4 Lovmessige implikasjoner/tiltak for å begrense umotiverte søknader

En avvikling av den sivile verneplikten forutsetter endringer i militærnekterloven. Bestemmelser som berører sivil verneplikt foreslås derfor opphevet.

For ivaretakelse av internasjonale forpliktelser må imidlertid lovens fritakssystem videreføres. Mannskap som innehar en grunnfestet pasifistisk overbevisning skal derfor fortsatt ha en lovmessig rett til å nekte militær tjeneste. Fritatte mannskap skal imidlertid ikke pålegges sivil verneplikt av inntil tolv måneders varighet.

Siviltjenesten skal ikke lenger forvalte sivile vernepliktige mannskap, og foreslås som følge av dette nedlagt. Dette innebærer at de saksbehandlingsoppgaver som i dag ivaretas av Siviltjenesten (i forbindelse med fritaksprosessen), må overføres annet statsorgan. Det foreslås at den nærmere utpeking av vedtaksorganer, som i dag, skal skje gjennom forskrifter til loven, jf. militærnekterloven § 2a.

Det forventes ikke større endringer i søkermassen som følge av en nedleggelse av den sivile verneplikten. Dette forutsetter imidlertid at lovverket inneholder regler som kan demme opp for søknader motivert ut fra andre årsaker enn de rent pasifistiske.

Regler knyttet til selve søknadsprosessen skal utgjøre det primære beskyttelsesverk mot slike umotiverte søknader.

En søker kan i dag holdes tilbake i militær stilling inntil fire uker, frem til fritakssaken er ferdigbehandlet, jf. militærnekterloven § 9. Denne ordningen reduserer muligheten for rask dimittering fra tjeneste, og anses viktig for å hindre misbruk av fritaksinstituttet. Etter departementets syn vil denne ordningen være vel så viktig i en situasjon der den sivile verneplikten helt faller bort, og bestemmelsen foreslås derfor videreført.

Den enkelte søker kan etter dagens regelverk pålegges å inngi ytterligere opplysninger dersom dette er nødvendig for sakens opplysning, Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene, jf. militærnekterloven § 2 fjerde ledd. Departementet foreslår en videreføring også av denne bestemmelsen.

Kongen kan i dag fastsette regler om at vedtaksorganene eller særskilte nemnder rutinemessig kan oppta muntlig forklaring av alle søkere. Denne hjemmelen ble innført ved overgang fra politiavhør til egenerklæring i år 2000, som en sikkerhetsventil mot større økninger i antallet søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Denne hjemmelen foreslår nå utvidet, slik at også andre skjerpede fritaksprosedyrer vil kunne innføres. I tillegg gis det åpninger for å sondre mellom ulike kategorier av søkere, slik at skjerpede fritaksprosedyrer vil kunne forbeholdes bestemte søkergrupper, for eksempel søkere som fremmer søknad kort tid før tjenestestart eller under tjenestegjøring.

Ovennevnte regler forventes å ville bidra til at søknader fremmes ut fra de hensyn som militærnekterloven skal ivareta, slik at fritaksinstituttet i det vesentlige forbeholdes reelle samvittighetsnektere. Etter departementets syn gir disse reglene et godt fundament for ivaretakelse av de involverte interesser på dette området.

I departementets høringsforslag ble det foreslått innarbeidet en sikkerhetsventil i lovverket, som gir mulighet for å kunne aktivere sivil verneplikt, dersom særlige hensyn tilsier dette. Rent lovteknisk vil slik aktivering kunne gjøres på to forskjellige måter; enten gjennom en ordinær lovprosess, eller ved å tillegge Kongen i statsråd hjemmel for å kunne gjeninnføre sivil verneplikt. I sistnevnte tilfelle videreføres dagens lovverk, men slik at aktivering av disse bestemmelser avhenger av en beslutning av Kongen i statsråd. En slik lovteknisk tilnærming er for eksempel fulgt ved utforming av § 7 i lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlege rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold.

Dersom Kongen i statsråd tillegges myndighet til å bestemme at reglene om sivil verneplikt skal få anvendelse, innebærer dette at spørsmålet om gjeninnføring av sivil verneplikt avgjøres for forskriftsnivå.

Etter departementets syn bør man være varsom med bruk av forskriftshjemler når det gjelder regler som pålegger borgerne relativt omfattende plikter. Beslutning om gjeninnføring av sivil verneplikt vil være av en slik tyngde at det synes naturlig at Stortinget, gjennom ordinær lovbehandling, tar stilling til dette.

En lovprosess vil kunne ta noe lengre tid enn forskriftsbehandling, men slik at Stortinget vil kunne nås relativt raskt gjennom de bestemmelser som fremgår av gjeldende utredningsinstruks for forvaltningens arbeid med lovsaker.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en opphevelse av lovens bestemmelser om sivil verneplikt. En eventuell gjeninnføring av sivil verneplikt vil skje gjennom behandling av lovforslag i Stortinget.