9 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Formålet med loven angis i § 1. Formålet er å gi en midlertidig adgang, av hensyn til barnets beste, til å overføre foreldreskap for barn i Norge som er født av surrogatmor i utlandet i hovedsak i tilfeller der dette ikke kan skje etter barneloven (inkludert midlertidig forskrift), og/eller adopsjonsloven.

I situasjoner der barnets juridiske far er død eller samlivet mellom barnets juridiske far og pretenderende forelder er oppløst kan barnet ha behov for å komme i rettsforhold til pretenderende forelder. Pretenderende forelder kan i dag adoptere barnet som enslig. Dette vil som oftest likevel ikke være aktuelt på grunn av rettsvirkningene, idet en slik adopsjon innebærer at barnet mister sin rettslige tilknytning til juridisk far og hans familie. Det vil normalt ikke være ønskelig. Den midlertidige loven åpner derfor opp for å overføre foreldreskap med den virkning at barnet anses som juridisk fars og pretenderende forelders felles barn. Samtidig trer barnet ut av rettsforholdet til surrogatmor.

I tillegg kommer loven til anvendelse på saker der det er etablert et juridisk farskap og der fars nåværende ektefelle, registrerte partner eller samboer ønsker å bli forelder til barnet. Dette er begrunnet med et ønske om å legge til rette for at flere familier skal ta et større ansvar for å starte den juridiske sikringen av barna. Se for øvrig lovutkastet § 2.

Loven gjelder ikke overføring av foreldreskap der avtalen med surrogatmor er inngått under tvang. Det vises til merknader om dette gitt i kommentarer til midlertidig forskrift 23. mai 2012 nr. 446 om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet.

Til § 2

Den pretenderende forelder, som kan søke om foreldreskap etter den midlertidige loven, er juridisk fars nåværende eller tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer (uansett kjønn). Ved samboerforhold stilles det ikke krav om dokumentasjon eller varighet. Det er en forutsetning for å søke om foreldreskap etter denne bestemmelse at farskap til barnet er fastsatt etter barneloven.

Søker må sammen med barnets far ha inngått avtalen med surrogatmor. Et vilkår for å få overført foreldreskapet er at søker kan dokumentere at barnets far og søker hadde et felles ønske om å oppfostre barnet sammen. Utenlandsk dom, administrativ avgjørelse eller avtale som dokumenterer et slikt felles ønske, må fremlegges. Det kan derfor være tilstrekkelig å fremlegge avtalen partene har inngått med surrogatmor. Hvorvidt det foreligger et samtykke fra far er ikke avgjørende for behandlingen av saken, men vil være et moment i vurderingen av om overføring av foreldreskap vil være til barnets beste.

Dersom surrogatmor etter norsk rett har foreldreansvar for barnet, kreves et samtykke til overføring av foreldreskap fra henne. Er hun forsvunnet, sinnslidende eller utviklingshemmet, kreves samtykke fra verge. Dersom surrogatmor ikke har del i foreldreansvaret, skal hun så vidt mulig gis mulighet til å få uttale seg før vedtak blir gjort. Det gjøres således ikke unntak fra adopsjonslovens regler om samtykke og uttalelse.

Dersom barnet har fylt 12 år kreves også et samtykke fra barnet for å overføre foreldreskapet. Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse om overføring av foreldreskap. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Bestemmelsene om barns samtykke og uttalerett er identiske med adopsjonslovens bestemmelser om det samme.

Ved overføringen av foreldreskapet får barnet samme rettstilling til begge foreldre som om det var deres felles barn, og barnet trer samtidig ut av rettsforholdet til surrogatmor. Søker får ved overføringen foreldreansvar for barnet, med mindre faren og søkeren avtaler noe annet. Dersom barnets far er død, vil den forelderen som får overført foreldreskapet ha foreldreansvaret alene. Rettsvirkningen av overføring av foreldreskapet inntrer fra vedtakstidspunkt.

Der barnet ikke er norsk statsborger og foreldreskap overføres til en norsk statsborger, blir barnet norsk statsborger ved overføringen dersom barnet er under 18 år på vedtakstidspunktet. Ervervet av det norske statsborgerskapet vil skje automatisk, og det stilles ikke noe krav til at barnet løser seg fra eventuelle andre statsborgerskap barnet måtte ha. Barnet kan dermed etter norsk rett beholde det eller de statsborgerskap det måtte ha på overføringstidspunktet. Noen vil derfor kunne få dobbelt statsborgerskap.

Adopsjonsloven gjelder om ikke annet følger av den midlertidige loven. Forslaget innebærer at følgende bestemmelser i adopsjonsloven settes til side:

• § 5 a om at bare ektefeller eller registrerte partnere kan gjennomføre en stebarnsadopsjon.

• §§ 5 a og 7 om kravet til at forelder med foreldreansvar skal samtykke til adopsjonen.

• § 13 om at rettsforholdet til den opprinnelige slekten faller bort, i denne sammenheng juridisk far og hans slekt.

• § 17 første ledd om når søknaden kan behandles her i landet.

For øvrig gjelder bestemmelsene i adopsjonsloven. Dette gjelder blant annet:

• § 1 om at adopsjon skjer ved bevilling fra departementet. Dette innebærer at departementet kan velge å delegere myndigheten til å behandle sakene. Det er hensiktsmessig å legge myndigheten til Bufetat region og at Bufdir blir klageinstans over regionens vedtak. Siden § 1 gjelder tilsvarende forutsettes det at vedtaksmyndigheten utsteder en bevilling om overføring av foreldreskap.

• § 2 ”til gagn for barnet ” eller ”barnets beste”. I vurderingen av barnets beste er barnets tilknytning til pretenderende forelder og barnets behov for juridisk tilhørighet til henne eller han i all hovedsak avgjørende. Et viktig moment i vurderingen er derfor om og i hvor stor grad barnet og pretenderende forelder har/har hatt kontakt. Har pretenderende forelder deltatt som en omsorgsperson i barnets liv fra fødselen av, legger departementet til grunn at det normalt vil være til barnets beste å få en juridisk tilknytning til denne forelderen. Forslaget legger også føringer for vurderingen ved at det gis adgang til overføring av foreldreskap uten samtykke fra juridisk far. Det betyr at overføring av foreldreskap kan gjennomføres til tross for konflikt mellom juridisk far og pretenderende forelder. Hvorvidt far har gitt et samtykke eller ikke vil imidlertid være et relevant moment i vurderingen. Som i saker om adopsjon av et kjent barn, vil søkernes helse, økonomi og boligforhold, ikke få noen større betydning. Politiattest må innhentes, og søkers vandel vil få betydning ved alvorlige forhold som vold, overgrep, rus og visse former for psykiske lidelser.

• § 3 om at bevilling til å adoptere kan bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan det likevel gis bevilling til den som har fylt 20 år.

• § 12 om at adoptivforeldre så snart som tilrådelig skal fortelle adoptivbarnet at det er adoptert. Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst hvem de opprinnelige foreldre er.

• § 16 om at adopsjonsbevilling skal anmerkes ved adoptivbarnets navn i folkeregisteret og i de andre offentlige protokoller som departementet bestemmer.

Til § 3

Norske myndigheter har etter forslaget kompetanse til å behandle saker etter den midlertidige loven når søker er bosatt i Norge og barnet oppholder seg i Norge. Skjæringstidspunktet her vil være søknadsfristen 1. januar 2014. Det er et krav at barnet på skjæringstidspunktet oppholder seg i riket mer enn kun midlertidig, eller at barnet er bosatt her. I tilfeller der norske myndigheter har kompetanse, skal saken behandles etter norsk rett, det vil si etter den midlertidige loven. Dersom det foreligger en søknad om stebarnsadopsjon, og søker ønsker i stedet en overføring av foreldreskapet etter loven her, vil søknad om stebarnsadopsjon kunne trekkes inntil vedtak er fattet.

Til § 4

Loven vil være midlertidig i den forstand at frist for å søke om foreldreskap etter denne lov settes 1. januar 2014.

Til § 5

Den midlertidige loven oppheves 31. desember 2015. Loven skal tre i kraft straks.

Der barnet ikke er norsk statsborger og foreldreskap overføres til en norsk statsborger etter midlertidig lov, blir barnet norsk statsborger ved overføringen dersom barnet er under 18 år på vedtakstidspunktet. Ervervet av det norske statsborgerskapet vil skje automatisk, og det stilles ikke noe krav til at barnet løser seg fra eventuelle andre statsborgerskap barnet måtte ha. Barnet kan dermed etter norsk rett beholde det eller de statsborgerskap det måtte ha på overføringstidspunktet. Noen vil derfor kunne få dobbelt statsborgerskap. Endringen trer i kraft samtidig med midlertidig lov.