2 Bakgrunn

NIF og Lillehammer kommune (heretter samlet omtalt som ”søker”) søkte den 15. desember 2010 Den internasjonale olympiske komité (IOC) om å få arrangere olympiske vinterleker for ungdom i 2016 (Youth Olympic Games – heretter forkortet til ”YOG 2016”). Samtidig søkte de staten ved Kulturdepartementet om en statsgaranti i henhold til krav fra IOC, samt et statlig tilskudd for å dekke et forventet underskudd i arrangementsbudsjettet.

I behandlingen av søknaden om statsgaranti og tilskudd opprettet regjeringen en interdepartemental arbeidsgruppe der berørte departementer har hatt ansvar for å vurdere søknaden for sine ansvarsområder. Gruppen ble ledet av Kulturdepartementet og har i tillegg bestått av Finansdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet. I tillegg har Forsvarsdepartementet vært konsultert.

Søknaden har videre vært underlagt en ekstern kvalitetssikring. Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter er benyttet, og et konsortium bestående av Det Norske Veritas, Advansia AS og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har utført oppdraget. Vurderinger og innspill fra berørte departementer har inngått i grunnlaget for den eksterne kvalitetssikringen.

2.1 Hva er ungdoms-OL?

IOC vedtok å innføre ungdoms-OL (YOG) i 2007. YOG består av sommerleker og vinterleker, som arrangeres vekselvis hvert annet år. De første sommerlekene ble arrangert i Singapore i 2010, og de første vinterlekene vil bli arrangert i Innsbruck, Østerrike i januar 2012. Det er videre besluttet at sommerlekene i 2014 skal avholdes i Nanjing, Kina.

Norge og Lillehammer er eneste offisielle søker til å arrangere vinterungdoms-OL i 2016. IOC har anmodet om at spørsmålet om statsgaranti blir avklart i løpet av oktober 2011. IOC ønsker å offentliggjøre vertsby for YOG 2016 i desember 2011.

Formålet med YOG er å skape et olympisk idrettsarrangement for ungdom i aldersgruppen 14-18 år, sammen med et kultur- og et utdanningsprogram som har fokus på olympiske idealer som vennskap, solidaritet og edel kappestrid, og temaer som helse og sunn livsstil, prestasjons- og personlighetsutvikling, miljø og sosialt ansvar og mediehåndtering. Kultur- og utdanningsprogrammet vil være obligatorisk for deltakerne i YOG.

Det skal konkurreres i alle syv vinteridrettsgrener på det olympiske programmet: Aking, bob og skeleton, curling, ishockey, ski, skiskyting, skøyter og snowboard. De fleste grener innenfor de ulike idrettene står også på programmet. Innenfor skiidrett skal det for eksempel konkurreres i alpint, freestyle, langrenn, kombinert og hopp. Det vil imidlertid være færre øvelser og deltakere enn i et ordinært OL. IOC ønsker også å benytte YOG til å prøve ut nye øvelser. I tillegg til tradisjonelle øvelser skal det for eksempel konkurreres med lag av begge kjønn i curling og lag med deltakere fra ulike land i kortbaneløp på skøyter. Videre skal det arrangeres stafetter i aking, og i parallell-slalom, samt stafett der både skiskyting og langrenn inngår. Det vil også bli arrangert ferdighetskonkurranse i ishockey og fellesstart på skøyer. IOC har lagt til grunn at eksisterende anlegg skal benyttes, og det forventes ikke bygging av nye anlegg. Midlertidige løsninger kan etableres dersom det anses nødvendig. Vinterungdoms-OL vil ha en varighet på ti dager og ha om lag 1000 utøvere og 500 ledere og trenere.

2.2 IOCs krav og ytelser til arrangør av YOG 2016

IOC krever i prinsippet at søkere til et ungdoms-OL oppfyller de samme typer krav og garantier som søkere til et ordinært OL. Dette innebærer at søker må stille en rekke garantier. En del av disse garantiene vil måtte stilles av staten. Den viktigste garantien i så måte er IOCs krav om en økonomisk bruttogaranti. Dette er en ubegrenset garanti fra staten for alle kostnader som vil kunne påløpe i forbindelse med planlegging og gjennomføring av ungdoms-OL. En slik garanti inkluderer også alle investeringer som er nødvendige for å gjennomføre arrangementet. I tillegg krever IOC garantier av ikke-økonomisk art. Disse er blant annet knyttet til beskyttelse av olympiske varemerker og oppfyllelse av IOCs charter, samt til fri innførsel og utførsel av personell, varer og tjenester som anses nødvendig for å arrangere ungdoms-OL. Enkelte av de ikke-økonomiske garantikravene vil ha økonomiske implikasjoner. Den mest omfattende i så måte vil være krav om en deltakerlandsby med en kapasitet på minimum 2000 senger. Det kreves flere senger enn antallet deltakere, ledere og trenere da det er krav om atskilt innkvartering blant annet når det gjelder kjønn og nasjonalitet.

IOC er forpliktet til å dekke visse kostnader i forbindelse med YOG. Dette gjelder kost og innkvartering i deltakerlandsbyen for akkrediterte utøvere og støtteapparat, innkvartering for representanter fra IOC og internasjonale særforbund, visse transportkostnader samt kringkastingskostnader.