3 Høringen
3.1 Høringsinstanser
Kunnskapsdepartementet sendte forslag til endringer i fagskoleloven på alminnelig høring 26. juni 2009 til:
Departementene
Universiteter og høyskoler (statlige og private)
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forsvarets skolesenter
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring – NAFO
NOKUT
Norgesuniversitetet
Norsk senter for menneskerettigheter
Politihøgskolen
Regionale helseforetak
Riksrevisjonen
Sametinget
Senter for internasjonalisering av høgre utdanning – SIU
Sjøfartsdirektoratet
Skoler godkjent etter kapittel 6A i friskoleloven
Vox
Universitetssykehusene
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsetilsyn
Statens lånekasse for utdanning
Statistisk sentralbyrå – SSB
Abelia – Forum for fagskoler
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Det Norske Diakonforbund
Elevorganisasjonen
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere
Fiskebåtredernes Forbund
Folkehøgskolerådet
Forum for fylkesutdanningssjefer – FFU
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon – HSH
Kommunenes Sentralforbund
Kristne Friskolers forbund
Landsorganisasjonen i Norge – LO
Lærernes Yrkesforbund
Maritimt Utdanningsforum
Maskinentreprenørenes Forbund – MEF
Musikernes fellesorganisasjon
Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag – NUFHS
Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler – NUTF
Nettverk for private høyskoler
Norges Bonde- og Småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges Fiskarlag
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon – NITO
Norges Rederiforbund
Norges Sjøoffisersforbund
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning – NFF
Norsk kulturskoleråd
Norsk Presseforbund
Norsk Skolelederforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag – NTL
Norske Fag- og Friskolers Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO
Parat
Rådet for fylkeskommunale fagskoler – RFF
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring – SRY
Samskipnadsrådet
Skolenes landsforbund
Sosialistisk opplysningsforbund
STAFO
Steinerskolen i Norge
Studentorganisasjonene NSU, StL og ANSA
Studieforbundene
Unio
Universitets- og høgskolerådet
Utdanning.no
Voksenopplæringsforbundet – Vofo
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS
3.2 Forslag i høringsbrevet
Formålet med å endre fagskoleloven er å få på plass lovhjemler for å kunne fastsette et kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanning. Substansen i rammeverket for fagskoleutdanning vil bli utarbeidet i løpet av 2010, som skissert over (pkt. 2).
Det er viktig for Kunnskapsdepartementet at hjemmelsgrunnlaget er på plass i alle relevante lover før henvisningsdokumentet for det overordnede nasjonale kvalifikasjonsrammeverket sendes EU-kommisjonen.
Det vises for øvrig til at hjemmelen for å utarbeide forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble innlemmet i universitets- og høyskoleloven § 3-2 første ledd 1. april 2005, det vil si før det ble bestemt at det skulle utvikles et kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
Av departementets høringsbrev om endringer i fagskoleloven fremgår det at det er behov for fire forskriftshjemler for å kunne forankre et kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene i fagskoleloven. Disse vedrører:
et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse
fagskolepoeng
felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering
Departementet etterspurte i høringen også om det i forbindelse med innføring av et kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene ville være behov for flere endringer i fagskoleloven.
3.3 Høringsinstansenes merknader
Alle høringsinstansene som har sendt inn uttalelse til departementet, er, utenom én (Unio), gjennomgående positive til, eller har ingen merknader til, lovforslaget. Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) mener at departementet, gjennom de foreslåtte fire forskriftshjemlene, forskutterer beslutninger som ennå ikke er fattet. Unio er derfor av den oppfatning at det er for tidlig å gjennomføre en endring av fagskoleloven. Unio anfører også at departementet i høringsnotatet ”ser på fagskolen separat og ikke som en del av et helhetlig nasjonalt utdanningssystem” og viser til at det ikke bare er ”innholdet i utdanningen, men også overgangene mellom de ulike nivåene i utdanningssystemet som er viktig å beskrive”. Unio mener at forslag nr. 1 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, forslag nr. 3 fagskolepoeng og forslag nr. 4 felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering, vil innebære en økt grad av formalisering og strukturering av fagskolene og dermed stå i motstrid til den fleksibilitet som alltid har vært fremholdt som ønskelig for denne delen av utdanningssystemet.
Akademikerne støtter departementets forlag, men mener at forslaget er lite informativt når det gjelder å sette de foreslåtte endringene inn i en større sammenheng. Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) peker på at den foreslåtte § 5 tredje ledd bokstav b, ”Departementet kan gi forskrift om fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse”, må ta høyde for at moduler er det minste elementet innenfor teknisk fagskoleutdanning.
Når det gjelder departementets etterlysning i høringsutkastet om det vil være behov for flere endringer i fagskoleloven, bemerker Statistisk Sentralbyrå (SSB) at i den grad det er ønskelig å lage pålitelig og relevant statistikk for denne typen utdanning, er det viktig å konkretisere innholdet i utdanningen så langt råd er. Etter deres syn vil innføring av kvalifikasjonsrammeverk, fagskolepoeng og felles vurderingsuttrykk ved eksamen kunne bidra til å gjøre det mulig å sammenligne nasjonale tilbud med tilsvarende tilbud i andre land.
NUTF skriver at forholdet mellom fagskolestyre og fylkesting ikke er godt nok avklart i dagens lovtekst når det gjelder økonomi, personalansvar og tilsetting av ledelse. NUTF bemerker videre at studenter ved fagskolen ikke har noen formell studentorganisasjon å forholde seg til, og at lov om studentsamskipnader bør endres slik at den også omfatter fagskolestudenter.
Høgskolen i Oslo (HiO) forutsetter at bruk av fagskolepoeng som uttrykk for normert studietid i fagskoleutdanning skjer på en slik måte at det ikke er fare for sammenblanding med studiepoeng som oppnås ved gjennomført høyere utdanning. Studentenes landsforbund (StL) peker også på at fagskolepoeng ikke må forveksles med studiepoeng og ECTS. De er i tillegg bekymret over fagskoleelevenes involvering i prosessen. Norsk studentunion (NSU) støtter opp under dette. De understreker videre betydningen av at det settes strenge krav til fritaks- og innpassingsforskriften, og at det skilles klart mellom fagskolepoeng og studiepoeng. Forum for Fagskoler – Abelia, derimot, foreslår at det bør innføres et system der fagskolepoengene kan omsettes i studiepoeng. Dette mener de vil være et viktig skritt videre for å bidra til økt fleksibilitet og mobilitet for studentene. Når det gjelder forslaget om ”felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering”, vil Forum for Fagskoler anbefale at skolene fortsatt må ha frihet til å velge mellom forskjellige vurderingsformer. De mener at kriteriene må avgrenses til å gjelde hva som evalueres – og ikke hvordan.