3 Nærmere om de enkelte bestemmelser i avtalen

I avtalens fortale stadfester partene at man erkjenner nødvendigheten av å integrere økonomisk vekst og miljømessige bærekraft av hensyn til menneskehetens fremtid. I denne sammenhengen fremheves behovet for å utvikle en ny modell for økonomisk vekst – grønn vekst. Det legges vekt på aktiv dialog og tett samarbeid mellom utviklede og utviklingsland, mellom privat og offentlig sektor og gjennom internasjonale organisasjoner som en forutsetning for bærekraftig sosial, økonomisk og miljømessig utvikling. Det stadfestes videre at en ny type tverrfaglig internasjonal organisasjon er nødvendig for å motvirke klimaendring og iverksette strategier for lavkarbonutvikling på en effektiv måte. Til slutt erklærer partene ønsket om å opprette Det globale institutt for grønn vekst som en internasjonal organisasjon.

Artikkel 1 bekrefter opprettelsen av GGGI som internasjonal organisasjon, og slår fast at hovedsete skal være i Seoul, Republikken Korea.

Artikkel 2 angir mandatet for organisasjonen. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling gjennom tilrettelegging av grønn vekst i utviklingsland og nye vekstland.

Artikkel 3 inneholder nærmere definisjon av begrepene medlem, stemmegivning og organisasjonen. Det er to kategorier av medlemmer med stemmerett: bidragsytende og ikke-bidragsytende. Bidragsytende medlemmer bidrar med flerårige økonomiske bidrag til kjernefinansiering på minst 15 millioner USD fordelt over tre år, eller USD 10 millioner i løpet av de to første årene. Størrelsen på, og arten av, bidrag som kreves for å bli regnet som bidragsytende medlem kan endres ved konsensus av medlemsforsamlingen.

Artikkel 4 angir hvilke typer virksomhet organisasjonen skal delta i. Nøkkelaktiviteter omfatter støtte til kompetansebygging for å utforme og gjennomføre planer for grønn vekst i utviklingsland og nye vekstland, forskning på grønn vekst, tilrettelegging av offentlig-privat partnerskap og samarbeid, samt spredning av erfaringsbasert kunnskap.

Artikkel 5 fastslår blant annet at stater eller regionale integrasjonsorganisasjoner kan bli medlem gjennom å slutte seg til avtalen, og at medlemskap er åpent for enhver stat som er medlem av De forente nasjoner eller enhver regional integrasjonsorganisasjon som slutter seg til organisasjonens mål som fastsatt i artikkel 2. Artikkel 5 slår fast at ingen medlemmer skal holdes ansvarlige for GGGIs handlinger, forsømmelser eller forpliktelser; at alle signatarstatene vil være stemmeberettiget og kunne velges til rådet, og ha sete i dette, på medlemsforsamlingens første sesjon selv om den ikke har overlevert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument til generaldirektøren.

Artikkel 6 angir de rådende organer som medlemsforsamling (”Assembly”), råd (”Council”), rådgivende komité (”Advisory Committee”) og sekretariat, og gir medlemsforsamlingen mandat til å opprette avdelingskontorer (”Branch Offices”) eller andre underliggende organer av GGGI dersom det er behov for det.

Artikkel 7 stadfester at medlemsforsamlingen er det høyeste organ og at det skal bestå av medlemmer. Medlemsforsamlingen trer sammen hvert annet år i ordinære sesjoner, og kan ellers innkalles til ekstraordinær sesjon når en tredel av medlemmene tar initiativ til dette. Medlemsforsamlingens sesjoner skal avholdes ved GGGIs hovedsete med mindre annet er bestemt. Medlemsforsamlingen skal velge medlemmer til rådet, utnevne generaldirektør, vurdere og vedta endringer til avtalen, gi råd om den generelle styringen av GGGIs arbeid, vurdere resultater og fremdrift, motta rapporter fra sekretariatet og utarbeide retningslinjer for samarbeidende partnerskap med andre internasjonale organer i samsvar med artikkel 16. Hvert medlem har én stemme, men medlemsforsamlingen skal tilstrebe vedtak ved konsensus. Medlemsforsamlingen skal velge én president og to visepresidenter med mandat for to år. Disse skal lede forsamlingens arbeid og utføre de oppgaver som er tillagt henne eller ham.

Artikkel 8 gir bestemmelser om rådets virksomhet. Rådet er organisasjonens utøvende organ og skal under medlemsforsamlingens ledelse være ansvarlig for styringen av GGGIs virksomhet. Det består av 17 medlemmer: 5 bidragsytende medlemmer valgt av medlemsforsamlingen, 5 deltakende medlemmer valgt av medlemsforsamlingen, 5 eksperter eller ikke-statlige aktører utnevnt av rådet, samt vertslandet og generaldirektøren. Sistnevnte deltar i rådet uten stemmerett. Rådet skal nominere generaldirektør, vedta strategi, overvåknings-, evaluerings-, og resultatrammeverk, godkjenne arbeidsplaner, budsjetter og reviderte regnskaper, godkjenne nye medlemmer av den rådgivende komiteen, godkjenne utvelgelseskriterier for programland, godkjenne medlemskap i rådets underkomiteer og ivareta andre oppgaver som delegeres videre fra medlemsforsamlingen. Rådet skal velge én leder og to nestledere med mandat for to år til å lede rådets arbeid. Rådet skal tilstrebe vedtak ved konsensus.

Artikkel 9 gir bestemmelser om den rådgivende komiteen. Denne skal tjene som forum for offentlig-privat samarbeid om grønn vekst og gi rådet anbefalinger om GGGIs strategi og virksomhet.

Artikkel 10 fastslår rammene for sekretariatets arbeid, som under rådets og medlemsforsamlingens ledelse skal være det øverste organet for driften av GGGI. Det skal ledes av en generaldirektør. Vedkommende skal utnevnes for en innledende periode på fire år, og kan gjenvelges én gang. Artikkelen regulerer oppgavene til og begrensningene for sekretariatets medlemmer, og fastslår at generaldirektøren ansetter medlemmer av sekretariatet.

Artikkel 11 fastslår at arbeidsspråket skal være engelsk.

Artikkel 12 regulerer finansielle forhold. GGGI driver sin virksomhet basert på frivillige bidrag fra medlemmer og andre ikke-statlige kilder, salg av publikasjoner og annet materiale, renteinntekter fra stiftelser og andre inntekter mottatt i henhold til bestemmelser gitt av medlemsforsamlingen. Medlemmer er oppfordret til å støtte GGGI og sikre dens finansielle stabilitet ved årlige frivillige bidrag til kjernefinansiering. Videre fastslår bestemmelsen at GGGIs virksomhet skal være gjenstand for årlig revisjon av en uavhengig og ekstern revisor.

Artikkel 13 slår fast en målsetting om størst mulig åpenhet om GGGIs virksomhet.

Artikkel 14 slår fast at GGGI er en juridisk person som skal ha rettslig handleevne til bl.a. å inngå kontrakter, erverve og avhende fast eiendom og løsøre, og til å ta rettslige skritt og forsvare seg ved rettslig forfølgelse.

Artikkel 15 fastsetter at GGGI kan gis privilegier og immunitet i vertslandet, samt at organisasjonen kan gis privilegier og immunitet i andre medlemsland.

Artikkel 16 gir bestemmelser om samarbeid med andre organisasjoner.

Artikkel 17 gir overgangsbestemmelser inntil organisasjonens sekretariat er opprettet.

Artikkel 18 fastslår at sekretariatets generaldirektør skal være depositar for avtalen.

Artiklene 19-22 omhandler undertegning, ratifikasjon, godtakelse, godkjenning, tiltredelse og ikrafttredelse. Avtalen er åpen for undertegning i Rio de Janeiro fra 20. juni 2012 og i 12 måneder. Avtalen skal ratifiseres av signaturlandene, og er åpen for alle som ikke har undertegnet. Avtalen trer i kraft 30 dager etter at det tredje medlemslandet har deponert sin bekreftelse av ratifikasjon, godkjenning, godtakelse eller tiltredelse.

Artikkel 23 avskjærer adgangen til forbehold.

Artikkel 24 regulerer prosedyre for endringer av avtalen. Forslag forelegges sekretariatets generaldirektør, som innstiller overfor medlemsforsamlingen senest 90 dager for møter i denne.

Artikkel 25 slår fast at medlemmer kan si opp avtalen med seks måneders varsel til sekretariatets generaldirektør.

Artikkel 26 gir bestemmelser om løsning av fortolkningsspørsmål om forståelse av bestemmelsene i avtalen. Dette avgjøres av medlemsforsamlingen etter anmodning fra medlemsforsamlingens president. Avtalen skal i alle tilfelle fortolkes i samsvar med folkerettslige sedvaneregler for fortolkning, herunder Wien-konvensjonen om traktatrett av 1969.

Artikkel 27 omhandler konsultasjoner om avtalens gjennomføring, anvendelse eller virkemåte.

Artikkel 28 gir bestemmelser om terminering av avtalen. Dette krever blant annet enstemmighet i medlemsforsamlingen.