2 Generelt om Galileo og EGNOS

EU-programmene EGNOS og Galileo skal utvikle, drifte og videreutvikle to systemer med samme navn. EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) har vært i drift siden 2009, og verifiserer og korrigerer signaler fra GPS (og etter hvert også fra Galileo), slik at signalene blir mer pålitelige og presise. Galileo skal bli et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med det amerikanske GPS-systemet, det russiske GLONASS og Kinas fremtidige satellittnavigasjonssystem Beidou. I motsetning til de øvrige, vil Galileo være et rent sivilt system.

EGNOS og Galileo bygges og opereres som separate systemer. I tilknytning til satellittnavigasjonsprogrammene er det også etablert et europeisk GNSS-byrå (Global Navigation Satellite System) som skal administrere og føre tilsyn med bruken av programmidlene.

EU og European Space Agency (ESA) startet samarbeid om satellittnavigasjon i 1994 med utviklingen av EGNOS. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med EGNOS, og det er bygget opp bakkeinfrastruktur for dette systemet på Jan Mayen, Svalbard og det norske fastlandet. Forberedelsene til utviklingen av Galileo startet parallelt, og selve utviklingen av Galileo ble påbegynt i 2001. Norge har siden starten vært en aktiv deltaker i utviklingen av Galileo.

Etableringen av Galileo har i stor grad vært pionerarbeid, og prosjektet har støtt på en rekke utfordringer av politisk, økonomisk og teknologisk art. Utbyggingen og driften av Galileo skulle i utgangspunktet finansieres gjennom et offentlig-privat samarbeid, basert på en privat konsesjonær. Denne finansieringsmodellen lot seg imidlertid ikke realisere. EUs transportråd vedtok derfor i november 2007 å organisere, finansiere og iverksette utbyggingen av Galileo under EUs institusjonelle rammeverk. EU ble samtidig eier av systemet, med ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling. Det er forventet at Galileo skal settes i tidlig operativ drift i 2015, og et komplett system med 30 satellitter i bane og fullt operative tjenester skal være ferdig innen 2020.

Satellittnavigasjonssystemer gir tilgang på presis tidsinformasjon, fart og nøyaktig posisjonsangivelse. Satellittnavigasjon benyttes blant annet innenfor transport til sjøs, i luften og på land, i offshorevirksomhet, fiskerinæringen, logistikksystemer og telekommunikasjon, og på områder som kartlegging, miljøovervåkning, jordbruk, innmåling av eiendommer, styring av anleggsmaskiner, i redningstjeneste og for sikkerhetsformål.

Etableringen av Galileo og EGNOS innebærer at EU oppnår suverenitet og egenevne når det gjelder strategisk viktig navigasjonsteknologi. Det europeiske behovet for satellittnavigasjonstjenester har hittil i hovedsak vært dekket av det amerikanske GPS-systemet. Selv om dette systemet i stor grad har dekket europeiske brukerbehov, er det et militært system utenfor europeisk kontroll. Amerikanerne gir ingen tjenestegaranti og forbeholder seg retten til å blokkere signalene om dette skulle tjene amerikanske behov. Videre har avhengigheten av et annet lands militære system blitt vurdert som uheldig for europeisk utenriks- og sikkerhetspolitisk suverenitet.

Tilgang til de offentlig regulerte tjenestene (PRS)

Med norsk deltakelse vil Galileos offentlig regulerte tjenester (PRS – Public Regulated Services) bli tilgjengelig for nød- og beredskapsetatene samt for Forsvaret. PRS sikrer tilgang til spesielle tids- og posisjonstjenester som er mer motstandsdyktige mot falske signaler og interferens. Tilgang til PRS er viktig for systemer som utgjør samfunnskritisk infrastruktur, og særlig for justissektoren. PRS forventes også å bli aktuelt i forbindelse med europeisk politisamarbeid og samarbeid om toll- og grensekontroll der Norge er med. Tilgang til PRS vil ha betydning for utøvelsen av norske myndighetsoppgaver. EUs retningslinjer for tilgang til PRS er ikke ferdigstilt. Avtalen mellom Norge og EU om deltakelse i gjennomførings- og utnyttelsesfasen medfører at Norge som fullverdig deltaker i Galileo og EGNOS vil få tilgang til PRS. I tillegg arbeides det med en bilateral PRS-avtale som sikrer Norges rettigheter ut over tredjelandsrettighetene som omtales i PRS-forordningen.

Det europeiske GNSS-byrået

Det europeiske GNSS-byrået skal føre tilsyn med sikkerhetsregimet i programmene, herunder slik som sikkerhetsrevisjon, drift av Galileo sikkerhetssenter, overvåking av etterlevelse av de felles minimumsstandardene under PRS, samt andre aktiviteter knyttet til administrasjon, vedlikehold, sertifisering, og standardisering relatert til programmene. EU er i ferd med å ferdigstille en forordning (COM) nr. 40/2013 med endringer i det europeiske GNSS-byrået. Formålet er å styrke sikkerhetsarbeidet ved å gi Sikkerhetsakkrediteringsstyret (Security Accreditation Board) en sterkere og mer selvstendig rolle innen organisasjonen. Konkret innebærer forslaget en rekke mindre endringer i teksten til forordning (EU) nr. 912/2010. I forbindelse med fremtidig inkludering av (COM) nr. 40/2013 vil det arbeides for å sikre at Norge som fullverdig deltaker i Galileo og EGNOS vil få full tilgang til byrået, samt kunne delta fullt i Administrative Board og Sikkerhetsakkrediteringsstyret, og at norske borgere skal kunne inneha stillinger i byrået.