3 Departementets vurderinger

Vurderingen fra eksterne juridiske rådgivere er at det normalt er praktisk mulig å dele opp lån der det har vært delutbetalinger, slik at staten kun overtar den delen som kommer til utbetaling etter 18. november 2011. Samtidig presiserer rådgiverne at dette vil kunne avhenge av utformingen i de enkelte låneavtalene og kan være ressurs- og tidkrevende. Det vil kunne være kompliserende for låntaker og eventuelle andre kreditorer i låneavtalen å måtte forholde seg til en ekstra kreditor. Videre vil det påløpe ekstra kostnader ved at både Eksportfinans og staten må følge opp hvert enkelt låneengasjement. I tillegg vil splitting av lån på to kreditorer kunne medføre ekstra kostnader med hensyn til forhandlinger og dokumentasjonsarbeid knyttet til utarbeidelse av tilleggs- eller endringsavtaler for låneavtale og sikkerhetsdokumentasjon. Departementet foreslår på den bakgrunn at staten skal kunne overta hele slike lån, dvs. også de deler av lånet hvor Eksportfinans har foretatt delutbetalinger før 18. november. Med hele lån menes Eksportfinans’ del av lånet, dersom det er flere låntakere i lånefasiliteten.

For flere lån som skulle komme til utbetaling etter at Prop. 34 S (2011-2012) ble lagt fram, har Nærings- og handelsdepartementet informert Eksportfinans om at staten, med forebehold om Stortingets samtykke, er villig til å overta hele lånebeløpet, også det som har vært utbetalt før 18. november.

I en situasjon hvor låntakere som skal reforhandle rentemarginene ikke greier å skaffe seg alternativ finansiering og Eksportfinans sier opp lånet, vil låntakerne kunne stå overfor et mulig mislighold av lån, med de konsekvenser dette innebærer. Ved mislighold vil det kunne medføre krav mot garantister, herunder Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Kredittmarkedene vil trolig være i en vanskelig situasjon i lang tid fremover, slik at låntakerne vil kunne ha vanskeligheter med å skaffe seg nye lån til konkurransedyktige vilkår. Departementet foreslår på den bakgrunn at staten skal kunne overta hele slike lån i en refinansieringssituasjon, dersom låntaker ikke finner alternativ finansiering. Med hele lån menes Eksportfinans’ del av lånet dersom det er flere låntakere i lånefasiliteten. Reforhandling av rentemarginene med staten som motpart må være gjenstand for en kommersiell vurdering, og må som et minimum tilfredsstille statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Tilsagn om finansiering spiller ofte en viktig rolle for norske leverandører når de forhandler kontrakter. Bedriftene må bli tildelt kontrakt før det blir aktuelt med utbetaling av lån. Tilsagnsvolumet er av denne og andre grunner, herunder at bedriftene skaffer seg alternativ finansiering, mange ganger høyere enn det som faktisk ender i utbetaling av lån. I 108-avtalen med Eksportfinans er det ikke satt noen øvre grense for tilsagn. På grunn av stor usikkerhet om beløpsstørrelsen på de tilsagn som vil bli gitt, foreslår departementet at det ikke settes en øvre grense for tilsagn i dette tilfellet.

Eksportfinans har i tillegg til det ovennevnte lagt frem enkelte andre krav, blant annet knyttet til prising av lån som skal overtas og dekning av avbruddskostnader. Departementets vurdering er at staten bør kunne gi sitt samtykke til å dekke disse kostnadene som en del av forhandlingene med Eksportfinans. Som nevnt i Prop. 34 S (2011-2012) vil Eksportfinans utføre arbeidet i overgangsfasen på statens regning og risiko. Dette vil også medføre at Eksportfinans holdes skadesløs for eventuelle krav fra tredjeparter knyttet til de aktuelle låneavtalene. For øvrig vil staten i overgangsavtalen med Eksportfinans søke å ha alminnelige ansvarsbetingelser som gjelder for denne type tjenesteleveranser.