3 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordning (EU) nr. 1285/2013 om etablering og drift av europeiske satellittnavigasjonssystemer etablerer et rammeverk for finansiering og gjennomføring av Galileo og EGNOS, med varighet fra 2014–2020. Forordningen avgrenser ansvarsforholdene mellom Europakommisjonen, det europeiske GNSS-byrået og den europeiske romorganisasjonen ESA. Det åpnes for deltakelse fra tredjeland i både Galileo og EGNOS. Rettsakten pålegger medlemslandene å gjennomføre et sikkerhetsregime som tilsvarer Europakommisjonens sikkerhetsregler, og å rapportere til Europakommisjonen om gjennomføringen av dette.

Artikkel 1 angir aktiviteter under Galileo og EGNOS, herunder definisjon, utvikling, validering, konstruksjon, operasjon, fornyelse, forbedringer og sikkerhet. Det spesifiseres at Galileo skal tilby følgende:

• Galileo OS (Open Service) som vil være en åpent tilgjengelig tjeneste, tilsvarende dagens GPS slik den oppfattes av sivile brukere.

• I henhold til internasjonale standarder et bidrag til sikkerhetskritisk bruk som til enhver tid evaluerer i hvor stor grad systemet er til å stole på.

• En kommersiell tjeneste (Commercial Service – CS) med forbedret ytelse og verdifulle data ut over det den åpne tjenesten gir, som høypresisjonstjenester til profesjonelle brukere og signalautentisering til bruk i f.eks. veiprising.

• En offentlig regulert tjeneste (Public Regulated Service – PRS) som vil tilby krypterte signaler på egne frekvenser. Dette gjør signalet mer motstandsdyktig mot forstyrrelser og falske signaler, og gjør det mulig å kontrollere hvem som skal ha tilgang. PRS vil tilbys akkrediterte brukere i offentlig sektor.

• Et bidrag til søk- og redningstjenesten (Search and Rescue – SAR) til COSPAS-SARSAT systemet. Galileo SAR vil fange opp og videreformidle signal og posisjon fra nødradiopeilesendere inn i det internasjonale søk og redningssystemet COSPAS-SARSAT. I kontrast til eksisterende tjenester omfatter Galileo SAR en returkanal, der den nødstedte vil få en bekreftelse på at signal er mottatt.

Det spesifiseres at EGNOS skal bestå av følgende tjenester:

• En åpen tjeneste (Open Service – OS) som skal tilby posisjonerings- og synkroniseringsinformasjon til brukerne.

• En tjeneste for distribusjon av kommersielle data (EGNOS Data Access Service – EDAS) som skal fremme utvikling av profesjonelle og kommersielle applikasjoner gjennom å tilby verdiøkende data med bedre ytelse.

• En sikkerhetstjeneste (Safety of Life – SoL) som forbedrer det åpne signalet med rask varsling til brukeren dersom tjenesten ikke oppfyller spesifikke ytelseskrav (integritet). Tjenesten benyttes for sikkerhetskritiske anvendelser, som innflygingsprosedyrer innen luftfart.

Artikkel 3 definerer fasene i Galileo-programmet, herunder definisjonsfasen (avsluttet 2001), utviklings- og valideringsfasen (2008–2013), utbyggingsfasen (2008–2020), og utnyttelsesfasen med oppstart av de første tjenestene (fra 2014–2015).

Artikkel 4 omtaler operasjon av EGNOS, som i hovedsak omfatter administrasjon av infrastrukturen, vedlikehold, fornyelse og beskyttelse av systemet, godkjennings-, sertifiserings- og standardiseringsaktiviteter for programmet, samt alle elementer vedrørende påliteligheten til systemet og operasjon, samt leveranse og markedsføring av tjenester.

Artikkel 5 definerer kompatibiliteten og interoperabiliteten ved systemene, herunder at de også skal fungere opp mot andre satellittnavigasjonssystemer og konvensjonelle radionavigasjonsmidler. Kommisjonen skal, i samsvar med artikkel 34, definere krav og standarder som er nødvendige for å sikre nevnte kompatibilitet og interoperabilitet.

Artikkel 6 spesifiserer at EU skal være eier av alle materielle og immaterielle aktiva som lages eller utvikles under programmene. For tredjeparter skal avtaler utarbeides der dette er hensiktsmessig. Kommisjonen skal spesielt sikre at EUs intellektuelle eiendom anvendes optimalt.

Artikkel 7, 8, 9, 10 og 11 definerer hvilke aktiviteter som skal omfattes av programmets finansielle periode 2014–2020, og hvordan disse skal finansieres. Det spesifiseres at det kan gjennomføres aktiviteter knyttet til gjennomføring, operasjon, administrasjon, informasjons- og kommunikasjonstiltak, samt annen teknisk eller administrativ assistanse til Kommisjonen for ledelsen av programmet. Medlemslandene, tredjeland og internasjonale organisasjoner kan yte tilleggsfinansiering av Galileo og EGNOS. Maksimumsbeløpet for EUs finansiering av aktivitetene i perioden 2014–2020 skal være 7 071,73 mill. euro (nominelt). Inntekter som genereres gjennom programmene skal kanaliseres tilbake til programmene. For kontrakter med aktører i privat sektor skal det foreligge en mekanisme for deling av inntektene.

Artikkel 12, 13, 14, 15 og 16 spesifiserer organiseringen av programmene. Oppgaver fordeles mellom Kommisjonen, det europeiske GNSS-byrået og den europeiske romorganisasjonen ESA. Kommisjonen skal forestå fremdriften i programmene, herunder besørge arbeidsdeling, kontakt mot tredjeland og internasjonale organisasjoner, samt treffe de nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten og integriteten til programmene. Det europeiske GNSS-byrået skal føre tilsyn med sikkerhetsregimet i programmene, herunder revisjon av sikkerhet, drift av Galileo sikkerhetssenter, overvåke etterlevelse av de felles minimumsstandardene under de offentlig regulerte tjenestene, samt andre aktiviteter knyttet til administrasjon, vedlikehold, sertifisering, og standardisering relatert til programmene, samt markedsføring av anvendelser og tjenester til markedet for satellittnavigasjon. Den europeiske romorganisasjonen ESA skal forestå leveranse av infrastrukturen knyttet opp til programmene, i henhold til avtalt budsjett og oppgaver.

Artikkel 17 og 18 fastsetter kravene til sikkerhetsreguleringer og virkeområdet for disse.

Artikkel 19, 20, 21, 22, 23, 24 og 25 fastsetter bestemmelser knyttet til offentlig innkjøp i programmene. Det spesifiseres at det skal sikres rettferdig, åpen konkurranse og likebehandling i gjennomførings- og utnyttelsesfasene i programmene.