3 Nærmere om direktiv 2004/52/EF
EFC-direktivet legger til rette for at en trafikant må skaffe seg én betalingsbrikke ved kjøring i Europa, en såkalt EETS. EETS skal utelukkende gjelde ved selve betalingen og skal ikke påvirke nasjonal avgiftspolitikk, avgiftsnivå eller bruk av inntekter.
EETS skal med enkelte unntak gjelde for alle former for automatisk betalingsinnkreving på alle deler av vegnettet: byområder, mellom større byer, på motorveger, større og mindre veger samt på ulike typer anlegg, som for eksempel tunneler, bruer eller ferjer. Det skal kunne gis unntak for rent lokale system, der kostnadene ikke står i forhold til nytten. Målet i direktivet er at minst 50 pst. av brukerne ved hver betalingsstasjon skal betale elektronisk.
EETS skal tilbys på en ensartet måte uavhengig av registreringssted for kjøretøyet, nasjonal tilhørighet for brukeren, tilhørighet for operatør (selskapet som krever inn betaling for bruk av vegen gjennom drift av betalingsstasjon), tilhørighet for utsteder (selskapet som inngår kontrakt med brukeren, distribuerer brikke og formidler betalinger mellom bruker og operatør), samt hvor på vegnettet innkrevingen skal skje. Hver operatør skal legge til rette for at EETS skal kunne brukes på sitt respektive betalingsanlegg. Potensielle EETS-utstedere skal inngå avtaler med hver operatør om bruk av tjenesten. Brukerne kan velge mellom å bruke ETTS-tjenesten eller fortsette med lokal/nasjonal løsning.
Forpliktelser som følger av direktivet er:
EETS-register: Krav til hver medlemsstat om opprettelse av nasjonale elektroniske registre som skal omfatte opplysninger om bl.a. operatør, teknologi som anvendes, vilkår for bruk av EETS-brikker i Norge og opplysninger om utstedere i Norge. Registrene skal være à jour, og offentligheten skal ha elektronisk tilgang til dem.
Sertifiseringsorgan: Statlige myndigheter skal utpeke et organ som gis fullmakt til å sertifisere potensielle norske EETS-utstedere.
Tvisteløsningsorgan: Det skal utpekes et tvisteløsningsorgan som skal megle ved tvister mellom EETS-utstedere og operatører.
Forholdet mellom utsteder og operatør: EETS-utstederen skal være en rendyrket kommersiell rolle. Myndighetene skal sørge for at det ikke på noen måte foregår kryssubsidiering ved at innkrevde penger direkte eller indirekte subsidierer kommersiell virksomhet. I praksis vil det si at ingen av dagens norske bompengeselskap kan utstede EETS-brikker. Det er imidlertid ingen juridiske begrensninger mot at de fortsetter å utstede AutoPASS-brikker som tidligere.
Prosedyrer for registrering av EETS-utstedere: Norge må sette opp prosedyrer for godkjenning av EETS-utstedere som ønsker å tilby tjenesten for norske betalingsanlegg.
Lesing av europeisk mikrobølgebasert-standard på vegkantutstyr: Norske betalingsstasjoner må kunne lese mikrobølgebaserte europeiske brikker. Denne oppgraderingen gjøres allerede i forbindelse med EasyGO+ (se omtale under kapittel 7).
Testing av brikker: Norge må sikre at potensielle EETS-utstedere har brikker som fungerer på et tilfredsstillende nivå i norske betalingsstasjoner. Testprosedyrer utarbeides i forbindelse med EasyGO+ (se omtale under kapittel 7).
Utstedergodtgjørelse: EETS-utstedere som ønsker å formidle betalinger gjort ved norske betalingsanlegg, skal forhandle med norske operatører om passende kompensasjon for å yte denne tjenesten. Det legges til grunn at Statens vegvesen vil forhandle med potensielle EETS-utstedere på vegne av norske operatører.
Sentrale problemstillinger som behandles på europeisk nivå er blant annet:
Standardisering innen både mikrobølge- og satellittbaserte systemer, samt sameksistens mellom disse.
Soliditetskrav til EETS-utstedere.
Hvor strenge krav som skal stilles til EETS-utstedere vedrørende dekning av alle medlemsland.
Kommersielle vilkår for EETS-utstedere.
Testing av brikker og kostnader knyttet til dette.
Flere andre forhold knyttet til opprettelse og drift av tjenesten.
Av direktivet følger det videre at innføring av EETS skal kunne ivareta både systemer som er basert på mikrobølgeteknologi (Dedicated Short-Range Communications- DSRC) og systemer som er basert på satellitt-/mobilkommunikasjonsteknologi (autonome systemer). Det er utover dette åpnet for å kunne tillate kjøretøy å være koplet til andre teknologier, som for eksempel fartsskriver (digital tachograf).