4 Forslag om innføring av gebyr for oppbevaring av testament i domstolene

4.1 Innledning

Etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) § 68 kan testator levere testament til oppbevaring hos tingretten. Det leveres årlig inn om lag 12 300 testamenter til oppbevaring ved tingrettene og Oslo byfogdembete. Etter gjeldende rett er ikke oppbevaring av testament i domstolene gebyrbelagt.

4.2 Forslaget i høringsbrevet

Kostnadsberegninger foretatt av Domstoladministrasjonen tilsier et gebyrnivå på 750 kroner for slik oppbevaring. Domstoladministrasjonen viser til at det påløper utgifter til lønn for saksbehandlere, lokaler, arkiv- og oppbevaring samt IKT-systemer, og at gebyrnivået må sees i sammenheng med oppbevaringstiden for testamenter.

I høringsbrevet antok departementet at terskelen for å innlevere testament til oppbevaring i domstolen kan bli høyere med et gebyr på 750 kroner, og foreslo derfor at gebyret ble satt noe under selvkostnivå, til 0,6 R (516 kroner). I Prop. 1 S (2012-2013) ble det lagt opp til en gebyrsats på 500 kroner, men det vises der til at størrelsen vil bli vurdert i forbindelse med høring av saken. Betalingstidspunktet for gebyrene er ikke direkte berørt i høringsbrevet.

4.3 Høringsinstansenes syn

Sør-Trøndelag tingrett er positiv til innføring av gebyrer ettersom handlingen har et særlig servicepreg, og tiltrer departementets gebyrsatsforslag på 500 kroner for oppbevaring av testamenter. Også Oslo byfogdembete tilslutter seg departementets forslag da de antar betalingsevnen og betalingsvilligheten er relativt høy hos testatorer. Den Norske Advokatforening mener det er viktig at testamenter oppbevares i tingretten. Med det for øyet bør gebyrsatsen ikke fremstå som en stor kostnad for testator. Domstoladministrasjonen mener departementets forslag til gebyrsats for oppbevaring av testament er for lav til å dekke selvkost. Testamentene vil kunne oppbevares i mange år, mens utgiftene til dette foreslås kun dekket gjennom et engangsgebyr. Brukeren vil derfor oppfatte en høyere gebyrsats som akseptabel. Norges Politilederlag mener gebyret for oppbevaring av testamenter kan økes til 1 ganger rettsgebyret.

Asker og Bærum tingrett, Bergen tingrett, Halden tingrett, Follo tingrett og Kristiansand tingrett, er negative til forslaget og frykter at gebyrlegging vil heve terskelen for innlevering. Kristiansand tingrett viser til at oppbevaring av testamenter er praktisk for alle parter. Domstolen har en egeninteresse i at testamenter oppbevares ettersom mange tvister rundt arveoppgjør kunne vært unngått. At oppbevaring er kostnadsfritt, vil være en lav kostnad for å forebygge tvister. Follo tingrett fremhever at det kanskje skaper mer arbeid å innkreve gebyret enn det er arbeid med å registrere oppbevaringen.

Bergen tingrett og Kristiansand tingrett mener det er praktisk at gebyr inndrives etterskuddsvis da mange kommer per post. Det foreslås inndrivelse fra sentralt hold slik at domstolens arbeid rundt dette begrenses. Domstoladministrasjonen ønsker en hovedregel om etterskuddsbetaling, men at det gis muligheter til forskuddsbetaling for de som ønsker det.

Oslo byfogdembete uttaler at: «Den reelle forskjellen mellom forskuddsvis og etterskuddsvis betaling ved deponering av testamentet er om manglende betaling ved deponering av testamentet fører til retur av testamentet eller tvangsinndrivelse av gebyret.» Oslo byfogdembete mener det bør gis en unntaksregel i rettsgebyrforskriften om etterskuddsbetaling ved deponering av testament.

Sør-Trøndelag tingrett stiller spørsmål ved om det skal betales et nytt gebyr dersom testamentet endres eller skiftes ut. Oslo byfogdembete mener gebyrplikten bør knyttes til dokumentet, og at levering av tilleggstestament eller bytte av testament bør utløse nytt gebyr. Domstoladministrasjonen er av samme oppfatning.

4.4 Departementets vurdering

Flere av høringsinstansene er positive til forslaget om å innføre gebyr for oppbevaring av testament i domstolene, og mener at testator vil være villig til å betale et slikt gebyr. Enkelte har også foreslått å innføre en høyere gebyrsats. Domstoladministrasjonen foreslår at gebyret settes til selvkost og Norges Politilederlag foreslår at det settes til 1 ganger rettsgebyret.

I høringsbrevet var departementets forslag å innføre en gebyrsats på 0,6 R (516 kroner). Departementet har etter høringsrunden funnet å sette gebyret til 0,8 R (688 kroner). Inntektene vil med denne gebyrsatsen bli noe lavere enn de beregnede kostnadene ved oppbevaring av testament.

Departementet har merket seg innvendingene fra flere av tingrettene om at innføring av gebyr vil kunne redusere antall testamenter som innleveres til oppbevaring i domstolene. Slik departementet ser det, vil testator ha en egeninteresse i at testamentet oppbevares i domstolen selv om tjenesten gebyrlegges. Det må antas at betalingsviljen blant testatorer vil være relativt høy. Det skal betales et engangsgebyr for en oppbevaring som kan strekke seg over mange år. Det er etter departementets syn ikke urimelig at en slik tjeneste gebyrlegges.

Departementet har merket seg at alle høringsinstansene som uttaler seg om dette, går inn for etterskuddsbetaling. Departementet er enig med høringsinstansene og finner at den beste løsningen vil være etterskuddsbetaling, og at kravet eventuelt tvangsinndrives, jf. rettsgebyrloven § 3. Med en slik løsning risikerer man ikke at testamenter avvises fra deponering grunnet manglende betaling. I tillegg er det mange testamenter som sendes inn til domstolen per post, slik at etterskuddsbetaling også er den mest praktiske løsningen. Betalingstidspunktet hjemles i forskriften, jf. rettsgebyrloven § 3.

Departementet presiserer at gebyrplikten knyttes opp til det enkelte dokument. Dette betyr at det ved deponering av tilleggstestament, endringer i eller bytte av testament påløper et nytt gebyr.