Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 141,7 mill. kr til driften av Samferdselsdepartementet, om lag samme nivå som i saldert budsjett 2013.

Bevilgningen på posten skal dekke lønn og godtgjørelser til ansatte i departementet. Videre skal den dekke driftsutgifter som husleie, anskaffelser av maskiner, IT-materiell og programvare, inventar og utstyr samt utgifter til tjenestereiser, kompetanseutviklingstiltak og kjøp av konsulenttjenester. Det er også satt av midler til stillingen som samferdselsråd i Brussel.

Pr. 1. mars 2013 hadde Samferdselsdepartementet 140 tilsatte.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 32,8 mill. kr, om lag det samme som i saldert budsjett 2013.

Bevilgningen skal finansiere kontingenter til Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer m.m. innen transport og kommunikasjon.

Samferdselsdepartementet er medlem av følgende større internasjonale organisasjoner/EU-programmer: Den internasjonale teleunion (ITU), Verdenspostforeningen (UPU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT), Det europeiske jernbanebyrå (ERA), luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO, Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA), Den internasjonale jernbaneorganisasjon (OTIF), Den internasjonale organisasjonen for offentlig transport (UITP), Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA), Det internasjonale transportforum (ITF), samt EU-programmene om forbedring av godstransportsystemets miljøegenskaper (Marco Polo II), beskyttelse av barn som bruker internett og annen kommunikasjonsteknologi (Protecting Children using the Internet and other communication Technologies), samt ISA (Interoperability Solutions for European Public Administrations 2010–2015). Videre omfatter bevilgningen departementets andel av kostnader til Nordlig Dimensjon Partnerskap for Transport og Logistikk (ND PTL).

Marco Polo er et EU-program som skal bidra til at frakt av gods overføres fra veg til sjø og jernbane. Målet er en mer miljøvennlig transport og å avlaste et sterkt trafikkert vegnett. Norge har deltatt i programmet siden 2004. Den norske deltakelsen finansieres av Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet med en tredjedel hver. Samferdselsdepartementet har koordineringsansvaret. Norske aktører kan søke om støtte for prosjekter med grensekryssende godstransport. Flere norske prosjekter har blitt realisert med støtte fra Marco Polo-programmet, noe som har bidratt til mer miljøvennlig godstransport i Norge, og avlastning av norske veger.

Programmet Marco Polo II løper ut 2013. Utbetalinger til prosjekter vil imidlertid skje i flere år framover, fordi EØS-landenes betalinger er knyttet til det programmet faktisk betaler ut i støtte det enkelte år.

EU viderefører Marco Polo-ordningen under TEN-T og finansieringsordningen «Connecting Europe Facility», CEF. Det er ikke endelig avklart om Norge vil kunne delta.

Samferdselsdepartementet har sammen med Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet fått gjennomført en ekstern, uavhengig evaluering av hvordan Marco Polo-programmet har fungert i Norge. Evalueringen viste at andelen norske søknader ligger på 57 pst., mot et gjennomsnitt på 37 pst. for programmet totalt. Det ble i perioden 2004–2012 inngått avtaler med norske aktører for 26,6 mill. euro. Av i alt 12 norske prosjekter er kun to stanset. De norske prosjektene som har fått støtte, har vist seg å være meget levedyktige. 80 pst. videreføres i hele støtteperioden.

18 pst. av kontingenten for ITU og 16 pst. av kontingenten til UPU blir refundert av Utenriksdepartementet, jf. kap. 4300, post 01.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål

Det foreslås bevilget 38,2 mill. kr til tilskudd til trafikksikkerhetsformål, en økning på 6,1 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Økningen omfatter bl.a. 5 mill. kr som gjelder tilskuddsordningen lokale trafikksikkerhetstiltak og prisen «Årets trafikksikkerhetskommune», som foreslås overført fra kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringer.

Bevilgningen for 2014 foreslås fordelt med 29,8 mill. kr til Trygg Trafikk, en økning på nær 1 mill. kr fra 2013, 1,6 mill. kr til ITS Norge, en økning på 100 000 kr og 1,5 mill. kr til Syklistenes landsforening som er en videreføring av tilskuddet for 2013. Videre foreslås det 1 mill. kr til prisen Årets trafikksikkerhetskommune, og 4 mill. kr til tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddet til Transportøkonomisk institutt for å revidere «Trafikksikkerhetshåndboken» foreslås satt til 300 000 kr.

Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhengig organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og skal i henhold til vedtektene fungere som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Organisasjonen er en viktig pådriver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, med særlig vekt på barn og unge. Organisasjonen fungerer som kunnskapsformidler og er et kompetansesenter for trafikkopplæring for barn og unge bl.a. gjennom å utarbeide læremidler, arrangere kurs og tilby veiledning.

Tilskuddet til Trygg Trafikk bidro i 2012 bl.a. til organisasjonens satsing på ungdomstiltak, aktiviteter knyttet til å videreutvikle kompetansesenteret og styrke trafikkopplæring i skolen. Organisasjonen gjennomførte videre kampanjer om sykkelhjelm, barn i bil og refleks.

Trygg Trafikk vil i 2014 videreføre satsingen på ungdom og myke trafikanter og være tydelige i rollen som pådriver, særlig rettet mot kommunesektoren og arbeidsrelaterte trafikkulykker. Organisasjonen leder læreplanarbeidet for valgfag trafikk som innføres på ungdomstrinnet fra skoleåret 2013–2014 og vil gjennomføre kompetansehevende kurs for lærere. I tillegg vil Trygg Trafikk styrke egen evalueringskompetanse gjennom å finansiere en doktorgrad for å kartlegge langsiktige effekter av opplæringstiltak og forebyggende ungdomsarbeid. Finansieringen av Trygg Trafikk skjer dels gjennom statstilskudd og dels gjennom andre tilskudd og egne inntekter. Tilskuddet fra Samferdselsdepartementet vil utgjøre om lag 46 pst. av organisasjonens samlede budsjetterte inntekter for 2014.

Syklistenes Landsforening arbeider for å fremme sikrere og bedre tilrettelagt sykkeltrafikk. I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det som en del av regjeringens sykkelstrategi lagt opp til at det skal bygges om lag 750 km gang- og sykkelveg i planperioden, jf. Meld. St. 26 (2012–2013). Regjeringen har som mål å doble sykkelandelen i planperioden. For å oppnå dette er det viktig å bedre trafikksikkerheten for syklister. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening skal bidra til å utvikle organisasjonens kompetanse i spørsmål om samferdsel, miljø og trafikksikkerhet, slik at den best mulig kan fremme bruk av sykkel som transportmiddel. Foreningen gjennomførte i 2012 en nasjonal sykkelkonferanse i Trondheim. I samarbeid med Statens vegvesen har Syklistenes Landsforening utgitt heftet «Syklister tar ansvar» som skal bidra til økt sikkerhet og bedre samspill. Syklistenes Landsforening arbeidet i 2012 også med temaet «sykling og barn» og sykling til skolen, og vært sekretariat for Sykkelbynettverket.

Bruk av ITS er et viktig bidrag for å oppnå regjeringens transportpolitiske mål. ITS Norge arbeider for bedre samordning, bruk og utvikling av ITS-tjenester i transportsektoren, og har om lag 70 offentlige og private virksomheter som medlemmer. I 2014 vil ITS Norge bl.a. arbeide med Prosjekt Hårfagre (tidligere SAMTRANS), som har som mål å etablere en nasjonal samhandlingsplattform for alle typer transporttjenester. ITS Norge deltar i internasjonale fora samt formidler informasjon om EUs ITS-politikk, herunder ITS-direktivet.

Tilskuddet til ITS Norge bidro i 2012 til at foreningen kunne starte Prosjekt Hårfagre og ITS Arena. Resultatene fra disse prosjektene vil kunne være med på å gjøre transportsektoren mer effektiv, mer miljøvennlig og sikrere. Prosjektene er utviklet i samarbeid med Innovasjon Norge og de største medlemmene i foreningen.

Transportøkonomisk institutt har redaktøransvaret for «Trafikksikkerhetshåndboken», som er tilgjengelig på internett. Håndboken oppsummerer mer enn 200 nasjonale og internasjonale forskningsrapporter om trafikksikkerhet, og er en samling av forskningsbasert informasjon om effekten av ulike trafikksikkerhetstiltak. Oppdatert informasjon om trafikksikkerhetstiltakenes effekter er vesentlig i utformingen av trafikksikkerhetsarbeidet. Tilskuddet for 2014 skal benyttes til å revidere deler av boken. I 2012 ble webversjonen tilrettelagt for trykking, samt utvidet og oppdatert. Til og med 2012 ble tilskuddet dekt over kap. 1301, post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» og tilskuddsordningen lokale trafikksikkerhetstiltak, foreslås overført fra kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringer. Det har over lengre tid vært stilt midler til rådighet for departementet over kap. 1320, post 30. Fra 2013 går disse midlene til prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» og den nye tilskuddsordningen lokale trafikksikkerhetstiltak, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» ble opprettet i 2012 og foreslås videreført i 2014. Formålet er å framheve og hedre kommuner som har utmerket seg i lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Kåringen skjer på bakgrunn av innsendte forslag og skal bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre kommuner til økt innsats. Prisen ble i 2012 tildelt Nøtterøy kommune, mens kommunene Austrheim og Lindås delte prisen i 2013.

Tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak som ble opprettet i 2013, foreslås videreført i 2014. Formålet er å bidra til å styrke lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner og frivillige organisasjoner mv. Kunngjøring av tildeling av midler for 2014, herunder tildelingskriterier, vil bli lagt ut på departementets nettsider.

Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap

Det foreslås bevilget 2,8 mill. kr.

Bevilgningen skal dekke fylkeskommunenes utgifter til arbeid med samferdselsberedskap, og utgiftene Avinor AS og Posten Norge AS har til risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og øvelser. Bevilgningen dekker også Norsk institutt for luftforsknings utgifter til arbeid med vulkansk aske i tilknytning til luftfart, og Post- og teletilsynets utgifter til sikkerhetsklarering av personell i samferdselssektoren utover eget ansvarsområde.

Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/ DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2014 på 2,4 mill. kr gjelder 18 pst. av bidrag til ITU og 16 pst. av bidraget til UPU, jf. kap. 1300, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Det foreslås å bevilge 15,7 mill. kr til Samferdselsdepartementets utredningsvirksomhet som er en økning på 1,4 mill. kr fra saldert budsjett 2013.

Samferdselsdepartementet er avhengig av bred og detaljert kunnskap for å fatte gode politiske beslutninger innenfor sektoren. Formålet med utredningsvirksomheten er å gi departementet kunnskap om samferdselsrelaterte temaer. Utredningene er derfor viktige for å sikre at ressursene brukes mest mulig effektivt. Hovedregelen er at prosjektene som departementet finansierer, formidles til offentligheten, f.eks. via departementets egne internettsider.

I 2012 ble det gjennomført en rekke prosjekter som bidrar til Samferdselsdepartementets kunnskapsgrunnlag. Departementet delfinansierer bl.a. et forskningsprosjekt om barn og unge som skades i bilulykker. Hensikten er å få kunnskap om årsaksfaktorer og skademekanismer ved ulykkene, vurdere betydningen av sikkerhetsutstyr som setebelter og airbag, samt avdekke holdninger og atferd i ulykkesutsatte ungdomsmiljøer.

Det er gjennomført en sikkerhetsstudie for innlandshelikoptre. Sluttrapport forelå i februar 2013. I rapporten analyseres sikkerhetssituasjonen innenfor innlandshelikoptervirksomhet i Norge. Rapporten og oppfølging er nærmere omtalt i Programkategori 21.20 Luftfartsformål.

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen gjennomføres i 2013 og 2014. Undersøkelsen gir landsdekkende og oppdatert statistikk om befolkningens reisemønster og bygger på store, omfattende og representative spørreundersøkelser, herunder om lag 50 000 intervjuer. Statistikken gir et detaljert bilde av befolkningens daglige reiser, lange reiser og av andre avgrensede problemstillinger, f.eks. arbeidspendling, bruk av sykkel, og trender og endringer i reisemønsteret. Tallmaterialet er viktig for modell- og prognosearbeid, og som statistikkilde for transportrelaterte forskningsprosjekter.

Ved siden av Reisevaneundersøkelsen vil det i 2014 også bli gjennomført andre prosjekter som vil gi detaljert statistikk om samferdsel.

Samferdselsdepartementet har i 2013 satt i gang en vurdering av de finansielle rammevilkårene for Avinor AS.

I 2012 ble det satt i gang et prosjekt for å forbedre grunnlaget for målinger og modellberegninger for spredning av vulkanaske i norsk luftrom. Prosjektet skal være ferdig i 2015.

Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 ble lagt fram i april 2013. Samferdselsdepartementet tar i 2014 sikte på å sette i gang en ekstern evaluering av bl.a. prosessene som leder fram til meldingen og innretningen av denne.

Tidsskriftet Samferdsel utgis av Transportøkonomisk institutt og bidrar til spredning og debatt om samferdselsforskning. Som for 2013 legger Samferdselsdepartementet opp til å utbetale et tilskudd til tidsskriftet over post 21.

Post 50 Samferdselsforskning

Det foreslås bevilget 126,3 mill. kr, en reduksjon på 15,7 mill. kr fra saldert budsjett 2013.

Forskningsmidlene for 2014 er planlagt fordelt med 60,4 mill. kr til forskning på elektronisk kommunikasjon og 65,9 mill. kr til transportforskning. Midlene vil i sin helhet gå til Norges forskningsråd. For nærmere omtale av Norges forskningsråd vises det til Prop. 1 S (2013–2014) fra Kunnskapsdepartementet.

Samferdselsdepartementet følger opp sektoransvaret for forskning ved å tildele midler til forskningsprogrammer. Programmene gjennomføres i regi av Norges forskningsråd. En viktig oppgave for Norges forskningsråd er å sikre at resultatene av samferdselsforskningen blir formidlet til ulike brukere, beslutningstakere og forskningsmiljøer på en god måte.

Som en oppfølging av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 revideres departementets forskningsstrategi. Strategien vil gi en nærmere omtale av utfordringer og prioriteringer for transportforskningen og forskningen på elektronisk kommunikasjon samt oppfølging av det internasjonale forskningssamarbeidet i EUs rammeprogram Horisont 2020. Strategien vil være ferdig i 2014.

Transportforskning

Transportforskningen skal framskaffe grunnleggende kunnskap for mer effektiv, miljøvennlig, universelt utformet og sikker transport. Bedre forståelse av transportmarkedene, virkninger av transport, nye teknologiske muligheter og transportpolitiske virkemidler er nødvendig for å oppnå dette. Departementet ønsker å konsentrere forskningsinnsatsen til de tre strategisk viktige områdene klimarelatert forskning, smartere gods- og logistikkløsninger og transportsikkerhet. I tillegg foreslås deler av tildelingen til Norges forskningsråd satt av til strategiske instituttsatsinger ved Transportøkonomisk institutt.

Gjennom støtte til RENERGI-programmet har Samferdselsdepartementet bidratt til å utvikle kunnskap og løsninger for mer miljøvennlig transport. Programmet avsluttes i 2013 og porteføljen er overført til etterfølgeren ENERGIX (2013–2022). I 2012 gikk hoveddelen av midlene til forskning innen biodrivstoff, hydrogen og batteri. De avsluttede prosjektene har oppnådd viktige resultater innenfor områder som distribusjon av hydrogen til personbiler og ladeløsninger for el-biler. Det er også gitt støtte til samfunnsvitenskaplige prosjekter som ser på tiltak for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren. Programmet har samarbeidet med Transnova og Innovasjon Norge for å koordinere innsatsen fra grunnforskning til markedsintroduksjon. Transnova og ENERGIX deltar også i ERA-NET Transport for å stimulere norske forskningsmiljøer til økt internasjonalt samarbeid.

Forskningsprogrammet SMARTRANS bidrar til kunnskapsutvikling til nytte for transport- og logistikksektoren. Formålet er å fremme bærekraftige og energieffektive transportløsninger. Videre skal det støtte utvikling og bruk av ITS, fremme intermodale transporter og styrke sektorens innovasjonsevne. Sju nye prosjekter fikk innvilget støtte i 2012. I sentrale forskningsprosjekter er det sett på hvordan prismekanismer kan gi en mer effektiv utnyttelse av eksisterende jernbaneinfrastruktur og hvordan ITS kan brukes for å få en automatisk utvelgelse av tunge kjøretøy for kontroll. SMARTRANS avsluttes i 2014, og departementet vurderer hvordan det vil følge opp temaene i programmet.

Forskningsprogrammet TRANSIKK bidrar til økt transportsikkerhet gjennom forskningsprosjekter som er relevante for brukere innen veg, sjø, luft og bane. Programmets andre utlysning i 2012 resulterte i at det ble satt i gang fem prosjekter som omhandler minst to transportformer. I 2012 ble det gjennomført et prosjekt som har sett på hvordan reisende opplever ulykkesrisiko for ulike transportmidler og om dette påvirker valget av transportmiddel. Et annet prosjekt har sett på hvordan ulykker til sjøs kan forebygges fra land. Formidling og kommunikasjon av forskningsresultater har vært prioritert i 2012. TRANSIKKs programperiode er 2010–2015.

Norge deltar i internasjonalt forskningssamarbeid gjennom EUs 7. rammeprogram. På transportområdet ble det i 2012 levert 42 søknader og 22 av disse ble innstilt. Dette er bedre enn tidligere år. Totalt for perioden 2007–2012 har transportprogrammet tildelt om lag 165 mill. kr til prosjekter med norske deltakere. I siste års utlysning av Green Cars Initiative, som er et spleiselag mellom det offentlige og privat næringsliv, fikk tre norske partnere (Bring Express Norge AS, Oslo kommune og SINTEF) i et konsortium med 27 andre, innvilget sin søknad. I prosjektet er Oslo en av åtte demonstrasjonsbyer som ved å bruke elektriske varebiler skal finne de mest effektive tiltakene for å redusere utslipp av drivhusgasser i by.

Det foreslås også å sette av midler til strategiske satsinger ved Transportøkonomisk institutt. Midlene er en del av den statlige finansieringen av forskningsinstitutter og brukes til langsiktig kunnskapsoppbygging bl.a. innenfor trafikksikkerhet, miljø, jernbanetransport og næringslivets transporter.

Forskning på elektronisk kommunikasjon

Formålet med forskning på elektronisk kommunikasjon er å sikre brukere gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester i hele landet, samt bidra til innovasjon og videre utvikling i bransjen. Programmer i regi av Norges forskningsråd dekker teknologiske, næringsmessige, sikkerhets- og samfunnsmessige problemstillinger innen ekomsektoren.

Forskningsprogrammet for kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) blir finansiert av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet. Programmet er Forskningsrådets store program for IKT og ivaretar i hovedsak Samferdselsdepartementets ansvarsområder innen ekomforskning.

I 2012 ble seks nye prosjekter startet, og 20 er avsluttet. Resultater fra prosjektene er bl.a. kobling av trafikksystemer og kjøretøy til internett noe som vil bidra til økt trafikksikkerhet, systemer for å gjøre ekomnettene mer robuste mot uvær og angrep, og nye løsninger for optimal videostrømming i mobile nett. Det legges stor vekt på å formidle resultater fra prosjektene.

VERDIKT-programmet avsluttes i 2014. Aktivitetene vil følges opp videre i regi av Norges Forskningsråd i initiativet IKT2025. De anses aktuelle for departementet, som vil vurdere hvordan det vil følge opp temaene i IKT2025.

Via Norges forskningsråd mottar Simula research laboratory en grunnfinansiering fra Samferdselsdepartementet. Denne foreslås videreført i 2014. Senteret driver grunnleggende forskning innen programvareutvikling knyttet til utvikling og bruk av nettbaserte produkter og tjenester. Forskningen spenner fra problemstillinger som utvikling av programvare og komponenter i større systemer, til analyse, utvikling og bruk av store nettbaserte programsystemer. Senteret har oppnådd gode resultater og internasjonal anerkjennelse innen flere forskningsområder.

Robuste nett II har vært et femårig prosjekt finansiert gjennom Simula. Prosjektet utvikler systemer som bl.a. gjør det enklere og raskere å finne feil i nettverkskomponenter og å utvikle metoder for ruting og selvkonfigurering som er motstandsdyktige mot feil og sabotasje. Prosjektet har oppnådd gode resultater og er nyttig både for enkeltbrukere og bedrifter.

Arbeidet som gjøres holder høy standard. Robuste nett videreføres nå som et senter med mandat uten tidsbegrensning. Dette får ingen økonomiske eller styringsmessige konsekvenser for departementet, men vil gjøre det enklere for prosjektet å rekruttere nødvendig kompetanse og inngå forpliktende samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. Det legges opp til årlige styrings- og dialogmøter med Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet. Arbeidet ved senteret skal evalueres av Norges forskningsråd hvert femte år. De årlige budsjettene er avhengig av bevilgningene over statsbudsjettet og vil bli vurdert på bakgrunn av evalueringsresultatene. Det forutsettes at senteret henter tilleggsfinansiering fra andre kilder. Samferdselsdepartementet legger opp til å finansiere Robuste nett også i 2014.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Det foreslås å bevilge 69,6 mill. kr til Transnova for 2014 som er 17,6 mill. kr lavere enn i saldert budsjett 2013. Reduksjonen skyldes at regjeringens miljøteknologiprogram avsluttes i 2013.

Hovedmålet for Transnova er å bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. Transnova skal gi utløsende tilskudd til prosjekter som bidrar til raskere implementering av ny og mer miljøvennlig transportteknologi og transportpraksis. Videre skal Transnova støtte, og selv bidra til, informasjon og økte kunnskaper om klimavennlige transportløsninger.

Transnova hadde sju programutlysninger i 2012. Det var tre åpne utlysninger som dekte alle Transnovas områder, dvs. et program for støtte til hurtigladestasjoner for ladbare kjøretøy, en miljøteknologiutlysning, et program overfor kommuner og fylkeskommuner og et program rettet mot gange og sykling. I alt kom det inn 164 søknader på til sammen 273 mill. kr. Det ble gitt støtte til 81 prosjekter med et samlet støttebeløp på 85 mill. kr. Deler av støttebeløpet ble tildelt først i 2013.

Etter fire års drift har Transnova mottatt 455 søknader, med 1 mrd. kr i samlet søknadsbeløp og 3,5 mrd. kr i samlet prosjektkostnad. Transnova har innvilget 151 av søknadene og tildelt 257 mill. kr i tilskudd. Dette har utløst om lag 1,1 mrd. kr. i aktivitet.

Støtte til prosjekter knyttet til å innfase alternative drivstoff er Transnovas største virksomhetsområde. Totalt utgjorde det 78 pst. av de tildelte midlene i 2012. Av dette gikk 65 pst. til prosjekter om elektrifisering, 15 pst. til bio-drivstoff og 20 pst. til hydrogen.

Det er nå om lag 4 000 normalladepunkter for elbil i Norge. Transnova har støttet bygging av om lag 1 900 av disse. Det er 65 hurtigladestasjoner. Transnova har vedtatt å støtte etablering av ytterligere 50. Pr. 30. juni 2013 var det over 13 000 ladbare biler i Norge. Dette er det høyeste tallet i verden i forhold til innbyggertallet.

Videre er sju biogass-stasjoner og seks hydrogenstasjoner i drift i Norge. Transnova har gitt investeringsstøtte til samtlige biogassanlegg og tre av hydrogenstasjonene.

Elektrifisering er Transnovas viktigste og mest omfattende virksomhetsområde. Norge har høy vekst i antall ladbare biler og stor aktivitet innenfor utbygging av ladeinfrastruktur for slike biler. I tillegg er det en svært positiv utvikling i antall søknader knyttet til elektrifisering av sjøtransporten som står for over 20 pst. av transportsektorens klimagassutslipp.

Miljøteknologiprogrammet som avsluttes i 2013, har pågått i tre år med en en årlig bevilgning til Transnova på 20 mill. kr. Programmet har vist at teknologi kan bidra til å redusere klimagassutslippene også innen sjøtransport. Transnovas miljøteknologiprogram har bidratt til at norsk skipsindustri nå utvikler internasjonalt ledende miljøløsninger for maritim sektor.

I 2014 vil Transnova prioritere:

• videre utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare biler

• gjennomføre fast program for pilot- og demonstrasjonsprosjekter

• formidle kunnskap for å øke utnyttelsen av erfaringene fra gjennomførte prosjekter og øke antall søknader til nye prosjekter

• lansere en nasjonal strategi for ladeinfrastruktur for ladbare biler samt av en fleksibel løsning for hurtiglading av ladbare biler som passer ulike systemer.

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Kontrakter for drift av rutene tildeles etter anbudskonkurranse.

Det foreslås bevilget 681 mill. kr til statlig kjøp av regionale flyruter i 2014, en økning på 8 mill. kr fra saldert budsjett 2013. I økningen inngår kompensasjon for økt CO₂-avgift.

Samferdselsdepartementet inngikk i 2013 nye kontrakter for regionale flyruter i Finnmark og Nord-Troms for perioden 15. april 2013 til 31. mars 2017. De nye kontraktene er marginalt dyrere enn kontraktene som de avløste. Rutetilbudet er det samme som tidligere, men med en kapasitetsøkning på enkelte ruter. De nye kontraktene gjelder for følgende ruteområder:

• Ruteområde 1

  ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta.

• Ruteområde 2

  Hasvik – Tromsø v.v.

  Hasvik – Hammerfest v.v.

  Sørkjosen – Tromsø v.v.

Kostnadene for kontraktene som Samferdselsdepartementet inngikk i 2012 og 2013, er samlet sett lavere enn i tidligere kontrakter.

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Det foreslås å bevilge 35 mill. kr til tilskudd til ikke-statlige flyplasser, en økning på 4,1 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Bevilgningen skal dekke tilskudd til flygeinformasjonstjenesten (AFIS) ved ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk, tilskudd til Stord lufthamn, Sørstokken, og et nytt tilskudd til Ørland luftahavn.

Kostnader knyttet til drift av ikke-statlige flyplasser er flyplasseiernes ansvar. For å sikre videre drift ved ikke-statlige flyplasser som har en betydelig lokal/regional transportfunksjon, kan det i spesielle tilfeller likevel gis statlig tilskudd ut over tilskuddet til flygeinformasjonstjeneste.

Av den foreslåtte bevilgningen skal 20 mill. kr dekke kostnader til flygeinformasjonstjenesten.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, foreslås 12 mill. kr til Stord lufthamn, Sørstokken, jf. også omtale i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Stord lufthamn er en ikke-statlig flyplass med en viktig regional transportfunksjon.

Fra 2014 foreslås en årlig bevilgning på 3 mill. kr i driftstilskudd til Ørland lufthavn. Det vises til Meld. St. 26 (2012–2013) hvor det går fram at regjeringen tar sikte på å inngå en driftsavtale med Ørland kommune for å sikre videre sivil lufthavndrift ved Ørland hovedflystasjon innenfor en ramme på 3 mill. kr i året.

Post 01 Driftsutgifter

Utgangspunktet for Luftfartstilsynets arbeid er regjeringens hovedmål om at transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig skadde i transportsektoren. Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart og skal være en aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med regjeringens overordnede transportpolitiske målsettinger.

En sentral oppgave for Luftfartstilsynet er å bidra til at aktørene i sivil luftfart oppfyller gjeldende regelverk på området. Luftfartstilsynet fører tilsyn bl.a. med luftfartøyer, flyselskaper, utdanningsorganisasjoner, verksteder, personell, flyplasser, flysikringstjenester, allmennflyging, arbeidet med å sikre luftfarten mot terror og sabotasje (security) og forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Videre fører Luftfartstilsynet tilsyn med at flypassasjerenes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Luftfartstilsynet driver informasjonsarbeid overfor aktørene i luftfarten og samfunnet for øvrig. Andre sentrale oppgaver er knyttet til å utvikle og oppdatere regelverk, samt å yte god service som sakkyndig innenfor luftfartsområdet. Det er en prioritert oppgave å påvirke utviklingen av internasjonale regler på luftfartens område, herunder å delta i internasjonale fora med særlig betydning for norsk luftfart. Tilsynet har også samarbeid og dialog med Forsvaret for å sikre en best mulig koordinering mellom sivil og militær luftfart.

Det foreslås bevilget 194 mill. kr, en økning på 4,2 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Økningen i bevilgningen skal bl.a. dekke kostnader ved økt tilsynsaktivitet innenfor områdene flyplass og flysikring, jf. kap. 4313, post 01.

Luftfartstilsynet hadde 178 tilsatte pr. 1. mars 2013.

Post 01 Gebyrinntekter

Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder, lufthavner mv.

I 2014 budsjetteres det med 138,8 mill. kr i gebyrinntekter.

Det legges opp til at den delen av Luftfartstilsynets virksomhet som kan relateres til tilsynsvirksomhet, skal finansieres ved gebyrer. Vista Analyse AS har vurdert Luftfartstilsynets system for gebyrfinansiering i lys av retningslinjene for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger. Utredningen viser at dagens system for gebyrfinansiering i det store og hele er i samsvar med retningslinjene, men det ble foreslått noen endringer. Det ble bl.a. anbefalt at kostnader knyttet til kompetanseheving ikke skal dekkes av gebyrer, selv om kompetansebehovet er knyttet til tilsynsvirksomhet. På denne bakgrunn er anslaget for gebyrinntekter redusert med 8 mill. kr. Det vises også til omtale i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Tilsynsaktiviteten innenfor områdene flyplass og flysikring øker, noe som også øker Luftfartstilsynets kostnader. Anslaget for gebyrinntekter er derfor økt med 1,5 mill. kr.

Luftfartstilsynets kostnader med å føre tilsyn med luftsporten dekkes ikke av næringen. Dette har sammenheng med at luftsportens aktører anses å ikke ha økonomisk bæreevne til å dekke disse kostnadene.

Post 01 Driftsutgifter

I tråd med det overordnede målet for transportpolitikken, som er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem, skal Statens havarikommisjon for transport gjennom uavhengige undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og vegsektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sektorene. Videre skal havarikommisjonen gjennom uavhengige undersøkelser av sjøulykker og arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sikkerheten i sjøfarten.

Det foreslås å bevilge 63,4 mill. kr, om lag samme nivå som i saldert budsjett 2013.

Statens havarikommisjon for transport hadde 40 tilsatte pr. 1. mars 2013.

Post 90 Avdrag på lån

Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i sin tid finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo lufthavn AS. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kr.

Post 80 Renter

I henhold til vilkårene i låneavtalen mellom staten og Oslo Lufthavn AS er det lagt til grunn at renter av statens lån til selskapet vil utgjøre 116,3 mill. kr i 2014.

Post 85 Utbytte

I 2009 ble det fastsatt en utbyttepolitikk som innebar et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter skatt, men at det skulle tas hensyn til de spesielle utfordringene Avinor da hadde, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). Denne utbyttepolitikken videreføres, jf. Meld. St. 38/Innst. S 492 S (2012–2013). I tråd med dette foreslås det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 478 mill. kr i 2014. Endelig utbytte fastsettes på generalforsamlingen i 2014.

Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Det foreslås bevilget 9 347,0 mill. kr i 2014. Med dette vil 24,0 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 være fulgt opp.

Midlene på post 23 benyttes til; forvaltning av riks- og fylkesveger, herunder overordnet ledelse og strategisk planlegging, drift, vedlikehold, byggherre, trafikant- og kjøretøytilsyn, forskning og utvikling og drift av Norsk vegmuseum.

Norsk vegmuseum er etablert som etatsmuseum på Fåberg ved Lillehammer. Ny publikumsutstilling vil bli åpnet i 2014. Kostnadene til ny utstilling påløp i 2012 og 2013. For 2014 settes det av 36,2 mill. kr til driften av vegmuseet som er 8 mill. kr lavere enn i 2013.

Det settes av 50,0 mill. kr til forskning og utvikling. Det vises til nærmere omtale under «Andre saker» og i Del III.

Forvaltning av riks- og fylkesveg m.m.

Det foreslås 2 055 mill. kr til forvaltning av riks- og fylkesveg i 2014. Innenfor denne rammen ligger også overordnet ledelse og strategisk planlegging.

Overordnet ledelse og strategisk planlegging omfatter Statens vegvesens arbeid med Nasjonal transportplan, handlingsprogram og budsjett, ivaretakelse av sektoroppgaver, ledelse- og styringsoppgaver og kommunikasjon. I overordnet ledelse og strategisk planlegging inngår også bistand til fylkeskommunene med utredninger og andre faglige underlag i deres arbeid med strategier, økonomiplaner, handlingsprogrammer og budsjetter for fylkesvegene.

Etter vegloven har staten ansvaret for forvaltning av riksvegene og fylkeskommunene ansvaret for forvaltningen av fylkesvegene. Statens vegvesen gjennomfører forvaltningens oppgaver for både staten og fylkeskommunene. Statens vegvesen har i tillegg oppgaver etter vegtrafikkloven både på riks- og fylkesveg.

Forvaltningsoppgavene etter vegloven og oppgaver etter vegtrafikkloven er en omfattende del av virksomheten til Statens vegvesen knyttet til både riks- og fylkesveg. Av oppgaver kan nevnes:

• vedta og gjennomføre trafikkregulerende tiltak, fastsette veglister, behandle dispensasjon for spesialtransporter

• ansvar for å drifte vegtrafikksentralene som overvåker og styrer trafikken, herunder tunneler på riks- og fylkesveger

• forvaltning av grunneiendommer, avgi eller bistå ved uttalelser til andres planer etter plan- og bygningsloven, behandle eller bistå ved behandling av søknader om dispensasjon fra byggegrense, avkjørsel, gravetillatelse

• samle inn eller bistå ved innsamling og bearbeiding av veg- og vegtrafikkdata, herunder ivareta arkivfunksjoner

• etablere og drifte automatisk trafikkontroll (ATK) i samarbeid med politiet

• inspisere/føre tilsyn med og gjennomføre sikkerhetskontroll av veg og vegrelaterte elementer

• ivareta arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Aktivitetsnivået innen veg- og trafikkforvaltning videreføres på samme nivå som i 2013.

Drift

Det foreslås om lag 3 mrd. kr til drift av riksveger i 2014.

Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver som er nødvendig for at vegnettet skal fungere godt for trafikantenes daglige bruk, og for å holde god miljøstandard. Dette er aktiviteter som brøyting, strøing med salt og sand, vegoppmerking, vask og renhold, oppretting av skilt, skjøtsel av grøntarealer, trafikkstyring, trafikantinformasjon m.m.

Midler til drift i 2014 prioriteres slik at dagens standard opprettholdes, men med noe høyere standard for vinterdrift, drenering og vegoppmerking i kontrakter som gjelder fra 1. september 2013 og 1. september 2014. Endringen i standarden ventes å gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for trafikantene, og innføres gradvis ved utlysning av nye driftskontrakter.

Målet for driften er at alle trafikantgrupper tilbys sikker og pålitelig framkommelighet hele året, samtidig som natur- og miljøforhold langs vegene ivaretas. Dette innebærer bl.a. riktig bruk av salt om vinteren, slik at forbruket av salt er på et lavest mulig nivå, samtidig som kravene i driftskontraktene ivaretas. Tiltak som ivaretar trafikksikkerheten, prioriteres. Dette gjelder spesielt vinterdriften, der brøyting, salting og strøing er de viktigste oppgavene. Strekninger med mange og alvorlige ulykker vil bli fulgt opp spesielt. Etter trafikksikkerhet prioriteres driftsoppgaver som har direkte konsekvenser for framkommeligheten, særlig for å legge til rette for forutsigbar transport spesielt for næringslivet. Det prioriteres også å bedre forholdene for de som velger kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg inngår en rekke tiltak som har betydning for miljøet og de som bor langs vegen, som støytiltak, driftsmessige utbedringer av konflikter mellom vegen og biologisk mangfold, tiltak mot fremmede arter, drift av målestasjoner for luftkvalitet, måling av vannkvalitet og drift av objekter som er statens ansvar i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner m.m.

Driftskontraktene, som normalt har en varighet på fem år, har gjennomgått betydelige endringer de siste årene. Den viktigste endringen har vært en mer balansert risikoplassering. Statens vegvesen har tatt en større del av risikoen for bl.a. vinter- og nedbørsforhold. Dette har bidratt til både økt konkurranse og lavere entreprisekostnader.

I nye driftskontrakter er arbeidsomfanget økt på grunn av økt veglengde, større andel motorveger, tunneler, rasteplasser m.m. Disse får derfor høyere driftsutgifter enn de kontraktene som de avløser. Trafikkmengden har også økt, og det er stilt høyere krav til standard og kvalitet. Dette gjør det krevende å sammenlikne prisene i 2013-kontraktene med de kontraktene som avløses. En direkte sammenligning hvor alle endringer er innkalkulert viser en samlet prisøkning på 9 pst. Kontraktene med start høsten 2013 har om lag samme samlet prisnivå som inngåtte kontrakter med oppstart høsten 2012. Prisene flater ut sammenliknet med økningen i perioden 2008–2011 selv om kontraktsinnhold og veglengde har økt.

I 2012 ble det gjennomført en ekstern utredning av byggherrevirksomheten for driftskontraktene. Det ble særlig sett på marked og videreutvikling av kontraktene. Noen av forslagene til forbedringer og forenklinger ble tatt inn i konkurransegrunnlagene for kontrakter som ble inngått i 2013. Det vil bli vurdert om det skal gjøres mer gjennomgripende endringer for de driftskontraktene som inngås fra 2015.

Vedlikehold

Det foreslås om lag 2 mrd. kr til vedlikehold av riksveger i 2014.

Vedlikehold av vegnettet består av tiltak for å ta vare på og sikre funksjonaliteten på den fysiske infrastrukturen. Dette innebærer tiltak for å opprettholde standarden på vegdekker og vegfundament, grøfter, bruer, tunneler, støyskjermer, holdeplasser og andre tekniske anlegg i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Vedlikeholdet skal bidra til å sikre god trafikksikkerhet, god framkommelighet, godt miljø og god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. I tillegg vil det bidra til å redusere driftskostnadene.

Det er store utfordringer knyttet til vedlikeholdet. Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2014–2023 forutsatt at innsatsen til drift og vedlikehold skal trappes opp. Det er lagt til grunn at veksten i forfallet vil stoppe tidlig i planperioden og at forfallet skal reduseres i løpet av ti-årsperioden.

Mange av bruene på riksvegnettet ble bygd på 1960- og 70-tallet. Disse har nådd en levealder hvor det er behov for omfattende vedlikehold og rehabilitering for å opprettholde bæreevne. Tilstandsutviklingen de siste årene viser at det er behov for å øke innsatsen til vedlikehold på bruene. Vedlikehold av ferjekaier, herunder oppretting av skader etter uforutsette hendelser, er viktig for å ivareta regulariteten i ferjedriften. Det budsjetteres med om lag 250 mill. kr i 2014 til vedlikehold av bruer og ferjekaier.

En stor del av tunnelene på riksvegnettet er mer enn 30 år gamle. Det har siden 1985 blitt bygd flere lange tunneler med mye teknisk utstyr. I ettertid har Statens vegvesen erfart at levetiden til det tekniske utstyret har vært overvurdert. Det medfører at kostnader til reparasjon og vedlikehold har oppstått tidligere enn antatt.

EU-direktivet om tunnelsikkerhet ble implementert gjennom forskrift i 2007. Statens vegvesen har anslått et behov på 16–26 mrd. kr til å utbedre forfall i riksvegtunneler inklusive oppgradering for å ivareta tunnelsikkerhetsforskriften og elektroforskriften. Utbedring av forfall og oppgraderinger er forutsatt finansiert over investeringspostene. I tillegg er det behov for å øke nivået til vedlikehold av tunneler. Det vises til nærmere omtale under post 30 Riksveginvesteringer, underpost Fornying, ang. tiltak for å ta igjen forfallet i tunneler.

Det gjennomføres systematiske inspeksjoner av tunneler for å bidra til at vedlikehold blir gjennomført til rett tid. Dette sikrer at skader blir oppdaget, overvåket eller rettet, slik at alvorlige hendelser ikke oppstår. I 2014 prioriteres tiltak som er kritiske for at tunnelene kan holdes åpne for normal trafikk. Det foreslås prioritert til sammen 600 mill. kr til vedlikehold av og utbedrings- og fornyingstiltak i tunneler. Det settes av 280 mill. kr til fornying på post 30 Riksveginvesteringer, jf. nærmere omtale under post 30.

Til vedlikehold av vegdekker og vegfundament er det satt av om lag 1,0 mrd. kr i 2014. Dette er om lag samme omfang som for 2013. Midlene vil gi nye vegdekker på om lag 950 km riksveg.

Det ble i 2012 startet forsøk med finkornete vegdekker som et støyreduserende tiltak. Strekningene som ble lagt i 2013, utgjør om lag 13 km. For å få tilstrekkelig systematisk dokumentasjon av støyeffekt og holdbarhet vil det bli gjennomført forsøk med slike vegdekker også i 2014.

Det er nødvendig å sette av midler for å sikre riktig levetid for de nye vegdekkene, herunder rensk av grøfter og vedlikehold av dreneringssystemet langs vegene. Vegfundamentet må holdes fritt for vann for å sikre vegens bæreevne.

Vedlikehold av vegutstyr som ivaretar trafikksikkerheten, prioriteres på samme nivå som i 2013. Dette omfatter bl.a. utbedring av rekkverk langs vegen, oppsetting av nytt siderekkverk, profilerte kantlinjer, ettergivende master for lys, skilt, signaler og annet veg- og trafikkutstyr m.m., som skal redusere faren for personskade ved påkjørsel. Nivået i budsjettet for 2013 til strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner videreføres i 2014.

Byggherrekostnader innenfor drift og vedlikehold av fylkesveg

Gjennom forvaltningsreformen påtok staten seg ansvaret for byggherrekostnader for drift og vedlikehold på fylkesvegnettet.

Det foreslås 355 mill. kr til byggherrekostnader for fylkesveger i 2014.

Byggherreoppgaver omfatter bl.a. planlegging av tiltak, utarbeidelse av konkurransegrunnlag, innhenting og behandling av tilbud, kontraktsinngåelse, oppfølging og kontroll av entreprenørenes leveranser, ivaretakelse av byggherrens HMS-ansvar gjennom hele prosessen, overtakelsesforretning og oppfølging i garantiperioden.

Trafikant- og kjøretøytilsyn

Til trafikant- og kjøretøyområdet foreslås 1 825 mill. kr i 2014. I trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å legge til rette for gode trafikkferdigheter hos førere av kjøretøy og sikre god trafikksikkerhetsmessig standard på kjøretøyene. Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle nasjonalt regelverk samt påvirke utformingen av og implementere EU-regelverk innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. Andre oppgaver er å forhindre svindel med kjøretøy og førerrettigheter, sikre forbrukerrettigheter, og å fremme like konkurransevilkår mellom aktører i transport-, trafikkopplærings- og verkstedbransjen. I tillegg skal Statens vegvesen sikre at miljøhensyn ivaretas i vegtrafikken.

En stor del av oppgavene innen trafikant- og kjøretøyområdet gjelder tjenester som utføres ved trafikkstasjonene, slik som førerprøver, utstede førerkort og kompetansebevis, myndighetskontroller i hall og registrerings- og vognkortbehandlinger. Øvrige oppgaver er knyttet til utekontroll og innsats for bedre føreropplæring, og tilsyn med virksomheter underlagt regelverk for føreropplæring, kjøretøykontroll og kjøretøyreparasjon m.m.

Kontroller prioriteres til tider og steder som gir størst trafikksikkerhetsmessig effekt. Hovedprioriteringer for tunge kjøretøy er kjøretøyenes vinterutrustning og bremser. På trafikantområdet prioriteres kontroll av kjøre- og hviletid og bilbeltekontroller. Bilbeltekontrollene rettes særlig mot grupper der andelen som bruker bilbelte, er relativt lav. Framtidige bilbeltekampanjer vil også rettes mot riktig bruk av bilbelte. Et nytt administrativt kontrollverktøy for utekontrollpersonellet skal tas i bruk i 2014. Dette vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av kontrollressursene, samt bedre statistikk- og rapporteringsmuligheter.

Innenfor tilsynsvirksomheten vil Statens vegvesen øke antall stikkprøver etter periodisk kjøretøykontroll (PKK) og gjennomføre flere tilsyn med yrkessjåførutdanningen. Regelverket for PKK skal i 2014 gjennomgås bl.a. for å tilpasses kommende EU-regelverk. Nytt verksted- og PKK-register blir ferdig i 2014. Systemet vil innebære en vesentlig modernisering. Det vil åpne for mer målrettet tilsyn, samt redusere muligheten for svindel. Det vil også gjøre det mulig å publisere informasjon om godkjente virksomheter på nettsiden til Statens vegvesen.

Forbedring av sikkerhets- og miljøegenskaper i nye kjøretøy er et viktig bidrag til fortsatt reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken og i antall helseskader som følge av forurensning og støy fra vegtrafikken. Strengere avgasskrav til nye biler fases inn fra 2014. Disse kravene skal på sikt bidra til bedre luftkvalitet i byer.

Godkjenningsordning for amatørbygde kjøretøy er en ny oppgave for Statens vegvesen som vil bli satt i verk i 2014.

Med utgangspunkt bl.a. i evaluering av dagens modell for føreropplæringen, vil Statens vegvesen fortsette å utvikle opplæringen, herunder videreutvikle opplæringsmodellen, førerprøven og krav til trafikkskolene.

Statens vegvesen har ansvaret for prøveordningen med modulvogntog (kjøretøy med lengde 25,25 m) og vil i 2014 gjennomføre en midtveisevaluering av ordningen. Sentrale vurderingstema vil være omfanget av bruk av modulvogntog i Norge, ulykkestall, generell trafikksikkerhet og om formålet med ordningen er oppfylt.

I 2014 vil kampanjen rettet mot fart og fartsrelaterte ulykker bli utviklet og videreført.

Det skal som en del av regjeringens transportpolitikk legges til rette for at langt flere kan gå og sykle. Dette gir utfordringer for trafikksikkerheten da risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr. transportert km er betydelig høyere som fotgjenger og syklist enn i bil. Målet er at en økning av antallet gående og syklende ikke skal få negativ effekt på antall drepte og hardt skadde. Statens vegvesen startet i 2013 en kampanje for å bedre samspillet mellom bilister og syklister. Kampanjen videreføres i 2014.

Post 26 Vegtilsyn

Det foreslås bevilget 16 mill. kr i 2014. Midlene vil bli nyttet til tilsyn, FoU-oppgaver og arbeid med forslag til regelverksendring.

Etablering av et statlig vegtilsyn for offentlig veg er omtalt i tidligere proposisjoner til Stortinget, sist i Prop. 1 S (2012–2013).

Vegtilsynet skal føre tilsyn med at Statens vegvesen har etablert og bruker tilstrekkelige styringssystemer for å ivareta sikkerhet i veginfrastrukturen for riksvegnettet. Nødvendig regelverk for å føre tilsyn med fylkeskommuner og kommuner som vegmyndighet er ikke avklart. Departementet vil, når nødvendige avklaringer foreligger, komme tilbake til hvordan tilsyn også kan foretas overfor fylkeskommuner og kommuner.

Vegtilsynet åpnet offisielt i juni 2012. Hovedmålet for 2012 var derfor å rekruttere personell og bygge opp tilsynet. Tilsynsvirksomheten startet på slutten av året. Ved utgangen av 2012 hadde Vegtilsynet sju tilsatte og dette ble økt til ni i 2013.

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Det foreslås bevilget 433 mill. kr i 2014. I tillegg er det lagt til grunn at det skal benyttes 220 mill. kr i bompenger.

OPS-prosjektet E39 Klett – Bårdshaug i Sør-Trøndelag ble satt i drift i juni 2005, samtidig som strekningen Øysand – Thamshamn ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper fram til 2030. For 2014 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 173 mill. kr, som forutsettes finansiert med 83 mill. kr av statlige midler og 90 mill. kr av bompenger.

OPS-prosjektet på E39 Lyngdal – Flekkefjord i Vest-Agder ble satt i drift i august 2006, samtidig som strekningen Handeland – Feda ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper fram til 2031. For 2014 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 152 mill. kr, som forutsettes finansiert med statlige midler.

OPS-prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand i Aust-Agder og Vest-Agder ble satt i drift i august 2009, samtidig som strekningen ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper fram til 2034. For 2014 utgjør det kontraktsfestede vederlaget 328 mill. kr, som forutsettes finansiert med 198 mill. kr av statlige midler og 130 mill. kr av bompenger.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås bevilget 9 764,2 mill. kr i 2014. Med budsjettforslaget er 18,0 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 fulgt opp. I tillegg er det lagt til grunn 8 900 mill. kr i ekstern finansiering.

Tabell 3.2 viser fordelingen av forslaget til bevilgninger på post 30 for 2014, sammenliknet med rammen i Nasjonal transportplan 2014–2023 for første fireårsperiode.

Det er et svært høyt aktivitetsnivå ved inngangen til 2014 som innebærer betydelige bindinger for å følge opp allerede igangsatte eller vedtatte store prosjekter. Rasjonell anleggsdrift har første prioritert i fordelingen av bevilgningen på post 30. Det er funnet rom for en rekke nye tiltak innenfor programområdene og fornyelse. Trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og utbedringstiltak er prioritert. Det settes av 280 mill. kr til fornying (ny underpost). Innenfor ikke rutefordelte midler er det foreslått 185 mill. kr til etablering av nødkommunikasjon og DAB i riksvegtunneler.

Virkningene av budsjettforslaget på aktuelle infrastrukturparametre er vist i tabell 3.7.

Store prosjekter

Det foreslås 6 338,9 mill. kr til store prosjekter i 2014. Dette gir en oppfølging på 20,0 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg er det lagt til grunn om lag 8 320 mill. kr i ekstern finansiering.

Følgende større riksvegprosjekter med kostnad over 100 mill. kr er ventet åpnet for trafikk i 2014:

• E18 Melleby – Momarken i Østfold

• E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark

• E18 Gulli – Langåker i Vestfold

• E39 Vågsbotn – Hylkje i Hordaland

• E39 Lavik ferjekai i Sogn og Fjordane

• E16 Fønhus – Bagn i Oppland

• E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hedmark

• E6 Nidelv bru – Grillstad i Sør-Trøndelag

• Rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg i Hedmark

• Rv 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud

• E6 Harran – Nes bru i Nord-Trøndelag.

Det er prioritert statlige midler til anleggsstart eller forberedende arbeider på følgende større riksvegprosjekter (med kostnadsanslag over 100 mill. kr) på post 30 Riksveginvesteringer, i 2014:

• E18 Riksgrensen – Ørje i Østfold

• E18 Knapstad – Retvet i Østfold

• E134 Damåsen – Saggrenda i Buskerud (forutsatt tilslutning til finansieringsopplegg)

• E18 Bommestad – Sky i Vestfold

• E134 Gvammen – Århus i Telemark

• E39 Hove – Sandved i Rogaland

• Rv 509 Sømmevågen i Rogaland

• E39 Svegatjørn – Rådal i Hordaland (forutsatt tilslutning til finansieringsopplegg)

• Rv 5 Loftesnesbrua i Sogn og Fjordane.

I tillegg er det prioritert statlige midler på post 31 Skredsikring riksveger, til anleggsstart på prosjektet E6 Indre Nordnes – Skardalen i Troms. På post 36 E16 over Filefjell, er det prioritert midler til anleggsstart på prosjektet E16 Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen i Sogn og Fjordane.

Det tas sikte på anleggsstart med bompenger i 2014 på følgende prosjekter, med forbehold om Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering:

• E134 Seljord – Åmot i Telemark, jf. Prop. 194 S (2012–2013)

• E6 Helgeland nord i Nordland, jf. Prop. 201 S (2012–2013).

Videre blir det på post 31 tatt sikte på anleggsstart med bompenger på rv 13 Joberget i Hordaland, med forbehold om Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering gjennom en utvidelse av Vossapakken.

Det pågår nærmere utredninger av en rekke større prosjekter. Regjeringen vil vurdere disse prosjektene nærmere og deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det er foreløpig vurdert som aktuelt med bompengeproposisjon og evt. anleggsstart eller forberedende arbeider med bompenger på følgende prosjekter i 2014:

• Rv 23 Dagslett – Linnes i Buskerud

• E16 Bagn – Bjørgo i Oppland.

Det tas videre sikte på å vurdere bompengeproposisjoner for følgende bypakker:

• Bypakke Bodø i Nordland

• Harstadpakken i Troms.

Det vises til nærmere beskrivelse under den rutevise omtalen av investeringsprogrammet.

Programområdene

Det foreslås 1 909,0 mill. kr til tiltak innenfor programområdene i 2014. Dette gir en oppfølging på 14,4 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg er det lagt til grunn om lag 360 mill. kr i ekstern finansiering.

Det er store bindinger og et svært høyt aktivitetsnivå ved inngangen til 2014. Store deler av rammen vil gå til å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede igangsatte eller vedtatte prosjekter. Det er likevel funnet rom for å prioritere en rekke tiltak, i hovedsak innenfor programområdene trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og utbedringstiltak.

I Statens vegvesens handlingsprogram for 2014–2017 vil det bli lagt opp til at gjennomføring av programområdetiltak i større grad skal skje samordnet for lengre strekninger.

Nedenfor omtales nærmere prioriteringene innenfor de ulike programområdene.

Bymiljøavtaler

I Nasjonal transportplan 2014–2023 presenteres bymiljøavtaler som et nytt tiltak for å styrke transportpolitikken i byområdene. Det er satt av 3,1 mrd. kr til bymiljøavtaler i første fireårsperiode. Fordelingen av midlene vil være et resultat av forhandlinger mellom de aktuelle kommunene, fylkeskommunene og staten. Dette er en prosess som vil ta noe tid, og det er derfor ikke satt av midler til oppfølging av slike avtaler i 2014. Samferdselsdepartementet vil følge opp dette i senere budsjetter.

Utbedringstiltak

Det foreslås avsatt 438,0 mill. kr til utbedringstiltak i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 120 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til breddeutvidelser, tiltak i tunneler, utbedring av kurver og andre mindre oppgraderinger av riksvegnettet. Utbedringstiltak må ses i sammenheng med underposten fornying.

Tiltak for gående og syklende

Det foreslås 441,0 mill. kr til tiltak som legger til rette for gående og syklende i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 150 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder og utbygging av strekninger knyttet til skoleveger.

Trafikksikkerhetstiltak

Det foreslås 882,7 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 15 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av gående og syklende. Bygging av midtrekkverk er prioritert. Andre tiltak er bl.a. forsterket midtoppmerking, utbedring av sideterreng, vegbelysning, kurve- og kryssutbedringer og rekkverk.

Miljø- og servicetiltak

Det foreslås 73,5 mill. kr til miljø- og servicetiltak i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 20 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til støyskjermingstiltak og tiltak for å følge opp Statens vegvesens forpliktelser etter vannforskriften og ivaretakelse av biologisk mangfold.

Innenfor rammen er det satt av 14,1 mill. kr til bygging av to døgnhvileplasser på E39 på Sokn i Rogaland og på Digernes i Møre og Romsdal, samt på E134 i Røldal i Hordaland og på E6 i Fauske i Nordland.

Kollektivtransporttiltak og universell utforming

Det foreslås 73,8 mill. kr til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 55 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å oppgradere holdeplasser og knutepunkter. I tillegg er det satt av midler til bl.a. bygging av kollektivfelt.

Fornying

Det foreslås 280,0 mill. kr til fornyingstiltak i 2014.

Midlene vil i stor grad bli benyttet til tiltak for å ta igjen forfall i tunneler og for å tilfredsstille krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I tillegg er det satt av midler til brurehabilitering samt til forsterkning av vegfundament og rehabilitering av drens- og avløpssystem. I 2014 foreslås det prioritert til sammen 600 mill. kr til vedlikeholds-, utbedrings- og fornyingstiltak i tunneler. Det vises til omtale av fornying/vedlikehold av tunneler også under post 23.

Det vil i årene fram mot 2020 bli gjennomført betydelige tiltak i de om lag 200 riksvegtunnelene lengre enn 500 meter som har mangler knyttet til tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. I dette arbeidet inngår også tildekking av ubeskyttet PE-skum. Det legges opp til at kravene i tunnelsikkerhetsforskriften vil være innfridd for alle tunneler på TEN-T, med noen unntak omtalt nedenfor, innen utgangen av april 2019. Dette er fristen for opprustning i henhold til EUs tunneldirektiv. For de øvrige tunnelene på riksvegnettet vil de siste tunnelene utbedres innen utgangen av 2019.

Det vil samtidig bli gjennomført tiltak for å ta igjen forfallet som ikke er knyttet til krav i forskriftene. Dette omfatter utskifting av gammel sikkerhetsutrustning og elektroinstallasjoner for å øke pålitelighet og driftssikkerhet. Denne delen av utbedringsarbeidet vil imidlertid pågå i flere år utover 2019.

For noen tunneler er det aktuelt med utbygging av helt nye vegtraséer og/eller tunneler. Her vil det bare bli gjennomført mindre tiltak i påvente av at nye traséer/tunneler er på plass. Dette gjelder tunnelene på E16 mellom Arna og Voss i Hordaland og på E6 gjennom Sørfold i Nordland, samt noen få andre tunneler der det allerede er prioritert midler til nye prosjekter i NTP 2014–2023. For E16 pågår arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) for strekningen Arna – Voss og for E6 i Sørfold vil planarbeidet starte opp tidlig i 2014. Med bakgrunn i brannen i Gudvangatunnelen på E16 i Sogn og Fjordane i sommer har Statens vegvesen igangsatt et arbeid for å se om sikkerheten kan styrkes ytterligere i lange tunneler. Det vurderes tiltak både på kort og lang sikt, både i eksisterende og i nye tunneler. Hvilke tunneler som skal oppgraderes når, vil framgå av Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2014–2017.

Planlegging og grunnerverv m.m.

Det foreslås 652,3 mill. kr til planlegging og grunnerverv mm. i 2014. I tillegg er det lagt til grunn om lag 220 mill. kr i ekstern finansiering.

Midlene til grunnerverv vil bli benyttet før prosjekter tas opp til bevilgning, inkludert innløsning av boliger i eller nær framtidige veglinjer og ev. til erverv av kompensasjonsområder for dyrket mark og verdifulle naturområder som omdisponeres ved vegtiltaket.

Ikke rutefordelte midler

Nasjonale turistveger

Det foreslås 150 mill. kr til utviklingen av Nasjonale turistveger i 2014.

Attraksjonen Nasjonale turistveger omfatter 18 vegstrekninger. Samlet veglengde er knapt 2 000 km, fordelt med om lag 1 500 km fylkesveg og om lag 500 km riksveg. Fra 2013 er alle de 18 strekningene skiltet og merket som Nasjonale turistveger. Om lag halvparten av de 220 planlagte turistvegtiltakene er gjennomført. Målet er at alle strekningene skal framstå med god turistvegkvalitet innen 2020 og at alle planlagte tiltak skal være fullført innen 2023.

I tråd med regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» skal satsingen på Nasjonale turistveger videreføres. Dette innebærer at de store attraksjonene Steindalfossen i Hardanger og Eldhusøya langs Atlanterhavsvegen kan bli ferdige i 2014 og Almannajuvet i Ryfylke i 2015. For disse tiltakene er økonomisk medvirkning fra fylkeskommuner og kommuner avklart. I tillegg kommer flere mindre og mellomstore tiltak som kan gjennomføres de kommende to år, etter hvert som det foreligger finansiell og planmessig avklaring. Parallelt arbeides det med planer for de store attraksjonene Vøringsfossen langs Nasjonal turistveg Hardangervidda og Gjende langs Nasjonal turistveg Valdresflye. Andre planlagte tiltak med stor regional innsats er ferjeleiene Holm og Horn langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten.

Nasjonale turistvegers verdi er avhengig av god og ensartet kvalitet på drift, vedlikehold og forvaltning av turistvegtiltakene og vegstrekningenes øvrige kvaliteter. Staten har ansvaret for drift og vedlikehold av turistvegstrekningene med tilhørende stoppunkter som er riksveg. Aktuell fylkeskommune har tilsvarende ansvar for fylkesveg. Midlene til Nasjonale turistveger skal finansiere oppgradering og fornyelse av spesielle turistveginstallasjoner samt den statlige forvaltningen av de store attraksjonene. Statens vegvesen skal i samråd med aktuelle fylkeskommuner, utarbeide forslag til hvordan en god og ensartet kvalitet på drift, vedlikehold og forvaltning av turistvegtiltak og turistvegenes øvrige kvaliteter kan oppnås over tid. Statens vegvesen skal i tillegg se nærmere på hvordan kvaliteten på drift og vedlikehold av rasteplasser langs resten av riksvegnettet kan bedres.

Den statlige satsingen på de nasjonale turistvegene er et godt utgangspunkt for å videreutvikle reiselivsproduktet i distriktene.

Nødkommunikasjon

Det foreslås 185,0 mill. kr til installering av nødnett og DAB i riksvegtunneler i 2014. I tråd med Stortingets behandling av Prop. 100 S (2010–2011) er det lagt til grunn at det skal gjennomføres full utbygging av nødnett innen 1. juni 2015. Dette krever at det blir installert nødnett i riksvegtunneler over 500 meter og som har nødkommunikasjon i dag, og i alle nye tunneler over 500 meter. Det vil også bli etablert nytt nødnett i noen få tunneler som ikke har eksisterende nødkommunikasjon i dag, for å sikre at alle tunneler lengre enn 500 meter og med ÅDT høyere enn 5 000 kjøretøy vil få det nye nødnettet.

Innenfor rammen videreføres også arbeidet med å installere digitalt radiosendeutstyr i riksvegtunneler. DAB i vegtunneler vil bli prioritert samtidig med annen nødvendig oppgradering i tunneler. Målet er å få alle vegtunneler som i dag har FM installert, over på DAB innen FM-sendingene opphører i 2017.

Utskifting av ledningsnett i tunneler

Det foreslås 105,0 mill. kr til å skifte ut ledningsnett i riksvegtunneler i 2014.

Statens vegvesen har på bakgrunn av en vurdering av risiko startet opp arbeidet med nødvendig utskifting av ledningsnett. Rekkefølgen i utskiftningsarbeidet er basert på konkrete vurderinger av de enkelte tunnelene. Omfanget er omfattende, og arbeidet må gå over flere år. For å sikre god ressursutnyttelse vil arbeidet ses i sammenheng med øvrige oppgraderingsbehov og forfalltiltak i riksvegtunnelene.

Øvrig

Statens tilskudd til fv 714 ny bru over Dolmsundet i Sør-Trøndelag utgjør 85,8 mill. kr, jf. Prop. 119 S (2010–2011). Av dette foreslås 53 mill. kr avsatt i 2014.

Post 31 Skredsikring riksveger

Det foreslås bevilget 1 150,0 mill. kr til skredsikringstiltak på riksvegnettet i 2014. Dette gir en oppfølging på 30,9 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023. I tillegg er det lagt til grunn om lag 100 mill. kr i ekstern finansiering.

Følgende større riksvegprosjekter med kostnad over 100 mill. kr ventes åpnet for trafikk i 2014:

• E136 Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal

• Rv 70 Oppdølstranda i Møre og Romsdal

• E10 Solbjørnneset – Hamnøy i Nordland

• E10 Trældal – Leivik i Nordland.

Aktivitetsnivået ved inngangen til 2014 er svært høyt. Med foreslått bevilgning vil allerede igangsatte eller vedtatte prosjekter kunne drives rasjonelt. I tillegg legges det opp til anleggsstart i 2014 med statlige midler på prosjektet E6 Indre Nordnes – Skardalen i Troms. Med forbehold om Stortingets tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging, kan det bli mulig med anleggsstart på prosjektet rv 13 Joberget i Hordaland med bompenger i 2014.

Det vises til nærmere beskrivelse under den korridorvise omtalen av investeringsprogrammet.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

Det foreslås bevilget 18,0 mill. kr 2014. I tillegg er det lagt til grunn at det skal benyttes 42,0 mill. kr i bompenger fra Oslopakke 3. Foreslått bevilgning er fastsatt ut fra behovet for midler for å sikre rasjonell anleggsdrift for prosjektet.

Rammen vil bli benyttet til å videreføre etappen som omfatter nytt lokalt vegsystem i området. Utbyggingen av Dronning Eufemias gate vil bli ferdig i 2014, mens Bispegata er ventet åpnet for trafikk i 2016–2017. Det vises til nærmere beskrivelse av prosjektet under den korridorvise omtalen av investeringsprogrammet, korridor 3.

Post 36 E16 over Filefjell

Det foreslås bevilget 377,0 mill. kr i 2014.

Utbyggingen av E16 over Filefjell omfatter strekningen mellom Øye i Vang kommune i Oppland og Borlaug i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Strekningen er delt inn i fire delstrekninger; Øye – Eidsbru, Eidsbru – Varpe bru, Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen og Smedalsosen – Maristova – Borlaug. Prosjektet Eidsbru – Varpe bru åpnet for trafikk i 2012. Det pågår utbygging eller planlegging av de resterende strekningene.

I 2014 videreføres arbeidene på delstrekningen Smedalsosen – Maristova – Borlaug i Sogn og Fjordane. Prosjektet åpnes for trafikk i 2014.

Det er satt av midler til sluttfinansiering av strekningen Eidsbru – Varpe bru i Oppland/Sogn og Fjordane. Strekningen ble åpnet for trafikk i juni 2012. Det er også prioritert midler til anleggsstart på prosjektet Varpe bru – Otrøosen – Smedalsosen i Sogn og Fjordane. Det vises til nærmere beskrivelse i den korridorvise omtalen av investeringsprogrammet, korridor 5.

Post 37 E6 vest for Alta

Det foreslås bevilget 380,0 mill. kr i 2014. I tillegg er det lagt til grunn 7,0 mill. kr i ekstern finansiering.

Utbyggingen av E6 vest for Alta omfatter strekningen mellom Storsandnes og Hjemmeluft i Alta kommune i Finnmark. Strekningen er delt inn i fem delstrekninger; Storsandnes – Langnesbukt, Langnesbukt – Jansnes, Jansnes – Halselv, Halselv – Sandelv – Møllnes og Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft. Prosjektet Langnesbukt – Jansnes åpnet for trafikk i 2009, mens det pågår utbygging eller planlegging av de resterende strekningene.

Midlene i 2014 prioriteres til sluttfinansiering av prosjektet Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft som åpnes for trafikk i oktober 2013. I tillegg prioriteres midler til å sluttføre prosjektet Jansnes – Halselv. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2014. Videre er det satt av midler til å videreføre prosjektet Halselv – Sandelv – Møllnes. Det vises til nærmere beskrivelse under omtalen av investeringsprogrammet, korridor 8.

Bompenger, forskudd og refusjoner

I 2012 ble det stilt til rådighet 8 019 mill. kr i ekstern finansiering til bygging av riksveger. Av dette utgjorde bompenger 7 365 mill. kr, forskudd 404 mill. kr og tilskudd 250 mill. kr. Bompenger stilt til rådighet er bompengeselskapenes bidrag til finansieringen av utbyggingskostnadene til de ulike vegprosjektene. Med tilskudd menes bidrag fra hovedsakelig lokale myndigheter eller næringslivet til finansieringen av riksvegtiltak. I tilfeller der det ikke er aktuelt med lokale bidrag i form av tilskudd, men der det likevel er sterke ønsker lokalt om raskere oppstart av tiltak/prosjekter, kan lokale myndigheter eller andre bidragsytere utbetale forskudd til finansiering. Forskuddene tilbakebetales fra staten etter nærmere avtale.

For 2013 er det ventet stilt til rådighet om lag 10 200 mill. kr i ekstern finansiering av riksveger som er om lag 450 mill. kr mer enn forutsatt i Prop. 1 S (2012–2013). Av dette utgjør bompenger 9 450 mill. kr, forskudd 400 mill. kr og tilskudd 350 mill. kr. Endringen skyldes at det ventes større finansieringsbidrag i form av forskudd og tilskudd enn forutsatt.

For 2014 ventes ekstern finansiering av tiltak på riksveg å utgjøre 9 270 mill. kr, hvorav om lag 35 mill. kr i forskudd, om lag 190 mill. kr i tilskudd og om lag 9 045 mill. kr som stilles til rådighet fra bompengeselskapene.

Tabell 3.3 gir en oversikt over bompenger som er stilt til disposisjon i årene 2002–2012 for investering og totalt innbetalte bompenger, prognoser for 2013 og anslag for 2014, fordelt på riks- og fylkesveger.

Av forutsatte bompenger til investeringstiltak på fylkesvegnettet i 2014 er det lagt til grunn at om lag 2,9 mrd. kr vil gå til kollektivtiltak, hvorav om lag 1,3 mrd. kr til Bergensprogrammet til videreføring av Bybanen, byggetrinn 2 og 3 samt 1,5 mrd. kr til investeringer i kollektivtrafikk i Oslopakke 3, bl.a. til utbyggingen av Kolsåsbanen og Lørenbanen, samt til å oppgradere bane og stasjoner for T-bane og trikk.

I tillegg til 3,2 mrd. kr i tabell 3.3 (anslag 2014 for bompenger til disposisjon til fylkesveger) er det forutsatt om lag 750 mill. kr til drift av kollektivtransport i Oslopakke 3 og i Miljøpakke Trondheim.

Innbetalte bompenger

Trafikantene betalte om lag 7,3 mrd. 2012-kr i bompenger på riks- og fylkesveg i 2012. Dette er nominelt om lag 700 mill. kr mer enn året før. Pr. 1. juli 2013 var det 75 bompengeprosjekter som enten var i drift eller vedtatt bygd. Siden 1. januar 2012 er det vedtatt 14 nye prosjekt og fire prosjekt er vedtatt utvidet. I samme periode er tre bompengeprosjekter avviklet. Innen utgangen av 2014 er det ventet at ytterligere syv bompengeprosjekter vil bli avviklet.

Forskudd og refusjoner

Inngåtte forskutteringsavtaler medførte at statens refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 2013 var på om lag 3,3 mrd. kr. Det er ventet at refusjonsforpliktelsene pr. 1. januar 2014 vil være om lag 4,7 mrd. kr.

Det foreslås at Samferdselsdepartementet for 2014 gis en fullmakt til å inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål ut over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Skredsikring riksveger, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, likevel slik at samlede refusjonsforpliktelser ikke overstiger 5 400 mill. kr, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bindinger

Pr. 1. januar 2014 vil bindingene knyttet til fullføring av allerede vedtatte prosjekter utgjøre om lag 42,7 mrd. kr, hvorav om lag 24,5 mrd. kr skal dekkes med statlige midler. Med budsjettforslaget for 2014 vil bindingene pr. 31. desember 2014 utgjøre om lag 41,2 mrd. kr, hvorav om lag 25,2 mrd. kr skal dekkes med statlige midler. Dette omfatter også bompengeprosjekter der det foreløpig ikke er lagt fram bompengeproposisjon, men der det er foreslått statlige midler i 2014. Inkl. allerede inngåtte refusjonsavtaler vil de totale statlige bindingene utgjøre om lag 28,6 mrd. kr. Som omtalt er det også vurdert som aktuelt å legge fram bompengeproposisjon for flere prosjekter uten statlige midler i 2014. Inkl. disse prosjektene vil de totale statlige bindingene pr. 31. desember 2014 utgjøre om lag 31,5 mrd. kr. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av vedtatte bompengepakker og OPS-prosjekter.

Tabell 3.4 viser statlige bindinger på investeringspostene ved inngangen til 2014, budsjettforslag for 2014, bindinger ved inngangen til 2015, behov/bindinger i 2015 og 2016 og bindinger ved inngangen til 2017.

Tabell 3.5 viser tilsvarende informasjon for prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring (KS2).

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, ble det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene fra 2010. Det ble lagt til grunn en årlig ramme på 2 mrd. kr for årene 2010–2013. Ordningen med å gi nye årlige rammer med rentekompensasjon avvikles fra og med 2014.

Tabell 3.6 viser rentekompensasjon for lånerammer fordelt på fylker.

Post 62 Skredsikring fylkesveger

Det foreslås bevilget 564 mill. kr i 2014. Dette gir en oppfølging på 21,5 pst. av rammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesvegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for finansieringen av de prosjektene som tilskuddet bidrar til finansieringen av, inkludert dekning av ev. kostnadsøkninger.

Det arbeides med å fastsette et tilskuddsprogram for perioden 2014–2017. Samferdselsdepartementet vil fastsette fylkesfordelingen innenfor post 62.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Det foreslås bevilget 516,1 mill. kr til kjøp av riksvegferjetjenester i 2014, som er en reduksjon på 9 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2013. Reduksjonen er knyttet til nedleggelse og omklassifisering av ferjesamband. Isolert sett økes posten som følge av økt CO₂-avgift på mineralolje. Det er lagt til grunn at kjøretøy- og passasjertakstene økes med gjennomsnittlig 3,5 pst. Ferjetilbudet i 2013 foreslås i hovedsak videreført i 2014.

På rv 19 Moss – Horten er det satt inn en femte ferje hele året.

I 2013 ble ferjesambandet rv 13 Bruravik – Brimnes erstattet av Hardangerbrua og sambandet E39 Volda – Folkestad blir omklassifisert til fylkesveg etter åpningen av E39 Hjartåberga. Etter omklassifiseringen vil Møre og Romsdal fylkeskommune bli tilført midler gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene.

Innføring av AutoPASS som betalingssystem i riksvegferjedriften er et stort arbeid og en rekke problemstillinger må avklares. Innenfor rammen til post 72 er det i 2014 tatt høyde for kostnader knyttet til arbeidet med å utvikle AutoPASS-løsning for ferjer.

I dialog med aktuelle brukerorganisasjoner har Statens vegvesen i de siste anbudsutlysninger for drift av ferjesamband stilt strengere krav til universell utforming. Det legges opp til å innfase nye krav til universell utforming når driften av sambandene lyses ut på nytt.

Sikkerhet i riksvegferjedriften er viktig og følges opp særskilt i de løpende ferjekontraktene og i framtidige anbudsutlysninger. Likevel har det i de siste fem årene vært en økning i antall uønskede hendelser i innenriks ferjedrift, herunder bl.a. påkjørsler av ferjekai og grunnstøting. Statens vegvesen har, i dialog med Sjøfartsdirektoratet og næringen, satt et særskilt fokus på sikkerhet.

Ordningen med statsgaranti for pantelån til ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift vil i 2014 falle bort som følge av overgangen til anbudsdrift for samtlige riksvegferjer.

Virkninger av budsjettforslaget

Tabell 3.7 viser forventede virkninger av budsjettforslaget for 2014 og oppfølging av indikatorer for infrastrukturstandard på riksvegnettet for perioden 2014–2023.

Når Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2014–2017 er fastsatt, vil virkningsberegninger bli sett i forhold til planlagte virkninger for planperioden 2014–2017.

I 2014 forutsettes 20,9 km veg å bli utbedret og breddeutvidet, slik at gul midtlinje kan etableres.

På møtefrie veger er den gjennomsnittlige skadekostnaden per kjørte kilometer mindre enn en tredjedel sammenliknet med høyt trafikkerte veger uten midtrekkverk. Bygging av midtrekkverk er derfor prioritert. I tillegg blir bl.a. forsterket midtoppmerking, tiltak mot utforkjøringsulykker, kryss- og kurveutbedringer og tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner prioritert. På riksvegnettet er det i 2014 planlagt å etablere forsterket midtoppmerking på om lag 74 km veg, å bygge midtrekkverk på om lag 22 km to- og trefelts veg, og å bygge 65 km firefelts veg.

Pr. 1. januar 2015 ventes 261 km av riksvegnettet å ha midtrekkverk på to- og trefelts veger, og 605 km av riksvegnettet ventes å ha firefelts veg. Totalt vil det pr. 1. januar 2015 være 866 km møtefri veg.

Ved inngangen til planperioden er om lag 2 100 km lagt til rette for sykkeltrafikk langs riksveg. Det omfatter både gang- og sykkelveger, sykkelveger med fortau, sykkelfelt og fortau. I 2014 er det lagt opp til å bygge 51 km gang- og sykkelanlegg i alt, og om lag 2 km i byer og tettsteder.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt opp til å oppgradere om lag 900 holdeplasser langs riksvegene. I tillegg kommer tiltak gjennom bymiljøavtalene. Statens vegvesen legger opp til å oppgradere 16 holdeplasser langs riksvegene i 2014.

Oppfølging av hovedmålene i Nasjonal transportplan er nærmere omtalt i Del III Omtale av viktige oppfølgingsområde.

Post 01 Salgsinntekter m.m.

Det foreslås budsjettert med inntekter på 172,4 mill. kr i 2014. Omfanget av oppgaver og aktiviteter som Statens vegvesen har ansvaret for varierer over tid. Det er derfor knyttet usikkerhet til inntektene. De største inntektskildene er salg av oppslag fra Autosys og salg av kjennemerker og bilde til førerkort.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 02 Diverse gebyrer

Det foreslås budsjettert med inntekter på 317,5 mill. kr i 2014. De gebyrbelagte tjenestene omfatter praktiske og teoretiske førerprøver, førerkortutstedelser, utstedelser av dagsprøvekjennemerker, utstedelse av ADR-kompetansebevis og kompetansebevis for yrkessjåfører, utlevering av inndratte kjennemerker, myndighetskontroller, utstedelse av digitalt fartsskriverkort, typegodkjenning av kjøretøy og utstedelse av internasjonale fellesskapslisenser.

Gebyrene justeres i henhold til den generelle prisstigningen.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Det foreslås budsjettert med inntekter/refusjoner på 32,9 mill. kr i 2014.

Omfanget av forsikringsskader er vanskelig å anslå, og vil variere fra år til år. Refusjonene dekker de faktiske utgiftene som kjøretøy påfører bl.a. vegutstyr, og som betales av forsikringsselskaper.

Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Avdrag på lån

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen ble finansiert med statlige lån. Sverige og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis 483,9 og 574,9 mill. norske kroner ved utløpet av 2012. Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for hele lånet fram til og med 2016.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsvarende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2014 vil være om lag 78 mill. kr, hvorav 25 mill. kr vil gå til avdrag på lån i henhold til nedbetalingsplan i fastrenteavtalen.

Post 80 Renter

Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter på det statlige lånet i forbindelse med prosjektet, jf. omtale under kap. 4322, post 90. Det er budsjettert med 30 mill. kr i renter i 2014.

Andre saker

Effektiviseringstiltak som sluttføres senest i 2013

Statens vegvesen skal utnytte de midler som stilles til rådighet på en mest mulig effektiv måte. Dette gjelder både ved å velge de mest effektive tiltakene for å nå overordnede transportpolitiske mål, og ved å gjennomføre tiltakene på en kostnadseffektiv måte.

I Meld. St. 26 (2012–2013) og Innst. 450 S (2012–2013) er det gitt et oppdrag om å etablere et program for effektivisering i Statens vegvesen og Jernbaneverket i perioden 2014–2023. Dette er omtalt i Del III Omtale av særlege tema. I det etterfølgende omtales tiltak som ble sluttført i 2012, eller som sluttføres i løpet av 2013. Effekter som vil kunne tas ut i 2014, omtales som en del av effektiviseringsprogrammet i del III.

Innenfor IKT-området er samtlige avtaler innenfor utstyr, telefoni og datakommunikasjon konkurranseutsatt. Videre er det inngått nye forvaltningsavtaler for flere av systemene samt etablert nye rammeavtaler innenfor IKT-konsulenttjenester. Enkelte tjenester som tidligere ble kjøpt eksternt er erstattet av interne løsninger for å oppnå kostnadsreduksjoner. Dette dreier seg bl.a. om dokumenthotell.

Nye avtaler samt endringer i tjenestekjøp har gitt besparelse på vel 80 mill. kr.

Innen trafikant- og kjøretøyområdet er det iverksatt flere tiltak som forenkler og effektiviserer hverdagen både for brukere og Statens vegvesens ansatte. Dette omfatter bl.a.:

• Utvikling av kontrollverktøy, noe som vil bidra til bedre styring av utekontrollvirksomheten og effektivisere etatens ressursbruk, samtidig som dette vil gi færre ulemper for trafikantene.

• Utviklet applikasjon for mobil og nettbrett med kjøretøyinformasjon, som gir publikum enklere tilgang til tekniske kjøretøydata. Tjenesten er utvidet til web-tjeneste i 2013.

• Dynamisk kartinformasjon på vegvesen.no, som gjør at brukerne lett kan finne frem til hvilke trafikkstasjoner som befinner seg i nærheten av et geografisk område. Tjenesten vil bli videreutviklet til å kunne søke etter hvilke trafikkstasjoner som tilbyr den tjenesten brukeren har behov for.

• Elektronisk bestillingssystem for myndighetskontroll i hall. Dette har ført til bedre utnyttelse av interne ressurser og kortere bestillingstid for publikum.

• Kjøretøyregistreringssystemet Autoreg er lagt over på ny plattform og med banknøytral løsning. Dette forventes å gi effekt i form av forenkling i registreringen for bilforhandlerne som bruker Autoreg og at flere forhandlere velger å ta i bruk systemet.

Bemanning – kjøp av tjenester – kompetanse

Antall hele stillinger i Statens vegvesen pr. 31. desember økte fra 6 120 i 2011 til 6 420 i 2012.

Statens vegvesen søker å legge arbeidsplasser utenfor Oslo der det er mulig. Ved årsskiftet 2012/2013 var 82,1 pst. av medarbeiderne i Statens vegvesen lokalisert utenfor Oslo. Til sammenlikning var det 79,1 pst. ved årsskiftet 2011/2012.

Med stor aktivitet og flere oppgaver for Statens vegvesen i perioden 2007 til 2012 har det vært nødvendig å øke bemanningen betydelig. Kjerneområdene planlegging og byggherrevirksomhet har hatt en økning på henholdsvis om lag 95 og 130 hele stillinger fra 2011 til 2012. Det har også vært en stor økning i kjøp av kapasitet fra eksterne leverandører til bl.a. å produsere planer og forestå byggherrerelaterte oppgaver.

For å nå målene i Nasjonal transportplan 2014–2023 må det arbeides videre for å utvikle rett kompetanse og sikre tilstrekkelig kapasitet slik at etaten får den nødvendige gjennomføringskraften.

Den sterke konkurransen om ingeniører i markedet og omfattende nye krav til dokumentert kompetanse innenfor trafikant- og kjøretøyområdet, gjør det nødvendig å arbeide systematisk med kompetanseutvikling. Statens vegvesen samarbeider derfor med en rekke høgskoler og universiteter om kurs- og studietilbud på ulike nivå innenfor disse områdene. Etaten bidrar her både med utvikling av fag og kurs og gir bidrag til undervisning.

Støttefunksjonene i Statens vegvesen er søkt tilpasset en voksende organisasjon. I takt med at organisasjonen vokser og det blir flere ansatte, har etaten sett et behov for å øke antall ledere. Innenfor ledelse og støtteprosesser har det vært en økning på om lag 60 hele stillinger.

Statens vegvesen vurderer løpende om oppgaver skal løses ved bruk av egne ansatte eller ved kjøp av kapasitet fra eksterne. Vegvesenet skal ha god kompetanse og rett kapasitet innenfor både planlegging og byggherre. Samtidig har etaten behov for å utvikle et godt eksternt marked innenfor disse områdene. Et godt eksternt marked vil bidra til bredere kompetanse, økt kapasitet og større fleksibilitet som vil være en styrke for bransjen som helhet, særlig i en tid med vekst i aktivitetsnivået.

I 2012 kjøpte Statens vegvesen kapasitet fra eksterne for 2 550 mill. kr. Om lag 1 850 mill. kr av dette beløpet er knyttet til planlegging av veger og kjøp av byggherretjenester til gjennomføring av vegprosjekter.

Statens vegvesen har flere store systemutviklingsoppgaver hvor det er behov for spesialistkompetanse som det ikke er hensiktsmessig at etaten selv innehar. Det er også behov for ekstern støtte til andre krevende utviklingsoppgaver innenfor IKT, og noe til IKT drift og -forvaltning. Samlet kjøpte etaten IKT-tjenester for om lag 400 mill. kr i 2012.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med forebyggende sikkerhet, beredskapsplanlegging og oppfølging av konkrete hendelser på riksvegnettet. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) videreføres for å kartlegge kritiske forhold slik at tiltak kan iverksettes for å redusere sårbarheten. For å være forberedt på uforutsette hendelser prioriteres i 2014 øvelser både internt i Statens vegvesen og i samarbeid med bl.a. svenske vegmyndigheter og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Statens vegvesen samarbeider med mange virksomheter og etater for å forebygge og styrke beredskapen ved uforutsette hendelser. Den nasjonale skredvarslingen www.varsom.no som ble etablert i 2013, er et effektivt beredskapstiltak. Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat og Jernbaneverket etablerte i 2012 FoU-prosjektet «Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS)». Dette er et 4-årig program hvor målene er et tryggere samfunn med mer robust infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferdsel og god skred- og flomvarsling. Det er et stort potensiale i økt samarbeid knyttet til utvikling, bruk og vedlikehold av databaser på geo- og klimadata.

Det er satt i gang et arbeid for å oppgradere til nye typer reservebrumateriell. Dette arbeidet fortsetter i 2014, og vil pågå i flere år framover. Arbeidet omfatter også anskaffelse av hurtigmonterbare elementbruer, samt oppgradering av lagrene. Statens vegvesens hovedlager er oppgradert, som gir betydelig bedre logistikk og kortere reaksjonstid. Når de regionale lagrene oppgraderes i årene framover, vil logistikk og reaksjonstid bli ytterligere forbedret.

Fylkeskommunene har etter forvaltningsreformen i 2010 blitt en større vegeier med ansvar for å følge opp hendelser på fylkesveg. Beredskap og krisehåndtering på fylkesvegnettet ivaretas av Statens vegvesen gjennom de avtalene fylkeskommunene har inngått med regionvegsjefene. Gjennom avtalene håndterer Statens vegvesen hendelser på fylkesveg, slik at skade på liv og helse, miljø og materielle verdier hindres eller begrenses i størst mulig grad, samt at framkommeligheten ivaretas på best mulig måte. Det er lagt opp til at fylkeskommunene deltar i opplæring og øvelser. Fylkeskommunene og Statens vegvesen har evaluert avtalene, og eventuelle behov for å forbedre dem når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, prioriteres i 2014.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FoU), som er initiert av eller utført i Statens vegvesen, skal være rettet mot hovedmålene for transportpolitikken. Hovedsatsingene i arbeidet gjennomføres i større etatsprogram som går over 4–5 år. I tillegg til etatsprogrammene gjennomføres det prosjekter på årsbasis og deltakelse i internasjonalt forskningsarbeid.

I dag er en relativt liten del av FoU-arbeidet knyttet til drifts- og vedlikeholdskontrakter og samarbeid med anleggsbransjen. Det vil arbeides for å øke FoU-virksomheten knyttet til kontrakter både i anleggsdrift og drift og vedlikehold samt utnytte mulighetene hos Innovasjon Norge gjennom bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter.

Totalt foreslås det benyttet 100 mill. kr fordelt på postene 23 og 30 på kap. 1320 til kjøp av FoU-tjenester i 2014.

Etaten vil i tillegg bruke om lag 65 mill. kr i egeninnsats til forskning, oppfølging og gjennomføring av FoU-kontrakter med forskningsinstitutt, universiteter og høgskoler.

I 2014 prioriteres følgende områder gjennom pågående etatsprogram:

• Vegteknologi med fokus på bestandighet og økt levetid på vegdekker

• Bestandighet av materialer, særlig knyttet til tunneler og bruer

• Håndtering av vann på og langs vegen med hovedfokus på implementering av vannforskriften

• Smartere vegtrafikk med ITS der et hovedelement er implementering av EUs ITS-direktiv

• Infrastrukturens sårbarhet knyttet til naturskade som skred og flom

• Trafikksikkerhet med to hovedprosjekter:

  1. potensiale for ytterligere reduksjon av drepte og hardt skadde

  2. fartsrelaterte ulykker og gang-/sykkelulykker

• Lavere energiforbruk innenfor Statens vegvesens utadrettede og interne virksomhet

• Vinterdrift.

I tillegg vil Statens vegvesen vurdere nye etatsprogram innen utfordringer knyttet til bytransport, veg- og gateplanlegging, redusert klimagassutslipp og lokal luftkvalitet.

Statens vegvesen deltar i flere av Norges forskningsråds (NFR) prosjekter. Det er et mål å øke samarbeidet med NFR både gjennom et tettere samarbeid om innhold i programmer som er transportrelatert, og gjennom økonomiske bidrag til denne forskningen.

SaltSmart-prosjektet har bidratt til økt kunnskap om salting. De to siste årene har denne kunnskapen blitt brukt til å beskrive mer differensierte krav i driftskontraktene om hvordan salting skal utføres. Hensikten er å redusere forbruket av salt, samtidig som trafikksikkerheten ivaretas.

Gjennom et europeisk samarbeidsprosjekt om risiko- og sårbarhetskartlegging og risikohåndtering (risk management) har Statens vegvesen fått tilgang på kunnskap om kartleggings- og analysemetoder som gir et bedre grunnlag for å kartlegge områder eller strekninger som kan være mest utsatt for f.eks. skred eller flom.

I et nordisk samarbeidsprosjekt er det arbeidet med å finne en metode for en enhetlig klassifisering av kjøretøy. Parallelt med dette er det prøvd ut ulike typer registrerings- og telleutstyr. Det er nå etablert et enhetlig klassifiseringssystem som er felles for Norden, og alle de nordiske landene kan bruke samme type telleutstyr. Dette har åpnet et nytt og større marked for utstyrsleverandører, og lagt grunnlag for en bedre konkurranse enn tidligere. Ved et nylig utsendt anbud på nytt utstyr i Norge, er prisen på registreringsutstyr betydelig redusert fra forrige anbudsrunde.

Regionale bompengeselskap

I Nasjonal transportplan 2014–2023 omtales en utvikling i retning av færre og større bompengeselskap som et viktig grep for å effektivisere innkrevingen av bompenger gjennom stordriftsfordeler og enda mer profesjonell drift av selskapene. Statens vegvesen er godt i gang med å forberede en ordning med faste, regionale/fylkeskommunale bompengeselskap. Statens vegvesen vil også i det videre arbeidet legge opp til en tett dialog med fylkeskommunene og andre berørte aktører. Siktemålet er å legge til rette for opprettelsen av regionale bompengeselskap så snart som mulig.

Statens vegvesens rapport om regionale bompengeselskap fra september 2012 har vært sendt på høring til 74 høringsinstanser: Fylkeskommunene, Oslo kommune, bompengeselskapene og deres interesseorganisasjoner, driftsselskap og relevante interesseorganisasjoner. Statens vegvesen har mottatt i alt 45 høringsuttalelser til rapporten. I høringen uttrykkes det generelt stor grad av støtte til å samle fylkeskommunenes bompengeprosjekter i større selskap framfor dagens ordning med ett selskap pr. prosjekt. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken når nærmere avklaringer foreligger.

Obligatorisk bompengebrikke

Forslag om endring av vegtrafikkloven § 13 som åpner for at det kan innføres en ordning med obligatorisk bompengebrikke for kjøretøy over 3 500 kg, ble lagt fram for Stortinget 15. mars 2013, jf. Prop. 80 L (2012–2013) Endringer i vegtrafikkloven (elektronisk betalingsenhet i kjøretøy). Lovendringen ble vedtatt 29. april 2013 og trer i kraft 1. januar 2014. Før ordningen kan settes i verk gjenstår det å fastsette en forskrift som regulerer ordningen, og teknisk og administrativt arbeid med bl.a. systemet for brikkedistribusjon, kontroll og sanksjonsordning for brudd på påbudet. Det tas sikte på at et forslag til forskrift om ordningen sendes på offentlig høring høsten 2013. Forslaget må også forelegges EFTAs overvåkningsorgan før forskriften kan tre i kraft. Departementet legger opp til at dette kan foretas parallelt med den offentlige høringen i Norge. Statens vegvesen er godt i gang med det tekniske og administrative arbeidet knyttet til ordningen.

Muligheten for å utvide ordningen til også å omfatte lette kjøretøy under 3500 kg er til vurdering i departementet. En slik utvidelse krever at alle vesentlige konsekvenser vurderes, slik som økonomiske og administrative konsekvenser og konsekvensene for personvernet. Arbeidet med å utrede konsekvensene for personvernet og vurdering av tekniske løsninger mv. er startet opp av Statens vegvesen i samarbeid med Datatilsynet.

Status for prosjektet om nytt kjøretøy- og førerkortregister, Autosys

Statens vegvesen arbeider med å modernisere førerkort- og motorvognregisteret – Autosys. Eksisterende system er utdatert både teknisk og funksjonelt og må erstattes.

Samferdselsdepartementet redegjorde i Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 156 S (2012–2013) for forsinkelse og økte kostnader i Autosys-prosjektet, samt for det videre arbeidet, herunder om kvalitetssikring av prosjektet.

Det er tidligere avdekket at risikoen i prosjektet er vesentlig undervurdert, særlig med hensyn til tid og kostnad. Dette skyldes både at kompleksitet og omfang for å erstatte den eksisterende løsningen er undervurdert, at prosjektledelse og styring av prosjektet har vært for dårlig samt at etterlevelse av kontrakt og leverandørstyring ikke har vært tilfredsstillende. Kostnadsrammen for prosjektet på 700 mill. 2009-kr ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Prop. 127 S (2009–2010). Som det ble redegjort for i Prop. 156 S (2012–2013) innebærer den omtalte kostnadsøkningen at man innenfor gjeldende kostnadsramme ikke vil få et system som dekker alle de behov som ble skissert i Prop. 127 S (2009–2010).

Det er gjennomført en uavhengig ekstern etterevaluering av prosjektet. Vurderingen avdekket vesentlige mangler knyttet til prosjektledelse, kontraktsetterlevelse og kontraktsstrategi. Statens vegvesen har iverksatt, og arbeider videre med, tiltak på disse områdene.

På bakgrunn av de mangler som er avdekket er det satt i gang en revidert ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet, med hovedvekt på å vurdere prosjektledelse, kontraktstrategi og kostnadsoverslag.

Leveransen som omfatter funksjoner innen førerkortområdet ble tatt i bruk i juni 2013. På bakgrunn av kvalitetssikrers foreløpige anbefalinger, har departementet lagt til grunn at den mest effektive løsningen for prosjektet nå er å gjennomføre leveransene knyttet til førerkort innenfor eksisterende kontrakt med dagens leverandør. På denne bakgrunn ble det i august 2013 besluttet å igangsette arbeid med neste leveranse (leveranse 2), som omfatter funksjonalitet knyttet til søknad om førerkort på nett og administrativt program for registrering og behandling av søknad om førerkort. Denne delen skal etter planen tas i bruk før sommeren 2014. Når leveranse 2 er ferdig vil førerkortdelen i det gamle Autosys, med tilhørende sidesystemer, være erstattet av nytt Autosys. Arbeid med øvrige funksjonaliteter beskrevet i Prop. 127 S (2009–2010), kjøretøyfunksjonalitet og utvikling av selvbetjeningsløsninger, er ikke igangsatt.

Parallelt med arbeidet med leveranse 2 arbeider Statens vegvesen videre med å ferdigstille underlagsmaterialet til KS2-prosessen. I dette arbeidet inngår vurdering av ulike alternativer med tilhørende risiko og konsekvenser for gjennomføringen av prosjektet. Beslutning om hva som skal skje med prosjektet videre tas etter gjennomført KS2. Departementet vil komme tilbake til saken når KS2 er gjennomført.

For 2014 er det på kap. 1320, post 23 avsatt 200 mill. kr til Autosys. Beløpet vil bli vurdert på nytt etter at KS2 er avsluttet.

Økt totalvekt og lengde på tømmervogntog

Mer kostnadseffektive transporter og utjevning av konkurranseforskjeller overfor utenlandske aktører er svært viktig for treforedlingsindustrien. Økt nyttelast på tømmervogntog vil gi en effektivisering som styrker treforedlingsindustrien, og vil kunne bidra til færre kjøretøy på vegene og reduserte klimagassutslipp. Statens vegvesen har derfor vedtatt forskriftsendringer i 2013 som gjør det mulig å øke tillatt lengde på tømmervogntog fra 22 til 24 meter og tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn for de vegstrekninger som er dimensjonert for dette.

Realisering av effektiviseringspotensialet ved økt lengde og vekt, avhenger av at større deler av det offentlige vegnettet kan åpnes for slike transporter. Dette krever kunnskap om flaskehalser på vegnettet med hensyn til bl.a. kurvatur og hvilke belastninger bruene tåler. For riksvegnettet er utbedringsbehovet kjent, men for fylkesvegnettet er dette ikke kartlagt. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det bevilget 10 mill. kr til å gjøre nødvendige beregninger for å kunne kartlegge flaskehalser for tømmertransporten på fylkesvegnettet og hvilke tiltak som må gjennomføres for å fjerne disse. Resultatet for de deler av fylkesvegnettet som er viktigst for tømmertransporten, vil foreligge i første halvår 2014. Det legges til grunn at utbedring av flaskehalser på det kommunale vegnettet vurderes løpende av den enkelte kommune i samarbeid med skog- og treforedlingsindustrien.

En ny gjennomgang av riksvegnettet viser at nesten samtlige strekninger som har vært tillatt for 22 meter lange tømmervogntog, kan skrives opp til 24 meter. Også for fylkesveger og kommunale veger ser det ut til at de fleste vegene som i dag er åpnet for 22 meter, kan skrives opp til 24 meter. De fleste endringene er allerede kunngjort i reviderte veglister, og ytterligere endringer vil bli innarbeidet i nye veglister.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det bevilget 90 mill. kr til utbedring av flaskehalser for tømmertransport på riksvegnettet. Midlene brukes til forsterkning og utskifting av bruer. Når arbeidene er gjennomført, vil tilnærmelsesvis alle prioriterte flaskehalser for tømmertransport på riksvegnettet være utbedret i henhold til den opprinnelige målsettingen om 56 tonn tillatt totalvekt. En gjennomgang viser at nesten alle strekningene som allerede er åpnet for 56 tonn tillatt totalvekt, kan åpnes for 60 tonn i samsvar med forskriftsendringen. For de fleste strekningene må imidlertid tykkelsen av asfaltdekket på bruene kontrolleres. Der det er behov for å redusere tykkelsen av asfaltdekket, vil dette bli gjort høsten 2013 og våren 2014. De bruene som må forsterkes eller erstattes av nye bruer for å kunne skrives opp til 60 tonn tillatt totalvekt for tømmervogntog, vil bli vurdert i Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet 2014–2023.

Tverrsektorielt råd mot dyrepåkjørsler

I 2013 vil det bli opprettet et tverrsektorielt råd mot dyrepåkjørsler ledet av Statens vegvesen. Rådet skal bidra til å koordinere arbeidet med å redusere antall påkjørsler av elg og annet hjortevilt, sau og tamrein på veg og jernbane, gjennom samordnet innsats mellom samferdsels-, naturforvaltnings-, og dyrehelsemyndigheter og andre aktuelle aktører. Rådet skal koordinere forebyggende tiltak på et overordnet nivå og spre kunnskap om tiltak mot slike påkjørsler. Rådet skal ikke ha myndighet til å pålegge de involverte partene å gjennomføre tiltak. Statens vegvesen og Jernbaneverket skal dele på sekretariatsoppgavene.

Arbeidet med ITS-løsninger

ITS omfatter løsninger som benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i et trafikk- eller transportsystem, med hensikt å bedre informasjonstilgang, påvirke atferd og forbedre transportløsninger og trafikkavvikling slik at en oppnår bedre framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø, tilgjengelighet og brukertilfredshet. For å kunne møte de transportpolitiske målene vil Statens vegvesen utnytte mulighetene i ny teknologi og ITS. EU er gjennom ITS-direktivet og et tett samarbeid med bilindustrien sentral i å koordinere dette arbeidet. Et konkret resultat av samarbeidet er e-call, som er et felles europeisk nødsystem, som blir obligatorisk i nye biler fra 2015. Norge støtter denne satsingen på europeisk ITS og bidrar ved å delta i komiteer og utvalg. I tillegg deltar norske universiteter og forskningsinstitutter i det europeiske forskningssamarbeidet, Horizon 2020.

Det ble høsten 2011 etablert et nasjonalt ITS-råd. Rådet er sammensatt av deltagere fra industri, forskning, transportbransje og utdanningsorganisasjoner. Rådet skal bl.a. komme med innspill til høringer i forbindelse med ITS-direktivet, og stimulere til ITS-samarbeid i Norge. Rådet ledes av Statens vegvesen som også har sekretariatet.

Nærmere om investeringsprogrammet

Investeringer på riksvegnettet

Samferdselsdepartementets forslag til investeringsprogram for 2014 er basert på prioriteringene i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 450 S (2012–2013).

Etterfølgende tabeller viser forslaget til investeringsprogram for 2014. En vesentlig del av budsjettrammen i 2014 benyttes til å videreføre igangsatte prosjekter, inkl. å fullfinansiere prosjekter som er åpnet for trafikk før 2014. Det er likevel prioritert statlige midler til anleggsstart eller forberedende arbeider på 11 nye store prosjekt i 2014. Det er med forbehold om Stortingets tilslutning, lagt til grunn bompenger til anleggsstart eller forberedende arbeid på to prosjekt som allerede er lagt fram for Stortinget. Det kan bli aktuelt med bompenger til anleggsstart eller forberedende arbeider på ytterligere prosjekt, herunder flere bypakker, gitt Stortingets tilslutning til opplegg for bompengefinansiering.

Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene i prioriteringene innenfor den enkelte riksvegrute i 2014 samt en omtale av de byområdene som inngår i Framtidens byer. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de ni største byområdene i Norge.

Alle prosjekter med styringsramme over 500 mill. kr er nærmere omtalt. Investeringsprosjekter som er omtalt, forutsettes gjennomført innenfor de kostnadsrammer som er angitt. Øvrige prosjekter forutsettes gjennomført innenfor en angitt samlet ramme, jf. forslag til romertallsvedtak VI. I tabelloversiktene over omtalte prosjekter oppgis både gjeldende prognose for sluttkostnad og kostnadsramme. For prosjekter som har vært eksternt kvalitetssikret (KS2), dvs. prosjekter over 750 mill. kr, er det gjennom denne prosessen fastsatt både styrings- og kostnadsramme. For øvrige prosjekter er usikkerhetsmarginen +/–10 pst. Kostnadsrammen settes dermed lik styringsrammen +10 pst. Kostnadsendringer omtales dersom disse overskrider kostnadsrammen for prosjektet, og det ikke i all hovedsak er gjort rede for endringene i tidligere budsjettproposisjoner. Avvik forklares som hovedregel i forhold til Prop. 1 S (2012–2013).

Tabellene 3.8 til 3.12 oppsummerer fordelingen av investeringsmidler i budsjettforslaget for 2014, fordelt på korridorer og ruter.

Byomtaler

I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn et mål om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Målet er ambisiøst og krever målrettede tiltak og samordnet innsats på tvers av forvaltningsnivåene.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 innføres helhetlige bymiljøavtaler som et nytt grunnlag for å utvikle transportinfrastrukturen og transporttilbudet i storbyområdene i tråd med dette overordnede målet. Avtalene vil gi en mer helhetlig tilnærming i transportpolitikken i byområdene ved at staten, fylkeskommunene og kommunene går sammen i forhandlinger som likeverdige parter og forplikter seg til å følge opp felles mål. Det er lagt til grunn 26 mrd. kr i tiårsperioden til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler og til Belønningsordningen.

Helhetlige bymiljøavtaler vil bli rettet inn mot storbyområdene, definert som byområdene som inngår i Framtidens byer. Dette omfatter Osloområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Stavangerregionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansandsområdet og Tromsø.

For flere av disse områdene er det allerede etablert bypakker basert på et bompengeopplegg. Staten vil overfor disse storbyområdene ta initiativ til forhandlinger om nye helhetlige bymiljøavtaler innenfor et felles rammeverk. Også lokale myndigheter kan ta et slikt initiativ. Forhandlingene vil ta utgangspunkt i de eksisterende bypakkene.

Det er også aktuelt for staten å gå inn i forhandlinger med storbyområdene som i dag ikke har bypakker. Det er imidlertid et krav om at det skal være gjennomført KVU/KS1 for byområdet som er aktuelt, og at regjeringens føringer om videre planlegging følges opp.

For de helhetlige bymiljøavtalene må det etableres et system for styring og politisk forankring. Det er viktig å sikre overordnet politisk styring av prioriteringer i bypakker som er aktuelle for avtaler om helhetlige bymiljøavtaler.

Under følger en omtale av de ulike storbyområdene, særlig av de områdene der det allerede er etablert bypakker. For disse byområdene er det i 2014 lagt til grunn et samlet bompengebidrag på om lag 6,5 mrd. kr.

Oslopakke 3

Oslopakke 3 skal finansiere raskere utvikling av transporttilbudet i Oslo og Akershus, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008) Om Oslopakke 3 trinn 1 og St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om Oslopakke 3 trinn 2.

En revidert avtale for Oslopakke 3 ble framforhandlet lokalt våren 2012. Avtalen fastsatte nye, økte bomtakster, lavere brikkerabatter og en forlengelse av avtaleperioden til 2032, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) og i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Som ledd i porteføljestyringen av Oslopakke 3 gjennomførte partene samtidig en fornyet prioritering av konkrete tiltak i pakken. Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for perioden 2014–2017 er utarbeidet på grunnlag av enigheten i Revidert avtale.

Ett hovedmål for Oslopakke 3 er å sikre god framkommelighet for alle trafikantgrupper. Målet i Klimaforliket er lagt inn som nytt hovedmål sammen med framkommelighetsmålet etter beslutning i styringsgruppen for Oslopakke 3 våren 2013. Dette innebærer at forventet vekst i persontransport skal skje med kollektivtransport, med sykkel eller til fots. Dette er en stor utfordring fordi befolkningen i Oslo og Akershus i følge befolkningsframskrivninger kan komme til å øke med 430 000 innbyggere i løpet av de neste 30 årene (40 pst.), og hver innbygger gjør flere enn tre reiser pr. døgn. Det er også viktig at pakken bidrar til å utvikle et sikkert og universelt utformet transportsystem, et attraktivt kollektivtilbud samt bidrar til bedre miljø og økt by- og tettstedskvalitet.

Siden oppstarten av Oslopakke 3 i 2008 har det vært en sterk vekst i antall kollektivreiser i Oslo og Akershus og tilnærmet nullvekst i biltrafikken. I Oslo foregår nesten halvparten av motoriserte reiser med kollektivtransport. Det antas at økningen i kollektivreiser skyldes kombinasjonen av bedre kollektivtilbud til lave priser og økte priser for bilbruk som følge av omleggingen av takstsystemet i bomringen, og etablering av betalingssnittet mellom Bærum og Oslo.

I 2012 ble det foretatt 295 mill. kollektivreiser i Oslo og Akershus, noe som er over 10 mill. flere reiser enn i 2011. Dette representerer en økning på 3,5 pst. Akershus hadde størst økning i antall kollektivreiser med 7,6 pst., mens antallet i Oslo økte med 1,9 pst. Siden 2007 har antall kollektivreiser økt med hele 38 pst. i Akershus og 27 pst. i Oslo. I samme periode økte befolkningen i dette området med 10 pst. Samtidig ligger vegtrafikken i Oslo 1 pst. under 2007-nivået, mens den har økt med 5 pst. i Akershus i samme periode.

Det er foreløpig for lite datagrunnlag til å si hvor stor del av vegtrafikken i Oslo og Akershus som er næringstransport og persontransport. Økt økonomisk aktivitet og vekst i befolkning og arbeidsmarked vil normalt føre til økt transport av både varer og personer. Det har derfor sannsynligvis vært økt nærings- og servicetransport i Oslo og Akershus i Oslopakke 3-perioden. Nullvekst i vegtrafikken i Oslo innebærer dermed trolig at persontransport med bil har gått ned. Det kan heller ikke utelukkes at økningen i vegtrafikken i Akershus, som er om lag det halve av befolkningsøkningen, for en stor del er knyttet til næringstransport. Dette er det behov for å utrede videre.

Reisevaneundersøkelser viser at andelen av hverdagsreiser som innbyggerne i Oslo og Akershus utfører med bil, har sunket med 10 pst. i perioden 2007–2012, mens andelen kollektiv- og gangturer har økt tilsvarende. I begge fylker har kollektivtrafikken tatt betydelige markedsandeler fra biltrafikken. Dette kan tyde på veksten i persontransporten er tatt med kollektivtrafikk, sykling og gåing i regionen siden starten av Oslopakke 3.

Gjennom Oslopakke 3 gjennomføres en rekke tiltak for å bedre framkommeligheten for gående og syklende. Dette skjer bl.a. ved at anlegg for gående og syklende inngår i de store riksvegprosjektene, som f.eks. E18 Bjørvikaprosjektet og rv 150 Ulvensplitten – Sinsen. I tillegg gjennomføres det en rekke tiltak innenfor programområdene for å fullføre hovedsykkelvegnettet samt bygge gang- og sykkelveger til skoler, idrettsanlegg og stasjoner. I de senere årene har det vært brukt om lag 300 mill. kr årlig til denne typen tiltak innenfor programområdene i Oslo og Akershus. I 2012 ble det ferdigstilt til sammen 9,2 km gang- og sykkelanlegg i Oslo og Akershus. Foreliggende forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 gir grunnlag for å videreføre satsingen. Mer attraktivt tilbud for gående og syklister vil normalt føre til økte gang- og sykkelandeler.

En stor del av tiltakene i Oslopakke 3 finansieres med bompenger. I 2014 er det lagt opp til en bompengeandel på om lag 37 pst. av disponibel ramme (inkl. økt merverdiavgift og jernbane). I tillegg finansieres Oslopakke 3 med statlige midler til riksvegnettet og kommunale og fylkeskommunale midler til lokale tiltak i Oslo og Akershus.

Jernbanen har en viktig transportfunksjon i hovedstadsområdet og inngår som en del av Oslopakke 3. Utbygging av jernbanenettet finansieres av staten.

Bruk av inntektene i en bompengepakke må ses i sammenheng med de transportoppgaver som skal løses. For å nå målene med pakken må det tilstrebes at det er de samfunnsøkonomisk sett beste tiltakene som blir realisert. Målrettet gjennomføring av Oslopakke 3 krever god samhandling mellom lokale myndigheter og staten.

Høsten 2010 ble det etablert et mål- og resultatstyringssystem for Oslopakke 3. Dette systemet skal ligge til grunn for de vurderinger som skal gjøres, og er et verktøy for prioritering av tiltak innenfor Oslopakke 3. Utviklingen av mål- og resultatstyringssystemet var første del i arbeidet med et revidert beslutningsgrunnlag for langsiktige prioriteringer i Oslopakke 3. Styringsgruppen reviderte våren 2013 mål- og resultatstyringssystemet der målet i Klimaforliket ble besluttet lagt til som hovedmål i Oslopakke 3, jf. omtale over.

Resultatrapportering 2012

Tabell 3.13 gir en oversikt over nivået på indikatorer for Oslopakke 3 i 2012 sammenliknet med 2011. Revisjonen av mål- og resultatstyringssystemet innebærer at det er gjort endringer i indikatorene og metodiske forbedringer som kan påvirke sammenlikningen med resultater tidligere år.

Under hovedmålet God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk inngår en rekke indikatorer. Én indikator er gjennomsnittlig hastighet i rushtiden på hovedvegnettet. Den var 40,9 km/t i 2012 – en prosentvis forbedring på 2,5 fra 2011. Indikatoren som viser reisehastigheten for kollektivtrafikken (inkl. oppholdstid på holdeplasser), viser en svak nedgang på inntil én pst. fra 2011 til 2012. Det er krevende å forbedre framkommeligheten i en situasjon med befolkningsvekst, arealknapphet og pågående anleggsarbeider mange steder. Oslo kommune har utarbeidet en plan for «kraftfulle framkommelighetstiltak» som nå følges opp. Akershus fylkeskommune har satt i gang tilsvarende arbeid. Partene har et felles mål om å bedre framkommeligheten. Det er satt av midler til framkommelighetstiltak i Oslopakke 3 innenfor programområdene. Den siste indikatoren under dette hovedmålet er antall km ferdigstilte sykkelanlegg langs riks- og fylkesveg i Akershus og langs riks- og kommunal veg i Oslo. I 2012 ble i alt 9,2 km nye sykkelanlegg tatt i bruk i Oslo og Akershus.

Oppfølgingen av hovedmålet å ta veksten i persontransporten med kollektivtrafikk, gåing og sykling viser at antallet kollektivreiser i Oslo og Akershus har økt med 10 mill. eller 3,5 pst. fra 2011 til 2012. Økningen var størst i Akershus med 7,6 pst. Vegtrafikken økte samlet i Oslo og Akershus med 1,8 pst. i 2012. Veksten var høyere i Akershus enn i Oslo. Antall passeringer i bomringen pr. dag økte med 0,4 pst. fra 2011 til 2012.

Indikatorene tilknyttet målet om et sikkert og universelt utformet transportsystem viser at 21 personer omkom i trafikkulykker i Oslo og Akershus. Det var fire flere enn i 2011. Nivået var lavere i 2012 enn i 2010 hvor 33 mennesker omkom i trafikkulykker. Antall hardt skadde fortsetter å gå ned. Tre personer færre ble hardt skadd i trafikken i fjor sammenlignet med 2011 (sum for alle transportformer). I 2012 ble 128 holdeplasser og stasjoner oppgradert eller bygd i tråd med krav til universell utforming.

Oppfølging av målet om et attraktivt kollektivtilbud vises gjennom fem indikatorer. Kapasitet er en viktig egenskap ved et attraktivt kollektivsystem. Det ble tilbudt om lag 7,3 mrd. plasskm på buss, trikk og T-bane og litt over 3 mrd. setekilometer på tog. Samlet var det en økning i tilbudt kapasitet på om lag 7 pst. fra 2011 til 2012.

Punktligheten for de ulike transportmidlene viser ulik utvikling. T-bane og tog hadde en positiv utvikling, med åtte prosentpoeng flere avganger i rute ved passering av Jernbanetorget i rushtiden. Togene i Osloområdet hadde også en positiv utvikling i 2012, med 91 pst. av avgangene i rute til endestasjonen over døgnet i 2012. Punktligheten for trikk gikk ned fra fra 2011 til 2012. Halvparten av reisene med bybuss var innenfor punktlighetskravet på tre minutter i 2012, en reduksjon på tre prosentpoeng i forhold til 2011.

En høy andel av befolkningen i Oslo og Akershus, rundt 70 pst. er fornøyd med kollektivtilbudet. Brukertilfredsheten var i overkant av 90 pst. i 2012.

Rapportering av NO₂ etter nasjonale mål baseres på målestasjoner langs vegnettet. Det oppgis antall målte overskridelser av nasjonale mål på den målestasjonen som representerer vegtrafikk med høyest antall overskridelser foregående år. Det er målestasjonen ved E18 Hjortnes som er grunnlaget for rapporteringen for 2011 og 2012. Her var det 154 timer med overskridelser over nasjonalt mål for NO₂, som er en halvering sammenliknet med året før. Også for PM10 var det en positiv utvikling. Her ble antall dager med overskridelser redusert med 5 pst. til 39 dager med overskridelser over nasjonale mål. Antall bosatte utsatt for innendørs støy over 38 dB fra riksveg var tilnærmet uforandret fra 2011 til 2012, og gjaldt i overkant av 3 400 personer i Oslo og Akershus.

Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser viser andelen av alle motoriserte reiser på hverdager som skjer med kollektivtrafikk. Dataene er basert på et representativt utvalg av bosatte i Oslo og Akershus som er 15 år eller eldre. I 2012 var kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser i Oslo og Akershus 33 pst., en liten økning fra 2011.

Indikatoren Elbiler over bomringen følger opp utviklingen i kjøretøyparkens sammensetning med hensyn til miljøegenskaper. Tall for 2012 viser at det var i overkant av 2 200 elbiler som kjørte gjennom bomringen pr. døgn i hver retning. Det er ikke tilgjengelige data for hele 2011.

Bruk av midler i 2013

Prioritering av bompenger og midler over ordinære budsjetter i 2013 ble fastsatt gjennom Stortingets og lokale myndigheters budsjettvedtak som i hovedsak fulgte opp styringsgruppens forslag til handlingsprogram 2013–2016 fra mai 2012. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) ble det åpnet for at Fjellinjen AS kan låne inntil 1,45 mrd. kr i 2013. Et låneopptak i 2013 er nødvendig for å kunne drive pågående anlegg rasjonelt og samtidig prioritere kollektivtrafikktiltak i henhold til målene for Oslopakke 3.

Om lag 60 pst. av bompengemidlene i 2013 ble satt av til kollektivtrafikktiltak.

For 2013 ble det lagt til grunn om lag 1,8 mrd. kr til tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus, fordelt med 1,2 mrd. kr til store prosjekter og om lag 0,6 mrd. kr til mindre tiltak innenfor programområdene.

En stor del av midlene på riksveg brukes til å videreføre to store, igangsatte prosjekter – E18 Bjørvikaprosjektet og rv 150 Ulvensplitten – Sinsen. Disse prosjektene vil gi bedre framkommelighet, skjerme nærmiljø for støy og luftforurensing og legge til rette for byutvikling. I tillegg var det anleggsstart på rv 22 Lillestrøm – Fetsund våren 2013. Vegen bygges som firefelts veg med midtrekkverk. Dette prosjektet vil medføre økt framkommelighet og trafikksikkerhet på en strekning med store rushtidsforsinkelser. Det ble videre satt av midler til å bygge om E18 ved Høvik i forbindelse med Jernbaneverkets ombygging av Høvik stasjon.

For programområdene ble det satt av midler til gang- og sykkelveger som f.eks. E18 Nygårdskrysset – Vinterbru, Fiskevollbukta – Ulvøybrua, Ring 3 Gaustad – Vinderen, rv 120 Kirkeveien og Vestvollveien – Leirsundveien.

Det ble lagt til grunn om lag 1,4 mrd. kr til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Akershus i 2013. Av dette utgjør bompenger om lag 1,2 mrd. kr og fylkeskommunale midler om lag 200 mill. kr. Disse midlene foreslås bl.a. brukt til ombygging av fv 154 Nordbyveien i Ski, gang- og sykkelveger primært for å følge opp planen om å sikre skolevegene i Akershus, trafikksikkerhetstiltak og andre kollektivtrafikktiltak (knutepunktsutvikling, holdeplassoppgraderinger og innfartsparkeringsplasser).

Av større kollektivtrafikktiltak i Akershus er videreføring av Kolsåsbanen til Avløs i 2013 og videre til Kolsås i 2014 det største enkelttiltaket.

Til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Oslo var tilsvarende beløp 1,5 mrd. kr, hvorav bompenger utgjør rundt 1,3 mrd. kr og kommunale midler rundt 190 mill. kr. Viktige kollektivtiltak i 2013 er å fullføre oppgraderingen av Lambertseterbanen, anleggsstart på Lørenbanen, ferdigstillelse av Ensjø T-banestasjon samt framkommelighetstiltak for trikk og buss. Oppgradering av Bogstadveien – Hegdehaugsveien og utbygging av lokalvegnettet tilknyttet hovedvegutbyggingen i Bjørvika og Ulvensplitten – Sinsen prioriteres på vegsiden.

Basert på det foreslåtte nivået i handlingsprogrammet 2013–2016, utgjør driftsmidler til Ruter om lag 27 pst. av netto bompengeinntekter i perioden. Inkl. infrastrukturtiltak på T-bane og trikk og tiltak for kollektivtrafikk på veg, er kollektivandelen 61 pst. i denne perioden.

Det ble satt av om lag 2,2 mrd. kr til investeringer og fornying i jernbaneinfrastrukturen i Oslopakke 3-området i 2013. Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er det største enkeltprosjektet. Videre er det satt av midler for å legge til rette for innfasing av NSBs nye tog og ny grunnrute (inkl. vendeanlegg Høvik) og planlegging for utvikling av Alnabru godsterminal, fjernstyring av Østfoldbanens østre linje (erfaring med ERTMS), IC-utbygging og godsforbindelse til Alnabru. Midler på programområdene skal dekke tiltak som ikke fanges opp av større nyanlegg. I Oslo-prosjektet er det også i 2013 stor aktivitet i fornyelsen av infrastrukturen mellom Lysaker og Etterstad, inkl. Oslotunnelen, for økt pålitelighet og kapasitet.

Ved inngangen til 2013 ble det overført om lag 800 mill. kr fra 2012 og tidligere år. Av dette utgjorde bompenger om lag 600 mill. kr.

Styringsgruppen for Oslopakke 3 sitt forslag til Handlingsprogram 2014–2017

Det er lagt opp til en årlig rullering av handlingsprogrammet, bl.a. av hensyn til årlig rullering av fireårig økonomiplan i Oslo og Akershus. Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden 2014–2017 ble lagt fram i mai 2013 og fikk bred tilslutning i den lokalpolitiske behandlingen i Oslo bystyre 13. juni 2013 og i Akershus fylkesting i 18. juni 2013.

Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for 2014–2017 er basert på prinsipper for porteføljestyring, og tar utgangspunkt i hovedmålene for Oslopakke 3 som definert i St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om Oslopakke 3 trinn 2 og Revidert avtale for Oslopakke 3 fra mai 2012. Målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, gåing eller sykling er innarbeidet som ett av hovedmålene i Oslopakke 3. Forslaget er basert på de fire partenes (Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen) handlingsprogrammer (økonomiplaner) for sine deler av transportsystemet. Styringsgruppen har avholdt møter med politiske referansegruppe om utformingen av handlingsprogrammet.

Porteføljestyring innebærer at prioritering av tiltak i Oslopakke 3 skjer på grunnlag av flere kriterier. Sentrale kriterier er disponible midler, måloppnåelse, planstatus og kapasitet på planlegging og gjennomføring.

Det er noe mindre bompenger til disposisjon enn forutsatt i forrige handlingsprogram. Det er forutsatt at prioriteringer gjøres innenfor disponible midler og innenfor lånerammen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Styringsgruppen legger til grunn at igangsatte prosjekter gjennomføres med rasjonell anleggsframdrift. Ved reduserte midler vil en derfor kun vurdere utsettelse eller kutt i prosjekter som ikke er startet eller reduksjon i rammer til programområder og kollektivtrafikk.

Ut fra en samlet vurdering av disponible midler, forventet måloppnåelse og andre kriterier som inngår i porteføljestyring av Oslopakke 3, har styringsgruppen for Oslopakke 3 lagt til grunn følgende endringer i sitt forslag til Handlingsprogram 2014–2017 sammenliknet med Revidert avtale:

• På bakgrunn av at det er mindre bompenger til disposisjon enn hva som var forutsatt tidligere, foreslås byggestart for E16 utsatt med ett år til 2015. Dette medfører noen mindre ulemper og kostnadsøkninger for gjennomføringen av prosjektet. Samtidig gir det bedre tid til grunnerverv og kvalitetssikring med mulighet for forbedringer og besparelser samt økt sikkerhet for deponiløsning og sikrere prising av massetransport i prosjektet.

• En mindre reduksjon i rammer til lokale vegtiltak og programområder for riksveg i 2014 og 2015 på grunn av akkumulert mindreforbruk på disse områdene fra tidligere år. Mindreforbruket har oppstått som følge av bl.a. forsinkede reguleringsplanvedtak og lav kapasitet på planlegging og gjennomføring. Styringsgruppen understreker at det er viktig å få en god framdrift på programområdetiltak fremover, fordi disse bidrar til god måloppnåelse i Oslopakke 3.

Samlet sett innebærer forslaget til Handlingsprogram 2014–2017 etter Styringsgruppen for Oslopakke 3 sin vurdering at igangsatte og bundne tiltak fullfinansieres for rasjonell gjennomføring. Videre vil kollektivsatsingen og tiltak for gåing og sykling samt trafikksikkerhet, miljø og universell utforming videreføres i perioden. Dette gir etter Styringsgruppens vurdering et godt grunnlag for å nå målene satt for Oslopakke 3.

Basert på forutsetninger om statlige midler, bidrag fra lokale budsjetter og økte takster i Revidert avtale, legger Styringsgruppen for Oslopakke 3 til grunn en disponibel ramme for perioden 2014–2017 på om lag 13,4 mrd. 2014-kr (ekskl. jernbane), hvorav bompenger ventes å utgjøre om lag 8,7 mrd. 2014-kr. Dette er noe lavere enn tidligere beregnet.

Planlagt aktivitetsnivå i perioden er høyere enn disponibel ramme, og innebærer derfor at det i perioden må tas opp om lag 2,9 mrd. 2014-kr i nye lån, i tillegg til 3,95 mrd. kr som Stortinget tidligere har sluttet seg til, jf. Prop. 113 S (2011–2012) og Prop. 1 S (2012–2013). Alle lånekostnadene er hensyntatt i handlingsprogrammet for 2014–2017. Gjeld nedbetales fortløpende i handlingsplanperioden. Akkumulert gjeld ved utgangen av 2017 blir etter dette anslått til om lag 5,7 mrd. 2014-kr., som er innenfor lånerammen som er fastsatt gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2014–2023.

I tillegg til allerede igangsatte prosjekter foreslår styringsgruppen for Oslopakke 3 midler til oppstart av E16 Sandvika – Wøyen og E18 Vestkorridoren.

Det er i Styringsgruppens forslag lagt til grunn at om lag 730 mill. 2014-kr i bompenger pr. år benyttes til å styrke driften av kollektivtransport i Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune har lagt til grunn at disse midlene skal brukes til høyere frekvens og styrket busstilbud, drift av Kolsåsbanen og til et bedre tilbud på Nesoddbåtene. Midlene vil også brukes til å gjennomføre et forenklet takst- og sonesystem. Samferdselsdepartementet har på visse vilkår gitt tilslutning til at det er anledning til å bruke bompenger til et slikt tiltak. I Oslo er det lagt til grunn å prioritere midlene til økt frekvens, økt vognkapasitet og mindre investeringer for trikk og T-bane.

Basert på det foreslåtte nivået i handlingsprogrammet for 2014–2017, utgjør drift og småinvesteringer til Ruter om lag 34 pst. av netto bompengeinntekter i perioden. Når infrastrukturtiltak på T-bane, trikk og tiltak for kollektivtrafikk på veg inkluderes, er kollektivandelen 66 pst. i denne perioden.

Innsatsen på programområdene skal øke framkommelighet og tilgjengelighet til kollektivtrafikken, bidra til universell utforming, økt trafikksikkerhet og sammenhengende sykkelvegnett. I tillegg settes det av midler til gang- og sykkelveger, mindre utbedringer og ulike miljøtiltak. Dette er tiltak som er tenkt satt inn på strekninger med spesielle problemer, og som vil gi stor nytte.

Bussen er det kollektivtransportmiddelet i Oslo og Akershus som har flest trafikanter. Styrket busstrafikk gjennom økt frekvens, kollektivfelt og annen prioritering for økt framkommelighet samt tiltak for økt tilgjengelighet er viktige deler av kollektivtrafikksatsingen i Oslopakke 3. For reiser i Akershus og over bygrensa er jernbanen det viktigste skinnegående transportmiddelet, mens T-bane er viktigst for reiser i Oslo. Sammen danner de ryggraden i kollektivtilbudet for Oslo og Akershus. I følge Ruters årsmelding for 2012 fordelte kollektivreisene seg mellom transportmidlene som vist i tabell 3.14.

Jernbaneverkets utbygging i Osloområdet er viktig for å oppnå målene i Oslopakke 3 om god mobilitet og redusert støy, lokal forurensing og klimagassutslipp. Utbygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski vil i tillegg til økt punktlighet og redusert reisetid, gi mulighet for et vesentlig styrket togtilbud med høyere frekvens i Osloområdet. Utvidelse av terminalkapasiteten på Alnabru, modernisering av strekningen Etterstad – Skøyen og å legge til rette for ny grunnrute og nye tog er også viktige elementer i Jernbaneverkets satsing framover.

Tabell 3.15 viser styringsgruppen for Oslopakke 3 sitt forslag til handlingsprogram for perioden 2014–2017.

Styringsgruppen for Oslopakke 3 sitt forslag til fordeling av midler i 2014

Styringsgruppens forslag til budsjett for 2014 fikk bred politisk tilslutning i den lokalpolitiske behandlingen i Oslo bystyre og i Akershus fylkesting. Ventede bompengeinntekter i 2014 er om lag 2,2 mrd. 2014-kr. I tillegg er det lagt til grunn 355 mill. kr i statlige midler, 189 mill. kr fra Oslo og 370 mill. kr fra Akershus.

For å sikre rasjonell framdrift for store pågående prosjekter og en videreføring av satsingen på drift av kollektivtransport og på programområdene, er det anslått et merbehov utover ventede bompengeinntekter og bidrag fra statsbudsjettet og lokale budsjetter på 1,2 mrd. kr i 2014. Styringsgruppen for Oslopakke 3 foreslår at dette finansieres ved opptak av nye lån.

For 2014 foreslår styringsgruppen om lag 1,1 mrd. kr til tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus, fordelt med om lag 940 mill. kr til store prosjekt og om lag 170 mill. kr til planlegging og mindre tiltak innenfor programområdene som f.eks. kollektivfelt, sykkelveger og ombygging av farlige kryss.

Av St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om Oslopakke 3 trinn 2 framgår at det framtidige transportsystemet i Osloregionen skal ivareta hensyn til by- og tettstedsutvikling og lokal miljøkvalitet. I 2014 vil en betydelig del av midlene til riksveg brukes til å videreføre igangsatte prosjekter som E18 Bjørvikaprosjektet, E18 Sydhavna og rv 22 Lillestrøm – Fetsund. For E18 Vestkorridoren foreslår styringsgruppen at det bevilges midler til å videreføre vegombyggingen ved Høvik stasjon som gjennomføres i forbindelse med Jernbaneverkets ombygging av Høvik stasjon. For E16 Sandvika – Wøyen foreslår styringsgruppen midler til prosjektering og grunnerverv med sikte på anleggstart i 2015.

Styringsgruppen foreslår om lag 1,3 mrd. kr til lokale veg- og kollektivtiltak i Akershus i 2014. Av dette utgjør bompenger i underkant av 1 mrd. kr og fylkeskommunale midler om lag 370 mill. kr.

I Akershus prioriterer styringsgruppen i 2014 om lag 425 mill. kr til å videreføre utbyggingen av Kolsåsbanen, noe som vil gi et betydelig bedret kollektivtilbud i dette området. I tillegg foreslår styringsgruppen midler til kollektivbetjeningen på Fornebu for å bedre framkommeligheten for buss, samt midler til planlegging av framtidig banebetjening i området.

Midler til fylkesveger disponeres i stor grad til mindre investeringer innenfor programområdene, og kollektivtrafikktiltak er prioritert med utbygging av nye kollektivfelt, innfartsparkering og utvikling av kollektivknutepunkter.

Til lokale veg- og kollektivtrafikktiltak i Oslo er tilsvarende beløp 1,8 mrd. kr, hvorav bompenger utgjør om lag 1,6 mrd. kr og kommunale midler om lag 190 mill. kr.

Styringsgruppen foreslår at det bevilges 533 mill. kr til fortsatt utbygging av Lørenbanen. Den nye stasjonen på Løren vil knytte et viktig byutviklingsområde til T-banenettet.

Fornyelsesbehovet for infrastruktur for trikk og T-bane er kostnadsberegnet til om lag 7,3 mrd. 2014-kr. Styringsgruppen foreslår å bevilge 460 mill. kr til tiltak innenfor dette området i 2014.

Styringsgruppen foreslår at det bevilges 440 mill. kr til større prosjekter og programområdetiltak på det overordnede kommunale vegnettet. Et sentralt prosjekt er finansiering av lokalvegnettet knyttet til hovedvegutbyggingen i Bjørvika. Innenfor programområdene er det gjennomføring av gang- og sykkelvegtiltak i tråd med Oslo kommunes plan for hovedsykkelvegnettet, planlegging av større og mindre tiltak som f.eks. Vinderenkrysset, Røa-tunnelen, Bryn kollektivterminal osv.

Bompenger til drift og mindre investeringer i kollektivtransporten i Oslo og Akershus er lagt inn med en realvekst til en samlet ramme på 718 mill. kr i 2014. I budsjettforslaget er midlene fordelt med 325 mill. kr til Akershus og 392 mill. kr til Oslo. Ved gjennomføringen kan fordelingen bli en annen etter nærmere avtale mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Det er etablert en ordning der Ruter AS har fått mulighet til å foreslå midlertidige omdisponeringer mellom tiltak i Oslo og Akershus hvis dette vurderes hensiktsmessig. Ruters forslag drøftes med eierne Oslo og Akershus, og godkjennes av disse. Styringsgruppen for Oslopakke 3 mener dette er et fleksibelt system som legger til rette for effektiv bruk av midlene, selv om det kan bli et avvik i budsjettert fordeling mellom Oslo og Akershus enkelte år.

Bompenger til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikk kommer i tillegg til tjenestekjøp og tilskudd til Ruter AS fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. I 2012 var trafikkinntektene til Ruter 2 915 mill. kr og det totale tilskuddet fra eierne 2 724 mill. kr.

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vil fatte vedtak om prioritering av fylkeskommunale og kommunale midler, samt bruk av bompenger fra Oslopakke 3, ved behandling av sine økonomi- og samferdselsplaner for 2014–2017 i desember 2013.

Følgende store jernbaneprosjekter inngår i Oslopakke 3-området i 2014: Programområdet bedre togtilbud i Østlandsområdet, ekstraordinær fornying i Osloområdet (Oslo-prosjektet), og nytt dobbeltspor Oslo-Ski. I tillegg pågår det ombygging av jernbanestasjonen på Oslo lufthavn, Gardermoen (T2), samt mindre tiltak innen plattformforlengelser og kundeinformasjon. Det vises til nærmere omtale under kap. 1350, post 30 Investeringer i linjen.

Tabell 3.16 viser styringsgruppen for Oslopakke 3 sitt forslag til fordeling av midler i Oslopakke 3 for 2014 (ekskl. Jernbaneverkets forslag til investering i jernbane).

Samferdselsdepartementets vurdering

Samferdselsdepartementet har merket seg at partene i Oslopakke 3 stiller seg bak Klimaforlikets mål om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling, og at denne målsettingen nå er besluttet tatt inn som et av hovedmålene i Oslopakke 3. Dette er et ambisiøst mål gitt prognosene for befolkningsvekst i hovedstadsregionen. Dersom dette målet skal nås, er det behov for en helhetlig strategi og plan for samordning av areal- og transportpolitikken i hovedstadsregionen. Oslopakke 3 er en viktig del av en slik strategi, selv om en slik finansieringspakke ikke er tilstrekkelig alene for å nå målet om at veksten i persontransporten skal komme som kollektivtransport, gåing og sykling. Det er også nødvendig med en areal- og transportpolitikk og bruk av virkemidler som bygger opp under de miljøvennlige transportformene. Departementet støtter arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus, som skal sluttføres i 2014.

Samferdselsdepartementet har inngått en fireårig belønningsavtale med Oslo og Akershus fra 2013 med en samlet ramme på 1 020 mill. kr. I 2013 er det tildelt 180 mill. kr. I de neste årene er det lagt opp til 280 mill. kr pr. år. Utbetalinger de neste årene er avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger. Avtalen kan sees som en styrket statlig ressursinnsats i Oslo og Akershus og gir rom for tiltak utover de som ligger styringsgruppens forslag til handlingsprogram, og forutsetter at personbiltrafikken gjennom bompengeringen i Oslo ikke skal øke.

Det er viktig at styringsgruppen for Oslopakke 3 følger opp målsettingen i Klimaforliket og de andre målene for pakken. Samferdselsdepartementet legger til grunn at styringsgruppen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle mål- og resultatstyringssystemet for å kunne gi en sikrere oppfølging av bl.a. hvordan transportmiddelfordelingen i persontransporten utvikler seg. Departementet legger også til grunn at partene følger opp porteføljestyringen av Oslopakke 3 gjennom å prioritere tiltak som bidrar til størst mulig oppfyllelse av Klimaforlikets målsetting, og de øvrige målene for pakken og andre kriterier som er omtalt i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, s. 164.

Regjeringen har i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 lagt Revidert avtale for Oslopakke 3 fra 2012 til grunn for det videre arbeidet med pakken. Styringsgruppen for Oslopakke 3 sitt forslag til handlingsprogram for perioden 2014–2017 og forslag til budsjett for 2014 bygger på den reviderte avtalen. Samferdselsdepartementet stiller seg bak forslaget. Regjeringen legger også den forutsatte lånerammen i Revidert avtale til grunn for videre planlegging og langsiktig porteføljestyring i Oslopakke 3, jf. Nasjonal transportplan 2014–2023. For å sikre rasjonell framdrift for store pågående prosjekter og en videreføring av satsingen på drift av kollektivtransport og programområdene, er det anslått et merbehov utover ventede bompengeinntekter og bidrag fra statsbudsjettet og lokale budsjett på 1,2 mrd. kr i 2014. Styringsgruppen for Oslopakke 3 foreslår at dette finansieres ved opptak av nye lån. Foreslått låneopptak for 2014 ligger innenfor den lånerammen som er lagt til grunn for Oslopakke 3 i Nasjonal transportplan 2014–2023. Samferdselsdepartementet stiller seg derfor bak at Fjellinjen AS får ta opp et lån på 1,2 mrd. kr i 2014 i tillegg til de lån på 3,05 mrd. kr som Stortinget tidligere har godkjent for å framskynde prosjekter i Oslopakke 3, jf. forslag til romertallsvedtak. I tillegg kommer 900 mill. kr som Fjellinjen AS har tatt opp som lån for å håndtere driften av selskapet med beholdt likviditet ved overgang fra forskudds- til etterskuddsbetaling, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Departementet forutsetter at gjelden i Oslopakke 3 nedbetales løpende, og at maksimal gjeldsbelastning i 2018 ikke overstiger 6,3 mrd. kr.

Bergensprogrammet

Innkrevingen av bompenger startet i 1986, jf. St.prp. nr. 118 (1984–85). Hovedmålet var å bygge ut et tjenlig hovedvegnett. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 76/Innst. S. nr. 45 (2002–2003), sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Bompengeperioden ble utvidet fra 2002 til 2011. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 75/ Innst. S. nr. 94 (2005–2006), sluttet Stortinget seg til en revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Innkrevingsperioden ble utvidet med fire år til 2015. Rabattstruktur og innkrevingsordning, inkludert antall bomstasjoner, ble endret. Det ble gitt tillatelse til låneopptak for å sikre parallell utbygging av første etappe av Bybanen og Ringveg vest. Gjennom behandlingen av Prop. 108 S (2009–2010) sluttet Stortinget seg til en utvidelse av Bergensprogrammet i 10 år til utgangen av 2025. Etter forvaltningsreformen fra 2010 er det ikke lenger riksvegprosjekter i Bergensprogrammet.

Gjennom behandlingen av Prop. 143 S/Innst. 324 S (2012–2013) sluttet Stortinget seg til en ytterligere utvidelse av Bergensprogrammet. Utvidelsen sikrer bl.a. finansiering av tredje etappe av Bybanen fra Rådal til Bergen lufthavn, Flesland, gjennom økte bompengetakster og en reduksjon i den maksimale rabatten til 20 pst.

Prioriteringene i Bergensprogrammet er blitt avklart gjennom handlingsprogram og årsbudsjett. Et stort antall større prosjekter er gjennomført i perioden 1986–2013 som første etappe av Bybanen mellom sentrum og Nesttun og første etappe av Ringveg vest mellom Dolviken og Sandeide. Andre etappe av Bybanen mellom Nesttun og Rådal ble åpnet for trafikk i juni 2013, mens byggingen av andre etappe av Ringveg vest mellom Sandeide og Liavatnet som startet i 2011, er planlagt åpnet for trafikk i 2015. Tredje etappe av Bybanen omfatter strekningen mellom Rådal og Bergen lufthavn, Flesland. Det er lagt opp til anleggsstart i 2013, og det er ventet at strekningen kan åpnes for trafikk i 2016.

Bruk av midler i 2012

Prioritering av bompenger og midler over ordinære budsjetter i 2012 ble fastsatt gjennom fylkeskommunens budsjettvedtak. I tillegg kom belønningsmidler fra staten. Bompengene ble i all hovedsak benyttet til andre etappe av Bybanen og Ringveg vest. I tillegg ble det lagt til grunn midler til Kanalveien/Fjøsangerveien/Minde allé samt til en rekke tiltak innenfor programområdene. I hovedsak ble det satt av midler til å videreføre allerede igangsatte tiltak. For å sikre kontinuerlig utbygging av Bybanen sluttet Stortinget seg til, gjennom behandlingen av Prop. 113 S/Innst. 364 S (2011–2012), at det ble gitt tillatelse til å benytte 55 mill. kr til tredje etappe i 2012. Midlene skulle benyttes til å finansiere forberedende arbeider, inkl. prosjektering og grunnerverv, med sikte på anleggsstart i 2013. I tillegg ble det lagt til grunn at deler av belønningsmidlene skulle benyttes til tredje etappe av Bybanen.

Tabell 3.17 viser bruk av midler i 2012.

Bruk av midler i 2013

Prioritering av bompenger og midler over ordinære budsjetter i 2013 ble fastsatt gjennom fylkeskommunens budsjettvedtak. I tillegg inngår midler fra belønningsordningen fra staten. Bompengene vil i all hovedsak bli benyttet til Bybanen og Ringveg vest. Tabell 3.18 viser bruk av midler i 2013.

Forslag til fordeling av midler i 2014

Fylkeskommunens budsjettprosess for 2014 pågår. Det foreligger derfor ikke endelige avklaringer til fordelinger mellom budsjettpostene. Bybanen andre og tredje etappe samt andre etappe av fv 557 Ringveg vest videreføres med delvis bompengefinansiering. Fordelingen av midler mellom programområdene vil foreligge høsten 2013.

I tillegg foreslås midler fra belønningsordningen som i all hovedsak er planlagt benyttet til å forbedre kollektivtilbudet, bl.a. tredje etappe av Bybanen fra Rådal til Bergen lufthavn, Flesland, til øvrige framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og til gang og sykkeltiltak. Bruken av belønningsmidlene er i stor grad fastlagt i den fireårige avtalen mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Samferdselsdepartementet.

Miljøpakke Trondheim

Trinn 1 av Miljøpakke Trondheim ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av St.prp. nr. 85/Innst. S. nr. 347 (2008–2009). Trinn 2 ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 172 S/Innst. 494 S (2012–2013).

Trinn 2 innebærer i hovedsak en videreføring og utvidelse av trinn 1. Miljøpakken har ti hovedmål. Bl.a. skal CO₂-utslippene fra transport reduseres med minst 20 pst. innen 2018, andelen som reiser med privatbil skal reduseres fra 58 til 50 pst., antallet personer som er plaget av vegtrafikkstøy skal reduseres med 15 pst. og antallet trafikkulykker skal reduseres med minst 20 pst. For å nå disse målene blir det satset på en rekke ulike tiltak. Det er prioritert å videreføre utbyggingen av hovedvegnettet som bl.a. skal avlaste vegnettet i de sentrale byområdene. Strekningen Sentervegen – Tonstad på E6 blir ferdig høsten 2013, og rv 706 på strekningen Dortealyst – Stavne ble åpnet i november 2012. Reguleringsplan for strekningen Jaktøyen – Sentervegen på E6 ventes vedtatt høsten 2013. Avhengig av videre avklaringer, bl.a. fra arbeidet med ekstern kvalitetssikring (KS2), er det foreløpig lagt til grunn anleggsstart i 2015. I tillegg er det lagt opp til å bygge flere lokale tilknytningsveger. Videre prioriteres kollektivtrafikktiltak, utbygging av hovedruter for sykkeltrafikk, trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak. Det er åpnet for å benytte bompenger til å øke driftstilskuddet til kollektivtransporten. Trondheim kommune vil dessuten videreføre en areal- og parkeringspolitikk som har som mål å redusere transportbehovet.

Finansieringen av Miljøpakke Trondheim er basert på innkreving av bompenger og statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Det skal etableres 16 nye bomstasjoner i tillegg til de 7 stasjonene som allerede er etablert. I tillegg er det lagt opp til endringer i takst- og rabattsystemet. Omleggingen av bompengesystemet vil gi en mer rettferdig fordeling av bompengebelastningen og gi økte inntekter til Miljøpakken. Det er knyttet visse vilkår til bruken av bompengemidler til drift av kollektivtransport, jf. Prop. 172 S (2012–2013). Videre skal det nye bompengeopplegget i henhold til proposisjonen evalueres etter at det har vært i drift ett år. I tråd med Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn 1 630 mill. 2013-kr i statlige midler til å delfinansiere prosjektene E6 Sentervegen – Tonstad, E6 Jaktøyen – Sentervegen og rv 706 Dortealyst – Stavne i tiårsperioden, hvorav 910 mill. kr i første fireårsperiode. I tillegg kommer midler til tiltak innenfor programområdene. Omfanget av slike tiltak i perioden 2014–2017 vil bli nærmere avklart gjennom arbeidet med Statens vegvesens handlingsprogram. Videre kan det bli aktuelt med midler innenfor rammen til helhetlige bymiljøavtaler. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til det statlige bidraget til Miljøpakke Trondheim i perioden 2014–2017 når det foreligger nærmere avklaringer.

Etter at det nye bompengeopplegget har vært i drift ett år, skal det gjennomføres en evaluering for å vurdere om bompengeinnkrevingen og bruken av bompengemidlene er innrettet slik at det samsvarer med nytteprinsippet. Dette gjelder bl.a. særlig i forholdet mellom Trondheim og omliggende kommuner.

Det er inngått en avtale mellom Samferdselsdepartementet, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune om å videreføre tilskudd fra Belønningsordningen for perioden 2013–2016. Midlene, til sammen 620 mill. kr, kommer i tillegg til Miljøpakkens midler, men bruken av midlene vil bli samordnet. Årlig utbetaling i tråd med avtalen er avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. Styringen av Miljøpakken er omtalt i Prop. 172 S (2012–2013). Kontaktutvalget utarbeider årlige forslag til tiltaksprogram for pakken. Dette benyttes som grunnlag for statens, fylkeskommunens og kommunens budsjettarbeid. I løpet av høsten 2013 vil det bli utarbeidet et fireårig handlingsprogram for Miljøpakken.

Bruk av midler i 2012

Bruken av midler i 2012 ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012) og lokale myndigheters budsjettvedtak.

En stor andel av bompengene ble benyttet til de store vegprosjektene E6 Sentervegen – Tonstad og rv 706 Dortealyst – Stavne. Sistnevnte ble åpnet i 2012. I tillegg ble det gjennomført en rekke tiltak innenfor programområdene, bl.a. for å legge til rette for økt sykkelbruk i Trondheim. Videre er det gjennomført trafikksikkerhetstiltak i Trondheim sentrum og diverse kollektivtrafikktiltak, bl.a. etablering av signalprioritering langs hovedinnfartsårene og mindre tiltak med sikte på universell utforming av holdeplasser.

Bruk av midler i 2013

Bruken av midler i 2013 ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) og lokale myndigheters budsjettvedtak.