2 Bakgrunnen for lovforslaget

Statistikk fra Norges Bank viser at det har vært en nedgang i bruken av manuelle banktjenester i Norge, mens bruken av telefon- og internettbank har vært økende. I Postens ekspedisjonsnett har dette gitt seg utslag i at etterspørselen etter banktjenester over skranke har falt med nesten 40 prosent mellom 2005 og 2009. Regningsbetaling falt i perioden med hele 54 prosent, jf. Figur 2.1.

Kilde: Posten Norge AS.

Fallet i etterspørselen etter banktjenester i Postens ekspedisjonsnett har gjort det nødvendig å vurdere om det er behov for å videreføre Postens plikt til å tilby disse tjenestene i sin nåværende form, og om plikten skal fjernes helt eller endres.

For å illustrere endringene i bruken av banktjenester kan man se på utviklingen i girobetalinger. Samlet sett utgjør giroer betalt over skranke nå bare 1,4 prosent av det totale girovolumet ifølge Norges Banks Årsrapport om betalingssystem 2010. Mens omfanget av gireringer øker med 4 prosent årlig, har antall giroer levert over skranke sunket med 14 prosent hvert år siden 1990.

Kilde: Norges Bank: Årsrapport om betalingssystem 2010 og Årsrapport om betalingsformidling for 1998. Enkelte datapunkter 1990-1994 estimert. Postens trafikkdata.

Bare fra 2008 til 2010 falt omfanget av girobetaling over skranke med 46 prosent, se Figur 2.3. Posten står for om lag 40 prosent av alle disse girobetalingene, gjennom Post i Butikk, postkontorer og landposttjenesten. Fallet i etterspørselen etter denne typen banktjenester påvirker kapasitetsutnyttelsen i Postens ekspedisjonsnett. Med store faste kostnader blir kostnadene per utført transaksjon høyere etter som kapasitetsutnyttelsen faller.

Kilde: Norges Bank: Årsrapport om betalingssystem 2010 og Årsrapport om betalingsformidling for 1998. Postens trafikkdata. Copenhagen Economics (2011)

2.1 Utredninger

Konsulentfirmaet Copenhagen Economics har i to rapporter til Samferdselsdepartementet i januar og juni 2011 gjort rede for behovet for bankplikten i Postens ekspedisjonsnett. Copenhagen Economics’ konklusjon baserer seg på analyser av behovet for bankplikt i landpostruter og de faste ekspedisjonsstedene. Analysen anslår behov for bankplikt ut fra om det er mulig å erstatte bruken av Postens tilbud av banktjenester med transaksjoner på alternative betjeningssteder. En viktig forutsetning for analysen er at hele befolkningen anses å ha mulighet for tilgang til alternative produkter som nettbank, kontofon eller brevgiro. Det er derfor behovet for å kunne gjøre kontantuttak og -innskudd som skal dekkes av en eventuell bankplikt i Postens ekspedisjonsnett. Copenhagen Economics konkluderer med at omtrent 15 300 husholdninger (maksimalt 28 500 personer) fortsatt kan ha behov for videreføring av bankplikten ut fra at de ved bortfall av plikten vil få mer enn 4 kilometer til nærmeste tilgangssted for banktjenester (bankfilial eller bank i butikk).

Omlag 42 prosent av de som kan ha behov for fortsatt bankplikt (6 500 husholdninger eller 12 100 personer) holder til i områder som blir betjent av landpostruter. De resterende husholdninger befinner seg i mer tettbygde strøk der økningen i avstand til nærmeste bankfilial ofte er mindre enn i spredtbygde strøk. Copenhagen Economics’ analyse er basert på konservative antakelser, og det antas at det beregnede antall personer med behov for videreføring av bankplikt er lavere i virkeligheten. For eksempel ser Copenhagen Economics bort fra at en del av personene som er definert å ha et behov for bankplikt i dag faktisk har tilgang til et betjeningssted i forbindelse med arbeid eller dagligvareinnkjøp, men bruker i dag banktjenester hos Posten fordi det er bekvemt.

Analysen bekrefter at behovet for bankplikt er større i distriktene der tilgangen til alternative ekspedisjonssteder er dårligere og hvor avstanden mellom stedene er lengre enn gjennomsnittet. Copenhagen Economics konkluderer med at de som får utilstrekkelig tilgang til grunnleggende banktjenester ved en opphevelse av bankplikten kan tilbys alternative løsninger, slik som for eksempel transporttjenester til eldre og handikappede, eller banktjenester via en kurértjeneste til utvalgte husholdninger.

Rapporten fra Copenhagen Economics gjennomgår erfaringene fra den svenske løsningen. I Sverige har man en ordning som heter Brevgirot, og som er et tilbud om kontant regningsbetaling og utbetalingskort i 73 grisgrendte områder. Sverige har blandede erfaringer og vil nå gjøre endringer også i dagens system. For Norge skisserer Copenhagen Economics fem alternative løsninger:

• Forbedret ytelse av tjenester på alternative servicepunkter, blant annet ved å stimulere til økt etablering av bank i butikk-løsninger, incentiver til å installere minibanker og utstyr for å håndtere banktransaksjoner.

• Transporttjeneste eller støtte til en slik tjeneste til et fast ekspedisjonssted, for eksempel gjennom en utvidelse av dagens ordning med TT-transport.

• Bankbuss eller bankbil slik det allerede finnes i enkelte deler av Norge.

• Kurértjenester som tilbyr grunnleggende banktjenester til målgruppen. Foregår på forhåndsdefinerte dager, og brukerne må på forhånd varsle når de ønsker å bruke tjenesten.

• Ikke-fysiske løsninger, som brevgiro, telefonbank, mobilbank og nettbank. Dårlig tilgjengelighet og brukergrensesnitt som ikke er tilpasset de eldste i målgruppen, samt manglende bredbåndsdekning gjør at dette ikke anses å være en fullverdig løsning.

Basert på dette anbefaler Copenhagen Economics at tilgangen til grunnleggende banktjenester kan opprettholdes uten en (landsdekkende) bankplikt for Posten. De anfører to hovedargumenter for dette standpunktet:

• Antall personer som ikke har et tilfredsstillende banktilbud ved en avskaffelse av plikten (maksimalt 28 500 personer) er for lavt til å forsvare en videreføring av plikten i sin nåværende form. Et pålegg om et landsdekkende tilbud er derfor unødvendig.

• Erfaringen fra Sverige viser at den virkelige avhengigheten av et postbanktilbud har vært mindre enn forventet. I 2009 hadde tjenesten Brevgirot bare 3 000 aktive brukere. Denne tjenesten tilsvarer dagens landposttjeneste kombinert med en kurértjeneste. Den lave bruken i Sverige indikerer at en løsning med lave faste kostnader, og som er rettet mot husstander med spesielle behov, vil være å foretrekke i Norge.