4 Foredling og omsetning

4.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien var iflg. SSB, om lag 161 mrd. kroner (inkl. fisk) i 2012. Økningen fra året før var på 5,1 pst. Næringsmiddelindustrien bidro med 37,7 mrd. kroner i verdiskaping i 2012, iflg. SSB.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen er for 2011 anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst. (NILF, Mat og industri 2012). Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må på denne bakgrunn ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

De internasjonale råvaremarkedene har vært turbulente de siste årene. Global befolkningsvekst, økonomisk vekst i fattige land og mellominntektsland, lave kornlagre, avlingssvikt, eksportrestriksjoner og økende bruk av jordbruksråvarer til produksjon av bioenergi, er blant årsakene til prisøkningene. Prisøkningene i 2007/2008 og 2010/2011 er et brudd med den lange trenden med fallende priser etter 1972/1973, selv om det også i denne perioden tidvis var store svingninger i prisene enkelte år.

FAOs prisindeks for råvarer nådde rekordnivå i februar 2011. Siden da har indeksen, med noe variasjon, falt med 11,7 pst. De siste 12 mnd. er indeksen redusert med 1,7 pst. Figur 4.1 viser utviklingen i FAOs matprisindeks, som et gjennomsnitt.

Figur 4.2 viser FAOs prisindeks for grupper av matvarer. De siste 12 mnd. har prisreduksjonen vært størst for sukker og oljer. Prisene for meierivarer har økt med 14,4 pst, og for korn med 7,1 pst. Kjøttprisene er redusert med 1,3 pst. de siste 12 månedene.

Figur 4.3 viser utviklingen i hvetepriser i det norske, det nord-amerikanske og det europeiske markedet. De siste årene har norske engrospriser på hvete ligget over internasjonale priser. Norsk pris i figuren er engrospris, dvs. noteringspris fratrukket prisnedskrivingstilskudd, tillagt håndteringskostnader. Alle priser er i norske kroner og er derfor også påvirket av valutakursendringer. Internasjonale kornpriser er viktige fordi de er sentrale drivere i etterspørselen etter, og dermed prisene på, gjødsel.

Kilde: Statens landbruksforvaltning, International Grains Council og Norske Felleskjøp.

Dersom prisene på importerte råvarer til fôr overstiger norsk nivå, påvirkes fôrkostnadene. Siden mai 2012 har prisene på soya internasjonalt vært så høye at det ikke har vært ilagt prisutjevningsbeløp. Det har bidratt til større vekst i kraftfôrprisene enn det prisøkningen på norsk fôrkorn skulle tilsi. Det er ventet at soyaprisene vil holde seg høye fram til den amerikanske avlingen kommer på markedet til høsten.

4.3 Prisutviklingen på matvarer

På grunn av importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Forbrukerprisene på mat i Norge har vært nominelt forholdsvis stabile siden sommeren 2009, iflg. SSBs konsumprisindeks, jf. figur 4.4. De siste tolv månedene er forbrukerprisene redusert med 1,9 pst. i Norge. I Sverige har de økt med 1,7 pst., mens prisveksten i Danmark har vært 1,6 pst.

Som det går fram av figur 4.5, er prisreduksjonen fra sommeren 2009 og fram til i dag, størst for kjøttvarer, hvor det har vært en prisreduksjon på 10 pst., mens prisveksten har vært størst for egg, med en økning på 2,4 pst, i samme periode.

Kilde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Statistisk sentralbyrå

Kilde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Statistisk sentralbyrå

Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2007–2009) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer, og 10,6 pst. til mat alene.

Til tross for historisk lav konsumandel er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge, sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene. Iflg. Eurostats prisnivåindekser lå prisnivået på matvarer i Norge 64 pst. over gjennomsnittet for EU27 i 2011. Prisnivået på alle varer og tjenester til personlig konsum i Norge var 62 pst. høyere enn gjennomsnittet i EU27. Blant matvarene er det varegruppene melk og kjøtt som, relativt sett, er dyrest i Norge. Norges BNP per innbygger lå i 2011 86 pst. over EU27.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. SSBs grensehandelsundersøkelse viser at nordmenn handlet for 11,6 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2012. Det var en økning på 1 pst. fra året før.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har aldri vært så høy som nå. Samlet norsk produksjon av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) økte med snaut 1 pst. fra 2011 til 2012. Imidlertid økte engrossalget for disse produktene med 2,5 pst., og den samlede markedsbalansen for de fire kjøttslagene var dermed noe svakere enn året før.

For storfekjøtt førte redusert produksjon og økt forbruk til betydelig import i 2012. Markedsandelen for norsk storfekjøtt var i 2012 på 81 pst. For lammekjøtt var det tilsvarende en liten reduksjon i produksjonen i 2012 og behov for supplerende import. For svin og fjørfe har det vært en jevn økning i norsk produksjon og en sterk vekst i etterspørselen etter fjørfekjøtt. For svin spesielt var det overskudd i det norske markedet i 2012. Tilsvarende er det nå overskudd i eggsektoren som følge av store investeringer de siste årene, som særlig har sammenheng med nye krav til dyrevelferd.

Importen av meieriprodukter gikk totalt sett noe ned i 2012 sammenlignet med 2011. Dette skyldes i første rekke nedgang i import av yoghurt og syrnet melk. For ost er det vesentlige av forbruksveksten i 2012 dekket av økt norsk produksjon. Importen av ost viser en tendens til utflating (4,5 pst. vekst i 2012 ).

Til tross for høy norsk produksjon har importen av landbruksvarer vært jevnt økende, noe som innebærer en krevende konkurransesituasjon for næringa.

Figur 4.6 viser utviklingen i importen av landbruksvarer til Norge i årene 2000 – 2012, målt i verdi, og etter opprinnelse.

Slik det går fram av figur 4.6, har importen av landsbruksvarer, målt i verdi, økt fra om lag 16 mrd. kroner i 2000 til om lag 43 mrd. kroner i 2012. Viktige importvarer er vin og brennevin, bakervarer, oljer, soyabønner, sjokolade, sydfrukter og dyrefôr, herunder landbruksvarer til fiskefôr. Om lag 66 pst. av importen kommer fra EU med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene. Over 20 pst. av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og der viktige importvarer er proteinråvarer til fiskefôr og soyabønner. Av importen kommer 1,3 pst. fra de fattigste 64 landene. Viktige importvarer fra disse landene er blomster og kaffe.

Spesielt utsatt for økt importkonkurranse er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 8,3 mrd. kroner i 2012. Fra 2011 til 2012 økte importen med 5 pst. Bakervarer, sukkervarer og sjokolade er eksempler på viktige importvarer. Verdien av norsk eksport av RÅK-varer i 2012 var 1,2 mrd. kroner. Eksporten av RÅK-varer er stabil.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke sin markedsandel innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Rundt 70 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.

Fremtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Prisutvikling råvarer

For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen blir råvareprisforskjeller også kompensert med utbetaling av tilskudd. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). Satsene fastsettes normalt årlig. Prisvariasjoner på landbruksvarer internasjonalt gjør det nødvendig å følge konkurransesituasjonen for RÅK-industrien tett, og om nødvendig gjøre hyppigere justeringer av satsene.

RÅK-vareimporten til Norge skjer i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Rundt 90 pst. av importen kommer fra EU. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Utvikling i matvarekjeden

Utviklingen i matvarekjeden har de siste tiårene gått i retning økt vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene også for matindustrien. Over noen tiår er det utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger som har påvirket leverandørenes innflytelse over utbudet i dagligvarehandelen. Dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen av dagligvarer.

Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og utgjør nå i gjennomsnitt 12,6 pst. av samlet omsetning i dagligvaremarkedet. EMV andelen er raskt økende i enkelte varekategorier, og er størst innen ferskvarer som egg, fjørfekjøtt, kjøttpålegg og brød. I disse produktgruppene er andelen EMV på over 30 pst. basert på verdi. Produktgruppen med størst EMV-andel er fjørfekjøtt med 52 pst. volumandel og 44 pst. verdiandel i 2011. I frysedisken hadde EMV en verdiandel på 20,8 pst. i 2011.

Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler for mat (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med på å gi de fire dagligvarekjedene stor makt i verdikjeden. Effekten av denne utviklingen vil forsterkes gjennom en eventuell avtale om innkjøp og distribusjon mellom NorgesGruppen og ICA. Konkurransetilsynet har stoppet avtalen midlertidig, og har frist til 30. september for sin endelige beslutning.

4.5 Matpolitikken

Trygg mat er en viktig bærebjelke for Norge som matnasjon. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden, fra jord og fjord til bord. Selv om det forekommer enkelte utbrudd av sykdommer som overføres med mat, gir smittestoffer i mat lite sykdom i Norge, sammenliknet med de fleste andre land. Epidemiologiske undersøkelser tyder på at norsk kjøtt og egg har mindre betydning som smittekilde enn i flere andre land i Europa.

Det er også svært lav forekomst av uønskede fremmedstoffer i vegetabilier og animalsk mat i Norge. Av biologiske gifter er det funn av mykotoksiner i næringsmidler som utløser flest faremeldinger i det europeiske meldesystemet RASFF (Rapid Alert System for Food and Feed). Også i Norge har forekomsten av mykotoksiner i korn økt.

Norsk dyrehelse er blant verdens beste. Det er også en stabil og begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan overføres til mennesker, direkte eller gjennom mat. Dette er svært fordelaktig for husdyrnæringene. Forhold som medvirker til vår gode status er kaldt klima, geografi, lav intensitet i norsk husdyrproduksjon, lite livdyrimport og et mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring. Den nylige påvisningen av smitte med Schmallenberg-virus hos drøvtyggere i Norge, viser at Skagerak ikke er en tilstrekkelig barriere for å hindre introduksjon av vektorbårne sykdommer. Klimaendringer kan ha spesielt stor effekt på forekomst og spredning av vektorbårne sykdommer.

Matpolitikken skal også fremme andre forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen. Vi har en moderne og oppdatert lovgivning på området og dyrevelferden er gjennomgående god, selv om det er utfordringer både i enkelte produksjoner og hos enkeltprodusenter. Det arbeides både i Norge og internasjonalt for å finne fram til målbare, objektive indikatorer for dyrevelferd.

Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Oppmerksomheten om sporbarhet/opprinnelse, sammensetning og næringsinnhold i mat er økende. Gjennom et nytt regelverk for merking av mat vil kravene til opprinnelsesmerking bli skjerpet. Den frivillige merkeordningen Nyt Norge innlemmet hele 620 nye produkter i løpet av 2012, slik at om lag 1 700 mat- og drikkevarer nå er del av merkeordningen.

Endringer i styrkeforholdene mellom aktørene i verdikjeden for mat påvirker forbrukernes interesser med hensyn til pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet.

4.6 Utredning av styrkeforhold i verdikjeden for mat

I regjerningens politiske plattform, jf. avsnittet om forbrukerpolitikk, framgår det at Regjeringen skal:

«Gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll».

På denne bakgrunn nedsatte Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet et bredt sammensatt offentlig utvalg, Matkjedeutvalget, med representanter fra forbrukerinteressene, konkurransepolitikk, varehandel, industri, sjømat og landbruk. Utvalget har kartlagt endringer i styrkeforholdene i verdikjeden for mat, vurdert konsekvensen av disse og foreslått relevante tiltak.

Matkjedeutvalget avleverte sin utredning 13. april 2011. Matkjedeutvalget vurderte styrkeforholdene i verdikjeden for varig endret, og pekte på at en videre utvikling i favør av handelsleddet vil gi et ubalansert maktforhold i verdikjeden for mat. Utvalget la fram en rekke anbefalinger til tiltak hvor de viktigste var behov for en egen lov om god handelsskikk, etablering av en dagligvareportal og styrket merking av mat.

Som ledd i oppfølgingen av Matkjedeutvalget nedsatte Regjeringen et lovutvalg i oktober 2012 som fikk i oppgave å utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk og hensynet til forbrukerne best kan ivaretas i lovgivningen. Dagligvarelovutvalget presenterte sin utredning 30. april.

Et enstemmig Dagligvarelovutvalg konkluderte med at det er behov for en lov om god handelsskikk og anbefalte at det opprettes et Handelstilsyn for å håndheve loven. Forslaget til en lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden bygger et stykke på vei på forslaget til regulering framsatt av Matkjedeutvalget, men med et tydeligere forbrukerperspektiv. Lovutvalgets forslag vil bli sendt ut på høring.

Matkjedeutvalget anbefalte også at det ble opprettet en dagligvareportal som skal sammenstille informasjon til forbrukere når det gjelder pris, kvalitet og utvalg. Forbrukerrådet har fått i oppdrag å utrede en mulig ny informasjonsløsning på nettet med frist 5. juni i år. Dette vil gi videre grunnlag for vurderingen av behovet for en dagligvareportal.

Matkjedeutvalget anbefalte videre at næringsdeklarasjon på dagligvarer må bli obligatorisk og at opprinnelsesmerking, produsent og produksjonssted skal innføres som en obligatorisk merking, også for EMV. Her følges prosessen på matinformasjonsforordning i EU. Norge har gjort et viktig arbeid for å påvirke EU til å innføre obligatorisk næringsdeklarasjon og utvide opprinnelsesmerkingen. Det tas sikte på at forordningen er gjennomført i norsk regelverk innen desember 2014, når overgangsperioden i regelverket er utløpt. Øvrige forslag fra Matkjedeutvalget er under utredning.