2 Bakgrunn

Stortinget sluttet seg i mai 1960 til at Norge ble medlem i IDA. Sammen med den ”opprinnelige” Verdensbanken (International Bank for Reconstruction and Development - IBRD), Det internasjonale finansieringsinstituttet (International Finance Corporation - IFC) og Det multilaterale garanti-instituttet (Multilateral Investment Guarantee Agency - MIGA) utgjør IDA det som omtales som Verdensbankgruppen.

IDA er den største enkeltyter av finansiell bistand til de fattigste utviklingslandene. Bidrag til IDA er i de fleste OECD-landene den desidert største multilaterale tilskuddsposten. IDA og FNs utviklingsprogram (UNDP) har vært de største mottakerne av norsk bistand gjennom multilaterale bistandsorganisasjoner de senere år.

Den opprinnelige kapitalen i IDA utgjorde om lag SDR 1 milliard. Fondet er tilført ytterligere omlag SDR 173 milliarder gjennom 15 kapitalpåfyllinger før denne siste. Hovedoppgaven til IDA er å gi lån og gaver til utviklingsformål i verdens fattigste land på gunstige vilkår. Lån i IDA er rentefrie (med et mindre administrasjonsgebyr), har avdragsfritak de 10 første årene og har opp til 40 års tilbakebetalingstid. Lån fra IDA utbetales vanligvis over flere år, avhengig av hvilken type prosjekt eller program det lånes til. Fra og med IDA- 14 er det også gitt gavebistand til de fattigste og mest gjeldstyngede landene. IDA har siden starten i 1960 bidratt med mer enn USD 200 milliarder til de fattigste land i verden med et gjennomsnitt på USD 14 milliarder per år i de siste to år, hvorav halvparten til Afrika. Omlag var en femtedel i form av gavebistand, mens resten besto av rentefrie, langsiktige lån. IDA bidrar også til å maksimere begrensede bistandsressurser fordi de programmer og prosjekter som IDA investerer i tiltrekker seg ofte også andre midler, være seg fra andre multilaterale eller bilaterale givere, privat sektor, globale fond eller fra låntakerlandene. I gjennomsnitt følges hver krone investert av IDA av ytterligere to kroner fra andre kilder.

Grunnlaget for IDAs bistand er de finansielle bidragene som en rekke giverland stiller til disposisjon gjennom jevnlige påfyllinger av fondet. Samtlige bidrag til IDA er ubundne gavemidler. I tillegg kommer tilbakebetalinger fra låntakerne i IDA på gamle lån og overføringer fra Verdensbankgruppens overskudd, som til sammen utgjør en betydelig og økende andel av kapitalpåfyllingene. Bistand fra IDA går til de 79 fattigste utviklingslandene med hovedvekt på Afrika sør for Sahara. Disse landene har liten eller ingen mulighet til å oppta lån på vanlige markedsbetingelser For tiden kan land med et bruttonasjonalprodukt per innbygger på USD 1165 eller mindre få midler fra IDA. Dessuten kan enkelte mindre øystater med spesielt sårbar økonomi og manglende kredittverdighet få midler fra IDA, selv om bruttonasjonalprodukt per innbygger er over denne grensen. Norges bidrag til IDA går i sin helhet til mottakerlandene, ettersom Verdensbankens adminstrasjonskostnader dekkes av inntjeningen på lån til mellominntektsland.

Siden 1960 har det funnet sted en gradvis økning i Norges andel i kapitalpåfyllingene til IDA, først fra 0,89 pst i de første kapitalpåfyllingene til 1,42 pst i IDA-9 til og til 1,68 pst for IDA-14. For første gang på flere år ble den norske andelen redusert i IDA-15 til 1,48 pst og den ble redusert ytterligere til 1, 31 pst i IDA-16

Verdensbanken har lenge hatt fattigdomsreduksjon som sin overordnede målsetting og legger FNs tusenårsmål til grunn for sin virksomhet. Det legges sterk vekt på at bistanden skal ytes i tråd med mottakerlandenes egne utviklingsstrategier og i styrket partnerskap med andre institusjoner og bilaterale givere. I tråd med dette er Verdensbanken aktivt med i det forsterkede internasjonale arbeidet for økt bistandseffektivitet gjennom bla harmonisering og koordinering innenfor giversamfunnet.

Reform av offentlig administrasjon (godt styresett), institusjonsbygging, infrastruktur, utdanning og helse, samt landbruk er de formål som mottar mest bistand fra IDA. IDA står for tjue prosent av all utviklingshjelp. Ved hjelp av IDA har 27 land – hjemlandet til 2,1 milliarder mennesker – kommet ut av den verste fattigdommen. Gjennom det siste ti-året har bistand fra IDA bidratt til å redde minst 13 millioner menneskeliv. IDA har finansiert vaksineringen av 310 millioner barn; gitt mer enn 177 millioner mennesker tilgang til vann- og sanitærtjenester, bidratt til at over 47 millioner mennesker har fått tilgang til helsetjenester, gitt ernæringstilskudd til 98 millioner barn og brakt bedre utdanning til over 100 millioner barn hvert år. Det er over flere år lagt stor vekt på å integrere miljø- og likestillingsspørsmål sterkere i IDAs virksomhet. IDA er en sentral aktør i de to store gjeldsletteinitiativene HIPC og MDRI som har gitt gjeldslette til 36 land. Ytterligere fire land omfattes av initiativet og vil få sin gjeld behandlet når de kvalifiserer for det under initiativene.

I forbindelse med finanskrisen tredoblet Verdensbanken sine utlån og det var økende etterspørsel etter bankens lån, analyse- og forskningskapasitet. Samtidig ble det iverksatt en rekke viktige interne reformer for å gjøre banken mer effektiv, fleksibel og bedre tilpasset nye utfordringer. Det har blitt større fokus på resultater og gjennomføring og overvåking av lån, samtidig som banken også har blitt mer desentralisert. Reformene ble støttet ved økt vekt på innsyn gjennom at alle dokumenter ble gjort offentlige med noen få unntak. I tillegg ble det iverksatt en rekke tiltak for å forebygge korrupsjon, både intern i banken og i mottakerlandene. En ny strategi der fattigdomsbekjempelse er i fokus ble vedtatt og der det samtidig legges til rette for økonomiske vekst. Som et klart svar på den økende tillit til banken vedtok medlemslandene å gjennomføre en kapitaløkning som økte grunnkapitalen til Verdensbanken med rundt 45 pst.

Hovedutfordringen for banken nå er å gjennomføre disse reformene blant annet for å bidra til å oppnå tusenårsmålene i 2015. Uten en økning i ressursene ville en ikke kunne bidra til å oppnå Tusenårsmålene i 2015. Norsk støtte til IDA er derfor uttrykk for et ønske om å bidra til å styrke den viktigste institusjonen for fattigdomsbekjempelse og som har vist seg som en effektiv kanal og sentral premissleverandør for å løse utfordringer som klima, helse og andre utfordringer som krever globale løsninger. Økt tilstedeværelse i låntagerlandene har også bidratt til å gi Verdensbanken bedre innblikk i låntakerlandenes behov, slik at støtten kan skreddersys og samarbeidet bli så effektivt som mulig. IDA og Verdensbanken(IBRD) har felles administrasjon og stab. Institusjonene har i praksis felles styre, selv om IDA formelt har eget styre siden medlemskapet i de to institusjonene er noe forskjellig. Fordelingen av stemmer i de to institusjonenes styrer er ulik, ettersom medlemslandene har ulik andel av kapitalgrunnlaget i institusjonene. Etter den siste stemmerettsreformen har nå utviklingsland og mellominntektsland 47,19 pst av stemmene i IBRD. Dette har imidlertid liten praktisk betydning siden beslutninger søkes fattet ved konsensus etter forhandlinger. De nordiske og baltiske land har felles styrerepresentasjon i IDA og Verdensbanken. I forhandlingene om kapitalpåfyllingene i IDA deltar imidlertid landene hver for seg, og de baltiske land kom for første gang med under IDA-15. De nordiske land deltar aktivt i utformingen av retningslinjene for IDAs virksomhet. Gjennomføringen følges så opp i det løpende styrearbeidet gjennom det felles nordisk-baltiske styrekontoret. Vervet som leder av styrekontoret og landenes felles styrerepresentant innehas av Sverige i perioden 2009-2013.