6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1:

Lovens formål fremgår av forslaget til § 1. Loven fastsetter rammer for etableringen og driften av et selskap som skal forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester i sitt navn, jf. første punktum. Nærmere bestemmelser om virksomheten er gitt i § 3, jf. merknadene til den paragrafen nedenfor.

I annet punktum fastsettes det at selskapets navn skal være Eksportkreditt Norge AS. Det følger av dette at selskapet skal være organisert som et aksjeselskap, jf. punkt 4.1 foran, samt §§ 6 og 7 nedenfor og merknadene til disse paragrafene.

Til § 2:

I § 2 slås det fast at staten skal eie alle aksjene i selskapet. Dette vil også bli fastsatt i selskapets vedtekter.

Bestemmelsen innebærer blant annet at staten ikke skal kunne overdra aksjer i selskapet til andre. Det vil heller ikke være mulig å vedta en kapitalforhøyelse rettet mot andre enn staten.

Til § 3

I § 3 foreslås det gitt bestemmelser om hvilke virkemidler selskapet skal ha til disposisjon for å fremme formålene som angitt i § 1.

Utgangspunktet er at selskapet i eget navn for statens regning skal kunne forberede og forestå utbetalinger av statssubsidierte lån (eksportkreditter) innenfor de rammene som følger av internasjonale avtaler, se første ledd nr. 1. En sentral avtale i denne forbindelse er den OECD-tilknyttede avtalen ”Arrangement on Officially Supported Export Credits”, se nærmere omtale i punkt 2.2 ovenfor. Hensikten med etableringen av selskapet er at selskapet skal avløse forvaltningen av offentlig støttede eksportkreditter som tidligere har vært forvaltet av Eksportfinans ASA, se nærmere omtale i punkt 2.1 ovenfor. Dette vil bli nærmere regulert i forskrift i medhold av annet ledd eller på annen egnet måte.

I tillegg vil selskapet også kunne tilby lån på markedsvilkår som et alternativ til lån omfattet av første ledd nr. 1, se første ledd nr. 2. Også dette forutsettes å bli nærmere regulert i forskrift i medhold av annet ledd eller på annen egnet måte. For ordens skyld understrekes at det nå bare vil være aktuelt å gi markedslån som et alternativ til CIRR-lån, såkalte CIRR-kvalifiserte lån til markedsrente. Ettersom de virkemidler selskapet skal kunne benytte til fremme av formål som nevnt i § 1, er hjemlet i loven, vil tildelingen av denne kompetansen til selskapet ikke være underlagt reglene om offentlige anskaffelser.

Videre vil selskapet ha som oppgave å sikre statens verdier i tilfeller hvor låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet. I slike tilfeller kan det oppstå behov for forhandlinger med låntaker og andre involverte parter, restrukturering av lån, endring av låneavtaler, avdragsutsettelse, debitorskifte og/eller tvangssalg m.v. For å sikre at statens tilgodehavende er dekket av avgitte sikkerheter m.v., vil lånedokumentasjonen på hensiktsmessig måte kunne vise til loven. Nærmere bestemmelser om dette vil fastsettes ved forskrift eller på annen egnet måte.

For å sikre en sømløs overføring av forvaltningen av eksportfinansieringsordningen vil selskapet også ha adgang til å overta hele eller deler av CIRR-kvalifiserte lån som kommer til marginreforhandling hos Eksportfinans ASA.

Til § 4

I § 4 foreslås gitt bestemmelser om finansiering av selskapets virksomhet.

I første ledd fastslås det at utlånsvirksomheten i sin helhet skal finansieres ved midler bevilget over statsbudsjettet. Den nærmere formen for hvordan midlene skal ytes fra statskassen, foreslås ikke detaljregulert i lovteksten. Det forutsettes at midlene ytes fra statskassen på en måte som er forenlig med reglene om statsstøtte.

Det forutsettes at selskapet skal rapportere ut- og innbetalinger i utlånsvirksomheten til statsregnskapet, og at selskapet skal føre særskilt regnskap for utlånsvirksomheten i samsvar med nærmere bestemmelser om dette fastsatt av departementet.

Det vil ikke være aktuelt å hente inn midler fra markedet.

I annet ledd foreslås det en bestemmelse om at selskapets drift skal finansieres gjennom tilskudd fra staten.

I tredje ledd foreslås det en bestemmelse om at selskapet ikke kan oppta lån eller stille sikkerhet uten Stortingets samtykke

I fjerde ledd fastsettes det at Riksrevisjonen skal revidere utlånsregnskapet. Selskapets årsregnskap revideres som for andre aksjeselskaper av selskapets valgte revisor etter aksjeloven.

Til § 5

Formelt skal selskapet stå som långiver i den enkelte låneavtale som inngås i medhold av § 3. Dette innebærer at vanlige selskapsrettslige regler gjelder for selskapets inngåelse av låneavtaler. Midlene som lånes ut, er bevilget over statsbudsjettet. Utlånene skal stå på statens balanse og staten vil ta all risiko knyttet til utlånsvirksomheten, jf. punkt 4.4 ovenfor.

Etter første punktum skal staten ha et ansvar for de forpliktelser som selskapet pådrar seg i forbindelse med utlånsvirksomheten. Dette innebærer at staten vil ha et ansvar både for å oppfylle inngåtte utlånsavtaler og for å dekke alle andre krav som måtte oppstå i forbindelse med utlånsvirksomheten. Staten skal imidlertid ikke ha et slikt ansvar for selve driften av selskapet, og dette foreslås presisert i bestemmelsen.

Etter annet punktum må krav mot staten rettes til selskapet.

Til § 6

I § 6 foreslås det presisert at aksjeloven skal gjelde for selskapet i den utstrekning ikke annet følger av loven her. Det følger av bestemmelsene i aksjeloven §§ 20–4 at selskapet vil være et statsaksjeselskap, fordi staten eier samtlige aksjer i selskapet.

Til § 7

I § 7 foreslås en bestemmelse om styrets myndighet. Bestemmelsen bygger på den tilsvarende bestemmelsen i lov 30. august 1991 nr 71 om statsforetak § 23, men med enkelte tilpasninger.

I all hovedsak vil rammene for styrets myndighet være trukket opp gjennom aksjelovens bestemmelser. I første ledd fastsettes enkelte hovedbestemmelser, som også følger av aksjeloven.

I annet ledd foreslås det fastsatt at styret skal ha en konsultasjonsplikt i saker som antas å være av vesentlig betydning for selskapets formål, som i vesentlig grad kan endre virksomhetens karakter eller som kan få vesentlige samfunnsøkonomiske eller samfunnsmessige virkninger. Slike saker skal forelegges generalforsamlingen. I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om hvilke saker som skal forelegges generalforsamlingen.

Selv om styret skal ha en konsultasjonsplikt i enkelte saker, er det prinsipielle utgangspunktet at det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Ett av formålene med å organisere virksomheten som et statsaksjeselskap, er at selskapet og ikke departementet skal behandle enkeltsaker som gjelder konkrete lån.

Til § 8

I § 8 foreslås det bestemmelser om at enkelte andre lover ikke skal gjelde for selskapet.

På samme måte som for statsforetak, foreslås det at verken forvaltningsloven, tjenestemannsloven eller tjenestetvistloven skal gjelde for selskapet. Det foreslås også at arkivloven ikke skal gjelde, fordi selskapets virksomhet i stor grad vil knytte seg til forretningsvirksomhet.

Videre foreslås det at heller ikke finansieringsvirksomhetsloven skal gjelde for selskapet. Dette har sammenheng med at finansieringen av selskapet skiller seg vesentlig fra finansieringen av andre finansinstitusjoner ved at driften finansieres av staten. Selskapet skal ikke foreta låneopptak i markedet knyttet til utlånsvirksomheten. Utlånsvirksomheten organiseres slik at staten tar forretningsmessig risiko for utlånsvirksomheten, herunder all valuta- og renterisiko. Det antas da ikke å være behov for tilsvarende kapitalkrav i selskapet som i andre finansieringsvirksomheter.

Det kan være aktuelt å gi enkelte av bestemmelsene i de nevnte lovene anvendelse også for selskapet. Det kan for eksempel være bestemmelser om habiliteten til de som avgjør lånesøknader, bestemmelser om deres godtgjørelse, bestemmelser om taushetsplikt, osv. Dette forutsettes i tilfelle gjort ved forskrift, jf. forslaget til § 9 og merknadene til den paragrafen nedenfor, eller eventuelt på annen egnet måte.

Til § 9

I § 9 foreslås det gitt hjemmel til ved forskrift å fastsette nærmere bestemmelser om saksbehandlingen i lånesaker, forvaltningen av utlånsmidler og driften av selskapet inkludert dekning av selskapets driftskostnader. Det foreslås også en mer generell hjemmel til å gi forskrift om utfylling av lovens bestemmelser.

I noen tilfeller kan det være et alternativ å fastsette slike bestemmelser på annen egnet måte, for eksempel i selskapets vedtekter, ansettelsesavtaler, selskapsinterne instrukser eller oppdragsbrev. Dette krever ikke hjemmel i lov og reguleres derfor ikke i § 9.

Til § 10

Det foreslås at loven skal gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Den gjeldende overgangsordningen etter omleggingen av virksomheten til Eksportfinans ASA løper frem til 1. juli 2012. Departementet legger opp til at loven bør tre i kraft fra denne datoen.