2 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/77/EU av 27. september 2011 om endring av direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 53 nr. 1, artikkel 62 og artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter den ordinære regelverksprosessen2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/116/EF3 er vernetiden for utøvende kunstnere og fonogramprodusenter 50 år.

• 2) For utøvende kunstnere starter denne vernetiden med framføringen eller, når et opptak av framføringen lovlig utgis eller lovlig offentliggjøres innen 50 år etter framføringen, med første utgivelse eller første offentliggjøring, avhengig av hvilken dato som kommer først.

• 3) For fonogramprodusenter starter vernetiden med opptaket av fonogrammet eller den lovlige utgivelsen av det innen 50 år etter at opptaket fant sted, eller, dersom det ikke gis ut på denne måten, når det lovlig offentliggjøres innen 50 år etter at opptaket fant sted.

• 4) Den anerkjente samfunnsmessige betydningen av de kreative bidragene fra utøvende kunstnere bør gjenspeiles i et vernenivå som anerkjenner deres kreative og kunstneriske bidrag.

• 5) Utøvende kunstnere er som regel unge når de innleder sine karrierer, og den gjeldende vernetiden på 50 år for opptak av framføringer beskytter ofte ikke framføringen under hele den utøvende kunstnerens levetid. En del utøvende kunstnere kan derfor oppleve et inntektstap mot slutten av deres levetid. Dessuten kan utøvende kunstnere i mange tilfeller ikke påberope seg noen rett til å forhindre eller begrense eventuell uakseptabel anvendelse av deres framføringer som måtte finne sted i løpet av deres levetid.

• 6) Inntektene fra enerett på reproduksjon og tilgjengeliggjøring, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet4, samt rimelig kompensasjon for reproduksjon til privat bruk i henhold til nevnte direktiv og fra enerett på spredning og utleie i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/115/EF av 12. desember 2006 om utleie- og utlånsrett og om visse nærstående rettigheter til opphavsretten på området immaterialrett5, bør tilfalle utøvende kunstnere i det minste i deres levetid.

• 7) Vernetiden for opptak av framføringer og for fonogrammer bør derfor forlenges til 70 år etter den relevante hendelsen.

• 8) Rettighetene til opptaket av framføringen bør gå tilbake til den utøvende kunstneren dersom en fonogramprodusent avstår fra å tilby et fonogram som ville vært offentlig tilgjengelig dersom vernetiden ikke var forlenget, for salg i et tilstrekkelig antall eksemplarer i henhold til Den internasjonale konvensjon om rettsvern for de rettigheter som tilkommer utøvende kunstnere, fonogramprodusenter samt kringkastingsinstitusjoner, eller avstår fra å gjøre et slikt fonogram tilgjengelig for allmenheten. Dette alternativet bør være tilgjengelig ved utløpet av en rimelig tidsfrist for fonogramprodusenten til å utføre begge disse utnyttingene. Fonogramprodusentens rettigheter til fonogrammet bør derfor utløpe for å unngå en situasjon der disse rettighetene eksisterer parallelt med den utøvende kunstnerens rettigheter til opptaket av framføringen, når de sistnevnte rettigheter ikke lenger er overført eller overdratt til fonogramprodusenten.

• 9) Når utøvende kunstnere inngår en avtale med en fonogramprodusent må de vanligvis overføre eller overdra sine eneretter til reproduksjon, spredning, utleie og tilgjengeliggjøring av opptak av deres framføringer til fonogramprodusenten. I gjengjeld mottar noen utøvende kunstnere et forskudd på royalties og får først betalt når fonogramprodusenten har tjent inn forskuddet og trukket fra eventuelle kontraktsmessige fradrag. Andre utøvende kunstnere overfører eller overdrar sine eneretter mot en engangsutbetaling (engangsvederlag). Dette gjelder særlig utøvende kunstnere som medvirker i bakgrunnen og ikke omtales på listen over medvirkende (ikke-krediterte utøvende kunstnere), men noen ganger også utøvende kunstnere som omtales på listen over medvirkende (krediterte utøvende kunstnere).

• 10) For å sikre at utøvende kunstnere som har overført eller overdratt sine eneretter til fonogramprodusenter faktisk nyter godt av forlenget vernetid, bør det innføres en rekke oppfølgingstiltak.

• 11) Et første oppfølgingstiltak bør være å innføre et krav om at fonogramprodusenter minst én gang i året skal legge til side en sum som tilsvarer 20 % av inntektene fra enerettene til spredning, reproduksjon og tilgjengeliggjøring av fonogrammer. Med «inntekt» menes fonogramprodusenters inntekter før kostnader trekkes fra.

• 12) Betaling av disse summene bør utelukkende forbeholdes utøvende kunstnere hvis framføringer er tatt opp på fonogram og som har overført eller overdratt sine rettigheter til fonogramprodusenten mot en engangsutbetaling. Beløpene som er satt til side på denne måten, bør minst én gang i året fordeles individuelt til ikke-krediterte utøvende kunstnere. En slik fordeling bør overlates til rettighetshaverorganisasjoner, og det er tillatt å anvende nasjonale regler for inntekter som ikke kan fordeles. For å unngå å innføre en uforholdsmessig stor byrde ved innsamling og forvaltning av disse inntektene, bør medlemsstatene kunne regulere i hvilken grad mikroforetak er forpliktet til å bidra når slike betalinger vil framstå som urimelige i forhold til kostnadene med innsamling og forvaltning av disse inntektene.

• 13) I henhold til artikkel 5 i direktiv 2006/115/EF har utøvende kunstnere rett til å motta et rimelig vederlag for utleie av blant annet fonogrammer. Det er ikke avtalemessig praksis at utøvende kunstnere overfører eller overdrar rettighetene sine til fonogramprodusenter for å kreve et rimelig samlet vederlag for kringkasting og offentlig framføring i henhold til artikkel 8 nr. 2 i direktiv 2006/115/EF og en rimelig godtgjøring for reproduksjoner til privat bruk i henhold til artikkel 5 nr. 2 bokstav b) i direktiv 2001/29/EF. Ved beregning av det totale beløpet en fonogramprodusent skal betale som supplerende vederlag, bør det derfor ikke tas hensyn til inntekter som fonogramprodusenten har fått fra utleie av fonogrammer, fra et rimelig samlet vederlag for kringkasting og offentlig framføring eller fra rimelig kompensasjon mottatt for privat kopiering.

• 14) Et annet oppfølgingstiltak utformet for å skape likevekt i de kontrakter der utøvende kunstnere overfører sine eneretter på royaltybasis til en fonogramprodusent, bør være en «nullstilling» for de utøvende kunstnerne som har overdratt sine ovennevnte eneretter til fonogramprodusenter mot royalties eller vederlag. For at utøvende kunstnere fullt ut skal kunne dra nytte av den utvidede vernetiden bør medlemsstatene sikre at det i henhold til avtaler mellom fonogramprodusenter og utøvende kunstnere utbetales royalties eller vederlag uten fradrag for forhåndsbetalinger eller kontraktsmessige fradrag til utøvende kunstnere i den forlengede vernetiden.

• 15) Av hensyn til rettssikkerheten bør det fastsettes at, med mindre noe annet tydelig framgår av kontrakten, vil en avtalemessig overføring eller overdragelse av rettigheter til opptaket av en framføring som er avtalt før den dato da medlemsstatene skal treffe tiltak for å gjennomføre dette direktiv, fortsatt skal gjelde i den forlengede vernetiden.

• 16) Medlemsstatene bør kunne bestemme at visse vilkår i de avtaler som fastsetter periodiske utbetalinger kan reforhandles til fordel for utøvende kunstnere. Medlemsstatene bør ha rutiner som kan anvendes dersom reforhandlingene ikke lykkes.

• 17) Dette direktiv bør ikke berøre nasjonale regler og avtaler som er forenlige med dets bestemmelser, herunder tariffavtaler som er inngått i medlemsstatene mellom organisasjoner som representerer utøvende kunstnere og organisasjoner som representerer produsenter.

• 18) I noen medlemsstater benyttes en samlet vernetid for musikkstykker med tekst, som beregnes fra det tidspunkt da den lengstlevende opphavsmann er død, mens det i andre medlemsstater benyttes separate vernetider for musikk og tekst. Musikkstykker med tekst har i de fleste tilfeller flere opphavsmenn. En opera er for eksempel ofte skapt av en librettoforfatter og en komponist. Innen sjangre som jazz, rock og pop er den kreative prosessen ofte et samarbeid.

• 19) Følgelig er harmoniseringen av vernetiden for musikkstykker med tekst, hvis tekst og musikk er skapt for å anvendes sammen, ufullstendig, og kan skape hindringer for fritt varebytte og fri bevegelighet for tjenester, blant annet i forbindelse med kollektiv rettighetsforvaltning over landegrensene. For å sikre at slike hindringer fjernes bør den samme harmoniserte vernetiden få anvendelse i alle medlemsstatene for alle slike verk som omfattes av et vern på den dato når medlemsstatene skal innarbeide dette direktiv.

• 20) Direktiv 2006/116/EF bør derfor endres.

• 21) Ettersom målene for tilhørende tiltak ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene, da nasjonale tiltak på dette området enten vil medføre konkurransevridning eller påvirke rekkevidden av fonogramprodusentens eneretter som er definert i regelverket til Unionen, og derfor kan nås bedre på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 22) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming6, oppmuntres medlemsstatene til, både i egen og Unionens interesse, å utarbeide og offentliggjøre egne tabeller som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og tiltakene for innarbeiding av dette direktiv i nasjonal lovgivning, og å offentliggjøre dem.

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Endringer av direktiv 2006/116/EF

I direktiv 2006/116/EF gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 1 tilføyes følgende nummer:

  «7. Vernetiden for et musikkstykke med tekst skal opphøre 70 år etter at den lengstlevende av følgende personer er død, uansett om disse personene er utpekt som medinnehavere av opphavsretten: tekstforfatteren og komponisten av musikkstykket, forutsatt at begge bidragene spesifikt ble skapt til det respektive musikkstykket med tekst.»

• 2) I artikkel 3 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 skal annet punktum lyde:

    «Dersom

    • et opptak av framføringen i en annen form enn et fonogram lovlig utgis eller lovlig offentliggjøres innenfor dette tidsrommet, skal imidlertid rettighetene opphøre 50 år etter datoen for første lovlige utgivelse eller første lovlige offentliggjøring, avhengig av hvilken dato som kommer først.

    • et opptak av framføringen i form av et fonogram lovlig utgis eller lovlig offentliggjøres innenfor dette tidsrommet, skal imidlertid rettighetene opphøre 70 år etter datoen for første lovlige utgivelse eller første lovlige offentliggjøring, avhengig av hvilken dato som kommer først.»

  • b) i annet og tredje punktum i nr. 2 endres «50» til «70»,

  • c) Følgende punkter skal innsettes:

    • «2a. Dersom fonogramprodusenten 50 år etter lovlig utgivelse av fonogrammet, eller dersom slik utgivelse ikke har funnet sted, 50 år etter lovlig offentliggjøring, ikke tilbyr et tilstrekkelig antall eksemplarer av opptaket for salg, eller ikke gjør det tilgjengelig, enten trådløst eller via kabel, på en slik måte at allmennheten kan få tilgang til dem fra et selvvalgt sted og på et selvvalgt tidspunkt, kan den utøvende kunstneren oppheve avtalen der kunstneren har overført eller overdratt sin rett til opptaket av en framføring til en fonogramprodusent (heretter kalt «overførings- og overdragelsesavtale»). Retten til å oppheve overførings- og overdragelsesavtalen kan utøves dersom produsenten innen ett år etter at den utøvende kunstneren har meddelt at han ønsker å si opp overførings- og overdragelsesavtalen i henhold til forrige punktum, ikke utfører de utnyttinger som er omhandlet i nevnte punktum. Den utøvende kunstner kan ikke frasi seg opphevelsesretten. Dersom et fonogram inneholder opptak av flere utøvende kunstneres felles framføringer, kan de oppheve overførings- og overdragelsesavtalen i samsvar med gjeldende nasjonal lovgivning. Dersom avtalen om overføring og overdragelse oppheves i henhold til dette nummer, opphører fonogramprodusentens rett til fonogrammet.

    • 2b. Dersom en overførings- eller overdragelsesavtale gir den utøvende kunstneren rett til å kreve et engangsvederlag, har den utøvende kunstneren rett til et årlig supplerende vederlag fra fonogramprodusenten for hvert hele år umiddelbart etter det femtiende året etter lovlig utgivelse av fonogrammet, eller dersom slik utgivelse ikke har funnet sted, det femtiende året etter lovlig offentliggjøring. Den utøvende kunstner kan ikke frasi seg retten til årlige supplerende vederlag.

    • 2c. Det samlede beløp som en fonogramprodusent skal legge til side for betaling av det årlige supplerende vederlaget nevnt i nr. 2b, skal tilsvare 20 % av inntektene fonogramprodusenten har hatt fra eneretten til spredning, reproduksjon og tilgjengeliggjøring av det aktuelle fonogrammet i året før nevnte vederlag utbetales, etter det femtiende året etter lovlig utgivelse av fonogrammet, eller dersom slik utgivelse ikke har funnet sted, det femtiende året etter lovlig offentliggjøring.

      Medlemsstatene skal sikre at det kreves av fonogramprodusentene at de på anmodning gir de utøvende kunstnere som har rett til det årlige supplerende vederlaget nevnt i nr. 2b, de opplysninger som kan være nødvendige for å sikre betaling av vederlaget.

    • 2d. Medlemsstatene skal sikre at retten til å motta et årlig supplerende vederlag som nevnt i nr. 2b, forvaltes av rettighetshaverorganisasjoner.

    • 2e. Dersom en utøvende kunstner har rett til periodiske utbetalinger, skal verken forhåndsbetalinger eller kontraktsmessige fradrag trekkes fra betalinger til den utøvende kunstneren etter det femtiende året etter lovlig utgivelse av fonogrammet, eller dersom slik utgivelse ikke har funnet sted, det femtiende året etter lovlig offentliggjøring.»

• 3) I artikkel 10 tilføyes følgende nummer:

  • «5. Artikkel 3 nr. 1-2e med den ordlyd som er gjeldende 31. oktober 2011, får anvendelse på opptak av framføringer og fonogrammer hvis utøvende kunstner og fonogramprodusent fortsatt, som følge av disse bestemmelsene i den ordlyd som er gjeldende 30. oktober 2011, er beskyttet 1. november 2013, og på opptak av framføringer og fonogrammer som skapes etter denne dato.

  • 6. Artikkel 1 nr. 7 får anvendelse på musikkstykker med tekst der minst musikkstykket eller teksten er vernet i minst én medlemsstat 1. november 2013, og på musikkstykker med tekst som skapes etter denne dato.

    Første ledd i dette nummer berører ikke utnyttinger som har funnet sted før 1. november 2013. Medlemsstatene skal vedta de nødvendige bestemmelser for å verne særlig tredjemanns ervervede rettigheter.»

• 4) Ny artikkel 10a skal lyde:

  «Artikkel 10a

  Overgangsbestemmelser

  • 1. Med mindre annet er angitt i kontrakten skal en avtale om overføring eller overdragelse som er inngått før 1. november 2013, anses å fortsatt være gjeldende etter det tidspunkt når den utøvende kunstneren, som følge av artikkel 3 nr. 1 med den ordlyd som er gjeldende 30. oktober 2011, ikke lenger ville være vernet.

  • 2. Medlemsstatene kan beslutte at avtaler om overføring eller overdragelse som fastsetter at utøvende kunstnere har rett til periodiske utbetalinger, og som er inngått før 1. november 2013, kan endres etter det femtiende året etter lovlig utgivelse av fonogrammet, eller dersom slik utgivelse ikke har funnet sted, det femtiende året etter lovlig offentliggjøring.»

Artikkel 2

Innarbeiding i nasjonal lovgivning

• 1. Medlemsstatene skal innen 1. november 2013 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

  Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

• 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.

Artikkel 3

Rapportering

• 1. Senest 1. november 2016 skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité en rapport om anvendelsen av dette direktiv i lys av utviklingen av det digitale marked, ledsaget, om nødvendig, av et forslag til ytterligere endringer av direktiv 2006/116/EF.

• 2. Senest 1. januar 2012 skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité en rapport med en vurdering av det eventuelle behovet for å forlenge vernetiden for utøvende kunstnere og produsenter i den audiovisuelle sektoren. Dersom det er nødvendig, skal Kommisjonen framlegge et forslag til ytterligere endringer av direktiv 2006/116/EF.

Artikkel 4

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 5

Mottakere

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Strasbourg, 27. september 2011.