2 Om SAS AB – økonomisk og finansiell utvikling

SAS AB er Skandinavias ledende flyselskap, og har som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa. Den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier 14,3 pst. av aksjene i selskapet.

Skandinavisk og internasjonal luftfart har over flere år vært preget av redusert etterspørsel, blant annet som følge av makroøkonomisk usikkerhet. Markedet er preget av overkapasitet og hard konkurranse, noe som presser billettprisene nedover. Dette rammer bransjen i sin helhet. SAS har imidlertid vært særlig utsatt, pga. høye og lite fleksible kostnader, en relativt høy gjeldsgrad sammenlignet med flere konkurrenter og stor andel reisende i forretningssegmentet som har endret sine reisevaner.

SAS har siden 2002 gjennomført flere kostnadsprogrammer for å øke sin konkurranseevne og styrke sin finansielle posisjon. I forbindelse med forretningsplanen som ble fremmet i 2008 (Core SAS) ble det også gjennomført to egenkapitalutvidelser, i 2009 og 2010. Disse ga SAS til sammen om lag 11 mrd. svenske kroner i ny kapital. Staten deltok i begge, med sin proratariske andel, tilsvarende 710 mill. norske kroner i 2009, jf. St.prp. nr. 41 (2008–2009), og 583 mill. norske kroner i 2010, jf. Prop. 79 S (2009–2010). Et av vilkårene for statens deltakelse i egenkapitalutvidelsen i 2010 var at SAS fikk på plass en langsiktig refinansiering av obligasjonslån på om lag 2 mrd. svenske kroner. Styret i SAS ba våren 2010 generalforsamlingen om fullmakt til å kunne benytte et konvertibelt obligasjonslån som et element i selskapets refinansiering. Nærings- og handelsdepartementet stemte for en slik fullmakt etter at Stortinget gav sitt samtykke under forutsetning av at statens eierandel i SAS, ved en eventuell fremtidig konvertering av obligasjonslånet til aksjekapital i selskapet, ikke gikk under 12,3 pst., jf. Prop. 89 S (2009–2010). SAS tok deretter opp et konvertibelt obligasjonslån på 1,6 mrd. svenske kroner. Dette lånet kan tidligst konverteres i 2015.

Våren 2011 vurderte SAS ytterligere refinansiering av gjeld gjennom utstedelse av et nytt konvertibelt obligasjonslån, men et slikt lån er per i dag ikke etablert. I den forbindelse samtykket Stortinget til at Nærings- og handelsdepartementet kunne gi SAS’ styre fullmakt til å ta opp et slikt lån, så lenge statens eierandel ikke gikk under 10,0 pst. ved en eventuell konvertering. Denne fullmakten ble videreført i forbindelse med Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2014, jf. Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Høsten 2012 kom SAS igjen i en svært krevende finansiell situasjon. En omfattende forretningsplan for å styrke konkurranseevnen og den finansielle posisjonen ble lansert (4 Excellence Next Generation [4XNG]). Som en del av denne, henvendte selskapet seg til den norske, svenske og danske staten, Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse samt flere banker med forslag om at disse deltok i en ny kredittfasilitet for å refinansiere en eksisterende kredittfasilitet. Den 21. desember 2012 fikk SAS tilgjengelig en kredittfasilitet på 3500 mill. svenske kroner som løper frem til 31. mars 2015. Staten deltok med 500,25 mill. svenske kroner, etter at Stortinget samtykket til dette, jf. Prop. 38 S (2012–2013).

Gjennom 4XNG-planen skal selskapets resultat før skatt forbedres med om lag 3 mrd. svenske kroner fra og med regnskapsåret 2014/15. I tillegg skal salg av eiendeler styrke likviditeten med om lag 3 mrd. svenske kroner. Planen innebærer også overgang til innskuddspensjon for grupper av ansatte som ikke allerede har en slik ordning. Planen skal gi selskapet en lavere og mer fleksibel kostnadsstruktur, tilfredsstillende lønnsomhet og konkurransedyktighet innen 2015.

SAS er i rute med planen og har gjennomført flere tiltak på alle hovedområdene. Ifølge SAS oppnådde selskapet kostnadsreduksjoner på 1,5 mrd. svenske kroner i regnskapsåret 2012/13 (november 2012-oktober 2013 – SAS har avvikende regnskapsår), og målet er å oppnå ytterligere reduksjoner på 1,2 mrd. svenske kroner i inneværende regnskapsår. I tillegg har selskapet frigjort ca. 2,8 mrd. svenske kroner i kapital gjennom diverse salg, hvor det viktigste er salget av 80 pst. av Widerøe, som ble gjennomført i september 2013. Selskapet har i løpet av regnskapsåret 2012/13 redusert sin netto rentebærende gjeld fra ca. 6,5 mrd. svenske kroner til ca. 4,6 mrd. svenske kroner. Gode markedsforhold og den bedrede finansielle posisjonen bidro til at SAS i 2013 fikk etablert to nye obligasjonslån på henholdsvis 35 mill. euro og 1500 mill. svenske kroner. På grunn av salg av aktiva, herunder salg av Widerøe, er ovennevnte kredittfasilitet redusert til 1800 mill. svenske kroner. Statens eksponering er redusert proporsjonalt og vil ved full utnyttelse av kredittfasiliteten være 257,4 mill. svenske kroner. Ytterligere reduksjon av kredittfasiliteten er planlagt å skje i juni 2014.

Det foreløpige resultatet før skatt for regnskapsåret 2012/13 er et overskudd på 433 mill. svenske kroner, mot et underskudd på 3255 mill. svenske kroner for tilsvarende periode i 2011–2012. Bedringen av resultatet i 2013 skyldes, foruten reduserte engangskostnader som har preget regnskapene til SAS de siste årene, hovedsakelig at SAS gjennomfører kostnadsprogrammet i tilknytning til 4XNG. Selskapet nådde sine kommuniserte mål for 2012/13 om en driftsmargin på over 3 pst. og et positivt resultat før skatt.

Til tross for de positive virkningene av 4XNG-planen er SAS fremdeles i en krevende situasjon. Overkapasiteten i flymarkedet i Skandinavia og Nord-Europa forverret seg gjennom 2013, noe som resulterte i fallende billettpriser og lavere inntekter enn ventet. Selskapet forventer press på inntektene også fremover. Låneforfall på over 2 mrd. svenske kroner i 2014 utfordrer også likviditeten. I tillegg har SAS per 1. november 2013 foretatt regnskapsmessige nedskrivninger på 6,8 mrd. svenske kroner som følge av nye regler for regnskapsføring av pensjonsforpliktelser, noe som svekker selskapets soliditet.

På bakgrunn av dette vurderer SAS mulighetene for å utnytte relativt gode investor- og markedsforhold og utstede preferanseaksjer og et konvertibelt lån. Selskapets vurdering er at det i dagens marked er mulig å reise tilstrekkelig med kapital til å dekke selskapets finansieringsbehov. Selskapet anser preferanseaksjer som mest attraktivt for selskapet og dets eiere, blant annet fordi det etter svenske regler vil styrke egenkapitalen og soliditeten på linje med ordinær aksjekapital. Et konvertibelt lån vil kun i begrenset grad styrke selskapets rapporterte egenkapital.