Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet har 113 tilsatte per 1. mars 2013. Departementet har to fiskeriråder ved Norges delegasjon til EU i Brussel og én fiskeriråd ved ambassadene i Moskva og Washington og ved Norges delegasjon til WTO i Genève. Fiskerirådstillingen i Genève i sin nåværende form avvikles fra 1. januar 2014, men vil bli ivaretatt av Fiskeri- og kystdepartementet gjennom annen utplassering i Genève.

Departementet er sekretariat for den til en hver tid sittende statsråd og øvrige politiske ledelse, og skal gi faglige råd om politikkutvikling på departementets ansvarsområde. Departementets hovedoppgaver er

• forvaltning av havet og kystsonen

• tilrettelegging for næringsvirksomhet

• styring av underliggende etater

Departementet ivaretar også sektoransvaret for fiskeri- og kystpolitikken i prosesser som går på tvers av departementsgrensene og mot det regionale nivået.

Effektiv og faglig sterk forvaltning

Det er et mål at fiskeri- og kystforvaltningen skal være velrenommert, effektiv og faglig sterk. Dette er viktig for forvaltningens troverdighet i inn- og utland. For å sikre best mulig måloppnåelse må forvaltningen ha gode styringssystemer som vedlikeholdes kontinuerlig.

Sentrale elementer her er:

• God etatsstyring.

• God mål-, resultat- og risikostyring i hele forvaltningen.

• Systematiske vurderinger av forvaltningens kompetanse og evne til å løse sine oppgaver og roller.

Forvaltningen arbeider med organisasjonsutvikling, regelverksutvikling og -forenkling, delegasjon av myndighet og utvikling av gode IKT-løsninger. Departementet legger vekt på å utforme regelverk så det blir så enkelt og oversiktlig som mulig.

Henvendelser til fiskeri- og kystforvaltningen skal bli besvart raskt, og saksbehandlingstiden skal være så kort og forutsigbar som mulig. For å bidra til dette har både Kystverket og Fiskeridirektoratet utformet serviceerklæringer. Departementet fører jevnlig kontroll med restanser og saksbehandlingstid både internt og i ytre etater.

Departementet legger stor vekt på å videreutvikle styringssystemene for å sikre god måloppnåelse og rolleforståelse.

Evalueringene av Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Marint verdiskapingsprogram, som alle ble lagt fram i 2012, er fulgt opp jf. omtale under programkategori 16.20. På bakgrunn av en gjennomgang av departementets organisasjon og utviklingsbehov, ble det høsten 2012 gjennomført en omorganisering av Fiskeri- og kystdepartementets egen organisasjon. I 2013 og 2014 vil det bli gjort en vurdering av organisering og finansiering av forskningsstasjonene under departementets ansvarsområde. Det skal gjennomføres en evaluering av Nofima, som vil inngå i en samlet vurdering av innretning, organisering og finansiering av instituttet.

I arbeidet med å forbedre systemene for mål- og resultatstyring for de underliggende etatene, vil det i 2014 bli spesielt lagt vekt på å finne gode styringsparametre og en hensiktsmessig rapportering knyttet til måloppnåelse.

Norsk fiskeri- og kystforvaltning er velrenommert og blir brukt som utgangspunkt for å utvikle forvaltningen i flere andre land. Noe av bakgrunnen for dette er det gode faglige fundamentet forvaltningen bygger på. For å sikre at vi også i framtiden har en sterk faglig forvaltning, må det arbeides kontinuerlig med å forbedre den systematiske vurderingen av kompetanse og evne til å løse våre oppgaver.

Fyrtårnprisen

Med Fyrtårnprisen ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å framheve og synliggjøre personer, institusjoner eller organisasjoner som gjør en særlig innsats for å fremme Norge som kyst- og fiskerinasjon. I 2013 gikk prisen til Jo van der Eynden. Han har i mange år arbeidet for og med kystkultur og maritim kulturhistorie, og er i dag direktør på Lindesnes fyrmuseum.

Tilskudd til diverse formål, jf. post 70

Samlet disponibelt beløp i 2012 var 965 000 kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2012 på 500 000 kroner og overførte udisponerte og tilbaketrukne midler fra tidligere års avsetninger på kroner 465 000. Det ble i 2012 til sammen gitt tilskudd på 680 000 kroner over posten.

Det ble gitt tilskudd på 500 000 kroner til TV-programmet ”Barnas restaurant”, og til sammen 180 000 kroner til ulike konferanser innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde.

Fra 2013 er posten slått sammen med kap. 1023, post 70 Tilskudd til rekrutterings- og sjømattiltak mv.

Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

I arbeidet med kystkultur ønsker Fiskeri- og kystdepartementet å vise kystkulturens plass i et levende og aktivt miljø langs kysten. For at kystkulturen skal kunne være en positiv ressurs er det nødvendig med et samspill mellom statlig aktivitet og lokal forankring.

Etatsmuseet for Kystverket er etablert som et nettverksmuseum, med en finansieringsmodell som innebærer 60 pst. statlig og 40 pst. lokal/regional finansiering. Ved tildeling av midler til øvrige kystkulturformål legges det også vekt på samspillet mellom statlig aktivitet og lokal forankring.

I 2012 fikk Etatsmuseet for Kystverket et tilskudd på 6,25 mill. kroner, mens Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseer fikk 600 000 kroner, Norsk fyrhistorisk forening 350 000 kroner, prosjektet Fortellinger om Kyst-Norge har fått 200 000, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvern fikk 125 000 kroner til vedlikehold av M/S Gamle Oksøy og Ishavsmuseet Aarvak i Brandal fikk 200 000 kroner til arbeidet med å digitalisere innsamlet arkivmateriale. Det ble også gitt 1 mill. kroner til arbeidet med Norges fiskerihistorie. I tillegg er det gitt mindre tilskudd til andre tiltak.

Det er etablert et sektorovergripende samarbeid om kystkultur mellom Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og Norsk kulturråd (Direktoratsgruppa for kystkultur). Fiskeri- og kystdepartementet bidro også med 750 000 kroner til gjennomføring av Kystens Dag 2012.

Budsjettforslag for 2014

Kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Budsjettforslag for 2014

Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet dekker over dette kapitlet kontingenten til medlemskap i tolv slike organisasjoner. Departementet deltar også i andre internasjonale organisasjoner, der kontingenten er dekket over andre departementers budsjetter. Arbeidet i de ulike organisasjonene er nærmere omtalt under programkategoriene 16.30 og 16.60.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgiving og forskning

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det marine miljøet og om forvaltningen av fiskebestandene i Nord-Atlanteren.

Norge er medlem i flere regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Disse samarbeider om forvaltningen av fisket i internasjonalt farvann, og er forankret i havretten. Regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har de siste årene fått økt betydning, blant annet gjennom regelverksutvikling og utvidet samarbeid mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske).

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) spiller en aktiv rolle i å regulere bestandene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i Det nordøstlige Atlanterhavet, og arbeidet omfatter blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling, bærekraftig forvaltning og ressurskontroll. NEAFC har de seinere år fått stadig større betydning for utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjempelse av UUU-fiske og for nytenking omkring økosystembasert forvaltning, inkludert beskyttelse av sårbare marine økosystemer.

Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon (NAFO) fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og Japan, foruten Norge, er medlemmer. NAFO har mye til felles med NEAFC, og organisasjonene samarbeider godt på ulike områder.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) har ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i internasjonalt farvann i Det sørøstlige Atlanterhav og omfatter både vandrende og stasjonære bestander. SEAFO er den første regionale fiskeriorganisasjon som ble etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. Norge har ingen pågående fiskeriaktivitet i området, men har interesse av regelverksutviklingen og utviklingsdimensjonen.

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) skal etter Den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst (ICRW) legge til rette for forvaltning og vern av hvalbestandene og sørge for en vitenskapelig basert utvikling av hvalfangstnæringen.

Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) har som formål å fremme samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store bardehvalene. NAMMCO har også gjort en betydelig innsats i arbeidet med å forbedre avlivningsmetodene for hval og sel.

Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges deltakelse i ICCAT er å bidra til en forvaltning som sikrer gjenoppbygging av makrellstørjebestanden i Det østlige Atlanterhav. Videre er ICCAT på grunn av det store antall medlemsstater en viktig organisasjon for utvikling av regelverk og forvaltningsprinsipper. Norge bidrar i arbeidet for modernisering av konvensjonsteksten i ICCAT.

Organisasjonen EUROFISH skal gi bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land. Oppgavene omfatter blant annet innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand, utredninger og publikasjoner.

Havner, farleder, navigasjon og beredskap

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) arbeider med utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten til Den internasjonale organisasjonen av myndigheter for maritim navigasjonsinfrastruktur (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av standarder og systemer for navigasjonsveiledning og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsinnretninger og navigasjonshjelpemidler.

Bonn-avtalen er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot akutt forurensning og bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensning og hindre miljølovbrudd.

Budsjettforslag 2014

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Innledning

Havforskningsinstituttet er et rådgivende forskningsinstitutt knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttets samfunnsoppdrag er å utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, akvakultur og miljø i de marine økosystemene. Havforskningsinstituttet har en beredskapsrolle ved akutte hendelser, for eksempel ved oljeutslipp og algeoppblomstring, og skal bistå i genetisk sporing av urapportert rømt fisk fra havbruksanlegg. Instituttet er også engasjert i internasjonalt utviklingssamarbeid.

Havforskningsinstituttet har hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal (Flødevigen). I tillegg har instituttet forskningsstasjoner i Austevoll og Matre og feltstasjoner i Rosendal, ved Parisvatnet og i Porsangerfjorden og kontor i Longyearbyen. Havforskningsinstituttet eier og driver forskningsfartøy, jf. omtale under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Instituttet hadde 719 tilsatte per 1. mars 2013.

Havforskningsinstituttet har et faglig råd som skal bidra til faglig kvalitet og utvikling ved instituttet.

Mål og prioriteringer

Havforskningsinstituttets hovedmål er å være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.

Dette stiller høye krav til instituttets datainnsamling og datahåndtering, forskning og rådgiving. Instituttets delmål er å

• levere internasjonalt ledende forskning

• levere forskningsbaserte råd og tjenester

• forvalte og gjøre tilgjengelig data om marine økosystemer

Forskning

En hovedprioritering er å sikre et sterkere faglig grunnlag for havbruksforvaltningens beslutninger. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot virkninger av rømming og lakselus på villfisk. Havforskningsinstituttet skal videre styrke kunnskapsgrunnlaget for optimal lokalisering og drift av oppdrettsanlegg. Arbeidet med en nasjonal strømkatalog har høy prioritet i 2014.

Instituttet skal videre prioritere forskning for å styrke det vitenskapelige grunnlaget for råd om bærekraftig høsting av de marine, levende ressursene. Modeller for bestandsberegning må videreutvikles på grunn av ny kunnskap om blant annet rekrutteringsmekanismer, konsekvenser av endringer i klima og miljø, grunnlaget for biologisk produksjon og økologiske sammenhenger. Det skal legges mer vekt på prosesstudier som kan forklare variasjoner i fiskebestanders utvikling og som kan bidra til bedre prognoser. Både énbestands- og flerbestandsrådgiving krever at metodene for mengdemåling og bestandsberegning utvikles og forbedres.

Havforskningsinstituttet skal også utvikle ny relevant kunnskap om de marine økosystemene, inkludert kyst- og fjordområder, slik at kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning økes. Det er viktig å studere og måle effekter av alle miljøpåvirkninger, så langt det er mulig. Dette omfatter observasjoner av klimavariasjoner og forurensning og virkninger på de marine økosystemene. Instituttet skal legge vekt på vitenskapelig publisering av forskningsresultater og datasett og formidle sin kunnskap til forvaltning, næring og samfunn.

Rådgiving

Havforskningsinstituttet skal levere råd til fiskeri- og havbruksforvaltningen og til marin miljøforvaltning. Et viktig grunnlag for rådgivingen er å kartlegge og overvåke marine økosystemer og være oppdatert på gjeldende kunnskap nasjonalt og internasjonalt. En hovedprioritering er å bidra til å videreutvikle økosystembasert rådgiving gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES) og delta i øvrige nasjonale og internasjonale fora som omhandler forvaltning av fiskeri, havbruk og marint miljø.

Innenfor havbruksområdet skal Havforskningsinstituttet levere råd til forvaltningen om miljøvirkninger av havbruk, fiskevelferd og enkelte områder innenfor fiskehelse.

Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Havforskningsinstituttet foreslås økt med 4 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåkning av lakselus på villfisk og rømt oppdrettslaks i vassdrag, og for å videreutvikle varslingsindikatorer for lakselus i samarbeid med Veterinærinstituttet.

Rådgivingen om høsting av marine ressurser skal være basert på etablerte forvaltningsmål og forvaltningsstrategier. Det legges vekt på økosystemenes tilstand, føre-var-prinsippet, maksimalt langtidsutbytte, risikovurderinger og opprettholdelse av biologisk mangfold.

Instituttet skal videre gi råd om konsekvenser av eventuelle endringer i dokumentert miljøtilstand i fjordsystemene, på kysten og i havområdene. Instituttet skal kunne vurdere konsekvenser for det marine miljøet av olje- og gassutvinning, alternative energikilder, deponering fra gruvedrift og håndtering av miljøfarlige vrak og installasjoner med mer.

En viktig del av rådgivingsoppdraget til Havforskningsinstituttet er å bidra i arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder og i arbeidet med å implementere vannforskriften. Instituttet skal også bidra i arbeidet med å utvikle en helhetlig, økosystembasert kystsoneforvaltning.

Data

Havforskningsinstituttet skal forvalte og gjøre tilgjengelig nasjonale marine data gjennom Norsk marint datasenter. Videre skal instituttet samle, artsbestemme, katalogisere og lagre marine organismer som er relevante for marin bioprospektering i Marbank og koordinere det nasjonale nettverket av marine biobanker.

Lengre tidsserier av data er viktig for å beskrive og forstå langsiktig utvikling og endringer i marine økosystemer. Det er en forutsetning for rådgiving og forskning både innenfor fiskeri, havbruk og miljø. Utviklingen av Norsk marint datasenter vil fortsatt være en prioritert oppgave i 2014.

Resultater 2012–2013

Havforskningsinstituttet har fulgt opp evalueringen av instituttet fra 2012, og blant annet endret sin organisasjonsstruktur og vedtatt en ny forskningsstrategi for perioden 2013-2017. Den nye organisasjonsstrukturen er bygd opp rundt hovedleveransene rådgiving, forskning og data. Antall programmer er redusert til seks, der to direktører med ansvar for henholdsvis kystøkologi og havøkologi har et overordnet strategisk ansvar for tre program hver.

Resultatrapporten gir en oversikt over Havforskningsinstituttets virksomhetsregnskap, publisering og måloppnåelse på de prioriterte områdene innenfor ressursrådgiving, marint miljø og havbruk og teknologiutvikling, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Fiskeri- og kystdepartementet.

Tallene inkluderer virksomhet finansiert over kap. 1020 Havforskningsinstituttet og kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. Universitetet i Bergens andel av lønn og drift for forskningsfartøy er ikke med.

En stor del av kostnadene ved Havforskningsinstituttet er knyttet til drift og vedlikehold av infrastruktur. Kostnadene til drift og vedlikehold av den landbaserte infrastrukturen (utenom fartøyene) utgjorde ca 136 mill. kroner i 2012.

Samlede inntekter for instituttet var på 918 mill. kroner i 2012, inkludert rederivirksomheten. Om lag 60 pst. av instituttets finansiering kommer som statlig driftsbevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Øvrig finansiering er fangstinntekter, prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU og oppdrag fra NORAD/ UD og andre kilder. En stor del av kategorien ”annen offentlig” gjelder oppdrag fra miljøforvaltningen.

Kilde: Havforskningsinstituttet.

Publisering og formidling

Norske forskningsinstitusjoners produksjon måles gjennom publikasjonspoeng, som er en indikator for publiserte vitenskapelige arbeider i fagfellevurderte tidsskrifter, i antologier og i monografier. Havforskningsinstituttet oppnådde i 2012 i alt 158 publikasjonspoeng, tilsvarende 0,65 publikasjonspoeng per forskerårsverk. Det er en betydelig økning sammenlignet med 2011. Det siste tiåret har det vært en markant økning i den vitenskapelige publiseringen fra Havforskningsinstituttet, og en enda sterkere vekst i siteringshyppigheten. I følge en analyse gjort av NIFU, ble Havforskningsinstituttets publikasjoner fra 2009-2011 sitert 40 pst. mer enn gjennomsnittet for marin- og havbruksforskning på verdensbasis.

Havforskningsinstituttets resultater formidles også gjennom en rekke andre publikasjoner rettet mot det vitenskapelige fellesskapet, forvaltningen og allmennheten. Ikke minst gjelder dette for rapporter som utarbeides som del av arbeidet i ICES. Dette er vitenskapelige bidrag som ikke registreres gjennom indikatoren publikasjonspoeng.

Ressursrådgiving

Vurderinger og prognoser for de enkelte fiskebestander og sjøpattedyr er kjerneleveransen i forskningsprogrammene for økosystemene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak. Selve rådgivingen utarbeides i stor grad i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) på bakgrunn av nasjonalt innsamlede data og arbeidsdokumenter. Havforskningsinstituttet har deltatt i vel 60 arbeids- og ekspertgrupper i ICES i 2012.

Havforskningsinstituttet har i 2012 også levert faglige råd til bilaterale kvoteforhandlinger med EU og Russland, til forhandlinger i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og til kyststatsforhandlinger om norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. Videre er det levert forvaltningsråd og utredninger til internasjonale organisasjoner som Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR), Arktisk råd, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og til prosesser under FNs generalforsamling.

Tilstanden til fiskeressursene i havområdene våre presenteres kort i kapittel 4.2.2 om status for ressurssituasjonen. En utførlig redegjørelse om bestandsutregning, rådgiving, tilstandsrapporter og langsiktige forvaltningsplaner for de viktigste bestandene som Norge deler med andre land finnes i Meld. St. 40 (2012–2013) Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2013 og fisket etter avtalane i 2011 og 2012.

Økosysteminformasjon innarbeides løpende i den årlige rådgivingen. Forvaltningsprinsippet i havressursloven innebærer en forpliktelse for forvaltningen til jevnlig å vurdere om høstingen av alle arter som beskattes er bærekraftig og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4. Havforskningsinstituttet har i 2012 videreført arbeidet med økosystembasert beregning og rådgiving med vekt på å beregne fødegrunnlaget for de viktigste kommersielle bestandene.

Metodeutvikling og grunnleggende forskning om økosystemene

Gjennom forskningsprogrammene Økosystem og bestandsdynamikk og Biologiske mekanismer i marine økosystem driver Havforskningsinstituttet grunnleggende forskning som utvikler forskningsmetodikk og utvider forståelsen av økosystemene og samspillet med miljøfaktorer. Forskningen skjer i nært samarbeid med universitetssektoren. Det legges særlig vekt på å studere hvordan datatilfang påvirker usikkerheten i bestandsvurderingene og rådgivingsprosessen. Dette vil bidra til å gi bedre rådgiving for bestander der vi har lite data.

I 2012 har instituttet blant annet arbeidet med problemstillinger knyttet til økosystembasert forvaltning av Norskehavet under klimaendringer. Det er utviklet en flerbestandsmodell for de pelagiske bestandene i Norskehavet, og langtidsvirkninger på mengden av dyreplankton av forskjellige høstingsstrategier for pelagisk fisk er studert gjennom bruk av modellsimulering. De siste årenes innsats har resultert i at nye, mer effektive metoder for mengdemåling nå tas i bruk. Det gjelder blant annet bredbåndsakustikk og mer treffsikker bruk av sonar.

I Barentshavet koordineres økosystemtoktene med det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk. Samarbeidet er i stadig utvikling, og det arbeides nå blant annet med å utvikle felles matematiske modeller. Dette kan gi en lengre tidshorisont på prognoser for langsiktig utbytte av de biologiske ressursene i Barentshavet.

Marint miljø

Havforskningsinstituttet er en viktig rådgiver nasjonalt og internasjonalt i spørsmål om miljø i hav og kystsone. Instituttet har ansvar for å forske på, overvåke og dokumentere tilstanden i det marine miljøet og gi myndighetene råd om dette. Internasjonalt bidrar instituttet i ulike miljøfora, som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om handel med truede arter (CITES), Arktisk råd og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR).

Nasjonalt har Havforskningsinstituttet også i 2012 levert betydelige bidrag til utarbeiding og oppfølging av forvaltningsplanene for norske havområder. Instituttet har bidratt i arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak og leder overvåkingsgruppen for forvaltningsplanene for Norskehavet og Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Klima

Havforskningsinstituttet har gjennomført omfattende studier for å få mer kunnskap om klimaendringer og hvordan disse kan endre marine økosystemer i 2012. Klimaforskningen skjer i et omfattende internasjonalt og nasjonalt samarbeid, blant annet gjennom deltakelsen i Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen og i Fram-senteret i Tromsø. Det er dokumentert at en betydelig oppvarming har funnet sted i norske havområder det siste tiåret. Dette har ført til en forskyvning nordover av marine arter og endringer i artssammensetningen i økosystemene. Instituttet studerer også eksperimentelt hvordan økt tilførsel av klimagassen CO₂ til havet påvirker ulike marine organismer, som planteplankton, dyreplankton (Calanus og krill), fiskelarver, fisk og skalldyr.

Kystsonen

Om lag 95 pst. av levende marine organismer har en tilknytning til kysten, fordi den er et viktig gyteområde for de største fiskebestandene. Havforskningsinstituttet utvikler økologisk kunnskap om kystsonen i nært samarbeid med universiteter, andre forskningsinstitutter og miljøforvaltningen. Havforskningsinstituttet har flere prosjekter der formålet er å bedre kunnskapen om kyst- og fjordsystemene og å utvikle modeller for disse systemene.

Havforskningsinstituttet har bidratt i arbeidet med å kartlegge naturtyper i noen kommuners kystsoner under det nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Instituttet studerer også effekten av ulike forvaltningsinstrumenter knyttet til bevaring av biologisk mangfold, så som bevaringsområder for hummer, forvaltning av tobis og regulering av fisket på kysttorsk.

Instituttet bidrar også i arbeidet med å implementere vannforskriften, både gjennom overvåking og utvikling av forvaltningsverktøy.

Ytre påvirkning

Havforskningsinstituttet utvikler det faglige grunnlaget for råd om virkninger på det marine miljøet og de levende marine ressursene av ytre påvirkning som fra petroleumsvirksomhet, inkludert lyd/støy og annen forurensning. Dette innebærer overvåking av miljøgifter i vann, fisk og sedimenter og studier av forurensningseffekter. Instituttet samarbeider blant annet med Statens strålevern, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NIFES om prøvetaking og analyser. Foruten å publisere egne data, lagres dataene også i Norsk marint datasenter og i Miljødatabasen.

Havforskningsinstituttet har i 2012 lagt ned betydelig innsats i å dokumentere kunnskap om gytefelt på områder som er aktuelle som petroleumsfelt. I rapporten fra ”KILO-prosjektet” (kunnskapsinnhenting Barentshavet-Lofoten-Vesterålen) sammenfattes viktig kunnskap til bruk i scenarier for drift av egg, larver og yngel i utslippsfelt fra tenkte oljeutslipp.

Instituttet har i 2012 gitt råd i en rekke saker der fjorder benyttes eller er foreslått benyttet som deponi for større mengder gruveavfall. Det er også satt i gang forskning på virkninger av utslipp fra gruveindustrien.

Overvåkingen av radioaktivitet i norske farvann fortsetter i samarbeid med Statens strålevern. I 2012 deltok instituttet på et felles norsk–russisk tokt til Karahavet for å undersøke tidligere dumpet radioaktivt materiale. Dette var en oppfølging av instituttets engasjement i de felles norsk–russiske toktene til Karahavet og fjorder på Novaja Semlja i 1992–94.

MAREANO

MAREANO-programmet har siden 2005 kartlagt og studert havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø. MAREANO har i 2012 samlet inn dybdedata i det tidligere omstridte området i Barentshavet og midtnorsk sokkel i Norskehavet, og det er samlet inn data for geologi, biologi og kjemi fra midtnorsk sokkel. Mareano har også i 2012 levert data til forvaltningsplanarbeidene. Rapportering av resultater er formidlet på MAREANOs hjemmeside og i vitenskapelige artikler og andre utgivelser.

I 2013 samler MAREANO-programmet inn mer data fra sårbare og verdifulle områder i Norskehavet. MAREANO-programmet ble evaluert i 2012. Programmet får i hovedsak godt skussmål, men det påpekes at et mer samstemt program kan gi økt effektivitet i styringen og utøvelsen av programmet og at de ulike gruppenes mandater, roller, arbeidsformer og ansvarsområder kan bli tydeligere.

Havbruk

Havforskningsinstituttet gir forskningsbaserte råd om miljøvirkninger av havbruk. Viktige kunnskapsområder er genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk, virkninger av lakselus på villfisk, overvåking av nasjonale laksefjorder og lokaliserings- og utslippsproblematikk. Instituttet har i 2012 levert forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekter av havbruk (rømming og lakselus), basert på et utviklingsarbeid i samarbeid med Veterinærinstituttet og NINA.

Bæreevne

Havforskningsinstituttet har i 2012 økt kunnskapen om hvordan ulike lokaliteter blir påvirket av utslipp av næringssalter og organisk materiale fra store oppdrettsanlegg. Instituttet har særlig studert miljøvirkningene av havbruksanlegg på hard og dyp bunn.

Kystsonens bæreevne må kunne beregnes og overvåkes for å unngå irreversible skader på miljøet. I MOLO-prosjektet (matfiskanlegg-overvåking-lokalisering) utvikles et hjelpemiddel for forvaltningen ved lokalisering av oppdrettsanlegg. I 2012 er både smittespredning og fare for rømming fra store og mer eksponerte lokaliteter tatt inn i modellen.

Rømt fisk – genetiske og økologiske interaksjoner

Havforskningsinstituttet bistår Fiskeridirektoratet med å finne kilden til urapportert rømt oppdrettsfisk ved hjelp av DNA-sporing. Kunnskapsstatus for rømt fisk ble i 2012 oppsummert i Havforskningsinstituttets forslag til førstegenerasjons målemetode for miljøeffekter fra havbruk på villfisk. Havforskningsinstituttet har også gjennom flere år undersøkt genetisk effekt av gyting i merd hos torsk. Resultatene så langt tyder på at det kan oppstå krysninger, som kan vokse opp til kjønnsmoden torsk.

Fiskevelferd

Havforskningsinstituttet er myndighetenes hovedrådgiver når det gjelder fiskevelferd. Et standardisert system for overvåking av fiskevelferd i oppdrettsanlegg ble testet i en rekke kommersielle anlegg i 2012. Havforskningsinstituttet har flere prosjekter som rettes inn mot levendelagring av villfisk. Et viktig mål er å etablere fangst- og håndteringsrutiner som i minst mulig grad går utover fiskevelferden.

Sykdom og smittespredning

Havforskningsinstituttet arbeider med å belyse sammenhengen mellom sykdom hos vill og oppdrettet fisk, krepsdyr og skjell, og vurdere dette i en økologisk sammenheng. Instituttet samarbeider nært med Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen på disse områdene.

Havforskningsinstituttet koordinerer overvåkingen av lakselus på ville fiskebestander. I 2012 har det blitt utarbeidet en rapport med omforente forslag til indikatorer og grenseverdier, samt et forslag til videreutvikling av overvåkingsprogrammet. I dialog med Mattilsynet har det også blitt startet et overvåkingsprogram med sikte på å kunne si mer om smittesammenheng for virussykdommer i de undersøkte områdene.

Teknologiutvikling

Havforskningsinstituttet har prosjekter for å utvikle skånsomme metoder innen alle de viktigste fiskeriteknologiene. Instituttet er vertskap for SFI-senteret CRISP (senter for forskningsdrevet innovasjon), som arbeider for en bedre bærekraft i fiskeriene gjennom en rekke teknologiprosjekter. Senteret er et langsiktig samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Nofima, universitetene i Tromsø og Bergen og flere næringsaktører og næringsorganisasjoner.

Budsjettforslag 2014

Kap. 4020 Havforskningsinstituttet

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Innledning

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene ”G.O. Sars”, ”Johan Hjort”, ”Håkon Mosby”, ”G.M. Dannevig”, ”Hans Brattström” og ”Dr. Fridtjof Nansen” med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr.

Fartøyene og det tilhørende vitenskapelige utstyret er generelt i god stand. Forskningen er styrende for driften av forskningsfartøyene, jf. nærmere omtale under kap. 1020. Bruk av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging slik at personell fra andre institusjoner kan delta på planlagte tokt.

Mål og prioriteringer

Forskningsfartøyene skal være plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse og studier av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes som nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell og beskyttelse av det ytre miljø.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene planlegges gjennom en nasjonal toktkomité, og det er også etablert et samarbeid om bruk av kostbart vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene. Det skal foretas en gjennomgang av dette samarbeidet for å vurdere om det er muligheter for ytterligere samordning og effektivisering. Fiskeri- og kystdepartementet vil også gå gjennom behovene for fartøyer av ulik størrelse og utrustning i Fiskeri- og kystdepartementets underliggende etater, sammenholdt med eksisterende kapasitet, eksisterende planer for nye fartøyer og eventuell innleie av private fartøyer.Det vises også til gjennomgangen av arbeidsdeling og organisering av Fiskeri- og kystdepartementets underliggende etater som er omtalt i programkategori 16.30.

En prioritert oppgave i 2014 er å følge opp byggingen av et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø, og vil være svært viktig for polar- og miljøforskningen og ressurskartlegging i nordområdene. Det er ventet at fartøyet vil være ferdig i 2016. Havforskningsinstituttet har ansvaret for å gjennomføre anskaffelsesprosessen. Det er utarbeidet en styringsmodell for anskaffelsesprosjektet som avklarer organisering, fullmaktsforhold og rapporteringslinjer m.m.

Samlet kostnadsramme for fartøyprosjektet er 1423 mill. kroner. I tråd med oppdatert anslag om utbetalingsplan for bygging av fartøyet, er det i utlysingen av konkurransen om verftskontrakten forutsatt en utbetaling til byggeverft på maksimalt 275 mill. kroner i 2014. I tillegg kommer kostnader til prosjektering og drift av prosjektet. Det foreslås derfor å bevilge 300 mill. kroner til bygging av nytt isgående fartøy i 2014.

Resultater 2012–2013

Havforskningsfartøyene har normalt høy utnyttelsesgrad med mellom 250 og 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Det var to vesentlige avvik i forhold til planlagt toktaktivitet i 2012, som skyldes problemer med framdriftssystemene til ”G.O. Sars” og ”Johan Hjort”. Begge skipene fungerer bra etter reparasjonene, men det er risiko for ytterligere driftsproblemer for ”Johan Hjort” på grunn av skipets slitasje og mangel på reservedeler. ”G.O Sars” hadde likevel 280 gjennomførte toktdøgn, mens ”Johan Hjort” hadde 208.

Det var ingen alvorlige personskader i forbindelse med toktaktivitet i 2012.

Samarbeidet i Nasjonal toktkomité og instrumentpool ble videreført i perioden. Havforskningsinstituttet har ansvaret for anskaffelsesprosessen for nytt isgående forskningsfartøy. Det legges opp til at verftskontrakten skrives under i desember 2013.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet har Havforskningsinstituttet også ansvaret for anskaffelse av nytt fartøy til erstatning for ”Dr. Fridtjof Nansen”. Det er inngått kontrakt for prosjektering av fartøyet.

Havforskningsinstituttet har gjennom de siste ti årene bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering. Dette har blant annet resultert i presidentskap for EurOcean, det europeiske informasjonssenteret for marin forskning og teknologi. Havforskningsinstituttet er også aktivitetskoordinator i EU-prosjektet Eurofleets, som arbeider med en bedre europeisk samordning av anskaffelse og bruk av forskningsfartøyer og utstyr.

Budsjettforslag 2014

Kap. 4021 Drift av forskningsfartøyene

Kap. 1022 NIFES

Innledning

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES skal gi forskningsbasert kunnskapsstøtte til forvaltningen innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet skal ha sin basis i forskning og utvikling og omfatter overvåking, analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder.

Forskning og overvåking knyttet til fiskeernæring og trygg og sunn sjømat er en forutsetning for å sikre framtidige rammebetingelser for sjømatnæringen. NIFES’ virksomhet er et viktig grunnlag for utforming av regelverk nasjonalt og internasjonalt. Instituttet skal tilrettelegge for Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

NIFES er et forvaltningsorgan knyttet til Fiskeri- og kystdepartementet.

Instituttet er lokalisert i Bergen og har 129 tilsatte per 1. mars 2013.

Det er opprettet et faglig strategisk råd for NIFES fra 1. januar 2012. Rådet skal bidra til faglig kvalitet og utvikling innenfor instituttets formål og øvrige rammer for instituttets virksomhet.

Forskningsaktiviteten ved NIFES er delt inn i to programområder: Fiskeernæring og Trygg og sunn sjømat. De to programmene er delt inn i tre forskningsseksjoner. Fra 18. februar 2013 ble instituttets fire laboratorier, som inntil da var fordelt på de to programmene, samlet i et eget program ledet av en forskningsdirektør.

På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet gjennomførte Pöyry og Damvad en evaluering av NIFES, som ble lagt fram i september 2012. Evalueringen konkluderte med at NIFES leverer forskning på høyt nivå og at instituttet har meget god leveringsevne og kvalitet på rådgiving til myndighetene.

Evalueringen anbefalte at det ble skilt tydeligere mellom mål for forvaltningsstøtte og forskning. Dette er fulgt opp gjennom ny målstruktur for instituttet og omlegging av tildelingsbrevet. Videre ble det tilrådd å legge om finansieringsmodellen, blant annet ved å legge NIFES inn i ordningen for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene. Fiskeri- og kystdepartementet har vurdert dette. Etter en helhetsvurdering er konklusjonen at dagens finansieringsmodell med driftsbevilgning direkte fra departementet blir videreført.

Mål

Hovedmål

NIFES skal være en ledende kunnskapsleverandør innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Delmål

• Produsere internasjonalt ledende forskning.

• Levere forskningsbaserte råd til rett tid og av god kvalitet.

• Gjennomføre risikobasert overvåking av sjømat på vegne av norske myndigheter.

Prioriteringer 2014

Trygg og sunn sjømat

Som en stor sjømatnasjon er det viktig for Norge å sikre at sjømaten som omsettes er trygg. For å dokumentere at sjømaten er trygg gjennomføres det stikkprøvebasert overvåking av fremmedstoffer og smittestoffer i villfisk, oppdrettsfisk og fôr. De siste årene har det, ved hjelp av en stor andel næringsfinansiering, blitt gjennomført mer grunnleggende kartlegging, såkalte basisundersøkelser, av fremmedstoffer i seks viktige kommersielle fiskeslag. Overvåkingen har så langt gitt indikasjoner på at sjømattryggheten generelt er god, men at det for enkelte arter er utfordringer. Jevn og bred stikkprøvebasert overvåking er viktig for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag. I budsjettet for 2014 foreslås det derfor at bevilgningen til overvåking av fremmedstoffer i villfisk regi av NIFES styrkes med 5 mill. kroner.

NIFES skal øke kunnskapen om uønskete stoffer og næringsstoffer i norsk sjømat og om hvordan disse tas opp og omsettes. Befolkningens matvaretrygghet ivaretas blant annet gjennom øvre grenseverdier for uønskete stoffer i fiskefôr og mat. For at NIFES skal kunne gi vitenskapelig baserte innspill for fastsetting av slike grenseverdier, er det nødvendig med kunnskap om hvor mye av hvert enkelt stoff som lagres i fiskens organer, særlig i de delene av fisken som brukes til mat.

NIFES skal dokumentere og formidle helseeffekter av å spise sjømat og næringsstoffer fra marine organismer. For å kunne gjøre balanserte risikovurderinger og gi riktige kostanbefalinger, er det også viktig å studere hvordan næringsstoffer og uønskete stoffer i sjømat påvirker konsumentenes helse i et helhetlig perspektiv, og hvilke mekanismer som er involvert. I tillegg er kunnskap om innhold av næringsstoffer i sjømat sentralt for å kunne komme med vitenskapelig baserte innspill til oppfølgingen av EUs ernærings- og helsepåstandsforordning.

NIFES skal gjennomføre en planmessig overvåking av prioriterte arter av norsk villfanget sjømat, med særlig vekt på oppfølging av basisundersøkelsene som er gjennomført for enkelte arter. Denne overvåkingen vil bidra til å redusere risikoen for å eksportere sjømat over lovlig grenseverdi og den er viktig for å sikre at norsk, villfanget sjømat er trygg å spise for mennesker.

Instituttet skal bidra i arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder og i arbeidet med miljøkvalitetsstandarder i oppfølgingen av vannrammedirektivet.

Fiskeernæring

Havbruk spiller en sentral rolle for mat- og ernæringssikkerhet. For å kunne produsere nok sunn og trygg sjømat er fôr til oppdrettsfisk i kontinuerlig endring. Arbeidet med å erstatte fiskemel og fiskeolje med utradisjonelle råvarer som blant annet animalske biprodukter, planteråvarer og marine ingredienser fra lavere trofisk nivå (plassering i næringskjeden) fortsetter.

Fiskefôr skal være sunt og trygt for fisken og gi et sjømatprodukt som er sunt og trygt for mennesker. Det forutsetter at NIFES bidrar med kunnskap om fiskens ernæringsbehov og toleranse for fremmedstoffer, slik at vi sikrer god utvikling, fiskehelse og velferd, også ved endringer i temperatur og pH på grunn av globale klimaendringer. NIFES skal dokumentere riktig sammensetning av næringsstoffer i fôr til oppdrettsfisken i sårbare livsstadier og arvbare effekter av fôret (epigenetikk). Den samlete virkningen av fremmedstoff og næringsstoff på fiskens utvikling, helse og velferd må også dokumenteres.

NIFES skal dokumentere i hvor stor grad næringsstoffer, tilsetningsstoffer, miljøgifter, sprøytemidler og andre fremmedstoffer fra råvarene i fôret tas opp og lagres i den spiselige delen av fisken eller slippes ut i miljøet.

Resultater 2012-2013

Tabell 6.6 viser en oversikt over regnskapet til NIFES for 2012 og budsjett for 2013 fordelt på forskningsprogrammer. Figur 6.3 viser det relative forholdet mellom instituttets ulike inntektskilder for 2012.

Publisering og formidling

I 2012 oppnådde NIFES 43 publikasjonspoeng. Dette tilsvarer om lag ett publikasjonspoeng per forskerårsverk, noe som er over gjennomsnittet for forskningsinstitutt i primærnæringssektoren.

NIFES har redaktøransvaret for det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture Nutrition. Instituttet formidler sine forskningsresultater på ulike nettsider, gjennom populærvitenskapelige artikler og foredrag. Messer og fagdager for skoleelever og studenter er også viktige formidlingskanaler der NIFES deltar.

Trygg og sunn sjømat

Trygg sjømat

NIFES har undersøkt hvordan fremmedstoffer i fisk tas opp og omsettes. Studier tyder på at hvilken type næringsstoff en spiser sammen med miljøgifter er avgjørende for hvor skadelig miljøgiften er for menneskers helse.

Bruk av nye fôringredienser til oppdrettsfôr har redusert innholdet av kjente miljøgifter, men har også introdusert nye fremmedstoffer. Studier viser at det knytter seg en rekke utfordringer til bruk av planteoljer som inneholder mye omega-6.

NIFES har etablert et fast system for å følge opp gjennomførte basisundersøkelser. I 2012 ble blåkveite og makrell undersøkt. Høye nivåer av dioksiner, dioksinliknende PCB og ikke-dioksinliknende PCB i prøver av blåkveite fra Eggakanten utenfor Lofoten førte til at Fiskeri- og kystdepartementet stengte to områder for fiske av blåkveite i 2012.

Når det gjelder oppfølging av makrell viste de foreløpige resultatene ingen overskridelser, noe som er i tråd med resultatene fra basisundersøkelsen.

Videre har NIFES ferdigstilt basisundersøkelser av filet og lever for sei og torsk (nord for 62° breddegrad) og av filet for Nordsjøsild.

Resultatene for filetprøvene ga svært lave verdier for miljøgifter. For kvikksølv var gjennomsnittsverdiene godt under grenseverdi for alle artene.

I torskelever ligger nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB nær grenseverdien i Barentshavet, men gjennomsnittet er slik at risikoen for at et parti skal være over grenseverdien vurderes som liten. I lever fra torsk i Nordsjøen og fra kysttorsk er risikoen for overskridelser betydelig større. For seilever er situasjonen i nord bedre og risikoen for overskridelser generelt mindre.

NIFES deltar i flere fora knyttet til forvaltningsplanarbeidet.

NIFES gjennomfører i tillegg årlig en rekke overvåkings- og kartleggingsprogrammer for fremmedstoffer i importvarer, fisk, fiskeprodukter, skjell, skalldyr og fiskefôr for Mattilsynet.

Sunn sjømat

Dokumentasjon av de samlede helsevirkningene av å spise sjømat er viktig for framtidige kostanbefalinger.

Resultater fra forsøk viser at det er et komplekst samspill mellom næringsstoffer og miljøgifter, og at det er behov for mer forskning på sjømat som mat, både i modeller og i spiseforsøk med fisk til mennesker.

Resultatene fra undersøkelser av gravide viser at det er vanskelig å dekke jodbehov og vitamin D-behov utelukkende gjennom kostholdet. De endelige resultatene fra dette prosjektet vil bli viktige for Helsedirektoratet og lokale helsemyndigheter.

Fiskeernæring

NIFES har rettet oppmerksomhet mot flere alternative fôrressurser i tillegg til råvarer fra planter.

Forskningsresultatene viser at kortreiste marine biprodukter som tangmel og blåskjellmel kan tilsettes fôr og gi god vekst hos ørret, men tangmel innholder mer arsen enn det regelverket tillater. Biprodukter fra husdyrhold er ernæringsmessig mer fullverdige proteinkilder enn plantemel, men bruk av disse biproduktene medfører også utfordringer.

Tilgangen på fiskeolje er en stor utfordring i dagens oppdrett. NIFES har vist at laks tåler at det er svært lite tilsatt fiskeolje i fôret dersom den får riktig type planteoljer.

Deformiteter hos oppdrettsfisk er et velferdsproblem for fisken. Dårlig ernæring kan være en årsak til dette. Resultatene viste at det er usannsynlig at mangel på vitamin D og K i fôret er den direkte årsaken til deformiteter i marin oppdrettsfisk.

Klimaendringene kan føre til en økning i havtemperaturen i deler av Nordsjøen og ved norskekysten fra 1,5 og opp til 4°C i et 50-års perspektiv. Undersøkelser har vist at en økning av havtemperaturen med opp til 4°C vil kunne redusere reproduksjonsevnen til torsk.

Forståelsen av hvordan fremmedstoffene overføres fra fôr til filet utgjør en del av grunnlaget for vitenskaplig baserte risikovurderinger. I 2012 har NIFES studert hva som skjer dersom nivået av toksafen er høyt i fôrråvarer, identifisert hva som skjer ved oljeforurensing med torskens avgiftningssystem og hvordan utslipp fra oljeplattformer kan føre til redusert sykdomsmotstand.

NIFES har startet arbeidet med nye lakselusmiddel som gis via fôret, og hvordan disse påvirker fisken.

I et nytt EU-prosjekt som skal gå over fem år blir behovet for ulike næringsstoff hos fem europeiske oppdrettsarter undersøkt. Foreløpige resultater tyder på at laksens ernæringsbehov er høyere enn det som tidligere var antatt.

Budsjettforslag for 2014

Kap. 4022 NIFES

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Spesielle driftsutgifter (jf. post 21)

Sjømatmeldingen varslet en omlegging av systemet med forskningskvoter fra 2014. Omleggingen innebærer at forskningskvoter ikke lenger skal benyttes til å finansiere forskning og overvåking. Forskning, overvåking og redskapsforsøk som tidligere har blitt finansiert gjennom tildeling av forskningskvoter, skal fra 2014 finansieres gjennom inntekter fra en fiskeriforskningsavgift på førstehåndsomsetningen av fisk. Omleggingen innebærer at innleie av fartøy baseres på det enkelte fartøys kommersielle kvoter. Forskningskvoter vil fra 2014 bare bli tildelt til undervisningsformål, til nødvendig fangst på forskningsfartøy og i enkelte andre særtilfeller. Dette vil medføre at hovedtyngden av dagens forskningskvoter etter omleggingen vil gå tilbake til ordinært fiske, og dermed øke den samlede kvoteverdien for næringen. Samtidig skal fiskerinæringen bidra til å finansiere fiskeriforskning gjennom en generell avgift på førstehåndsomsetningen.

Avgiften til fiskeriforskning og overvåking skal først og fremst bidra til å dekke kostnader til å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene, men kan også etter en konkret vurdering nyttes til annen kunnskapsinnhenting som bidrar til å realisere havressurslovens formål.

Omleggingen trenger en lovhjemmel for innkreving av en slik fiskeriforskningsavgift. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor høsten 2013 legge fram en lovproposisjon om endring av havressursloven § 55. Forslag til forskrift om innkreving av avgift til fiskeriforskning og overvåking ble sendt på høring i juli 2013.

Størrelsen på fiskeriforskningsavgiften skal samsvare med gjennomsnittlig førstehåndsverdi av forskningsfangsten for årene 2010-2012, fratrukket verdien av de kvotene som fortsatt vil måtte bli avsatt. Det tilsvarer 151 mill. kroner. Fiskeridirektoratet har anslått den samlede førstehåndsverdien fra norske fiskerier i 2014 til 11,2 mrd. kroner. På denne bakgrunn er avgiftssatsen beregnet til 1,35 pst. Avgiften foreslås innkrevd av fiskesalgslagene i forbindelse med avregning til fisker av oppgjør for levering.

Avgiften skal inntektsføres på kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet, post 75 Fiskeriforskningsavgift. Inntektsposten motsvares av kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, post 21 Spesielle driftsutgifter. Posten skal forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Innledning

Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ under Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Forskningsrådet er evaluert. Evalueringen ble lagt fram 10. september 2012. Evalueringen av Forskningsrådet er nærmere omtalt i Prp. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd over kap. 1023, post 50 går i hovedsak til forskningsprogrammer. Basisbevilgninger til forskningsinstituttene kanaliseres gjennom Forskningsrådet over kap. 1023, post 52.

Mål og prioriteringer

Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av ett overordnet mål som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. Mål- og resultatstyringssystemet for Forskningsrådet er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet.

Basert på målene er det utviklet et felles sett med styringsparametre for alle departementene samlet.

Norges forskningsråd har følgende mål for departementenes tildelinger:

Overordnet mål:

Forskningsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal framskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

Mål:

• Mål 1: Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet.

• Mål 2: God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet.

• Mål 3: Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet.

Følgende delmål er særlig relevant for Fiskeri- og kystdepartementet:

• Delmål 1.5: Styrket forskning i tråd med sektorenes og forvaltningens kunnskapsbehov.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd skal bidra til

• å utvikle kunnskapsgrunnlaget for økt matproduksjon fra de marine ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskningen gir et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og kyst- og havområder

• kunnskap om havets rolle i klimautviklingen, om klimaendringene og hvordan endringene påvirker sjømatnæringen og sjømaten

• at havbruksnæringen utvikles på en miljømessig bærekraftig måte

• kunnskap om de helsemessige virkningene av å spise sjømat

• kunnskap for å sikre at sjømaten som omsettes er trygg og har god kvalitet

• at den nærings- og markedsrettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom næringsutvikling, nyskaping og markedsorientering

• at forskning og utvikling innenfor sjøtransport, kombinerte transportløsninger, havner og infrastruktur medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i transportsektoren, og bidrar til å utvikle teknologi, organisering og rammebetingelser.

De prioriterte satsingsområdene og programmene i 2013 videreføres i 2014. Det internasjonale forskningssamarbeidet og forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene skal prioriteres.

Utvikling av ny teknologi, nye produkter og markedskunnskap er avgjørende for at sjømatnæringen og biomarin næring skal lykkes i framtiden. Regjeringen foreslår å øke Norges forskningsråds bevilgning til teknologiutvikling, produktutvikling og markedsforskning innenfor de marine næringene med 10 mill. kroner i 2014.

Resultater 2012–2013

Strategisk arbeid

Forskningsrådet har vært sekretariat for arbeidet med den strategiske forskningsplattformen Hav21 som Fiskeri- og kystdepartementet tok initiativ til. Strategigruppen for Hav21 la fram sitt forslag til en nasjonal marin forsknings- og utviklingsstrategi i november 2012.

Forskningsrådet hadde i 2012 en gjennomgang av marine forskningsstasjoner på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Det er satt i gang flere nye prosjekter med relevans for nordområdene i 2012. HAVBRUK, Havet og kysten og BIOTEK2021 er sentrale programmer.

Prosjektet om kunnskapsgrunnlaget innenfor algebasert bioenergi i programmet RENERGI ble avsluttet høsten 2012 og har lagt et grunnlag for videre satsing. Næringsaktører vil sammen med Sintef bygge et pilotanlegg ved Trøndelagskysten i 2014. Det vil bli en viktig milepæl for forskningen videre.

Forskningsrådet fikk ansvaret for brukerrettede innovasjonsprosjekter da Marint verdiskapingsprogram ble utvidet til også å omfatte slike prosjekter fra 2012. Dette er nærmere omtalt under kap. 2415.

Internasjonalisering

EU-samarbeidet

Norges forskningsråd står sentralt i driften av sekretariatet for det store felleseuropeiske programsamarbeidet om havforskning Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans). Det blir vurdert å starte aktuelle pilotprosjekter i 2013. Norge deltar også i JPI-samarbeidet A Healthy Diet for a Healthy Life.

Forskningsrådet har en sentral rolle i det marine ERA-nettverket Towards Integrated Marine Research Strategy and Programme (Seas-ERA) som startet i 2010.

I 2012 ble det etablert et nytt ERA-nettverk Cooperation in Fisheries, Aquaculture and Sea Food Processing hvor Forskningsrådet er partner.

Forskningsrådet deltar også i arbeidet med et ERA-nett på marin bioteknologi og i ERA-nettet Sustainable Food Production and Consumption.

Ordningen med norsk deltakelse på prosjekt til prosjektbasis er videreført for EURATOM i EUs 7. rammeprogram. Innsatsen er primært rettet mot strålevern og håndtering av radioaktivt avfall.

Øvrig internasjonalt forskningssamarbeid

Med basis i den norsk–indiske samarbeidsavtalen pågikk det også i 2012 forskningsprosjekter om fiskevaksiner på norsk og indisk side. Satsingen ser ut til å få stor betydning for forskning på vaksiner og vaksineutvikling. På norsk side har det kommet lovende resultat når det gjelder en mer effektive vaksine mot infeksiøs pankreas nekrose (IPN). I løpet av 2013 vil alle prosjektene bli avsluttet.

Forskningssamarbeidet mellom Norge, USA og Canada på det marine området er videreført i 2012. Det foregår samarbeid på prosjektnivå innenfor helse, fôr og ernæring, genomikk og rømming.

Det trilaterale samarbeidet mellom Canada, Chile og Norge om kartlegging av laksens genom vil bli avsluttet i løpet av 2013.

Forvaltningsrettet forskning – ressurs-, klima- og miljøforskning

Aktiviteten i 2012 har blant annet tatt sikte på å øke kunnskapen om marine økosystemers respons på varmere sjøvann i kombinasjon med annet stress som havforsuring og oljeutslipp.

Den marine miljøforskningen er videreført. Det er igangsatt forskning innen biologisk mangfold, rent hav, miljøgifter, marin eutrofi, giftige algeoppblomstringer og algetoksiner.

Det er bevilget midler til å starte et prosjekt for å undersøke hvordan mikro- og nanoplast påvirker det marine miljøet.

Det er gitt støtte til forskning som søker å forbedre miljøindikatorer for bærekraftig utvikling, blant annet relatert til høsting og kritisk bestand.

Kystsoneproblematikk er viktig i flere prosjekter.

Forurensningsproblematikk i grenseflaten mellom ferskvann og marint miljø og populasjonsstudier av villaks i marint miljø, har også blitt støttet.

Det er utviklet individbaserte modeller og flerbestandsmodeller som tyder på at det er viktig å ta hensyn til økosystemenes dynamiske bæreevne på forskjellige nivåer i næringskjeden når kvotene skal fastsettes.

Teknologiutvikling bidrar til å sette fiskeriene i stand til å bli mer skånsomme og selektive ved høsting av biologiske ressurser.

Forskningen har vist at både strøm- og dybdeforhold kan ha betydning for den romlige strukturen av ulike bestander, og at dette også er viktige faktorer som har betydning for beskatning og fordeling av ressursene mellom kystnasjonene.

Forvaltningsrettet havbruksforskning – bærekraft og fiskehelse

Kunnskap om miljøeffekter av havbruk og fiskehelse er prioriterte områder.

Havbruksprogrammet har i 2012 satt i gang en kunnskapsplattform for å kartlegge genetisk påvirking fra rømt oppdrettslaks på villaks. Plattformen er et tverrfaglig samarbeid mellom miljøer fra forvaltningsrettet forskning, miljøforskning og næringsrettet forskning. Målet er å gi politiske myndigheter et felles kunnskapsgrunnlag for beslutninger.

Det er igangsatt forskning med sikte på å utnytte overflødige næringsstoffer fra oppdrett av laks til oppdrett av andre organismer.

Det arbeides også med samfunnsvitenskapelige tema knyttet til en bærekraftig havbruksnæring.

Kunnskapsplattformen for virusbekjempelse ble avsluttet i 2012. Prosjektet har bidratt til grunnleggende forståelse av laksens forsvarsmekanismer mot sykdommer, og har lagt grunnlag for utvikling av nye vaksineprinsipper mot sykdommer forårsaket av virus.

Det er stor innsats innen forskning om lakselus. Kunnskapsplattformen som koordinerer forskning om lakselus står sentralt. Kunnskapsplattformen samarbeider tett med Lakselussenteret ved Universitetet i Bergen.

En internasjonal forskergruppe ble ferdig med å kartlegge lakselusens arvemateriale i 2012. Dette kan få stor betydning i den mer langsiktige satsingen på tiltak mot lakselus.

Forskning knyttet til sjømattrygghet og sjømat og helse

Det er bevilget midler til forskning for å framskaffe grunnleggende kunnskap om faktorer som har betydning for ernæringsmessig og sensorisk kvalitet. Det dreier seg om fiskens genetikk og fysiologi, ulike produksjonsregimer og fôrets sammensetning.

Det har vært forsket på slakting, transport, håndtering, prosessering og marked.

Innen forebyggende helsearbeid har det vært aktivitet når det gjelder helsevirkninger av bestemte ressurser, for eksempel antarktisk krill, og når det gjelder analyser av mat i et sammensatt måltid.

Problemstillinger innen mat og helse med tanke på forbrukeren har også blitt analysert.

Det er forsket på trygt fôr og sunn og trygg mat. Forskningen belyser positive og negative virkninger av ulike fôrkomponenter.

Miljøgifter innen marin sektor er også blitt undersøkt.

Innenfor ERA-nettet SAFEFOODERA pågår et prosjekt med norsk deltakelse som undersøker effekter av klimaendringer på naturlige toksiner i plante- og sjømatproduksjon.

Forskning knyttet til havner og infrastruktur for sjøtransport

Det har vært flere prosjekter av forvaltningsrettet karakter innen sjøsikkerhet, farleder og havner i 2012.

For å forbedre overvåking og beredskap langs kysten er det utviklet nye risikomodeller som blant annet benytter data fra AIS-nettverket til Kystverket.

Rapportering fra ulike ulykkesdatabaser er sammenliknet. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet har deltatt i arbeidet.

Det er igangsatt et arbeid for å framskaffe kunnskapsgrunnlag for helhetlig transportforskning i Forskningsrådet.

Næringsrettet forskning og utvikling

Næringsrettet havbruksforskning

Det er satt i gang forskning for å videreutvikle dagens merdteknologi og utvikle nye produksjonssystemer for mer miljøvennlig produksjon. Det er produsert ny kunnskap om årsaker til at laks og torsk rømmer fra anlegg, og samlet kunnskap for å utvikle bedre og sikrere løsninger.

Det foregår forskning for å øke kunnskapen om oppdrett under mer eksponerte forhold og forskning om flytende, lukkede, fleksible anlegg.

Bruk av alternative forressurser gir store utfordringer. Næringen gjennomfører en betydelig forskning, og Forskningsrådet prioriterer mer grunnleggende forskning innen temaet. Forskning har vist at atlantisk laks kan nyttiggjøre seg ulike planteoljer.

I 2012 ble det lyst ut midler for å framskaffe kunnskap som er viktig for forebyggende helsearbeid og som kan redusere risiko for sykdomsutbrudd. I et avsluttet prosjekt i 2012 ble det vist at trening av fisken kan være et effektivt forebyggende helsetiltak som kan bidra til å redusere tapene forårsaket av svinn i matfiskproduksjonen.

Øvrig næringsrettet forskning

Det er satset på å øke kunnskapen om markeder og forbrukere.

Det forskes på avanserte prosesstyringsverktøy som imøtekommer næringsmiddelindustriens behov for å optimalisere råstofforbruk, forbedre logistikk, øke lønnsomhet og redusere svinn.

Et stort prosjekt med et bioøkonomisk perspektiv som omhandler total utnyttelse av råstoff i matverdikjeden (CYCKLE) ble innvilget i 2012. Målet for prosjektet er automatisert teknologi som kan bidra til økt utnyttelse av restråstoff og redusert svinn.

Fiskeri- og kystdepartementets midler til FORNY2020 har inngått i FORNYs verifiseringsmidler.

Innenfor maritim virksomhet og offshore-operasjoner har satsingen innenfor fiskeri- og havbruksteknologi blitt videreført.

Innenfor risiko og sikkerhet i transportsektoren har det vært flere prosjekt som omhandler marin sektor.

Programmet BIOTEK2021 startet i 2012. Programmet bidrar til å følge opp regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi som ble lansert i 2011. Det ble gitt bevilgninger til fem store, næringsrelevante forskerprosjekter der også bedrifter deltar. Fire av disse kan helt eller delvis klassifiseres som marin bioteknologi. Det ble i tillegg bevilget 80 mill. kroner til optimalisering av bioteknologiske forskningsresultater for kommersiell bruk.

Den nasjonale satsingen på marin bioteknologi og bioprospektering er overført fra FUGE til BIOTEK2021.

Veterinærinstituttet (jf. Post 51)

Innledning

Veterinærinstituttet er et nasjonalt biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, fôr- og mattrygghet. Veterinærinstituttet er kunnskapsleverandør til Mattilsynet og departementene ved forebygging, rådgiving, oppklaring og håndtering av zoonoser (infeksjonssykdommer som overføres fra dyr til mennesker) og alvorlige smittsomme sykdommer hos fisk og landdyr. Veterinærinstituttet skal tilrettelegge for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Landbruks- og matdepartementet, jf. Prop. 1 S (2013–2014) for Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112 post 50. Bevilgningen over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett finansierer instituttets oppgaver innen fiskehelse og enkelte områder innen sjømattrygghet.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer, og internasjonalt referanselaboratorium utpekt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) for fiskesykdommene infeksiøs lakseanemi (ILA) og Gyrodactylus salaris. Videre er Veterinærinstituttet OIEs samarbeidssenter for akvatisk epidemiologi og risikovurderinger.

Veterinærinstituttet yter også tjenester og formidler kunnskap til næringen.

Mål og prioriteringer

Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder skal Veterinærinstituttet gjennom forskning, diagnostikk og rådgiving bidra til god beredskap, fiskehelse, mattrygghet og en bærekraftig forvaltning av oppdrettsnæring og villfiskbestander.

Veterinærinstituttet skal være god og effektiv på diagnostikk og ha god oversikt over helsetilstanden hos akvatiske dyr.

Veterinærinstituttet skal styrke forskning og kunnskapsutvikling og fokusere på kjerneområdene som er relevante for forvaltning, næring og beredskap spesielt. Det innebærer at instituttet skal øke andelen forsknings- og kunnskapsutvikling i virksomheten og øke den internasjonale forskningsdeltakelsen.

Prioriteringer 2014

Innenfor bevilgningen over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2014 skal Veterinærinstituttet prioritere:

• Beredskapsrettet diagnostikk på listeførte sykdommer.

• Risikovurderinger og forebyggende fiskehelsearbeid.

• Kunnskap om forekomst og diagnostikk av nye tapsbringende sykdommer i oppdrett.

• Kunnskap som er nødvendig for å følge opp sjømatmeldingen, særlig innenfor områder som bekjempelse av lakselus og sykdomsspredning mellom fisk i oppdrett og ville bestander og svinn/dødelighet med uavklarte årsakssammenhenger.

• Funksjonen som nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium og samarbeidssenter innenfor epidemiologi og risikoanalyser.

• Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Veterinærinstituttet foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke arbeidet med bærekraftindikatorene. Det skal særlig legges vekt på å videreutvikle varslingsindikatorer for lakselus i samarbeid med Havforskningsinstituttet, og på bekjempelse av lakselus i oppdrett.

Resultater 2012–2013

Hovedtrekk

Det er registrert økt resistens mot flere av de aktive stoffene i kommersielt tilgjengelig behandlingsmidler mot lakselus i lakseoppdrett. Veterinærinstituttet har videreutviklet modeller for infeksjonsnivå og spredning av lakselus rundt oppdrettsanlegg. Det er et verktøy som kan gi økt kunnskap til støtte for beslutningstakere. Antall påviste nye tilfeller av pankreas disease (PD) var det høyeste på fem år, og skyldtes i stor grad spredning av sykdommen nord for Hustadvika. Antall nye tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA) var også lavt i 2012.

Instituttet har på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning hatt ansvar for omfattende behandlingsaksjoner mot lakseparasitten Gyrodactylus Salaris i Vefsna-vassdraget og i Lærdalsvassdraget i 2012. Nå må vassdragene overvåkes i fem år for å kunne bli friskmeldt.

Fiskehelse er et strategisk satsingsområde, og forskningsaktiviteten rettet mot fiskesykdommer har vært økende. For videre satsing ble det avsatt om lag 11 mill. kroner til å starte en fireårig strategisk instituttsatsing (SIS) innen infeksjonssykdommer hos fisk i 2012.

Planleggingen av flyttingen til Ås har gått etter planen. På initiativ fra fellesstyret ble det i 2011 opprettet en arbeidsgruppe som skulle vurdere mulighetene for å styrke samarbeidet og de faglige synergiene mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og instituttene, med et mål om å gjøre campus Ås til et internasjonalt ledende forskningsmiljø på felles prioriterte områder. Forskningsledere fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges veterinærhøgskole, Bioforsk, Nofima Marin, Norsk Institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet har møttes periodisk sammen med sekretariatet fra Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Veterinærinstituttet har lagt vekt på å internasjonalisere instituttets virksomhet. I 2011 undertegnet Veterinærinstituttet en samarbeidsavtale med Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid (CDCF) ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Strategien ved instituttet er å utvikle bilaterale forbindelser med institusjoner og organisasjoner i regioner med potensial innen akvakultur.

Beredskap og rådgiving

Beredskapsplanene til Veterinærinstituttet er oppdatert og videreutviklet i 2012, og det er lagt vekt på å styrke organiseringen av beredskapen og videreutvikle beredskapsplanene. Veterinærinstituttet har videreutviklet sine kartløsninger og modeller for spredning av fiskesykdommer, slik at Mattilsynet og andre kan utføre sine beredskapsfunksjoner på en god måte.

Veterinærinstituttet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet bidratt i arbeidet med førstegenerasjons indikatorer og grenseverdier for miljøpåvirkning fra lakselus og rømt fisk, som er benyttet i Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon.

Evalueringen av Mattilsynets soneforskrifter for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag våren 2012 viser at soneforskriftene er et godt verktøy for å bedre kommunikasjon og informasjonsflyt mellom aktører, og etter brakklegging kan en oppnå lengre perioder med lite lus som kan håndteres med rensefisk.

Norecopa avsluttet i 2012 prosjektet 3R-KART, som skulle kartlegge om alternativer til dyreforsøk brukes i dag innen fiskeforskningen. Konklusjonene vil bli brukt til ytterligere å fremme bruken av alternativer til dyreforsøk.

Diagnostikk

Innen havbruk øker omfanget av det diagnostiske arbeidet i takt med at næringen vokser og at forvaltningen og selskapene stiller større krav til dokumentasjon. Nye metoder blir stadig implementert. Utviklingen er størst innen molekylærbiologiske teknikker. De regionale laboratoriene i Bergen og Trondheim har i 2013 etablert PCR-diagnostikk av pankreassyke (PD). Veterinærinstituttet utgir hvert år en omfattende rapport om status for fiskehelse i Norge.

Det ble i 2012 påvist to tilfeller av fiskesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) på en matfisklokalitet i sjø og en stamfisklokalitet i Møre og Romsdal. Infeksiøs lakseanemi (ILA) er eneste sykdom hos akvatiske dyr listeført i henhold til OIE, som er påvist i Norge i 2012.

Det er ikke påvist nye tilfeller av krepsepest eller infeksjon med Gyrodactylus salaris.

Det ble i 2012 påvist eller oppsto mistanke om pankreassyke (PD) på 137 lokaliteter med oppdrettslaks. Av disse var 40 nord for Hustadvika. Den nye virusvarianten SAV 2 forårsaket alle utbrudd fra Romsdal og nord for Hustadvika, med unntak av ett i Finnmark, mens det sør for Romsdal bare er påvist SAV 3.

Amøbegjellesykdom har i 2012 vært et problem i lakseoppdrett, blant annet i Skottland, og ble også påvist på tre lokaliteter i Hordaland og Rogaland mot slutten av 2012. De kliniske problemene i anleggene var moderate. Sykdommen ble første gang påvist i Norge i et lite antall anlegg i 2006, men er ikke diagnostisert igjen før nå.

Anisakis simplex (kveis) påvises hyppig i marine fiskearter og hos vill laks. Dette er en alvorlig zoonose, og parasitten kan også gi allergiske reaksjoner hos mennesker. Det arbeides med metoder som kan benyttes til å kartlegge forekomsten av kveis i oppdrettsfisk og produkter av disse. I 2012 ble det gjennomført en pilotundersøkelse i et oppdrettsanlegg for laks. Det ble ikke funnet kveis i fisk som gikk til menneskemat, men det ble funnet i 20 pst. av undersøkt taperfisk.

Forskning

EU-finansiering har fortsatt å øke i 2012 som et resultat av strategisk satsing. Det har også vært en betydelig økning av forskningsfinansiering fra andre kilder enn Norges forskningsråd og EU (for eksempel Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond).

Fiskehelseområdet har økt sin andel av vitenskapelige publikasjoner med 38 pst. fra 2010, noe som er et resultat av strategisk satsing på fisk gjennom flere år. Samtidig er kvaliteten på den vitenskaplige publiseringen økt.

En fireårig strategisk instituttsatsing innen infeksjonssykdommer hos fisk, ”MucoPath-Models of mucosal pathogenesis in fish”, ble startet i 2012 for å utvikle ny viten om samspillet mellom vert og agens (stoff som framkaller en virkning) i og på slimhinneoverflater hos laks.

Det er et overordnet mål å framskaffe mer kunnskap om nye sykdommer som kan forekomme i oppdrett av laksefisk og marine arter og hos villfisk. Utvikling av diagnostikk basert på konvensjonelle og nyutviklede metoder er grunnleggende. Dessuten er epidemiologisk kunnskap knyttet til betydning, forekomst, spredningsmønster og risikopopulasjoner av betydning for å utvikle kostnadseffektive risikobaserte overvåkingsprogrammer og for å kunne sette i verk forebyggende og kontrollerende tiltak i næringen som helhet. Veterinærinstituttet er også involvert i ulike prosjekter knyttet til nye metoder for å bekjempe lakselus, medregnet studier av smittsomme sykdommer hos rensefisk.

Internasjonalisering

Veterinærinstituttet deltar internasjonalt i nettverket av nasjonale referanselaboratorier for fiskehelse i EU. Status som referanselaboratorium og samarbeidssenter for Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) medfører at Veterinærinstituttet utveksler forskere med andre tilsvarende laboratorier i flere verdensdeler som et bidrag til sykdomsoppklaring der.

Veterinærinstituttet deltar der det er relevant i oppfølgingen av avtaler som er inngått av Fiskeri- og kystdepartementet med andre land. I 2012 har denne aktiviteten særlig vært rettet mot Brasil, Skottland og Chile.

En medarbeider ved Veterinærinstituttet ble i 2012 valgt inn som medlem av Aquatic Animals Commission i OIE.

Basisbevilgninger og annen institusjonsstøtte til forskningsinstitutter (jf. post 52 )

Posten gjelder Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til forskningsinstitutter via Norges forskningsråd.

Bevilgningen fra Fiskeri- og kystdepartementet går til basisfinansiering av Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk og Veterinærinstituttet, og til strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Norges forskningsråd forvalter en ordning med delvis resultatbasert basisfinansiering for en rekke forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er fordelt på fire fordelingsarenaer: Miljøinstitutter, primærnæringsinstitutter, samfunnsvitenskapelige institutter og teknisk-industrielle institutter. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene. Primærnæringsinstitutter som mottar basisfinansiering gjennom denne ordningen omfatter Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Veterinærinstituttet, Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

Basisfinansieringens formål er å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Den statlige basisfinansieringen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal stimulere instituttenes vitenskapelige kvalitet, internasjonalisering og samarbeid.

Den statlige basisfinansieringen av primærnæringsinstituttene består av grunnbevilgning og strategiske bevilgninger. Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. I 2014 skal 2,5 pst. av eksisterende grunnbevilgning omfordeles etter oppnådde resultat.

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter ble endret 1. juli 2013. Ordningen med strategiske instituttsatsinger videreføres for primærnæringsinstituttene med et tak på 30 pst.

Strategiske instituttbevilgninger

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at Norges forskningsråd fortsatt tildeler midler til strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. De strategiske satsingene skal benyttes til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på områder av strategisk betydning.

Resultater 2012-2013

Totalt ble det tildelt 263,6 mill. kroner i samlet basisbevilgning til primærnæringsinstituttene i 2012. Av dette kom 95,2 mill. kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Ordningen med strategiske satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES er videreført med en ramme på 24,1 mill. kroner i 2012. Det var i 2012 fire strategiske satsinger ved Havforskningsinstituttet og tre ved NIFES.

En av de igangværende satsingene er ADMAR ved Havforskningsinstituttet, som gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Oslo – Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) og Norsk Regnesentral. Satsingen er samfinansiert med Utenriksdepartementet, og har som formål å øke forståelsen av marine økosystemer i Barentshavet og utvikle et bedre metodisk rammeverk for bestandsovervåking og ressurskartlegging.

Tabell 6.10 summerer opp basisbevilgninger og bevilgninger til strategiske instituttsatsinger for institutt innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde.

Tilskudd til rekrutterings- og sjømattiltak mv. (jf. post 70)

Mål

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 70 har som hovedmål å

• bidra til økt rekruttering og kompetanse i sjømatnæringen

• bidra til å øke sjømatkonsumet og profilere norsk sjømat på hjemmemarkedet

• bidra til å synliggjøre norsk sjømat og sjømatens plass i norsk matkultur

Målgruppen for tilskuddsordningen er institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner i Norge. Tiltaket må komme fellesskapet til gode og ha et regionalt eller nasjonalt nedslagsfelt.

Prioriteringer 2014

Innenfor rekruttering og kompetanse er tiltak hvor næringsliv og utdanningsinstitusjoner samarbeider prioritert. Tiltak som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse i sjømatnæringen er også prioritert.

Rekrutterings- og kompetanseprosjektet Sett Sjøbein har vært finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet siden 2008. Gjennom kompetansekartlegging, tilrettelegging av kurs og annen etterutdanning gis ansatte i næringen muligheten til å formalisere den kompetansen de har tilegnet seg gjennom sitt arbeid. Det er også en viktig oppgave å synliggjøre karrieremulighetene i sjømatnæringen overfor ungdom som skal velge utdanning. Fiskeri- og kystdepartementet vil gi 3 mill. kroner i tilskudd til prosjektet i 2014.

Opplæringskontorene langs kysten får tilskudd til kompetanse- og rekrutteringsfremmende tiltak.

Fiskeri- og kystdepartementet ønsker å øke sjømatkonsumet og profilere norsk sjømat på hjemmemarkedet. Det er også viktig å bidra til å vise fram sjømatens plass i norsk matkultur. Tiltak rettet mot barn og unge og matfestivaler vil ha høy prioritet. For 2014 er det også aktuelt å bruke midler til et samarbeid med Landbruks- og matdepartementet for å utvikle tiltak for norsk mat og matkultur i Norge. Et slikt tiltak kan synliggjøre norsk mat og matkultur overfor turister og befolkningen i Norge. Landbruks- og matdepartementet har avsatt 2 mill. kroner til et slikt samarbeid i 2014.

Fiskeri- og kystdepartementet har siden 2007 finansiert prosjektet Fiskesprell i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Norges sjømatråd. Målet med Fiskesprell er å øke konsumet av sjømat blant barn og unge. Prosjektet er innrettet mot barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra med 4 mill. kroner til finansieringen av Fiskesprell også i 2014.

Resultater 2012–2013

Mål og innretting av kap. 1023 post 70 ble endret i statsbudsjettet 2013. Disponeringen av midler i 2012 vil derfor avvike fra prioriteringene på posten i 2013 og 2014.

Samlet disponibelt beløp i 2012 var 18,5 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2012 på 10 mill. kroner og overførte udisponerte og tilbaketrukne midler fra tidligere års avsetninger på 8,3 mill. kroner.

Senter for fangstbasert akvakultur er lokalisert i Tromsø, og prosjektet ble videreført i 2012 med et tilskudd på 3 mill. kroner til Nofima. Sjømatrådet mottok 4 mill. kroner til å videreføre ernæringsprogrammet Fiskesprell i 2012. Geitmyra matkultursenter for barn har mottatt 400 000 kroner for å utvikle moduler som kan brukes nasjonalt.

Sett Sjøbeins oppgave er å bistå næringen med informasjon om arbeidsmetoder og prosjekter som næringen kan bruke i arbeidet med rekruttering. Fiskeri- og kystdepartementet ga et tilskudd på 3,6 mill. kroner til prosjektet i 2012. I tillegg mottok prosjektet 2 mill kroner fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

I første halvår 2013 er det bl.a. gitt 500 000 kroner i tilskudd til Geitmyra matkultursenter og 400 000 kroner til Liantunet. NRK-satsingen Barnas Restaurant har fått et tilskudd på 500 000 kroner. Formidlingsprosjektet Norske Hav 2014 har fått et tilskudd på 400 000 kroner.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Målet med ordningen er å støtte utviklingstiltak som kommer sjømatnæringen eller fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningen til gode. Midlene på posten skal

• bidra til fornying og forenkling for aktører i næringen

• støtte standardiseringsarbeid og andre fellestiltak som bidrar til utviklingen av sjømatnæringen

• spre kunnskap om departementets ansvarsområde

Målgruppen for tilskuddsordningen er institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. For å få støtte, må tiltaket komme fellesskapet til gode og ha et regionalt eller nasjonalt nedslagsfelt.

Prioriteringer 2014

Hovedprioriteringer for 2014 vil være prosjekter som bidrar til forenkling og fornying for aktører i sjømatnæringen. I tillegg vil konferanser og workshops som sprer kunnskap om departementets ansvarsområde være prioritert.

Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur er lokalisert til Nofima i Tromsø. Målet med senteret er å styrke norske hvitfiskbedrifters forutsetninger for å bli leverandører inn i markedsnisjer av høykvalitets fersk hvitfisk. Høy kvalitet og god leveringskontinuitet er en forutsetning for dette, noe levendelagring kan bidra til. Senteret arbeider særlig med lagring og oppfôring av levende torsk og har et nært samarbeid med næringens aktører, både i flåte og landindustri. Aktivitetene har verdikjedeperspektiv og utvikler produkter og metoder som øker ressursenes verdi.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har vedtatt å etablere en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Fiskeri- og kystdepartementet har finansiert dette arbeidet over flere år, og tilskuddet vil bli videreført i 2014.

Resultater 2012–2013

Mål og innretting av tilskuddsposten ble endret i statsbudsjettet for 2013, og disponeringen av posten i 2012 vil derfor avvike fra prioriteringene i 2013 og 2014.

Samlet disponibelt beløp var 11,346 mill. kroner i 2012. Dette omfatter bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2012 på 8,546 mill. kroner, og overførte ubrukte midler fra 2011 på ca 2,8 mill. kroner.

De siste årene har det vært avsatt et årlig tilskudd til arbeidet med kartlegging av marine naturtyper i kystsonen under nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Det ble avsatt midler til prosjektet i 2012. Midlene gikk til videreføring av arbeidet med å kartlegge kommunenes kystsoner.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har etablert en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Fiskeri- og kystdepartementet satte av midler til finansieringa av dette arbeidet i 2012.

I første halvår 2013 har Standard Norge fått et tilskudd på 500 000 kroner, og Nofima har fått et tilskudd på 3 mill. kroner til Senter for fangstbasert akvakultur.

Tilskudd til Nofima AS (jf. post 72)

Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt med forskningskompetanse for hele verdikjeden innenfor blå og grønn sektor.

Nofima AS har om lag 400 ansatte og omsatte for 495 mill. kroner i 2012. Nofima har forskningsavdelinger i Tromsø, Bergen, Sunndalsøra, Averøy, Ås og Stavanger. Nofima AS har hovedkontor og forretningsadresse i Tromsø.

Nofima blir finansiert ved direkte bevilgning over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Fiskeri- og kystdepartementet via Forskningsrådet, strategiske instituttprogrammer fra Landbruks- og matdepartementet og langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Nofima får også inntekter fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, oppdrag fra forvaltningen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra blant annet Norges forskningsråd og EU.

Utfordringer knyttet til drift av forskningsanleggene på Sunndalsøra og Averøy medførte i 2012 nedskrivninger av de bokførte verdiene av havbruksstasjonene med 18,4 mill. kroner. Selskapet hadde i 2012 et negativt årsresultat med 20,3 mill. kroner. Egenkapitalandelen var ved årsskiftet på 9 pst.

Nofimas styre går i 2013 gjennom driften og organiseringen av selskapet for å sikre Nofima en driftsmodell som er økonomisk bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I revidert budsjett 2013 ble tilskuddet til Nofima over kap. 1023 post 72 økt med 20 mill kroner. Begrunnelsen for denne ekstraordinære driftsstøtten var å gi nødvendig handlingsrom til omstilling, og sikre viktige sider ved driften av forskningsinfrastrukturen mens prosessen pågår.

Tilskuddet over kap. 1023 post 72 ble i tillegg økt med 1 mill. kroner til arbeidet som sekretariat for gjennomgangen av sjømatindustriens rammevilkår.

På bakgrunn av de økonomiske utfordringene, har Nofimas styre vedtatt en tiltaksplan for å sikre selskapet en økonomisk bærekraftig driftsmodell. I tiltaksplanen inngår blant annet salg av stasjonen på Averøy. Styret har også varslet et behov for driftsstøtte til stasjonen på Sunndalsøra for å kunne videreføre driften.

Fiskeri- og kystdepartementet vil høsten 2013 og våren 2014 vurdere om anlegget på Sunndalsøra bør forvaltes og eies av Statsbygg, i tråd med organiseringen av de øvrige forskningsstasjonene Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for. I tillegg gjennomføres det en samlet vurdering av hvordan forskningsstasjonene under departementets ansvarsområde skal forvaltes og finansieres for å sikre en best mulig utnyttelse og drift.

Mål og prioriteringer

Nofimas visjon: Sammen skaper vi verdier henspiller på selskapets rolle som tverrfaglig, næringsrettet forskningsinstitutt.

Nofima skal i samarbeid med næringsaktørene levere internasjonalt anerkjent, anvendt forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn langs hele verdikjeden i næringer som produserer mat. Selskapet skal utnytte kompetansen på tvers av sektorgrenser til det beste for sine oppdragsgivere.

Forskning i Nofima skal bidra til å fremme kundenes konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, råvaredifferensiering, produktutvikling og verdiskaping i Norge. Det er også viktig med forskning på metoder og tiltak for å sikre mattrygghet og kvalitet i alle ledd i verdikjeden. For å få til dette må forskning fra blå og grønn sektor integreres, og kompetanse og metodikk på tvers av sektorgrenser utnyttes. Nofima skal legge vekt på å utvikle et strategisk, faglig og organisatorisk samarbeid med aktuelle fagmiljøer ved universiteter, høyskoler og i instituttsektoren. Viktige siktemål er rasjonell utnyttelse av infrastruktur og grunnleggende kompetansebyggende forskning.

Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Nofima skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen gjennom markedsorientering, bedre utnyttelse av strategiske fortrinn og høyere grad av nyskaping. Dette innebærer blant annet havbruksforskning som fremmer økt verdiskaping og miljømessig bærekraft, produkt- og markedsforskning som fremmer økt produktmangfold og råvaredifferensiering, bearbeiding og utnyttelse av restråstoff fra sjømatnæringen. Det innebærer også kunnskap om merkevarebygging og forbrukeradferd knyttet til sjømat og optimal høsting og levendelagring av villfanget fisk med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi.

Regjeringen foreslår at støtten til infrastruktur i Nofima økes med 5 mill. kroner i 2014. Nivået på infrastrukturstøtten for 2015 og senere vil kunne bli endret når det er gjennomført en samlet vurdering av drift og finansiering for alle stasjonene som Havforskningsinstituttet og Nofima disponerer. Evalueringen av Nofima, som er varslet i sjømatmeldingen, vil bli tilpasset de pågående prosessene. Fiskeri- og kystdepartementet legger derfor opp til at en evaluering vil inngå som en del av en samlet vurdering av framtidig innretning, organisering og finansiering av Nofima.

Som en del av tiltakspakken for torskenæringen foreslår regjeringen å øke tilskuddet til Nofima med til sammen 10 mill. kroner i 2014. Av dette er 5 mill. kroner knyttet til intensivering av arbeidet med fangsthåndtering og levendelagring og utvikling av et opplæringsprogram om håndtering av levendelagret fisk. Det foreslås videre en bevilgning på 5 mill. kroner til å styrke det strategiske markedsarbeidet for torsk i 2014. Nofima vil få en rolle i arbeidet, som for øvrig vil skje i nært samarbeid med Norges sjømatråd, næringens organisasjoner og departementet. I Prop. 192 S (2012-2013) har regjeringen foreslått å øke bevilgningen til Nofima i 2013 med 5 mill. kroner til fangsthåndtering og levendelagring.

Kommersielt torskeoppdrett har opplevd en sterk nedgang de siste årene fra en topp på 20 000 tonn slaktet torsk i 2010 til ca 9 500 tonn i 2012. Sett i lys av utviklingen i kommersiell torskeoppdrett, vil departementet sammen med Nofima finne et nivå på programmet som ivaretar de gode resultatene som er oppnådd, samtidig som nivået tilpasses næringens behov for yngel.

Nofima har et ansvar for å videreføre tilretteleggingen av fangststatistikk og tilhørende data fra Fiskeridirektoratet til forskning og utredning, og bidra til analysen av utviklingstrekk i norsk fiskeindustri gjennom driftsundersøkelsen. Bevilgningen til industri- og markedsrettet forskning foreslås videreført.

Nofima skal også bistå Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet med næringsøkonomiske vurderinger av nye forvaltningstiltak.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på sjømatindustriens rammevilkår. Nofima AS er sekretariat for utvalgsarbeidet. Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2014. For å dekke Nofimas kostnader knyttet til sekretariatsfunksjonen foreslås det å øke bevilgningen til Nofima med 1,5 mill. kroner.

Resultater 2012–2013

Nofima har ansvaret for det nasjonale avlsprogrammet for torsk som foregår på Kraknes like utenfor Tromsø ved Nasjonal avlsstasjon for torsk. Framgangen innen torskeavl står i kontrast til den negative utviklingen i kommersielt torskeoppdrett. I forbindelse med at Torskeavlsprogrammet feiret 10-års jubileum i 2012 ble det gjort en oppsummering av hva som er oppnådd i avlen så langt. Den genetiske framgangen når det gjelder vekst er beregnet til litt under 10 pst. per generasjon, eller drøyt tre pst. per år. Det er på samme nivå som det som er oppnådd på andre arter, deriblant laks. En viktig milepæl for vekst er at fisken skal nå en rundvekt på 3,5 kilo høsten før den kjønnsmodner som treåring, fordi den da vil ha en slaktevekt på over 2 kg. Torsk over 2 kg oppnår en betydelig høyere pris enn torsk under 2 kg, og slakting før fisken blir kjønnsmoden som treåring vil også redusere problemet med gyting i merd.

Nofima forsker på mange forhold som har å gjøre med bærekraft i oppdrett. I 2012 har midler fra Fiskeri- og kystdepartementet støttet aktiviteter på hovedsakelig to tema: Samspill mellom oppdrettet og vill laksefisk og fiskehelse.

Nofimas forskning innen industri og marked har i 2012 blant annet etablert et verktøy for kvalitetsvurdering av råstoff, bidratt til teknologiutvikling av utstyr for avliving og bløgging og arbeidet med markedstilpassning og videreutvikling av tradisjonelle sjømatprodukter som klippfisk og tørrfisk. Innen markedsforskningen har det særlig vært lagt vekt på studier av konkurransesituasjon og mulige fortrinn som Norge kan bygge på med vekt på det europeiske markedet og Brasil, samt det norske markedet for ferskfisk.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien. Resultatene av driftsundersøkelsen for 2012 er omtalt i del I, kapittel 4. En solid aktivitet over mange år for å opprettholde og utvikle en database for lønnsomhet i fiskeindustrien er sentralt i dette arbeidet, og Nofima arbeider også med å utvikle en annen strategisk viktig database knyttet til fangststatistikk.

Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur (FBA) ble opprettet i 2010 ved Nofima i Tromsø. Senteret arbeider særlig med muligheter knyttet til lagring av levende torsk.

Nofima har en egen avdeling for marin bioteknologi. Dette for å sette søkelys på og ta ut synergier fra arbeidet med næringsoppdrag og verdiskaping på grunnlag av marint restråstoff. Nofima har i nært samarbeid med det bioteknologiske næringsmiljøet i regionen lagt grunnlaget for å etablere et nasjonalt senter for marin bioprosessering (NAMAB) i Kaldfjord utenfor Tromsø. Senteret ble åpnet i august 2013.

Tilskudd til marin bioteknologi mv. (jf. post 74)

Mål og prioriteringer

Marin bioteknologi er et område hvor Norge antas å ha særlige fortrinn. Norske FoU-miljøer er internasjonalt ledende innen flere områder av marin bioteknologi.

Målet med tilskuddsposten er å bidra til å utløse potensialet for næringsvirksomhet med basis i marine biologiske og genetiske ressurser. Midlene på posten skal bidra til å følge opp de nasjonale strategiene for bioteknologi og marin bioprospektering. Utvikling av infrastruktur, som biobanker, forskning og kommersialisering er prioriterte oppgaver.

Hele bevilgningen på posten kanaliseres gjennom programmer og prosjekter som er omtalt under.

Marin bioteknologi er en av fire tematiske satsingsområder i den nasjonale strategien for bioteknologi, som ble lagt fram i 2011. Strategien følges opp i Forskningsrådet gjennom programmet Biotek2021. Departementets tilskudd til marin bioprospektering og oppfølging av genomforskningen er nå en del av Biotek2021-programmet. Genkartlegging (sekvensering) av laks er en viktig plattform for videre forskning på avl, vekst, sykdomsmekanismer og resistens, fôrbruk og mulig genetisk interaksjon med villfisk.

MABIT-programmet er et selvstendig næringsrettet FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge. MABIT skal bidra til å styrke næringsutvikling i nord. Betydningen av nasjonalt og internasjonalt samarbeid understrekes. Fiskeri- og kystdepartementet vil bidra til finansieringen av MABIT også i 2014.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har etablert lønnsom utnyttelse av restråstoff som et satsingsområde. Departementet vil videreføre sin innsats for mer lønnsom utnyttelse av restråstoff, og vil avsette midler til denne type aktiviteter også i 2014.

Som et ledd i Innovasjon Norges satsing på bioøkonomi, er det opprettet et program for industriell bioraffinering. Satsingen på bioøkonomi har som mål at flere norske bedrifter skal ta markedsposisjoner innen prosessering av fornybare bioråvarer til ingredienser, materialer og kjemikalier. Kommunal- og regionaldepartementet er hovedfinansiør av programmet. Fiskeri- og kystdepartementet har bidratt med 1 mill. kroner til finansiering av programmet i 2013. Det er lagt vekt på god kopling mellom bioøkonomisatsingen og Marint verdiskapingsprogram. Programmet er et viktig bidrag til å øke verdiskapingen av marint råstoff i Norge, og Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre bevilgningen til programmet i 2014.

Fiskeri- og kystdepartementet ga i 2013 et tilskudd til Nofima for å dekke driftskostnader i forbindelse med etablering av et nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord i Troms. Anlegget, som er i liten industriell skala, gir næringsaktører mulighet for uttesting og regulær produksjon av ulike typer marint råstoff. Anlegget skal bidra til at grunnleggende prosjekter innen bioprospektering bringes gjennom oppskalering og prøveproduksjon og fram mot industrialisering. Anlegget skal også være et verktøy for utvikling av prosess- og industrikompetanse, forskning og undervisning. Fiskeri- og kystdepartementet tar sikte på å støtte anlegget under innkjøringsfasen i 2014. Departementet legger til grunn at tilskuddet til anlegget skal trappes ned gradvis.

Fra 2014 foreslås bevilgningen til Marbank flyttet til Havforskningsinstituttets driftsbudsjett, kap. 1020, post 01.

Resultater 2012–2013

Tilskuddsposten er i 2012 i hovedsak benyttet til å følge opp regjeringens strategi for bioteknologi og marin bioprospektering.

Det ble gitt et tilskudd på 14,3 mill. kroner til Forskningsrådet til oppfølging av marin bioteknologi og bioprospektering, hovedsakelig gjennom programmet Biotek2021. Programmet skal bidra til å utvikle nyskapende bioteknologi og fremme verdiskaping og næringsutvikling. Departementet har lagt vekt på betydningen av internasjonalisering. Eksempler på internasjonale samarbeidsprosjekter er forskning på fiskevaksiner i samarbeid med indiske forskningsmiljøer og kartlegging av laksens genom i samarbeid med kanadiske og chilenske forskningsmiljøer.

Det ble i 2012 gitt et tilskudd på 4,5 mill. kroner til Marbank i Tromsø. Marbank ble medio 2012 overført fra Universitetet i Tromsø til Havforskningsinstituttet. Marbank er gitt en koordinerende rolle som nasjonal marin biobank. Det er samlet inn et stort antall prøver av marine arter, og det arbeides med å etablere en database med oversikt over eksisterende materiale i Norge. Det er satt i gang arbeid med å etablere et nettverk av marine biobanker. Etableringen styres av Marbank som et eget prosjekt, med Sintef/NTNU og Uni Research/Universitetet i Bergen som samarbeidspartnere.

I 2012 ble det gitt et tilskudd på 6 mill. kroner til MABIT-programmet, kanalisert gjennom Norges forskningsråd. MABIT hadde en økt pågang fra forskningsmiljøer og bedrifter i 2012, og ga støtte til 19 nye prosjekter i 2012, hvorav vel halvparten er brukerstyrte. Hovedsatsingsområdene til MABIT er bioprospektering, produkter for akvakultur og fiskehelse og utnyttelse av marint restråstoff. Prosjekter finansiert av MABIT resulterte i ett patent og tre patentsøknader i 2012.

FHF fikk et tilskudd på 3,4 mill. kroner i 2012 til utvikling av biomarin næringsvirksomhet. Midlene kan benyttes til prosjekter i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge og til prosjekter i grenseland mot marin sektor. Det ble videre lagt vekt på at midlene skal rettes mot å øke verdiskapingen og utviklingen av mer kunnskapstunge produkter.

Det ble gitt et tilskudd til Nofima AS på 3,5 mill. kroner i 2013 til driftskostnader i startfasen i forbindelse med etablering av et nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord i Troms. Anlegget vil bli operativt i løpet av høsten 2013.

Budsjettforslag 2014

Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Kap. 5610 Renter av lån til Nofima AS

Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Innledning

Innovasjon Norge er et særlovsselskap eid av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene, med oppdrag og finansiering fra flere departementer. Formålet til Innovasjon Norge er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmålet er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Innovasjon Norges virkemiddelbruk på det marine området styres av fiskeripolitiske retningslinjer fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet.

I 2012 ga Innovasjon Norge 1 651 mill. kroner i tilsagn til marin sektor. Flåtefinansiering for nybygg og strukturering utgjør 1 318 mill. kroner av dette. Det ble videre gitt tilsagn på 40 mill. kroner til marin sektor over miljøteknologiordningen, med hovedvekt på bærekraftig havbruksteknologi.

Fiskeri- og kystdepartementet finansierer Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge over kap. 2415, post 75. Programmet er rettet mot særskilte utfordringer i marin sektor.

Fiskeri- og kystdepartementet har bevilget 1 million kroner til program for industriell bioraffinering av fornybare råvarer i Innovasjon Norge. Dette er nærmere omtalt under kap. 1023, post 74.

I Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon varsler regjeringen at den vil:

• Legge til rette for en internasjonalt konkurransekraftig og markedsorientert marin ingrediensindustri, blant annet gjennom programsatsingene Norge i bioøkonomien, Marint verdiskapingsprogram og Biotek2021.

• Be Forskningsrådet og Innovasjon Norge legge fram et forslag til en koordinert FoU-innsats rettet mot marin, maritim og offshorenæringen, der en blant annet ser på hvordan samspillet mellom dagens ordinger kan bli bedre.

• Videreføre og videreutvikle Marint verdiskapingsprogram for å bidra til økt markedsorientering i sjømatnæringen.

Garantiordning for førstehåndsomsetning av fisk jf. post 50

Som følge av finansuro og usikkerhet i viktige sjømatmarkeder vedtok Stortinget i 2009 tre ekstraordinære ordninger over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Ordningen med garantier for førstehåndsomsetning av fisk ble forlenget ut 2011. Som følge av en fortsatt betydelig usikkerhet i viktige sjømatmarkeder, vedtok Stortinget i mars 2012 å gi Fiskeri- og kystdepartementet fullmakt til å gjenopprette ordningen, jf. Innst. 188 S (2011–2012) og Prop. 60 S (2011–2012). Denne fullmakten ble også gitt i 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013). For å bidra til en mest mulig normal flyt i omsetningen av torsk ble det besluttet å ta i bruk garantifullmakten for 2013.

Ordningen bidrar til å opprettholde fisket gjennom hovedsesongen, ved å gi økt kredittid til kjøperne.

Det ble inngått en garantiavtale mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag med en samlet ramme på 320 mill. kroner. Avtalen går fram til 31. desember 2013. Utsiktene for norsk eksportnæring er fortsatt usikre, og det kan ikke utelukkes at det er behov for å sette inn tiltak også i vintersesongen for fisket etter torsk i 2014. Videre har 2013-sesongen vært krevende, og likviditetssituasjonen til fiskekjøperne er fortsatt utfordrende. Tiltak må kunne settes inn raskt dersom det skulle bli nødvendig.

Regjeringen foreslår derfor at Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt til å inngå en garantiavtale med Norges Råfisklag også for 2014. Det vises til forslag til romertallsvedtak. Dersom ordningen blir gjenopprettet i 2014, vil tapsavsetning kunne dekkes innenfor tidligere bevilget tapsfondsavsetning på kap. 2415, post 50.

Resultater 2012-2013

Norges Råfisklag følger opp de enkelte bedriftene tett, og stiller ulike krav til garantier mv. avhengig av spesifikke risikovurderinger av selskapene.

Nytteverdien av den statlige garantien har vært stor og helt nødvendig for å gjennomføre fisket i 2012 og for vinterfisket i 2013. I 2012 var det 120 bedrifter av 185 som benyttet ordningen. Utnyttelsen av ordningen varierer etter produksjonsform. For de kjøperne som benytter ordningen, var utnyttelsen 60 pst. Når det gjelder kjøperne i Lofoten/Vesterålen der salting/henging er en betydelig produksjonsform, var opp mot 90 pst. av den statlige garantirammen utnyttet under vinterfisket i 2013.

Tapene knyttet til ordningen var lave i 2012. På grunn av den vanskelige situasjonen i torskenæringen har risikoen for tap økt vesentlig, og Innovasjon Norge anslår at tapene i 2013 vil bli om lag 10-12 mill kroner.

Marint verdiskapingsprogram, jf. post 75

Mål

Marint verdiskapingsprogram skal bidra til å øke verdien av sjømatressursene ved markedsrettede endringsprosesser og ved å heve kompetansen i sjømatbedrifter. Markedsorientering og økt lønnsomhet i sjømatsektoren er kjernen i programmet, som har følgende delmål:

• Flere markedsorienterte sjømatbedrifter

• Økt kompetanse i markedsrettet forretningsutvikling

• Flere integrerte verdikjeder

Målgruppene for programmet har ulike utfordringer fordi sjømatnæringen er sammensatt. På bakgrunn av evalueringen i 2011/2012 av Pöyry og Innovasjon Norges erfaringer, ble programmet endret i 2013. Målene er endret og målgruppene bedre definert slik at programmet kan imøtekomme ulike utfordringer og forankre næringens behov. En ny og oppdatert programbeskrivelse ble lansert i første kvartal i 2013. Et nytt mål- og resultatstyringssystem vil også bli ferdig i løpet av 2013.

Prioriteringer 2014

Det foreslås en ramme på 54 mill. kroner til Marint verdiskapingsprogram i 2014. Marint verdiskapingsprogram har nå definert tre hovedområder: Sjømat, restråvarer og leverandører. Målgruppen utvides fra og med 2013 og det er ventet stor etterspørsel. Arbeidsområdene og tilbudene fra marint verdiskapingsprogram beskrives under.

Markedsrettet endringsprosess i bedrift utgjør fortsatt programmets kjernevirksomhet for å fremme markedsorientering. Dette omfatter bedrifter i nettverk og enkeltbedrifter. Tiltaket skal stimulere til bedre markedstilpasning gjennom verdikjedene.

Kystnæringer mot marked (KMM) er et kompetanse- og rådgivingstilbud rettet mot bedrifter i Finnmark, Troms og Nordland. Bedriftene får prosesstøtte og bistand til å gjennomføre strategiske analyser med sikte på å utvikle lokale produktfortrinn og en mer langsiktig markedsstrategi.

Kompetanseheving omfatter blant annet et ettårig kompetanseprogram på bachelornivå (30 studiepoeng) som fokuserer på strategi, merkevare, allianse og markedsføring. Videre har Marint verdiskapingsprogram en traineeordning som tar sikte på å heve bedriftenes kompetanse innen strategisk definerte markeder.

Generelle markedstiltak inkluderer markedstiltak nasjonalt og internasjonalt. Målet med disse tiltakene er å synliggjøre norsk sjømat, øke markedskompetansen i norske sjømatbedrifter og skape arenaer for nettverksbygging. Innovasjon Norge samarbeider tett med Norges sjømatråd om flere av disse aktivitetene. Støtte til kulinariske nettverk som gir sjømatbedriftene en effektiv arena for markedsrettet utvikling av produkter og leveransekonsept er ett eksempel på tiltak.

Utviklingstiltak omfatter i hovedsak leverandørnæringen, utnyttelse av restråstoff og nye marine ressurser.

For å oppnå verdiskaping og god utnyttelse av råstoffet i hvitfisknæringen, er det avgjørende at aktører i næringen blir mer markedsorienterte. Det legges særlig vekt på merkevarebygging og produktdifferensiering i etablerte markeder. Målet er å legge grunnlaget for mer robuste priser for å sikre hvitfisknæringens konkurranseevne i det internasjonale markedet.

Etterspørselen etter teknologi, tjenester og kunnskap for å finne bærekraftige løsninger for fiskeri og havbruk øker i takt med økt etterspørsel etter sjømat. Norsk leverandørnæring har stort internasjonalt potensial, men har også utfordringer. Det legges vekt på å fremme samhandling hos leverandørene og få overordnet kunnskap om muligheter i det globale markedet. Økt markedskunnskap er også viktig for at vi på beste måte kan utnytte de mulighetene som ligger i restråstoffet.

Som en del av regjeringens tiltakspakke for torskenæringen foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk. I Prop. 192 S (2012-2013) er det foreslått en bevilgning på 4 mill. kroner til tiltaket i 2013. Prosjektet skal drives av Innovasjon Norge, men vil involvere alle ledd i verdikjeden. Målgruppen til prosjektet er fiskere og ansatte ved fiskemottak. Målet er at teoretisk og praktisk opplæring i kvalitetsbehandling av fisk skal bidra til at mer råstoff kan bearbeides og selges videre med en bedre kvalitet.

Det foreslås også å øke bevilgningen med 8 mill. kroner til en teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen. Effektiv bruk av teknologi er avgjørende for lønnsomheten i den norske sjømatindustrien. Norske bedrifter må i stor grad automatisere arbeidskrevende operasjoner for å være konkurransedyktige. Bedrifter som lykkes innen næringsmiddelindustrien kjennetegnes av strategisk markedstenkning og kontinuerlig innovasjon på teknologiområdet.

Resultater 2012–2013

Programmet hadde en ramme på 40 mill. kroner i 2012. Programmet har hatt en større aktivitet enn rammen tilsier, fordi det har vært overførte midler fra tidligere år. Den største andelen av tilsagnene i 2012 gikk til markedsrettet endringsprosess i bedrifter, i nettverk eller i enkeltbedrifter.

I 2012 ble det gitt tilsagn til 30 forprosjekt på om lag 10 mill. kroner. De fleste av prosjektene dreide seg om å etablere seg i nye markeder eller nye segment.

I 2012 ble det gitt tilskudd til ti hovedprosjekter som gjelder merkevarebygging og nettverkssamarbeid. De fleste av hovedprosjektene dreier seg om det internasjonale markedet, mens tre prosjekter dreier seg om å styrke hjemmemarkedet. 17 bedriftsanalyser under rådgivingstilbudet Kystnæringer mot marked (KMM) ble gjennomført i 2012. Dette resulterte i ni forprosjekter og fem hovedprosjekter. Totalt var det satt av 15 mill. kroner til KMM, som inkluderte prosjekter innen markedsrettet endringsprosess i bedrift.

Norges Handelshøyskole er tildelt kontrakt for å videreføre kompetanseprogrammet i Marint verdiskapingsprogram. Siden 2006 har seks kull og 172 personer gjennomført programmet. 28 personer gjennomførte programmet i 2012. Deltakerne representerer alle typer sjømatindustri og ulike regioner i Norge, og kvinneandelen var 50 pst. Om lag en tredjedel av deltakerne i kompetanseprogrammet gjennom årene har hatt ledende stillinger i sjømatbedrifter.

Traineeordningen er benyttet av langt færre bedrifter, men utgjør både et viktig tillegg og et desentralisert tilbud. I 2012 var det i samsvar med målsettingen utplassert fire traineer ved Innovasjon Norges kontorer i Madrid og Milano.

Norges forskningsråd har ansvaret for midlene til brukerrettede innovasjonsprosjekter i Marint verdiskapingsprogram. Målet er å fjerne flaskehalser i verdikjeden fra råstoff til marked for marin sektor. Det er gitt støtte til 11 forskningsprosjekt. De fleste omhandler utnyttelse av restråstoff og optimalisering av foredlingsprosesser.

Budsjettforslag 2014

Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Innledning

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Direktoratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Fiskeridirektoratet har 468 tilsatte per 1. mars 2013.

Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.

De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder; havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Fiskeridirektoratet skal også bidra med dokumentasjon av fiskerienes rolle i det nasjonale arbeidet med kystkulturen.

Havressursforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor havressursforvaltningen:

• En kunnskapsbasert havressursforvaltning.

• Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene.

• Høsting i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser.

• Et internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning og ressurskontroll som ivaretar Norges interesser som havnasjon.

• Hensiktsmessig og økosystembasert overvåking og forvaltning av nye arter i norske områder.

Fiskeridirektoratet skal regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som balanserer høsting og beskyttelse av ressursene på en langsiktig god og bærekraftig måte, og med det ivaretar både næringsinteresser og miljøhensyn. Kontrollarbeid er en vesentlig del av direktoratets daglige virke, både når det gjelder operativ kontroll og i kontinuerlig utvikling av kontrollverktøy og juridisk rammeverk.

En kunnskapsbasert havressursforvaltning

Fiskeridirektoratet henter inn, kontrollere og formidle data om fiskefartøyenes posisjon, tillatelser, fangst, landing og lønnsomhet. Denne type informasjon er et viktig grunnlag for analyse og beslutninger i forvaltningen og for den generelle kunnskapen om fiskerinæringen. Direktoratet viderefører arbeidet med å gjøre mest mulig data offentlig tilgjengelig.

Gjennom krav til fangstrapport i de enkelte fiskerier skal Fiskeridirektoratet innhente og tilrettelegge for økt kunnskap om alle bestander som høstes.

Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene

Fiskeridirektoratet skal bidra til utvikling av reguleringsmodeller som ivaretar hensynet til de marine ressursene og lønnsomheten i fiskeriene. Direktoratet har en sentral rolle i å utvikle og implementere forvaltningsprinsippet som følger av havressursloven.

Fiskeridirektoratet har utviklet to verktøy som er sentrale for forvaltningen av de marine ressursene. Forvaltningstabellen gir en indikatorbasert beskrivelse av blant annet tilstand og økologisk og økonomisk betydning når det gjelder bestandene i norske farvann. Fiskeritabellen gir en oversikt over de ulike fiskeriene og skal gi en vurdering av nødvendige tiltak overfor det enkelte fiskeri. De to oversiktstabellene legger grunnlag for en helhetlig økosystembasert forvaltning og vil legge føringer for prioriteringen av bestandsovervåkingen, innføring av nye forvaltningstiltak og videreutvikling av et bærekraftig beskatningsmønster.

Direktoratet skal også følge opp arbeidet knyttet til et friere redskapsvalg.

Reguleringen av kystnære fiskerier er en prioritert oppgave. Fritidsfiske og turistfiske gir fiskeriforvaltningen nye utfordringer, blant annet knyttet til kommunikasjon.

Høsting i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

Kontroll med fangst og gjennomføringen av fisket skal sikre korrekt rapportering, avdekke og forebygge lovbrudd, hindre at fangster overstiger totalkvoten og bidra til like konkurranseforhold i næringen.

Fiskeridirektoratets ressurskontroll er basert på en årlig strategisk risikovurdering, som utarbeides i samarbeid med Kystvakten og fiskesalgslagene. Et risikobasert tilsyn forutsetter gode analyser, og Fiskeridirektoratet skal videreutvikle analysearbeidet og bruken av elektroniske systemer for datainnsamling og risikovurdering.

Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å forbedre og effektivisere ressurskontrollen. Direktoratet skal videreutvikle samarbeidet med Kystvakten, påtalemyndigheten, fiskesalgslagene, tollmyndighetene, skatteetaten og andre kontrolletater.

Å forebygge og avdekke mulig dumping og utkast av fisk fra den norske fiskeflåten er en prioritert oppgave. Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet for å tallfeste omfanget av utkast i norske fiskerier.

Informasjon fra elektronisk rapportering og sporing skal tas i bruk for den strategiske og operative ressurskontrollen, og elektronisk operativ risikovurdering skal utvikles til et viktig redskap.

Havressursloven åpner for bruk av overtredelsesgebyr i fiskerinæringen. Videre implementering og oppfølging av dette er en prioritert oppgave.

Internasjonalt samarbeid om miljø, ressursforvaltning og ressurskontroll

Norge deltar i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Fiskeridirektoratet skal følge relevante internasjonale prosesser, gi råd og bidra til å følge opp internasjonale forpliktelser.

Fiskeridirektoratet skal følge opp globale havmiljø- og fiskerispørsmål gjennom å delta i relevante forhandlinger under FNs generalforsamling, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og i Fiskerikomiteen (COFI) i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om internasjonal handel med truede plante- og dyrearter (CITES) og Bonn-konvensjonen om migrerende arter. Fiskeridirektoratet deltar også i arbeidet med Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR).

Fiskeridirektoratet skal delta i de bilaterale og multilaterale årlige fiskeriforhandlingene, blant annet i fiskerisamarbeidet med Russland og EU. Videre vil direktoratet bidra i arbeidet i de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene.

Resultater 2012–2013

Ressursforvaltning

Elektronisk rapportering av fangst og aktivitetsdata har vært obligatorisk for alle norske fiske- og fangstfartøy over 15 meter fra og med 1. januar 2011. I januar 2013 er det innført et system for fortløpende innsending av landings- og sluttsedler fra salgslagene til Fiskeridirektoratet. Systemet vil bidra til at informasjon om landet fangst blir løpende oppdatert, noe som gir et bedre beslutningsgrunnlag.

Fra og med 2011 har Fiskeri- og kystdepartementet fastsatt hvilke bestander det skal rettes særlig forvaltningsmessig oppmerksomhet mot. Status for oppfølging og iverksatte tiltak for bestander som ble listet i forrige statsbudsjett framgår av tabell 1.2. Fra 2011 er det også gjort en prioritering av hvilke fiskerier som det skal rettes særlig forvaltningsmessig oppmerksomhet mot. På grunn av svært god tilgjengelighet av torsk i Barentshavet har Fiskeridirektoratet i 2013 prioritert å finne mulige fangstbegrensende tiltak i trålfisket, som bidrar til å opprettholde høy kvalitet på råstoffet, og unngå insentiver for å dumpe fisk.

Fra 1. januar 2013 er det innført nye tekniske reguleringer i Skagerrak som inkluderer bruk av mer selektive redskaper. I det bilaterale samarbeidet mellom Norge og EU skal en felles arbeidsgruppe se på mulighetene for å innføre mer bruk av selektive redskaper også i Nordsjøen, i tillegg til å vurdere om ytterligere regelverk kan harmoniseres.

Fiskeridirektoratet har fulgt opp arbeidet med friere redskapsvalg ved å gi flere midlertidige tillatelser til å bruke alternative redskapstyper. Det er innhentet erfaringer fra ulike fiskerier, blant annet synes det nå lite aktuelt å åpne for bruk av flytetrål i fisket etter torsk og hyse. Dette fordi flytetrål kan resultere i et dårligere beskatningsmønster og øker risikoen for store fangstkvantum som er vanskelig å håndtere.

Fiskeridirektoratet har arbeidet for å redusere faren for neddreping i notfisket som følge av notsprenging/tapt fangst eller slipping/dumping av uønsket fangst, spesielt i fisket etter makrell.

Ressurskontroll

I 2012 startet Fiskeridirektoratet arbeidet med et nytt og effektivt kontroll- og tilsynssystem som knytter sammen informasjon fra risikovurdering, inspeksjoner, egen saksbehandling og revisjoner.

Elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata har økt det daglige datatilfanget vesentlig. I 2012 er dette tatt i bruk i ressurskontrollen til risikovurdering og til kontrollverktøy. Systemet er ennå ikke fullt utviklet.

Fiskeridirektoratet har videreført et tett samarbeid med Kystvakten og fiskesalgslagene. Samarbeidet med skatteetaten og tollvesenet er styrket, blant annet gjennom Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA), som har til formål å effektivisere bekjempelsen av fiskerikriminalitet gjennom hele verdikjeden ved felles analyse av aktørene.

I samarbeid med Havforskningsinstituttet er det satt i gang datainnsamling med sikte på å tallfeste utkast og uregulert bifangst. Fiskeridirektoratet har også analysert størrelsessammensetning i de ulike flåtegruppenes fangst med sikte på å identifisere mulig sortering/utkast.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet har hatt en sentral rolle i det løpende arbeidet i alle de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene der Norge er medlem. Fiskeridirektoratet har også deltatt i globale prosesser, som blant annet gir rammer for ressursforvaltning på regionalt nivå.

I det bilaterale samarbeidet mellom Norge og EU har Fiskeridirektoratet ledet arbeidsgrupper som har arbeidet med spørsmål som elektronisk rapportering, harmonisering av reguleringer i Skagerrak og Nordsjøen og kontroll av pelagiske fiskerier. Samarbeidet med Russland er videreført, og det ble heller ikke i 2012 avdekket noe ulovlig overfiske av torsk og hyse i Barentshavet.

Direktoratet har deltatt i et bilateralt samarbeidsprosjekt med Mauritius, og det er kartlagt mulige områder for fiskerisamarbeid med Sri Lanka. Det er også startet et prosjekt for å bistå Namibia med en revisjon av fiskeripolitikken og fiskerilovgivningen.

Havbruksforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:

• En kunnskapsbasert havbruksforvaltning.

• Et regelverk som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

• Oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer at regelverket følges.

Havbruksforvaltningen skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig ferdsel og annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres.

En kunnskapsbasert havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet skal hente inn, kvalitetskontrollere og formidle data om utsett, beholdning, uttak og tap av fisk og skalldyr i akvakulturlokaliteter, samt om sysselsetting og lønnsomhet i næringen. Der det er aktuelt gjøres dette i samarbeid med Mattilsynet.

Fiskeridirektoratet skal innenfor sitt sektoransvar ha tilstrekkelig kunnskap om status og utfordringer knyttet til havbruksnæringen. Direktoratet skal samarbeide med andre sektormyndigheter for å sikre best mulig totalkunnskap om miljøsituasjonen i næringen, og effektene av tiltakene som iverksettes.

Et akvakulturregelverk som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Fiskeridirektoratet har en viktig rolle som faglig premissgiver og skal fremme forslag til endringer i havbruksregelverket, enten etter bestilling fra departementet eller på eget initiativ. Det er et mål at regelverket skal bli enklere, mer tilgjengelig og mer brukervennlig.

Oppfølging og tilsyn som sikrer at akvakulturregelverket følges

I statsbudsjettet for 2013 ble bevilgningen til Fiskeridirektoratet økt med 10 mill. kroner for å styrke havbrukstilsynet. Denne styrkingen videreføres i 2014. Satsingen skal følge opp Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av havbruksforvaltningen, der det ble påpekt svakheter og mangler med havbruksforvaltningens tilsyn og kontroll. Regjeringen tar sikte på en gjennomgang for å sikre bedre samordning av statens tilsynsressurser på fiskeri- og havbruksområdet.Det vises også til gjennomgangen av arbeidsdeling og organisering av Fiskeri- og kystdepartementets underliggende etater som er omtalt i innledningen til programkategorien.

Fiskeridirektoratet skal ha et risikobasert tilsyn med havbruksnæringen, og gi veiledning om regelverket. Nettbasert erfaringsformidling som støtte til havbruksnæringens egen risikohåndtering er et sentralt virkemiddel. Forebygging av rømming og etterlevelse av biomasseregelverket er særlig prioriterte områder.

Overtredelse av regelverket skal møtes med adekvate og effektive reaksjoner.

Resultater 2012–2013

En kunnskapsbasert havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet har en løpende dialog med Havforskningsinstituttet om innrettingen av risikovurderingen når det gjelder miljøvirkningene av havbruk. Dette ligger til grunn når Fiskeridirektoratet planlegger tilsynsvirksomheten.

Fiskeridirektoratet mottar rømmingsmeldinger fra alle lokaliteter ved rømming, eller ved mistanke om rømming. De innrapporterte rømmingstallene for oppdrettslaks (38 000) i 2012 er det laveste som er registrert. For regnbueørret og torsk var rømmingstallene henholdsvis 133 000 og 57 000. Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet gjennomført tre sporingssaker i forbindelse med urapportert rømming i 2012.

Fiskeridirektoratet har ansvar for å overvåke innblandingen av rømt oppdrettsfisk på gyteplassene i utvalgte vassdrag. Det uveide gjennomsnittet av andelen rømt oppdrettslaks i de 18 vassdragene som er undersøkt om høsten, har de siste ti årene vært relativt stabilt mellom 11 og 16 pst. Enkelte vassdrag med høy innblanding drar opp gjennomsnittet. Medianverdien (dvs. verdien der halvparten ligger over og den andre halvparten ligger under) for de samme målingene har i tilsvarende periode variert mellom 4 og 11 pst. med en nedadgående trend.

Fiskeridirektoratet har tilrettelagt tekniske løsninger for elektronisk innrapportering av grunnlagsdata for anleggssertifikat etter NYTEK-forskriften (teknisk status) og miljøtilstanden på matfisklokalitetene (MOM-status). I 2012 har det blitt arbeidet med å bedre kvaliteten på innrapporterte data.

Et akvakulturregelverk som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring

Fiskeridirektoratet fremmer forslag til Fiskeri- og kystdepartementet om endringer av lov- og forskriftsbestemmelser og samarbeider med andre etater om regelverksutvikling. Direktoratet deltar også i arbeidet med utvikling av standarder relevant for havbruksnæringen.

Oppfølging og tilsyn som sikrer at akvakulturregelverket følges

Fiskeridirektoratets risikobaserte tilsyn med havbruksnæringen er videreutviklet. Utvelging av tilsynsobjekt blir gjort av regionene basert på en systematisk tilnærming som er felles for alle regionkontor. I 2012 var hovedsakene rømmingsforebyggende tiltak og etterlevelse av biomasseregelverket.

Det er opprettet en faggruppe for biomassekontroll som arbeider med vurdering av risiko og utviking av operative kontrolltiltak, forslag til regelendringer og forbedret rapportering.

Fiskeridirektoratet har et tett samarbeid med politi, påtalemyndigheter og andre tilsynsmyndigheter når det gjelder rømmingssaker.

Marin arealforvaltning

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor marin arealforvaltning:

• En kunnskapsbasert marin arealforvaltning.

• En balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer, med utviklingsmuligheter for sjømatnæringen.

Direktoratet skal gjennom en helhetlig tilnærming og kompetanse sikre at felles ressurser i kystsonen og til havs kan benyttes innenfor bærekraftige rammer.

En kunnskapsbasert marin arealforvaltning

Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge stedfestede data i kartverktøy til bruk for egen saksbehandling, og gjøre kartfestede data tilgjengelig for offentlige og private brukere. Fiskeridirektoratet skal prioritere arbeidet med å digitalisere kystnære fiskeridata og mer detaljert og nøyaktig stedfesting av havbruksanlegg.

Fiskeridirektoratets overvåkingsvirksomhet og data vil bli sett i sammenheng med arbeidet med utvikling av BarentsWatch, som er et helhetlig informasjonssystem for hav- og kystområdene. Fiskeridirektoratet skal også lede programgruppen for MAREANO.

Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med andre beredskapsmyndigheter ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder.

En balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer, med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen

Fiskeridirektoratet deltar i areal- og verneplanprosesser som berører havet og kystsonen, for å sikre areal til utnyttelse og høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer. Direktoratet deltar også i internasjonale fora som kan påvirke norsk marin arealforvaltning.

Det er en prioritert oppgave i 2014 å delta i arbeidet med forvaltningsplaner for de norske havområdene. Fiskeridirektoratet vil også prioritere arbeidet med å tilrettelegge for sameksistens mellom fiskeriene og petroleumsvirksomheten samt å delta i arbeidet med arealvurderinger og regelverk for etablering av vindkraftanlegg i sjøen.

Fiskeridirektoratet deltar også i andre prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av hav og kystsone legges, blant annet i spørsmål om bruk av fjordene som deponi for gruveavfall og i arbeid med verneplaner.

Fiskeridirektoratet skal følge opp vannforskriften i tråd med sitt forvaltningsansvar for fiskeri og havbruk. De viktigste arbeidsoppgavene i 2014 er gjennomføring av nasjonale og internasjonale styringssignaler, nye regionale planer for vannforvaltning og gjennomføring av eksisterende planer i vannregionene.

Resultater 2012–2013

Fiskeridirektoratet har deltatt i arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidet med det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet er begynt. I tillegg bidrar direktoratet i oppfølgingen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.

Arbeidet med oppfølging av vannforskriften har vært en høyt prioritert oppgave både på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Fiskeridirektoratet søker å få til best mulig sameksistens mellom fiskeriene og petroleumsvirksomheten. Dialog med rettighetshaverne er viktig for at aktivitetsinformasjon om fiskeriene skal trekkes inn i planleggingsprosessen.

Direktoratet har arbeidet med konsekvenser av gruvedrift i kystsonen og avgangsdeponier på sjøbunnen.

Fiskeridirektoratet har deltatt i arbeidet med en strategisk konsekvensutredning for offshore vindkraft, som ble avsluttet i desember 2012.

Fornying og brukerretting

Mål og prioriteringer

Fiskeridirektoratet har følgende delmål innenfor fornying og brukerretting:

• En brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling.

• Effektive og rasjonelle IKT-løsninger.

Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å videreutvikle elektroniske verktøy og samtidig oppdatere, kvalitetssikre og vedlikeholde sine ulike registre. Opplæring og kvalitetssikring av saksbehandlingen i regionene gis høy prioritet.

Direktoratet har som mål at alle skjema skal gjøres tilgjengelige i elektronisk form på direktoratets nettsider. Fiskeridirektoratet har gjort en avtale med AltInn om infrastrukturen for elektroniske skjema. Parallelt blir det løpende vurdert om skjema kan tas ut, slås sammen eller tilpasses nye krav.

Resultater 2012–2013

Fiskeridirektoratet arbeider med å etablere et formildingssystem der det skal bli enklere å hente ut data om fiskerinæringen. På sikt skal også data fra havbruksnæringen inkluderes.

Budsjettforslag 2013

Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Innledning

Kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalen.

Tilskudd til kommuner (jf. post 60)

I saldert budsjett for 2013 ble det vedtatt å lyse ut 45 grønne tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. Det ble samtidig vedtatt av 180 mill. kroner av de forventede inntektene fra konsesjonsvederlag skulle tildeles de enkelte fylkene der tillatelsene ville bli gitt. Det ble forutsatt at Fiskeri- og kystdepartementet ikke skulle gi tilsagn om overføring til fylkeskommuner før vederlaget for oppdrettstillatelsen er innbetalt.

45 nye tillatelser ble lyst ut 1. juli 2013 med søknadsfrist 1. oktober. Det anslås at vederlagene for konsesjonene i all hovedsak blir innbetalt i 2014. For å styrke havbruksnæringens bidrag lokalt, foreslår regjeringen å følge opp sjømatmeldingas intensjon om å la deler av konsesjonsvederlaget tilfalle kommunene allerede nå. Det fremmes derfor forslag om at kommunene skal få andelen av vederlaget for nye laksekonsesjoner som i saldert budsjett for 2013 var satt av til fylkeskommunene.

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere (jf. post 72)

Sikkerhetsopplæring for fiskere er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger på sjøen. FNs sjøfartsorganisasjon IMO har vedtatt en ny konvensjon om sikkerhetsopplæring i sjøfarten – STCW-F konvensjonen. Denne konvensjonen trådte i kraft 29. september 2012. Nærings- og handelsdepartementet ved Sjøfartsdirektoratet overtok fra samme dato ansvar for fagplan og faglig tilsyn. Budsjettansvaret for tilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere ligger fortsatt hos Fiskeri- og kystdepartementet.

Det foreslås en bevilgning til sikkerhetsopplæring for fiskere på 14,15 mill. kroner i 2014.

Sjøfartsdirektoratet har i tett samarbeid med organisasjonene utarbeidet en ny fagplan og kursstruktur for sikkerhetsopplæringen. Det gjennomføres et felles kurs for alle fiskere uavhengig av fartøyets hjemmelslengde.

Kursene gjennomføres ved sikkerhetssentre. Det stilles som krav at senteret må være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Tilskuddet fordeles som refusjon til sentrene ut fra hvor mange som gjennomfører og består kurs på det enkelte sikkerhetssenter. Omleggingen sikrer fortsatt lave egenandeler for fiskere som gjennomfører sikkerhetskurs. Det er også funnet rom for en prøveordning med en begrenset reisestøtte.

Resultater 2012–2013

I påvente av ny fagplan og kursstruktur for sikkerhetsopplæringen ble ordningen med ambulerende kursfartøy videreført fram til 1. juli 2013. Redningsselskapet ble etter åpen anbudsrunde valgt som leverandør av tjenesten. Kontrakt ble fra våren 2012 inngått for et halvt år ad gangen, og siste kontrakt utløp 1. juli 2013. I 2012 var det til sammen 653 kursdeltakere, av dette 401 på grunnkurs og 252 på repetisjonskurs.

Fiskeri- og kystdepartementet har bestilt og mottatt en faglig vurdering fra Sjøfartsdirektoratet. Rapporten konkluderer med at det faglige utbyttet på landbaserte sentre er faglig likeverdig med kurs tatt på ambulerende kursfartøy. Innskjerpede krav til branndelen i fagplanen ville medført økte kostnader ved videre drift på et fartøy. På bakgrunn av dette ble ordningen med statlig finansiering av ambulerende fartøy avviklet fra 1. juli 2013. Innretningen av tilskuddsmidlene er fra samme dato endret slik at det nå gis en støtte basert på gjennomført og bestått sikkerhetsopplæring på et sikkerhetssenter godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Erstatninger, kan overføres (jf. post 74)

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VIII, kompensasjon også ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustrien og tap av fiskefelt. Ordningen omfatter erstatninger for direkte tap grunnet seismisk datainnsamling. Erstatningsnemnda som behandler krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt har hatt en stor økning i antall saker etter sommeren 2008.I 2012 er det utbetalt erstatninger for tap av fangsttid og fiskefelt med om lag 3,9 mill. kroner.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Budsjettposten ble opprettet for å dekke de ordningene som ble videreført etter at fiskeriavtalen mellom Norges Fiskarlag og staten ble sagt opp fra 1. januar 2005.

Formålet med posten er å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Tilskuddet skal også legge til rette for en variert flåte og desentralisert mottaksstruktur langs kysten og bidra til en helhetlig forvaltning av de marine ressursene.

Bevilgningen på posten i 2013 er 50 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding, samt noen utredningsoppgaver.

Det foreslås en bevilgning på 67 mill. kroner på posten i 2014. Tilskudd til garantilott, føringstilskudd, tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangsten og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper foreslås videreført i 2014. Som en del av tiltakspakken for torskenæringen foreslås det at det settes av 18 mill. kroner til lineegnetilskudd i 2014, og at tilskuddet til føring og mottaksstasjoner økes med 3 mill. kroner.

Garantilott

Formålet med ordningen med garantilott er å sikre fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen og administreres av Garantikassen for fiskere.

I 2012 ble det utbetalt 2,7 mill. kroner i garantilott. For 2013 blir det ved visse vilkår garantert et beløp på inntil 2 550 kroner per uke. Året er inndelt i to garantiperioder, med 13 uker i hver periode. Det er avsatt 2,5 mill. kroner til garantilott i 2013.

Nofima leverte i juni 2012 en evaluering av garantilottordningen. Konklusjonen til Nofima er at ordningen ser ut til å fungere etter formålet. Ordningen misbrukes ikke og den treffer et relativt gjennomsnittlig utvalg. Samtidig avdekker evalueringen en del forbedringsområder i regelverket og saksbehandlingsprosedyrene. Nofima stiller også spørsmål ved behovet for ordningen i dagens fiskeflåte, men viser til at grundigere analyser av mottakernes inntekt over en lengre periode er nødvendig for å vurdere en slik problemstilling nærmere. Fiskeri- og kystdepartementet tar med seg innspillene fra Nofima i vurderingen av den framtidige innretningen av garantilotten.

Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner

De ulike ordningene for føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner har som mål å

• bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljø

• bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om det ikke er et mottak i nærheten

• bidra til et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder slik at avtaksproblem ikke fører til stans i fisket.

Midlene fordeles etter søknad til føringsordninger som administreres av fiskeslagslagene. I 2013 ble det satt av 33 mill. kroner til føringstilskudd, og det er satt av et tilsvarende beløp i 2014.

Målene om å bidra til en variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø og at ressursene blir utnyttet i områder uten mottak i nærheten, er overordnet målet om en effektiv gjennomføring av fisket. Ordninger med tilskudd til føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg skal derfor prioriteres. I tillegg kan det bevilges tilskudd til å starte eller styrke mottaksstasjoner.

Fiskeri- og kystdepartementet startet i 2012 en gjennomgang av organiseringen og administrasjonen av føringstilskuddet. Nofima marked er i 2013 bedt om å evaluere de ulike ordningene som finansieres med tilskuddet. En mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddet skal være på plass i løpet av 2013.

Tilskudd til selfangst

Fangst av sjøpattedyr er et viktig prinsipp i en økosystembasert og bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser. Det er imidlertid svak lønnsomhet i selfangstnæringen, og næringen er fortsatt avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Formålet med ordningen er derfor å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt og legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring.

For å vri næringen over i en mer lønnsom retning er en del av tilskuddene til fartøy og mottaksleddet verdibaserte, noe som innebærer at tilskudd gis ut fra oppnådd verdi på produktene fra fangsten. Dette skal stimulere til at aktørene skaffer seg flest mulig egne inntekter.

I 2012 ble det utbetalt 5, 65 mill. kroner i tilskudd til selfangstnæringen av en ramme på 10,5 millioner kroner. To fartøy gikk ut i fangst i Vestisen og fangstet totalt 5 592 sel, mens to mottak fikk økonomisk støtte over mottaksordningen.

For å møte utfordringene for selfangstnæringen økte Fiskeri- og kystdepartementet rammen i 2013 fra 10,5 mill. til 12 mill. kroner, og tilskuddsutformingen ble justert for å bedre stimulere til økt fangsting. Av dette ble 10 millioner avsatt til fartøyene og 2 millioner til selmottakene, noe som innebærer at fartøyleddet styrkes. Resultatet ble en betydelig økning i antall fangede dyr, og de fire fartøyene som deltok fanget totalt 15 939 dyr.

Tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskap

Tilskuddet til ordningen skal bidra til at arbeidet med å fjerne tapte fiskeredskap opprettholdes.

Tapte garn og andre fiskeredskaper kan bli liggende og fiske i mange år. Å fjerne disse redskapene vil bidra til å bedre tilstanden til fiskebestandene i havet. Norge er ledende internasjonalt når det gjelder slik garnopprydding. Fiskeridirektoratet administrerer ordningen, og det ble satt av 3,6 mill. kroner til dette arbeidet i 2013.

Lineegnetilskudd

Regjeringen foreslår en bevilgning på 18 mill. kroner til lineegnetilskudd i 2014. Tilskuddet ble foreslått gjeninnført i 2013 som en del av tiltakspakken for torskenæringen, jf. Prop. 192 S (2012–2013).

Den forrige ordningen med lineegnetilskudd eksisterte fram til 2004 da den ble erstattet av en ordning med agnkvoter gjennom Fiskernes Agnforsyning (FA). Agnkvoteordningen innebærer at FA administrer fisket på egne kvoter av makrell, sild og sei til agn. Dette skal sikre fiskerne agn til rimelige priser.

Linefisket er et arbeidsintensivt fiske sammenlignet med for eksempel garnfisket, men linefanget fisk er av generelt av bedre kvalitet enn fisk tatt med garn fordi en unngår klemskader og lignende. Lineegnetilskuddet vil, sammen med en videreføring av agnkvoteordningen, kunne stimulere til økt fangst med høy kvalitet. Lineegnetilskudd ble tidligere gitt som et tilskudd per håndegnet stamp. Videre organisering av tilskuddet, både med sikte på tilskuddssatser og innretning, vil bli avklart når ordningen iverksettes høsten 2013.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blir viktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike internasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisektoren. Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike arter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som arbeider for en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil stå sentralt i dette arbeidet.

Resultater 2012–2013

Norges ressursforvaltning nyter stor respekt internasjonalt, men verneorganisasjoner preger den internasjonale debatten og enkelte lands politikk på dette feltet.

EU har vedtatt et forbud mot omsetning av selprodukter, som trådte i kraft 20. august 2010. Begrunnelsen for dette forbudet anses fra norsk side ikke å være i tråd med forvaltning basert på best tilgjengelige vitenskap. Et felles tvisteløsningspanel for Norge og Canada ble opprettet i april 2011, og det er ventet en avgjørelse vil foreligge før utgangen 2013.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2012 samarbeidet med ulike organisasjoner for å fremme ulike syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Fiskeriekspertgruppen i IUCN (verdens naturvernunion) legger særlig vekt på bærekraftig bruk av naturressurser. Arbeidet bidrar også til å fremme forslag knyttet til høsting og bærekraftig bruk overfor EU og i ulike globale miljøavtaler som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES), Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr. Det gis også tilskudd til EBCD, European Bureau for Conservation & Development.

Budsjettforslag for 2014

Kap. 1062 Kystverket

Innledning

Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets fagetat på området sjøtransport og havner, forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, og hadde per 1. mars 2013 til sammen 1 068 årsverk. Kystverket arbeider for en effektiv og sikker sjøtransport, og for å imøtekomme næringslivets behov for framkommelighet og effektive havner. Kystverket skal forebygge ulykker og hendelser til sjøs, og avverge og avgrense skadevirkninger ved akutt forurensning. Kystverket medvirker i tillegg til en bærekraftig utvikling av kystsonen.

En stor del av Kystverkets ansatte og budsjett er knyttet til investeringer og tjenesteproduksjon, som lostjenesten, sjøtrafikksentraler og utbygging og utbedring av farleder og fiskerihavner. Kystverket har forvaltningsoppgaver etter bl.a. havne- og farvannsloven, losloven, forurensningsloven og svalbardmiljøloven, og ivaretar etatens ansvarsområder i ulike planprosesser.

Kystverket har tre hovedmål:

• Bidra til en effektiv sjøtransport.

• Sikre trygg ferdsel i norske farvann.

• Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium.

Sjøtransport og havner

Kystverket skal bidra til effektiv sjøtransport og har følgende delmål innenfor virksomhetsområdet sjøtransport og havner:

• Sikre havne- og sjøtransportinteressene i offentlige planprosesser.

• Utøve myndighet gjennom regelverksutvikling, saksbehandling og veiledning på en måte som ivaretar sikker og effektiv sjøtransport.

• Bygge ut og vedlikeholde fiskerihavner og farleder i samsvar med vedtatte planer og budsjetter.

• Benytte samfunnsøkonomiske analyser i vurderinger av investeringer.

• Ta vare på, utvikle og formidle kystkulturen.

Kystverket er ansvarlig for statlig maritim infrastruktur, og skal i tillegg arbeide for å styrke sjøtransporten slik at større mengder gods blir fraktet med skip.

Nasjonal transportplan

Mål og prioriteringer

I NTP 2014–2023 er den gjennomsnittlige årlige rammen til sjøtransport og maritim infrastruktur for perioden 2014–2023 økt med 55 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2013.

Jernbaneverket, Statens vegvesen, Kystverket og Avinor AS har et tett samarbeid om felles utredninger og faglig plangrunnlag for Nasjonal transportplan. Etatene vil høsten 2013 starte arbeidet med grunnlaget for NTP 2018–2027. Det skal legges til rette for intermodale løsninger som sikrer smidige overganger mellom ulike transportformer. Kystverket utvikler bedre systemer for å kunne benytte skipstrafikkdata til analyser, utredning og planlegging.

Som en del av arbeidet med grunnlaget for NTP 2018–2027 skal transportetatene og Avinor gjennomføre en bred analyse av godstransport. Analysen skal se nærmere på en effektiv og rasjonell transportmiddelfordeling, inkludert hvordan målet om mer overføring av gods fra veg til sjø og bane kan nås. Analysen skal sluttføres innen 2015, og danne grunnlag for en helhetlig tilnærming til fordeling av gods på transportmiddel, innenriks og utenriks.

EU arbeider med å etablere såkalte motorveger til sjøs som inngår i det europeiske transportnettverket TEN-T. Kystverket skal delta i EUs arbeidsgrupper for etablering av slike sjøtransportkorridorer gjennom Østersjøen og i Nordsjøen, samt på EUs jevnlige møter om utvikling av nærskipsfart.

Prioriteringer i 2014

• Levere faglig grunnlag til NTP 2018–2027, inkludert en bred analyse av godstransport.

• Følge opp nærskipsfartsstrategien, blant annet ved å bidra til å utvikle og administrere statlige tilskuddsordninger for å styrke sjøtransporten.

Resultater 2012–2013

Transportetatene og Avinor la i februar 2012 fram sitt felles planforslag til NTP 2014-2023 for departementene. Dette har lagt grunnlaget for det videre arbeidet med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan som ble fremmet våren 2013.

Kystverket har bidratt i arbeidet med nærskipsfartsstrategien. Kystverket leder forumet for de utpekte havnene.

Kystverket bidro i 2012 med delfinansiering av utredningsprosjektet ”FLYTT”, som ble ledet av Sjøtransportalliansen.

Kystforvaltning

Mål og prioriteringer

Kystverket skal bidra til en helhetlig forvaltning av kystsonen, og arbeide for at etatens ansvarsområder ivaretas i prosesser hvor rammebetingelser legges for bruk av hav og kystsone. Innen kystsoneforvaltningen har Kystverket et særlig ansvar for å ivareta hensynet til trygg ferdsel og framkommelighet til sjøs, likeså sjøtransportens og havnenes interesser.

Etaten skal delta i planprosesser etter plan- og bygningsloven, havenergiloven og naturmangfoldloven, og i arbeidet med marin verneplan for å sikre areal til havner og sjøtransport innenfor bærekraftige rammer.

Kystverket medvirker i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner i henhold til vannforskriften, og skal delta i internasjonale fora med betydning for norsk marin arealforvaltning.

Prioriteringer i 2014

• Bidra i arbeidet med revisjon av forskriftsverket til havne- og farvannsloven.

• Starte arbeidet med å etablere tilsyn med akvakulturanlegg etter havne- og farvannsloven.

• Bidra i arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for havområdene.

Resultater 2012–2013

Kystverket har, i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet, videreført arbeidet med revisjon av forskriftsverket til havne- og farvannsloven for å oppdatere og heve kvaliteten på regelverket, og for å forenkle og gjøre det mer brukervennlig. Kystverket har deltatt i relevante prosesser etter plan- og bygningsloven, naturmangfoldsloven, petroleumsloven og havenergiloven for å sikre areal til havner og sjøtransport innenfor bærekraftige rammer. Det er satt i gang tiltak for å styrke arbeidet med planmedvirkning etter plan- og bygningsloven.

Etaten medvirker i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner i henhold til vannforskriften. Kystverket har deltatt i prosessene og levert faglig grunnlag til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak og oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Kystverket har i tillegg bidratt med innhenting av kunnskap når det gjelder sjøsikkerhet og beredskap for det nordøstlige Norskehavet og Barentshavet sørøst.

Myndighet til å fatte enkeltvedtak etter havne- og farvannsloven og innsigelselsmyndighet etter plan- og bygningsloven på Svalbard er delegert til Kystverket Troms og Finnmark.

Fiskerihavner

Mål og prioriteringer

Kystverkets forvaltning av fiskerihavner spenner fra utbygging, vedlikehold, videreutvikling og eierskapsforvaltning til myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven og planmedvirkning etter plan- og bygningsloven. Kystverket administrerer en tilskuddsordning til infrastrukturtiltak i kommunale fiskerihavner. I forvaltningen av fiskerihavner har Kystverket løpende kontakt med Fiskeridirektoratet og fiskerinæringen.

Utviklingen går i retning av færre og større fiskerihavner, som krever mer kostbare investeringer. Dette henger sammen med økt størrelse på fiskefartøy og strengere miljøkrav. Klimaendringer vil også påvirke dimensjoneringen av fiskerihavnene og annen maritim infrastruktur med tanke på mer ekstremvær og mulig stigende havnivå.

Kystverket forvalter om lag 700 statlige fiskerihavner langs kysten.

Prioriteringer i 2014

• Bruk av forenklede samfunnsøkonomiske analyser i arbeidet med å prioritere statlige utbyggingstiltak i fiskerihavner.

• Øke planreserven for fiskerihavnetiltak for eventuelt å kunne forsere prosjekter som ligger inne i godkjente handlingsplaner.

• Gjennom planmedvirkning sikre infrastrukturen i fiskerihavnene.

Prioriteringer av nye prosjekter følger som utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultater 2012–2013

Status for fiskerihavneprosjekter:

• Molo på Ramstadlandet er ferdigstilt.

• Bygging av Breivikbotn molo pågår.

• Molo i Honningsvåg er ferdigstilt.

• Bygging av moloer på Vannvåg pågår.

• Bygging av molo, utdyping av havna og ny innseiling til Træna pågår.

• Bygging av molo og utdyping i Myre pågår.

Det ble avhendet én ikke-næringsaktiv fiskerihavn i 2012. Det er utarbeidet strategi for videre avhendingsarbeid og inngått rammeavtale med Forsvarsbygg / Skifte eiendom om bistand i denne sammenheng.

Farleder

Mål og prioriteringer

Farleder skal sikres tilstrekkelig dybde, bredde og det manøvreringsrom som er nødvendig for tilfredsstillende sikkerhet og framkommelighet. Kystverket legger vekt på å bruke internasjonale retningslinjer og anbefalinger ved utforming av farleder.

Prioriteringer 2014

• Prioritere utbyggingstiltak i stamnettet og i innseilinger til stamnetthavnene.

• Bruk av forenklede samfunnsøkonomiske analyser i arbeidet med å prioritere statlige utbyggingstiltak i farleder.

• Øke planreserven for farledstiltak for eventuelt å kunne forsere prosjekter som ligger inne i godkjente handlingsplaner.

Prioritering av nye prosjekter framkommer i utrykt vedlegg til denne proposisjonen.

Resultater 2012–2013

Status for farledsprosjekter:

• Fjerning av grunner og nymerking i Torgværleden er ferdigstilt.

• Fjerning av grunne i Vatlestraumen og nymerking er ferdigstilt.

• Utretting og breddeutvidelse av farleden gjennom Åramsundet del 2 er ferdigstilt.

• Utdyping og økt bredde i hovedleden gjennom Lepsøyrevet er ferdigstilt.

• Utdyping i Sandnessundet er ferdigstilt.

• Utdyping ved Olstokvær forventes ferdigstilt i 2013.

• Utdyping av Haverskjærgrunn, Humelrosa og Risværflu er gjennomført.

• Utdyping og opprensking av forurensende masser i Harstad pågår.

• Utdyping av Finnsnesrenna pågår.

Planlegging av tiltak i Borg havn, Røsvikrenna, har blant annet på grunn av innsigelser til framlagt reguleringsplan og krav om nye utredninger tatt lenger tid enn forutsatt, og det er ventet at arbeidet blir satt i gang i 2014.

Kystverket og Fiskeridirektoratet har i 2012 og 2013 arbeidet med å rydde opp i eierløse blåskjellanlegg langs kysten, og det er startet et pilotprosjekt der eierløse blåskjellanlegg i Rogaland og Hordaland er kartlagt og flere anlegg er fjernet. Anleggene som er fjernet, er valgt ut i fra risikoen for at anlegget kan slite seg og forflytte seg ut i farleden eller på annen måte utgjør en sikkerhetsrisiko. I tillegg kommer risiko for fiskeriene og for miljøet. Pilotprosjektet pågår fremdeles.

Kystkultur

Mål og prioriteringer

Kystkulturen skal forvaltes og formidles etter prinsippene om vern gjennom bruk, kulturbasert næringsutvikling og verdiskaping gjennom stedsutvikling.

Gjennom det tverrsektorielle samarbeidet i direktoratsgruppa for kystkultur arbeider Kystverket for å fremme kystkulturen generelt. Direktoratsgruppa for kystkultur består av Kystverket, Fiskeridirektoratet, Riksantikvaren og Norsk kulturråd. Kystverket har sekretariatsfunksjonen for samarbeidet.

I Landsverneplan for maritim infrastruktur, som er til behandling hos Riksantikvaren, er Kystverkets verneverdige materielle kulturminner listet opp. Kystverket følger opp landsverneplanen med forvaltningsplaner for de enkelte verneverdige objektene. Når det gjelder landsverneplanens såkalte representative områder, samarbeider Kystverket med Kystverkmusea om hvordan etatens historie i disse områdene best kan formidles.

Mange av etatens kulturminner er helt eller delvis fortsatt i bruk, enten av Kystverket selv eller leietakere. Kystverket arbeider med å legge til rette for alternativ forvaltning av de fyreiendommene som er i statens eie og gjøre dem tilgjengelige for allmennheten.

Kystverket samarbeider med Kystverkmusea og andre aktører – offentlige som private – for å ta vare på, utvikle og formidle etatens historie.

Prioriteringer i 2014

• Følge opp landsverneplanen med forvaltningsplaner for de enkelte verneverdige objektene.

• Utarbeide en strategi for håndtering av vedlikeholdsetterslepet på fyreiendommer.

• Videreføre engasjementet i direktoratsgruppa for kystkultur. I tråd med direktoratsgruppas handlingsplan for kystkultur skal det utformes et maritimt innslag til Grunnlovsjubileet 2014.

Resultater 2012–2013

Riksantikvaren har begynt behandlingen av Landsverneplan for maritim infrastruktur i nært samarbeid med Kystverket.

Kystverket arbeider med forvaltningsplaner for 20 av de 68 fredede fyreiendommene som etaten har ansvar for. Det arbeides med en overordnet plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet på statens fyreiendommer skal håndteres.

Det er ingen vesentlig endring i antall utleide fyreiendommer. Kystverket leier ut nærmere 70 av 114 fyreiendommer. Mange av fyreiendommene er lite aktuelle for utleie på grunn av eiendommenes beliggenhet.

Kystverket og Kystverkmusea har i samarbeid utviklet en felles standard for formidlingstiltak på de fredede fyreiendommene. I 2012 og 2013 er det etablert skilting på 10 fyreiendommer.

I 2013 ble www.kystreise.no lansert. På denne internettsiden, som Kystverkmusea står for, formidles etatens og kystens kulturhistorie i utvalgte geografiske områder ved hjelp av geo-tagging. Kystverkmusea arbeider kontinuerlig med innholdsproduksjon, både på nasjonalt og nordisk nivå, sistnevnte med støtte fra Nordisk ministerråd.

Direktoratsgruppa for kystkultur publiserte i 2013 flere utgaver i skriftserien ”Fortellinger om Kyst-Norge” i samarbeid med tre museumsnettverk. Direktoratsgruppa arrangerte også en kystkulturkonferanse i Tromsø under overskriften ”Attraksjonskraft Nord-Norge – kulturarv som faktor for lokal og regional utvikling”.

Forebyggende sjøsikkerhet

I NTP2014-2023 er nullvisjonen satt som et hovedmål for transportpolitikken, dvs. at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. For planperioden er målet at sikkerhetsnivået i sjøfartssektoren skal opprettholdes og styrkes.

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen sjøsikkerhet er å sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder. Kystverket har følgende delmål innenfor sjøsikkerhet:

• Det skal ikke forekomme kollisjoner eller grunnstøtinger på grunn av svikt i Kystverkets sjøsikkerhetstjenester.

• Vedlikeholdsetterslepet for fysiske og elektroniske navigasjonshjelpemidler skal reduseres.

• Operativ tilgjengelighet for navigasjonsinnretningene og navigasjonstjenestene skal være i samsvar med internasjonale retningslinjer.

• Lostjenesten og sjøtrafikksentralene skal tilby brukervennlige og kostnadseffektive tjenester.

• Sjøtrafikksentralene skal ha oversikt over risikofartøy og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser i norske havområder.

Kystverkets arbeid med forebyggende sjøsikkerhet skal bidra til å redusere sannsynligheten for hendelser eller ulykker til sjøs. Kystverket forvalter en omfattende maritim navigasjonsinfrastruktur som er viktig for sikker sjøtrafikk langs kysten. Dette inkluderer både fysiske og elektroniske navigasjonsinstallasjoner. For deler av farvannet er det også fastsatt særlige trafikkreguleringer (seilingsregler) og etablert trafikkovervåking fra Kystverkets sjøtrafikksentraler. Utenfor territorialgrensen er det fastsatt rutetiltak som regulerer passerende trafikk. Losordningen omfatter lostjenesten, lospliktsystemet og farledsbevisordningen. Kystverket sørger også for slepeberedskap gjennom innleie av private slepebåter.

Sammen med Fiskeri- og kystdepartementet deltar Kystverket i internasjonalt samarbeid og regelverksutvikling om sjøsikkerhet. De viktigste internasjonale fora er FNs sjøfartsorganisasjon IMO, EUs sjøsikkerhetsorgan EMSA og den internasjonale fyr- og merkeorganisasjonen IALA.

Navigasjonsinfrastruktur

Navigasjonsinnretninger

Mål og prioriteringer

Kystverkets navigasjonsinnretninger omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning, lysbøyer og staker, faste merker og radarsvarere, til sammen omkring 22 000 innretninger. Navigasjonsinnretningene er hjelpemidler for posisjonsbestemmelse og sikker navigasjon i farledene og kystfarvannet. Det er ikke en målsetting å merke enhver fare eller hindring for sjøtrafikken, men å sørge for en hensiktsmessig oppmerking av farvann basert på risikovurderinger, god praksis og vurdering av brukerbehov.

Kystverket kartla vedlikeholdstilstanden for navigasjonsinfrastruktur i 2010. I kartleggingen er det anslått et samlet vedlikeholdsbehov på 2,62 mrd. kroner. Av dette er 2,18 mrd. kroner knyttet til navigasjonsinnretninger og 440 mill. kroner til fyrbygninger med tilhørende anlegg. Kartleggingen fra 2010 vurderer imidlertid ikke forholdet mellom normalt løpende vedlikehold og vedlikeholdsetterslep, og den vurderer bare behov knyttet til dagens infrastruktur. Kystverket har tatt i bruk nye kartbaserte dataverktøy og startet en gjennomgang av farledene for å vurdere navigasjonsveiledningen opp mot framtidige behov. I tillegg vil Kystverket gjennom løpende bruk av sitt nye forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem få en bedre oversikt over den faktiske tilstanden på innretningene. Dette vil gi ny og forbedret kunnskap som grunnlag for å gjøre mer nøyaktige vurderinger av behovet for prioritering av midler til investeringer, drift og vedlikehold.

På oppdrag fra Kystverket blir navigasjonsinnretninger på Svalbard driftet og vedlikeholdt av Norsk Polarinstitutt. Dette er nærmere omtalt Prop. 1 S (2013–2014) Svalbardbudsjettet.

Prioriteringer i 2014:

• Vedlikehold og fornying av navigasjonsinnretninger.

• Etablere behovstilpasset navigasjonsveiledning i farleder som brukes av hurtigbåter og ro-ro-passasjerferjer.

• Videreføre prosjektet for systematisk, risikobasert vurdering av behov for framtidig navigasjonsinfrastruktur i farledene.

Resultater 2012–2013

Kystverket har ikke registrert uhell eller ulykker i 2012 som skyldes sviktende navigasjonsveiledning. Tilgjengeligheten i 2012 var på 99,7 pst., og er uendret fra 2011. Målet er en tilgjengelighet på 99,8 pst. for alle innretninger. Dette er strengere enn anbefalingene fra den internasjonale fyr- og merkeorganisasjonen (IALA) som blant annet graderer anbefalingen om tilgjengelighet etter navigasjonshjelpemidlenes betydning for sjøsikkerheten. Redusert tilgjengelighet skyldes for en stor del at noen innretninger har vært slukket hele eller store deler av 2012, blant annet som følge av orkanen ”Dagmar”. Orkanen medførte totalhavarier, brudd på sjøkabel og andre tekniske feil. Sjøtrafikken varsles om slukkinger og andre feil ved navigasjonsinntretninger i navigasjonsmeldinger.

Det er gjennomført et stort arbeid med planlegging av farledprosjektene Borg 1 og Borg 2, samt Oslofjorden. Starten av Borg-prosjektene er utsatt på grunn av innsigelser fra berørte kommuner. Merkingen av Løperen (innseilingen til Borg) er midlertidig igangsatt, og totalt 34 nye merker skal settes opp. Videre er følgende prosjekter fullført:

• Nyanlegg i Vatlestraumen, Karmsundet og Tjuvasundet. Nymerking etter utdyping av farled er utført for Lepsøyrevet og Åramsundet. Nyanlegg i Skarsvåg, Gunnarsnes og Langbaren.

• Nyanlegg i Torgværleden ferdigstilles i 2013.

• Oppmerking Olstokkvær ferdigstilles i 2013.

Det er også utbedret stormskader innenfor rammen av tildelte midler.

Elektroniske navigasjons- og meldingstjenester

Mål og prioriteringer

Kystverkets DGPS-tjeneste (Differential Global Positioning System) sender korreksjonssignaler for satellittnavigasjonssystemet GPS fra tolv sendere langs norskekysten. Tjenesten kvalitetssikrer GPS-signalene og gir brukerne mer nøyaktig GPS-posisjon. Den varsler også om eventuelle feil i GPS-systemet. Rask og automatisk varsling av GPS-feil gjør at navigatører kan ta nødvendige forholdsregler for fortsatt sikker navigasjon.

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er et sentralt hjelpemiddel i sjøtrafikkovervåkingen. Kystverket har nasjonalt ansvar for innsamling og tilrettelegging av AIS-data fra landbaserte mottakere og satellitt. Langtrekkende identifikasjon og sporing (LRIT) er et system som overvåker skipstrafikk i havområdene. Systemet ble gjort operativt i 2010 og er tatt i bruk i havovervåkingen. Kystverket er ansvarlig myndighet nasjonalt for LRIT, og tilrettelegger og distribuerer slike data til andre norske etater.

Meldings- og rapporteringssystemet for sjøtransport, SafeSeaNet, har utgangspunkt i EUs felles europeiske maritime trafikkovervåkings- og informasjonssystem. SafeSeaNet er i dag elektronisk portal for meldinger fra skip til Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet, Forsvaret, Kystverket og enkelte havner. Politidirektoratet etablerte prøvedrift i 2012. Det er et mål å gjøre det mulig for skip å benytte SafeSeaNet som sin eneste meldekanal for lovpålagte meldinger til norske myndigheter og havner.

Kystverket utvikler også andre tjenester og systemer for registrering og formidling av informasjon med betydning for sikker navigasjon, som for eksempel navigasjonsvarsler, ismeldinger, bølge- og strømvarsling.

Kystverket leder Norges arbeid i IMO for å utvikle e-navigasjon. Det viktigste målet med arbeidet er å styrke sjøsikkerheten, blant annet ved at viktig navigasjonsinformasjon presenteres på en enklere og mer oversiktlig måte for navigatøren. Dette arbeidet har også stor betydning for videre utvikling av systemer for trafikkovervåking og for kommunikasjon og samhandling mellom sjøtrafikksentraler og skip.

Prioriteringer i 2014:

• Sikre at tilgjengeligheten til DGPS-tjenesten er på nivå med internasjonale retningslinjer.

• Videreføre arbeidet med forenkling og tilpassing av meldepliktsregimet for skipsanløp til norske havner i tråd med utviklingen i EU og med etablering av SafeSeaNet som nasjonal felles portal for rapportering fra skip.

• Videreføre arbeidet med å utvikle e-navigasjon innenfor IMO og IALA og bidra til utvikling av e-navigasjonskonseptet i tråd med norske interesser og behov.

• Forberede fornyelsen av de eldste AIS-basestasjonene med sikte på å starte arbeidet i 2015.

Resultater 2012–2013

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til manglende eller sviktende elektroniske navigasjonssystemer.

Gjennomsnittlig tilgjengelighet for AIS-basestasjoner som opereres av Kystverket var 99,5 pst. Kystverkets mål er tilgjengelighet bedre enn 99,5 pst.

En teknisk fornyelse av DGPS-stasjonene ble sluttført i 2013, og er nå i kvalitetssikringsfasen. Fornyelsen ventes å bringe tilgjengeligheten til DGPS-tjenesten i samsvar med internasjonale retningslinjer. Bølgevarseltjenesten er tilgjengelig på yr.no og på Kystverkets hjemmesider.

SafeSeaNet har hatt bedre enn 99 pst. tilgjengelighet for brukerne. Forsvaret, Sjøfartsdirektoratet og Kystverkets benytter primært SafeSeaNet. Tollvesenet og Politiet arbeider med å flytte meldinger fra skip etter sine regelverk bort fra tradisjonelle kommunikasjonsmåter og over til SafeSeaNet.

LRIT-systemet har vært tilgjengelig for norske brukere i mer enn 99 pst. av tiden.

I arbeidet med e-navigasjon har IMO identifisert praktiske e-navigasjonsløsninger, og mange av IMOs medlemsland har gjennomført nærmere operativ uttesting og evaluering av brukervennlighet for flere av disse løsningene. Risiko- og kost/nytte-analyser er ferdige, og IMO tar sikte på å godkjenne en implementeringsplan for e-navigasjonsløsningene innen utgangen av 2014. I e-navigasjonsarbeidet har Kystverket arbeidet spesielt med å ivareta hensynene til modernisering av kommunikasjon mellom skip og land, effektiv skipsrapportering og kommunikasjonsløsninger i polare strøk.

BarentsWatch

Mål og prioriteringer

Kystverket fikk i 2010 i oppdrag å forberede etableringen av BarentsWatch, et helhetlig informasjonssystem for våre hav- og kystområder. BarentsWatch består i dag av et samarbeid mellom om lag 30 etater og forskningsinstitusjoner.

BarentsWatch består av en åpen informasjonsportal, og et adgangsbegrenset samhandlingssystem for etater med operativt ansvar til sjøs.

Den åpne delen er en offentlig tilgjengelig informasjonsportal om havområdene, som skal forenkle tilgangen til og sikre utveksling av offentlig informasjon. Ved å samordne informasjon og utvikle nye tjenester basert på kombinasjoner av data, skal BarentsWatch formidle et bedre faktagrunnlag og et mer helhetlig bilde av aktivitet og tilstand i våre hav- og kystområder. Samhandlingssystemet utvikles til et operativt system hvor informasjon fra ulike etaters fagsystemer kobles sammen. Målet er å bidra til at etater med operativt ansvar til sjøs skal få felles situasjonsbilde. Det vil kunne gjøre det lettere å håndtere spesielle situasjoner som forurensing, ulykker med mer.

Prioriteringer i 2014

• Videreutvikle informasjonsportalen i BarentsWatch.

• Fortsette utvikling av et helhetlig anløpsregime som kan verifisere egenrapporteringen fra fartøy.

• Tilpasse og tilrettelegge etatenes egne fagsystemer for å utveksle og visualisere nye informasjonselementer.

• Satse på å starte den nye tjenesten ”felles ressursregister” i samarbeid med blant andre Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Hovedredningssentralene.

Resultater 2012–2013

Informasjonsportalen ble lansert 30. mai 2012, og portalen har vært i drift fra dette tidspunktet samtidig som det utvikles stadig nye tjenester. I 2013 involveres flere samarbeidspartnere i dette arbeidet. Flere nye tjenester ble presentert på ettårsmarkeringen for lanseringen av BarentsWatch.

Arbeidet med det adgangsbegrensede samhandlingssystemet vil skje trinnvis. Det er satt i gang arbeid med å utvikle flere tjenester i dette systemet : Identifikasjonavfartøy av interesse (omfatter flere etater), Forenklet informasjonsutveksling mellom Kystverket og Hovedredningssentralene, Sikkert nett og Helhetlig anløpsregime. I tillegg er det i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt gjennomført en interessentanalyse.

Isbryting og ismeldingstjeneste

Kystverket er ansvarlig for isbryting i hovedleder og bileder. Utenfor hoved- og biledene er kommunene ansvarlige. I praksis står Kystverket for isbryting, enten med egne ressurser, ved kjøp av tjenester eller ved å refundere kostnader kommunene (havnene) har med isbryting. Kystverket opererer en ismeldingstjeneste der sjøfarende gis løpende informasjon om isforholdene langs kysten. Fra 1. januar 2013 har Kystverket en rammeavtale med Kragerø Sjøtjeneste om isbrytertjenester i Oslofjorden og Agderfylkene.

Losordningen

Mål og prioriteringer

Losordningen skal trygge ferdselen og verne om miljøet ved å sørge for at fartøy som ferdes i norske kystfarvann har navigatører med tilstrekkelig farvannskunnskap og kompetanse for sikker seilas. Når et fartøy benytter los, er losen rådgiver for skipets navigatør. Losplikten er fastsatt ved lov. Lostjenesten er finansiert av avgifter betalt av brukerne.

I losordningen inngår også farledsbevisordningen, som innebærer at navigatører kan avlegge prøver på at de selv har tilstrekkelig farvannskunnskap og kompetanse til å navigere uten å benytte los. Kystverket utsteder et personlig farledsbevis til navigatører som oppfyller kravene.

Farledsbevisordningen skal videreutvikles på bakgrunn av Kystverkets egne erfaringer og utredninger gjort av Det Norske Veritas.

Losutvalgets utredning av losordningen er nærmere omtalt under programkategori 16.60.

Prioriteringer i 2014

• Arbeid i forbindelse med oppfølgning av NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet.

• Videreføre arbeidet med effektivisering av lostjenesten, medregnet fornyingsprogram for losbåter og losformidlingssystemet Njord.

• Videreføre arbeidet med innføring av statlig lostjeneste og losplikt på Svalbard.

• Sluttføre arbeidet med gjennomgang av oppankringsplasser langs kysten.

Resultater 2012–2013

Antall lospliktige seilaser har økt med 1,9 pst. til 100 213 seilaser i 2012, 44 522 seilinger med los, 53 328 seilinger med farledsbevis og 2363 med dispensasjon. Seilaser med farledsbevis økte med 6,1 pst., mens seilas med los gikk ned med 1,0 pst. Økningen i seilaser med farledsbevis fra 2011 er i samsvar med forventningene ved innføringen av nye lospliktregler og nytt avgiftssystem i 2011, hvor ett av målene var bedre tilrettelegging for bruk av farledsbevis. Lostjenesten fikk et overskudd på 30,3 mill. kroner i 2012. Som følge av overskudd i lostjenesten i 2011 og 2012 ble losings- og losberedskapsavgiftene satt ned med 2 pst. for 2013.

Kystverket har fått levert en ny losbåt våren 2013. Ytterligere en båt vil bli levert rundt årsskiftet 2013/2014.

Sjøtrafikksentraler (VTS – Vessel Traffic Services)

Mål og prioriteringer

Kystverkets fem sjøtrafikksentraler overvåker skipstrafikk som er vurdert å innebære en særlig høy risiko og skipstrafikk i utpekte risikoområder. Sjøtrafikksentralene håndhever seilingsregler og trafikkreguleringer, utsteder navigasjonsvarsler og kan gi navigasjonsassistanse og nautisk informasjon til sjøfarende innen sine virkeområder. I tillegg iverksetter de relevante sjøsikkerhets- og beredskapstiltak. Sjøtrafikksentralene ligger i Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø.

Sjøtrafikksentralen i Vardø er primært opprettet for å overvåke seilaser som representerer særlig høy risiko og seilaser i trafikkseparasjonssystemene langs kysten. Siden disse seilasene i hovedsak foregår utenfor norsk territorialfarvann, hvor det ikke er adgang til å pålegge skipsfarten avgift, finansieres driften av trafikksentralen i Vardø i sin helhet av statlige bevilgninger. Sentralen styrer også den operative utnyttelsen av fartøy i den nasjonale slepeberedskapen, overvåker skipstrafikk i havområdet rundt Svalbard og utgjør en viktig del av Kystverkets vakt- og beredskapstjeneste.

De øvrige sjøtrafikksentralene er opprettet for å overvåke skipstrafikk i avgrensede områder i territorialfarvannet og indre farvann. Driften av disse sentralene er finansiert gjennom sikkerhetsavgiften.

Det er iverksatt et moderniseringsprogram for sjøtrafikksentralene.

Prioriteringer i 2014

• Fornye teknisk utstyr i henhold til plan.

Resultater 2012–2013

De avgiftsfinansierte trafikksentralene hadde i 2012 et overskudd på 1,5 mill. kroner. Over tid skal driften gå i balanse.

Sjøtrafikksentralene foretok 6 561 aktive handlinger for å avklare trafikksituasjoner. Det er registrert seks ulykker med skip i sjøtrafikksentralenes virkeområder, men ingen skyldes svikt i sjøtrafikksentraltjenesten.

Havnesikring

Mål og prioriteringer

Målet for Kystverkets arbeid med havnesikring er at det ikke skal forekomme terrorhandlinger eller hendelser som kan skade norske havner eller skip som anløper disse.

Dette innebærer blant annet at Kystverket skal ha en beredskap for å være i stand til raskt å vurdere endring i det maritime sikringsnivået ved en hendelse. Nasjonal gjennomføring av det internasjonale regelverket skal være tilpasset norske forhold, og Kystverket skal føre tilsyn med at nasjonalt og internasjonalt regelverk om havnesikring følges.

Prioriteringer i 2014

• Tilsyn med havner og havneanlegg som er godkjent i henhold til gjeldende havnesikringsregelverk.

• Følge opp nye havnesikringsforskrifter.

• Videreutvikle samarbeidet med andre myndigheter, spesielt Politiet og Forsvaret.

• Forbedre Kystverkets vaktberedskap for håndtering av sikringshendelser, medregnet fastsetting av maritimt sikringsnivå.

Resultater 2012–2013

Kystverket har revidert forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. og utarbeidet forslag til to nye forskrifter for havnesikring. Forskriftene ble fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 og trådte i kraft 1. juli 2013. Kystverket har utarbeidet to veiledere med kommentarer til de nye forskriftene.

På bakgrunn av erfaringer fra terrorangrepet 22. juli 2011 og gjennomførte øvelser, har Kystverket endret rutiner og varslingssystemer for å få en raskere situasjonsvurdering og mer effektiv beslutning om endring av sikringsnivået i havnene. Et døgnbemannet varslingsnummer ble etablert 1. januar 2012 og det arbeides med å forbedre systemet for oppfølging av varsler. Det er tatt i bruk et elektronisk system for varsling og deling av informasjon med blant andre havner og havneterminaler. En vaktberedskapsordning for håndtering av sikringshendelser og fastsetting av maritimt sikringsnivå etableres i 2013.

Kystverket har i 2012 og 2013 fulgt opp EUs og ESAs nye føringer for tolkning av havnesikringsdirektivet. Det innebærer blant annet å godkjenne nye sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for havnene og utforme prosedyrer og veiledninger med mer. Kystverket har videre laget en veileder for utarbeiding av sårbarhetsvurderinger for havner og havneanlegg, og dessuten generelle retningslinjer for utforming av havnesikringsplaner. Det var per 1. januar 2013 godkjent sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for til sammen 56 havner som er omfattet av havnesikringsdirektivet.

ESA gjennomførte i 2012 to inspeksjoner av norske myndigheters innføring av det internasjonale havnesikringsregelverket.

Kystverket har gjennomført et stort antall mellomliggende revisjoner og andre oppfølgingstilsyn av havneanlegg i henhold til havnesikringsforskriften. Kystverket har i 2013 etablert et kvalitetsstyringssystem for fagområdet havnesikring, blant annet for å sikre lik praksis ved gjennomføring av tilsyn.

Det er i 2013 gjennomført en revisjon av den nasjonale sårbarhetsvurderingen for innenrikstrafikken, jf. krav i det internasjonale havnesikringsregelverket.

Beredskap mot akutt forurensning

Mål og prioriteringer

Hovedmålet for Kystverkets arbeid innen beredskap mot akutt forurensning er å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Kystverket har følgende delmål innenfor beredskap mot akutt forurensning:

• Sikre at statlig beredskap og tiltak mot akutt forurensning er tilpasset akseptert risiko for miljøskade.

• Sikre best mulig kunnskapsgrunnlag for beslutninger om dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning basert på miljørisiko- og beredskapsanalysen fra 2011.

• Sikre effektiv samordning av private, kommunale og statlige beredskapsressurser.

• Sikre best mulig bruk av hele Kystverkets organisasjon ved håndtering av ulykker.

Kystverket er operativt ansvarlig for den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Kystverket fører tilsyn med private og kommunale aksjoner og kan overta ledelsen dersom det er nødvendig. Etaten har 24-timers beredskapsvakt, øvet personell og oljevernmateriell lagret i depoter langs hele kysten og på Svalbard. Til hvert depot er det tilknyttet lokalt personell som kan betjene utstyret. Kystverket har også oljevernmateriell om bord på egne oljevernfartøyer og på Kystvaktens fartøy i henhold til avtale med Forsvaret. I tillegg kan Norge anmode nabolandene om bistand etter samarbeidsavtaler og internasjonale avtaler.

Kystverket driver også en statlig slepebåtberedskap for å redusere risiko for ulykker langs kysten og har ansvar for håndtering av skipsvrak.

Prioriteringer i 2014

• Følge opp prioriterte områder i miljørisiko- og beredskapsanalysen, inkludert styrking av kommunenes evne til å bidra i statlige aksjoner gjennom utplassering av utstyr.

• Utarbeide miljø- og beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen.

• Gjennomføre analyse av framtidig behov for fly- og satellittovervåking.

• Arbeid med miljøtiltak for ubåtvraket U-864.

• Starte arbeidet med ny oppdatert vurdering av miljørisiko knyttet til skipsvrak.

• Sørge for god juridisk og administrativ oppfølging under og etter hendelser, og videreføre arbeidet med prosedyrer og rutiner for oppfølgning av refusjonskrav.

• Følge opp videre arbeid med å vurdere den nasjonale statlige slepeberedskapen.

Resultater 2012–2013

I 2012 mottok og behandlet Kystverkets beredskapsvaktlag 1172 meldinger. Av disse var det 599 hendelser som medførte akutte utslipp. Det ble til sammen sluppet ut om lag 2400 m³ forurensende stoffer. Dette er en betydelig økning i utslippsmengde sammenlignet med 2011. Økningen er blant annet knyttet til at det i 2012 var flere relativt store landbaserte utslipp av gjødsel, diesel, fiskeolje og slam. Utslippstallene i 2011 og 2012 er imidlertid ikke direkte sammenlignbare ettersom informasjon fra satellittovervåking er blitt inkludert i statistikken for 2012.

Det var ingen hendelser i 2012 som krevde statlig aksjon.

Bevilgningsøkningene i 2011 og 2012, som ble videreført i 2013, er blant annet brukt til å styrke kompetansen hos Kystverket og de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA), inngå beredskapsavtaler med fiskefartøy og andre egnede fartøy og til å øke kommunenes kapasitet til å bistå under statlige aksjoner.

Kystverket har i 2012 kartlagt den kommunale grunnberedskapen, identifisert behov for utstyr og opplæring og utarbeidet en iverksettelsesplan for å styrke kommunenes kapasitet til å bistå under statlige aksjoner. Det er gjennomført opplæring av lokalt mannskap, og fartøy i flere kommuner er blitt sertifisert slik at disse tilfredsstiller krav til oljevernsertifikat. Videre har Kystverket startet arbeidet med å sette sammen spesifikke materiellpakker for utplassering i aktuelle kommuner.

Kystvakten fikk i januar 2013 tilført et nytt fartøy i den indre kystvakten, KV Magnus Lagabøte.

Beredskapen for håndtering av kjemikalier og andre farlige stoffer ved hendelser med skip er styrket. Kystverket har fulgt opp OPRC- HNS-protokollen og inngått samarbeidsavtale med brannvesenet i Oslo og Bergen for å ivareta en kjemikalievernberedskap for skipsfarten. Det er i 2012 innkjøpt kjemikalievernutstyr og det er gjennomført opplæring av styrker for redningsinnsats til sjøs (RITS-styrker) tilknyttet brannvesenet i Oslo og Bergen.

Kystverket har i samarbeid med Norsk olje og gass utarbeidet en rapport som anbefaler å etablere en plan for å fremme en effektiv og samordnet aksjonsledelse i forurensningssituasjoner med særlig stort omfang. Det arbeides videre med plandokumenter som skal sikre effektiv samordning av operatørselskapenes og statens aksjonsorganisasjoner. En felles øvelse planlegges høsten 2013.

Kystverket har utpekt nødhavner langs hele kysten med unntak av Midt-Norge. I denne regionen er nødhavner valgt ut, men prosessen er ikke ferdig. Alle nødhavnene er registrert i Kystverkets kartløsning Kartinfo. Målet er å ha sluttført gjennomgangen av nødhavner langs hele kysten og på Svalbard innen utgangen av 2013.

Kystverket deltar i internasjonalt samarbeid innen beredskap mot akutt forurensning, og ivaretar Norges forpliktelser i gjensidige varslings- og bistandsavtaler. Disse omfatter blant annet multilaterale avtaler med våre nordiske naboland, landene rundt Nordsjøen og de arktiske landene, samt en bilateral avtale med Russland.

Vraket av krysseren ”Murmansk” ble fjernet høsten 2012. I tillegg ble ca 6500 m³ forurenset sjøbunn deponert fra vraklokasjonen. Moloanlegg og tørrdokk er fjernet sommeren 2013 i henhold til planen, og området er tilbakestilt til opprinnelig stand.

Skipsvrakene ”Erich Giese”, ”Neuenfels” og ”Boardale” i Nordland fylke ble tømt for olje i 2012.

Kystverket har startet forprosjektering av to alternative miljøtiltak for vraket av u-båten ”U-864”; tildekking og heving av last med påfølgende tildekking.

Kystverket har igangsatt prosjektet ”Statlig dispergeringsberedskap” som skal vurdere og eventuelt anbefale anvendelse og påføring av dispergeringsmidler som en del av den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Prosjektet gjennomføres med bistand fra Havforskningsinstituttet, SINTEF og Det Norske Veritas, og er planlagt avsluttet i 2013.

Kystverkets oljetesthall i Horten oppgraderes for å møte framtidige behov for moderne testlokaliteter i forbindelse med uttesting av nytt oljevernmateriell.

Kystverket utvikler en havdatabase som bruker statistikk om trafikkdata fra AIS. Ved å integrere dette i kart vil utviklingstrekk i skipstrafikken i norske havområder kunne avdekkes. Ved bruk av en sannsynlighetsmodul vil sannsynlighetsbildet i gitte tidsperioder kunne overvåkes. Havbasen vil dermed kunne gi enda bedre grunnlag for risikostyring, både når det gjelder sjøsikkerhet og beredskap.

Kystverket leverte en konseptvalgutredning for nasjonal slepebåtberedskap tidlig i 2012. Ekstern kvalitetssikring (KS1) ble avsluttet høsten 2012. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging av saken på egnet måte.

Redningsselskapet (jf. post 70)

Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær organisasjon. De primære formålene er å redde liv og berge verdier på sjøen, verne kystmiljøet, drive ulykkesforebyggende arbeid samt å opprettholde og utføre søk-, rednings- og hjelpetjeneste langs norskekysten og tilstøtende havområder.

Sjøredningsskolen i Stavern er Redningsselskapets eget kurs- og opplæringssenter med hurtigbåtsimulator som er sertifisert av Det Norske Veritas. Her blir selskapets faste og frivillige mannskaper utdannet til maritime redningsmenn gjennom trening og øvelser i sikkerhet, førstehjelp og redning. Sjøredningsskolen kan gi opplæring i navigasjon og sjøsikkerhet til fritidsbåtflåten. Redningsselskapet tilbyr båtføreropplæring til forskjellige brukergrupper.

Mål og prioriteringer

Gjennom rammetilskuddet bistår staten med å opprettholde selskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innen kystforvaltning. Tilskuddet skal dekke en andel av selskapets driftsutgifter med søk- og redningsberedskapen. Av det årlige overskuddet fra spillevirksomhet i Norsk Tipping fordeles 18 pst. til frivillige organisasjoner. Redningsselskapet omfattes av denne ordningen, og deres andel av disse midlene er 3,87 pst. I 2012 utgjorde dette om lag 132,5 mill. kroner. Forslaget om ny fordelingsnøkkel for overskuddet fra spillvirksomheten i Norsk Tipping vil bli sendt på høring høsten 2013. Regjeringen har imidlertid besluttet at de tre beredskapsorganisasjonene Redningsselskapet, Røde Kors og Norsk Folkehjelp skal sikres en fast prosentandel av dette overskuddet. Den nye fordelingsnøkkelen er planlagt iverksatt fra og med 2018. Inntil da vil en overgangsordning sikre at Redningsselskapet får samme prosentandel av overskuddet fra spillvirksomheten i Norsk Tipping som i dag. Redningsselskapets virksomhet kommer i tillegg til statens aktører med oppgaver innen redningstjenesten. Regjeringen har etablert en indre kystvakt og bygget ut redningshelikoptertjenesten de siste årene. Videre er det etablert slepebåtberedskap i regi av Kystverket i Nord-Norge, på Sørlandet og på Vestlandet.

Redningsselskapet tilpasser redningsskøytenes stasjonering og kapasitet til aktivitet og naturforhold i dialog med Hovedredningssentralene.

Prioriteringer 2014

De viktigste prioriteringene i 2014 er:

• Opprettholde en forsvarlig beredskap med fast bemannede redningsskøyter fra Hvaler i sørøst til Vardø og Vadsø i nordøst.

• Videreutvikle arbeidet med opplysnings- og forebyggende sjøsikkerhetsarbeid, med spesiell vekt på barn og unge.

• Styrke deltakelsen i beredskapen mot akutt forurensing.

Det foreslås å øke tilskuddet til Redningsselskapet med 20 mill. kroner i 2014.

Resultater 2012-2013

Redningsselskapet har i dag 40 operative redningsfartøyer langs kysten. I tillegg er det sjøredningskorps med egne skøyter på Mjøsa og Femunden. Av Redningsselskapets fartøy er 25 bemannet med til sammen 170 fast ansatte. Disse fartøyene har 24 timers beredskap hele året. De resterende 17 redningsfartøyene er bemannet av 950 frivillige fra ulike sjøredningskorps. 15 av disse fartøyene er i drift hele året. Redningsskøytene betjener 54 stasjoner langs hele kysten.

Redningsselskapet reddet i 2012 i alt 11 personer fra å drukne og 46 fartøyer fra forlis. Redningsselskapets skøyter assisterte i 2012 mer enn 4 600 fartøyer og 11 900 personer. Av disse var omlag 330 laste- og passasjerfartøyer og 900 fiskefartøyer. I tillegg hadde Redningsselskapet 2 736 oppdrag med skyss av los. De resterende oppdragene, om lag 3 200, var rettet mot den stadig økende flåten av fritidsfartøy. Det ble gitt assistanse til om lag 12 pst. av fiskeflåten, mens det ble gitt assistanse til om lag 1 pst. av de forsikrede fritidsbåtene i Norge.

I tillegg til dette hadde Redningsselskapet et betydelig arbeid rettet mot barn og ungdom. I 2012 var 32 000 barn og unge i kontakt med Redningsselskapets mange aktiviteter, så som Elias-arrangementer, Redningsselskapet Ung, båtvettskoler og sjøvettarrangementer, nettbasert undervisning gjennom Stormvik.no, ungdomsleire og ungdomsseilas.

Samarbeid med andre aktører

I tillegg til Redningsselskapet er Forsvarets 330-skvadron, Kystvakten og Kystverket med sine losbåter i kontinuerlig beredskap for innsatsen til sjøs. Hovedredningssentralene koordinerer redningsoperasjoner. Redningsselskapet har lang erfaring i samarbeidet og samvirket med disse aktørene og deltar i felles øvelser med dem. I 2012 sto Redningsselskapets skøyter for om lag 67 pst. av Hovedredningssentralenes mobilisering av ressurser på sjøen til ulike aksjoner.

Vern av kystmiljøet

Redningsselskapets fartøy er hurtiggående og 21 av skøytene har slepekraft fra 10-23 tonn. De bidrar derfor til vernet av kystmiljøet ved å komme havarister raskt til unnsetning for enten å ta kontroll over situasjonen eller å forsinke utviklingen inntil tyngre slepebåter kommer fram og kan slepe havaristene i trygghet. Skøytene opererer kystnært og kan i de fleste tilfeller nå fram til alle områder på kysten i løpet av én time. Redningsselskapet har anskaffet to miljølektere med lett oljevernutstyr for rask respons ved oljeutslipp. En av disse er plassert på Hvaler. Denne lekteren inngår i Kystverkets operative respons. Det ble også innledet dialog med Norsk oljevernforening (NOFO) om plassering av fire miljølektere i Nord-Norge. Kragerø kommune og Redningsselskapet har dessuten inngått avtale om en lekter.

For å markere kystmiljøets betydning, ble vern av kystmiljøet et vedtektsfestet mål for Redningsselskapet i 2009.

Budsjettforslag 2014

Kap. 4062 Kystverket

Kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Innledning

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C.

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all felles infrastruktur på øya og det personellet som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Loran-C, Meteorologisk institutt, Telenors kystradio, Statens kartverk og eventuelle andre som har virksomhet på øya.

Fiskeri- og kystdepartementet og Forsvarsdepartementet har inngått en avtale om drift av Samfunnet Jan Mayen. Avtalen innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester for driften av Samfunnet Jan Mayen fra Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Fiskeri- og kystdepartementet har avtaler med Meteorologisk institutt, Telenor Maritim Radio og Statens kartverk som innebærer at disse virksomhetene dekker sine andeler av felleskostnadene. På vegne av Fiskeri- og kystdepartementet driver Forsvarets informasjonsinfrastruktur det bakkebaserte navigasjonssystemet Loran-C, med fire stasjoner (Jan Mayen, Bø, Berlevåg og Værlandet) som dekker nordlige Nordsjøen, Norskehavet og vestlig del av Barentshavet. Sammen med stasjoner i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og på Færøyene dekker det norske systemet de nordvesteuropeiske farvannene.

Beslutning om nedleggelse av Loran-C

Regjeringen har besluttet å legge ned det norske Loran-C systemet fra 1. januar 2016. Dette betyr at de fire norske stasjonene på Værlandet, Jan Mayen, Bø i Vesterålen og Berlevåg avvikles fra denne datoen.

Bakgrunnen for beslutningen er at systemet har svært få brukere. Satellittnavigasjonssystemer, primært GPS, har overtatt som de mest sentrale hjelpemidlene for elektronisk navigasjon. Videre er systemet teknisk utdatert, og vil ha behov for kostbare oppgraderinger for eventuelt å kunne driftes videre.

Utviklingen i bruken av Loran-C

Loran-C har vært i drift i mer enn femti år i Norge. De første Loran-signalene i Norge ble sendt i 1959, og ble brukt i luft- og sjøfart. I utgangspunktet var dette et rent militært navigasjonssystem, bygget og driftet med midler fra USA. Loran-C har lang rekkevidde, men er ikke et presist posisjoneringssystem, med en nøyaktighet på 100-400 meter. Ved årsskiftet 1994/1995 overtok Fiskeridepartementet ansvaret for driften.

Det amerikanske satellittnavigasjonssystemet GPS har blitt det klart mest utbredte navigasjonssystemet i Norge. Sammenliknet med Loran-C er GPS, eller tilsvarende globale satellittbaserte navigasjonssystemer (GNSS), mer presise. I tillegg er mottakerutstyret rimeligere og lettere tilgjengelig.

På bakgrunn av systemets oppgraderingsbehov har det vært nødvendig å vurdere hvorvidt en på nasjonalt nivå trenger Loran-C i dag. Fiskeri- og kystdepartementet har derfor innhentet uttalelser fra Kystverket, berørte departementer og brukerorganisasjoner. Ingen av de forespurte så behov for systemet etter 2015.

Undersøkelsene viste at den svært begrensede bruken av Loran-C i dag er nesten utelukkende maritim. Kystverket gjennomførte i 2012 en spørreundersøkelse blant maritime brukere, som viser at 85 pst. av de som svarte oppgir at skipene de arbeider på ikke har systemet om bord. 12 pst. har det installert uten å bruke det, mens 2 pst. både har systemet installert og kompetanse til å bruke det ved behov. Dette bildet bekreftes av Kystverkets AIS-data, som viser at bare fem av 2 000 skip med AIS om bord bruker Loran som sitt primære navigasjonssystem.

På oppdrag for Fiskeri- og kystdepartementet har Norsk Romsenter utarbeidet en rapport om sårbarhet ved bruk av satellittnavigasjonssystemer i kritisk infrastruktur i Norge. Rapportens hovedkonklusjoner er at langvarig tap av satellittsignaler er lite sannsynlig, og at konsekvensene av eventuelle forbigående bortfall av signaler vil være relativt små i de fleste sektorer. Videre har GPS-systemet så langt vist seg å være pålitelig, og innfasingen av flere satellittnavigasjonssystemer, slik som det russiske Glonass, det europeiske Galileo, samt det kinesiske BeiDou, vil ytterligere redusere sårbarheten knyttet til bruken av disse.

Loran-C og eLoran internasjonalt

I 2001 besluttet regjeringen at norsk deltakelse i det nordvesteuropeiske Loran-C samarbeidet (NELS) ikke skulle videreføres, og at de norske Loran-C stasjonene skulle nedlegges med virkning fra 1. januar 2006. Imidlertid ble vedtaket om nedleggelse omgjort grunnet innvendinger fra EU, Storbritannia og Frankrike, som oppfordret Norge til å utsette nedleggelsen i påvente av en europeisk radionavigasjonsplan, som skulle inneholde en omforent holdning til Loran. Det har ennå ikke blitt lagt fram en slik plan, og det synes urealistisk at den noen gang kommer til å bli utarbeidet.

Storbritannia har igangsatt et pilotprosjekt for å utvikle Loran-C til eLoran, en utgave av Loran som gir bedre posisjonsnøyaktighet. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av 2015. Frankrike har en politisk beslutning om å drifte Loran-C fram til 2015. Begge land må ta en beslutning om eventuell videre drift og utvikling før denne datoen. I tillegg til sine egne stasjoner, finansierer Storbritannia og Frankrike driften av henholdsvis en dansk og en tysk stasjon.

Ingen av de øvrige, tidligere medlemmene av NELS drifter systemet i dag, og Canada og USA la ned sine systemer i 2010.

Russland drifter fortsatt Chayka, et russisk navigasjonssystem som tilsvarer Loran-C. Norge har en intensjonsavtale med Russland om å etablere en felles radionavigasjonstjeneste i Barentshavet basert på Loran-C og Chayka og en arbeidsavtale om teknisk, operativt samarbeid. Det er i dag ikke etablert et slikt samarbeid. Med nedleggelsen av Loran-C er det nødvendig å si opp disse avtalene med Russland, noe russiske myndigheter er underrettet om.

Konsekvenser for Jan Mayen

Regjeringen vil opprettholde norsk tilstedeværelse på Jan Mayen også etter nedleggelsen av Loran C-stasjonen på øya.

Det er satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Fiskeri- og kystdepartementet. Arbeidsgruppen har som mandat å vurdere ulike sider ved nedleggelse av Loran-C for Samfunnet Jan Mayen.

Jan Mayens geografiske plassering gjør øya godt egnet for lokalisering av referansestasjoner som gir satellittbaserte navigasjonssystemer bedre ytelse i nordlige havområder. Det er etablert en referansestasjon på Jan Mayen for det europeiske EGNOS-systemet. EGNOS er et satellittbasert tilleggssystem til GPS, som gir brukerne navigasjonsinformasjon med bedre kvalitet enn standard GPS. Det er også etablert en referansestasjon for det europeiske sivile satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Per i dag er det fire av totalt 18 ansatte som har arbeidsoppgaver primært knyttet til Loran-C på Jan Mayen. Disse har imidlertid i økende grad også oppgaver knyttet til Galileo og GPS-støttesystemet EGNOS. Antall stillinger som faller bort grunnet nedleggelsen av Loran-C må derfor også ses i sammenheng med hvilke behov det er for ytterligere aktivitet på øya. I dag er det, i tillegg til Galileo- og EGNOS-stasjoner, en meteorologisk stasjon, Telenor Maritim Radio og en seismisk stasjon på Jan Mayen.

Bygningsmassen i Samfunnet Jan Mayen er av eldre dato. Statsbygg vurderte i 2002 alternativer for investering i bygningsmassen på Jan Mayen, og pekte på at rehabilitering av eksisterende bygninger er vanskelig å gjennomføre og er en kostbar løsning. Som en foreløpig oppfølging er det bevilget midler til utskifting av strømaggregat og kjøle- og fryseanlegget på Jan Mayen. Det er også gjort tiltak for å bedre ferskvannsforsyningen på øya. Øvrige vedlikeholdstiltak vurderes fortløpende.

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at det vil være aktivitet på Jan Mayen i årene framover. Aktiviteten vil være knyttet til driften av Loran-C inntil dette systemet er faset ut, meteorologiske observasjoner, ulike automatiserte tjenester som drift av kystradiostasjon, annen navigasjonsinfrastruktur og vitenskapelige målinger. I tillegg vil det på sikt kunne være aktuelt med nye aktiviteter knyttet til økende sjøtrafikk, forskning og mulige petroleumsaktiviteter.

Resultater 2012-2013

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til det tidligere nordvesteuropeiske Loran-C-systemet (Northwest European Loran-C System, NELS). Stasjonen på Værlandet har vært ute av drift i perioden fordi den har gitt forstyrrelser på Kystradiostasjonen, men er satt i prøvedrift. Det arbeides for at stasjonen skal komme tilbake til normal operativ drift.

På Jan Mayen er nødvendig vedlikehold på bygningsmasse og annen infrastruktur gjennomført, og arbeidet med fornyelse av vannforsyningen er i hovedsak gjennomført. Arbeidene med nødvendig oppgradering av flyplassbelysningen er iverksatt.

Budsjettforslag 2013

Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn