2 Lovforslagets bakgrunn
2.1 Bakgrunn
Ordningen med subsidierte fastrentelån (CIRR-lån) ble opprettet i 1978. Utgangspunktet for ordningen er den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits».1 Avtalen regulerer konkurransen mellom OECD-landene bl.a. når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved eksport av varer og tjenester. Ordningen skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med tilgang til nasjonale eksportkredittordninger. Ordningen har vært administrert av Eksportfinans ASA så lenge den har eksistert.2 En nærmere redegjørelse for ordningen med CIRR-lån er gitt i Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering punkt 2, samt i punkt 2.2 nedenfor.
I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble det satt i gang et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke finansinstitusjoners soliditet. Som en del av dette arbeidet er regelverket for store engasjementer for kredittinstitusjoner skjerpet. Hvis Eksportfinans ASA skulle tilfredsstille dette regelverket, måtte selskapet oppkapitaliseres for å kunne fortsette med samme størrelse på utlån som ikke er garantert av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Det lyktes ikke Eksportfinans ASA og de største eierne av selskapet å komme frem til en oppkapitaliseringsplan som ville sikre en eksportfinansieringsordning som etter regjeringens syn var tilstrekkelig robust og som fullt ut ville tilfredsstille kundenes fremtidige behov. Se nærmere beskrivelse i Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering punkt 3.
Regjeringen foreslo derfor overfor Stortinget at forvaltningen av offentlig støttede eksportkreditter skulle videreføres i statlig regi, og Stortinget ga regjeringen fullmakt til å etablere en overgangsordning frem til en ny, statlig enhet for eksportfinansiering er opprettet. Det er gjort nærmere rede for overgangsordningen i Prop. 34 S (2011-2012) Eksportfinansiering punkt 5 og Prop. 42 S (2011-2012) Endringer i Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering.
Staten v/Nærings- og handelsdepartementet inngikk deretter en avtale med Eksportfinans ASA om en overgangsordning. Avtalen innebærer at Eksportfinans ASA tilrettelegger og inngår avtalene om eksportfinansiering på vegne av staten med staten som långiver. Staten har også inngått avtaler med Eksportfinans ASA om overføring til staten av enkelte lån som Eksportfinans ASA utbetalte i påvente av at formaliteter for etablering av overgangsordningen var på plass. Overgangsordningen vil opphøre når Eksportkreditt Norge AS er operativt, og oppfølgingsansvaret for lånene som staten har ytet og/eller overtatt i overgangsperioden, vil overtas av det nye selskapet.
Staten inngikk også en avtale med Eksportfinans ASA om å tilby de av Eksportfinans ASAs ansatte som arbeider med CIRR-kvalifiserte lån og virksomhet med naturlig tilknytning til dette, ansettelse i den nye, statlige enheten etter overgangsordningens opphør. Arbeidsmiljølovens prinsipper for virksomhetsoverdragelse ble lagt til grunn for avtalen, og alle ansatte som fikk tilbud om jobb i enheten, har akseptert tilbudet. Avtalen var viktig for å unngå at Eksportfinans ASA mistet medarbeidere som var nødvendige for å administrere overgangsordningen og sikrer at den nye enheten vil få nødvendig kompetanse for å kunne videreføre eksportfinansieringstilbudet uten opphold.
2.2 Arrangement on Officially Supported Export Credits
Offentlig støttede eksportkreditter (eksportlån og –garantier) reguleres av den OECD-tilknyttede avtalen ”Arrangement on Officially Supported Export Credits” (Arrangement). Avtalen er en såkalt ”gentleman´s agreement” mellom USA, EU, Japan, Sør-Korea, Sveits, Australia, Canada, New Zealand og Norge og regulerer blant annet løpetider, rentesatser og garantipremier i forbindelse med finansiering av eksport av varer og tjenester med tilbakebetalingstid to år eller mer. Formålet med avtalen er å gi et rammeverk for eksportkreditter og oppmuntre til konkurranse mellom land basert på pris og kvalitet og ikke subsidier. Arrangement har i dag fire underavtaler, som gir tilpassede vilkår til ulike sektorer, nemlig for sivile fly, atomkraftverk, fornybar energi og vannprosjekter, og skip.
Eksportgarantier og -lån gitt i henhold til Arrangement er ikke regnet som ulovlige subsidier i WTO-avtalens forstand og er derfor i tråd med WTO-regelverket.
Følgende hovedregler gjelder for lån og garantier under Arrangement:
Det kan generelt tilbys offentlig eksportfinansiering for opptil 85 pst. av eksportkontraktens verdi.
Maksimal tilbakebetalingstid er som hovedregel 5 år, alternativt 8,5 år, gitt at det notifiseres om dette. Ellers er maksimal tilbakebetalingstid 12 år for skip og nye fly (15 år for nye fly, gitt at det notifiseres), 14 år for prosjektfinansiering og 18 år for fornybar energi, vannprosjekter og atomkraftverk.
Absolutte minimumspremier er definert. Et nytt premiesystem trådte i kraft i september 2011.
Det kan maksimalt gis finansiering av 30 pst. av kontraktsverdien til leveranser fra kjøperlandet (lokal andel).
OECDs eksportkredittgruppe har utarbeidet retningslinjer for miljø, korrupsjon og ansvarlig långiving for offentlige eksportkreditter.
Eksportkreditt Norge AS vil følge OECDs retningslinjer i sin forvaltning av den norske ordningen.
2.3 Garanti-instituttet for eksportkreditt
GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som kan tilby garantier for eksportlån med løpetid over to år. GIEK skal fremme norsk eksport av varer og tjenester og investeringer i utlandet gjennom å gi garantier på vegne av den norske stat. Virksomheten kan i utgangspunktet garantere for eksport av alle typer varer og tjenester over hele verden. Det statlige tilbudet av eksportgarantier skal bidra til å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige vilkår i konkurransen med utenlandske bedrifter og være et supplement til det private garantimarkedet.
GIEKs hovedordning for eksportgarantier, Alminnelig garantiordning, skal gå i balanse på lang sikt. GIEKs Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-lands ordningen), som kan benyttes når risikoen er for høy for Alminnelig garantiordning, har et tapsfond og skal gå i balanse medregnet dette fondet. Virksomheten til GIEK fortsetter som tidligere og endres ikke som følge av opprettelsen av Eksportkreditt Norge AS.