Forrige kapittel

1 Agreement between the Kingdom of Norway and the Republic of India for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of India, desiring to conclude an Agreement for the avoidance of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital and with a view to promoting economic cooperation between the two countries, have agreed as follows:

Article 1

Persons covered

This Agreement shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

Article 2

Taxes covered

This Agreement shall apply to taxes on income and on capital imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.
There shall be regarded as taxes on income and on capital all taxes imposed on total income, on total capital, or on elements of income or of capital, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, and taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises.
The existing taxes to which the Agreement shall apply are in particular:
1. in India
  1. the income tax, including any surcharge thereon; and
  2. the tax on capital (the wealth tax), including any surcharge thereon (hereinafter referred to as «Indian tax»);
2. in the case of Norway:
  1. the tax on general income;
  2. the tax on personal income;
  3. the special tax on petroleum income;
  4. the resource rent tax on income from production of hydroelectric power;
  5. the withholding tax on dividends;
  6. the withholding tax on pensions;
  7. the tax on remuneration to non-resident artistes, etc.;
  8. the tax on capital (the wealth tax) (hereinafter referred to as «Norwegian tax»).
The Agreement shall apply also to any identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Agreement in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their respective taxation laws.

Article 3

General definitions

For the purposes of this Agreement, unless the context otherwise requires:
1. the term «India» means the territory of India and includes the territorial sea and airspace above it, as well as any other maritime zone in which India has sovereign rights, other rights and jurisdiction, according to the Indian law and in accordance with international law, including the U.N. Convention on the Law of the Sea;
2. the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies outside Europe;
3. the terms «a Contracting State» and «the other Contracting State» mean India or Norway, as the context requires;
4. the term «person» includes an individual, a company, a body of persons and any other entity which is treated as a taxable unit under the taxation laws in force in the respective Contracting States;
5. the term «company» means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;
6. the term » enterprise» applies to the carrying on of any business;
7. the terms «enterprise of a Contracting State» and «enterprise of the other Contracting State» mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;
8. the term «international traffic» means any transport by a ship or aircraft operated by an enterprise of a Contracting State, except when the ship or aircraft is operated solely between places in the other Contracting State;
9. the term «competent authority» means:
  1. in India: the Finance Minister, Government of India, or its authorised representative;
  2. in Norway: the Minister of Finance or the Minister’s authorised representative;
10. the term «national», in relation to a Contracting State, means:
  1. any individual possessing the nationality of that Contracting State;
  2. any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State;
11. the term «tax» means Indian or Norwegian tax, as the context requires, but shall not include any amount which is payable in respect of any default or omission in relation to the taxes to which this Agreement applies or which represents a penalty or fine imposed relating to those taxes;
12. the term «fiscal year» means:
  1. in the case of India: the financial year beginning on the 1st day of April;
  2. in the case of Norway: the calendar year.
As regards the application of the Agreement at any time by a Contracting State any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Agreement applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

For the purposes of this Agreement, the term «resident of a Contracting State» means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof, provided, however, that:
1. this term, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State; and
2. in the case of income derived or paid by a partnership, estate, or trust, this term applies only to the extent that the income derived by such partnership, estate, or trust is subject to tax in that state as the income of a resident, either in its hands or in the hands of its partners or beneficiaries.
Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:
1. he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);
2. if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;
3. if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;
4. if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall endeavour to settle the question by mutual agreement.
Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then it shall be deemed to be a resident only of the State in which its place of effective management is situated. If the State in which its place of effective management is situated cannot be determined, then the competent authorities of the Contracting States shall endeavour to settle the question by mutual agreement.

Article 5

Permanent establishment

For the purposes of this Agreement, the term «permanent establishment» means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.
The term «permanent establishment» includes especially:
1. a place of management;
2. a branch;
3. an office;
4. a factory;
5. a workshop;
6. a sales outlet;
7. a warehouse in relation to a person providing storage facilities for others;
8. a farm, plantation or other place where agricultural, forestry, plantation or related activities are carried on; and
9. a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.
The term «permanent establishment» also encompasses:
1. a building site, a construction, assembly or installation project or supervisory activities in connection therewith, but only where such site, project or activities continue for a period of more than three months together with other such sites, projects or activities, if any;
2. the furnishing of services, including consultancy services, by an enterprise through employees or other personnel engaged by the enterprise for such purpose, but only where activities of that nature continue (for the same or a connected project) within the country for a period or periods aggregating to more than six months within any 12-months’ period.
Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term «permanent establishment» shall be deemed not to include:
1. the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise belonging to the enterprise;
2. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage or display;
3. the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;
4. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise or of collecting information, for the enterprise;
5. the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;
6. the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e), provided that the overall activity of the fixed place of business resulting from this combination is of a preparatory or auxiliary character.
However, the provisions of sub-paragraphs a) to e) shall not be applicable where the enterprise maintains any other fixed place of business in the other Contracting State for any purposes other than the purposes specified in the said sub-paragraphs.
Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, where a person – other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies – is acting in a Contracting State on behalf of an enterprise of the other Contracting State, that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in the first-mentioned Contracting State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, if such a person:
1. has and habitually exercises in that State an authority to conclude contracts in the name of the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 4 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph; or
2. has no such authority, but habitually maintains in the first-mentioned State a stock of goods or merchandise from which he regularly delivers goods or merchandise on behalf of the enterprise; or
3. habitually secures orders in the first-mentioned State, wholly or almost wholly for the enterprise itself or for the enterprise and other enterprises controlling, controlled by, or subject to the same common control as, that enterprise.
Notwithstanding the preceding provisions of this Article, an insurance enterprise of a Contracting State shall, except in regard to re-insurance, be deemed to have a permanent establishment in the other Contracting State if it collects premiums in the territory of that other State or insures risks situated therein through a person other than an agent of an independent status to whom paragraph 7 applies.
An enterprise shall not be deemed to have a permanent establishment in a Contracting State merely because it carries on business in that State through a broker, general commission agent or any other agent of an independent status, provided that such persons are acting in the ordinary course of their business. However, when the activities of such an agent are devoted wholly or almost wholly on behalf of that enterprise or on behalf of that enterprise and other enterprises controlling, controlled by, or subject to the same common control as, that enterprise, he will not be considered an agent of an independent status within the meaning of this paragraph unless the enterprise can demonstrate that the transactions between the said enterprise and the agent are under arm’s length conditions.
The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from immovable property

Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.
The term «immovable property» shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property (including livestock and equipment used in agriculture and forestry), rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.
The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.
The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

Business profits

The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.
Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.
In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment, including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere, in accordance with the provisions of and subject to the limitations of the tax laws of that State. However, no such deduction shall be allowed in respect of amounts, if any, paid (otherwise than towards reimbursement of actual expenses) by the permanent establishment to the head office of the enterprise or any of its other offices, by way of royalties, fees or other similar payments in return for the use of patents, know-how or other rights, or by way of commission or other charges for specific services performed or for management, or, except in the case of banking enterprises, by way of interest on moneys lent to the permanent establishment. Likewise, no account shall be taken, in the determination of the profits of a permanent establishment, for amounts charged (otherwise than towards reimbursement of actual expenses), by the permanent establishment to the head office of the enterprise or any of its other offices, by way of royalties, fees or other similar payments in return for the use of patents, know-how or other rights, or by way of commission or other charges for specific services performed or for management, or, except in the case of a banking enterprise, by way of interest on moneys lent to the head office of the enterprise or any of its other offices.
Insofar as it has been customary in a Contracting State to determine the profits to be attributed to a permanent establishment on the basis of an apportionment of the total profits of the enterprise to its various parts, nothing in paragraph 2 shall preclude that Contracting State from determining the profits to be taxed by such an apportionment as may be customary; the method of apportionment adopted shall, however, be such that the result shall be in accordance with the principles contained in this Article.
No profits shall be attributed to a permanent establishment by reason of the mere purchase by that permanent establishment of goods or merchandise for the enterprise.
For the purposes of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is good and sufficient reason to the contrary.
Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Agreement, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping and air transport

Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that State.
Profits derived by a transportation enterprise which is a resident of a Contracting State from the use, maintenance, or rental of containers (including trailers and other equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise in international traffic shall be taxable only in that Contracting State, except insofar as those containers or trailers and related equipments are used for transport solely between places within the other Contracting State.
For the purposes of this Article interest on investments directly connected with the operation of ships or aircraft in international traffic shall be regarded as profits derived from the operation of such ships or aircraft if they are integral to the carrying on of such business, and the provisions of Article 11 shall not apply in relation to such interest.
The provisions of paragraph 1 and 2 shall also apply to profits from the participation in a pool, a joint business or an international operating agency.
The provisions of paragraphs 1 and 2 shall apply to profits derived by the joint Norwegian, Danish and Swedish air transport consortium Scandinavian Airlines System (SAS), but only insofar as profits derived by SAS Norge AS, the Norwegian partner of the Scandinavian Airlines System (SAS), are in proportion to its share in that organization.

Article 9

Associated enterprises

Where
1. an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or
2. the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State, and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.
Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State – and taxes accordingly – profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State may make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Agreement and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

Article 10

Dividends

Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.
However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the dividends.
This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.
The term «dividends» as used in this Article means income from shares or other rights, not being debtclaims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident and income treated as dividends under the taxation laws of the Contracting State of which the company making the distribution is a resident.
The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case, the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.
Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment or a fixed base situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

Article 11

Interest

Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.
However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises, and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the interest.
Notwithstanding the provisions of paragraph 2, any such interest referred to in paragraph 1 shall be taxable only in the Contracting State of which the recipient is a resident, if such resident is the beneficial owner of the interest and if such interest is paid to the Government of a Contracting State, or a political sub-division or a local authority thereof:
1. In the case of Norway, the term Government encompasses:
  1. the Central Bank of Norway;
  2. the Government Pension Fund;
  3. the Norwegian Guarantee Institute for Export Credits;
  4. Norfund, to the extent they are wholly owned and controlled by the Government of Norway.
2. In the case of India, the term Government encompasses:
  1. the Reserve Bank of India;
  2. the Export-Import Bank of India and the National Housing Bank, to the extent they are wholly owned and controlled by the Government of India or the Reserve Bank of India.
3. to any other institution as may be agreed upon from time to time between the competent authorities of the Contracting States through exchange of letters.
The term «interest» as used in this Article means income from debt claims of every kind, whether or not secured by mortgage, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures, as well as income assimilated to income from money lent by the taxation law of the Contracting State in which the income arises. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.
The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case, the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.
Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.
Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Agreement.

Article 12

Royalties and fees for technical services

Royalties or fees for technical services arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.
However, such royalties or fees for technical services may also be taxed in the Contracting State in which they arise, and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the royalties or fees for technical services is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the royalties or fees for technical services.
1. The term «royalties» as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films or films or tapes used for television or radio broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process, or for the use of, or the right to use, industrial, commercial or scientific equipment, or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.
2. The term «fees for technical services» as used in this Article means payments of any kind, other than those mentioned in Articles 14 and 15 of this Agreement, as consideration for managerial or technical or consultancy services, including the provision of services of technical or other personnel.
The provisions of paragraph 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties or fees for technical services, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties or fees for technical services arise, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties or fees for technical services are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.
Royalties and fees for technical services shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is that State itself, a political sub-division, a local authority, or a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties or fees for technical services, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the liability to pay the royalties or fees for technical services was incurred, and such royalties or fees for technical services are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties or fees for technical services shall be deemed to arise in the Contracting State in which the permanent establishment or fixed base is situated.
Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties or fees for technical services, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Agreement.

Article 13

Capital gains

Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.
Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in that other State.
Gains from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.
Gains from the alienation of shares in a company which is a resident of a Contracting State may be taxed in that State.
Gains from the alienation of any property, other than that referred to in the preceding paragraphs, shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 14

Independent personal services

Income derived by an individual who is a resident of a Contracting State from the performance of professional services or other independent activities of a similar character shall be taxable only in that State except in the following circumstances when such income may also be taxed in the other Contracting State:
1. if he has a fixed base regularly available to him in the other Contracting State for the purpose of performing his activities; in that case, only so much of the income as is attributable to that fixed base may be taxed in that other State; or
2. if his stay in the other Contracting State is for a period or periods amounting to or exceeding in the aggregate 183 days in any period of 12 months; in that case, only so much of the income as is derived from his activities performed in that other State may be taxed in that other State.
The term «professional services» includes especially independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, surgeons, dentists and accountants.

Article 15

Dependent personal services

Subject to the provisions of Articles 16, 18 and 19, salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.
Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:
1. the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned, and
2. the remuneration is paid by, or on behalf of, an employer who is not a resident of the other State and whose activity does not consist of hiring out of labour, and
3. the remuneration is not borne by a permanent establishment or a fixed base which the employer has in the other State.
Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State may be taxed in that State. Where a resident of a Contracting State derives remuneration in respect of an employment exercised aboard an aircraft operated in international traffic by the Scandinavian Airlines System (SAS) consortium, such remuneration shall be taxable only in that Contracting State.

Article 16

Directors' fees

Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 17

Artistes and sportspersons

Notwithstanding the provisions of Articles 14 and 15, income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.
Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsperson himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 14 and 15, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.
The provisions of paragraphs 1 and 2, shall not apply to income from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the activities are substantially supported by public funds of one or both of the Contracting States or of political subdivisions or local authorities thereof. In such a case, the income shall be taxable only in the Contracting State of which the entertainer or sportsperson is a resident.

Article 18

Non- government pensions, annuities and alimony

Any pension, other than a pension referred to in Article 19, or any annuity derived by a resident of a Contracting State from sources within the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned Contracting State.
The term «pension» means a periodic payment made in consideration of past services or by way of compensation for injuries received in the course of performance of services.
The term «annuity» means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth.
Alimony received by a resident of a Contracting State and paid by a resident of the other Contracting State shall be exempt from tax in the first-mentioned State to the extent such payments are not deductible for tax purposes in the other Contracting State.

Article 19

Government service

1. Salaries, wages and other similar remuneration, other than a pension, paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.
2. However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:
  1. is a national of that State; or
  2. did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.
1. Any pension paid by, or out of funds created by, a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.
2. However, such pension shall be taxable only in the other Contracting State if:
  1. the individual is a resident of, and a national of, that other State; or
  2. such pension is exempt from tax in the first-mentioned State.
The provisions of Articles 15, 16, 17 and 18 shall apply to salaries, wages and other similar remuneration and to pensions in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 20

Students

A student who is or was a resident of one of the Contracting States immediately before visiting the other Contracting State and who is present in that other Contracting State solely for the purpose of his education or training, shall besides grants, loans and scholarships be exempt from tax in that other State on payments made to him by persons residing outside that other State for the purposes of his maintenance, education or training, and shall in addition be entitled during such education or training to the same exemptions, reliefs, or reductions in respect of taxes available to residents of the State he is visiting.
The benefits of this Article shall extend only for such period of time as may be reasonable or customarily required to complete the education or training undertaken, but in no event shall any individual have the benefits of this Article, for more than six consecutive years from the date of his first arrival in that other State.

Article 21

Offshore activities

The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Agreement.
A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment or fixed base situated therein.
The provisions of paragraph 2 shall not apply where the activities are carried on for a period not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this paragraph:
1. where an enterprise of a Contracting State carrying on offshore activities in the other Contracting State is associated with another enterprise carrying on substantially similar offshore activities there, the former enterprise shall be deemed to be carrying on all such activities of the latter enterprise, with the exception of activities which are carried on at the same time as its own activities; and
2. two enterprises shall be deemed to be associated if one is controlled directly or indirectly by the other, or both are controlled directly or indirectly by a third person or persons.
Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to or from a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident.
Notwithstanding the provisions of this paragraph, profits derived from such operation may also be taxed in the Contracting State in which the operation is carried on; but the tax so charged shall not exceed 50 percent of the tax otherwise imposed by the domestic law of that State. For the purposes of this paragraph, the amount of such profits subject to tax in India shall not exceed 7.5 percent of the sums receivable.
1. Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, may be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned.
2. Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to or from a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, may be taxed in the Contracting State of which the enterprise carrying on such activities is a resident.

Article 22

Other income

Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Agreement shall be taxable only in that State.
The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 14, as the case may be, shall apply.
Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing articles of this Agreement and arising in the other Contracting State may also be taxed in that other State.

Article 23

Capital

Capital represented by immovable property referred to in Article 6, owned by a resident of a Contracting State and situated in the other Contracting State, may be taxed in that other State.
Capital represented by movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or by movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, may be taxed in that other State.
Capital represented by ships and aircraft operated in international traffic by an enterprise of a Contracting State, and by movable property pertaining to the operation of such ships and aircraft, shall be taxable only in that State.
All other elements of capital of a resident of a Contracting State shall be taxable only in that State.

Article 24

Methods for elimination of double taxation

The laws in force in either of the Contracting States shall continue to govern the taxation of income and capital in the respective Contracting States except where express provisions to the contrary are made in this Agreement.
Double taxation shall be eliminated as follows:
- A) In India:
1. Where a resident of India derives income or owns capital which, in accordance with the provisions of this Agreement, may be taxed in Norway, India shall allow:
  1. as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Norway on that income;
  2. as a deduction from the tax on the capital of that resident, an amount equal to the capital tax paid in Norway on that capital.
    Such deduction shall not, however, exceed that portion of the income tax or capital tax as computed before the deduction is given, which is attributable, as the case may be, to the income or the capital which may be taxed in Norway.
2. Where in accordance with any provision of the Agreement income derived or capital owned by a resident of India is exempt from tax in India, India may nevertheless, in calculating the amount of tax on the remaining income or capital of such resident, take into account the exempted income or capital.
  - B) In Norway:
1. Where a resident of Norway derives income or owns elements of capital which, in accordance with the provisions of this Agreement, may be taxed in India, Norway shall allow:
  1. as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in India on that income;
  2. as a deduction from the tax on the capital of that resident, an amount equal to the capital tax paid in India on elements of capital.
    Such deduction in either case shall not, however, exceed that part of the income tax or capital tax as computed before the deduction is given, which is attributable, as the case may be, to the income or the same elements of capital which may be taxed in India.
2. Where in accordance with any provision of the Agreement, income derived or capital owned by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income or capital in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income or capital that part of the income tax or capital tax, as the case may be, which is attributable to the income derived from India or the capital owned in India.

Article 25

Non–discrimination

Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States.
The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favorably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents. This provision shall not be construed as preventing a Contracting State from charging the profits of a permanent establishment which a company of the other Contracting State has in the first-mentioned State at a rate of tax which is not more than 10 percentage points higher than that imposed on the profits of a similar company of the first-mentioned Contracting State, nor as being in conflict with the provisions of paragraph 3 of Article 7 of this Agreement.
Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 7 of Article 11, or paragraph 6 of Article 12, apply, interest, royalties and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the firstmentioned State. Similarly, any debts of an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable capital of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been contracted to a resident of the first-mentioned State.
Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.
The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.

Article 26

Mutual agreement procedure

Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Agreement, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 25, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Agreement.
The competent authority shall endeavor, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Agreement. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.
The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Agreement. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Agreement.
The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly, for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs. When it seems advisable in order to reach agreement to have an oral exchange of opinions, such exchange may take place through a Commission consisting of representatives of the competent authorities of the Contracting States.

Article 27

Exchange of information

The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information (including documents or certified copies of the documents) as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Agreement or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Agreement. The exchange of information is not restricted by Article 1 and 2.
Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1 or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorizes such use.
In no case shall the provisions of paragraph 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:
1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;
2. to supply information (including documents or certified copies of the documents) which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;
3. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).
If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3, but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.
In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 28

Assistance in the collection of taxes

The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Articles 1 and 2. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.
The term «revenue claim» as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Agreement or any other instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties, fine and costs of collection or conservancy related to such amount.
When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State.
When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection.
Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a Contracting State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other Contracting State.
Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a Contracting State shall only be brought before the courts or administrative bodies of that State. Nothing in this Article shall be construed as creating or providing any right to such proceedings before any court or administrative body of the other Contracting State.
Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 and before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be
1. in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, or
2. in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.
In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:
1. to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;
2. to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public);
3. to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice;
4. to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State.

Article 29

Limitation of benefits

Benefits of this Agreement shall not be available to a resident of a Contracting State, or with respect to any transaction undertaken by such a resident, if the main purpose or one of the main purposes of the creation or existence of such a resident or of the transaction undertaken by him, was to obtain the benefits under this Agreement that would not otherwise be available.

Article 30

Members of diplomatic missions and consular posts

Nothing in this Agreement shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.
Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State.

Article 31

Entry into force

The Contracting States shall notify each other in writing, through diplomatic channels, of the completion of the procedures required by the respective laws for the entry into force of this Agreement.
This Agreement shall enter into force on the date of the later of the notifications referred to in paragraph 1 of this Article.
The provisions of this Agreement shall have effect:
1. in India: in respect of income derived or capital owned in any fiscal year beginning on or after the first day of April next following the calendar year in which the Agreement enters into force; and
2. in Norway: in respect of taxes on income or capital relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the Agreement enters into force and subsequent years.
The Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of India for the avoidance of double taxation and prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income and on capital, signed on 31st December, 1986, shall terminate and cease to have effect in respect of taxes on income and on capital to which the present Agreement applies in accordance with the provisions of paragraph 1 of this Article.

Article 32

Termination

This Agreement shall remain in force indefinitely until terminated by a Contracting State. Either Contracting State may terminate the Agreement, through diplomatic channels, by giving notice of termination at least six months before the end of any calendar year beginning after the expiration of five years from the date of entry into force of the Agreement. In such event, the Agreement shall cease to have effect:

in India, in respect of income derived or capital owned in any fiscal year on or after the first day of april next following the calendar year in which the notice is given;
in Norway: in respect of taxes on income or on capital relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given;

In witness whereof the undersigned, duly authorized thereto, have signed this Agreement

Done in duplicate at New Delhi on this Second day of february 2011, each in the Norwegian, Hindi and English languages, all texts being equally authentic. In case of divergence of interpretation, the English text shall prevail

For the Kingdom of Norway:	For the Republic of India:
(Tora Aasland)	(Pranab Mukherjee)
Minister of Reasearch and Higher Education	Minister of Finance

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken India til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue

Kongeriket Norge og Republikken India, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue og som ønsker å fremme økonomisk samarbeid mellom de to land, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en eller begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes

Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.
Som skatter av inntekt og formue anses alle skatter som utskrives på den samlede inntekt eller den samlede formue eller av deler av inntekt eller formue, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, og skatter av den samlede lønn betalt av foretak.
De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:
1. I India:
  1. inntektsskatt, inkludert tilleggsavgifter; og
  2. skatt på formue, inkludert tilleggsavgifter (i det følgende kalt «indisk skatt»);
2. i Norge:
  1. skatt på alminnelig inntekt;
  2. skatt på personinntekt;
  3. særlig skatt på petroleumsinntekt;
  4. grunnrenteskatt på inntekt fra vannkraftproduksjon;
  5. kildeskatt på utbytte;
  6. kildeskatt på pensjoner;
  7. skatt på honorarer til utenlandske artister m.v.;
  8. skatt på formue (i det følgende kalt «norsk skatt»).
Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig samme art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver viktig endring som blir foretatt i deres respektive skattelover.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:
1. «India» betyr det indiske territorium, herunder sjøterritoriet og luftrommet over, samt enhver annen maritim sone hvor India i overensstemmelse med indisk lovgivning og folkeretten, herunder FNs havrettskonvensjon, har suverene rettigheter, andre beføyelser og jurisdiksjon;
2. «Norge» betyr Kongeriket Norge, herunder landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet, hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland utenfor Europa;
3. «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr India og Norge slik det fremgår av sammenhengen;
4. «person» omfatter en fysisk person, et selskap, en sammenslutning av personer eller enhver annen enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person i henhold til gjeldende skattelovgivning i de respektive kontraherende stater;
5. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som behandles som en juridisk person for skatteformål;
6. «foretak» brukes om enhver form for virksomhet;
7. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;
8. «internasjonal fart» betyr enhver transport ved skip eller luftfartøy som drives av et foretak i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;
9. «kompetent myndighet» betyr:
  1. i India: finansministeren «Finance Minister, Government of India» eller den som har fullmakt fra ministeren;
  2. i Norge: finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;
10. «statsborger», i relasjon til en kontraherende stat, betyr:
  1. enhver fysisk person som innehar statsborgerskap i denne kontraherende stat;
  2. enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som får sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne kontraherende stat;
11. «skatt» betyr indisk eller norsk skatt, slik det fremgår av sammenhengen, men omfatter ikke beløp som skal erlegges på grunnlag av forseelse eller forsømmelse med hensyn til skatter som omfattes av denne overenskomst eller som utgjør straffetillegg ilagt i tilknytning til slike skatter;
12. «skatteår» betyr:
  1. i India: det økonomiske året som begynner den 1. april;
  2. i Norge: kalenderåret.
Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i denne overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunktet har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på. Den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

I denne overenskomst betyr uttrykket » person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium og omfatter også denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Det forutsettes imidlertid at:
1. dette uttrykket ikke omfatter personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat; og
2. i tilfeller hvor inntekt oppebæres eller er betalt av et interessentskap, bo eller en trust får dette uttrykket bare anvendelse i den utstrekning inntekten som oppebæres av dette interessentskapet, boet eller trusten er skattepliktig i denne staten som inntekt oppebåret av en bosatt person, enten på interessentskapets, boets eller trustens hånd eller for dets deltakere eller begunstigede.
Når en fysisk person i følge bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:
1. han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);
2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;
3. hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger.
4. hvis han er statsborger av begge stater eller ikke i noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.
Når en annen person enn en fysisk person i følge bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende i den stat hvor dens virkelige ledelse har sitt sete. Hvis det ikke kan fastsettes i hvilken stat den virkelige ledelse har sitt sete skal de kompetente myndigheter søke å avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

Artikkel 5

Fast driftssted

Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomsten et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.
Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:
1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;
2. en filial;
3. et kontor;
4. en fabrikk;
5. et verksted;
6. et utsalgssted;
7. et lagerhus der en person yter lagringstjenester for andre;
8. et gårdsbruk, en plantasje eller annet sted der jordbruk, skogbruk, plantasjevirksomhet eller lignende virksomhet utøves; og
9. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.
Uttrykket «fast driftssted» omfatter også:
1. stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt eller tilsynsvirksomhet i tilknytning til slike, men bare hvis stedet opprettholdes eller prosjektet eller aktiviteten varer i mer enn tre måneder, eventuelt sammen med andre slike steder, prosjekter eller virksomheter;
2. ytelse av tjenester, herunder konsulenttjenester, av et foretak gjennom ansatte eller annet personell som er engasjert av foretaket for dette formålet, men bare hvis denne typen virksomhet utøves i landet (for samme eller tilknyttet prosjekt) i en eller flere tidsrom som til sammen overstiger seks måneder i løpet av enhver tolvmånedersperiode.
Uansett de foranstående bestemmelsene i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke ansees å omfatte:
1. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;
2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;
3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;
4. opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;
5. opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av å være hjelpevirksomhet;
6. opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste driftsstedets samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjonen er av forberedende art eller har karakter av å være hjelpevirksomhet.
Bestemmelsene i underpunkt a) til e) skal ikke komme til anvendelse dersom et foretak opprettholder et annet fast forretningssted i den annen kontraherende stat for andre formål enn de som er angitt i de nevnte underpunktene.
Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer i en kontraherende stat på vegne av et foretak i den annen kontraherende stat, skal foretaket, uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, anses for å ha et fast driftssted i den førstnevnte kontraherende stat for virksomhet som denne personene påtar seg for foretaket dersom:
1. personen har og vanligvis utøver i denne stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, bortsett fra tilfeller hvor denne personens aktiviteter er begrenset til aktiviteter nevnt i punkt 4 som, dersom aktivitetene ble utøvet gjennom et fast forretningssted, ikke ville gjort det faste forretningsstedet til et fast driftssted i henhold til bestemmelsene i det punktet; eller
2. ikke har slik fullmakt, men vanligvis opprettholder et varelager i den førstnevnte stat hvorfra han regelmessig utleverer varer på vegne av foretaket; eller
3. personen vanligvis sikrer bestillinger i den førstnevnte stat, helt eller i det vesentlige for foretaket selv eller foretaket og andre foretak som kontrollerer, blir kontrollert av eller som er underlagt den samme felles kontroll som dette foretaket.
Uansett de foranstående bestemmelsene i denne artikkel, skal et forsikringsforetak i en kontraherende stat, unntatt ved gjenforsikring, anses å ha et fast driftssted i den annen kontraherende stat dersom foretaket innsamler forsikringspremier på territoriet til den annen stat eller forsikrer risiko som befinner seg der gjennom en person eller uavhengig agent som punkt 7 gjelder for.
Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig agent, såfremt disse personene opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet. Dersom virksomheten til en slik representant, helt eller i det vesentlige utøves på vegne av dette foretaket selv eller på vegne av dette foretaket og andre foretak som kontrollerer, blir kontrollert av eller er underlagt den samme felles ledelse som dette foretaket, skal representanten likevel ikke anses å være en uavhengig agent i dette punktets forstand, med mindre foretaket kan godtgjøre at transaksjonene mellom foretaket og representanten er foretatt på armlengdevilkår.
Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskapene anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom (herunder besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk), rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder eller andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.
Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.
Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak og for inntekt fra fast eiendom som benyttes til å utøve selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette fate driftsstedet.
Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold for bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftsstedet den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold, og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.
Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det, i samsvar med bestemmelsene og begrensningene i denne stats skattelovgivning, innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftsstedet, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftsstedet ligger eller andre steder. Imidlertid skal det ikke innrømmes slikt fradrag for beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) som eventuelt måtte bli betalt av det faste driftsstedet til foretakets hovedkontor eller til et av dets øvrige kontorer i form av royalties, honorarer, eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter, know-how eller andre rettigheter, eller i form av provisjon eller andre betalinger for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til det faste driftsstedet. Likeledes skal det ved beregningen av det faste driftsstedets fortjeneste ikke tas hensyn til beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) som det faste driftsstedet avkrever foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer i form av royalties, honorarer eller annen lignende betaling for bruken av patenter, know-how eller andre rettigheter, eller i form av provisjon eller andre betalinger for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer.
I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal ikke noe i punkt 2 utelukke denne kontraherende stat fra å fastsette den skattbare fortjenesten ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetoden som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir i overensstemmelse med prinsippene som er fastsatt i denne artikkel.
Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.
Ved anvendelsen av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftsstedet fastsettes etter den samme fremgangsmetode hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.
Hvor fortjenesten omfatter inntekter som særskilt er omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke berøres av reglene i denne artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart og luftfart

Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.
Fortjeneste som oppebæres av et transportforetak hjemmehørende i en kontraherende stat fra bruk, vedlikehold eller utleie av containere (herunder tilhengere og annet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer i internasjonal fart, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, unntatt når containerne, tilhengerne eller annet tilknyttet utstyr benyttes til transport utelukkende mellom steder i den annen kontraherende stat.
Ved anvendelse av denne artikkel skal renter fra investeringer som er direkte knyttet til driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart anses som fortjeneste oppebåret fra driften av slike skip eller luftfartøy dersom de er en integrert del av slik virksomhet og artikkel 11 skal ikke komme til anvendelse på slike renter.
Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får også anvendelse på fortjeneste ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller internasjonalt driftskontor.
Bestemmelsen i punktene 1 og 2 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftkonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge AS, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dens andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

I tilfelle hvor
1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller
2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, skal følgende gjelde: Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.
I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretak som er hjemmehørende i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, da kan den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjeneste, dersom den staten anser justeringen for å være begrunnet. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser, og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Utbytte

Utbytte som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som deler ut utbyttet er hjemmehørende og i henhold til denne statens lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaveren til utbyttet er en person bosatt i den annen kontraherende stat skal slik skatt ikke overstige 10 prosent av utbyttets bruttobeløp.
Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som utbyttet utdeles av.
Uttrykket «utbytte» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer, og inntekt som behandles som utbytte i henhold til skattelovgivningen i den kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende.
Bestemmelsene i punkt 1 og 2 i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til utbyttet er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artiklene 7 og 14 anvendelse.
Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra den annen stat.

Artikkel 11

Renter

Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i den annen kontraherende stat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.
Uansett bestemmelsene i punkt 2, skal renter som nevnt i punkt 1 bare kunne skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt, hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver og slike renter er utbetalt til regjeringen i en kontraherende stat eller en av dennes regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter:
1. i Norge omfatter uttrykket Regjeringen:
  1. Norges Bank;
  2. Statens Pensjonsfond;
  3. Garantiinstituttet for eksportkreditt;
  4. Norfund, i den utstrekning disse er heleid av og kontrollert av Regjeringen i Norge.
2. i India omfatter uttrykket Regjeringen:
  1. the Reserve Bank of India;
  2. the Export-Import Bank of India og the National Housing Bank, i den utstrekning de er heleid av og kontrolleres av regjeringen i India eller the Reserve Bank of India.
3. enhver annen institusjon som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater ved utveksling av brev blir enige om.
Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og inntekt fra andre obligasjoner og gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner og gjeldsbrev, og inntekt som likestilles med inntekt fra lån i henhold til skattelovgivningen i den kontraherende stat som inntekten skriver seg fra. Morarenter anses ikke som renter etter denne artikkel.
Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 og artikkel 14 anvendelse.
Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.
Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty og godtgjørelse for tekniske tjenester

Royalty eller godtgjørelse for tekniske tjenester som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i den annen stat.
Slik royalty eller godtgjørelse for tekniske tjenester kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat som royaltyen eller godtgjørelsen for tekniske tjenester skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver til royaltyen eller godtgjørelsen for tekniske tjenester er en person bosatt i den annen kontraherende stat skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av royaltyens eller godtgjørelsen for tekniske tjenesters bruttobeløp.
1. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for radio- og fjernsynsutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåte, eller for bruk av eller retten til å bruke ethvert industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.
2. Uttrykket «godtgjørelse for tekniske tjenester» i denne artikkel betyr betaling av ethvert beløp, unntatt betalinger som nevnt i artiklene 14 og 15 i denne overenskomsten, som vederlag for tjenester av administrativ, teknisk eller konsulentmessig art, herunder tjenesteytelser fra teknisk eller annet personell.
Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen eller godtgjørelsen for tekniske tjenester er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller yter selvstendige personlige tjenester gjennom et fast sted der, hvor royaltyen eller godtgjørelsen for tekniske tjenester skriver seg fra og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen eller godtgjørelsen for tekniske tjenester reelt er knyttet til det faste driftssted eller faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 og 14 anvendelse.
Royalty og godtgjørelse for tekniske tjenester skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er denne stat selv, en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en person bosatt i denne staten. Når imidlertid den person som betaler royaltyen eller godtgjørelsen for tekniske tjenester, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen eller godtgjørelsen for tekniske tjenester er knyttet til, og slik royalty eller godtgjørelse for tekniske tjenester blir belastet det faste driftssted eller faste stedet, da skal slik royalty eller godtgjørelse for tekniske tjenester anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste stedet ligger.
Når royaltybeløpet eller godtgjørelsen for tekniske tjenester, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til øvrige bestemmelser i denne overenskomsten.

Artikkel 13

Formuesgevinst

Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved anvendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.
Gevinst oppebåret ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.
Gevinst som oppebæres ved avhendelse av aksjer i et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat kan skattlegges i denne staten.
Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved utøvelse av fritt yrke eller annen virksomhet av lignende karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat, bortsett fra i de følgende tilfeller da inntekten også kan skattlegges i den annen kontraherende stat:
1. dersom han i den annen kontraherende stat har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet for utøvelse av hans virksomhet. I så tilfelle, kan bare så meget av inntekten som kan tilskrives det faste stedet skattlegges i denne annen stat; eller
2. dersom han oppholder seg i den annen kontraherende stat i et eller flere tidsrom som utgjør eller til sammen oversiger 183 dager i enhver tolvmånedersperiode. I så tilfelle kan bare så meget av inntekten som skriver seg fra virksomhet utført i den annen stat skattlegges i denne annen stat.
Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk, eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, kirurg, tannlege eller revisor.

Artikkel 15

Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)

Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18, og 19, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.
Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:
1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; og
2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og hvis virksomhet ikke består av utleie av arbeidskraft; og
3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.
Uansett de forestående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy som drives i internasjonal fart av Scandinavian Airlines System (SAS) konsortiet, skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i denne kontraherende staten.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og andre lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret, eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.
Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.
Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis virksomheten helt eller i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra en eller begge kontraherende stater eller en av deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den staten der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

Pensjoner, livrenter og underholdsbidrag

Enhver pensjon, bortsett fra pensjon omhandlet i artikkel 19, eller enhver livrente som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat og som skriver seg fra kilder i den annen kontraherende stat, skal bare skattlegges i den førstnevnte kontraherende stat.
Uttrykket «pensjon» betyr en periodisk utbetaling som vederlag for tidligere tjenester eller som kompensasjon for skader pådratt under utførelsen av tjenesten.
Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp som skal betales periodevis til fastsatte tider på livstid, eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom i henhold til en forpliktelse til å erlegge betaling som vederlag for en fullt tilsvarende motytelse i penger eller pengers verdi.
Underholdsbidrag mottatt av en person bosatt i en kontraherende stat og som betales av en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal unntas fra skattlegging i den førstnevnte stat i den utstrekning slike utbetalinger ikke er fradragsberettigede med hensyn til skatt i den annen kontraherende stat.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

1. Lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Slik lønn og annen liknende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:
  1. er statsborger av denne stat; eller
  2. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.
1. Enhver pensjon som utredes av, eller ved belastning av fond opprettet av, en kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person i anledning av tjenester som er ytet denne stat eller en av de nevnte forvaltningsmyndigheter, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
2. Slike utbetalinger skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat hvis:
  1. mottakeren er bosatt i, og statsborger av, den annen stat; eller
  2. slik pensjon er unntatt fra skattleggig i den førstnevnte stat.
Bestemmelsene i artiklene 15, 16, 17 og 18 skal få anvendelse på lønn og liknende godtgjørelse og pensjoner i anledning av tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

Studenter

En student som er eller var bosatt i en av de kontraherende stater umiddelbart før sitt opphold i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i denne annen stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal, i tillegg til stipend, legat og lån, ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp er betalt til ham av personer bosatt utenfor denne stat. I tillegg skal han være berettiget til de samme fritak, fradrag eller nedsettelser ved skattleggingen som tilstås personer bosatt i den stat han oppholder seg.
De fordeler som følger av denne artikkel skal tilstås bare i et tidsrom som anses rimelig eller alminnelig for å fullføre den påbegynte utdanning eller opplæring, men under ingen omstendighet skal en fysisk person tilstås fordeler etter denne artikkel i mer enn seks etterfølgende år fra den dato han første gang ankommer den annen stat.

Artikkel 21

Virksomhet utenfor kysten

Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.
En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punkt 3 og 4 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomheten anses å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller fast sted der.
Bestemmelsene i punkt 2 får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i et tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:
1. virksomhet utøvet av et foretak som driver virksomhet utenfor kysten i den annen kontraherende stat og som er tilknyttet et annet foretak som der i vesentlig grad driver liknende virksomhet utenfor kysten, skal det førstnevnte foretak anses for å drive all den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver, med unntak av aktivitet som blir drevet samtidig med sin egen virksomhet;
2. to foretak skal anses å ha fast tilknytning til hverandre hvis det ene er direkte eller indirekte kontrollert av det andre, eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av en tredjeperson eller flere andre personer.
Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til eller fra et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat der den person som driver foretaket er hjemmehørende.
Uansett bestemmelsene i dette punkt, kan fortjeneste oppebåret ved slik virksomhet også skattlegges i den kontraherende stat hvor virksomheten finner sted, men den skatt som beregnes skal ikke overstige 50 prosent av den skatt som ellers ville vært pålagt i henhold til intern lovgivning i denne stat. Ved anvendelse av dette punkt skal den fortjeneste som skattlegges i India ikke overstige 7,5 prosent av det beløp som mottas.
1. Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne annen stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat og forutsatt at arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår.
2. Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller fra eller innen et område hvor det foregår undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor foretaket som utøver slik virksomhet er hjemmehørende.

Artikkel 22

Annen inntekt

Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.
Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen kontraherende stat og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller faste stedet. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.
Uansett bestemmelsene i punkt 1 og 2, kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomsten og som skriver seg fra den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 23

Formue

Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.
Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.
Formue som består av skip eller luftfartøy som drives i internasjonal fart av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat og løsøre knyttet til driften av slike skip og luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.
All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 24

Unngåelse av dobbeltbeskatning

Skattleggingen av inntekt og formue skal i hver av de kontraherende statene fortsatt følge gjeldende lovgivning i vedkommende kontraherende stat, med mindre bestemmelsene i denne overenskomsten uttrykkelig fastsetter noe annet.
Dobbeltbeskatning skal unngås på følgende måte:
- A) I India:
1. Når en person bosatt i India oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomsten kan skattlegges i Norge, skal India innrømme:
  1. som fradrag i vedkommende persons inntektsskatt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Norge av denne inntekten;
  2. som fradrag i vedkommende persons formuesskatt et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i Norge av denne formuen.
    Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntekts- eller formuesskatt, beregnet før fradraget gis, som kan henføres til henholdsvis den inntekt eller formue som kan skattlegges i Norge.
2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt oppebæres eller formue eies av en person som er bosatt i India er unntatt fra beskatning i India, kan India likevel ved beregning av skattene på den gjenstående inntekt eller formue medregne den unntatte inntekten eller formuen i beskatningsgrunnlaget for denne personen.
  - B) I Norge:
1. Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier formue eller deler av formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i India, skal Norge innrømme:
  1. som fradrag i vedkommende persons inntektsskatt er beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i India av denne inntekten;
  2. som fradrag i vedkommende persons formuesskatt et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i India av denne formuen.
    Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntekts- eller formuesskatt, beregnet før fradraget gis, som kan henføres til henholdsvis den inntekt eller formue eller deler av formue som kan skattlegges i India.
2. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres eller formue som eies av en person som er bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten eller formuen i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntekts- eller formuesskatten med den del av den norske inntekts- eller formuesskatten, som kan henføres til henholdsvis den inntekt som skriver seg fra India eller den formue som eies i India.

Artikkel 25

Ikke-diskriminering

Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse knyttet til denne, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.
Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme fysiske personer er bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den innrømmer fysiske personer som er bosatt på dens eget område. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forhindrer en kontraherende stat fra å skattlegge fortjeneste som oppebæres av et fast driftssted som et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat har i den førstnevnte stat med en skattesats som ikke er mer enn 10 prosentpoeng høyere enn den skattesats som ilegges fortjeneste som oppebæres av et tilsvarende selskap hjemmehørende i den førstnevnte stat, eller til å være i konflikt med bestemmelsene i artikkel 7 punkt 3 i denne overenskomsten.
Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.
Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.
Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 26

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomsten, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 25 punkt 1 i denne overenskomst, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomsten.
Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.
De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.
De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punktene. Hvis det synes tilrådelig å ha en muntlig utveksling av synspunkter for å nå fram til en avtale, kan utvekslingen skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger (herunder dokumenter og attesterte kopier av slike dokumenter) som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.
Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge stater lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.
Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;
2. å gi opplysninger (herunder dokumenter og attesterte kopier) som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;
3. å gi opplysninger som vil åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).
Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har hjemlig interesse av slike opplysninger.
Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå fremskaffelsen av opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 28

Bistand til innfordring

De kontraherende stater skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan denne artikkel skal anvendes.
Uttrykket «skattekrav» slik det anvendes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og som ikke er utskrevet i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som de kontraherende stater har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring, som vedrører slikt beløp.
Når en kontraherende stat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat, ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av de kompetente myndigheter i den annen kontraherende stat med hensyn til innfordring. Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats eget skattekrav som den annen stat etter dette punkt kunne anmodet om innfordring av.
Når et skattekrav i en kontraherende stat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med hensyn til å treffe sikringstiltak. Den annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i den annen stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.
Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de tidsfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen kontraherende stat, kan anvendes på dette skattekravet.
Med hensyn til eksistensen eller gyldigheten av en kontraherende stats skattekrav, eller beløpet som kravet lyder på, kan det bare fremmes søksmål for domstolene eller forvaltningsorganene i denne stat. Denne artikkelen skal ikke tolkes slik at den anses å skape eller gi noen rett til slik rettergang for domstolene eller forvaltningsorgan i den annen kontraherende stat.
Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en kontraherende stat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4 og før den annen kontraherende stat har innfordret og overført det aktuelle skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være
1. når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av; eller
2. når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning, kan treffes tiltak for å sikre innfordring av, skal den kompetente myndighet i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendighetene til den kompetente myndighet i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.
Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:
1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med lovgivningen eller administrativ praksis i denne eller den annen kontraherende stat;
2. å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public);
3. å yte bistand dersom den annen kontraherende stat i henhold til denne stats lovgivning eller administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring;
4. å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår.

Artikkel 29

Begrensning av fordeler

Fordeler i henhold til denne overenskomsten skal ikke tilstås personer bosatt i en kontraherende stat, eller i tilknytning til noen transaksjon foretatt av en slik bosatt person, dersom hovedformålet, eller ett av hovedformålene, med opprettelsen av eller eksistensen til en slik bosatt person eller med transaksjonen foretatt av denne personen, var å oppnå fordeler etter denne overenskomsten, som ikke ellers ville være tilgjengelig for denne personen.

Artikkel 30

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.
I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Artikkel 31

Ikrafttredelse

De kontraherende stater skal gjennom diplomatiske kanaler skriftlig underrette hverandre om at de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for overenskomstens ikrafttredelse, er gjennomført.
Denne overenskomsten skal tre i kraft på datoen for den siste av de underrettelser som er omtalt i punkt 1 i denne artikkel.
Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ha virkning:
1. I India: med hensyn til skatter av inntekt oppebåret og formue eid i ethvert skatteår som begynner på eller etter den første dagen i april i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft;
2. I Norge: med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i et ethvert slikt år) som følger etter det år denne overenskomst trer i kraft og i de påfølgende år.
Overenskomsten mellom kongeriket norge og Republikken India til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelser med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet 31. desember 1986 skal opphøre og ikke lenger ha virkning med hensyn til skatter på inntekt og formue som denne overenskomsten skal gjelde for, i samsvar med punkt 1 i denne artikkel.

Artikkel 32

Opphør

Denne overenskomsten skal forbli i kraft på ubestemt tid inntil den bringes til opphør av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi varsel om opphør minst seks måneder før utløpet av ethvert kalenderår som følger etter utløpet av en periode på fem år fra datoen da overenskomsten trer i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

i India: med hensyn til skatter av inntekt oppebåret og formue eid i ethvert skatteår som begynner på eller etter den første dagen i april i det kalenderår som følger etter det året da varselet ble gitt;
i Norge: med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i et ethvert slikt år) som følger etter det året da varselet ble gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i New Delhi den 2. februar 2011, på det norske, hindi og det engelske språk, slik at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tekstene avviker fra hverandre, skal den engelske teksten være avgjørende.

For Kongeriket Norges Regjering:	For Regjeringen i Republikken India:
(Tora Aasland)	(Pranab Mukherjee)
Forsknings- og høyere utdanningsminister	Finansminister