2 Endringer i statsbudsjettet for 2014
2.1 Regjeringens forslag til prioriteringer på statsbudsjettets utgiftsside
Regjeringen foreslår omfattende endringer i Stoltenberg IIs budsjettforslag. Vi foreslår vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser. Vi vil vri offentlige utgifter i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur og bidra til at offentlige midler brukes best mulig. Helse og omsorg prioriteres gjennom økt ressursbruk og bedre løsninger. Det sosiale sikkerhetsnettet skal styrkes. Vi legger vekt på trygghet for enkeltmennesket.
Regjeringens hovedprioriteringer er tydelige. Vi har store ambisjoner for samferdselssektoren og øker forslaget til bevilgning til riksveg og jernbane betydelig sammenlignet med Gul bok 2014. Dette omfatter bl.a. en satsing på vedlikehold, planlegging, kollektivtiltak og oppgradering av en rekke tunneler. Infrastrukturfond etableres.
Regjeringen bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på videreutdanning av lærere. Forslaget vil bidra til at flere utdannede lærere velger å jobbe i skolen og at flere forblir lærere gjennom sin yrkeskarriere. Fag- og yrkesopplæringen styrkes. Skoletilbudet skal i større grad tilpasses barnevernsbarn. Bevilgningene til universiteter og høgskoler økes. Forskningsbevilgningene trappes opp på en rekke områder.
Regjeringen vil bidra til et sterkere nærpoliti for å skape mer trygghet i samfunnet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen for 2014 for å frigjøre flere politiårsverk til arbeid med politiets kjerneoppgaver. Regjeringen vil ha en mer effektiv behandling av asylsøknader og raskere retur av personer uten lovlig opphold, samt kriminelle. Straffesakskjeden forbedres.
Vi foreslår økte bevilgninger til offentlige sykehus slik at flere kan behandles. Bruken av private aktører vil bidra til å redusere ventetidene. Staten vil ta et større ansvar for å sørge for at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet i eldreomsorgen. Regjeringen foreslår å gjeninnføre et øremerket tilskudd til det kommunale rusarbeidet.
Regjeringen prioriterer annerledes enn regjeringen Stoltenberg II innenfor et om lag uendret utgiftsnivå. Den tydelige satsingen på våre hovedprioriteringer innebærer at vi samtidig foreslår en rekke utgiftsreduksjoner. Dette gjelder blant annet forslag om reduserte bevilgninger til regionale utviklingsmidler, frukt og grønt i skolen og til tilskudd til kultur. Videre foreslås det å reversere forslaget om opptrapping til to barnehageopptak, endre permitteringsregelverket, samt å innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen.
Samlet innebærer forslaget at strukturelle inntekter utenom skatter og avgifter styrkes (netto) med til sammen 0,8 mrd. kroner sammenlignet med budsjettforslaget fra Stoltenberg II. Inntektsøkningene gjelder i hovedsak økt utbytte fra Entra. Innenfor et om lag uendret strukturelt utgiftsnivå inngår blant annet reduserte anslag for utgiftene under folketrygden på 0,7 mrd. kroner. Nedenfor omtales Regjeringens hovedprioriteringer nærmere.
Samferdsel
Regjeringen har store ambisjoner for samferdselssektoren. Effektiv kommunikasjon legger til rette for økt verdiskaping og eksport og bidrar til at den enkeltes hverdag forenkles.
Regjeringen har angitt en retning for hvordan samferdselsinvesteringer skal planlegges og gjennomføres i framtiden. Mer effektive planprosesser og opprettelse av et vegselskap med ansvar for utbygging av store samferdselsprosjekter vil øke gjennomføringskraften. Enkelte endringer vil ta mer tid å få på plass. Dette gjelder for eksempel etablering av vegselskapet. Selskapsetableringen må forberedes grundig, og Regjeringen vil nå starte dette arbeidet. Andre målsettinger følges opp med konkrete bevilgningsforslag allerede i denne proposisjonen. Blant annet foreslår Regjeringen at det bevilges 20 mrd. kroner i kapitalinnskudd til et infrastrukturfond i 2014. Videre foreslår Regjeringen at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres i 2014.
Med forslagene i denne proposisjonen legger Regjeringen opp til økte bevilgninger til tiltak som medregnes i den økonomiske rammen for Nasjonal transportplan 2014–2023. Regjeringen øker forslaget til bevilgning til riksveg og jernbane med nærmere 1 450 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Dette omfatter bl.a. en betydelig satsing på vedlikehold og oppgradering av en rekke tunneler. Opp mot 100 km mer veg vil få nytt dekke. Forslaget gir rom for økt planlegging. Regjeringen legger også opp til en styrking av trafikksikkerhets- og kollektivtrafikktiltak gjennom forslag om økt bevilgning til programområdene. Regjeringen har en ambisjon om å redusere bompengeandelen i nye vegprosjekter. Regjeringen legger opp til at utbygging av prosjektet E134 Seljord – Åmot skal gjennomføres uten bruk av bompenger. Regjeringen foreslår derfor statlige bevilgninger til forberedende arbeid på prosjektet i 2014. Budsjettforslaget omfatter også mer til vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 representerer Regjeringens forslag om samlede bevilgninger til veg- og jernbaneformål på Samferdselsdepartementets budsjett en økning på 7,5 mrd. kroner, tilsvarende 21,3 pst.
På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslår Regjeringen en ytterligere økning i fylkeskommunenes frie inntekter på til sammen 280 mill. kroner til opprusting og fornying av fylkesveger.
Deler av Fiskeri- og kystdepartementet blir flyttet over til Samferdselsdepartementet, og dermed vil alle transportformer bli samlet i ett departement. Dette vil kunne bidra til bedre samordning av tiltak på tvers av ulike transportformer og med det legge forholdene til rette for å få mer av godstransporten over på sjø. Innenfor kystområdet foreslår Regjeringen bl.a. økt bevilgning til oljevernberedskap.
Et bedre tilbud for eldre og syke og et sterkere sosialt sikkerhetsnett
Mange pasienter må vente unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Regjeringen vil derfor gjøre mer bruk av private der det kan bidra til å redusere ventetidene. Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles løses ved de offentlige sykehusene. Samlet foreslås sykehusenes økonomi styrket med 2,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Med dette legges det til rette for en vekst i samlet pasientbehandling på om lag 2,6 pst. Det er 0,3 prosentenheter høyere aktivitetsvekst enn lagt til grunn i Gul bok 2014. Regjeringen foreslår at bevilgningsøkningen på 300 mill. kroner benyttes til å øke bruken av private aktører for å redusere ventetidene. Andelen innsatsstyrt finansiering foreslås økt fra 40 til 50 pst. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk gjeninnføres, uten at det i 2014 fører til en lavere vekst innenfor somatikk enn den forrige regjeringen la opp til.
Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. En nedleggelse av de regionale helseforetakene vil først kunne skje når den nasjonale helse- og sykehusplanen er utformet, vedtatt og virker.
Regjeringen vil at staten skal ta et større ansvar for at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet i eldreomsorgen. Det foreslås derfor å øke den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet fra 35 pst. til 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden f.o.m. 2014, fordelt på hhv. 45 pst. for omsorgsboliger og 55 pst. for sykehjemsplasser. Medregnet kompensasjon kommunene får for betalt merverdiavgift, vil staten kunne dekke om lag 70 pst. av godkjente anleggskostnader. Det foreslås samtidig å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden per boenhet fra 2,9 til 3,3 mill. kroner i pressområder for å avhjelpe kommuner med særskilt høyt kostnadsnivå. Videre øker Regjeringen tilsagnsrammen med 500 heldøgns omsorgsplasser, til 2 500 totalt i 2014. Regjeringen legger også opp til en reduksjon i egenandelen for personer som må bo på dobbeltrom mot sin vilje.
Det er en målsetting i samhandlingsreformen å øke tjenestetilbudet i kommunene, samt å heve kvaliteten på tjenestene. Det vil kreve flere med helse- og sosialfaglig kompetanse i omsorgstjenestene. Det økende antallet eldre og kronikere vil også øke behovet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner til kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene.
Regjeringen styrker behandlingstilbudet for rusavhengige. Regjeringen foreslår å gjeninnføre et øremerket tilskudd for å bidra til økt kapasitet i det kommunale rusarbeidet. Tilskuddet på 343 mill. kroner skal blant annet legge til rette for flere mottakssentre i de større byene, sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering og ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling. Dagens ruspolitikk har etter Regjeringens syn for ensidig fokus på korte behandlingsopphold. For å få mangfoldet tilbake i rusbehandlingen utvides tiltaksprofilen på 200 nye behandlingsplasser som skal opprettes i 2014, til også å omfatte langtidsplasser.
Arbeidslinjen ligger til grunn for Regjeringens politikk. Regjeringen vil styrke tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne, slik at disse i størst mulig grad kan delta i arbeidsliv og på sosiale arenaer. Kampen mot fattigdom blant barn er en prioritert oppgave.
Regjeringen vil arbeide for å bedre livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. En mulighet til å delta i sportsaktiviteter er viktig både sosialt og helsemessig. Regjeringen foreslår å utvide ordningen for aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Kriteriene for ordningen utarbeides i samarbeid med brukerorganisasjonene. Regjeringen vil også innføre et tilskudd til rimelige hjelpemidler som er spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelse.
Regjeringen øker engangsstønaden ved fødsel og adopsjon. Dette treffer foreldre med svak økonomi.
Regjeringen setter av midler for å gi barnevernsbarna bedre muligheter til å gjennomføre skolegang. Barneverntilsynet styrkes, og det settes av midler til veiledning av fosterforeldre.
Et løft for kunnskap, innovasjon og forskning
Regjeringen bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. Satsing på kunnskap og kompetanse gjør arbeidsplassene tryggere og øker velferden. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å øke innsatsen på kunnskap, forskning og innovasjon.
Lærerløft
Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på videreutdanning av lærere. I budsjettet tilrettelegges det for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere årlig får mulighet til å gjennomføre relevant videreutdanning. Det legges særlig vekt på matematikk og naturfag. Det foreslås opprettet en ny stipendordning for lærere som tar videreutdanning. Satsen for dekning av vikarkostnader ved videreutdanning foreslås økt og det legges opp til en større statlig finansieringsandel. Universiteter og høgskoler foreslås tildelt 50 mill. kroner til å øke kapasiteten i sitt videreutdanningstilbud. Det foreslås også 10 mill. kroner til en forsterket utvikling av nettbaserte utdanningsløsninger. Oppfølgingen av nyutdannede lærere styrkes gjennom 10 mill. kroner til en bedre mentorordning. Regjeringen ønsker også å etablere en toårig masterutdanning i karriereveiledning. Samlet foreslås det 312 mill. kroner til et lærerløft.
Yrkesfagløft
Norge trenger flere dyktige fagfolk, og Regjeringen foreslår flere tiltak som skal styrke fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen prioriterer tiltak som fører til at flere fullfører videregående utdanning. Lærlingtilskuddet økes og det etableres en tilskuddsordning for å få stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Samlet foreslås det å øke bevilgningene til fag- og yrkesopplæringen med 114 mill. kroner.
Videre øker Regjeringen forslaget til bevilgning til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) med 45 mill. kroner i 2014 for å gi bedrifter tilgang til mer kompetent arbeidskraft.
Barnevern
Barnevernsbarn har i gjennomsnitt langt dårligere skoleresultater enn andre barn og unge. Regjeringen vil arbeide for å forhindre frafall og motivere for videre skolegang. For å lykkes med det, må skoletilbudet bli godt og individuelt tilpasset. Da er samarbeid mellom skole og barnevern avgjørende. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til tiltak rettet mot å gi barnevernsbarn bedre tilpasset skolegang.
Høyere utdanning
Universiteter og høgskoler er viktige for å realisere Norges muligheter i det globale kunnskapssamfunnet og for å håndtere vår tids store samfunnsutfordringer. Regjeringen vil derfor øke rammen for den resultatbaserte delen (RBO) av finansieringen til universitetene og høgskolene med 100 mill. kroner. Videre løftes kvaliteten i ingeniørutdanningene gjennom 50 mill. kroner til modernisering av vitenskapelig utstyr.
For å bedre studentenes muligheter til fulltidsstudier, foreslås en økning av utdanningsstøtten på 3,65 pst. i undervisningsåret 2014–2015.
Forskning og innovasjon
Kvalitet og relevans i forskning er viktig for å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen legger derfor til rette for økte investeringer i kunnskap og infrastruktur i tillegg til vekstfremmende skattelettelser.
De samlede bevilgningene til forskning og utvikling foreslås økt med om lag 320 mill. kroner, utenom Skattefunn. Det foreslås økte satsinger på blant annet muliggjørende teknologier (nanoteknologi, bioteknologi og IKT), petroleumsforskning og marin forskning. Videre foreslås det 80 mill. kroner mer til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), og 20 mill. kroner mer til tiltak for økt deltagelse i europeisk forskningssamarbeid. Nærings-ph.d-ordningen utvides og det innføres en tilsvarende ph.d-ordning for offentlig sektor.
Regjeringen foreslår endringer i Skattefunnordningen tilsvarende 160 mill. kroner for å legge til rette for mer forskning og utvikling i næringslivet. Ordningen utvides slik at den blir relevant for flere foretak.
Regjeringen foreslår til sammen 29,5 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2014. Det inkluderer anslått provenyeffekt av Skattefunnordningen på 1,8 mrd. kroner. Dette er en nominell vekst på 2,1 mrd. kroner fra 2013, og innebærer en realvekst på 4,1 pst.
Tabell 2.1 Endringer i offentlig innsats til forskning og utvikling fra Saldert budsjett 2013
Saldert budsjett 2013 | Gul bok 2014 | Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) | Økning fra Gul bok 2014 | |
---|---|---|---|---|
FoU-bevilgninger over statsbudsjettet | 25,9 mrd. | 27,4 mrd. | 27,7 mrd. | 0,3 mrd |
Realvekst fra året før, målt i 2014-kroner | 630 mill. | 590 mill. | 910 mill. | 320 mill. |
Realvekst fra året før, pst. | 2,4 pst. | 2,2 pst. | 3,4 pst. | 1,2 pst. |
Offentlig innsats med Skattefunn | 27,4mrd. | 29 mrd. | 29,5 mrd. | 0,5 mrd |
Realvekst fra året før, målt i 2014-kroner | 620 mill. | 680 mill. | 1 160 mill. | 480 mill. |
Realvekst fra året før, pst. | 2,2 pst. | 2,4 pst. | 4,1 pst. | 1,7 pst. |
Det regnes FoU-andeler av om lag 250 poster på statsbudsjettet. Det er ikke gjennomført en fullstendig gjennomgang av postene til tilleggsnummeret. Anslaget for tilleggsnummeret er derfor mer usikkert enn anslaget for Prop. 1 S (2013–2014). Anslaget for FoU-innsatsen i Gul bok 2014 ovenfor er korrigert opp med 110 mill. kroner. Årsaken er at forskningsstudien av legemiddelet Ipilimumab nå er regnet med.
Justissektoren
Regjeringen vil bidra til et sterkere nærpoliti for å skape mer trygghet i samfunnet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen for 2014 med 100 mill. kroner for å kunne frigjøre opp mot 90 politiårsverk til arbeid med politiets kjerneoppgaver. Sivile vil overta enkelte oppgaver som politiet i dag utfører, og det opprettes sivile stillinger til etterforskning av blant annet økonomisk kriminalitet og cyberkriminalitet. For å øke den nasjonale beredskapskapasiteten, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen for 2014 med 15 mill. kroner til 13 nye stillinger i politiets beredskapstropp. Videre foreslås det å øke bevilgningen for 2014 med 10 mill. kroner til bedre informasjonshåndtering og kommunikasjonsløsninger i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Regjeringen vil ha en mer effektiv behandling av asylsøknader og raskere retur av personer uten lovlig opphold samt kriminelle og foreslår til sammen 200 mill. kroner til tiltak som vil bidra til dette. 150 mill. kroner av forslaget gjelder politiets utgifter til uttransporteringer. I Gul bok 2014 er det lagt til rette for 4 900 uttransporteringer i 2014. Regjeringen foreslår å øke måltallet med 1 800 til 6 700 uttransporteringer i 2014. Videre omfatter det samlede forslaget 50 mill. kroner til saksbehandlingskapasitet og IKT-utvikling i Utlendingsdirektoratet. Regjeringen legger til rette for at Utlendingsdirektoratet kan behandle 1 000 flere asylsaker og 10 000 flere oppholdssaker enn det som er lagt til grunn i Gul bok 2014.
Regjeringen vil prioritere å skape balanse i straffesakskjeden. Frigjøring av flere politiårsverk og økt kapasitet til etterforsking forventes å medføre behov for økt kapasitet i domstolene og i fengslene. Regjeringen foreslår i tråd med dette å øke bemanningen i domstolene for å få en raskere behandling av saker. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy, og dette gjør det vanskelig å stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet. Regjeringen foreslår derfor å øke kapasiteten i fengslene med 70 plasser ved en utvidelse av Oslo fengsel med 20 plasser og deling av fengselsceller i flere fengsler tilsvarende til sammen 50 plasser.
2.2 Statsbudsjettets stilling
Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2014 anslås i dette tillegget til Prop. 1 S (2013–2014) til 137,5 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 139 mrd. kroner og utgjør 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2014 anslås til 314,1 mrd. kroner. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland anslås til 176,7 mrd. kroner i 2014, når overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er trukket fra. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens pensjonsfond på 147,9 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås etter dette til 324,6 mrd. kroner i 2014. Det tilsvarer 12,8 pst. av BNP.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2014 anslås til 5 503,1 mrd. kroner. Av dette er 5 340,2 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Utenlandsdelen av fondet anslås dermed å øke med 477,2 mrd. kroner, fra en anslått kapital på 4 863 mrd. kroner ved utgangen av 2013.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse med en tilbakeføring fra Statens pensjonsfond utland. Tilbakeføringen svarer til det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets netto finansieringsbehov tilsvarer netto utlån mv. over statsbudsjettet som anslås til 62,8 mrd. kroner. I statsbudsjettets brutto finansieringsbehov inngår også gjeldsavdrag, men det forfaller ikke avdrag i 2014. Statens brutto finansieringsbehov i 2014 anslås dermed også til 62,8 mrd. kroner.
Tabell 2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner
Mrd. kroner | ||||
---|---|---|---|---|
Gul bok 2014 | Tillegg 1 | |||
1. | Statsbudsjettets stilling | |||
A | Statsbudsjettets inntekter i alt | 1 295,0 | 1 292,1 | |
A.1 | Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 344,1 | 344,1 | |
A.2 | Inntekter utenom petroleumsvirksomhet | 950,9 | 948,0 | |
B | Statsbudsjettets utgifter i alt | 1 114,0 | 1 115,4 | |
B.1 | Utgifter til petroleumsvirksomhet | 30,0 | 30,0 | |
B.2 | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet | 1 084,0 | 1 085,4 | |
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) | -133,1 | -137,5 | ||
+ | Overført fra Statens pensjonsfond utland | 133,1 | 137,5 | |
= | Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 | |
2. | Statens pensjonsfond | |||
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland | 314,1 | 314,1 | ||
- | Overført til statsbudsjettet | 133,1 | 137,5 | |
+ | Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond | 146,6 | 147,9 | |
= | Overskudd i Statens pensjonsfond | 327,6 | 324,6 | |
3. | Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet | |||
Overskudd | 327,6 | 324,6 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov utenom petroleumsvirksomheten
Mrd. kroner | |||
---|---|---|---|
Gul bok 2014 | Tillegg 1 | ||
Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet | |||
Utlån, aksjetegning mv. | 138,5 | 150,7 | |
- | Tilbakebetalinger | 88,0 | 87,9 |
- | Statsbudsjettets overskudd | 0,0 | 0,0 |
= | Netto finansieringsbehov | 50,5 | 62,8 |
+ | Gjeldsavdrag | 0,0 | 0,0 |
= | Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov | 50,5 | 62,8 |
Kilde: Finansdepartementet
Økningen i finansieringsbehovet fra Gul bok 2014 skyldes hovedsakelig at det foreslås en bevilgning på 20 mrd. kroner til kapitalinnskudd til et nytt infrastrukturfond. I motsatt retning trekker lavere utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse på 8,1 mrd. kroner.
2.3 Forslag under det enkelte departement
2.3.1 Utenriksdepartementet
2 Endringer i statsbudsjettet for 2014
Programområde 02 Utenriksforvaltning
Kap. 100 Utenriksdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med til sammen 10,3 mill. kroner.
Posten foreslås redusert med 2,8 mill. kroner knyttet til avvikling av en spesialrådsstilling for forsvarssaker ved ambassaden i Madrid. I forbindelse med opprettelsen av stillingen ble det i 2002 rammeoverført midler til Utenriksdepartementet fra Forsvarsdepartementets budsjett til dekking av lønns- og driftsutgifter. Stillingen ble avviklet med virkning fra 1. september 2013, og det foreslås derfor å tilbakeføre 2,8 mill. kroner til Forsvarsdepartementet, jf. omtale under kap. 1700 Forsvarsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.
Bevilgningsforslaget på posten blir videre redusert med 2,5 mill. kroner knyttet til redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger. Videre reduseres bevilgningsforslaget med ytterligere 5 mill. kroner, knyttet til effektivisering av driften av utenrikstjenesten.
Kap. 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål
Post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 15 mill. kroner. Regjeringen foreslår at eksisterende kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål gis nytt navn Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål og at post 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål gis nytt navn Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål.
Regjeringen vil legge vekt på næringsfremme og på langsiktig og målrettet arbeid for norsk kulturlivs internasjonale muligheter. Arbeidet med næringsfremme vil bli prioritert.
Kap. 3100 Utenriksdepartementet
Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 11,9 mill. kroner, til 121,9 mill. kroner. Det foreslås å heve gebyrene i familieinnvandringssaker, slik at det i større grad vil være samsvar mellom gebyret og hva det koster å behandle saken.
2 Endringer i statsbudsjettet for 2014
Programområde 03 Internasjonal bistand
Regjeringens mål for utviklingspolitikken er å bidra til økt demokratisering, realisering av menneskerettighetene og til at mennesker kan arbeide seg varig ut av fattigdom. Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand. Det foreslås samlede bevilgninger til bistand på 31 220,5 mill. kroner, hvorav 28 636,1 mill. kroner bevilges over Utenriksdepartementets budsjett og 2 584,4 mill. kroner til klima- og skogsatsingen bevilges over Klima- og miljødepartementets budsjett. Dette er en økning i bevilgningene til bistand på 1 012,3 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013. Regjeringen vil resultatorientere utviklingspolitikken, gjennomføre systematiske evalueringer med budsjettkonsekvenser og legge til rette for åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk.
Regjeringen vektlegger at Norge i tillegg til å bidra til utvikling har ansvar for å ta i mot flyktninger til Norge. I henhold til retningslinjer fastsatt av OECDs Development Assistance Comittee (DAC) kan visse utgifter knyttet til flyktninger i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til flyktningtiltak i Norge med 536,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Økningen skyldes i hovedsak oppdaterte anslag for ankomst av asylsøkere i 2014. De økte utgiftene til flyktningtiltak i Norge motsvares i stor grad av reduserte bevilgningsforslag til andre bistandstiltak og -formål.
Kap. 150 Bistand til Afrika
Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 40 mill. kroner, til 2 180,9 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 150, post 78 Regionbevilgning for Afrika skal bl.a. nyttes til tiltak for matsikkerhet og bærekraftig utvikling, demokrati, menneskerettigheter og godt styresett, likestilling og kvinner og barns rettigheter og offentlige velferdstjenester, herunder utdanning og helse.
Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika
Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 41,5 mill. kroner, til 184 mill. kroner.
Innenfor bevilgningen på posten vil bilaterale og regionale tiltak for å styrke vern av menneskerettigheter og godt styresett bli prioritert. Regjeringen vil særlig prioritere tiltak for å bedre urfolks rettigheter.
Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 40 mill. kroner, til 1 427 mill. kroner.
Regjeringen vil fremdeles prioritere å bidra til sterke og demokratiske sivilsamfunn i land i sør gjennom mobilisering av og støtte til frivillige organisasjoner og aktører. Støtte skal gis i samsvar med utviklingspolitiske mål som blant annet likestilling og unges rett til utdanning.
Post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner, til 91 mill. kroner.
Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer.
Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres
Regjeringen foreslår at posten utgår. I Gul bok 2014 ble det foreslått bevilget 8 mill. kroner på posten. Bevilgningen har blitt benyttet til å finansiere samarbeid mellom partier representert på Stortinget og deres søsterpartier i utviklingsland, med det formål å bidra til en demokratisk kultur i unge demokratier.
Post 73 Kultur, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 20 mill. kroner, til 89 mill. kroner.
Kap. 161 Næringsutvikling,
Post 70 Næringsutvikling, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 15 mill. kroner, til 219 mill. kroner.
Bevilgningen på posten skal brukes til tiltak som bidrar til bedrede rammevilkår for utviklingslands private sektor, eller andre tiltak som bidrar til bedre handelsvilkår for samarbeidslandene. En aktuell kanal for støtten er bl.a. International Finance Corporation (IFC) under Verdensbanken for å bedre rammevilkår for investeringer og næringsutvikling på landnivå.
Post 75 Norfund – tapsavsetting
Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
Forslaget til bevilgninger til Norfund for 2014 økes med 50 mill. kroner, til samlet 1 230 mill. kroner. Bevilgningsøkningen foreslås fordelt med 12,5 mill. kroner på post 75 og 37,5 mill. kroner på post 95. Økningen i bevilgningen foreslås øremerket tiltak for fornybar energi.
I kampen mot fattigdom er det avgjørende at det skapes lønnsomme og gode arbeidsplasser i utviklingsland. Manglende tilgang på elektrisitet er en av de viktigste hindringene for utvikling av næringsliv i fattige land. Det er et stort behov for å øke produksjon av fornybar energi som grunnlag for framtidig vekst. En satsing på fornybar energi er i tråd med utviklingslandenes prioriteringer og i tråd med anbefalinger fra bl.a. FN, OECD og Verdensbanken.
Kap. 162 Overgangsbistand (gap)
Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 40 mill. kroner, til 246 mill. kroner.
Reduksjonen innebærer strammere prioriteringer av hvilke tiltak og mottakerland som skal motta tilskudd. Støtte over posten vil bli sett i sammenheng med støtte som gis over andre poster på bistandsbudsjettet, særlig over regionbevilgningene.
Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati
Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 20 mill. kroner til 355 mill. kroner. Reduksjonen av bevilgingen på posten er i tråd med føringene i Meld. St. 17 (2010–2011) og utviklingen i regionen. Det vil bli prioritert å gi støtte til demokratisk styresett og institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene, sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter, og forsoningstiltak.
Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 25 mill. kroner, til 163 mill. kroner.
Bevilgningene på posten brukes til å finansiere innsats for utvikling, nedrustning og ikke-spredning, herunder oppfølging av Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen og arbeidet i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Det gis også støtte til norske politirådgiveres deltagelse i internasjonale operasjoner. De norske politirådgiverne deltar i all hovedsak i FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika, men også i EU-operasjoner og i OSSE-oppdrag.
Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres
Omfanget av etterspørsel etter støtte til tiltak som bevilges på posten innebærer at bevilgningsforslaget for 2014 reduseres med 10 mill. kroner, til 23 mill. kroner.
Post 74 Fornybar energi, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 163,7 mill. kroner, til 1 300,3 mill. kroner.
Bevilgningen vil fortsatt innebære en betydelig norsk innsats for økt tilgang til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland.
Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
I henhold til retningslinjene til OECDs Development Assistance Committee (DAC) kan enkelte flyktningtiltak i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjelder deler av utgiftene til tiltak som bevilges over budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Disse utgiftene refunderes i samsvar med vanlig praksis over Utenriksdepartementets kap. 167, post 21 og motsvares av inntektsbevilgninger under ovennevnte departementer.
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 536,6 mill. kroner. Den foreslåtte økningen skyldes hovedsakelig nye anslag for tilstrømning av asylsøkere og flyktninger til Norge i 2014. I Gul bok er det videre lagt til grunn en tilleggskvote på 1 000 plasser til overføringsflyktninger fra Syria i 2014. Regjeringen foreslår å redusere denne til 500 plasser. Det vil fortsatt være rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale antallet overføringsflyktninger i 2014.
Det vises til omtale av endringer som berører utgifter til flyktningtiltak i Norge under Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet.
Kap. 170 FN-organisasjoner mv.
Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP), kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 50 mill. kroner, til 710 mill. kroner.
Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 25 mill. kroner, til 170 mill. kroner.
Bevilgningsforslaget for 2014 tilsvarer kjernebidraget til organisasjonen. Landspesifikk støtte i forbindelse med humanitære katastrofer dekkes over bevilgningen på kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.
Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 50 mill. kroner, til 832,8 mill. kroner. Det foreslås at 30 mill. kroner av bevilgningsforslaget i Gul bok 2014 omdisponeres til økte bidrag gjennom Verdensbanken, jf. omtale under kap. 171, post 70, og at 20 mill. kroner omdisponeres til økte bevilgninger til utdanning, jf. omtale under kap. 171, post 72.
Over posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet og enkelte andre organisasjoner. Posten er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene, reformer i FN-systemet og styrking av internasjonal handel. Bevilgningen på posten gjelder programsamarbeidsavtaler med Verdens helseorganisasjon WHO, Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon ILO, FNs miljøorganisasjon UNEP, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og forskning UNESCO, FNs bosettingsprogram UN Habitat og GRID Arendal. Det gis også tilleggsmidler til en rekke andre organisasjoner og prosjekter. En reduksjon i bevilgningen på i posten vil innebære noe redusert tildeling til enkelte organisasjoner. Regjeringen legger økt vekt på resultater og effektivitet i vurderingen av nivået på bevilgning til FN-organisasjonene. Det vil fortsatt være tilstrekkelig midler til å videreføre norsk støtte til sentrale organisasjoner og initiativ på et ønsket nivå.
Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner, til 140 mill. kroner.
Bevilgningen på posten benyttes i hovedsak til kjernebidrag til Den konsultative gruppen for internasjonal landbruksforskning CGIAR.
Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner
Post 70 Verdensbanken, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 30 mill. kroner, til 901 mill. kroner.
Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) er Verdensbankens fond for de fattigste landene. IDA er den største multilaterale kanalen for bistand til de 80 fattigste landene i verden. Halvparten av disse landene er i Afrika. Pågående forhandlinger om den 17. kapitalpåfyllingen i fondet (IDA-17) sluttføres i desember 2013. Forhandlingene viser at IDA skal satse spesielt på områder som er høyt prioritert av Norge. Regjeringen foreslår å øke fullmakten for årlig bidrag til IDA-17 med 30 mill. kroner, slik at Norge deltar i IDA-17 med en andel på 2 598 mill. kroner for perioden 2014–2016, innbetalt i tre like årlige bidrag, jf. forslag til romertallsvedtak. Innbetalingene til IDA-17 vil bli belastet kap. 171, post 70.
Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 20 mill. kroner, til 579,5 mill. kroner.
Regjeringen ønsker å øke støtten til utdanning, spesielt for jenter. Det øremerkes en økning på 50 mill. kroner til Global Partnership for Education (GPE) over budsjettposten, hvorav de øvrige 30 mill. kroner dekkes ved omprioriteringer innenfor posten.
Andre saker
Utenriksministeren har ansvaret for alle kapitler og poster under programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand med unntak av de områder som er omtalt nedenfor.
EU/EØS-saker
Det er utnevnt en statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU. Statsråden skal ha ansvar for europapolitikken, herunder ansvaret for EØS-avtalen og tilhørende forvaltningsoppgaver.
Statsråden har det konstitusjonelle ansvaret for sitt område og bestyrer de saker som Utenriksdepartementet har på EU- og EØS-området. Statsråden har budsjettansvar for de deler av Utenriksdepartementets budsjett som faller inn under statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde. Dette gjelder kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014 og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, og følgende ordninger under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 71 Diverse tilskudd og kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner:
Kap. 100, post 71
Informasjon mv. – europeisk samarbeid
Europapolitisk forskning og utvikling (FOU)
Tilskudd til europapolitisk dialog
Sosial dialog i Sentral-Europa
Tilskudd til EU-opplysning
Kap. 116, post 70
– Pliktig bidrag til EFTA og EFTA-organer
Klima- og skogsatsingen – overføring til Klima- og miljødepartementet
Ansvaret for klima- og skogsatsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet fra 1. januar 2014.
Ordningen med at Norad forvalter deler av midlene under klima- og skogsatsingen videreføres til 2014. Dette innebærer at Klima- og miljødepartementet gis rett til å instruere Norad i saker som gjelder direktoratets forvaltning av midler under klima- og skogsatsingen, og at Norad rapporterer direkte til Klima- og miljødepartementet om forvaltningen på dette området. De organisatoriske ansvarslinjene avklares nærmere mellom Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Norad.
Bevilgningen overføres til Klima- og miljødepartementet ved at bevilgningene på kap. 166, post 01 og 73 på Utenriksdepartementets budsjett foreslås satt til 0 i 2014, og at Regjeringen foreslår bevilgninger til klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementets budsjett for 2014, jf. omtale under kap. 1482, post 01 og post 73. Særskilte fullmakter knyttet til klima- og skogsatsingen foreslås flyttet fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet, jf. forslag til romertallsvedtak.
2.3.2 Kunnskapsdepartementet
Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
Post 01 Driftsutgifter
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har overtatt ansvaret for en del støttefunksjoner for Sameskolen i Midt-Norge. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres derfor med 111 000 kroner mot en tilsvarende økning på Finansdepartementets kap. 1605, post 01.
Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen
Post 64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere
Nye prognoser fra UDI viser at det er ventet flere barn og unge i mottak og omsorgssentre sammenlignet med prognosen i Gul bok 2014. Flere enn tidligere anslått skal derfor ha grunnskoleopplæring i skoleåret 2013–2014. Forslaget til bevilgning øker med 11,7 mill. kroner i 2014.
Post 65 (Ny) Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres
Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kunnskapsdepartementet. Formålet med bevilgningen er å stimulere til at alle elever i grunnskoler og videregående skoler får et godt læringsmiljø. Ordningen skal fortsatt forvaltes av Husbanken. Det foreslås å overføre 487,3 mill. kroner fra kap. 582, post 60 til kap. 225, post 65.
Det vises videre til forslag om å øke rentemarginen i Husbanken med ytterligere 0,5 prosentpoeng fra 1. mars 2014, jf. omtale under kap. 2412, post 90. Rentekompensasjonen blir beregnet sjablongmessig med utgangspunkt i kostnaden ved å ha lån i Husbanken. Forslaget om økt husbankrente innebærer at bevilgningsbehovet til rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg øker med 92 mill. kroner i 2014. Dette gir et samlet bevilgningsbehov på 579,3 mill. kroner i 2014 på posten, jf. også forslag til romertallsvedtak.
Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov
Regjeringen vil utvide praksisbrevordningen og foreslår derfor å øke forslaget til bevilgning med 10 mill. kroner for å legge til rette for at flere kan oppnå praksisbrev.
Post 74 Tilskudd til organisasjoner
Målet med bevilgningen er å stimulere offentlige, private og ideelle organisasjoner til tiltak som bidrar til å nå målene i grunnopplæringen. Tilskuddet går til drift av organisasjonene. I Gul bok 2014 er det foreslått en samlet bevilgning på posten på 23,2 mill. kroner. Av dette er til sammen 12,5 mill. kroner foreslått øremerket til navngitte organisasjoner. Regjeringen foreslår å øremerke kun 6,9 mill. kroner. Disse skal gå til Fellesrådet for kunstfag i skolen (FKS) og Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF). Øvrige organisasjoner som ønsker støtte, må søke på likt grunnlag når ordningen utlyses.
Det foreslås ikke bevilgningsendringer på posten sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen
Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
En del av bevilgningen på kap. 225, post 64 blir rapportert som offisiell utviklingshjelp i henhold til regelverket til OECDs utviklingskomité. Denne delen av bevilgningen benevnes som ODA-godkjente utgifter (Official development assistance) og refunderes til kap. 3225, post 04. Forslaget til bevilgning på posten øker med 22 mill. kroner som følge av nye prognoser, jf. omtale under kap. 225, post 64. Refusjon av ODA-godkjente utgifter foreslås satt til 73,9 mill. kroner i 2014.
Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
Kompetanseutvikling – lærerløft
Kompetansen til lærerne er den viktigste faktoren for elevenes læring. Regjeringen vil derfor satse mer på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere gjennom å redusere kostnadene for skoleeier, øke insentivene for den enkelte lærer og videreutvikle tilbudet. Dette er en oppfølging av strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015. For å stimulere til økt deltagelse i videreutdanning ut over tiltakene i Kompetanse for kvalitet, foreslår Regjeringen å innføre en stipendordning for lærere som ønsker å ta videreutdanning. Se nærmere omtale under ny post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere.
Samlet foreslås det å bevilge 312,2 mill. kroner til et lærerløft, hvorav 63,3 mill. kroner er over post 21,191,9 mill. kroner over post 22 og 5 mill. kroner over post 50. Resterende forslag på 52 mill. kroner knyttet til lærerløftet er omtalt under kap. 258 og kap. 260.
Satsing på yrkesfag
Norge trenger flere fagarbeidere både i privat og offentlig sektor. I dag begynner om lag halvparten av et årskull på yrkesfag, mens bare 15 pst. av årskullet fullfører og består med fag- eller svennebrev. Regjeringens målsetting er å snu utviklingen ved å satse på yrkesfagene. Regjeringen foreslår å øke foreslått bevilgning til fag- og yrkesopplæringen med 114 mill. kroner. Av dette foreslås det å øke lærlingtilskuddet over kap. 572, post 60 Rammetilskudd til fylkeskommuner med 79 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til bedrifter som har lærling med 3 500 kroner per lærling. For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger, foreslår Regjeringen å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter.
I tillegg foreslås det å styrke tilskuddordningen til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov med 10 mill. kroner, se omtale under kap. 225, post 70.
Som følge av yrkesfagløftet, øker foreslått bevilgning på post 21 med 21 mill. kroner og post 50 med 4 mill. kroner. Se nærmere omtale av yrkesfagløftet under post 21.
Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres
I Gul bok 2014 er det foreslått 1,077 mrd. kroner på posten.
Regjeringen foreslår at det opprettes en ny post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere. Her samles bevilgningene til videreutdanning, både Kompetanse for kvalitet og stipendordningen. Som følge av dette overføres midlene til videreutdanning for lærere og skoleledere i Gul bok 2014 på totalt 371,7 mill. kroner fra post 21 til ny post 22, jf. omtale under post 22.
Kompetanseutvikling – styrking
For å øke kapasiteten i kompetanseutviklingstilbudene, foreslår Regjeringen å utvikle nettbaserte videreutdanningstilbud, blant annet gjennom bruk av internettbaserte åpne nettkurs (Massive Open Online Courses – MOOC) og andre gruppebaserte løsninger. Det foreslås 10 mill. kroner til et utviklingsprosjekt.
Det foreslås videre 15 mill. kroner til utvikling av studietilbud i regneopplæring og til utvikling av fjernstudium som videreutdanningstilbud for lærere.
Regjeringen vil videreføre og trappe opp satsingen på ungdomstrinnet gjennom strategien Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017. Satsingen omfatter skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Målet er at alle skoler med ungdomstrinn skal delta i løpet av perioden. For å gi skolene bedre rammevilkår for gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling, økes foreslått bevilgning til formålet med 16,5 mill. kroner.
God veiledning av nyutdannede lærere er viktig for å kvalifisere lærerne til den praktiske skolehverdagen. Veiledningen er en viktig del av lærernes kompetanseutvikling. Regjeringen vil øke foreslått bevilgning til mentorordningen i programmet Veiledning av nyutdannede med 10 mill. kroner.
Videre foreslår Regjeringen å utvide kompetanseutviklingstiltaket på 5.–7. trinn som er planlagt i Finnmark. Tiltaket innebærer å gi alle aktuelle lærere på 5.–7. trinn et tilbud om tre dagers skolering etter samme mal som i Ny GIV Overgangsprosjektet. Det foreslås at ordningen utvides med to nye fylker som har lav gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Regjeringen foreslår å bevilge 8 mill. kroner til tiltaket.
I Gul bok 2014 ble det foreslått å redusere bevilgningen til Lektor II-ordningen. Regjeringen ser på ordningen som et verdifullt tiltak for å knytte opplæring og næringsliv sammen, og foreslår å øke bevilgningsforslaget med 3,8 mill. kroner for å opprettholde dagens aktivitet.
Yrkesfagløftet
Mer praktisk og relevant opplæring er et sentralt virkemiddel for å øke elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Regjeringen ønsker å utvide forsøket med vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen og øker foreslått bevilgning med 5 mill. kroner. Dette vil legge til rette for at flere fag og fylkeskommuner kan inkluderes.
Hospitering i bedrift for lærere og instruktører er et viktig kompetanseutviklingstiltak innen fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen øker forslaget til bevilgning til hospiteringsordningen med 4 mill. kroner i 2014 for å opprettholde bevilgningsnivået fra 2013.
FYR-prosjektet (yrkesretting av fellesfag) er en del av Ny GIV-satsingen og har som mål å gi alle elever på de yrkesfaglige studieprogrammene mer relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfagene. Det er da nødvendig å skolere flere lærere. Regjeringen øker bevilgningsforslaget med 12 mill. kroner slik at 900 flere lærere kan delta i skoleringstilbudet. Realfag prioriteres ved at 600 av plassene reserveres matematikk- og realfagslærere. Departementet legger opp til å videreføre de fleste tiltak på posten på samme nivå som i Gul bok 2014, men med noen budsjettmessige tilpasninger i enkeltprosjekter.
Det foreslås en samlet bevilgning på post 21 på 781,7 mill. kroner. Dette er 295,4 mill. kroner lavere enn forslag til bevilgning i Gul bok 2014.
Post 22 (Ny) Videreutdanning for lærere og skoleledere
Det foreslås å flytte midlene til videreutdanning for lærere og skoleledere på 371,7 mill. kroner fra post 21 til ny post 22 på kap. 226. Formålet med posten er å samle Regjeringens satsing på videreutdanning av lærere og skoleledere. Videre økes forslaget til bevilgning på posten med til sammen 191,9 mill. kroner.
Regjeringen vil øke foreslått bevilgning til kompetanseutvikling for lærere og skoleledere gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015 for å legge til rette for at 750 flere lærere og 100 flere skoleledere kan ta videreutdanning. Dette innebærer at totalt 2 600 lærere og i alt 500 skoleledere kan starte med videreutdanning høsten 2014. Grunnsatsen for vikarkostnadene økes fra 500 000 kroner til 600 000 kroner, og statens andel av vikarutgiftene økes fra 50 pst. til 75 pst. for matematikk og naturfag, og fra 50 pst. til 60 pst. for andre fag. Antall plasser for lærere som tar videreutdanning i matematikk og naturfag økes med 550, fra 300 til 850. Regjeringen vil i tillegg tilby videreutdanning i regning som grunnleggende ferdighet. Det legges opp til 200 plasser for dette tiltaket. Totalt innebærer disse forslagene en økning av foreslått bevilgning til kompetanseutvikling på 154,4 mill. kroner.
For å stimulere til økt deltagelse i videreutdanning ut over tiltakene i Kompetanse for kvalitet, vil Regjeringen etablere en stipendordning der om lag 450 lærere kan få 100 000 kroner i stipend for å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag, spesielt i matematikk. Kunnskapsdepartementet dekker i tillegg utgiftene til studieplasser og til utviklingen av disse. Regjeringen foreslår å bevilge 32,5 mill. kroner til tiltaket.
Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, ble det høsten 2009 satt i gang en nasjonal utdanning for rektorer. Utdanningen tilbys i dag ved seks universiteter og høgskoler. Utdanningen er et deltidsstudium som gjennomføres over 1 ½ til 2 år. Målsettingen er at den enkelte rektor skal bli i bedre stand til å utføre lederoppgaver i den praktiske hverdagen og få en klarere forståelse av sin rolle som leder. God skoleledelse er blant annet en forutsetning for at skolen skal klare å utnytte lærernes kompetanse.
Studiet på 30 studiepoeng er finansiert av staten, mens eventuelle vikarutgifter, reise- og oppholdsutgifter og utgifter til læremidler mv. betales av skoleeier. Det har hele tiden vært flere søkere enn tilgjengelige utdanningsplasser. Regjeringen vil derfor utvide rektorutdanningen med 100 plasser til 500 plasser, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.
Regjeringen vil øke universiteter og høgskolers kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning av lærere. Det foreslås derfor å bevilge 50 mill. kroner til institusjoner som tilbyr lærerutdanning, se omtale under kap. 281, post 01.
Det foreslås en bevilgning på 563,6 mill. kroner på posten.
Post 50 Nasjonale sentre i grunnopplæringen
Regjeringen øker foreslått tilskuddsbevilgning til nasjonale sentre med 9 mill. kroner. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen vil ha behov for å øke kapasiteten slik at de kan ha en aktiv rolle i gjennomføringen av de nye og forsterkede satsingene på matematikk og regning. Det er også nødvendig å øke kapasiteten ved nasjonale sentre som har det faglige ansvaret for satsingen på yrkesretting av fellesfag (FYR).
Post 71 Tilskudd til vitensentrene
De regionale vitensentrene er et viktig virkemiddel for å øke interessen for og rekrutteringen til realfag. Regjeringen øker bevilgningsforslaget på posten med 3 mill. kroner til økt driftsstøtte til sentrene.
Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.
Post 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med en uketime kulturskole i skole-/SFO-tiden. Bevilgningsforslaget på posten reduseres med 1,8 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60. Forslaget til bevilgning på posten reduseres videre med 2,6 mill. kroner som følge av forslaget om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.
Samlet reduseres forslaget til bevilgning for 2014 med 4,4 mill. kroner.
Post 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med en uketime kulturskole i skole-/SFO-tiden. Bevilgningsforslaget på posten reduseres med 103 000 kroner. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60. Forslaget til bevilgning på posten reduseres videre med 152 000 kroner som følge av forslaget om å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.
Samlet reduseres forslaget til bevilgning på posten med 255 000 kroner i 2014.
Post 79 Toppidrett
Toppidrettsgymnasene mottar et ekstra toppidrettstilskudd per skole. Skolene får ulikt tilskudd målt i tilskudd per elev. For å redusere forskjellene økes forslaget til bevilgning på posten med 4,8 mill. kroner. Tilskuddet til skolene blir da minimum 16 000 kroner per elev i gjennomsnitt basert på elevtall per 1. oktober 2013.
Kap. 231 Barnehager
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51
I Gul bok 2014 ble det foreslått en bevilgning på 210,5 mill. kroner på posten. Regjeringen øker bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager. Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager. Lederutdanningen for styrere bidrar til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i barnehagesektoren.
Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
Post 70 Tilskudd, kan overføres
Omfanget av søknader til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) har gjennomgående vært vesentlig høyere enn det bevilgningen har gitt rom for. For 2012 og 2013 har Vox, Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, fått fullmakt til å gi tilsagn utover bevilgningen slik at alle godkjente søknader kunne innvilges. Dette har vært mulig disse to årene på grunn av utbetalingsprofilen for ordningen og størrelsen på overføring av ubrukt bevilgning. Regjeringen øker forslag til bevilgning med 20 mill. kroner for å opprettholde aktivitetsnivået i 2014.
Ifølge OECD-undersøkelsen PIAAC om voksnes ferdigheter er det over 400 000 voksne nordmenn som har svake grunnleggende ferdigheter. Dette gir økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår 25 mill. kroner til å utvide BKA-programmet til også å omfatte grunnleggende ferdigheter i muntlig norsk. Dette vil innebære at minoritetsspråklige og arbeidsinnvandrere kan gis opplæring i norsk muntlig i tilknytning til opplæring i øvrige grunnleggende ferdigheter. Det vil også bli vurdert tiltak særskilt mot eldre arbeidstakere som står i fare for å støtes for tidlig ut av arbeidslivet på grunn av svake grunnleggende ferdigheter.
Til sammen øker bevilgningsforslaget på posten med 45 mill. kroner i 2014.
Kap. 258 Tiltak for livslang læring
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1
Karriereveiledning skal bidra til bevisste utdannings- og yrkesvalg og raskere overgang fra utdanning til arbeid. Konsulentselskapet Damvad har i 2013 kartlagt utdanningstilbudet innen karriereveiledning. Rapporten viser at utdanningstilbudet er fragmentert, at mange karriereveiledere mangler formell kompetanse, og at det er etterspørsel etter bedre utdanningstilbud innen karriereveiledning. For å øke kvaliteten i rådgivningstjenesten i skolen og i karriereveiledningen for øvrig, foreslår Regjeringen å opprette en masterutdanning i karriereveiledning med 20 studieplasser høsten 2014, jf. omtale under kap. 260, post 50. Utdanningen skal tilbys i samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det foreslås 1 mill. kroner over kap. 258, post 21 til å styrke fagmiljøene og forskningen om karriereveiledning ved lærestedene.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013 vedtok Stortinget å gi Narviksenteret tilskudd til nye lokaler innenfor en ramme på 81,5 mill. kroner. Samtidig ble det bevilget 0,7 mill. kroner over kap. 255, post 74 til oppfølging av byggeprosessen og planlegging av flytteprosessen i 2013. I Gul bok 2014 videreføres ikke midlene. For at Narviksenteret skal kunne følge opp byggeprosjektet, foreslås det å videreføre bevilgningen på 0,7 mill. kroner i 2014 innenfor rammen på kap. 258, post 21.
Forslaget til bevilgning for 2014 øker med 1 mill. kroner.
Kap. 260 Universiteter og høyskoler
Post 50 Statlige universiteter og høyskoler
Regjeringen vil øke grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler og øke den resultatbaserte andelen av finansieringen til sektoren. Det foreslås derfor å øke rammen for den resultatbaserte omfordelingen etter oppnådde forskningsresultater (RBO) med 100 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Forslaget innebærer økt ramme fra 1,6 mrd. kroner til 1,7 mrd. kroner. Midlene foreslås fordelt mellom institusjonene basert på oppnådde resultater på indikatorene i 2012. Dette innebærer økt bevilgningsforslag til statlige universiteter og høgskoler over post 50 på 98,1 mill. kroner og til private høgskoler over post 70 på 1,9 mill. kroner.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har flere internasjonalt ledende miljøer innen energi- og petroleumsfeltet, herunder for karbonfangst og -lagring. NTNU leder forprosjektet for et europeisk konsortium for karbonfangst og -lagring (ECCSEL). Oppgradering av infrastruktur og rehabilitering av bygg og laboratorier vil bidra til at NTNU kan beholde sin posisjon og fortsatt være en attraktiv samarbeidspartner for utenlandske forskningsmiljøer og industri. Regjeringen foreslår derfor 100 mill. kroner i 2014 til oppgradering av kjemiblokker og Varmeteknisk senter ved NTNU.
Danmark innførte studieavgift i høyere utdanning for borgere fra land utenfor EØS-området og Sveits i 2006. Sverige innførte slik studieavgift i 2011. Kunnskapsdepartementet vil utrede en tilsvarende ordning for studieavgift for utenlandsstudenter med sikte på innføring fra høsten 2015 ved statlige universiteter og høgskoler. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken etter at utredningen er ferdigstilt.
I Gul bok 2014 ble det foreslått å øke finansieringen av barnevernspedagogutdanningen gjennom en heving fra kategori F til kategori E i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler fra høsten 2014. Regjeringen ønsker ikke å heve enkeltutdanninger på det sosialfaglige feltet samtidig som det pågår et arbeid for å styrke samspillet mellom disse utdanningene. Regjeringen reduserer derfor forslaget til bevilgning for 2014 på kap. 260, post 50 med 12,5 mill. kroner.
I Gul bok 2014 ble det foreslått å etablere et nytt bachelorstudium i arkivfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Behovet for utdanningen var blant annet knyttet til flyttingen av Norsk helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot til Tynset. Prosjektet med nybygg for arkivene på Tynset starter likevel ikke opp i 2014, jf. omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 2445, post 31. Regjeringen reduserer derfor forslaget til bevilgning i 2014 på kap. 260, post 50 med 5,8 mill. kroner.
For å bedre kvaliteten i rådgivningstjenestene og karriereveiledningen, foreslår Regjeringen å opprette en masterutdanning i karriereveiledning med 20 studieplasser fra høsten 2014, jf. omtale under kap. 258, post 21. Forslag til bevilgning for 2014 økes med 0,8 mill. kroner. Fullt utbygget i 2018 vil studieplassene ha en kostnad på 5 mill. kroner.
Forslaget til bevilgning på kap. 260, post 50 økes samlet med 180,6 mill. kroner i 2014.
Post 70 Private høyskoler
Regjeringens forslag om å øke rammen for den resultatbaserte omfordelingen av forskningsinsentivene (RBO) med 100 mill. kroner innebærer en økning på 1,9 mill. kroner til private høyskoler i 2014. Se omtale under post 50.
Kap. 276 Fagskoleutdanning
Post 72 Annen fagskoleutdanning
I Gul bok 2014 ble det foreslått tilskudd til den private fagskolen Oslo International Bible College (OIBC) på 8,1 mill. kroner over kap. 276, post 72. Etter tilsyn med OIBC fra juli 2012 til september 2013 mener Regjeringen at aktiviteten ved skolen ikke er i tråd med formålet med tilskuddsordningen og fagskoleloven. Det foreslås derfor at tilskuddet til OIBC ikke videreføres etter vårsemesteret 2014. Forslaget til bevilgning i 2014 reduseres med 4,1 mill. kroner.
Kap. 280 Felles enheter
Post 51 Drift av nasjonale fellesoppgaver
Samordna opptak (SO) og Felles studentsystem (FS) slås sammen 1. januar 2014 til et felles studieadministrativt tjenestesenter for universitets- og høgskolesektoren. Forslaget til bevilgning til FS over kap. 281, post 01 reduseres med 1,9 mill. kroner, og forslag til bevilgning på kap. 280, post 51 økes tilsvarende.
Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70
Det foreslås 50 mill. kroner for å bedre universitetene og høgskolenes kompetanse og kapasitet innen etter- og videreutdanning av lærere som en del av Regjeringens lærerløft. Midlene skal bidra til økt samarbeid mellom lærerutdanningene og skolen om skolebasert kompetanseutvikling. Se omtale av lærerløftet under kap. 226.
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1,9 mill. kroner som følge av sammenslåingen av Samordna opptak og Felles studentsystem, jf. omtale under kap. 280.
Det foreslås å omdisponere 9 mill. kroner innad på kap. 281, post 01 fra oppfølging av Strategien for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika til et nytt IKT-system for NOKUT. NOKUT har i dag ikke et elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem. Midlene vil bidra til bedre og mer effektiv saksbehandling.
Samlet øker forslaget til bevilgning på posten for 2014 med 48,1 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres
Kvalitet og relevans i utdanningene bidrar til nasjonal verdiskaping og økt internasjonal konkurranseevne om de beste talentene. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen som ble innført høsten 2012 legger vekt på innovativ, tverrfaglig, forskningsbasert og arbeidsrelevant utdanning. Regjeringen foreslår en utstyrssatsing for ingeniørutdanningen på 50 mill. kroner i 2014 for at institusjonene kan investere i utstyr til laboratorier og IKT-utstyr som samsvarer bedre med det kandidatene vil møte i arbeidslivet.
Post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd
Nærings-ph.d-ordningen ble etablert i 2008. En nylig gjennomført evaluering viser at ordningen stimulerer til forskning i næringslivet og øker mobiliteten mellom næringslivet og forskningsmiljøene. Videre trenger offentlig sektor innovasjon og økt kunnskap for å modernisere og utvikle velferdstjenestene. Regjeringen foreslår derfor 7,8 mill. kroner i 2014 til totalt 50 nye stillinger i nærings-ph.d-ordningen og en tilsvarende ordning som etableres for offentlig sektor. Ordningene innebærer at virksomhetene som deltar finansierer halvparten av kostnadene og at resten er offentlig tilskudd. Helårseffekten i 2015 av stillingene er 23,5 mill. kroner.
Kap. 285 Norges forskningsråd
Post 52 Forskningsformål
Regjeringen ønsker økt internasjonalisering av norsk forskning. Deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning er det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette. Det er varslet at Norge tar sikte på å delta i det nye rammeprogrammet, Horisont 2020, fra 2014. I løpet av programperioden for det sjuende rammeprogrammet har det blitt opprettet flere virkemidler for å stimulere til økt deltagelse fra norske forskere. Ett av disse er STIM-EU, som er rettet inn mot forskningsinstituttene. For å bidra til økt deltagelse i europeisk forskningssamarbeid økes foreslått bevilgning i 2014 med 20 mill. kroner til STIM-EU og andre tilsvarende virkemidler.
Post 53 Overordnede forskningspolitiske prioriteringer
Satsing på de tre generiske teknologiområdene nanoteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, er viktig for fornyelse og omstilling i nærings- og samfunnsliv. Regjeringen foreslår å øke tildelingen til langsiktig, grunnleggende forskning innenfor programmene BIOTEK2021 (Bioteknologi for verdiskaping), NANO2021 (Nanoteknologi og avanserte materialer), VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT) og ELSA (Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bio-, nano- og nevroteknologi) med 25 mill. kroner i 2014.
I Gul bok 2014 er det foreslått å innføre en ny gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere private gaver til forskning. Det foreslås en mindre justering av ordningen ved å fjerne vilkåret om at avtalen skal være inngått etter 1. januar 2014. Gaveforsterkningsordningen vil dermed gjelde for gaver over 3 mill. kroner som allerede er avtalt utbetalt etter 1. januar 2014, og som faktisk blir utbetalt etter samme dato. Kunnskapsdepartementet utarbeider nærmere regler for ordningen.
Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Regjeringen er opptatt av gode levekår for studentene. I Gul bok 2014 ble det foreslått en økning av basisstøtten på 1,7 pst. i undervisningsåret 2014–15. For å øke studentenes kjøpekraft foreslår Regjeringen et løft som samlet innebærer 3,65 pst. økt basisstøtte i undervisningsåret 2014–15. Forslaget innebærer at den månedlige basisstøtten fra Lånekassen øker fra 9 440 kroner i undervisningsåret 2013–14 til 9 785 kroner i undervisningsåret 2014–15. Forslaget til bevilgning for 2014 på posten økes med 57,9 mill. kroner som følge av tiltaket.
I Gul bok 2014 la regjeringen Stoltenberg II opp til å innføre elleve måneders utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2014–15. Tiltaket har ingen budsjetteffekt i 2014. I 2015 er imidlertid budsjetteffekten 586,4 mill. kroner. Regjeringen legger ikke opp til å innføre utdanningsstøtte i elleve måneder i undervisningsåret 2014–15.
Videre øker forslaget til bevilgning for 2014 med 275 000 kroner som følge av forslaget om en masterutdanning i karriereveiledning, jf. omtale under kap. 258, post 21.
Samlet øker foreslått bevilgning for 2014 med 58,2 mill. kroner.
Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 1,3 mill. kroner som følge av økningen av basisstøtten på 3,65 pst., jf. omtale under post 50.
Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 186,3 mill. kroner som følge av økningen av basisstøtten på 3,65 pst., jf. omtale under post 50.
Videre øker forslaget til bevilgning med 830 000 kroner som følge av opprettelsen av en masterutdanning i karriereveiledning, jf. omtale under kap. 258, post 21.
Samlet øker forslaget til bevilgning for 2014 med 187,1 mill. kroner.
Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
Post 80 Renter
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 1,3 mill. kroner som følge av økningen av basisstøtten på 3,65 pst., jf. omtale under kap. 2410, post 50.
Andre saker
Økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
Regjeringen foreslår 69 mill. kroner til å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte, med virkning fra 1. august 2014. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.
Maksimalpris for barnehageplass
I Gul bok 2014 er det foreslått å redusere maksimalprisen for en barnehageplass reelt med 45 kroner per måned med virkning fra 1. januar 2014. Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.
Opptrapping mot to barnehageopptak
I Gul bok 2014 er det foreslått til sammen 222 mill. kroner til å starte en opptrapping mot innføring av to barnehageopptak. Regjeringen foreslår å ikke starte en slik opptrapping. Det vises til nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.
2.3.3 Kulturdepartementet
Innledning
Regjeringen vil gi norsk kulturpolitikk en ny retning ved å stimulere til vekst og idéskaping nedenfra framfor å styre ovenfra. Det overordnede målet er høyere kvalitet og økt oppmerksomhet om innhold fra aktørene selv. Vi vil styrke maktspredning og mangfold ved å desentralisere beslutninger. I 2014-budsjettet legger Regjeringen stor vekt på å stimulere folkebibliotekene som møteplass og debattarena, og å utløse privat finansiering ved å etablere en ny gaveforsterkningsordning. Vi vil videre styrke kor, korps og Ungdommens kulturmønstring. Regjeringen styrker forskningen på kulturfeltet, og vil gjennomgå Norsk kulturråds virksomhet og flere store politikkområder med sikte på konsentrasjon om utvikling av kvalitet og innhold.
I et kontrastrikt og mangfoldig samfunn må kulturpolitikken legge til rette for og fremme en stor bredde av stemmer og tilbud. Kulturtilbud med offentlig støtte må være allment tilgjengelige. Kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv. Det er imidlertid ikke aktuelt for Regjeringen å legge føringer på institusjonenes programmering og profil. Den enkelte institusjon må selv bestemme hvordan de vil løse sine oppgaver innenfor sin egen kunstneriske profil. Fra Regjeringens side vil det være viktig å påse at institusjonene driver på en kostnadseffektiv måte og at de gir publikum et tilbud av høy kvalitet. Evalueringer vil være et viktig verktøy for Regjeringen når det gjelder å følge med på hvordan institusjonene ivaretar disse forutsetningene. Regjeringen vil legge dette til grunn i utformingen av de årlige tilskuddsbrevene til institusjonene.
Kap. 300 Kulturdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Som en følge av endret departementsstruktur skal ansvaret for kirkeområdet fra 1. januar 2014 overføres til Kulturdepartementet. På denne bakgrunn økes bevilgningsforslaget på posten med 16,3 mill. kroner.
Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.
Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning
Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov av 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Statlige overføringer til Den norske kirke samt medlemstallet i Den norske kirke danner grunnlaget for beregning av tilskuddssats per medlem i tros- og livssynssamfunn. Som følge av at utgiftene til Den norske kirke økes, foreslås det også å øke tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.
Sammenlignet med Gul bok 2014 foreslås det en økning på kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m., post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn på 0,5 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 340, post 79.
Kap. 314 Kultur og samfunn
Post 78 Ymse faste tiltak
I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått å etablere et nytt kunnskapssenter for kulturnæringene. Målet med senteret er å utvikle og spre kunnskap om kulturnæringene, og å være en kunnskapsleverandør for forvaltningen. Senteret skal legge aktivt til rette for økt privat finansiering i norsk kulturliv, samt kultur- og næringssamarbeid, gjennom å utvikle og formidle kunnskap om disse områdene.
Forslaget til bevilgning for 2014 på kap. 314, post 78 økes med 3,5 mill. kroner til dette formålet.
Post 79 Til disposisjon
Bevilgningsforslaget på post 79 Til disposisjon for 2014 økes med til sammen 3,2 mill. kroner. Bevilgningen på posten gjelder utgifter til nye og uforutsette behov som oppstår i løpet av budsjettåret, men også tilskudd til konkrete tiltak. Innenfor den samlede økningen legges det opp til et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner til Oslo Pride som skal arrangere Euro Pride i 2014. Videre foreslås det 1,5 mill. kroner til et pilotprosjekt i regi av Syng for livet/Krafttak for sang. Resterende økning på 1,4 mill. kroner foreslås satt av til uforutsette behov, i tråd med etablert praksis for disponering av midler på posten.
Kap. 315 Frivillighetsformål
Post 21 Forskning og utredning
Regjeringen ønsker å bidra til frivillige initiativ og til å bedre vilkårene for frivillige organisasjoner.
Forslaget til bevilgning i 2014 økes med 1,5 mill. kroner til utredninger om blant annet rammevilkårene for frivillige organisasjoner.
Post 78 Ymse faste tiltak
I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått et tilskudd til organisasjonen MOT på 0,3 mill. kroner. Dette tilskuddet foreslås avviklet. Videre foreslås det at tilskuddet til Skeive dager (0,3 mill. kroner) gjøres om til et engangstilskudd i 2014 og at bevilgningen gis på kap. 314, post 79.
Samlet reduseres forslaget til bevilgning i 2014 på posten med 0,6 mill. kroner.
Kap. 320 Allmenne kulturformål
Det er ønskelig at Norsk kulturråd som kollegialt organ får større fleksibilitet til å vurdere fordelingen av bevilgningene til Norsk kulturfond, bl.a. på bakgrunn av hvordan søknadsmengden til fondet utvikler seg på ulike kunstområder, kunstfeltenes egen utvikling, den faglige kvaliteten på søknadene og behovet for fleksible ordninger. Det foreslås derfor at Norsk kulturråd gis en fullmakt i 2014 til å omdisponere mellom kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328 for bevilgningene på postene 55 og 56, jf. forslag til romertallsvedtak.
Fullmakten skal praktiseres slik at det ikke gir for store utslag på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene. Det bør ikke foretas omfattende og brå endringer i tildelingen av midler til mottakere av flerårig støtte. En rapport om hvordan Norsk kulturråd har disponert på tvers av de ulike kapitlene vil inngå i den årlige rapporteringen til Stortinget.
Post 21 Forskning og utredning, kan overføres
I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått en økning på 3 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til et virtuelt senter for kultursektorforskning. Regjeringen ønsker å vurdere alternative måter å organisere kultursektorforskningen på. Dette vil bli sett i sammenheng med midlene foreslått til medieforskning på kap. 335, post 73 Medieforskning og etterutdanning. Forskningsprogram vil bli vurdert som en mulig organiseringsform for begge områdene. Bevilgningsforslaget for 2014 foreslås økt med 2,8 mill. kroner til ulike utredninger/forskningsprosjekter knyttet til kultursektoren.
Post 55 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56
I Gul bok 2014 er det foreslått en samlet bevilgning på 53 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 55 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd. Forslaget til bevilgning reduseres med 4,9 mill. kroner, til 48,1 mill. kroner.
Post 56 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55
I Gul bok 2014 er det foreslått en samlet bevilgning på 23,9 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd. Forslaget til bevilgning reduseres med 2,2 mill. kroner, til 21,7 mill. kroner.
Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 215 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg. Bevilgningsforslaget i Gul bok 2014 er blant annet knyttet til at det gis tilskudd til flere nye prosjekter. Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning med 13 mill. kroner. Forslaget innebærer at Lillehammer kunstmuseum gis et samlet tilskudd på 2,6 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner i 2014. Videre foreslås at det ikke gis tilskudd til følgende prosjekter i 2014: Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet, Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark – Nordkappmuseet, Hurtigrutemuseet – vernebygg, Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret, Sør-Troms museum – Trondenes Historiske Senter og Fylkesscene Østfold. Forslaget innebærer at behovet for fullmakt til å gi tilsagn i 2014 reduseres. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 275,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 240,6 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Bevilgningsforslaget reduseres med 14,5 mill. kroner.
Innenfor rammen av bevilgningsforslaget legges det opp til å øke tilskuddet til aktivitetsmidler til kor med 2 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra Stoltenberg II. I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått 3 mill. kroner til Litteraturhuset i Oslo og 1 mill. kroner til Litteraturhuset i Bergen. Regjeringen foreslår at tilskuddene gis som et engangstilskudd.
Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 1
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 37,3 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak. Bevilgningsforslaget reduseres med 8 mill. kroner. Innenfor rammen av bevilgningsforslaget skal det avsettes et beløp på samme nivå som i 2013 til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene.
Post 78 Ymse faste tiltak
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 32,5 mill. kroner på posten, hvorav 2 mill. kroner til digital formidling. Regjeringen mener institusjonene må prioritere digital formidling innenfor sine ordinære budsjettrammer, og foreslår at det ikke bevilges midler til digital formidling i 2014.
Videre er det i Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet foreslått en bevilgning på 2,1 mill. kroner til elevbesøk i utvalgte institusjoner. Forslaget omfatter tilskudd til en treårig forsøksordning med kunstformidling til skoleelever i institusjonenes egne lokaler. På grunn av få søknader og varierende kvalitet på innkomne søknader ble ikke midlene til ordningen fullt ut fordelt i 2012 og 2013. Ordningen foreslås derfor avviklet.
Det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Ungdommens kulturmønstring (UKM).
Samlet reduseres bevilgningsforslaget for 2014 med 3,1 mill. kroner.
Post 79 Til disposisjon
Bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon gjelder uforutsette behov som oppstår i budsjettåret, samt enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter.
Bevilgningsforslaget på posten økes med 3,3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Post 85 (Ny) Gaveforsterkningsordning
Regjeringen vil innføre en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene.
Den rammestyrte ordningen innebærer at staten yter et tillegg på inntil 25 pst. av gavebeløpet ved private pengegaver til kunstinnkjøp til nasjonale og regionale kunstmuseer samt pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg. Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til ordningen i 2014 på kap. 320 Allmenne kulturformål post 85 Gaveforsterkningsordning.
Kulturdepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer som bl.a. beskriver formål, beløpsgrenser og hvilke mottakere og givere som omfattes av ordningen.
Dersom statens tillegg ligger an til å overstige bevilgningen til formålet, vil Kulturdepartementet justere forsterkningsprosenten og/eller opprette en køordning.
Det legges opp til en enklest mulig administrasjon av ordningen. Kulturdepartementet vil forvalte ordningen det første året.
Kap. 321 Kunstnerformål
Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 164,2 mill. kroner på kap. 321 Kunstnerformål, post 73 Kunstnerstipend m.m. Bevilgningsforslaget reduseres med 15 mill. kroner i 2014. Forslaget innebærer at de nye stipendordningene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere ikke iverksettes i 2014.
Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
Post 55 Norsk kulturfond
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 41 mill. kroner på posten. Bevilgningsforslaget reduseres med 3,8 mill. kroner, til 37,2 mill. kroner. Innenfor den samlede bevilgningen til Norsk kulturfond legger Regjeringen til grunn at arrangørstøtten skal prioriteres.
Kap. 323 Musikkformål
Post 01 Driftsutgifter
I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått 3,8 mill. kroner til videreføring av arbeidet med Den kulturelle nistepakken (Konsert på jobben). Regjeringen foreslår at tiltaket Konsert på jobben avvikles i 2014, og at 3,8 mill. kroner omdisponeres til andre formål.
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres derfor med 3,8 mill. kroner, til 162,1 mill. kroner.
Post 55 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 171,4 mill. kroner på kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd. Forslaget til bevilgning reduseres med 16,5 mill. kroner til 154,9 mill. kroner.
Tilskuddsordningene for arrangører, ensembler og publiseringsstøtten for musikkinnspillinger skal prioriteres ved fordelingen av midlene på posten.
I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått å etablere en tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Regjeringen foreslår at det ikke etableres en slik ordning, og at det overføres 2,5 mill. kroner til kap. 323, post 78. Midlene foreslås tildelt korene Kor Vest og Det Norske Solistkor, jf. omtale under post 56.
Ordningen med særskilt tilskudd til likestillingsprosjekter på musikkområdet opphører.
Post 56 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 32,5 mill. kroner på kap. 323 Musikkformål, post 56 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd.
Bevilgningsforslaget reduseres med til sammen 10 mill. kroner. 7 mill. kroner gjelder tilskuddene til Kor Vest og Det Norske Solistkor som foreslås bevilget på kap. 323, post 78.
Post 78 Ymse faste tiltak
Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Kor Vest og 6,5 mill. kroner til Det Norske Solistkor. Bevilgningsforslaget for 2014 økes med til sammen 9,5 mill. kroner.
Kap. 324 Scenekunstformål
Post 55 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 112,3 mill. kroner på kap. 324 Scenekunstformål, post 55 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd. Bevilgningsforslaget reduseres med til sammen 6,4 mill. kroner.
Innenfor rammen av bevilgningen skal tilskudd til basisfinansieringen for frie scenekunstgrupper prioriteres.
Post 56 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 16,7 mill. kroner på kap. 324 Scenekunstformål, post 56 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd. Bevilgningsforslaget reduseres med 1,6 mill. kroner.
Post 78 Ymse faste tiltak
I Gul bok 2014 er det foreslått en samlet bevilgning på 150,5 mill. kroner på kap. 324 Scenekunstformål, post 78 Ymse faste tiltak, hvorav 12,9 mill. kroner til Black Box Teater, Teaterhuset Avant Garden og BIT Teatergarasjen og 14,4 mill. kroner til Dramatikkens hus. Regjeringen ønsker å bidra til å utvikle regionale kraftsentra på scenekunstfeltet. Det er videre viktig å utvikle ny, norsk dramatikk. Det foreslås derfor å øke tilskuddet til disse institusjonene med 2 mill. kroner.
Nordic Black Theatre er en visningsscene for scenekunstnere med minoritetsbakgrunn. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til institusjonen med 0,5 mill. kroner. Samlet foreslås det å økes bevilgningsforslaget på posten med 2,5 mill. kroner.
Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77
Bevilgningsforslaget på posten reduseres med 1 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Forslaget innebærer at budsjettet til Språkrådet reduseres tilsvarende.
Post 55 Norsk kulturfond
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 170,1 mill. kroner på kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 55 Norsk kulturfond. Bevilgningsforslaget reduseres med 15,8 mill. kroner.
Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 01
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 25,6 mill. kroner på kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak. Bevilgningsforslaget omfatter 6 mill. kroner til utviklingstiltak i biblioteksektoren. Regjeringen foreslår at midlene nyttes til utvikling av folkebibliotek.
Det foreslås videre å avvikle Den kulturelle nistepakken. Dette medfører at 4,1 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen på posten omdisponeres til satsing på folkebibliotek.
Videre økes bevilgningsforslaget på posten med 2 mill. kroner til samme tiltak.
Samlet sett foreslås det 12,1 mill. kroner til en satsing på folkebibliotekene som møteplass og debattarena.
Post 78 Ymse faste tiltak
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 63,4 mill. kroner på posten.
Det foreslås å avvikle tilskuddet til leselysttiltak. Dette reduserer bevilgningsbehovet med 1,2 mill. kroner i 2014.
Videre foreslås det å etablere en tilskuddsordning til nettbaserte leksika med en bevilgning på 5 mill. kroner i 2014. Ordningen vil være søknadsbasert. Regjeringen framhever at formidling av oppdatert og kvalitetssikret kunnskap over digitale IKT-plattformer er viktig for den allmenne kunnskapsutviklingen og meningsdanningen i samfunnet. I tillegg mener Regjeringen det er viktig at fagkunnskap skrives og publiseres på norsk. Regjeringen ser derfor et behov for å bidra til å sikre et større mangfold av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk.
I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått å bevilge 0,4 mill. kroner til Riksmålsforbundet. Tilskuddet foreslås nå økt med 0,8 mill. kroner, til 1,2 mill. kroner. Økningen vil bidra til at Riksmålsforbundet kan utvide sitt språklige veilednings- og formidlingsarbeid.
Samlet økes bevilgningsforslaget på posten med 4,6 mill. kroner.
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Post 55 Norsk kulturfond
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 10,6 mill. kroner på kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 55 Norsk kulturfond. Bevilgningsforslaget reduseres med 1 mill. kroner.
Kap. 329 Arkivformål
Post 78 Ymse faste tiltak
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 9,9 mill. kroner på kap. 329 Arkivformål, post 78 Ymse faste tiltak. Bevilgningsforslaget omfatter 7,5 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Regjeringen reduserer forslaget om tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek med 2 mill. kroner. Midlene omdisponeres til nasjonal satsing på folkebibliotek, jf. omtale under kap. 326, post 77.
Kap. 334 Film- og medieformål
Post 01 Driftsutgifter
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 153,7 mill. kroner på kap. 334 Film- og medieformål, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningsforslaget økes med 2 mill. kroner, blant annet til utredningsoppgaver.
Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 441,5 mill. kroner på kap. 334 Film- og medieformål, post 50 Filmfondet. Regjeringen viser til at bevilgningene på filmfeltet har økt betydelig de senere årene. Det er rom for en reduksjon i bevilgningene og en mer målrettet bruk av midlene. Bevilgningsforslaget på posten reduseres med 32,5 mill. kroner.
Post 79 (Ny) Til disposisjon
Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner på en ny post på kap. 334 Film- og medieformål, post 79 (ny) Til disposisjon, for å dekke nye og uforutsette behov som oppstår i budsjettåret.
Kap. 335 Mediestøtte
Post 71 Produksjonstilskudd
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 331,8 mill. kroner til produksjonstilskudd til aviser. Regjeringen reduserer bevilgningsforslaget på posten med 50 mill. kroner, til 281,7 mill. kroner.
Det er et mål for Regjeringen å redusere avisenes avhengighet av statlige tilskudd. Regjeringen vil modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Samtidig vil Regjeringen gjennomgå innretningen av mediestøtten for å sikre at tilskuddet er mest mulig målrettet og effektivt.
Regjeringen vil innføre en plattformnøytral mediestøtte fra 2014, under forutsetning av godkjenning fra ESA.
Post 72 Tilskudd til kvalitetsjournalistikk
I Gul bok 2014 er det foreslått 6 mill. kroner til en tilskuddsordning for prosjektstøtte til kvalitetsjournalistikk.
Regjeringen foreslår at det ikke opprettes en slik tilskuddsordning og at det ikke bevilges midler på posten.
Kap. 340 (Nytt) Den norske kirke
Post 79 (Ny) Til disposisjon
Som en følge av endret departementsstruktur skal ansvaret for kirkeområdet fra 1. januar 2014 overføres til Kulturdepartementet. Kap. 1590 Den norske kirke, post 79 Til disposisjon ble i Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet foreslått avviklet. Regjeringen mener at posten bør opprettholdes, og foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner i 2014 på kap. 340 Den norske kirke, post 79 Til disposisjon. Bevilgningen skal dekke nye og uforutsette behov i Den norske kirke som oppstår i løpet av budsjettåret.
Kap. 342 (Nytt) Kirkebygg og gravplasser
Post 60 (Ny) Rentekompensasjon-kirkebygg, kan overføres
Som en følge av at ansvaret for kirkeområdet fra 1. januar 2014 overføres til Kulturdepartementet foreslår Regjeringen at tilskudd til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg bevilges over Kulturdepartementets budsjett. Tilskuddsordningen skal fortsatt forvaltes av Husbanken. Det vises til nærmere omtale av ordningen i Prop. 1 S (2013–2014) Kommunal- og regionaldepartementet, s. 118 og 119. Fullmakten til å gi tilsagn om rentekompensasjon må overføres til Kulturdepartementet, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det vises for øvrig til forslag om å øke rentemarginen i Husbanken med ytterligere 0,5 prosentpoeng fra 1. mars 2014, jf. omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett kap. 2412, post 90 Lån i Husbanken. Rentekompensasjonen blir beregnet sjablongmessig med utgangspunkt i et serielån i Husbanken. Dette innebærer en økning i bevilgningsbehovet på posten på 9,6 mill. kroner i 2014. Samlet bevilgningsforslag på posten blir dermed 60,4 mill. kroner i 2014.
Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS
En oppdatert prognose fra Norsk Tipping AS over spilleoverskuddet for 2013 innebærer et forventet samlet spilleoverskudd på 3 250 mill. kroner. Overskuddet fra 2013 fordeles og inntektsføres i 2014. Dette er 100 mill. kroner lavere enn prognosen som er lagt til grunn for inntektsanslaget under på posten i Gul bok 2014. Den oppdaterte prognosen innebærer at inntektsbevilgningen på kap. 3339, post 01 blir 360,8 mill. kroner i 2014. Dette er 11,1 mill. kroner lavere enn forslaget til inntektsbevilgning som er lagt til grunn i Gul bok 2014. På denne bakgrunn reduseres forslaget til bevilgning på posten med 11,1 mill. kroner.
Andre saker
Forslag til kringkastingsavgift for 2014
I Gul bok 2014 var kringkastingsavgiften foreslått fastsatt til 2 542 kroner ekskl. merverdiavgift. Regjeringen foreslår en kringkastingsavgift på 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette innebærer en økning fra 2013 på 45 kroner. Kringkastingsavgiften inkludert merverdiavgift vil dermed utgjøre 2 729 kroner i 2014.
Regjeringen forutsetter at NRK, innenfor rammen av det foreslåtte avgiftsnivået, likevel gjennomfører de sikkerhets- og beredskapstiltak som lå til grunn for selskapets eget forslag til avgiftsøkning.
Merinntektsfullmakter
Forvaltningsansvaret for Den norske kirke er overført til Kulturdepartementet.
I Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble det fremmet forslag om merinntektsfullmakter under kap. 1590/4590 og kap. 1592/4592. Det fremmes forslag om tilsvarende fullmakter under kap. 340/3340 og kap. 342/3342, jf. forslag til romertallsvedtak.
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet ble det fremmet forslag om fastsetting av fordelingsnøkler for tilskudd fra staten og regionene for ulike institusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Den statlige andelen av tilskuddet til Kortfilmfestivalen i Grimstad, som er en knutepunktinstitusjon, vil i sin helhet finansieres direkte over statsbudsjettet fra 2014. Punkt nr. 3 i ovennevnte forslag til romertallsvedtak justeres i tråd med dette, jf. forslag til nytt romertallsvedtak.
Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv
Det gjennomføres nå ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet for nytt bygg for Norsk helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot på Tynset. Regjeringen foreslår at det ikke bevilges 75 mill. kroner til oppstart av prosjektet i 2014, jf. omtale under kap. 2245 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
2.3.4 Justis- og beredskapsdepartementet
Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
I forbindelse med endringene i departementsstruktur vil Nærings- og fiskeriministeren overta ansvaret for selskapslovgivningen. På bakgrunn av dette reduseres forslaget til bevilgning på kap. 400, post 01 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 900, post 01 under Nærings- og fiskeridepartementet.
Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling
I Prop. 1 S (2013–2014) for Justis- og beredskapsdepartementet ble det foreslått at forskningsbevilgningen innen IKT sikkerhet på 4 mill. kroner øremerkes til styrking av fagmiljøet for IKT-sikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik (HiG). Denne øremerkingen gjelder for budsjettåret 2014. I påfølgende år vil tildeling av forskningsmidler vurderes årlig for å sikre en best mulig anvendelse av begrensede forskningsmidler.
Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene
Post 01 Driftsutgifter
Sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus
I Gul bok ble det foreslått å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 33,3 mill. kroner for å etablere sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus. Beløpet omfatter engangsutgifter til bygningsmessige tilpasninger og nødvendig bemanning og leie av utstyr fra 1. juli 2014. Tiltaket har en kostnad på 33,3 mill. kroner i 2014 og en årlig kostnad på 6,6 mill. kroner påfølgende år.
Regjeringen foreslår at tiltaket ikke gjennomføres i 2014, og at forslaget til bevilgning reduseres med 33,3 mill. kroner.
Bemanning i domstolene
For Regjeringen er det viktig med balanse i straffesakskjeden. Domstolene har opplevd økt saksinngang de siste årene, særlig i tvistesakene. Disse sakene er ressurskrevende for domstolene, og det er behov for økt bemanning for å unngå lengre saksbehandlingstider.
Raskere behandlingstid og økt kapasitet bidrar til en effektiv og balansert straffesakskjede. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til bemanning i domstolene med 10 mill. kroner, noe som gir rom for elleve dommere og syv saksbehandlere. På denne bakgrunn økes forslaget til bevilgning med 10 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Oppsummering
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 23,3 mill. kroner.
Kap. 430 Kriminalomsorgsdirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Kapasitetsutvidelser
Regjeringen er opptatt av at tiden fra pådømmelse i en sak til soning igangsettes er kortest mulig, og vil derfor øke tilgangen på varetektsplasser.Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy, og dette gjør det utfordrende å kunne stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser til rådighet for politiet. Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte har økt betydelig fra 2006, og det har også vært en utvikling i retning av lengre sittetid. Det forekommer fortsatt brudd på fastsatte frister for overføring fra politiarrest til fengsel. For å forhindre en videre negativ utvikling foreslår Regjeringen kapasitetsutvidelser ved flere fengsler i løpet av 2014.
Regjeringen legger opp til å omgjøre en fritidsavdeling ved Oslo fengsel til en fengselsavdeling. Ombyggingen vil gi 20 ekstra fengselsplasser. Videre økes kapasiteten med 50 plasser gjennom deling av celler ved blant annet Bergen, Halden, Hustad og Åna fengsel som et midlertidig tiltak. Dette innebærer at to innsatte deler et rom som normalt er beregnet for én.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 8,9 mill. kroner for å dekke utgifter til utstyr og drift i forbindelse med utvidelsen ved Oslo fengsel og 10 mill. kroner til å dekke utgifter knyttet til bruk av dublering i 2014.
Kjøp av kapasitet ved rehabiliteringsinstitusjon
Straffegjennomføringsloven § 12 gir bl.a. domfelte mulighet til å sone fengselsstraff i rehabiliteringsinstitusjon, dvs. behandlings- og omsorgsinstitusjon. Fengselsstraffen kan helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon i inntil 12 måneder. Regjeringen ønsker å øke bruken av § 12 i kriminalomsorgen ved å legge til rette for kjøp av ekstra kapasitet ved rehabiliteringsinstitusjoner. Bruk av § 12 er et viktig bidrag for å øke kvaliteten under straffegjennomføring og dermed redusere risiko for tilbakefall til ny kriminalitet.
Forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 430, post 01 økes på denne bakgrunn med 10 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.
Klasseopptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter
Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 430, post 01 med 11 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 432, post 01, jf. omtale under kap. 432, post 01.
Pilotprosjekt – innføring av bøtetjeneste
I Gul bok er det foreslått å bevilge 19,5 mill. kroner til innføring av bøtetjeneste, fordelt med 15,5 mill. kroner under kap. 430, post 01 og 4,0 mill. kroner under kap. 430, post 45. Forslaget innebærer at en person som ikke evner å betale en bot kan gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen utenfor fengsel.
Regjeringen legger opp til at innføring av bøtetjeneste ikke iverksettes som en landsdekkende ordning i 2014. Det gjennomføres i stedet et prøveprosjekt ved Troms friomsorgskontor i 2014, slik at kriminalomsorgen kan innhente erfaring med ordningen.
Regjeringen reduserer på denne bakgrunn forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 430, post 01 med 15,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.
Oppsummering
Samlet økes forslag til bevilgning på kap. 430, post 01 med 2,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Det vises til omtale under kap. 430, post 01 og forslag om at innføring av bøtetjeneste ikke iverksettes som en landsdekkende ordning i 2014. På denne bakgrunn reduseres forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 430, post 45 med 4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.
Post 70 Tilskudd
Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle under straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet. Regjeringen foreslår å utvide tilbudet ved å øke den delen av tilskuddsmidler som tildeles ved søknad. Tilskuddsmidlene kunngjøres offentlig av Justis- og beredskapsdepartementet. Tilskuddene kan blant annet gå til frivilliges arbeid med besøkstjeneste, motiveringsarbeid, samtalegrupper, sosiale tiltak, kulturtiltak, bistand til praktiske oppgaver og til å hjelpe ferdigsonede fanger til et liv utenfor murene uten kriminalitet.
Forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 430, post 70 økes på denne bakgrunn med 2,5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.
Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
Post 01 Driftsutgifter
I Prop. 1 S (2013–2014) for Justis- og beredskapsdepartementet er det foreslått å øke aspirantopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter med én klasse (om lag 25 aspiranter) i 2014. Ved en feil er forslag til bevilgning ført under kap. 430 Kriminalomsorgsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter. Riktig kapittel og post for bevilgningen er kap. 432, post 01.
På denne bakgrunn økes forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 432, post 01 med 11 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av forslaget til bevilgning under kap. 430, post 01, jf. omtale under kap. 430, post 01.
Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
Post 01 Driftsutgifter
Nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier – dataregister
I Prop. 1 S (2013–2014) for Justis- og beredskapsdepartementet er det lagt til grunn at nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier skal ligge i pst. Etter en nærmere vurdering har Justis- og beredskapsdepartementet, i dialog med Politidirektoratet, PST og Kripos, kommet til at oppgavene bør overføres til Kripos.
På denne bakgrunn økes forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 440, post 01 med 2,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av forslaget under kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST), post 01 Driftsutgifter.
Arbeidet med regulering og kontroll med bombekjemikalier er en forpliktelse gjennom forordning (EU) nr. 98/2013. Forordningen stiller krav til etablering av et nasjonalt kontaktpunkt for rapportering av mistenkelige transaksjoner. For at Kripos skal kunne håndtere denne nye oppgaven, er det nødvendig med utvikling av en IKT-løsning med et dataregister der også samarbeidspartnere som tollmyndigheten, DSB og øvrig politi har tilgang. Utgiftene til etablering av slikt dataregister er anslått til 5 mill. kroner.
På denne bakgrunn økes forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 440, post 01 med 5 mill. kroner. Forslag til bevilgning for 2014 økes til sammen med 7,3 mill. kroner i 2014 til etablering av nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier ved Kripos.
Tiltak for økt bemanning til politiets kjerneoppgaver mv.
Regjeringen vil bidra til at politiet bruker ressursene på sine kjerneoppgaver. Regjeringen foreslår derfor flere tiltak som frigjør politiårsverk ved at sivile overtar oppgaver politiutdannede i dag gjør.
Mange politidistrikt bruker mye ressurser på transport av fanger og vakthold i retten mv. Ved at slike oppgaver i større grad utføres av arrestforvarere eller andre med særskilt opplæring, vil politiårsverk frigis. Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til formålet i 2014.
Grensekontrollen ved våre yttergrensesteder, primært flyplasser med trafikk fra destinasjoner utenfor Schengen-området, kan i stor grad utføres av sivile med særskilt opplæring. Ansettelse av flere sivile til å gjennomføre yttergrensekontroll vil frigjøre politiårsverk til andre formål, og vil bidra til å bedre innvandringskontrollen. Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til formålet i 2014.
Politidistriktene bruker også ressurser på transport av psykisk syke mellom ulike helseinstitusjoner. I Hordaland politidistrikt har spesialutdannet helsepersonell overtatt denne oppgaven som et prøveprosjekt. Erfaringene fra prosjektet er gode. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner for å la spesialutdannet helsepersonell overta denne oppgaven også i andre utvalgte politidistrikt.
Foruten å frigjøre politiårsverk, er det viktig å tilføre og beholde relevant kompetanse i politiet. Regjeringen foreslår å bevilge 25 mill. kroner til å ansette nye sivile etterforskere i politidistrikt og særorgan særlig knyttet til økonomisk kriminalitet og cyber-kriminalitet, og 5 mill. kroner til arbeid med å beholde polititjenestemenn med viktig kompetanse utover ordinær pensjonsalder.
Videre foreslår Regjeringen å bevilge 15 mill. kroner som Politidirektoratet skal benytte slik de anser mest hensiktsmessig for å frigjøre politiårsverk.
Sammenlignet med Gul bok 2014 øker Regjeringen forslaget til bevilgning på kap. 440, post 01 med til sammen 100 mill. kroner til tiltakene nevnt over.
Økt bemanning i beredskapstroppen
Regjeringen vil øke bemanningen i politiets beredskapstropp med 13 nye stillinger for å styrke den nasjonale beredskapskapasiteten.Tiltaket vil øke evnen til å håndtere situasjoner hvor alvorlige handlinger skjer på ett eller flere steder samtidig, og øker robustheten til beredskapstroppen.
Forslaget til bevilgning for 2014 under kap. 440, post 01 økes på det grunnlaget med 15 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.
Redusert kontroll med motorferdsel i utmark
I Gul bok 2014 foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til kontroll av motorferdsel i utmark under kap. 440, post 01.
Regjeringen vil la kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark. Forslaget til bevilgning for 2014 på kap. 440, post 01 reduseres på denne bakgrunn med 5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.
Flere uttransporteringer
Regjeringen ønsker en mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold og kriminelle. I Gul bok 2014 er det lagt til rette for 4 900 uttransporteringer i 2014. Regjeringen foreslår å øke måltallet med 1 800 til 6 700 uttransporteringer i 2014. Økningen av måltallet legger til rette for 1 400 flere returer av bort- og utviste og personer i Dublin-prosedyre, og 400 flere returer av asylsøkere med endelig avslag. Forslaget vil bidra til kriminalitetsbekjempelse ettersom et betydelig antall av bort- og utviste som uttransporteres har en straffereaksjon. I tillegg legges det til rette for 600 flere uttransporteringer av asylsøkere med endelig avslag i 2014 enn forventet antall uttransporteringer i 2013. Flere returer av asylsøkere med endelig avslag er viktig for å forebygge at personer uten beskyttelsesbehov kommer til Norge og for å sikre asylinstituttets legitimitet.
For å kunne øke måltallet med 1 800 tvangsreturer i 2014 er det nødvendig å øke aktivitetsnivået innenfor ID-arbeid i politiet. Videre vil en slik økning av måltallet medføre økte utgifter ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Økningen av måltallet innebærer også økte utgifter til forberedende aktiviteter og det administrative støtteapparatet i Politiets utlendingsenhet, samt noe økt kompensasjon for merarbeid i politidistriktene i forbindelse med uttransporteringer. Det er lagt til grunn at politiets utgifter knyttet til registrering av asylsøkere vil bli dekket uten særskilte bevilgningsøkninger til formålet.
Forslaget til bevilgning i 2014 over kap. 440, post 01 økes med 99 mill. kroner til dette formålet. I tillegg kommer forslag om 51 mill. kroner til formålet over kap. 440, post 21, jf. omtale nedenfor.
Datalagringsdirektivet
I forhold til bevilgningsforslaget i Gul bok 2014 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 6,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 72.
Anslagsendring
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 5,8 mill. kroner som følge av redusert inntektsanslag under kap. 3440, post 06, jf. omtale under kap. 3440, post 06
Tilleggskvote for overføringsflyktninger
I Gul bok er det lagt til grunn en tilleggskvote på 1 000 til overføringsflyktninger fra Syria i 2014. Regjeringen foreslår å redusere denne til 500 plasser. Det vil fortsatt være rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale antallet overføringsflyktninger i 2014. Dette innebærer en reduksjon i politiets utgifter til registrering mv. knyttet til kvoteflyktninger. Forslaget til bevilgning for 2014 på kap. 440, post 01 reduseres med 0,8 mill. kroner knyttet til politiets utgifter til tilleggskvoten, jf. også omtale under kap. 490, post 75 og kap. 3490, post 03. Reduksjonen i tilleggskvoten påvirker også bevilgninger under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet.
Oppsummering
Samlet øker forslaget til bevilgning for 2014 med 203,2 mill. kroner under kap. 440, post 01.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Det vises til omtale av flere uttransporteringer under kap. 440, post 01. Forslaget til bevilgning på kap. 440, post 21 for 2014 økes med 51 mill. kroner.
Post 72 Datalagringsdirektivet, kan overføres
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 233 mill. kroner til etableringskostnader for gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett i Gul bok 2014.
Bakgrunnen for forslaget var at lovendringer som gjennomfører direktivet skulle tre i kraft fra 1. januar 2014 og at lagringsplikten skal gjelde fra ett år etter at lovendringene trer i kraft, dvs. fra 1. januar 2015.
Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i vårsesjonen 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014. Iverksetting av datalagringsreglene utsettes dermed slik at lovendringene som gjennomfører direktivet kan tre i kraft 1. juli 2014. Det tas sikte på at lagringsplikten skal gjelde fra ett år etter lovendringenes ikrafttredelse, dvs. fra 1. juli 2015.
En utsettelse av direktivet med et halvt år innebærer en redusert kostnad i 2014 på til sammen 116,5 mill. kroner. 6,5 mill. kroner gjelder kap. 440, post 01, jf. omtale ovenfor. 110 mill. kroner gjelder kap. 440, post 72.
Forslaget til bevilgning på kap. 440, post 72 for 2014 reduseres på denne bakgrunn med 110 mill. kroner.
Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
Post 06 Gebyr – utlendingssaker
Det foreslås å heve gebyrene i familieinnvandringssaker slik at det i større grad vil være samsvar mellom gebyret og hva det koster å behandle saken. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 28,1 mill. kroner.
Samtidig forventes det en reduksjon i antall utlendingssaker som behandles av politiet. Som følge av dette forventes inntektene under posten redusert med 5,8 mill. kroner sammenlignet med bevilgningsforslaget i Gul bok 2014, jf. omtale under kap. 440, post 01.
Samlet foreslås på denne bakgrunn forslaget til bevilgning under kap. 3440, post 06 for 2014 økt med 22,3 mill. kroner.
Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Post 01 Driftsutgifter
Både 22. juli-kommisjonens rapport og Traavik-utvalget har pekt på behovet for bedre informasjonshåndtering og kommunikasjonsløsninger hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er blant annet behov for en mer sikker, robust og fleksibel infrastruktur og bedre tilgang til datakilder og informasjonskanaler. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 444, post 01 med 10 mill. kroner til IKT-tiltak i PST.
Videre foreslås det at 2,3 mill. kroner omdisponeres fra kap. 444, post 01 til kap. 440, post 01 på grunn av oppgaveoverføring for nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier fra PST til Kripos, jf. omtale under kap. 440, post 01.
Forslaget til bevilgning for 2014 økes på denne bakgrunn samlet med 7,7 mill. kroner under kap. 444, post 01.
Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Post 01 Driftsutgifter
Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og er regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvaret gir operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser. Sivilforsvarets rolle er tydeliggjort i flere store hendelser de siste årene, herunder hendelsene 22. juli, flom og ras flere steder i landet og ekstremvær.
Sivilforsvarets behov for modernisering og omstilling ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Regjeringen mener at erfaringer fra hendelser de siste årene viser at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og framtidens utfordringer. En rekke omstillingstiltak er gjennomført, men det gjenstår et behov for utskiftning av gammelt materiell og anskaffelse av nytt utstyr.
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 5,4 mill. kroner under kap. 451, post 01 til formålet.
Kap. 452 Sentral krisehåndtering
Post 01 Driftsutgifter
Regjeringen vil forsterke den sentrale ledelsen ved håndtering av kriser.
Et sivilt situasjonssenter ble etablert i Krisestøtteenheten i Justis- og beredskapsdepartementet i juli 2012. Situasjonssenteret er bemannet i normal arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid skal vakthavende være døgnkontinuerlig tilgjengelig på vakttelefon og kunne møte i Justis- og beredskapsdepartementet i løpet av en time.
Dagens ordning med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet utenom ordinær arbeidstid er sårbar ved håndtering av hastesaker. For å kunne motta og prosessere graderte trusselvurderinger, situasjonsrapporter og bistandsanmodninger er det et spesielt behov for døgnkontinuerlig tilstedeværelse. Det foreslås derfor å legge til rette for å opprette åtte nye stillinger for å døgnbemanne senteret fra og med andre kvartal 2014. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 452, post 01 med 4,5 mill. kroner sammenlignet med bevilgningsforslaget i Gul Bok 2014.
Kap. 455 Redningstjenesten
Post 01 Driftsutgifter
Regjeringen vil prioritere redningstjenesten for å øke tryggheten til de som ferdes ute og til sjøs. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Den øverste operative samordning og ledelse av redningstjenesten tilligger Hovedredningssentralen (HRS), som er lokalisert i Bodø og på Sola. De 28 lokale redningssentralene er lokalisert til politidistriktene, samt Sysselmannen på Svalbard.
Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Redningssamvirke innebærer at offentlige virksomheter som har relevante ressurser, har plikt til å delta i redningsaksjoner og selv dekker sine utgifter til dette.
Antallet hendelser som har involvert Hovedredningssentralen (HRS) er mer enn doblet de siste ti årene. Økningen i antall hendelser medfører en stadig forhøyet risiko for at HRS ikke klarer å bemanne opp med nok operativt personell ved større eller mange parallelle hendelser. Regjeringen mener at det er behov for å styrke HRS sin operative evne til å lede og koordinere redningsaksjoner, øke tilsynet med de lokale redningssentralene og ivareta viktige samvirkeoppgaver.
Forslaget til bevilgning for 2014 økes på denne bakgrunn med 10 mill. kroner under kap. 455, post 01.
Kap. 469 Vergemålsordningen
Post 01 Driftsutgifter
Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Loven danner grunnlaget for en omfattende organisatorisk reform ved at overformynderiene i kommunene avvikles og at ansvar og oppgaver overføres til Fylkesmannen som ny lokal vergemålsmyndighet.
Vergemålsreformen har vist seg å være mer kompleks enn forutsatt. Dette gjelder spesielt utvikling av en IKT-løsning for saksbehandling i vergemålsforvaltningen. IKT-løsningen er forsinket. I tillegg har forvaltning av kapitalen til personer under vergemål, den nyetablerte ordningen med representanter for enslige mindreårige asylsøkere og overføring av saker fra kommunene til fylkesmennene vært mer krevende enn forutsatt. Som følge av forsinkelsen i innføring av den nye IKT-løsningen er det midlertidig innført manuelle løsninger for saksbehandling og dokumenthåndtering. Situasjonen har medført betydelig merarbeid for fylkesmannsembetene.
Som følge av den vanskelige situasjonen er målene om rettslikhet og individtilpasning midlertidig nedprioritert til fordel for arbeid med utbetaling, IKT-løsning for saksbehandling og nedarbeiding av restanser. Det er likevel et behov for midlertidig å øke bemanningen i fylkesmannsembetene.
Forslaget til bevilgning på kap. 469, post 01 for 2014 økes med 21,5 mill. kroner til midlertidig økt bemanning i fylkesmannsembetene til levering av vergemålstjenester.
Kap. 474 Konfliktråd
Post 01 Driftsutgifter
En ny straffart – ungdomsstraff – ble vedtatt av Stortinget i desember 2011, og er planlagt iverksatt fra 1. juli 2014. Gjennomføring av ungdomsstraffen er lagt til konfliktrådene.
I Gul bok 2014 ble det foreslått å øke bevilgningen på posten med 17,5 mill. kroner til iverksettelse av ungdomsstraff. Iverksettelsen krever at alle konfliktråd har en ungdomskoordinator. Bevilgningsforslaget i Gul bok tar høyde for ansettelse av 16 nye ungdomskoordinatorer til oppfølgingsteamene i konfliktrådene.
Det vil ta noe mer tid enn tidligere antatt å ansette ungdomskoordinatorene. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov sammenlignet med Gul bok 2014, uten at det vil ha konsekvenser for ikrafttredelse av ungdomsstraffen 1. juli 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 474, post 01 reduseres med 2 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 480 Svalbardbudsjettet
Post 50 Tilskudd
Forslaget til bevilgning på kap. 480, post 50 for 2014 reduseres med til sammen 290 000 kroner. Av dette gjelder 130 000 kroner reversering av opptrapping til to årlige barnehageopptak, 90 000 kroner økt foreldrebetaling i barnehage, 41 000 kroner avvikling av ordningen med gratis frukt og grønt i ungdomsskolen og kombinerte skolen fra og med høsten 2014 og 29 000 avvikling av ordningen med kulturaktivitetstimen i skole/SFO. Det vises til nærmere omtale av tiltakene under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Det foreslås å redusere bevilgningsforslaget i Svalbardbudsjettet 2014 på kap. 3 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre, post 70 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre med 290 000 kroner og tilsvarende redusere bevilgningsforslaget på kap. 3035 Tilskot frå statsbudsjettet, post 70 Tilskot, jf. forslag til romertallsvedtak.
Kap. 490 Utlendingsdirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Saksbehandlingskapasitet og IKT i Utlendingsdirektoratet
I Gul bok 2014 er det lagt til grunn en prognose for antallet asylsøkere til Norge i 2014 på 11 000. Oppdaterte prognoser tilsier ankomst av 14 000 asylsøkere i 2014. Regjeringen vil legge til rette for at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan behandle om lag 1 000 flere asylsaker og om lag 10 000 flere oppholdssaker enn det som er lagt til grunn i Gul bok. Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 01 for 2014 økes med 35 mill. kroner til saksbehandlingskapasitet i UDI.
UDI er den sentrale systemleverandøren for IKT i utlendingsforvaltningen. Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 01 for 2014 økes med 10 mill. kroner til arbeid med IKT-utvikling i UDI. Økningen skal i hovedsak gå til tiltak som følger av forpliktelser knyttet til internasjonale fellesløsninger innenfor Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Formannskap i General Directors’ of Immigration Service Conference (GDISC)
Norge overtar i 2014 formannskapet i General Directors’ of Immigration Service Conference (GDISC). UDI vil overta et GDISC-fond fra 1. januar 2014 som medlemsstatenes økonomiske bidrag skal innbetales til og utgifter utbetales fra. Midler som ikke blir benyttet i 2014 vil videreføres til medlemslandet som har formannskapet i 2015. Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 01 for 2014 økes med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 3490, post 05.
Oppsummering
Samlet økes forslaget til bevilgning på kap. 490, post 01 med 46,6 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
I Gul bok 2014 er det lagt til grunn en enhetspris for mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere på 454 395 kroner per beboer per år. For ordinære mottaksplasser er det lagt til grunn en enhetspris på 97 500 kroner per beboer per år. Regjeringen foreslår at enhetsprisen for ordinære plasser reduseres til 95 000 kroner per beboer per år, mens enhetsprisen for enslige mindreårige asylsøkere videreføres. Nedjusteringen av enhetsprisen for ordinære plasser følger av en fornyet vurdering av faktiske utgifter per plass i asylmottak de senere år. Reduksjonen innebærer at bevilgningen vil være tilpasset den aktiviteten og det tilbudet som har vært gjeldende de siste årene.
I Gul bok 2014 er det lagt til grunn en prognose for antall beboere i asylmottak gjennom året (gjennomsnittlig belegg) på 15 790, hvorav 300 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Oppdaterte prognoser viser at det kan ventes et gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 18 900 beboere, hvorav 380 enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Økningen i prognosene for belegg i mottak har blant annet sammenheng med at prognosen for antall asylsøkere i 2014 er økt til 14 000 fra 11 000 som lå til grunn for Gul bok 2014.
Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 21 i 2014 økes med 275,5 mill. kroner på bakgrunn av endring i enhetspris for ordinære plasser og oppdaterte prognoser.
Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse
Bevilgningen på posten dekker utgifter Utlendingsdirektoratet har til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandling av asylsaker. Som følge av at prognosen for antallet asylankomster er økt, forventes det at det vil bli gjennomført flere intervjuer og bli avlagt flere egenerklæringer enn det som er lagt til grunn i Gul bok 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 22 i 2014 økes med 5 mill. kroner for å kunne foreta intervju i tilknytning til behandling av 1 000 saker.
Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger
Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak i kommunen. Oppdaterte prognoser viser et høyere gjennomsnittlig belegg i mottak enn det som er lagt til grunn i Gul bok 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 60 økes derfor med 40 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak
Bevilgningen på posten dekker utgiftene til økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Oppdaterte prognoser viser at det i 2014 kan ventes flere asylsøkere til Norge og flere beboere i mottak enn det som er lagt til grunn i Gul bok 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 70 økes derfor med 101,2 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres
I Gul bok 2014 er det lagt til grunn en tilleggskvote på 1 000 overføringsflyktninger fra Syria. Regjeringen foreslår å redusere denne til 500 personer. Det vil fortsatt være rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale antallet overføringsflyktninger i 2014. Reduksjonen i tilleggskvoten innebærer en reduksjon i reiseutgifter for overføringsflyktninger i 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 490, post 75 reduseres med 3 mill. kroner som følge av ovennevnte, sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet
Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). På bakgrunn av forslag om endringer under kap. 490, post 75 reduseres forslaget til bevilgning på kap. 3490, post 03 med 3 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Post 04 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Forslaget til bevilgning på kap. 3490, post 04 økes med 490,9 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Endringen følger av forslag om endringer under kap. 490, postene 21, 60 og 70 samt at oppdaterte prognoser tilsier at en høyere andel av utgiftene er knyttet til asylsøkere og flyktninger fra ODA-land som har vært i Norge i mindre enn ett år.
Post 05 Refusjonsinntekter
Norge overtar i 2014 formannskapet i General Directors’ of Immigration Service Conference (GDISC). Forslaget til bevilgning i 2014 på kap. 3490, post 05 økes med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 490, post 01.
Andre saker
EFFEKT-programmet
EFFEKT-programmet har vært et utviklingsprogram for IKT i hele utlendingsforvaltningen. Programmet startet i 2007 og ble i all hovedsak avsluttet våren 2013. Det er imidlertid enkelte delprosjekter som enda ikke er endelig ferdigstilt. All aktivitet innenfor EFFEKT-programmet vil etter planen bli avsluttet i begynnelsen av 2014. For å ta høyde for enkelte utbetalinger i 2014 foreslår Regjeringen at Stortinget gir Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med inntil 3,6 mill. kroner, mot tilsvarende innsparing under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.
Ekstraordinært vedlikehold i fengslene
I Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslås det å bevilge 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i fengslene. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner, slik at samlet forslag til bevilgning til ekstraordinært vedlikehold i fengslene er på 40 mill. kroner i 2014, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat.
2.3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Det vises til omtalen av de budsjettmessige konsekvensene av endret departementsstruktur fra 1. januar 2014 i avsnitt 2.4.
Kommunal- og regionaldepartementet skifter navn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Same- og minoritetspolitisk avdeling og deler av Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken skal også Avdeling for IKT og fornying overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Som følge av dette nedjusteres kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, post 1 Driftsutgifter med 180,6 mill. kroner. Nedjusteringen motsvares av en økning på Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 1 Driftsutgifter på 155,6 mill. kroner og en økning på kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter på 20 mill. kroner, jf. omtale nedenfor. Det foreslås en bevilgningsreduksjon på 5 mill. kroner knyttet til nytt kostnadsanslag for utredningsarbeid i forbindelse med nytt regjeringskvartal.
Fra Miljøverndepartementet skal Planavdelingen overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Som følge av dette skal kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 1 Driftsutgifter økes med 49,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1400 Klima- og miljøverndepartementet, post 1 Driftsutgifter.
Samlet skal kap. 500, post 1 økes med 204,9 mill. kroner som følge av endringene i departementsstrukturen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2014 dersom det blir behov for ytterligere bevilgningsendringer som en konsekvens av ny departementsstruktur.
Samlet foreslås det en bevilgning på 369,7 mill. kroner for 2014.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Posten har endret navn fra post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag til post 21 Spesielle driftsutgifter.
Som følge av endringer i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2014 foreslås det å øke bevilgningen på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter med 38,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, post 21, Spesielle driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 1500, post 21.
Det foreslås å overføre 20 mill. kroner fra kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, post 1 Driftsutgifter til kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Bevilgningen er knyttet til utredningsarbeid i forbindelse nytt regjeringskvartal, og skal dekke kostnader til kvalitetssikring, planarbeid, inklusiv rom- og funksjonsprogram med videre. Dette arbeidet er av et slikt omfang at det må anses å ligge utenfor departementets ordinære arbeidsoppgaver på kap. 1500, post 1. Det foreslås derfor at bevilgningen til prosjektet overføres til kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Digital læringsplattform
For å styrke og samordne kompetanseutviklingen i staten og forbedre ressursbruken, skal det etableres en digital læringsplattform til bruk for alle virksomheter og deres ansatte. Læringsplattformen skal inneholde digitale læringsprogrammer og verktøy for strategisk kompetansestyring. Tradisjonelle kurs/opplæringstiltak skal konverteres til digitale læringsprogrammer når emnet, pedagogiske hensyn og antall potensielle brukere tilsier dette. Statlige virksomheter bruker i dag anslagsvis 2 mrd. kroner årlig på kompetanseutvikling. Det er derfor et stort potensial for kostnadseffektivisering ved å satse på felles kompetanseutvikling i form av e-læring og gjenbruk og deling av tiltak. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner til etablering av en digital læringsplattform.
Samlet sett foreslås det en bevilgning på kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter på 77,6 mill. kroner i 2014.
Post 22 Forskning, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2014, foreslås det å bevilge 20,6 mill. kroner på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 22 Forskning mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, post 22 Forskning.
Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd
Som følge av endringer i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2014, foreslås det å øke bevilgningen med 13,3 mill. kroner på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 1410 Klima- og miljøverndepartementet, post 51 Forskningsprogrammer m.m.
Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier
Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 282,8 mill. kroner i tilskudd til politiske partiers sentrale organisasjoner. Forslaget innebærer en økning av bevilgningen på om lag 37 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.
Den statlige partistøtten i Norge er høy i europeisk målestokk, og har hatt en betydelig vekst de siste 40 årene. Bevilgningsforslaget reduseres derfor med 39,8 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014, til 243 mill. kroner. Dette er også bakgrunnen for at bevilgningsforslagene på postene 71, 73, 75 og 76 reduseres.
Post 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 33,1 mill. kroner i tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner. Bevilgningsforslaget reduseres med 1,3 mill. kroner, til 31,8 mill. kroner.
Post 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 72,4 mill. kroner i tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner. Bevilgningsforslaget reduseres med 2,8 mill. kroner, til 69,6 mill. kroner.
Post 75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 20,6 mill. kroner i tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner. Bevilgningsforslaget reduseres med 0,8 mill. kroner, til 19,8 mill. kroner.
Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 7,7 mill. kroner i tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner. Bevilgningsforslaget reduseres med 0,3 mill. kroner, til 7,4 mill. kroner.
Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 13,8 mill. kroner på posten.
Kunst til Høgskolen i Bergen kjøpes inn i 2013, istedenfor i 2014 slik som tidligere forutsatt. Bevilgningen for 2014 foreslås derfor redusert med 1,5 mill. kroner. En reduksjon i bevilgningen i 2014 innebærer et behov for å øke bevilgningen tilsvarende i 2013. Utgiftsøkningen for 2013 som følge av faseforskyvningen i prosjektet vil bli tatt opp i forbindelse med forslag til nysaldering av statsbudsjettet for 2013.
Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål
Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres
Bevilgningen på posten gjelder rehabilitering av Slottsplassen. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 12 mill. kroner.
Kostnadsrammen for å rehabilitere Slottsplassen er 70 mill. kroner, jf. Prop. 58 S (2012–2013) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (Rehabilitering av Slottsplassen). Arbeidet med å rehabilitere Slottsplassen var ventet ferdig første halvår 2014. Arbeidene har imidlertid gått raskere enn planlagt og er blitt sluttført i 2013. Bevilgningen for 2014 foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner. En reduksjon i bevilgningen i 2014 innebærer et behov for å øke bevilgningen i 2013. Utgiftsøkningen for 2013 som følge av faseforskyvningen i prosjektet vil bli tatt opp i forbindelse med forslag til nysaldering av statsbudsjettet for 2013.
Kap. 541 IKT-politikk
Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2014 foreslås det å øke bevilgningen på kap. 541 IKT-politikk, post 22 Samordning av IKT-politikken med 10,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 1561 IKT-politikk, post 22 Samordning av IKT-politikken.
Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping
Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge. Regjeringen vil styrke vekstkraften der den er, og samtidig gi grunnlag for gode levekår i alle deler av landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser. Det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet er derfor gode rammebetingelser for næringsliv, innovasjon og entreprenørskap. Regjeringen viser i den forbindelse til forslagene om økte bevilgninger til samferdsel og forslagene om skattelettelser som er vekstskapende og som vil styrke det private eierskapet. Robuste kommuner med sterkere fagmiljøer er også viktig for å sikre gode levekår i hele landet. Innenfor den næringsrettede regionalpolitikken prioriteres kompetansebygging, innovasjon, entreprenørskap, klynger/nettverk og andre vekstfremmende tiltak.
Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling
Posten skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 430 mill. kroner i forhold til forslag i Gul bok 2014, fra 1 596,3 mill. kroner til 1 166,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer dette en reduksjon på 359,6 mill. kroner.
God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn og en sentral rammebetingelse for konkurransedyktig næringsliv. Det foreslås derfor å omdisponere 250 mill. kroner fra posten til opprustning og fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddet til fylkeskommunene, jf. omtale under kap. 572, post 60 Innbyggertilskudd. Totalt blir rammen til opprusting og fornying av fylkesveier økt med 280 mill. kroner, til 780 mill. kroner.
Det foreslås videre å omdisponere 20 mill. kroner til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift jf. omtale under kap. 551, post 61.
Innsatsen skal spisses mot innovasjon og nyetablering i alle deler av landet. Midler til bedriftsrettede tiltak prioriteres.
Fylkesfordelingen av bevilgningen på posten, inkludert de skjønnsmessige tildelingene, vil bli vurdert på nytt. Departementet vil konkretisere dette i tilskuddsbrevene til fylkeskommunene for 2014.
Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres
Bevilgningen skal bidra til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004.
I Gul bok 2014 er det foreslått å redusere bevilgningen med 72,4 mill. kroner, fra 557,7 mill. kroner til 485,3 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner for å reversere deler av reduksjonen til Nordland og Troms fylkeskommuner. Kompensasjonstiltakene i disse fylkene gjelder Bodø og Tromsø. Disse byene er regionale sentre i sine fylker og viktige for utviklingen av Nord-Norge.
Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres
Målet med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 40 mill. kroner. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner til 30 mill. kroner. Dette innebærer en videreføring av bevilgningen fra 2013. 2014 er det siste året i programmet.
Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres
Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken, og skal primært rettes mot næringsliv og kompetansemiljøer.
Bevilgningen foreslås redusert med 85 mill. kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2014, fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer forslaget en reduksjon på 17,9 mill. kroner.
Innovasjon, kunnskap og teknologi er nødvendige satsingsområder for å styrke norsk konkurransekraft. Et sentralt element er næringsklynger som drivkraft for innovasjon, herunder program for klyngeutvikling med Arena, Norwegian Centres of Expertise og Global Centres of Expertise. Tiltak rettet mot næringsliv og kompetanse vil bli prioritert. Den endelige fordelingen av bevilgningen mellom aktører og innsatsområder vil bli fastsatt i oppdragsbrev/tilskuddsbrev for 2014, etter dialog med berørte aktører.
Regjeringen vil fornye regionalpolitikken gjennom blant annet å føre en aktiv storbypolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til felles beste. Som et ledd i dette utvides Utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer som regional vekstkraft til å omfatte alle typer byregioner. Programmets formål er innhenting og bruk av kunnskap om samspillet mellom byene og deres omland, med sikte på økonomisk utvikling i regionen som helhet. Midlene til programmet vil bli økt i 2014 innenfor rammen av budsjettposten.
Bolyst-programmet videreføres ikke i 2014. Det gir en innsparing på 45 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Videre reduseres midlene til Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker med 5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling
Post 1 Driftsutgifter
Kompetansesenter for distriktsutvikling skal drive kunnskapsbygging og formidling innenfor distrikts- og lokalsamfunnsutvikling.
Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner i forhold til forslag i Gul bok 2014, fra 33,2 mill. kroner til 28,2 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer dette en reduksjon på 3,8 mill. kroner.
Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform. En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og faglighet i den enkelte kommune. Kompetansesenter for distriktsutvikling skal få en funksjon som ressurssenter for kommunesammenslåinger. I første omgang kan det være aktuelt å innhente erfaringer fra prosesser som har ført fram til kommunesammenslåinger, og å systematisere og formidle dette.
Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,48 mrd. kroner i 2014. Dette er 280 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i forslaget til Regjeringen Stoltenberg II. Av veksten i frie inntekter går 1,18 mrd. kroner til fylkeskommunene og 4,3 mrd. kroner til kommunene.
Post 60 Innbyggertilskudd
Regjeringen foreslår å redusere innbyggertilskuddet til kommunene med 576 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014 som følge av regelendringer, øremerking mv.
Av dette er 250,3 mill. kroner en økning i innbyggertilskuddet som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2014. I Gul bok 2014 ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I denne proposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Bakgrunnen er at anslaget for konsumprisveksten i 2014 er oppjustert.
Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, endringer i finansieringsmåte, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Det gjelder følgende saker:
Økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager (69 mill. kroner)
Ikke-kommunale barnehager mottar i dag tilskudd tilsvarende 96 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte. Regjeringen foreslår at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 96 til 98 pst. med virkning fra 1. august 2014. Økningen i tilskuddet vil legge til rette for et likeverdig tilbud for alle barn gjennom å utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager som følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår.
Maksimalpris for barnehageplass (-163 mill. kroner)
I Gul bok 2014 er det foreslått å redusere maksimalprisen for en barnehageplass reelt med 45 kroner per måned med virkning fra 1. januar 2014. Regjeringen foreslår at maksimalprisen videreføres på samme reelle nivå som i 2013. Maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass settes til 2 405 kroner per måned og 26 455 kroner per år fra 1. januar 2014. Sammenlignet med Gul bok 2014 vil endringen gi en reduksjonen i rammetilskuddet til kommunene på 163 mill. kroner som vil motsvares av økt foreldrebetaling. Tiltaket medfører også en mindre bevilgningsøkning til kontantstøtte. Samlet innsparing er 162,1 mill. kroner i 2014.
Opptrapping mot to barnehageopptak (-241 mill. kroner)
I Gul bok 2014 er det foreslått til sammen 222 mill. kroner til å starte en opptrapping mot innføring av to barnehageopptak, herunder 241 mill. kroner i økt rammetilskudd til kommunene, samt økte utgifter til kontantstøtte. Regjeringen foreslår å ikke starte en slik opptrapping.
Avvikle kulturskoletime i skole/SFO (-71,1 mill. kroner)
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med én uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO på barnetrinnet (1.–4. trinn) med virkning fra skoleåret 2014–2015. Regjeringen Stoltenberg II fremmet 4. oktober 2013 en lovproposisjon om å innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis kulturskoletilbud, jf. Prop. 206 L (2012–2013). Regjeringen vil fremme en melding om å trekke lovproposisjonen.
Avvikling av ordningen med gratis frukt og grønt (-107,2 mill. kroner)
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn med virkning fra skoleåret 2014–2015. Ordningen er regulert i opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endring av opplæringsloven. For å bidra til at elevene fortsatt skal kunne ha til tilgang til frukt og grønt i løpet av skoletiden, foreslås det å utvide abonnementsordningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 711, post 74. Tiltaket medfører også en mindre bevilgningsreduksjon i bevilgningen til private grunnskoler. Tiltakene innebærer reduserte utgifter på til sammen 103 mill. kroner, herunder 107,2 mill. kroner i redusert rammetilskudd til kommunene.
Redusert egenandel for personer på dobbeltrom (15 mill. kroner)
Regjeringen foreslår å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det foreslås å øke rammetilskuddet med 15 mill. kroner som delvis kompensasjon for halvårsvirkningen.
Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid (-343 mill. kroner)
I statsbudsjettet for 2013 ble midlene til kapasitetsvekst i kommunene over kap. 763, post 61 Kommunalt rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen foreslår at midlene til kommunalt rusarbeid gis som øremerket tilskudd i 2014. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet med 343 mill. kroner.
Styrket tilsyn med barn i fosterhjem (15 mill. kroner)
Det ble i Gul bok 2014 foreslått å øke rammetilskuddet med 15 mill. kroner som kompensasjon for endringer i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem. Kompensasjonen tok utgangspunkt i at endringene skulle tre i kraft 15. juli 2014. Regjeringen ønsker å fremskynde iverksettelsen til 1. februar 2014, og kommunene foreslås derfor kompensert med ytterligere 15 mill. kroner.
Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 5,48 mrd. kroner. Dette er 280 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i forslaget til Regjeringen Stoltenberg II. Av veksten i frie inntekter går 1,18 mrd. kroner til fylkeskommunene og 4,3 mrd. kroner til kommunene.
Post 60 Innbyggertilskudd
Regjeringen foreslår å øke innbyggertilskuddet til fylkeskommunene med 414,1 kroner i forhold til Gul bok 2014.
Av dette er 55,1 mill. kroner en økning i innbyggertilskuddet som kompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2014. I Gul bok 2014 ble pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I denne proposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Bakgrunnen er at anslaget for konsumprisveksten i 2014 er oppjustert.
Regjeringen ønsker å øke satsingen på fylkesveier. I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble det foreslått å styrke rammetilskuddet for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveiene. I Gul bok 2014 er det foreslått 500 mill. kroner til opprustning og fornying av fylkesveier innenfor veksten i fylkeskommunenes frie inntekter. Regjeringen foreslår å øke rammen med 280 mill. kroner, slik at samlet ramme blir 780 mill. kroner. For delvis å finansiere økningen foreslår Regjeringen å omprioritere 250 mill. kroner fra tilskuddet til regional utvikling (kap. 551, post 60). I tillegg økes de frie inntektene med ytterligere 30 mill. kroner. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging Statens vegvesen har gjennomført av forfallet på veinettet.
Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, endringer i finansieringsmåte, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Det gjelder følgende saker:
Økt lærlingtilskudd (79 mill. kroner)
Regjeringen foreslår å øke basistilskuddet med om lag 3 500 kroner per lærekontrakt med en anslått budsjetteffekt i 2014 på 69 mill. kroner. For å stimulere til flere lærlingeplasser foreslås det videre 10 mill. kroner til å innføre et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til lærebedrifter som tegner lærekontrakt for første gang. Fylkeskommunene kompenseres over rammetilskuddet.
Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak
Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig
Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til å sikre egnede boliger for personer med særlige behov som følge av nedsatt funksjonsevne. Husbanken forvalter ordningen. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 185,5 mill. kroner på posten.
Regjeringen foreslår å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter på samme nivå som i 2013. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), punkt 3.8. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 581, post 79 med 7 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 178,5 mill. kroner i 2014.
Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg
Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres
Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter følgende poster på vegne av andre departementer:
Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg
Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg
Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg
Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag
Post 64 Investeringstilskudd
Det faglige og politiske ansvaret for ordningene ligger i henholdsvis Kunnskapsdepartementet (kap. 582, post 60), Kulturdepartementet (kap. 582, post 61), og Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 586, post 63 og post 64).
For å bidra til at de politisk ansvarlige departementene i større grad kan foreta helhetlige avveininger mellom virkemidlene på sitt ansvarsområde og tydeliggjøre ansvaret for sektorpolitikken, foreslås det å flytte ordningene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til departementene med faglig og politisk ansvar. Husbanken skal fortsatt forvalte ordningene.
På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 582, post 60 med 487,3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 225, post 65.
Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 582, post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg med 50,8 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 342, post 60, jf. nærmere omtale under post 60 ovenfor.
Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Post 63 Tilskudd til kompensasjon for renter og avdrag
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 586, post 63 med 1 027,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 761, post 64, jf. nærmere omtale under kap. 582, post 60.
Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres
Det foreslås å redusere kap. 586, post 64 Investeringstilskudd 977,3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 761, post 63.
Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet
Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
Posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling innenfor bygningspolitiske temaer. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 52,6 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 20,1 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.
Det foreslås å redusere posten med 5,1 mill. kroner, til en samlet bevilgning på 47,5 mill. kroner i 2014. Det vil legge til rette for god aktivitet i Direktoratet for byggkvalitets arbeid med blant annet Bygg21 og ByggNett.
Kap. 590 Byutvikling og planlegging
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Som følge av endringer i departementsstrukturen med virkning fra 2014 foreslås det å bevilge 45,2 mill. kroner på kap. 590 Byutvikling og planlegging, post 2, mot en reduksjon av kap. 1400, post 21 med 44 mill. kroner og en reduksjon av kap 1410, post 21 med 1,2 mill. kroner.
Bevilgningen skal dekke utgifter til kjøp av utredninger, departementets andel av fellesprosjekter, gjennomføring av faglige kompetansetiltak og kjøp av tjenester fra private bedrifter og statlige etater. Lønn til midlertidig ansatte i faglige prosjekter kan også føres over posten.
I 2014 skal arbeidet med effektivisering av planprosesser, statens bidrag i byutviklingsprosjekter og planlegging av nytt regjeringskvartal prioriteres.
Post 61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås det å bevilge 18 mill. kroner på kap. 590 Byutvikling og planlegging, ny post 61 Bærekraftig byutvikling, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1400, post 61.
Av bevilgningen vil 12 mill. kroner bli gitt i tilskudd til kommuner som aktivt vil følge opp målene for en bærekraftig bypolitikk, og som kan brukes som eksempel for andre byer. De resterende 6 mill. kroner på posten vil bli gitt i tilskudd til plansamarbeid i de tre store byområdene rundt Bergen, Trondheim og Stavanger.
Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås det å bevilge 42 mill. kroner på kap. 590 Byutvikling og planlegging, ny post 65 Områdesatsing i byer, mot en reduksjon av kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 65 Områdesatsinger i byer med 47 mill. kroner. Regjeringen foreslår 42 mill. kroner til områdesatsing i storbyer i 2014. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner fra forslaget i Gul bok 2014 og en økning i forhold til Saldert budsjett 2013 på 10 mill. kroner. I 2014 skal det gis et tilskudd på 32 mill. kroner til Oslo kommune gjennom det avtalefestede Groruddalssamarbeidet (2007 – 2016). I tillegg legges det til grunn et tilskudd på 3 mill. kroner til satsing i indre Oslo øst og et tilskudd på 7 mill. kroner til satsing på Fjell i Drammen.
Post 81 Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås det å bevilge 3,6 mill. kroner på kap. 590 Byutvikling og planlegging, post 81 Lokal kompetanse og universell utforming, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1400, post 81.
Av bevilgingen vil 3 mill. kroner dekke ulike kompetansetiltak innen planlegging, herunder interkommunalt samarbeid, mens 0,6 mill. kroner vil dekke oppfølging av ny tiltaksplan for universell utforming som vil bli samordnet med stimuleringsmidler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
Post 1 Driftsutgifter
Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås det å bevilge 246,7 mill. kroner på kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 1 Driftsutgifter, mot en reduksjon av kap. 1465, post 1 med 222,7 mill. kroner.
Bevilgningen dekker lønn og andre driftskostnader ved rettsregistreringer av borettslagsandeler og tinglysing i fast eiendom i Statens kartverk samt inntil 2 mill. kroner til arbeid i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2014 med 24 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014 for å utvikle en løsning for elektronisk tinglysing, jf. omtale av Regjeringens satsing på digitalisering under Andre saker. Elektronisk tinglysing vil kunne effektivisere registreringen. For brukerne vil dette kunne gi tids- og kostnadsbesparelser, kortere mellomfinansiering og færre feil. Tinglysingen, med registrering av over 1,5 millioner rettsstiftelser årlig, er et av de største statlige tjenesteområdene som ennå ikke er fulldigitalisert. Det er lagt opp til at ny, fullverdig eTinglysingsløsning vil være ferdig i løpet av 2016, og at delsystemer vil være klare høsten 2015.
Bevilgningen blir sett på som en inntekt for Kartverket, slik at tilsvarende beløp blir inntektsført under kap. 2465 Statens kartverk, post 24.1 Driftsinntekter.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås det å bevilge 459,8 mill. kroner på nytt kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 21 Spesielle driftsutgifter, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1465, post 21. Det gjenstår dermed 27,5 mill. kroner på kap. 1465, post 21 til kartleggingsprogrammet MAREANO, som foreslås flyttet til nytt kap. 1409 MAREANO, post 21 Spesielle driftsutgifter under Klima- og miljødepartementet.
Bevilgningen dekker lønn og andre driftskostnader til etablering og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon i Statens kartverk. Dette blir blant annet benyttet til flyfotografering, føring av matrikkel, sikring av geodetisk grunnlag for Norge, sjøkartlegging og en rekke andre aktiviteter.
Bevilgningen blir sett på som en inntekt for Kartverket, slik at tilsvarende beløp blir inntektsført under kap. 2465 Statens kartverk, post 24.1 Driftsinntekter.
Det er foreslått en fullmaktsramme i 2014 på 50 mill. kroner for å kunne bestille kartgrunnlag, herunder bestille kartleggingstjenester og inngå avtaler om kartleggingssamarbeid som går over flere år, jf. forslag til romertallsvedtak.
Kap. 2412 Husbanken
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 17,1 mill. kroner på posten. Bevilgningen benyttes blant annet til større IKT-investeringer i Husbanken.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 16 mill. kroner, til 33,1 mill. kroner. Dette vil blant annet bidra til at eSøknad kan innføres for bostøtte i 2014 og for startlån i 2015, jf. omtale av satsing på digitalisering under Andre saker.
Husbanken startet i 2012 et langsiktig moderniseringsprogram for sine IKT-systemer (SIKT) med sikte på mer effektiv forvaltning. Digitalt førstevalg er sammen med bedre analyser og rapportering hoveddelene i SIKT. Målet er at IKT-systemene i Husbanken skal legge til rette for bedre kommunikasjon med kommunene, byggebransjen og enkeltpersoner. Gjennom SIKT vil det blant annet bli etablert fullelektronisk søknadsbehandling (eSøknad) for bostøtte, startlån og tilskudd. Det vil erstatte dagens papirbaserte søknader. SIKT vil dermed gi brukerne en enklere og mer brukervennlig løsning.
Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning
Bevilgningen på posten dekker utbetaling av lån og beregnede opptjente, ikke betalte renter fra kundene i Husbanken.
I Gul bok 2014 er det foreslått en låneramme på 20 mrd. kroner i Husbanken. Dette tilsvarer lånerammen i Saldert budsjett 2013. Husbankens låneramme ble senere økt til 25 mrd. kroner i 2013, jf. forslag i Prop. 149 S (2012–2013).
I Gul bok 2014 er det foreslått at rentemarginen i Husbanken skal økes med 0,25 prosentpoeng, fra 0,5 til 0,75 prosentpoeng. Endringen skal gjelde fra 1. mars 2014 for lån med flytende rente og for lån med fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 14. oktober 2013.
Da modellen for fastsettelse av renten i Husbanken ble innført, ble det antatt at den ville gi et konkurransedyktig nivå for husbankrenten. Renten i Husbanken har imidlertid de siste årene vært vesentlig lavere enn beste effektive markedsrente. Dette er ikke i tråd med intensjonene med modellen. For å bidra til at Husbankens rolle fortsatt skal være et supplement til det private kredittmarkedet, bør det ikke være for stor differanse mellom renten i Husbanken og det private kredittmarkedet.
Det foreslås derfor å øke rentemarginen i Husbanken med ytterlige 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosentpoeng. Endringen skal gjelde fra 1. mars 2014 for lån med flytende rente og for lån med fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november 2013, jf. forslag til romertallsvedtak.
Forslaget innebærer at opptjente, ikke betalte renter øker. Det fører igjen til en økning i budsjetterte utbetalinger av lån på 48 mill. kroner i 2014. Dette fører til et samlet bevilgningsbehov på 19 937 mill. kroner i 2014.
I Gul bok er det orientert om føringer for Husbankens låneramme for 2014. Det er blant annet vist til at Kommunal- og regionaldepartementet vil vurdere hvordan grunnlånet kan bli et bedre virkemiddel for å stimulere til kvaliteter i eksisterende boliger, boligsosiale formål og å legge til rette for boligbygging og tilgang på boliger av høy kvalitet. Videre er det vist til at departementet vil målrette startlånet for å sikre at ordningen treffer og hjelper de med størst behov. Regjeringen vil se nærmere på føringene for lånerammen, og eventuelt justere disse. Søknader om lån vil bli avslått når lånerammen er brukt opp.
Kap. 2445 Statsbygg
Post 24 Driftsresultat
I Gul bok 2014 er det foreslått et driftsresultatkrav for Statsbygg for 2014 på 484 mill. kroner.
Videre fremgår det av Prop. 1 S (2013–2014) at underpost 24.2 økes med 50 mill. kroner, øremerket ekstraordinært vedlikehold på fengselseiendommene. Det foreslås at avsetningen til dette formålet reduseres med 10 mill. kroner, og at driftsresultatet økes med tilsvarende beløp. Videre foreslås en økning i kravet til driftsresultat med 30 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke driftsresultatet med til sammen 40 mill. kroner til 524 mill. kroner. Underpost 24.2 Driftsutgifter reduseres med tilsvarende beløp, fra 1 806,7 mill. kroner til 1 766,7 mill. kroner.
Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres
Bevilgningen gjelder prosjektering av prioriterte byggesaker. I Gul bok 2014 er det foreslått bevilgninger til prosjektering på til sammen 192 mill. kroner på posten. Arbeidet med sanering og sikring av de skadde byggene i regjeringskvartalet avsluttes i all hovedsak høsten 2013. Det er behov for bevilgning til prosjektering av nye og utvidete sikkerhetstiltak for de byggene som brukes som departementslokaler. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.
Det er under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg foreslått å bevilge 60 mill. kroner til videre prosjektering av nytt beredskapssenter, jf. Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, kirke- og administrasjonsdepartementet.
Et felles beredskapssenter for politiets helikoptertjeneste, beredskapstroppen og hundetjenesten, herunder bombegruppen og krise- og gisselforhandlingstjenesten, skal styrke politiets beredskap og responstid og gi flere synergieffekter i form av bedre ressursutnytting, muligheter for samtrening, felles administrative funksjoner og en positiv faglig utvikling.
Det fremgår av omtalen i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2013–2014) at Oslo politidistrikt har foreslått endringer i planene sammenlignet med det som lå til grunn da Statsbygg etter oppdrag fra departementet vurderte alternative lokaliseringer for nytt beredskapssenter, og at senteret i det nye forslaget er utvidet.
Regjeringen viser til at det er gjennomført et rom- og funksjonsprogram, og at det nå foreligger et forslag til byggeprogram for nytt beredskapssenter som er anslått å gi en økning på over 70 prosent i bruttoareal i forhold til det som ble lagt til grunn i Statsbyggs rapport. En slik betydelig økning innebærer at det både vil bli dyrere og ta lengre tid å etablere et nytt beredskapssenter. Videre er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for klassifiseringsnivå etter objektsikringsforskriften, som også forventes å innebære særskilte merutgifter til sikringstiltak.
På bakgrunn av ROS-analysen og de begrensninger høy tomteutnyttelse på Alna vil medføre for mulighet til å ivareta eventuelle senere behov, vil Regjeringen vurdere om det er mulig å utvide tomten noe. Det vil parallelt med videre prosjektering og kvalitetssikring også bli vurdert mulige alternative løsninger for nytt beredskapssenter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.
Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres
Bevilgningen på posten gjelder igangsetting av prosjekter som Statsbygg skal forvalte innenfor statens husleieordning. I Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det foreslått en bevilgning på 75 mill. kroner til oppstart av nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv. Det gjennomføres nå ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet (KS2). Regjeringen foreslår at det ikke bevilges midler til oppstart av nytt bygg for Norsk helsearkiv og sentraldepot i 2014. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 75 mill. kroner, fra 111,5 mill. kroner til 36,5 mill. kroner.
Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres
Bevilgningen på posten gjelder prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra de ulike departementene. I Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det foreslått en bevilgning på 25 mill. kroner til oppstart av nybygg for Framsenteret i Tromsø. Regjeringen foreslår at prosjektet ikke igangsettes i 2014. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner, fra 166 mill. kroner til 141 mill. kroner.
Kap. 5312 Husbanken
Post 90 Avdrag
Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap.
Det vises til forslag om å øke rentemarginen i Husbanken med ytterligere 0,5 prosentpoeng fra 1. mars 2014, jf. omtale under kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken og forslag til romertallsvedtak. Forslaget innebærer at opptjente renter fra forrige budsjettermin øker, og fører igjen til en økning i budsjetterte avdrag på 34 mill. kroner i 2014. Dette fører til et samlet bevilgningsbehov på 10 574 mill. kroner i 2014.
Kap. 5615 Husbanken
Post 80 Renter
Posten omfatter mottatte renter fra kunder, beregnet rentestøtte og opptjente, ikke betalte renteinntekter.
Det vises til forslag om å øke rentemarginen i Husbanken med ytterligere 0,5 prosentpoeng fra 1. mars 2014, jf. omtale under kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken og forslag til romertallsvedtak. Forslaget innebærer en økning i anslaget på mottatte renter fra kundene på 300 mill. kroner i 2014. Dette fører til et samlet bevilgningsbehov på 3 959 mill. kroner i 2014
Andre saker
Regjeringen trapper opp satsingen på digitalisering
Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester gjennom digitalisering. For 2014 foreslår Regjeringen midler til både å etablere en løsning for digital tinglysing og til å videreutvikle en løsning med elektronisk søknad på lån og bostøtte i Husbanken. Digitalisering på disse områdene vil gi en enklere hverdag både for innbyggere og næringsliv, samtidig som det legger til rette for at stat og kommune kan løse oppgavene mer effektivt. Se nærmere omtale under kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 1 Driftsutgifter og kap. 2412 Husbanken, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
For å kunne tilby innbyggere og næringsliv best mulig tjenester må offentlig forvaltning kontinuerlig utvikle sin kompetanse. I dag benyttes det betydelige midler til kompetansetiltak av felles, tverrgående karakter. Regjeringen vil utvikle nye digitale opplæringsprogrammer, og etablere en felles læringsplattform for distribusjon og deling av opplæringsprogrammer. Se nærmere omtale under kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 1 Driftsutgifter.
Forvaltning, byråkrati og gjennomføringskraft
Regjeringen ser et stort behov for endring og utvikling i forvaltningen og vil igangsette ulike tiltak som særlig er innrettet mot departementer og direktorater. Regjeringen vil bl.a. vurdere tiltak for å legge til rette for at statlig forvaltning i større grad anvender og benytter de mulighetene teknologi gir for god virksomhetsutvikling og bedre offentlige tjenester. Det er viktig å sikre effektivt samarbeid mellom departementer og sektorer gjennom bedre og tidligere samordning og mer samhandling. Hensikten er å bidra til at forvaltningen blir mer effektiv, styrke gjennomføringskraften og legge til rette for gode offentlige tjenester og høy tillit til forvaltningen.
Inntektssystemet – vekstkommuner
Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet og utformingen av veksttilskuddet har betydning for utregningen av rammetilskuddet til kommuner med sterk befolkningsvekst.
I dag beregnes rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene på grunnlag av innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret. Med dagens ordning blir det et etterslep i beregningene av rammetilskuddet, og det kan ta noe tid før kommunen får uttelling for nye innbyggere i form av rammetilskudd. Regjeringen vil vurdere telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet fram mot kommuneproposisjonen for 2015.
I 2009 ble det innført et eget veksttilskudd i inntektssystemet. Tilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet den samme treårsperioden. Dette betyr at vekstkommuner vil få et tilskudd begrenset til den perioden befolkningsveksten er spesielt høy, og hvilke kommuner som får veksttilskudd vil variere fra år til år. Regjeringen vil vurdere innretning og omfang av veksttilskuddet fram mot kommuneproposisjonen for 2015.
Kommunereform
Regjeringen vil i 2014 starte et omfattende arbeid med en kommunereform. Innenfor den foreslåtte rammen på kap. 571 vil det bli prioritert midler til prosesser i forbindelse med kommunereformen. Regjeringen vil vurdere positive virkemidler som kan stimulere til kommunesammenslutning. Regjeringen vil komme nærmere tilbake med vurdering av aktuelle virkemidler knyttet til kommunereformen senest i kommuneproposisjonen for 2015.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Med virkning fra 1. januar 2014 overføres ansvaret for Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling og deler av Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ansvaret for kirkesaker overføres fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Kulturdepartementet. De oppgavene som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har knyttet til bredbånd overføres fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Samferdselsdepartementet. Ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling overføres fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet legges ned.
Nedenfor følger en kort omtale av de berørte kapitler og poster under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hvor bevilgninger fordeles mellom de berørte departementer. Øvrige kapitler og poster foreslås flyttet i sin helhet til de nye ansvarlige departementene.
Dersom det blir behov for å foreta budsjettnøytrale justeringer i forslagene om overføringer mellom departementene, vil dette bli tatt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Som følge av endringer i departementsstrukturen skal bevilgningen på posten fra 1. januar 2014 fordeles mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 225,1 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn at posten reduseres med 180,6 mill. kroner mot en økning på 175,6 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Av dette skal 155,6 mill. kroner overføres til til kap. 500, post 1 Driftsutgifter og 20 mill. kroner overføres til kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på posten på 5 mill. kroner knyttet til nytt kostnadsanslag for utredningsarbeid i forbindelse med nytt regjeringskvartal. Videre foreslås det at posten reduseres med 16,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Kulturdepartementets kap. 300, post 01, at posten reduseres med 27,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Nærings- og fiskeridepartementets kap. 900, post 01 og at posten reduseres med 1,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Samferdselsdepartementets kap. 1300, post 01.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1500, post 01 redusert med 225,1 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen skal bevilgningen på posten fra 1. januar 2014 fordeles mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 44,0 mill. kroner. Det foreslås at posten reduseres med 38,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 500, post 21, at posten reduseres med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Kulturdepartementets kap.340, post 01 og at posten reduseres med 3,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Nærings- og fiskeridepartementets kap. 900, post 21.
Post 22 Forskning, kan overføres
Som følge av endringer i departementsstrukturen skal bevilgningen på posten fra 1. januar 2014 fordeles mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 21,8 mill. kroner. Det foreslås at posten reduseres med 20,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 500, post 22 og at posten reduseres med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Kulturdepartementets kap. 340, post 01.
Kap. 1561 IKT-politikk
Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres
Som følge av endringene i departementsstrukturen skal bevilgningen på posten fra 1. januar 2014 fordeles mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 12,0 mill. kroner. Det foreslås at posten reduseres med 10,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 541, post 22 og at posten reduseres med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under Samferdselsdepartementets kap. 1301, post 21.
2.3.6 Arbeids- og sosialdepartementet
Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
Post 70 Tilskudd
I 2011 ble det bevilget 5 mill. kroner til en prøveordning med servicehund i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Formålet med prosjektet er å kartlegge behovet for og vurdere nytten av servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv, herunder om tilbudet skal være et offentlig ansvar. Prosjektet ventes avsluttet våren 2016.
I perioden 2001 til 2006 ble 29 brukere tildelt servicehund gjennom to prosjekter i regi av Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011 ble det bevilget 3 mill. kroner til kjøp av erstatningshunder til brukere som deltok i disse prosjektene, jf. Prop. 120 S (2010–2011) og Innst. 420 S (2010–2011). I påvente av gjennomføringen og evalueringen av den pågående forsøksordningen i regi av Arbeids- og velferdsetaten, foreslås det bevilget ytterligere 3 mill. kroner til kjøp av erstatningshunder.
Arbeids- og sosialdepartementet vil inngå avtale med Norges Blindeforbund om å forvalte tildelingen av midlene. Norges Blindeforbund har gjennom tidligere servicehundprosjekter og drift av førerhundskoler opparbeidet seg nødvendig fagkompetanse på området.
Bevilgningsforslaget på kap. 601, post 70 økes med 3 mill. kroner til 25,9 mill. kroner i 2014.
Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Økt påslag i normrenten
Regjeringen Stoltenberg II varslet i Prop. 1 LS (2013–2014) en økning i påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet med virkning fra 1. mars 2014. Regjeringen vil øke påslaget i normrenten med ytterligere 0,25 prosentenhet til 1,25 prosentenhet, også med virkning fra 1. mars 2014. Renten i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse følger normrenten.
Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Post 01 Driftsutgifter
Økt påslag i normrenten ventes å gi redusert etterspørsel etter boliglån fra Statens pensjonskasse, og dermed lavere kostnader til å administrere boliglånsordningen.
Bevilgningsforslaget på kap. 614, post 01 reduseres med 12 mill. kroner til 75 mill. kroner i 2014.
Post 90 Utlån, overslagsbevilgning
Anslaget for brutto utlån til boliglån reduseres som følge av forslaget om å øke påslaget i normrenten.
Bevilgningsforslaget på kap. 614, post 90 reduseres med 8 100 mill. kroner til 18 400 mill. kroner i 2014.
Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 01 Gebyrinntekter, lån
Økt påslag i normrenten ventes å gi redusert etterspørsel etter boliglån fra Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 614. Derfor nedjusteres anslaget for innbetaling av gebyrer fra låntagerne.
Bevilgningsforslaget på kap. 3614, post 01 reduseres med 12 mill. kroner til 49 mill. kroner i 2014.
Post 90 Tilbakebetaling av lån
Økt påslag i normrenten ventes å gi redusert etterspørsel etter boliglån i Statens pensjonskasse, jf. omtale under kap. 614. Derfor nedjusteres anslaget for innbetaling av avdrag på boliglån.
Bevilgningsforslaget på kap. 3614, post 90 reduseres med 200 mill. kroner til 10 000 mill. kroner i 2014.
Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
Post 80 Renter
Anslaget på renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse øker som følge av forslaget om økt påslag i normrenten, jf. omtale under kap. 614.
Bevilgningsforslaget på kap. 5607, post 80 økes med 84 mill. kroner til 2 266 mill. kroner i 2014.
Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak
Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres
Regjeringen foreslår et tiltaksnivå på 69 700 tiltaksplasser i 2014, fordelt på om lag 12 000 plasser for ledige og om lag 57 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Av tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne finansieres 9 200 plasser under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Under post 76 finansieres også 400 tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Samlet tiltaksnivå inkl. dette forsøket er dermed 70 100 i 2014.
Regjeringens forslag innebærer at tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne økes med om lag 1 000 plasser i 2014 sammenlignet med Gul bok 2014. Økningen gir ytterligere rom for å gjennomføre tiltak innenfor det ordinære arbeidsliv for denne gruppen. Tiltaksnivået for ledige foreslås samtidig redusert med om lag 2 000 plasser sammenlignet med Stoltenberg II-regjeringens forslag. Tiltaksnivået for ledige bør tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen forventes å øke, mens ledigheten forventes å holde seg stabil på om lag dagens nivå. Samlet sett foreslås det en reduksjon på 1 000 tiltaksplasser fra Gul bok 2014.
I tillegg til bevilgningen i 2014 er det behov for tilsagnsfullmakter på 2 555,4 mill. kroner på post 76 og 695,6 mill. kroner på post 77, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det er ingen endring i behovet for personellressurser knyttet til gjennomføringen av tiltak. Reduksjonen i behovet for personellressurser som følge av 2 000 færre tiltaksplasser for arbeidsledige oppveies av merbehovet for personellressurser som følge av 1 000 flere plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.
Bevilgningsforslaget på kap. 634, post 76 reduseres med 100 mill. kroner til 6 210,3 mill. kroner i 2014.
Kap. 660 Krigspensjon
Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning
Anslaget for posten er justert opp med 2 mill. kroner fordi gjennomsnittlig antall mottakere i 2014 ser ut til å bli litt høyere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 660, post 70 økes med 2 mill. kroner til 123 mill. kroner i 2014.
Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
På bakgrunn av oppdaterte anslag antas antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse å bli litt lavere i 2014 enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 667, post 70 reduseres med 5 mill. kroner til 420 mill. kroner.
Kap. 2470 Statens pensjonskasse
Post 24 Driftsresultat
Det foreslås ingen endring av driftsresultatet.
Som følge av forslaget om økt påslag i normrenten, foreslås følgende endringer på underpost 24.1 Driftsinntekter og 24.2 Driftsutgifter. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 614.
Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning
Forslaget til bevilgning reduseres med 12 mill. kroner i 2014.
Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Forslaget til bevilgning reduseres med 12 mill. kroner i 2014.
Folketrygden
Ny gjennomgang av regelstyrte ordninger under folketrygden
Det er gjort en ny vurdering av anslagene for 2013 og 2014 for de regelstyrte ordningene under folketrygden etter framleggelsen av Gul bok 2014. Anslagsendringene medfører bevilgningsendringer under Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Anslagene er basert på regnskapsutviklingen til og med september 2013. Eksklusive effekten av nye tiltak, anslås samlede utgifter til folketrygdens stønadsordninger i 2014 (utenom dagpenger mv.) å bli 659 mill. kroner lavere enn lagt til grunn for Gul bok 2014. Anslåtte utgifter til programområde 29, Sosiale formål under Arbeids- og sosialdepartementet er nedjustert med 522 mill. kroner (ekskl. effekten av nye tiltak). Utgiftsanslagene for programområde 30, Stønad ved helsetjenester under Helse- og omsorgsdepartementet er nedjustert med 238 mill. kroner, mens utgiftene til programområde 28, Foreldrepenger under Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet er oppjustert med 101 mill. kroner.
Forslagene til bevilgningsendringer inkludert eventuelle effekter av nye tiltak framgår under omtalen av de enkelte kapitler og poster.
Kap. 2541 Dagpenger
Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning
Endringen i bevilgningsforslaget på denne posten skyldes dels anslagsendringer og dels effekten av endringer i permitteringsregelverket.
Nytt anslag for 2014
Nytt anslag for arbeidsledigheten i 2014 fører isolert sett til en utgiftsøkning på 200 mill. kroner sammenlignet med Gul Bok 2014. Oppjusteringen kan i hovedsak forklares med at antall ledige forventes å bli litt høyere og andelen ledige med rett til dagpenger noe større enn tidligere forutsatt.
Endringer i regelverk
Perioden som bedriften har lønnsplikt (arbeidsgiverperioden) under permittering, ble forlenget fra 5 til 10 dager ved minst 40 pst. permittering fra 1. januar 2012. Dersom arbeidstiden er redusert med mindre enn 40 pst., er arbeidsgiverperioden 15 dager. Det forventes en stabil arbeidsmarkedssituasjon, jf. omtale under avsnittet om sysselsettingspolitikken foran. For å motvirke et unødig omfang av permitteringer foreslår Regjeringen å forlenge arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager med virkning fra 1. januar 2014. Regelendringen omfatter nye permitteringer fra 1. januar 2014 og anslås å gi en innsparing på om lag 82 mill. kroner i 2014.
Alternativet til permittering vil ofte være å si opp arbeidstakere som vil kunne gå over i annet arbeid. For den enkelte arbeidstaker kan usikkerheten ved å være permittert over lengre tid være mer belastende enn å måtte finne seg nytt arbeid. Med bakgrunn i at permitterte arbeidstakere erfaringsmessig er vanskelige å formidle til annet arbeid og derfor kan gå uvirksomme unødig lenge sammenliknet med helt ledige personer, foreslås det å redusere perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til 26 uker, med virkning for nye permitteringer fra 1. januar 2014. Det innebærer at maksimal dagpengeperiode under permittering reduseres tilsvarende. Regelendringen anslås å gi en innsparing på 26,5 mill. kroner i 2014.
I gjeldende dagpenge- og permitteringsregelverk er det gitt flere særregler for fiskeindustrien. Blant annet gjelder ingen lønnsplikt under permittering, og perioden med rett til dagpenger under permittering er lengre enn for permitterte i andre næringer. Regjeringen mener at det i størst mulig grad bør være like permitteringsregler i alle næringer, og foreslår derfor at disse særreglene for fiskeindustrien oppheves.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å innføre lønnsplikt under permittering i fiskeindustrien tilsvarende som for andre næringer, det vil si med en arbeidsgiverperiode på 20 dager for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2014. Regelendringen anslås å gi en innsparing på om lag 36 mill. kroner i 2014.
Ved permitteringer i fiskeindustrien ble maksimal periode med rett til dagpenger redusert fra 104 til 52 uker fra 1. januar 2013. Kun en mindre andel av permitteringene i fiskeindustrien varer utover 26 uker. Regjeringen mener at det ikke er avgjørende grunner til å ha en lengre dagpengeperiode for fiskeindustrien enn for andre næringer. Det foreslås derfor å redusere maksimal periode med dagpenger under permittering i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker for nye tilfeller ved permitteringer, med virkning fra 1. januar 2014. En dagpengeperiode på 26 uker vil gi lik maksimal dagpengeperiode ved permittering i fiskeindustrien som i andre næringer. Regelendringen anslås å gi en innsparing på om lag 2 mill. kroner i 2014.
Samlet sett gir forslagene til endringer i permitteringsregelverket 146,5 mill. kroner i anslåtte mindreutgifter i 2014.
Samlet bevilgningsforslag
Bevilgningsforslaget på kap. 2541, post 70 økes med 53,5 mill. kroner til 10 853,5 mill. kroner i 2014.
Kap. 5705 Refusjon av dagpenger
Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs
Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er til stede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under dette kapitlet.
Som følge av anslagsendringer reduseres bevilgningsforslaget på kap. 5705, post 01 med 5 mill. kroner til 60 mill. kroner i 2014.
Post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge
Fra 1. juni 2012 ble det innført en ny refusjonsordning for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. På usikkert grunnlag anslås inntektene til om lag 6 mill. kroner i 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 5705, post 04 økes med 1 mill. kroner til 6 mill. kroner i 2014.
Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, overslagsbevilgning
Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Formålet er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.
Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. De samlede utbetalingene påvirkes hovedsakelig av antall konkurser, antallet ansatte og lønnsnivået til de ansatte. Økonomien i konkursboene har også stor betydning for utbetalingene og statens muligheter for å kreve dividende fra boet for å dekke lønnsgarantiutbetalinger. Restansenivået i lønnsgarantienheten i Arbeids- og velferdsetaten vil også ha betydning for når utbetalingene skjer.
Nytt anslag for 2014
Prognosen for utviklingen i antall konkurser er svært usikker, og dermed også antall saker inn til garantiordningen. Dette vil bl.a. avhenge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Antall saker til lønnsgarantiordningen forventes nå å bli noe høyere enn tidligere antatt. Derfor økes anslaget med 110 mill. kroner fra gjeldende anslag i Gul Bok 2014.
Regelverksforenkling
Regjeringen foreslår videre følgende endringer i lønnsgarantiregelverket:
1. Feriepenger
Etter dagens ordning dekkes i utgangspunktet utestående feriepenger som er opptjent inntil 24 måneder før fristdagen i konkursen. Fristdagen er den dagen da begjæring om åpning av konkurs kom til tingretten. Det foreslås å begrense perioden til feriepenger opptjent samme år som fristdagen, og året før.
Basert på nytt anslag for lønnsgarantiordningen for 2014, jf. ovenfor, blir anslått innsparing av dette forslaget 5 mill. kroner i 2014.
2. Lønnskrav
For lønnskrav i oppsigelsestiden er hovedregelen i dag at arbeidstaker får dekket lønn i samme måned som konkursåpning og den påfølgende måneden. Arbeidstaker får imidlertid dekket en lengre periode dersom det følger en lengre oppsigelsesfrist av arbeidsmiljøloven eller tariffavtale.
Regjeringen foreslår å begrense dekning av lønnskrav etter konkursåpning til en måned regnet fra konkursåpningsdato.
Basert på nytt anslag for lønnsgarantiordningen, jf. ovenfor, anslås innsparingen som følge av dette forslaget til 88 mill. kroner i 2014.
Endringene i regelverket foreslås gjennomført med virkning fra 1. januar 2014. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted er om lag seks måneder, slik at disse endringene da vil få en halvårseffekt tilsvarende 88 mill. kroner for 2014. Innsparingen vil først kunne få helårseffekt på 176 mill. kroner fra 2015.
Som følge av forslagene om regelverksendringer reduseres anslaget for bevilgning for 2014 med 93 mill. kroner. Helårseffekten anslås til 186 mill. kroner.
Bevilgningsforslaget på kap. 2542, post 70 økes samlet sett med 17 mill. kroner til 707 mill. kroner i 2014.
Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
Post 02 Dividende
Utviklingen i dividendeinngangen er usikker. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er et betydelig etterslep i innkreving av dividenden i forhold til utbetalingene.
På bakgrunn av endringer i anslag for utbetalinger under lønnsgarantiordningen anslås de samlede inntektene over kap. 5704, post 02 Dividende til 180 mill. kroner, en økning på 10 mill. kroner sammenlignet med Gul Bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 5704, post 02 økes med 10 mill. kroner til 180 mill. kroner i 2014.
Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far
Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning
Overgangsstønaden blir i dag skattlagt som pensjonsinntekt, dvs. med lav trygdeavgift og lavt minstefradrag. Mottakere av overgangsstønad blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn etter ordinære regler.
I Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 foreslås det at overgangsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt for nye mottakere fra 1. april 2014. Dette er i tråd med hvordan en rekke andre trygder og stønader skattlegges. Se for øvrig omtale i Prop. 1 LS (2013–2014).
Den foreslåtte skatteendringen vil gi høyere skatt for mottakere av overgangsstønad, og dermed en lavere stønad etter skatt. I Prop. 1 S (2013–2014) ble det derfor foreslått å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,36 G for nye mottakere. Samtidig ble det foreslått å øke avkortingen av stønaden mot inntekt over en halv G fra 40 pst. til 47,2 pst. En slik løsning ville gitt mottakere som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden noe høyere stønad etter skatt enn med dagens regler.
Regjeringen ønsker å begrense økningen i stønaden til et nivå som gir mottakere som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden om lag uendret stønad etter skatt sammenlignet med dagens regler. Regjeringen foreslår derfor å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,25 G for nye mottakere. Samtidig økes avkortingen av stønaden mot inntekt over en halv G fra 40 pst. til 45 pst. Stønaden vil med dette være fullt avkortet ved samme inntektsnivå som i dag. Forslaget bedrer arbeidsinsentivene for mottakere av overgangsstønad sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra 1. april 2014 og blir gjort gjeldende for nye tilfeller. Fra 2017 vil de nye reglene gjelde alle mottakere. Økt overgangsstønad fra 2 G til 2,25 G kombinert med økt avkorting mot inntekt fra 40 pst. til 45 pst. fra 1. april 2014, gir en innsparing i 2014 på om lag 19 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Når de nye reglene er innført for alle mottakere i 2017, vil merutgiftene på post 70 tilsvare om lag 280 mill. kroner, mot 400 mill. kroner i Gul bok 2014. Forslaget vil også ha provenyvirkninger for skatteopplegget. De samlede provenyvirkningene er omtalt i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Nytt anslag for 2014
Det ventes en nedgang på 1,5 pst. i gjennomsnittlig ytelse i 2013. Dette er en mindre nedgang enn forventet i forrige anslag. Mindre reduksjon gjennom 2013 påvirker inngangsnivået for 2014 og dermed gjennomsnittlig ytelse i 2014. Dette fører isolert sett til at anslaget på posten oppjusteres med 20 mill. kroner.
Bevilgningsforslaget på kap. 2620, post 70 økes samlet sett med 1 mill. kroner til 2 381 mill. kroner i 2014.
Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning
Det har vært en nedgang i antall mottakere av stønad til barnetilsyn i første halvår 2013. Det ventes et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 15 000 i 2013. Det ventes om lag 14 800 mottakere i gjennomsnitt i 2014, og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 24 700 kroner.
Bevilgningsforslaget på kap. 2620, post 72 reduseres med 5 mill. kroner til 385 mill. kroner i 2014.
Post 73 Utdanningsstønad
Det var en økning i antallet mottakere av utdanningsstønad i første halvår 2013 på om lag 1,5 pst. Det anslås en gjennomsnittlig ytelse på om lag 40 500 kr i 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2620, post 73 økes med 2 mill. kroner til 62 mill. kroner i 2014.
Kap. 2650 Sykepenger
Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning
I Gul bok 2014 ble det lagt til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet ville øke med 1 pst. fra 2012 til 2013. Sykefraværsstatistikk og regnskapstall til og med september 2013 tilsier en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2012 til 2013. Dette bidrar til at inngangsnivået for utbetaling av sykepenger i 2014 blir noe lavere enn tidligere anslått. Det legges imidlertid til grunn en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsnivået for sykmeldte) på 4,2 pst. i 2013, mot 3,9 pst. i Gul bok 2014. Anslått sysselsettingsvekst opprettholdes på 1,1 pst. i 2013. Forutsetningene for 2014 som lå til grunn for utgiftsanslaget i Gul bok 2014, er for øvrig uendret.
Bevilgningsforslaget på kap. 2650, post 70 reduseres med 240 mill. kroner til 33 770 mill. kroner i 2014.
Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning
I Gul bok 2014 ble det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige fra 2012 til 2013. Sykefraværsstatistikk og regnskapstall til og med september 2013 tilsier nå en reduksjon på 2 pst. i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige fra 2012 til 2013. Dette bidrar til at inngangsnivået for utbetaling av sykepenger i 2014 ventes å bli noe lavere enn tidligere anslått. Det legges til grunn en vekst i sykepengegrunnlaget på 4,1 pst. i 2013. Anslått sysselsettingsvekst opprettholdes på 1,1 pst. i 2013. For 2014 forventes nå en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. De øvrige forutsetningene som lå til grunn for utgiftsanslaget i Gul bok 2014, er ikke endret.
Bevilgningsforslaget på kap. 2650, post 71 reduseres med 40 mill. kroner til 1 690 mill. kroner i 2014.
Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning
I Gul bok 2014 ble det lagt til grunn nullvekst i utbetalingene av omsorgs- og pleiepenger fra 2012 til 2013. Statistikk og regnskapstall til og med september 2013 tilsier en vekst på 2 pst. fra 2012 til 2013. Utgiftsnivået for 2013 ventes derfor å bli noe høyere enn tidligere anslått. Forutsetningene for 2014 som lå til grunn for utgiftsanslaget i Gul bok 2014 er ikke endret.
Bevilgningsforslaget på kap. 2650, post 72 økes med 15 mill. kroner til 565 mill. kroner i 2014.
Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning
Lavere sykepengeanslag for arbeidstakere i 2013 medfører at anslag for feriepenger av sykepenger for 2014 reduseres noe.
Bevilgningsforslaget på kap. 2650, post 75 reduseres med 10 mill. kroner til 1 910 mill. kroner i 2014.
Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger
Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning
Forventet gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og gjennomsnittlig utbetaling per mottaker i 2014 er noe høyere enn lagt til grunn i Gul bok 2014. Anslått gjennomsnittlig beholdning er økt fordi anslaget for overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon er redusert. I 2014 utløper maksimal stønadsperiode på fire år for de som ble innvilget arbeidsavklaringspenger ved opprettelsen av ytelsen i 2010. I Gul bok 2014 ble det lagt til grunn at dette ville medføre økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon og annet. Overgangen til uførepensjon forventes nå å skje noe senere enn tidligere antatt. Dette fører til at gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2014 vil være noe høyere enn tidligere lagt til grunn.
For 2014 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 155 400 mottakere av arbeidsavklaringspenger og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på om lag 217 800 kroner.
Bevilgningsforslaget på kap. 2651, post 70 økes med 480 mill. kroner til 33 860 mill. kroner i 2014.
Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning
Bevilgningsforslaget på kap. 2651, post 71 økes med 5 mill. kroner til 390 mill. kroner i 2014.
Post 72 Legeerklæringer
Bevilgningsforslaget på kap. 2651, post 72 økes med 5 mill. kroner til 350 mill. kroner i 2014.
Kap. 2655 Uførhet
Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning
Forventet gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon og gjennomsnittlig utbetaling per mottaker i 2014 er noe lavere enn lagt til grunn i Gul bok 2014. Anslaget for gjennomsnittlig beholdning er redusert fordi anslaget for overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon er redusert, jf. omtale under kap. 2651, post 70.
For 2014 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 313 300 mottakere av grunnpensjon og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 76 700 kroner.
Bevilgningsforslaget på kap. 2655, post 70 reduseres med 180 mill. kroner til 24 035 mill. kroner i 2014.
Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
Forventet gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon og gjennomsnittlig utbetaling per mottaker i 2014 er noe lavere enn lagt til grunn i Gul bok 2014. Anslaget for gjennomsnittlig beholdning er redusert fordi anslaget for overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon er redusert, jf. omtale under kap. 2651, post 70.
For 2014 legges det nå til grunn gjennomsnittlig 305 500 mottakere av tilleggspensjon og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 121 100 kroner.
Bevilgningsforslaget på kap. 2655, post 71 reduseres med 460 mill. kroner til 37 010 mill. kroner.
Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning
Det anslås nå lavere vekst i gjennomsnittlig ytelse per mottaker i 2013 og 2014 enn lagt til grunn i Gul bok 2014. Bevilgningsforslaget på kap. 2655, post 72 reduseres med 10 mill. kroner til 2 285 mill. kroner i 2014.
Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning
Anslaget for posten oppjusteres med 2 mill. kroner fordi gjennomsnittlig antall mottakere i 2014 ser ut til å bli litt høyere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2655, post 76 økes med 2 mill. kroner til 63 mill. kroner i 2014.
Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning
På bakgrunn av observert utgiftsutvikling til og med september 2013, foreslås det å øke bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner i 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2661, post 70 økes med 10 mill. kroner til 1 800 mill. kroner i 2014.
Post 74 Tilskudd til biler
På bakgrunn av observert utgiftsutvikling til og med september 2013, anslås bevilgningsbehovet isolert sett å øke med 35 mill. kroner i 2014.
Det foreslås å redusere stønadssatsen for gruppe 1-bil med 20 pst., med unntak for de som får stønad til bil for å komme til og fra arbeid eller utdanning. Forslaget er anslått å redusere utgiftene til gruppe 1-bil med 20 mill. kroner i 2014. Hjelpemidler fra folketrygden, herunder stønad til bil, skal kompensere for bestemte merutgifter som følge av sykdom, skade eller lyte. Bil er i dag vanlig i befolkningen, og det er ikke urimelig at man dekker en del av utgiften selv. Det er ekstrautgiften grunnet funksjonsnedsettelsen det kompenseres for. Forslaget medfører at personer som har rett til gruppe 1-bil, vil få noe redusert tilskudd dersom transportbehovet ikke omfatter arbeid eller utdanning. Det er i tråd med arbeidslinjen at reduksjonen ikke omfatter stønad til bil for å komme til og fra arbeid eller utdanning.
Bevilgningsforslaget på kap. 2661, post 74 økes med 15 mill. kroner til 810 mill. kroner i 2014.
Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler
På bakgrunn av observert utgiftsutvikling til og med september 2013 anslås bevilgningsbehovet isolert sett å øke med 30 mill. kroner i 2014.
I statsbudsjettet for 2012 ble rimelig utstyr og universelt utformet utstyr i husholdningen fjernet fra hjelpemiddelsortimentet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) og Innst. 15 S (2011–2012). En del av utstyret som ble fjernet, er universelt utformet og kan kjøpes i ordinær handel. Det kan dermed ikke anses som hjelpemidler. Stønad til rimelige hjelpemidler som er spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelse ble også avviklet fra 2012. Regjeringen foreslår å gjeninnføre stønad til rimelige hjelpemidler som er spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelse gjennom en tilskuddsordning. Merutgiftene til dette er anslått til 8 mill. kroner i 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2661, post 75 økes med 38 mill. kroner til 2 597,1 mill. kroner i 2014.
Post 77 Ortopediske hjelpemidler
På bakgrunn av observert utgiftsutvikling til og med september 2013, reduseres bevilgningsforslaget på kap. 2661, post 77 med 40 mill. kroner til 1 180 mill. kroner i 2014.
Post 78 Høreapparater
På bakgrunn av observert utgiftsutvikling til og med september 2013, reduseres bevilgningsforslaget på kap. 2661, post 78 med 15 mill. kroner til 475 mill. kroner i 2014.
Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
I Gul bok 2014 er det foreslått å innføre en rammestyrt ordning med støtte til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fra 1. juli 2014. Rammen for ordningen er foreslått satt til 25 mill. kroner i 2014 og 50 mill. kroner årlig fra 2015. Siden det allerede er kjent at ordningen skal gjelde fra 1. juli 2014, legges det nå til grunn et høyt antall søknader allerede i 2014. Det foreslås derfor å øke rammen for ordningen til 55 mill. kroner årlig fra 2014. Det framgår av Prop. 1 S (2013–2014) at kriteriene for ordningen skal drøftes med organisasjonene før de blir fastsatt. Det legges fortsatt til grunn at ordningen vil tre i kraft 1. juli 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2661, post 79 økes med 30 mill. kroner til 55 mill. kroner i 2014.
Kap. 2670 Alderdom
Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning
Anslaget på posten oppjusteres med 50 mill. kroner, hovedsakelig fordi gjennomsnittlig antall mottakere ser ut til å bli litt høyere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2670, post 70 økes med 50 mill. kroner til 59 190 mill. kroner i 2014.
Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
Anslaget på posten nedjusteres med 100 mill. kroner, hovedsakelig fordi gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2670, post 71 reduseres med 100 mill. kroner til 110 980 mill. kroner i 2014.
Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning
Som følge av oppdaterte anslag, reduseres bevilgningsforslaget på kap. 2670, post 72 med 1 mill. kroner til 8 mill. kroner i 2014.
Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning
Anslaget på posten nedjusteres med 10 mill. kroner, hovedsakelig fordi gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2670, post 73 reduseres med 10 mill. kroner til 5 800 mill. kroner i 2014.
Kap. 2680 Etterlatte
Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning
Anslaget på posten nedjusteres med 30 mill. kroner fordi gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget på kap. 2680, post 70 reduseres med 30 mill. kroner til 1 210 mill. kroner i 2014.
Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning
Anslaget på posten nedjusteres med 35 mill. kroner fordi gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningen på kap. 2680, post 71 reduseres med 35 mill. kroner til 950 mill. kroner i 2014.
Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning
Anslaget på posten nedjusteres med 3 mill. kroner fordi gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt lavere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningen på kap. 2680, post 72 reduseres med 3 mill. kroner til 98 mill. kroner i 2014.
Kap. 2686 Gravferdsstønad
Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning
Anslaget på posten justeres opp med 3 mill. kroner, hovedsakelig fordi gjennomsnittlig ytelse ser ut til å bli litt høyere enn lagt til grunn i Gul bok 2014.
Bevilgningsforslaget kap. 2686, post 70 økes med 3 mill. kroner til 197 mill. kroner i 2014.
Kap. 5701 Diverse inntekter
Post 73 Refusjon fra bidragspliktige
Som følge av oppdaterte anslag økes bevilgningsforslaget på kap. 5701, post 73 med 5 mill. kroner til 310 mill. kroner i 2014.
2.3.7 Helse- og omsorgsdepartementet
Kap. 711 Ernæring og mattrygghet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Det foreslås å ikke etablere en ny ordning for å bistå vannverk med å etterleve drikkevannsforskriftens krav, jf. Gul bok 2014. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 15 mill. kroner.
Vurdering av innføring av merking av energi- og næringsinnhold i mat- og drikkevarer på serveringssteder foreslås ikke prioritert, jf. Gul bok 2014.
Post 74 Skolefrukt
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og grønt i ungdomsskoler og kombinerte skoler fra og med høsten 2014. For å bidra til at elevene ved disse skolene fortsatt skal kunne ha tilgang til frukt og grønt i løpet av skoletiden, foreslås det å utvide abonnementsordningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 6,9 mill. kroner.
Kap. 715 Statens strålevern
Post 01 Driftsutgifter
Vedtatte endringer i strålevernforskriften § 36 tredje ledd innebærer at det 1. januar 2014 trer i kraft et krav om kompetent betjening på solstudioer. Regjeringen viser til at høringsrunden avdekket at deler av solariebransjen er sterkt kritisk til betjeningskravet pga. den økonomiske belastningen i form av økte lønnskostnader. Norsk solarieforening ber i høringen om at 18-årsgrensen innføres uten betjeningskrav, og har foreslått alternative tiltak for å håndheve aldersgrensen. Regjeringen vil på bakgrunn av dette gjøre en ny vurdering av betjeningskravet og av de alternative forslagene som bransjen har foreslått for å håndheve aldersgrensen.
Kap. 719 Annet folkehelsearbeid
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Det vises til forslag i Gul bok 2014 om å gjennomføre en bred utredning om føflekkreft. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan utredningen skal gjennomføres.
Post 70 Smittevern mv.
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 2 mill. kroner til innsats mot nysmitte av hiv blant menn som har sex med menn. Midlene skal ytes som tilskudd til lavterskel testtilbud i regi av frivillige organisasjoner.
Kap. 732 Regionale helseforetak
Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Regjeringen vil derfor gjøre mer bruk av private, der dette kan bidra til å redusere ventetidene. Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. En nedleggelse av de regionale helseforetakene vil først kunne skje når den nasjonale helse- og sykehusplanen er utformet, vedtatt og virker.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 4,4 mill. kroner til det offentlige utvalget for akutt helsehjelp utenfor sykehus i 2014. Utvalget ble oppnevnt 4. oktober 2013, og skal levere sin rapport i oktober 2015.
Regjeringen ønsker å gjennomføre endringer i spesialisthelsetjenesten. Dette medfører behov for økt utredningskapasitet for å avklare juridiske, faglige og økonomiske problemstillinger. Det er også behov for ekstern ekspertise for å gjennomføre deler av planarbeidet. Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 5 mill. kroner til dette.
Samlet økes forslag til bevilgning for 2014 med 9,4 mill. kroner.
Postene 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak
Økt aktivitet hos private aktører for å redusere ventetidene
Regjeringen øker forslaget til bevilgning for 2014 med 300 mill. kroner til drift. Styrkingen skal gå til økt bruk av private for å redusere ventetidene. Regjeringen er opptatt av raskt å utnytte den kapasiteten som kan realiseres innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, og at de private sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser.
Samlet foreslås sykehusenes økonomi styrket med 2,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Med dette legges det til rette for en vekst i all pasientbehandling på om lag 2,6 pst., som er vel 0,3 prosentenheter høyere aktivitetsvekst enn lagt til grunn i Gul bok 2014. Veksten omfatter behandling innen rus, psykisk helsevern, rehabilitering og somatikk. I oppdragsdokumentene for 2014 vil det bli stilt krav om at de regionale helseforetakene i større grad gjør bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte.
Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 300 mill. kroner fordeler seg slik:
255 mill. kroner til økt kjøp fra private innen psykisk helsevern, rus og rehabilitering
45 mill. kroner til økt kjøp av MR-undersøkelser hos private radiologiske virksomheter. Det tilsvarer en vekst på 10 pst. Så langt som mulig bør det økte kjøpet skje innenfor eksisterende avtaler, slik at tiltaket får raskest mulig virkning. En må likevel regne med at deler av kjøpet vil bli foretatt gjennom åpne anbudskonkurranser.
Forslaget til bevilgninger til helseforetakene økes med 300 mill. kroner med følgende fordeling:
151,1 mill. kroner til kap. 732, post 72
53,1 mill. kroner til kap. 732, post 73
40,1 mill. kroner til kap. 732, post 74
35,7 mill. kroner til kap. 732, post 75
15,0 mill. kroner til kap 2711, post 76
5,0 mill. kroner til kap 2752, post 70
Kjøp av ledige plasser for rusbehandling
Regjeringen vil raskt utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling. Innenfor spesialisthelsetjenesten er det i Gul bok 2014 foreslått at de regionale helseforetakene skal øke antall plasser innen rusbehandling med om lag 200 plasser. Dette skal skje gjennom å kjøpe flere plasser fra ideelle virksomheter, og kommer i tillegg til den foreslåtte styrkingen omtalt ovenfor på 255 mill. kroner til økt kjøp fra private innen psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering. Det er lagt til grunn at anskaffelsesprosessen vil ta tid, og at avtaler kan gjøres gjeldende i løpet av 2014. Regjeringen er opptatt av at de private sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring av anskaffelser. Tiltaksprofilen på de 200 plassene er i Gul bok 2014 spesifisert til følgende:
Pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser
Pasienter med behov for akutt- og abstinensbehandling
Gravide eller småbarnsfamilier med rusproblemer
Unge med omfattende hjelpebehov
Det foreslås å utvide tiltaksprofilen innenfor rammen av de 200 plassene slik at de også omfatter:
Langtidsplasser for rusavhengige
Vekst i rusbehandling og psykisk helsevern versus somatikk
Regjeringen vil gjeninnføre regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. Veksten måles gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Styringsparametrene vil bli målt på regionsnivå.
Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at veksten innen psykisk helsevern kommer ved distriktspsykiatriske sentra (DPS) og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, døgnbehandling, ambulante tjenester og poliklinikk, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Sykehusene skal sørge for gode lukkede akuttjenester, sikkerhetspsykiatri og enkelte andre funksjoner som ikke kan ivaretas på DPS-nivå. Samarbeid om utvikling av tjenester og kompetanse mellom kommune og spesialisttjeneste vil derfor bli vektlagt.
Økt ISF-sats fra 40 til 50 pst.
Det foreslås å øke refusjonsandelen fra 40 til 50 pst. for den innsatsstyrte finansieringen (ISF). Kommunenes medfinanseringsforpliktelse på 20 pst. videreføres. Dette innebærer at ISF-satsen økes fra 20 til 30 pst. for behandling omfattet av kommunal medfinansiering, slik at samlet aktivitetsbasert finansiering også for slik behandling blir lik 50 pst. Bevilgningene under kap. 732, postene 72–75, settes ned med 5 725,2 mill. kroner mot at bevilgningen under kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering økes tilsvarende. Forslaget til basisbevilgninger reduseres med følgende fordeling:
3 089,2 mill. kroner fra kap. 732, post 72
1 086,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73
820,4 mill. kroner fra kap. 732, post 74
728,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75
Inntektssystemet for fordeling av basisbevilgningene
Forslaget om å øke refusjonsandelen fra 40 til 50 pst. for den innsatsstyrte finansieringen (ISF) påvirker inntektsfordelingen mellom de regionale helseforetakene. ISF-finansieringen er basert på gjennomsnittlig enhetspris for hele landet. Enhetsprisen fanger derfor ikke opp kostnadsvariasjoner for eksempel som følge av spedt bosetting eller lange reiseavstander. Økt ISF-andel fører dermed i utgangspunktet til at regioner med høyere kostnadsnivå enn gjennomsnittet, som Helse Nord, taper. Tilsvarende tjener regioner med lavere gjennomsnittskostnader, som Helse Sør-Øst. Modellen for fordeling av inntekter mellom regionene, jf. Magnussenutvalget (NOU 2008:2), nøytraliserer delvis denne skjevheten. Som følge av bevilgningsendringene som er foreslått på kap. 732, postene 72–77, har Helse- og omsorgsdepartementet oppdatert inntektsmodellen. Omfordelingen mellom basisbevilgningene til RHF-ene som dette medfører, framgår av tabellen nedenfor.
Tabell 2.4 Omfordeling av basisbevilgninger til Regionale helseforetak (RHF)
Omfordeling basisbevilgning med ISF-andel 50 % | Andel av basisbevilgning | |
---|---|---|
Helse Sør-Øst RHF | -117 mill. kroner | -0,3 % |
Helse Vest RHF | -31 mill. kroner | -0,2 % |
Helse Midt-Norge RHF | 17 mill. kroner | 0,1 % |
Helse Nord RHF | 132 mill. kroner | 1,2 % |
Sum | 0 mill. kroner |
Når inntektsendringene som følge av økt ISF-andel og omfordeling mellom basisbevilgningene legges sammen, anslås samlet effekt på inntektene til hver av regionene til følgende:
| -47 mill. kroner |
| 49 mill. kroner |
| 27 mill. kroner |
| -28 mill. kroner. |
Det understrekes at disse omfordelingsvirkningene mer enn oppveies av den foreslåtte styrkingen av sykehusenes økonomi med 2,7 mrd. kroner. Således vil alle helseregionene oppleve en betydelig reell inntekstvekst i 2014.
Refusjon for overnatting
Overnattingsgodtgjørelsen skal bidra til å dekke utgifter til hotellopphold for pasientene der det er lang reisevei til dagbehandling og poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten. I Gul bok 2014 er det foreslått å doble overnattingsgodtgjørelsen i syketransportforskriften fra 350 til 700 kroner per døgn fra 1. januar 2014. Basisbevilgningene ble samlet sett foreslått økt med 34 mill. kroner som følge av dette. Det foreslås at satsen økes noe mindre, til 500 kroner fra 1. januar 2014. Foreslåtte bevilgninger på kap. 732, postene 72–75, reduseres som følge av dette med 19 mill. kroner med følgende fordeling:
10,3 mill. kroner fra kap. 732, post 72
3,6 mill. kroner fra kap. 732, post 73
2,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74
2,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75
Nøytral merverdiavgift
Helsetjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Virksomheter som tilbyr slike tjenester, som de statlige helseforetakene, har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. På denne måten gir merverdiavgiften et økonomisk motiv til blant annet å produsere enkelte støttetjenester (f.eks. renhold, vaskeri og vedlikehold) med egne ansatte framfor å kjøpe disse tjenestene med merverdiavgift fra private leverandører. Regjeringen vil sette i gang et arbeid med å utrede nøytral merverdiavgift for statlig sektor, se nærmere omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), punkt 8.1.
Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF
I forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven er det foreslått å opprette et senter for preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD). Regjeringen planlegger å evaluere bioteknologiloven, og vil avvente spørsmålet om det skal etableres et nasjonalt tilbud for PGD til etter at evalueringen er gjennomført. Forslaget til bevilgning under kap. 732, post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF reduseres med 1,6 mill. kroner.
Post 76 Innsatsstyrt finansiering
Ny prognose for aktivitet i ISF-ordningen i 2013 tilsier en reell aktivitetsvekst utover forutsetningene for 2013 som er om lag 0,2 prosentenheter lavere enn lagt til grunn for 2014-budsjettet. Prognosen innebærer imidlertid også at en relativt større andel av veksten kommer i aktivitet som ikke omfattes av kommunal medfinansiering. En større andel av aktiviteten uten kommunal medfinansiering innebærer at mer av kostnadene må dekkes av bevilgningen på kap. 732, post 76. Disse økte kostnadene gir et bevilgningsbehov på ytterligere 55 mill. kroner for å kunne opprettholde en vekst på 1,6 pst. fra anslått nivå i 2013, som forutsatt i Gul bok 2014.
Det foreslås å øke ISF-andelen fra 40 til 50 pst. Forslaget til bevilgning økes med 5 725,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 732, postene 72–75.
Samlet økes forslaget til bevilgning med 5 780,2 mill. kroner.
Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.
Ny informasjon om den polikliniske aktiviteten per september 2013 tilsier en lavere årsprognose for 2013 sammenlignet med forutsetningene i Gul bok 2014. Forslaget til bevilgning reduseres med 55 mill. kroner i 2014. Bevilgningen på posten vil med dette legge til rette for en vekst på 6,5 pst. i 2014.
Kap. 733 Habilitering og rehabilitering
Post 72 Kjøp av opptrening
Samlet sett for årene 2013 og 2014 er det et forventet mindreforbruk til livsstilsendringsprosjektet ved Feiringklinikken på 4,4 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak overgang fra innleggelse til dagbehandling. Aktiviteten i 2014 under kap. 733, post 72 vil være som forutsatt i Gul bok 2014. Forslag til bevilgning reduseres med 4,4 mill. kroner.
Kap. 761 Omsorgstjeneste
Det foreslås å innføre redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Andelen enerom i kommunale sykehjem er i dag 97 pst., og antallet beboere på langtidsopphold i institusjon er om lag 34 000. På usikkert grunnlag anslås det at 6 pst., eller om lag 2 000 sykehjemsbeboere, bor på dobbeltrom. Det finnes ikke oversikt over hvor mange av disse som bor på dobbeltrom etter eget ønske.
Etter forskrift om egenandel i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon (vederlagsforskriften) beregnes egenandel for langtidsopphold ut fra beboerens inntekt etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, fratrukket et fribeløp på 7 250 kroner per år i 2014. Reduksjon i egenandelen foreslås gjennomført ved å øke fribeløpet til 35 000 kroner for de beboere dette gjelder. Forslaget vil bli gjennomført ved en endring av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det tas sikte på at endringen vil gjelde fra 1. juli 2014, etter at forslaget har vært på høring. Forslaget vil medføre reduserte inntekter for kommunene med anslagsvis 30 mill. kroner i 2014 og 60 mill. kroner på årsbasis.
Full betaling etter vederlagsforskriften for personer som mot sin vilje må bo på dobbeltrom, anser Regjeringen som en urimelig praksis. Det legges ikke opp til å kompensere kommunesektoren fullt ut for den omleggingen som foreslås her, siden staten allerede har bidratt betydelig gjennom ulike tilskuddsordninger for å redusere antallet på personer på dobbeltrom. For delvis å kompensere kommunene for reduserte inntekter, foreslås kommunerammen økt med 15 mill. kroner i 2014 (halvårsvirkning), jf. kap. 571, post 60 Innbyggertilskudd på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 2 mill. kroner for økt kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom. Både den døende og de nære pårørende gjennomlever tapsprosesser som har store konsekvenser for den enkelte. Mange ønsker veiledning og støtte gjennom angst og sorg. Det foreslås derfor å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet på området. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.
Post 60 Kommunale kompetansetiltak
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 50 mill. kroner for å styrke kvalifiseringen av personell i omsorgstjenestene ved å øke tilskuddet til kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene som er en del av kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015. Midlene gis som tilskudd til kommunene og vil omfatte blant annet voksenopplæring og desentralisert høyskoleutdanning. Satsingen vil bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene og i tillegg kunne bidra til økt rekruttering. Samlet foreslås det bevilget 398,3 mill. kroner til Kompetanseløftet 2015 i 2014, som innebærer en økning på 76,5 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013.
Post 63 (Ny) Investeringstilskudd, kan overføres
Det vises til omtale under kap. 586, post 64, der det foreslås at tilskuddsordningen overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. Tilskuddet kan gis til å framskaffe heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger og lokaler for dagaktivitetstilbud.
Formålet med bevilgningen er å bygge ut kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det skal bidra til at kommunene ikke havner på etterskudd når den sterke økningen i behovet for omsorgstjenester kommer etter 2020. Det tar lang tid å planlegge og bygge heldøgns omsorgsplasser. Gjennom å fokusere på fornyelse og ombygging kan eksisterende boligmasse bli tilrettelagt og fungere optimalt i møte med framtidens behov.
Regjeringen vil at staten skal ta et større ansvar for en raskere utbygging av kapasiteten i eldreomsorgen. Det foreslås derfor å øke den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet fra 35 pst. til 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden f.o.m. 2014, fordelt på hhv. 45 pst. per omsorgsbolig og 55 pst. per sykehjemsplass. Tilskudd til fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger som er nødvendig for å kunne yte heldøgnstjenester og lokaler for dagaktivitetstilbud, foreslås også økt til inntil 55 pst. av godkjente anleggskostnader. Kommunenes investeringer i omsorgsboliger og sykehjem inngår i momskompensasjonsordningen for kommunesektoren. Medregnet denne kompensasjonen vil staten kunne dekke om lag 70 pst. av godkjente anleggskostnader.
Det foreslås samtidig å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden per boenhet til fra 2,885 til 3,3 mill. kroner i pressområder for å avhjelpe kommuner med særskilt høyt kostnadsnivå. Den maksimale godkjente anleggskostnaden i ordningen, som utgjør beregningsgrunnlaget for tilskuddet, foreslås differensiert etter kostnadsnivået i kommunene. Dette vil skje ved å ta utgangspunkt i en forenklet versjon av soneinndelingen som Husbanken legger til grunn for bostøtteordningen, der det viktigste kriteriet er variasjon i tomtekostnader. Ved vurdering av hvilke prosjekter som kvalifiserer for økt anleggskostnad, vil det også bli sett hen til kommunenes faktiske kostnader ved anskaffelse av tomten. For kommuner utenfor pressområdene videreføres forslaget i Gul bok 2014 om maksimal godkjent anleggskostnad med 2,885 mill. kroner per enhet.
Økningen av tilskuddsandelen og hevingen av godkjente anleggskostnader i pressområdene fører til at de maksimale tilskuddssatsene økes til 1 485 000 kroner per omsorgsbolig og 1 815 000 kroner per sykehjemsplass i pressområder, og til 1 298 250 kroner per omsorgsbolig og 1 586 750 kroner per sykehjemsplass i landet for øvrig.
Det legges til grunn at de foreslåtte satsøkningene medfører at flere kommuner søker om investeringstilskudd, og tilsagnsrammen foreslås derfor økt svarende til ytterligere 500 heldøgns omsorgsplasser, til 2 500 plasser totalt i 2014. Dette innebærer en tilsagnsramme for 2014 på 3 865,6 mill. kroner, som er 1 845,6 mill. kroner høyere enn foreslått i Gul bok 2014. Tilsagnsrammen vil komme til utbetaling over 5 år. Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 92,3 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 1 753,3 mill. kroner til 5 277 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Post 64 (Ny) Kompensasjon renter og avdrag
Det vises til omtale under kap. 586, post 63, der det foreslås at tilskuddsordningen overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. Tilskuddene som gis over posten er knyttet til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som fikk oppstartstilskudd under Handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2004.
Rentefastsettelsen i Husbanken tar utgangspunkt i gjennomsnittsrenten på norske statskasseveksler, tillagt 0,5 prosentpoeng. I Gul bok 2014 er det foreslått å øke påslaget for Husbanken med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosentpoeng fra 1. mars 2014. Det foreslås å øke dette ytterligere med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosentpoeng fra samme dato. Dette gir økte utbetalinger til rentekompensasjon. Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 56,6 mill. kroner.
Post 71 Frivillig arbeid mv.
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 15 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 764, post 72 økes tilsvarende, jf. omtale der.
Kap. 763 Rustiltak
Post 61 Kommunalt rusarbeid
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 343 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 571, post 60 reduseres tilsvarende. I Gul bok 2014 ble det foreslått en særskilt styrking av rusfeltet med 40 mill. kroner. Til sammen innebærer dette økte øremerkede tilskudd til rusfeltet på 383 mill. kroner fra 2013 til 2014.
I Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 11 S (2012–2013) ble 333 mill. kroner i øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid på kap. 763, post 61 innlemmet i kommunenes frie inntekter på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571, post 60. Det foreslås at innlemmingen reverseres fra og med 2014 og at 343 mill. kroner flyttes fra kap. 571, post 60 til kap. 763, post 61 Kommunalt rusarbeid.
Lovpålagte oppgaver forutsettes som hovedregel finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Utfordringsbildet tilsier imidlertid at bruk av øremerkede tilskudd likevel er nødvendig på rusfeltet. Videre er det en utfordring at de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen er innført for somatikk, men ikke for rusbehandling og psykisk helsevern. Det er derfor behov for å gi kommunene økonomiske insentiver som bidrar til å prioritere rusfeltet.
Det foreslås å målrette tilskuddet til en gradvis oppbygging av kapasitet i kommunene etter samme modell som i 2012. Tilskuddet skal bidra til en reell kapasitetsøkning i det samlede kommunale arbeidet på rusmiddelfeltet, herunder åpne flere mottakssentre i de større byene, sømløs overgang fra avrusing til rehabilitering og ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling, supplert med øvrige hjelpetiltak. Bevilgningen ses i sammenheng med tilskudd til utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet og tilskudd til samarbeid om utskrivningsklare pasienter.
Øremerkingen skal ikke være en permanent løsning, men må tilpasses måloppnåelse i opptrappingsplanen og gjennomføringen av samhandlingsreformen.
Kap. 764 Psykisk helse
Post 72 Utviklingstiltak
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 42,8 mill. kroner.
24,8 mill. kroner til å reversere foreslått kutt på posten i Gul bok 2014
3 mill. kroner til Fontenehusene
15 mill. kroner fra kap. 761, post 71, knyttet til Kirkens SOS
Reversering av foreslått kutt i Psykisk helse i skolen mv.
Skolen er en viktig arena for å forebygge og fremme god helse, blant annet fordi det her er mulig å treffe hele populasjonen av barn og unge. Frafall i videregående skole er et betydelig problem. Økningen i uføretrygdede med bakgrunn i psykiske lidelser er størst blant unge. Mellom 150 000 og 200 000 barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker.
Ordningen Psykisk helse i skolen er foreslått avviklet i Gul bok 2014. Det foreslås å reversere avviklingen og bevilge 17,6 mill. kroner til ordningen i 2014. Gjennomførte evalueringer av programmene i ordningen viser at det er enkelte utfordringer. Innretningen på ordningen skal derfor gjennomgås med sikte på å møte utfordringene som skisseres i disse evalueringene. Det må arbeides for at tiltakene får mer varig effekt i skolen.
Videre ble det i Gul bok 2014 foreslått å redusere bevilgningen på posten med ytterligere om lag 7 mill. kroner. Dette foreslås reversert. Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 7,2 mill. kroner.
Arbeid og psykisk helse
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 3 mill. kroner til Fontenehusene. Fontenehusene yter et lavterskeltilbud som skal bidra til at brukerne får mer styring over eget liv og blir aktive deltakere på flere samfunnsarenaer. En rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid viser at brukerne er svært tilfredse med tilbudet, og at en høy andel ønsket å komme seg ut i arbeid igjen. Det er samtidig behov for å styrke samarbeidet NAV har med Fontenehusene slik at det er mulig å få enda større effekt av arbeidet.
Kirkens SOS
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 15 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 761, post 71 reduseres tilsvarende. Tilskuddet til organisasjonen foreslås derfor flyttet til kap. 764, post 72. Midlene skal nyttes til arbeidet med organisasjonens heldøgns krisetjeneste. Kirkens SOS er en sammenslutning av 13 selvstendige SOS-sentre rundt i landet, og er en av Norges største krisetjenester.
Arbeid mot selvmord og selvskading
Arbeidet med handlingsplan mot selvmord og selvskading varslet i Gul bok 2014, er forsinket. Regjeringen tar sikte på at en faglig god handlingsplan kan legges fram så raskt som mulig.
Kap. 770 Tannhelsetjenester
Post 70 Tilskudd
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 5 mill. kroner til fylkeskommunenes tannhelsetilbud til tortur- og voldsutsatte og pasienter med sterk angst for tannbehandling (odontofobi).
Med bakgrunn i anmodningsvedtak fra Stortinget ved behandlingen av St. meld. nr. 35 (2006–2007) Om framtidas tannhelsetjenester, er det gradvis bygget opp et tannhelsetilbud til tortur- og voldsutsatte og til pasienter med odontofobi. Tilbudet organiseres av fylkeskommunene og omfatter egne team i fylkeskommunenes tannhelsetjeneste der både psykologer og tannleger inngår. I 2013 utgjør samlet tilskudd til formålet om lag 12 mill. kroner. I Gul bok 2014 foreslås det å styrke tilbudet med 6 mill. kroner. Det er behov for å bygge opp tilbudet ytterligere. De aktuelle personer har store tannhelseproblemer, og mange er ikke i stand til å motta tannbehandling uten samtidig å få behandlet sin angst for tannbehandling. Forslaget innebærer at samlet bevilgning til tannhelsetilbud til tortur- og voldsutsatte og odontofobi øker fra 12 mill. kroner i 2013 til 23 mill. kroner i 2014.
Det vises til omtale av inndekning på kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv., post 72 Tannbehandling.
Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Det foreslås ikke 75 mill. kroner til oppstart av nytt bygg for Norsk helsearkiv og sentraldepot for Arkivverket, jf. omtale under kap. 2445, post 31. I forprosjektet er det utredet en kostnadsramme på 808 mill. kroner, men det er ennå ikke gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Regjeringen mener at det bør gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet før det tas stilling til eventuell oppstart.
Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.
Post 70 Spesialisthjelp
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. 30. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 10 mill. kroner.
Post 71 Psykologhjelp
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 2 mill. kroner.
Post 72 Tannbehandling
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 55 mill. kroner. Endringene er knyttet til:
15 mill. kroner til styrking av ny stønadsordning til tannløse
20 mill. kroner til styrking av stønad til tannbehandling ved munntørrhet
80 mill. kroner i redusert bevilgning ved å avvikle gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år
100 mill. kroner i økt anslag fordi det er registrert en større økning i behandlinger med refusjoner enn tidligere anslag
I Gul bok 2014 ble det foreslått å styrke tannhelsefeltet med 40 mill. kroner i forbindelse med utfasing av særfradragsordningen for store sykdomsutgifter. Styrkingen fordeler seg med:
30 mill. kroner i ny stønadsordning til behandling med implantatfestede proteser for personer uten egne tenner i underkjeven
10 mill. kroner til tannhelsehjelp til personer med medisinske sykdommer eller lidelser, og som har store tannhelseproblemer.
Det foreslås å videreføre særfradrag for store sykdomsutgifter på 2013-nivå, jf. Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), samtidig som ovennevnte styrking av tannhelsefeltet opprettholdes. I tillegg foreslås det at folketrygdens stønad til personer som opplever store tannhelseproblemer styrkes ytterligere med 40 mill. kroner til nye tiltak på tannhelsefeltet, fordelt med:
15 mill. kroner til personer som er helt eller delvis tannløse
20 mill. kroner til tannbehandling ved munntørrhet
5 mill. kroner over kap. 770, post 70 til tortur- og voldsutsatte og pasienter med odontofobi
Styrking av ny stønadsordning til helt eller delvis tannløse personer
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 15 mill. kroner til økt stønad for personer som er helt eller delvis tannløse. Forslaget er en utvidelse av den nye ordningen som ble foreslått i Gul bok 2014, med innføring fra 1. januar 2014. Ny stønadsordning til personer som er helt eller delvis tannløse gjelder dem som ikke har mulighet for å bruke løstsittende protese i underkjeven. Forslaget er fordelt på følgende:
10 mill. kroner til forbedring av ny stønadsordning som er foreslått i Gul bok 2014 til behandling med implantatfestede proteser i underkjeven for personer uten egne tenner i underkjeven. Dette forslaget innebærer refusjon på 75 pst. av honorartakst. Det foreslås å øke refusjonen til 100 pst. av honorartakst. I beløp utgjør det om lag 10 000 kroner per person.
5 mill. kroner til stønad til nødvendig behandling med ny protese i overkjeven. Forslaget gjelder dem som faller inn under ovennevnte stønadsordning til proteser i underkjeven, og som er helt eller delvis tannløse i overkjeven. Kostnadsanslaget tar bl.a. utgangspunkt i at behandlingen ikke krever implantatforankring, og er derfor lavere enn anslaget for behandling av underkjeven.
Styrking av stønad til tannbehandling ved munntørrhet
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 20 mill. kroner for å øke folketrygdens stønad til tannbehandling til personer med omfattende munntørrhet. Personer med omfattende munntørrhet kan i dag få stønad fra folketrygden dersom munntørrheten skyldes enten sykdom, aldring eller bivirkninger ved bruk av legemidler. Munntørrhet er ofte noe den enkelte selv ikke kan hindre. For mange medfører munntørrhet ekstra utvikling av karies og økt behov for tannbehandling, samt plager med å spise og snakke. Stønaden er imidlertid begrenset til om lag 50–75 pst. av honorartakst, avhengig av type behandling. Det foreslås 20 mill. kroner til dette formålet, noe som gjør det mulig å øke stønaden til et nivå på om lag 70–80 pst. av honorartakst.
For omtale av tannhelseteam til tortur- og voldsutsatte og pasienter med odontofobi vises det til omtale under kap. 770 Tannhelsetjenester, post 70 Tilskudd.
Avvikling av gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år
Det foreslås å avvikle ordning med økonomisk stønad til tannhelsekontroll for eldre over 75 år fra 1. januar 2014. Dette gir en besparelse på 80 mill. kroner. Gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år ble innført 1. juli 2013. Formålet var å sikre regelmessig tannhelsekontroll hos eldre, for å forhindre uheldig og uverdig forfall av tannhelsen.
Mange eldre har et etablert mønster med å oppsøke tannhelsetjenesten regelmessig, og det er behandlingen, og ikke undersøkelsen, som utgjør de største utgiftene for den enkelte. Det er dessuten sannsynlig at mange over 75 år får stønad til tannbehandling fra folketrygden på grunnlag av medisinske tilstander eller lidelser, eller på grunnlag av tannhelsesykdommer eller skader, jf. ovennevnte forslag om styrking av stønadsordninger.
Anslagsendring
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. Det er bl.a. registrert en større økning i behandlinger med refusjoner enn tidligere anslag. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 økt med 100 mill. kroner.
Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 økt med 5 mill. kroner.
Det foreslås å øke kjøp av MR-undersøkelser fra private radiologiske virksomheter. Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 15 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75.
Samlet er forslaget til bevilgning for 2014 økt med 20 mill. kroner.
Kap. 2751 Legemidler mv.
Post 70 Legemidler
Legemidler vurdert for forhåndsgodkjent refusjon som ikke har blitt prioritert i budsjettframlegget
Statens legemiddelverk har fullmakt til å innvilge forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel dersom utgiftsvekst for trygden er under den såkalte bagatellgrensen, jf. legemiddelforskriften § 14–15. Dersom forventet utgift etter fem år overstiger 5 mill. kroner, må saken sendes Helse- og omsorgsdepartementet for videre behandling og prioritering.
Enkelte legemidler har ikke blitt ikke prioritert innenfor et samlet budsjettframlegg, jf. tabellen nedenfor.
Tabell 2.5 Legemidler – vurderte og ikke prioriterte
Legemiddel | Utgift år 1 (mill. kr) | Utgift år 5 (mill. kr) | Bruksområde | Individuell refusjon |
---|---|---|---|---|
Pramipexol (Sifrol) | 8 | 102 | Restless legs syndrom | Kan søke |
Memantin (Ebixa) | 3,5 | 7 | Alzheimer | Kan søke |
Acetylsalisylsyre | 82 | 90 | Blodpropp | Kun egenbetaling |
Ranibizumab (Lucentis) | 3,1 | 33–59 | Våt aldersrelatert makuladegenerasjon | I hovedsak sykehusbehandling |
Sitagliptin (Januvia, Janumet) | 2,1 | 9,5 | Diabetes 2 | Kan søke |
Sum | 98,7 | 241,5–267,5 |
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Statens legemiddelverk av 7. mai 2012 opplyst at departementet har valgt ikke å prioritere acetylsalisylsyre, som er svært billig for den enkelte. Som det framkommer av tabellen er det mulig å søke om individuell refusjon for pramipexol, memantin og sitagliptin. Det ytes ikke individuell refusjon til ranibizumab, men denne behandlingen foregår i all hovedsak i sykehus og finansieres av helseforetakene.
Anslagsendring
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 175 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er nedjustering av forventet volumvekst i 2014. Feilføringer knyttet til oppgjørsløsningen mellom Helfo og apotekene ga et for høyt anslag for volumveksten. Det nye anslaget er korrigert for denne feilen.
Post 72 Medisinsk forbruksmateriell
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 35 mill. kroner.
Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling
Post 70 Egenandelstak 1
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 142 mill. kroner:
37 mill. kroner i redusert bevilgning ved å heve bagatellgrensen for utbetalinger på helserefusjonsområdene fra 100 til 200 kroner.
110 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av anslagsendring.
5 mill. kroner i økt bevilgning som følge av forslag om økt kjøp av MR-undersøkelser fra private radiologiske virksomheter. Det vises til omtale under kap. 732, postene 72–75.
Bagatellgrense
Det foreslås å endre folketrygdlovens § 22–19 slik at den generelle bagatellgrensen for utbetalinger på helserefusjonsområdene heves fra 100 til 200 kroner. Forslaget innebærer at tilgodehavende beløp fra ulike refusjonsområder som beløper seg til mindre enn 200 kroner, ikke skal utbetales. Tilgodehavende beløp kan slås sammen og utbetales dersom de til sammen overstiger bagatellgrensen på 200 kroner. Retten til å kreve sammenslåing gjelder også på tvers av de ulike refusjonsområdene i folketrygdloven kapittel 5. Forslaget innebærer reduserte utgifter for folketrygden med anslagsvis 37 mill. kroner.
Anslagsendring
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 110 mill. kroner. Reduksjonen kan knyttes til nedgang i refusjon av egenbetaling for legemidler på blå resept, noe som kan ha sammenheng med bedre oppfølging av ordningen ved innføring av e-resept. Dette fører til at det ikke betales flere egenandeler enn det som er korrekt per resept og innenfor 3 måneders forbruk av legemidler.
Post 71 Egenandelstak 2
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 1 mill. kroner.
Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.
Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 økt med 5 mill. kroner.
Post 70 Allmennlegehjelp
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 økt med 11 mill. kroner.
Post 71 Fysioterapi
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 30 mill. kroner.
Kap. 2756 Andre helsetjenester
Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 økt med 4 mill. kroner.
Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 20 mill. kroner.
Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 økt med 35 mill. kroner.
Kap. 2790 Andre helsetiltak
Post 70 Bidrag
Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013. På bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 redusert med 15 mill. kroner.
2.3.8 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Regjeringen foreslår å redusere tilleggskvoten for overføringsflyktninger med 500 personer sammenlignet med Gul bok 2014, jf. omtale under kap. 821, post 60. Forslaget til bevilgning på kap. 820, post 01 reduseres derfor med 3,7 mill. kroner.
Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
Bosetting av flyktninger er en stor utfordring for stat og kommuner. Flyktninger med lovlig opphold i Norge har de siste årene måttet vente stadig lenger i mottak før de kan bosette seg i en kommune og komme i gang med introduksjonsprogram. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil derfor utrede hvordan bosettingsarbeidet kan effektiviseres og hvordan tilskuddsordningene bør innrettes. Utredningen må ses i sammenheng med andre utredninger og tiltak, blant annet på utlendingsfeltet.
Regjeringen foreslår å forenkle integreringstilskuddsordningen ved å avvikle skoletilskuddet fra 1. januar 2014. Midlene fra skoletilskuddet, til sammen 75,2 mill. kroner, foreslås brukt til å øke satsene i integreringstilskuddet. Integreringstilskuddssatsen for år 1 for barn foreslås økt til samme nivå som for voksne. I tillegg foreslås mindre økninger i flere av de andre satsene.
De foreslåtte satsene for integreringstilskuddet for 2014 framgår av tabell 2.6:
Tabell 2.6 Satser for integreringstilskuddet
Bosettingsår | Satser 2014 Forslag i Prop. 1 S | Satser 2014 Forslag i Tillegg 1 |
---|---|---|
År 1 (enslige voksne) | 225 000 | 225 000 |
År 1 (andre voksne) | 175 000 | 177 000 |
År 1 (enslige mindreårige) | 175 000 | 177 000 |
År 1 (barn) | 155 000 | 177 000 |
År 2 | 200 000 | 200 000 |
År 3 | 142 200 | 142 600 |
År 4 | 80 000 | 80 000 |
År 5 | 70 000 | 70 000 |
Sum (enslige voksne) | 717 200 | 717 600 |
Sum (andre voksne) | 667 200 | 669 600 |
Sum (enslige mindreårige) | 667 200 | 669 600 |
Sum (barn) | 647 200 | 669 600 |
I Gul bok 2014 er det lagt til grunn en tilleggskvote på 1 000 overføringsflyktninger fra Syria i 2014. Regjeringen foreslår å redusere denne tilleggskvoten til 500 personer. Det vil fortsatt være rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syria innenfor det totale antallet overføringsflyktninger i 2014. Forslaget innebærer at utgiftene til integreringstilskudd reduseres med 79,7 mill. kroner i 2014. Det påvirker også bevilgningene på flere andre utgifts- og inntektsposter, jf. omtaler under kap. 821, post 61 og kap. 820, 822, 854 og 3821 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, kap. 440, 490 og 3490 under Justis- og beredskapsdepartementet og kap. 167 under Utenriksdepartementet.
Nedjusterte prognoser for utbetaling av integreringstilskudd tilsier en ytterligere reduksjon i bevilgningsforslaget sammenlignet med Gul bok 2014.
Regjeringen foreslår etter dette at kap. 821, post 60 samlet reduseres med 110 mill. kroner.
Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning
Som følge av forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger reduseres bevilgningsforslaget på kap. 821, post 61 med 0,4 mill. kroner.
Post 62 Kommunale innvandrertiltak
Det foreslås å endre innretningen på tilskuddsordningen til regionale etablerersentre for innvandrere sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). Formålet skal være å styrke og utvikle det ordinære etablerertilbudet i kommuner og fylkeskommuner slik at det bedre kan legges til rette for etablerervirksomhet for innvandrere og dermed skape økt sysselsetting og vekst. Kommuner og fylkeskommuner med ordinært etablerertilbud kan søke om tilskudd. Buskerud fylkeskommunes Nasjonalt senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) skal ikke ha en særskilt rolle.
Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet
Regjeringens forslag til fordeling av tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet framgår av tabell 2.7.
Tabell 2.7 Tilskudd til nasjonale ressursmiljø
Organisasjon | Tilskudd Forslag i Prop. 1 S | Tilskudd Forslag i Tillegg 1 |
---|---|---|
Antirasistisk senter (ARS) | 2 175 000 | 2 175 000 |
Human Rights Service (HRS) | 500 000 | 900 000 |
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) | 850 000 | 800 000 |
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) | 1 265 000 | 1 265 000 |
Minotenk – minoritetspolitisk tenketank | 750 000 | 750 000 |
MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner | 1 300 000 | 1 450 000 |
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR) | 500 000 | 200 000 |
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) | 1 970 000 | 1 970 000 |
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) | 1 640 000 | 1 440 000 |
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) | 1 850 000 | 1 850 000 |
LIM – Likestilling, integrering, mangfold | 700 000 | 700 000 |
Utrop | 500 000 | 500 000 |
Totalt | 14 000 000 | 14 000 000 |
Kap. 3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
Post 01 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter
Som følge av forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger reduseres bevilgningsbehovet på posten med 42,9 mill. kroner. I motsatt retning trekker endringene i integreringstilskuddssatsen for år 1, jf. omtale under kap. 821, post 60.
Forslaget til bevilgning på kap. 3821, post 01 reduseres med 34,4 mill. kroner.
Post 02 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter
Som følge av forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger reduseres forslaget til bevilgning på kap. 3821, post 02 med 0,8 mill. kroner.
Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Prognosen for antall asylankomster er oppjustert fra det som lå til grunn for Gul bok 2014. Dette tilsier et økt bevilgningsbehov på 80,8 mill. kroner for utbetaling av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I motsatt retning trekker forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger.
Forslaget til bevilgning på kap. 822, post 60 økes med 74,4 mill. kroner.
Kap. 3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter
Prognosene for antall asylankomster er oppjustert fra det som lå til grunn for Gul bok 2014. Dette gir økte utgifter til norskopplæring i mottak.
Forslaget til bevilgning på kap. 3822, post 01 økes med 46,4 mill. kroner.
Kap. 841 Samliv og konfliktløsning
Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 01
Ordningen med tilskudd til samlivstiltak er foreslått avviklet i Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen legger stor vekt på forebyggende tiltak i familiepolitikken og ønsker å opprettholde tilskuddsordningen med samme mål som i 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2012–2013). Ordningens overordnede mål er å støtte opp om samlivet i parforhold og forebygge familie- og samlivsoppløsning.
Forslaget til bevilgning på kap. 841, post 70 økes med 4 mill. kroner.
Kap. 842 Familievern
Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70
Regjeringen foreslår å styrke familieverntjenestenes forebyggende arbeid for å sikre gode oppvekstvilkår og tidlig innsats tilpasset den enkelte families behov.
Forslaget til bevilgning på kap. 842, post 01 økes med 3 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Det er i Gul bok 2014 foreslått å bevilge 5,8 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Regjeringen legger stor vekt på at behandlingstilbudet for denne gruppen er solid, og det foreslås derfor å omdisponere ytterligere 2 mill. kroner til formålet fra tiltaket omfangsundersøkelser om vold mot barn, jf. omtale under kap. 854, post 21. Midlene foreslås benyttet til et samarbeidsprosjekt med stiftelsen Alternativ til vold for å styrke behandlernes kompetanse på vold og seksuelle overgrep, og til å øke familieverntjenestenes behandlingskapasitet på området.
Forslaget til bevilgning på kap. 842, post 21 økes med 2 mill. kroner.
Kap. 844 Kontantstøtte
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Antall kontantstøttemottakere til og med september 2013 er noe høyere enn lagt til grunn i Gul bok 2014. På denne bakgrunn oppjusteres anslått antall mottakere i 2013 og 2014. Dette øker bevilgningsbehovet med 30 mill. kroner i 2014.
Regjeringen foreslår å videreføre satsen for maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass på samme reelle nivå som i 2013. Videre foreslår Regjeringen å reversere opptrappingen til to barnehageopptak som er foreslått i Gul bok 2014. Dette forventes å redusere etterspørselen etter barnehageplasser og øke utgiftene til kontantstøtte med 20 mill. kroner i 2014.
Forslaget til bevilgning på kap. 844, post 70 økes med 50 mill. kroner.
Kap. 845 Barnetrygd
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Regjeringen foreslår å avvikle finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fra 1. januar 2014. Avviklingen anslås å gi en innsparing på 80 mill. kroner i 2014.
Medianinntekten etter skatt for husholdninger med barn i Finnmark ligger over landsgjennomsnittet. Beregninger viser at medianinntekten i fylket fortsatt vil ligge over landsgjennomsnittet dersom finnmarkstillegget fjernes. Regjeringen mener på denne bakgrunn at tillegget kan fjernes uten store negative fordelingsvirkninger.
Nye anslag for forventet antall barn med barnetrygd i 2014 tilsier isolert sett at bevilgningen oppjusteres med 30 mill. kroner.
Forslaget til bevilgning på kap. 845, post 70 reduseres samlet med 50 mill. kroner.
Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50
Det er i Gul bok 2014 foreslått å bruke 4 mill. kroner til å etablere en nasjonal veiledningstjeneste og utvikle et landsdekkende program mot seksuell trakassering. Det foreslås at dette tiltaket likevel ikke gjennomføres i 2014. Regjeringen vil arbeide for likestilling og et bedre diskrimineringsvern for alle.
Forslaget til bevilgning på kap. 846, post 21 reduseres med 4 mill. kroner.
Post 60 Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor
Det er i Gul bok 2014 foreslått å bevilge 2 mill. kroner til programmet Likestilte kommuner gjennom en egen tilskuddsordning. Videreføring av programmet i 2014 vil ikke bli prioritert, og tilskuddsordningen foreslås derfor avviklet.
Forslaget til bevilgning på kap. 846, post 60 reduseres med 2 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd
Det er i Gul bok 2014foreslått å bevilge 10 mill. kroner til lokalt utviklingsarbeid og prosjekter for likestilling i arbeidslivet og 2 mill. kroner i økt ramme for tilskuddsordningen til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. Det foreslås at dette likevel ikke gjøres i 2014.
Forslaget til bevilgning på kap. 846, post 70 reduseres med 12 mill. kroner.
Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres
Det har i de senere årene vært relativt store overføringer av ubrukte bevilgninger på denne posten. Det er derfor grunnlag for å redusere bevilgningen for 2014.
Forslaget til bevilgning på kap. 846, post 79 reduseres med 5 mill. kroner.
Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71
Barnevernsbarns skolegang
Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til tiltak rettet mot å gi barn under barnevernets omsorg bedre tilpasset skolegang, blant annet ved å styrke samarbeidet mellom skole og barnevern slik at flere barn i barnevernet fullfører sin skolegang.
Omfangsundersøkelser av vold mot barn
I Gul bok 2014 er det foreslått 3,5 mill. kroner til omfangsundersøkelser av vold mot barn. Regjeringen ønsker å prioritere konkrete tiltak framfor flere utredninger på dette området, og foreslår derfor at bevilgningen i stedet omfordeles til behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende tiltak, med henholdsvis 2 mill. kroner og 1,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 842, post 21 og kap. 854, post 61.
Opplæring i å snakke med barn
I Gul bok 2014 er det foreslått 5,5 mill. kroner til å utarbeide et felles opplæringsprogram og holde felles opplæring for ulike faggrupper i kommunene om å snakke med barn om vold og seksuelle overgrep. Det foreslås at dette tiltaket likevel ikke gjennomføres i 2014.
Til sammen økes forslaget til bevilgning på kap. 854, post 21 med 1 mill. kroner.
Post 61 Utvikling i kommunene
I Gul bok 2014 er det foreslått 2 mill. kroner over kap. 854, post 61 til stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende tiltak. Foreldreveiledning kan gi foreldre kunnskap om hva som fremmer god tilknytning og gode livsvilkår for barn, og bidrar til å styrke foreldrenes muligheter til å gi sine barn en god, trygg og forutsigbar omsorg. Dette kan forhindre skjevutvikling hos barna. Regjeringen foreslår å omprioritere ytterligere 1,5 mill. kroner til dette formålet, fra kap. 854, post 21. Samlet bevilgning til formålet blir dermed 3,5 mill. kroner.
Forslaget til bevilgning på kap. 854, post 61 økes med 1,5 mill. kroner.
Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning
Bevilgningen skal dekke refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger som blir bosatt i kommunene. Utgiftsnivået på posten avhenger av antall barn som blir bosatt, andelen av de enslige mindreårige som har behov for tiltak fra barnevernet og utgiftene per tiltak.
Det ventes nå at et høyere antall barn blir bosatt i 2013 enn det som lå til grunn for Gul bok 2014. Isolert sett tilsier dette et økt bevilgningsbehov på 22,4 mill. kroner.
Utgiftene på posten har økt sterkt de siste årene. Dette skyldes blant annet at flere barn er blitt omfattet av ordningen og at det gjennomføres dyrere tiltak enn tidligere. I dag får kommunene refundert alle sine utgifter under ordningen utover en egenandel. I Gul bok 2014 ble det foreslått at kommunene kun skulle få refundert 90 pst. av sine utgifter utover egenandelen. For å legge ytterligere til rette for utgiftskontroll og gode økonomiske insentiver i kommunene, foreslås nå denne andelen redusert ytterligere, til 80 pst. av kommunenes utgifter utover egenandelen. Den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i 2014. Forslaget anslås å redusere refusjonsutbetalingene med ytterligere 120 mill. kroner i 2014 sammenlignet med Gul bok 2014. Regjeringen vil vurdere endringer i utformingen av ordningen.
I tillegg reduseres bevilgningsbehovet på posten med 1 mill. kroner på grunn av forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger.
Til sammen foreslås bevilgningen på kap. 854, post 65 redusert med 98,6 mill. kroner i 2014.
Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere
Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Gjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene i 2014 anslås nå til å være 70 barn, noe som er ti flere enn det som er lagt til grunn i Gul bok.
Forslaget til bevilgning på kap. 3856, post 04 økes derfor med 15,5 mill. kroner.
Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 01
Det er i Gul bok 2014 foreslått å bevilge 11,9 mill. kroner til etablering av et regionalt apparat for gjennomføring av likestillingspolitikken. Regjeringen vil basere likestillingsarbeidet på eksisterende ressursmiljøer. Det foreslås derfor at dette tiltaket likevel ikke gjennomføres i 2014. Regjeringen vil arbeide for likestilling og et bedre diskrimineringsvern for alle.
Forslaget til bevilgning på kap. 858, post 01 reduseres med 11,9 mill. kroner.
Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning
Post 50 Basisbevilgning
SIFO har påbegynt et arbeid med å restrukturere virksomheten som kan forventes å gi en innsparingsgevinst. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 3 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen vil kreve ytterligere effektiviseringstiltak i 2014.
Forslaget til bevilgning på kap. 866, post 50 reduseres med 3 mill. kroner.
Kap. 2530 Foreldrepenger
Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning
Det har vært en høyere tilgang til foreldrepengeordningen i 3. kvartal 2013 enn lagt til grunn i Gul bok 2014. På denne bakgrunn oppjusteres utgiftsanslaget for 2014 med 110 mill. kroner.
Det foreslås å redusere mødre- og fedrekvoten fra 14 til 10 uker med ikrafttredelse 1. juli 2014. Endringen vil gjelde barn født fra og med denne datoen. Den totale lengden på stønadsperioden og de tre ukene som er forbeholdt mor før fødselen, endres ikke.
Regjeringen mener det er viktig at familiene sikres fleksibilitet og valgfrihet. Den enkelte familie må få velge de løsninger som passer for dem. Mødre- og fedrekvoten i foreldrepengeordningen begrenser foreldrenes valgfrihet. Forslaget om reduserte kvoter innebærer at den delen som er til fri fordeling mellom foreldrene, blir åtte uker lenger.
Det anslås at endringen vil gi en mindreutgift på 35 mill. kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen.
Helårseffekten av tiltaket antas ikke å være innfaset før i 2020. Denne er anslått til en mindreutgift på mellom 130 og 160 mill. kroner.
Til sammen økes forslaget til bevilgning på kap. 2530, post 70 med 75 mill. kroner i 2014.
Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning
Det foreslås at nivået på engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes fra 35 263 kroner, som foreslått i Gul bok, til 37 750 kroner. Forslaget anslås å medføre merutgifter på 25 mill. kroner i 2014 med iverksetting 1. januar 2014.
Forslaget til bevilgning på kap. 2530, post 71 økes med 25 mill. kroner.
Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning
På bakgrunn av oppdaterte prognoser reduseres forslaget til bevilgning på kap. 2530, post 72 med 5 mill. kroner i 2014.
Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning
På bakgrunn av oppdaterte prognoser reduseres forslaget til bevilgning på kap. 2530, post 73 med 4 mill. kroner i 2014.
Andre saker
Utredning av ekteskap mellom søskenbarn
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet utrede om ekteskap mellom søskenbarn fortsatt bør være tillatt etter norsk ekteskapslov. I utredningen vil en blant annet legge vekt på de helsefaglige aspektene ved søskenbarnekteskap.
Tilsyn med barn i fosterhjem
Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Prop. 106 L (2012–2013) til forslaget om å endre dagens regler om tilsyn med barn i fosterhjem. Bakgrunnen for lovforslaget var at den gjeldende ordningen for tilsyn med barn i fosterhjem ikke gir barna et tilstrekkelig tilsyn. Det er dokumentert svikt både i kommunenes oppnevning av tilsynsførere og i kommunenes oppfølging av tilsynsførerne. Lovforslaget innebærer at dagens tilsynsførerordning blir erstattet av et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsynsansvar. Kommunene pålegges til enhver tid å kunne dokumentere at hvert barn i fosterhjem får et forsvarlig tilsyn. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i samsvar med forutsetningene i proposisjonen og Regjeringens sterke vektlegging av barns rettssikkerhet utvikle nærmere regler om innholdet i tilsynet.
Forslaget i Gul bok forutsetter at lovendringen trer i kraft 15. juli 2014. Det ble derfor foreslått å øke kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd, med 15 mill. kroner.
Regjeringen mener en ikke bør vente unødig med å endre reglene og foreslår at nye regler for styrket tilsyn trer i kraft allerede 1. februar 2014. Regjeringen foreslår derfor at bevilgingen på kap. 571, post 60 økes med ytterligere 15 mill. kroner. Samlet er det med dette foreslått 30 mill. kroner til et forbedret tilsyn med barn i fosterhjem.
2.3.9 Nærings- og fiskeridepartementet
Som følge av endringene i departementsstrukturen opprettes det et nytt Nærings- og fiskeridepartement. Det nye departementet vil bestå av det nåværende Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, med unntak av kystforvaltning. Videre vil det nye departementet få overført ansvaret for konkurransepolitikk fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og selskapslovgivningen fra Justis- og beredskapsdepartementet. Endringer på kapittel og post som følge av ny departementsstruktur framgår av vedlegg.
Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet
Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres
Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim ble i 2013 etablert som et permanent senter for å ivareta norske pilegrimstradisjoner. Senteret ble i 2013 finansiert gjennom støtte fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (1,3 mill. kroner), Miljøverndepartementet (2 mill. kroner) og Nærings- og handelsdepartementet (2 mill. kroner). I Gul bok 2014 er det foreslått å videreføre støtten med 2 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til tiltak for å legge til rette for å bruke pilegrimstradisjonene i reiselivssammenheng. Regjeringen foreslår at støtten over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett avvikles, og at bevilgningen reduseres med 2 mill. kroner.
Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Post 01 Driftsutgifter
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en avgjørende rolle for forvaltning og utnyttelse av mineralressurser og utviklingen av en verdiskapende og bærekraftig mineralnæring. For å ivareta denne rollen foreslår Regjeringen å styrke DMF gjennom økt bemanning, effektivisering, modernisering og forenkling av arbeidsoppgaver. Forslaget til bevilgning for 2014 økes derfor med 4,5 mill. kroner. Økningen foreslås dekket ved en tilsvarende reduksjon på post 30 under samme kapittel.
Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 4,5 mill. kroner for å dekke inn forslaget om å øke driftsbevilgningen til DMF. Det har vært et underforbruk på denne posten i flere år, og det er overført betydelige beløp til 2012 og 2013. Behovet for sikrings- og miljøtiltak i 2014 vil dekkes av overførte beløp og foreslått bevilgning på 6,5 mill. kroner.
Kap. 917 Fiskeridirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å slå sammen post 01 og post 45 under Fiskeridirektoratet. Det innebærer at 1,7 mill. kroner flyttes fra tidligere kap. 1030, post 45 til kap. 917, post 01. Videre legges det opp til en generell effektivisering av Fiskeridirektoratets virksomhet. Forslaget til bevilgning for 2014 til drift av Fiskeridirektoratet reduseres derfor med 9,1 mill. kroner, til 366,4 mill. kroner.
Kap. 919 Diverse fiskeriformål
Post 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres
I 2013 er det lyst ut 45 nye oppdrettstillatelser. I Gul bok 2014 er det foreslått at vertskommuner for nye oppdrettstillatelser skal motta 4 mill. kroner per tillatelse.
Regjeringen foreslår at kommunene i stedet for et forhåndsfastsatt beløp skal tildeles en andel på 40 pst. av de totale inntektene. For de 30 konsesjonene med et fast vederlag på 10 mill. kroner vil kommunenes andel fortsatt utgjøre 4 mill. kroner. De resterende 15 oppdrettstillatelsene skal tildeles etter en lukket budrunde. Dersom inntektene per konsesjon blir større i denne auksjonen, vil kommunene få en større del av gevinsten enn forslaget i Gul bok 2014.
Regjeringen foreslår at vederlaget fordeles med et likt beløp per tillatelse i de kommunene der tillatelsen lokaliseres. Dersom tillatelsen knyttes til lokaliteter i mer enn én kommune, fordeles beløpet likt mellom de aktuelle kommunene. Tillatelser med fastsatt lokalitet per 1. november 2014 legges til grunn. Dersom det etter dette gjenstår tilsagn om tillatelser som ikke har fastsatt lokalitet, holdes kommunens andel tilbake i påvente av avklaring.
Resultatene fra den lukkede budrunden er ennå ikke kjent, og det er derfor ikke grunnlag for å endre forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på 180 mill. kroner. Det foreslås at det knyttes en merinntektsfullmakt til posten, og at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».
Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 7,2 mill. kroner. Tilskuddet til fiskernes sikkerhetsopplæring gis som en refusjon til opplæringssentre langs kysten. Refusjonen er basert på hvor mange fiskere som gjennomfører og består grunnkurs på det enkelte senteret. Forslaget innebærer at det ikke lenger gis tilskudd til repetisjonskurs og reisestøtte, mens støtten til grunnkurs videreføres.
Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til føringstilskudd med 10 mill. kroner. Føringstilskudd administreres av fiskesalgslagene og fordeles etter søknad til ulike ordninger. I 2014 vil tilskudd til føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg prioriteres, mens det i mindre grad vil bli rom for å videreføre tilskudd til øvrige føringsordninger.
Videre foreslås det å ikke gjeninnføre lineegnetilskuddet som er foreslått i Gul bok 2014 med en bevilgning på 18 mill. kroner. Dette er et driftstilskudd til bruk av et bestemt fangstredskap som gir fiskerne uheldige incentiver og har en usikker økonomisk effekt. Administrasjonskostnadene ved en slik ordning vil være uforutsigbare og ordningen er vanskelig å kontrollere.
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres dermed med 28 mill. kroner, til 39 mill. kroner.
Kap. 920 Norges forskningsråd
Post 50 Tilskudd
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
Regjeringen ønsker å styrke den åpne konkurransearenaen Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som ved siden av Skattefunnordningen er virkemidlet med bredest nedslagsfelt i næringslivet. BIA skal stimulere til ambisiøse FoU-prosjekter i bredden av norsk næringsliv. Prosjekter fra ulike områder konkurrerer om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial. BIA skiller seg på denne måten fra Forskningsrådets øvrige programmer som retter seg mot spesifikke bransjer eller fag. Regjeringen øker forslaget til bevilgning til BIA for 2014 med 80 mill. kroner.
Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI)
Forslaget til bevilgning for 2014 til Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) reduseres med 10 mill. kroner for å styrke andre forsknings- og næringsformål.
På dette grunnlag økes forslaget til bevilgning på posten med netto 70 mill. kroner, fra 1 452 til 1 522 mill. kroner.
Post 51 Tilskudd marin forskning
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til marin forskning gjennom Norges forskningsråd med 20 mill. kroner. Av dette foreslås 10 mill. kroner til økt havbruksforskning og 10 mill. kroner til forskning på bioressurser fra havet. Forskningssatsingen skal bidra til å løse de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen og styrke arbeidet med utvikling av nye driftsformer og teknologiske løsninger. Det skal legges vekt på å stimulere teknologi- og kompetanseutveksling mellom offshore, maritim sektor og havbruksnæringen. Videre skal satsingen bidra til økt kunnskap om produksjon av marine ingredienser til mat, fôr og andre spesialprodukter.
Det foreslås samtidig å flytte 22 mill. kroner til kap. 1301, post 50 under Samferdselsdepartementet som følge av endringene i departementsstruktur.
Samlet reduseres bevilgningen på posten med 2 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
Post 70 Tilskudd
Regjeringen har ikke prioritert midler til norsk deltakelse i EUs nye program for konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter, COSME. En deltakelse ville hatt en totalkostnad for Norge på om lag 450 mill. kroner for hele perioden fra 2014 til 2020. COSME er en etterfølger etter EU-programmet Competitiveness and Innovation Framework (CIP), der Norge deltar. Evalueringen av CIP viser at dette programmet har vært kostbart for Norge sammenlignet med hvor mye Norge har fått ut av deltagelsen.
På denne bakgrunn reduseres forslaget til bevilgning for 2014 med 35 mill. kroner, fra 89,9 til 54,9 mill. kroner.
Kap. 925 Havforskningsinstituttet
Post 01 Driftsutgifter
Havforskningsinstituttet utvikler målemetoder for miljøeffekter av oppdrett på viltlevende laksefisk. For å øke antallet elver som overvåkes, foreslås det at bevilgningen økes med 5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 927 NIFES
Post 01 Driftsutgifter
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) kartlegger nivået av fremmedstoffer i fisk for å sørge for at EUs grenseverdier overholdes. Basisundersøkelser av fremmedstoffer i de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge gir et viktig kunnskapsgrunnlag. I tillegg gjennomføres det stikkprøvebasert overvåking. For å bidra til økt kartlegging foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 10 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 928 Marin forskning og utvikling
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
I Gul bok 2014 er det lagt til grunn at den nye fiskeriforskningsavgiften skal gi inntekter på 151 mill. kroner. Med bakgrunn i anslått førstehåndsverdi i norske fiskerier ble avgiftssatsen beregnet til 1,35 pst.
Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften foreslås ikke endret, men som følge av nye anslag på førstehåndsverdien er avgiftssatsen redusert til 1,2 pst. Det tas sikte på at avgiftssatsen skal ligge mest mulig fast, men den kan bli justert i de årlige budsjetter. Det er usikkert hvor mye som må avsettes til forskningsfangst etter nye retningslinjer for forskningskvoter. Dersom avsetningen avviker mye fra det som er lagt til grunn i Fiskeri- og kystdepartementets Prop. 1 S (2013–2014), vil avgiftssatsen fra 2. halvår 2014 vurderes endret.
Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften fordeles til Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og fiskeriforskning på kap. 928, post 21. Det foreslås at 16 mill. kroner av denne bevilgningen benyttes til en søknadsbasert tilskuddsordning rettet mot private og statlige forskningsaktører utenfor fiskeriforvaltningen. Pågående prosjekter som i 2013 mottok forskningskvoter skal prioriteres.
Nærings- og fiskeridepartementet vil evaluere omleggingen av forskningskvotesystemet og innføringen av fiskeriforskningsavgift i 2015.
Post 72 Tilskudd til Nofima
Det foreslås å redusere bevilgningen til markedsarbeid for torsk med 10 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Forslaget til bevilgning for 2014 innebærer likevel en økning på 7,2 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.
Kap. 2421 Innovasjon Norge
Post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres
Forslaget til bevilgning til Innovasjon Norges nye program for klyngeutvikling økes med 10 mill. kroner. Det nye programmet bygger på Arena- og Norwegian Centres of Expertise-programmene. Det skal i tillegg etableres et nytt nivå, kalt Global Centers of Expertise, for klynger som er verdensledende innenfor sine respektive verdikjeder. Støtte til viktige aktiviteter og sterkere koblinger til internasjonale kunnskapsmiljøer skal føre til at bedriftenes posisjon forsterkes.
Forslaget til bevilgning til Innovasjon Norges reiselivsarbeid reduseres med 25 mill. kroner, fra 270 til 245 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at Innovasjon Norge prioriterer bruken av midlene slik at de bidrar best mulig til samlet verdiskaping. Reiselivsnæringen kan, i likhet med andre næringer, benytte seg av generelle ordninger under blant annet Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Regjeringens vekstfremmende skattepolitikk vil gjøre det enklere å utvikle og drive egne bedrifter. Dette vil ha positive konsekvenser også for reiselivsbedrifter.
Forslaget til bevilgning til nettverks- og mobiliseringsprosjekter i skogsektoren reduseres med 10 mill. kroner. Det eksisterer en rekke støtteordninger der treforedlingsindustrien kan søke om midler. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge vil gi støtte til prosjekter innen treforedling, dersom disse når opp i konkurranse med prosjekter innenfor andre næringer.
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med til sammen 25 mill. kroner, fra 430 til 405 mill. kroner. Dette innebærer likevel en økning av bevilgningen på 3,8 mill. kroner sammenlignet med 2013.
Post 75 Marint verdiskapingsprogram, kan overføres
Forslaget til bevilgning til Marint verdiskapingsprogram reduseres med 34 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke gis midler til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk og til teknologisatsing rettet mot hvitfisknæringen. Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere innretningen av verdiskapingsprogrammet for å spisse innsatsen mot prioriterte områder.
Kap. 2426 SIVA
Post 70 Tilskudd
Tilskuddet til SIVA går blant annet til drift av selskapet, inkubatorer og nettverksaktiviteter.
Regjeringen foreslår at tilskuddet reduseres med 5 mill. kroner, fra 49,8 til 44,8 mill. kroner.
Kap. 3917 Fiskeridirektoratet
Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner
Inntektene fra salg av de 45 oppdrettstillatelsene som er lyst ut i 2013 er anslått til 450 mill. kroner. Det er tidligere lagt til grunn at inntektene fra den lukkede budrunden, som er anslått til 150 mill. kroner, ville bli innbetalt i 2013. Behandlingen av de innkomne budene vil ta lengre tid enn først antatt, og alle vederlagene vil innbetales i 2014. Forslaget til bevilgning for 2014 økes derfor med 150 mill. kroner.
Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap
Post 96 Salg av aksjer
Mesta AS – fullmakt til salg av aksjer
Mesta AS er et av Norges største selskaper innenfor drift og vedlikehold av vei. Selskapet ble etablert 1. januar 2003, da produksjonsvirksomheten i Statens veivesen ble skilt ut som et eget aksjeselskap og konkurranseutsatt. Selskapet er 100 pst. eid av staten. Statens formål med eierskapet i Mesta AS er rent forretningsmessig.
Mesta AS har den senere tiden gjennomført en omfattende og krevende omstillingsprosess som har bidratt til en lavere kostnadsbase, økt konkurranseevne og en mer fokusert forretningsstrategi. En best mulig videreutvikling for Mesta AS kan trolig oppnås ved at selskapet selges til en kjøper med kjennskap til bransjen. Dette anses også å være den økonomisk mest gunstige løsningen for staten som eier av selskapet. Det er ikke nødvendig med statlig eierskap i Mesta AS for å sikre et fortsatt godt tjenestetilbud, og det foreligger heller ikke andre tungtveiende hensyn som taler for at staten bør eie selskapet.
Et nedsalg kan innebære at staten selger seg helt eller delvis ned i selskapet, gjennom et ordinært salg eller gjennom at selskapet slås sammen med et annet selskap. Et nedsalg vil bli gjennomført dersom dette fremstår som økonomisk mest gunstig for staten som eier.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å selge alle aksjene i Mesta AS, jf. forslag til vedtak.
Entra Holding AS – fullmakt til salg
Stortinget har samtykket til at eierskapet i Entra Holding AS kan reduseres ned mot 33,4 pst. i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering av selskapet. Fullmakten har så langt ikke blitt benyttet.
Regjeringen legger opp til å redusere statens direkte eierskap i norsk økonomi og styrke det private eierskapet, og foreslår derfor at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å selge samtlige aksjer i Entra Holding AS, jf. forslag til vedtak. Den foreslåtte utvidelsen av fullmakten vil gi større handlingsrom for å vurdere ulike alternativer for nedsalg.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å selge alle aksjene i Entra Holding AS, jf. forslag til vedtak.
Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
Post 85 Utbytte
Det foreslås å øke utbyttet fra Entra eiendom AS med 650 mill. kroner utover forslaget i Gul bok 2014, som er på 158 mill. kroner. Forutsetningen for å ta et ekstraordinært utbytte er at det gjennomføres en privatisering i 2014.
Forslaget til bevilgning for 2014 økes derfor med 650 mill. kroner, fra 10 333,453 mill. kroner til 10 983,453 mill. kroner.
2.3.10 Landbruks- og matdepartementet
Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1 mill. kroner, fra 146,3 til 145,3 mill. kroner.
Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet
Midlene på posten tildeles Veterinærinstituttet. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1,3 mill. kroner. Bevilgningen til drift av sekretariat for medlemsorganisasjonen NORECOPA reduseres til 2012-nivå.
Post 52 Støtte til fagsentrene, Bioforsk
Midlene på posten går til aktivitet ved Bioforsks fagsentre på Fureneset, Tjøtta og Svanhovd. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1 mill. kroner, til 16,9 mill. kroner.
Kap. 1115 Mattilsynet
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 22,6 mill. kroner, til 1 205 mill. kroner.
Arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og organisatoriske endringer vil bli vurdert. Videre skal muligheter for forenkling av regelverk vurderes, særlig regelverk som Norge ikke er forpliktet til i henhold til EØS-avtalen. Det foreslås at Mattilsynet avslutter testingen av friske storfe for BSE (kugalskap), noe som vil medføre en årlig innsparing på 5 mill. kroner. Det foreslås videre å redusere bevilgningen med ytterligere 7,6 mill. kroner til en generell effektivisering av Mattilsynets arbeid. Det foreslås også å reversere den foreslåtte økningen på 10 mill. kroner som ble foreslått i Gul bok 2014 til Mattilsynets arbeid med markedsadgang for norsk fisk i utlandet.
I forenklingsarbeidet vil Landbruks- og matdepartementet legge vekt på at hensynet til mattrygghet, dyrevelferd og plante- og dyrehelse blir ivaretatt.
Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 innebærer forslaget at bevilgningen til Mattilsynet i 2014 økes med 4,8 mill. kroner.
Kap. 1137 Forskning og innovasjon
Post 50 Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd
Midlene på posten går til forskningsprogrammer i regi av Norges forskningsråd på landbruks- og matområdet. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 13 mill. kroner, fra 256 til 243 mill. kroner. Dette innebærer likevel en økning på 9,1 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.
Post 51 Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd
Midlene på posten går til de fem forskningsinstituttene i landbruks- og matsektoren: Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) og Veterinærinstituttet. I tillegg mottar Nofima AS midler. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 20 mill. kroner, fra 187,8 til 167,8 mill. kroner. Landbruks- og matdepartementet vil vurdere fordelingen mellom instituttene opp mot målene i Regjeringens landbruks- og matpolitikk.
Post 52 (Ny) Innovasjonsaktivitet m.m.
Regjeringen foreslår en ny bevilgning på 5 mill. kroner til innovasjonsaktivitet m.m. Satsingen skal gi grunnlag for et mer robust og framtidsrettet landbruk over hele landet. Vekstbedrifter i landbruks- og matsektoren skal få mulighet til å delta i inkubatorer hvor det tilbys individuell oppfølging i et miljø med kompetanse på innovasjon og kommersialisering. Satsingen skal også fremme kommersialisering av kunnskap fra forskning.
Post 53 Omstillingsmidler instituttsektoren mv.
På posten gis det blant annet støtte til Veterinærinstituttets flytting til Ås og faglige samarbeidsprosjekter mellom forskningsinstituttene under Landbruks- og matdepartementet. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1 mill. kroner.
Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
Post 70 Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan overføres
Midlene på posten går til tiltak og kunnskapsformidling om bærekraftig landbruk, naturmangfold og redusert forurensning. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner, fra 17,9 til 15,9 mill. kroner.
Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket
Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse
Midlene på posten tildeles Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1 mill. kroner, fra 24,7 til 23,7 mill. kroner.
Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap
Midlene på posten tildeles i all hovedsak Norsk institutt for skog og landskap. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 5 mill. kroner, fra 101,9 til 96,9 mill. kroner.
Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til Statens landbruksforvaltnings driftsbevilgning for 2014 reduseres med 1 mill. kroner, til 184,9 mill. kroner. Forslaget innebærer likevel en økning på 4,5 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.
Post 60 Tilskudd til veterinærdekning
Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til ekstra veterinærvakter i bynære områder fra 1. juli 2014. Markedet for veterinærtjenester i disse områdene er tilstrekkelig stort til at et tilfredsstillende tilbud kan opprettholdes uten tilskudd. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner. Tilskuddet til veterinærdekning vil etter dette være 132,5 mill. kroner, en økning på 2,3 mill. kroner fra Saldert budsjett 2013.
Post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres
I Stoltenberg II-regjeringens budsjett er det foreslått å bevilge 5 mill. kroner til etablering av et beredskapslager for matkorn. Regjeringen foreslår at det ikke etableres et slikt kornlager. Det er liten grunn til å anta at Norge vil være avsperret fra internasjonale markeder over tid. Norge vil være betalingsdyktige selv ved en betydelig prisoppgang på mathvete, og Norge har i tillegg behov for et relativt beskjedent kvantum.
Videre foreslås det å avvikle beredskapsordningen for mel til bakeribransjen nord for Ofoten/Vestfjorden. Ordningen er en avtale med Norgesmøllene AS om lagring av mel tilsvarende 20 dagers salg i bakeriene. Det bør være mulig for bakeriene i området å ha tilfredsstillende sikkerhet for melforsyningen uten tilskudd fra staten.
Det foreslås at det ikke gis tilskudd til beredskap i kornsektoren i 2014 og at bevilgningen reduseres med 5,4 mill. kroner.
Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket
Post 77 Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres
Midlene over posten skal blant annet bidra til å heve kompetansen i den kommunale landbruksforvaltningen. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1,2 mill. kroner, til 5,8 mill. kroner.
Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 10 mill. kroner til forbedring av skogsvegnettet. Skogsveger øker tilgjengeligheten til høstbare skogressurser og muligheten for lønnsomt skogbruk. Skogressursene gir grunnlag for verdiskaping i store deler av landet. Et aktivt og bærekraftig skogbruk bidrar til økt opptak og lagring av karbon i norske skoger. Skogen gir også råstoff til fornybar energi og bruk av tre som kan fortrenge fossile utslipp.
Post 72 Tilskudd til økt bruk av tre, kan overføres
Midlene på posten går til Trebasert innovasjonsprogram under Innovasjon Norge. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 8 mill. kroner, fra 29 til 21 mill. kroner.
Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres
Posten dekker blant annet tilskudd til uttak av råstoff fra skogen til flis- og energiproduksjon. Energiflisordningen ble innført som en midlertidig ordning i forbindelse med Stoltenberg II-regjeringens tiltakspakke i 2009. Ordningen har bidratt til betydelig vekst i biobrenselproduksjonen, fra rundt 60 000 løskubikkmeter skogsflis før 2009 til rundt 880 000 løskubikkmeter skogsflis i 2012. Det har samtidig vært økt utbygging av bioenergianlegg i Norge som har bidratt til økt innenlands etterspørsel etter ulike flis- og biobrenselprodukter.
Sagbruksnæringen har utfordringer med avsetningen av enkelte biprodukter fra trelastproduksjonen, spesielt sagspon. Sagsponet har i dag få alternative anvendelsesområder enn til bioenergi. Energiråstoff fra sagbruksindustrien burde få kunne konkurrere på lik linje med annet biobrensel i dette markedet.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avvikle energiflisordningen. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 30 mill. kroner, til 13,5 mill. kroner.
Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger
Posten dekker tilskudd til fjellstyrenes oppsyn i statsallmenningene i henhold til § 36 i fjelloven. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 1 mill. kroner, til 8,9 mill. kroner.
Kap. 4115 Mattilsynet
Post 01 Gebyr m.m.
Gebyrene i Mattilsynet er betydelig lavere enn kostnadene med å utføre de gebyrpliktige tjenestene. Regjeringen foreslår å øke gebyrsatsene slik at en større del av Mattilsynets utgifter dekkes gjennom gebyrer. Forslaget til bevilgning for 2014 økes derfor med 30 mill. kroner. Dette vil innebære at standard timesats som gebyrene beregnes ut fra, vil øke fra 543 kroner til om lag 695 kroner.
2.3.11 Samferdselsdepartementet
Kap. 1300 Samferdselsdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
I forbindelse med endringene i departementsstrukturen vil det fra 1. januar 2014 bli overført 32 stillinger fra Fiskeri- og kystdepartementet og 1 stilling fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Samferdselsdepartementet. Lønns- og driftsutgiftene til disse stillingene er beregnet til 32,4 mill. kroner for Fiskeri- og kystdepartementet og 1 mill. kroner for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Forslaget til bevilgning på kap. 1300, post 01 for 2014 økes med til sammen 33,4 mill. kroner, mot en reduksjon på 32,4 mill. kroner på kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet, post 01 Driftsutgifter og en reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, post 01 Driftsutgifter, som begge nå avvikles.
Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner
Endringene i departementsstrukturen innebærer at medlemskapet i enkelte internasjonale organisasjoner blir overført fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. Dette gjelder medlemskapet i De faste internasjonale navigasjonskongresser (PIANC), Den internasjonale havnevesensorganisasjonen (IAPH), Den internasjonale organisasjonen av myndigheter for maritim navigasjonsinfrastruktur (IALA) og Bonn-avtalen.
Forslaget til bevilgning på kap. 1300, post 70 for 2014 økes med 0,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd, som nå avvikles.
Post 73 (Ny) Tilskudd til kystkultur
Ansvaret for ordningen Tilskudd til kystkultur foreslås overført fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet.
Det foreslås en bevilgning på 9,1 mill. kroner på kap. 1300, post 73, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet, post 71 Tilskudd til kystkultur, som nå avvikles.
Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.
Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.
Overføringen av ansvaret for kyst- og miljøsaker og koordinering av bredbåndspolitikken innebærer at bevilgninger til utredninger mv. blir overført fra Fiskeri- og kystdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Samferdselsdepartementet.
Forslaget til bevilgning på kap. 1301, post 21 for 2014 økes med 7,4 mill. kroner, mot en reduksjon på 5,9 mill. kroner på kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter og en reduksjon på 1,5 mill. kroner på kap. 1561 IKT-politikk, post 22 Samordning av IKT-politikken, som begge nå avvikles.
Post 50 Samferdselsforskning
Endringene i departementsstrukturen innebærer at tilskudd til Norges forskningsråd som gjelder kyst- og transportrettet forskning overføres fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet.
Forslaget til bevilgning på kap. 1301, post 50 for 2014 økes med 22 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, post 50 Tilskudd Norges forskningsråd, som nå avvikles.
Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet
Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1301, post 72 for 2014 med 20 mill. kroner. Reduksjonen innebærer at omfanget av tilskudd fra Transnova vil bli redusert.
Kap. 1320 Statens vegvesen
Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.
Regjeringen øker forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 23 for 2014 med 400 mill. kroner. 100 mill. kroner av dette beløpet gjelder dekkelegging, mens 300 mill. kroner gjelder vedlikehold av tunneler. Det samlede bevilgningsforslaget til dekkelegging for 2014 på om lag 1,1 mrd. kroner innebærer at vedlikeholdsetterslepet på dette området ikke vil øke.
Post 30 Riksveginvesteringer
Regjeringen øker forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 30 for 2014 med 896 mill. kroner.
Regjeringen legger opp til at forberedende arbeider på prosjektet E134 Seljord – Åmot i Telemark kan startes i 2014. Kostnadsoverslag (styringsramme) for prosjektet er på 315 mill. kroner. Prosjektet omfatter tiltak på en 9,4 km lang strekning fordelt på fire delstrekninger. Det er planlagt anleggsstart i 2015, med fullføring i 2018. Regjeringen foreslår at 35 mill. kroner benyttes til forberedende arbeider i 2014 samt til å dekke utgifter som har påløpt før 2014. Det har tidligere vært lagt opp til at utbyggingen av E134 Seljord – Åmot skal delfinansieres med bompenger, jf. Prop. 194 S (2012–2013). Regjeringen legger nå opp til at prosjektet i sin helhet skal finansieres med statlige bevilgninger.
Økt investeringsaktivitet innebærer også behov for midler til planlegging. For å kunne følge opp investeringsprogrammet i Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, legger Regjeringen opp til at 141 mill. kroner av den foreslåtte økningen på post 30 blir benyttet til planlegging.
Til programområdene foreslår Regjeringen en økning på 220 mill. kroner. Disse midlene vil bli benyttet til trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende, utbedringstiltak, miljøtiltak, kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming.
Til fornying foreslår Regjeringen en økning på 500 mill. kroner. I perioden fram til 2020 vil det være behov for å gjennomføre omfattende tiltak i om lag 200 riksvegtunneler lengre enn 500 meter som har mangler ut fra krav i tunnelsikkerhetsforskriften og elektroforskriften, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Samferdselsdepartementet. Den foreslåtte økningen vil i hovedsak bli benyttet til å oppgradere tunneler og til det mest kritiske forfallet på riksvegnettet for øvrig.
Post 36 E16 over Filefjell
Regjeringen øker forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 36 med 50 mill. kroner. Beløpet skal benyttes til prosjektet E16 Varpe bru – Smedalsosen i Oppland og Sogn og Fjordane. I Gul bok 2014 er det lagt til grunn 150 mill. kroner til prosjektet. Med forslaget i denne proposisjonen foreslås det til sammen 200 mill. kroner til prosjektet i 2014. Prosjektet omfatter bygging av om lag 20 km veg, hvorav om lag 6 km er i tunnel. Det legges opp til anleggsstart i mai 2014, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2017.
Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
Regjeringen øker forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 61 for 2014 med 59,6 mill. kroner.
I Gul bok 2014 er det lagt til grunn at ordningen med å gi nye årlige rammer avvikles fra og med 2014, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for fylkesveger nå videreføres. En låneramme i 2014 på 2 mrd. kroner vil gi en økning av rentekompensasjonen i 2014 på 26,3 mill. kroner.
Retningslinjene for ordningen ble presentert i Prop. 1 S (2009–2010) for Samferdselsdepartementet. Midlene skal benyttes til investeringstiltak på fylkesvegnettet og til kollektivtransporttiltak, bl.a. bybane. Tiltakene må være av investeringsmessig karakter. Søknadsprosessen for ordningen har tidligere vært komplisert, men denne ble forenklet fra 2013. Den forenklede søknadsprosessen videreføres.
Renten for kompensasjonsordningen skal tilsvare den årlige effektive renten på flytende lån i Husbanken. I denne proposisjonen foreslår Regjeringen at rentemarginen i Husbanken økes med 0,5 prosentpoeng fra 1. mars 2014, jf. nærmere omtale under kap. 2412 Husbanken, post 90 Lån fra Husbanken. Dette forslaget innebærer økt bevilgningsbehov knyttet til eksisterende lånerammer, og medfører isolert sett at bevilgningsforslaget i Gul bok 2014 må økes med 33,3 mill. kroner.
Som følge av videreføring av rentekompensasjonsordningen med ny låneramme i 2014 og økning av Husbankens rentemargin, øker Regjeringen forslaget til bevilgning på kap. 1320, post 61 for 2014 med 59,6 mill. kroner. Det samlede bevilgningsforslaget på kap. 1320, post 61 for 2014 på 236,3 mill. kroner foreslås fordelt på følgende måte:
Tabell 2.8 Fylkesfordeling av rentekompensasjon
Fylke | Investeringsramme hvert år 2010–2014 mill. kroner | Rentekompensasjon for 2014 1 000 kroner |
---|---|---|
Østfold | 87 | 10 282 |
Akershus | 139 | 16 428 |
Oslo | 112 | 13 237 |
Hedmark | 104 | 12 291 |
Oppland | 83 | 9 809 |
Buskerud | 92 | 10 873 |
Vestfold | 69 | 8 155 |
Telemark | 83 | 9 809 |
Aust-Agder | 52 | 6 145 |
Vest-Agder | 69 | 8 155 |
Rogaland | 131 | 15 482 |
Hordaland | 176 | 20 800 |
Sogn og Fjordane | 139 | 16 428 |
Møre og Romsdal | 131 | 15 482 |
Sør-Trøndelag | 118 | 13 946 |
Nord-Trøndelag | 92 | 10 873 |
Nordland | 160 | 18 791 |
Troms | 100 | 11 818 |
Finnmark | 63 | 7 446 |
Sum | 2 000 | 236 250 |
Kap. 1331 (Nytt) Infrastrukturfond
Post 95 (Ny) Innskudd av fondskapital
Regjeringen vil etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Det overordnete målet med fondet er forutsigbar og varig finansiering. Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mrd. kroner i kapitalinnskudd til et infrastrukturfond i 2014. Fondskapitalen vil gi grunnlag for avkastning fra fondet fra og med 2015. Avkastningen fra fondet øremerkes på statsbudsjettet til veg-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2015 komme tilbake med forslag til hvordan midlene skal fordeles mellom de ulike formålene. I tråd med vanlig praksis for liknende statlige fond legges det til grunn at innskuddet får en rente tilsvarende gjeldende rente på statsobligasjoner med ti års bindingstid på innskuddstidspunktet. Et kapitalinnskudd på 20 mrd. kroner i 2014 påfører staten renteutgifter på om lag 580 mill. kroner i 2014, jf. omtale under kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 20 mrd. kroner på nytt kap. 1331 Infrastrukturfond, post 95 Innskudd av fondskapital.
Kap. 1350 Jernbaneverket
Post 23 Drift og vedlikehold
I Gul bok 2014 er det foreslått bevilget 5 556,9 mill. kroner til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen på kap. 1350, post 23. Regjeringen øker forslaget til bevilgning i 2014 med 100 mill. kroner til mer vedlikehold.
Kap. 1360 (Nytt) Kystverket
Post 01 (Ny) Driftsutgifter
Fra Fiskeri- og kystdepartementet skal Kyst- og miljøavdelingen overføres til Samferdselsdepartementet. Som følge av dette foreslås en bevilgning på nytt kap. 1360, post 01 på 1 691,8 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 1062 Kystverket, post 01 Driftsutgifter, som nå avvikles. Ut over dette foreslår Regjeringen at bevilgningsforslaget på kap. 1360, post 01 økes med 18 mill. kroner. Regjeringen legger med dette opp til en økning på 22 mill. kroner til oljevernberedskap sammenlignet med Gul bok 2014, samtidig som det foreslås en reduksjon på 4 mill. kroner til navigasjonsinfrastruktur. Forslaget innebærer at Kystverkets miljørisiko- og beredskapsanalyse fra 2011 følges ytterligere opp.
Det foreslås en bevilgning på kap. 1360, post 01 på til sammen 1 709,8 mill. kroner.
Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter
Det foreslås en bevilgning på kap. 1360, post 21 på 62,9 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, som nå avvikles.
Post 30 (Ny) Nyanlegg og større vedlikehold
Som følge av endringene i departementsstrukturen foreslås en bevilgning på 525,9 mill. kroner på kap. 1360, post 30. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 1062 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, som nå avvikles. Ut over dette foreslår Regjeringen at bevilgningsforslaget på kap. 1360, post 30 reduseres med 46 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Endringen gjelder fiskerihavner og farleder. I Sundvolden-erklæringen er det varslet at Regjeringen vil utarbeide en nasjonal havnestrategi.
Det foreslås en bevilgning på kap. 1360, post 30 på til sammen 479,9 mill. kroner.
Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
Det foreslås en bevilgning på kap. 1360, post 45 på 191,1 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 1062 Kystverket, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som nå avvikles.
Post 60 (Ny) Tilskudd til fiskerihavneanlegg
Det foreslås en bevilgning på kap. 1360, post 60 på 62 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 1062 Kystverket, post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, som nå avvikles.
Post 70 (Ny) Tilskudd til Redningsselskapet
Det foreslås en bevilgning på kap. 1360, post 70 på 78,2 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 1062 Kystverket, post 70 Tilskudd Redningsselskapet, som nå avvikles.
Kap. 4360 (Nytt) Kystverket
Post 02 (Ny) Andre inntekter
Det foreslås en bevilgning på kap. 4360, post 02 på 10,7 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 4062 Kystverket, post 02 Andre inntekter, som nå avvikles.
Kap. 1361 (Nytt) Samfunnet Jan Mayen og Loran-C
Post 01 (Ny) Driftsutgifter
Det foreslås en bevilgning på kap. 1361, post 01 på 44,4 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 1070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C, post 01 Driftsutgifter, som nå avvikles.
Kap. 4361 (Nytt) Samfunnet Jan Mayen og Loran-C
Post 07 (Ny) Refusjoner og andre inntekter
Det foreslås en bevilgning på kap. 4361, post 07 på 5,2 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C, post 07 Refusjoner og andre inntekter, som nå avvikles.
Kap. 5577 (Nytt) Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
Post 74 (Ny) Sektoravgifter Kystverket
Det foreslås en bevilgning på kap. 5577, post 74 på 773,5 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet, post 74 Sektoravgifter Kystverket, som nå avvikles.
Kap. 1370 Posttjenester
Post 70 Kjøp av post- og banktjenester
Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning på kap. 1370, post 70 med 50 mill. kroner sammenliknet med Gul bok 2014. Samferdselsdepartementet tar sikte på å sende forslag til ny postlov på alminnelig høring ved årsskiftet. Det vil bli foreslått å gjennomføre EUs tredje postdirektiv og å redusere kravet til antall omdelingsdager fra seks til fem dager i uken, med mulig unntak for noen tjenester. Det vil bli fremmet en lovproposisjon for Stortinget med sikte på vedtak og ikrafttredelse i annet halvår 2014. Det legges til grunn at reduksjon av antall omdelingsdager i løpet av 2014 vil føre til besparelser for statlig kjøp av posttjenester. Bevilgningsforslaget på kap. 1370, post 70 reduseres derfor med 50 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Orienteringssaker
Utbyggingsselskap for veg
Regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere vegprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Selskapet skal finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. Selskapet kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar for utbygging av store samferdselsprosjekter. Man kan også overdra eksisterende prosjekter til selskapet. Rammene for selskapet fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet.
Regjeringen vil på denne bakgrunn starte arbeidet med å forberede etableringen av et utbyggingsselskap for veg. Målet med selskapet er å utføre utvalgte utbyggingsoppgaver mer effektivt enn i dag.
Etablering av et utbyggingsselskap er et omfattende arbeid med en rekke problemstillinger som må vurderes og avklares. Dette gjelder bl.a. avgrensningen av selskapets oppgaver, herunder hvilke prosjekter/strekninger som skal inngå, og hvor mye av planleggingen selskapet skal ha ansvar for. Finansieringssiden må konkretiseres ytterligere, og konsekvensene for Statens vegvesen må vurderes nærmere.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken.
Nytt og bedre togtilbud i Østlandsområdet
I Prop. 1 S (2013–2014) for Samferdselsdepartementet er det opplyst om at det kan bli forsinkelser i arbeidet med det nye signalanlegget på Høvik stasjon, som følge av at leverandøren ikke kan levere som tidligere forutsatt. Etter at Gul bok 2014 ble lagt fram, har det kommet fram opplysninger som tilsier at leveransen vil bli forsinket. Dette innebærer at den nye grunnrutemodellen ikke kan iverksettes fra desember 2014 som tidligere planlagt. Samferdselsdepartementet er i dialog med Jernbaneverket om handlingsalternativer, og hvordan Jernbaneverket og leverandøren kan begrense negative konsekvenser for reisende og berørte togselskaper.
2.3.12 Klima- og miljødepartementet
Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås at driftsbevilgningen under Klima- og miljødepartementet reduseres med 47,9 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås kap. 1400, post 01 redusert med 49,3 mill. kroner.
Som følge av overføringen av forvaltningen av statens kjøp av klimakvoter fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet foreslås det at bevilgningen på posten økes med 1,4 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 44 mill. kroner.
Post 61 Framtidens byer og bærekraftig byutvikling, kan overføres
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 18 mill. kroner, til 19 mill. kroner.
Post 65 Områdesatsinger i byer, kan overføres
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 47 mill. kroner.
Post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 økes posten med 1,8 mill. kroner. Fordelingen av tilskudd er vist i tabellen under.
Tabell 2.9 Fordeling av tilskudd
Organisasjon/stiftelse | Regnskap 2012 | Prop. 1 S 2013 | Tilleggsnummer 2014 |
---|---|---|---|
Miljøorganisasjoner | |||
Den Norske Turistforening | 5 249 000 | 5 555 000 | 5 682 000 |
Forbundet Kysten | 2 823 000 | 3 813 000 | 4 768 000 |
Fortidsminneforeningen | 3 952 000 | 3 652 000 | 3 729 000 |
Framtida i våre hender | 3 100 000 | 3 364 000 | 3 611 000 |
Norges Jeger- og Fiskerforbund | 7 140 000 | 8 010 000 | 8 677 000 |
Norges miljøvernforbund | 770 000 | 1 290 000 | 1 505 000 |
Norges naturvernforbund | 7 384 000 | 7 400 000 | 7 177 000 |
Paraplyorganisasjoner | |||
Sabima | 1 217 000 | 1 427 000 | 1 641 000 |
Kulturvernforbundet | 1 101 000 | 1 367 000 | 1 641 000 |
Grønn hverdag | 5 507 000 | 3 502 000 | 1 343 000 |
Regnskogfondet | 811 000 | 1 130 000 | 1 483 000 |
Barn- og ungdomsorganisasjoner | |||
Natur og Ungdom | 1 978 000 | 2 437 000 | 3 473 000 |
Miljøagentene | 1 241 000 | 1 252 000 | 1 241 000 |
Miljøstiftelser | |||
Idébanken | 2 640 000 | 1 655 000 | 597 000 |
Miljøstiftelsen Bellona | 1 338 000 | 1 550 000 | 1 795 000 |
Norsk kulturarv | 398 000 | 708 000 | 1 043 000 |
WWF Noreg | 1 775 000 | 1 932 000 | 2 408 000 |
Zero | 1 153 000 | 1 169 000 | 1 191 000 |
Sum | 49 577 000 | 51 213 000 | 53 005 000 |
Post 71 Internasjonale organisasjoner
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner.
Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 3 mill. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 øker posten likevel med 1,9 mill. kroner. Det vises til omtale av postens formål i Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2013–2014). I tillegg vil prosjekter innenfor områdene grønn vekst og næringsutvikling bli prioritert.
Post 81 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 3,6 mill. kroner.
Kap. 1407 Miljøhensyn i offentlige innkjøp
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner, noe som innebærer at posten avvikles. Posten har dekket driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sitt arbeid med miljøbevisste offentlige anskaffelser og miljøledelse. Miljøverndepartementet har i en utviklingsfase bidratt med midler til Difi for å bygge opp verktøy og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader i offentlige anskaffelser.
Kap. 1409 (Nytt) MAREANO
Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Bevilgningen fra Miljøverndepartementet til gjennomføringen av kartleggingsprogrammet for havbunn, MAREANO, ble i Gul bok 2014 budsjettert på kap. 1465, post 21. I forbindelse med at Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås det å avvikle kap. 1465. Det foreslås samtidig å flytte midlene som gjelder MAREANO fra kap. 1465, post 21 til nytt kap. 1409, post 21 med en bevilgning på 27,5 mill. kroner.
Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
Post 21 Miljøovervåking og miljødata
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner.
Post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 6,4 mill. kroner.
Post 51 Forskningsprogrammer m.m.
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 13,3 mill. kroner.
Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
Regjeringen har besluttet å overføre Planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det åredusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.
Post 72 Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner.
Kap. 1420 Miljødirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning ble slått sammen til Miljødirektoratet i 2013. I Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet ble det varslet at det skal utarbeides en gevinstrealiseringsplan for Miljødirektoratet fram mot sommeren 2014. Oppgaver og organisering av direktoratet skal gjennomgås og det er for tidlig å si noe om det samlede effektiviseringspotensialet. Det legges imidlertid til grunn at det vil være mulig å redusere bemanningen noe. På denne bakgrunn foreslås det å redusere driftsbevilgningen med 15 mill. kroner.
Videre foreslås det å omdisponere 15 mill. kroner fra kap. 1420, post 21 til post 01. Direktoratet har de siste årene belastet 21-posten med lønns- og driftsutgifter for en del nyansatte. Omdisponeringen til post 01 vil gi et mer riktig bilde av direktoratets ordinære driftsutgifter.
Det prioriteres ikke å opprette nye naturveilederstillinger ved nasjonalparksentrene i 2014, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 10 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 26 mill. kroner. 15 mill. kroner av reduksjonen gjelder lønns- og driftsutgifter som flyttes til kap. 1420, post 01, jf. omtale ovenfor.
Post 22 Statlige vannmiljøtiltak
Bevilgningene til statlige vannmiljøtiltak foreslås økt med 15 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Regjeringen legger opp til å gjennomføre flere forbedringstiltak for vannforekomstene i Norge for å følge opp EUs vanndirektiv. Forslaget inkluderer også 3,5 mill. kroner til tiltak mot krypsiv.
Post 25 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter
Det foreslås å avvikle Miljødirektoratets ordning for frivillig kjøp av klimakvoter. Formålet med ordningen er å gi bedrifter og privatpersoner mulighet til å kjøpe FN-godkjente klimakvoter. Det finnes en rekke ulike aktører som tilbyr kjøp og sletting av klimakvoter. Det er ikke nødvendig at staten tilbyr en slik tjeneste i konkurranse med de private aktørene. Det var budsjettert med et salg på 10 000 kvoter i 2014. Miljødirektoratets utgifter til ordningen var budsjettert til 430 000 kroner.
Post 31 Tiltak i verneområder, kan overføres
Det foreslås at bevilgningen til tiltak i verneområder reduseres med 10 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014.
Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 4 mill. kroner. Midlene foreslås brukt på mindre utredninger og oppryddingstiltak, og skal legge til rette for mer effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter i forurenset sjøbunn fra 2015 og framover.
Post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien
Formålet med CO2-kompensasjonsordningen er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser som følge av EUs klimakvotesystem. Kompensasjonen skal redusere faren for karbonlekkasje og hindre økte globale utslipp som følge av utflytting av industri til land med mindre stram klimapolitikk. Formålet med EUs klimakvotesystem er å bidra til utslippsreduksjoner samtidig som den nødvendige omstillingen skjer til lavest mulig kostnad for samfunnet.
Regjeringen foreslår å innføre et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen på 30 kroner. Gulvet skal fungere slik at ordningen kun kompenser den delen av industriens kostnader som følger av kvotepriser over 30 kroner. Dette gir industrien en forutsigbar langsiktig ordning som slår inn ved høye kvotepriser, samtidig som formålet med klimakvotesystemet ivaretas og industrien gis økte incentiver til å omstille produksjonen i en mer klimavennlig retning.
Med dagens lave kvotepriser må faren for karbonlekkasje antas å være liten. Videre innebærer kvoteprisgulvet at industrien fortsatt vil kompenseres. I forskrift for ordningen er det lagt til grunn en kvotepris i 2013 på nærmere 60 kroner. Med et kvoteprisgulv på 30 kroner gis det dermed kompensasjon for om lag halvparten av effekten kvotesystemet antas å ha på norske elektrisitetspriser. Dersom kvoteprisen øker i framtidige år, vil kompensasjonen øke tilsvarende. Regjeringens forslag innebærer at utgiftene anslås å utgjøre 120 mill. kroner i 2014. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til dette anslaget. Endelig kompensasjon vil ikke være klar før søknadsbehandling er ferdigstilt.
Forslaget til bevilgning i 2014 reduseres med 123 mill. kroner. Endringen vil bli implementert gjennom en forskriftsendring og vil måtte notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan.
Post 81 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv, kan overføres, kan nyttes under post 21
Det prioriteres ikke å øke tilskuddet til verdiskapingsprosjekter basert på naturarven. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014.
Post 85 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres
Det prioriteres ikke å øke tilskuddet til nasjonalpark- og naturinformasjonssentre. Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres derfor med 9 mill. kroner, til om lag samme nivå som i Saldert budsjett 2013.
Kap. 4420 Miljødirektoratet
Post 02 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter
Ordningen foreslås avviklet, jf. omtale under kap. 1420, post 25. I Gul bok 2014 er det foreslått 0,6 mill. kroner i inntekter på posten.
Kap. 1429 Riksantikvaren
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 til Riksantikvaren reduseres med 4 mill. kroner.
Post 80 Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon
Regjeringen foreslår at det ikke gis kompensasjon for bortfall av avgiftsfritak for CO2-avgift, svovelavgift, grunnavgift på mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift for verneverdige fartøy, tekniske og industrielle kulturminner og museumsjernbaner. Forslaget innebærer en reduksjon i bevilgningen på 7 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
Post 01 Driftsutgifter
Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for Statens kartverk fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås kap. 1465, post 01 avviklet.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for Statens kartverk fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås kap. 1465, post 21 avviklet. Midlene til MAREANO-programmet foreslås budsjettert på Klima- og miljødepartementets budsjett, jf. omtale under nytt kap. 1409, post 21.
Post 30 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres
Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for Statens kartverk fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det å avvikle kap. 1465, post 30.
Kap. 4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur
Post 01 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag
Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for Statens kartverk fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås derfor å avvikle kap. 4465, post 01.
Post 02 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom
Regjeringen har besluttet å overføre Statens Kartverk fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås det å avvikle kap. 4465, post 02.
Kap. 1481 (Nytt) Kjøp av klimakvoter
Fra 1. januar 2014 overføres ansvaret for forvaltningen av statens kjøp av klimakvoter fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet.
Kvotehandel skjer på grunnlag av de fleksible mekanismene i Kyoto-avtalen, først og fremst Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM), som er et prosjektsamarbeid i utviklingsland. Den grønne utviklingsmekanismen medvirker til å utvikle karbonmarkedene i verden og stimulerer til klimavennlige investeringer i land der det ellers ikke er en pris på utslipp av CO2. Denne mekanismen fremmer derfor klimavennlige investeringer i utviklingsland.
Staten kjøper bare FN-godkjente kvoter. Kvotene blir som regel betalt når de er godkjente og utstedt av FN og overført til statens konto i kvoteregisteret. Gjennomføringen av prosjekter blir overvåket systematisk gjennom målinger og bokføring av relevante data. CDM-prosjekter og verifiserte utslippsreduksjoner må godkjennes av styret i CDM (CDM Executive Board), som også utferdiger kvotene.
For en nærmere gjennomgang av kontraktsporteføljen vises det til Prop.1 S (2013–2014) for Finansdepartementet.
Post 01 (Ny) Driftsutgifter, kan overføres
Bevilgningen på posten gjelder utgifter til kjøp av eksterne tjenester og andre driftsutgifter i forbindelse med arbeidet med kjøp av kvoter. Det foreslås en bevilgning på 5,5 mill. kroner under posten. Bevilgningsforslaget på kap. 1638, post 01 på Finansdepartementets budsjett reduseres tilsvarende.
Post 22 (Ny) Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres
Det foreslås en bevilgning på 520 mill. kroner under posten. Bevilgningsforslaget på kap. 1638, post 21 på Finansdepartementets budsjett reduseres tilsvarende.
Strategien for kjøp av klimakvoter er drøftet i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Det legges vekt på at staten gjennom sitt kvotekjøp skal medvirke til utviklingen og troverdigheten til det internasjonale markedet for klimakvoter. Strategien bygger på FN-systemet og viderefører innkjøpspolitikken fra første Kyoto-periode. Markedet for klimakvoter er nå preget av overskuddstilbud og lave priser. Resultatet er at flere klimaprosjekter som allerede er godkjente avvikler driften, og at det registreres få nye prosjekter.
I samsvar med EUs avgrensning i sine kvotekjøp vil staten ikke kjøpe kvoter fra hydrofluorkarbon-prosjekter. Staten vil heller ikke kjøpe kvoter fra kullbasert energiproduksjon uten karbonfangst og -lagring. Staten vil fremdeles kjøpe kvoter fra FNs tilpasningsfond, et fond som finansierer tiltak i utviklingsland for å forebygge skader som følge av klimaendringer.
Det er inngått en avtale med Det Nordiske Miljøinvesteringsselskapet NEFCO om operativ forvaltning av kvotekjøp. NEFCO sitt mandat er først og fremst knyttet til kjøp av kvoter fra prosjekter som står i fare for å avvikle driften med dagens lave kvotepriser. Regjeringen legger vekt på å ha god kontakt med organisasjonene på området og vil derfor holde årlige dialogmøter på politisk nivå med miljøorganisasjonene og de største aktørene i markedet.
Arbeidet med å skaffe leveranser av kvoter for perioden etter 2012 har foregått parallelt med kjøpet av kvoter for Kyoto-perioden 2008–2012. Den gjeldende fullmakten til å inngå avtaler om levering av kvoter når Kyoto-perioden 2008–2012 er ute, er på 1 000 mill. kroner. Ved utgangen av august 2013 var det inngått avtaler om fremtidige leveranser for om lag 360 mill. kroner innenfor denne fullmakten. Som hovedregel skal kvoter først betales når de blir sertifisert for levering og levert til statens konto i kvoteregisteret. Som omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet ønsker man likevel å kunne betale en viss del på forskudd. I samsvar med tidligere praksis kan det også bli aktuelt å betale et mindre forskuddsbeløp for å dekke ymse administrasjonskostnader for andre kjøp. Forvaltningskostnader til NEFCO, Verdensbanken og eventuelle andre forvaltere blir ført på denne posten.
Det kan ta lang tid fra kontrakter avtales til kvotene leveres. Selv om man legger opp til at det i 2014 skal undertegnes kontrakter om kjøp av kvoter, regner man med at bare en del blir levert og betalt i 2014. For å dekke behovet for kvoter i perioden 2013–2020 foreslås det en fullmakt til å inngå nye avtaler om levering av kvoter i denne perioden på 2 000 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Det kan være hensiktsmessig å ha adgang til å endre sammensetningen av porteføljen til staten. Det kan gjøres ved å videreselge kontrakter om enkelte prosjekter, ved å selge fremtidige volum fra enkelte prosjekter som et andrehåndssalg mellom Klima- og miljødepartementet og en motpart, eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne type salg kan være ønskelig for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel for å få bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper og land som er underrepresenterte i porteføljen, eller for å tilpasse volumet til oppdaterte overslag over levering og kjøpsbehov. Som varslet i Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementetkan det også være aktuelt å styre denne eksponeringen gjennom avledete instrumenter, for eksempel bytteavtaler. Regjeringen ber derfor om fullmakt til å selge kvoter og å benytte salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover det som er bevilget, jf. forslag til romertallsvedtak.
Post 23 (Ny) Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres
Fra 2012 ble de fleste flyvningene med avgang eller landing i EØS-området underlagt kvoteplikt gjennom det europeiske kvotesystemet. De aller fleste tjenestereisene skjer på disse strekningene. Som opplyst i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 vedtok EU i november 2012 å utsette ordningen. EU-kommisjonen har etter generalforsamlingen i FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) i oktober 2013 lagt frem forslag til endring av EUs klimakvotedirektiv for å innskrenke omfanget av EUs kvotesystem for luftfart i perioden fram til og med 2020. EU-kommisjonen har som ambisjon at endringene skal vedtas innen 30. april 2014 slik at innskrenkningene i kvotesystemet kan få effekt allerede for oppgjøret for 2013. Dette endringsforslaget gjør at det er svært sannsynlig at en heller ikke i 2014 vil ha dekket alle flygingene med avgang eller landing i EØS-området med kvoteplikt gjennom det europeiske kvotesystemet. Behovet for kvoter for å dekke utslipp fra flyreiser for tilsatte i staten er derfor usikkert. Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner, tilsvarende bevilgningsforslaget i Gul bok 2014.
Kap. 4481 (Nytt) Salg av klimakvoter
Post 01 (Ny) Salgsinntekter
Det foreslås å opprette kap. 4481, post 01 uten bevilgning i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak. Det vises for øvrig til omtalen under kap. 1481, post 22 ovenfor.
Kap. 1482 (Nytt) Internasjonale klima- og utviklingstiltak
Regjeringen foreslår å overføre bevilgningene til klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Klima- og skogsatsingen er tidligere bevilget under kap. 166, post 01 og post 73, og foreslås nå bevilget over kap. 1482, post 01 og post 73.
Post 01 (Ny) Driftsutgifter
Bevilgningen på posten gjelder alle driftsutgifter til klima- og skogsatsingen, herunder lønn, administrasjon, reiseutgifter mv. til personell som arbeider med satsingen i Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Norad.
Videre gjelder bevilgningen spesielle driftsutgifter, slik som utredninger, seminarer, internasjonale møter mv.
For 2014 foreslås det bevilget 71,9 mill. kroner, tilsvarende bevilgningsforslaget i Gul bok 2014.
Post 73 (Ny) Klima- og skogsatsingen, kan overføres
Norges klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp og for å bevare biologisk mangfold. Satsingen har i tillegg en rekke andre positive effekter for økosystemtjenester og økonomisk og sosial utvikling. Klima- og skogsatsingen skal videreføres med mål om langsiktige resultater, basert på den brede enigheten i klimaforlikene av 2008 og 2012.
Regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen fram til 2020 basert på føringene i klimameldingen, jf. forslag til romertallsvedtak. Klima- og skogsatsingen er under evaluering og denne evalueringen skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget før Regjeringen tar stilling til framtidig innretting av satsingen.
Klimaforliket legger til grunn at Norge skal bidra med opp til 3 mrd. kroner årlig til tiltak mot avskoging i utviklingsland. I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på kap. 166, post 73 på 2 912,5 mill. kroner. Mottakerlandene har vist at de trenger tid til å utvikle konkrete bistandsprosjekter. Dette tilsier at bevilgningsforslaget kan reduseres uten at dette medfører redusert aktivitet. Regjeringen reduserer derfor forslaget til bevilgning for 2014 med 400 mill. kroner, til 2 512,5 mill. kroner. Dersom behovet for midler til resultatbaserte utbetalinger i 2014 blir høyere, vil Regjeringen fremme forslag om å bevilge midler i tråd med klimaforliket. I forbindelse med at ansvaret for klima- og skogsatsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet, vil det også bli foretatt en gjennomgang av praksis for utbetaling av tilskudd under ordningen.
2.3.13 Finansdepartementet
Kap. 20 Statsministerens kontor
Post 01 Driftsutgifter
Det er behov for å øke ressursene til beredskapsarbeidet ved Statsministerens kontor for bedre å kunne ivareta den overordnede koordineringen og oppfølgingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av departementene. Bevilgningsforslaget for 2014 på kap. 20 Statsministerens kontor, post 01 Driftsutgifter økes derfor med 2,7 mill. kroner, til 98,3 mill. kroner.
Kap. 41 Stortinget
Post 01 Driftsutgifter
Post 74 (Ny) Reisetilskudd til skoler
Stortingets administrasjon foreslår at det opprettes en egen budsjettpost for å kunne gi reisetilskudd til skoler som ønsker å benytte undervisningstilbudene «MiniTinget» eller «2050 – valget er ditt». Formålet med «MiniTinget» er å inspirere til samfunnsengasjement og gi elever i videregående opplæring grunnleggende kunnskap om Stortingets arbeidsordning. Med «2050 – valget er ditt» ønsker en å gjøre ungdomsskoleelever oppmerksomme på at politiske prioriteringer får konsekvenser for fremtiden.
Målet med tilskuddsordningen er å stimulere skoler i Norge med lang reisevei til å benytte undervisningstilbudene. Saksbehandling og tildeling av tilskudd er fastsatt i egne retningslinjer. Tilskuddet skal bare benyttes til dekning av reisekostnader.
Stortingets administrasjon foreslår at tilskuddet gis over en egen budsjettpost på kap. 41 Stortinget – post 74 Reisetilskudd til skoler – og at det bevilges 2,5 mill. kroner. Forslaget i Gul bok 2014 om å bevilge 862,0 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter reduseres med samme beløp, til 859,5 mill. kroner.
Kap. 51 Riksrevisjonen
Forslag om bestillingsfullmakt
Riksrevisjonen har 200-årsjubileum i 2016, og i den anledning planlegges det en markering med flere aktiviteter. I denne sammenheng vil det i løpet av 2014 bli pådratt forpliktelser på anslagsvis 3 mill. kroner som skal dekkes i 2016. Stortingets presidentskap har i møte 24. oktober 2013 sluttet seg til at Riksrevisjonen gis en bestillingsfullmakt på 3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.
Kap. 1600 Finansdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Ansvaret for arbeidet med kjøp av klimakvoter overføres fra 1. januar 2014 fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Overføringen av ansvaret vil redusere Finansdepartementets driftsutgifter med 1,4 mill. kroner. Bevilgningsforslaget på kap. 1600 Finansdepartementet, post 01 Driftsutgifter reduseres derfor med 1,4 mill. kroner, til 320,4 mill. kroner. Bevilgningsforslaget på kap. 1400 Klima- og miljøverndepartementet, post 01 Driftsutgifter økes tilsvarende.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
I Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet ble det opplyst at det skal utvikles en særskilt statistikk om gaver mv. fra sparebanker og sparebankstiftelser. Å utvikle en slik statistikk antas å koste 2,0–2,5 mill. kroner. Årlige driftsutgifter anslås til 0,5 mill. kroner.
Regjeringen mener at behovet for en slik statistikk ikke er så stort at utvikling og drift av den bør prioriteres. Heller ikke Finanstilsynet eller Statistisk sentralbyrå har funnet å kunne prioritere dette. Bevilgningsforslaget på kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres derfor med 2,5 mill. kroner, til 56,1 mill. kroner.
Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring
Post 01 Driftsutgifter
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har overtatt ansvaret for en del støttefunksjoner for Sameskolen i Midt-Norge. Forslaget til driftsbevilgning til DFØ økes derfor med 111 000 kroner, mot en tilsvarende reduksjon av forslaget på Kunnskapsdepartementets kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat, post 01 Driftsutgifter.
I Prop. 1 S (2013–2014) Finansdepartementet ble en rammeoverføring på 400 000 kroner til Skatteetaten ved en feil innarbeidet i bevilgningsforslaget på kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningsforslaget på kap. 1618 Skatteetaten, post 01 økes derfor med 400 000 kroner og bevilgningsforslaget på kap. 1605, post 01 reduseres med samme beløp.
Samlet reduseres bevilgningsforslaget på kap. 1605, post 01 med 289 000 kroner.
Kap. 1618 Skatteetaten
Post 01 Driftsutgifter
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 4 554 mill. kroner på kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter. I Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 går Regjeringen inn for at arveavgiften fjernes i 2014. Dette gir grunnlag for å effektivisere driften i Skatteetaten og redusere driftsutgiftene. På grunn av frister for arvemeldinger, saksetterslep fra tidligere år, kostnader til informasjon, kontroll i forbindelse med innføring av kontinuitetsprinsippet og personalpolitiske forhold (blant annet for å unngå oppsigelser), kan foreløpig bare en del av effektiviseringsgevinsten tas ut. For 2014 vurderes det som realistisk å redusere driftsutgiftene med 13 mill. kroner, sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014.
Som omtalt under kap. 1605, post 01 skal driftsutgiftene på kap. 1618, post 01 være 400 000 kroner høyere enn foreslått i Gul bok 2014. Samlet reduseres bevilgningsforslaget på posten med 12,6 mill. kroner.
Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
Post 01 Driftsutgifter
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 527,4 mill. kroner på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter. Som et innsparingstiltak reduseres bevilgningsforslaget på posten med 2,5 mill. kroner, til 524,9 mill. kroner. Reduksjonen forutsetter at Statistisk sentralbyrå gjennomfører ytterligere tiltak for å effektivisere driften.
Kap. 1634 Statens innkrevingssentral
Post 01 Driftsutgifter
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 284,5 mill. kroner på kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftsutgifter. Som et innsparingstiltak reduseres bevilgningsforslaget på posten med 2 mill. kroner, til 282,5 mill. kroner. Reduksjonen forutsetter at Statens innkrevingssentral gjennomfører ytterligere tiltak for å effektivisere driften.
Kap. 1638 Salg av klimakvoter
Post 01 Driftsutgifter, kan overføres
Ansvaret for arbeidet med kjøp av klimakvoter overføres fra 1. januar 2014 fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Finansdepartementet skal fortsatt ha ansvaret for salg av kvoter. Deler av utgiftene som bevilges over kap. 1638 Salg av klimakvoter (tidligere betegnelse Kjøp av klimakvoter), post 01 Driftsutgifter gjelder arbeidet med kvotesalg. Av bevilgningsforslaget på 9,2 mill. kroner i Gul bok 2014 er denne delen beregnet til 3,7 mill. kroner. Resterende beløp, 5,5 mill. kroner, foreslås bevilget på kap. 1481 Kjøp av klimakvoter, post 01 Driftsutgifter. Det vises til nærmere omtale under dette kapitlet.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at kap. 1638 gis betegnelsen «Salg av klimakvoter», og at bevilgningsforslaget på kap. 1638, post 01 reduseres med 5,5 mill. kroner, til 3,7 mill. kroner. I Gul bok 2014 er det foreslått en overskridelsesfullmakt på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter. Det er fortsatt behov for en slik overskridelsesfullmakt, men med den nye kapittelbetegnelsen, jf. forslag til romertallsvedtak.
Post 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres
Post 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres
I Gul bok 2014 er det foreslått en bevilgning på 520 mill. kroner på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning, og en bevilgning på 1,5 mill. kroner på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser. Bevilgningsforslagene utgår og erstattes av forslag med samme beløp på (nytt) kap. 1481 Kjøp av klimakvoter, henholdsvis post 22 Kvotekjøp, generell ordning, og post 23 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser. Se nærmere omtale under dette kapitlet.
Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
I denne proposisjonen foreslår Regjeringen en bevilgning på 20 mrd. kroner til kapitalinnskudd til et infrastrukturfond, jf. omtale under kap. 1331 Infrastrukturfond, post 95 Innskudd av fondskapital. Kapitalinnskuddet påfører staten renteutgifter. I tråd med vanlig praksis for lignende statlige fond legges det til grunn at innskuddet får en rente tilsvarende gjeldende rente på statsobligasjoner med ti års bindingstid på innskuddstidspunktet. Et kapitalinnskudd på 20 mrd. kroner i 2014 tilsier renteutgifter på om lag 580 mill. kroner i 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 1650, post 89 for 2014 økes derfor med 580 mill. kroner.
Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
Post 87 Renteinntekter m.m. fra Statens finansfond
Renter på kapitalinnskudd fra Statens finansfond betales etterskuddsvis. Dette innebærer at påløpte renter gjennom et år forfaller til betaling påfølgende år. Dette gjelder ikke når en bank tilbakebetaler innskuddet. Da innbetales påløpte renter samtidig med hovedstolen. I Gul bok 2014 var renteinntektene på posten anslått til 16,7 mill. kroner. Rent teknisk var dette basert på at det ikke kom innløsninger etter 1. september 2013. Ytterligere to banker har i perioden 1. september–1. november avtalt tilbakebetaling i 2013. Dette reduserer anslåtte renteinnbetalinger i 2014 med 8,9 mill. kroner. Bevilgningsforslaget reduseres derfor med 8,9 mill. kroner, til 7,8 mill. kroner. Ved eventuelle ytterligere innløsninger i 2013 vil renteinntektene i 2014 bli enda lavere.
Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland
Post 50 Overføring fra fondet
Bevilgningen på kap. 5800 skal dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. I Gul bok 2014 ble det foreslått en bevilgning på 133 092 mill. kroner. Blant annet som følge av forslaget om å øke bruken av oljeinntekter foreslås det nå en bevilgning på 137 474 mill. kroner.
Kap. 5999 Statslånemidler
Post 90 Lån
I Gul bok 2014 ble det foreslått en bevilgning på 50 459 mill. kroner. Det foreslås nå en bevilgning på 62 797 mill. kroner. Økningen i finansieringsbehovet skyldes blant annet forslaget om en bevilgning på 20 mrd. kroner til kapitalinnskudd til et nytt infrastrukturfond.
Endret kontorstruktur DFØ
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten. Direktoratet leverer fellestjenester på lønns- og regnskapsområdet til henholdsvis 78 pst. og 62 pst. av virksomhetene i staten. DFØ er i dag blant landets største aktører på dette området. Dette har gjort det mulig å hente ut betydelige stordriftsfordeler for staten.
Direktoratet har i dag åtte kontorsteder: Oslo, Hamar, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø, med en underliggende enhet i Vadsø. I dagens situasjon, hvor direktoratets oppgaver ikke lenger har sammenheng med geografisk lokalisering, innebærer denne spredte strukturen en uhensiktsmessig bruk av ressurser og en økt risiko for svikt i leveransene og i håndtering av informasjon. Den spredte strukturen gjør det mer krevende å ha tilfredsstillende sikkerhet og internkontroll i DFØ.
På økonomitjenesteområdet må og skal DFØ levere tjenester som er på høyde med det beste som finnes i markedet. Dette stiller store krav til systemer, funksjonalitet, kompetanse og intern organisering. Samtidig er økonomitjenesteproduksjon et område som er sterkt preget av teknologisk utvikling. Der det tidligere var en vesentlig del av tjenesteproduksjonen å utføre manuelle beregninger, kontroller og registreringsarbeid, er dette arbeidet nå i større grad automatisert. DFØs arbeidsoppgaver vris mot system- og applikasjonsforvaltning, tjenesteutvikling, leverandøroppfølging mv. Virksomheten er ikke lenger avhengig av å være lokalisert nær kundene.
Lønns- og regnskapstjenestene som leveres fra DFØ hevder seg godt også i internasjonale, sammenliknende undersøkelser. Flere undersøkelser peker imidlertid på et betydelig potensial for mer effektiv drift gjennom endret lokalisering. DFØ har gjennomført en bred intern utredning med samme konklusjon.
Finansdepartementet vil derfor gjennomføre tiltak for å styrke fagmiljøene og utviklingskraften på økonomitjenesteområdet, legge bedre til rette for god sikkerhet og intern kontroll og effektivisere lønns- og regnskapstjenestene i DFØ. Dette oppnås ved å redusere antall kontorsteder fra åtte til tre. Etter en omstillingsperiode skal DFØ være lokalisert i Trondheim og Stavanger, ved siden av at enheten i Oslo beholdes som nå.
En slik omstilling av løpende lønns- og regnskapstjenester for store deler av staten vil alltid være forbundet med risiko. Flere alternative lokaliseringer har vært vurdert. Det er særlig lagt vekt på å redusere risiko ved å ta vare på etablerte styringsstrukturer i omstillingsfasen, men også på tilfredsstillende muligheter for rekruttering av kvalifisert personell på de valgte stedene. Fagstabene og avdelingsledelsene er i dag i Stavanger og Trondheim. En løsning med lønnstjenester i Stavanger og regnskapstjenester i Trondheim kombinerer dermed betydelige gevinster med akseptabel risiko i gjennomføringsfasen. I selve omstillingsprosessen kan tjenestetilbudet lett bli påvirket negativt. Det vil bli lagt vekt på å dempe slike utslag.
Etter en omstilling til ny kontorstruktur vil DFØ kunne levere de samme tjenestene som i dag til en lavere kostnad.
2.3.14 Forsvarsdepartementet
Kap. 1700 Forsvarsdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
I 2002 ble det rammeoverført midler fra Forsvarsdepartementet til Utenriksdepartementet til lønns- og driftsutgifter for en nyopprettet stilling som forsvarsråd ved ambassaden i Madrid. Stillingen ble avviklet 1. september 2013, og midlene skal tilbakeføres til Forsvarsdepartementets budsjett. Forslaget til bevilgning for 2014 på kap. 1700, post 01 økes derfor med 2,8 mill. kroner. Det vises til forslag om tilsvarende reduksjon av Utenriksdepartementets budsjett under kap. 100, post 01.
Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning
Utbetalinger under den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader har til nå vært budsjettert på kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås at utgiftene til kompensasjonsordningen fra og med 2014 bevilges på kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, (ny) post 21 Spesielle driftsutgifter. Forslaget har bakgrunn i at oppfølgingsansvaret for kompensasjonsordningen ligger i Forsvarsdepartementet, og ikke under Forsvarsstaben.
Det foreslås videre at kap. 1719, post 21 gis stikkordet «overslagsbevilgning». Forslaget skyldes at det er usikkert hva kompensasjonsordningen vil medføre av utgifter i 2014.
Ved behandlingen av Innst. O. nr. 113 (2008–2009) til Ot.prp. 67 L (2008–2009) og Innst. 7 S (2011–2012) til Prop. 1 S (2011–2012) har Stortinget fastsatt rammene og de sentrale vilkårene for ordningen. Forsvarsdepartementet har fastsatt regelverket med utgangspunkt i dette. Det er viktig for Regjeringen å sikre at våre skadde veteraner får sine tilkjente kompensasjoner til rett tid.
På grunnlag av ovennevnte foreslås det en bevilgning på kap. 1719, (ny) post 21 på 135,9 mill. kroner.
Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 8,5 mill. kroner til 14,8 mill. kroner, som er om lag samme bevilgningsnivå som i Saldert budsjett 2013. Bevilgningen på post 43 skal nyttes til å dekke uforutsette utgifter gjennom budsjettåret.
Forslaget innebærer at andre utgifter som kan dekkes over posten ikke reduseres som følge av økt beredskap for Marinejegerkommandoen, slik det er lagt opp til i Prop. 1 S (2013–2014) Forsvarsdepartementet.
Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 7,0 mill. kroner.
Regjeringen vil effektivisere forsvarssektorens staber og støttefunksjoner for å frigjøre ressurser til operativ virksomhet. Innsparingen på posten motsvares av forslag om økt bevilgning til trening av Heimevernets innsatsstyrker, jf. omtalen under kap. 1734, post 01.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Det vises til omtale under kap. 1719, post 21. Bevilgningsforslaget på kap. 1725, post 21 reduseres fra 135,9 mill. kroner, til null.
Kap. 1734 Heimevernet
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 7,0 mill. kroner.
Forslaget gir rom for økt trening og stridsevne for deler av Heimevernets innsatsstyrker. Om lag 200 befal og mannskaper i innsatsstyrkene vil få inntil 30 dager årlig trening. Regjeringen legger til grunn at konkret risikovurdering avgjør hvilke innsatsstyrker som skal prioriteres i denne sammenheng.
Heimevernet spiller med sin landsdekkende og lokalt forankrede organisasjon en sentral beredskapsrolle, også for sivil krisehåndtering. Heimevernet består i overveiende grad av personell som i det daglige har sivile arbeidsoppgaver. Årlig trening og øving er viktig både for å kunne løse det militære primæroppdraget og for evnen til effektivt å kunne støtte sivile myndigheter ved behov.
Kap. 1790 Kystvakten
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med til sammen 13,9 mill. kroner.
Planlagt patruljeaktivitet for ytre og indre kystvaktflåte i 2014 ligger under det ambisjonsnivået som er lagt til grunn i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 7,9 mill. kroner for å øke patruljeaktiviteten i nordområdene for de helikopterbærende havgående kystvaktfartøyene. Dette legger til rette for at langtidsplanens aktivitetsmål blir fullt ut realisert for ytre kystvakts vedkommende. Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 6,0 mill. kroner til økt patruljeaktivitet for indre kystvakt i nordområdene. Forslaget om bevilgningsøkning til Kystvakten innebærer en økt vektlegging av tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene samt økt innsats for langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning.
Saker til informasjon
Prosjekt 5439, Landbasert, indirekte ildstøtte
I Prop. 1 S (2013–2014) Forsvarsdepartementet, under omtalen av godkjente materiellprosjekter på kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, omtales utfordringene knyttet til gjennomføringen av prosjekt 5439 Landbasert, indirekte ildstøtte. Arbeidet med å vurdere de ulike aspektene ved prosjektets framdrift og leveranser pågår, men er mer tidkrevende enn først antatt. Regjeringen vil derfor først kunne komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale av prosjektet i løpet av 2014.
2.3.15 Olje- og energidepartementet
Kap. 1810 Oljedirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 6 mill. kroner, fra 247,1 mill. kroner til 253,1 mill. kroner.
Regjeringen har som mål å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Oljedirektoratet skal bidra til størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten ved å fremme forsvarlig ressursforvaltning. Forslaget skal øke Oljedirektoratets kapasitet til å følge opp felt i drift og være en pådriver for økt utvinning. Satsingen rettes mot felt som Snorre, Troll, Heidrun og store kalkfelt i sørlige del av Nordsjøen (Ekofisk, Valhall). Disse feltene er strategisk viktige på grunn av store gjenværende ressurser, mulige store investeringsbeslutninger og viktige veivalg med hensyn til langsiktige utbyggingsløsninger.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 55 mill. kroner, fra 205,1 mill. kroner til 150,1 mill. kroner. Andelen av bevilgningen som benyttes til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet reduseres tilsvarende fra 130 mill. kroner til 75 mill. kroner. Dette vil redusere omfanget av geologisk kartlegging i 2014.
Kap. 1815 Petoro AS
Post 70 Administrasjon
Forslaget til bevilgning for 2014 økes med 4 mill. kroner, fra 307 mill. kroner til 311 mill. kroner.
Regjeringen har som mål at Petoro skal spille en større rolle i arbeidet med å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Forslaget skal øke Petoros kapasitet til å følge opp modne felt og være en pådriver for økt utvinning. Petoro vil som rettighetshaver for statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) arbeide for økt utvinning i modne felt hvor det er store SDØE-verdier. I 2014 gjelder dette Snorre, Heidrun og Oseberg.
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat
Post 01 Driftsutgifter
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 2 mill. kroner, fra 487 mill. kroner til 485 mill. kroner. Driftsbevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat er i Gul bok 2014 foreslått økt med 19 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Regjeringens forslag innebærer at driftsbevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat for 2014 øker med 17 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 3 mill. kroner, fra 79 mill. kroner til 76 mill. kroner. Bevilgningen på posten skal blant annet dekke drift og videreutvikling av energimerkesystemet for boliger og bygninger, samt kontroll- og informasjonsvirksomhet for ordningen. Norges vassdrags- og energidirektorats øvrige interne utgifter forutsettes dekket over den ordinære driftsbevilgningen under post 01.
Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres
Regjeringen reduserer forslaget til bevilgning for 2014 med 90 mill. kroner, fra 120 mill. kroner til 30 mill. kroner.
Ordningen bidrar til å redusere forskjeller i overføringstariffene for strøm som følger av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskuddet gir en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områdene av landet som har de høyeste overføringskostnadene.
Regjeringen ønsker å legge til rette for en strukturendring i retning av færre og mer robuste nettselskaper for å ivareta kundenes behov for en effektiv prissetting, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenestene.
Med en bevilgning på 30 mill. kroner vil ordningen fortsatt omfatte sluttbrukere som har betydelig høyere nettleie enn gjennomsnittet. Det anslås at selskaper med gjennomsnittlige overføringskostnader på anslagsvis over 40 øre/kWh vil tildeles støtte i 2014. Dette antas å omfatte om lag 32 000 sluttbrukere, og støtten er beregnet å ligge mellom 1 og 22 øre/kWh.
Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling
Post 50 Overføring til Norges forskningsråd
Regjeringen øker forslaget til bevilgning for 2014 med 26 mill. kroner, fra 647,6 mill. kroner til 673,6 mill. kroner. Økningen skal gå til forskningsprogrammene PETROMAKS 2 og DEMO 2000.
Regjeringen vil styrke petroleumsrelatert forskning. Økt tilskudd til programmene under Norges forskningsråd bidrar til å opprettholde bevilgningsnivået til petroleumsforskning som reelt har blitt svekket de siste årene. Satsing på forskning i petroleumssektoren vil kunne gi en mer kostnadseffektiv og bærekraftig ressursutnyttelse og økte inntekter til staten. Videre vil ny kunnskap og teknologi kunne medføre nye næringsmuligheter.
Offentlig støtte til petroleumsforskning skal bidra til mer langsiktig forskning enn det oljeselskapene legger opp til. PETROMAKS 2 skal bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Programmet dekker strategisk grunnforskning, kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt forskning og teknologiutvikling. Økningen i bevilgningen til PETROMAKS 2 skal blant annet bidra til å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Dette krever mer kunnskap og større forståelse for geologi og geofysikk, mer kostnadseffektiv bore- og brønnteknologi og styrket rekruttering til næringen gjennom forskningsbaserte utdanningstilbud.
DEMO 2000 har som formål å kvalifisere norsk teknologi gjennom testing og pilotering på norsk sokkel. Dette skal bidra til raskere markedsintroduksjon, reduserte kostnader, økt effektivitet og forbedret ytelse for ny teknologi. DEMO 2000 er et virkemiddel for å avlaste risiko forbundet med introduksjon av teknologi på felt i drift. Mange av løsningene som blir utviklet gjennom PETROMAKS 2 har behov for kvalifisering gjennom pilotering. Prioriteringene i DEMO 2000 er basert på de samme satsingsområdene som PETROMAKS 2.
Kap. 1840 CO2-håndtering
Regjeringen vil satse bredt på å utvikle kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.
Arbeidet med å utvikle og ta i bruk teknologi for CO2-fangst og -lagring er krevende, men det er gjort betydelige fremskritt i utviklingen av teknologi det siste tiåret som det kan bygges videre på. Teknologisenteret på Mongstad er etablert med mål om å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.
Regjeringen Stoltenberg II valgte nylig å avslutte planleggingsarbeidet med fullskalaprosjektet på Mongstad. Engasjement i teknologiutvikling innebærer høy risiko, og en må være forberedt på at noen veivalg ikke fører fram eller blir mer krevende enn forventet.
I Gul bok 2014 bes det om Stortingets tilslutning til hvordan arbeidet om å realisere målsettingen om minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020 skal legges opp, blant annet gjennom etablering av et CO2-håndteringsprogram for utvikling av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge, jf. forslag til vedtak i Gul bok 2014.
Det er viktig at det gjøres et grundig arbeid før det besluttes hvordan ambisjonen om å realisere fullskala CO2-håndtering best kan nås. Regjeringen vil starte med å utarbeide en strategi for den videre satsingen på CO2-håndtering.
På denne bakgrunn foreslås det at ovennevnte forslag til romertallsvedtak i Gul bok erstattes av et nytt vedtak om at Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst av CO2 innen 2020, og til at det utarbeides en strategi for å nå denne ambisjonen, jf. forslag til vedtak.
Post 70 Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 73
Forslaget til bevilgning for 2014 reduseres med 10 mill. kroner, fra 164,3 mill. kroner til 154,3 mill. kroner. Reduksjonen er blant annet en følge av at planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad avsluttes.
Gjennom Meld. St. 9 (2010–2011) ble Gassnova bedt om å gjennomføre en utredning for å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover Mongstad (CCS mulighetsstudien). Etter at planleggingsarbeidet med Mongstad fullskala ble stanset, er forutsetningene for Gassnovas utredningsarbeid endret. Regjeringen har behov for å se mulighetsstudiearbeidet i sammenheng med etablering av ny strategi for arbeidet med CO2-håndtering. På denne bakgrunn er anbudskonkurransen for anskaffelse av utredninger til CCS mulighetsstudien avlyst.
Gassnovas arbeid med å utrede fullskala CO2-håndtering videreføres. Olje- og energidepartementet har bedt om at dialogen med virksomhetene som har deltatt i Gassnovas anbudskonkurranse videreføres, slik at deres synspunkter blir inkludert i det videre arbeidet. Det fremtidige utredningsarbeidet bør blant annet omhandle hva aktører med utslippskilder mener må til for å realisere CO2-håndtering. Olje- og energidepartementet har også bedt Gassnova om å inkludere aktører med utslippskilder under 400 000 tonn CO2 per år i denne dialogen.
Post 72 Lån, TCM DA, kan overføres
Forslaget til bevilgning for 2014 til modifikasjon og videreutvikling av Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) reduseres med 100 mill. kroner, fra 150 mill. kroner til 50 mill. kroner. Videre utgår forslaget om at Olje- og energidepartementet kan pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning under posten for inntil 300 mill. kroner, jf. nytt forslag til vedtak.
Teknologisenteret på Mongstad har vært i drift i over ett år og har gitt nyttige erfaringer både med bygging og drift av store CO2-fangstanlegg. De første testene på røykgass fra raffineriet til aminanlegget ga uønskete utslipp av aminer og videre testing ble stanset. Utbedringer av anlegget er nødvendig dersom det skal være mulig å rense røykgass fra raffineriet i aminanlegget. Forslaget om en bevilgning på 50 mill. kroner er blant annet ment å dekke utgiftene ved å utbedre dette forholdet.
Teknologisenteret er et teknologiutviklingsanlegg og utfordringene man har støtt på er en viktig del av læringen av å teste ny og lite utprøvd teknologi i så stor skala. Testing med røykgass fra kraftvarmeverket i aminanlegget går som planlagt. Utfordringene med røykgass fra raffineriet til aminanlegget kan løses på ulike måter. TCM vurderer nå alle alternativene ut fra kostnad, tidsperspektivet for gjennomføring av eventuelle ombygginger, samt nytten av eventuelle modifikasjoner av anlegget sammen med andre tiltak.
Regjeringens strategi for videre satsing på CO2-håndtering vil også ta for seg hvordan Teknologisenteret kan bidra til å nå Regjeringens ambisjoner på området.
2.4 Endringer i departementsstrukturen
Fra 1. januar 2014 blir det en rekke endringer i departementsstrukturen. Dette gjelder:
Ansvaret for Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement overføres til Kommunal- og regionaldepartementet.
Planavdelingen overføres fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet.
Ansvaret for kirkesaker overføres fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Kulturdepartementet.
Ansvar for klima- og skogsatsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Miljøverndepartementet.
Ansvaret for forvaltningen av statens kjøp av klimakvoter overføres fra Finansdepartementet til Miljøverndepartementet.
De oppgaver som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har knyttet til bredbånd overføres fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Samferdselsdepartementet.
Ansvaret for kyst- og miljøsaker overføres fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet.
Det opprettes et Nærings- og fiskeridepartement. Det nye departementet vil bestå av Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, med unntak av Kyst- og miljøavdelingen og relevante deler av Avdeling for forskning, styring og administrasjon. I tillegg vil det nye departementet få overført Konkurransepolitisk avdeling fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og ansvaret for selskapslovgivningen fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet legges ned.
Kommunal- og regionaldepartementet skifter navn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Miljøverndepartementet skifter navn til Klima- og miljødepartementet og Arbeidsdepartementet skifter navn til Arbeids- og sosialdepartementet.
Ny departementsstruktur innebærer at det foreslås mange endringer i bevilgninger og romertallsvedtak sammenlignet med Gul bok 2014. Summen av disse bevilgningsendringene er budsjettnøytral. I vedlegg 1 beskrives alle forslag til bevilgningsendringer som følge av ny departementsstruktur, samt øvrige endringer. I vedlegg 3 beskrives alle endringer som følge av ny departementsstruktur. Dette vedlegget inkluderer også overføringer av bevilgninger mellom departementer hvor det ikke foreslås endringer i beløp eller i kapittel- eller postnavn. Formålsbeskrivelsen for nye kapitler og poster uten egen omtale vil være den samme som i Gul bok 2014, jf. vedlegg 3.
Forslagene til romertallsvedtak har ulik bakgrunn. Det kan dreie seg om:
Nye tiltak som krever fullmakter.
Innholdsmessige endringer av forslag til fullmakter fremsatt i Gul bok 2014 som krever endringer i de tidligere fremsatte forslagene.
Endring av departementsansvaret for gjennomføringen av tiltak om krever endring i forslag til fullmakter fremsatt i Gul bok 2014 for å få riktig angivelse av ansvarlig departement.
Endring i navn på departementer som krever endringer i forslag til fullmakter i Gul bok 2014 for å korrigere navnebruken.
Forslagene til romertallsvedtak er gruppert på følgende måte:
Navneendringer
Under denne overskriften samles alle forslag til romertallsvedtak der det foreslås endring i forslagene til vedtak i Gul bok 2014 kun som følge av endrede navn på departementer.
Andre endringer i forslag til romertallsvedtak
Under denne overskriften samles forslag til romertallsvedtak som er begrunnet i nye tiltak som krever fullmakter, eller innholdsmessige endringer i forslag til fullmakter fremsatt i Gul bok 2014. Videre er det også tatt med forslag til romertallsvedtak som er en følge av endringer i departementsansvaret for gjennomføringen av tiltak. Her er det nødvendig med forslag som fjerner fullmakten fra de avgivende departementet og tilsvarende forslag som tilfører nye fullmakter under det mottakende departementet.
Særlig om forslag til romertallsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
Etableringen av de to departementene krever såpass omfattende endringer av de forslagene til romertallsvedtak som ble fremmet i Gul bok 2014, at en for å lette oversikten fremmer fullstendige sett med forslag til romertallsvedtak for hvert av dem.