1 Protokoll mellom Kongeriket Norge og Republikken Sør-Afrika til endring av overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Kongeriket Norges Regjering og Republikken Sør-Afrikas Regjering;

som ønsker å endre overenskomsten til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, undertegnet i Cape Town den 12. februar 1996 (i denne protokoll kalt ”overenskomsten”)

er blitt enig om følgende:

Artikkel I

Artikkel 26 i overenskomsten skal slettes og erstattes med av følgende:

”Artikkel 26

Utveksling av opplysninger

• 1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, særlig med hensyn til å forebygge skattesvik og unngåelse av slike skatter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

• 2. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1, skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelig for personer eller myndigheter (herunder domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer)som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1. Slike personer eller myndigheter skal bare bruke opplysningene til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

  • (a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

  • (b) å gi opplysninger som ikke kan framskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

  • (c) å gi opplysninger om næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger som ville stride mot allmenne interesser (ordre public) dersom de ble gjort tilgjengelige.

• 4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkel gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å framskaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har egen interesse av slike opplysninger.

• 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå å framskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person. ”

Artikkel II

• 1. Hver av de kontraherende stater skal skriftlig, gjennom diplomatiske kanaler, gjøre kjent for den annen stat når de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne protokoll i kraft, er gjennomført. Protokollen skal utgjøre en integrert del av overenskomsten.

• 2. Protokollen skal tre i kraft på datoen for mottagelsen av den siste av disse bekjentgjørelser og skal deretter ha virkning fra denne dato.

Artikkel III

Denne protokoll skal forbli i kraft så lenge overenskomsten forblir i kraft og skal anvendes så lenge overenskomsten selv skal anvendes.

Til bekreftelse av det foranstående har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i to originaler i Cape Town den 16 dag i juli 2012 på det engelske språk.

1 Protocol amending the Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of South Africa for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of South Africa;

Desiring to amend the Convention for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal Evasion with respect to Taxes on Income signed at Cape Town on 12 February 1996 (in this Protocol referred to as “the Convention”),

Have agreed as follows:

Article I

Article 26 of the Convention shall be deleted and replaced by the following:

“Article 26

Exchange of information

• 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, in particular for the prevention of fraud or evasion of such taxes, in so far as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

• 2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

• 3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • (a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • (b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

  • (c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

• 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information, even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

• 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.”

Article II

• 1. Each of the Contracting States shall notify to the other in writing, through the diplomatic channel, of the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Protocol, which shall form an integral part of the Convention.

• 2. The Protocol shall enter into force on the date of receipt of the later of these notifications and shall thereupon have effect on that date.

Article III

This Protocol shall remain in force as long as the Convention remains in force and shall apply as long as the Convention itself is applicable.

In witness whereof the undersigned, duly authorised thereto by their respective Governments, have signed this Protocol.

Done in two originals at Cape Town this 16th day of July 2012, in the English language.