5 Meldeplikt for sykehus utenfor den offentlige helsetjenesten

5.1 Informasjon om private virksomheter i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten omfatter helsetjenester både i offentlig og privat sektor, både i og utenfor sykehus. Den altoverveiende del av spesialisthelsetjenesten i Norge finansieres av det offentlige.

En betydelig del av helsetjenestene som ytes ved landets sykehus, ytes i form av dagbehandling og poliklinisk behandling. Det vil si at en betydelig del av pasientene blir behandlet uten å bli innlagt. Dessuten ytes en betydelig del av spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus, av for eksempel privatpraktiserende spesialister med og uten avtale med de regionale helseforetakene, private røntgeninstitutt og andre virksomheter som tilbyr undersøkelse og behandling i form av dagbehandling og poliklinisk behandling. I 2011 utgjorde for eksempel avtalespesialistenes aktivitet omtrent 28 prosent av den totale polikliniske aktiviteten i både psykisk helsevern for voksne og somatiske fagområder. Som redegjort for i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), er det forventet at en stadig økende del av spesialisthelsetjenesten i fremtiden vil skje utenfor sykehus.

I forbindelse med planlegging og styring av spesialisthelsetjenesten har nasjonale myndigheter behov for informasjon om alle tjenestene som ytes. Med den utviklingen som er nevnt over, er det viktig at informasjonen omfatter tjenester som ytes både innenfor sykehus og i økende grad også utenfor sykehus. Det finnes en rekke forskjellig systemer/registre som inneholder opplysninger om aktører/virksomheter som yter helsehjelp i Norge. Det er stor variasjon mellom registrene, mye avhengig av formål og funksjon. Dataene som innhentes gjennom de ulike systemer og ordninger er også av varierende kvalitet.

Når det gjelder den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten, finnes flere kilder til kunnskap om aktører og aktiviteter, for eksempel er både Norsk pasientregister (NPR) og Statistisk sentralbyrå (SSB) sentrale leverandører av slik informasjon. Aktivitet i private virksomheter som er finansiert med offentlige midler inngår også i disse oversiktene. NPR inneholder imidlertid ikke opplysninger om spesialisthelsetjenester ytt av private virksomheter som fullt ut finansieres av private midler. Oversikter over offentlig eide sykehus og private sykehus med driftsavtale fremgår av Helsedirektoratets publikasjon Samdata spesialisthelsetjenesten 2011 (IS-2009). De offentlige oversiktene over aktiviteten ved landets sykehus viser aktivitet som finansieres av det offentlige. Om, og eventuelt i hvilken grad, private kommersielle sykehus yter helsetjenester til private kunder som betaler tjenesten selv, fremgår ikke av disse oversiktene.

Det er ikke etablert noe eget register over virksomheter som har offentlig godkjenning som sykehus. Departementets arkiver inneholder saksdokumenter som gjelder virksomheter som departementet har tildelt godkjenning. Dette er historiske data. Departementets arkiver inneholder imidlertid ikke saksdokumenter som gjelder tildelinger som ligger langt tilbake i tid og hvor vedtakskompetansen tidligere lå til annet offentlig organ. Faktiske endringer i virksomheten vil ikke uten videre fremgå av godkjenningsmyndighetens arkiv. Det vil for eksempel oftest ikke fremgå faktiske opplysninger om omfanget og arten av tjenestene den godkjente virksomheten tilbyr etter godkjenningstidspunktet, herunder opplysninger om virksomheten faktisk startet opp, hvor stor aktivitet det er i virksomheten, om tilbudet på sykehustjeneste er opprettholdt eller om virksomheten har dreid seg mot andre typer helsetjenester (andre typer spesialisthelsetjenester, allmennlegetjenester m.v.). Visse endringer i virksomheten vil etter regelverket kreve ny søknad. Vanlige endringer som etter praksis ikke utløser krav om ny søknad, kan være at virksomheten har fått ny daglig leder, at helsepersonell begynner eller slutter i virksomheten eller at virksomheten skifter navn.

Etter helsepersonelloven § 18 første ledd er helsepersonell i privat virksomhet pålagt å melde fra om åpning, overtakelse, inntreden eller opphør i virksomhet som yter helsetjenester. Helsepersonell i privat spesialisthelsetjeneste skal gi melding til regionalt helseforetak, mens helsepersonell i annen virksomhet skal gi melding til kommunen. Formålet med bestemmelsen er å gi myndighetene oversikt over helsepersonelldekningen, og dermed muliggjøre styringstiltak ved behov, men den gir ikke noen samlet oversikt på nasjonalt nivå.

Det framgår av pasientskadeloven som trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009, at alle som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten har plikt til å melde fra om sin virksomhet og yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, jf. pasientskadeloven § 8 og forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. Alle pasientskader i Norge, uansett om skaden har skjedd i privat eller offentlig helsetjeneste, skal behandles etter de samme erstatningsreglene. Ordningen for privat sektor finansieres fullt ut gjennom de tilskuddene sektoren skal betale til Norsk Pasientskadeerstatning og holdes derfor økonomisk adskilt fra offentlig sektor.

Norsk Pasientskadeerstatning bruker Altinn for registrering og sikker identifisering av brukeren. Opplysningene som registreres omfatter bl.a. virksomhetens organisasjonsnummer, antall årsverk og helsepersonell inndelt på profesjon. Det foretas en årlig oppdatering. Oppstart av nye virksomheter meldes imidlertid fortløpende gjennom året og innen en uke etter oppstart av pasientbehandling. Opphør av virksomhet skal meldes skriftlig innen en måned etter at virksomheten har opphørt. I tillegg skal for eksempel kontaktinformasjon og vesentlige endringer i sysselsetting oppdateres gjennom året dersom det skjer endringer i virksomheten. Mindre endringer meldes ved den årlige oppdateringen.

Meldeplikten er obligatorisk og brudd på plikten kan medføre både administrative og strafferettslige konsekvenser, jf. pasientskadeloven § 8 tredje ledd.

Det følger av § 4 i forskrift 20. desember 2002 nr. 1625 om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda at Norsk Pasientskadeerstatning skal ”legge til rette for at opplysninger om statistikk og oversikt over skader, skadeomfang og risiko gjøres tilgjengelig i det skadeforebyggende arbeidet”. Med utgangspunkt i sitt datamateriale utarbeider Norsk Pasientskadeerstatning rapporter og statistikker både for offentlig og privat finansierte helsetjenester. Norsk Pasientskadeerstatning publiserte sin første rapport om privat sektor i april 2012: ”Statistikk for privat helsetjeneste 2009-2011”. Rapporten tar for seg de tre første årene med pasientskadesaker fra denne sektoren og er utarbeidet med tanke på å gi tilskuddspliktige i den private helsetjenesten en samlet oversikt over saksantall, utvikling og utbetalinger.

5.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått en utvidelse av formålet med å samle inn de registeropplysningene som i dag samles inn med hjemmel i pasientskadeloven § 8. Det ble foreslått å formalisere at etater med tjenstlige behov får tilgang til oppdaterte opplysninger om virksomheter som tilbyr helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten.

5.3 Høringsinstansenes syn

Det er kun fem høringsinstanser som uttaler seg om dette forslaget. Alle støtter det.

NTNU, Det medisinske fakultet, Norsk Pasientskadeerstatning og Legeforeningen støtter forslaget.

Statistisk sentralbyrå uttaler:

”SSB er positiv til forslaget om den nye bestemmelsen i § 4-3, som pålegger alle virksomheter som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten å registrere virksomheten. Dette vil forenkle SSBs arbeid med å produsere statistikk over disse virksomhetene.”

Helsedirektoratet uttaler:

”Direktoratet støtter forslaget om nye bestemmelser om meldeplikt og registerordning til NPE for dem som yter spesialisthelsetjenester utenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten. Vi er videre enige i forslaget om å formalisere at data fra NPE skal være tilgjengelig for etater med tjenestelige behov.

Direktoratet støtter at det bør vurderes om registreringen bør inneha supplerende variabler, om institusjonstype. Det hadde her vært ønskelig med registrering om virksomheten har senger når sykehusbegrepet knyttet til godkjenning nå faller bort.”

5.4 Departementets vurderinger og forslag

Sentrale helsemyndigheter og statlige tilsyn har tjenstlig behov for oppdaterte oversikter over alle som yter helsehjelp – både i privat og offentlig sektor. De er pålagt samfunnsoppgaver som skaper et behov for opplysninger av god kvalitet om aktørene og virksomhetene til den utøvende helsetjeneste. Informasjon er nødvendig for planleggings- og utviklingsarbeid, tilsyn og samfunnskontroll m.m. Behovet for informasjon omfatter alle helsetjenester uavhengig av om virksomheten finansieres med offentlige eller private midler og uavhengig av virksomhetens organisasjonsform.

Som det fremgår av punkt 5.1 er det ikke etablert noe register for disse formålene når det gjelder privat virksomhet innenfor spesialisthelsetjenesten, herunder privat eide sykehus, som ikke finansieres av det offentlige gjennom driftstilskudd eller kjøp av tjenester. At godkjenningsordningen foreslås avviklet, aktualiserer behovet for bedre oversikt over denne delen av spesialisthelsetjenesten. Alle som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten, har etter 1. januar 2009 hatt plikt etter pasientskadeloven § 8 til å melde fra om sin virksomhet til Norsk Pasientskadeerstatning. Av hensyn til innkrevingen av tilskudd har Norsk Pasientskadeerstatning bygget opp et register over private tjenesteytere, herunder private sykehus, som ikke finansieres av det offentlige gjennom driftstilskudd eller kjøp av tjenester.

Når Norsk Pasientskadeerstatning allerede har et register over den aktuelle delen av privat helsetjeneste, er det naturlig at det i lovverket formaliseres at også andre etater med tjenstlig behov har adgang til registeret, i stedet for å bygge opp et nytt tilsvarende register. Det følger av gjeldende rett at opplysninger i registeret kan utleveres til offentlige myndigheter, media eller andre som krever innsyn i medhold av offentlighetsloven. Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven om meldeplikt og registerordning for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. Forslaget innebærer ingen nye plikter for den som yter helsehjelp utenfor offentlig helsetjeneste. Forslaget innebærer bare at eksisterende register også vil bli benyttet til annet formål. Registeret inneholder diverse opplysninger om den enkelte virksomhet, men ingen pasientopplysninger.

Departementet foreslår at registeret over virksomheter ”som yter helsehjelp utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten” tillegges nytt formål gjennom en ny bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven § 4-3 der det etableres en klar hjemmel for at eksisterende register skal være formell kunnskapskilde om privat sektor for flere enn pasientskadeordningens etater. Videre foreslås det en hjemmel for at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om meldeplikten og om registrering av meldingene. De opplysningene som allerede registreres i medhold av pasientskadeloven § 8 og forskrift 31. oktober 2008 nr. 1166 om pasientskadelovens virkeområde og om tilskuddsplikt for den som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten vil langt på vei tilfredsstille det behovet som søkes dekket med forslaget til ny § 4-3. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan bli behov for registrering av enkelte supplerende opplysninger, for eksempel institusjonstype (somatisk sykehus, somatisk spesialsykehus, rusinstitusjon m.v.)

For øvrig foreslås at overskriften i kapittel 4 utvides til å omfatte også ”registrering” av helseinstitusjoner og helsetjenester.