2 Om SAS AB – økonomisk og finansiell utvikling

SAS AB er Skandinavias ledende flyselskap, og har som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa.

SAS har i flere år hatt svake økonomiske resultater. Resultatet for 2010 viste et underskudd på 2 218 mill. svenske kroner mot et underskudd på 2 947 mill. svenske kroner i 2009 og 6 360 mill. svenske kroner i 2008. Resultatet for 2010 ble påvirket av store engangsposter. Det underliggende resultatet var svakt positivt. Resultatet i første kvartal 2011 var fortsatt negativt, men viste en bedring på 339 mill. svenske kroner sammenlignet med samme periode i 2010. Det bedrede resultatet skyldes blant annet at SAS gjennomfører kostnadsprogrammet i tilknytning til strategien Core SAS etter planen. Enhetskostnadene utenom drivstoff er således redusert med 25 pst. Lavere inntekter samt at selskapet i 1. kvartal har stått overfor høye drivstoffkostnader trekker i negativ retning. Selskapet forventer at de for 2011 som helhet skal oppnå et positivt resultat og en positiv kontantstrøm.

Konkurransen i skandinavisk og i internasjonal luftfart er høy og økende, samtidig som SAS sitt kostnadsnivå har vært høyt sammenlignet med konkurrentene. Sviktende etterspørsel som følge av finanskrisen kombinert med høye kostnader medførte underskudd og en raskt minkende egenkapital. Selskapet fikk mot slutten av 2008 store finansielle utfordringer. Styret lanserte på denne bakgrunn en ny forretningsstrategi, Core SAS, hvor målsetningen var å sikre SAS som et levedyktig selvstendig skandinavisk flyselskap. Omfattende kostnadsreduksjoner var et sentralt element i den nye forretningsplanen. Tiltakene i Core SAS ble styrket vinteren 2010 som følge av fortsatte underskudd. Som en del av Core SAS ble det i 2009 og 2010 gjennomført to kapitalutvidelser, se Prop. 79 S (2009-2010) og St.prp. nr. 41 (2008-2009).

I Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap er SAS AB kategorisert som et selskap der staten har forretningsmessige mål. Selskapet har en viktig rolle i norsk samferdsel og leverer gjennom samspillet mellom SAS Norge og Widerøe et sømløst rutetilbud innenriks i Norge og mellom Norge og utlandet for kunder over hele landet. De samferdselspolitiske hensynene var med i regjeringens vurdering i forbindelse med at staten deltok i kapitalutvidelsene i SAS AB i 2009 og 2010.

Et av vilkårene for deltakelse i den siste kapitalforhøyelsen var at selskapet fikk på plass en langsiktig refinansiering av obligasjonslån på om lag 2 mrd. svenske kroner. Styret i SAS AB ba i april 2010 generalforsamlingen om fullmakt til å kunne benytte et konvertibelt obligasjonslån som et element i selskapets refinansiering. I Prop. 89 S (2009-2010) SAS AB – konvertibelt obligasjonslån foreslo regjeringen at Stortinget samtykket i at Nærings- og handelsdepartementet kunne stemme for en fullmakt til styret til å ta opp et konvertibelt obligasjonslån og at statens eierandel i SAS kunne reduseres fra 14,3 pst. ned mot 12,3 pst. ved en eventuell fremtidig konvertering av obligasjonslånet til aksjekapital i selskapet. Forslaget ble vedtatt i Stortinget, og SAS AB hentet inn et slikt obligasjonslån på 1,6 mrd. svenske kroner våren 2010. Dette lånet kan tidligst konverteres i 2015.

SAS har de neste årene flere lån som kommer til forfall. Fram til utgangen av 2013 forfaller lån for i alt 5,2 mrd. svenske kroner i tillegg til at selskapet skal fornye sine løpende kassekreditter. Tilgangen til lånekapital er fortsatt krevende blant annet som følge av uro knyttet til statsfinansene i mange land. SAS har imidlertid i 2011 utstedt en obligasjon på 2 mrd. svenske kroner som en del av refinansieringen og for å fordele ut låneforfallene fremover. SAS AB har en svak kredittvurdering (rating), noe som bidrar til at selskapet står overfor en betydelig rentepremie og kortere løpetider i obligasjonsmarkedet enn det godt ratede selskaper gjør.

De grunnleggende utfordringer SAS AB står overfor kan selskapet trolig best møte med en industriell partner på eiersiden. Den økende konkurransen i flymarkedet kan tvinge frem en konsolidering i bransjen. Det vil i denne sammenheng kunne være riktig å søke en industriell løsning for SAS, der man hensyntar arbeidsplasser og flytilbudet i Norge. Regjeringen mener derfor at staten i denne situasjonen bør være åpen for å selge aksjene i SAS AB til en industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering, og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte enn det dagens aksjonærer kan. Stortinget har gitt fullmakt til salg av statens aksjer i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning, se Prop. 83 S (2010-2011), Innst. 374 S (2010-2011).

I tiden frem mot at en eventuell industriell løsning foreligger, er det sentralt for Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av SAS AB å sikre at styret og administrasjonen i selskapet fortsetter arbeidet med å tilpasse tilbudet og kostnadene slik at konkurransekraften i SAS styrkes. Et ledd i dette arbeidet er å bidra til at selskapet har en hensiktsmessig finansiering. Sammen med de statlige eierne i Danmark og Sverige støttet staten på denne bakgrunn egenkapitalutvidelsene i 2009 og 2010 og deltok i emisjonen slik at eierandelen på 14,3 pst. ble opprettholdt. Likeledes stemte staten for fullmakt til styret om å oppta et konvertibelt obligasjonslån på 1,6 mrd. svenske kroner i 2010.