3 Høyesteretts dom 14. oktober 2010
Høyesterett avsa 14. oktober 2010 en dom som gjelder forståelsen av straffeloven 1902 § 186. Av denne følger at straffeloven 1902 § 186 ikke kommer til anvendelse på en utlending som ikke er hjemmehørende i Norge og som anskaffer slikt utstyr i utlandet. Fra dommen siteres:
«(16) Neste spørsmål blir dermed om en anskaffelse og/eller tilvirkning av de aktuelle gjenstandene som har skjedd i utlandet av en utlending, kan straffes i Norge. Som allerede nevnt omfattes ikke § 186 av oppregningen i § 12 første ledd nr. 4 bokstav a over handlinger som kan straffes i Norge når de er begått av en utlending i utlandet. Spørsmålet er dermed om handlingen etter § 12 andre ledd også har gjerningssted i Norge. Denne bestemmelsen har følgende ordlyd:
«I tilfelle, hvor en handlings straffbarhet avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, betraktes handlingen som foretatt også der hvor virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt.»
(17) Denne bestemmelsen krever altså at handlingens straffbarhet «avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning». Dersom dette vilkåret er oppfylt, er handlingen undergitt norsk strafferettslig jurisdiksjon dersom «virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt» i Norge.
(18) Etter straffeloven § 186 er straff betinget av at man «til Forberedelse af Dokumentfalsk» «forfærdiger eller anskaffer» forfalskningsverktøy. Straff forutsetter altså at handlingen har som formål å skaffe verktøy til en påtenkt eller besluttet dokumentfalsk. Men det kreves ikke noen virkning ved at verktøyet anvendes til produksjon av falske kort og selvsagt heller ikke at falske kort anvendes til urettmessige uttak av penger. Fullbyrdet overtredelse av § 186 forelå dermed straks A i utlandet hadde anskaffet og/eller tilvirket de aktuelle redskapene. Straffansvaret etter § 186 «avhenger» altså ikke av at verktøyet faktisk brukes til dokumentfalsk.
(19) Selv om overtredelse av § 186 reelt sett utgjør en forberedende handling til senere forbrytelser ved produksjon av falske kort og senere misbruk av dem, er overtredelse av § 186 en selvstendig forbrytelse. Et eventuelt senere misbruk medfører selvsagt at straffen skjerpes, men det begrunnes i de senere overtredelsene og ikke i overtredelsen av § 186.
(20) Den straffbare handlingen hadde dermed utelukkende gjerningssted i utlandet og ikke i Norge. Dermed er ikke en eventuell overtredelse fra As side undergitt norsk strafferettslig jurisdiksjon.»