2 Bakgrunn

Det følger av lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 33 at festeren i stedet for å kreve innløsning av festetomt til bolighus eller fritidshus etter § 32 når festetiden er ute, kan kreve forlengelse av festeavtalen på samme vilkår som før. Bestemmelsen kom inn i tomtefesteloven i 2004 på grunnlag av et politisk kompromiss, jf. Innst. O. nr. 105 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 41 (2003-2004).

Den nevnte lovbestemmelsen var tema i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim og andre mot Norge. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kom til at festeres rett etter tomtefesteloven § 33 til å kreve forlengelse av festeavtaler på samme vilkår som før ved festetidens utløp er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1 om vern av eiendomsretten. Dersom dommen blir stående, vil det være behov for å endre tomtefesteloven, slik at loven kommer i samsvar med synspunktene det er gitt uttrykk for i dommen. Staten anmodet 11. september 2012 om at saken tas opp til ny vurdering av EMDs storkammer. Det er imidlertid foreløpig ikke avklart om saken vil slippe inn til storkammerbehandling. Etter EMK artikkel 43 er dette opp til domstolens skjønn.

Departementet er kjent med at det råder usikkerhet blant festere og bortfestere etter EMDs dom og konklusjonen der om at tomtefesteloven § 33 er i strid med EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1. Usikkerheten synes dels å knytte seg til partenes rettsstilling i festeforhold som allerede er forlenget i medhold av tomtefesteloven § 33, og dels til partenes rettsstilling ved eventuelle fremtidige forlengelser. Det eksisterer over 300 000 festeforhold i Norge i dag, og rettighetsforholdene berører grunnleggende interesser. For å forhindre tvister og usikkerhet i tiden frem til eventuelle endringer i tomtefesteloven eller en eventuell dom fra EMDs storkammer som konkluderer med at tomtefesteloven § 33 ikke er i strid med EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1, er det etter departementets syn behov for en midlertidig rettsavklaring. Departementet ser det som nødvendig å få på plass en slik rettsavklaring så raskt som mulig, og lovforslaget har derfor ikke vært på alminnelig høring, jf. Utredningsinstruksen punkt 5.4.