5 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
Til overskriften til kapittel VII
Kapitteloverskriften foreslås endret slik at den reflekterer at kapittelet også inneholder bestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, jf. forslaget til ny § 61 a.
Til § 15 (forvaltningsprinsipp)
Ved endringslov 14. desember 2012 nr. 94 ble det gitt et nytt fjerde ledd i § 15. I endringsloven ble omdisponering av tidligere fjerde ledd til femte ledd ved en inkurie uteglemt. Dette foreslås rettet ved at det klargjøres at tidligere fjerde ledd er videreført som femte ledd.
Til ny § 61 a (tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns kunnskap knyttet til genetisk materiale)
Paragrafen er ny og inneholder forskriftshjemler som gir Kongen adgang til å gi bestemmelser om urfolks og lokalsamfunns kunnskap knyttet til genetisk materiale. Bestemmelsen legger til rette for at det i forskrift kan gis slike bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre forpliktelsene etter Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16 i norsk rett.
Første punktum slår fast at det skal legges til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressurser som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller lokalsamfunn (tradisjonell kunnskap). Dette er en prinsippbestemmelse som ikke i seg selv etablerer rettigheter for urfolk eller lokalsamfunn. Eventuelle rettigheter og plikter må etableres gjennom forskrifter som gis i medhold av annet og tredje punktum.
Etter annet punktum kan det gis forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap som nevnt i første punktum krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet. Det kan også gis bestemmelser om sanksjoner ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Urettmessig tilgang og utnyttelse tar sikte på en situasjon der det er gitt regler om at tilgang og utnyttelse krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og hvor noen får tilgang til eller utnytter kunnskapen uten at det er gitt samtykke, eller utnytter kunnskapen i strid med eventuelle vilkår samtykket ble gitt på. Aktuelle sanksjoner som kan fastsettes i forskriften kan for eksempel være forbud mot videre utnyttelse og vederlag og oppreisning for den urettmessige utnyttelsen som har funnet sted. Annet punktum gir dermed adgang til å gi slike forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5 og artikkel 7.
Etter tredje punktum kan Kongen bestemme at forskriftsbestemmelser som gis i medhold av annet punktum også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført og bevart av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat. Dette innebærer at en forskrift om at tilgang til eller utnyttelse av tradisjonell kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskap også vil kunne gjøres gjeldende for tradisjonell kunnskap som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn som holder til i andre stater enn Norge. Etter tredje punktum er det imidlertid en forutsetning for at urfolk eller lokalsamfunn i andre stater skal kunne gis mulighet til å påberope forskriften at tilgang til eller utnyttelse av kunnskapen krever samtykke etter lovgivningen i staten der urfolket eller lokalsamfunnet holder til. Det er tilstrekkelig at det gjelder et samtykkekrav etter lovgivningen i den aktuelle staten. Hvorvidt det gjelder regler om sanksjoner som svarer til de som finnes i en forskrift som gis etter annet punktum har ikke betydning for om forskriften kan gis anvendelse for utenlandske urfolk og lokalsamfunn. Reglene i forskriften vil imidlertid ikke kunne gis anvendelse for urfolk og lokalsamfunn som holder til i stater der lovgivningen ikke krever samtykke for tilgang til eller utnyttelse av tradisjonell kunnskap.
Tredje punktum gir adgang til å gi slike forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i Nagoya-protokollen artikkel 16.
Til ikrafttredelsesbestemmelsen
Det legges opp til at ikrafttredelsestidspunktet bestemmes av Kongen.