Programkategori 11.00 Administrasjon

Hovudinnhald og prioriteringar

Under programkategori 11.00 Administrasjon ligg lønns- og driftsutgifter til departementet og utgifter til stillingar som departementet finansierer i Europakommisjonen.

Mål

For 2014 blir desse måla prioritert:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 1.1: Effektiv organisering og drift av departementet

Resultatrapport 2012/2013

Prosjektet BLD 2013 er avslutta. Nokre tiltak er sluttført, nokre er integrert i det ordinære arbeidet, medan andre blir ført vidare i eit nytt prosjekt: Program for god forvaltning. Det blei gjennomført kurs og andre tiltak med sikte på å sikre nødvendig kompetanse på ulike område i departementet.

BLD har i 2013 også arbeidd med andre tiltak som har som mål å få høg kvalitet på arbeidet departementet gjer som sekretariat for den politiske leiinga, og meir kunnskapsbasert politikkutforming og sikre kapasitet til iverksetjing og samordning av vedteken politikk. Det er mellom anna sett på ansvarsdelinga mellom departementet og underliggjande verksemder.

BLD har ikkje ansvar for samfunnskritisk infrastruktur og har heller ikkje, slik Nasjonal sikkerheitsmyndigheit vurderer det, ansvar for objekt det er samfunnskritisk å sikre. Det er likevel slik at BLD har ansvar for område det er viktig å sjå til er budd på kriser.

BLD har òg samordningsansvar for område som er viktige for andre sektorar sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, til dømes universell utforming og informasjon til innvandrarbefolkninga. Arbeidet i BLD med samfunnstryggleik og beredskap må sjåast i samanheng med styringsskilnadene mellom områda og med utfordringane som finst innanfor kvart område. Hovudmålet til BLD for beredskapsarbeidet er å førebyggje uønskte hendingar og minske konsekvensane dersom slike hendingar skulle oppstå. BLD har sidan 2011 arbeidd med tilpassing og forbetring av beredskapsplanverk for departementet.

BLD har i 2012/2013 arbeidd vidare med profesjonalisering av tilskotsforvaltinga. Dette har mellom anna ført til at forvaltinga av alle dei nye tilskotsordningane som blei oppretta i 2013 er lagt til direktorata.

Strategiar og tiltak for 2014

Styrking av kompetansen i departementet vil ha høg prioritet i 2014. Det vil òg bli arbeidd med vidareutvikling av arbeidsformer og meir tilpassa organisering av sentrale funksjonar.

Departementet vil følgje opp at direktorata har ei open og effektiv tilskotsforvaltning. Dette inneber mellom anna kunngjering av tilskotsmidlar på eit tidleg tidspunkt og effektiv handsaming av innkomne søknadar.

Som tiltak for å bu oss på kritiske hendingar i framtida vil BLD i 2014 halde øving både i departementet og saman med underliggjande etatar og tilknytte verksemder i 2014, for å teste eigen beredskap. Departementet vil gjennomgå erfaringane etter øvingar med sikte på læring og forbetring i planverket i eiga og tilknytte verksemder.

Delmål 1.2: Effektiv organisering og drift av underliggjande verksemder

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presentert i Prop. 1 S (2010–2011). Verksemdene er omtalt under eigne fagkapittel i del II.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi)

I 2012 har IMDi prioritert ressursar for auka innsats på busetjing, auka innsats på direktoratets IKT-satsing og førebuing av overtaking av forvaltinga av tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

IMDi har sidan 2011 arbeidd med ei større IKT-satsing, innføringa av IMpact. Forprosjektet er no avslutta, og arbeidet med hovudprosjektet er sett i gang. Formålet med satsinga er utvikling og innføring av eit støtteverktøy for heile IMDis verksemd for å effektivisere busetjingsarbeidet, auke kvaliteten i dialogen med kommunane om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap og betre rapporteringa på resultat.

IMDi blei oppretta den 1. januar 2006 ved at delar av UDIs verksemd blei delt, og det blei etablert eit eige direktorat for integrering og mangfald. Departementet gjennomfører i 2013 ei ekstern evaluering av direktoratet. Formålet med evalueringa er å vurdere om IMDi som direktorat har innfridd dei måla og forventingane ein hadde da direktoratet blei etablert. Det blir òg vurdert korleis IMDi har tilpassa seg og løyst nye oppgåver og prioriteringar. Resultata frå evalueringa skal vere eit grunnlag for læring og for utvikling av styring og oppgåveløysing på området.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er eit fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikkje-diskriminering og vald og overgrep i nære relasjonar. Direktoratet etatsstyrer dei fem regionane i Bufetat, som yter tenester på barneverns-, familieverns- og adopsjonsområdet.

I 2012 har Bufetat omstilt store delar av tenesteapparatet for å gi barn og ungdom best mogleg tilpassa hjelp. Bufetat har i 2012 korta ned leiarlinjer og samla administrative ressursar i Bufetat sitt senter for administrasjon og utvikling (BSA). Brukarmedverknad og tett samarbeid med kommunal barnevernsteneste, organisasjonar og fagmiljø har vore sentralt gjennom heile denne prosessen. For å sikre brukarretta tenester av god kvalitet er samarbeid med andre aktørar avgjerande. I 2012 har direktoratet arbeidd særleg aktivt inn mot utdanningssektoren og helsesektoren for å redusere fråfall i skolen og sikre barns rett til helsehjelp og at dette blir gjort i systematisert samarbeid med lokale tenesteytarar.

Bufetat har i fleire år hatt ein auka etterspurnad etter sine spesialiserte barnevernstenester og har effektivisert tenestene for å møte aukande behov. Etaten har plikt til å støtte kommunane med plasseringar av barn utanfor heimen og kan dermed ikkje styre eige aktivitetsnivå i barnevernet. Aktivitetsauken gjennom fleire år har medført at Bufetat sine regionar har måtta prioritere oppgåvene som er lovpålagt, og samstundes arbeide for budsjettbalanse. Dette har medført ei omstilling og avvikling av nokre oppgåver på oppvekstområdet som Bufetat ikkje har eit lovpålagt ansvar for. Bufetat har gjort denne avviklinga i dialog med kommunane. Etaten har arbeidd målretta for å effektivisere drifta.

I 2012 fekk 9 491 barn tiltak frå det statlege barnevernet. Samla sett auka talet på opphaldsdagar i tiltak med over 6 prosent frå 2011 til 2012, medan utgifter per opphaldsdag totalt sett er redusert. Dette kjem mellom anna av ein auke i bruk av kommunale fosterheimar med statleg forsterking. Dette er vanlegvis eit rimelegare tiltak for staten enn institusjon. At fleire barn får hjelp frå det statlege barnevernet, og at utgiftene per barn går ned, tyder på at etaten har oppnådd ei effektivisering. Departementet ventar framleis vekst i talet på opphaldsdagar i statleg barnevern i 2014.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har administrativt vore ein del av departementet sidan opprettinga i 1993 og blei frå januar 2011 skilt ut frå departementet som eiga verksemd. Arbeidsgjevaransvaret ligg i departementet.

Hovudmålet for 2012 har vore å handsame ordinær saksinngang og på same tid arbeide ned betydelege restansar som har bygt seg opp etter stor saksinngang i tidlegare år.

Fylkesnemndene har gjennom året arbeidd særskilt mot mål om kortare tid for fastsetjing av møtetid for innkomne saker, at fleire saker blir handsama av den einskilte nemndleiaren og at dei store skilnadene mellom nemndene i tid for sakshandsaming blir utjamna.

Tida for fastsetjing av møtetid for innkomne saker blei gjennom året redusert med gjennomsnittleg sju veker per nemnd. Kvar nemndleiar har gjennomsnittleg handsama 1,7 fleire saker med forhandlingsmøte enn i 2011, og skilnadene i tid for fastsetjing av møtetid mellom nemndene er redusert med 10 veker i løpet av 2012.

I 2012 fekk fylkesnemndene 12 prosent fleire saker enn i 2011.

Fylkesnemndene blei i Revidert nasjonalbudsjett 2012 tilført 10 mill. kroner for å setje i gang tiltak for å betre sakshandsamingstida. Desse ressursane er mellom anna brukt til å tilsetje fleire nemndleiarar i siste tertial i 2012, slik at talet på årsverk for nemndleiarar auka med 11,6 prosent i 2012. Den auka produktiviteten har ført til at fleire gamle saker er avslutta og at restansane er redusert.

Strategiar og tiltak for 2014

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi)

IMDi set i verk integreringspolitikken på ansvarsområdet til departementet. Direktoratet er ein premissleverandør for politikkutvikling i departementet gjennom å leggje grunnlaget for eit kunnskapsbasert arbeid på integreringsfeltet. IMDi er òg eit kompetansesenter og samordnar for at kommunar og andre aktørar skal bli dyktige i arbeidet med busetjing, integrering og inkludering.

IMDi har dei viktigaste økonomiske verkemidla på området gjennom forvalting av integreringstilskotet, tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd.

Integreringspolitikken har mange aktørar. IMDi skal gjennom samhandling med andre etatar bidra til ei betre samordning av offentlege tenester som fremmar integrering. Sentrale samarbeidspartnarar er kommunane og KS og statlege etatar, mellom anna Utlendingsdirektoratet, Vox, Husbanken, Bufdir og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

IMDi vil òg i 2014 prioritere ressursar til arbeidet med busetjing og med å betre resulta i introduksjonsprogram og til IKT-utviklinga.

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Det nasjonale fagrådet vil ha representantar frå kommunane og det statlege barnevernet og vere ein arena for generelle drøftingar av tiltaksapparatet i barnevernet. Utforming og utvikling av fagrådet som samhandlingsarena må skje i nært samarbeid mellom kommunane og statleg barnevern. Arbeidet med å opprette fagrådet vil starte i 2014.

Systematisk utviklingsarbeid med grunnlag i oppdatert kunnskap og dokumentasjon er eit prioritert område for etaten.

Kompetanseutvikling, som støttar arbeidet med å lage faglege anbefalingar, er eit anna viktig område i 2014. Eit tredje område er å halde fram arbeidet med å lage ein modell for behov og kapasitet, hovudsakleg for institusjonstiltak. Hovudmålsettingar om å betre fagleg kvalitet og effektiv bruk av ressursar står ved lag i 2014.

Som eit ledd i å få betre informasjon og oversikt til tenesta og saksbehandlinga som skal hjelpe brukarane, arbeider Bufdir med å utvikle eit nytt fag- og rapporteringssystem for det statlege barnevernet (BiRK). I 2014 startar implementeringa av første delen av BiRK. I 2014 vil det bli vurdert om elektronisk søknadsskjema for betre integrasjon mellom BiRK og dei kommunale barnevernssystema skal bli tatt i bruk.

Regjeringa legg til grunn at i 2014 vil det framleis vere ein auke i talet på barn som har behov for hjelp frå det statlege barnevernet. Dette vil føre til ein auka vekst i talet på opphaldsdagar i statleg barnevern. På sikt ventar BLD at den auka satsinga på det kommunale barnevernet vil bidra til ei ønskt utvikling der ein større del av omsorga for barn, både gjennom førebyggjande arbeid og gjennom konkrete tiltak for det einskilte barn, blir gjort i barnet sitt nærmiljø og i regi av det kommunale tiltaksapparatet. Regjeringa føreslår å auke kommunane sine eigendelar ved plassering i barnevernsinstitusjonar.

Etaten har dei seinare åra fått nye ansvarsområde på likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet. Ved god bruk av dei verkemidla etaten rår over, og basert på kunnskap og dokumentasjon, skal etaten arbeide vidare med å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Restansane, tida for fastsetjing av møtetid for innkomne saker, sakshandsamingstida og variasjonen i sakshandsamingstid mellom nemndene må bli mindre, og Sentraleininga for fylkesnemndene skal leggje til rette for at systema for utveksling av ressursar blir nytta og vidareutvikla. I tillegg skal fylkesnemndene arbeide for å effektivisere drifta utan at kvaliteten blir redusert. Sjå omtale av strategiar og tiltak for fylkesnemndene under delmål 6.2 Høg rettstryggleik for barn, unge og familiane deira.

Delmål 1.3: God og målretta informasjon

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i dei delmåla som blei presenterte i Prop. 1 S (2011–2012).

Departementet legg vekt på publikumsvennleg, open og korrekt informasjon som skal vere forståeleg og i rett tid for dei ulike målgruppene.

Kommunikasjonsverksemda til BLD skjer i stor grad gjennom eigne initiativ, men òg for å handsame informasjonsbehov i media. Dette er ein viktig kanal til publikum. Barnevern, inkludering, forbrukarfeltet og likestilling er alle fagområde som får mykje merksemd frå publikum og media, og dei krev jamt aukande aktivitet med informasjon og kommunikasjon.

Strategiar og tiltak for 2014

BLD skal drive god og målretta informasjons- og kommunikasjonsverksemd innan dei ulike fagområda til departementet. BLDs kommunikasjonsverksemd skal vere tufta på eigne initiativ og vurdert kontinuerleg ut frå aktivitetane innanfor fagområda.

Media og departementets nettstad er sentrale kanalar for å nå ut til dei ulike målgruppene. Kunngjeringar til publikum vil i aukande grad bli gjort på departementets heimeside og gjennom sosiale media. Informasjonen på nettstaden skal vere fullstendig og aktuell. Handsaming av informasjonsbehov i media skal utgjere ein vesentleg del av kommunikasjonsaktivitetane.

Nærmare om budsjettforslaget

Programkategori 11.05 Integrering og mangfald

Hovudinnhald og prioriteringar

Hovudmålet for integreringspolitikken er at alle som bur i Noreg, skal få bruke ressursane sine og ta del i fellesskapet.

Alle innbyggjarar har dei same grunnleggjande rettane og pliktene. I tillegg kjem rettar og plikter for nykomne innvandrarar knytt til introduksjonslova. Desse er godt grunngitt og avgrensa til den første tida i Noreg og skal styrkje moglegheitene for deltaking i arbeids- og samfunnsliv. Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er sentrale tiltak retta mot nykomne innvandrarar.

Høg sysselsetjing og verdiskaping dannar grunnlaget for utvikling av velferdssamfunnet. Arbeid gir den enkelte økonomisk sjølvstende, motverkar fattigdom, jamnar ut sosiale skilnader og fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Innvandrarar er ein viktig del av arbeidskrafta i Noreg. Arbeidslivet må i større grad enn i dag nytte ressursane og kompetansen til innvandrarar.

Alle innbyggjarar skal ha likeverdige offentlege tenester. Dette er gjennomgåande i regjeringa sin politikk. Den enkelte fagstyresmakta har ansvar for tenestetilbodet til alle, medrekna innvandrarar og barna deira. Politikken på integreringsområdet blir derfor sett i verk på tvers av politikkområde og sektorar.

BLD har det overordna ansvaret for å samordne politikken og tiltaka på området og for å sikre samanhengen mellom integreringspolitikken og andre politikkområde, til dømes sysselsetjing, helse og utdanning. Departementet har òg eit eige ansvar for mellom anna busetjing av flyktningar, forvalting av introduksjonslova og statsborgarlova og for å leggje til rette for tolking til og frå andre talespråk i offentleg sektor. Hovudmåla og delmåla på BLD sitt område tar føre seg oppgåvene til departementet, både som samordnar og som ansvarleg fagdepartement, sjå presentasjon av målstrukturen nedanfor.

For å kunne følgje utviklinga på tvers av sektorar er det sett 17 mål – Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga – med tilhøyrande indikatorar på ansvarsområdet til åtte departement. Måla og indikatorane gir eit grunnlag for å vurdereresultata av det arbeidet styresmaktene gjer, sjå omtale under delmål 2.6 og i del III.

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) er fagorgan for BLD og skal setje i verk integreringspolitikken på ansvarsområdet til departementet. IMDi skal vere ein premissleverandør for utviklinga av politikken, gi faglege råd og vere eit kompetansesenter for kommunane og styresmaktene.

Vox er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og har det pedagogiske ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar på oppdrag frå BLD. Vox har ansvar for læreplan, prøver, kompetansehevingstiltak for lærarar og leiarar i norskopplæringa, læremiddelutvikling og fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av statsborgarsaker. Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans på området.

Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM) er eit rådgivande organ for styresmaktene og kan fremme synspunkt i saker som angår personar med innvandrarbakgrunn.

Utlendingsfeltet og integreringsfeltet heng saman. Ei heilskapleg utlendingsforvalting, med god flyt i heile tiltakskjeda og samarbeid mellom dei ulike forvaltingsledda, er ein føresetnad for rask busetjing av flyktningar og legg premissar for det vidare integreringsarbeidet. Ansvaret for utlendingsfeltet er delt mellom fleire departement og etatar. Desse er mellom anna BLD, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Utanriksdepartementet, UDI, UNE og IMDi.

Regjeringa la fram Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk – mangfold og fellesskap for Stortinget i oktober 2012. Meldinga presenterer prinsipp og rammer for ein heilskapleg integreringspolitikk. Meldinga omhandlar politikk og tiltak som medverkar til at fleire innvandrarar kjem i arbeid og får nytta ressursar og kompetanse i arbeidslivet. Like moglegheiter for alle barn er òg eit mål for regjeringa, og i den samanhengen er satsing på skole og utdanning som er tilpassa mangfaldet i befolkninga, eit viktig bodskap. Meldinga seier vidare at brei deltaking i demokratiet og sivilsamfunnet er nødvendig for å oppretthalde eit trygt samfunn med rom for mangfald. Meldinga fekk brei tilslutning i Stortinget ved behandlinga. Mange av dei aktivitetane som er og blir sett i gang av departementet i 2013 og 2014, er oppfølging av forslag i meldinga.

Migrasjon har alltid vore ein del av samfunnsutviklinga i Noreg. Landet er i dei siste tiåra i større grad blitt eit innvandringsland. Per 1. januar 2013 var det busett om lag 710 400 personar i Noreg som anten har innvandra sjølve (ca. 593 300) eller er fødde i Noreg med innvandrarforeldre (ca. 117 100). Dei utgjer til saman 14,1 prosent av befolkninga.

Innvandringa til Noreg har eit større mangfald enn i mange andre europeiske land. Innvandrarane kjem frå over 220 land og sjølvstendige regionar. Dei fleste av innvandrarane kjem frå Polen, Sverige, Pakistan og Somalia. Det er stor variasjon i kven som kjem, årsakene til innvandringa og kor lenge dei har vore i landet.

Etter ein periode med relativt open arbeidsinnvandring frå 1960-talet og fram til 1975 var innvandringa til Noreg frå land utanfor Norden i hovudsak flyktninginnvandring og familieinnvandring. Ei endring kom med EØS-utvidinga i 2004, og frå 2006 har arbeid på nytt vore den viktigaste innvandringsårsaka med den store auken av arbeidsinnvandrarar frå dei nye EU-medlemslanda i Sentral- og Aust-Europa. Dei seinaste åra har det òg vore ein auke i familieinnvandringa frå desse landa, først og fremst Polen. Blant familieinnvandrarane er det flest kvinner og barn.

I heile perioden 1990–2012 var 37 prosent av innvandringa frå land utanfor Norden familieinnvandring, 32 prosent arbeidsinnvandring, 37 prosent pga familie 19 prosent pga. behov for vern og 11 prosent gjennom utdanning og kulturutveksling. I 2012 var derimot samansetjinga 45 prosent arbeid, 32 prosent familie, 13 prosent vern og om lag 11 prosent utdanning mv.

Det bur i dag innvandrarar og barn av innvandrarar i alle kommunar i Noreg. Oslo har størst del innvandrarar av befolkninga si, med 30 prosent av befolkninga, deretter kjem Drammen, Lørenskog og Skedsmo på mellom 20 og 24 prosent av befolkninga.

Statistikkar, utgreiingar og forsking på området viser at mykje går bra med integreringa i Noreg; dei aller fleste innvandrarane og barna deira tek del i arbeids- og samfunnsliv, er økonomisk sjølvstendige og snakkar norsk. Kor lenge personane har budd i Noreg, har mykje å seie; jo lenger butid i Noreg, desto meir deltaking.

Samstundes er det godt dokumentert at det er systematiske skilnader mellom innvandrarar og befolkninga elles og mellom grupper av innvandrarar på sentrale område som sysselsetjing, levekår og deltaking. Dette kan i mange tilfelle forklarast av kort butid. Andre viktige faktorar er innvandringsårsak og utdanningsnivå.Viktig er òg at skilnadene på fleire av desse områda er langt mindre for norskfødde med innvandrarforeldre enn for innvandrarar.

Delen sysselsette med innvandrarbakgrunn er framleis lågare enn i befolkninga elles. Tal frå SSB viser at i 4. kvartal av 2012 var delen 62,8 prosent, mot 69,7 prosent i befolkninga elles. Det er store skilnader mellom landgrupper. Medan sysselsetjingsnivået blant innvandrarar frå Norden var på 76,1 prosent, var delen frå Afrika 42,5 prosent. Delen sysselsette menn er høgare enn delen sysselsette kvinner uansett landbakgrunn. Innvandringsgrunn har også noko å seie for deltakinga på arbeidsmarknaden. Til dømes har flyktningar ein lågare del sysselsette enn innvandrarar elles, medan arbeidsinnvandrarar har ein høgare del sysselsette.

Tidlegare studiar har vist at grupper av innvandrarar er meir utsette for låg inntekt over lengre tid enn innbyggjarane elles. Låg yrkesdeltaking er den viktigaste årsaka til låg inntekt og dårlege levekår over tid i innvandrarhushald. Vidare utgjer innvandrarane ein relativt stor del i gruppene med minst inntektsmobilitet over tid.

Rapportar om levekår og kjønnsforskjellar frå SSB frå 2010 viser at det i dei fleste innvandrargruppene er levekårskilnader mellom menn og kvinner. Menn har oftare røynsle frå yrkeslivet i opphavslandet. Kvinner står i større grad enn menn utanfor arbeidslivet i Noreg, har færre norske venner og opplever meir einsemd. Tal frå SSB viser òg at innvandrarar oppfattar helsa si som dårlegare enn folk elles. Innvandrarkvinner oppfattar helsa si som dårlegare enn innvandrarmenn.

Mange barn med innvandrarbakgrunn klarer seg svært bra i utdanningssystemet i Noreg. I grunnskole og i vidaregåande opplæring oppnår fleire grupper like gode eller betre resultat enn gjennomsnittet for alle elevar. OECD peikar på at elevar med innvandrarbakgrunn gjer det betre i skolen i Noreg enn i mange andre land.

Samtidig er det likevel systematiske skilnader mellom innvandarar som gruppe og befolkninga elles når det gjeld deltaking og resultat. Barn med innvandrarbakgrunn har lågare deltaking i barnehage enn barnegruppa sett under eitt, sjølv om delen minoritetsspråkelege 4–5-åringar i barnehage nærmar seg delen totalt sett. For minoritetsspråklege 1–3-åringar er delen ein del lågare. I grunnskolen er det ein dobbelt så høg del elevar med innvandrarbakgrunn på lågaste nivå når det gjeld lesedugleik. I den vidaregåande opplæringa fell éin av tre elevar med innvandrarbakgrunn frå. Samstundes er det relativt fleire elevar med innvandrarbakgrunn som fullfører vidaregåande opplæring, som òg tek høgare utdanning.

Valdeltakinga for innvandrarar er lågare enn deltakinga for innbyggjarane sett under eitt. Dette gjeld ved både stortingsval og lokalval.

Desse variasjonane og nyansane i utviklinga på integreringsområdet er sentrale for vidare utforming av verkemiddel på området. Dette gjeld både dei målretta tiltaka for utvalde grupper og dei store velferdsordningane for alle.

Dette er hovudsatsingar på integreringsområdet for statsbudsjettet 2014:

• I 2013 og 2014 er det behov for å busetje fleire flyktningar enn tidlegare og talet på personar i mottak som venter på å bli busett er høgt. Regjeringa føreslår å auke integreringstilskotet med 250 mill. kroner. Dette er den største auken av integreringstilskotet på mange år. Satsinga skal medverke til raskare busetjing av flyktningar og betre resultat i introduksjonsordninga.

• Regjeringa føreslår å omprioritere 33,7 mill. kroner til utvikling av nytt IKT-system i IMDi. Eit nytt IKT-system skal medverke til effektivisering av busetjingsarbeidet, auka kvalitet i dialogen med kommunane om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap og betre rapportering på resultat.

• Regjeringa føreslår å auke kvoten for overføringsflyktningar med 1 000 personar for flyktningar frå Syria. Uttaka vil i første rekkje vere frå Libanon og Jordan. BLD føreslår å auke budsjettet med 185,5 mill. kroner til tiltaket.

• Regjeringa føreslår at personar med avgrensa opphaldsløyve i påvente av dokumentert identitet får rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap frå 1. september 2014. BLD føreslår å auke budsjettet med 4 mill. kroner til tiltaket.

• Handlingsplanen Vi trenger innvandrernes kompetanse blei lagt fram i august 2013. Regjeringa føreslår å omprioritere midlar til tre nye tiltak: tilskotsordning for regionale etablerarsenter for innvandrarar, tilskotsordning for mentor- og traineeordningar for personar med innvandrarbakgrunn og kompetanseheving om godkjenningsordningar for programrådgivarar i introduksjonsordninga.

• Regjeringa føreslår å bidra med om lag 25 mill. kroner i eit spleiselag med Oslo kommune til områdesatsing i indre Oslo øst. Løyvinga er fordelt over budsjetta til fleire departement.

Mål

For 2014 blir desse måla prioritert:

Både hovudmålet og delmåla er revidert for 2014. Talet på delmål er blitt redusert, og nokre av tiltaka er blitt flytta frå eitt delmål til eit anna. Resultatrapportering og presentasjon av strategiar og tiltak nedanfor følgjer den nye målstrukturen. For å gi god oversikt over innsatsen på dei ulike områda er det lagt inn omtale av dei viktigaste tiltaka under kvart delmål.

Resultatrapport og strategiar

Delmål 2.1: Rask busetjing av flyktningar til kommunane

Resultatrapport 2012/2013

Flyktningar som har fått opphald i Noreg, skal få tilbod om å bli busett i ein kommune. BLD har ansvar for busetjing av flyktningar, og IMDi har ansvar for å finne høvelege plassar i busetjingskommunane. Kommunane vedtek sjølve kor mange personar dei ønskjer å busetje.

Dei viktigaste tiltaka for å nå delmålet er IMDis busetjingsarbeid, tilskotsordningane på området, samarbeidsavtala mellom staten og KS om busetjing og mottak, FoU-arbeid og utviklinga av nytt IKT-system i IMDi for å gjere busetjingsarbeidet enklare.

Barn skal prioriterast i busetjingsarbeidet. Målet er at barn og barnefamiliar skal bli busett i ein kommune innan tre månader etter at dei har fått innvilga opphaldsløyve. Vaksne utan barn skal bli busett innan seks månader.

Per 30. juni 2013 hadde kommunane busett 2 940 personar. Dette er 18 prosent fleire enn på same tid i 2012. 55 prosent av dei busette personane i 2013 blei busett innan målet på seks månader etter vedtak om opphald. Måloppnåinga ligg dermed på eit lågare nivå enn i 2012.

Per 30. juni 2013 hadde kommunane busett 203 einslege, mindreårige under 18 år frå mottak og omsorgssenter. Av desse blei 80 prosent busett innan målet på tre månader etter at dei fekk vedtak om opphald, samanlikna med 61 prosent på same tid i 2012.

Regjeringa endra målet for busetjing av familiar med barn under 18 år frå 1. juli 2012 til tre månader etter vedtak om opphald, jf. tiltak i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt. Det har vore utfordrande å nå målet for denne gruppa. Berre 17 prosent av dei som blei busett, blei busett innan målet på tre månader.

Den 30. juni 2013 venta 4 453 personar i mottak på å bli busett. På same tid i 2012 var talet 2 826. Bakgrunnen for den store auken er mellom anna at sakshandsamingstida i UDI er blitt kortare samstundes som busetjinga ikkje har auka tilsvarande.

Fleire flyktningar enn før blir busett, og talet på busetjingsplassar i kommunane har auka. Dette er likevel ikkje nok til å dekkje behovet. Rekordmange ventar på busetjing, og kommunane har ikkje vedteke tilstrekkeleg med kommuneplassar for å dekke behovet.

Regjeringa har prioritert arbeid for auka busetjing i 2012 og 2013. Eit av dei viktigaste tiltaka er ei ny samarbeidsavtale mellom staten og KS med konkrete resultatmål for busetjinga i dei kommande åra. Avtala gjeld frå april 2013 og ut 2015. Avtala seier at kommunesektoren samla skal tilby minimum 7 500 kommuneplassar for busetjing i 2013, og for 2014 og 2015 skal alle vere busett i samsvar med behovet. Det betyr at kapasiteten i kommunane til å busetje flyktningar må auke frå om lag 5 500–6 000 busette per år i dei siste åra til eit nivå på rundt 8 000–9 000 dei neste åra.

Regjeringa har styrkt tilskotet til utleigebustader over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett ved fleire høve, sist i 2013. Vidare har Regjeringa varsla i Meld. St. 17 (2012–2013) Bygge – bu – leve at Husbanken kan gi inntil 40 prosent tilskot til utbetring eller etablering av utleigebustadar for flyktningar og andre prioriterte grupper av vanskelegstilte på bustadmarknaden.

Regjeringa har frå 2013 innført ei ny tilskotsordning med utviklingsmidlar til kommunane for å arbeide systematisk med kvalitet i norskopplæring og introduksjonsprogram, jf. nærmare omtale under kap. 821, post 62. Tilskotsordninga er òg eit viktig verktøy i dialogen med kommunane om busetjing.

Det bur personar i mottak som av ulike grunnar har avgrensa løyve, til dømes knytt til utfordringar med å skaffe dokumentasjon av identitet. Mange av desse er barn. Frå februar 2013 skal personar som sitt i mottak med avgrensa opphaldsløyve, bli busett. Busetjing skal skje etter at løyvinga er fornya første gang. Kommunane vil få integreringstilskot ved busetjing av desse personane. For ein omtale av rett og plikt til introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for denne gruppa, sjå omtale under delmål 2.2.

IMDi har i 2012 og 2013 sett i verk ei rekkje tiltak for å auke busetjinga av flyktningar, både på kort og på lang sikt.

Eit viktig verktøy er langsiktige samarbeidsavtaler med utvalde kommunar. Avtalene inneber ei satsing både på oppbygging av busetjingsapparatet i den enkelte kommune og på styrking av kvaliteten på kommunane sine samla integreringsoppgåver. Bruken av avtaler har auka i 2012 og 2013.

Vidare har IMDi styrkt samarbeidet med andre aktørar på området, mellom anna UDI, KS, Husbanken og fylkesmannen, noko som har resultert i auka dialog og medvit i dei ulike ledda av busetjingsarbeidet. IMDi, KS og Husbanken gjekk mellom anna ut med ei felles oppfordring i eit informasjonsbrev til alle landets kommunar hausten 2012.

Det har i dei siste åra vore stor merksemd på busetjinga av einslege mindreårige. IMDi starta hausten 2011 eit toårig pilotprosjekt med direkteplassering av einslege mindreårige asylsøkarar i utvalde kommunar, slik at einslege barn og unge kan bli busett like etter at dei kjem til landet, utan lange opphald i mottak eller på omsorgssenter. Sluttevalueringa peiker på at det er rom for betringar i busetjingsarbeidet for denne gruppa, men at desse kan skje innanfor dagens modell for busetjing.

Strategiar og tiltak for 2014

Rask busetjing av flyktningar er nødvendig for å få til god deltaking i arbeids- og samfunnsliv. Å busetje flyktningar er ei varig oppgåve for kommunane. Dess raskare ein flyktning får etablert seg i ein kommune, dess raskare kan vedkomande delta og bidra med kompetansen sin og ressursane sine i arbeidsliv og i lokalsamfunn.

Lokalt næringsliv og frivillige aktørar bør i større grad trekkast inn i busetjingsarbeidet. Lokale aktørar kan bidra til eit godt busetjings- og integreringsarbeid gjennom å skape møteplassar i samfunnet. Lokalt næringsliv kan i større grad vise kor det er behov for dei nykomne flyktningane sine arbeidskraftsressursar.

Prognosane for 2014 viser at det er behov for å busetje om lag 8 900 flyktningar i norske kommunar. Dette er fleire enn tidlegare. Talet inkluderer personar som blir busett frå mottak og omsorgssenter, og overføringsflyktningar som blir busett når dei kjem til landet. I tillegg reknar ein med at det vil kome om lag 2 300 familiesameinte til kommunane. Vidare er det behov for å busetje 380 einslege mindreårige flyktningar. Tilstrømminga av asylsøkjarar til Noreg har vore aukande i 2013. Dette gjeld spesielt flyktningar frå Eritrea. Dette vil kunne auke behovet for plassar i kommunane ytterlegare.

Talet på busetjingsklare personar i mottak har vore sterkt aukande i 2012 og 2013 og er no på det høgaste nivået sidan opprettinga av IMDi. Lang ventetid i mottak fører til at personane kjem seinare i gang med introduksjonsprogram, noko som forseinkar integreringa. Dette gjer at kommunane må busetje fleire flyktningar og auke kapasiteten i introduksjonsordninga.

Regjeringa er oppteken av å auke busetjinga og å stimulere kommunane til eit godt busetjingsarbeid.

Integreringstilskotet skal gi rimeleg dekking av dei gjennomsnittlege meirutgiftene kommunane har ved busetjing og integrering av flyktningar det året dei blir busett, og dei fire neste åra. Saman med tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal tilskotet sørgje for at kommunane kan gi eit godt kvalifiseringstilbod til flyktningar. Regjeringa føreslår for 2014 å auke integreringstilskotet med 250 mill. kroner. Dette er den største auken av integreringstilskotet på mange år.

Gjennom Husbanken kan kommunane søkje om lån og tilskot til etablering av utleigebustader til flyktningar og andre vanskelegstilte. Mange kommunar gir tilbakemeldingar om at mangel på eigna bustader til rett tid og på rett stad ofte gjer at dei ikkje kan ta imot fleire flyktningar. Regjeringa føreslår å styrkje tilskotet til utleigebustader over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

IMDi skal bidra til at kommunane buset flyktningar i tråd med intensjonane i busetjingsordninga og dei måla som er sett for busetjing. Kvart år ber direktoratet kommunane om å busetje eit visst tal flyktningar som får opphald i Noreg. Førespurnaden er basert på eit behov fastsett av Nasjonalt utval for busetjing av flyktningar mv. IMDis arbeid med langsiktige samarbeidsavtaler med utvalde kommunar held fram i 2014. Rutinane ved utsøkjing og busetjing vil bli vurdert. Det vil òg bli lagd vekt på auka samarbeid med og støtte til andre aktørar.

IMDi, Husbanken og KS vil òg i 2014 leggje stor vekt på å informere kommunane om dei økonomiske verkemidla Husbanken rår over. Kommunane treng ofte informasjon og råd for å etablere og utvikle passande bu- og omsorgstiltak for einslege mindreårige. IMDi, Bufdir og Husbanken skal hjelpe kommunane med dette.

Eit nytt IKT-system for busetjing og integrering er under utvikling i IMDi. IKT-systemet skal effektivisere arbeidet og auke kvaliteten i dialogen med kommunane og gi betre rapportering på resultata frå arbeidet. Utviklingsarbeidet er ein del av eit større arbeid med heile IKT-systemet i IMDi. Regjeringa føreslår for 2014 ei omprioritering på 33,7 mill. kroner til nytt IKT-system.

Busetjing og integrering av flyktningar heng saman. I tillegg til å sikre rask busetjing er det viktig å gi kommunane bistand til å utvikle kvaliteten på introduksjonsprogrammet og norskopplæringa. IMDi skal arbeide nært saman med NAV og kommunane for å betre kvaliteten i introduksjonsordninga. Regjeringa set òg i 2014 av midlar som kommunane kan søkje på, til tiltak for å styrkje kvaliteten og resultata i desse ordningane. Det skal sikre at dei som tek del i introduksjonsprogrammet, raskt kjem over i arbeid eller vidare utdanning og kvalifisering; sjå nærmare omtale under kap. 821, post 62.

Resultata på busetjingsområdet må følgjast tett opp i 2013 og 2014. Departementet vurderar kontinuerleg tiltak for å auke busetjinga.

Delmål 2.2: Rask overgang til arbeid eller utdanning for nykomne innvandrarar

Resultatrapport 2012/2013

Grunnleggjande kvalifisering er nødvendig for mange nykomne innvandrarar for å sikre at dei kjem raskt over i arbeid eller utdanning. BLD har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og introduksjonsprogram for nykomne innvandrarar. Kommunane har ansvar for å tilby desse to tiltaka i samsvar med introduksjonslova.

Dei viktigaste tiltaka for å nå delmålet om rask overgang til utdanning eller arbeid er opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogram, IMDis arbeid som kompetansesenter for kommunane og Vox sitt arbeid som fagansvarleg instans for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Vidare er fylkesmannstilsyn, utviklingsmiddel til kommunane, FoU-arbeid og utvikling av nytt IKT-system i IMDi viktige tiltak.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

I andre halvdel av 2012 var det registrert om lag 42 000 deltakarar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap; av dei var om lag 3 300 asylsøkjarar. SSB publiserte i 2013 for første gang statistikk over deltakarar i opplæringa. Tala for deltakarar i 2011 viser òg at 92 prosent hadde familie eller flukt som årsak til innvandring, og at over halvparten av alle deltakarane i norskopplæringa hadde bakgrunn frå dei seks landa Eritrea, Somalia, Afghanistan, Thailand, Irak og Filippinane. Det var flest kvinnelege deltakarar.

For at deltakarane så snart som mogleg skal lære norsk, bør personar med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap starte raskt i opplæringa. Dei fleste startar raskt, og tendensen har vore stigande dei siste åra. Totalt var det 10 017 personar som fekk rett og plikt til opplæring i 2011, og av dei hadde 86 prosent av kvinnene og 89 prosent av mennene starta i opplæring innan halvtanna år frå da dei fekk rett og plikt.

Det er òg viktig at dei som startar i opplæring, fullfører ho. Graden av gjennomføring har betra seg kontinuerleg over fleire år og er god. Av dei 9 163 personane som kom til Noreg i 2009, og som framleis er i gruppa for rett og plikt til opplæring, hadde 85 prosent av kvinnene og 89 prosent av mennene oppfylt plikta si til 300 timar opplæring innan tre år. Tala er basert på registreringar i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

Deltakarar i norskopplæringa kan gå opp til avsluttande prøve i norsk. Resultata på norskprøvene gir viktig informasjon om kunnskapsnivået hos kandidatane og kan indikere kor godt opplæringa fungerer. Det finst to nasjonale avsluttande prøver som måler dugleik i norsk, Norskprøve 2 og 3. Norskprøve 3 prøver kunnskapar på eit høgare nivå enn Norskprøve 2. Tabellen under viser dei samla prøveresultata dei siste fem åra.

Tabellen viser at fleire har gått opp til norskprøvene dei siste åra. Delen som stod til skriftleg prøve i 2012, er 6 prosentpoeng høgare enn i 2008. Det har derimot vore ein nedgang i delen som består munnleg prøve. Kvinner har betre resultat på prøvene enn menn, særleg på dei skriftlege prøvene.

Personar med lita eller inga utdanning frå heimlandet går i mindre grad opp til avsluttande prøve enn andre deltakarar, og dei består i mindre grad skriftleg prøve enn personar med vidaregåande og høgare utdanning frå heimlandet.

Plikta til opplæring har fram til 1. januar 2012 vore 300 timar. Frå 1. januar 2012 blei timetalet auka til 600 timar for dei som blir omfatta av rett og plikt eller rett til opplæring.

God måloppnåing krev at opplæringa har høg kvalitet og er tilpassa målgruppene. For å heve kvaliteten på opplæringa i norsk og samfunnskunnskap gjennomførte Vox i samarbeid med fylkesmannen etterutdanningskurs for lærarar, fagdagar og leiarsamlingar i 2012. Det deltok over 2 500 personar. Evalueringar viser at deltakarane er svært nøgde med kursa. Universitetet i Bergen tilbyr vidareutdanning (fjernundervising) i norsk som andrespråk retta mot lærarar som underviser vaksne innvandrarar i norsk, og det er sett i gang arbeid med å utvikle vidareutdanning i alfabetisering ved Høgskolen i Bergen.

Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap blei revidert i 2012 og er teken i bruk frå hausten 2012. Dei viktigaste endringane er innføring av mål for opplæring i samfunnskunnskap og ein eigen modul for alfabetisering. Den nye planen legg òg meir vekt på arbeidsretting av opplæringa og på digital dugleik. Ein nettbasert opplæringsressurs i samfunnskunnskap blei prøvd ut og gjort tilgjengeleg på fleire språk i 2012. Vox har arbeidd med å utvikle nye og delvis digitale prøver i norsk. Det er også utvikla ei heilt ny digital prøve i samfunnskunnskap. Utprøving av ulike metodar i opplæringa har òg halde fram.

Asylsøkjarar over 16 år som bur på mottak, kan få inntil 250 timar norskopplæring. Så å seie alle i målgruppa får tilbod om norskopplæring, viser ei undersøking som TNS-Gallup gjorde for IMDi i 2011. Dei fleste gjennomfører 250 timar. Norskopplæringa er viktig for både asylsøkjaren, mottaket og lokalmiljøet.

Introduksjonsordninga for nykomne innvandrarar

På oppdrag frå departementet utarbeider SSB kvart år eigen statistikk og ein monitor for deltakarar i introduksjonsprogrammet. Tala viser at i 2012 deltok totalt 13 209 nykomne i ordninga. Som i 2011 var sju av ti frå Eritrea, Somalia, Irak, Afghanistan eller Etiopia. Det er om lag like mange kvinner som menn som deltek. Tal frå SSB viser òg at 54 prosent av dei som gjekk ut av introduksjonsordninga i 2010, var sysselsett eller under utdanning i november året etter. Delen for menn var uendra frå året før og var på 66 prosent. For kvinner var det ein nedgang frå 46 til 42 prosent. Av dei som gjekk ut av programmet i 2009, var 55 prosent i arbeid eller utdanning året etter, og av dei som gjekk ut i 2008, gjaldt dette 57 prosent.

At færre er i arbeid eller utdanning i 2011, skyldast i hovudsak ein nedgang blant kvinnene. Det er først og fremst overgangen til sysselsetjing som går ned for kvinnene. Introduksjonsordninga er retta mot nykomne flyktningar, og dei er i gjennomsnitt relativt unge. Kjønnsskilnaden er stor når det gjeld overgang til sysselsetjing og utdanning blant dei yngste, og skilnaden er størst for dei mellom 26 og 34 år. Der er det ein skilnad på 33 prosentpoeng mellom kvinner og menn når vi ser på overgangen til arbeid eller utdanning. Ei forklaring på noko av kjønnsskilnaden er at mange av deltakarane i introduksjonsprogramma er i ein periode av livet der dei får barn eller er heimeverande med små barn. Kvinner har samla sett ei positiv utvikling og har ei auka tilknyting til arbeidsmarknaden lengre tid enn eit år etter avslutta program.

Resultata varierer òg etter landbakgrunn og kva kommune deltakarane bur i, og det finst ikkje éi enkeltforklaring på den negative utviklinga på resultata sidan 2009. Moglege forklaringar på nedgangen er mellom anna utviklinga på arbeidsmarknaden, at deltakarane kjem frå land med liten eller ingen skolegang, og at dei manglar den erfaringa eller kompetansen som er etterspurt i arbeidslivet. Korleis kommunane legg til rette for introduksjonsprogrammet, spiller òg ei vesentleg rolle. Ifølgje IMDi er mellom anna følgjande områder framleis ei utfordring for ein del kommunar: program på fulltid, arbeidsretting av tiltak, kombinasjon av norskopplæring og yrkesopplæring, bruk av arbeidsmarknadskurs, barnehageplass etter fødselspermisjon, felles forankring hos leiar og forankra samarbeid mellom Vaksenopplæringa, NAV og kommunal eining med ansvar for introduksjonsordninga.

Tal frå IMDi på dei som går direkte over til arbeid eller utdanning etter avslutta program, tyder på at den negative utviklinga som starta i 2009, har stoppa opp. I 2011 og 2012 har delen av deltakarane som blir sysselsett eller startar utdanning direkte etter avslutta program auka samanlikna med 2009 og 2010. Det er framleis store variasjonar i resultatoppnåinga kommunane imellom. Variasjonen mellom kommunane har samansette årsaker. Dels er forklaringa at deltakarane har liten eller ingen skolebakgrunn frå heimlandet, dels er det den lokale arbeidsmarknaden. Dei kommunane som har best resultat er og dei kommunane kor sysselsetjinga er høgast blant befolkninga generelt. Viktig er òg eigenskapar ved kommunen, som kvaliteten på integreringsarbeidet og korleis det er organisert. Tala frå SSB viser at i nokre få kommunar går alle deltakarane over i arbeid eller utdanning, og i nokre fleire er delen over 85 prosent.

Regjeringa er oppteken av å auke kvaliteten i ordninga og å betre resultata. Det blei innført plikt til kommunal internkontroll og fylkesmannstilsyn med ordningane i introduksjonslova 1. september 2012. Hausten 2012 blei det gjennomført tilsyn i fire utvalde fylke. Tidlig i 2013 blei det utarbeidd ein eigen rettleiar for tilsyn. IMDi set tema for tilsynet, og i 2013 er temaet at introduksjonsprogrammet skal være heilårig og på fulltid. I 2013 skal fylkesmannen føre tilsyn i minst to kommunar i kvart fylke.

I 2013 blei det innført ei ny tilskotsordning med utviklingsmiddel for å styrkje arbeidet i kommunane med introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap; sjå omtale under kap. 821, post 62.

Strategiar og tiltak for 2014

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Gode norskkunnskapar og grunnleggjande kjennskap til det norske samfunnet er ein føresetnad for å kunne skaffe seg arbeid og utdanning. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er derfor eit sentralt integreringstiltak, og introduksjonslova gir innvandrarar rett og/eller plikt til slik opplæring (lov av 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar). Opphaldsgrunnlaget og alderen til innvandraren avgjer kva for rettar og plikter ho eller han har til norskopplæring, sjå tabell 3.4.

Departementet vurderer kontinuerleg tiltak som kan bidra til å heve kvaliteten på opplæringa i norsk og samfunnskunnskap og til å spreie gode eksempel. Satsinga på etter- og vidareutdanning held fram. For å leggje enda betre til rette for at innvandrarar skal lære norsk og få kunnskap om det norske samfunnet, blei det obligatorisk for alle som blei omfatta av rett og plikt til opplæring frå 1. september 2013, å avslutte opplæringa med ei prøve i norsk og ei i samfunnskunnskap. Det er i den samanhengen utvikla nye prøver i norsk som blir tatt i bruk frå 2014, og ei ny prøve i samfunnskunnskap som blir tatt i bruk seinhausten 2013.

Det er viktig for samfunnet og den enkelte at kunnskapane blir dokumentert. Utvidinga av timetalet vil òg medverke til at fleire lærer meir norsk, og statleg tilsyn og kommunal internkontroll vil medverke til betre kvalitet og opplæring i samsvar med lova.

Kommunane skal tilby opplæring i samfunnskunnskap på eit språk deltakaren forstår. Dette kravet har ikkje alle kommunane oppfylt. Innføring av obligatorisk prøve i samfunnskunnskap saman med læringsmål for denne opplæringa i læreplanen og tilbod om gratis nettbasert opplæringsressurs på fleire språk er tiltak som har som mål at opplæringa i samfunnskunnskap skal bli gjennomført i samsvar med lova.

Som det blei lagt fram i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, vil regjeringa betre opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar som har inga eller lita utdanning. Det må mellom anna bli betre samordning mellom norskopplæringa og anna vaksenopplæring. Departementet skal vurdere korleis kompetansen til lærarar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar kan bli betre, og vil sjå på om endringar i introduksjonslova kan betre gjennomføringa.

Det er framleis eit stort behov for utvikling av kunnskap, og da særskilt om forholdet mellom kvaliteten på opplæringa, innføring av obligatoriske prøver og i kva grad deltakarane går over til arbeid eller utdanning etter avslutta opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Introduksjonsordninga for nykomne innvandrarar

Introduksjonslova gir nykomne innvandrarar mellom 18 og 55 år både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram om dei har behov for grunnleggjande kvalifisering. Personkrinsen for rett og plikt til introduksjonsprogram er personar som har fått asyl, har fått kollektivt vern i ein massefluktsituasjon, er overføringsflyktningar eller har fått opphaldsløyve på humanitært grunnlag etter søknad om asyl. I tillegg kjem familiemedlemmer til personar i desse gruppene og personar som etter samlivsbrot har fått opphaldsløyve på sjølvstendig grunnlag pga. mishandling i samlivet.

Introduksjonsordninga skal gi dei som deltek individuelle tilbod om kvalifisering som skal medverke til rask overgang til arbeid eller vidare utdanning. Introduksjonsprogrammet er eit av dei sentrale integreringstiltaka for nykomne innvandrarar, og kvaliteten skal vere så god som mogleg.

Departementet held fram med arbeidet med tiltak for å få høgare kvalitet i programmet, for å få betre individuell tilpassing og meir arbeidsretting og for å styrkje resultata særleg for kvinner. Dette blei synleggjort gjennom tiltaka som blei lagt fram i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Departementet skal saman med andre involverte departement sjå på korleis ein betre kan kombinere introduksjonsprogram med grunnskole og vidaregåande opplæring, og sjå på overgangar mellom introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram. Det skal òg greies ut om introduksjonslova skal endrast slik at deltakarane får rett til permisjon frå introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid, og grenseflatene og samarbeidet på integreringsområdet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunane, til dømes om deltakarane i introduksjonsprogram skal gjennomgåast. Det er sendt på høyring eit forslag om at omsorgspermisjonen for deltakarar i introduksjonsprogram skal tredelast, og at permisjonen til far utvidast frå 10 til 14 veker for å leggje reglane tettare opp mot reglane i det ordinære arbeidslivet.

Som omtalt i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk – mangfold og fellesskap meiner regjeringa at arbeidsgivarar bør bli meir involverte i introduksjonsordninga, særleg på lokalt nivå. Dei kan ha ei viktig rolle i kvalifiseringa ved å tilby praksisplassar og dei kan bidra med kunnskap om arbeidsliv og behov for arbeidskraft. Dei kan òg, ved å samarbeide med kommunen, få betre innsikt i det potensialet for arbeidskraft som deltakarane i introduksjonsordninga representerer. Meldinga seier òg at frivillege organisasjonar kan spele ei viktig rolle i introduksjonsordninga, og oppfordrar kommunane til auka og systematisk samarbeid med frivillig sektor. Frivillige organisasjonar representerer ein lokal ressurs, og dei kan bidra til utvida nettverk og kjennskap til lokalsamfunnet.

Regjeringa føreslår ei utviding av personkrinsen for rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forslaget gjeld personar med avgrensa opphaldsløyve i påvente av dokumentert identitet og der opphaldsløyva er avgrensa slik at dei ikkje dannar grunnlag for permanent opphaldsløyve eller familiesameining. Løyva kan bli fornya og gir rett til å arbeide. Desse personane får rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter at opphaldsløyva er fornya første gang.

Tilskotsordninga med utviklingsmidlar til kommunane for å styrkje kvalitet og resultat i integreringsarbeidet, som blei innført i 2013, blir vidareført i 2014, sjå omtale under kap. 821, post 62. Ordninga skal betre både opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram.

Det er framleis eit stort behov for utvikling av kunnskap og formidling av erfaringar for å oppnå betre resultat med ordningane for grunnleggjande kvalifisering i fleire kommunar. Dette vil stå sentralt i den oppfølginga IMDi har av kommunane i 2014.

Nytt IKT-system i IMDi skal effektivisere busetjingsarbeidet og auke kvaliteten på dialogen med kommunane om opplæring i norsk og samfunnskunnskap og betre rapporteringa på resultat. Regjeringa føreslår for 2014 ein omprioritering på 33,7 mill. kroner til nytt IKT-system.

Delmål 2.3: God bruk av kompetansen til innvandrarar i arbeidslivet, særleg for kvinner

Resultatrapport 2012/2013

Regjeringa sitt arbeid for å auke sysselsetjinga blant innvandrarar byggjer på to pilarar. I tillegg til å styrkje grunnleggjande kvalifisering, omtalt under delmål 2.2, skal arbeidet bidra til god bruk av kompetansen til innvandrarane. Dette inneber å redusere og fjerne barrierar, slik som diskriminering, og å leggje til rette for auka rekruttering av innvandrarar på alle nivå i arbeidslivet og for at innvandrarar skal etablere eigne bedrifter og skape arbeidsplassar. BLD har eit ansvar og ei rolle som samordnar for å nå målet om god bruk av kompetanse.

Dei viktigaste tiltaka for å nå dette delmålet er mål om rekruttering innanfor staten, Nettverk for mangfald i statlege, heileigde bedrifter, intervjuordningar i stat og kommune, moderat kvotering, Mangfoldsprisen, Mangfoldsportalen, Jobbsjansen, etablerartiltak, tiltak for arbeidsinnvandrarar og FoU-arbeid. Desse kjem i tillegg til dei verkemidla som høyrer inn under den generelle arbeidsmarknadspolitikken, der Arbeidsdepartementet har eit ansvar.

Delmål 2.3 er direkte knytt til det overordna målet om auka sysselsetjing for innvandrarar. Situasjonen på arbeidsmarknaden for innvandrarar er på denne måten eit viktig bakteppe for måloppnåinga.

Innvandrarar stod for nesten heile veksten i sysselsetjinga i Noreg frå 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012. Nye innvandrarar frå EØS-landa bidrog mest til denne veksten, men det var òg noko auke i andre innvandrargrupper. Sjølv om talet på sysselsette innvandrarar auka sterkt siste år, heldt sysselsetjingsprosenten for innvandrargruppene seg uendra på 62,8. Dette skyldast at busette innvandrarar auka i takt med sysselsette innvandrarar i løpet av 2012. I befolkninga elles låg delen sysselsette på 69,7 prosent. Viss ein ser på den mest yrkesaktive aldersgruppa (20–66 år), er skilnaden mellom innvandrarar og befolkninga elles større, om lag 11 prosent.

Det er store skilnader i sysselsetjinga mellom grupper av innvandrarar. Blant innvandrarar frå EØS-området er tilgang på arbeid ei svært viktig årsak til innvandringa, og sysselsetjingsnivået for desse gruppene ligg godt over 70 prosent. I gruppene frå Asia og Afrika er sysselsetjinga derimot respektive 54,6 og 42,5 prosent.

Desse skilnadene i nivå har vore relativt stabile uavhengig av konjunkturane på arbeidsmarknaden. Skilnadene har fleire årsaker, mellom anna kort butid, behov for vidare utdanning og kvalifisering og diskriminering. Gruppene frå Asia og Afrika har fleire flyktningar med kortare butid i Noreg enn andre grupper. Dessutan er sysselsetjinga blant kvinner frå enkelte land i Asia og Afrika svært låg, noko som òg trekkjer gjennomsnittet ned i desse gruppene. Dette gjeld både etablerte grupper, som dei frå Pakistan og Tyrkia, og innvandrarar med kortare butid i Noreg, som dei frå Afghanistan, Somalia og Irak.

Den registrerte arbeidsløysa blant busette innvandrarar i Noreg gjekk svakt opp frå 6,0 prosent i mai 2012 til 6,4 prosent i mai 2013. I befolkninga elles ligg arbeidsløysa uendra på 1,8 prosent i den same perioden. I absolutte tal var det ein auke på 3 169 ledige innvandrarar. Når prosenten likevel endrar seg lite i denne gruppa, skyldast det veksten i arbeidsstyrken som følgje av arbeidsinnvandring.

Det er store skilnader mellom grupper òg når det gjeld arbeidsløyse. Innvandrarar i den afrikanske gruppa har høgast arbeidsløyse med 12,4 prosent, medan innvandrarar frå Vest-Europa låg på 2,9 prosent. Afrikanske innvandrarar har i mange år hatt det høgaste nivået, uavhengig av konjunkturane på arbeidsmarknaden.

I alt 8 160 innvandrarar deltok på arbeidsmarknadstiltak i 1. kvartal 2013 og utgjorde 44 prosent av alle deltakarane.

Stabil og høg sysselsetjing for alle, uavhengig av bakgrunn, er eit hovudmål. God bruk av kompetansen til innvandrarar og arbeidskraft er viktig for om innvandrarar, i like stor grad som i befolkninga elles, tar del i arbeidslivet fram til vanleg pensjonsalder. Fleire undersøkingar har avdekt ein tendens til at sysselsetjinga fell og fleire i enkelte innvandrargrupper blir avhengige av trygdeytingar etter 10–15 år i arbeidslivet. Det er for lite sikker kunnskap om årsakene til dette. Arbeidsdepartementet har derfor gitt Frischsenteret i oppdrag å beskrive og analysere innvandrargruppers langsiktige tilpassingar i arbeidsmarknaden og i velferdssystemet relativt til andre sammenliknbare grupper i befolkninga. Formålet er å avdekke årsaksforklaringar til skilnader i sysselsetjingsratar, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Arbeidsdepartementet.

Ei målsetjing er at delen tilsette i staten med innvandrarbakgrunn frå landgruppe 21 skal auke. Tall frå SSB viser ei forsiktig utvikling i rett retning, frå 4,6 prosent i 2011 til 4,8 i 2012. I alt var det 26 269 personar med innvandrarbakgrunn i staten i 2012, noe som utgjer 9,5 prosent. Det er ei auke frå 9,2 prosent året før.

Delen tilsette med innvandrarbakgrunn i statleg heileigde verksemder auka frå 9 prosent i 2010 til 9,1 prosent i 2011. Auken gjaldt berre personar med innvandrarbakgrunn frå landgruppe 1. Det var ingen endringar frå året før i delen leiarar med innvandrarbakgrunn. IMDi har starta eit nettverk for mangfald i dei statleg heileigde verksemdene, med vekt på HR-fagleg oppfølging og tilføring av kompetanse.

Innan statsforvaltinga er det innført ei ordning med at minst éin søkjar med innvandrarbakgrunn skal kallast inn til intervju dersom han eller ho er kvalifisert for stillinga. Nokre kommunar har teke i bruk tilsvarande intervjuordningar. Regjeringa ønskjer at fleire kommunar tek i bruk ordninga, og har gitt IMDi i oppdrag å støtte kommunesektoren i dette arbeidet. IMDi rapporterer at ti kommunar og tre fylkeskommunar hadde innført ei permanent ordning i heile eller delar av verksemda si med å kalla inn minst éin kvalifisert søkjar med innvandrarbakgrunn til intervju i 2012.

I 2008 starta eit toårig forsøk med moderat kvotering av personar med innvandrarbakgrunn i stillingar i tolv statlege verksemder. Sluttevalueringa syner at verkemiddelet i liten grad er nytta og i nokre av verksemdene i liten grad er tatt i bruk. Samstundes viser evalueringa at tiltaket har skapt auka merksemd og medvit kring rekruttering av personar med innvandrarbakgrunn. Det blir gjennomført ein ny periode med utprøving av moderat kvotering av innvandrarar ved stillingsutlysingar i 13 statlege verksemder. Prøveperioden varer i 2012 og 2013.

Mangfaldsprisen blir kvart år delt ut til ei verksemd som utmerkjer seg når det gjeld etnisk mangfald på arbeidsplassen. I 2012 gjekk Mangfaldsprisen til SINTEF.

Mangfoldsportalen.no blei lansert i mars 2009, i samarbeid med partane i arbeidslivet. Portalen rettar seg mot arbeidsgivarar, tillitsvalde og ansvarlege for opplæring og HR i verksemder i offentleg og privat sektor. IMDi er ansvarleg for portalen. Bruken av portalen har vore stabil. Ei brukarundersøking blant abonnentar på portalen sitt nyhendebrev i 2012 syner at brukarane finn portalen nyttig, men at det også er behov for fornying av innhald og presentasjon.

Erfaringar frå forsøksverksemd retta mot innvandrarar som ønskjer å etablere eiga bedrift, tyder på at innvandrarar møter særlege utfordringar, til dømes manglande kjennskap til norske rutinar og prosessar og vanskar med å få lån. Det er få målretta tilbod om rettleiing for etablerarar som tek omsyn til dei særlege behova denne gruppa har. I 2012 og 2013 har IMDi tildelt midlar til Buskerud fylkeskommune, som gjennom sitt eigarskap i Norsk senter for fleirkulturell verdiskaping har oppretta eit regionalt etablerarsenter. I tillegg har IMDi tildelt midler til bydelen Grorud i Oslo kommune, som har oppretta eit tilbod til etablerarar i Groruddalen. Målsetjinga med tiltaka har vore å finne modellar for regionale etablerarsenter som kan gi eit tilpassa tilbod til innvandrarar.

Integreringstiltak for arbeidsinnvandrarar blei behandla i St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring. Det er viktig at arbeidsinnvandrarar som har busett seg i landet, får dei same høva til å ta del i yrkes- og samfunnslivet som resten av innbyggjarane. Tilrettelegging av informasjon er eit sentralt tiltak. Startpakka Ny i Norge for arbeidsinnvandrarar og familieinnvandrarar om nøkkelspørsmål ved arbeid og opphald i landet er utarbeidd av IMDi og har vore distribuert sidan 15. september 2009. Tilbakemeldingane tyder på at Ny i Norge framleis treffer informasjonsbehovet. Pakka blir no i tillegg brukt av offentlege etatar i tenesteytinga. Kommunar, vaksenopplæringssenter, utdanningsinstitusjonar, bedrifter og frivillige organisasjonar distribuerer Ny i Norge til arbeidsinnvandrarar.

Det er store variasjonar i deltakinga i arbeidslivet blant innvandrarane. Mange kvinner tek ikkje del i arbeidslivet, er heimeverande og blir økonomisk underhaldne av ein mann som er i arbeid. Tiltaket Ny sjanse / Jobbsjansen rettar seg mot mellom anna denne gruppa. Resultat frå IMDi for 2012 viser at 461 personar tok del i Ny sjanse i 2012, mot 403 i 2011. Fleirtalet av deltakarane var kvinner. Av dei 177 deltakarane som gjekk ut av Ny sjanse i 2012, gjekk 52 prosent over i arbeid eller utdanning. Dette er ein auke frå 2011 på 13 prosentpoeng. Resultata har halde seg på eit stabilt nivå sidan starten i 2005, og ein auke det siste året til over 50 prosent er svært bra. Jobbsjansen blei innført sommaren 2013, og Ny sjanse blei da ein del av Jobbsjansen. Deltakartalet vil liggje på om lag 1 000 personar i 2013.

Strategiar og tiltak for 2014

Regjeringa vil hindre at det utviklar seg eit samfunn der systematiske skilnader i levekår følgjer etniske skiljelinjer. Arbeid er det viktigaste verkemiddelet for å sikre den enkelte gode levekår. Auka deltaking i arbeidslivet skal vere hovudstrategien for å sikre ei god utvikling av samfunnet. Det er lagt opp til ein brei innsats for å få personar som står utanfor arbeidsmarknaden, deriblant innvandrarar, over i arbeid. Denne innsatsen er omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Arbeidsdepartementet.

Høg sysselsetjing og auka verdiskaping dannar grunnlaget for utvikling av velferdssamfunnet. Innvandrarar er ein viktig del av arbeidskrafta i Noreg. Eit større mangfald i arbeidslivet kan medverke til å løyse oppgåvene i eit meir samansett og variert norsk samfunn. Regjeringa vil arbeide vidare for ein inkluderande rekrutteringspolitikk og mot diskriminering, slik at kompetansen til innvandrarar kjem til nytte i det norske samfunnet på alle nivå i arbeidslivet. Regjeringa vil styrkje samarbeidet med partane i arbeidslivet for å auke rekruttering av innvandrarar i arbeidslivet.

Arbeidslivet må i større grad enn i dag nytte ressursane og kompetansen til innvandrarar. Mange innvandrarar kjem til Noreg med utdanning og erfaring frå arbeidslivet, og mange skaffar seg tilleggsutdanning og får erfaring frå arbeidslivet etter at dei har kome hit. Jamvel kan dei ha problem med å få godt fotfeste i arbeidslivet. Sysselsette innvandrarar er oftare overkvalifisert for jobben dei har. Dette gjeld i særleg grad innvandrarar frå Afrika og Asia. Det finst diskriminering av personar med innvandrarbakgrunn som søkjer jobb. Fleire utval har peika på kor viktig det er med betre og meir effektive godkjenningsordningar for utanlandsk utdanning og har føreslått tiltak. Innvandrarar møter òg særskilde utfordringar når dei skal etablere eigne, levedyktige føretak.

Regjeringa ser eit behov for ein meir heilskapleg innsats for betre å nytte kompetansen til innvandrarar i arbeidslivet. Som ei oppfølging av Meld. St. 6 (2012–2013) Ein heilskapleg integreringspolitikk la regjeringa fram handlingsplanen Vi trenger innvandrernes kompetanse. Handlingsplanen legg vekt på tiltak innanfor tre hovudområde: godkjenningsordningar for kompetanse frå utlandet, rekruttering til offentleg og privat sektor og etablering av eigne bedrifter.

Handlingsplanen inneheld ei rekkje tiltak. Desse skal bli sett i verk i planperioden 2013–2016. Handlingsplanen skal bli gjennomgått årleg for å vurdere korleis han blir følgt opp. For å kunne nærme seg det overordna målet om betre bruk av kompetansen til innvandrarar i arbeidslivet skal det bli vurdert om det er nødvendig med meir kunnskapsutvikling for å kunne lage treffsikre tiltak, og om nokre av tiltaka må bli vidareutvikla. Gjennomføringa av tiltaka i planen vil bli evaluert. BLD har leia arbeidet med handlingsplanen. Planen er utvikla gjennom eit samarbeid med Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Arbeidet med handlingsplanen kjem i tillegg til arbeidet med oppfølging av tiltaka for å betre kvalifiseringa av nykomne innvandrarar. Låg kompetanse og svak grunnleggjande dugleik samanlikna med krava i arbeidsmarknaden er ei utfordring og gjer at nokre innvandrarar òg i 2013 vil ha behov for tilpassa opplæring og særskild hjelp for å kome i arbeid. Nærmare informasjon om strategiar og tiltak for introduksjonsprogrammet i 2013 står under delmål 2.2.

Det er viktig at offentleg sektor har ein mangfaldig arbeidsstyrke som speglar befolkninga, slik at han kan tilby best moglege og likeverdige tenester. Dette vil også medverke til styrkt tillit til det offentlege tenesteapparatet i befolkninga. Offentleg sektor skal gå føre med eit godt døme. Plikta i staten til å intervjue minst éin søkjar med innvandrarbakgrunn dersom han eller ho er kvalifisert for stillinga, vil bli ført vidare. IMDi vil også i 2014 arbeide for at fleire kommunar og fylkeskommunar skal innføre ei tilsvarande ordning.

Jobbsjansen blir vidareført i 2014. Den tidlegare forsøksordninga Ny sjanse er blitt ein del av Jobbsjansen. Sjå også omtale under kap. 821, post 62.

Delmål 2.4: Høg oppslutning om norsk statsborgarskap

Resultatrapport 2012/2013

I løpet av 2012 blei meir enn 12 000personar norske statsborgarar eller fekk lovnad om statsborgarskap dersom dei løyste seg frå tidlegare statsborgarskap. Dette er ein nedgang på om lag 13 prosent frå 2011. Personar frå Irak, Somalia og Afghanistanvar dei største gruppene med overgang til norsk statsborgarskap. 37 prosent av dei nye statsborgarane i 2012 var barn.

Det er klare mønster i kven som vel å søkje om statsborgarskap, avhengig av kva for eit land dei kjem frå, og årsaka til at dei innvandrar til Noreg. Tal frå SSB viser at delen med norsk statsborgarskap blant busette innvandrarar som har budd i Noreg i minst sju år, er særleg høg blant personar med bakgrunn frå Afrika, Asia og Aust-Europa. Det er gjennomgåande færre statsborgarar frå Norden, Vest-Europa og Nord-Amerika som vel å ta norsk statsborgarskap.

Årsaka til at det er mange frå Asia og Afrika som vel å søke om norsk statsborgarskap, kan vere at ein større del av desse har flykta eller flytta frå land som er prega av fattigdom eller krig og konflikt. Og blant folk frå Europa er det fleire søkjarar frå land der det har vært krig eller uro, som på Balkan. Tre av fire av dei som fekk opphald i Noreg som overføringsflyktning eller etter behandling av søknad om asyl for ti år sidan, er norske statsborgarar i dag.

Av dei som søkte om statsborgarskap i 2012, fekk 19 prosent avslag på søknaden. Det er fleire årsaker til avslag, men dei fleste av avslaga er grunna i at kravet til klarlagd identitet ikkje er oppfylt. Departementet har stor merksemd på utfordringane knytt til å fastsetje identitet. Departementet har med verknad frå 1. juli 2012 gjort endringar i statsborgarforskrifta slik at fleire personar som er fødde i Noreg, eller som har kome til Noreg i ung alder, kan få klarlagt identiteten sin og bli norske statsborgarar. Over 1 000 barn har fått norsk statsborgarskap som følgje av endringane.

Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) ga våren 2013 ut ein rapport som kartlegg identitetsproblematikken og føreslår metodar for korleis ein kan fastsetje identitet og avklare tvil om identitet for irakarar. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for å følgje opp rapporten, men BLD er involvert i arbeidet. Målet er at flest mogleg som har oppgitt rett identitet til norske styresmakter, skal kunne bli norske borgarar.

Departementet arbeider kontinuerleg med å sikre at forvaltinga av statsborgarskapsregelverket skal bli best mogleg. I 2012 blei regelverket mellom anna endra slik at det ikkje lenger er krav til opphaldstid for barn under to år som søkjer statsborgarskap som bipersonar til foreldra sin søknad. Det blei òg gjort ein brei revisjon av heile systemet for utrekning av karenstid i saker der søkjaren har utført straffbare handlingar.

Nye statsborgarar blir invitert til ein frivillig statsborgarseremoni. Deltakarane på seremonien får boka Velkomen som ny statsborgar. Under seremonien gir deltakarar over 18 år eit truskapsløfte. Ansvaret for å arrangere seremoniane er lagt til fylkesmannsembeta. IMDi har ansvar for å gi rettleiing til fylkesmennene. I samarbeid med fylkesmannen prøver IMDi ulike tiltak for å auke delen av nye statsborgarar som deltar i statsborgarseremonien. I særleg utsette fylke har IMDi kontakta presse, lagt ut relevant informasjon på heimesidene deira og informert i nyhendebrev til kommunar.

Deltakinga i 2012 var på 26,9 prosent. Dette er ein auke på 2,2 prosentpoeng frå 2011 og eit høgare nivå enn i dei siste åra. I 2012 blei det til saman gjennomført 26 seremoniar med i overkant av 2 500 deltakarar i alt.

Strategiar og tiltak for 2014

Statsborgarskap for den enkelte er eit mål i integreringspolitikken, og regjeringa ønskjer at personar som bor permanent i Noreg, blir norske statsborgarar. Norsk statsborgarskap kan bidra til å skape tilhøyrsle til Noreg, og det er ein føresetnad for full deltaking i samfunnet. Det er eit mål at fleire som kan bli norske borgarar, skal søkje om statsborgarskap. Det er òg eit mål å hjelpe fleire som ønskjer norsk statsborgarskap med å klarleggje rett identitet for norske styresmakter, slik at dei kan bli norske borgarar. Dei viktigaste verkemidla for å nå delmålet er statsborgarregelverket, forvalting av statsborgarregelverket og statsborgarseremoniane.

Departementet jobbar kontinuerleg med forbetringar innanfor statsborgarregelverket for å oppnå høg oppslutning om norsk statsborgarskap. God forvalting av regelverket og arbeid med å motivere den enkelte til å søkje om norsk statsborgarskap er høgt prioriterte målsetjingar.

Statsborgarforskrifta er endra slik at det ikkje lenger alltid er nødvendig å skaffe pass frå heimlandet ved søknad om norsk statsborgarskap. Når utlendingsstyresmaktene har alle opplysningar dei treng, må ikkje søkaren lenger skaffe pass frå heimlandet.

Funna og anbefalingane i rapporten Identitet: Irakere i Norge om utfordringar ved kartlegging av identitet dannar grunnlaget for det vidare arbeidet med identitetsproblematikken. BLD vil bidra i oppfølging av rapporten.

Regjeringa vil arbeide for at deltakinga i statsborgarseremonien skal auke. Seremoniane skal vere ei høgtidleg og verdig markering av overgangen til norsk statsborgarskap. Seremonien skal markere at nye statsborgarar sluttar seg til dei grunnleggjande verdiane som statsborgarskapet kviler på, med like rettar og plikter. Seremonien vil òg gi lokalsamfunnet og storsamfunnet høve til å ønskje nye statsborgarar velkomne.

Delmål 2.5: Innvandrarar deltek i demokrati og samfunnsliv

Resultatrapport 2012/2013

Deltaking i demokrati og samfunnsliv er avgjerande for å byggje eit trygt fellesskap basert på tillit mellom menneske og til offentlege institusjonar. Arbeidet for deltaking skjer på tvers av sektorar og på mange samfunnsområde.

Dei viktigaste tiltaka på BLD sitt område for å nå dette delmålet er tilskot til frivillige organisasjonar, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar (jf. delmål 2.2), tiltak for å auke valdeltakinga, kurs for religiøse leiarar ved Universitetet i Oslo (UiO), Mangfaldsveka og FoU på området. Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene er òg eit sentralt verkemiddel for innvandrarar si deltaking og innverknad.

Frivillige organisasjonar har ei viktig rolle i å skape eit inkluderande samfunn for alle, som demokratiske aktørar og som møteplassar. Over budsjettet til BLD blir det gitt tilskot til frivillig verksemd på lokalt og nasjonalt nivå, òg til innvandrarorganisasjonar.

Forsking viser at samarbeid mellom grupper i samfunnet har ein eigen verdi i utviklinga av tillit, kjensle av fellesskap og sosial kapital. Frivillige organisasjonar er òg i nokre høve eit supplement til det offentlege ved at konkrete samfunnsoppgåver løysest av organisasjonar på vegner av det offentlege.

Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd skal medverke til å auke innvandrarar si deltaking i samfunnslivet og til å styrkje frivillige organisasjonar si rolle i integreringsarbeidet, sjå omtale under kap. 821, post 71. Det blir gitt støtte til lokale innvandrarorganisasjonar, til aktivitet i lokalsamfunn, til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, til arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, til organisasjonar og grupper som gir målretta informasjon om det norske samfunnet til nye innvandrarar, og til organisasjonar som har intensjonsavtaler med IMDi. Vidare blir det gitt støtte til innsats for særleg utsette innvandrargrupper.

Regjeringa har i 2013 innført ei nasjonal veke for mangfald og fleirkultur. Formålet er å medverke til å synleggjøre mangfaldet i befolkninga gjennom ulike arrangement og aktivitetar over heile landet. Røde Kors har fått midlar for å koordinere Mangfaldsveka.

Forskingsprogrammet Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor blei avslutta i 2013 etter fem år. BLD har bidratt med finansiering av senteret i alle dei fem åra. Senteret har gjennomført ei lang rekkje forskingsprosjekt og utgitt rapportar, artiklar og bøker langs særleg tre hovudtema: deltaking i frivillige organisasjonar, endringsprosessar i sivilsamfunn og økonomiske og politiske rammevilkår. Eit viktig mål for senteret har vore å etablere, utvikle og halde ved like sentrale datakjelder om frivillig engasjement og frivillige organisasjonar i Noreg. Senterets arbeid, medrekna formidling og kontakt med frivilligheita, har mellom anna medverka til ny og omfattande kunnskap om innvandrarar si deltaking i organisasjonslivet i Noreg og om forhold knytt til tillit og fellesskap i samfunnet. Dette er viktig kunnskap for å kunne utarbeide strategiar og tiltak for å skape eit samfunn der alle kan delta med ressursane sine i arbeidslivet og for å motarbeide barrierar for deltaking i frivillig verksemd.

Valdeltakinga til personar med innvandrarbakgrunn har vore lågare enn for befolkninga som heilskap. Dette gjeld både i lokalval og ved stortingsval. Ei forklaring er kort butid i Noreg og at innvandrarane er yngre enn majoritetsbefolkninga. IMDi har, på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet, frivillige organisasjonar og politiske parti, gjennomført ei rekkje informasjons- og mobiliseringstiltak for å auke valdeltakinga ved stortingsvalet 2013. Tiltaka til IMDi har inngått i regjeringa si markering av stemmerettsjubileet 1913–2013. Eit av tiltaka var IMDi sitt arrangement på kvinnedagen 8. mars – 100 år med stemmerett for kvinner! Bruk stemmeretten din! – med over 1 000 deltakarar.

På oppdrag frå departementet held Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo kurset Å vere religiøs leiar i det norske samfunnet. Den primære målgruppa er religiøse leiarar med innvandrarbakgrunn (imamar, munkar, prestar, pastorar og dessutan forstandarar og andre som er gitt leiaransvar på ulike nivå). Sidan 2007 har om lag 100 deltakarar fått opplæring om trussamfunna sine rettar og plikter, tilhøvet mellom religion og samfunn i Noreg, verdi- og religionsdialog og rådgivarrolla religiøse leiarar har overfor enkeltmenneske. Den tredje kursrekkja blei avslutta våren 2013. Det er avsett midlar til ei ny kursrekkje frå hausten 2013.

Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM) er eit rådgivande og uavhengig organ for styresmaktene i saker som angår personar med innvandrarbakgrunn. KIM vedtek sjølv satsingsområda sine. I perioden 2010–2013 har desse vore 1) likeverdige offentlege tenester, 2) likestilling og deltaking og 3) rettar og arbeid med rettar. Sjå eiga omtale av KIM under kap. 823. KIM har i 2012/2013 delteke i referansegrupper og utval, levert fleire høyringsuttalingar og heldt fagseminar om ulike tema, mellom anna psykisk helse, lokale innvandrarråd og situasjonen til papirlause migrantar. I tillegg har utvalet gjennomført og delteke på fleire konferansar og markeringar lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I 2013 arrangerte KIM ein landskonferanse med temaet Tilhøyrsle, med vekt på kvinner og demokratisk deltaking. Ved å gi innspel til og løfte ulike tema inn i styresmaktene si politikkutvikling medverkar KIM til å auke innvandrarar si deltaking i demokrati og samfunnsliv. 2013 er det siste året i denne fireårsperioden.

Strategiar og tiltak for 2014

Frivillige organisasjonar har ei sentral rolle i demokratiet. I Noreg tek innbyggjarane del i frivillig verksemd i langt større grad enn i dei fleste andre land. Foreiningar i sivilsamfunnet er viktige arenaer for inkludering, produksjon av fellesskapskjensle, tillit og tilhøyrsle. Dei medverkar til at menneske kan utfalde seg, til sjølvrealisering og trivsel og reduserer isolasjon og passivitet. Dei byggjer òg nettverk og kompetanse som kan vere eit springbrett vidare ut i utdanning og arbeid.

Lågare deltaking i frivillig verksemd gjer at innvandrarar i mindre grad enn andre får tilgang til ressursar i form av kunnskap, fellesskap og nettverk. For all slags deltaking i organisasjonar, unntatt religiøse, har innvandrarar lågare grad av organisering enn befolkninga i alt. Kvinner med innvandrarbakgrunn er sterkast underrepresentert.

Innvandrarorganisasjonar er ein viktig ressurs både for innvandrarane sjølve og som samarbeidspartnar for andre frivillige organisasjonar og styresmakter. Regjeringa gir derfor tilskot til drift av lokale innvandrarorganisasjonar. Regjeringa vil vidareføre tilskot til frivillig verksemd i lokalsamfunn som medverkar til deltaking, dialog og samhandling.

Tilskot til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet blir òg vidareført. Arbeid mot diskriminering skal prioriterast. Premissane for å gi støtte er at organisasjonane jobber utoverretta, er inkluderande, driv brubygging og samarbeider med andre organisasjonar. Tilskota må medverke til å byggje relasjonar baserte på respekt, tillit og aksept mellom ulike aktørar på integreringsfeltet. Organisasjonane må kunne vise til planlagde mål og oppnådde resultat for å få støtte.

Vidare vil departementet prioritere informasjon og rettleiingstiltak retta mot arbeidsinnvandrarar og personar som ikkje er omfatta av introduksjonsordninga. Dei siste åra har talet på arbeidsinnvandrarar som kjem til Noreg, auka betydeleg, og behovet for tilrettelagd informasjon har tilsvarande økt. Det blir òg gitt tilskot til frivillige organisasjonar som har intensjonsavtaler med IMDi, for å styrkje deira arbeid med busetjing og integrering i lokalsamfunn. Det er eit potensiale for meir samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og frivillige organisasjonar for betre integrering. Store frivillige organisasjonar kan vere sentrale aktørar i å få i stand slikt samarbeid.

Vidare vil departementet vidareføre innsatsen for særleg utsette innvandrargrupper. Formålet er å skape arenaer for direkte kontakt med utsette innvandrargrupper.

Regjeringa vil vidareføre ei nasjonal veke for mangfald og fleirkultur i 2014. Mangfaldsveka vil bli koordinert av Røde Kors.

Forskingsprogrammet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor blei i 2013 avslutta etter ein femårig periode. Regjeringa ved Kulturdepartementet vil setje i gang ein ny forskingsinnsats på frivilligheit. BLD bidreg inn i dette arbeidet med vekt på å få meir forsking på rolla og deltakinga til barn, unge og innvandrarar i frivillig verksemd og kva rolle frivillig verksemd spelar i å byggje tillit og fellesskap i eit mangfaldig samfunn.

Det er eit mål at valdeltakinga blant personar med innvandrarbakgrunn som har stemmerett, skal vere den same som for gjennomsnittet i befolkninga, jf. Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga i del III.

SSB vil på oppdrag frå BLD gjennomføre ei undersøking av stemmegivinga blant veljarane med innvandrarbakgrunn ved stortingsvalet i 2013. Resultata vil kome i 2014. Ei tilsvarande undersøking blei gjennomført ved stortingsvalet i 2009.

Det er viktig at leiarar med innvandrarbakgrunn i trussamfunn får innsikt i dei grunnleggjande verdiane som det norske samfunnet byggjer på, og får styrkt kompetanse i utøvinga av leiaroppgåvene sine i det norske samfunnet. Slik kan dei få større tryggleik til å formulere seg, ta meir ansvar og vise større engasjement og få reiskapar til å handtere konkrete rådgivaroppgåver. Kurset Å vere religiøs leiar i det norske samfunnet vil derfor bli vidareført.

Formålet med KIM er å få råd og innspel til politikkutvikling i saker som særleg vedkjem innvandrarar og barna deira. KIM skal mellom anna gi høyringsfråsegn og kome med råd og innspel til styresmakter, Stortinget, organisasjonar mfl. Vidare skal KIM være dialogpartnar for styresmakter, politikarar og andre sentrale aktørar og bidra i samfunnsdebatten rundt spørsmål knytt til migrasjon, integrering og inkludering. KIM består av innvandrarar frå alle landets fylke. Desse er nominert av lokale innvandrarorganisasjonar.

Kontaktutvalet sin periode går ut ved utgangen av 2013. Frå og med 2014 blir eit nytt utval oppnemnt. Det blir gjennomført nominasjon til dette utvalet i 2013. Nominasjonsprosessen er organisert av IMDi. KIM er òg omtalt under kap. 823, post 01.

Delmål 2.6: Offentlege tenester tilpassa mangfaldet i befolkninga

Resultatrapport 2012/2013

Det norske velferdssystemet er samansett av eit breitt tilbod med offentleg finansierte tenester. Tilbodet i til dømes barnehage, skole og helseteneste påverkar moglegheitene og livskvaliteten til kvar enkelt, og føresetnaden for å delta i samfunnet. Det er eit mål at tenestene er tilpassa behova i ei mangfaldig befolkning.

Dei viktigaste tiltaka for å nå delmålet er samordnings- og koordineringsarbeidet til BLD og IMDi, Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga, tolkefeltet og områdesatsing – i dette inngår gratis kjernetid i barnehage og gratis SFO, Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege avgrensingar av unges fridom og FoU-arbeid.

Den enkelte fagstyresmakta har ansvar for tenestetilbodet til alle, medrekna innvandrarar og barna deira. BLD har eit særskilt samordningsansvar i politikken på integreringsfeltet og skal medverke til at fagstyresmaktene tek hand om det ansvaret dei har i integreringspolitikken.

Regjeringa har i 2013 ført vidare Mål for inkludering av innvandrarbefolkninga. Ordninga sett mål for sentrale område og er regjeringa sitt sentrale verktøy for å synliggjere resultata av integreringspolitikken. Formålet med måla er samstundes å forankre det ansvaret styresmaktene har for integrering på eigne område. Det er 17 mål, som omfattar ansvarsområda til åtte departement. Kvart mål har éin eller fleire indikatorar som skal vise kva retning utviklinga går i. I statsbudsjettet for 2014 rapporterer departementa på måloppnåing for niande året på rad. Den samla rapporteringa på måla er å finne i del III.

På direktoratsnivå skal IMDi medverke til arbeidet for at personar med innvandrarbakgrunn skal få likeverdige offentlege tenester. IMDi har samarbeidsavtaler med fleire direktorat og etatar som har ansvaret for viktige velferdsoppgåver.

Kommunane har ansvaret for ein vesentleg del av velferdstenestene, og IMDi har òg samarbeidsavtaler med fleire kommunar. Avtalene skal forplikte til mellom anna å setje mål i arbeidet, auke kompetansen hos tilsette og få systematikk i bruk av tolk. Ved sida av at desse avtalene har medverka til betre samarbeid, har dei hatt som effekt at andre kommunar ønskjer særskilte samarbeidsavtaler med IMDi.

Å leggje til rette for tolk er ein måte å tilpasse offentlege tenester på. Når brukaren ikkje kjenner språket, er tolking nødvendig, både for at tenesta skal kunne utføre oppgåvene sine, og for at rettstryggleiken til brukaren skal bli sikra. BLD har det overordna ansvaret for å leggje til rette for tolking til og frå andre talespråk enn norsk i offentleg sektor. IMDi er nasjonal fagstyresmakt for tolking i offentleg sektor, og har gjennom fleire år, i samarbeid med relevante styresmakter, gjennomført årlege undersøkingar om bruk av tolk i delar av offentleg sektor. Undersøkingane har gitt viktig kunnskap om utfordringane innanfor ulike offentlege verksemder og er grunnlag for vidareutvikling av tiltak i samarbeid med sektorane.

IMDi sine kartleggingar viser eit stort underforbruk av tolk i offentleg sektor i høve til dei behova som finst. Dei viser òg at slektningar og barn relativt ofte blir nytta som tolk, og at fleire etatar manglar rutinar for å kontrollere kvalifikasjonane til tolken. Departementet vil greie ut og sende på høyring eit lovforbod mot bruk av barn som tolk. Ein gjennomgang av organiseringa av tolketenesta er varsla i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk.

Ei autorisasjonsordning og tolkeutdanning skal bidra til å sikre kvaliteten på tolketenestar. Nasjonalt tolkeregister skal gjere tilgangen på tolkar enklare. IMDi er ansvarleg for å drifte registeret. IMDi arbeider for at offentleg sektor skal bruke tolkar som er registrert i registeret. Ved utangen av 2012 var det registrert 1 284 tolkar i 66 språk i Nasjonalt tolkeregister. Av desse har 60 prosent statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning. Praktiserande tolkar som ønskjer å bli registrert, og som ikkje har fullført utdanning eller ikkje har statsautorisasjon, må ta ei språkprøve og gjennomføre eit innføringskurs i kva for ansvar tolken har. Slik vil departementet sikre at dei som er ført opp i registeret, har minimumskompetanse i tolking.

Statsautorisasjonsordninga for tolkar blei overført frå Universitetet i Oslo til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) frå 1. januar 2013. Formålet var mellom anna å sikre eit breiare og meir stabilt fagleg miljø. IMDi samarbeider med HiOA for å sikre at utdanningstilbodet er tilpassa det behovet samfunnet har for tolkar på ulike språk.

På nokre område med store og samansette levekårsutfordringar går stat og kommune saman om ein ekstra innsats. Groruddalen og Søndre Nordstrand i Oslo, Saupstad i Trondheim og Årstad i Bergen er dei områda der staten og kommunane har slik felles innsats.

Staten og Oslo kommune har inngått ei avtale for perioden 2007–2016 om ei brei og heilskapleg satsing for å betre miljø- og levekåra i Groruddalen. BLD har det overordna ansvaret for staten sin innsats på Programområde 4 i satsinga, som omhandlar oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktivitetar og inkludering. IMDi samordnar det statlege arbeidet på dette programområdet.

I 2013 blei det på Programområde 4 sett av om lag 47 mill. kroner frå staten til ekstraordinære tiltak på ansvarsområda til fleire departement. I tillegg blei det sett av 10 mill. kroner til eit skoleutviklingsprosjekt i Groruddalen og Oslo Sør. Ei midtvegsevaluering frå 2011 viser at satsinga i all hovudsak er på veg mot måla.

Den største innsatsen på Programområde 4 har vore retta mot barnehage og skole. Det viktigaste enkelttiltaket er forsøk med gratis kjernetid i barnehage. I tillegg skal skoleutviklingsprosjektet i Groruddalen og Oslo Sør medverke til at læringsutbyttet og gjennomstrøyminga på skolane i områda kjem opp på nivå med gjennomsnittet for Oslo. Det skal òg bli utvikla modellar for samarbeid mellom skole, bydel og heim. Folkehelseprosjekt som skal medverke til å redusere helseforskjellane i befolkninga i Groruddalen, er gjennomført i alle dei fire bydelane. Prosjekta dreier seg mellom anna om fysisk aktivitet, kosthald og førebygging av livsstilsrelaterte sjukdommar som diabetes.

Staten og Oslo kommune har òg teikna ei intensjonsavtale om Handlingsprogram Oslo Sør for perioden 2008–2017. Dette er eit forpliktande samarbeid for å betre oppvekst- og levekåra i bydelen Søndre Nordstrand. I tillegg til dei ordinære midlane som går til bydelen, har staten gitt i underkant av 17 mill. kroner i ekstraordinære midlar til dette handlingsprogrammet i 2013. Støtte til skoleutviklingsprosjektet kjem i tillegg. Også i Handlingsprogram Oslo Sør har ein arbeidd med barn og oppveksttiltak, særleg når det gjeld språk og skole, og med styrking av foreldrerolla, i tillegg til auka deltaking i arbeidslivet og frivillige aktivitetar. IMDi samordnar den statlege innsatsen i satsinga. Som i Groruddalssatsinga på levekårsområdet er forsøk med gratis kjernetid i barnehage det største statlege tiltaket i Handlingsprogram Oslo Sør.

Over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett gir Husbanken midlar til områdeløft i Saupstad i Trondheim kommune og Årstad i Bergen kommune, i tillegg til Groruddalen.

Staten har finansiert forsøk med gratis kjernetid i barnehage i nokre utvalde område med høg del barn med innvandrarbakgrunn sidan 2006. Hovudformålet med forsøket er å førebu barn på skolestart ved å medverke til sosialisering og å betre kunnskapen i norsk hos barn med minoritetsspråkleg bakgrunn.

Forsøket inneber at alle barna i aktuelle årskull i desse områda får tilbod om gratis opphald i barnehage 20 timer i veka. Målgruppa er hovudsakleg fire- og femåringar. I barnehagen får barna systematisk språkstimulering, og foreldra får tilbod om språkopplæring og kurs i foreldrerettleiingsprogram.

I 2012 og 2013 omfatta forsøket seks bydelar i Oslo (dei fire bydelane i Groruddalen og bydelane Søndre Nordstrand og Gamle Oslo), to område i Drammen (Fjell og deler av Strømsø) og tre skolekrinsar i Årstad i Bergen.

Gratis kjernetid har medverka til at barnehagedeltakinga har auka i forsøksområda. I Oslo, som har hatt forsøket lengst, har nesten alle som begynner på skole, gått i barnehage. Forsøket har også medverka til at foreldra sine haldningar til bruk av barnehage har endra seg; mange foreldre med innvandrarbakgrunn anerkjenner verdien av at barna går i barnehage for at dei skal ha gode kunnskapar i norsk før dei begynner på skolen. Skoler i Oslo melder om at barn i område omfatta av forsøket som begynner på skole, meistrar norsk betre enn tidlegare.

Gratis kjernetid skal framleis vere eit verkemiddel i ei breiare områdesatsing. Forsøket kan vere med på å gjere nokre område meir attraktive for alle grupper barnefamiliar. Forsøket vil bli vurdert i lys av ei evaluering av ordningane som er ferdig mot slutten av 2014.

Eitt tiltak i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk er eit forsøk med gratis plass i skolefritidsordninga. Formålet med forsøket er å sjå om gratis aktivitetsskole kan leggje til rette for at elevar får betre føresetnader for å lykkast i skolen, og om det kan føre til at skolekrinsen blir meir attraktiv. Forsøket blir gjennomført for elevar på 1.–4. trinn på Mortensrud skole med gratis deltidsplass i Aktivitetsskolen, som ein del av Handlingsprogram Oslo Sør. Forsøket starta hausten 2013, er planlagt avslutta i 2017 og blir gjennomført i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Regjeringa la i februar 2013 fram Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). Planen inneheld 22 nye tiltak og tiltak som blir ført vidare frå tidlegare handlingsplanar, fordelt på tre hovudkapittel: førebygging, god offentleg hjelp gjennom kompetanse og samordning, og forsking og utvikling av metodar. Planen er eit samarbeid mellom sju departement, og BLD koordinerer arbeidet. Det er i stor grad underliggjande etatar som er ansvarlege for gjennomføringa av tiltaka.

Evalueringar av tidlegare planar viser at tiltaka har ført til at fleire søkjer hjelp, til meir kunnskap i hjelpeapparatet og til at fleire hjelpetilbod er på plass. Fleire tidlegare tiltak er blitt innlemma i ordinær drift. Eit eksempel er det nasjonale bu- og støttetilbodet til unge over 18 år som står i fare for eller har vore utsett for tvangsekteskap. Tilbodet er vidareført som ei ordinær oppgåve for Bufdirs verksemd. Departementet har i samråd med Bufdir og kommunane sett på forvaltinga av tilbodet, og det er arbeidd med å vidareutvikle tilbodet i tråd med erfaringar og evalueringar.

Rapportering på tiltaka i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) er tilgjengeleg på nettstaden til departementet. Rapportering på gjennomføringa av tiltaka i Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) vil bli lagt ut. Gjennomføringa av tiltaka i den nye planen vil bli evaluert.

IMDi har i 2013 hatt 28 minoritetsrådgivarar på ungdomsskolar og vidaregåande skolar som hjelper ungdom som blir utsett for press og tvang i samband med ekteskapsinngåing. IMDi har òg satsa på å gi minoritetsrådgivarane ei tettare tilknyting til skolen ved å overføre den daglege personaloppfølginga til skoleleiinga. I 2012 fekk minoritetsrådgivarane 390 nye saker; talet for første halvår 2013 er 109 nye saker.

IMDi har òg hatt fire integreringsrådgivarar for å medverke til å styrkje handsaminga av familiesaker og auke kompetansen på tvangsekteskap og kjønnslemlesting ved aktuelle utanriksstasjonar. I 2012 blei desse stillingane omgjort til spesialutsendingar under Utanriksdepartementet. Integreringsrådgivarane fekk 159 nye saker i 2012; talet for første halvår 2013 er 68 nye saker.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting (Kompetanseteamet) består frå og med 2012 av representantar frå UDI, Politidirektoratet, Bufdir, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi. I 2012 fekk Kompetanseteamet 360 nye saker; talet for første halvår 2013 var 195.

Omfanget av saker til rådgivarar og team viser at tiltaka treffer eit behov.

I 2012 blei det etablert seks regionale koordinatorstillingar ved IMDis regionkontor for å styrkje det regionale arbeidet mot tvangsgifte og kjønnslemlesting. Det er oppretta regionale nettverk som skal sørgje for kompetansoppbygging i førstelinjetenesta lokalt. Det sentrale Kompetanseteamet bidrar i dette arbeidet. Stillingane blei vidareført i 2013.

Det er viktig å sjå alle tiltaka i samanheng. Samla representerer dei eit breitt tilbod til utsette barn og unge. Med styrkinga av det regionale og lokale leddet vil ein nå fram til flest mogleg.

Ein føresetnad for å få til offentlege tenester for alle er brei kunnskap om endringane i samfunnet og om behova til ei mangfaldig befolkning. Mange sektorar har medansvar for politikk og utvikling av tenestetilbod. Mykje av kunnskapsarbeidet blir derfor gjort av eller i samarbeid med andre etatar. BLD har i 2013 vidareført samarbeidet med SSB om utvikling og vedlikehald av statistikk og analysar om migrasjon, integrering og levekår, jf. ssb.no/innvandring. Statistikken er ei plattform for vidare analyse og for politikkutforming, men er òg viktig for å oppnå ein faktabasert og konstruktiv debatt om integrering.

BLD støttar programmet for forsking på Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) i regi av Noregs forskingsråd, som mellom anna har som tema inkludering og ekskludering, familie og samfunn, internasjonal migrasjon og integrering av innvandrarar. Programmet Kjønnslemlesting i norsk kontekst hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utviklar og formidlar kunnskap om dette, jf. nkvts.no.

IMDi har i oppdrag å vere kompetansesenter for integrering og har ei sentral rolle i å spreie informasjon om integrering og mangfald og medverke til kunnskapsutvikling. Som direktorat rettar IMDi eit særskild søkjelys mot kunnskap i bruk. IMDi søkjer å få fram ny kunnskap som gjer at måla blir nådd og kvaliteten i integreringstiltaka aukar. IMDi sine viktigaste informasjonskanalar til kommunar, andre samarbeidspartnarar og samfunnet elles er nettportalen imdi.no og nyhendebrevet i-nytt. Kunnskapsformidling skjer mellom anna på web, gjennom innleiingar på konferansar og i form av trykte publikasjonar. Ein av publikasjonane er iFAKTA om innvandrarar og integrering, som har vore produsert årleg sidan 2008. Dette er eit faktahefte som rettar seg mot befolkninga generelt. IMDi har også andre publikasjonar som har vore gjennomført årleg: Topplederundersøkelsen, Kommunelederundersøkelsen og Mangfold i heleide statlige virksomheter. IMDi har sidan 2005 gjennomført Integreringsbarometeret, som kartlegg befolkninga sine haldningar til innvandrarar, innvandring og integrering.

IMDi har i perioden fokusert stadig meir på det lokale integreringsarbeidet og har derfor prioritert å medverke til styrkt lokal kunnskap om integrering og mangfald. Målet med desse prosjekta er å få dokumentasjon og kunnskap om korleis kommunane best kan til leggje til rette tenestene sine for å oppnå gode integreringsresultat.

Strategiar og tiltak for 2014

Offentlege tenester må vere tilpassa behova til befolkninga. Dersom tilgangen til og kvaliteten på tenestene er godt tilpassa brukarane, kan dei medverke til sosial utjamning og rettferdig fordeling. Dei enkelte fagstyresmaktene har ansvar for tenestetilboda til alle gruppene innanfor sitt område, også innvandrarar og barna deira.

Oppgåver knytt til arbeidsliv, barnehage, skole og utdanning, helse og bustad ligg innanfor ansvarsområda til andre departement. BLD skal medverke til at fagstyresmaktene tar hand om det ansvaret dei har i integreringspolitikken.

Eit godt kunnskapsgrunnlag og tilgang til relevant informasjon om innvandrarar og barna deira er ein føresetnad for at BLD skal ivareta samordningsansvaret for integreringspolitikken på ein god måte, men òg for at fagdepartementa kan ivareta ansvaret sitt. Regjeringa vil derfor jamleg presentere status og kunnskap på området i ei samla form.

I tråd med integreringsmeldinga vil regjeringa utvikle og styrkje ordninga Mål for inkludering som eit verktøy for samordning av regjeringa sin integreringspolitikk. Frå 2015 vil det skje fleire endringar i ordninga. Hovudmålet for ordninga skal vere at alle som bur i Noreg, skal få bruke ressursane sine og ta del i fellesskapet, medan indikatorane vil bli delt inn i fire temaområde som er sentrale for integreringa: arbeid og sysselsetjing; utdanning og kvalifisering; levekår; fellesskap og deltaking. Det vil bli rapportert årleg i budsjettproposisjonen både til BLD og til andre departement. Ordninga vil òg endre namn til Mål for integrering.

Arbeidet IMDi gjer for å sikre likeverdige offentlege tenester, byggjer mellom anna på oppfølging av samarbeidsavtaler med etatar og kommunar og på nettverksbygging og deling av erfaringar mellom direktorat og andre aktørar. IMDi har eit særskilt ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om og metodar for å tilpasse offentlege tenester for alle brukargruppene. Det inneber mellom anna å leggje til rette for bruk av tolk dersom brukarar har behov for det.

Arbeidet for at likeverd og rettsvern i offentleg tenesteyting ikkje blir svekt ved språkbarrierar, vil bli ført vidare. Tilgang på kvalifiserte tolkar medverkar til å styrkje rettstryggleiken til individet. Sjølv om norskopplæringa for nykomne innvandrarar er styrkt, vil behovet for tolking vare ved.

Det langsiktige målet er at flest mogleg av tolkane i Nasjonalt tolkeregister skal ha statsautorisasjon og tolkeutdanning. IMDi er nasjonal fagstyresmakt for tolking i offentleg sektor og eig og driv registeret. På bakgrunn av tilrådingane i evalueringa av Nasjonalt tolkeregister er fleire funksjonar i registeret betra.

Det er viktig med gode system for rekruttering og kvalifisering for å møte behovet for tolkar i framtida. Utdanningstilbodet for tolkar skal vere godt og funksjonelt. Arbeidet for auka kunnskap i offentleg sektor om samanhengen mellom rettsvernet og kvaliteten på tolkinga held fram. Styresmaktene og kommunane har sjølvstendig ansvar for å utvikle gode rutinar for bestilling, betaling og bruk av kvalifisert tolk. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er i ferd med å utvikle eit kursopplegg for kommunikasjon via tolk. IMDi gir utviklingsmidlar til prosjektet. Målsetjinga er at HiOA skal kunne gi eit permanent opplæringstilbod for tilsette i offentleg sektor.

Eit tiltak i handlingsplanen for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering er òg at ein skal vurdere å innføre felles retningslinjer for bruk av kvalifisert tolk i offentleg sektor. Retningslinjer er ferdigstilt i fleire sektorar. Eit forbod mot å nytte barn som tolk i forvaltingslova blir òg greidd ut og skal sendast på høyring.

Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk varsla ein gjennomgang av organiseringa av tolketenesta. Regjeringa oppnemnde 23. august 2013 eit offentleg utval som skal utgreie bruk av tolk i offentleg sektor. Utvalet skal levere utgreiinga si til BLD eitt år etter oppstart av arbeidet.

Enkelte område i større byar har særskilde utfordringar med levekår av eit slikt omfang at det er behov for særlege satsingar. Personar med innvandrarbakgrunn er ofte overrepresentert i desse områda. Områdesatsing kan vere eit viktig verkemiddel for å betre levekåra i avgrensa geografiske område. Ei områdesatsing er eit samarbeid mellom stat og kommune som skal medverke til å betre levekåra ved å sjå fleire verkemiddel i samanheng og til å skape synergieffektar av statlege og kommunale middel. Ei slik heilskapleg satsing kan òg vere viktig for å snu ei negativ sosial eller økonomisk utvikling i eit område og for å stimulere til deltaking i lokalsamfunnet og i samfunnet elles. Regjeringa har gjort langsiktige samarbeidsavtaler med Oslo kommune om felles områdesatsingar for å betre levekåra i fire bydelar i Groruddalen og bydelen Søndre Nordstrand.

Indre Oslo øst er eit område med tilsvarande utfordringar. Oslo kommune har sett av 25 millionar årleg i sitt budsjett for ein særleg innsats for indre Oslo øst. Staten vil bidra med om lag 25 mill. kroner i eit spleiselag med Oslo kommune. Løyvinga er fordelt over budsjetta til fleire departement. BLD, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet bidrar med midlar over sine budsjett. Departementa og Oslo kommune skal samarbeide om satsinga.

For å leggje til rette for at barn som ikkje har norsk eller samisk som morsmål, skal meistre norsk så godt som mogleg ved skolestart, ønskjer regjeringa framleis å stimulere til auka deltaking i barnehage i nokre område som har ein stor del barn med innvandrarbakgrunn. Gratis kjernetid er og skal framleis vere eit verkemiddel i ei breiare områdesatsing. Forsøket kan vere med på å gjere nokre område meir attraktive for alle grupper barnefamiliar.

I 2014 vil regjeringa derfor vidareføre forsøket med gratis kjernetid i barnehage 20 timar per veke for fire- og femåringar i områder i Oslo, Drammen og Bergen, og i tillegg for treåringar i Drammen. Frå og med 2014 blir forvaltinga av forsøket overført til IMDi.

Regjeringa har sett i gang ei utgreiing for å innhente kunnskap og identifisere god praksis i kommunar/bydelar med å stimulere til meir kunnskap og dugleik i norsk språk for dei førskolebarna i alderen 3–5 år som ikkje går i barnehage. Samisktalande barn er ikkje omfatta av undersøkinga.

Forsøket med gratis deltidsplass i Aktivitetsskolen, som ein del av Handlingsprogram Oslo Sør, blir vidareført.

Kunnskapsdepartementet vidarefører skolesatsinga i Groruddalen og Oslo Sør og har sett av 10 mill. kroner årleg til nye skoletiltak i områda i perioden 2012–2016.

Arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting har som mål å hindre at overgrep skjer. Det krev ei langsiktig satsing og utvikling av nye metodar. Det er viktig å sørgje for at det finst nødvendig hjelp og støtte for utsette personar. Samstundes er førebyggjande innsats på desse felta særdeles viktig. Regjeringa vil utvikle arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting gjennom tiltaka i Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). Eit hovudmål er at arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlige avgrensingar av unge sin fridom er ein integrert del av alle relevante offentlege tenester ved utgangen av 2016. Tiltaka supplerer innsatsen elles mot vald i nære relasjonar og strategi mot vald og seksuelle overgrep mot barn.

Politikkutviklinga på integreringsområdet skal byggje på kunnskap. Evalueringar av verkemidla på området, utvikling av nasjonale grunnlagsdata og generell forsking og kunnskapsutvikling nasjonalt og internasjonalt står sentralt for å kunne utvikle eit tenestetilbod som er tilpassa mangfaldet i befolkninga.

Samarbeidet med SSB om statistikk som gjeld innvandring, integrering og inkludering av innvandrarar og barna deira, blir ført vidare. BLD vil gi støtte til programmet for forsking på Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) også i 2014, og NKVTS si rolle som kompetanseutviklar når det gjeld kjønnslemlesting, held fram.

IMDi fører vidare funksjonen sin i produksjon og formidling av kunnskap, metodar og verkemiddel som kommunar og statlege etatar kan nytte i arbeidet med integrering av personar med innvandrarbakgrunn. I tillegg skal IMDi gjennom faktabasert kunnskap medverke til ein opplyst debatt og vil også i 2014 medverke til å formidle resultata av integreringspolitikken til heile befolkninga.

Gjennom støtte til nasjonale ressursmiljø blir det bygt opp kunnskap når det gjeld kva som fremmar, og kva som hindrar inkludering. Desse miljøa formidlar òg erfaringar og kompetanse til styresmaktene og til innbyggjarane elles. Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM) medverkar til å få fram ulike erfaringar og til å få til ein brei offentleg debatt om integrering.

Nærmare om budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 11.05 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 11.05 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.05 fordelte på postgrupper

Programkategori 11.10 Tiltak for familie, likestilling og ikkje-diskriminering

Hovudinnhald og prioriteringar

Regjeringa har som mål at kvinner og menn skal kunne delta i arbeidslivet og dele på omsorgsoppgåvene i heimen. Slik kan samfunnet få nytte av all kompetansen som finst blant innbyggjarane, og både kvinner og menn kan få brukt og utvikla evnene sine på ulike arenaer.

Ein strategi for å styrkje kvinnene sin posisjon i arbeidslivet ytterlegare er å stimulere fedrane til å ta ein større del av omsorgsoppgåvene heime. Regjeringa har dei siste åra gjort fleire endringar i foreldrepengeordninga som gjer rettane til fedrar betre og legg til rette for auka fedreuttak. Samstundes har ein òg auka den totale stønadsperioden for foreldrepengar. Fedrekvoten er eit av dei viktigaste tiltaka for å auke fedrars uttak av foreldrepengar.

Sjå nærmare omtale av foreldrepengeordninga under programkategori 28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon.

I 2013 er det 100 år sidan kvinner fekk røysterett i Noreg. Jubileet har vore markert gjennom ei rekkje tilstellingar og lokale tiltak. Regjeringa nytta dette høvet til å presentere for Stortinget ei melding om likestilling mellom kjønna. Meld. St. 44 (2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg selv blei lagt fram 21. juni 2013.

Regjeringa har fått gjennomført ei omfattande utgreiing for å få fram fakta om norsk likestillingsstatus i lys av livsløp, klasse og etnisitet. Likestillingsutvalet har analysert og summert opp likestillingsstatusen i to kunnskapsbaserte utgreiingar, høvesvis NOU 2011: 18 Struktur for likestilling og NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Utgreiingane inneheld mange forslag.

Noreg blir jamleg kåra til eit av dei mest likestilte landa i verda. Undersøkingar viser òg at det er stor oppslutning om likestilling i det norske samfunnet. Norsk Monitor har sidan 1985 gjennomført jamlege undersøkingar av haldningar til likestilling og gjeldande likestillingspolitikk. I perioden 1985–2009 har det skjedd viktige forandringar i haldningane folk har til likestilling. Figur 3.2 viser ein klar auke i delen som føretrekkjer ein likestilt familiemodell. Samstundes har oppslutninga om meir tradisjonelle familiemodellar jamt gått ned. Ein målretta politikk gjennom mange år og ambisjonar om eit likestilt samfunn har gitt resultat.

Trass i resultata viser utgreiingar at det står att mange utfordringar på likestillingsfeltet. I Meld. St. 44 (2012–2013) varslar regjeringa strategiske grep for å møte utfordringane. Dette er følgt opp i regjeringa sitt forslag til budsjett. Sjå nærmare omtale under delmål 3.1 Eit godt grunnlag for å vidareutvikle politikken for likestilling mellom kjønna.

I dag nyttast omgrepet likestilling i vidare forstand enn berre likestilling mellom kjønna. Det handlar òg om likestilling i høve til funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.

Stortinget vedtok tidlegare i år ei ny lov om forbod mot diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Stortinget har også vedteke ei ny likestillingslov, ei ny lov om etnisk diskriminering og ei ny diskriminerings- og tilgjengelov. Formålet med endringane er å fremme likestilling gjennom å styrkje diskrimineringsvernet. Det er òg lagt vekt på lik oppbygging av lovene.

Likestilling tyder at individa skal ha like rettar, plikter og moglegheiter på alle område i livet, uavhengig av mellom anna kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonsevne.

Ei kartlegging av utviklinga av diskrimineringsvern og institusjonalisering av likestillingspolitikk i ei rekkje av EUs medlemsland samt Noreg viser at Likestillings- og diskrimineringsombodet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda er blant føregangsinstitusjonane i Europa når det gjeld å vareta samansett diskrimineringsproblematikk, NOU 2012: 15 Politikk for likestilling.

Sentralt i arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering står oppfølging av

• handlingsplan for å betre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar

• handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering

• handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge

• informasjons- og utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres.

Regjeringa vil føre vidare innsatsen mot diskriminering og for likestilling gjennom fornying av handlingsplanane.

Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – om menneske med utviklingshemming blei lagt fram for Stortinget den 21. juni 2013. I meldinga gir regjeringa ei brei oversikt over utvikling og status når det gjeld levekåra for menneske med utviklingshemming. Meldinga slår fast at ansvarsreforma har bidrege til å betre levekåra for desse gruppene. Det er likevel behov for vidare innsats for å nå dei politiske måla på området. BLD vil vidarutvikle informasjons- og utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemmingskal heller ikke diskrimineres jf. Meld. St. 45 (2012–2013).

Familievernkontora har ei viktig rolle når det gjeld å gi hjelp til barn og foreldre i familiar med høgt konfliktnivå. Det er viktig å hjelpe foreldra til å samarbeide om barna, både før og etter samlivsbrot, og at måloppnåinga under meklingsordninga er god. Vidare er det viktig å gi eit godt tilbod til barna. Samarbeidet mellom familievernet og instansar som barnevern og domstolar skal styrkjast. Det same gjeld for familievernet sitt tilbod til valdsutsette barn. Det vil mellom anna innebere auka satsing på samtalegrupper og andre behandlingstilbod til utsette barn. Løyvinga til dette formålet blei auka i 2013, og regjeringa føreslår ny auke i løyvinga for 2014.

Regjeringa føreslår å styrkje tilbodet til unge valdsutøvarar og barn utsette for vald og overgrep i nære relasjonar gjennom eit nytt samarbeidsprosjekt mellom ATV og Bufdir/familieverntenestene.

For å nå målet om gode og tilgjengelege tilbod til personar som er utsett for vald i nære relasjonar, skal departementet setje i verk og utvikle vidare ei rekkje tiltak. Tiltaka er forankra i Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner – Det handler om å leve samt regjeringa sin handlingsplan mot vald i nære relasjonar 2014–2017.

For 2014 blir desse måla prioritert:

Delmål 3.1: Eit godt grunnlag for å vidareutvikle politikken for likestilling mellom kjønna

Resultatrapport 2012/2013

Departementet har oppretta eit forum for likestillingsdata. Formålet med forumet er å få ei meir heilskapleg og systematisk tilnærming til innhenting av data som kan kaste lys over likestilling og diskriminering på ulike grunnlag. Funna forumet har gjort, er summert opp i ein rapport som synleggjer svake punkt og manglar i det eksisterande datagrunnlaget og diskuterer konkrete utfordringar i tilgang på data. Rapporten drøftar om det bør utviklast eitt eller fleire fleirdimensjonale indikatorsett for likestilling. Rapporten dannar grunnlaget for vidare datautvikling. I 2013 har Bufdir overtatt ansvaret for drifting av forumet.

For å få oppdatert kunnskap om tidsbruk i eit familie- og likestillingsperspektiv blei det hausten 2012 sett i gang ein analyse av funna i SSBs tidsbruksundersøking frå 2010. Analysen vil vise forskjellane i tidsbruk mellom kjønna. Analyseprosjektet skal vere ferdig hausten 2013.

I 2012 lyste departementet ut eit oppdrag om å analysere lønns- og inntektsforskjellar mellom kvinner og menn. Prosjektet vil vidareutvikle indikatorar for å måle lønns- og inntektsforskjellar over tid. Institutt for samfunnsforskning (ISF) blei tildelt oppdraget.

Vidare vant ISF anbodet om å studere effektar av kjønnsbalanse i bedriftsstyre. Formålet med prosjektet er å få meir kunnskap om effektar – eventuelt mangel på effektar – som lovreguleringa av kjønnsbalanse i styre har hatt på samfunnet, næringslivet, verksemder og på kvinners deltaking i avgjerdsprosessar. Prosjektet skal vurdere eventuelle forskjellar i den delen av næringslivet som er omfatta av lovkrav til kjønnsbalanse i bedriftsstyre, samanlikna med næringslivet som ikkje er lovregulert.

Program for kjønnsforsking i regi av Noregs forskingsråd blei avslutta ved årsslutt 2012. Programmet har resultert i åtte varierte forskingsprosjekt og fem personlege postdoktorstipend.

Resultata av prosjekta i Noregs forskingsråds program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er til stor nytte for departementet. BLDs forskings- og utviklingsarbeid er nærmare omtalt i del III.

Etter avslutninga av kjønnsforskingsprogrammet valte BLD hausten 2012 å lyse ut midlar til etablering av eit kjernemiljø for kjønnsforsking. Institutt for samfunnsforsking fekk oppdraget. Kjernemiljøet for forsking på kjønnslikestilling blei etablert våren 2013 og skal vareta tre hovudfunksjonar: forsking på kjønnslikestilling i eigen og andre sin regi, kunnskaps- og nettverksbygging og formidling av forskingsresultat.

I 2012 la regjeringa fram Likestilling 2014 – Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Handlingsplanen, som skal gjennomførast i perioden 2012–2014, er sektorovergripande og inneheld 86 tiltak i regi av til saman 10 ulike departement. Det vil i 2013 bli utarbeidd ein midtvegsrapport som gjer greie for status i gjennomføringa av dei ulike tiltaka i handlingsplanen. I det følgjande blir det gitt ei omtale av nokre av tiltaka som BLD har ansvaret for.

I prosjektet Likestilte kommuner er det valt ut 20 pilotkommunar som får midlar for perioden 2012–2014 for å gjennomføre prosjekt med det formålet å betre integreringa av likestillingsperspektivet i kommunal politikk og tenesteyting. Det er laga ei nettside for programmet der gode eksempel på praktisk likestillingsarbeid blir presentert, og med omtale av arbeidet i kvar enkelt kommune. Sjå www.likestilt.no. Dei tre regionale likestillingssentera (Likestillingssenteret, KUN – senter for kunnskap og likestilling og Senter for likestilling ved UiA), under leiing av Likestillingssenteret, medverker med rettleiing og oppfølging til pilotkommunane. Frå 2013 er ansvaret for oppfølging av prosjektet overført til Bufdir.

BLD gav i 2011 Fafo i oppdrag å undersøkje arbeidsforholda ved strippeklubbane i landet og moglege samanhengar mellom stripping og prostitusjon eller menneskehandel. Utgreiinga Organisering, vilkår og hverdag i norske strippeklubber blei publisert i mai 2013. Rapporten dokumenterer arbeidsforhold ved ti norske strippeklubbar og konkluderer med at det ikkje var teikn til kopling til prostitusjon ved strippeklubbene, at stripparane viste seg som ressurssterke og rettsmedvitne, og at klubbeigarane var opptekne av å ta forholdsreglar for å unngå prostitusjon blant stripparane. Studien viste samstundes ein variasjon blant stripparane og klubbane. Forskarane påpeikte ein del problematiske eller uavklarte sider ved stripparane sine arbeidsforhold, knytt mellom anna til deira rettar som frilansarar.

BLD gav i mars 2013 SIFO i oppdrag å greie ut om utbreiing av og medvit om retusjert reklame og andre typar reklame.

Reform – ressurssenter for menn har saman med Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) og dei tre regionale likestillingssentera utvikla eit kurstilbod til tilsette i kommunane om fedrar og likestilt foreldreskap.

Departementet gir i samarbeid med Kunnskapsdepartementet midlar til Snöball film for utarbeiding av fire kortfilmar om likestilling og kjønnsroller. Filmane skal handle om likestilling og kjønnsroller generelt, utdanningsval og det kjønnsdelte arbeidslivet, kjønn og familieliv/foreldreskap og kjønn og makt. Knytt til filmane utarbeider Snöball film også eit undervisningsopplegg for lærarane. Filmane og undervisningsopplegget skal distribuerast til alle ungdomsskolane i landet hausten 2013 og skal kunne lastast ned frå Internett. Formålet med filmane er å auke kunnskapen og engasjementet om likestilling og kjønnsroller i skolen.

Stortingsmelding om kjønnslikestilling

I 2010 sette regjeringa ned eit offentleg utval, Likestillingsutvalet, for å greie ut norsk politikk for likestilling mellom kjønna med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Målet med utgreiingsarbeidet var å leggje grunnlaget for ein heilskapleg og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida. Utvalet leverte to utgreiingar: NOU 2011: 18 Struktur for likestilling og NOU 2012: 15 Politikk for likestilling. Utgreiingane inneheld tilrådingar om dei organisatoriske rammene for likestillingsarbeidet i offentleg regi på sentralt, regionalt og lokalt nivå og forslag til tiltak for å fremme kjønnslikestilling på ulike samfunnsområde. Begge utgreiingane har vore til offentleg høyring.

Som oppfølging av Likestillingsutvalet sitt arbeid la regjeringa i juni 2013 fram ei melding til Stortinget om likestilling mellom kvinner og menn, Meld. St. 44 (2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg selv. Meldinga gir ein brei status over likestillingstilstanden i Noreg på sentrale levekårsområde som demokratisk deltaking, utdanning, arbeidsliv, familieomsorg og seksuell trakassering. I tillegg blir organiseringa av det offentlege likestillingsarbeidet vurdert.

Mykje er oppnådd i Noreg når det gjeld likestilling, men meldinga viser òg at det står att utfordringar. Dette gjeld mellom anna den kjønnsdelte arbeidsmarknaden, høg bruk av deltid blant kvinner, ulik deling av omsorgsoppgåver i familien, manglande kjønnsbalanse i mange kommunestyre og seksuell trakassering, som særleg rammar unge kvinner. Sjå nærmare omtale av likestillingsutfordringar under punktet Strategiar og tiltak 2014.

Styresmaktene har ei rekkje verkemiddel, både juridiske, økonomiske og organisatoriske, for å sikre gjennomføring av likestillingspolitikken. Utfordringa framover er å sikre betre bruk av eksisterande verkemiddel og forankre politikken lokalt. Det manglar per i dag eit landsdekkande tilbod om støtte og rettleiing til offentlege og private verksemder for å fremme likestilling. Vidare manglar det system for å spreie gode erfaringar med tiltak og metodar til verksemder over heile landet.

Regionalt

Departementet har ført vidare innsatsen for det regionale likestillingsarbeidet. Offentlege og private verksemder har lovfesta plikt til å ta hand om likestillings- og mangfaldsperspektivet både som tenesteytarar og som arbeidsgivarar på lokalt og regionalt nivå. Det er også i 2012 gitt midlar til vidareføring av dei tre regionale likestillingssentera: Likestillingssenteret i Hamar, KUN – senter for kunnskap og likestilling i Steigen og Senter for likestilling i Kristiansand.

Dei regionale sentera for likestilling og mangfald har i oppdrag å fremme likestillings- og mangfaldsarbeid. Sentera arbeider i nær kontakt med nasjonale, regionale og lokale styresmakter, verksemder og organisasjonar innan samfunns- og arbeidsliv. Ein viktig funksjon er å bidra til at ulike tiltak formidlast og eventuelt koordinerast mellom ulike nivå i forvaltinga, mellom offentlege og private aktørar. Som fagleg støttespelar for nasjonale, regionale og lokale styresmakter medverkar sentera til å identifisere utfordringar innanfor likestilling og mangfald og formidle desse tilbake til fagdepartement og andre relevante styresmakter. I 2012 er arbeidet blitt utvida til nye fylke. Sentera har drive leiaropplæring i praktisk likestillingsarbeid, dei har brukt SSB sin likestillingsindeks og anna forsking og statistikk for å informere kommunane om likestillingsutfordringane lokalt, og dei har vore pådrivarar for at likestillingsperspektivet skal integrerast i kommunane si politikkutforming og planarbeid. Sentera har rettleidd kommunar, organisasjonar og enkeltpersonar om ulike spørsmål knytt til likestilling i organisasjonen.

Fylkesmennene

Det er ei positiv utvikling i fylkesmennene sitt informasjons- og rettleiingsarbeid om likestilling og aktivitets- og rapporteringspliktene i likestillings- og diskrimineringslovgivinga.

Gáldu

Prøveprosjektet ved Gáldu Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet, som blei initiert av BLD saman med Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, hadde noko lågare aktivitet enn planlagt. Prosjektet, som starta opp i 2011, blei ikkje vidareført i 2012 pga. bemanningssituasjonen ved Gáldu. Prosjektet held fram i 2013 og blir avslutta i 2014.

Medvit om mannsroller

Reform – ressurssenter for menn arbeider for å synleggjere gutar og menn som kjønn innan ulike område av samfunnet og for å fremme mannsperspektivet i likestillingsdebatten. Senteret samarbeider med ei rekkje lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjonar. Dei medverkar med innspel til politikkutforminga mellom anna gjennom høyringar, deltaking i debattar etc. Senteret formidlar forsking på menn og likestilling. I 2012 har Reform mellom anna arbeidd med tema som gutar sin oppvekst og utdanning, farsrolla og likestilt foreldreskap, menn med minoritetsbakgrunn og antifeminisme. Reform har òg ulike lavterskeltilbod retta mot menn i krise og arbeider med valdsførebyggjande tiltak.

Likestilling i arbeidslivet

For å vidareutvikle dialogen med partane i arbeidslivet har departementet oppretta eit organ for trepartssamarbeid Møteplass for likestilling i arbeidslivet. Her kan partane og departementet samarbeide om konkrete, praktiske tiltak for likestilling. Møteplassen har drøfta problemstillingar knytt til deltidsarbeid på kvinnedominerte arbeidsplassar, behovet for fleire menn i omsorgsyrke og korleis sikre ein betre balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Det er behov for informasjon og rettleiing om korleis verksemdene kan leggje til rette for og følgje opp når det oppstår utfordrande periodar i privatlivet. Kombinasjonen barn og jobb kan vere ei slik utfordring for nybakte foreldre og for arbeidsgivaren. På oppdrag frå departementet har Bufdir utarbeidd brosjyren Foreldre for første gang. Informasjonsheftet skal vere til hjelp for leiarar som ønskjer å snakke om tilsette sin graviditet, føreståande foreldrepermisjon og høve til å leggje til rette arbeidssituasjonen etter avslutta permisjon.

Likestillingssenteret på Hamar har oppretta eit pilotprosjekt der dei i perioden 2011–2014 fungerer som eit ressurssenter for mentorordningar. Dette er eit tiltak i handlingsplanen Likestilling 2014. Likestillingssenteret samlar informasjon om mentoring, medverkar til spreiing og vidareformidling av informasjonen og bidreg til at mentoring som metode blir teke i bruk i arbeidslivet. Det er oppretta ei nettside, mentorordninger.no, i 2012. Prosjektet har som mål å auke deltakinga i arbeidsmarknaden av personar frå underrepresenterte grupper og gjere arbeidsmarknaden lettare tilgjengeleg for desse. Prosjektet delfinansierast med EUs interregmidlar. Den nasjonale delen blir finansiert av BLD, medan interregmidlane går til tiltak i grenseområda til Sverige.

Likelønn

Politikken for likestilling mellom kvinner og menn er òg ein politikk for å minske kjønnsbaserte lønnsforskjellar. Denne handlar om korleis hindre lønnsdiskriminering og korleis fremme like tilhøve for kvinner og menn i arbeidslivet.

Det første gjeld ei slagkraftig oppfølging av likelønn etter gjeldande rettsreglar, slik dei er nedfelt i likestillingslova. Plikt for arbeidsgivarar til å opplyse om lønn ved mistanke om lønnsdiskriminering er innarbeidd i diskrimineringslovgivinga, jf. Prop. 88 L (2012–2013). Lovendringane blei vedteke av Stortinget i juni 2013 og blir sett i kraft 1. januar 2014.

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å utvikle lønnsstatistikk fordelt på kjønn og stillingsgrupper på verksemdnivå slik som varsla i Prop. 88 L (2012–2013).

Det andre verkefeltet dreier seg om korleis tilhøvet mellom familie- og arbeidsliv har innverknad på lønna til kvinner. Regjeringa vil hindre at tilsette får svekka vilkår og svakare lønnsutvikling pga. foreldrepermisjon. Regjeringa la fram forslag om ein ny regel i likestillingslova i Prop. 126 L (2011–2012) som slår fast at ein arbeidstakar som er eller har vore i foreldrepermisjon, har rett til å vende tilbake til den same eller ei tilsvarande stilling, til å ta del i betringar i arbeidsvilkåra som arbeidstakaren elles ville hatt rett til under fråværet, og til å fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhandlingane. Lovendringa blei vedteke av Stortinget i desember 2012 og blei sett i kraft straks. Kvinner tapar i lønn når dei får barn og tar lange permisjonar. Regjeringa har derfor som mål at foreldra skal dele permisjonstida meir likt mellom seg. Ei jamnare deling vil gi fedrane større fridom til å vere heime med omsorgsarbeid og meir likskap i korleis foreldra innrettar seg i arbeidslivet. Stortinget vedtok i 2012 ei tydelegare tredeling av foreldrepengeperioden med like lange kvotar til kvar av foreldra og ein lengre fellesdel som foreldra må fordele seg imellom. Foreldrepengeperioden er òg utvida med to veker, som er øyremerkt for far. Endringane blei sett i kraft 1. juli 2013.

Stortinget vedtok i Prop. 72 L (2012–2013) ei endring i arbeidsmiljølova som gir alle yrkesaktive kvinner som ammar barn under eitt år, rett til ammefri med lønn frå arbeidsgivar inntil ein time per dag. Lønt ammefri vil leggje til rette for ei jamnare deling av foreldrepermisjonen. Endringa blir sett i kraft 1. januar 2014.

Stemmerettsjubileet

Hundreårsjubileet for allmenn stemmerett i Noreg feirast lokalt og nasjonalt i heile 2013. Sidan 2010 har ein regjeringsoppnemnd komité med sekretariat i BLD arbeidd med større, sektorovergripande arrangement og tiltak samt med å stimulere til aktivitetar i heile landet. Det har vore eit overordna mål å skape ei open, inkluderande feiring som engasjerer rundt demokratiske fellesverdiar som stemmerett, deltaking og likestilling.

Stemmerettskomiteen har hatt ansvar for ei nasjonal opningsframsyning i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. Komiteen inviterte òg til folkefest framfor Stortinget på stemmeretten sin 100-årsdag, den 11. juni 2013. Komiteen ønskjer og å medverke til auka engasjement for stemmeretten og har gitt eit viktig bidrag til musikkonkurransen RapValg, som særleg har appell til ungdom. Komiteen har vidare initiert ein større internasjonal kvinnekonferanse som skal setje kvinner si deltaking i politikk, samfunnsliv og fredsbygging på dagsordenen. Denne konferansen går av stabelen 14.–15. november i Oslo.

Både komiteen og departementet har arbeidd målretta mot kommunar og fylkeskommunar, kulturinstitusjonar som scener og teater, arkiv, museum og bibliotek, skoleverket og utdanningssektoren, i tillegg til frivillige lag og foreiningar lokalt og nasjonalt. Det er gjennomført eit stort tal aktivitetar, arrangement og tiltak over heile landet.

Strategiar og tiltak for 2014

I regjeringa sitt vidare arbeid for å fremme likestilling mellom kvinner og menn vil Meld. St. 44 (2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg selv, som blei lagt fram i juni 2013, jf. Resultatrapport 2012/2013, vere eit viktig grunnlagsdokument.

Eit hovudgrep framover vil vere å rette innsatsen mot lokalt nivå. Likestillingsutfordringar må først og fremst løysast der folk bur og arbeider, i kommunane og i den enkelte verksemda.

Regjeringa vil derfor etablere ein landsomfattande statleg struktur med fire regionale kompetansemiljø for likestilling. Ei hovudoppgåve for kompetansemiljøa vil vere å gi rettleiing og opplæring om plikta til aktivt likestillingsarbeid. Kompetansemiljøa skal mellom anna støtte kommunane i arbeidet med å integrere eit likestillingsperspektiv i tenesteyting, fremme kjønnsbalanse i lokale folkevalde organ, fremme utradisjonelle utdanningsval. Dei skal og gje støtte i arbeidet med å førebyggje seksuell trakassering blant ungdom. Kompetansemiljøa skal organiserast under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som òg skal vidareutvikle sitt arbeid for kjønnslikestilling. Bufdir med regionale kompetansemiljø skal vere eit gjennomføringsorgan for likestillingspolitikken. Med ein slik struktur blir det lagt til rette for eit meir langsiktig likestillingsarbeid. Tilskot til dei noverande regionale sentera vil falle bort i takt med oppbygginga av dei nye statlege kompetansemiljøa. Ved omlegginga vil ein ta omsyn til den kompetansen som i dag er på regionalt nivå, om arbeid med å fremme likestilling.

Regjeringa har utvikla ein treledda strategi for å sikre eit målretta arbeid for å fremme kjønnslikestilling på ulike nivå i forvaltinga. Regjeringa vil:

• styrkje samarbeidet mellom departementa for å sikre betre integrering av likestillingsperspektivet i politikkutvikling

• auke innsatsen for å fremme utviklingsarbeid og kompetanseheving av statlege etatar

• følgje opp arbeidet med likestilling i kommunar og fylkeskommunar tettare.

Ei god samordning av likestillingspolitikken inneber mellom anna å følgje systematisk med på utviklinga over tid på viktige levekårsområde og sørgje for analysar som kan klargjere kva som er særskilde utfordringar i det offentlege likestillingsarbeidet. Regjeringa vil derfor jamleg og på egna måte leggje fram for Stortinget ei brei vurdering av status i arbeidet med å fremme likestilling.

Regjeringa vil setje i gang eit arbeid for å heve kompetansen i statlege etatar om arbeidet med å fremme likestilling både som arbeidsgivar og styresmakt. Som arbeidsgivar handlar dette mellom anna om rekruttering, forfremming, utvikling, lønns- og arbeidstilhøve og vern mot trakassering. Som myndigheit handlar dette om å fremme likestilling og motverke diskriminering på sitt virkeområde. Bufdir vil, i samarbeid med Difi, få i oppdrag å utvikle eit utviklings- og kompetansehevande program retta mot statlege styresmakter. Programmet skal ta utgangspunkt i aktivitets- og rapporteringsplikta. Det er ønskjeleg å innarbeide omsynet til ulike diskrimineringsgrunnlag i programmet.

Erfaringane frå kommuneprogrammet Likestilte kommunar vil vere eit viktig grunnlag for å utvikle ein landsdekkjande og langsiktig innsats for likestillingsarbeid i kommunar og fylkeskommunar. Arbeidet vil gradvis bli forankra i Bufdir og i dei nye statlege regionale kompetansemiljøa for likestilling.

Arbeidsmarknaden er eit viktig område for å skape reell likestilling. Arbeidsdepartementet, BLD og partane i arbeidslivet vil styrkje trepartssamarbeidet for å sikre større kraft i arbeidet med likestilling i arbeidslivet. Samarbeidet vil bli forankra i arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Rådet vil ha eigne møte om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet og medverke til at andre saker som blir drøfta i rådet, blir sikra eit kjønnsperspektiv. BLD skal leie ei arbeidsgruppe under rådet som årleg skal lage eit arbeidsnotat som medverkar til eit målretta og systematisk arbeid på feltet. Det er eit mål å medverke til ei meir heilskapleg tilnærming til arbeidet med likestilling i den enkelte verksemda mellom anna med utgangspunkt i aktivitets- og rapporteringsplikta. Det er behov for å byggje ein felles erfaringsbase om kva som verkar, gjere erfaringar frå gode prosjekt kjent og sørgje for ein systematikk i oppfølginga. BLD vil òg leggje til rette for lokalt utviklingsarbeid for å fremme likestilling i arbeidslivet.

Regjeringa meiner det er viktig og heilt nødvendig med ein meir systematisk og langsiktig innsats mot seksuell trakassering, medrekna førebyggjande arbeid om grensesetting og respekt for eigne og andre sine grenser. Skolen er ein sentral arena for å nå ungdom. Arbeidet mot seksuell trakassering, særskilt blant ungdom, vil mellom anna vere ei oppgåve for dei regionale kompetansemiljøa for likestilling. Regjeringa vil òg invitere aktuelle aktørar til eit samarbeid om arbeidet for å kjempe mot nettrakassering spesielt.

Vidare tek BLD sikte på å etablere ei rettleiingsteneste om seksuell trakassering i Bufdir. Rettleiingstenesta skal gi nettbasert informasjon om rettar og moglegheiter for hjelp og om korleis ein går fram dersom ein ønskjer å bringe saka inn for domstolane.

BLD vil auke støtta til familie- og likestillingspolitiske organisasjonar. Tilskotet blir forvalta av Bufdir. Formålet med tilskotsordninga er å sikre drift, medverke til mangfald og skape større aktivitet blant frivillige organisasjonar som arbeider med familie- og likestillingspolitikk.

Regjeringa vil halde fram med å følgje opp handlingsplanen Likestilling 2014, jf. Resultatrapport 2012/2013. BLD vil i samarbeid med dei andre departementa følgje opp dei enkelte tiltaka og sørgje for rapporteringar. Handlingsplanen inneheld mellom anna eit sett indikatorar for å vurdere måloppnåinga på kvart enkelt felt.

Som nemnt i resultatrapporten er det etablert eit kjernemiljø for forsking på kjønnslikestilling. Det er forventa at kjernemiljøet vil stimulere til fagleg utvikling, identifisere nye og relevante problemstillingar og vidareutvikle forskinga på kjønnslikestilling.

Departementet finansierer ei utgreiing om forvaltinga av hushalda sin økonomi. Utgreiinga blir gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning. Målet med utgreiinga er å få meir kunnskap om korleis menn og kvinner som lever i ekteskap/ ekteskapsliknande forhold, deler ansvaret for økonomien, og korleis dei økonomiske vala blir tatt i hushalda, kven som dekkjer dei ulike utgiftene, mv. Prosjektet starta i 2012 og vil bli avslutta i 2014.

Reform – ressurssenter for menn, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Likestillingssenteret og KUN – senter for kunnskap og likestilling har på oppdrag frå BLD utvikla standardiserte kurs for å styrkje kompetansen på fedrar og likestilt foreldreskap i offentleg tenesteyting. Kursa er retta mot tilsette i kommunale tenester som helsestasjonar og introduksjonsprogram for nykomne innvandrarar. Kurset blei utvikla i 2011 og 2012, medan gjennomføringa skjer i 2013 og 2014. Kurstilbodet skal bli spreidd til kommunane gjennom Vox sin kursmeny. Departementet bidreg i 2014 med støtte til gjennomføring av kurset. Tilskotet blir forvalta av Bufdir.

Departementet bidreg også med midlar til ein nasjonal knutepunktsfunksjon for mentorordningar, lagt til Likestillingssenteret på Hamar. Prosjektet er eit av tiltaka i handlingsplanen Likestilling 2014. Tiltaket vil bli vidareført i 2014.

BLD vil vidareføre tilskota til dei tre regionale sentera for likestilling og mangfald til ein ny landsomfattande statleg struktur er etablert. Dette gjeld Likestillingssenteret på Hamar, KUN – senter for kunnskap og likestilling i Steigen og Senter for likestilling i Kristiansand. Dei tre regionale sentera skal følgje opp lokale og regionale verksemder gjennom rettleiing, opplæring og erfaringsutveksling i arbeidet for å fremme likestilling. Tilskota forvaltast av Bufdir.

Lønnsstatistikk / åpenhet om lønn

I Prop. 88 L (2012–2013) Diskriminerings- lovgivningen er det omtale av eit forslag frå Likelønnskommisjonen si utgreiing NOU 2008: 6 Kjønn og lønn og Likestillingsutvalet sin NOU 2011: 18 Struktur for likestilling. Regjeringa foreslo ikkje ei ny plikt til å utarbeide slik statistikk, da det blei stadfesta behov for ytterlegare kunnskap. Regjeringa vil på bakgrunn av dette greie ut kva for data som bør leggjast til grunn for lønnsstatistikkar som skal samanlikne lønn for kvinner og menn i verksemdene. Det vil bli lagt vekt på å finne ei løysing som er administrativt enkel for arbeidsgivaren, og som vil skape større openheit om lønn og lønnsdanning på arbeidsplassen. Dette er ein viktig føresetnad for effektivt likelønnsarbeid og vil danne grunnlaget for ei vurdering av om ein skal gå vidare på dette området.

Delmål 3.2: Ein familiepolitikk som tek vare på barna sine behov og fremmer likestilling

Resultatrapport 2012/2013

BLD har ansvar for sentrale overføringsordningar til barnefamiliar: kontantstøtte, barnetrygd og foreldrepengar. Ordningane blir forvalta av Arbeids- og velferdsetaten (NAV). For nærmare omtale av foreldrepengeordninga, sjå programkategori 28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon. I det følgjande blir utviklinga i bruk av kontantstøtte og barnetrygd kort gjennomgått. Det blir òg gitt ein statusrapport om arbeids- og velferdsetaten si forvalting på BLDs ansvarsområde.

Kontantstøtte

Kontantstøtteordninga blei lagt om frå 1. august 2012. Det blir ikkje lenger utbetalt kontantstøtte for toåringar. For barn i alderen 13–18 månader er ordninga betra ved at satsen for full kontantstøtte er auka til 5 000 kroner per månad. For barn i alderen 19–23 månader er satsen for full kontantstøtte ført vidare med 3 303 kroner per månad. Sjå nærmare omtale i Prop. 1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Prosentdelen barn med kontantstøtte har gått ned år for år, i 2011 var prosentdelen av alle barna i kontantstøttealder 30 rekna som eit gjennomsnitt for heile året.

Hovudopptaket til barnehagane er i august/september kvart år. Derfor er det kvart år auke i kontantstøttebruken frå hausten og fram til sommaren.

Sidan regelverket for kontantstøtta blei endra i august 2012, gir tabell 3.9 og 3.10 halvårstal for utviklinga i kontantstøttebruken i 2012 og for første halvår 2013. Av tala går det fram at 31,5 prosent av barna i kontantstøttealder etter regelverket våren 2012 fekk støtte denne våren. Nesten to tredelar av dei som fekk støtte, var eittåringar.

Frå hausten 2012 fekk berre familiar med barn opp til 23 månader rett til kontantstøtte. Det blei betalt ut kontantstøtte til litt under 30 prosent av desse barna. Til å samanlikne bruken av kontantstøtte for eittåringar før og etter regelendringane i 2012 har vi foreløpig berre tal for første halvår 2013. Det går fram av tala at det framleis er ein liten nedgang i kontantstøttebruken; våren 2012 fekk 40 prosent av eittåringane kontantstøtte, medan denne prosenten var 39 våren 2013.

Mødrer med barn som er eitt og to år gamle, og som mottar kontantstøtte, har lågare sysselsetting enn andre mødrer med barn i denne alderen – sysselsettingsprosentane er høvesvis 61 og 85 (2011). Etter fleire år med auke i sysselsettinga for mødrer med barn i kontantstøttealder snudde denne trenden i 2011. Nedgangen var særleg tydeleg i 2012. Denne nedgangen gjaldt alle mødrer med barn i alderen eitt og to år. Kopling mellom kontantstøttemottak og arbeidsmarknadstal for 2012 viser ingen særlege endringar i arbeidsmarknadsåtferd som kan knytast til regelendringane i kontantstøtta. Erfaringane frå innføringa av kontantstøtta viser på den andre sida at det kan ta noko tid før familiane tilpassar seg endra regelverk.

Barnetrygd

Barnetrygda blei ført vidare utan endringar i satsar eller regelverk i 2013.

Arbeids- og velferdsetaten si forvalting på BLD sitt ansvarsområde

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for forvalting av ytingane barnetrygd, kontantstøtte og foreldrepengar samt regelverket for barnebidrag. Etaten har hatt vedvarande utfordringar både når det gjeld talet på saker til handsaming, og med å sikre rett utbetaling til den enkelte mottakar.

Arbeids- og velferdsetaten har dei siste åra arbeidd målretta med å betre kapasiteten og kvaliteten i ytingsforvaltinga. Arbeids- og velferdsdirektoratet har sett i verk ei rekkje tiltak for å redusere sakshandsamingstidene og også sett i gang eit systematisk og langsiktig arbeid for å betre kontroll og kvalitet i ytingsforvaltinga.

Ein aukande del av etaten sine saker blir handsama innan normert tid, men på nokre saksområde når ein framleis ikkje dei måla ein har sett seg. Av ordningane på BLD sitt ansvarsområde har ein særskilte utfordringar knytt til sakshandsamingstida på barnebidragsområdet. Eit positivt trekk på dette området er at det over fleire år har vore ein reduksjon i talet på familiar som treng det offentlege tilbodet om hjelp til å bli samde om barnebidrag etter eit samlivsbrot. Nærmare omtale av utviklinga på bidragsområdet under delmål 3.3 Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna.

BLD har lagt vekt på at utfordringane knytt til Arbeids- og velferdsetaten si forvalting på departementet sitt ansvarsområde må sjåast i samanheng med dei samla utfordringane for etaten. Det er viktig å ha ei heilskapleg tilnærming til utfordringane. BLD har derfor hatt ein tett dialog med Arbeidsdepartementet og etaten sjølv. Denne dialogen vil bli vidareført.

Samtidig arbeider Arbeids- og velferdsetaten vidare med konkrete tiltak for å betre forvaltinga av sakene og informasjonen som blir gitt til brukarane på BLDs ansvarsområde.

Som eit ledd i arbeidet med å utvikle eit kvalitetssystem for ytingsforvaltinga er det utarbeidd sakshandsamingsstandardar for handsaming av søknader om barnebidrag og foreldrepengar. Standardane skal gjere sitt til auka kvalitet i sakshandsaminga og lik forvaltingspraksis i heile landet. Kontrollen av kvaliteten i sakshandsaminga er styrkt gjennom innføring av systematiske stikkprøvemålingar.

For å førebyggje og avdekkje feilutbetalingar og trygdemisbruk er det mellom anna gjennomført maskinelle etterkontrollar på utbetaling av foreldrepengar. Dette inneber ei elektronisk samkøyring av register. Resultatet av samkøyringa skal analyserast og gi grunnlag for vurdering av kva for saker som skal kontrollerast nærmare.

Også når det gjeld barnetrygd- og kontantstøttesaker, er det gjennomført tiltak for å sikre kvaliteten i sakshandsaminga. Det er mellom anna innført totrinns sakshandsaming på desse områda. Dette inneber at det alltid er to personar som handsamar desse sakene.

For å møte utfordringane knytt til sakshandsamingstid og kvalitet vil Arbeids- og velferdsetaten gjennomføre organisatoriske endringar som skal sikre effektivitet og gi mindre variasjon i forvaltinga av ytingar. Sakshandsaminga på dei enkelte ytingane skal samlast i større einingar. Første del av denne spesialiseringa startar i 2013 og omfattar mellom anna bidragsområdet.

Ei nærmare utgreiing om status og strategiar for Arbeids- og velferdsetaten si verksemd er gitt i Prop. 1 S (2012–2013) frå Arbeidsdepartementet.

Surrogati

Når personar som er busett i Noreg, gjer avtalar med surrogatmødrer eller kommersielle surrogativerksemder i andre land, vil det i tillegg til dei etiske problema òg reise seg komplekse juridiske problemstillingar. Departementet vil vurdere desse spørsmåla, mellom anna i lys av Haagkonferansen for internasjonal privatrett sin utgreiing som er planlagt lagt fram i 2014.

Skattedirektoratet har avdekt tilfelle der foreldreskap til barn i Noreg fødd av surrogatmor i utlandet er registrert i folkeregisteret utan at den juridiske morskapen eller farskapen er i orden. Dei fleste sakene kan bli løyst innanfor barnelova og/eller adopsjonslova, men ikkje alle. Det er derfor gitt mellombels forskrift 23. mai 2012 nr. 446 om godkjenning av farskap for barn fødd av surrogatmor i utlandet og vedteke mellombels lov 8. mars 2013 nr. 9 om overføring av foreldreskap for barn i Noreg født av surrogatmor i utlandet mv. Det er eit mål at ordningane vil gjere sitt til at omsorgspersonane set i gang prosessane som er nødvendige for å sikre barna juridisk. BLD har sett ned ei særskilt rettleiingsgruppe med representantar frå Skatteetaten, NAV og Bufetat, som skal rettleie og hjelpe familiane.

Ammefri

For å leggje til rette for at kvinner kan gå tidlegare attende til arbeidet etter fødsel, og dermed stimulere til ei jamnare deling av foreldrepermisjon og omsorgsoppgåver mellom far og mor, har regjeringa i 2013 lagt fram eit lovforslag om rett til lønn under ammefri. Stortinget har vedteke forslaget, og lovendringa blir sett i kraft frå 1. januar 2014. Den nye ordninga gir kvinner som ammar, rett til lønn for inntil ein time ammefri på arbeidsdagar med avtalt arbeidstid på minst sju timar. Retten gjeld i barnet sitt første leveår.

Strategiar og tiltak for 2014

Overføringsordningane

Det er ikkje føreslått endringar i regelverk eller satsar for barnetrygd og kontantstøtte frå 2013 til 2014. Arbeids- og velferdsetaten vil halde fram med det målretta arbeidet for å betre kapasiteten og kvaliteten i ytingsforvaltinga. Det vil bli arbeidd vidare med å samle handsaminga av ytingane i færre og større einingar. Det er òg sett i gang arbeid med modernisering av IKT-systema i etaten.

IKT-moderniseringa er ei av dei største satsingane i etaten framover og skal medverke til at nye tenester, metodar og verktøy blir tatt i bruk. Moderniseringa inneber nye og betre moglegheiter for kontakten mellom brukarar og Arbeids- og velferdsetaten, endringar og effektivisering av sakshandsaminga og omfattande organisatorisk utvikling. Nye IKT-løysingar skal mellom anna gjere det mogleg å auke bruken av sjølvbetening.

Modernisering av forvaltinga på foreldrepengeområdet er høgt prioritert, men det er ikkje fastsett ein endeleg framdriftsplan for denne delen av arbeidet.

Moderniseringsarbeidet er nærmare gjort greie for i Prop. 1 S (2013–2014) frå Arbeidsdepartementet.

Surrogati

I samband med departementet sitt arbeid med å avklare korleis offentlege styresmakter skal arbeide med saker om foreldreskap ved bruk av surrogati – sjå departementets etatsbrev av 9. oktober 2011, seinast oppdatert 18. juli 2013 (www.regjeringen.no/bld/surrogati), er ulike problemstillingar og dilemma identifisert, og seinare også kasta lys over gjennom den offentlege debatten og innspel til departementet.

Fordi sakskomplekset har internasjonal relevans, er det behov for å gjere ein heilskapleg gjennomgang. Utviklinga i Haagkonferansen for internasjonal privatrett, der også Noreg er medlem, vil ha følgje for utgreiinga og gi føringar for arbeidet. Haagkonferansen greier ut problemstillingar knytt til surrogati, og konferansen sitt sekretariat gav i 2012 ein førebels rapport som mellom anna kartlegg og omtaler ulike former for nasjonal lovgiving, menneskerettar, partanes sårbarheit og risiko ved bruk av surrogati. Haagkonferansen sin rapport viser til at surrogati er eit globalt fenomen som må løysast globalt. Haagkonferansen vil i kommande år halde fram med arbeidet på dette feltet (kartleggje/innhente opplysningar frå medlemsstatane, konsultere ulike fagmiljø som helse, juridiske utøvarar, surrogatibedrifter mfl. og halde fram med utgreiing av grunnlaget for internasjonal lovgiving) og tek sikte på leggje fram ein endeleg rapport i 2014.

EU publiserte i 2013 ein komparativ studie om EU-landas rettslege, politiske og empiriske tilnærming til surrogati i eit nasjonalt, europeisk og globalt perspektiv. Studien konkluderer med at det er svært ulike tilnærmingar og ingen spesiell rettsleg trend blant EU-landa, men at det ser ut til å vere semje om behovet for at barn som er fødd ved surrogati, får etablert eit juridisk foreldreskap og eit avklart statsborgarskap.

Departementet vil sjå på resultatet av dette arbeidet i samband med gjennomgangen.

Delmål 3.3: Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna

Resultatrapport 2012/2013

Fastsetting og endring av foreldreskap

Regjeringa la fram Prop. 105 L (2012–2013) om endringar i barnelova (farskap og morskap) i mars 2013, og endringane blei vedteke av Stortinget i juni. Lovendringane tek sikte på i størst mogleg grad å handsame kvinner og menn likt, mellom anna ved at det offentlege skal ha plikt til å klargjere morskap til barn i tilfelle der dette ikkje er kjent, på same måte som det offentlege i dag har plikt til å fastsetje farskap. Vidare skal det vere ein føresetnad at både mora og faren er einige om farskapen, dersom denne skal fastsetjast ved vedgåing. Av omsyn til stabiliteten for barnet skal mor, far eller påstått far som ønskjer å reise sak for å endre farskap, måtte gjere dette innan eitt år etter at dei får opplysningar om at ein annan mann kan vere faren. Det er òg ei rekkje endringar i sakshandsaminga og i dei prosessuelle reglane i barnelova.

Endringane i barnelova §§ 1 a, 5 andre og fjerde ledd, 15 nytt andre ledd, 78 fjerde ledd og 81 første ledd tok til å gjelde 31. august 2013. Dette gjeld mellom anna lovfesting av at det offentlege har plikt til å fastsetje farskap etter norske reglar i tilfelle kor godkjenning av farskap eller morskap etter barnelova § 85 blir avslått. Barnelova § 81 b er òg endra slik at sak om farskap kan handsamast i Noreg når barnet er busett her. Vidare er Oslo tingrett gjort til alternativt verneting i saker der mor og barn bor på sperra adresse, slik at tryggleiken deira blir betre.

Hovuddelen av endringane trer i kraft 1. januar 2014. Lovendringane er ei oppfølging av NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap.

Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomfører DNA-analysar i farskapssaker på oppdrag frå det offentlege (Arbeids- og velferdsetaten og domstolane). I 2012 blei det utført 872 analysar. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for oppdraga var sju verkedagar i 2012 og i tråd med forventa sakshandsamingstid.

Barnebidrag

Det har over fleire år vore ein reduksjon i talet på familiar som treng det offentlege tilbodet om hjelp til å bli samde om barnebidrag etter eit samlivsbrot. Det ser no ut som om talet på familiar i det offentlege systemet stabiliserer seg. Berekningar syner at om lag 45 prosent (2012) av familiane bruker det offentlege tilbodet, medan resten av foreldra ordnar dette gjennom private avtaler. Dei som treng eit offentleg tilbod, er både foreldre med svak økonomi, hos enten éin av partane eller begge, foreldre med store konfliktar og foreldre der det er liten kontakt.

Det er framleis i hovudsak menn som er bidragspliktige, og kvinner som er bidragsmottakarar. Delen mannlege bidragsmottakarar og kvinnelege bidragspliktige ser ut til å liggje stabilt på mellom 7 og 8 prosent.

Storleiken på gjennomsnittleg barnebidrag i det offentlege systemet har auka med 12 prosent i perioden 2009–2012 frå 1 577 kroner per månad til 1 765 kroner. Dette er om lag same auken som gjennomsnittslønna har hatt i same periode. Det går fram at bidraget aukar etter som barnet blir eldre. Dette skyldast at det kostar meir å forsørgje eldre barn enn dei aller yngste. At bidraga skulle auke til eldre barn, var også eit av måla med bidragsreforma i 2003. Litt over ein femtedel (20,6 prosent) av dei bidragspliktige har så dårleg økonomi at dei ikkje har evne til å betale bidrag (NAV 2013). I desse sakene får mottakaren forskot når inntekta ikkje er så høg at barnet/barna er godt forsørgt utan offentleg tilskot.

Eit viktig mål med omlegginga av bidragsregelverket i 2003 var at bidragsreglane skulle leggje betre til rette for samvær mellom barnet og den av foreldra barnet ikkje bur fast saman med. Det er ein liten auke i samværet mellom barn og den forelderen barnet ikkje bur saman med. Medan 50 prosent av barna ikkje hadde samvær som gav seg utslag i eit mindre barnebidrag i 2009, hadde dette talet falle til 46 prosent i 2013. Rundt 32 prosent hadde samvær i samværsklasse 2, det vil seie 4–8 netter i månaden, den langt vanlegaste samværsklassa begge åra.

Sidan så mange foreldre gjer private avtaler om barnebidrag, er statistikken frå NAV ikkje representativ for delte familiar generelt. Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag frå departementet gjennomført ei intervjuundersøking med foreldre om samvær og bustad. Intervjua blei gjort hausten/vinteren 2012. Resultata vil bli samanlikna med det ein fant i liknande undersøkingar frå 2002 og 2004, og vil kunne gi nyttig kunnskap om familiepraksis i delte barnefamiliar over ein tiårsperiode. Forskingsresultat frå undersøkinga vil kome frå 2014 og ut over.

God hjelp til familiar med barn der det er høgt konfliktnivå etter samlivsbrot

Det er eit mål at fleire foreldre med høgt konfliktnivå rundt samvær og kvar barnet skal bu fast, får hjelp frå familieverntenestene til å løyse usemja gjennom eit godt og tilgjengeleg meklingstilbod og hjelp til betre foreldresamarbeid, framfor å reise sak for domstolane.

Arbeidet i familieverntenestene i 2012/2013 har særleg vore retta mot saker med høgt konfliktnivå der barn er involvert. Sjå nærmare omtale under delmål 3.4 Velfungerande og tilgjengelege familieverntenester, resultatrapport 2012/2013.

Betre handsaming av foreldretvistar der barn er utsett for vald og overgrep

Departementet held fram arbeidet med å leggje til rette for gode prosessar og avgjerder i foreldretvistar for domstolane om foreldreansvar, fast bustad og samvær. Regjeringa la 2. mars 2013 fram Prop. 85 L (2012–2013) om endringar i barnelova (barneperspektivet i foreldretvistar). Lovendringane blei vedteke av Stortinget i juni, og ein tek sikte på at endringane trer i kraft 1. januar 2014. Målet er å styrkje barneperspektivet og verne barn betre mot vald, seksuelle overgrep og andre forhold som utsett helsa for skade eller fare.

Lovendringane skal gi barn styrkt rett til deltaking i foreldretvistar. Det er tydeleggjort at alle barn, også dei under sju år, som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få høve til å seie meininga si. Barna skal få gi synspunkta sine på alle spørsmål saka gjeld. Barna har òg rett til informasjon og tilbakemelding om utfallet av saka og korleis meininga deira er blitt teke omsyn til.

Lovendringane skal sikre betre handsaming og opplysing av foreldretvistar for domstolane der det er risiko for at barnet blir utsett for vald eller overgrep. Mellom anna er det tydeleggjort i lova at det skal meklast berre i saker som er eigna for det, slik at verdifull tid ikkje går tapt i saker som i alle høve bør handsamast på tradisjonell måte med hovudforhandling og dom. Dette vil ofte vere tilfellet i saker der det er risiko for at barnet blir utsett for vald eller overgrep. Blant endringane er òg ei lovendring som slår fast at tilsette i barnevernstenesta kan vitne for domstolane uhindra av teieplikta etter barnevernlova. For å sikre at saker der det er påstandar om vald og overgrep, blir godt opplyst, er lova vidare endra slik at staten skal dekkje kostnadene ved tradisjonell sakkyndig utgreiing. Det er òg gjort endringar i reglane om mellombels avgjerd i saker om foreldreansvar, bustad og samvær. Der éin av partane ber om det, og det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, skal retten ta ei slik avgjerd. Dette gjeld òg før sak er reist. I reglane om tvangsbot er det tydeleggjort at ein ikkje skal gje tvangsbot der oppfylling av samværsretten er umogleg pga. risiko for vald eller skadeleg handsaming.

Det er òg vedteke endringar i reglane om samvær med tilsyn av offentleg oppnemnd tilsynsperson. Tilsynet kan delast i beskytta tilsyn og støtta tilsyn. Beskytta tilsyn kan brukast der barnet treng overvaking under samværet, til dømes fordi samværsforelderen har hatt problem med rus eller psykiske lidingar. Støtta tilsyn skal støtte barnet, forelderen eller familien under samværet, til dømes ved etablering av kontakt eller der det er høgt konfliktnivå mellom foreldra. Det blir sett eit nytt vilkår for om omsynet til barnet sine behov skal tale for samvær med tilsyn. Domstolen pliktar å grunngje samvær med tilsyn, fastsetje tilsynsforma, kor lenge tilsynet skal vare, og talet på timar. Det er føresett at verna tilsyn kan bli gitt med inntil 16 timar i året, som svarar til timegrensa i dag for samvær med tilsyn, medan timegrensa for støtta tilsyn skal bli inntil 32 timar. Den kommunale barnevernstenesten får ansvaret for beskytta tilsyn fordi dei har høg kompetanse når det gjeld utsette barn. Familieverntenestene skal ha ansvaret for støtta tilsyn. Alle tilsynspersonar skal leggje fram politiattest.

Departementet ga i 2012 og 2013 Domstoladministrasjonen støtte til tiltak for kompetanseheving for dommarar, advokatar og sakkunnige om handsaminga av barnelovsaker med valds- og overgrepsproblematikk.

Haagkonvensjonen av 1996

Arbeidet for å leggje til rette for tilslutning til Haagkonvensjonen frå 1996 om foreldreansvar og tiltak for vern av barn held fram. Konvensjonen kan bidra til å førebyggje og løyse mellom anna foreldretvistar som er knytt til fleire land. Departementet tek sikte på å sende ut høyringsnotat om gjennomføringa i haust, med forslag om endringar med tanke på norsk tilpassing til konvensjonen mv.

Barnebortføring

Regjeringa sende i juli 2009 ut til høyring forslag om å innføre ei ordning med stans av offentlege ytingar og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. Høyringa gav støtte til forslaget, men avdekte også behov for utgreiing og avklaring av menneskerettane og Noreg sine plikter etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar, FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Arbeidsdepartementet følgjer opp saka i samarbeid med BLD og andre aktuelle departement og tek sikte på å leggje fram ein lovproposisjon hausten 2013.

Oppfølging av Dokument 8:125 S (2010–2011) representantforslag vedrørende bidrag etter fylte 18 år

Stortingsrepresentantane Arve Kambe, Linda C. Hofstad Helleland og Torbjørn Røe Isaksen fremma i Dokument 8: 125 S (2010–2011) forslag om endring av barnelova om foreldre si plikt til å betale bidrag etter fylte 18 år for barn som flyttar ut av heimen.

Etter gjeldande rett kan det fastsetjast bidrag etter fylte 18 år på same vilkår som for yngre barn dersom ungdommen held fram med vanleg skolegang. Representantane set spørsmålsteikn ved om ordninga er i tråd med lovgivar sin intensjon og den alminnelege rettsoppfatninga. Det er særleg vist til tilfelle der myndige barn i ordinære utdanningsløp flyttar ut etter eige ønskje og søkjer om bidrag sjølv om dei har eit reelt bualternativ hos foreldra sine. I tillegg er det eit spørsmål om ein skal ta omsyn til støtte ungdommen får frå Lånekassen, ved fastsetjing av bidrag etter fylte 18 år. I innstillinga til Stortinget frå familie- og kulturkomiteen, Innst. 357 S (2010–2011), understrekar komiteen at barnelova skal sikre at barn får den nødvendige økonomiske bistanden frå foreldra til å fullføre vidaregåande utdanning, og at dette er eit viktig prinsipp. Komiteen meiner vidare at forslagsstillarane tek opp eit viktig prinsipielt spørsmål.

Departementet har gjort ein gjennomgang av reglane for fastsetjing av bidrag etter fylte 18 år. Dagens reglar må sjåast i samanheng med den retten ungdom har til tre års heiltids opplæring etter fullført grunnskole eller tilsvarande opplæring og målet om at flest mogleg ungdommar skal fullføre vidaregåande skole. Ein viktig del av det å vere forelder er å leggje til rette, også økonomisk, for at ungdommen fullfører vidaregåande skole. Ei oppheving av høvet til å påleggje foreldre å betale bidrag etter fylte 18 år vil innebere at ansvaret for forsørginga under skolegangen blir flytta frå foreldra og over på ungdommen og/eller det offentlege. Dette kan resultere i at nokre unge ikkje ser seg økonomisk i stand til, eller tent med, å fullføre vidaregåande skole og dermed vel å avslutte skolegangen.

Etter departementet si vurdering må det føreliggje tungtvegande grunnar for å ta frå ungdommar retten til å søkje bidrag etter fylte 18 år, all den stund utgangspunktet i lova er at foreldra si forsørgingsplikt gjeld utan omsyn til om barna bur saman med foreldra eller ikkje. Det kan vere ulike grunnar til at ein ungdom flyttar for seg sjølv under vidaregåande skolegang, for eksempel avstand til skolen eller eit ønske om å løyse eit konfliktfylt forhold til ein eller begge foreldra mv. Kva som skal vere akseptable grunnar til å flytte ut av foreldreheimen, er det vanskeleg å vurdere. Etter departementet sitt syn tilseier dette at foreldra si forsørgingsplikt fortsatt bør vere den same uavhengig av om ungdommen bur i foreldreheimen eller ikkje, og uavhengig av kva som er årsaka til at ungdommen eventuelt bur for seg sjølv. Dette er også ein føresetnad for støtteordninga gjennom Lånekassen.

Det statlege tilskotet frå Lånekassen til dekning av levekostnader er eit supplement til finansieringa frå foreldra. Utgangspunktet for støttesystemet i vidaregåande opplæring har vore fordelingsomsyn, og sentrale delar av støtta skal vere målretta mot familiar med svak økonomi. Dette, i tillegg til at stipend kan gjerast om til lån dersom skolegangen blir avbrote, er bakgrunnen for at det ikkje blir teke omsyn til lån eller stipend frå Lånekassen ved fastsetjing av storleiken på bidrag etter fylte 18 år.

Grunnstipendet er behovsprøvd mot økonomien til den av foreldra eleven bur hos eller budde hos sist. Bustipendet er ikkje behovsprøvd mot familieøkonomi, men blir gitt til elevar som må flytte heimanfrå pga. lang avstand til skolen. Bustipendet har eit klart distriktspolitisk formål og er meint å bidra til å dekkje ekstrautgifter til bustad for elevar som må flytte heimanfrå for å gå på skole.

Konsekvensen av å leggje vekt på stipenda frå Lånekassen ved fastsetjing av bidrag etter fylte 18 år vil vere at elevane sin økonomi blir dårlegare, noko som ikkje er i tråd med formålet med utdanningsstøtteordningane. Det er nødvendig med ei grundig vurdering av om det er prinsipielt rett at stipenda frå Lånekassen skal gi foreldra redusert ansvar for forsørging.

Kunnskapsdepartementet har sett i gang arbeid med å greie ut innretninga av grunnstipendet. Kunnskapsdepartementet meiner at stipendet ikkje er treffsikkert nok når om lag 40 prosent av elevane i vidaregåande opplæring får stipendet. Samtidig er stipendet viktig for mange elevar og familiane deira. Departementet vil gjere ei ny vurdering av spørsmålet om staten sine støtteordningar og bidrag etter fylte 18 år når konklusjonar og eventuelle endringar i regelverket som følgjer av Kunnskapsdepartementets gjennomgang, ligg føre.

Strategiar og tiltak for 2014

Om farskap og morskap

Departementet vil i samarbeid med mellom anna Arbeids- og velferdsdirektoratet førebu iverksetjing av endringane i barnelova som blei fremte i Prop. 105 L (2012–2013) om endringar i barnelova (farskap og morskap) og trer i kraft 1. januar 2014. Sjå nærmare omtale av endringane under Resultatrapport 2012/2013.

God hjelp til barnefamiliar der det er høgt konfliktnivå etter samlivsbrot

Det er eit mål at fleire foreldre med høgt konfliktnivå rundt samvær og kvar barnet skal bu fast, får hjelp frå familievernkontora til å løyse usemja gjennom eit godt og tilgjengeleg meklingstilbod og heilskapleg tilbod frå familieverntenestene i staden for å reise sak for domstolane. Det visast til nærmare omtale under strategiar og tiltak for 2014 under delmål 3.4 Velfungerande og tilgjengelege familieverntenester.

Betre handsaming av foreldretvistar der barn er utsett for vald og overgrep

Det er òg viktig å sikre ein god prosess og robuste avgjerder i dei tilfella der det er nødvendig at domstolane handsamar saka, til dømes i saker der barn er utsett for vald og overgrep.

Det er vedteke lovendringar (Prop. 85 L (2012–2013)) som skal gi barn styrkt rett til deltaking i foreldretvistar for domstolane og gi betre handsaming av og dermed gode avgjerder i foreldretvistar der det er risiko for at barn blir utsett for vald og overgrep. Lovendringane skal sikre at sakene blir godt opplyst, samstundes som det skal takast rask, førebels avgjerd av domstolen der det er risiko for vald og overgrep. Justis- og beredskapsdepartementets kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter er foreslått styrka med 10 mill. kroner for å dekkje utgiftar til tradisjonelle sakkyndigutgreiingar i barnefordelingssaker, jf. barneloven § 61, første ledd nr. 3.

Det er òg gjort endringar i reglane om samvær under tilsyn som skal styrkje barneperspektivet og senke terskelen for at domstolen kan fastsetje at det ikkje skal vere samvær, i saker med alvorleg problematikk. Den kommunale barneverntenesten får ansvaret for for beskytta tilsyn. Kommunanes utgifter til denne oppgåva er berekna til 2,3 mill. kroner. Rammetilskotet til kommunane (kap. 571 hos Kommunal- og regionaldepartementet)er foreslått styrkt med dette beløpet. Sjå nærmare omtale av endringane under resultatrapporteringa. Ein tek sikte på at lovendringane trer i kraft 1. januar 2014. Departementet vil i samarbeid med mellom anna Bufdir førebu iverksetjing av endringane.

Haagkonvensjonen 19. oktober 1996 om kompetanse (jurisdiksjon), lovval, anerkjenning, fullbyrding og samarbeid om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn har til formål å auke vernet for barn i saker som er knytt til fleire statar, og auke det internasjonale samarbeidet på dette området. Konvensjonen gjeld internasjonal privatrett og legg til rette for at internasjonale tvistar om barn kan førebyggjast og løysast. Norske styresmakter og privatpersonar vil som følgje av tiltreding mellom anna få betre moglegheiter til å løyse foreldretvistar, barnevernssaker og barnebortføringssaker. Departementet tek sikte på å sende ut høyringsnotat om gjennomføringa i haust, med forslag om endringar med tanke på norsk tilpassing til konvensjonen mv.

Delmål 3.4: Velfungerande og tilgjengelege familieverntenester

Resultatrapport 2012/2013

Familieverntenestene er ein del av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Dei siste åra har det vore ein auke i etterspørselen etter familieverntenestene når det gjeld både konsultasjonar for meklingar og kliniske tenester. Det har vore ein årleg vekst i aktiviteten frå 2009 til 2012. Årsrapporten frå Bufdir for 2012 syner at det blei gjennomført nærmare 123 000 konsultasjonar totalt i familieverntenestene, om lag 2,5 prosent fleire konsultasjonar enn i 2011. Av desse var 98 000 knytt til behandling og 25 000 til meklingar, det vil seie ein auke frå 2011 på om lag 2 prosent i behandlingssamtaler og nærmare 5 prosent i meklingar.

Riksrevisjonen peikte i 2012 på manglar ved meklingsordninga innan familieverntenestene. Revisjonen synte at innan familievernområdet tilbyr ikkje Bufetat eit geografisk likeverdig tilbod. Riksrevisjonen er kritisk til dei forskjellane i tilbodet i og mellom regionane, mellom anna når det gjeld ventetid, ulike prosedyrar og metodikk i arbeidet med høgkonfliktsaker og forskjellar i bemanning og produktivitet. Riksrevisjonen er vidare kritisk til at det har vore lita utvikling i familieverntenestene sitt samarbeid med domstolane i høgkonfliktsaker, og at tiltak på dette området er lite konkrete. Departementet har tatt opp Bufetat si oppfølging av revisjonen på meklingsområdet i etatsstyringsdialogen.

Bufdir har laga ein plan for oppfølging av revisjonen. Bufetat har sett i gang ein gjennomgang og ei vurdering av dagens dimensjonering av familieverntenestene som vil vere viktig for å følgje opp Riksrevisjonen sine funn. Dimensjoneringsprosjektet vil gje ein analyse av demografiske, geografiske, organisatoriske og faglege variasjonar mellom kontora. Dersom prosjektet avdekkjer ulikskap i produksjon og måloppnåing som ikkje kan forklarast med regionale forskjellar som ein må vurdere som «akseptable», vil avhjelpande risikoreduserande tiltak bli satt i verk. For å redusere risiko når det gjeld kvalitet i tenestene, har Bufdir starta eit arbeid saman med regionane for å utvikle eit betre kunnskapsgrunnlag for familieverntenestene sitt arbeid og ein kompetanseplan for tenesta. Det skal utarbeidast ei norm for kva eit familievernkontor skal tilby brukarane, når det gjeld både kartlegging og metodar. Bufdir vil hausten 2013 gjennomgå og revidere gjeldande opplæringstilbod til meklarar og vurdere kva som kan gjerast for å betre kompetansen knytt til høgkonfliktfamiliar og høyring av barn.

Det er viktig at familieverntenestene har god kompetanse til å samtale med barn, slik at barnet sitt syn kjem fram og får tyding. Få barn deltek i dag aktivt i meklingssaker. Denne utfordringa blei peikt på i Barneombodet sin rapport frå 2012, «Barnas stemme stilner i stormen».

Bufdir har starta opp to prosjekt i 2013 i Kvalitetsutviklingsprogrammet: faglege standardar for å samtale med barn og faglege standardar for å avdekkje risiko for barnet sin omsorgssituasjon.

Bufdir vil initiere systematisk kunnskapsinnhenting. I juli 2013 leverte Folkehelseinstituttet ei kunnskapsoppsummering om tiltak som har effekt for å dempe foreldrekonfliktar.

I regi av Nordisk ministerråd er det starta eit prosjekt, Robuste samliv i Norden, for å kartleggje og evaluere dei ulike nordiske landa sine tiltak for å gi støtte til foreldrerolla og for å førebyggje og løyse samlivskonfliktar. Konsulentselskapet Rambøll utfører prosjektet på oppdrag frå Bufdir. Prosjektet skal vere ferdig i 2014.

Det er eit mål å gje tilbod om mekling innan tre veker etter første førespurnad vil ble følgt opp. Bufetat vil utarbeide planar for å sikre måloppnåing og gå gjennom registreringspraksisen i sakshandssamingssystema sine.

Det er ei sentral målsetjing at flest mogleg tvistar etter barnelova blir løyst utanfor rettsapparatet. Arbeidet i familieverntenestene i 2012/2013 har særleg vore retta mot saker der barn er involvert. Bufetat har hatt fleire fagutviklingsprosjekt for å betre familieverntenestene sitt tilbod til familiar og barn som alternativ og supplement til handsaming av domstolane. I prosjekta skal det utviklast modellar og metodar for å betre meklingstilbodet overfor minoritetsetniske brukarar. Ein har og som mål å betre samarbeidet mellom kommunar og andre tenester og auke delen saker der barnet får seie si meining, metodar for å auke tidsbruken under mekling. Ein vil og sjå på tiltak for å fremme samarbeid med tingrettane, sakkyndige og advokatar samt utvikla metodar for å identifisere saker der det er risiko. Bufdir vil, etter ein gjennomgang av rapportane frå prosjekta, vurdere korleis desse skal gjerast tilgjengelege for familieverntenestene nasjonalt. Bufdir vil òg vurdere kva for metodar som skal gi grunnlag for kompetanseheving generelt i tenestene, og korleis.

Familieverntenestene har gjennom ulike informasjons- og samarbeidstiltak søkt å medverke til auka kjennskap til tilboda i tenestene. Eit av måla er å synleggjere familieverntenestene som alternativ til domstolsbehandling. Arbeidet med å styrkje samarbeidet mellom familieverntenestene og domstolane held fram. Det er etablert kontakt med tingrettane om samarbeid og nettverksbygging, hospiteringsordningar og informasjonsutveksling. Bufdir har initiert eit samarbeid med Domstolsadministrasjonen for å betre måloppnåinga. Det er vidare sett i verk tiltak for at alle region- og familievernkontor oppretta kontakt og samarbeid med tingrettane i sitt område.

Det blei i 2012 løyvt knappe 3 mill. kroner for å styrkje tilbodet til barn som lever med høg konflikt mellom foreldra etter samlivsbrot. Midlane finansierte pilotprosjektet Ser du meg, som blei fullført i 2012. I prosjektet var målet å gjennomføre og vidareutvikle tilbod til barn og vaksne etter konfliktfylte samlivsbrot. Som direkte resultat av denne satsinga har om lag 1 100 barn og unge delteke i samtalegrupper. Samtidig har foreldra fått tilbod om kurs/rettleiing i betre foreldresamarbeid. Evalueringa av prosjektet viser positive resultat. Dei fleste er godt nøgde med tilbodet. Utprøvingane av parallelle tilbod til vaksne og barn med tilbakemelding til foreldra etter at barna har delteke i samtalegrupper, har medverka til at foreldra i større grad forstår barna sine behov. Den arbeidsforma ein har lagt opp til i prosjektet, har ført til tidlegare identifisering av høgkonfliktfamiliar etter samlivsbrot. Familiar i konflikt etter samlivsbrot er blitt oppdaga tidlegare i kommunen og har fått vidare hjelp ved familievernkontoret. Erfaringane frå prosjektet har danna grunnlag for familieverntenestene sitt arbeid med oppfølging av familiar med høgt konfliktnivå etter samlivsbrot.

I alle regionane i Bufetat er det ein klar overvekt av meklingar som blir avslutta etter ein time. Ein stor del av foreldra bruker den frivillige delen av meklingstilbodet opptil fire timar, men berre i ein liten del av sakene blir det brukt meir enn fem timar i meklinga. Ein del foreldre bruker familievernet sine andre tilbod til foreldre i staden for det frivillige meklingstilbodet.

I åra før 2010 var det ein auke i talet på innkomne barnelovssaker for domstolane. I perioden etter 2010 syner saksstatistikken at talet på saker har stabilisert seg.

Alle familievernkontor bruker i 2013 klient- og resultatstyrt terapi (KOR), som er eit system for brukarretta kvalitetsutvikling på individnivå, i det daglege kliniske arbeidet. Opplæring, koordinering, rettleiing og trenaropplæring har vore viktige element i implementeringa. KOR har medverka til auka barnefokus i familieverntenestene sitt arbeid med saker om foreldresamarbeid etter samlivsbrot.

Bufdir utviklar ein applikasjon for mobiltelefonar som vil gjere det lettare for småbarnsfedrar å avtale treff eller arrangement på helsestasjonar eller andre stader. Tilbodet har fått namnet «Pappatid» og skal medverke til bevisstgjering og utvikling av farsrolla. Applikasjonen blir supplert av informasjon på Internett, som mellom anna vil dekkje kursinnhaldet i den tidlegare Papparingen, stoff frå Program for foreldrerettleiing og lenker til NAV.

Bufdir har også hatt ansvaret for å forvalte tilskotsordninga til samlivstiltak. Målet har vore å styrkje samliv i parforhold, skape gode relasjonar og førebyggje samlivsoppløysing. Organisasjonar som arbeider for å styrkje og halde ved like parforhold, har kunne søkje om midlar.

Kurset Hva med oss?, som er eit samlivskurs for foreldre til barn med nedsett funksjonsevne, er blitt evaluert av NTNU. Dei fleste deltakarane har hatt stort utbytte av å delta. Fleire seier at dei bruker røynsler frå kurset i kvardagslivet. Eit stort fleirtal av deltakarane seier at parforholdet er styrkt som følgje av at dei har delteke på kurset.

Det har i 2013 vore ei styrking av familieverntenestene sine tilbod til barn som er utsett for vald og overgrep. Vidare har det i 2012 og 2013 vore ei styrking av Barne-, ungdoms- og familieetaten og familieverntenestene sin kompetanse og tilbod til valdsutøvarar. Kunnskapen om behovet for tilbod til denne gruppa skal aukast. Nærmare omtale under delmål 4.2 Gode og tilgjengelege tilbod til personar utsett for seksuell trakassering og vald i nære relasjonar.

Strategiar og tiltak for 2014

Bufdir skal, som ansvarleg for familievern- og foreldremeklingstenestene, systematisk utvikle kvaliteten i tenestene i tråd med forskings- og kunnskapsutvikling.

Familievernkontora i landet har som ei sentral målsetjing å styrkje parforholda, tilby lovpålagt mekling og yte hjelp til å betre foreldresamarbeidet i familiar med høgt konfliktnivå. Rask og tidleg hjelp til utsette familiar og barn vil kunne førebyggje problemutvikling. Dette er førebyggjande barnevern og førebyggjande arbeid mot vald i nære relasjonar.

Målet er eit familievern som sikrar eit likeverdig tenestetilbod til brukarane, har høg kvalitet på det faglege arbeidet og utnyttar ressursane effektivt. Det skal særleg leggjast vekt på å vidareutvikle kompetansen i å snakke med barn, slik at barnet sitt perspektiv kjem fram.

Det er varierande dekningsgrad for familieverntenestene i ulike delar av landet. Familieverntenestene skal forsøkje å verkeleggjere likeverdige tenester uavhengig av brukaranes bustad og at ventetida for første meklingstime er tilfredsstillande i alle regionar. På bakgrunn av Riksrevisjonen sin gjennomgang av meklingsordninga vil det bli arbeidd med å styrkje måloppnåinga i meklingsordninga og styrkje forvaltinga av ordninga. Arbeidet skal mellom anna byggje på Bufdirs gjennomgang av dagens dimensjonering av familieverntenestene, medrekna korleis tenestene bør organiserast og dimensjonerast i område med lav befolkningstettleik.

Det er eit prioritert mål for familieverntenestene å betre tilbodet til foreldre og barn i høgkonfliktsaker. Tilbodet skal vidareutviklast; det skal byggjast vidare på kunnskapen frå prosjektet Ser du meg og erfaringane frå dei ulike utviklingsprosjekta som er gjennomført.

Det er eit mål at fleire foreldre med høgt konfliktnivå rundt samvær og kvar barnet skal bu fast, får hjelp frå familievernkontora til å løyse usemja gjennom eit godt og tilgjengeleg meklingstilbod i staden for å reise sak for domstolane. Det skal satsast vidare på informasjons- og samarbeidstiltak for å auke kjennskapen til familieverntenestenes tilbod og gjere familievernet meir kjent som alternativ til domstolshandsaming, både for foreldre og for profesjonelle aktørar som dommarar og advokatar. Det skal vere etablert rutinar og vidareførast samarbeid med domstolar i alle regionar i saker med høgt konfliktnivå. Samstundes skal tilbodet om samarbeidssamtaler i familieverntenestene utviklast vidare slik at avtaler om barna skal fungere best mogleg i tida etter samlivsbrotet. Det skal nyttast ein meir einskapleg metodikk og gjennomførast kompetansehevande tiltak for mekling i høgkonfliktsaker. Kompetansen i å snakke med barn skal styrkjast, slik at barnet sitt perspektiv kjem fram og blir lagt vekt på i saka.

Arbeidet med å auke kompetansen og familieverntenestene sitt tilbod til valdsutøvarar og valdsutsette barn held fram. Regjeringa har auka løyvingane til dette feltet i 2011 og 2012 og føreslår ein ytterlegare auke i løyvinga på knappe 3,8 mill. kroner for 2014. Målet er ei fortsatt styrking av Bufdir/familieverntenestene sitt arbeid med valdsutsette barn og deira familiar samt arbeidet med høgkonfliktsaker.

For ein nærmare omtale av innsatsen mot vald i nære relasjonar på BLDs ansvarsområde, sjå omtale under delmål 4.2 Gode tilgjengelege tilbod til personar utsett for seksuell trakassering og vald i nære relasjonar. Her er det mellom anna gjort greie for arbeidet med å styrkje tilbodet til valdsutøvarar, der stiftinga Alternativ til vold har ei sentral rolle.

For å sikre heilskaplege tiltak overfor den enkelte familie skal familieverntenestene vidareutvikle samarbeid og kompetanseutveksling med andre hjelpeinstansar, som helsetenesta og barnevernet.

Utvikling og oppfølging av regjeringas handlingsplan I tjeneste for Norge (2011–2013) skjer i eit samarbeid mellom seks departement. Regjeringa legg opp til at det blir utarbeida eit politisk forankra dokument som grunnlag for å føre vidare samarbeidet utover 2013.

Delmål 4.1: Gode verkemiddel mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og nedsett funksjonsevne

Under dette delmålet blir det gjort greie for mellom anna lovarbeid, stortingsmeldingar og ulike handlingsplanar innanfor likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet, medrekna diskrimineringsgrunnlaga kjønn, seksuell orientering, etnisitet og nedsett funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsgrunnlaget kjønn er òg dekt av delmål 3.1 Eit godt grunnlag for å vidareutvikle politikken for likestilling mellom kjønna og er i hovudsak gjort greie for under det delmålet.

Resultatrapport 2012/2013

Lovarbeid på likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet

BLD la fram forslag om ny diskrimineringslovgiving i Prop. 88 L (2012–2013), jf. Innst. 441 L (2012–2013) og lovvedtak 93–96 (2012–2013). Den 13. juni 2013 vedtok Stortinget i tråd med forslag i proposisjonen ei ny lov om forbod mot diskriminering pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Med det blir vernet mot diskriminering pga. seksuell orientering utvida til alle samfunnsområde. I dag gjeld vernet mot slik diskriminering berre i arbeidslivet (arbeidsmiljøloven) og i bustadmarknaden, for eksempel ved leige av bustad (bustadlovene). Med den nye lova får alle transpersonar eit diskrimineringsvern. Stortinget vedtok samstundes ny likestillingslov, ny lov om etnisk diskriminering og ny diskriminerings- og tilgjengelov. Desse lovene vidarefører i all hovudsak gjeldande reglar i likestillingslova, diskrimineringslova og diskriminerings- og tilgjengelova, men dei er vedtekne som nye lover fordi det er gjort relativt omfattande lovtekniske og språklege endringar i gjeldande lover.

Dei nye lovtekstane inneheld likevel nokre materielle endringar med sikte på å styrkje vernet mot diskriminering. Reglane om oppreising og erstatning i gjeldande lover er endra slik at ein skal kunne krevje oppreising og erstatning ved diskriminering i arbeidslivet uavhengig av skyld (objektivt ansvar). På andre område enn arbeidslivet skal ansvaret for oppreising og erstatning vere avhengig av at den som har diskriminert, kan klandrast (vanleg aktløyse, skyldansvar).

Stortinget har òg vedteke å lovfeste ein rett til å få lønnsopplysningar ved mistanke om lønnsdiskriminering pga. kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Endringane tek sikte på å skape større openheit om lønn på arbeidsplassen og dermed gjere forboda mot lønnsdiskriminering meir effektive.

Det er dessutan vedteke endringar i diskrimineringsombodslova for å effektivisere Likestillings- og diskrimineringsnemndas sakshandsamingskapasitet.

Den nye diskrimineringslovgivinga vil tre i kraft 1. januar 2014.

I det følgjande blir det rapportert i høve til kvart av diskrimineringsgrunnlaga: kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet og nedsett funksjonsevne.

Kjønn

Innsatsen til regjeringa for å fremme likestilling mellom kjønna blir mellom anna følgt opp gjennom Likestilling 2014 – regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene og Meld. St. 44 (2012–2013) Likestilling kommer ikke av seg selv. Sjå omtale under delmål 3.1 Eit godt grunnlag for å vidareutvikle politikken for likestilling mellom kjønna.

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Sjå omtale av ny lov om forbod mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ovanfor.

Regjeringa sin handlingsplan Bedre livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2009–2012) forpliktar 8 departement til å gjennomføre 64 tiltak i planperioden. Perioden er forlenga ut 2013. Planen er ei tydeleggjering av staten sitt ansvar overfor lhbt-gruppene på ei rekkje område. Det har vore eit mål at ulike tilbod skal utviklast og tilpassast for å dekkje behov i dei aktuelle gruppene.

Bufdir utførte våren 2013 ei evaluering av planen. Sentrale aktørar mellom anna i forskingsmiljø, aktuelle departement og lhbt-organisasjonane er samstemt om at handlingsplanen har sett lhbt-befolkninga sine særskilte utfordringar på agendaen, og at det også framover er avgjerande at politikken blir styrkt gjennom å halde fram med ein systematisk og godt forankra innsats nedfelt i ein nasjonal plan. Evalueringa slår fast at det er nødvendig med konkret, brei innsats for å sikre implementering og oppfølging av den nye lhbt-lova og at det er nødvendig å føre vidare kunnskapsutviklinga på feltet.

I 2011 blei Nasjonalt senter for kunnskap om seksuell orientering og kjønnsidentitet, Lhbt-senteret, etablert i Bufdir. 2012 var det første heile året med full drift av senteret. Senteret har utvikla seg til eit viktig og synleg knutepunkt for kunnskap og formidling av spørsmål som vedkjem livssituasjonen til lhbt-personar.

Eit prosjekt om lhbt-personar med nedsett funksjonsevne og eit anna om livssituasjonen for transpersonar er fullført i 2012/13. Dei to prosjekta har medverka til å kaste lys over utfordringane til to grupper som kan vere særleg utsett for diskriminering og dårleg tilpassa tenester frå det offentlege.

Lhbt-senteret sette i 2012 i verk FOU-prosjekt om lhbt-personar i arbeidslivet, om lhbt-personar sine opplevingar med vald i nære relasjonar, om barn som veks opp med foreldre som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersonar, og om lhbt-personar med innvandrarbakgrunn.

I 2012 fordelte Bufdir 2,094 mill. kroner til prosjekt og tiltak som kan bidra til betre livskvalitet for lhbt-personar. Tiltak for ungdom, tiltak med fokus på samansett diskriminering og tiltak i arbeidsliv og idrett blei prioritert.

SSB har i forskingsprosjektet Fra registrert partnerskap til ny ekteskapslov: Nye grupper og mindre skilsmisserisiko? sett på utviklinga i risikoen for skilsmål i likekjønna par. Dei fant at lesbiske og homofile par har høgare risiko for skilsmål enn heterofile par, noko ein òg har funne i tidlegare forsking. Lesbiske par har høgare risiko enn homofile par.

Etnisitet

Eit av hovudmåla med Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009–2012/2013) er å bidra til ei god implementering av aktivitets- og rapporteringspliktene i diskrimineringslova og i diskriminerings- og tilgjengelova. Eit anna hovudmål for handlingsplanen er å auke kunnskapen om arten av, omfanget av og grunnane til diskriminering for å kunne setje i verk meir treffsikre tiltak. Planen inneheld 66 tiltak. To av desse tiltaka har utgått, og det er i tillegg sett i gang eller gjennomført ytterlegare tre tiltak. Planen blei evaluert av Norsk institutt for by- og regisonsforskning (NIBR) våren 2013.

Evalueringa viser at koordineringa av arbeidet med planen har vore god. Planen har ført til auka medvit om etnisk diskriminering på ulike samfunnsområde, og planen var meir konkret enn dei tidlegare. Samarbeidet med partane i arbeidslivet blir framstilt som noko av det mest vellukka med planen.

Evalueringsrapporten konkluderer med at det er behov for ein ny handlingsplan mot etnisk diskriminering. Mykje er oppnådd, men det står att mange utfordringar i arbeidsliv, skole og sivilt samfunn. Nye problemstillingar oppstår og må taklast. Ein nasjonal og tverrgåande handlingsplan med prioriterte tiltak gir eit godt og samla fokus og bidreg til at ulike fagdepartement blir gjort ansvarlege, og at tiltaka blir gjennomført og målt.

Departementet har tidlegare gitt støtte til Oslo kommune i deira arbeid mot etnisk diskriminering i utelivet og ønskjer å spreie erfaringane til andre delar av landet. I 2012 gav departementet midlar til eit tilsvarande, men mindre, prosjekt i Bergen kommune. Medan Oslo kommune avdekte fleire tilfelle av diskriminering, avdekte Bergen kommune ingen tilfelle. Tilskotet til Bergen kommune var lågare; dei har dermed gjennomført færre kontrollar enn Oslo. Bergen kommune vil føre arbeidet vidare gjennom breiare rekruttering til det ordinære kontrollørkorpset, slik at kontroll av etnisk diskriminering kan inkorporerast i dei ordinære kontrollane.

KUN (Senter for kunnskap og likestilling) fekk hausten 2012 i oppdrag å utvikle og prøve ut relevante ikkje-rettslege tiltak for å auke delen personar med minoritetsbakgrunn i styra i offentleg eigde føretak. Rapport blir levert 1. november 2013.

Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) fekk i 2012 midlar til eit prosjekt om likeverdige offentlege tenester. Kampanjen sitt hovudmål var å auke arbeidsgivarar og arbeidstakarar sitt medvit om kva likeverd i offentleg tenesteyting inneber i eit likestillings- og diskrimineringsperspektiv. Trondheim, Oslo, Karasjok og Sarpsborg sa ja til å vere føregangskommunar på likeverdige helsetenester. Samarbeidet blei konkretisert på ulike måtar i dei fire kommunane, men alle har i 2012 hatt kurs om likeverdige tenester.

Det er oppretta eit forum for likestillingsdata mellom databrukarar og SSB for å få ei meir heilskapleg og systematisk tilnærming til innhenting av data som kan kaste lys over likestilling og diskriminering på ulike grunnlag. Sjå nærmare omtale under delmål 3.1 Eit godt grunnlag for å vidareutvikle politikken for likestilling mellom kjønna, Resultatrapport 2012/2013.

Nedsett funksjonsevne

I 2012 starta departementet arbeidet med ei stortingsmelding om levekår og tiltak for personar med utviklingshemming. Som grunnlag for stortingsmeldinga innhenta departementet ein rapport frå Bufdir om levekår for personar med utviklingshemming. Rapporten blei fullført og overlevert departementet i februar 2013. Høyringsnotat blei sendt ut 22. mars 2013. Departementet fekk 62 høyringssvar som gav bidrag til meldinga.

Stortingsmeldinga Frihet og likeverd – om menneske med utviklingshemming blei lagt fram for Stortinget den 21. juni 2013. I meldinga gir regjeringa ei brei oversikt over utvikling og status når det gjeld levekåra for menneske med utviklingshemming. Meldinga slår fast at ansvarsreforma har bidrege til å betre levekåra for desse gruppene. Det er likevel behov for vidare innsats for å nå dei politiske måla på området. Meldinga presenterer regjeringa sine verdiar og mål når det gjeld politikken for menneske med utviklingshemming; måla for politikken skal vere likestilling og likeverd, sjølvstende, deltaking og integrering. FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne blir framheva som ein viktig premiss for utviklinga av politikken på området. Meldinga peikar på dei viktigaste politiske innsatsområda i tida framover for å betre levekåra for menneske med utviklingshemming. Sjå nærmare omtale av dette under omtalen av strategiar og tiltak.

Informasjons- og utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! har som mål å skape nytt medvit om politikken for menneske med utviklingshemming som blei utforma i samband med ansvarsreforma i 1990-åra. Dette er følgt opp mellom anna gjennom regionale konferansar for kommunar og organisasjonar.

Departementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i oppdrag å utarbeide utkast til ein Rapport om mål og tiltak for barn og unge med nedsett funksjonsevne og familiane deira. Rapporten har vore lagt fram for aktuelle departement og underliggjande etatar. Den blei fullført i september 2013.

Det er gitt driftstilskot til organisasjonar for funksjonshemma, tilskot til ferie- og velferdstiltak for personar med nedsett funksjonsevne og tilskot til likemannsarbeid. Bufdir forvaltar ordninga, og midlane er blitt fordelt av ei eiga nemnd. Direktoratet har gått igjennom tilskotsordninga på oppdrag frå departementet. Våren 2013 leverte direktoratet forslag til nytt regelverk. Departementet har gitt si tilslutning til dette forslaget. Nytt regelverk skal betre vareta organisasjonane sin rett til likebehandling. Det er lagt vekt på forenkling samt ei meir gjennomsiktig og rettferdig tilskotsordning som kan etterprøvast. Ungdomsorganisasjonar kan søkje tilskot etter den nye ordninga. Det opprettast eit eige tilskot til organisasjonar som ønskjer å slå seg saman. Nemndhandsaming avsluttast, og søknadene vil bli handsama administrativt. Nytt regelverk er utarbeidd i samråd med funksjonshemma sine organisasjonar og trer i kraft 1. januar 2014.

Regjeringa si Handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge (2009–2013) skal støtte visjonen om at Noreg skal vere universelt utforma innan 2025. Planen skal mellom anna støtte implementeringa av diskriminerings- og tilgjengelova, ny plan- og bygningslov og anna lovgiving som handlar om universell utforming. Prioriterte innsatsområde i planen er bygg, uteområde/planlegging, transport og IKT. Nokre av prosjekta blir gjennomført med delfinansiering frå andre departement, til dømes Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Noreg arrangerte ein internasjonal konferanse om universell utforming i juni 2012 (Universal Design 2012) i samarbeid med Nordisk ministerråd og Europarådet.

Ei ekstern evaluering av regjeringa sin handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge blei gjennomført i perioden 2011–2012. Rapporten blei lagt fram våren 2013. Evalueringa er gjennomført av Oslo Economics AS i samarbeid med Universell utforming AS og konkluderer med at den breie satsinga i mange sektorar har gitt resultat som svarer bra til regjeringa sin politiske visjon om eit universelt utforma samfunn innan 2025. Det blei anbefalt at ordninga med handlingsplan blir ført vidare. Det blei sett i gang breie innspelsprosessar våren 2013 for å avklare korleis handlingplanen skal følgjast opp etter 2013.

Prosjektet IT – Funk i regi av Noregs forskingsråd blei avslutta ved årsskiftet 2012/13. Dei frigjorde midlane er frå 2013 mellom anna omprioritert til arbeid med auka tilgjenge til informasjons- og kommunikasjonsteknologi i regi av Deltasenteret i Bufdir.

Bufdir har sidan 2009 fått midlar til FOU-tiltak som skal betre situasjonen til personar med nedsett funksjonsevne. Frå 2013 er det etablert ei eiga tilskotsordning på feltet. Det er blant anna gitt tilskot til tidsskriftet Klar Tale og til basisfinansiering av Stiftelsen SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemming). Det er òg gitt tilskot til prosjekt for å auke kunnskapen om funksjonshemmande barrierar, til å greie ut levekårsutfordringar, til traineeprogram, til prosjektet Familieveiviser, som skal bidra til eit betre tenestetilbod for familiar med barn som har nedsett funksjonsevne, til informasjons- og utviklingsarbeid når det gjeld fritid, og til publikasjon om rekruttering av personar med nedsett funksjonsevne til offentleg sektor.

Internasjonalt arbeid på likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet

Stortinget ratifiserte FN-konvensjonen om rettigheiter til menneske med nedsett funksjonsevne 3. juni 2013. Statspartane skal sende inn ein brei rapport til komiteen om nasjonal oppfølging av pliktene i konvensjonen innan to år etter ratifisering.

Noreg har hatt formannskapet i Nordisk ministerråd (NMR) i 2012. Under det norske formannskapet i 2012 var det fireårige samarbeidsprogrammet Likestilling skaper eit berekraftig samfunn for perioden 2011–2014 inne i sitt andre år. Det norske formannskapet har lagt vekt på dei to tverrgåande hovudprioriteringane integrering av eit kjønns- og likestillingsperspektiv og aktiv deltaking av menn/gutar.

BLD deltok på FNs konferanse om berekraftig utvikling i Rio de Janeiro, Rio + 20, under det norske formannskapet. Som eit ledd i NMR si satsing på arbeidet for ei berekraftig utvikling finansierte ministerrådet eit seminar om likestilling og berekraftig utvikling, Gender Equality is Sustainability. Målet var å understreke at likestilling mellom kvinner og menn og sosial inkludering er viktige føresetnader for eit berekraftig samfunn.

BLD har i formannskapsåret reist ein diskusjon i NMR om ein meir systematisk og samla nordisk politikk for mangfald, slik at ein kan sjå dei ulike diskrimineringsgrunnlaga i samanheng.

I tråd med det norske formannskapsprogrammet for 2012 har Noreg lagt fram for NMR ein strategi for universell utforming. Arbeidet skal sjåast i samanheng med revideringa av NMR-strategien for berekraftig utvikling og ny strategi for sosial- og helseområdet som blei utarbeid under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk. Strategien tek sikte på å styrkje berekraftig velferd og helse i Norden.

For nærmare informasjon om departementet sitt internasjonale arbeid, sjå del III.

Strategiar og tiltak for 2014

Likestillings – og diskrimineringsnemnda

Løyvinga til Likestillings- og diskrimineringsnemnda er føreslått auka for å dekkje kostnader med fleire møte i nemnda. Dette er i tråd med forslaga i Prop. 88 L (2012–2013).

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Regjeringa sin handlingsplan Betre livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (2009–2012) bli avslutta i 2013. Regjeringa vil utarbeide ein ny nasjonal, plan. Dette er i tråd med anbefalinga frå aktuelle aktørar. Planen vil leggje vekt på fortsatt kunnskapsutvikling, utvikling av levekårsindikatorar, sektorane, fylke/kommunar og det sivile samfunnet sitt avgjerande arbeid for å motverke diskriminering og vald pga. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Planen skal også støtte den konkrete implementeringa av den nye lhbt-lova i relevante offentlege tenester og i arbeidslivet.

Uni Helse i Bergen vil mot slutten av 2013/ byrjinga av 2014 fullføre ei ny omfattande kvantitativ undersøking av lhbt-personar sine levekår i Noreg. Prosjektet vil bli gjennomført på oppdrag frå Lhbt-senteret og er forankra i regjeringa sin lhbt-handlingsplan. Det blir parallelt med dette gjennomført eigne prosjekt om lhbt-personar i innvandrarbefolkninga og lhbt-personar i arbeidslivet. Funn frå mellom anna desse prosjekta vil inngå i faktagrunnlaget for den nye handlingsplanen. Planen skal verke frå og med 2014 med lansering første halvår 2014. Aktuelle sektorar og organisasjonar vil bli involvert i utviklinga av planen.

Etnisitet

Regjeringa sin Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering (2009–2012/2013) blir avslutta i 2013. I tråd med anbefalinga frå evalueringa av gjeldande handlingsplan igangsetjast eit arbeid med å utvikle ein ny handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering. Ein tek sikte på å leggje fram ein ny handlingsplan våren 2014.

Arbeidet med å motverke etnisk diskriminering sjåast i samanheng med det generelle ikkje-diskriminerings- og likestillingsarbeidet. Bufdir vil frå 2014 få ansvar for å følgje opp direktoratsoppgåver knytt til arbeidet med å motverke etnisk diskriminering. Bufdir har frå før oppgåver knytt til nedsett funksjonsevne, kjønn og lhbt.

Nedsett funksjonsevne

Nytt regelverk for tilskot til funksjonshemma sine organisasjonar trer i kraft frå 2014. Det er lagt opp til overgangsordningar, slik at organisasjonar som vil tape på endringa, vil ha moglegheit til å tilpasse seg. Frå 2018 vil nytt regelverk få fullt gjennomslag.

Regjeringa sin vidare politikk for å betre levekåra og sikre likestilling av menneske med utviklingshemming er skissert i Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd. Meldinga fastsett at måla for politikken skal vere likestilling og likeverd, sjølvbestemming og deltaking og integrering. Dei viktigaste innsatsområda for å oppnå dei politiske måla vil vere sjølvbestemming, rettstryggleik, kvalitet i opplæringa, deltaking i arbeid og god helse og omsorg.

Gjennomføring av politikken for menneske med utviklingshemming krev koordinert innsats innanfor ulike sektorar. Som eit generelt og sektoroverskridande tiltak vil regjeringa føre vidare Informasjons og utviklingsprogrammet for menneske med utviklingshemming. Stortingsmeldinga om levekåra til utviklingshemma vil vere eit viktig grunnlag i arbeidet framover. Bufdir vil stå sentralt i gjennomføringa av programmet. Sentrale oppgåver under programmet er å samle kunnskap, dokumentere og analysere situasjonen for menneske med utviklingshemming, byggje opp kompetanse i dei ulike delane av tenesteapparatet og andre relevante instansar om dei verdiar og mål som styrer politikken for menneske med utviklingshemming, og etablere ein plattform for samarbeid mellom styresmakter og sivilt samfunn om politikk og tiltak for menneske med utviklingshemming.

Handlingsplanen for universell utforming og auka tilgjenge for 2009–2013 blir avslutta i 2013. Regjeringa har ein visjon om at Noreg skal vere universelt utforma innan 2025. Visjonen skal ein nå gjennom ulike sektortilpassa verkemiddel.

Det er sett i gang eit arbeid for å utvikle ein handlingsplan for universell utforming som skal gjelde for perioden 2014–2018. Det blir innhenta synspunkt frå fagmiljø og organisasjonar gjennom breie innspelsprosessar. Planen utarbeidest i samarbeid med aktuelle departement Regjeringa vil våren 2014 ta stilling til innhaldet i planen og spørsmålet om det også skal leggjast fram ein framdriftsplan for visjonen om Noreg universelt utforma 2025, som Stortinget har bedt om.

Deltasenteret i Bufdir er staten sitt kompetansesenter for deltaking og tilgjenge. Senteret har arbeidd tett opp mot tiltaka i regjeringa sin handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge for 2009–2013 og vil levere ei oppsummering av denne. Deltasenteret vil òg bidra i oppfølging og gjennomføring av den nye handlingsplanen for universell utforming. UnIKT-programmet (Universell IKT) blei starta opp av Deltasenteret i 2013, som ei vidareføring av delar av det gamle IT-Funk. Programmet vil bli følgt opp i 2014.

I 2014 vil Deltasenteret sjå på korleis ein kan leggje til rette for universell utforming i bysentrum, eit svært komplekst område med mange aktørar. Deltasenteret vil òg leggje vekt på universelt utforma tenester ved å utvikle kunnskap og metodar for korleis leggje til rette for dette i ulike sektorar og tenesteområde.

Departementet ønskjer at Statens råd for likestilling av funksjonshemma får ei breiare samansetjing enn tidlegare. Rådet blir omgjort til eit nasjonalt kontaktutval for likestilling av personar med nedsett funksjonsevne med representasjon frå eit breitt spekter av arbeids-, samfunns- og organisasjonslivet. Departementet vil invitere paraplyorganisasjonen og små frittståande organisasjonar for personar med nedsett funksjonsevne, partane i arbeidslivet og andre interessentar til å sitje i det nye kontaktutvalet.

Internasjonalt arbeid på likestillings- og ikkje-diskrimineringsområdet

Regjeringa vil setje i gang arbeidet med rapportering på FN-kommisjonen om rettar til personar med nedsett funksjonsevne i 2014. I samband med rapporteringa kan sivilt samfunn sende inn ein skuggerapport som alternativ til den statlege rapporten. FFO vil få i oppdrag å koordinere arbeidet med ein skuggerapport i samarbeid med dei andre organisasjonane av menneske med nedsett funksjonsevne. Departementet vil gi tilskot til arbeidet med skuggerapporten.

Delmål 4.2: Gode og tilgjengelige tilbod til personar utsett for seksuell trakassering og vald i nære relasjonar

Resultatrapport 2012/2013

BLD hadde ansvaret for gjennomføringa av ei rekkje tiltak i handlingsplanen mot vald i nære relasjonar i 2012. Eit av tiltaka omhandlar kompetanseheving i rettsapparatet; sjå nærmare omtale under delmål 3.3 Likeverdig foreldreskap og godt samarbeid til beste for barna. Bufdir har gitt aktivitetstilskot til andre valdsførebyggjande tiltak for å søkje å nå mål i handlingsplanen mot vald i nære relasjonar 2012.

På oppdrag frå departementet i 2012 fullførte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ein rapport om vald og seksuelle overgrep mot menneske med utviklingshemming våren 2013. Kartlegginga viser at det er mangel på kunnskap når det gjeld vald og åtak på personar med utviklingshemming.

I regi av Oslo universitetssykehus er det i 2012 utarbeidd ein rapport med forslag til rutinar for førebygging, varsling og oppfølging av seksuelle, fysiske, psykiske, økonomiske og diskriminerande overgrep mot vaksne med utviklingshemming til bruk i førstelinjetenesta. Rapporten skal følgjast opp av Bufdir ved å vurdere forslaga, utarbeide retningslinjer og prøve desse ut på utvalde kommunar.

Det er i 2012 blitt gjennomført kompetansehevande tiltak i regi av Regionale ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS). RVTS Øst arrangerte ei samling for tilsette i krisesentertilboda med søkjelys på grunnleggjande tema i krisesenterarbeid, medan alle RVTS-ane arrangerte regionale samlingar for krisesentertilbod i sine regionar. Som del av oppdraget kartla RVTS-ane hjelpetilbodet til utsette for vald og valdsutøvarar i regionane. Dette dannar grunnlaget for vidare arbeid for eit meir geografisk jamgodt tilbod.

Noreg deltek i det fleirårige rammeprogrammet Daphne III (2007–2013). Dette er EU sitt handlingsprogram mot vald mot barn, ungdom og kvinner. BLD har ansvaret for å koordinere den norske deltakinga i programmet.

Krisesentera

I 2012 var det til saman 48 krisesentertilbod i Noreg. Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) tok til å gjelde 1. januar 2010. Loven gir alle kommunar ei plikt til å tilby eit krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsett for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. På oppdrag frå Bufdir utarbeider Sentio Research Norge årleg ein statistikkrapport om bebuarar og dagbrukarar som har nytta seg av krisesentertilboda, samt statistikk om krisesentertilboda si organisering og tenestetilbod. Hovudtrenden for 2012 viser at det er få endringar samanlikna med tidlegare år når det gjeld både brukarane av krisesentertilboda og korleis tilboda er organisert.

I 2012 blei det sett i gang ei evaluering av kommunane si implementering av lov om kommunale krisesentertilbod. Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomfører evalueringa. Rapporten skal liggje føre hausten 2014.

På oppdrag frå departementet har Bufdir utarbeidd ein brosjyre for kommunar, fylkesmenn, tilsette på krisesentertilbod og deira samarbeidspartnarar om tryggleik i krisesentertilboda. Dette for å sikre at kommunane oppfyller pliktene om eit trygt mellombels butilbod for personar utsett for vald i nære relasjonar. Brosjyren blei distribuert til ei rekkje aktuelle mottakarar.

Støttesentera mot incest og seksuelle overgrep

Sentera mot incest og seksuelle overgrep er eit lavterskeltilbod utan krav til tilvising, som gir råd, støtte og rettleiing til personar som er blitt utsett for seksuelle overgrep, og deira pårørande. På oppdrag frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeider Sentio Research Norge årleg ein statistikkrapport som omhandlar brukarar av landet sine senter mot incest og seksuelle overgrep. Rapporten omfattar brukarstatistikk og statistikk om tenestetilboda og korleis sentera er organisert. Statistikken dekkjer aktiviteten ved dei 22 sentera mot incest / seksuelle overgrep. Målet er å kartleggje og gi informasjon om bruken og drifta av sentera over tid og gjere sitt til eit betre kunnskapsgrunnlag for staten si tilskotsordning og andre aktørar som ønskjer informasjon på fagområdet.

Krava til støttesentera mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentera mot valdtekt blei utvikla og ytterlegare presisert, mellom anna familievernet sin meldeplikt til barnevernet, i rundskriv Q-22/2013, som omhandlar retningslinjer for statstilskot til desse sentera.

Bufdir har forvalta tilskot til Landsdekkjande telefon for incest- og seksuelt misbrukte og stiftinga Fellesskap mot seksuelle overgrep.

Utsatt mann

For å bidra til at menn som er utsett for seksuelle overgrep, får eit betre tilbod, blei det i 2012 gitt tilskot til utsattmann.no, ein eigen nettstad for gutar og menn utsett for seksuelle overgrep. Utsatt mann har i 2012 opparbeidd eit godt, inkluderande nettverk med menn utsett for overgrep frå ulike delar av landet. Målet har vore eit nettverk med ei synleg, aktiv og oppsøkjande rolle, som også vidareutviklar web og anna materiell, og som søkjer å bidra i opplæring av studentar og fagfolk. Nettverket har jobba med artiklar, føredrag og avisinnlegg. I november 2012 arrangerte Utsatt mann ein konferanse for rundt 50 psykologar, legar og andre fagfolk. Nettverket har hatt mange treff på heimesida i 2012. Tilbakemeldingane er at det er godt med ei slik side.

Menneskehandel

Lauras Hus er eit alternativt butilbod til offer for menneskehandel som ikkje har eit akutt behov for vern (ein funksjon krisesentera har), men som har behov for tett sosial fagleg og miljøterapeutisk oppfølging. Det er Kirkens Bymisjon som driv tiltaket. BLD gir tilskot til tiltaket saman med Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet v/Helsedirektoratet og Arbeidsdepartementet v/Arbeids- og velferdsdirektoratet.

For å syte for kontinuitet i oppfølging av offer for menneskehandel bør ein finne løysingar som omfattar både offer som søkjer asyl, og personar som får løyve til refleksjon eller avgrensa opphaldsløyve. Det er mellom anna desse spørsmåla ei tverrdepartemental arbeidsgruppe leidd av Arbeidsdepartementet no greier ut.

Hjelpe- og behandlingstilbodet til valdsutøvarar og tiltak for valdsutsette barn

BLD har ansvaret for det statlege tilskotet til stiftinga Alternativ til vold (ATV). ATV har i 2013 oppretta to nye kontor høvesvis i Bergen og på Nedre Romerike. Til saman er det etablert 11 ATV-kontor spreidd over store delar av landet. I tillegg til dei nyopna kontora har ATV kontor i Oslo, Asker og Bærum, Drammen, Vestfold, Telemark, Arendal, Kristiansand, Tromsø og Stavanger. Innbyggjarane i Skedsmo har hatt eit tilbod gjennom kontoret i Oslo. Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner inneheld ein nærmare gjennomgang av det samla tilbodet til valdsutøvarar.

Undersøkingar syner at familievernkontora årleg møter mellom 4 000 og 6 000 familiar der vald er eit problem. Familievernkontora søkjer å gi høg prioritet til arbeid med valdsoffer, valdsutøvarar og barn som er ramma, direkte eller indirekte, av vald. Fleire familievernkontor nyttar metoden Tryggare barndom, som legg vekt på tryggleik for barna. Mange familievernkontor gir tilbod om sinnemeistringssamtaler. Familievernkontoret i Molde gir undervising og tilbod om kurs/opplæring i sinnemeistring til andre familievernkontor og samarbeidspartnarar.

Det tidlegare Brubyggjarprosjektet ved Aker familiekontor i familieverntenestene har utvikla ein terapeutisk metode i møte med ungdom som er utsett for tvangsekteskap, og for familiane deira.

Familievernkontoret Drammen-Kongsberg har delteke i Drammensprosjektet, som er eit lokalt samarbeidsprosjekt for å avdekkje og hindre vald i nære relasjonar. Prosjektet har gitt auka tverrfagleg samarbeid rundt enkeltfamiliar.

For ei nærmare omtale av Bufdir/familieverntenestene sitt arbeid, sjå delmål 3.4 Velfungerande og tilgjengelege familieverntenester.

Strategiar og tiltak for 2014

For å nå målet om gode og tilgjengelege tilbod til personar som er utsett for vald i nære relasjonar, skal departementet setje i verk og utvikle vidare ei rekkje tiltak. Tiltaka er forankra i Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner – Det handler om å leve samt regjeringa sin handlingsplan mot vald i nære relasjonar 2014–2017. Meldinga til Stortinget blei overlevert 8. mars 2013, og handlingsplanen blei lansert 16. august 2013.

Som eit tiltak i den nye handlingsplanen vil departementet mellom anna utarbeide ein rettleiar til kommunane om innhaldet i krisesentertilbodet. Hausten 2014 vil evalueringa av kommunane si implementering av krisesenterlova liggje til grunn for ei vidareutvikling av krisesentertilbodet. Å føre vidare krisesenterstatistikken er eit tiltak i regjeringa sin handlingsplan mot vald i nære relasjonar.

Vidare skal arbeidet mot vald og seksuelle overgrep mot utviklingshemma prioriterast. Departementet har bedt NKVTS om å vidareføre arbeidet med vald og overgrep mot utviklingshemma og sette i verk forsking på bakgrunn av dei kunnskapshola som blir avdekt i kunnskapsoppsummeringa (sjå omtale under resultatrapport).

Arbeidet i Bufdir med å prøve ut og implementere retningslinjer til bruk i førstelinja for førebygging, varsling og oppfølging av overgrep mot vaksne menneske med utviklingshemming vil bli vidareført i 2014.

I 2014 vil NKVTS arbeide vidare med å initiere prosjekt om sårbarheitsfaktorar knytt til vald i nære relasjonar. Eit individuelt tilrettelagt hjelpetilbod er eit overordna mål, og resultata frå desse forskingsprosjekta vil gå inn i arbeidet med den vidare utviklinga av hjelpetilbodet til kvinner og menn som er utsett for vald i nære relasjonar. Sårbarheitsfaktorar det skal leggjast vekt på, er mellom anna seksuell orientering, funksjonsevne og etnisk bakgrunn.

Som eit ledd i oppfølginga av regjeringa sitt arbeid mot vald i nære relasjonar er det sett av midlar på til tilskot til ideelle organisasjonar som frivillige og humanitære organisasjonar og andre som arbeider med dette problemområdet. Midlane forvaltast av Bufdir. Målet med tilskotsordninga er å medverke til å nå måla i regjeringa sine handlingsplanar mot vald i nære relasjonar. Ordninga skal også bidra til å sikre drift for ideelle organisasjonar som har arbeid mot vald i nære relasjonar som si hovudverksemd.

Betre tilgang til støttesentera mot incest og seksuelle overgrep for både kvinner og menn, inkludert personar med nedsett funksjonsevne og personar med innvandrarbakgrunn, er eit viktig mål. Tilbodet støttesentera gir til barn, er høgt prioritert. Departementet vil vurdere behov for ytterlegare presiseringar i rundskriv Q-22 for å vareta særleg sårbare vaksne og barn.

RVTS-ane har spelt ei viktig rolle når det gjeld kompetanseheving, informasjon, rettleiing og etablering av nettverk innan det kommunale krisesentertilbodet og i incestsentera. Dette arbeidet vil bli ført vidare i 2014.

ATV / tilbod til valdsutøvarar og tiltak for valdsutsette barn

Departementet vil halde fram arbeidet med å auke Barne-, ungdoms- og familieetaten/familieverntenestene sin kompetanse, forbetre etatens tilbod til valdsutøvarar og auke kunnskapen om behovet for tilbod til denne gruppa. Bufdir skal utarbeide ein plan for korleis familieverntenestene kan styrkje sitt tilbod til utøvarar av vald i nære relasjonar, medrekna æresrelatert vald. Dette arbeidet starta opp i 2013.

Regjeringa føreslår å styrkje tilbodet til valdsutøvarar gjennom Alternativ til vold (ATV) ved å auke tilskotet til stiftinga slik at behandlingskapasiteten ved ATV-kontoret i Oslo kan utvidast.

Den avgrensa geografiske spreiinga av ATV-kontor gjer at familievernkontora vil vere det mest tilgjengelege hjelpe- og behandlingstilbodet til valdsutøvarar i dei aller fleste kommunar. I det vidare arbeidet med å styrkje tilbodet vil regjeringa derfor leggje vekt på å utvikle samarbeidet mellom Bufdir/familieverntenestene og ATV på området. Overføring av erfaring og kompetanse mellom dei to aktørane vil stå sentralt.

I 2014 vil ein prioritere å styrkje tilbodet til unge valdsutøvarar og barn utsett for vald og overgrep i nære relasjonar. Det skal setjast i gang eit samarbeidsprosjekt mellom ATV og Bufdir/familieverntenestene. Samarbeidet skal mellom anna byggje på erfaringane frå eit seksårig prosjekt som ATV gjennomførte saman med Senter for krisepsykologi.

Det er vidare ei prioritering av tiltak retta mot valdsutsette barn. Tilbodet til valdsutsette barn skal styrkjast og utviklast. Familieverntenestene skal auke kompetansen, utviklingsarbeidet og tilbodet til barn og familiar med valdsproblematikk. Samtalegrupper og samtaletilbod vil vere ein del av tilbodet ved familieverntenestene til valdsutsette barn. Utviklingsarbeidet vil mellom anna kunne byggje vidare på tiltak retta mot barn i prosjekt som Tryggere barndom, Barn som lever med vold i familien og andre tiltak i familieverntenestene retta mot valdsutsette barn. Departementet legg til grunn at familieverntenestene må samarbeide med andre hjelpeinstansar, som helsetenesta og barnevernet. Det skal leggjast særleg vekt på å avdekkje vald og overgrep mot barn og at barnet sitt perspektiv kjem fram.

Menneskehandel

Det interdepartementale samarbeidet mot menneskehandel skal vidareførast i 2014 og syte for at tiltaka i regjeringa sin handlingsplan Sammen mot menneskehandel 2011–2014 blir gjennomført. Eit av tiltaka er å gå igjennom ansvarsdelinga mellom kommune og stat for hjelp til offera for menneskehandel samt finansieringa av førebels butilbod og andre hjelpetiltak, enten dei er i refleksjonsperiode eller har søkt asyl (jf. tiltak 19 i handlingsplanen). Den interdepartementale arbeidsgruppa skal sjå nærmare på desse spørsmåla og korleis dei enkelte departementa kan følgje opp tiltak 19, og sjå dette i samband med tiltak 16 og 17. Inntil alternative måtar å organisere ansvaret og finansieringa på er vurdert, tar ein sikte på ei samfinansiering av Lauras Hus òg i 2014.

Europarådet sin overvakingskomité mot menneskehandel (GRETA) har i 2012 sett på korleis Noreg følgjer opp dei ulike artiklane i Europarådets konvensjon mot menneskehandel. Noreg har ratifisert konvensjonen. Rapporten blei ferdig i 2013. I samarbeid med Justisdepartementet, som har ansvaret for koordineringa av arbeidet i Noreg mot menneskehandel, vil dei aktuelle departementa følgje opp tilrådingane frå komiteen i 2014.

Nærmare om budsjettforslaget:

Utgifter under programkategori 11.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 11.10 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.10 fordelte på postgrupper

Programkategori 11.20 Tiltak for barn og unge

Hovudinnhald og prioriteringar

Eit overordna mål for barne- og ungdomspolitikken er å sikre at barn og unge har gode og trygge oppvekst- og levekår. Sentralt står arbeidet for å verne barn mot omsorgssvikt og overgrep, motverke marginalisering, bidra til å jamne ut skilnader i levekår og fremme medverknad og deltaking for barn og unge på ulike område i samfunnet.

Departementet har ansvar for utforminga og samordninga av den generelle barne- og ungdomspolitikken. Politikkutforminga skjer i samspel mellom ulike departement, andre statlege styresmakter, kommunesektoren og frivillige organisasjonar.

Departementet har vidare eit samordningsansvar for utviklinga av barneverns- og adopsjonspolitikken, og ansvaret for Noreg si oppfølging av FNs barnekonvensjon om barnerettane.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvaltar det statlege barnevernet. Hovudoppgåva til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helsa og utviklinga deira, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Direktoratet har òg ulike oppgåver på adopsjonsfeltet, mellom anna handsaming av søknader om adopsjon. Direktoratet forvaltar òg tilskotsordningar og har ansvar for at Noreg følgjer opp EUs nye ungdomsprogram Erasmus+, som samlar alle noverande program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Talet på barn som får hjelp frå barnevernet har auka over fleire år. Sjølv om kommunane har sett i verk førebyggjande tiltak og auka ressursbruken i barnevernet, har barn med behov for hjelp auka meir enn talet på nye stillingar. Rapportar frå fylkesmennene sitt tilsyn viser at mange av kommunane framleis ikkje oppfyller alle lovkrava. For å sikre at alle utsette barn og unge får riktig hjelp til riktig tid, er det viktig å rette ein innsats mot sviktområda. Regjeringa føreslår å styrkje det kommunale barnevernet med 85 mill. kroner i 2014. Saman med satsinga frå 2011–2013, vil om lag 600 mill. kroner vere øyremerkte det kommunale barnevernet i 2014. Det kommunale barnevernsløftet vil i perioden 2010–2014 gi om lag 1 000 nye stillingar i kommunalt barnevern.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjerdsrett i saker etter barnevernlova, mellom anna saker om overtaking av omsorg og plassering av ungdom med alvorlege åtferdsvanskar. Løyvinga blei styrkt i 2012 og 2013. Auken blir nytta til å handsame fleire saker gjennom å auke kapasiteten og å betre styringa, for med dette å redusere handsamingstida i fylkesnemnda.

Barneombodet arbeider for at det skal takast nødvendig omsyn til barns behov, rettar og interesser på alle område i samfunnet. Barneombodet følgjer med på at lovgivinga til vern om barns interesser blir følgd, og at norsk rett samsvarer med dei pliktene Noreg har etter FNs konvensjon om barnerettane.

Mål

For 2014 blir desse måla prioritert:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 5.1: Høgt kunnskapsnivå og god kompetanse om barn og unge sine behov

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i Prop. 1 S (2011–2012).

Godt samarbeid mellom ulike departement, mellom statlege og lokale styresmakter og med frivillig sektor

Samarbeidet mellom departementa om ein gjennomgåande politikk for barn og unge blei ført vidare gjennom ulike politiske forum, samarbeidsgrupper og arbeid med mellom anna handlingsplanar, felles strategiar og forsøks- og utviklingsarbeid. Publikasjonen Satsing på barn og ungdom, som gir eit oversyn over mål- og innsatsområde i statsbudsjettet, kom ut i februar 2012.

Stavanger kommune blei kåra til Årets barne- og ungdomskommune 2012.

Barnekomiteen i FN gav i 2010 ei rekkje merknader og tilrådingar til norske styresmakter. Aktuelle departement har følgt opp desse, og ein rapport som viser korleis merknadene er følgt opp, blei lagt fram i 2011. Dialogen mellom frivillige organisasjonar, barneombod og politikarar frå aktuelle departement om ytterlegare oppfølging blei ført vidare i 2012. Fylkesmannen i Troms lanserte i 2009 satsinga Sjumilssteget – for barn og unges beste. Gjennom arbeid med sju sentrale rettar i barnekonvensjonen har fylkesmannen funne ein reiskap for å kvalitetssikre tilboda kommunane har til barn og unge. BLD har i 2012, saman med Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, gitt midlar til Fylkesmannen i Troms for å formidle Sjumilssteg-modellen til fleire fylkesmenn.

Stimulere til målretta forsking, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

BLD har ført vidare samarbeidet med Noregs forskingsråd gjennom forskingsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Det er òggitt midlar til ulike forskingsmiljø til oppdrag og undersøkingar.

Departementet har ført vidare samarbeidet med Kulturdepartementet om forskingsprogrammet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I 2013 er programmet i sitt femte og siste år. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utarbeide aktuell statistikk om barn og ungdom blei ført vidare. SSB har òg på oppdrag frå BLD utarbeidd ein ny statistisk analyse om levekåra til ungdom. Rapporten blei lagt fram i juni 2013. Rapporten tar særleg for seg situasjonen til ungdom utanfor opplæring og arbeid.

Trygg bruk av digitale medium

Departementet tek del i ei tverrdepartemental kontaktgruppe for å fremme barn og ungdom sine interesser og behov i utviklinga av informasjonssamfunnet. BLD har, saman med andre aktuelle departement, ført vidare arbeidet med oppfølginga av EU-programmet Sikrare Internett (2009–2013).

BLD tek del i den tverrdepartementale tiltaksplanen Barn, unge og Internett. Her blir barn og foreldre sine haldningar til og bruk av Internett jamleg kartlagt. Tiltaksplanen er ein del av Trygg bruk-senteret, som blir koordinert av Medietilsynet. Nettsidene til prosjektet (tryggbruk.no) er utvikla til nytte for barn, foreldre og skolen.

Strategiar og tiltak for 2014

Godt samarbeid mellom ulike departement, mellom statlege og lokale styresmakter og med frivillig sektor

BLD vil arbeide for at samarbeidet mellom ulike departement om ein gjennomgåande politikk for barn og ungdom blir ført vidare. Publikasjonen Satsing på barn og ungdom gir ei oversikt over mål- og innsatsområde i statsbudsjettet, og syner breidda i innsatsen regjeringa gjer for barn og unge.

Som ledd i arbeidet med å stimulere kommunane til å auke satsinga på barn og ungdom har BLD sidan 2003 kåra Årets barne- og ungdomskommune på Barne- og ungdomskonferansen, som er ein årleg konferanse for kommunetilsette, ungdommar og politikarar frå heile landet. BLD tar sikte på å kåre ein ny kommune i 2014.

Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar spelar ei viktig rolle, både som ein arena for læring om demokrati og som tilbydarar av verdifulle aktivitetstilbod for barn og unge. BLD vil òg i 2014 stimulere til dialog og samspel mellom styresmaktene og frivillig sektor.

BLD har samordningsansvaret for å fremme og koordinere arbeidet med gjennomføringa av FNs konvensjon om barnerettane. Dei aktuelle departementa har eit kontaktforum for oppfølginga av konvensjonen. Departementa har òg ein dialog med frivillige organisasjonar i arbeidet med oppfølginga av konvensjonen. Regjeringa har så langt ikkje teke stilling til om Noreg skal slutte seg til tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om barnerettane om ei individklageordning. Det har vore gjennomført ei ekstern juridisk utgreiing om fordelar og ulemper ved ei eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen. Utgreiinga blei overlevert UD våren 2013 og blei sendt ut til høyring med frist september 2013.

Stimulere til målretta forsking, kompetanseoppbygging og erfaringsformidling

BLD ser det som viktig å stimulere til forsking, kompetansebygging og erfaringsformidling som ledd i arbeidet med å sikre ein god politikk for barn og ungdom. Samarbeidet med Noregs forskingsråd om forskingsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (2009–2018) blir ført vidare.

Departementet tar sikte på vidare samarbeid med Kulturdepartementet om forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor, spesielt overfor barn og unge og personar med minoritetsbakgrunn.

BLD fører vidare samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om statistikk på barn og ungdom.

Trygg bruk av digitale medium

BLD tek del i den tverrdepartementale tiltaksplanen Barn, unge og Internett. Saman med aktuelle departement, vil BLD føre vidare arbeidet med sikrare Internett for barn og unge.

Gjennomgang av oppvekst- og levekåra til barn og ungdom

BLD vil i 2014 starte eit arbeid med ein gjennomgang av barne- og ungdomspolitikken. Målet er å vidareutvikle politikken slik at ein betre kan møte dei utfordringane barn og ungdom står overfor. Det vil bli lagt opp til ein brei gjennomgang av oppvekst- og levekåra til barn og ungdom. Arbeidet skal skje i samarbeid med aktuelle departement. Det vil òg bli lagt opp til ein dialog med barn og ungdom, fagfolk og forskarar.

Delmål 5.2: Deltaking og like moglegheiter for alle barn og unge

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i Prop. 1 S (2011–2012).

Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom i større bysamfunn

BLD forvalta tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, som i 2012 omfatta 23 bykommunar og 8 prioriterte bydelar i Oslo. I 2012 auka løyvinga til ordninga med 12,5 mill. kroner. Av desse bidrog Kulturdepartementet med 5 mill. kroner for å styrkje barn og unge si deltaking i kultur- og fritidsaktivitetar. Ordninga er todelt: ei satsing retta mot ungdom (ungdomstiltak) og ei særskilt satsing retta mot barn, unge og familiar som er råka av fattigdomsproblem (fattigdomstiltak). Satsinga retta mot ungdom utgjorde 22 mill. kroner, og fattigdomssatsinga utgjorde 40,5 mill. kroner i 2012. Fattigdomssatsinga er nærmare omtalt under resultatrapporten for delmål 5.3 Målretta tiltak mot fattigdom blant barn og unge.

Midlane til ungdomstiltak er nytta til tiltak og prosjekt retta mot ungdom i alderen 12–25 år med særskilte behov og utsette ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Om lag 80 prosent av midlane blei fordelt mellom dei fire store byane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Oslo fekk samla om lag 61 prosent av midlane.

BLD fekk i 2012 utarbeidd ei eksempelsamling frå storbyarbeidet Åpne møteplasser for barn og ungdom. Samlinga viser gode metodar og døme på korleis kommunane kan leggje til rette for aktivitet og deltaking i lokalmiljøa.

Informasjon til barn og ungdom

Nettportalen ung.no gjekk i 2012 frå å vere eit prosjekt til å bli innlemma i det ordinære informasjonsarbeidet til Bufdir. Nettportalen har som målsetjing å vere ein samla informasjonskanal frå departementa til ungdom. Ung.no fungerer særs godt og har ein halv million brukarar per månad. Nettportalen har innleidd samarbeid med fleire offentlege etatar og nettsider, noko som sikrar ungdom tilgang til relevant informasjon gjennom fleire kanalar.

Bufdir administrerer òg det norske Eurodesk-kontoret, som publiserer informasjon og svarer på spørsmål om stipendordningar og moglegheiter for å jobbe og studere i Europa.

Innsats mot vald, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering

BLD har teke del i arbeidet med handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar, handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme,som blei lagt fram i desember 2010. BLD har òg ansvar for fleire tiltak i Gode krefter – kriminalitetsforebyggende handlingsplan (2009–2012). Alle BLD sine tiltak i handlingsplanen er gjennomført eller sett i gang. Utsette unge er ei viktig målgruppe for handlingsplanane.

Gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er det gitt stønad til prosjekt som arbeider for å motverke vald, kriminalitet, rus, rasisme og diskriminering blant ungdom. Det er òg gitt stønad til fleire strakstiltak på feltet. Dette har mellom anna bidrege til å løyse akutte problem i lokale ungdomsmiljø i dei større byane.

BLD er partnar i Manifest mot mobbing (2011–2014) og har arbeidd særskilt med mobbing i fritidsmiljøa.

BLD har samarbeidd med Helse- og omsorgsdepartementet og andre departement om ein heilskapleg og samordna ruspolitikk. Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk blei lagt fram i juni 2012.

BLD har gjennom tilskotsordninga Mangfold og inkludering støtta opp om lokale ungdomsprosjekt som legg vekt på mangfald, haldningar og nye former for deltaking. Tilskotsordninga blir forvalta av Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU), og målgruppa for ordninga er frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, fritidsklubbar, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø. Femti prosjekt fekk støtte i 2012. Dette er 13 fleire enn i 2011.

Eit inkluderande oppvekstmiljø og like levekår for alle grupper barn og ungdom

BLD samarbeider med Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet for å styrkje tilknytinga til skole og arbeid blant ungdom som er i ein vanskeleg livssituasjon. BLD har ført vidare innsatsen retta mot ungdom som treng særskilt oppfølging, gjennom Losprosjektet, som starta hausten 2010. Gjennom prosjektet får ungdom i alderen 14–23 år ein kontaktperson, ein los, som skal følgje dei opp og i samarbeid med skolen og andre instansar sørgje for at dei får den hjelpa dei treng. Prosjektet varer ut 2013. Til saman 15 kommunar deltek. Kommunane rapporterer om positive erfaringar med arbeidet. Nær 400 ungdommar fekk eller hadde fått hjelp gjennom prosjektet ved utgangen av 2012. NOVA har fått i oppdrag å evaluere prosjektet, og ein endeleg evalueringsrapport vil vere klar sommaren 2014.

Det er vedteke endringar i forskrift om tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner for omsorg og behandling og forskrift om fosterheim. Formålet med endringane er å gjere det tydeleg at det skal førast tilsyn med at rettane til samiske barn til å vareta språk og kultur blir følgt opp i fosterheim og barnevernsinstitusjonar. Endringane tredde i kraft 1. mai 2012.

BLD har òg i 2012 støtta opp om arbeidet retta mot barn og unge med nedsett funksjonsevne. Det har vore halvårlege kontaktmøte med Unge funksjonshemmede, og organisasjonen har fått driftstilskot til nasjonalt og internasjonalt arbeid.

EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom

Ei omtale av programmet finst i del III, Omtale av særlege tema, Internasjonalt arbeid.

Strategiar og tiltak for 2014

Gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom i større bysamfunn

Mange barn og unge veks opp i større byar og omlandskommunane deira. Sjølv om dei aller fleste barn og unge greier seg bra, er delen som blir råka av dårlege oppvekst- og levekår høgare i storbyane enn på landsbasis. Det er derfor behov for ei særskilt satsing retta mot barn og unge i større byar.

Tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn vil i 2014 bli innretta mot opne møteplassar for barn og ungdom. Ordninga blir forvalta av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og omfattar 23 kommunar og 8 prioriterte bydelar i Oslo. Målgruppa er barn og ungdom i alderen 10–20 år med spesielle behov, utsette ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Målet er å medverke til å skape og utvikle opne møteplassar for målgruppa og bidra til deltaking for barn og ungdom som i liten grad tar i bruk eksisterande kultur- og fritidstilbod. Innsatsen mot barnefattigdom, som har vore ein del av tilskotsordninga, vil bli lagt inn i den nye nasjonale ordninga mot barnefattigdom. Sjå omtale under delmål 5.3. Målretta tiltak mot fattigdom blant barn og unge. Sjå òg omtale under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Informasjon til barn og ungdom

Det er viktig for styresmaktene å leggje til rette for samla og lett tilgjengeleg informasjon til barn og ungdom. Nettportalen ung.no, som blir drifta av Bufdir, gir ungdom mellom 14 og 20 år informasjon. Dette bidreg til å sikre rettane og interessene til barn og ungdom på informasjons- og medieområdet. Ung.no skal vere den offentlege nettstaden offentlege instansar nyttar for å nå ut til ungdom.

Innsats mot vald, mobbing, rus, kriminalitet og diskriminering

Innsats for å motverke vald, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme, diskriminering, radikalisering og andre negative trekk i barne- og ungdomsmiljøa blir ført vidare. Gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn vil det òg i 2014 bli gitt stønad til tiltak som har som mål å motverke slike negative trekk i ungdomsmiljøa. BLD deltek i samarbeid med aktuelle departement i den nye handlingsplanen til Justis- og beredskapsdepartementet om å førebyggje barne- og ungdomskriminalitet.

BLD fører vidare samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet, som har hovudansvaret for ruspolitikken, og andre departement om ein heilskapleg og samordna ruspolitikk.

BLD vil gjennom tilskotsordninga Mangfold og inkludering støtte opp om lokale ungdomsprosjekt som legg vekt på mangfald, haldningar og nye former for deltaking.

Eit inkluderande oppvekstmiljø og like levekår for alle grupper barn og ungdom

Barnevernet handterer nokre av dei mest utfordrande sakene det offentlege står overfor. For å kunne gjere ein god jobb for alle barn som oppheld seg i Noreg, er barnevernsmyndigheitene avhengige av å ha tilstrekkeleg tillit i befolkninga. Regjeringa jobbar derfor kontinuerleg for å styrke barnevernet sin kompetanse i møte med barn og familiar med innvandrarbakgrunn. Sjå nærmare omtale av barnevernet i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk.

BLD fører vidare den særskilte innsatsen retta mot ungdom som står i fare for å falle utanfor opplæring og arbeidsliv. Innsatsen vil bygge på erfaringar frå Losprosjektet, som blir avslutta i 2013. Dette arbeidet inngår som ein del av regjeringa sin innsats for å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring og skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet.

Departementet vil føre vidare samarbeidet med Sametinget for å fremme utviklinga av tilbod i kommunane for å styrkje samisk identitet og tilhøyrsle, og sikre at rettane til barn og unge blir innarbeidd i kommunale planar.

BLD vil òg i 2014 støtte opp om arbeid retta mot barn og unge med nedsett funksjonshemming, mellom anna gjennom jamleg dialog med samanslutninga Unge funksjonshemmede.

Delmål 5.3: Tiltak mot fattigdom blant barn og unge

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presenterte i Prop. 1 S (2011–2012).

Reduserte konsekvensar av fattigdom blant barn, ungdom og familiar i større bysamfunn

Den særskilte satsinga retta mot barn, ungdom og familiar råka av fattigdomsproblem blei ført vidare i 2012 gjennom tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Innsatsen blei styrkt i 2012. 40,5 mill. kroner blei fordelt på om lag 180 tiltak i dei 23 bykommunane og 8 prioriterte bydelane som er omfatta av ordninga. Det blei gitt støtte til tiltak som fremmer deltaking i kultur-, ferie- og fritidsaktivitetar for barn, unge og familiar råka av fattigdomsproblem, og til tiltak som bidreg til kvalifisering og inkludering mellom anna gjennom etablering av alternative meistringsarenaer. Det blei òg gitt støtte til meir langsiktige og samordnande tiltak som bidreg til å motverke marginalisering av barn og unge.

BLD si tilskotsordning retta mot fattigdom inngår i regjeringa si samla satsing mot barnefattigdom. Tilskotsordninga er sett i samanheng med andre statlege tilskotsordningar og satsingar. Her kan det særleg visast til Arbeidsdepartementet si tilskotsordning Kompetanse og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge, og barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Sjå omtale under Arbeidsdepartementet sin Prop. 1 S (2013–2014).

Strategiar og tiltak for 2014

BLD vil leggje til rette for at barn og unge får moglegheiter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldra sin økonomiske og sosiale situasjon. Det vil i 2014 bli etablert ei ny nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom. Den nasjonale ordninga mot barnefattigdom skal bidra til at fattige barn og unge kan delta i fritidsaktivitetar og familiane tilgang til ferieopplevingar. Innsatsen mot barnefattigdom, som har vore ein del av tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, vil bli lagt inn i den nye nasjonale ordninga.

Den nye nasjonale tilskotsordninga inngår i regjeringa si samla satsing mot barnefattigdom. Tilskotsordninga blir sett i samanheng med andre statlege tilskotsordningar og satsingar. Her kan ein særskilt vise til Arbeidsdepartementet si tilskotsordning Kompetanse og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med sosialtjenesten. Det er eit mål at det skal bli enklare for søkjarane å få ei heilskapleg oversikt over ordningane. Arbeidsdepartementet gir i sin Prop. 1 S (2013–2014) ei samla oversikt over regjeringa si innsats mot fattigdom. Sjå òg omtale under kap. 857, post 61.

Delmål 5.4: Makt og påverknad for barn og unge

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presentert i Prop. 1 S (2011–2012).

Brei deltaking frå barn og ungdom i dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane

BLD støttar det nasjonale og internasjonale arbeidet til dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane gjennom tilskotsordninga for nasjonal og internasjonal grunnstønad. Midlane blir fordelt av Fordelingsutvalet. Det var i 2012 ein liten nedgang i talet på organisasjonar som søkte om støtte gjennom denne ordninga, frå 97 til 95. Det blei fordelt 95,7 mill. kroner i nasjonal grunnstønad til 88 organisasjonar. Vidare blei det fordelt 3,5 mill. kroner i internasjonal grunnstønad til 28 organisasjonar.

I tillegg fordelte Bufdir 10,7 mill. kroner i nasjonalt driftstilskot og 3,1 mill. kroner i internasjonalt driftstilskot til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Ungdom & Fritid og Unge funksjonshemmede.

Unge si makt og deltaking

Utgreiinga Ungdom, makt og medvirkning (NOU 2011: 20) blei sendt ut til brei offentleg høyring våren 2012. Utvalet drøfta korleis ordningane som skal sikre ungdom høve til å seie kva dei meiner, og at dei blir høyrt og representert, fungerer. Utvalet la fram 49 forslag for å styrkje ungdom si makt og deltaking i samfunnet, fordelt på 7 område.

Departementet har vurdert anbefalingane frå utvalet i lys av fråsegnene frå 128 høyringsinstansar. Departementet har innleidd eit samarbeid med andre departement om oppfølging av fleire av forslaga til utvalet.

Strategiar og tiltak for 2014

Det er behov for eit kontinuerleg søkjelys på den retten barn og ungdom har til deltaking og innverknad i kvardagslivet og i samfunnsutviklinga. Departementet vil stimulere til at enda fleire kommunar arbeider for brei medverknad frå barn og ungdom, slik at dette blir ein viktig og innarbeidd del av verksemda til kommunane.

Brei deltaking frå barn og ungdom i dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane

Dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane er viktige aktørar i barne- og ungdomspolitikken. BLD vil føre vidare tilskotsordninga for dei frivillige barne- og ungdomsorganisasjonane. Ordninga omfattar grunnstønad til både nasjonalt og internasjonalt arbeid, jf. forskrifta om tilskot til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar. Målet er å bidra til eit levande og mangfaldig organisasjonsliv for og med barn og unge.

Unge si makt og deltaking

Departementet vil i 2014 halde fram å arbeide med forslag frå eit offentleg utval som har levert ei utgreiing om ungdom si makt og deltaking, NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning. Regjeringa har vedteke å lovfeste eit medverknadsorgan for ungdom i kommunar og fylkeskommunar. Departementet deltek i lovprosjektet, som er leidd av Kommunal- og regionaldepartementet. Eit høyringsnotat med frist i november 2013 er sendt alle kommunar.

Delmål 6.1: Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presentert i Prop. 1 S (2011–2012).

Førebyggjande tiltak og tidleg intervensjon

Samarbeidet med Bufdir om tilrettelegging og utvikling av foreldrerettleiingsprogram i kommunane blei ført vidare. Direktoratet har hovudansvaret for å følgje opp Program for foreldrerettleiing. Målet er å få til ei god spreiing av tilbodet på landsbasis. Per 31. desember 2012 hadde om lag 155 kommunar (inkludert 14 bydelar i Oslo) fått, eller var i ferd med å få, foreldrerettleiingskompetanse for foreldregrupper. På same tidspunkt var det 85 utdanna trenarar innanfor Bufetat (i familievern og fagteam) og rundt 2 622 sertifiserte rettleiarar.

Kunnskapsutvikling i barnevernet

BLD og Bufdir arbeidde i 2012 med å styrkje kunnskapsgrunnlaget i barnevernet. Støtte til barnevernsforsking blei vidareført. Satsinga bygde på den langsiktige forskings- og utviklingsstrategien (2009–2012) frå departementet og direktoratet på området. Forskingsinnsatsen har gitt viktige innspel til arbeidet på fosterheimsområdet og til utvikling av barnevernet.

I 2012 starta eit nytt treårig forskingsprosjekt om hjelpetiltak i barnevernet, sett i gang av Bufdir på vegne av BLD. Formålet er å gi meir presis kunnskap om kven som får hjelpetiltak frå barnevernet, kva tiltaka inneheld, kva mål dei skal oppnå, og korleis resultata av tiltaka blir vurdert, òg samfunnsøkonomisk. Prosjektet skal òg gi innsikt i korleis barnevernstenesta arbeider med hjelpetiltaka, med vekt på evaluering av tiltaka og resultat av evalueringa.

KS har saman med Oslo kommune sett i gang prosjektet Evaluering av hjelpetiltak. Prosjektet skal gi grunnlag for å styrkje kvaliteten på tenestene i barnevernet og sikre at tiltaksplanane blir utarbeidd på brukarane sine premissar. Det er utvikla ein metodikk til bruk for tilsette i barnevernet når dei skal evaluere hjelpetiltak. Involverte kommunar har vore Oslo (fire bydelar), Bergen, Trondheim og Asker. Frå gjennomføringa i desse kommunane er det utgitt ein rettleiar: Nå vet vi bedre hva vi gjør – Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet – med tiltaksplaner som praktisk forankring (oktober 2012). KS vil fortsette prosjektet med nye kommunar i 2013. Departementet vil følgje den vidare utviklinga av prosjektet nøye.

For å skipe meir heilskaplege forskings- og kompetansemiljø knytt til barn og unge si utvikling og behovet deira for samansette tenester, har Helse- og omsorgsdepartementet og BLD arbeidd for å slå saman utviklingssentera i barnevernet og regionsentera for barn og unge si psykiske helse. Slike samanslåingar er tidlegare år sett i verk i region Nord og region Vest. Barnevernets utviklingssenter i Midt-Noreg og Regionsenter for barn og unge si psykiske helse i Midt-Noreg blei slått saman til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) i Midt-Noreg frå og med januar 2013.

Departementet har mellom anna gjennomført tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012. Som ledd i handlingsplanen gjekk departementet hausten 2011 inn for å vidareføre Alarmtelefonen for barn og unge i 2012 og 2013. Det blei sett i gang eit arbeid for å utforme eit strategidokument om vald og seksuelle overgrep mot barn og unge for perioden 2014–2017. Strategien blei lansert i september 2013, og er eit samarbeid mellom BLD, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og inneheld rundt 40 tiltak. Dokumentet inneheld både ein strategidel med tiltak og ein kunnskapsdel.

Departementet har i 2012 tinga og fått statistikk frå Statistisk sentralbyrå (SSB) om einslege mindreårige flyktningar i barnevernet. Statistikken gir nyttig innsikt i kva tiltak einslege mindreårige flyktningar tek imot frå barnevernet, fordelt etter alder, kjønn og fødeland. Ein slik statistikk vil mellom anna bli brukt til å vidareutvikle omsorgstilbodet til einslege mindreårige.

Utviklingsarbeid i barnevernet

Utgreiinga om det biologiske prinsippet i barnevernet, NOU 2012: 5 Om bedre beskyttelse av barns utvikling, blei sendt ut til offentleg høyring i 2012. Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven inneheld ei vurdering av oppfølginga av nokre av forslaga frå denne utgreiinga, og departementet sette i gang eit arbeid for å følgje opp desse. Dette gjeld mellom anna å vurdere om, og i tilfelle korleis, prinsippa om barnets beste, tilknytings- og relasjonskvalitet, biologiske band, mildaste effektive inngrep og barnet sin medverknad kan presiserast ytterlegare i barnevernlova.

Gjennom arbeidet med Prop. 106 L (2012–2013) vurderte også departementet mellom anna innspela frå barnevernspanelet, Raundalenutvalet og Befringutvalet og innspel frå barn og unge med erfaring frå barnevernet.

NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet (Befringutvalet)inneheld forslag om kvalitetsutvikling av studium og studiemiljø i lys av det framtidige kompetanse- og kvalifiseringsbehovet i barnevernet. Rapporten viste mellom anna til behov for å styrkje det faglege innhaldet i grunnutdanningane, kvalitetskrav til studieopplegg og til etablering av eit nasjonalt fagråd. Departementet har i 2012 hatt tett samarbeid med mellom anna Kunnskapsdepartementet om å følgje opp desse tilrådingane i samarbeidet om Kunnskapsdepartementet si stortingsmelding om utdanning for yrka i velferdsstaten.

Befringutvalet tilrår òg å etablere ei turnusordning etter avslutta barnevernsutdanning. BLD har i 2012 sett i gang eit arbeid med å etablere ei vidareutdanning i rettleiing, der erfarne tilsette i barnevernet skal bli kvalifisert til å gi profesjonell rettleiing til nyutdanna, nytilsette kollegaer. BLD sette i 2011 òg i gang eit forsøksarbeid i Bærum kommune der nyutdanna og nytilsette får rettleiing i sitt første år som tilsette i barnevernstenesta. Høgskolen i Oslo og Akershus og Diakonhjemmet Høgskole deltar i prosjektet, og skal mellom anna evaluere arbeidet. Forsøket blei ført vidare i 2012.

Departementet har følgt opp utvalet si tilråding i 2012 om eit nasjonalt fagråd. I 2012 fekk Bufdir i oppdrag å etablere eit samarbeidsorgan for styresmaktene på barneverns- og utdanningsområdet, praksisfeltet og utdanningane som kvalifiserer for arbeid i barnevernet. Samarbeidsorganet består av representantar frå Statens helsetilsyn, det statlege barnevernet, kommunar, BLD, utdanningsinstitusjonar og nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning. Formålet med organet er å styrkje samarbeidet mellom deltakarane og å bidra til å vidareutvikle gode, relevante og likeverdige utdanningstilbod for arbeid i barnevernet.

Utvikle tiltak for å identifisere rusproblem hos barn og unge og utvikle tilbod til barn av rusmisbrukarar og psykisk sjuke foreldre

Bufetat har sett i gang opplæring av barnevernstilsette i bruk av kartleggingsverktøy, der målet er å kartleggje ungdom sine rusproblem og livssituasjon. I 2012 har Bufetat prøvd ut tre kartleggingsverktøy i fagteam, mellom anna EuroADAD. Erfaringa med utprøvinga er god, og er eit viktig bidrag i det vidare arbeidet med fagleg standardisering i etaten.

Som ledd i regjeringa si satsing på barn av psykisk sjuke og rusmisbrukande foreldre er det sett i gang forsøk i 26 kommunar i perioden 2007–2014. Målet er å utvikle gode modellar for tidleg intervensjon, samarbeid og systematisk oppfølging av målgruppa. Forsøket blir evaluert av konsulentselskapet Deloitte. Ein delrapport for 2012 peiker på at kommunane har tatt i bruk kartleggingsverktøy som gjer sentrale instansar betre i stand til å fange opp barn/familiar med utsett psykisk helse og rusmisbruk. Målretta kompetanseheving har økt kunnskapen om målgruppa i hjelpeapparatet. Særleg er samarbeidet mellom barnevern, barnehage og helsestasjon blitt betre.

Utvikle tiltaka i det statlege barnevernet

Forsking viser at for dei fleste barn som ikkje kan bu i eigen familie, er fosterheim det beste tilbodet. I 2012 har opphaldsdagar i både statlege og private institusjonar gått ned, og fleire barn blir plassert i fosterheim. Den totale endringa i prosent er litt større i dei statlege institusjonane.

For nokre barn vil institusjon likevel vere det beste plasseringstilbodet. Undersøkingar viser at det er nødvendig med eit godt utbygt og differensiert institusjonstilbod. I 2012 har Bufetat fått ein klarare definert målgruppeprofil i ei rekkje statlege institusjonsavdelingar, og gjort institusjonstiltaka meir spesialiserte. Bufdir arbeider vidare med å differensiere institusjonstilbodet gjennom å målrette institusjonsavdelingar for dei ulike målgruppene.

Bufetat har det nasjonale ansvaret for koordinering og drift av arbeidet med einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år. Sett i lys av svingingane i talet på einslege mindreårige asylsøkjarar som kjem til Noreg, ønskjer departementet ei meir fleksibel organisering av dette tilbodet. I 2012 blei det bestemt å leggje ned Skiptvet omsorgssenter.

I tråd med Kompetanseplan 2011–2013 for Bufetats arbeid med einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar har Bufdir i 2012 gjennomført kompetansehevande tiltak for alle omsorgssentera. Tema var flyktningfagleg kompetanse og resiliensfremmande arbeid med barna. Det blei teke sikte på at alle barna i omsorgssentera skulle få eit skoletilbod i tråd med opplæringslova.

Menneskehandel

Regjeringa har utarbeidd ein ny handlingsplan mot menneskehandel, Saman mot menneskehandel, som gjeld i perioden 2011–2014. Departementet og Bufdir har følgt opp barnetiltaka i handlingsplanen. Dette gjeld mellom anna vidareutvikling av omsorgstilbodet for mindreårige ofre, og styrking av innsatsen for å forhindre at barn forsvinn frå omsorgssenter og asylmottak.

Strategiar og tiltak for 2014

Kunnskaps- og tiltaksutvikling

I 2014 vil departementet arbeide vidare med å utvikle kunnskapsgrunnlaget på fleire område i barnevernet. Eit av dei sentrale måla er å gjere tenestene meir kunnskapsbaserte. Departementet er oppteken av at kvaliteten på tiltaka i barnevernet er god, slik at barn og familiar som treng det, i størst mogleg grad får verksam hjelp. Det vil mellom anna seie at hjelpa må tilpassast ut frå behova til det enkelte barnet, og at hjelpa må vere tilgjengeleg for dei som treng ho. Barnevernet skal gi tiltak med best mogleg kvalitet og god kompetanse i tråd med det brukarane sjølve seier, erfaringane tilseier og forskinga viser at barn og unge treng.

Bufdir vil mellom anna halde fram med å systematisere erfaringar frå bruken av hjelpetiltak gjennom forsking for å få eit meir kunnskapsbasert barnevern. Hjelpetiltak frå barnevernet skal tilpassast livssituasjonen til det enkelte barn og familie, og barn skal få hjelp som fører til positive endringar i livet deira. Statleg barnevern skal framleis utvikle forskingsbaserte hjelpetiltak. Målet er å vidareutvikle fagleg kompetanse og bidra til eit likeverdig barnevern. Omfanget av tilbodet skal vurderast på eit heilskapleg grunnlag og ut frå omsynet til kommunane sine ulike føresetnader for å vareta tilsvarande tiltak.

BLD vil halde fram arbeidet med å styrkje den fleirkulturelle kompetansen i barnevernet, mellom anna gjennom finansiering av vidareutdanninga Barnevern i eit minoritetsperspektiv. Høgskolane i Finnmark, Lillehammer, Oslo og Telemark tilbyr utdanninga.

Som ein del av oppfølginga av Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, blir det no sett i gang eit prosjekt som skal innhente meir kunnskap om livssituasjonen til barn som søkjer asyl. Målet med kartlegginga er å identifisere og finne nærmare ut korleis tenestene til barn i mottak og omsorgssenter fungerer, og korleis offentlege tenester – som barnehage, skole, helsetenester og barnevern – følgjer opp barn som søkjer asyl. Barn sine eigne synspunkt og erfaringar med tilbodet skal vere ein del av levekårsundersøkinga. Det blir lagt opp til at undersøkinga skal gjerast jamleg, slik at utviklinga over tid kan dokumenterast og samanliknast. Den første undersøkinga blir gjennomført i løpet av 2014.

Gjennom eit kvalitetsutviklingsprogram blir det arbeidd med å styrkje kvaliteten i tilbodet. Dei viktigaste tiltaka her er:

• Å halde fram arbeidet med eit differensiert institusjonstilbod for å redusere risiko for negativ sosial læring

• Utvikle kompetansen til dei tilsette i institusjonane. Nyutdanna og nytilsette i institusjonane skal få profesjonell rettleiing av erfarne kollegaer.

• Opplæring for tilsette i institusjonane om barn si psykiske helse. Mange barn i barnevernsinstitusjonane har psykiske vanskar, og dei tilsette treng difor god kunnskap om behova til desse barna.

• Starte eit arbeid med å utvikle eit vidareutdanningstilbod på mastergradsnivå for leiarar i barnevernsinstitusjonane i 2014. Dette er eit viktig tiltak for å ha gode leiarar i institusjonane.

Innsatsen for å rekruttere fleire fosterheimar vil òg halde fram i 2014, og Bufdir vil setje i verk tiltak for å auke kunnskapen om korleis rekrutteringa av fosterheimar kan bli betre. Direktoratet vil rette særleg merksemd mot å rekruttere fleire fosterfamiliar frå grupper som er underrepresenterte i dag, mellom anna minoritetar og lesbiske og homofile.

Satsinga på FoU vil byggje på ein ny langsiktig forskings- og utviklingsstrategi på barnevernsområdet som mellom anna trekkjer fram kva område det skal satsast på dei neste åra. Dette gjeld til dømes å få oppdatert kunnskap om barnevernsbarn sin psykiske og fysiske situasjon og skolegang.

Departementet er oppteken av å utvikle kompetansen og tiltaka på fleire område i det kommunale barnevernet. Særleg vil departementet styrkje utgreiingskompetansen og vurderinga av uromeldingar i barnevernet. Betre utgreiingar vil gi betre føresetnader for riktig tiltak for det einskilte barn.

Som ledd i arbeidet med å auke kompetansen i barnevernet, føreslår regjeringa å styrkje finansieringa av barnevernspedagogutdanninga gjennom ei kategoriendring frå F til E i finansieringssystemet for universitet og høgskolar frå hausten 2014. Målet med styrkinga av utdanninga er å utvikle kvaliteten i utdanninga, blant anna gjennom meir robuste fagmiljø og tettare samarbeid med arbeidslivet. Sjå nærmare omtale av løyvingsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet.

Innsats mot vold mot barn er eit særskilt satsingsområde i 2014, kor styrking av kompetansen til dei tilsette er viktig. Eit tiltak i strategien mot vald og seksuelle overgrep mot barn og unge er for eksempel at vald og seksuelle overgrep skal inkluderast i prosessen med å utarbeide felles innhaldsdel i helse- og sosialfagutdanningane. Vald og seksuelle overgrep skal òg inkluderast i prosessen med styrking av den samla, sosialfaglege kompetansen i barnevernspedagog- og sosionomutdanninga, i tråd med kompetansebehova.

Førebyggjande tiltak og tidleg intervensjon

Departementet ønskjer framleis å styrkje det førebyggjande arbeidet retta mot utsette barn, unge og familiane deira, slik at ein kan kome tidleg inn med gode tiltak, og på den måten unngå problemutvikling. Det gjeld til dømes å støtte og utvikle tiltak og metodar som kan betre omsorgsevna til foreldra, for å unngå plassering i fosterheim og på institusjon. Det er òg behov for at det i lokalmiljøa finst førebyggjande tilbod til utsette familiar med små barn som er i ein vanskeleg livssituasjon. På bakgrunn av ovannemnde vil departementet prøve ut programmet Nurse Family Partnership. Vidareutvikling av dette arbeidet skal skje i fagmiljøa i Bufdir.

Direktoratet held på å lage ei rettleiing om funksjonshemma barn i barnevernet. Rettleiinga skal betre barnevernet sin kompetanse på omsorgssvikt i kombinasjon med funksjonsnedsetting. I 2014 vil direktoratet leggje til rette for at kunnskapen og tilrådingane blir tekne i bruk.

I NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling er det kome fram forslag som mellom anna skal bidra til at utsette barn får hjelp tidlegare i livet, og som skal bidra til ein meir stabil omsorgssituasjon. Departementet vil prioritere nokre av forslaga frå utgreiinga. Desse er omtalt i Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven. Departementet er mellom anna oppteken av at barn som ikkje er fødd skal ha betre vern, og vil i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet setje i gang ei utgreiing av tiltak knytta til vern av barn som ikkje er fødd. Barnevernet skal òg ha eit betre grunnlag for å vurdere omsorgsovertakingar, der det beste for barnet framleis skal vere grunnregelen for alt arbeid. Det beste for barnet skal vere basert på følgjande faglege prinsipp: tilknytings- og relasjonskvalitet, biologiske band, mildaste effektive inngrep og barnet sin medverknad. Medverknad og tilknytings- og relasjonskvalitet er nye prinsipp. Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig at desse prinsippa blir lovfesta, og korleis dette eventuelt skal kunne gjerast. Like viktig er det å styrkje kompetansen i barnevernet om prinsippa. Dette som ein del av regjeringa si satsing på å styrkje rettleiing og opplæring av tilsette i barnevernet.

Arbeid mot vald og overgrep

BLD lanserte i september 2013 Barndommen kommer ikke i reprise – strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom(2014–2017) saman med Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Strategien gir retning for arbeidet mot vald og seksuelle overgrep nasjonalt, regionalt og lokalt dei neste åra, og viser kor viktig førebyggjande og tidleg innsats er for å hindre krenkingar, vald og overgrep barn og ungdom kan bli utsett for, òg digitalt. Det er behov for god og tilpassa informasjon, effektive tiltak og eit tettare samarbeid på tvers av faglege og organisatoriske grenser for å gi rask, god og heilskapleg hjelp. Eksempel på tiltak i strategien er gjennomgang av dagens informasjons- og kursverksemd til barn og ungdom om vald og seksuelle overgrep og ei tydeliggjering i 2014 av rolla til dei fem regionale ressurssentra om vald, traumatisk stress og selvmordsførebygging (RVTS) i etableringa av gode samarbeidsformer i arbeidet mot vald i nære relasjonar.

Departementet har lagt fram ein handlingsplan mot kjønnslemlesting og tvangsekteskap for perioden 2013–2016. Eitt av tiltaka i planen er kompetanseheving i barnevernstenesta på tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Eit anna tiltak er informasjonstelefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Bufdir følgjer opp desse tiltaka i 2014.

BLD vil i samarbeid med andre departement og direktorat følgje opp og settje i verk dei barneretta tiltaka i handlingsplanen Saman mot menneskehandel (2011–2014). Dette gjeld mellom anna å innhente forskingsbasert kunnskap om situasjonen til mindreårige offer i Noreg, og å settje i gang arbeidet med å revidere rundskrivet Barnevernets ansvar for mindreårige som er utsette for menneskehandel.

Gode omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar

BLD vil føre vidare ordninga med statsrefusjon for utgifter til kommunale barnevernstiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar utover ein eigendel. Utgiftene til formålet har auka svært mykje dei siste åra. Dette skuldast mellom anna at fleire barn har blitt omfatta av ordninga, og at dei einskilde tiltaka kostar meir enn tidlegare. Regjeringa føreslår at delen av utgiftene som skal refunderast, reduserast frå 100 prosent til 90 prosent av utgiftene som overstig den kommunale eigendelen. Ordninga med eit særskilt tilskot til kommunane ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar blir ført vidare.

Endringar i finansieringsansvaret ved bruk av barnevernsinstitusjon

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslag i Prop. 106 L (2012–2013) om gradvis å auke kommunane si eigenbetaling ved bruk av institusjonsplassar. Eigenbetalinga vil dermed i større grad spegle dei faktiske kostnadene til tiltaket. Målet er å leggje til rette for barnevernsfaglege vurderingar for å finne riktige tiltak og for å betre samhandlinga mellom statleg og kommunalt barnevern. Departementet føreslår å auke kommunane sine eigendelar med 5 prosentpoeng frå dagens eigendel, som tilsvarar om lag 15 prosent for opphald i institusjon og senter for foreldre og barn.

Departementet vil vurdere endringar i den statlege refusjonsordninga for utgifter til fosterheim når evalueringa av fosterheimsområdet er klar i 2014.

Tydelegare ansvarsdeling mellom statleg og kommunalt barnevern

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslaga i Prop. 106 L (2012–2013) om tydelegare ansvarsdeling mellom statleg og kommunalt barnevern i samsvar med ansvarsdelinga etter barnevernlova. Utgreiing av barnet sitt behov for tiltak høyrer til ansvarsområdet til kommunane. Statleg barnevern skal derfor ikkje lenger bidra med å greie ut barn som ei teneste til kommunar som har behov for slik fagleg støtte. Statleg barnevern skal i ein overgangsperiode på tre år tilby slike tenester mot kommunal eigenbetaling.

Fagråd

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslaga i Prop. 106 L (2012–2013) om å etablere eit nasjonalt fagråd for kommunalt og statleg barnevern. Fagrådet skal vere ein arena for generelle drøftingar av tiltaksapparatet mellom dei to forvaltingsnivåa i barnevernet. Utforming og utvikling av fagrådet som samhandlingsarena må skje i nært samarbeid mellom kommunane og statleg barnevern. Fagrådet vil bli etablert i 2014.

Fagdirektoratsoppgåver til Bufdir

Stortinget slutta seg våren 2013 til regjeringa sitt forslag i Prop. 106 L (2012–2013) om å tildele Bufdir fagdirektoratsoppgåver for barnevernsfeltet. I dag har Bufdir denne rolla for institusjonsbarnevernet, men ikkje for det kommunale barnevernet. Målet er å fremme kvalitet og kunnskapsbasert praksis gjennom faglege anbefalingar til støtte for arbeidet i barnevernet. Direktoratet skal på sikt vere koordinator og ha ansvar for utarbeiding av faglege anbefalingar. Direktoratet vil òg få ansvar for å utvikle indikatorar på barnevernsområdet, og å spreie kunnskap og vere ein pådrivar for at alle delar av barnevernet tar i bruk nasjonale kvalitetsmål. Arbeidet vil bli starta i 2014.

Delmål 6.2: Høg rettstryggleik for barn, unge og familiane deira

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presentert i Prop. 1 S (2011–2012).

Barnevern

Nye reglar i barnevernlova om mellombels plassering i institusjon utan samtykke av barn utsett for menneskehandel blei vedtatt 22. juni 2012 og tredde i kraft 1. august 2012. Endringa inneber at desse barna har fått eit særleg tilrettelagt institusjonstilbod som gir eit nødvendig vern mot menneskehandel.

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslaga i Prop. 106 L (2012–2013). Formålet med lovendringane er å sikre høg kvalitet i arbeidet til barnevernet gjennom krav til rettstryggleik, forsvarlege tenester, barn sin medverknad og god samhandling mellom forvaltingsnivåa. Proposisjonen inneheld ein meldingsdel som mellom anna omhandlar behovet for god kvalitet og kompetanse, samt behovet for samarbeid mellom tenester. Meldingsdelen inneheld òg ei vurdering av oppfølging av nokre av forslaga i NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Barn sin rett til medverknad blir føreslått styrkja gjennom ei overordna bestemming i barnevernlova, og ved å lovfeste at barn som barnevernet har overtatt omsorga for, skal kunne ha med seg ein tillitsperson i møte med barnevernet. Hjelpetiltak skal bidra til positiv endring hos barnet og familien, og det blir føreslått at dette formålet går fram av loven. Proposisjonen inneheld òg forslag om å lovfeste krav til forsvarlege tenester, å gje barnevernstenesta plikt til å halde kontakt med barn under 18 år i fengsel for å leggje til rette for høvelege barnevernstiltak etter soning, samt forslag som skal styrkje tilsynet med barn i fosterheim, og å innføre heimel for tilsyn med statlege tenester og tiltak. I tillegg omhandlar proposisjonen forslag til endringar og presiseringar i ansvarstilhøva mellom stat og kommune på barnevernsområdet. Dette gjeld òg den økonomiske ansvarsfordelinga. Lovendringane vil tre i kraft når det blir løyvd midlar til desse endringane.

Ny forskrift om barnet sin talsperson i saker som skal behandlast i fylkesnemnda blei sett i kraft 1. mars 2013. Formålet med ordninga med talsperson er å leggje til rette for at barnet skal få fram sitt syn i saka. Endringane vil bidra til å styrkje barna sine rettar til medverknad, og sikrar at forskrifta er meir i samsvar med FNs barnekonvensjon.

I samband med ein prinsipiell gjennomgang av Stortingets rettferdsvederlagsordning har BLD konkludert med at beviskrava i fosterheimssakene etter St.meld. nr. 24 (2004–2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar framleis skal handsamast i tråd med noværande praksis. Dette av tungtvegande personvernomsyn. For nærmare omtale av den prinsipielle gjennomgangen, sjå Justis- og beredskapsdepartementet sin Prop. 1 S (2013–2014).

Effektivt og målretta tilsyn

Forskrift om tilsyn med barn i barnevernsinstitusjonar for omsorg og behandling er endra slik at kravet om årleg systemrevisjon av barnevernsinstitusjonar er erstatta med ei plikt til regelmessig å vurdere behovet for tilsyn med den enkelte institusjonen. Forslaget blei sendt ut til høyring hausten 2012 og fekk brei støtte. Endringa tredde i kraft 1. juli 2013.

Stortinget slutta seg våren 2013 til forslaga i Prop. 106 L (2012–2013) om å endre systemet for tilsyn med barn i fosterheimar. Lovendringa går ut på at dagens tilsynsførarordning blir erstatta av eit meir profesjonalisert og tydelegare kommunalt forankra tilsynsansvar.

Adopsjon

Som ledd i å følgje opp utgreiinga frå det regjeringsoppnemnte utvalet som leverte si innstilling i 2009 (NOU 2009: 12), sette regjeringa hausten 2012 ned eit lovutval som skal utarbeide eit forslag til ei heilt ny adopsjonslov. Lovutvalet skal leggje fram si innstilling 15. august 2014. Departementet la òg fram ein lovproposisjon for Stortinget om enkelte endringar i adopsjonslova våren 2013.

Talet på søknader om adopsjon og talet på adopsjonar har dei siste åra gått vesentleg ned. Ventetida for adoptivsøkjarar har auka. Som følgje av dette har adopsjonsorganisasjonane særlege utfordringar knytt til mellom anna finansieringa av verksemda. Det er viktig at organisasjonane på ein formålstenleg og effektiv måte heile tida er i stand til å ta hand om dei særskilte omsyna som gjer seg gjeldande i arbeidet med adopsjonsformidlinga av barn frå utlandet. Løyvinga til dei 3 godkjente adopsjonsorganisasjonane auka med 0,8 mill. kroner i 2011 og var i 2012 på 2 mill. kroner.

Strategiar og tiltak for 2014

Oppfølging av Prop. 106 L (2012–2013) om endringar i barnevernlova

Stortinget slutta seg ved behandlinga av Prop. 106 L (2012–2013) til forslaga om endringar i barnevernlova. Lovendringane om tilsyn med barn i fosterheim, barn sin medverknad, tillitsperson og om institusjonar med heim krev utvikling av reglar i forskrift.

Effektivt og målretta tilsyn

Stortinget slutta seg ved behandlinga av Prop. 106 L (2012–2013) til forslaget om å endre dagens reglar om tilsyn med barn i fosterheim. Lovendringa går ut på at dagens tilsynsførarordning blir erstatta av eit meir profesjonalisert og tydelegare kommunalt forankra tilsynsansvar. Departementet vil i samsvar med føresetnadene i proposisjonen utvikle nærmare reglar om innhaldet i dette tilsynet. Lovendringa blir først sett i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunane tilstrekkeleg tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikta. Heilårseffekten av lovendringa er berekna til 32 mill. kroner i 2015.

Stortinget slutta seg òg til forslaget om å gi fylkesmannen heimel til å føre tilsyn med alle statlege tenester og tiltak etter barnevernloven, ikkje berre institusjonane. Endringa betyr at det no kan førast tilsyn med heile tiltakskjeda i barnevernet.

Barnesakkunnig kommisjon

Barnesakkunnig kommisjon (BSK) har vore i drift i fire år ved starten av 2014. Kommisjonen skal kvalitetssikre alle rapportar levert av sakkunnige i barnevernssaker, anten dei er bestilte av barnevernstenesta, fylkesnemnda, domstolane eller dei private partane, jf. barnevernlova § 2-5 med tilhøyrande forskrift.Målet er å kvalitetssikre sakkunnige rapportar i barnevernet. Ei evaluering av kommisjonen er sett i gang i 2013.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Fylkesnemnda har vedtaksrett for dei såkalla tvangssakene i barnevernet, og over 90 prosent av sakene er saker etter barnevernlova. Det er av avgjerande betyding for kvaliteten og omsynet til dei aktuelle partane at sakene blir handsama og avgjort så raskt som mogleg.

For å sikre målet om god, forsvarleg og effektiv sakshandsaming skal nemnda handsame fleire saker, redusere restansane og sakshandsamingstida, samt halde fram arbeidet med å utjamne skilnadene i sakshandsamingstid mellom dei ulike nemndene. Dette skal ein gjere gjennom auka kapasitet og framleis å effektivisere.

Det er sett av over 19 mill. kroner til utvikling av nytt sakshandsamingssystem i fylkesnemndene, da det noverande er utrangert og lite effektivt. Total budsjettramme for sakshandsamingssystemet er anslått til 32 mill. kroner. Det vil alltid vere knytt usikkerheit til anslag av slike anskaffingar. Eit meir sikkert anslag vil vere klart når ein detaljert kravspesifikasjon er ferdigstilt. Eit fungerande sakshandsamingssystem i fylkesnemndene er nødvendig for å oppnå effektivitet i sakshandsaminga, og for å vareta rettstryggleiken og personvernet i saker om tvang i barnevernet. Nytt sakshandsamingssystem vil i tillegg gi betre oversikt og utnytting av ledig kapasitet, òg på tvers av nemndene, samt gi langt betre statistikk over fylkesnemndene sin aktivitet.

Utdanningsprogram for barnevernsfagleg sakkunnige

BLD vil føre vidare støtta til Norsk Psykologforening til å arrangere utdanningsprogram for barnefagleg sakkunnige i saker etter barnevernlova og barnelova.

Adopsjon

BLD legg vekt på å følgje Noregs plikter internasjonalt på adopsjonsfeltet. Det er viktig å sikre eit forsvarleg og effektivt tilsyn med dei tre godkjende organisasjonane som er involvert ved adopsjon av barn frå utlandet. Organisasjonane skal på ein formålstenleg og effektiv måte heile tida vere i stand til å ta hand om dei særskilte omsyna som gjer seg gjeldande i arbeidet med adopsjonsformidlinga av barn frå utlandet. Som følgje av nedgangen i talet på adopsjonar og auka ventetid for adoptivsøkjarar, har adopsjonsorganisasjonane særlege utfordringar knytt til mellom anna finansieringa av verksemda. Departementet gav dei tre godkjente adopsjonsorganisasjonane ei driftsstøtte og ei støtte til å drive generelt informasjonsarbeid om internasjonal adopsjon.

Departementet har følgt opp enkelte av forslaga i NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste ved å fremme ein lovproposisjon for Stortinget våren 2013 om enkelte endringar i adopsjonslova. Forslaga går mellom anna ut på å flytte ansvaret for å greie ut adoptivsøkjarar frå kommunen til regionane i Barne-, ungdoms- og familieetaten, og å gjere tydelege dei krava som bør stillast til søkjarar ved adopsjon av barn frå utlandet. Departementet legg til grunn at desse forslaga på ein betre måte vil sikre lik handsaming av søknader om adopsjon av barn frå utlandet. I tillegg føreslår departementet å opne for at sambuarar skal kunne bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med gifte. Fleire av forslaga inneber at det må utarbeidast forskrifter før eventuelle lovendringar blir sett i kraft.

Departementet vil òg følgje opp lovutvalet si utgreiing med forslag om ei ny adopsjonslov når denne er klar i august 2014.

Departementet vil òg sørgje for å kartleggje kva for nokre land som tillet adopsjon til homofile og lesbiske par.

Delmål 6.3: Heilskaplege og samordna tilbod og tenester

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presentert i Prop. 1 S (2011–2012).

Vidareutvikle samarbeid med KS

BLD har ført vidare samarbeidet med KS om utvikling av barnevernet i kommunane. Samarbeidet med KS skjer i regi av ei eiga Samarbeidsavtale om barnevernet, som gjeld for perioden 2011–2013. BLD har gitt økonomisk støtte til KS sitt effektiviseringsnettverk for barnevern og har samarbeidd med KS om Barnevernet si tvisteløysingsnemnd (BTN). Nemnda handsamar saker der det er usemje mellom statleg og kommunalt barnevern om løysingar og betalingsansvar.

Betre samordning av tenester for barn og unge

BLD har i samarbeid med andre departement vurdert forslaga i NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt. Om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge (Flatøutvalet). Oppfølginga av forslaga er nærmare omtalt i Prop. 106 L (2012–2013). Departementet har mellom anna saman med Helse- og omsorgsdepartementet gitt Bufdir og Helsedirektoratet felles oppdrag for å styrkje samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge. Direktorata skal utarbeide felles retningslinjer for samarbeidet og leggje til rette for forpliktande samarbeidsavtaler mellom helsetenester og barnevern på både kommunalt og statleg nivå.

Stønad til organisasjonar på barnevernsområdet

Departementet førte i 2012 vidare den økonomiske stønaden til organisasjonar som Norsk Fosterhjemsforening, Landsforeningen for barnevernsbarn, Norsk Barnevernsamband, Vaksne for barn, Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO), PAG-stiftelsen og Røde Kors sitt samtaletilbod for barn og ungdom, Kors på halsen.

Frå 2012 blei ansvaret for støtte og oppfølging av Home-Start Familiekontakten, ein frivillig organisasjon som tilbyr hjelp i kvardagen til familiar med barn under skolealder, overført frå departementet til Bufdir. Ein stor del av familiane er einslege foreldre og/eller minoritetsspråklege. Home-Start har i mange år òg hatt ein eigen innsats retta mot familiar med kronisk sjuke barn og barn med nedsett funksjonsevne.

Barn som gjer kriminelle handlingar

Det er innført ei plikt i barnevernlova for barnevernstenesta til å møte i fengslingsmøte. Eit tverretatleg team er i 2012 etablert ved sonings- og varetektseininga for ungdommar som har gjort kriminelle handlingar. Teamet skal sørgje for ei fleirfagleg tilnærming til barna sine behov for å sikre at relevante forvaltingsstyresmakter følgjer opp den innsette både under og etter opphaldet i eininga.

Strategiar og tiltak for 2014

Betre oppfølging av biologiske foreldre

BLD vil styrkje tilbodet til oppfølging av biologiske foreldre som mistar omsorga for barn, mellom anna med samtale- og rettleiingstilbod, og vil sjå på modellar for å betre oppfølginga.

Betre samordning av tenester for barn og unge

BLD vil følgje opp tiltak i Prop. 106 L (2012–2013) for å betre samarbeidet mellom barnevernet og andre tenester. Departementet vil saman med Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet starte ei utarbeiding av eit felles kunnskapsgrunnlag for korleis ein best kan oppdage og hjelpe utsette barn i førskolealder. Dette skal bidra til å betre samarbeidet mellom tenester som møter dei yngste barna, slik at fleire får rett hjelp på eit tidleg tidspunkt. Departementet vil saman med andre departement arbeide særskilt for å betre samarbeidet mellom barnevern, skole, NAV og psykiske helsevern for barn og unge, mellom anna i form av rettleiingar for samhandling og ansvarsdeling.

Stønad til organisasjonar på barnevernsområdet

Brukar- og interesseorganisasjonar innanfor barnevern og tilgrensande område har alltid vore ein viktig del av det samla tilbodet til utsette barn, unge og familiane deira. Organisasjonane har kunnskap, nettverk og arbeidsmetodar som utfyller dei andre aktørane på feltet. Det er òg eit gode i seg sjølv for utsette barn og unge at nokon kan representere deira interesser i politikkutforminga. Departementet ønskjer brukarmedverknad og at alle partane på barnevernsfeltet skal bli høyrt, og støttar òg samarbeid med organisasjonar på feltet. Støtte til organisasjonane vil bli lyst ut gjennom tilskotsordninga Tilskot til organisasjonar i barne- og ungdomsvernet, jf. òg omtale under delmål 6.1 Gode tiltak og høg kompetanse i statleg og kommunalt barnevern, og postomtala under kap. 854, post 71 Utviklings- og opplysingsarbeid o.a.

Delmål 6.4: Tilstrekkeleg kapasitet i det kommunale barnevernet

Resultatrapport 2012/2013

Rapporteringa tek utgangspunkt i delmåla som blei presentert i Prop. 1 S (2011–2012).

Satsinga på kommunalt barnevern inneber ei satsing på styrkt kompetanse. Nytilsette treng god oppfølging og rettleiing for å kunne takle utfordringane arbeid i barnevernet fører med seg. Regjeringa har i 2012 følgt opp tilrådinga i NOU 2009: 8 om å etablere eit turnusår etter avslutta utdanning. Sjå nærmare omtale under delmål 6.1 Eit barnevern som gir barn og ungdom omsorg slik at dei meistrar livet sitt og utviklar evnene sine.

I 2012 var det 53 200 barn og unge som tok imot tiltak frå det kommunale barnevernet. Det er 2 prosent fleire enn året før, og den lågaste veksten på 10 år. Det er som i tidlegare år fleire gutar enn jenter i barnevernet: 55 prosent gutar mot 45 prosent jenter tok imot tiltak i 2012.

Åttitre prosent av barn og unge som var i barnevernet i 2012, tok imot hjelpetiltak. Vedtak om råd og rettleiing er det mest nytta tiltaket, og heile 21 200 slike tiltak blei registrert. Nesten 40 prosent av alle barn med tiltak i løpet av 2012 fekk råd og rettleiing. Andre tiltak som er mykje brukt er besøksheim og økonomisk hjelp, som høvesvis 20 og 19 prosent av barna nytta seg av i 2012. Veksten i delen barn og unge under omsorg var heile 6 prosent, som er meir enn 500 fleire barn enn året før. Dette er den kraftigaste oppgangen på fem år. Talet på påbegynte undersøkingssaker har hatt ein svak nedgang på vel 1 prosent til 34 600 frå 2011 til 2012. Dette utgjer 30 undersøkingar per 1 000 barn i alderen 0–17 år. Dei siste 5 åra har det vore ein auke i talet på påbegynte undersøkingar på mellom 7 og 11 prosent. 2012 skil seg derfor ut med ein nedgang.

Halvparten av alle meldingane som førte til undersøking kom frå barnevernstenesta, skole, foreldra (mor/far/føresette) og politi/lensmann. Den andre halvparten av meldingane kom frå 16 andre ulike instansar, som til dømes barnet sjølv, naboar, barnevernvakt, helsestasjon/skolehelseteneste, barnehage osv. Frå 2011 til 2012 hadde barnevernstenesta ein markant auke på 17 prosent i talet barnevernstenesta sjølv meldte frå om, og dei stod for 12 prosent av meldingane i 2012.

Talet på barn som får hjelp frå barnevernet har auka over fleire år. Sjølv om kommunane har sett i verk førebyggjande tiltak og auka ressursbruken i barnevernet, har barn med behov for hjelp auka meir enn auka på nye stillingar. Rapportar frå fylkesmennene sitt tilsyn viser at mange av kommunane framleis ikkje oppfyller alle lovkrava. For å bidra til at alle utsette barn og unge får riktig hjelp til riktig tid, er det viktig å rette ein innsats mot sviktområda. For å betre kommunane si evne til å gi barn og unge som treng hjelp frå barnevernet, øyremerkte derfor regjeringa i 2011, 2012 og 2013 til saman nær 0,5 mrd. kroner til det kommunale barnevernet. Hovuddelen av løyvinga har gått til nye stillingar, men kommunane har òg fått midlar til enkelte andre tiltak som styrkjer barnevernet lokalt, mellom anna kompetanse- og samhandlingstiltak. Måla med øyremerkinga er å styrkje barnevernstenestene i dei mest utsette kommunane. Medrekna satsing frå 2010 har det kommunale barnevernet auka med 850 nye stillingar frå 2010–2013.

Rapporteringar frå kommunane viser at satsinga i 2011 og 2012 har den ønskte effekten og har medverka til å snu ei negativ utvikling. Dei siste rapporteringane for 2012 viser ein nedgang i delen fristbrot. Fleire fosterbarn har tilsynsførar, og ein større del av barna har tiltaks- eller omsorgsplan. Samstundes er det framleis kommunar som ikkje klarer å overhalde alle krava i barnevernlova, og det er framleis store skilnader mellom kommunar. Statens helsetilsyn har summert opp funn frå det landsomfattande tilsynet med kommunalt barnevern i 2011 og 2012. Fylkesmennene, som utførte tilsyna, peikte på brot på barnevernlova i 87 av 99 kommunar. Riksrevisjonen leverte hausten 2012 Dokument 3:15 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøking om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler til Stortinget. Riksrevisjonen har vurdert i kva grad dei kommunale barnevernstenestene sikrar at barn som treng det, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og vurdert kva som kan vere moglege årsaker til svakheitene i det kommunale barnevernet.

Riksrevisjonen konkluderte med at mange barn som treng hjelp frå barnevernet ikkje blir fanga opp tidleg nok. Oppfølginga av barn med hjelpetiltak og barn i fosterheim er heller ikkje god nok, og tilbodet av hjelpetiltak er ikkje tilstrekkeleg. Undersøkinga viser òg at det manglar kunnskap om bruken og effekten av hjelpetiltak. Vidare er det behov for klarare krav til barnevernstenesta i sakshandsaminga i arbeidet med meldingar og undersøkingar, samt at det er nødvendig med meir bistand til kommunane for å styrkje leiarkompetansen og internkontrollen deira. Riksrevisjonen seier òg at direktoratet i større grad bør få fleire oppgåver knytt til barnevernet i kommunane, og at departementet bør skaffe seg betre styringsinformasjon om hjelpetiltak for å følgje utviklinga i tiltaksbruken. Riksrevisjonen meiner det er viktig at kommunane bruker hjelpetiltak som er basert på kunnskap frå forsking og erfaring, slik at det enkelte barn får best mogleg hjelp.

Strategiar og tiltak for 2014

Styrkt kapasitet og kompetanse i det kommunale barnevernet

Regjeringa føreslår å styrkje det kommunale barnevernet med ytterlegare 85 mill. kroner i 2014. Kommunane skal kunne søkje om midlar til 150 nye stillingar, samt kompetanse- og samhandlingstiltak. Saman med satsinga frå 2011–2013 vil om lag 600 mill. kroner vere øyremerkt det kommunale barnevernet i 2014. Medrekna satsinga i 2010, vil dette gi til saman 1 000 nye stillingar. Fylkesmannsembeta vil handsame søknadene frå kommunane.

Regjeringa si satsing på det kommunale barnevernet har ført til at fleire barn med behov for hjelp er blitt oppdaga. Dette har òg gitt auka vekst i det statlege barnevernet. Det er knytt usikkerheit til korleis utviklinga vil bli for det statlege barnevernet. Dersom ikkje kommunane lukkast med det førebyggjande arbeidet sitt, er det risiko for at behovet for statleg hjelp held seg på eit høgt nivå. I kva grad ein greier å utvikle stabile fagmiljø, spesielt i små kommunar, vil òg kunne påverke etterspurnaden etter statlege barnevernstenester.

Satsinga på kommunalt barnevern gir auka aktivitetsvekst i det statlege barnevernet på kort sikt. Barneverntjenester med få tilsette vil gjerne ha mindre kapasitet enn store tenester til å drive fagleg utvikling. Godt tverrfaglig samarbeid og eit samordna tenestetilbod vil derfor vere nødvendig for å gi et breiare fagleg fellesskap i kommunen. På den måten kan samarbeid kompensere for eit lite fagmiljø i små barnevernstenester. Kommunen kan søke om midlar til kompetanse- og samhandlingstiltak gjennom fylkesmannen.

Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikken

Hovudinnhald og prioriteringar

Forbrukarpolitikken skal sikre forbrukarane ei sterk stilling i samfunnet og medverke til eit meir etisk og miljøforsvarleg forbruk.

Dei fleste forbrukarane i Noreg nyt godt av høg og aukande kjøpekraft og velstand. Vare- og tenestetilbodet blir stadig utvida og endra som følgje av teknisk og økonomisk utvikling. Samtidig gjer kompleksiteten og mangfaldet som forbrukarane står overfor i marknaden, at risikoforhold knytt til varer eller tenester blir vanskelege å få oversikt over. I dei seinare åra er det til dømes blitt utvikla bank-, finans- og forsikringsprodukt som det ofte er vanskeleg for forbrukarane å vurdere og velje mellom.

Det er viktig å sikre forbrukarane gode rettar og god informasjon når dei skal gjere val som har store konsekvensar for privatøkonomien. Dette gjeld til dømes i samband med kjøp og sal av bustader. Ofte oppstår det konfliktar etter kjøp som kunne vore unngått om informasjonsgrunnlaget hadde vore betre. Meir skriftleg dokumentasjon både i samband med bodgiving og ved kjøp av handverkartenester på bustader kan gi færre konfliktar.

Trygge, velinformerte og aktive forbrukarar er ein føresetnad for godt fungerande marknader. Gode informasjonsløysingar er ein viktig del av forbrukarpolitikken. Det er særleg aktuelt å sjå på løysingar for nettbasert informasjon i marknaden for daglegvarer.

Talet på inkassosaker har auka i dei seinare åra, samtidig som talet på gjeldsordningssaker framleis er svært høgt. Regjeringa vil etablere eit offentleg gjeldsregister som skal gi bankar og andre som yter kreditt tilgang til informasjon om gjelda enkeltpersonar har hos andre kredittføretak ved kredittvurderingar. Ordninga skal gjelde kreditten til enkeltpersonar som ikkje går fram av andre register. Dette er typisk kredittkortgjeld og forbrukslån. Formålet er å motverke alvorlege gjeldsproblem ved å forhindre at enkeltpersonar får ta opp større låne- og kredittforpliktingar enn dei kan betene.

Nivået på det materielle forbruket i Noreg medfører ei belasting på naturgrunnlaget. Det er nødvendig med kollektive tiltak dersom ein skal redusere miljøbelastinga av forbruket. Samtidig er det viktig at den enkelte forbrukar tenkjer igjennom og korrigerer forbruksvanane sine ut frå omsyn til miljøet. Eit vilkår for dette er at det finst relevant informasjon som gjer det mogleg å gjere opplyste val.

Det same gjeld sosiale og etiske forhold knytt til produksjon, bruk og avhending av forbruksvarar. Mange forbrukarar engasjerer seg når det kjem fram opplysingar om uakseptable forhold til dømes ved produksjonen av varer som vi omgir oss med til dagleg. Det er eit viktig prinsipp i alt forbrukarretta arbeid at forbrukarane har krav på openheit, ikkje berre om pris og kvalitet, men òg om standardane som blir nytta i produksjonen av varer og tenester. Utan slik openheit er det vanskeleg å halde dei som sel varer ansvarlege for uakseptable forhold i verdikjedene, og for forbrukarane å ta medvitne val.

Frivillige merkeordningar kan vere viktige for å formidle standardisert og kvalitetssikra informasjon om val som er gode for miljøet og medverkar til etisk forbruk. BLD vil arbeide vidare med å styrkje dei offisielle miljømerka i Noreg, Svana og EU Ecolabel (miljømerket til EU).

Regjeringa vil at offentlege innkjøparar i større grad skal ta omsyn til etikk og samfunnsansvar ved innkjøp. Ved å stille krav til tilbydarar om at varer skal vere tilverka under forsvarlege forhold, kan offentlege verksemder tene som førebilete og medverke til større etterspørsel etter varer frå tilbydarane som oppfyller krava. Over tid kan dette medverke til eit betre tilbod av varer som er produsert under forsvarlege forhold, og til at det blir enklare for forbrukarane å velje slike varer.

BLD har hovudansvaret for å fremme forbrukarpolitikken til regjeringa. Departementet forvaltar viktige forbrukarlover og har ansvar for fleire sjølvstendige institusjonar som varetek rettane og interessene til forbrukarane. Forbrukarpolitikken er elles prega av at ansvaret for viktige tiltak og regelverk er fordelt på mange departement og tilsynsorgan, som ofte må samarbeide for å vareta omsynet til forbrukarane.

Programkategori 11.30 Forbrukarpolitikken inneheld løyvingar til Forbrukarrådet, Forbrukarombodet, Statens institutt for forbruksforsking (SIFO), Sekretariatet for Marknadsrådet og Forbrukartvistutvalet, Stiftelsen Miljømerking, forbrukarpolitiske tiltak og deltaking i rammeprogrammet til EU om forbrukarpolitikk.

Forbrukarrådet skal som offentleg finansiert interesseorgan for forbrukarane arbeide for auka forbrukarinnverknad i samfunnet, medverke til ei forbrukarvennleg utvikling og fremme tiltak som kan betre stillinga til forbrukarane.

Forbrukarombodet har som hovudoppgåve å føre tilsyn med at marknadsføringa og avtalevilkåra til næringsdrivande ikkje er villeiande eller på annan måte er i strid med marknadsføringslova.

SIFO har som formål å drive forsking, utgreiing og testverksemd ut frå omsynet til forbrukarane. Instituttet medverkar med forskingsbasert kunnskap til styresmakter, politikarar, næringsliv, organisasjonar og forbrukarar.

Både Forbrukarrådet, Forbrukarombodet og SIFO medverkar vesentleg til å setje forbrukarinteresser på den offentlege dagsordenen og til å skape debatt om viktige forbrukarspørsmål.

Forbrukartvistutvalet (FTU) avgjer mellom anna klagesaker i samband med forbrukarkjøp og kjøp av handverkartenester når handsaminga til Forbrukarrådet ikkje fører fram.

Marknadsrådet (MR) avgjer mellom anna saker etter marknadsføringslova når forhandlingar mellom Forbrukarombodet og næringsdrivande ikkje fører fram.

Stiftelsen Miljømerking i Noreg (Miljømerking) er oppretta for å forvalte Svana, den fellesnordiske ordninga for positiv miljømerking av varer og tenester. Miljømerking er i tillegg ansvarleg organ i Noreg for miljømerkeordninga til EU (EU Ecolabel).

Mål

For 2014 blir desse måla prioriterte:

Resultatrapport og strategiar

Delmål 7.1: Gode rammevilkår og rettar for forbrukarane

Resultatrapport 2012/2013

Gjeldsordningslova skal hjelpe personar med alvorlege gjeldsproblem å få tilbake kontrollen med økonomien. Saksmengda etter gjeldsordningslova har lenge vore stor. I 2012 blei det opna 3 236 gjeldsordningssaker, mot 3 403 saker i 2011.

BLD la våren 2013 fram ein lovproposisjon om endringar i gjeldsordningslova (Prop. 155 L (2012–2013) Endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven mv.). I proposisjonen blei det føreslått å leggje handsaminga av gjeldsordningssakene til færre namsmenn enn i dag. Mange namsmenn har i dag få gjeldsordningssaker og derfor vanskar med å opparbeide tilstrekkeleg kompetanse til å handsame sakene. Vidare blei det føreslått å etablere nye standardiserte satsar for livsopphald for både dei som har gjeldsordning og dei som har lønnstrekk. Satsane BLD årleg utarbeider for kor mykje ein skyldnar kan behalde til eige livsopphald ved gjeldsordning, har vore knytt til utviklinga i minstepensjonen, og dei er over tid blitt svært høge. Ved lønnstrekk er det ikkje utarbeidd satsar frå sentralt hald, og her er det derfor store forskjellar i kor mykje skyldnaren får behalde til eige underhald. I proposisjonen blei det òg føreslått at nordmenn som er busett i utlandet, skal kunne søkje om gjeldsordning frå landet dei bur i.

Kjøp av deltidsbruksrett (timeshare) og langtidsferieprodukt (ferieklubbar mv.) har vore eit vanskeleg område for forbrukarar som ferierer i utlandet. Ei ny lov om slike produkt (tidspartlova) tok til å gjelde 1. juli 2012. Lova gjennomfører timesharedirektivet til EU frå 2009 og erstattar tidspartlova frå 1997. Gjennom at den nye lova omfattar avtaler om deltidsbruksrett som gjeld for kortare tid enn tre år, langtidsferieprodukt, vidaresal av deltidsbruksrett og langtidsferieprodukt og byte av deltidsbruksrett, er rettane til forbrukarane knytt til slike produkt blitt styrkt.

Ei ny prisopplysingsforskrift som er heimla i marknadsføringslova, tredde i kraft 1. januar 2013. Den nye forskrifta erstattar seks forskrifter som stilte krav til prisopplysing frå næringsdrivande som sel varer eller tenester til forbrukarar. Nytt er mellom anna ei plikt for næringsdrivande som sel tenester, til å leggje prislister ut på heimesidene sine. Forskrifta stiller òg krav om at bankar må registrere prisopplysingane sine i Finansportalen. Alle som sel tannhelsetenester, må registrere prisopplysingane sine i den nye prisportalen for tannhelsetenester, hvakostertannlegen.no. Den nye forskrifta sikrar forbrukarane betre prisinformasjon og legg slik grunnlag for meir velfungerande marknader.

BLD og Helse- og omsorgsdepartementet sende i mai 2013 ut til høyring eit forslag til regulering av marknadsføring av usunn mat og drikke retta mot barn under 16 år. Forslaget er ei revidert utgåve av eit liknande forslag frå 2012. I høyringsrunden til forslaget frå 2012 kom det fram at bransjen og styresmaktene er samde om at det er nødvendig å regulere marknadsføringa av usunn mat overfor barn. Bransjen ønskjer ei form for sjølvregulering.

Bransjen presenterte i juni 2013 eit forslag til sjølvreguleringssystem. BLD og Helse- og omsorgsdepartementet har etter dette gått med på at sjølvreguleringssystemet skal få verke i to år før ein eventuelt går inn med lovregulering.

Stadig nye område i samfunnet blir regulert med forskjellige standardar utvikla i samarbeid mellom ulike marknadsaktørar, til dømes gjennom den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. For å sikre gode og balanserte standardar er det viktig med forbrukarinnverknad i arbeidet. Samarbeidet mellom Forbrukarrådet, Standard Norge og BLD om eit fagråd og eit forbrukarsekretariat i Standard Norge blei derfor ført vidare i 2012. Vidare gav BLD tilskot til reisestøtte til forbrukarrepresentantar i ulike standardiseringsprosjekt. Saman medverka desse tiltaka til at forbrukarrepresentantar deltok i fleire nasjonale og internasjonale standardiseringsprosjekt.

Arbeidet med standardisering er ofte både komplisert og tidkrevjande. Det er derfor vanskeleg å måle effekten av større deltaking frå forbrukarsida i arbeidet.

Strategiar og tiltak for 2014

Talet på inkassosaker har auka i dei seinare åra, samtidig som talet på gjeldsordningssaker framleis er svært høgt. Regjeringa vil etablere eit offentleg gjeldsregister som skal gi bankar og andre som yter kreditt tilgang til informasjon om gjelda enkeltpersonar har hos andre kredittføretak ved kredittvurderingar. Ordninga skal gjelde kreditten til enkeltpersonar som ikkje går fram av andre register. Dette er typisk kredittkortgjeld og forbrukslån. Formålet er å motverke alvorlege gjeldsproblem ved å forhindre at enkeltpersonar får ta opp større låne- og kredittforpliktingar enn dei kan betene. Registerløysinga skal etablerast i Løsøreregisteret i Brønnøysundregistera.

EU-kommisjonen er i ferd med å evaluere direktivet om urimeleg handelspraksis, som er gjennomført i marknadsføringslova. Hovudformålet med direktivet er å skape eit sterkt forbrukarvern og medverke til å gjere den indre marknaden fullstendig ved å fjerne hindringar som kjem av ulikskapar i nasjonale rettslege reguleringar av urimeleg handelspraksis. BLD vil i 2014 følgje evalueringa tett ved å delta på møte i EU og ved å ha dialog med Forbrukarombodet, Forbrukarrådet og andre interessentar. Deretter vil departementet vurdere om det er grunnlag for å gi innspel i den vidare prosessen, til dømes i form av ei fråsegn frå EFTA-landa Noreg, Island og Liechtenstein.

På oppdrag frå BLD har Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) sidan den nye marknadsføringslova tredde i kraft i 2009, gjennomført årlege undersøkingar om korleis reglane for telefonmarknadsføring verkar og blir etterlevd. SIFO skal levere ein sluttrapport i 2014. Med bakgrunn i denne vil BLD endeleg evaluere korleis regelverket blir etterlevd. Evalueringa vil òg byggje på opplysingar frå Forbrukarombodet, som sidan 2010 har utarbeidd årlege rapportar om reglane for telefonsal.

Eit nytt EU-direktiv om forbrukarrettar blei vedtatt i oktober 2011 (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU). Direktivet, som er tatt inn i EØS-avtala og må vere gjennomført i norsk rett innan 13. juni 2014, inneheld reglar om krav til informasjon ved forbrukarkontraktar, opplysingsplikt og angrerett ved fjernsal og sal utanfor den faste forretningsstaden til den næringsdrivande, overgangen av risiko i forbrukarkjøp og enkelte andre forbrukarrettar. Direktivet byggjer på prinsippet om totalharmonisering, det vil seie at landa ikkje har høve til å ha avvikande reglar på området direktivet gjeld for. Det er mogleg å ha andre reglar berre der direktivet uttrykkeleg seier det er høve til det. Direktivet grip slik inn i reglane til fleire norske lover. BLD arbeider med forslag til ei ny lov om angrerett som skal gjennomføre den delen av direktivet som gjeld fjernsal (til dømes Internett- og telefonsal) og sal utanfor fast forretningsstad. Gjennomføringa av resten av direktivet vil Justis- og beredskapsdepartementet ta hand om.

Pakkereiselova sikrar forbrukarane særskilte rettar ved kjøp at pakkereiser. Dersom reisa er betalt på førehand, er mellom anna betalinga sikra gjennom Reisegarantifondet om reiseselskapet skulle gå konkurs. Pakkereiselova byggjer på eit EU-direktiv frå 1990. Sidan dette direktivet kom, har måten forbrukarane inngår avtaler om slike reiser på, endra seg. I dag lagar og bestiller dei reisande i stort omfang sine eigne reisepakker på Internett. Også reisearrangørane set saman slike pakkar for kundane sine på Internett. Sommaren 2013 la EU-kommisjonen fram forslag til eit nytt pakkereisedirektiv (COM (2013) 512) som klargjer og oppdaterer det gjeldande direktivet etter den faktiske og rettslege utviklinga som har vore på området. Direktivforslaget har nyleg vore ute til høyring. Det nye pakkereisedirektivet er venta vedtatt tidlegast i 2014.

For å følgje opp rapporten til Matkjedeutvalet (NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat) blei det i 2012 sett ned eit lovutval til å greie ut korleis prinsippet om god handelsskikk og omsynet til forbrukarane best kan varetakast i daglegvaresektoren. Utgreiinga blei lagt fram våren 2013. I denne blei det, i tillegg til nye lovreglar, føreslått at det skal opprettast eit eige handelstilsyn med Marknadsrådet som klageorgan. Utgreiinga har vore ute til høyring. BLD vil følgje opp saka i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Eit av hovudmåla i regjeringa sin handlingsplan Likestilling 2014 er å motverke kjønnsstereotypiar. På oppdrag frå BLD gjennomfører SIFO i 2013 ei utgreiing om kroppspress og erfaringane med retusjert reklame. BLD vil i 2014 følgje opp utgreiinga og ha dialog med mellom andre forskarar og representantar for reklamebransjen, ungdomsorganisasjonar og media om korleis omfanget av reklame (inkludert retusjert reklame) som medverkar til kroppspress og uoppnåelege kroppsideal hos unge gutar og jenter, kan reduserast.

Arbeidet med å utforme nasjonale og internasjonale standardar er ope for alle som ønskjer å delta. Næringslivet er ofte sterkt representert. Det er viktig å leggje til rette for at forbrukarinteressene òg blir varetekne i arbeidet, slik at standardane blir gode og balanserte.

BLD har i samarbeid med Forbrukarrådet og Standard Norge oppretta eit fagråd som skal fremme interessene til forbrukarane og stimulere til forbrukardeltaking i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. I fagrådet deltek BLD, Forbrukarrådet, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) og Standard Norge. Sekretariatsfunksjonen ligg i Standard Norge. Sentrale oppgåver for sekretariatet er å koordinere og formidle forbrukarinformasjon som er viktig i standardiseringsarbeid. Sekretariatet spelar òg ei viktig rolle i arbeidet med å lære opp og rettleie deltakarane i slikt arbeid.

For å stimulere til større forbrukarrepresentasjon i standardiseringsarbeid gir BLD òg tilskot til reisestøtte til forbrukarrepresentantar i standardiseringsprosjekt. Reisestøtte kan tildelast etter kriterium som er fastsett av Fagrådet for forbrukarsaker.

Delmål 7.2: God og effektiv sakshandsaming av tvistar på forbrukarområdet

Resultatrapport 2012/2013

Forbrukarrådet fekk i 2012 inn 4 986 klagesaker frå forbrukarar som var misnøgde med varer eller tenester dei hadde kjøpt. 75 prosent av desse sakene blei løyst ved mekling av Forbrukarrådet. Handsamingstida var i snitt 97 dagar. Fordi Forbrukarrådet i 2011 gjekk over til eit nytt saks- og arkivsystem, kan handsamingstida for 2012 ikkje samanliknast med handsamingstida for dei føregåande åra.

Det kom i 2012 inn 1 480 saker til Forbrukartvistutvalet (FTU), mot 1 302 i 2011. Sakene hadde i snitt ei handsamingstid på 85 dagar, mot 84 dagar i 2011. Målet om ei gjennomsnittleg handsamingstid på under fem månader blei dermed oppfylt. Både talet på og typane saker til FTU gjer at det ikkje er grunnlag for å vente at handsamingstida skal bli særleg kortare.

Til Marknadsrådet kom det i 2012 inn 15 saker, mot 19 i 2011. Sakene hadde i snitt ei handsamingstid på 67 dagar, mot 34 dagar i 2011. Målet om ei gjennomsnittleg handsamingstid på under tre og ein halv månad for sakene som gjeld brot på marknadsføringslova, blei dermed oppfylt. Sidan sakene til Marknadsrådet er ulike i omfang, vil handsamingstida variere ein del frå år til år.

For å gjere det enklare å klage på kjøp over landegrensene i EU og EØS-området har EU-kommisjonen i samarbeid med nasjonale forbrukarorganisasjonar etablert eit nettverk av forbrukarkontor (EEC Net) i dei fleste europeiske landa. Kontoret i Noreg (Forbrukar Europa) registrerte 2610 førespurnader i 2012, ein auke på 31,7 prosent frå 2011. Av dei 2610 førespurnadene kom 2150 frå forbrukarar som ønskte hjelp i samband med klage. Resten (460) kom frå forbrukarar som ønskte informasjon. Dei fleste førespurnadene kom frå nordmenn.

NOU 2010: 11 Nemndsbehandling av forbrukertvister, om utanrettsleg tvisteløysing, var ute til høyring våren 2011. Etter den opphavlege planen skulle dei første forslaga om oppfølging av utgreiinga leggjast fram i 2012. EU-kommisjonen la seint i 2011 fram ei forslagspakke om utanrettsleg tvisteløysing. Forslaga legg føringar for korleis det norske tvisteløysingssystemet kan utformast. Det vidare arbeidet med oppfølginga av NOU 2010: 11 blei derfor utsett til EU-reglane om utanrettsleg tvisteløysing var vedtekne våren 2013 (nærmare omtalt under strategiar og tiltak).

Strategiar og tiltak for 2014

Det er eit viktig forbrukarpolitisk mål å gi forbrukarane tilgang til effektiv og rimeleg tvisteløysing. Forbrukartvistar handlar ofte om mindre beløp, og domstolshandsaming kan derfor vere uforholdsmessig kostbart og ressurskrevjande. Norske forbrukarar handlar mykje i utlandet, både ved hjelp av Internett og på reiser. Det er derfor viktig å leggje til rette for tvisteløysing når forbrukaren og den næringsdrivande held til i kvar sine land.

EU vedtok våren 2013 eit nytt regelverk om alternativ tvisteløysing. Etter regelverket må alle EU- og EØS-landa ha eit tilbod om tvisteløysing utanfor domstolane for kjøp av alle typar varer og tenester. Regelverket set minimumskrav til mellom anna kvaliteten på tvisteløysingsorgana. I tillegg er EU-kommisjonen i ferd med å lage ei nettbasert ordning for løysing av tvistar over landegrensene ved elektronisk handel. Ordninga skal gjere det enkelt for forbrukarane å klage til den rette instansen i det landet seljaren eller tenesteytaren er etablert. BLD tek sikte på å sende ut til høyring forslag til endringar i det norske regelverket som varetek det nye EU-regelverket, i 2014.

Viktige mål for Forbrukartvistutvalet (FTU) er at tilbodet om kostnadsfri og forenkla tvisteløysing er allment kjent, at sakshandsaminga er rask og god, og at sentrale prinsipp om rettstryggleik blir tekne vare på. Handsamingstida for sakene skal i snitt vere på under fem månader. Ein grunnleggjande føresetnad for funksjonen til FTU som konfliktløysar og førebyggjande organ er at utvalet har tillit og blir oppfatta som uavhengig og nøytralt.

Saker for Marknadsrådet som gjeld klage på brot på marknadsføringslova, skal i snitt handsamast på under tre og ein halv månad. For saker om alkohol- og tobakksreklame er det ikkje sett noko mål for handsamingstida. Sakene om alkoholreklame som har vore oppe hittil, har vore store og hatt omfattande innlegg frå partane. Ein må derfor rekne med noko lengre handsamingstid for desse.

Delmål 7.3: Informerte og opplyste forbrukarar

Resultatrapport 2012/2013

Forbrukarrådet hadde i 2012 omfattande kontakt med forbrukarane gjennom om lag 75 000 telefonsamtaler, 23 200 e-postar og 2,6 mill. besøk på nettsidene sine (forbrukerradet.no). Forbrukarrådet venta på førehand å ha kontakt med om lag 90 000 forbrukarar via e-post og telefon og 3 mill. besøk på nettsidene. Nedgangen i bruken av nettsidene kan ha samanheng med at Forbrukarrådet i 2012 la om desse.

Det var i 2012 ingen større endringar i kva forbrukarane vende seg til Forbrukarrådet om. Dei fleste spørsmåla handla om kjøp/sal av bil, husleige, handverkartenester og elektronikk.

I ei brukarundersøking i 2012 svarte 80 prosent at dei var svært tilfredse eller tilfredse med telefontenesta til Forbrukarrådet. 60 prosent svarte det same om e-posttenesta. Resultata var på linje med tala frå dei seinare åra og i tråd med måla for desse tenestene på høvesvis 75 og 60 prosent. Svært få svarte at dei var misnøgde med hjelpa frå Forbrukarrådet.

Forbrukarrådet gjennomførte fleire informasjonskampanjar for å gi forbrukarane betre kjennskap til rettane deira. Mellom anna blei det gjennomført to kampanjar om rettane til flypassasjerar.

Etter oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) lanserte Forbrukarrådet våren 2013 ein marknadsportal for tannhelsetenester, hvakostertannlegen.no. Portalen, som er finansiert av HOD, er utvikla av Forbrukarrådet i samarbeid med Den norske tannlegeforening, Norsk Tannpleierforening og Helsedirektoratet. Forbrukarane får på portalen oppdatert informasjon om prisane, dei vanligaste tannbehandlingane og servicefasilitetane til tannlegar.

Ved utgangen av 2012 hadde Finansportalen prisar og vilkår for meir enn 520 bustadlån, 1180 bankinnskot, meir enn 470 prislister for daglegbank og kredittkort og 675 produktpakkar. Gjennom året hadde portalen i snitt 10 600 brukarar kvar veke. Reknar ein med samanlikningsløysingar (portable kalkulatorar) på andre nettstader som baserer seg på innhald frå Finansportalen, var talet på brukarar omtrent det doble. Målet for 2012 var at portalen i snitt skulle ha om lag 9 500 brukarar kvar veke.

Da Finansportalen i 2011 blei utvida med ein kalkulator for skadeforsikringar, var berre fire forsikringsselskap kopla til løysinga. Ved slutten av 2012 hadde 11 selskap som saman representerer meir enn 90 prosent av den norske forsikringsmarknaden, kopla seg til. Portalen hadde informasjon om prisar og vilkår for mellom 40 og 50 bil-, hus-, innbu- og reiseforsikringsprodukt.

Finansportalen utvikla i 2012 òg ein kalkulator for forsikringspakkar, der selskapa kan synleggjere rabattane som kundane får om dei teiknar fleire forsikringar. Det blir for tida arbeidd med å utvide tenestene på portalen med fleire typar forsikringar.

Prissamanlikningstenesta Sende-penger-hjem (SPH) på Finansportalen omfatta ved slutten av 2012 prisane på 520 betalingsoverføringstenester til 29 land frå til saman 16 bankar og betalingsføretak. Den primære målgruppa for tenesta er dei over 400 000 innvandrarane som jamleg sender pengar heim til opphavslandet. Trass i SPH-tenesta indikerer prisdata at kostnadene for betalingsoverføringar til utlandet auka litt frå 2011 til 2012.

Forbrukarrådet har gjort overslag som indikerer at norske hushald sidan 2008 har spart rundt 150 mill. kroner på at dei ved hjelp av informasjon på Finansportalen har fått betre bankavtaler. Størst vinst har hushalda fått på marknaden for bustadlån.

Digital teknologi og nettbaserte løysingar gjer det mogleg å hente inn store mengder informasjon og samanlikne denne på ein måte som gir forbrukarane betre oversikt. Som ein del av oppfølginga av eit forslag i NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjedene for mat gav BLD hausten 2012 Forbrukarrådet i oppdrag å greie ut om det bør opprettast ei nettbasert informasjonsløysing for forbrukarane i daglegvaremarknaden som kan formidle prisar og annan informasjon om produkt. Målet er å stimulere konkurransen mellom daglegvarekjedene, slik at det kan bli større mangfald og lågare prisar i butikkane. Rapporten frå Forbrukarrådet blei lagt fram i juni 2013 og konkluderer med at det er mogleg å utvikle ein daglegvareportal innanfor ein periode på to–tre år.

BLD gav i 2012 Forbrukarrådet i oppdrag å utarbeide ei informasjonsløysing som skal gi forbrukarane betre rettleiing om merkeordningane som blir nytta på norske forbruksvarer. Bakgrunnen var ei undersøking frå Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) som viste at det er behov for betre informasjon om kva dei ulike merkeordningane betyr. Informasjonsløysinga (Merkeoversikten) blei oppretta på heimesida til Forbrukarrådet (forbrukerradet.no) i mars 2013.

BLD frikjøpte i 2012 standardkontraktar for handverkartenester på bustader frå Standard Norge. Formålet var å auke bruken av skriftlege kontraktar ved å gjere desse gratis tilgjengelege på Internett, for slik å redusere talet på tvistar mellom forbrukarar og handverkarar/entreprenørar, redusere førekomsten av svart arbeid og auke tryggleiken for forbrukarar og tilliten til byggjebransjen.

BLD vidareførte i 2012 arbeidet med å fremme undervisinga i forbrukaremne. På oppdrag frå departementet gjennomførte Stiftelsen Idébanken fagdagar om forbrukartema ved lærarutdanningane i Stavanger og Bergen. Samarbeidet med Høgskolen i Hedmark (HIHM), som mellom anna leier ei rådgivande gruppe for arbeidet med forbrukarundervising, blei ført vidare. Det blei òg samarbeidd med Skolemagasinet om å gjere informasjon og materiell om forbrukaremne tilgjengeleg for lærarar.

Strategiar og tiltak for 2014

Informasjon er eit av dei viktigaste verkemidla i forbrukarpolitikken. Informasjon fremmer forbrukarmakt og gjer det mogleg for forbrukarane å ta medvitne val. For det offentlege forbrukarapparatet er det ei viktig oppgåve å medverke til at forbrukarane får slik informasjon.

Forbrukarrådet møter dagleg forbrukarar gjennom ulike kanalar: heimesida (forbrukerradet.no), Finansportalen (finansportalen.no), Tannhelseportalen (hvakostertannlegen.no), Forbrukar Europa (forbrukereuropa.no), Forbrukartelefonen, e-post, klagenemnder, skriftleg kontakt, besøk på regionkontora og nærvær i media. I 2014 ventar Forbrukarrådet å ha individuell kontakt med mellom 80 000 og 90 000 forbrukarar gjennom e-post og Forbrukartelefonen. Forbrukarrådet ventar òg kvar veke å få om lag 40 000 unike besøk på nettsidene sine og gjennom heile året om lag 10 000 mediesaker. Regionkontora vil spele ei viktig rolle i arbeidet med å informere forbrukarane om gjeldande rett og om viktige forbrukarpolitiske saker. Forbrukarrådet vil gjennomføre fleire informasjonskampanjar for å gjere forbrukarane medvitne om aktuelle forbrukarspørsmål.

Betre kunnskapar om forbrukarrett blant seljarar kan sikre forbrukarane betre informasjon både før og etter kjøp og medverke til raskare klagehandsaming og færre konfliktar. I tråd med dette vil Forbrukarrådet i 2014 vidareføre samarbeidet med næringslivet og bransjeorganisasjonane om å informere om reglane som gjeld i samband med handel.

Gjennom mange år har undersøkingar vist at brukarane er godt nøgde med tenestene til Forbrukarrådet. Målet for 2014 er at Forbrukarrådet skal ha like mange nøgde brukarar som tidlegare.

Finansportalen til Forbrukarrådet er den største leverandøren av marknadsdata til forbrukarane om bank og forsikringsprodukt (sjå nærmare omtale under resultatrapporten). Forbrukarrådet vil i 2014 arbeide for at fleire bankar og forsikringsselskap skal følgje plikta dei har til å rapportere inn data til portalen, slik at denne dekkjer mest mogleg av marknaden.

Nettsidene til Finansportalen har i snitt besøk av 10 000–11 000 brukarar kvar veke. Like mange blir eksponert for informasjonen frå portalen gjennom papirbaserte og digitale media som har distribusjonsavtale med denne. Målet er å nå fram til minst like mange brukarar i 2014.

Etter at Finansportalen har vore i drift i fem år, er det få teikn på at forbrukarane reforhandlar vilkår eller byter bank i særlig større grad enn tidlegare. I følgje ei undersøking som Forbrukarrådet har gjennomført, peikar mange på produktpakkar og samlerabattar som hindre for å ta initiativ til byte. Forbrukarrådet vil i 2014 arbeide for å fremme kundemobilitet i bankmarknaden gjennom informasjon og ved å gjere det enklare å byte bank.

Forbrukarrådet lanserte i februar 2013 ein ny portal for tannhelsetenester, hvakostertannlegen.no (omtalt under resultatrapporten). For å auke nytteverdien av portalen vil det i 2014 bli arbeidd med å utvikle betre søkjefunksjonar på sidene, og fleire prispakkar som er tilpassa spesialisttenestene. Forbrukarrådet vil òg arbeide for å utvikle analysar som kan seie noko om effekten portalen har på konkurranse og prisar.

BLD vil arbeide vidare med forslaget som er fremt av Matmaktutvalet (NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjedene for mat) og Forbrukarrådet om å opprette ein informasjonsportal for daglegvarer (nærmare omtalt under resultatrapporten).

Regjeringa arbeider for at fleire forbrukarar skal inngå skriftlege kontraktar når dei kjøper handverkartenester. I tråd med dette føreslår BLD å vidareføre frikjøpet av Standard Norge sine standarkontraktar for handverkartenester på bustader (omtalt under resultatrapporten).

Forbrukaremne er tema i læreplanmåla for mellom anna mat- og helsefag, kunst- og handverksfag, natur-, geografi- og samfunnskunnskap. Det er eit forbrukarpolitisk mål å styrkje undervisinga i forbrukaremne i skolen. Forbrukaremne skal gi elevane kunnskapar om blant anna berekraftig forbruk, personleg økonomi, forbrukarrett, digitale medium og teknologi. Undervisinga i desse emna skal gjere barn og unge i stand til å opptre som sjølvstendige og medvitne forbrukarar.

Departementet vil òg arbeide vidare med å leggje grunnlag for kritiske haldningar til reklame og marknadsføring. Både elevar, lærarstudentar og lærarar vil vere målgrupper for arbeidet.

Departementet vil arbeide med å etablere eit kompetansemiljø ved Høgskolen i Hedmark som kan utføre praktiske oppgåver i samband med undervising i forbrukaremne.

Delmål 7.4: Godt kunnskapsgrunnlag for forbrukarpolitikken

Resultatrapport 2012/2013

På fagområda til Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) blei det i 2012 sett i gang ti nye prosjekt med ekstern finansiering. Det blei publisert 22 tidsskriftsartiklar og 13 bokartiklar.

SIFO studerte i 2012 ei rekkje ulike tema, frå problemstillingar knytt til gjelds- og betalingsproblem, miljøpåverknaden av ulike typar forbruk og føresetnadene for ein berekraftig praksis til korleis forbruk kan vere uttrykk for haldningar, livsstil, verdiar og smak.

SIFO-surveyen i 2012 gav mellom anna viktig kunnskap om kjøp av handverkartenester på bustader. Til dømes kom det fram at relativt få forbrukarar hadde nytta annonsar eller Internettportalar for å skaffe seg slike tenester. Dei fleste hadde nytta handverkarar dei kjente.

Ein studie om digital meistring viste at den digitale kompetansen til befolkninga aukar på alle område. Delen som sjølv vurderer at dei meistrar navigering på Internett og bruk av nettbank, er svært høg.

På oppdrag frå BLD gjennomførte SIFO i 2012 ein studie over låne- og kredittåtferda til unge vaksne (personar i alderen 18 til 25 år). Studien var ei vidareføring av ein kvalitativ studie frå 2011. Mellom anna kom det fram at mange i den aktuelle aldersgruppa hadde fått hjelp av foreldra til å handtere betalingsproblem, og at mange ønskjer meir opplæring om personleg økonomi i skolen. Dei fleste som deltok i studien, gav òg uttrykk for at det er for lett å få kreditt.

Denne typen funn og kunnskapar er verdifull som grunnlag for avgjerder om forbrukarpolitiske tiltak og prioriteringar.

SIFO vidareførte i 2012 arbeidet med å utvikle kvaliteten og nytteverdien av referansebudsjettet (tidlegare standardbudsjettet) for forbruksutgifter. Referansebudsjettet blir mellom anna nytta ved fastsetjing av bidragssatsar og når finansnæringa skal handsame lånesøknader.

SIFO skårar bra på forskarkompetanse. Av totalt 32 forskarårsverk hadde 22 ved utgangen av 2012 doktorgrad. Åtte av forskarane hadde forskar I-kompetanse. I 2012 blei det fullført to doktorgrader ved instituttet. Elleve doktorgradsprosjekt var under arbeid. Høg forskarkompetanse er ein viktig føresetnad for god kvalitet på og gjennomslag for forbrukarforskinga.

I tillegg til å drive med forsking skal SIFO etter vedtektene ha ei aktiv rolle i å gjere forskingsresultata kjent. I tråd med dette formidla instituttet forskingsresultat gjennom føredrag, populærvitskapelege artiklar og kronikkar. Medieomtala var òg omfattande. Instituttet deltok i og var arrangør av seminar og konferansar om ulike forbrukartema. SIFO la på denne måten grunnlag for at forskingsresultata kan kome til nytte som kunnskapsgrunnlag for politiske prioriteringar og tiltak, og for at vanlege forbrukarar skal bli orientert om sentrale forbrukaremne.

EU-kommisjonen legg stor vekt på å overvake og dokumentere tilhøva for forbrukarane. Dei fleste undersøkingane dekkjer heile EØS-området og inneheld dermed data for Noreg. I 2012 synte ei kartlegging at nordmenn er dei som hyppigast nyttar Internett til å kjøpe varer og tenester. Medan 73 prosent i Noreg hadde kjøpt varer eller tenester via nettet det siste året, var snittet i Europa 43 prosent. Norske forbrukarar gav ikkje uttrykk for at dei er spesielt miljømedvitne. Medan 24 prosent av dei spurte i Noreg svarte at dei blir påverka av miljøomsyn i vala som forbrukarar, var det tilsvarande snittet i EU-medlemslanda 29 prosent. I ei anna undersøking, Consumer Market Scoreboard, blei forbrukarane spurt om å evaluere tilhøva i ulike vare- og tenestemarknader. Samanlikna med snittet for heile Europa kom marknadskategoriane alkoholomsetnad, drivstoff, brukskonti, bustadlån o.a. kreditt godt ut blant norske forbrukarar. Kategoriane kafear og restaurantar, frukt- og grønsaker, handverkartenester, Internett-tilknyting, eigedomsmekling og investeringsprodukt kom dårleg ut. Funn og samanlikningar som dette er viktige for arbeidet med å identifisere innsatsområde i forbrukarpolitikken.

Strategiar og tiltak for 2014

Ein aktiv og målretta forbrukarpolitikk føreset god kunnskap om tilhøva til forbrukarane.

Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) har ei sentral rolle i arbeidet med å få fram, forvalte og formidle kunnskap om tilhøva til forbrukarane. Kunnskapen instituttet bringar fram, er til nytte for både styresmakter, politikarar, næringslivet, ulike organisasjonar og forbrukarane.

I den gjeldande strategiplanen til SIFO er hushaldsøkonomi og gjeld, forholdet mellom forbruk og miljø, forbrukskultur, maktforhold i verdikjeda og moglegheitene for forbrukarmedverknad trekt fram som forskingsområde instituttet vil prioritere og bli leiande på.

Referansebudsjettet til SIFO har i over 20 år vore til stor nytte for styresmakter, næringsliv, frivillige organisasjonar og hushald. Det blir kontinuerleg arbeidd med å vidareutvikle kvaliteten på og nytteverdien av dette budsjettet. I arbeidet inngår både teoriutvikling om samanhengen mellom livsstil og forbruk og nødvendige tilpassingar av budsjettet til ulike bruksområde. I 2014 vil det mellom anna bli arbeidd for at budsjettet kan bli eit meir effektivt verktøy for kredittvurderingane til bankar.

Åtferdsøkonomisk teori og metode kan medverke til ei betre forståing av korleis forbrukarar faktisk gjer val. Slik teori og metode kan òg gi ei betre forståing av korleis institusjonar bør utformast og regulerast for å sikre at individ gjer mest mogleg fornuftige val. I 2014 er det aktuelt for SIFO mellom anna å gjennomføre felteksperiment om åtferda til brukarane av butikkar og restaurantar og sjå nærmare på vala forbrukarane gjer ved kjøp av bustader, kreditt- og spareprodukt.

På marknadsføringsområdet har SIFO som mål å undersøkje kva som kjenneteiknar møtet forbrukarane har med marknadsføring, kva slags utviklingstrekk marknadsføringsstrategiane vil ha i framtida, og kva som eventuelt er problematisk med reguleringane og måla som finst på dette området i dag.

I 2014 vil SIFO òg styrkje kompetansen sin på økonomisk vekst, slik at instituttet blir betre i stand til å delta i den faglege og politiske debatten om vekst og berekraft.

BLD har jamleg dialog med Forbrukarrådet, Forbrukarombodet og SIFO om å initiere undersøkingar av felles interesse om viktige forbrukarspørsmål. I 2014 vil merksemda mellom anna bli retta mot utfordringane som eldre forbrukarar står overfor.

Under EU sitt rammeprogram for forbrukarpolitikk deltek Noreg i ein serie undersøkingar av forbrukarmarknadene og tilhøva for forbrukarane i heile Europa. Resultata blir publisert av EU-kommisjonen i fleire rapportar. Rådata frå undersøkingane blir lagt ut på Internett, slik at dei kan nyttast av nasjonale styresmakter og forskingsmiljø. Datamaterialet gjer det mogleg å samanlikne tilhøva i ulike land. Ei sentral undersøking er den årlege Consumer Market Scoreboard. I denne blir om lag 50 vare- og tenestemarknader målt ved at representative utval av forbrukarar i kvart land blir spurt om sine erfaringar med desse marknadene gjennom det siste året. Marknadene som peiker seg ut, blir ofte undersøkt nærmare. I 2014 vil EU-kommisjonen arbeide med å identifisere kjenneteikn på spesielt sårbare forbrukargrupper.

Delmål 8.1: Medvit og informasjon om etiske og miljømessige konsekvensar av forbruksval

Resultatrapport 2012/2013

Stiftelsen Miljømerking i Norge (Miljømerking) oppdaterer og produserer ny informasjon om miljømerkte produkt som enkle og trygge miljø- og klimaval i kvardagen. For å fremme gode miljøvanar hos nye generasjonar retta Miljømerking kommunikasjonsarbeidet særleg mot barn og deira omgivnader. Hausten 2012 starta første sesong av den nye barne-TV-serien om Blekkulf og Svanhild, som er barnefiguren til miljømerket Svana. I snitt såg 101 000 barn mellom 2 og 11 år Blekkulf-episodane.

Mange produkt med miljømerke, og god kjennskap til merka er viktige føresetnader for at forbrukarane skal ta omsyn til etikk og miljø når dei gjer forbruksval. I 2012 blei det innvilga 81 nye lisensar og registreringar for Svana. 19 av desse blei innvilga som nordisk lisens av miljømerkingskontor i andre nordiske land. Sidan fleire lisensar og registreringar gjekk ut som følgje av reviderte og skjerpte kriterium, blei nettoauken i lisensar og registreringar 15. Ved utgangen av 2012 var det såleis totalt 609 gyldige lisensar og registreringar i Noreg, mot 594 ved utgangen av 2011.

For 2012 hadde Miljømerking som mål at over 90 prosent av befolkninga skulle ha kjennskap til Svana. Den årlege kjennskapsundersøkinga (januar 2013) viste at kjennskapen var på 93 prosent. Kjennskapen til EU Ecolabel var på 11 prosent, mot 9 prosent i undersøkinga for 2011. Målet er at kjennskapen til EU Ecolabel skal ligge på 30 prosent.

BLD deltok i arbeidsgruppa under Nordisk ministerråd som følgjer opp tiltak i visjonen for Svana 2015 (vedtatt av miljøministrane i 2010). Arbeidet skal medverke til at Svana forsterkar posisjonen sin som det mest relevante miljømerket i Norden, samstundes som det blir utvikla samspel med andre miljøinformasjonssystem. Oppfølginga av visjonen så langt skal evaluerast i løpet av 2013.

BLD arbeider for å auke medvitet til forbrukarane om dei etiske og miljørelaterte aspekta av forbruket. I 2012 fekk særleg tekstilområdet merksemd. Departementet støtta mellom anna det bransjeretta prosjektet Tekstilpanelet, som arbeider for at den norske klesbransjen i større grad skal ta etikk- og miljøomsyn i produksjonsverksemda si. Organisasjonen Grønn Hverdag fekk støtte frå departementet til å kartleggje dei etiske og miljømessige retningslinjene til aktørane i klesbransjen. Kartlegginga blei ferdig i august 2013 og synte at dei fleste kjedene har ein stor jobb å gjere for å handtere etikk- og miljøomsyn i produksjonsverksemdene sine på ein tilfredsstillande måte.

BLD vidareførte arbeidet med å utvikle verktøy og å heve kompetansen hos offentlege innkjøparar om sosiale omsyn i offentlege innkjøp. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har det operative ansvaret for dette arbeidet. Undersøkingar viser at sjølv om interessa rundt temaet aukar blant verksemdene, er det framleis få som stiller sosiale krav i innkjøpa sine. For å styrkje arbeidet gav BLD i 2012 tilskot til Oslo kommune for å utvikle ei rammeavtale for innkjøp av sosiale revisjonar i leverandørkjeder til offentleg sektor. Målet er å gjere det enklare for offentlege verksemder å samarbeide om å etterprøve dei sosiale krava som blir stilt i innkjøpa. 47 verksemder har knytt seg til rammeavtala, som blei lyst ut våren 2013.

Høgskolen i Hedmark fekk i 2012 midlar frå BLD til å vere sekretariat for utdanningsprosjektet PERL (Partnership for Education and Research about Responsible Living). PERL er eit nettverk av lærarar og forskarar frå over 120 institusjonar i meir enn 50 land som arbeider med å utvikle kompetanse og undervising om berekraftig forbruk, sosial innovasjon og ansvarleg levesett. PERL-partnarane driv med forsking og debatt og utviklar undervisingsmetodar og materiell. I 2012 omsette, trykte og distribuerte PERL læringsverktøy om personleg økonomi og personleg forbruk og klimaendring til norske brukarar. Læringsverktøyet Tid som ressurs blei òg distribuert. Dette er nyttige verktøy som kan bli brukt i undervising i forbrukaremne og gjere elevane i stand til å opptre som sjølvstendige og kritiske forbrukarar. PERL-prosjektet har kome godt ut i EU-kommisjonen sine evalueringar og er innvilga midlar frå EU for ein ny prosjektperiode (2012–2015).

Som eit ledd i oppfølginga av den nordisk-estiske strategien «Teaching Consumer Competences» arrangerte BLD i 2012 ein fagkonferanse («Learning to Live Wisely: Education for Sustainable Living») om undervising i berekraftig forbruk. Høgskolen i Hedmark og PERL stod for den praktiske førebuinga og gjennomføringa.

Forbrukarombodet såg i 2012 til at næringsdrivande ikkje nytta miljø- og etikkinformasjon i marknadsføringa si som var feilaktig eller villeiande. Ein kontrollaksjon der miljørelaterte bilannonsar blei gjennomgått, avdekte ingen brot på retningslinjene for slik marknadsføring. Dette indikerer at arbeid gjort i tidlegare år med dette emnet har vore vellykka.

Strategiar og tiltak for 2014

BLD arbeider for å auke medvitet om etiske og miljømessige aspekt ved forbruket og å gjere det enklare for forbrukarane å søkje produkt som er tilverka etter etiske og miljøforsvarlege standarar. Dette fordrar at forbrukarane mellom anna får større innsyn i produksjonshistoria til produkta, og at dei næringsdrivande er opne om verdikjedene sine. Forbrukarane har rett til å få vite om produkta dei kjøper, til dømes er tilverka av underbetalte arbeiderar eller har skadelege konsekvensar for miljøet eller helsa. Større openheit om desse spørsmåla vil medverke til at produsentar innrettar produksjonen på ein meir etisk og miljøforsvarleg måte.

Den nordiske Svana og miljømerket til EU (EU Ecolabel) er dei offisielle miljømerka i Noreg. Desse merkeordningane blir nytta til å formidle standardisert og kvalitetssikra informasjon om produkt og tenester som er blant dei minst miljøskadelege på marknaden. BLD meiner det er viktig at Miljømerking held fram med å spreie informasjon om miljømerkte produkt og tenester, og å auke talet på miljømerkte produkt. Arbeid retta mot tekstil- og klesbransjen er eit særleg viktig område. Arbeidet med miljømerking er føreslått styrkt i 2014.

BLD vil i 2014 gjennom enkelttilskot støtte opp om tiltak som blir sett i verk for at fleire produkt skal bli tilverka etter høge etiske og miljørelaterte standardar. Departementet vil rette merksemd mot tekstilbransjen og andre bransjar som opererer i marknader med særleg store miljøutfordringar og høg risiko for brot på grunnleggjande arbeids- og menneskerettar. Det kan søkjast om midlar til å gjennomføre enkelttiltak gjennom tilskotsordninga for forbrukarretta tiltak.

I Noreg blir det kvart år kasta over 300 000 tonn mat som kunne vore eten. Den største delen av matavfallet kjem frå private hushald. Derfor er matsvinn også ei forbrukarpolitisk problemstilling med både miljømessige, etiske og økonomiske aspekt. BLD vil i 2014, saman med Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og Kystdepartementet, styrkje innsatsen for å redusere matsvinnet i samfunnet. Gjennom eit forpliktande samarbeid mellom styresmaktene, varehandelen og næringsmiddelprodusentane skal prosjektet ForMat, som næringa har sett i gang, utvidast til og å omfatte storhushald og bransjeorganisasjonane for primærnæringane.

Skolen er ein viktig arena for å skape forståing for etikk-, miljø-, klima- og ressursproblem og for å skape sunne haldningar til forbruk. I tråd med dette vil BLD i 2014 gå inn i eit prosjektsamarbeid med Miljøverndepartementet og organisasjonen Ungt Entreprenørskap (UE) om eit undervisingsopplegg som skal fremme forståinga til elevane i ungdomsskolen om berekraftig forbruk.

Som ein stor innkjøpar av varer og tenester har offentleg sektor gode føresetnader for å påverke marknaden til å ta sosiale omsyn. Det er derfor viktig å leggje til rette for at offentlege innkjøparar kan stille miljømessige og sosiale krav i samband med innkjøpa sine.

BLD arbeider for at offentlege verksemder i større grad skal stille og følgje opp sosiale krav i innkjøp i varegrupper med høg risiko for brot på grunnleggjande arbeids- og menneskerettar. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har det operasjonelle ansvaret for å utvikle verktøy, styrkje kompetansen og hjelpe offentlege innkjøparar som ønskjer å stille slike krav. Arbeidet til Difi på dette området er for 2014 føreslått vidareført på same nivå som i 2013. I tillegg vil departementet søkje å støtte opp om enkeltprosjekt i regi av offentlege verksemder med formål om å fremme sosialt ansvarlege innkjøp. Samla sett blir innsatsen på dette området med dette føreslått styrkt i 2014.

Nærmare om budsjettforslaget:

Utgifter under programkategori 11.30 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 11.30 fordelte på kapittel

Utgifter under programkategori 11.30 fordelte på postgrupper