5 Endring av Bioteknologinemndas navn

5.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet endringer i bioteknologiloven og genteknologiloven slik at Bioteknologinemndas navn endres til Bioteknologirådet. Forslaget ble begrunnet med at navnet Bioteknologirådet passer bedre til nemndas virksomhet. Begrepet nemnd brukes vanligvis om et kollegialt organ som treffer avgjørelser, ofte klageorgan. Bioteknologinemnda har ingen beslutningskompetanse. Den gir uttalelser og råd til forvaltningen blant annet til behandling av godkjenningssaker.

Departementet gikk ikke inn for «Bioetisk råd» som nytt navn, slik Difi foreslo. Det ble bl.a. vist til at nemndas navn er innarbeidet og derfor ikke bør endres mer enn nødvendig.

5.2 Høringsinstansenes syn

Departementets forslag får bred støtte av høringsinstansene.

Et flertall i Bioteknologinemnda (mot 1 stemme) støtter forslaget til nytt navn. Nemnda uttaler blant annet:

«Flertallet mener at departementets forslag til navn har flere fordeler. Det reflekterer mandatet og arbeidsoppgavene, det er lett å skrive og greit og uttale. Navneendringen blir ikke stor, slik at Bioteknologinemnda som merkevare ikke vil svekkes merkbart. At det engelske navnet kan forbli uendret, er også en fordel.»

De nasjonale forskningsetiske komiteer uttaler:

«De nasjonale forskningsetiske komiteer er enige i at Bioteknologirådet er et bedre navn enn Bioteknologinemnda og samsvarer bedre med funksjonen organet er tiltenkt. I den forbindelse mener De nasjonale forskningsetiske komiteene det er viktig å avklare at «rådgivende» ikke skal implisere reduksjon av mulighet til å ta initiativ til å uttale seg kritisk og spørrende til generelle spørsmål som også har utgangspunkt i konkrete saker.»

Havforskningsinstituttet foreslår imidlertid at navnet på Bioteknologinemnda endres til Norsk utredningskomité for bio- og genteknologi eller Bioetisk komité. Dette begrunnes bl.a. med følgende:

«Dette organets oppgave bør være å utrede spørsmål omkring bio- og genteknologi på et faglig grunnlag (biologisk, medisinsk, etisk, samfunnsfaglig). Dette er utredningsoppgaver («assessment») der man ikke bør komme med altfor konkrete «råd» til de som skal gjøre forvaltningen («management»). Det bør være et tydelig skille mellom «assessment» og «management». Spesielt bør dette være tilfelle der man gjør vurderinger omkring samfunnsnytte og etikk når det gjelder genmodifiserte organismer. Bruk av begrepet «råd» er i denne sammenheng derfor litt uheldig.»

Teknologirådet peker på likheten med sitt navn og mener det kan få uheldige konsekvenser dersom to tilgrensende offentlige organer får nesten identiske navn. De anmoder derfor departementet sterkt om å vurdere andre alternativer, for eksempel «Rådet for bioteknologi». Teknologirådet mener også navnet bedre bør tydeliggjøre nemndas rolle som debattskaper. De uttaler blant annet:

«Etter vår mening står departementets navneforslag i strid med et annet viktig hensyn i evalueringen og høringsnotatet, nemlig behovet for en tydeliggjøring av Bioteknologinemndas rolle. I tråd med Difis anbefaling mener departementet at «nemndas oppgaver knyttet til debattskaping og informasjon til allmennheten om etikk, samfunnsnytte, risiko og bærekraft bør styrkes og synliggjøres.» Et nytt navn bør derfor være egnet til å tydeliggjøre og synliggjøre Bioteknologinemndas rolle i den brede offentligheten. (…)

Med unntak av prefikset «bio» er «Bioteknologirådet» identisk med navnet til Teknologirådet. Dette vil åpenbart by på problemer for nettopp den tydeliggjøringen departementet er opptatt av. Likheten vil være uheldig for begge virksomheter ved å skape forvirring og innby til forveksling ved omtaler i media, søk på nett, ved arrangementer, merkevarebygging o. l. Teknologirådet vil derfor sterkt anmode departementet å vurdere andre alternativer til navn på Bioteknologinemnda. For eksempel vil «Rådet for bioteknologi» etter vår vurdering gi mindre fare for forveksling.»

Bioteknologinemnda ser det også som en ulempe at «Bioteknologirådet» ligner svært på Teknologirådets navn. Nemnda støtter imidlertid ikke Teknologirådets forslag til alternativt navn. Den uttaler følgende om dette forslaget:

«Dette alternativet tar vare på innholdet i begge ledd i HODs forslag, samtidig som endringen i rekkefølgen på ordene gjør at navnelikheten med Teknologirådet blir mindre. Det siste gjelder både muntlig og skriftlig. Uttalen blir annerledes fordi rytmen endres. Her er det tre ord og ikke ett sammensatt ord. Dette gjør også at navnet skiller seg mer fra Teknologirådet i skrift. I tillegg er det en fordel at det ved søk på nett vil være mindre muligheter for feiltreff.

Samtidig er svakheten ved dette alternativet at det nettopp ikke lenger er ett ord. Det er tyngre å skrive, og fremfor alt tyngre å uttale. Det er også mulig dette alternativet fremstår som mer høytidelig, og det på en datert måte som teller i negativ retning. Endelig kan man tenke seg at denne varianten i dagligtale vil bli forkortet til Bioteknologirådet.»

5.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viderefører forslaget fra høringsnotatet om å endre navnet på Bioteknologinemnda til Bioteknologirådet. Dette navnet er mer treffende enn dagens navn med hensyn til hvilke oppgaver og hvilken rolle organet skal ha. Videre er nemndas navn innarbeidet og bør, etter departementets vurdering, ikke endres mer enn nødvendig. Samtidig er det en fordel at navneendringen til Bioteknologirådet innebærer at den engelske betegnelsen på Bioteknologinemnda «Norwegian Biotechnology Advisory Board» fortsatt kan beholdes.

Departementet er enig med Bioteknologinemnda i at Teknologirådets alternative forslag – Rådet for bioteknologi – er tyngre både å skrive og å uttale og at det kan fremstå som høytidelig. Det kan også tenkes at dette i dagligtalen vil bli forkortet til nettopp Bioteknologirådet.

Rådgivning er en svært sentral oppgave for organet. Departementet er derfor ikke enig i Havforskningsinstituttets forslag til navn.