3 Forhandlingene om IDA-16

Forhandlingene om den 16. kapitalpåfyllingen av IDA for perioden 1. juli 2011 til 30. juni 2013 ble formelt innledet 3. mars 2010 og ble etter fire forhandlingsmøter avsluttet 15. desember 2010. I forhandlingene deltok representanter fra 51 giverland. Som under IDA-15 deltok også representanter for mottakerlandene i forhandlingene. Dette bidro positivt til diskusjonene ved at forhandlingstemaene også ble belyst direkte fra mottakerlandenes perspektiv. De operasjonelle føringene fastlegges gradvis gjennom forhandlingsmøtene og nedfelles i en rapport som oppsummerer forhandlingsresultatet.

Det var enighet om at man i IDA-16 forhandlingene skulle ha resultatfokus som et overordet tema. IDA skulle med dens finansielle volum og som en effektiv kanal, være ledende i å drive resultatagendaen framover for å kunne nå tusenårsmålene i 2015. IDAs sentrale rolle i å bidra til resultater skal være tydelig på landnivå og globalt. Resultatfokus innebærer også utarbeidelse av et robust resultatrammeverk, og dette stod sentralt under forhandlingene. Det var enighet om at IDA, med sitt fokus på landnivå, kan spille en konstruktiv plattform for annen type bistand på landnivå. Dette fordi banken er en av de viktigste finansielle bidragsytere på landnivå og fordi dens virksomhet så sterkt er knyttet til nasjonale utviklingsstrategier. Den gir også en mulighet til å kople de nye globale aktører, f.eks. på helsesiden, til mottakernes egne prioriteringer.

Samtidig skulle en spesielt fokusere på på følgende utvalgte temaer som utgjør særlige utfordringer for IDAs bidrag til å oppnå FNs tusenårsmål:

• IDAs rolle og bidrag til å fremme likestilling

• IDAs rolle og bidrag til å gjøre landene mer robuste i å møte klimaforandringene

• IDAs rolle i og bidrag til sårbare stater. Dette er stater som er i konflikt eller som nylig har kommet ut av konflikt, så vel land der grunnlegende institusjoner og markeder av andre grunner ikke eksisterer eller fungerer. IDAs respons til kriser er også en del av dette temaet.

Med utgangspunkt i behovet for ekstern finansiering av FNs tusenårsmål og de overnevnte prioriteringer, ble det fra Verdensbankens side lagt opp til et påfyllingsnivå som ville sikre at IDAs andel av total bistand ble opprettholdt. Dette er viktig, gitt de bistandsøkninger som giversamfunnet har forpliktet seg til etter den FN-ledede konferansen om finansiering for utvikling i Mexico i 2002. I tillegg hadde giverne i 2005, i forbindelse med det internasjonale gjeldletteinitiativet MDRI, forpliktet seg til å opprettholde realnivået på IDA og kompensere IDA for de tap som fondet påføres ettersom fremtidige tilbakebetalinger faller bort.

Verdensbanken tok på dette grunnlaget til orde for en økning i påfyllingen på 15 pst. sammenlignet med IDA-15. Dette fikk aksept av giverne fordi man innså at man måtte mobilisere giverbidrag til å dekke IDAs gjeldslettekostnader under HIPC- og MDRI-initiativene. Helt siden HIPC-initiativet ble iverksatt i 1996, og MDRI i 2005, har det vært en forutsetning at gjeldsletten skal komme i tillegg til annen bistand og i tillegg til regulære bidrag til IDA. Fra norsk side påpekte man derfor at dekning av IDAs HIPC- og MDRI-kostnader ikke burde inkluderes når man beregnet IDAs andel av total bistand. Selv om det var generell oppslutning om at IDAs andel av total bistand burde opprettholdes, viste forhandlingene at det også var ulik vilje og evne til å bidra til at dette målet lot seg oppfylle.

Norge tok også opp andre tema under forhandlingene. Dette gjaldt ikke minst spørsmålet om i hvilken grad banken etterlever sine egne prinsipper for kondisjonalitet, behov for å gi land rom til å finne egne politiske løsninger, respekt for mottakerlandenes egne prioriteringer, behovet for å se på allokeringen av ressurser til sårbare stater, samt hvordan Verdensbanken kan bidra bedre til giverkoordinering på landnivå og styrking av samarbeidet med FN.

Det er blitt større åpenhet rundt forhandlingsprosessen. Dette ga mulighet for innspill fra det sivile samfunn. Utkast til det endelige forhandlingsresultatet ble lagt ut på Internett, med adgang for alle interesserte til å komme med innspill og kommentarer før sluttforhandlingene. Bare få organisasjoner benyttet seg av denne muligheten. Forhandlingene var preget av en positiv dynamikk fordi landene er samstemte i vurderingene av IDA som en effektiv og resultatorientert kanal for fattigdomsbekjempelse. De var preget av at de foregikk i en periode hvor spørsmålet om hvordan FNs tusenårsmål skal kunne nås, ikke minst i Afrika, sto høyt på den internasjonale dagsorden Det ble i den sammenheng fokusert både på utviklingspolitiske prioriteringer for IDA og på det store behovet for finansiell bistand - herunder fra IDA - i bestrebelsene på å nå tusenårsmålene.