arbeid ble bl.a. styrket gjennom evalueringen av «livsferdighetsundervisning» i 40 land. Dette har satt Unicef bedre i stand til å møte utfordringene ved tilgang og læringsbehov for vanskeligstilte barn.

Under fokusområdethiv og aids bidro Unicef i 2012 til å utvikle et verktøysett til hjelp i planlegging for å hindre mor-til-barn-smitte av hiv. Videre introduserte Unicef mekanismer for å styrke nasjonale overvåkings- og evalueringssystemer, og for å måle fremgang i redusert virkning av aids.

Innenfor de to siste fokusområdene Beskyttelse av barn fra vold, utnyttelse og misbruk og Fremme av politikk og partnerskap på vegne av barns rettigheter rapporterte Unicef om en økning fra 2011 til 2012 fra 78 til 87 av programland med juridiske eller politiske rammeverk for å forebygge og reagere på seksuell vold. I 2012 bidro Unicef til at over 30 land er engasjert i utvikling av barnevennlige domstoler og rettshjelpsystemer. Unicef støttet i 2012 aktiviteter for å fremme beskyttelse av barn i 104 land, og med støtte fra Unicef ble cirka 29,5 millioner barn registrert ved fødselen i 80 land. Unicef bidro i 2012 også til at over 6400 barn som hadde vært tilknyttet væpnede styrker/grupper ble satt fri og reintegrert i sine familier og lokalsamfunn i 9 land. Et resultat av fellesprogrammet til UNFPA og Unicef mot kjønnslemlestelse/kutting (FGM/C) av jenter/kvinner, var at 1775 lokalsamfunn i Afrika i 2012 erklærte at de sluttet med det. Inkluderende opplæring for barn med nedsatt funksjonsevne var en prioritert oppgave for Unicef i 2012. Unicef jobbet for barn med nedsatt funksjonsevne i 40 land.

Unicefs Humanitære innsatser omfattende. Organisasjonen bidroi 2012 i 286 kriser av varierende omfang i 79 land. Arbeidet har bl.a. bidratt til at mer enn 18,8 millioner mennesker i krisesituasjoner fikk tilgang til rent vann. Nesten 8 millioner mennesker fikk tilgang til sanitæranlegg som følge av Unicefs direkte innsats i 2012. Videre bidro Unicef til at 3,6 mill. barn i skolealder, inkludert ungdom, fikk tilgang til formell og ikke-formell grunnutdanning, og nesten 20 000 enslige mindreårige ble gjenforent med familiemedlemmer.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1020 mill. kroner, herav 450 mill. kroner som kjernebidrag og 570 mill. kroner som tematisk støtte under programsamarbeidsavtalen.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Denne posten omfatter kjernebidrag, dvs. bidrag som ikke er øremerket enkeltland. Respons på land dekkes over kap.163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Situasjonsbeskrivelse

FNs matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon. WFPs mandat er å bruke matvareassistanse til å støtte økonomisk og sosial utvikling, yte humanitær bistand til flyktninger og andre trengende i nødhjelpssituasjoner og langvarige kriser, samt å fremme global matsikkerhet. I humanitære kriser er WFPs logistikk- og nødhjelpsekspertise avgjørende for også andre humanitære aktører. WFP har også en rolle i gjenoppbygging etter konflikt og katastrofer. WFP bidrar til å nå FNs tusenårsmål 1 om å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Gjennom skolematordninger og ernæringsprogrammer bidrar WFP også til tusenårsmålene 2, 3, 4 og 5 om utdanning for alle, fremme likestilling, redusert barnedødeligheten og bedret mødrehelse.

Norge vektlegger at WFP skal prioritere å anskaffe mat lokalt eller i andre utviklingsland og at givere ikke binder sine bidrag til egen produksjon. WFP tar i bruk nye former for assistanse, slik som kontanter og kuponger, der det er mest hensiktsmessig. WFP bidrar aktivt i den reformerte komiteen for global matsikkerhet (CFS) og styrker samarbeidet med resten av FN. Samarbeid er viktig særlig på landnivå både med hensyn til arbeidsdeling, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av helhetlige, nasjonale strategier for matsikkerhet. Gjennom sosiale sikkerhetsnett og lokale innkjøp av mat bidrar WFP til økt lokal motstandskraft og mer rettferdig fordeling.

Likestilling og klimatilpasning er godt integrert i WFPs nye strategiske plan og det rapporteres spesifikt på likestillingsmål i årsrapporten. WFP er opptatt av beskyttelse av sivile, særlig kvinner og barn, i krigs- og nødssituasjoner. WFP har utviklet en egen strategi for beskyttelse av sivile og bidrar i samarbeid med FNs kontor for koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA) for å styrke respekten for humanitærretten. Gjennom å insistere på at samarbeidspartnerne bruker samme standarder og regelverk bidrar WFP til at andre internasjonale men også lokale organisasjoner tar dette i bruk. WFP legger økt vekt på tilpasning til klimaendring og mer ekstreme værforhold, noe som krever et mer langsiktig perspektiv. WFP er slik sentral i oppfølging av den norske strategien for matsikkerhet i et klimaperspektiv.

WFP ser hele spekteret fra krise og gjenoppbygging til forebygging og utvikling i sammenheng. Dette er viktig for å sikre at det humanitære arbeidet tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av årsakene til sult og underernæring og understøtter innsatsen for å sikre langsiktig matsikkerhet, ernæring og utvikling av landbruk og lokal matproduksjon.

Mål

WFP har fem strategiske mål som er nedfelt i den strategiske planen:

• Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.

• Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer.

• Gjenoppbygge livsgrunnlag i post-konflikt situasjoner og etter kriser.

• Redusere kronisk sult og underernæring.

• Styrke lands kapasitet for å redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp.

Rapport 2012

FNs generalsekretær og FAOs generaldirektør utnevnte i januar 2012 Ertharin Cousin fra USA som ny eksekutivdirektør for WFP. Hun tiltrådte i april. Cousin besøkte Norge høsten 2012 og undertegnet en fireårig samarbeidsavtale.

Norge var fram til utgangen av 2012 i styret og hadde Vestgruppens plass i byrået, samt var koordinator for OECD-land. Norge er ikke medlem av styret i 2013, men deltar i styremøter som observatør og i uformelle konsultasjoner på lik linje som medlemmer. Norge kommer inn i styret igjen i 2014 for en ny treårsperiode. Det første årlige bilaterale møte ble holdt mellom Norge og WFP i januar 2013. Det ble innen denne avtalen planlagt støtte til Niger, Mali, Sør-Sudan og Afrikas Horn, samt et program på klimatilpasning og ernæring.

I 2011-12 var det god fremgang i arbeidet innen politikkutforming innen ernæring og humanitær beskyttelse. WFP fortsatte overgangen fra å levere matvarehjelp til matsikkerhetsstøtte, dette inkluderer lokalt kjøp av mat, vektlegging av ernæring, samt økt bruk av kontanter og kuponger i stedet for matutdeling. WFP har omfattende lokal tilstedeværelse over tid i alle kriseområder og har tilgang til og omfattende kunnskap om lokale forhold som er av stor betydning for å lykkes med intervensjoner enten de er av humanitær karakter eller knyttet til fredsoperasjoner eller politiske tiltak for å slutte eller konsolidere fredsløsninger. WFP har styrket samarbeidet med andre organisasjoner gjennom en global klynge for matsikkerhet. Samarbeid er viktig på landnivå både med hensyn til arbeidsdeling, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av helhetlige, nasjonale strategier for matsikkerhet og ernæring. WFP har nå økt fokus på hvordan programmet kan bidra til å bygge kapasitet og evne lokalt til å forebygge og håndtere kriser.

I løpet av 2012 ga WFP matsikkerhetsstøtte til 97,2 millioner mennesker i 80 land. De leverte 3,5 mill. tonn mat til hushold i akutt nød. Innkjøp av mat i forkant av kriser har over de siste år senket leveringstid med to måneder, det er fleksible givere som Norge som har gjort dette mulig. Det har vært en økning i lokale innkjøp, over de siste fire år har WFP inngått kontrakter for 308 tusen tonn i 20 pilotland, noe som har gitt småbønder en økt inntekt på USD 77 millioner. I 2012 kjøpte WFP mat i 93 land, 75 pst. ble kjøpt i utviklingsland. Kontantbaserte intervensjoner økte med 50 pst. i 2012. Selv om antall mennesker som mottok kontanter og kuponger økte fra 1,1 million i 2009 til 6 millioner i 2012, er det likevel dette ennå en lav andel av totalt antall mottakere.

I samarbeid med lokale partnere ble 1,5 millioner gitt hjelp i Syria både i områder kontrollert av myndigheter og av opprørere, en annen halv million ble gitt støtt i flyktningeleirer utenfor Syria. Mot slutten av 2011 kom den begynnende matkrisen i Sahel. For å respondere økte WFP sin støtte til ernæring og motstandskraft på landsbygda for slik å mildne utslagene av feilslåtte avlinger og tap av husdyr. I april 2012 satte WFP i gang en seks måneders nødhjelpsoperasjon. Etter at den mest akutte nøden var over gikk WFP igjen over til å bygge motstandskraft hos lokalsamfunn. Den politiske krisen i Mali medførte tilstrømming av flyktninger og sikkerhetssituasjonen ble forverret. Til tross for krisen i Mali ble 10 millioner nådd i områder rammet av tørke og konflikt i Sahel i 2012. WFP har en ledende rolle innen logistikk for ulike organisasjoner som arbeider i humanitære kriser, og ledet i 2012 dette arbeidet i Sahel, Somalia, Sør-Sudan og Jemen. Innen telekommunikasjon ble tiltak støttet i Mali, Sør-Sudan og Syria, i tillegg til 21 andre pågående operasjoner. Sammen med FAO koordinerte WFP samarbeidet med humanitær støtte innen matsikkerhet i 20 land i 2012.

I 2012 leverte WFP mat til om lag 125 000 skoler og omlag 20 000 helsesentre. WFP reparerte eller bygde 14 000 kilometer veger, 400 bruer og 1400 brønner. De forbedret 328 000 hektar av jordbruksland, ga opplæring til 65.000 offentlig ansatte og bidro til etablering av 59 tidlig varslingssystemer for matsikkerhet. 4,6 millioner barn ble behandlet for moderat feilernæring i 2012, og WFP bidro til å unngå at 7,4 millioner barn ble akutt feilernært. WFP nådde ut med ernæringstilskudd til 3,9 millioner gravide og ammende kvinner. Det har blitt introdusert en ny indikator for å måle resultater angående likestilling og tiltak rettet inn mot kvinner og jenter.

Den årlige rapporten til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) gir et helhetsbilde av WFPs engasjement i FN-systemet. WFP bidro i 2012 til FNs felles koordinerte arbeid for å nå tusenårsmålene. Særlig var Rio +20 viktig for å få en felles forståelse av viktigheten av matsikkerhet og ernæring i en bærekraftig utvikling. Videre samarbeidet WFP med Unicef på ernæringsinitiativet Scale up Nutrition (SUN). WFP deltok aktivt i arbeidet med rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter (QCPR). WFP har deltatt i utarbeidelse av prosedyrer i selvstartere for Ett FN. Det har også vært et nært samarbeid med OCHA, FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Unicef og andre for å implementere «Transformative Agenda» for bedre samhandling innen humanitært arbeid. WFPs rolle i partnerskap og koordinering styrkes både innen utviklingsarenaen og humanitært arbeid. Der situasjonen gjør det mulig samarbeider WFP godt med nasjonale myndigheter, ikke minst mht. å styrke kapasitetsbygging slik at nasjonale institusjoner så snart som mulig er i stand til å ivareta egen befolknings behov og WFP dermed kan avslutte sine operasjoner.

WFP er en veldrevet organisasjon som har kommet langt i å dokumentere resultater og har de seneste årene gjennomført omfattende reformer av sine systemer for programstyring, finans- og personalforvaltning og operasjonelle verktøy. WFPs evalueringsarbeid har blitt forbedret de siste årene. Alle evalueringsrapporter er tilgjengelige for offentligheten på WFPs nettsider. WFPs kontrollorganer består av en ekstern revisor og en internrevisjon, samt en revisjonskomité. Det er vedtatt retningslinjer som innebærer at alle internrevisjonsrapporter skal offentliggjøres på WFPs nettsider. I 2012 offentliggjorde WFP som første FN-organisasjon et «Risk Apetite Statement» som klargjør hvordan WFP forholder seg til ulike typer risiko.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 195 mill. kroner til WFP.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

Prioriteringene under denne posten omtales i St. meld. nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær politikk. Posten ses i nær sammenheng med kap.163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

UNHCRs mandat etter Flyktningkonvensjonen av 1951 er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, samt å finne varige løsninger på verdens flyktningproblemer. Høykommissæren er også i økende grad engasjert i innsats for internt fordrevne personer, selv om mandatet her krever beslutninger fra FNs styrende organer og baserer seg på de muligheter UNHCR har gjennom allerede etablerte landkontorer. I tråd med FNs humanitære reform, har UNHCR en ledende rolle når det gjelder beskyttelse, husly og administrasjon av leire for både flyktninger og internt fordrevne i komplekse kriser.

UNHCR har de siste årene gjennomgått omfattende reformer og har i dag et personelloppsett og en målstyring som sikrer mer effektiv utnyttelse av midlene. UNHCRs budsjetter er nå toårige og baserer seg på omfattende analyser av behovene i felt. Budsjettet har på få år blitt fordoblet og ligger i 2013 på rundt 4 mrd. USD. Også medlemslandenes frivillige tilskudd har økt, men ikke på langt nær så mye som behovene, men den følge at budsjettdekningen i snitt nå ligger på mellom 60 og 70 pst. Bare en svært liten del, 3 pst. av UNHCRs midler kommer fra FNs sentrale budsjett, resten kommer i form av frivillige bidrag fra givere, i hovedsak fra medlemslandene. Mange medlemsland gir øremerkede bidrag, noe som gjør det vanskelig for UNHCR å bruke midlene der de trengs aller mest.

UNHCR er i dag en effektiv organisasjon, både som samarbeidspartner for Norge og som leverandør av beskyttelse og assistanse i felt. I asylpolitikken oppleves UNHCR som en ryddig og forutsigbar partner som både lever opp til kravene til fleksibilitet og fasthet i prinsipielle spørsmål. Når det gjelder flyktningers situasjon i andre land må UNHCR sies å være et effektivt talerør for beskyttelse, basert på flyktningenes rettigheter så vel som deres konkrete behov i felt. UNHCR har nærmere 7100 ansatte fordelt på 124 land og 434 kontorer med en geografisk fordeling av menneskelige og finansielle ressurser som følger flyktningstrømmen.

UNHCR har et nært samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, som nyter stor respekt i UNHCR, både gjennom innsatsen i felt, og også gjennom talsmannsarbeidet og sekonderinger til FN. Det er Flyktninghjelpen som driver Internal Displacement Monitoring Centre i Genève. Senteret har unik kompetanse på internt fordrevne og leverer tallmaterialet som UNHCR bruker i sin statistikk.

Midler over andre budsjettposter vil også i 2014 bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Mål

• Trygge rettighetene og velferden til flyktninger

• Sikre at alle kan nyte godt av retten til å søke asyl og finne trygt tilhold i et annet land

• Trygg frivillig retur til hjemlandet

Dette kan oppnås ved aktivt samarbeid med asylland, returland, andre internasjonale og FN-organisasjoner og det internasjonale samfunn forøvrig.

Reformer av internasjonalt humanitært arbeid har gitt UNHCR et utvidet ansvar for å sikre beskyttelse av et stadig økende antall internt fordrevne.

UNHCR har også ansvar for beskyttelse av personer som er blitt statsløse, eller der det er tvist om nasjonaliteten.

Som FNs flyktningorganisasjon har UNHCR ansvar for å sikre ledelse og koordinering av internasjonale operasjoner for å beskytte flyktninger og å løse flyktningproblemer ved konkrete tiltak i felt i samarbeid med andre aktører.

Rapport 2012

Globalt var det i 2012 i overkant av 45 millioner mennesker på flukt, hvorav nærmere 29 millioner internt fordrevne. Med unntak av de ca 5 millionene palestinske flyktningene som faller inn under FNs organisasjon for palestinske flyktningers (UNRWAs) mandat, er dette mennesker som UNHCR-sammenheng regnes som «populations of concern» (flyktninger, internt fordrevne, returnerte, gjenbosatte, statsløse m.m.).

I 2012 var det særlig konfliktene i Syria, men også Mali, DR Kongo og Sudan som drev nye mennesker på flukt, både internt og til nabolandene. Til sammen ble det registrert 1 million «nye» flyktninger i 2012, det største antallet i løpet av 12 måneder registrert i det 21 århundre. Krisen i Syria vokste gjennom året til å overskygge de øvrige krisene, både når det gjelder antall rammede personer, og på grunn av dens brutalitet. Disse nye krisene kom på toppen av en rekke fastlåste flyktningsituasjoner som fortsatt legger beslag på store ressurser.

De største flyktninggruppene som faller inn under UNHCRs mandat, var i 2012 afghanere (2,6 millioner), somaliere (1,2 millioner), irakere (0,8 millioner) og syrere (0,8 millioner). For internt fordrevne var gruppene enda større: colombianere (over 5 millioner), syrere (3 millioner), kongolesere (2,7 millioner) sudanere (2,2 millioner) og irakere (2,1 millioner). I 2012 var antallet «nye» internt fordrevne 6,5 millioner. Dette antallet er uvanlig høyt og skyldes ikke minst situasjonen i Syria.

De største vertslandene for flyktninger var Jordan, Palestina, Pakistan, Syria og Iran. Regnet i prosent av befolkningen er det særlig Libanon og Jordan som har hatt en stor økning. I begge landene slo de fleste syriske flyktningene seg ned hos vertsfamilier eller i byene. For nabolandene til Syria er tilstrømningen er voldsom belastning. Til tross for dette ble grensene til Syria holdt åpen, noe UNHCR har lagt stor vekt på, og som utvilsomt har bidratt til å redde mange liv.

De største langvarige flyktningsituasjonene (både flyktninger og internt fordrevne) har man i nabolandene til Afghanistan, på Afrikas Horn, i Sudan/Sør-Sudan, DR Kongo og i Colombia. Det er et stadig voksende humanitært problem og fører til passivisering og motløshet blant dem som er på flukt og reduserer sannsynligheten for retur eller andre varige løsninger. Mange er i dag født og oppvokst i flyktningleire. Noen få vertsland har åpnet for lokal integrering av flyktninger, blant annet Zambia (for angolske flyktninger) og Ghana (for flyktninger fra Liberia).

Ca 526 000 flyktninger repatrierte frivillig igjennom 2012, omtrent like mange som i 2011. De største gruppene dro til Afghanistan, Irak, Elfenbenskysten, Syria, DR Kongo og Burundi. Avtaler om retur ble inngått med Sri Lanka, DR Kongo og Chad. Tre flyktningsituasjoner ble avsluttet; Angola, Liberia og Rwanda. I Tanzania ble en stor flyktningleir, Mtabila, nedlagt etter at burundiere som bodde der returnerte etter nesten 20 år. Det skjedde med norsk støtte til UNHCR.

Antall gjenbosettingsplasser økte også i 2012 fra 80 000 i 2011 til 86 000. Australia økte kvoten til 12 000, mens Belgia, Tyskland og Spania startet med regulære gjenbosettingsprogram. Antall saker fremmet av UNHCR sank imidlertid i fjor og gjorde at kun i underkant av 75 000 personer ble gjenbosatt. UNHCRs mål er at minst 10 pst. av disse skal være sårbare kvinner eller jenter. Andelen i 2012 endte på 11 pst.

UNHCR mottok i 2012 ca. 483 millioner kroner i støtte. Med det var Norge i 2012 sjuende største bidragsyter globalt sett. 290 millioner kroner ble gitt som et ikke øremerket bidrag på begynnelsen av året. I 2012 var de største øremerkede bidragene 70 millioner kroner til Afrika, 20 millioner kroner hver til Burundi og til Afghanistan/ Pakistan, 16,5 millioner kroner til Elfenbenskysten, 15 millioner kroner hver til Mali og til Syria, samt 10 millioner kroner hver til Colombia og til Iran.

I tillegg til å være en av UNHCRs fremste givere, la Norge i 2012 stor vekt på å videreføre den gode dialogen med UNHCR om viktige temaer som beskyttelse av internt fordrevne, miljøfordrevne, og mennesker utsatt for seksualisert vold eller forfulgt på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Varige løsninger på langvarige flyktningsituasjoner var også et sentralt tema. Norges kvote for gjenbosetting var i 2012 på 1200 personer og omfattet flere gruppe der gjenbosetting ble brukt strategisk; afghanske flyktninger i Iran, eritreiske flyktninger i Sudan og kongolesiske flyktninger i Uganda.

I 2012 lanserte UNHCR et rammeverk for beskyttelse av barn og en strategi for utdanning. På begge fronter kan man vise til fremgang i enkeltland, bl.a. i Brasil, Jemen, Rwanda og Ecuador. Utdanning er i seg selv et tiltak som beskytter barn. Det er også viktig for å kunne finne varige løsninger at flyktningene har et minimum av lese- og skriveferdigheter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 300 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har som mandat å ivareta grunnleggende behov for over 5 millioner palestinske flyktninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon. UNRWAs mandat har gjentatte ganger blitt fornyet av FNs generalforsamling. Det nåværende mandatet løper fram til 30. juni 2014. UNRWA driver helsestasjoner og skoler. I tillegg har UNRWA sysselsettingstiltak og yter matvarehjelp og sosiale tjenester til særlig utsatte grupper. I deler av virkeområdet, som i Gaza hvor 70 pst. av befolkningen er flyktninger, er UNRWAs rolle som tjenesteleverandør helt sentral. UNRWA er dessuten arbeidsgiver for om lag 30 000 mennesker, hvorav 99 pst. er palestinske flyktninger.

UNRWA opererer innenfor vanskelige rammebetingelser med uro og konflikt i flere av landene. Organisasjonen understøtter bedre levekår for en stor og utsatt befolkningsgruppe og er en viktig bidragsyter til stabilitet. UNRWA står overfor grunnleggende og strukturelle utfordringer. Flyktningebefolkningen vokser med ca. 3 pst. i året, noe som innebærer en jevn vekst i etterspørselen etter UNRWAs tjenester. Budsjettene øker mer enn giverbidragene. Den forverrede politiske, økonomiske og humanitære situasjonen i deler av mandatområdet har også ført til økt press på tjenesteleveransene. Skoleklasser vokser, helsetilbud reduseres, videreutdanning av personell innstilles og investeringer i bygninger og materiell settes på vent. UNRWA har derfor igangsatt nødvendige reformer for å effektivisere og rasjonalisere organisasjonen. Andre fase av reformprosessen startet i 2011, og innebærer tiltak for å effektivisere programmene for helse og utdanning, bedre målretting av sosiale tjenester og sikre økt kvalitet i leveransen av disse tjenestene. Utdanningsreformen omfatter også en dreining mot mer yrkesrettet utdanning for å øke arbeidsmulighetene. Økt effektivitet i organisasjonen er et viktig tiltak for å opprettholde kvalitet og omfang på de tjenestene som palestinske flyktninger har krav på. UNRWAs lederskap er reformvillige og dette driver reformarbeidet fremover.

UNRWA mottar noe prosjektstøtte fra andre budsjettposter, herunder nødhjelp og humanitær bistand (kap.163) og bistand til Midtøsten og Nord-Afrika (kap. 152).

Mål

UNRWAs hovedoppgave er å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov.

Innenfor programområdene spesifiseres følgende strategiske mål:

• Et langt og sunt liv

• Ervervet kunnskap og ferdigheter

• En anstendig levestandard

Rapport 2012

UNRWAs budsjett for 2012 var på USD 655 mill., tilsvarende 3,9 mrd. kroner. Norge var sjette største bidragsyter med 150 mill. kroner i kjernestøtte.

UNRWA utførte over 9 millioner helsekonsultasjoner i 2012, et gjennomsnitt på rundt 100 konsultasjoner per lege per dag. UNRWA jobbet aktivt med å forebygge bl.a. diabetes, en sykdom som øker i omfang i Palestina (i løpet av 2012 ble det registrert over 100.000 diabetespasienter). 87 % av alle gravide palestinske flyktninger (totalt ca. 100.000 gravide kvinner) mottok gratis helsesjekk fra UNRWA klinikker fire ganger i løpet av svangerskapet.

Med 703 skoler med nesten 500.000 elever, jevnt fordelt på begge kjønn, er utdanning UNRWAs største satsningsområde. Samtlige elever får også tilbud om gratis helsesjekk, vaksinasjon, hørsel- og synstest, tannlegekonsultasjon, vitamintilskudd og helseutdanning.

UNRWA har et mikrofinansprogram hvor flyktninger kan få lån til å etablere små næringsenheter. UNRWA ga i 2012 over 32.000 lån.

80 pst. av budsjettet dekket lønnskostnader til omlag 30 000 ansatte – de aller fleste selv palestinske flyktninger – som jobber ved 703 skoler, 139 helsestasjoner, 62 kvinnesentre og 36 samfunnssentre. Organisasjonen har vært en viktig arbeidsgiver, i en region preget av uro, økende arbeidsledighet og vanskelig sosioøkonomiske forhold.

En noe lavere måloppnåelse enn planlagt må tillegges at UNRWA jobber innenfor vanskelige rammebetingelser, med uro og konflikt i flere av landene.

Budsjett 2014

I lys av et fortsatt sterkt behov for UNRWAs tjenester og situasjonen i det internasjonale giversamfunnet, foreslås Norges frivillige bidrag for 2014 opprettholdt på 2013-nivå.

For 2014 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet og til enkelte andre organisasjoner. Bevilgningen er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene, FNs ulike toppmøter og reform i FNs utviklingssystem. FNs særorganisasjoner som WHO, ILO, FAO, UNESCO, samt enkelte fond og programmer som UNEP inklusiv GRID-Arendal og UN Habitat er avhengige av tilleggsmidler for å støtte utviklingslandene i å oppnå tilfredsstillende standarder innenfor sine mandatområder. De pliktige midlene er ikke store nok til å dekke bistandskomponenten på en tilstrekkelig måte. Over denne posten er det inngått programsamarbeidsavtaler med disse organisasjonene. De norske midlene vil i stor grad komme lavinntektslandene, inklusiv minst utviklede land, til gode.

Flere mindre enheter i FN-systemet støttes over denne posten, for eksempel FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og FNs kontor for koordinering av utviklingsaktiviteter (DOCO).

Handelsrelaterte institusjoner som Det styrkede integrerte rammeverket for handelsbistand til de minst utviklede land (EIF), Det internasjonale handelssenteret (ITC), WTOs Doha-fond for handelsrelatert faglig bistand og Verdensbankens flergiverfond for handel og utvikling støttes over denne posten.

Mål

• Fremme et anstendig arbeidsliv med vekt på yrkesutdanning, sysselsetting, rettigheter, sosial beskyttelse, dialog og trepartssamarbeid

• Bekjempe barnearbeid, organisert kriminalitet og ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland

• Likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder i FNs medlemsland, gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN-organisasjoner.

• Utarbeide, samle og spre kunnskap om miljø, miljøforvaltning og betydningen av miljø for bærekraftig utvikling

• Bidra til en bærekraftig bosettings- og næringsutvikling i utviklingsland

• Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og i handelsforhandlinger, samt gjennomføringen av disse.

• Bidra til å nå de helserelaterte tusenårsmålene gjennom relevante partnerskap og allianser.

• Styrke FNs arbeid for effektivisering, harmonisering og samordning.

• Støtte opp om FNs fredsbyggende innsats med sikte på styrke FNs operative virksomhet i felt på dette området og bedre FNs arbeid med konfliktforebygging

Rapport 2012

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Norge bidrar aktivt til diskusjonene om fredsbygging i de ulike fora i FN, og er således med på å forme politikken som utvikles.

Gjennom støtten til FNs kontor for koordinering av utviklingsaktiviteter (Development Coordination Office – DOCO) på 25 mill. kroner har Norge bidratt til å styrke den koordinerende rollen til FNs landkontorer i omlag 20 sårbare stater. Dette gjør at internasjonal støtte til landene blir mer effektiv. FNs fredsbyggingsarkitektur består av Fredsbyggingskommisjonen (PBC), Fredsbyggingskontoret (PBSO) og Fredsbyggingsfondet (PBF), og Norge følger arbeidet i disse organene tett. Kommisjonen har bidratt til å opprettholde fokus på land som er gjenstand for liten internasjonal oppmerksomhet. Men det er samtidig klart kommisjonen har forbedringspunkter. FNs fredsbyggingsfond har forbedret sin forvaltning og kan vise til viktige innsatser i land med lite internasjonal bistand. Norske bidrag til fredsbyggingsfondet (fra kap.164, post 70) på 30 millioner har bidratt til dette. FNs politiske kontor (DPA) har fått en stadig mer prominent rolle i å bedrive forebyggende diplomati, og de har ansvar for en rad FN-oppdrag i konfliktrammede land som Somalia, Sierra Leone og Irak. Norsk støtte via DPA gikk bl.a. avholdelse av valg i Libya og til Lakhdar Brahimis bestrebelser på å skape fred i Syria. Brahimi er Den arabiske ligas og FNs spesialutsending til krigen i Syria. Norsk støtte gikk også til å bedre FNs bruk av sivile eksperter i fredsoperasjoner. Innen fokusområdet kriseforebygging og bærekraftig utvikling har UNDP sammen med WFP på Haiti engasjert 240 000 mennesker i inntektsgivende arbeid hvorav 40 pst. har vært kvinner. I tillegg til at UNDP på denne måten har bidratt til å få i gang den lokale økonomien, noe over 1,2 millioner mennesker har hatt glede av.

Norge støtter Center on International Cooperation (CIC), en forskningsinstitusjon som er premissleverandør for mange prosesser i FN. Støtte til CIC og Security Council Report er også del av oppfølgingen av en mer aktiv norsk politikk for reform av FNs Sikkerhetsråd som ble annonsert i Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger.

UNFPA og Unicef har et fellesprogram mot kjønnslemlestelse av jenter og unge kvinner. Programmet utgjør verdens største innsats mot kjønnslemlesting. Norge har vært største giver og bidratt med til sammen 120 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner i 2012. Storbritannia trapper nå opp sin innsats og har nylig kommet inn som ny stor giver. En evaluering av programmet 2008-12 viser at programmet har hatt en effekt både globalt og lokalt. Programmet bidro til at FN i 2012 vedtok en resolusjon om å gjøre slutt på kjønnslemlestelse.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

Norge har inngått en styrket, fireårig programavtale med ILO for 2012-2015, og i tråd med rotasjonsordningen mellom de nordiske landene vil Norge fra juni 2014 bli valgt inn i styret i ILO for en periode på tre år. I tråd med avtalen ble det over posten utbetalt 40 mill. kroner til ILO i 2012. I tillegg ble det dessuten over posten utbetalt 6 mill. kroner til ILOs innsats for HIV/Aids-tiltak i arbeidslivet.

Programavtalen støtter opp om ILOs strategiske rammeverk i perioden 2010-2015 for fremme av anstendig arbeid i og knytter an til ILOs toårige program og budsjett for 2012-2013. Avtalen støtter opp om aktiviteter på globalt, regionalt og nasjonalt nivå, det siste med utgangspunkt i landenes egne planer for utviklingen av såkalte Decent Work Country Programmes.

Av bidraget til ILO gitt over kap. 170, post 76 ble halvparten kanalisert til utvalgte mål innenfor ILOs strategiske rammeverk (Extra Budgetary Technical Cooperation, XBTC). Disse var innsats for å styrke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, likestilling, arbeidslivforvaltning og arbeidstilsyn, og en samstemt politikk knyttet til anstendig arbeid (policy coherence).

Den andre halvparten av støtten gikk til ILOs mekanisme for ikke-øremerkede tilleggsmidler (Regular Budgetary Supplementary Account, RBSA). Ikke-øre merkede midler er viktig for organisasjonens fleksibilitet og evne til å agere raskt der hvor ILOs mandat og ekspertise er særlig relevant. Det har blant annet styrket arbeidet med ILOs strategi for likestilling og organisasjonens mulighet til å bistå land som ble hardt påvirket av den økonomiske krisen.

Miljø

Det ble gitt støtte til miljø- og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 196 mill. kroner. De største mottakerne var UNEP med 100 mill. kroner og UN-Habitat med 79 mill. kroner.

FNs miljøprogram (UNEP) er FNs fremste miljøaktør med et bredt mandat og en viktig strategisk partner i arbeidet for bærekraftig utvikling. Organisasjonen er en viktig premissleverandør på globale policy-felter og prosesser som omhandler miljø og utvikling. UNEPs relevans og rolle ligger blant annet i å holde miljøet under oppsyn og å være partner for løsninger som bidrar til bærekraft i utviklingspolitikken.

FNs konferanse for bærekraftig utvikling (Rio+20) i 2012 bekreftet behovet for å styrke det internasjonale miljøstyresettet, og vedtok at FNs miljøprogram UNEP bør styrkes og oppgraderes. Norge arbeider for at UNEP på lang sikt skal bli en organisasjon, men Rio+20 konferansen viste at en enighet om å oppgradere UNEP til en særorganisasjon for miljø ligger langt fram i tid.

UNEP er styrket på flere områder som et resultat av oppfølgningen av Rio+20. Den institusjonelle reformen av UNEP er det først håndfaste resultatet. Komiteen av Permanente Representanter skal blant annet forberede møter, budsjett/arbeidsprogram og føre tilsyn med at beslutninger blir fulgt opp. UNEPs regionale tilstedeværelse skal styrkes samtidig som hovedkvarterfunksjoner konsolideres i Nairobi.

Gjennomføring av UNEPs Medium Term Strategy (MTS) ble videreført i 2012. Denne strategien har som mål å gjøre organisasjonens arbeid mer strategisk og helhetlig, samtidig som oppgavene på landnivå skal effektiviseres og gi målbare resultater.

MTS består av seks prioriterte satsingsområder – klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk. En ny toårig programavtale mellom Norge og UNEP for 2012-2013, hvor midlene fordeles prosentvis mellom disse satsingsområdene, er inngått.

UNEP lanserte i 2012 den femte globale miljøtilstandsrapporten Global Environmental Outlook (GEO 5). Rapporten viser at av de 90 viktigste miljømål vedtatt av det internasjonale samfunn, så har det vært betydelig framgang i bare fire av disse. «Summary for Policymakers» ble lansert i forkant av Rio+20 konferansen. Det er første gang GEO-rapporten følges av et dokument med en felles fortolkning av miljøinformasjonen som øker mulighetene for enighet om felles tiltak.

UNEP ga også ut en rekke andre rapporter i 2012. Blant disse er «Keeping track of our changing Environment: From Rio to Rio+20» som oppsummerer den globale utviklingen, blant annet knyttet til utviklingen i den globale befolkingen; klimaendringer; energi, ressurseffektivitet, skog, matsikkerhet og landbruk og drikkevann og «Global Chemicals Outlook». Rapporten viser imidlertid at til tross for initiativer fra både stater og privat sektor så har fremgangen i reduksjon av miljøgifter vært dårlig.

I desember 2012 lanserte UNEP «African Adaptation Knowledge Network» som skal samle kunnskap, forskning, og erfaringer fra initiativer og partnerskap for å oppnå klimatilpasningsarbeid i Afrika.

UNEP har i samarbeid med UNDP i 2012 hatt positive resultater knyttet til FNs fattigdoms og miljøinitiativ (PEI). PEI har som formål å integrere miljøvurderinger i samarbeidslandenes utviklingsplaner. Den norske støtten til PEI er for perioden 2012-13 doblet til ca. 12 mill. kroner i året. Støtten gis som del av programavtalen med UNEP.

Det ble i 2012 gitt 17 mill. kroner til GRID-Arendal. Støtten ble gitt som del av en toårig programavtale og går til stiftelsens samarbeid med UNEP om miljøvurderinger og miljøinformasjon, med særlig vekt på å bistå utviklingsland med fastsettelse av krav til kontinentalsokkel.

UN-Habitat

I 2050 vil 2/3 av verdens befolkning bo i byer og en av tre innbyggere i verden, samlet 3 milliarder, bo i slumområder. Dette gjør UN-Habitat sentral i forhold til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. UN-Habitats normative og operasjonelle arbeid med urbanisering gjennom bl.a. utvikling av urbane planverktøy for nasjonale og lokale myndigheter øker tilgangen på offentlige tjenester som utdanning, helse og infrastruktur.

I 2012 hadde organisasjonen om lag 200 programmer i 60 land. UN-Habitats arbeid med rettigheter for slumbeboere er viktig i forhold til å styrke sårbare gruppers rettigheter, og særlig det anerkjente Global Land Tools Network – der likestillingsdimensjonen er prioritert – bærer i seg et potensiale for en mer rettferdig fordeling av eiendom og dermed også økonomiske goder. Nettverket skal nå rulle ut pilotprosjekter på landnivå. Blant de fattige er kvinner i slummen de fattigste. Samtidig har kvinnene her ofte større uavhengighet og mulighet til sosial organisering. For å utnytte dette støtter Norge UN-Habitats arbeid for likestilling. Det er etablert en rådgivende gruppe for likestillingsspørsmål og en likestillingsenhet. UN Women er aktivt involvert for å styrke programmets arbeid med likestilling.

UN-Habitat produserer global kunnskap om urbanisering, dette brukes i utviklingssamarbeidet. Programmet følges også av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Norge støtter utviklingen av programmets flaggskiprapporter, herunder «State of the World Cities Report». UN-Habitat utvikler standarder og retningslinjer i forhold til byplanlegging, disse tas i bruk av nasjonale og lokale myndigheter. Sivilt samfunn bruker standardene for å påvirke myndighetene. Mht. data-aggregering fra land til globalt nivå arbeider UN-Habitat med å styrke kapasiteten til nasjonale og lokale institusjoner. Et økende antall urbane observatorier generer data. Organisasjonen er viktig for flere sivilt samfunnsorganisasjoner og for bilaterale samarbeidspartnere. UN Habitat har et samarbeid med FNs miljøprogram om klima- og miljøforhold i byområder. Andre samarbeidsorganisasjoner er Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU), Kommunenes sentralforbund, Cities Alliance, Slum Dwellers International, Huairou Commission og Homeless International, som er viktige aktører i bosettingsarbeidet.

Norge har framhevet endringspotensialet i urban ungdom og bidratt til at UN-Habitat er blitt en pådriver for økt ungdomsdeltagelse innen FN. En egen stilling som FN spesialrådgiver for ungdom er opprettet. Det er også utarbeidet et arbeidsprogram for ungdom som omfatter hele FN. For å styrke ungdoms stemme i verdensorganisasjonen har Norge argumentert for å opprette et «Ungdomsforum» etter mønster av FNs Urfolksforum. UN-Habitat har gjennom «Opportunities Fund for Youth led development» gitt økonomisk støtte til 170 ungdomsledede, urbane tiltak i mer enn 30 utviklingsland innen sysselsetting, miljø, utdanning, helse og likestilling.

Byer står for 80 pst. av energiforbruket og 71 pst. CO₂– utslipp. UN-Habitat vektlegger nedgang i utslipp og tilpasning til klimaendringer. UN-Habitat har bidratt til at særlig klimasårbare og risikoutsatte byer i Afrika, Asia, Oceania og Latin-Amerika i fellesskap utviklet en egen handlingsagenda om klimaendring. Innenfor agendaen utveksles løpende erfaringer om konkrete, praktiske tiltak som kan redusere byers og lokale myndigheters risiko og sårbarhet. I Bamako har en med solenergi gitt rent vann til 230 hushold og kuttet energikostnadene med 52 pst. for hvert hushold. På landnivå er UN-Habitats 30 landprogrammer utviklet sammen med myndigheter, sivilt samfunn og privat sektor. Nasjonalt eierskap er en forutsetning for deltakelsen i FNs utviklingsrammeverk (UNDAF).

Innen boligbygging ble det gjennomført studier i Ecuador, El-Salvador, Ghana, Tunisia, Uganda og Zambia. I Sudan bidro en til planlegging boliger for flyktninger i Darfur. I Irak ble det levert 233 boliger og 10 skoler. 30 land deltar i programmet for oppgradering av slum. UN-Habitat vektlegger koordinering av utviklingsaktører innen lokale og nasjonale strukturer. Institusjonsutvikling skjer gjennom spredning av planleggingskompetanse, nye standarder, normer og virkemidler som f.eks. skattlegging og inntektsgenerering. Dette reduserer bistandsavhengighet. I arbeidet med styresett søkes fattige og sårbare grupper tilgodesett. Fokuset er skiftet fra opplæring av enkeltpersoner til endring av institusjoners transaksjonssystemer.

I 2012 ble en mer uavhengig evalueringsenhet opprettet under eksekutivdirektørens kontor. Evalueringskontoret rapporterer til styret og komiteen for faste representanter gjennom Eksekutivdirektøren. Resultatrapportering og evalueringsfunn brukes i økende grad til å endre prioriteringer og arbeidsform. Ledere, ansatte og veiledere vurderes regelmessig ut fra resultatoppnåelse.

UN-Habitat har utfordringer med å forbedre den interne effektiviteten. Dette skyldes delvis lav kapasitet og delvis forholdet til UNEPs og UN-Habitats felles administrative organ, FN-sekretariatets kontor i Nairobi (UNON).

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Utenriksdepartementet har gitt støtte til tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, EIF, FAO og CFC.

Norge videreførte i 2012 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene WTO-tiltredelse, likestilling, toll-modernisering, handelsfasilitering og investeringspolitikk.

Det styrkede integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (EIF) skal integrere handel i landenes utviklingsplaner, styrke nødvendige institusjoner på landnivå, og samordne bistand på handelsområdet. Ut fra en landspesifikk analyse skal byråkratiske og praktiske flaskehalser for eksport fjernes. Antallet prosjekter på landnivå øker raskt. Norge bidro med 19,5 mill. kroner til EIF i 2012. Støtten til Det internasjonale handelssenter (ITC) på 12,3 mill. kroner ble benyttet til tiltak for å styrke privat næringsliv, særlig små- og mellomstore bedrifter. Norge støtter også egne programmer for kvinner og etisk handel i ITC. Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble i 2012 økt til 15 mill. kroner. Norge er en av de største bidragsyterne. En lang rekke opplæringstiltak, både på regionalt og nasjonalt nivå, ble gjennomført, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land for å bedre forståelsen av WTOs regelverk. Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene. Det er behov for organisatoriske reformer av råvarefondet, og endringer av avtalen om fondet drøftes.

FAO har som mandat å fremme globalt samarbeid og spiller en sentral rolle i arbeidet med å nå FNs tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og tusenårsmål 7 om miljømessig bærekraftig utvikling. Fra norsk side ønsker en å styrke FNs komité for global matsikkerhet (CFS) som den sentrale politiske plattformen for global matsikkerhet, ernæring og retten til mat.

Norge har arbeidet for at FAO må effektiviseres og moderniseres i tråd med anbefalingene i evalueringen av FAO i 2007. Norge har etterlyst raskere oppfølging og bedre styring med større fokus på resultatoppnåelse. Dette medførte at Norge i 2009 besluttet å redusere sin frivillige støtte til FAO og ikke inngå ny samarbeidsavtale. Norge gir nå øremerket støtte til kun et fåtall utvalgte programområder der FAO kan vise til resultater og har særlig forutsetninger for å bidra i tråd med norske prioriteringer. Dette gjelder spesielt FAOs arbeid med konsekvensene av klimaendringene for landbruk, skog og fiskeri, samt arbeidet med retten til mat. Norsk tilleggsstøtte muliggjorde i 2012 at FAO kunne gi faglig støtte til integrering av retten til mat og godt styresett i nasjonal politikk, lovgiving og institusjoner; informere om de internasjonale retningslinjene for forvaltning av dyphavsfiske; samle fakta sårbarheten for klimaendring for fiskeri og fiskeoppdrett; overvåke klimagassutslipp i landbruk og fiskeri; og arbeide videre med genetisk mangfold for å møte utfordringene knyttet til matsikkerhet og klimaendringer. Oppfølgingen av reformprogrammet fra 2007 og den økte endringsviljen internt i organisasjonen etter at ny generaldirektør tiltrådte i 2012 er positiv, og Norge vil vurdere framtidig nivå og form på samarbeidet med FAO i lys av resultatene av disse endringene.

FAO er som nevnt under omtalen under kap. post 116.70 svært viktig for flere norske departementer for å forhandle fram normative retningslinjer innen sine fagområder. Også i 2012 deltok disse departementene i en rekke forhandlinger. Særlig er arbeidet for global, bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene sentralt for Norge. Resultater omfatter adferdskodeks for ansvarlig fiskeri, avtaler om flaggstats- og havnestatskontroll og retningslinjer for dyphavsfiske og mot utkast av fangst. Norge er en pådriver i dette arbeidet og ledet FAOs fiskerikomité i 2012.

FAOs arbeid med matsikkerhet har resultert i at det nå er betydelig mer fokus på klimaendringens betydning for tilgangen på mat i en rekke av medlemslandene. Det har samtidig blitt større erkjenning av at matsikkerheten ikke bare er avhengig av produksjon, men vel så mye av at det finnes sosiale sikkerhetssystemer som kan tre i kraft når en krise truer. Sammen med OECD har FAO vært faglig ledende i G20s arbeid med å redusere skadevirkningen av økte matpriser og er sekretariat for G20s nye mekanisme for å forebygge slike hendelser (AMIS). Gjennom feltprogrammer bistår FAO medlemslandene i å gjennomføre politikktiltak på relevante områder. Evalueringer viser at det arbeidet gjør f.eks. med hensyn til adferdskodeksen for ansvarlig fiske er av stor betydning for landene, samtidig som overvåkningen av kodeksen kunne vært betydelig bedre. Evalueringer har også vist at FAOs arbeid med å integrere likestillingshensyn i sine programmer fortsatt kan bli langt bedre. FAO har vært ledende i arbeidet som gjorde at husdyrsykdommen kvegpest ble erklært utryddet i 2011. Under tørkekatastrofen i Somalia i 2011 var FAOs innsats viktig ved at de bidro med forsyninger og bl.a. vaksinasjon av kveg som lokalbefolkningen er avhengig av.

Offentlige velferdstjenester

Norge støtter arbeidet med å bygge opp og styrke helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå. Støtten kanaliseres gjennom WHO og gjennom helsesystemstøtte i GAVI og det Globale Fondet. WHOs innsats omfatter rådgivning og bistand til nasjonale helseplaner, standarder for utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi, samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Mangel på og skjev fordeling av helsepersonell, samt manglende helsefaglig kompetanse, er et alvorlig hinder for at de helserelaterte tusenårsmålene kan nås. Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt. WHOs helseforsamlings vedtak i 2010 om retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell har hatt stor betydning ikke minst i dialogen mellom land. Norge har deltatt i Den globale helsearbeideralliansen, som har til oppgave er å mobilisere alle sektoraktører som kan medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester.

I 2012 ble det utbetalt 238,5 mill. kroner til WHOs programbudsjett, hvorav 223,5 mill. kroner over kap. 170, post 76. Norges frivillige bidrag til WHO kanaliseres gjennom en 2-årig programavtale (2012-2013). Norge har vektlagt at midlene i størst mulig grad gis som ikke-øremerket støtte som et virkemiddel for å understøtte mulighetene for realistisk budsjettering og programimplementering i henhold til pågående reformprosess i organisasjonen omtalt nærmere under kap. 116 post 70.

WHO er som normativ organisasjon innen helse både en viktig aktør i seg selv og en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder spesielt de globale ordningene innen helse som Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Det globale fondet) og Den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID) som WHO gir avgjørende faglig støtte til, jf. kap.169 Globale helse- og vaksineinitiativ. For at WHO skal kunne opprettholde og styrke sin normative og operative rolle, har de i 2012 videreført reformprosessen hvor et av de viktigste målene er å bedre samsvar mellom prioriteringer og finansiering.

WHO og Unicef er sentrale partnere i det globale polioutryddelsesinitiativet. Utbredelsen av polio er redusert betydelig siden etableringen av initiativet og det var et stort fremskritt at India i 2012 ble annonsert som poliofritt. Kun enkelte deler av Nigeria, Pakistan og Afghanistan er endemiske i dag. I tillegg har enkeltland registrert importsmitte, men kun enkelttilfeller. Selv om kampen for å utrydde polio har opplevd tilbakeslag de siste årene, stupte antall tilfeller ved utgangen av 2012 med 66 pst. sammenliknet med året før. Arbeidet fremover vil følge en ny strategi «The Polio Eradication and Endgame Strategic Plan 2013-2018», som under FNs generalsekretærs ledelse tar sikte på full utryddelse av polio innen 2018. En del av planen er så snart som mulig å fjerne poliovirus type 2 fra den orale poliovaksinen (OPV), og å introdusere en dose inaktivert poliovaksine (IPV) til alle. Bruk av inaktivert vaksine anses som et nødvendig ledd for å fullføre polioutryddingen. Norge ønsker å bidra til kampanjen og vil øke bevilgningen til det globale polioutryddingsarbeidet i 2014 fra 50 mill. kroner til 240 mill. kroner. Det vises til ytterligere omtale under kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine og helse og post 71 Andre helse- og aidstiltak.

Norge ønsker å styrke WHOs globale lederrolle innen global helseforskning, herunder helsesystemforskning og bruk av forskning for politikkutvikling. Øremerkede tilskudd til to spesialprogrammer i regi av WHO ble videreført. Det ene – Forskningsprogrammet for reproduktiv helse (HRP) – drives i samarbeid med UNFPA, UNDP og Verdensbanken og er ledende i forskning og kapasitetsbygging innen familieplanlegging, trygg abort, og andre tiltak som gjør det mulig for kvinner trygt å unngå eller gjennomgå graviditet og fødsel. Det andre, spesialprogrammet for forskning og trening på tropiske sykdommer (TDR) understøtter i samarbeid med Unicef, UNDP og Verdensbanken forskning på ti neglisjerte tropiske sykdommer, deriblant malaria og elveblindhet. I tillegg videreførte Norge i 2012 støtten til Den internasjonale alliansen for helsepolitikk- og helsesystemforskning (AHPSR) knyttet til WHO, samt videreførte et delprogram for implementeringsforskning med fokus på helsetusenårsmålene.

WHOs arbeid på landnivå har vært gjenstand for flere evalueringer, blant annet etter norsk initiativ. Evalueringene påpeker at effektiviteten ved landkontorene er av varierende kvalitet, særlig i den afrikanske regionen. Et viktig ledd i reformarbeidet er å sikre bedre kompetanse, ledelse, kvalitet og autonomi på landkontorene, samt bedre samsvar mellom de tre nivåene i organisasjonen.

Det vises til ytterligere omtale av WHO under kap.116, post 70.

UNESCO har en viktig talsmanns- og koordineringsfunksjon for tusenårsmål 2 om utdanning og Utdanning for alle-målene. I Global Monitoring Report 2012 om «Ungdom, kvalifikasjoner og arbeid; omsetting av utdanning til arbeid» fokuserer UNESCO på behovet for å skaffe store ungdomskull en utdanning som kvalifiserer for deltakelse i det praktiske arbeidslivet. Global Monitoring Report er et sentralt referansedokument for alle partnere i Utdanning for alle-programmet. Norge støttet Global Monitoring Report med 3 mill. kroner i 2012. UNESCO Institute of Statistics (UIS) står sentralt i arbeidet med å sikre god statistikk og måle fremdrift i de internasjonale utviklingsmålene om utdanning. Kompetanseutvikling for levering av god statistikk fra MUL-landene, særlig i Afrika, er en viktig oppgave for instituttet. Norge støttet UIS med 4 mill. kroner i 2012. Gjennom UNESCOs program for kapasitetsutvikling for utdanning for alle (CapEFA) og International Institute for Educational Planning (IIEP) har Norge bidratt til styrke nasjonale myndigheters kapasitet innen utdanningssektoren i utviklingsland. CapEFA prioriterte i 2012 de 31 landene som er lengst fra å nå utdanningsmålene. Norge støttet CapEFA og IIEP med hhv. 18,4 og 14,5mill. kroner i 2012. UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL) bidrar til Utdanning for alle-målene alfabetisering, voksenopplæring og livslang læring og ikke-formell utdanning. Norge støttet UIL med 1,5 mill. kroner i 2012.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som bidro til utviklingen av frie medier og styrket arbeid for beskyttelse av journalister, samt innsats mot straffrihet for personer som begår straffbare handlinger mot journalister. Støtten for 2012 var på 2 mill. kroner.

International Bureau of Education, IBE, har utviklet en strategi for å fremme og implementere innhold og kvalitet i utdanningen. Arbeidet er nært knyttet til Utdanning for alle-programmet. Instituttet ble tildelt 4 mill. kroner i 2012.

Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og systemreform

Norge har vært en aktiv pådriver for å styrke og effektivisere FNs utviklingsarbeid på land- og hovedkvartersnivå, i mellomstatlige forhandlinger og i de enkelte FN-organisasjonenes styrer, jf. også kapittelomtale kap. 170. Siden den nye rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter slår fast at Ett FN-modellen skal innføres i alle land som ønsker det, forventes det at et stort antall land vil ønske å ta i bruk modellen. Hittil har 34 land tatt i bruk modellen. Dagens finansiering av FN-organisasjonene med en stor grad av bidrag som er sterkt øremerket, gjør at organisasjonene har lite frie midler som kan brukes til landfondene for programaktiviteter i land som tar i bruk Ett FN-modellen. Det anses derfor fortsatt nødvendig med tilleggsfinansiering. Etter at pilotfasen for Ett FN er over, arbeides det nå med å få på plass en ny sentral finansieringsmekanisme som skal bidra med som er nødvendig for å realisere fellesprogrammene.

FNs utviklingsgruppe (UNDG) har i 2013 blitt enig om at alle medlemsorganisasjonene skal bidra til finansieringen av koordineringen av FN på landnivå. Dette har tidligere blitt finansiert av UNDP og gjennom bidrag fra givere. Flere av organisasjonene har innarbeidet sin andel av utgiftene i budsjettene som gjelder fra 2014. Enkelte organisasjoner vil først kunne ta sin del av finansieringen fra 2015 eller 2016. Det vil derfor fortsatt være behov for giverbidrag i en periode.

Norge videreførte i 2012 støtten til en sentral finansieringsmekanisme, som Norge var en initiativtakerne til, for å støtte opp om programaktiviteter i Ett FN-land med 73,5 mill. kroner. Et stadig økende antall land som velger å følge Ett FN-modellen på landnivå gir reformprosessen momentum. Den sentrale finansieringsmekanismen (Expanded Delivering as One Funding Window) har spilt en viktig rolle i å mobilisere såkalte selvstartere – land som i pilotasen på eget initiativ har bedt FN organisere seg etter Ett FN-modellen, hvorav 15 fikk støtte fra EFW i 2012. Reformagendaen drives i stor grad av mottakerland som ønsker denne tilnærmingen.

En uavhengig evaluering av EFW ble gjennomført i 2012. Evalueringen bekrefter tidligere påviste fremskritt og konkluderer med at EFW har fortrinnsvis har fungert ihht intensjonene. I hvilken grad EWF har bidratt til å mobilisere ressurser til Ett FN, og mer forutsigbar finansiering imidlertid vanskelig å fastslå.

Totalt 19 land har mottatt støtte fra EWF.

Rapportering har frem til nå skjedd gjennom rapportering på Ett FN fond fra hvert enkelt mottakerland. Etter påtrykk fra giverne ble det i 2011 utarbeidet fire resultatindikatorer for å bidra til en samlet rapportering som vil gi et bedre inntrykk av overordnet måloppnåelse for finansieringsmekanismen.

FNs kontor for koordinering av utviklingsaktiviteter (UN Development Operations Coordination Office, DOCO) har en sentral rolle i utviklingen og gjennomføringen av reformer i FNs utviklingssystem. Norge videreførte støtten til fond for å fremme FN-koordinering på landnivå med 20 mill. kroner i 2012.

Norge har også støttet DOCO med 35 mill. kroner til et eget prosjekt for å styrke FNs ledelse i felt i krise- og konfliktrammede land med fokus på å øke landkontorenes koordineringsfunksjon. Prosjektet som p.t. går i om lag 20 land, inngår i et større prosjekt for et mer effektivt og relevant FN, og er en viktig oppfølging av Norsk fokus på, og arbeidet med å sikre en integrert tilnærming til postkonfliktsituasjoner.

Norge bidro i 2012 også til reform av FN på utviklingsområdet ved å støtte forberedelsene til rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter med 1,2 mill. kroner.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 882,8 mill. kroner.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs fellesprogram for hiv og aids, UNAIDS, ble etablert i 1996 for å sikre koordinering på landnivå og en integrert og helhetlig tilnærming i bekjempelsen av hiv og aids. Programmet består av et sekretariat og elleve medeierorganisasjoner med tydelig arbeidsdeling for hiv- og aidsrelaterte aktiviteter. UNAIDS’ strategi for 2011-2015 har visjoner om ingen nye infeksjoner, ingen aidsrelaterte dødsfall og ingen diskriminering. Norge sitter i styret for UNAIDS i 2012 og 2013. Posisjonsnotatet for styrearbeidet legger bl.a. vekt på styrking av rettighetsperspektivet og beskyttelse av sårbare grupper.

Det anslås at omkring 34 millioner mennesker levde med hiv ved utgangen av 2011. Flere enn noensinne mottar behandling for hiv. Hele 9,7 millioner mennesker i lav- og mellominntektsland mottok hiv-medisiner i 2012. Dette er en økning på hele 1,6 millioner fra 2011 – den største årlige økningen noensinne. Økningen har ført til en betraktelig nedgang i antall hiv-relaterte dødsfall, og hvis den fortsetter kan verden nå målet fra 2011 om 15 millioner på behandling innen 2015.

I juni 2013 kom det nye retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon som anbefaler at man begynner behandling for hiv langt tidligere enn før. Dette medfører at et langt større antall hivsmittede defineres som at de trenger behandling, hele 26 millioner, og at kun i underkant av 40 pst. av de som trenger behandling mottar det.

Hiv behandles med antiretroviral behandling (ART) som bremser formeringen av hiv-virus i blodet. Nyere forskning dokumenterer at mennesker som mottar ART, er langt mindre smitteførende enn de som ennå ikke har påbegynt behandling. Det er derfor viktig å øke antall pasienter som får behandling, både som bidrag til forebygging og for deres egen helses skyld.

Norge arbeider sammen med UNAIDS og andre for å støtte økningen i landenes egen finansiering og for å utnytte tilgjengelige ressurser mer effektivt. I 2011 var første gang landenes egen finansiering av hiv- og aidsresponsen var større enn den internasjonale giverfinansieringen. Imidlertid er det fortsatt et finansieringsgap. Under FNs høynivåmøte om aids i New York i 2011 ble man enige om en målsetting om 22 – 24 mrd. USD i årlig aidsfinansiering innen 2015. I 2011 manglet det 7 mrd. USD for å nå dette målet. WHO, UNAIDS og Unicef anslår at en full implementering av de nye retningslinjene for hivbehandling gir et behov for investeringer som ligger ca. 10 pst. høyere enn målet fra 2011. Samtidig anslås det at en slik investering vil være meget kosteffektiv idet det vil hindre kostnader knyttet til fremtidig hiv-smitte.

Norsk støtte til UNAIDS er et viktig element i arbeidet for de helserelaterte tusenårsmålene med fokus på tusenårsmål 6 om bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Det legges vekt på at arbeidet mot hiv og aids gjennom UNAIDS og medeierorganisasjonene kobles tett til øvrige innsatser for å nå de helserelaterte tusenårsmålene.

UNAIDS er dessuten en viktig organisasjon i arbeidet for å styrke menneskerettighetene, særlig for utsatte grupper som mennesker som injiserer narkotika, personer som selger sex og seksuelle minoriteter. Norge vil fortsette å legge vekt på at UNAIDS skal ha et menneskerettighets- og likestillingsperspektiv i sitt arbeid, og støtter prioriteringen av arbeid for lovgivning som sikrer rettigheter til kvinner og jenter og til utsatte grupper, samt arbeid for å redusere lovgivning som kriminaliserer hivsmitte.

Norge ønsker å styrke UNAIDS som hovedorgan for normutvikling og overvåking av aidsepidemien og å videreutvikle UNAIDS sin rolle som rådgiver for land om optimal forebygging, gitt til enhver tid tilgjengelig teknologi og kunnskap, og tilpasset epidemiens profil i hvert land.

All støtte fra posten gis som norske kjernebidraget til UNAIDS.

Multilateral Organizations Performance Assessment Network (MOPAN) foretok i 2012 en gjennomgang av UNAIDS. Evalueringen er positiv når det gjelder teknisk kunnskap, dialogfokus og evne til å bygge partnerskap. UNAIDS har gjort betydelige forbedringer i resultatfokus, men evnen til å måle egne prestasjoner og evnen til å evaluere eksterne resultater bør forbedres.

Mål

Det overordnede målet er de helserelaterte tusenårsmålene, og særlig tusenårsmål 6 om å bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdommer.

UNAIDS’ globale mål som skal nås innen 2015 er:

• 15 millioner mennesker på behandling

• Halvering av seksuell smitte

• Kraftig reduksjon av mor-barn smitte innen 2015.

Fokus på rettigheter og bekjempelse av stigma og diskriminering skal legges til grunn.

Satsningsområder i tråd med UNAIDS’ strategi for 2011–2015

• Hindre seksuell overføring av hiv, blant ungdom, menn som har sex med menn og sexarbeidere

• Hindre at mødre dør og at spedbarn smittes av hiv

• Sikre universell tilgang til antiretrovial terapi for hivsmittede

• Beskytte mennesker som injiserer narkotika mot hivsmitte

• Forebygge at hiv positive dør av tuberkulose

• Øke det sosiale sikkerhetsnettet og sikre at personer som lever med hiv får tilgang til behandling

• Avskaffe lover, politikk og diskriminerende praksis som hindrer arbeidet innen hiv og aids

• Avskaffe lover som hindrer innreise, opphold og bosetting for hivsmittede

• Sikre at kvinners og jenters behov ivaretas i nasjonal hiv respons

• Stanse vold mot kvinner og jenter

Rapport 2012

Organisasjonen mottok i 2012 i overkant av USD 251 mill. Norge var i 2012 den tredje største bidragsyteren med et bidrag på 165 mill. kroner. UNAIDS har i 2012 videreført arbeidet for å oppnå universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte for mennesker som lever med hiv og aids. I etterkant av at UNAIDS’ strategi ble vedtatt i 2010 ble det utarbeidet et felles resultatrammeverk for alle medeierorganisasjonene slik at man kan målretta innsatsene bedre og få bedre dokumentasjon av resultater. I 2012 har organisasjonen sluttført restruktureringsprosessen som ble igangsatt i 2011 for å bedre kunne følge opp målene i strategien. Arbeidet på land- og regionnivå er blitt styrket, mens sekretariatet i Genève er blitt redusert og reorganisert.

Den globale innsatsen mot hiv og aids har gitt imponerende resultater de siste 10 årene. Nysmitten har gått ned med 700 000 i året fra 2001 (3,2 mill.) til 2011 (2,5 mill.). Hiv-forekomsten har gått ned i 39 land, hvorav 23 i Afrika. I 2011 var det 1,7 millioner aids-relaterte dødsfall, dette er en nedgang på 24 pst. siden 2005. Mor-til-barn-smitten har gått ned fra over 500 000 i 2001 til like over 300 000 i 2011. Fremskrittene til tross, hvis dagens ikke økes, vil fortsatt 200 000 barn fødes med hiv i 2015.

UNAIDS har utarbeidet og fremmer smittebegrensende tiltak rettet inn mot personer som injiserer narkotika. Dette har vist seg å gi svært gode resultater når det gjelder hivforebygging, men mange land er likevel avvisende til slike tiltak. I 2012 opptrappet imidlertid en rekke land, blant dem Egypt, Iran, Libanon, Libya og Marokko, sine tiltak for å forebygge og behandle for personer i fengsel, mange av disse bruker narkotika.

UNAIDS arbeider for å bekjempe usaklig diskriminering av mennesker som lever med hiv, i lovverket og i praksis. UNAIDS har hatt et eget prosjekt om innreise- og oppholdsrestriksjoner for mennesker med hiv. Antallet land, territorier og områder som hadde denne typen restriksjoner ble redusert fra 47 til 44 mellom desember 2011 og januar 2013. Et økende antall land har også lovverk som beskytter mot diskriminering av personer som lever med hiv. Imidlertid synliggjør UNAIDS gjennom sitt arbeid at det fortsatt mangler ressurser til, og mekanismer for å dokumentere resultater av arbeidet. Diskriminering og stigmatisering øker risikoen for at epidemien spres ytterligere fordi folk kan være redde for å teste seg, eller for å opplyse at de er smittet, og dermed ikke mottar behandling eller beskytter seg.

For å rette søkelyset på det økende antall hivsmittede kvinner og unge jenter, har UNAIDS utviklet et rammeverk for å sikre at hensynet til begge kjønn ivaretas godt i alt aidsarbeid. Kvinner og jenters spesielle behov er inkludert i 80 pst. av de nasjonale hiv-strategiene, men under halvparten av landene har satt av egne ressurser til dette, og mange kvinner og jenter utsettes fortsatt for kjønnsbasert vold.

Andelen ungdom (15-24 år) som lever med hiv ble redusert med 27 pst. fra 2001 til 2011. Fremgangen har vært størst i Sør- og Sør-Øst Asia (50 pst. nedgang). I Afrika sør for Sahara var nedgangen 35 pst. Til tross for dette stod ungdom i 2011 fortsatt for 40 pst. av all nysmitte blant voksne. Det er en bekymringsfull tendens til manglende kunnskap om hiv blant unge, og i flere land i Afrika sør for Sahara rapporteres det om økt risikofylt seksuell aktivitet blant unge. I 2012 styrket UNAIDS sitt arbeid med ungdom for å motarbeide denne trenden.

Gjennom UNAIDS’ medeierorganisasjoner er det satt økt søkelys på behovene til sårbare grupper som barn, kvinner og mennesker berørt av humanitære katastrofer, men det er fortsatt mange husholdninger rammet av aids som ikke mottar noen form for sosial støtte.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 12 pst., for FNs fredsbevarende operasjoner 6 pst., for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 60 pst., for FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) 100 pst., for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) 51 pst., for Verdens Helseorganisasjon (WHO) 76 pst. Videre dekker posten ODA-godkjent andel på 74 pst. av pliktig bidrag til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), 33 pst. av pliktig bidrag til Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) samt bidraget til IAEAs Technical Cooperation Fund som i sin helhet er ODA-godkjent.

Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført under kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningsforslaget dekker pliktige bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF), Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) og Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO), samt frivillige bidrag til klimafondene, andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR).

Bevilgningen dekker også ODA-godkjent andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet av andre departementer, herunder FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. GEF er finansieringsmekanisme for klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter, samt for forørkningskonvensjonen. Norge er part til og har forpliktet seg til å følge opp og støtte disse konvensjonenes virkeområder. GEF er også blitt anmodet om å bli finansieringsmekanisme for den nye kvikksølvkonvensjonen.

GEF er verdens største miljøfond. Siden oppstarten i 1991 har GEF bevilget over 11 milliarder USD til over 3200 prosjekter og programmer i 165 land. GEFs prosjektvirksomhet har utløst ca. USD 57 mrd. i samfinansieringsmidler.

GEF finansierer tiltak innen seks fokusområder. Tiltak under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar til sammen nærmere 60 pst. av GEFs midler. GEF er en nettverksorganisasjon som ikke selv er representert på landnivå, men opererer gjennom samarbeidende/utførende organisasjoner. UNDP, UNEP og Verdensbanken er de viktigste av disse, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO og IFAD) kan utføre prosjekt- og programarbeid finansiert av GEF. Det er nå dessuten åpnet for at mottakerlandenes egne institusjoner kan motta midler direkte fra GEF uten å gå veien om multilaterale organisasjoner.

GEF satser i økende grad på en mer programmatisk tilnærming på tvers av flere fokusområder. Dette med særlig med henblikk på synergieffekter innenfor områdene klima, naturmangfold og forørkning/skogskjøtsel. GEFs styre mottar prioriteringer for fokusområdene fra miljøkonvensjonenes partsmøter og er ansvarlig overfor disse. GEFs uavhengige evalueringskontor nyter stor anerkjennelse internasjonalt. GEF har også en ombudsmann for klagemål, samt et teknisk-vitenskapelig rådgivende panel.

GEF er fra 1. juli 2010 inne i sin femte fireårsperiode (GEF 5). Forhandlinger om kapitalpåfylling for neste periode (1. juli 2014 – 30. juni 2018) ble innledet våren 2013 og ventes sluttført i første halvår 2014. Bidrag til GEF gis for perioder på fire år. Siste gjeldsbrev for GEF 5 ble utstedt i 2013. Pga. ulike regnskapsår er praksis at det siste årlige bidraget til én GEF-periode videreføres i statsbudsjettet for første år i neste periode (i dette tilfelle 2014), før forhandlingsresultatet er klart. For påfølgende statsbudsjett (2015) rapporteres om og bes om godkjenning og fullmakt ved romertallsvedtak til norsk total forpliktelse for perioden.

Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige ressurser. Hver kapitalpåfylling i GEF ledsages av politikkanbefalinger for den aktuelle periode. Under GEF 5 har sentrale mål og målsettinger vært fremme av nasjonalt eierskap, forbedret institusjonell effektivitet, forbedret resultatlevering og styrket forhold til konvensjonene og sentrale samarbeidspartnere.

Rundt 40 pst. av GEFs prosjekter inneholder konkrete tiltak for kvinner. Særlig prosjekter under GEFs «flaggskip», «Small Grants Programme» (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsamfunn (75 pst. av prosjektene). De siste årene har det vært en konkret målsetting å integrere kjønnsperspektivet i all virksomhet. Dette gjelder også de frivillige klimafondene omtalt nedenfor.

Mål

Bevilgningen forutsettes brukt til finansiering av tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor fokusområdene iht GEFs statutter:

• Biologisk mangfold

• Klima

• Internasjonale vannspørsmål

• Landforringelse (forørkning og avskoging)

• Beskyttelse av ozonlaget og organiske miljøgifter

Rapport 2012

Norges bidrag til GEF var i 2012 på 106,3 mill. kroner. Kapitalen for perioden 1.7.2010 – 30.6.2014 utgjør (GEF 5) USD 4,35 mrd. Det norske bidraget er totalt på 376 mill. kroner. Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet (øremerking er ikke tillatt). GEFs pågående prosjekter/programmer per 30.6.2012 er blitt evaluert til 82 pst. tilfredsstillende eller bedre, mot en internasjonal norm på 75 pst., mens kvaliteten på 87 pst. av sluttevalueringene (78) levert i året til 30.6.2012 ble vurdert som tilfredsstillende eller bedre. I de siste år har GEF gjennomgått en betydelig reformprosess som ennå pågår. De siste anbefalinger for GEF 5 ble gjennomført i 2012. Prosessen med innføring av direkte tilgang til ressurser for nasjonale (og regionale) institusjoner som tilfredsstiller strenge krav til regnskap, kontroll mv. ble videreført. Nagoyaprotokoll-fondet (genressurser) ble gjennomført, og det ble startet med direkte finansiering av utviklingslands nye rapporteringsforpliktelser under klimakonvensjonen.

GEF ble sammen med sekretariatet for klimakonvensjonen pålagt oppgaven som midlertidig sekretariat for Det grønne klimafondet.

Den årlige prosjektrapport for finansåret 2012 peker på en økende katalytisk rolle for GEF hva gjelder innflytelse på politikk, samfinansiering og opptrapping/integrasjon av beste løsninger på stort sett alle fokusområder. Samfinansiering har vært større enn ventet ved prosjektstart (+ 40 pst.), og privat sektor står nå for 35 pst. av all samfinansiering i GEF.

Frivillige klimafond mv.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen ligger to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det enda viktigere å bistå de fattigste og mest sårbare blant utviklingslandene med forebygging og tilpasning, og det tas derfor sikte på fortsatte norske bidrag til disse klimafondene.

Fondenes framtid er nært knyttet til hvordan tilpasningstiltak vil bli finansiert under Det grønne klimafondet. Når dette er operativt vil det være naturlig å se nærmere på hvordan de ulike tilpasningsfond kan koordineres. GEF har i seinere år bevisst satset på kombinerte prosjekter/programmer med finansiering både fra disse fondene og fra hovedfondet, med sikte på brede synergieffekter.

Begge fond bistår utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. MUL-fondet, som finansierer klimatiltak i de minst utviklete land, er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak for alle MUL-land, pågår nå gjennomføring av de høyest prioriterte tiltak i disse. Etter anmodning fra klimapartsmøtet er en også i ferd med å konkretisere støtte til utviklingslandenes utarbeidelse av såkalte nasjonale tilpasningsplaner. Fondet fylles i prinsippet på i takt med økningen i prosjektaktivitetene, men de frivillige bidrag som fondet er avhengig av kommer inn i ujevnt tempo og er ikke store nok til å dekke etterspørselen. Finansieringsformen skaper heller ikke nødvendig forutsigbarhet, slik at det blir vanskelig for mottakerlandene å drive effektiv planlegging. Toneangivende giverland har imidlertid motsatt seg flerårige tilsagn etter modell av GEFs hovedfond.

Alle utviklingsland er berettiget til støtte fra Spesialfondet. Her er en også i gang med finansiering av prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Fondet har også et mindre teknologivindu. Etterspørselen etter midler fra dette fondet overstiger i enda større grad enn for MUL-fondet tilgjengelige ressurser, noe som er blitt en politisk belastning i forhold til utviklingslandene i forhandlingene om en ny klimaavtale.

Det foregår videre et omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag. I tillegg til reise- og oppholdsutgifter for deltakere fra utviklingsland, gjelder dette bl.a. arbeidet i ulike ekspertgrupper, seminarer på ulike områder vedtatt av partene, utarbeidelse av spesialrapporter bl.a. om finansiering, mv. jf. også bidrag til liknende formål under kap. 118 post 76.

Mål

• Tilpasning til de negative sidene av klimaendringene

• Gjennomføring av vedtatte klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, inkludert reisestøtte for deltakere fra utviklingsland.

Rapport 2012

MUL-fondet:

• MUL-fondet hadde ved utgangen av 2012 mottatt tilsagn om i alt vel USD 600 mill. Av dette var USD 460 mill. disponert pr. februar 2013, i hovedsak for nasjonale planer for tilpasning og for tiltak iht. disse planene. Disse midlene har igjen utløst USD 2 mrd. i samfinansiering. Norges bidrag i 2012 var på 20 mill. kroner. Støtten går i hovedsak til jordbruk, tidlig varslingssystemer og vannressursforvaltning.

Spesialfondet:

• Fondet hadde per utgangen av 2012 mottatt bidrag på USD 258 millioner (216 mill. til tilpasning og 42 mill. til teknologioverføring), med USD 1,4 mrd. i samfinansiering. Norges bidrag i 2012 var 17 mill. kroner. De sektorene som mottar mest bistand er jordbruk, vannressursforvaltning og kystforvaltning.

Andre forMål

• Det ble det utbetalt 19 mill. kroner til klimasekretariatet til aktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen under denne posten, bl.a. som støtte til avholdelse av ekstra forhandlingsmøter om en ny klimaavtale, ekspertgruppe- og komitéarbeid, skogregnskapssystemer i utviklingsland og deltakelse fra utviklingsland.

Ozonfondet – Montreal-protokollen

Situasjonsbeskrivelse

Montreal-protokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP, og er ratifisert av 197 land. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene, og nå er over 98 pst. av de ozonreduserende stoffene som er regulert under Montreal-protokollen faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta lang tid før ozonlaget er restituert.

I 2011 ble det vedtatt at Ozonfondet for perioden 2012-2014 skal ha en kapital på USD 450 mill. Finansieringsbehovet er mest knyttet til forsert utfasing av hydroklorfluorkarboner (HKFK) i utviklingslandene, der produksjonen i særlig India og Kina har økt kraftig de siste år. Produksjonen skal «fryses» på 2009/10 nivå i 2013 og reduseres med 10 pst innen 2015, med videre nedfasing og endelig utfasing innen 2030. Selv om fondets kapital i perioden 2012-2014 er lavere enn i foregående periode, er det norske bidrag høyere. Dette er fordi Norge har en høyere prosentsats i fordelingsnøkkelen enn tidligere, og at kursen for USD som legges til grunn, er høyere i inneværende periode. Det årlige norske bidraget er 8 351 275 kroner i perioden 2012-2014.

Mål

• Utfasing av ozonnedbrytende stoffer i utviklingsland, inkludert raskere frivillig utfasing av skadelige stoffer enn det de har forpliktet seg til.

Rapport 2012

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. 2010 representerte en viktig milepæl, da alle utviklingsland da hadde faset ut bruk av klorfluorkarboner (KFK), haloner og karbintetraklorid. I følge den siste vurderingsrapporten som ble publisert i 2010 er det under visse forutsetninger ventet at utenfor polområdene vil ozonlaget kunne gå tilbake til pre-1980 nivå i perioden 2030–2040. Over Antarktis vil dette først skje 2045–2060, og noe tidligere over Arktis. Arbeidet med å begrense bruken av HKFK, forebygging av ulovlig handel med resterende ozonreduserende stoffer, pilotprosjekt for innsamling og destruksjon, samt styrking av utviklingslandenes institusjonelle forhold, ble videreført i 2012. Norges bidrag til Ozonfondet i 2012 var 8,35 mill. kroner.

Andre tiltak

Situasjonsbeskrivelse

De pliktige bidragene til FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) og Den internasjonale konvensjonen for tropisk tømmer (ITTO) og bidraget til Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR) dekkes over denne posten.

Mål

• Gjennomføring av UNCCD, ITTO og ITPGR egne mål

Rapport 2012

Det norske pliktige bidraget for UNCCD var i 2012 i underkant av kr 500 000, og for ITTO på om lag kr 240 000. Bidragene gikk til sekretariatets utgifter i henhold til framforhandlet budsjett. Bidraget til ITPGR var i 2012 på om lag kr 400 000.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 311 mill. kroner fordelt på følgende ordninger:

• GEF, 106,5 mill. kroner.

• Frivillige klimafond mv., Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD), Den int. org for tropisk tømmer (ITTO), Den internasjonale plantetraktaten (ITPGR): 65,2 mill. kroner

• Bistandsandel av FNs fredsbevarende operasjoner: 25,0 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 21,2 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 13,7 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 7,7 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 12,7 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 18,3 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IAEA: 12,0 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til OSSE: 18,0 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IOM: 2,5 mill. kroner

• Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer (UNESCO, WIPO, ITU, UPO, IUCN): 8,2 mill. kroner

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Finansiering av norske eksperter, junioreksperter, fredskorpsdeltakere og praktikanter er et viktig bidrag til utviklingsarbeidet i FN og andre internasjonale organisasjoner.

Junioreksperter er yngre fagfolk som finansieres av Norge, men ansettes av den enkelte FN-organisasjon. Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1961, er over 1000 junioreksperter stilt til disposisjon for en rekke internasjonale organisasjoner. I 2013 har Norge i tillegg inngått rammeavtaler med WMO (World Meteorological Organization) og GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) om finansiering av junioreksperter. Interessen for å søke slike stillinger er stor, og Norge finansierer i dag 70-80 junioreksperter som har sine arbeidsoppgaver innenfor blant annet områder som likestilling, miljø, klima, menneskerettigheter, helse, utdanning, flyktninger og humanitært arbeid.

Programmet bidrar til å kvalifisere nordmenn for videre karriere i internasjonale organisasjoner, og mange junioreksperter har fått tilbud om stillinger etter fullført kontrakt. På sikt vil ordningen bidra til å få flere nordmenn inn i høyere stillinger i FN-systemet. Andre bruker sin internasjonale kompetanse i norsk offentlig sektor eller frivillige organisasjoner etter avsluttet kontrakt. For å øke sjansen for å få til høyere stillinger i FN-systemet finansierer Norge i 2013 fem SARC-stillinger4 i UNDP. Disse stillingene er på nivået over juniorekspertstillingene og gir solid innsikt i samordning av FNs aktiviteter på landnivå.

Norge får jevnlig forespørsler om å finansiere andre eksperter (norske) i ulike internasjonale organisasjoner. Dette gjøres i begrenset utstrekning og kun når formålet er i overensstemmelse med norske prioriteringer.

Støtte til deltakere i FNs fredskorps (UNV) er videreført, og vurderes utvidet til også å dekke ordning med ungdomsdelegater. Ordningen med stipend til praktikanter i internasjonale organisasjoner gir flere yngre nordmenn internasjonal praksis og erfaringene fra ordningen er gode. Flere stipendiater søker senere stillinger i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.

Fra 2013 vil FN etablere Developing Country Candidates (DCC) trust fund som har til formål å finansiere junioreksperter fra utviklingsland. Det foreslås at Norge bidrar til å støtte dette fondet med årlig beløp begrenset oppad til 2 prosent av postens samlede bevilgning.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å:

• Finansiere norske junioreksperter i FN og internasjonale organisasjoner samt stiftelser som samarbeider med FN oppad begrenset til 3 år (med mulighet for ytterligere ett år samfinansiert med den respektive organisasjon).

• Finansiere eksperter til internasjonale organisasjoner oppad begrenset til 2 år.

• Finansiere nordmenn i FNs fredskorps (United Nations Volunteers – UNV).

• Finansiere stipend til ulønnede praktikanter i FNs organisasjoner og organisasjoner som samarbeider med FN.

• Finansiere norsk bidrag til Developing Country Candidates (DCC) trust fund begrenset oppad til 2 prosent av postens samlede bevilgning.

• Bidra til at nordmenn kan utgjøre en viktig rekrutteringsbase for ansettelse i internasjonale organisasjoner

Rapport 2012

Medio 2012 finansierte Norge 74 junioreksperter personer, hvorav 54 kvinner og 20 menn. Dette var om lag på nivå med foregående år. Geografisk fordeling av årsverkene var 31 ved organisasjonenes hovedkontorer (New York, Genève, Wien, Roma og Nairobi), 24 i Afrika, 15 i Asia og 2 i Latin-Amerika. Norge finansierte i tillegg tre SARC-stillinger (Etiopia, Yemen og Libya) samt tre andre eksperter over denne posten. Videre tjenestegjorde 6 nordmenn i FNs fredskorps. Disse kategoriene arbeider hovedsakelig innenfor områder prioritert av Norge. Det ble i tillegg tildelt stipend til 47 norske hospitanter i FNs organisasjoner. Om lag 500 nordmenn jobbet i internasjonale organisasjoner i 2012, hvorav om lag 300 i FN (inkludert norskfinansierte).

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 77 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Befolkningsvekst, endrede forbruksmønstre, og høyere energipriser legger press på verdens matvareproduksjon. Samtidig trues produksjonen av overutnyttelse av naturressurser og negative effekter av klimaendringer.

Selv om det i p.t. produseres nok mat i verden, er den ujevnt fordelt., Nærmere en milliard mennesker vært uten tilstrekkelig mat hele det siste tiåret. Andelen underernærte er fortsatt størst i Afrika sør for Sahara, mens Asia og Stillehavsregionen har det høyest antallet underernærte.

I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig mat, er forskning en vesentlig komponent. For landbruksutvikling i utviklingsland og regjeringens satsning på dette området, er Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR5) en sentral aktør, som ser på hele systemer og har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til landbruksforskning.

Områdene det forskes innen strekker seg over et bredt spekter, fra matvekster (f.eks. mais, ris, hvete), husdyr, fisk, vann- og skogforvaltning, via rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, samt landbruks- og matpolitikk, til kvinners rolle i landbruket. Målsettingen er gjennom dette arbeidet å redusere rural fattigdom, styrke matsikkerheten, forbedret ernæring og helse, samt å sikre børekraftig forvaltning av naturressursene.

Dagens kommersielle landbruksplanter har mistet mye av sitt opprinnelige genetiske mangfold, fordi de er dyrket fram for å gi maksimal avkastning under dagens klimaforhold. De vil klare seg dårlig i et endret klima. Genmateriale som kan brukes til å tilpasse dagens kommersielle landbruksplanter til morgendagens klimaforhold, må derfor finnes hos de ville slektningene av disse plantene.

Global Crop Diversity Trust (GCDT samler inn og bevarer frø fra ville slektninger av de viktigste matplantene). Egenskaper av betydning for klimatilpasning identifiseres og bidrar til fram dyrking av nye, tilpasningsdyktige varianter av plantene. Disse nye variantene blir gjort tilgjengelige for bønder, bla gjennom CGIAR. Elleve av CGIAR senterne har genbanker med verdenskolleksjoner av frøprøver av alle kulturplanter av betydning for matvaresikkerhet i verden (til sammen over 700 000). Dette er de viktigste samlingene i sitt slag. Samlingene er duplisert og lagret i frøhvelvet på Svalbard.

Som et ledd i økt innsats for klimarobust landbruk, har regjeringen over en tiårsperiode, bevilget inntil 300 mill. kroner til initiativet for utvikling av klimarobuste matplanter i regi av GCDT gjennom Crop Wild Relatives (CWR) initiativet.

Utenriksdepartementet delegerte forvaltningen av CGIAR og GCDTs CWR prosjektet til Norad fra 2012

Mål

Organisasjonens mål er 1) redusert rural fattigdom gjennom bl.a. styrking av småbønders og kvinners innflytelse, 2) styrket matsikkerhet gjennom å fremme klimarobust og bærekraftig landbruk, 3) forbedret ernæring og helse og 4) bærekraftig forvaltning av naturresursene, inkludert sikring av det biologiske og genetiske mangfoldet.

Rapport 2012

Den økonomiske verdien av CGIARs arbeid for mais, hvete og ris er beregnet til henholdsvis 0,8 milliarder USD, 2,5 milliarder USD og 10,8 milliarder USD årlig bare i Asia. For disse tre kornartene har genetiske forbedringer bidradd til 0,7 – 1 prosent produktivitetsvekst pr år. Til sammen er det introdusert 7250 nye sorter av de rundt 20 viktigste matplantene tilpasset lokale forhold i alle utviklingsland. Sortene er forbedret med hensyn til avkastningsevne, resistens mot plantesjukdommer og insekter, tørketoleranse, ernæring med mer.

På husdyrsektoren har produksjon og spredning av vaksine mot østkystfeber fått særlig stor betydning. Foredling av Nil-tilapia (ferskvanns-oppdrettsfisk) har bidradd til en enorm vekst i produksjonen og har vært av betydning for framvekst av en tilapia-næring som sysselsetter rundt 300 000 mennesker bare på Filippinene. Policy-arbeid har bidradd til utfasing av de farligste og mest miljø-skadelige pesticidene i mange utviklingsland.

Dette arbeidet ble vedlikeholdt og videreført i 2012, for å sikre fortsatt produktivitetsøkning i et klima i endring. Produksjonsøkning er en viktig forutsetting for å bedre matsikkerheten for store befolkningsgrupper. CGIAR har forsket på produksjonsmetoder over lang tid. Fra ICRISAT (International Crops Research Institute for the Semi-Arid Tropics) kommer nyheter om en jordanalysebasert strategi for å tilpasse tilførsel av manglende mikronæringsstoffer kombinert med bedre vannforvaltning og kulturplantevariasjon. Metoden er billig for bøndene, og gir gode resultater.

Siden avsløringer om mislighold i et av CGIAR sentrene (IITA), har CGIAR Konsortiet hatt IITA under finansiell administrasjon. Fund Council (eller – CGIAR Fondets Styret) har mottatt den 3. monitoreringsrapportenr fra konsortiet, som stadfester at forbruket i IITA er i henhold til regelverket og at man har god økonomistyring. I henhold til rapporten vil IITA avskrive de tapte midlene i 2012-regnskapet, ettersom man ikke forventer at midlene vil bli gjenvunnet. Saken er fremdeles under etterforskning av FBI i USA.

På bakgrunn av IITA saken gjennomfører nå Fund Council (eller – CGIAR Fondets Styret) en «governance gjennomgang» av hele CGIAR med formål å etablere systemer som sikrer at lignende tilfeller ikke gjentar seg. Norge var representert i undergruppen som utarbeidet forslaget til gjennomgang.

Governance gjennomgangen omfatter en grundig vurdering av styresettsoppsettet i hele CGIAR-systemet. Gjennomgangen legger vekt på å prioritere reell risiko og inkluderer en vurdering av anti-korrupsjonspolicy og praksis.

Den endelige rapport forventes i andre halvdel av 2013.

I 2011 inngikk Norge en avtale med Global Crop Diversity Trust (GCDT) for å gjennomføre et tiårsprosjekt innenfor Crop Wild Relatives (CWR). som et første ledd i denne avtalen, ble det inngått en treårig avtale på inntil 90 mill. kroner, for å bygge en global database for ville slektninger, identifisere hull i eksisterende samlinger, utvikle strategier og guider for komplementering, og for utarbeidelse av pre-avl strategier for prioriterte avlinger. Denne avtalen nærmer seg slutten, og man kan begynne med innsamling av planter og materiale fra feltet. I tillegg fortsetter og utvider man arbeidet i forbindelse med Pre-breeding for å gjøre CWR-materialet tilgjengelig for frøprodusenter/ forskere. Prosjektet har god styring og utviklingen går etter planen.

Den norske støtten til CGIAR i 2012 var på 110 mill. kroner og støtten til GCDT var på 24,5 mill. kroner.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FN-organisasjonen for kvinners rettigheter og likestilling – UN Women – ble operativ i januar 2011. Norge var pådriver for opprettelsen av organisasjonen. UN Women har både et normativt og et operativt mandat. Organisasjonen har sekretariatsfunksjoner for FNs Kvinnekommisjon, Commission on the Status of Women – CSW. UN Women tilbyr støtte til nasjonale partnere for gjennomføring av internasjonale avtaler og standarder. Den har en ledende og koordinerende rolle for FN-systemets samlede innsats for likestilling og for utvikling og formidling av erfaringsbasert kunnskap og veiledning globalt og på landnivå.

Mål

• Styrke kvinners lederskap og politiske deltakelse

• Øke kvinners økonomiske deltakelse og innflytelse

• Eliminere vold mot kvinner

• Fremme kvinner, fred og sikkerhet i tråd med relevante sikkerhetsrådsresolusjoner

• Øke kvinners deltakelse i freds- og forsoningsprosesser.

• Styrke likestillingsagendaen på alle nivåer i nasjonale planleggings- og budsjettprosesser

• Bidra til at de mellomstatlige prosessene i FN-systemet blir mer omfattende, dynamiske og forpliktende om normer og standarder i likestillingspolitikken.

Norge vil som bidragsyter og styremedlem ut 2014 fremme organisasjonens arbeid, herunder sikre at den drives effektivt og målrettet i henhold til mandatet. Norge har bidratt med konkrete innspill til utformingen av UN Women’s reviderte strategiske plan for perioden 2014–2017.

Rapport 2012

I 2012 fokuserte UN Women på å konsolidere organisasjonen institusjonelt og implementere den strategiske planen for 2011-2013. Norge har i 2012 gjennom sin styreplass arbeidet aktivt for at UN Women skal få på plass gode strukturer og verktøy for å måle resultatoppnåelse. I 2012 introduserte UN Women en felles handlingsplan for å måle likestillingsarbeidet i hele FN-systemet, System Wide Action Plan for Gender Equality (SWAP). Handlingsplanen har synliggjort UNWomens koordinerende rolle og bidratt til å styrke likestillingsdimensjonen i alle deler av FNs arbeid. UNWomen har bistått over 50 ulike enheter innenfor FN-systemet i utarbeidelsen av resultatmål for å rapportere om fremdrift i forhold til handlingsplanen. Under Rio+20 konferansen bidro UNWomen sterkt til et resultat som anerkjenner likestilling som forutsetning for bærekraftig utvikling, og et prioritert område for post-2015 utviklingsagendaen. I løpet av året bidro 62 UN Women landkontorer til at myndighetene innlemmet likestillingsperspektivet i sine nasjonale plandokumenter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 95 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbanken arbeider nå med en ny strategisk plan der viktige elementer er bedre synergi innen Verdensbankgruppen, selektivitet for å sikre at banken jobber på områder den er best egnet og større sammenheng mellom kunnskapsproduksjonen og det operasjonelle. Samtidig gjennomføres det en rekke viktige interne reformer for å gjøre banken mer åpen, effektiv, fleksibel og bedre tilpasset nye utfordringer. Verdensbanken har fått på plass et robust resultatrammeverk med et karaktersystem, Corporate Scorecard, som også måler hvor effektivt banken oppnår resultater i tillegg til institusjonens interne effektivitet. Det er fortsatt fokus på intern kontroll av pengebruk, med en sterk kultur på å etterleve revisors merknader. Det er igangsatt en rekke tiltak for å forebygge korrupsjon, både internt i banken og i mottakerlandene. Vurderinger viser at Verdensbanken på en systematisk måte bruker evalueringer til å endre innsats og fokus om det er nødvendig. Det legges nå mer til rette for reelt nasjonalt eierskap, samt at landene gis reell mulighet til å velge sin egen politikk.

Verdensbanken vil ha utrydding av fattigdom som sitt viktigste mål i tillegg til at en vil sikre inntektsvekst for de 40 pst. fattigste i hvert land. Det skal legges til rette for inkluderende økonomisk vekst, og banken skal fremme globale løsninger på områder som klima, handel og helse. Kriseforebygging har også fått økt vekt. Godt styresett med vekt på anti-korrupsjon er sentralt i Verdensbankens arbeid Det norske kjernebidraget til Verdensbanken går utelukkende til Verdensbankens fond for de fattigste land (IDA) som påfylles hvert tredje år, og det er bl.a. gjennom disse påfyllingsforhandlingene at Verdensbankens politikk overfor de fattigste landene blir utformet. Påfyllingsforhandlingene for IDA (IDA 17) avsluttes i 2013. Fokuset er blant annet på å oppnå resultater på en effektiv måte, likestilling, bankens arbeid i sårbare stater og klima. I tillegg er det nå fokus på inkluderende vekst for å sikre at den økonomiske veksten kommer alle grupper til gode. I tråd med Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken arbeider Norge meget aktivt for at inkluderende vekst må omfatte målrettet fordelingspolitikk og inntektsutjevning.

Den totale norske støtten til Verdensbankgruppen over samtlige poster var i 2012 på om lag 3,3 mrd. kroner. Dette inkluderer betydelige bidrag til fond for gjenoppbygging i en rekke land rammet av konflikt og til tiltak innen klima, miljø og energi.

IFC opererer innenfor 5 fokusområder; klimaendring og miljø og sosial bærekraft; infrastruktur, helse og utdanning; matforsyningskjeden; lokale finansmarkeder; og klientrelasjoner. De driver også et spesielt program for opplæring og utvikling av kvinnelige entreprenører; «Women i Business». Resultatene måles gjennom et karaktersystem og i 2011 ble det innført utviklingsmål for virksomheten. IFC bidrar hvert år med overføringer til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA)sin nettoinntekt.

Energitilgang, fornybar energi og klima er et viktig innsatsområde i Verdensbanken.For å oppnå utbredelse av ren energi i stor skala, arbeider Banken og IFC blant annet med å utvikle insentiver, som garantier/risikodeling/karbonfinansiering, for å få privat sektor til å investere i klimavennlig energi og teknologi. Parallelt med sine energiinvesteringer arbeider Banken med å bedre rammevilkår som legalt rammeverk og investeringsklima i land der høy risiko og uforutsigbarhet hindrer private investeringer. Verdensbanken har i 2013 utviklet et Energy Sector Direction Paper, som synliggjør hva Verdensbanken vil gjøre på energisektoren. Policy-dokumentet legger vekt på økning av tilgang til energi, fornybar energi, energieffektivisering, gass og store og små vannkraftverk. Bare i unntakstilfeller vil Banken i framtiden støtte nye kullkraftverk i et utviklingsland, og da ihht svært strenge kriterier.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene å gjennomføre en kapitaløkning i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD). For Norges del innebar en kapitaløkning en garanti på om lag 2,1 mrd. kroner, og et innbetalt beløp på om lag 134 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det ble også vedtatt å gjennomføre en justering av aksjeandelene til medlemslandene gjennom en selektiv kapitaløkning i IBRD For Norges del innebar deltakelse i den selektive kapitaløkningen en garanti på om lag 450 mill. kroner og et innbetalt beløp på totalt 29 mill. kroner, som innbetales over fire år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

• Utrydde ekstrem fattigdom: antall mennesker som lever på under 1,25 dollar om dagen skal reduseres til 3 pst innen 2030.

• Sikre inntekstvekst for de 40 pst fattigste i hvert land.

Rapport 2012

Verdensbankens utlånsvolum til utviklingsland gjennom IDA utgjorde i 2012 rundt 95 mrd. kroner, som er historisk høyt. Rundt halvparten av bistanden fra IDA gikk til Afrika. Infrastruktur, landbruk og sosial sektor var de tre områdene som mottok størst andel av Verdensbankens samlete utlån. De største låntakere var India, Vietnam, Etiopia, Nigeria og Bangladesh. Gaveandelen var på 18 pst. Verdensbankens utlånsvolum gjennom IBRD var i 2012 på 89 mrd kroner som er en nedgang fra 2011. De største låntakere var India, Kina, Polen, Brasil og Tyrkia. Rundt halvparten av lånene var i form av budsjettstøtte.

Etter en voldsom økning i bidragene fra Verdensbanken i 2009 for å hjelpe landene i å møte finanskrisen, var aktivitetsnivået i 2012 fortsatt litt over nivået fra før bankkrisen. De store satsingene på infrastruktur støtter opp under økonomisk vekst, og skaper samtidig viktige arbeidsplasser i mottakerlandene. Det gis også betydelig midler til sosiale programmer, og kvinner og sårbare gruppers særskilte situasjon har blitt fremhevet i dette arbeidet. Verdensbanken bidro også med finansielle pakker og rådgivning som reduserer mottakerlandenes sårbarhet, og støtten til landbruksektoren økte fra 9 pst. til 12 pst. i 2012.

Bankens evaluering av prosjektenes resultater viser at 85 prosent av prosjektene nådde sine forventede resultater på en tilfredsstillende måte, men når det gjelder utviklingseffekten er det bare 70 prosent som har nådd sine forventede resultater. Det arbeides derfor med et nytt og mer presist system for å måle utviklingseffekt og for å få bedre resultater.

I resultatrapporteringen til midtveisgjennomgangen av IDA fremheves det at utviklingseffekten av prosjektene i sårbare stater har nådd sine forventede resultater og er bedre enn i land med en mer normal situasjon. Kvaliteten på prosjektene har også økt. Videre er det gjort store fremskritt på å integrere likestilling og miljøhensyn i landstrategiene.

Det er også en viss fremgang på organisatorisk effektivitet. Prosjekter implementeres raskere enn tidligere og kostnadene har også gått ned. Videre har banken desentralisert en større del av sin stab til landnivå, og personell brukes mer effektivt. Investeringslånene har gjennomgått en omfattende reform med større vekt på risikohåndtering samt bedre støtte og overvåking av gjennomføringen. Videre er det innført resultatbaserte lån der en betaler ut i takt med forventede resultater.

Gjennom det siste tiåret har bistand fra banken bidratt til å gi vaksiner til 497 millioner barn, 4 millioner lærere har blitt utdannet og dette har gitt flere barn muligheten til å gå på skole. Videre har 267 millioner mennesker fått nytte av ulike former for sosiale sikkerhetsnett. Innen infrastruktur har 31 millioner mennesker fått bedre tilgang til vann. Det er bygd eller rehabilitert 189 000 km med veier.

Kampen mot korrupsjon ble ytterligere trappet opp som en oppfølging av styresett- og antikorrupsjonsstrategien, og banken har styrket sitt samarbeid med myndigheter i 12 nye land for å støtte reformer i anskaffelsessystemer. Banken bidrar med støtte til reform av offentlig finansforvaltning i 57 land. Svartelisting av selskaper som har vært involvert i korrupsjon er nå blitt et institusjonalisert samarbeid mellom alle bankene.

Støtte til Verdensbankens arbeid i sårbare stater og land rammet av konflikt eller naturkatastrofer har bidratt til å sette fokus på økt samarbeid med FN-organisasjonene og til økt kapasitet og kompetanse i banken. Forebygging av kriser har fått økt innsats.

I 2012 bidro IFC med rekordhøye 107 mrd. kroner til privat sektor i tillegg til over 30 mrd. kroner mobilisert fra private investorer som har bidratt til å sysselsette 2,7 millioner mennesker og ga 27 millioner lån til små og mellomstore bedrifter og mikrofinansprosjekter.

Det er nå satt mål for likestillingsarbeidet i Verdensbanken. 86 prosent av alle IDA-operasjoner er nå vurdert opp mot likestillingsperspektivet, og det er mer enn målsettingen på 60 prosent. Det er avgjørende at banken kan måle resultatene av sin innsats, også med kjønnssegregerte data. Norge har, og vil fortsatt, støtte banken i dette arbeidet. Banken har også innført måling av sine ledere på alle nivå, for å sikre at kjønnsperspektivet ivaretas, både i programvirksomhet og i egen organisasjon. Resultatene vil forhåpentligvis gi utslag i løpet av påfyllingsperioden.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 871 mill. kroner. De pågående forhandlingene om IDA17 avsluttes ikke formelt før i desember. Så langt har imidlertid forhandlingene utviklet seg positivt ut fra norske prioriteringer og posisjoner, inkludert innenfor fordeling. Dersom de endelige forhandlingene gir et tilfredsstillende resultat, vil regjeringen foreslå å øke bevilgningen til IDA ytterligere. Dette vil da skje gjennom omprioriteringer innenfor en uendret budsjettramme. Regjeringen vil komme tilbake til dette i RNB.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

Situasjonsbeskrivelse

AfDB har som mandat å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. AfDBs strategi for 2013-2022 slår fast at banken skal bidra til inkluderende vekst og til overgang mot grønn vekst. AfDB er sterkt engasjert i å mobilisere støtte til et nytt finansieringsinstrument for å mobilisere privat kapital og investeringer i infrastruktur, ikke minst fra afrikanske land selv (Africa50fund). Av de 40 fattigste medlemslandene er nærmere halvparten kategorisert som sårbare stater. Dette gjør utviklingsagendaen særlig utfordrende.

Det afrikanske eierskapet gir AfDB stor legitimitet (de afrikanske medlemsland har ca. 60 pst av aksjekapitalen og stemmene i bankens styre). AfDB har midlertidig hovedkontor i Tunis, men under årsmøtet i 2013 ble det besluttet at Banken skal returnere til sitt opprinnelige hovedkontor i Abidjan. Flyttingen til Abidjan og videre arbeid med desentralisering vil være to institusjonelle hovedutfordringer i 2014, og samtidig skal reformprosessen videreføres. Denne har fokus på desentralisering, bedre resultatstyring og omlegging av prosedyrer og rutiner for mer effektiv forvaltning samt bredere partnerskap og større åpenhet. Bankens resultatrammeverk holder generelt høy standard. Det fokuseres på måling av resultater ved hjelp av systematisk bruk av grunnlagsdata og standardiserte indikatorer. Det rapporteres årlig på utviklingseffektivitet og i 2012 ble det utarbeidet tematiske resultatrapporter om Bankens rolle i sårbare stater, regional integrasjon og styresett. Med ny strategi er det igangsatt en prosess for å revidere resultatrammeverket.

I 2010 vedtok medlemslandene å gjennomføre en kapitaløkning, som for Norges del innebar en statsgaranti på om lag 4,5 mrd. kroner og et innbetalt beløp på totalt ca. 290 mill. kroner over åtte år, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av formalisering av Sør-Sudans medlemskap i banken forventes en justering av aksjeandelene til medlemslandene gjennom en selektiv kapitaløkning, trolig i 2014. Økningen forventes finansiert med 94 pst garantier og 6 pst innbetaling, basert på forpliktelse i UA (Units of Accounts). For Norges del vil dette kunne innebære en økt statsgaranti på 12 107 200 UA (om lag 110 mill kroner) og et økt innbetalt årlig beløp på 96 600 UA (i underkant av 900.000 kroner) innbetalt over 8 år, evt. over en kortere tidsperiode med et høyere årlig beløp, jf. forslag til romertallsvedtak hvor det fremmes forslag til å inngå en selektiv kapitaløkning som en følge av Sør-Sudans medlemskap i banken.

Bankens fond, Det afrikanske utviklingsfondet (ADF), retter seg mot de 40 fattigste landene i regionen (ADF-land). Ressursallokeringssystemet for fondet er i stor grad basert på landenes resultater («performance«), med indikatorer som vektlegger godt styresett og økonomisk åpenhet. Innen fondet avsettes det midler for å fremme regional integrasjon og sårbare stater. Forhandlinger om påfylling av fondet for perioden 2014-2016 sluttføres høsten 2013. Tema for forhandlingene er hvordan bankens overordnede mål om inkluderende og grønn vekst skal operasjonaliseres i ADF-land.

AfDBs strategi for 2013–2022 harmonerer godt med Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken. Norsk politikk under påfyllingsforhandlingene og overfor banken generelt fokuserer på å sikre god oppfølging av strategien med vekt på fattigdomsbekjempelse, fordelingspolitikk, likestilling, godt styresett, åpenhet, bærekraftig naturressursforvaltning og tiltak mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Fra norsk side legges hovedvekt på de fattigste landene og kjernestøtten gjennom Afrikafondet. I tillegg gis samfinansiering i form av øremerket addisjonell støtte begrenset til et fåtall områder av strategisk betydning, som styresett og anti-korrupsjon, likestilling og klima. Fremdriften i pågående institusjonelle reformer følges tett opp.

Mål

AfDBs strategi har to overordnede mål for sitt arbeid i regionen:

• inkluderende vekst, som vektlegger like muligheter, fattigdomsreduksjon og økt sysselsetting, og;

• overgang til grønn vekst, ved særlig å bygge motstandsdyktighet mot klimasjokk, bærekraftig infrastruktur og tilrettelegge for mer bærekraftig bruk av naturressurser.

Målene skal nås gjennom fokus på bankens fem kjerneområder infrastruktur, regional integrasjon, privat sektor, styresett og åpenhet samt yrkesfaglig opplæring og teknologi, med vekt på de tre tverrgående temaene sårbare stater, jordbruk og matsikkerhet og likestilling.

Rapport 2012

Banken har under president Kaberukas lederskap styrket sin rolle og sitt omdømme i regionen, ved å vise fremdrift i institusjonelle reformer og gjennom god dialog og samarbeid med Den afrikanske union (AU), regionale organisasjoner og nasjonale myndigheter. I 2012 innvilget Banken nye lån og gaver for om lag 39 mrd. kroner. Om lag halvparten gikk til infrastruktur, hvorav energisektoren er den største komponenten (74 pst). Flere investeringer i andre sektorer, som sosial sektor og landbruk, har i tillegg en sterk infrastrukturdimensjon.

Mellom 2007 og 2011 er støtten til privat sektor doblet, og utgjorde om lag 25 pst av verdien av godkjente prosjekter over denne perioden. I 2012 gikk om lag 20 pst av disse lånene til lavinntektsland. I 2013 ble det utarbeidet en revidert revidert privat sektor policy og strategi, som reflekterer bankens nye strategi.

Banken har økt sin tilstedeværelse i sårbare stater og hadde ved utgangen av 2012 landkontorer i 11 slike land. Basert på anbefalingene fra en uavhengig evaluering i 2012 utarbeider banken en revidert strategi for sårbare land, som forventes ferdigstilt i 2013/2014. Evalueringen pekte på at en svært betydningsfull effekt av støtten har vært bankens bidrag til gjeldsletteoperasjoner og dermed normalisering av mottakerlandenes internasjonale relasjoner.

Støtten til regional integrasjon økte fra 6 pst i 2000 til 15 pst i 2010, og Banken registrerer økende etterspørsel etter prosjekter med regionale dimensjoner. En vesentlig andel (60 pst) inkluderer sårbare stater.

Innen styresett har Banken bl.a. bidratt til reformer i finansforvaltning og økonomistyring, ofte i kombinasjon med budsjettstøtte med fokus på åpenhet og transparens. Eksempelvis bidro støtte til skatte- og inntektsreformer i 14 land til å øke skatteinntektene i disse landene fra 10 pst av BNP i 2005 til 15 pst i 2011. Banken har bidratt til større åpenhet omkring inntekter fra utvinningsindustrien gjennom støtte til bl.a. Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) prosessen i 11 land over perioden 2009-2011.

I bankens 2013 resultatrapport (som viser resultater for perioden 2010–2012) trekkes bl.a. frem at investeringer i denne perioden bl.a. har finansiert bygging, rehabilitering og vedlikehold av 13.000 km hovedveier og 5.000 mindre veier, og gjennom dette bidratt til at 35 millioner mennesker har fått bedre tilgang til transport. 15 millioner mennesker har fått bedre tilgang til vann og sanitet gjennom 60 prosjekter i 35 land. Bankens prosjekter har i denne perioden bidratt til at 560 000 nye husholdninger er koblet til strømnettet og til bygging eller rehabilitering av nær 14 500 km transmisjonslinjer. Om lag 27 millioner mennesker har fått bedre tilgang til helsetjenester gjennom bankens bidrag til bygging av helsesentre og opplæring av helsearbeidere. Over 600 000 flere barn er innskrevet i skolen som følge av bankens bidrag til bygging og rehabilitering av 4 500 klasserom og utstyrsleveranser.

78 pst av nye prosjekter i 2012 hadde minst en indikator for å måle likestillingseffekt, som var over målet for 2012 på 70 pst. I 2012 ble 65 pst av prosjektene vurdert i forhold til klimaeffekt, noe som er en fremdrift, men fortsatt under målet for 2012 på 75 pst. I 2012 ble det vedtatt en revidert energipolitikk og et strategisk rammeverk for å styrke bankens arbeid med klima.Den nye energipolitikken har universell energitilgang innen 2030 som overordnet mål. Banken har i 2012 arbeidet et mer helhetlig rammeverk for sosiale og miljømessige standarder for virksomheten, som forventes godkjent før utgangen av 2013.

I rapporteringen til midtveisgjennomgangen i 2012 av Afrikafondet fremhevet banken at den gjennom sine investeringer i lavinntektsland har bidratt til å mobilisere kommersielle ressurser mellom 5 til 7 ganger investert beløp. En betydelig andel av investeringene er lokalisert i områder der behovene er størst, med høy konsentrasjon av fattige. Midtveisgjennomgangen av Afrikafondet i 2012 bekreftet gode fremskritt i reformprosessen, ikke minst når det gjelder bedre kvalitetssikring av prosjekter og landprogram. Av prosjektene som ble avsluttet mellom 2009 og 2011 ble 90 pst av forventede resultater innfridde (40 av 45 indikatorene nådde målet). Økt desentralisering har bidratt til bedre oppfølging av porteføljen på landnivå. Det erkjennes imidlertid at det tar tid å innføre en kultur for bedre resultatstyring på alle nivåer av virksomheten, og det gjenstår utfordringer i forhold til videre styrking av kvalitet og oppfølging. Banken legger i større grad vekt på åpenhet og innsyn i virksomheten, og en ny, mer åpen innsynspolicy ble godkjent i 2012. Banken bidrar til informasjonsdeling gjennom bl.a. deltakelse i International Aid Transparency Initiative.

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB)

Situasjonsbeskrivelse

Den overordnede visjonen i bankens langsiktige strategi frem mot 2020 er å bidra til fattigdomsreduksjon i regionen gjennom lån og gavemidler til prosjekter i bankens regionale medlemsland. En viktig målsetning for å nå dette er å bidra til inkluderende vekst gjennom å skape og utvide økonomiske muligheter, utvide tilgang til tjenester som utdanning og helse samt å skape flere arbeidsplasser og å hindre ekstrem fattigdom og nød.

Et eget fond, Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), er spesielt rettet mot de 28 fattigste medlemslandene.

I Norges overordnede dialog med banken legges det vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, likestilling godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Videre har Norge fokusert på viktigheten av at banken fortsetter arbeidet med en åpnere personalpolitikk, ytterligere desentralisering samt resultatstyrt forvaltning. Gjennom tematisk støtte bidrar Norge til et flergiverfond for å fremme ren energi.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene i 2009 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en garanti på ca. 2,2 mrd. kroner og et innbetalt beløp på ca. 75 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

Den asiatiske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til fattigdomsreduksjon i Asia gjennom investeringer som bidrar til å fremme:

• inkluderende vekst, gjennom særlig fokus på utdanning og likestilling, infrastruktur og utvikling av finanssektor,

• miljømessig bærekraftig utvikling, med særlig fokus på klimatiltak og investeringer i ren energi,

• regionalt samarbeid og integrasjon.

Banken vil i 2014 fortsette arbeidet med å gjennomføre interne reformer og forbedre resultatoppnåelsen. En gjennomgang av Strategi 2020 vil gjennomføres og evalueringen om bankens desentralisering vil ferdigstilles.

Rapport 2012

Det ble gitt tilsagn om lån og gaver til en verdi av 125 mrd. kroner. (USD 21,6 mrd USD), inkludert samfinansiering. Omlag 4 mrd. kroner (USD 700 mill.) ble gitt i gavebistand til de fattigste landene. De største enkeltsektorene var henholdsvis transport og IKT og energi på i overkant av 20 pst. hver. 85 pst. av nye programmer er nå innenfor bankens fem kjerneområder.

Bankens årsrapport viser at har banken hatt fremgang på samtlige indikatorer i resultatrammeverket siden 2008. Banken har blant annet bidratt til at over 11 millioner elever har nytt godt av bedre skoler og skoleprogram, at over 2,3 mill. nye husholdninger har fått tilgang til elektrisitet og til at over 3,7 mill. nye mikrofinanskontoer har blitt åpnet. I tillegg har over 300 mill. mennesker fått tilgang til nye og forbedrede veier og over 6 mill. husholdninger har fått tilgang til vann.

Investeringer i ren energi og tilgang til energi for alle er sentralt i bankens investeringer innen energi og banken har en eget program rettet mot ren energi og energi tilgang for alle. I 2012 var 2,3 mrd. USD investert i ren energiprosjekter. I 2012 bidro Norge også med en engangsstøtte til et prosjekt som bistår små bedrifter i å utvikle produkter for å øke fattiges tilgang til energi.

Resultatrapporten viser også at banken har gjort betydelig fremgang når det gjelder integrering av likestillingshensyn, desentralisering av personell og myndighet til landkontorene, kvalitet i utforming av prosjekter og raskere utbetalingstakt. Samtidig viser rapporten at banken fortsatt har et forbedrings potensiale når det gjelder å dokumentere og sørge for at prosjektene oppnår den planlagte utviklingseffekten. Rapporten for 2012 viser at 76 pst. prosent av prosjekter implementert av offentlige myndigheter nådde målsettingene på en tilfredsstillende måte. Dette er en fremgang, men fremdeles noe under målsetningen på 80 pst. Overambisiøse planer, komplekse prosjekter, forsinkelser i gjennomførelsen av prosjekter både på grunn av for dårlige forberedelser, uforutsigbare politiske og økonomiske faktorer samt overvurdering av mottakers kapasitet er noen av årsakene til lavere resultatoppnåelse enn forventet. Banken har derfor satt i verk en rekke tiltak for å forbedre dette, blant annet styrket utformingen og planlegging av prosjektene, fokus på anbudsprosesser og oppfølging av prosjektene.

En ny «krisemekanisme» hvor de fattigste medlemslandene kan søke om ekstra støtte dersom de skulle bli utsatt for alvorlige naturkatastrofer, ble godkjent av styret. Mekanismen er en 3-årig pilot og skal evalueres før den eventuelt blir permanent.

Asiabankens tvisteløsningsmekanisme ble revidert for å forbedre tilgjengeligheten og effektiviteten for slik å gjøre det lettere for personer berørt av bankfinansierte prosjekter å klage når de mener at banken har brutt sine egne retningslinjer.

Banken startet en omfattende gjennomgang av resultatrammeverket fra 2008. Et nytt og forbedret rammeverk ble vedtatt i januar 2013. Norge og flere andre givere hadde imidlertid ønsket enda mer konkrete indikatorer på inkluderende vekst, for eksempel en konkret målsetning om å øke antall prosjekter som støtter ordninger med direkte pengeoverføringer til utsatte grupper.

Banken normaliserte forholdet til Myanmar ved å etablere et kontor i Yongon og gjenoppta faglig bistandsprosjekter. En foreløpig landstrategi ble vedtatt i 2013 og landet ble gitt et stort lån som blant annet slettet Myanmars gjeld til Asiabanken.

Den interamerikanske utviklingsbank, IDB

Situasjonsbeskrivelse

IDB er den største og mest attraktive multilaterale finansinstitusjonen i Latin-Amerika og Karibia. Bankens hovedformål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet gjennom en bærekraftig vekst. IDB gir lån til regionens 26 medlemsland. Bankens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir ekstra billige lån til Bolivia, Guyana, Honduras og Nicaragua og gavebistand til Haiti. Banken har en sentral rolle i å påvirke politikkutformingen til samarbeidslandene. Det gjøres blant annet gjennom en rekke spesielle programmer som Sustainable Cities (bærekraftige byer-prosjektet) – som har utviklet et analyserammeverk for å planlegge byutvikling, og gjennom et fond for kapasitetsutvikling av nasjonale institusjoner.

I Norges overordnede dialog med banken leggers særlig vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, utjevning og likhet, godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Gjennom særskilt tematisk støtte støtter Norge sosial inkludering og utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, samt likestilling og anti-korrupsjon.

Også IDB preges av den internasjonale økonomiske krisen. Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok derfor medlemslandene i 2010 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en garanti på 761 mill. kroner og et innbetalt beløp på ca. 17 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

Den inter-amerikanske utviklingsbankens (IDB) overordnede mål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet og å bidra til en bærekraftig økonomisk vekst i Latin-Amerika og Karibia, med fokus på 5 hovedinnsatsområder:

• Sosial utvikling for likhet og vekst

• Infrastruktur for bedre konkurranseevne og sosial velferd.

• Institusjoner for vekst og sosial velferd.

• Konkurransedyktig regional og global internasjonal integrasjon

• Beskyttelse av miljøet, respons på klimaendringer, satsing på fornybar energi og matvaresikkerhet.

Rapport 2012

44 pst. av bankens utlån gikk til prosjekter med fattigdomsreduserende komponenter, noe som er en klar forbedring i fra 2011 (36 pst.). Banken har forpliktet seg til at 25 pst. av all utlån skal gå til klima og miljøarbeid, og IDB har allerede oversteget det langsiktige målet for 2015 med 8 prosentpoeng. Sosial ulikhet måles på overordnet regionalt nivå ved gini-koeffisienten, mens bankens innsats for økt sosial likhet måles ved indikatorer på gutters og jenters utdanning, tilgang på helsetjenester i forhold til etnisitet, og deltakelse i arbeidsmarkedsprogrammer. Alle indikatorene viser klar framgang i forhold til de måltall som var satt, selv om det fremdeles er flere gutter som deltar i skoleprogrammer enn jenter. Regional statistikk viser at sosial ulikhet har gått betydelig ned de siste årene, om enn fra et høyt nivå. Det satses stort på vann- og sanitærsektoren, som har stor innvirkning på levekår for den fattige delen av befolkningen. Sektoren er mer enn doblet de siste årene, og IDB er på god vei til å nå sine langsiktige mål for bedre vann- og sanitærforhold. Det samme gjelder for infrastrukturutvikling, som elektrisitetsforsyning og boligforhold.

Støtten til IDBs enhet for kvinner og likestilling har primært gått til enhetens prosjekter og fond, men dette har også styrket enheten internt i banken og bidratt til at flere prosjekter får et større kvinne- og likestillingsperspektiv. I 2011 ble det innført en flerårig handlingsplan for likestilling og mangfold både internt i Banken og i det operasjonelle arbeidet.

I 2012 gjennomførte den uavhengige evalueringsenheten en omfattende midtveisgjennomgang av IDBs niende kapitalpåfylling. Rapporten konkluderte med at IDB er på god vei til å nå de mål som var satt for perioden 2010-2015; samtidig som den identifiserte flere viktige reformer for banken. Det viktigste er behovet for en strategi for bankens virksomhet innen privat sektor utvikling i tråd med bankens mandat; reform av makroøkonomisk risikoanalyse, og den uavhengige klageinstansen.

Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF)

Situasjonsbeskrivelse

NDF fikk i 2009 et nytt mandat med fokus på finansiering av klimatiltak på gavevilkår til fattige land, formelt godkjent av Nordisk Ministerråd. Etter siste avtalte innbetaling til NDF i 2015 vil fondets finansiering vil være basert på tilbakebetaling av tidligere lån, anslagsvis en milliard euro over en periode på 35 år. Nordisk Råd fremmet i 2012 en anbefaling om at de nordiske regjeringer allikevel bevilger nye penger til NDF for å styrke klimainnsatsen. Det meste av støtten vil fortsatt kanaliseres gjennom eller i samarbeid med de multilaterale utviklingsbankene.

Mål

NDFs operasjonelle mål er å fremme investeringer i lavinntektsland for å motvirke klimaendringer.

• Strategidokumentet for perioden 2012-2013 gir grunnlaget for prioriteringer, som er å tilrettelegge for økte investeringer i utviklingsland for å motvirke årsaker til og virkninger av klimaendringer;

• støtte utarbeidelse av klimastrategier i utviklingsland;

• maksimere tilleggsverdi og komplementaritet i forhold til annen tilgjengelig finansiering;

• gjenspeile de nordiske lands prioriteringer i forhold til klima og utvikling.

Rapport 2012

11 prosjekter til en verdi av EUR 28 mill. ble innvilget, mot 18 prosjekter for EUR 32,5 mill. i 2011. Innsatsen i 2013 og 2014 forventes å ville være omlag EUR 35-40 mill.

NDF har oppnådd anerkjennelse som en liten, men viktig aktør på klimafinansieringsområdet. En ekstern evaluering av NDFs arbeid på klimaområdet under de to første årene (i perioden 2009-2011) ble gjort i 2012 og konkluderer med at NDFs arbeidsmåte og verktøy er vel tilpasset den internasjonale klimafinansieringsagendaen og at finansieringen når land med størst behov. Evalueringen viser også til god måloppnåelse, økt merverdi av innsatsen, strømlinjeforming av prosedyrer og rutiner, og organisasjonens resultatorientering.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) er et fond under FN som bidrar til å øke matsikkerhet og bekjempe fattigdom på landsbygda. IFAD gir lån til gunstige vilkår til fattige land og til mellominntektsland med rurale fattigdomsproblemer. I tillegg bidrar IFAD med faglig rådgivning og opplæring innen landbrukssektoren og fiskeri, støtter forskning og bidrar til økt markedsadgang og markedsinformasjon. IFAD skal bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å øke sine inntekter innenfor en bærekraftig ramme tilpasset klimaendringer, samt bidra til økt matproduksjon og matsikkerhet. IFAD har for den perioden økt innsatsen i forhold til tilpasning til klimaendringer, samt til utslipp av klimagasser.

IFADs finansielle ressurser hentes fra den opprinnelig innskutte kapitalen i fondet, inntekter som genereres fra investeringer, innbetalte lån, bidrag fra medlemsland og multilaterale institusjoner. Bidrag innhentes gjennom regulære påfyllingsforhandlinger, som skjer hvert tredje år, i tillegg til særtildelinger. IFAD har et strategisk rammeverk for 2011-15, føringer legges også i påfyllingsrundene, den siste for 2013-15. Det ble lagt opp til et påfyllingsmål på USD 1,5 mrd. for 2013 – 2015. Dette representerer en økning på 25 pst. Norge vil bidra med 111 mill. kroner i 2014. For hver krone IFAD har fått påfylt mobiliseres det omlag 6 nye kroner fra andre partnere. Lånene fra IFAD gis i hovedsak til en gunstig rente, med en grad av subsidier som er avhengig av inntektsnivået til mottakerlandet.

Midlene går til utviklingstiltak på landsbygda for eksempel gjennom opplæring i landbruksteknikker og naturressursforvaltning, eller utvikling av finansielle tjenester på landsbygda, infrastruktur og markeder. Samarbeidspartnere i mottakerlandene er myndigheter, bondeorganisasjoner og andre ikke-statlige organisasjoner, i tillegg til privat sektor. Myndigheter har selv ansvaret for gjennomføring av de lånefinansierte programmene, men IFAD fører tilsyn med gjennomføringen og bidrar med rådgivning både faglig og til politikkutforming. IFAD arbeider også i partnerskap med andre multilaterale organisasjoner og medlemsland. IFAD hadde tidligere en begrenset permanent tilstedeværelse i medlemslandene, men har hatt en sterk økning de siste årene. Det er en økende forståelse i IFAD at likestilling er sentralt for å oppnå tusenårsmålene relatert til matsikkerhet, gitt kvinners sentrale rolle i primærnæringene. IFAD arbeider ofte med svært marginaliserte befolkningsgrupper og har nå spesiell fokus på kvinner, ungdom og urbefolkning. Norge, har i samarbeid med andre nordiske land, vært pådriver for likestilling med et fokus på kvinner i Afrika. IFAD vektlegger støtte til fattige småbrukere og landbruksorganisasjoner, det legges nå økt vekt på klimatilpasning. En omfattende strategi for IFADs tilnærming til klimaforandringer ble vedtatt i 2012, og en strategi for deres arbeid med miljø og naturressursforvaltning ble vedtatt i 2011. Styret godkjente også i 2012 opprettelsen av et separat fond for klimatilpasning for småbrukere.

Mål

IFAD vil bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å:

• Øke sine inntekter innenfor en bærekraftig ramme tilpasset klimaendringer

• Bidra til økt matproduksjon og matsikkerhet

Rapport 2012

Det ble utstedt lån og gavebistand på USD 1,85 mrd. USD 1,2 mrd. ble finansiert over IFADs egne ressurser, mens USD 0,65 mrd. ble eksternt delfinansiert og forvaltet av IFAD. Dette representerer det største arbeidsprogrammet i IFADs historie, 40-50 pst. av programmet gikk til Afrika sør for Sahara.

IFAD har siden oppstart nådd mer enn 300 millioner fattige på landsbygda, ofte vanskelig tilgjengelige og avsidesliggende områder. IFAD arbeidet i 2012 direkte med 60 millioner mennesker gjennom 255 programmer og prosjekter. På landnivå viser evalueringer at IFAD bidrar til fattigdomsreduksjon.

IFAD når mange fattige på landsbygda gjennom sin aktivitet, men bør forbedre resultatrapporteringen mht. hvordan dette påvirker deres livsstandard og muligheter. IFAD arbeider med å forbedre dette i inneværende påfyllingsperiode. En sammenlikning med andre internasjonale finansinstitusjoner foretatt av evalueringskontoret viser at IFADs prosjekter oppnår bedre resultater enn Asiabanken og Afrikabankens landbruksprosjekter mens de ligger omtrent på samme nivå som Verdensbanken.

IFAD har gjennom de siste årene fått mer fokus på kvinners rolle. Kvinner utgjør 50 prosent av de som drar nytte av IFADs programmer globalt. En overvekt av kvinner har fått opplæring innen entreprenørskap, lokal ledelse og husdyrhold. IFAD har kjønnsspesifikke data på sine leveranser som utlån og opplæring, noe som er et godt utgangspunkt for å måle effekter i forhold til likestilling. IFADs nye retningslinjer på kvinner og likestilling ble endelig godkjent på guvernørmøtet i februar 2012. Evalueringer viser at IFAD scorer generelt bra når det gjelder målretting av innsatsen mot kvinner, hele 94 pst av prosjektene blir vurdert som tilfredsstillende når det gjelder kvinner og likestilling.

Evalueringer bekrefter at IFAD leverer bra i henhold til de fleste evalueringskriterier og at prosjektene er relevante for mottakerne. På landnivå viser resultater at IFAD bidrar til fattigdomsutrydning. IFAD har nå etablert et gjennomarbeidet og godt resultatrammeverk. Det er gjennomført et omfattende reformprogram og organisasjonen får nå gode skussmål internasjonalt på resultatmåling og rapportering. IFAD har en egen avdeling for finansforvaltning og styring, over 60 pst. av IFADs ansatte, inkludert innleide konsulenter, jobbet direkte inn mot utvikling og gjennomføring av landprogrammer. Nasjonalt eierskap og ivaretakelse av mottakerlandets prioriteringer er blant de faktorene hvor IFAD får gode tilbakemeldinger i eksterne gjennomganger. Organisasjonen sørger for at initiativer tilpasses den lokale konteksten og tilpasser sin faglige rådgivning til andre pågående aktiviteter. Relevansen av prosjektene måles til 98 prosent i deres eget resultatrammeverk. Det er ennå svakheter når det gjelder effektivitet og bærekraft. Det trengs mer realisme i formulering av tiltak, forbedret institusjonelle rammeverk, styrket lokal kapasitet og bedre tilpasset faglig støtte. Det må også til mer eierskap hos mottakere for å sikre bærekraft. De absolutt største utfordringene finner en i institusjonell bærekraft når det gjelder ulike samvirketyper.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 854 mill. kroner, fordelt som følger:

• Det afrikanske utviklingsfond (AfDF): 588,6 mill. kroner

• Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB): 36,9 mill. kroner

• Det asiatiske utviklingsfond (AsDF): 64,0 mill. kroner

• Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB): 16,0 mill. kroner

• Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB): 3,5 mill. kroner

• Det internasjonale jordbruksfondet (IFAD): 111,0 mill. kroner

• Nordisk utviklingsfond (NDF): 34,0 mill. kroner

Det vises for øvrig til forslag til romertallsvedtak vedrørende kapitaløkning i Den asiatiske utviklingsbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I tillegg til den generelle støtten til utviklingsbankene bidrar Norge med øremerkede midler gjennom ulike fond som finansierer utredningstiltak og innovative operasjonelle aktiviteter på prioriterte politikkområder. I disse tilfellene brukes fondene som utgangspunkt for dialog med bankene for å støtte og påvirke dem til større utviklingseffektivitet og bedre resultater. Videre benytter Norge bankene som kanal for norske bidrag til viktige tematiske satsninger. Det globale partnerskapet for utdanning, Global Partnership for Education, mottar også støtte under denne posten, selv om det ikke lenger er knyttet til banken.

Mål

• Bekjempe fattigdom og nå tusenårsmålene gjennom å styrke og effektivisere de angjeldende finansinstitusjoner og fond, som viktige finansieringskilder og rådgivere for mottakerlandene.

• Påvirke og utvikle utviklingsbankenes politikk og å styrke institusjonenes virksomhet i partnerlandene gjennom å prøve ut innovative og mer effektive tilnærmingsmåter

• Å sette nye temaer på institusjonenes dagsorden, som f.eks. arbeidet for rettferdig fordeling og mot ulovlig kapitalflyt.

• Bruke finansinstitusjonene som kanaler for norsk bistand på prioriterte områder hvor institusjonene anses å ha komparative fortrinn

• Redusere transaksjonskostnader og øke giversamarbeid gjennom deltakelse i flergiverfond

Rapport 2012

Godt styresett og institusjonsbygging herunder anti-korrupsjon

Norge har i mange år bidratt med støtte til Verdensbankens program for antikorrupsjon og godt styresett. Dette har bidratt til at disse spørsmålene nå står sentralt på Verdensbankens dagsorden. Norge har i dialog med banken videreført støtten i et overordnet tematisk fond for godt styresett og finansforvaltning, som bistår partnerlandene med reform av offentlig sektor med særlig fokus på korrupsjonsbekjempelse. Fondet støtter også gjennomføring av bankens egen handlingsplan mot anti-korrupsjon. Norge støtter Initiativet for tilbakeføring av stjålne midler (StAR), et samarbeid mellom Verdensbanken og FNs organisasjon mot kriminalitet og korrupsjon (UNODC). StAR yter hjelp til land som ønsker å hente tilbake penger stjålet av diktatorer og oftest gjemt bort i banker i vestlige land. Initiativet har særlig lykkes bl.a. gjennom publikasjoner og dialog å fremheve den rolle det globale finanssystem spiller i å hvitvaske og skjule kriminell profitt. Norge støtter et flergiverfond for godt styresett i Afrikabanken, som skal støtte opp om Bankens handlingsplan for arbeid med godt styresett. Etter en oppstartsfase er så langt 14 prosjekter godkjente, til en total verdi av 28 mill kroner. Eksempelvis støttes en studie for skattereformer i Togo, som trekker på gode erfaringer fra tilsvarende i Ghana, og Banken er i dialog med myndighetene om oppfølging av denne. Resultatene så langt og erfaringene med Fondet skal gjennomgås i 2013/2014. Asiabankens flergiverfond innen godt styresett har bidratt til oppfølgning av bankens handlingsplan for arbeid med styresett og anti-korrupsjon. Norge har støttet utplassering av styresetteksperter på bankens landkontorer gjennom fondet.

Norge støtter også finansforvaltningsprogrammet Public Expenditure and Financial Accountability program (PEFA), som både er et diagnoseverktøy og, etter hvert, et faglig utgangspunkt for reform av lands finansforvaltningssystem.

Norge samarbeider med Det internasjonale pengefondet (IMF) på ulike tematiske områder, herunder anti-hvitvasking, skatt og naturressursforvaltning. Alle programmene er med på å sikre tilstrekkelig åpenhet og godt styresett på disse områdene. Programmene bidrar med råd, opplæring og analyse, og IMFs kompetanse på dette området er meget etterspurt over store deler av verden.

I Den inter-amerikanske utviklingsbank (IDB) samarbeider vi om tiltak for åpenhet og anti-korrupsjon. Med relativt små midler har tiltak under dette fondet gitt svært gode resultater i en rekke land.

På området ulovlig kapitalflyt er Norge engasjert i en lang rekke initiativer, både med henblikk på å bygge nødvendig kapasitet og kompetanse i fattige land, men også for å bidra til fortsatt fokus på hvordan manglende åpenhet om kapitalstrømmer globalt tilrettelegger for skatteunndragelse, organisert kriminalitet og korrupsjon.

Inkluderende vekst, likestilling og bærekraftig utvikling

Matvare-, drivstoff- og finans-krisene som påvirket særlig fattige land fra 2008/2009, medførte at Verdensbanken opprettet et fond for vern av sosial sektor, Rapid Social Response, støttet av Norge, Russland og Storbritannia. Fondet har arbeidet for at utsatte land får forsterket sin kapasitet til å respondere i krisetider, særlig ved at landene settes i stand til å hjelpe de mest marginaliserte med sosiale støtteordninger. Fondet har etter hvert fått en mer langsiktig kapasitetsbyggingsrolle, og viser gode resultater i evalueringer. Halvparten av de nærmere 50 landene som har mottatt støtte er i Afrika sør for Sahara. Fondet gir ikke penger direkte til fattige, men bygger landets egen kapasitet til å etablere sosiale støtteordninger, og tilrettelegger for større bidrag fra IDA eller annen finansiering til landet egne ordninger. Verdensbanken anser dette fondet til å være et sentralt instrument i bankens operasjonalisering av den nye strategien for sosiale sikkerhetsnett og arbeid. Fondet bidrar til rettferdig fordeling. Flere givere kom inn i fondet i 2012, bl.a. Sverige. Også Verdensbankens World Development Report 2013 (lansert i 2012) om arbeid og jobbskaping, er tydelig på viktigheten av sosiale sikkerhetsnett.

Norge ønsket å styrke Verdensbankens arbeid innen sosial sektor og miljø, og opprettet i 2000 et trust fond i banken for støtte til sektorene (Trust Fund for Environmentally and Socially Sustainable Development, TFESSD). Fondet har som formål å bidra til en helhetlig bærekraftig utviklingspolitikk både i banken og i mottakerlandene, særlig gjennom integrasjon av spørsmål knyttet til sosial utvikling og beskyttelse, miljø og fattigdomsanalyser. Aktivitetene foregår da både i bankens egne analyseavdelinger, på landnivå (analytisk eller praktisk) og gjennom regionale aktiviteter (særlig kunnskapsdeling).

For bankens finansår 2011 og 2012 ble aktiviteter prioritert som bidro til økt kunnskap om redusert ulikhet og sosial ekskludering. En rekke prosjekter er igangsatt, både med formål å få økt kunnskap om årsakssammenhengene, men også bistå utviklingsland til å utvikle programmer og politikk. Eksempler på konkrete tiltak på landnivå er tilrettelegging for ulike former for forsikringsordninger og sosiale ytelser. Norge har i ulike sammenhenger fremmet viktigheten av skatt for å sikre bærekraftig finansiering av statlige utgifter samt som verktøy for omfordeling. TFESSD har finansiert studier som ser på fattigdomseffekten av skatt, statens bruk av skatteinntekter, etc. Banken trekker også på fondet i utarbeidelse av utvalgte strategier, som bankens miljøstrategi, og den nylig vedtatte strategien for sosiale sikkerhetsnett og arbeidsmarked. De fire siste årene har185 millioner kroner gått til aktiviteter knyttet til klimaendring. Ved utgangen av 2011 hadde fondet støttet 500 aktiviteter, noen av analytisk karakter, andre i form av praktisk faglig støtte til mottakerland eller grupper. Mer enn halvparten av aktivitetene er relatert til Afrika. Mange land, også Norge, har dratt nytte av den kunnskapen og erfaringene banken har akkumulert, gjennom blant annet seminarer og ekspert samarbeid. Det ble i 2011 besluttet å avvikle TFESSD, etter 12 års økonomisk støtte til en rekke tematiske områder. Dette både for å fornye samarbeidsmåten mellom Norge og Verdensbanken, og for å spisse innsatsen inn mot dagsaktuelle tematiske satsinger. En gjennomgang ble besluttet, med sikte på å hente ut læring til en evt. ny samarbeidsfase innen sosial sektor, økonomi og styresett. Det er spesielt interessant for Norge å bidra til at banken videreutvikler analytisk arbeid og policy i retning av rettferdig fordeling, herunder inkluderende vekst.

Norge har i en årrekke vært en forkjemper for å få kvinner og likestilling inn i Verdensbankens arbeid. Vi ser nå resultater bl.a. gjennom nye kjønnssensitive prosedyrer for landstrategier, midler til likestillingsarbeidet prioritert i bankens eget budsjett, og resultatmåling som fanger opp likestillingsperspektivet. Landkontorene er en klar målgruppe for å sikre konkrete resultater i det videre arbeidet. Bankens World Development Report 2012 (lansert i 2011) omhandlet kvinner og likestilling. Analyser, nøkkelinformasjon på land og globalt, og konkrete politikkråd, gjør rapporten til et svært nyttig verktøy for mange brukere. Norge har støttet utarbeidelsen, økonomisk og faglig, og vært pådriver for dens tilblivelse. I samarbeid med de nordiske landene vil Norge fortsette påtrykket for ivaretakelse av kjønnsperspektivet i Verdensbankens arbeid, også gjennom bankens styre. Norges utviklingsminister er medlem av bankens Gender Advisory Council. I de pågående forhandlingene om påfylling av Verdensbankens utviklingsfond, IDA, legges det påtrykk for tydelige indikatorer på bankens likestillingsarbeid.

Norge har i flere år støttet et fond i Den asiatiske utviklingsbanken for å styrke bankens og regionale medlemslands integrering av likestillingshensyn i deres programmer og prosjekter. Fondet finansierer likestillingsspesialister, analyser, utarbeidelse av landstrategier og støtte til utforming av prosjekter og lån, samt kapasitetsbygging.

Støtten til IDBs enhet for kvinner og likestilling har primært gått til enhetens prosjekter og fond, men dette har også styrket enheten internt i banken og bidratt til at flere prosjekter får et bedre kvinne- og likestillingsperspektiv. I 2011 innføres en ny strategi for kvinner og likestilling i IDB. Enheten for kvinner og likestilling og prosjektene Norge finansierer i denne enheten, er sentrale i utarbeidelsen og oppfølgingen av denne strategien.

I Afrikabanken støtter Norge African Women in Business Initiative, som har som formål å bedre rammevilkår og vekstmuligheter for kvinnelige entreprenører og bedriftsledere. Det er i 2012 gitt støtte til opplæring av kvinnelige entreprenører fra ulike subregioner i Afrika, med vekt på erfaringsutveksling og nettverksbygging. Det arbeides med hvordan dette kan systematiseres og kobles til et revidert strategisk rammeverk for bankens arbeid med likestilling, som forventes styrebehandlet høsten 2013.

Norge støtter også kunnskapsbasen i Verdensbanken som samler og videreformidler erfaringer innen mikrofinans (CGAP), for best mulig utvikling av finansielle tjenester til fattige.

Norge har videreført støtten til flergiverfondet Conflict Affected States in Africa (CASA) med 10 mill. kroner. Siden oppstart i 2008 er 39 prosjekter igangsatt i de 7 landene programmet omfatter. CASA har bidratt til finansiering av små og mellomstore virksomheter med til sammen USD 136 mill. og rådgivingsassistanse har blitt gitt til 328 foretak omfattende 7,158 personer. I tillegg er 49 reformer av investeringsklimaet gjennomført. Et eksempel er Liberia der fokus også har vært på investeringsklima og utvikling av privat sektor. Fondet har bidratt til utvikling av policy for utvikling av små og mellomstor bedringer. Arbeidet har medført at Liberia vesentlig har forbedret rangering innen «Doing Business Reforms», (forenklet innbetaling av skatt ble forbedret med 53 rangeringsplasseringer i 2013, muligheter for kreditt ble forbedret med 40 i 2011). Et moderne foretaksregister er etablert, noe som har redusert tiden for å registrere en bedrift fra 99 til 2 dager, og det kan gjøres «on-line». CASA har også bidratt til utarbeidelse av et legalt rammeverk for finanssektoren (Commercial Code). Videre har det vært jobbet med kapasitetsutvikling med offentlige myndigheter og privat sektor. Totalt har programmet bidratt til vesentlig bedring av rammebetingelser for utenlandske og lokale investeringer, etablering av arbeidsplasser og forbedret tilgang til kreditt for foretak.

Norge har vært en pådriver for økt oppmerksom rundt fordelingsspørsmål og sosiale konsekvenser av låneprogram i Verdensbanken. Utarbeiding og bruk av en rekke analyseverktøy på dette område har vært initiert. I første rekke det såkalte Poverty and Social Impact Analysis som har vært et viktig verktøy for å se på hvem som er vinnere og hvem som er tapere av ulike reformer i mottakerlandene, men også i forhold til innrettingen av låneprogram.

Klima, energi og miljø

Norge har i flere år støttet Ren energifasilitet i Den asiatiske utviklingsbanken. Fasiliteten skal bidra med tilleggsfinansiering og faglig støtte for å forbedre energisikkerheten og øke bruken av ren energi i regionen. I løpet av 2012 støttet fasiliteten ni prosjekter for å øke bruken av ny teknologi innen ren energi. Ett av dem var f.eks. støtte til forprosjekt til et 1.2 megawatt solcelleanlegg på Tonga.

Norge har deltatt aktivt i utviklingen av de store klimafondene, Climate Investment Funds. Disse er et samarbeid mellom de regionale utviklingsbankene og Verdensbanken. Det gis støtte til fondene for tilpasning i fattige land, skoginvesteringsfondet for å hindre avskoging, og et fond for å øke investeringer i ren energi i lavinntektsland (sol, vind, geotermisk, bio og små vannkraftverk under 10 MW). Støtten til ren energifondet kommer fra samfinansieringsbudsjettet, og 390 mill. kroner er lovet over 5 år. Investeringsplaner for å øke tilgang til ren energi er utarbeidet og godkjent for Kenya, Nepal, Etiopia, Honduras, Mali, Maldivene og Tanzania, og under utvikling i Liberia. Både i Mali og Maldivene har politisk uro hindret framdrift. Under investeringsplanene er enkeltprosjekter under utvikling, blant annet et stort vindkraftverk i Etiopia, og et geotermisk kraftverk i Kenya. Kraftverket i Kenya vil potensielt kunne bidra med 200 MW strøm eller mer, og legger grunnlag for involvering fra privat sektor ved at risikoen ved drilling blir redusert. Investeringsplanene gir grunnlag for reduksjon av nåværende og framtidige utslipp ved at mer av den nødvendige energien for utvikling produseres fra rene kilder i stedet for skitne.

Norge gir også støtte til flere karbonfond, bl.a. et partnerskap for kjøp og salg av karbonkvoter ved bevaring av skog, samt et karbonsalgfond innen infrastruktur. Den lave prisen på karbon har vært en utfordring for karbonfondene, mens et partnerskap med mellominntektsland for å utvikle innenlandske karbonmarkeder som senere evt. kan integreres mellom landene har hatt en lovende start. Kina har i samarbeid med dette initiativet utviklet og planlagt et prøveprosjekt for kjøp og salg av karbonkvoter i syv provinser i 2013. Verdensbanken har også, i samarbeid med Norge, etablert et fond for kapasitetsbygging innen karbonfangst og lagring i utviklingsland og framvoksende økonomier. Norge støtter også et globalt partnerskap for å redusere fakling av gass ved oljeinstallasjoner, for å redusere utslipp av klimagasser, og for å bruke gassressursene bedre. Landene som er med i initiativet kan gjennomgående vise til reduksjon av fakling, unntatt i de land der oljeproduksjonen øker sterkt.

Norge støtter et energisektorprogram (ESMAP) som er et globalt rådgivnings-, tenketank- og kapasitetsbyggingsprogram for å fremme bærekraftige energiløsninger. Programmet fokuserer særlig på energisikkerhet, energifattigdom og klimaendringer. ESMAP er ledende i tenkning rundt resultatbasert finansiering innen energisektoren, legger vekt på kartlegging av utviklingslands potensielle ressurser for ren energi (sol, vind, geotermisk, vannkraft etc), og er en viktig medspiller inn i FN-initiativet Sustainable Energy for all. En uavhengig evaluering høsten 2011 ga programmet et godt skussmål.

Norge støttet i 2012 utvikling av Verdensbankens nye program «Global Partnership for Oceans» med 11,3 mill. kroner. Programmet som ble etablert under Rio+20 vil bidra til å øke kvaliteten på verdenshavene, redusere forurensning og øke produksjon av sjømat. «Global Partnership for Oceans» vil bli et nytt instrument til styrking av den globale matvaresikkerheten. Programmet vil arbeide for bredere nasjonal kontroll og regulering av fiskerier, bedring av levekår og tiltak mot ulovlig fiske. Programmet er et trepartssamarbeid mellom representanter for myndigheter, privat sektor og representanter for sivile samfunn.

Fredsbygging og menneskerettigheter

Verdensbanken har økt sin innsats inne fredsbygging de senere år og økt fokus på politiske faktorer, institusjonsbygging og godt styresett har vært viktige elementer i bankens arbeid i de såkalte sårbare stater. Det er økt erkjennelse for at banken må tidlige inn etter en konflikts avslutning for å kunne bidra til så sikre gjenoppbygging og en langsiktig fred.

Gjennom støtte til, State and Peacebuilding Fund, bidrar en til å understøtte bankens innsats i sårbare stater gjennom en rekke og nye innovative tiltak i tråd med anbefalingene fra bankens flaggskipsrapport fra 2011, World Development Report on Conflict, Security and Developement. Det har vært en gjennomgang av fondet som har kommet med en rekke forbedringspunkter ikke minst for å sikre at flergiverfondet er en mekanisme for kanalisering av det internasjonale samfunns innsats for gjenoppbyggingen av sårbare stater og som svar på nytenkningen omkring innsatsen i den type land. Fondet skal etter gjennomgangen i større grad være tilpasset bankens strategier for arbeid i denne type land rammet av konflikt og sårbarhet, bidra til å implementere de nye statsbyggings- og fredsbyggingsmål som kommer ut fra New Deal.

Arbeid i sårbare stater krever godt samarbeid mellom alle aktører og ikke minst mellom Verdensbanken og FN-systemet. Dette samarbeidet har bedret seg de senere årene, men det er fortsatt rom for forbedring. Norge har derfor støttet et fond UN-World Bank Trust Fund, som skal bidra til å skape bedre dialog, felles forståelse og bedre kunnskap om og mellom de to institusjonene. Videre har det bidratt til felles analyse og planlegging og ikke minst operasjonelt samarbeid.

Norge har også hatt en aktiv rolle i å få satt menneskerettigheter høyere på agendaen i Verdensbanken, ikke minst gjennom et fond som gjennom en rekke innovative tiltak har bidratt til å bli en viktig plattform for diskusjon og kunnskap om koplingen mellom menneskerettigheter og utviklingen både internt i banken og på landnivå.

Utdanning

Mer enn halvparten av Norges bistand til utdanning går gjennom to multilaterale kanaler, Unicef og Global Partnership for Education (GPE). Hovedformålet er at alle barn i fattige og kriserammede land skal få mulighet til å lære ved å gå på skole. Med i partnerskapet er utviklingsland, giverland, internasjonale organisasjoner (inkludert Verdensbanken, Unicef og UNESCO) frivillige organisasjoner og privat sektor. Noe av formålet med partnerskapet er å forplikte også mottakerland til å prioritere utdanning i sine egne budsjetter. Effektivisering av bistanden gjennom en samlet dialog på landnivå (Local Education Groups), er nok et formål med partnerskapet.

GPE har bidratt til betydelig bedring i skoledekningen, og har også gjennom 2012 hatt et spesielt fokus på grunnutdanning i konfliktfylte land, jenters utdanning og resultater i skolen. Dette er hovedstolper i partnerskapets strategi, som konkretiseres gjennom et sett av indikatorer for resultatmåling. Målene har stort sammenfall med norsk bistandspolitikk. Når GPE bidrar med støtte til et lands utdanningsplan, bidrar landet selv med 70-80 prosent av midlene.

Per juni 2012 hadde 46 land mottatt finansiell støtte i størrelsesorden 2,25 milliarder dollar. GPE har med disse midlene lykkes i å bedre skoledekningen. GPE-partnere har bidratt til at 23 millioner flere barn får gå på skole, til utdanningen av 413 000 ekstra lærere, bygging av 37 000 klasselokaler og fordeling av 220 millioner lærebøker. 71 prosent av barn i GPE land fullførte skole i 2011 sammenlignet med 56 prosent i 2002, mens 68 prosent av jenter i GPE- land nå fullfører grunnskolen sammenlignet med 56 prosent i 2002.

I 2012 har GPE hatt et spesielt fokus på grunnutdanning i konfliktfylte land, jenters utdanning og læringsresultater i skolen. Dette er hovedstolper i partnerskapets strategi, som konkretiseres gjennom et sett av indikatorer for resultatmåling. Målene har stort sammenfall med norsk bistandspolitikk. Når GPE bidrar med støtte til et lands utdanningsplan, bidrar landet selv med 70–80 prosent av midlene.

Norge har fått rollen som leder for den nyetablerte finanskomiteen i GPE, en arbeidskrevende og viktig oppgave. For øvrig samarbeider de skandinaviske land og Irland i partnerskapets styre, og utgjør en svært aktiv givergruppe. Norge overtok styreplassen i 2013. Norges bidrag i 2012 var 240 mill. kroner.

Gjennom Verdensbanken støtter Norge også utdanning gjennom Trust Fund for Pre and Post-Primary Education in Africa. Fondet støtter flere regionale utdanningsinitiativ samt 28 afrikanske land, bl.a. i utvikling av deres utdanningsplaner, med fokus på videregående og høyere utdanning, samt førskolestadiet. Fondet har oppnådd betydelig resultater blant annet i forhold til å generere og spre ny kunnskap, bidra til å bygge opp felles plattform for arbeidet med høyere utdanning. I sårbare stater har fondet bidratt til å igangsette viktige utdanningsreformer. I 2013 vil Norge inngå en ny avtale for neste fase av fondet: Multi-donor Education and Skills Fund (MESF). Dette fondet vil fokusere på videregående, yrkes og høyere utdanning og vil se koblinger til økonomiske og næringslivs behov i Afrika sør for Sahara.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 559,5 mill. kroner.

Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norges fordringer overfor utviklingsland og antall land Norge har fordringer på er nedadgående. Dette skjer i takt med den internasjonale gjeldsslettingen for de fattigste og mest gjeldstyngede land (HIPC-initiativet), og ved ensidige norske gjeldslettetiltak. Ved utgangen av 2012 hadde Norge ettergitt til sammen 2,545 mrd. kroner av utviklingslandenes bilaterale gjeld til Norge, hvorav 2, 051 mrd. kroner er belastet gjeldsplanens ramme og 494 mill. kroner er avskrevet mot Garanti-instituttet for eksportkreditts (GIEK) landspesifikke tapsavsetninger. Innenfor rammen gjenstår dermed 1,122 mrd. kroner, som kan slettes uten bevilgning og uten ODA-rapportering til OECD/DAC. I tillegg ble 438 mill. kroner fra skipseksportkampanjen slettet ensidig i 2007 og ytterligere 3,2 mrd. kroner, hele Myanmars skipseksportgjeld til Norge, slettes i 2013 på samme måte.

Norge har i 2013 gjennomført en gjeldsrevisjon, en normativ gjennomgang av alle Norges fordringer på utviklingsland inklusive Myanmar, som er ettergitt. Norge jobber med FN for å utvikle en ny gjeldsmekanisme, som skal ivareta både kreditorers og debitorers interesser og sørge for at gjeldshåndtering i kriser skjer til rett tid og på en kostnadseffektiv måte.

Mål

• Oppfylle Norges forpliktelser i forhold til multilaterale gjeldsoperasjoner og finansieringsmekanismer.

• Prioritere gjeldsslette for land etter krig, konflikt og katastrofer.

• Styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig håndtering av gjeld, betalingsbalanse og valuta.

• Strategisk samarbeid med norske og internasjonale aktører for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover.

Rapport 2012

109 mill. kroner ble overført til Verdensbanken for å kompensere for deres deltakelse i HIPC-initiativet. Norske bidrag til Verdensbankens og Afrikabankens deltakelse i MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative) var i 2012 på 123 mill. kroner.

Til nå har 36 land kvalifisert seg for HIPC-initiativet, hvorav 35 har fullført sin behandling. Det gjenstår for Eritrea, Somalia og Sudan å kvalifisere seg for gjeldslette under HIPC- initiativet. Gjeldsbetjeningen til de 35 landene som har fullført HIPC-behandling har gått ned fra 2,9 pst. av BNP i 2001 til 0,9 pst. i 2011. Reduserte utgifter til gjeldsbetjening er gjenspeilet i markant økte investeringer for fattigdomsreduksjon, som helse, infrastrukturtilgang på landsbygda og utdanning. Utgifter til fattigdomsreduserende tiltak har faktisk gått opp med 3,4 prosentpoeng i perioden 2001 til 2012, i fra 6,3 prosent til estimerte 9,7 prosent av BNP.

I 2012 har Norge kompensert Verdensbankens IDA med 6,3 mill. kroner for tapte tilbakebetalinger på inngåtte lån med Verdensbanken. Dette er en følge av påfyllingsforhandlingene av IDA 14, hvor det ble bestemt at enkelte fattige land med for høy gjeld og for lave inntekter bare skulle motta gavebistand fra IDA og at IDA dermed skulle kompenseres av giverne for tapte tilbakebetalinger. Det samme var tilfellet for Afrikabanken. Norge videreførte støtten til FN-programmet Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS), et databasert system for gjeldshåndtering og finansiell analyse. Kapasiteten til å drive gjeldshåndtering er svært begrenset i lavinntektslandene. FN-programmet betjener 65 land, hvorav 34 er lavinntektsland.

I 2008 undertegnet Norge en avtale med FN/UNCTAD om støtte for å utarbeide kriterier for ansvarlig långivning og lånopptak. Det foreligger nå internasjonalt anerkjente prinsipper for dette, som vi arbeider for at flest mulig land skal slutte seg til. . Oppfølging og økonomisk støtte under den treårige avtalen ble videreført i 2012 med formål om utvikling av internasjonale retningslinjer for ansvarlig långivning og lånopptak, samt oppretting av en ny gjeldslettemekanisme. Avtalen inngår som en strategisk komponent i Norges arbeid på gjeldsområdet og følger som en naturlig forlengelse av slettingen av restgjelden fra Skipseksportkampanjen i 2007 og 2013 (Myanmar), norsk gjeldsrevisjon, samt arbeidet med ansvarlig långivning, ref. Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, kap.8.3.

I 2012 avsluttet Norge sine avtalte forpliktelser med IMF i forhold til låneordningene for lavinntektsland. Da ble resten av avtalebeløpet fra 2005 på totalt SDR 24,7 mill., eller vel 221 mill. kroner, overført til IMF for å bidra til subsidiemidler til de kortsiktige låneordningene for lavinntektsland.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 250 mill. kroner.

Det foreslås lagt til rette for en eventuell gjeldsletteoperasjon for Sudan i tråd med forventede multilateralt koordinerte gjeldsforhandlinger i Parisklubben, jf. forslag til romertallsvedtak.