5 Merknader til endringsforslagene

Til § 1-4

Som følge av opphevelsen av § 10-2 om frister m.v., oppheves henvisningen til § 10-2 i bestemmelsen om statens anlegg.

Til § 3-1 annet ledd

Første punktum gir departementet kompetanse til å fastsette i forskrift hvilken konsesjonsgrense som skal gjelde for elektriske anlegg. I eksisterende forskriftshjemmel knyttes konsesjonsplikten kun til hvor høy spenning det elektriske anlegget har. Endringsforslaget gir departementet adgang til å velge enten å knytte konsesjonsgrensen i forskriften til hvor høy spenning eller til hvor stor den installerte effekten i anlegget er. Formålet med endringen er å legge til rette for at konsesjonsgrensen for vindkraftanlegg kan knyttes til installert effekt i anlegget. Forskriftshjemmelen er likevel generelt utformet, og vil kunne benyttes for andre elektriske anlegg der det er hensiktsmessig.

Endringen i annet punktum legger til rette for at departementet i forskrift kan fastsette nærmere forutsetninger for at anlegg faller under grensene som fastsettes med hjemmel i første punktum, og således ikke er omfattet av konsesjonsplikt. For eksempel kan det fastsettes begrensninger på antall vindturbiner som kan inngå i vindkraftanlegg som faller under en fastsatt effektgrense.

Til § 4-2

I første ledd foreslås endringer for å presisere hva som er konsesjonspliktig. Ordene ”utførsel eller innførsel av elektrisk energi” foreslås erstattet med ”å eie eller drive utenlandsforbindelser” for å klargjøre at det er forhold ved selve infrastrukturen og tilrettelegging for effektiv krafthandel som skal vurderes, ikke krafthandelen som sådan. I annet punktum er det presisert at konsesjon for utenlandshandel bare kan gis til systemansvarlig etter § 6-1, eller alternativt til et foretak hvor den systemansvarlige har bestemmende innflytelse. Med bestemmende innflytelse menes direkte eller indirekte kontroll over mer enn halvparten av kapitalen og stemmene i selskapet. De nye kriteriene for hvem som kan gis konsesjon får anvendelse for forbindelser som etableres etter lovens ikrafttredelse, jf omtalen i avsnitt 3.1.4 ovenfor.

For å oppnå tydeligere kriterier for vurderingen av når en konsesjon bør gis, er de sentrale elementene i vurderingen nedfelt i lovteksten. I den samfunnsøkonomiske vurderingen vil en rekke ulike hensyn vektlegges, slik som forsyningssikkerhet, ressursforvaltning, konsekvenser for systemdrift, valg av handelsløsning, prosjektets lønnsomhet, innenlandske nettinvesteringer, produsent- og konsumentoverskudd, miljøvirkninger, herunder klima, virkninger på andre kabler og prioritering mellom ulike prosjekter, samt markedets virkemåte for øvrig.

Når ordlyden i konsesjonsplikten endres til å gjelde eierskap til eller drift av utenlandsforbindelser, vil ren tilrettelegging for handel i form av organisert markedsplass etter energiloven § 4-5 ikke trenge særskilt konsesjon etter § 4-2. I dag har Nord Pool Spot konsesjon etter § 4-2. Regulering av Nord Pool Spots organiserte markedsplass bør foretas i konsesjonen for markedsplass.

Etter annet ledd fastsetter departementet vilkårene for handel på utenlandsforbindelser, i tråd med de krav som følger av grensehandelsforordningen og dens vedlegg. Bestemmelsen gir hjemmel for ytterligere vilkår dersom det er påkrevet av allmenne hensyn. Slike vilkår kan være en tidsbegrensing av når konsesjonen må benyttes eller restriksjoner på bruk av forbindelsen i perioder dersom det er påkrevet av hensyn til drifts- eller forsyningssikkerhet. Vilkårene må være i samsvar med lovens formål, stå i saklig sammenheng med de hensyn som inngår i vurderingen av om en konsesjon skal gis og for øvrig være objektive, transparente og ikke-diskriminerende.

I tredje ledd innføres et nytt krav om informasjon til departementet. Bestemmelsen gjør det mulig for departementet å ha samlet oversikt over planlagte prosjekter, blant annet som grunnlag for eventuell prioritering i vurderingen av en søknad om konsesjon. Departementet kan kreve ytterligere informasjon for å gjøre en foreløpig vurdering av prosjektets forventede samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Ved endringer i planene for prosjektet etter at det er meldt inn, bør departementet på tilsvarende måte underrettes. På grunnlag av slik informasjon kan departementet på et tidligere stadium gi veiledning eller en foreløpig uttalelse om sitt syn på mulighetene for at prosjektet vil kunne gis konsesjon.

I fjerde ledd fastsettes det en mulighet for forenklet konsesjonsvurdering for lokale utenlandsforbindelser. Med lokal forsyning siktes det til forbindelser på lavere nettnivå, eksempelvis tilhørende en områdekonsesjonær etter energiloven § 3-2. Her får ikke EUs regler som gjelder transmisjon anvendelse, og det kan være rasjonelt med en enklere behandling og forenklede vilkår i slike saker. Det foreslås heller ikke krav om at systemansvarlig eller foretak hvor den systemansvarlige har bestemmende innflytelse må eie slike forbindelser.

Til § 5-6

Det foreslås endringer i § 5-6. Nåværende § 5-6 blir ny § 5-7 uten materielle endringer.

Paragraf 5-6 første ledd pålegger konsesjonæren plikt til å forhandle om tredjepartsleveranser og tredjepartsadgang når konsesjonæren mottar en forespørsel om det. Retten til å be om forhandlinger gjelder både fysiske og juridiske personer. Med tredjepartsleveranse menes her at noen selger varme til konsesjonæren. Med tredjepartsadgang menes at noen benytter konsesjonærens fjernvarmeanlegg til overføring av varme til sine kunder.

Det forutsettes at konsesjonæren besvarer forespørselen og innleder forhandlinger innen rimelig tid. Ved mottak av en forespørsel som inneholder mangelfulle opplysninger, forutsettes det at konsesjonæren besvarer forespørselen og angir hvilke opplysninger som behøves for å kunne gå videre med saken. Et avslag skal begrunnes.

Varmekilden må likevel med rimelighet kunne innpasses i systemet. I visse tilfeller vil det ut i fra åpenbare tekniske grunner være klart at tredjepartsleveranser eller tredjepartsadgang ikke vil være mulig. I slike tilfeller følger det av annet ledd at konsesjonæren ikke har plikt til å starte forhandlinger. Konsesjonæren plikter likevel å angi de tekniske hindringene, og gi en nærmere begrunnelse for hvorfor forespørselen avslås. En slik teknisk hindring vil for eksempel kunne være at varmeleveransen har for lav temperatur.

Det at varmekilden og konsesjonærens anlegg i dag ikke er fysisk tilknyttet kan ikke i seg selv brukes som grunnlag for å avslå forhandlinger. Tilknytning er et av de forhold som nettopp vil omfattes av forhandlingene.

Ved tvister mellom konsesjonær og noen som ønsker tredjepartsadgang eller -levering, følger det av tredje ledd at departementet kan megle mellom partene. Departementets myndighet etter bestemmelsen vil bli delegert til NVE. Megling kan skje i brevs form eller ved møte. Megling kan skje både i tilfeller der partene ikke blir enige om hvorvidt det foreligger forhandlingsplikt og der partene har innledet forhandlinger om tredjepartsadgang eller -leveranse. Der det foreligger forhandlingsplikt vil meglingen avsluttes når forhandlinger har vært gjennomført og partene har kommet til enighet eller konsesjonæren har gitt en begrunnelse for avslag. Dersom myndigheten finner at den forhandlingen som allerede har skjedd oppfyller kravene etter § 5-6 og konsesjonæren har gitt en begrunnelse for sitt avslag, vil det ikke være grunnlag for megling. Bestemmelsen åpner ikke for å fatte vedtak om tredjepartsadgang eller -leveranse.

Departementet gis myndighet til i forskrift å fastsette nærmere bestemmelser om megling.

Etter energiloven § 10-1 er det adgang til å gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i energiloven og underliggende forskrifter. Det kan gis pålegg etter § 10-1 for å sikre at konsesjonæren oppfyller pliktene etter § 5-6. Et pålegg etter § 10-1 vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter de alminnelige regler i lov 10. februar 1967 nr. 10 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).