3 De viktigste forhandlingsresultatene
3.1 Generelt
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Peru omfatter handel med varer, tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning og konkurranseregler og teknisk bistand. Det er også inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og Peru om handel med ubearbeidede landbruksvarer.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Peru er utformet med henblikk på å oppfylle de krav som WTO stiller til slike frihandelsavtaler (GATT artikkel XXIV og GATS artikkel V). Frihandelsavtalen innebærer tollfrihet for alle industrivarer etter en nedtrappingsperiode, med noen mindre unntak. For de viktigste norske eksportvarene innrømmer Peru full eliminering av toll fra det tidspunktet avtalen trer i kraft. Dette gjelder blant annet for de fiskeslagene Norge anser som viktigst, de fleste maskintyper og for kunstgjødsel. I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sin oppslutning om miljøhensyn, grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og næringslivets samfunnsansvar.
Enkelte produkter har ved en inkurie blitt listet både i vedlegg IV til frihandelsavtalen og i vedlegg II til den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Peru. Ved implementering av avtalen vil disse produktene innrømmes nulltoll i henhold til vedlegg IV.
3.2 Avtalens fortale
I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, åpenhet, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i ILO-konvensjonene som partene er part i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.
3.3 Industrivarer
EFTA-statene og Peru har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning for nesten alle industrivarer. De fleste industrivarer kan importeres tollfritt til Peru fra handelsavtalen trer i kraft. Dette gjelder blant annet for de fiskeslagene Norge anser for viktigst, de fleste maskintyper og for kunstgjødsel. Som vanlig i avtaler med land som er kommet kortere i den økonomiske utviklingen enn EFTA-statene, er dette en asymmetrisk avtale. Dette innebærer at Peru for sensitive varer trapper ned sine tollsatser over en avtalefestet periode, mens EFTA-statene eliminerer tollsatsene for alle industrivarer fra avtalens ikrafttredelse. I tillegg er enkelte svært sensitive varer for Peru unntatt fra avtalen i sin helhet. Oversikt over disse varene og Perus nedtrapping er avtalefestet i vedlegg VIII i avtalen, og innebærer to ulike nedtrappingsperioder. Beregningsmåten i nedtrappingsperiodene innebærer at Peru vil ha eliminert tollen senest 1. januar det niende året etter frihandelsavtalens ikrafttredelse.
3.4 Fisk og andre marine produkter
Norge har i dag en begrenset eksport av fisk og marine produkter til Peru. Tollsatsene ved import av fisk og marine produkter til Peru er i dag mellom 12 og 25 prosent, og den lave eksporten fra Norge til Peru kan skyldes høye tollsatser. EFTA oppnådde et godt resultat for fisk og marine produkter i frihandelsavtalen med Peru som på sikt kan bidra til økt eksport til Peru. I frihandelsavtalen har EFTA-statene og Peru forpliktet seg til å avskaffe toll på fisk og marine produkter fra avtalens ikrafttredelse, med visse unntak. For disse vil det være tollnedtrapping over en avtalefestet periode. Perus nedtrapping er avtalefestet i vedlegg IV og i vedlegget fremgår det også oversikt over hvilke varer som vil omfattes av tollnedtrappingen. Peru vil ha eliminert tollen senest 1. januar det tiende året etter frihandelsavtalens ikrafttredelse.
3.5 Bearbeidede landbruksvarer
Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det fremgår av avtalens vedlegg III. EFTA-statene og Peru gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. For Norges del omfatter dette blant annet bakervarer, sjokolade, supper, sauser, tørket og hermetisert frukt og grønnsaker, fruktsafter, nøtter, mais, sukkerholdige produkter, matolje og matoljeprodukter. EFTA-statene skal gi Peru de samme tollreduksjonene som de har gitt EU, mens Peru skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tillegg 2 til vedlegget. Norge viderefører dagens system med råvarekompensasjon overfor Peru.
3.6 Ubearbeidede landbruksvarer
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er regulert i en egen bilateral landbruksavtale mellom Norge og Peru. Frihandelsavtalens artikkel 1.1 viser til at de bilaterale landbruksavtalene, sammen med frihandelsavtalen, utgjør grunnlaget for frihandelsområdet som etableres mellom EFTA-statene og Peru. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Peru inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og peruansk side. Opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Peru gjelder også for varene omfattet av den bilaterale landbruksavtalen. Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer. Ved avtalens iverksettelse opphører GSP-ordningen Norge har med Peru. Peru får imidlertid bedre adgang for landbruksprodukter gjennom avtalen enn de hadde med GSP-ordningen.
3.7 Opprinnelsesregler, administrativt samarbeid og handelsfasilitering
Frihandelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid om kontroll av opprinnelsesbevis mv. er nedfelt i avtalens artikkel 2.3 nr. 1 og i vedlegg V til avtalen. Bestemmelser om gjensidig administrativt samarbeid i tollspørsmål er nedfelt i avtalens artikkel 2.3 nr. 2 og i vedlegg VI til avtalen. Vedlegg VI inneholder generelle bestemmelser om gjensidig administrativt tollsamarbeid ut over de kontrollbestemmelser som er knyttet til opprinnelsesreglene i avtalens vedlegg V. Bestemmelser om handelsfasilitering er fastsatt i artikkel 2.4 og i vedlegg VII til avtalen.
Opprinnelsesreglene begrenser de tollpreferanser mv. som frihandelsavtalen åpner for til de varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus). Vedlegg V inneholder generelle opprinnelsesregler, bestemmelser om territoriale krav (herunder direkte forsendelse mellom avtalepartene) og om utstedelse og bruk av opprinnelsesbevis (herunder opprinnelseserklæring). Her fastsettes bestemmelser om hva som kreves for at en vare skal kunne regnes som opprinnelsesprodukt og således gis de preferanser som fremkommer av avtalen. Opprinnelsesprodukter kan være produkter som:
er ansett som fremstilt i sin helhet i en av avtalepartene i henhold til vedleggets artikkel 4, eller
tilfredsstiller bestemmelsene om kumulasjon med innsatsmaterialer som er opprinnelsesprodukter fra en annen avtalepart, eller
i samsvar med bestemmelsene i de spesifikke listereglene nevnt i tillegg 2 til vedlegget anses for tilstrekkelig bearbeidet.
Det er også i vedleggets artikkel 6 tatt inn en bestemmelse over hvilke enkle former for bearbeiding eller foredling utført på ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke anses som tilstrekkelig for at produktet kan anses som opprinnelsesprodukt.
I motsetning til det som er mest vanlig for EFTAs frihandelsavtaler, inneholder avtalen mellom EFTA-statene og Peru ikke bestemmelser om forbud mot bruk av tollrestitusjon. Med tollrestitusjon forstås fritak for, eller tilbakebetaling av, toll for tidligere innfortollede innsatsmaterialer som er brukt til fremstilling/produksjon av produktene som utføres. Det vil heller ikke være mulighet for å benytte såkalt «utenlands bearbeiding» ved fremstilling av varer som skal eksporteres som opprinnelsesprodukter under denne avtalen.
Vedlegget inneholder detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter som blant annet innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom nasjonale tollmyndigheter om utferdigelse og kontroll av opprinnelsesbevis. I Peru er det ikke tollmyndighetene som formelt godkjenner opprinnelsessertifikater. Dette medfører at det i de relevante bestemmelsene er referert til «kompetente myndigheter». Avtalen legger til rette for at eksportører som et alternativ til varesertifikat EUR.1 kan benytte seg av opprinnelseserklæring som opprinnelsesdokumentasjon.
Vedlegg VI inneholder generelle bestemmelser om gjensidig administrativt samarbeid i tollspørsmål. Det vises til at EFTA-statene har akseptert tilsvarende regler i frihandelsavtalene med henholdsvis Tyrkia, Israel, Kroatia, SACU og Colombia og tilsvarende bestemmelser i EFTA-konvensjonen og i protokoll 11 til EØS-avtalen. I substans kan dette vedlegget åpne for gjensidig samarbeid og informasjonsutveksling om ulike tollsaker. Da Perus lovgivning på personvernområdet avviker fra den norske lovgivningen må det vurderes fra sak til sak i hvilken grad personopplysninger kan kommuniseres fra norske tollmyndigheters side. Vedlegg VII inneholder bestemmelser om handelsfasilitering relatert til samhandelen mellom partene. Dette er omtalt i punkt 4.3.4 nedenfor.
3.8 Handelstiltak (antidumping mv.)
Partenes muligheter til å treffe handelstiltak er regulert av egne bestemmelser i avtalens kapittel 2 om handel med varer.
EFTA-statene ønsket et forbud mot bruk av antidumpingtiltak mellom partene, noe Peru ikke ønsket å avtalefeste. Resultatet ble at man avtalefestet at WTO-regelverket om antidumpingtiltak skal gjelde. Imidlertid skal berørte parter konsulteres før en antidumpingundersøkelse igangsettes, slik at man søker å finne en løsning som er akseptabel for alle parter.
For subsidier og utjevningstiltak gjelder WTO-regelverket. Før en part setter i gang en undersøkelse av subsidier, skal den berørte part informeres og det skal innledes konsultasjoner med henblikk på å finne en gjensidig akseptabel løsning.
Bestemmelsen om globale beskyttelsestiltak fastsetter at partene unntar hverandres import fra slike tiltak dersom denne importen ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette på den innenlandske industri.
En part kan, for en begrenset periode, iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis den innenlandske industri blir eller kan bli sterkt skadelidende av økt import som er et resultat av tollkonsesjonene som følger av denne avtalen. Slike tiltak kan kun anvendes i en overgangsperiode på ti år fra avtalens ikrafttredelse. En part som benytter seg av bilaterale beskyttelsestiltak skal bli enig med den andre parten om handelsliberaliserende kompensasjon som tilsvarer effekten av tiltaket. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollsatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket.
3.9 Tjenester
Frihandelsavtalen inneholder en utviklingsklausul for tjenestehandel. Partene forplikter seg til å starte forhandlinger om et kapittel om tjenester, inkludert internasjonale maritime tjenester, innen ett år etter avtalens ikrafttredelse.
3.10 Investeringer
Formålet med investeringskapitlet er tradisjonelt å oppnå vesentlig samme regulering for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. I forhandlingene med Peru lyktes man ikke med et omfattende kapittel om tjenester. Kapittel 5 om investeringer fokuserer på markedsadgang og er basert på leveringsmåte 3 i GATS. Kapitlet gjelder bare for investeringer som ikke er dekket av frihandelsavtalens kapittel 4 om handel med tjenester. EFTA-statene og Peru garanterer hverandre nasjonal behandling for investeringer, med de forbehold som er tatt inn i reservasjonslistene. Peru har tatt reservasjoner knyttet til utlendingers rett til å anskaffe eiendom i grenseområder, fortrinnsrett for nasjonale arbeidstakere og restriksjoner for antall utenlandske arbeidere i arbeidsstokken, urfolksrettigheter, fiskeri, håndverk og audiovisuell industri. Norge har enkelte bestemmelser knyttet til nasjonalitetskrav ved oppkjøp av fiskefartøyer mv., og dette er ivaretatt i den norske reservasjonslisten. Det er videre gjort unntak for norske lover og tiltak som har til formål å beskytte og fremme språklig og kulturelt mangfold og politikk knyttet til kulturområdet og det audiovisuelle området for å ivareta handlefriheten på kultur- og medieområdet. Videre er olje- og energisektorene unntatt.
Kapitlet forplikter partene til å tillate personer fra den andre parten, og nøkkelpersonell ansatt av en person fra den andre parten og deres ektefelle og barn, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium innenfor rammen av sine lover og reguleringer.
I kapitlet fastslås det at en part i utgangspunktet ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som reguleres av kapitlet.
3.11 Beskyttelse av immaterielle rettigheter
Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterielle rettigheter er nedfelt i avtalens kapittel 6.
Norges holdning er at forhandlinger om immaterielle rettigheter skal sikre effektivt vern av norske aktørers immaterielle rettigheter. Det er samtidig regjeringens holdning at utviklingsland ikke skal påtvinges forpliktelser som innskrenker deres handlingsrom etter WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) når det gjelder patentbeskyttelse, beskyttelse av fortrolig testdata og plantesortbeskyttelse. Dette legger føringer på hvordan Norge skal opptre i forhandligner med utviklingsland. Norge går derfor bare inn for løsninger som går lenger enn TRIPS-avtalen på områdene patentbeskyttelse, beskyttelse av fortrolig testdata og plantesortbeskyttelse når utviklingslandet allerede har innført slik beskyttelse i egen lovgivning, har forpliktet seg til å gjøre dette i internasjonale avtaler, eller på annen måte har signalisert at det ønsker slik beskyttelse. Peru er et utviklingsland, og de nevnte føringer ble fulgt i forhandlingene med Peru.
Peru har en allerede godt utviklet nasjonal lovgivning om immaterielle rettigheter og har allerede påtatt seg internasjonale forpliktelser som går utover TRIPS-avtalen. Forhandlingsresultatet går utover TRIPS-avtalen når det gjelder beskyttelse av plantesorter, ved at partene forplikter seg til enten å være tilsluttet den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter av 1978 (UPOV 1978) eller konvensjonen med samme navn av 1991 (UPOV 1991). Peru hadde allerede startet arbeidet for å tiltre konvensjonen og påtatt seg forpliktelse om å tiltre konvensjonen i sin handelsavtale med USA. Peru kunne derfor reflektere dette i handelsavtalen med EFTA-statene. Innenfor de rammer som peruansk lovgivning setter, har Peru også påtatt seg forpliktelser om beskyttelse av fortrolige testdata utover TRIPS-avtalen. Forpliktelsene ligger også her innenfor de forpliktelser som Peru hadde påtatt seg i sin frihandelsavtale med USA. Forhandlingsresultatet for patenter innebærer ingen rettslige forpliktelser for Peru til å tilby patentbeskyttelse ut over TRIPS-avtalen. Avtalen inneholder imidlertid enkelte ikke-rettslig bindende føringer om patentbeskyttelse ut over TRIPS-avtalen, tilsvarende føringer som gjelder i henhold til Perus forpliktelser etter andre internasjonale avtaler.
I frihandelsavtalen bekrefter partene at de kan iverksette tiltak for å beskytte folkehelsen i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse og den nye bestemmelsen i TRIPS-avtalen som skal følge opp denne erklæringen. Denne bestemmelsen i TRIPS-avtalen ble vedtatt i WTO i desember 2005 og trer i kraft når 2/3-deler av WTOs 153 medlemmer har godkjent endringen.
Peru krevde at kapitlet om immaterialrett i avtalen skulle innholde bestemmelser om forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Norges holdning er at slike ønsker fra utviklingsland skal støttes så langt som ønskene ligger innenfor gjeldende norsk rett. Norge støttet derfor Perus ønsker og arbeidet aktivt for å få slike bestemmelser inn i avtalen. Det forelå ikke andre handelsavtaler med slike bestemmelser som partene kunne ta utgangspunkt i og det var derfor nødvendig å finne frem til helt nye løsninger. Norge spilte en viktig rolle i utformingen av disse bestemmelsene.
I forhandlingsresultatet gjentas prinsippet i CBD om at landene har suverene rettigheter over genetiske ressurser på eget territorium, og at det kan kreves samtykke for tilgang til slike ressurser. Partene anerkjenner videre viktigheten av biologisk mangfold og verdien av urbefolkningers og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap og bruk av genetiske ressurser. Videre anerkjennes adgangen til å innføre krav om samtykke for tilgang til slik kunnskap. For at patentsystemet skal støtte oppunder disse prinsippene inneholder også avtalen bestemmelser om at det i patentsøknader skal gis opplysinger om opprinnelsen eller kilden for genetisk materiale og tradisjonell kunnskap som oppfinneren har hatt tilgang til og om eventuelle krav til samtykke for bruk av slike ressurser eller slik kunnskap er oppfylt. På grunn av ulik regulering av dette spørsmålet i EFTA-statenes patentlovgivning er det tatt forbehold om forholdet til nasjonal lov i bestemmelsen om opplysningsplikt. Etter den norske patentloven må patentsøker opplyse om opprinnelsen for biologisk materiale eller tradisjonell kunnskap som oppfinnelsen gjelder eller anvender og om eventuelle nasjonale krav til samtykke i leverandørlandet er oppfylt. Det Internasjonale senteret for handel og bærekraftig utvikling («International Centre for Trade and Sustainable Development»; ICTSD), viser til at dette er første gang så omfattende forpliktelser om forholdet mellom immaterialrett og CBD og tradisjonell kunnskap er blitt tatt inn i en frihandelsavtale og omtaler avtalen som et viktig eksempel for andre1. Selv om avtalen ikke inneholder forpliktelser ut over det som fremgår av nasjonal lov hos de enkelte parter, er dette likevel første gang man mellom utviklingsland og industriland får traktatfestet bestemmelser om blant annet opprinnelsesangivelse for genetiske ressurser. Dette er bestemmelser som mange utviklingsland har lagt stor vekt på i den nord/sør-polariserte debatten om immaterielle rettigheter og genetiske ressurser de siste 15 årene.
Minst like viktig som et godt materielt vern for immaterielle rettigheter er å sikre effektiv håndheving av rettighetene. Avtalen inneholder derfor flere bestemmelser om håndheving av immaterielle rettigheter, blant annet om grensekontroll for å holde tilbake varer der import vil gjøre inngrep i opphavsrettigheter eller varemerkerettigheter. Disse bestemmelsene bygger på TRIPS-avtalen, men gir på enkelte punkter rettighetshaver en sterkere stilling enn TRIPS-avtalen gir.
3.12 Offentlige anskaffelser
Peru er ikke tilsluttet WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser (Government Procurement Agreement; GPA), mens samtlige EFTA-stater er tilsluttet denne WTO-avtalen. GPA har for tiden 41 parter. Dette innebærer at Peru ikke hadde noen bindende forpliktelser for offentlige anskaffelser overfor EFTA-statene før frihandelsavtalen mellom EFTA og Peru.
Frihandelsavtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser er inntatt i kapittel 7, og er basert på den reviderte WTO-avtaleteksten om offentlige anskaffelser fra 2006. Denne teksten er akseptert midlertidig i WTO, i påvente av at resultatene fra de samlede forhandlingene om en ny eller revidert GPA-avtale. Frihandelsavtalens regler gir garantier om åpenhet og reell konkurranse for offentlige anbudskonkurranser.
Frihandelsavtalen innebærer at EFTA-statene gir Peru de vilkårene som EFTA-statene har i WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser, mens Peru gir et parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både med hensyn til hvilke institusjoner som er omfattet, terskelverdi og unntak.
3.13 Konkurranse
Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse er nedfelt i avtalens kapittel 8. Avtalen fastsetter at konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, som har som formål eller er egnet til å vri konkurransen og som kan påvirke samhandelen mellom avtalepartene, er i strid med avtalen. EFTA-statene og Peru har anledning til å bringe saker som angår konkurransekapitlets bestemmelser for Den blandede komité, men kapitlet om konkurranse er unntatt fra reglene om tvisteløsning.
3.14 Institusjonelle bestemmelser
Det opprettes en blandet komité, bestående av representanter fra hver av EFTA-statene og Peru, som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på. Komiteen er også konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært slike tvister under en EFTA-handelsavtale.
3.15 Tvisteløsning
Avtalen inneholder bestemmelser om tvisteløsning ved tvister om tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser under avtalen. Etter at partene har konsultert er det åpnet for adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen tidsfristen er det gitt adgang til mottiltak.