4 Bakgrunn for proposisjonen

4.1 Om Bioteknologinemnda

Bioteknologinemnda er et frittstående og uavhengig organ som ble etablert ved kongelig resolusjon 15. mars 1991. Nemndas medlemmer blir oppnevnt av regjeringen for 4 år av gangen.

Sammensetningen av nemnda er i dag ikke regulert i lov eller forskrift. Noen medlemmer har vært personlig oppnevnte, mens andre medlemmer har vært oppnevnt etter forslag fra bestemte organisasjoner. Nemnda har inntil nå hatt 21 medlemmer. 13 av disse er personlig oppnevnte og 8 er foreslått av ulike organisasjoner.

Dagens medlemmer i nemnda har kompetanse innen blant annet medisin, biologi, bioteknologi, genteknologi, filosofi, etikk og jus.

Nemnda har eget sekretariat med 7 ansatte.

Nemndas mandat er fastsatt ved kongelig resolusjon og lyder:

• Bioteknologinemnda er et rådgivende og frittstående organ for forvaltningen som særlig skal vurdere og drøfte prinsipielle eller generelle spørsmål knyttet til bioteknologi og genteknologi, herunder samfunnsmessige og etiske spørsmål.

• Bioteknologinemnda skal legge stor vekt på informasjons- og debattskapende aktiviteter ved å bidra til informasjon til publikum og bidra til kommunikasjon mellom offentlige myndigheter, fagfolk og interesseorganisasjoner.

• Bioteknologinemnda skal på begjæring eller av eget tiltak gi uttalelser i saker etter lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. og lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer, herunder forslag til endringer i lov, forskrifter mv. som har betydning for bioteknologi.

• Bioteknologinemnda skal gi uttalelser til norske myndigheter som angår Norges holdning til spørsmål vedrørende bioteknologi i internasjonale organer.

• Bioteknologinemnda skal videre belyse spørsmål som er særlig viktig i et Nord/Sør-perspektiv.

• Bioteknologinemndas uttalelser er offentlige med mindre annet følger av lovbestemt taushetsplikt.

I tillegg til å gi uttalelser i enkeltsaker etter bioteknologiloven og genteknologiloven, avgir nemnda høringsuttalelser og uttaler seg på eget initiativ overfor forvaltningen om aktuelle problemstillinger. Nemnda kan også bli bedt om å uttale seg utenom enkeltsaker, slik den ble da Helse- og omsorgsdepartementet ba om uttalelse i forbindelse med de to evalueringene av bioteknologiloven i 1999-2001 og 2009-2011.

Nemnda arrangerer også åpne møter og seminarer om gen- og bioteknologi med aktuelle etiske og samfunnsmessige problemstillinger og utgir bladet Genialt.

4.2 Evaluering av Bioteknologinemnda

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (i samarbeid med Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet) gjennomførte Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) en evaluering av Bioteknologinemnda i 2012. I årene etter 1997, da nemnda sist ble evaluert, har det skjedd store og viktige endringer innen teknologiutvikling, regelverk og organisering.

Målet med evalueringen var å få vurdert hvordan Bioteknologinemnda har fylt og fyller rollen som uavhengig rådgivende organ i tråd med gjeldende mandat. Evalueringen skulle også gi departementet et grunnlag for å vurdere om det er behov for endringer i nemndas mandat og organisering.

Difi leverte 20. august 2012 Rapport 2012:11 Evaluering av Bioteknologinemnda. Evalueringsrapporten er tilgjengelig på Difis hjemmeside: http://www.difi.no/filearchive/difi-rapport-2012-11-evaluering-av-bioteknologinemnda.pdf

Difi mener Bioteknologinemnda ivaretar oppgaven med å bidra til debattskaping og informasjon til allmennheten på en god måte. Tyngdepunktet for nemnda bør være funksjonen som debattskapende forum – en møteplass for dialog og resonnement rundt spørsmålene om etikk, samfunnsnytte og bærekraft.

Difi peker også på at andre fagorganer har fått ansvarsområder som dels overlapper nemndas, uten at dette har påvirket nemndas mandat. Dette er blant annet Helsedirektoratet og dets fagråd for bioteknologi, de regionale forskningsetiske komiteer, Teknologirådet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Genøk.

I tråd med hovedoppgaven om å skape debatt, anbefaler Difi at nemndas arbeid blir mer åpent tilgjengelig enn i dag. Difi anbefaler også at saksdokumentene som hovedregel bør legges ut på nettet i forkant av møtene. Tilsvarende bør møtereferat offentliggjøres etter møtet. For å gjøre dialogen i nemndsmøtene tilgjengelig for flest mulig, mener Difi det også bør vurderes å helt eller delvis åpne utvalgte nemndsmøter for allmennheten (fysisk og/eller ved streaming).

Difi påpeker også at det i liten grad har vært endringer i hvilke organisasjoner som er bedt om å foreslå representanter til nemnda. Difi foreslår at det gjennomføres en bred prosess ved nominering av kandidater til ny nemnd. Flere organisasjoner bør inviteres til å nominere kandidater, og nominasjonene bør være gjort offentlig kjent i forkant av oppnevningen. Departementet får da anledning til å velge blant de nominerte og sette sammen nemnda på en mer helhetlig måte.

Videre bør sammensetningen av nemnda endres, bl.a. for å styrke den etiske, juridiske og filosofiske kompetansen i nemnda. Antallet medlemmer bør reduseres og personlig egnethet bør være et kriterium ved oppnevning av medlemmene.

Difi mener også at nemnda bør ha et mer treffende navn. Siden nemnda ikke har beslutningsmyndighet, bør «nemndsbetegnelsen» endres og Difi foreslår «Bioetisk råd» som nytt navn.