7 Straff

7.1 Bakgrunn og gjeldende rett

I og med at naturoppsynsloven ikke inneholder noen nærmere angivelse av kontrollobjektets plikter, har loven heller ingen bestemmelse om straff for brudd på slike plikter.

7.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en straffebestemmelse for å unnlate å gi nødvendig bistand og opplysninger. Forslaget omfattet både forsettlige og uaktsomme overtredelser. Foreslått strafferamme var bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.

7.3 Høringsinstansenes syn

USS støtter forslaget om å straffesanksjonere brudd på bistandsplikten.

Økokrim mener at det ikke er hensiktsmessig med en felles straffebestemmelse. Hvilke forhold som skal være straffbare, hvilket skyldkrav som skal legges til grunn og strafferammen bør også vurderes nærmere. Det pekes særlig på at den foreslåtte strafferammen på tre måneder ligger betydelig under strafferammene i naturmangfoldloven, markaloven og lakse- og innlandsfiskloven og at dette er uheldig. Ulike skyldkrav i ulike regelverk, skaper også unødig kompleksitet.

Landbruks- og matdepartementet mener at uaktsom overtredelse ikke bør være straffbar.

Politidirektoratet stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig grunn til å kriminalisere manglende etterlevelse av bistandsplikten.

Fiskeri- og kystdepartementet peker på at det ved straffesanksjonering er krav til bevissikring og etterprøvelse av bevis.

Justisdepartementet ønsker en avklaring av forholdet mellom straffebestemmelsene i særlovene, straffeloven § 333 og straffebestemmelsen i naturoppsynsloven.

Norges Skogeierforbund mener det ikke bør være straffbart å ikke gi uhindret adgang til privat vei.

NORSKOG støtter ikke forslaget om straff ved overtredelse av § 3.

7.4 Departementets vurdering

Hvis kontrollen med lovverket skal bli effektiv, må det få konsekvenser for den som ikke er villig til å medvirke til kontroll. I og med at oppsynet i svært begrenset grad har anledning til å sette fysisk makt bak sine pålegg, bør unnlatelse av å etterkomme pålegg om medvirkning til kontroll, gjøres straffbart.

Det ble i høringen pekt på at det er lite hensiktsmessig å ha en felles straffebestemmelse i naturoppsynsloven. Det vises blant annet til et stort sprik i strafferammene i lovene nevnt i § 2 første ledd. Naturmangfoldloven og markaloven har en strafferamme på tre år, lakse- og innlandsfiskloven en strafferamme på to år, mens motorferdselloven og friluftsloven etablerer bøtestraff. Departementet bemerker at en felles straffebestemmelse er en naturlig konsekvens av en felles angivelse av oppsynets fullmakter og kontrollobjektets plikter. Det store straffespriket er naturlig da strafferammene i nevnte lover ikke primært er utformet med sikte på unnlatt medvirkning ved kontroll, men overtredelse av materielle bestemmelser i lovene.

Departementet foreslår at det skal være straffbart å ikke etterkomme pålegg gitt i medhold av § 3 annet ledd bokstav a til d og f. Dette omfatter pålegg om å stanse, fremlegge tillatelser mv. som er pliktig å medbringe, gi opplysninger og navn, fødselsdato, registrert adresse og nåværende bosted, gi opplysninger av betydning for om reglene i § 2 første og annet ledd er overholdt, gi adgang til private veier og innmark (ved mistanke om overtredelse), med unntak av hustomt og gårdsplass og fjerne person/kjøretøy/fartøy/gjenstander for å stanse pågående ulovlig adferd. Disse påleggene er vesentlige for oppsynets kontrollvirksomhet og avverging av miljøkriminalitet. Bestemmelsen om dokumentasjon i annet ledd bokstav e etablerer en rett for oppsynet til å gjennomføre lyd- og bildeopptak mv., men medfører ingen plikter for kontrollobjektet. Det er derfor ikke aktuelt med straff.

Etter departementets mening bør straffebestemmelsen i naturoppsynsloven, som bestemmelsen i naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven, ramme både forsettlige og uaktsomme overtredelser. Straffbarhet også for uaktsomme overtredelser, anses nødvendig av hensyn til effektiv håndheving.

Departementet foreslår at strafferammen blir den samme som for overtredelse av straffeloven § 333 og politiloven § 7, jf. § 5, som er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Økokrim pekte på at den foreslåtte strafferammen på tre måneder ligger betydelig under strafferammene i naturmangfoldloven, markaloven og lakse- og innlandsfiskloven og at det er uheldig med en slik innskrenking i strafferammen. Departementet bemerker at strafferammen i naturmangfoldloven gjelder generelt for overtredelser av naturmangfoldloven og ikke spesielt for overtredelser av naturmangfoldloven § 63 annet ledd første punktum, § 64 og § 65. Etter departementets mening er det naturlig at det er høyere strafferamme for eksempelvis uttak eller skade av en prioritert art og utsetting av fremmede organismer, enn det er for eksempelvis å unnlate å opplyse om navn og adresse.