3 Departementets vurderinger
3.1 Gjennomføring av forordningen
Det fremgår av EØS-avtalen artikkel 7 at forordninger skal være bindende for avtalepartene og gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden. For Norges vedkommende innebærer dette at det må fastsettes i lov eller forskrift at de skal gjelde. Ved implementering av forordning nr. 880/92 i norsk rett fant man det mest formålstjenlig å gjøre dette direkte ved en ny bestemmelse i lov om merking av forbruksvarer m.v. Se Ot.prp. nr. 54 (1997-98) Om lov om endringer i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. pkt. 3.1. Miljømerkeforordning nr. 1980/2000 ble også gjort til norsk lov ved bestemmelse i loven. I høringsnotatet foreslo departementet at forordning nr. 66/2010 ble inkorporert i loven, ved en endring i § 6 b, senere omnummerert til § 9, se pkt. 2.1.
Fiskeri- og kystdepartementets høringsuttalelse gjelder forordningens åpning for å utvide virkeområde for miljømerking til å gjelde mat. FKD uttaler:
«I denne forordningens artikkel 6 nr. 5 beskrives prosedyre for å utrede en eventuell utvidet bruk av miljømerket til å omfatte matområdet. FKD har tidligere gitt innspill til BLD på at det vil bli problematisk dersom det gjøres en avgrensning slik at «eco labell» bare skal kunne benyttes på økologiske produkter, slik som antydet som et mulig alternativ i artikkel 6.
BLD har tidligere forsikret om at dersom Kommisjonen vurderer å gå videre med det, så vil BLD konsultere berørte departementer for innspill i arbeidet. Stiftelsen Miljømerking som deltar på møtene fra Norge skal også være orientert om problemstillingen og merknadene FKD har i forhold til en eventuell utvidelse av bruk til næringsmiddelområdet.»
FKD bemerker at de oppfatter det slik at lovendringen er en ren implementering av forordningen, og at det foreløpig ikke er på dagsorden å følge opp forordningens artikkel 6 om å utvide virkeområdet til mat.
Departementet slutter seg til FKDs oppfatning, og bemerker at før Kommisjonen eventuelt utarbeider kriterier for merking av mat og fôr, skal det i henhold til forordningens artikkel 6 nr. 5 foretas en undersøkelse av hvorvidt det er mulig å fastsette pålitelige kriterier, som dekker miljøprestasjon i hele livssyklusen for mat og fôr, herunder fiskeri- og akvakulturprodukter. I forordningen heter det at undersøkelsen bør legge særlig vekt på alle EU-merkekriteriers virkning på fødevarer og fôr, samt på ubearbeidede landbruksprodukter som er omfattet av anvendelsesområdet for forordning (EF) nr. 834/2007. Undersøkelsen bør ta hensyn til den muligheten at kun økologisk merkede produkter skal være berettiget til å kunne merkes med «EU Ecolabel». Undersøkelsen er nå foretatt, og konklusjonen er relativt entydig negativ til en utvidelse. Heller ikke i EUs miljømerkeutvalg er man særlig positiv til en slik utvidelse, blant annet ut fra tvil om man har kapasitet og kompetanse til å følge opp.
For øvrig har ingen høringsinstanser uttalt seg til forslaget om å implementere forordningen, og departementet opprettholder forslaget.
3.2 Særlig om sanksjoner ved brudd på forordningen nr. 66/2010
Det fastslås i forordningen artikkel 17 om sanksjoner at medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes på brudd på bestemmelsene i forordningen. Av lov om merking av forbruksvarer m.v. § 11 om straff fremgår det at den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer § 5, straffes med bøter, dersom det i den aktuelle forskriften er fastsatt at slik overtredelse er straffbar. § 5 setter forbud mot å importere, selge eller framby til salg varer som ikke er merket i samsvar med forskrifter gitt med hjemmel i loven eller der merking inneholder uriktige opplysninger om varen. Det er ikke gitt noen slik forskrift som gjelder overtredelse av miljømerkeforordningen. Uriktig miljømerking av en vare eller tjeneste vil imidlertid kunne rammes av markedsføringsloven, derunder § 6 om urimelig handelspraksis eller § 7 om villedende handlinger. Forbrukerombudet eller Markedsrådet vil i slike tilfeller kunne treffe vedtak om blant annet tvangsmulkt, jf. markedsføringsloven § 39. Sanksjoner etter markedsføringsloven kan, med unntak for overtredelsesgebyr, iverksettes uten krav til at overtredelsen, dvs. den uriktige miljømerkingen, er forsettlig eller grov uaktsom eller at overtredelsen er vesentlig, slik lov om merking av forbruksvarer m.v. stiller krav om i § 11. Vilkåret for å fatte vedtak er at inngrep tilsies av hensyn til forbrukerne, jf. § 39 jf. § 34 annet ledd.
3.3 Andre endringer i lov om merking av forbruksvarer m.v.
I forbindelse med endring av lov om merking av forbruksvarer for å implementere miljømerkeforordningen, foreslår departementet justeringer i flere av lovens bestemmelser. Dette for å tydeliggjøre at loven omfatter både pliktig merking av varer og frivillig EU-miljømerking av varer og tjenester etter søknad. Disse forslagene til lovendringer har etter departementets syn ingen materiell betydning. Ingen høringsinstanser har kommet med merknader til forslagene. Lovforslagene gjelder formålsbestemmelsen (§ 1), lovens virkeområde (§ 2), merking av varer (§ 3), tilsyn (§ 6), og ansvarlig organ for miljøforordningen (§ 9 annet ledd). Det foreslås også at loven gis en korttittel. Det vises til nærmere omtale under spesielle merknader.