2 Frihandelsforhandlingene mellom EFTA og Peru

2.1 Bakgrunn

EFTA og Peru undertegnet en samarbeidserklæring 24. april 2006. Samarbeidserklæringen opprettet blant annet en blandet komité. Under det første møtet i komiteen, i oktober 2006, kom det frem at Peru ønsket å inngå en frihandelsavtale med EFTA-statene. På bakgrunn av dette gjennomførte EFTA-statene interne konsultasjoner med sikte på å avklare om det var ønskelig å starte forhandlinger med Peru. Norske industriinteresser og mulighetene for diskriminering av norsk eksport sammenlignet med andre land som norske bedrifter konkurrerer med i Peru, talte for at Norge kunne akseptere at EFTA innledet frihandelsforhandlinger med Peru.

EFTA var i gang med en tilsvarende prosess med Colombia, og Colombia og Peru tilbød å forhandle parallelt slik at avtalene kunne være relativt likelydende for begge land. Forutsetningen var at resultatet av forhandlingene ville være selvstendige og separate frihandelsavtaler med EFTA.

2.2 Forhandlingsprosessen

EFTA-statene og Peru åpnet forhandlinger i juni 2007. Etter tre forhandlingsrunder der Colombia og Peru forhandlet i fellesskap kom man til et punkt der det ble naturlig for Colombia og Peru å opptre atskilt. De to siste forhandlingsrundene forhandlet derfor Peru alene med EFTA. Forhandlingene ble avsluttet i oktober 2008, etter fem forhandlingsrunder. Avtalen ble undertegnet av EFTA-statene på EFTAs ministermøte i Reykjavik 24. juni 2010 og av Peru i Lima 14. juli 2010.

Sveits var talsmann for EFTA i forhandlingene. EFTAs felles forhandlingsposisjoner ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom EFTA-statene.

Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske forhandlingsdelegasjonen. Landbruks- og matdepartementet har fremforhandlet den bilaterale avtalen mellom Norge og Peru om ubearbeidede landbruksvarer. Finansdepartementet, ved Toll- og avgiftsdirektoratet, har forhandlet frem bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, gjensidig bistand og handelsfasilitering. Nærings- og handelsdepartementet har hatt ansvar for forhandlingene om markedsadgang innenfor varekapitlet samt kapitlet om offentlige anskaffelser, tjenestekapitlet og investeringskapitlet. Utenriksdepartementet har fremforhandlet fortalen, de alminnelige bestemmelsene, bestemmelsene om administrering av avtalen, tvisteløsningskapitlet og de avsluttende bestemmelsene. Miljøverndepartementet har fremforhandlet deler av kapitlet om immaterielle rettigheter, spesielt bestemmelsene om forholdet til generiske ressurser og Biodiversitetskonvensjonen.

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av de norske posisjonene på forhandlingstidspunktet. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen, den generelle forhandlingsmanualen og instruksene som ble gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene.

På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA- og tredjelandsspørsmål. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte «samråd») og i EFTAs konsultative komité.

2.3 Samhandelen mellom Norge og Peru

Norges samhandel med Peru er begrenset, men har vært voksende de siste ti årene. Eksport til Peru har vært jevnt lavt disse årene, mens import fra Peru har opplevd sterk vekst. I 2010 beløp samhandelen seg til 1 349 millioner kroner, hvorav import utgjør 1 291 millioner og eksport 58 millioner kroner. Det er ventet at handelen vil øke som en følge av frihandelsavtalen.

2.4 Samhandelen mellom EFTA-statene og Peru

EFTA-statene har en samlet befolkning på ca. 12 millioner og er verdens niende største aktør i handel med varer. EFTA-statene utgjør en betydelig internasjonal aktør i handelen med tjenester og for direkte investeringer utenlands. I 2010 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Peru en verdi av 392 millioner USD. Handelen har vokst betydelig de siste årene, og den årlige økningen i perioden 2004 til 2010 har vært på 27,5 prosent.

Eksporten fra EFTA-statene består hovedsakelig av maskineri og farmasøytiske produkter, mens de viktigste importproduktene til EFTA-statene fra Peru er fettstoffer og oljer.

2.5 Den økonomiske og politiske utviklingen i Peru

Peru er en republikk med et folketall på 29,9 millioner. President Alan García førte i sin periode en investeringsvennlig økonomisk politikk. Utenlandshandelen og særlig råvareeksporten er styrket, og sammen med betydelige utenlandske investeringer har dette bidratt til en sterk, men geografisk og sosialt ujevnt fordelt økonomisk vekst. UNDP slår fast at regjeringen i for liten grad har lykkes med å bedre folks levekår utenfor de store byene.

Ollanta Humala og Gana Perú vant med relativt liten margin andre runde av presidentvalget i Peru søndag 5. juni 2011. Både Humala og hans motkandidat i andre runde, Keiko Fujimori, var av ulike grunner kontroversielle kandidater, men begge har sin velgerbase blant annet i grupper som er misfornøyde med utviklingen i Peru de siste årene der mange opplever at en enorm økonomisk vekst ikke har ført med seg noen tilsvarende sosial utvikling. Særlig i den økonomiske eliten eksisterer derimot en viss frykt for at Humala vil gjennomføre dramatiske endringer i den peruanske økonomiske modellen og dermed svekke potensialet for fortsatt økonomisk vekst. Tiden vil vise hvilken retning hans regjeringsprosjekt vil ta, men hans handlingsrom er uansett i noen grad begrenset gitt manglende flertall i parlamentet. Dersom et konstruktivt samarbeid med opposisjonen etableres, er det ikke gitt at Humalas presidentperiode blir spesielt dramatisk. En styrket omfordelingspolitikk er etter alt å dømme sannsynlig, og et noe økt skattetrykk er å forvente, særlig i ressursutvinningsindustrien.

Peru er blant annet medlem av de fleste av FNs underorganisasjoner og WTO, samt de regionale organisasjonene Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC), Unionen av søramerikanske nasjoner (UNASUR), Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og Comunidad Andina (CAN). Peru har inngått frihandelsavtaler med USA, Thailand (protokoll), Singapore, Kina og Canada. I tillegg ferdigforhandlet EU, Peru og Colombia en frihandelsavtale i mars 2010.

Etter økonomisk vekst på over 9 prosent i 2007 og 2008 ble Peru i 2009 rammet av finanskrisen, men unngikk en langvarig konjunkturnedgang. Det økonomiske oppsvinget i 2010 var kraftig og for 2011 forventes en vekst på rundt 7 prosent, til tross for et visst usikkerhetsmoment mht presidentskiftet og ikke minst den globale økonomiske situasjonen. Veksten forklares primært med høy global etterspørsel etter Perus viktigste råvarer og betydelige utenlandske investeringer i landet. Innenlands aktivitet, blant annet i bygg- og anleggsbransjen har også bidratt i stor grad. Myndighetene har over tid lykkes med å etablere en åpen og relativt næringsvennlig økonomi, og kombinert med stabil makroøkonomisk styring er grunnen lagt for videre vekst. Peru har imidlertid fortsatt et langt stykke å gå når det gjelder fattigdomsbekjempelse.

Den kraftige veksten i senere år har blant enkelte økonomer vekket bekymringer om overoppheting i peruansk økonomi. Myndighetene og sentralbanken har derimot tatt grep gjennom pengepolitikken og over statsbudsjettet for å unngå inflasjonspress. Den offisielt registrerte arbeidsledigheten er fallende og ligger rundt 7 prosent, men underbeskjeftigelse er fremdeles et problem og statistikken gir et ufullstendig bilde av arbeidsmarkedssituasjonen da den uformelle økonomien fortsatt er betydelig. Som i andre vekstmarkeder i Latin-Amerika er valutasituasjonen en kilde til bekymring i Peru. Utenlandske investeringer i landet fortsetter å øke kraftig og peruansk valuta har generelt appresiert de to siste årene. Den peruanske sentralbanken har derfor, slik som blant annet Chile og Brasil, akselerert innkjøp av utenlandske valutareserver og innført enkelte restriksjoner på kortsiktige lån.

2.6 Menneskerettighetssituasjonen i Peru

De viktigste menneskerettighetsutfordringene i Peru i dag knytter seg til konflikter med lokalsamfunn om ressursutvinning. Den peruanske statens til dels offensive konsesjonspolitikk har gitt opphav til økt økonomisk aktivitet også i sårbare områder og i områder med uavklarte eierforhold til ressurser. Det er for eksempel solgt konsesjoner til store deler av peruansk Amazonas, hvilket berører urfolkene som bor der i stor grad. Lokalsamfunnene blir ofte ikke konsultert, og det er eksempler på at myndighetene utviser en konfronterende linje overfor protester. Human Rights Watch rapporterer om flere hendelser der politiet har overtrådt internasjonale normer for å slå ned på protester og demonstrasjoner de siste år. Norge har i flere år gitt økonomisk støtte til peruanske menneskerettighets- og urfolksorganisasjoner. Med ny regjering, og som nyvalgt medlem av FNs menneskerettighetsråd i 2011, vil Perus tilnærming til menneskerettighetsspørsmål, inkludert konflikthåndtering og eventuelle endringer i amnestilover, fortjene ekstra oppmerksomhet i tiden som kommer.

Peru kritiseres av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) for manglende implementering av konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som landet ratifiserte i 1994 og som krever at urfolk skal forhåndskonsulteres om avgjørelser som angår dem. Det høye konfliktnivået i landet viser at det er behov for en bedre dialog mellom urfolk og regjering. En ny lov om forhåndskonsultasjoner av urfolk, i tråd med ILOs konvensjon 169, vil tre i kraft 7. desember 2011 og det knyttes forventinger til at dette kan ha en positiv forebyggende effekt med tanke på mulige fremtidige konflikter.

I forhandlingene om frihandelsavtalen med Peru fikk EFTA-statene gjennomslag for å inkludere referanser til ILO-konvensjoner og grunnleggende menneskerettigheter i avtalens fortale. Både Peru og EFTA bekrefter i avtalen sitt engasjement og sin respekt for grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, herunder ILO-konvensjonene partene har ratifisert. Peru har ratifisert alle de sentrale ILO-konvensjonene.