4 Forslag om rapportering av tjenestedata fra kommunale barnehager

4.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Barnehageloven § 7 andre ledd pålegger i dag ikke-kommunale barnehageeiere å legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet og lyder: ”Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrift fastsatt av departementet.”

Det ble i Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) uttalt følgende: ”Kommuner og fylkeskommuner plikter etter § 49 i kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 å gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt nærmere regler i forskriften om rapportering 15. desember 2000 nr. 1425 – med senere endringer.” Det ble uttalt om rapportering av regnskapsdata fra kommunale barnehager at ”[d]epartementet henter regnskapsopplysninger for kommunale barnehager via KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering).” Om tjenestedata fra de kommunale barnehagene ble det i lovproposisjonen uttalt: ”Rapportering av tjenestedata skjer i dag via KOSTRA på kostraskjema 16 Årsmelding for barnehager per 15. desember. Kommunene har plikt til å innhente og rapportere tjenestedata fra både kommunale og ikke- kommunale barnehager via KOSTRA. Rapporteringen omfatter opplysninger om antall barn i barnehagen, alder og oppholdstid, personale mv.”

Med hjemmel i kommuneloven § 49 nr. 1 har Kommunal- og regionaldepartementet i forskrift 15. desember 2000 nr. 1425 fastsatt regler om regnskapsrapporteringen. I praksis rapporteres kommunens regnskap til SSB som én standardisert datafil som omfatter utgiftene og inntektene på alle kommunenes virksomhetsområder. Dette gir grunnlag for å trekke ut regnskapsdata per sektor, herunder kommunens ressursbruk på kommunale barnehager og tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Resultatet blir en enhetlig og effektiv rapportering av kommuneregnskapet med hjemmel i kommuneloven § 49. Rapporteringen av tjenestedata fra de kommunale barnehagene omfattes ikke av denne direkterapporteringen til KOSTRA.

Tjenestedata fra kommunale barnehager rapporteres på samme måte som tjenestedata og regnskapsdata fra de ikke-kommunale barnehagene, dvs. elektronisk gjennom BASIL (Barnehage-Statistikk-Innrapporterings-Løsning) som er et webbasert rapporteringsverktøy benyttet av Utdanningsdirektoratet. Rapporteringen foregår ved at den enkelte barnehage sender inn en årsmelding, per 15. desember. Årsmeldingen inneholder opplysninger om blant annet barnehagens navn, hvilken type barnehage det dreier seg om, barnehagens organisering og eieform, leke- og oppholdsareal, arealutnytting, åpningstid, antall barn fordelt på alder og avtalt oppholdstid per uke. Fra og med 2008 har alle barnehagene rapportert årsmeldingene elektronisk på denne måten, og formålet med dagens rapportering er det samme som før: å gi departementet løpende informasjon om barnehagenes tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer. Dataene fra årsmeldingsskjemaene benyttes av SSB til å utarbeide og publisere nasjonal statistikk på nasjonalt nivå, fylkesnivå og kommunalt nivå. SSB lager også nasjonal statistikk om ansatte og årsverk i barnehagene, fordelt etter stillingskategori og utdanning. Barnehagestatistikken på kommunenivå publiseres i KOSTRA, som bl.a. gir mulighet til å sammenligne kommunenes tjenestetilbud. Dette er data som gir informasjon om åpningstid, andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning, andel assistenter og leke- og oppholdsareal per barn.

Adgangen til å fastsette forskrifter med hjemmel i barnehageloven § 7 andre ledd er ikke benyttet i dag. Grunnen til dette er spørsmålet om det bør fastsettes felles forskrifter for de kommunale og ikke-kommunale barnehagene. Intensjonen med nærmere forskrifter er å gi retningslinjer for innrapporteringen av regnskaps- og tjenestedata, eksempelvis rammer for bruk av skjema fastsatt av departementet og frister for rapporteringen.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

Barnehageeiers rapporteringsplikt er i dag regulert i to forskjellige regelverk: barnehageloven og kommuneloven. I St.meld. nr. 41 (2008-2009) uttaler regjeringen at dataene som har en sentral verdi som grunnlag for å opprettholde barnehagestatistikken etter overgangen til rammefinansieringen fortsatt skal rapporteres. Det er samtidig viktig å unngå at barnehager må rapportere samme data flere ganger, og det bør legges til rette for en effektiv informasjonsinnhenting fra både kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Kommuner rapporterer som ovennevnt regnskapsopplysninger med hjemmel i kommuneloven. Ettersom kommunene benytter KOSTRA og rapporteringen gir grunnlag for å trekke ut regnskapsdata per sektor, bl.a. regnskapsdata knyttet til kommunale barnehager, får også nasjonale barnehagemyndigheter de regnskapsopplysningene som er nødvendige for sin forvaltning. For å unngå dobbelregulering la departementet til grunn i høringen at det mest hensiktsmessige vil være at regnskapsrapportering fra kommunale barnehager fortsatt gjøres med hjemmel i kommuneloven. Det ble i høringen presisert at det ikke foreslås å innføre plikt for kommunale barnehager til rapportering av regnskapsdata med hjemmel i barnehageloven.

I høringen ble det vist til at tjenestedata fra kommunale barnehager siden 2008 har blitt rapportert gjennom BASIL (Barnehage-Statistikk-Innrapporterings-Løsning) av Kunnskapsdepartementet, en rapportering som foregår ved at den enkelte barnehage sender innen årsmelding per 15. desember. Dette er en veletablert ordning som alle barnehager følger opp rutinemessig. Kunnskapsdepartementet uttalte i høringen at denne rapporteringen bør videreføres som i dag, og at dette er viktige data som er grunnleggende for å opprettholde barnehagestatistikken etter overgangen til rammefinansieringen.

Departementet foreslo at løsningen som i dag følger av barnehageloven § 7 andre ledd, med hjemmel for departementet til å fastsette retningslinjer og rapporteringsordningens rammer i forskrift, også benyttes for rapporteringen av tjenestedata fra de kommunale barnehagene. Det vil være rapporteringsordningen som i dag allerede praktiseres når det gjelder tjenestedata som dermed vil bli nedfelt i forskriften. Lovforslaget innebærer en harmonisering av kommuneloven § 49 og barnehageloven § 7.

Departementet foreslo at ordlyden i barnehageloven § 7 andre ledd utvides med en ny setning om kommunale barnehagers plikt til å rapportere tjenestedata.

4.3 Høringsinstansenes syn

21 av 42 høringsinstanser har merknader til departementets lovforslag om rapportering av tjenestedata fra kommunale barnehager. Samtlige høringsinstanser støtter departementets forslag. Utdanningsforbundet uttaler blant annet:

”Utdanningsforbundet ser Kunnskapsdepartementets forslag til endring i § 7 andre ledd som en harmonisering av begrepsbruken i loven. At barnehageeier kun omfatter private barnehager i § 7 annet ledd mens begrepet omfatter både kommunale og private i loven for øvrig, skaper uklarhet. Utdanningsforbundet mener det er behov for den tjenestedata barnehagene foretar gjennom BASIL. Vi er derfor positive til at departementet nå ønsker å benytte sin hjemmel til å utarbeide forskrifter knyttet til opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata. På denne bakgrunn støttes forslag til utvidelse i § 7 annet ledd.”

Av øvrige høringsintanser som støtter departementets forslag nevnes: Helse og omsorgsdepartementet, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold, Trondheim kommune, Ørsta kommune, Tromsø kommune, Drammen kommune, FUB, Kanvas og Trygge barnehager.

4.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet har merket seg at alle høringsinstanser som har uttalt seg har støttet lovforslaget slik det blir foreslått i høringsnotatet. Departementet vil dermed foreslå en endring i barnehageloven § 7 tilsvarende forslaget som ble sendt på høring.