3 Tilpasninger i regelverket for skattebegunstigede pensjonsordninger

3.1 Innledning

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet tilby både lønn og framtidige pensjonsytelser som godtgjørelse for arbeid i foretaket. Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) fastsetter at arbeidsgiverforetakene skal etablere tjenestepensjonsordning for arbeidstakerne etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som oppfyller minstekravene til premie eller innskudd i OTP-loven. OTP-loven innebærer at en del av vederlaget for arbeid må bestå av en framtidig pensjonsytelse.

Pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning er underlagt skattemessig gunstig behandling. Det stilles samtidig krav til hvordan pensjonsordningene skal utformes. Innenfor de rammene lovene oppstiller har arbeidsgiverforetakene likevel betydelig valgfrihet med hensyn til utforming av pensjonsordningen.

I foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven gjelder et forholdsmessighetsprinsipp som er knyttet nært opp til folketrygdens alderspensjon. For innskuddspensjonsordninger skal pensjonsinnskudd ikke utgjøre en høyere andel av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, likevel slik at innskudd som andel av lønn mellom 6 G og 12 G kan utgjøre inntil to ganger innskudd for lønn opp til 6 G. Dette har sammenheng med at det etter de gamle opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden (folketrygdloven kapittel 19, jf. kapittel 3) gis høyere pensjonsopptjening for lønn opp til 6 G enn for lønn mellom 6 og 12 G. I ytelsesbaserte ordninger skal ytelsene fastsettes slik at forholdet mellom de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd blir rimelig ut fra lønn og tjenestetid i foretaket.

Etter gjeldende rett er laveste tillatte pensjonsalder i skattebegunstigede private tjenestepensjonsordninger som hovedregel 67 år, i samsvar med det som fram til 1. januar 2011 er pensjonsalder i folketrygden. Etter lov om individuell pensjonsordning er også laveste tillatte pensjonsalder i individuelle pensjonsordninger 67 år. Lov om individuell pensjonsordning ble vedtatt i juni 2008, og for å ta hensyn til forventet framtidig fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden, ble det inntatt en regel som gir kunden adgang til å kreve utbetaling av alderspensjon fra individuell pensjonsordning på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon fra folketrygden.

Innskuddspensjonsloven er allerede relativt godt tilpasset reglene for ny alderspensjon i folketrygden. Med forbehold for økonomiske parametre, som en vil komme tilbake til på bakgrunn av den neste delutredningen fra Banklovkommisjonen, er behovet for tilpasninger utover det å innføre fleksibilitet begrenset. Når det gjelder foretakspensjonsloven vil departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utredning, foreslå en overgangsordning for eksisterende foretakspensjonsordninger som innebærer overgang til fleksibelt uttak på grunnlag av gjeldende beregningsregler for premier og ytelser. Det foreslås blant annet at beregnet folketrygd etter tidligere regler om alderspensjon i folketrygden videreføres som beregningsgrunnlag for disse pensjonsordningene. Dette gjør det mulig å gjennomføre fleksibelt uttak av pensjon uten å endre pensjonsplan og regelverk for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Dette innebærer at mange av endringene som foreslås i foretakspensjonsloven er midlertidige. Departementet vil komme tilbake med nye forslag til mer permanente regler for ytelsesbaserte kollektive pensjonsordninger basert på ytterligere utredning fra Banklovkommisjonen i arbeidets del II.

Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer gjeldende innskuddssatser for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven at det ikke er mulig å oppnå et pensjonsnivå som kan sammenliknes med et normalt pensjonsnivå i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Banklovkommisjonen mener det er uheldig med stor forskjell i maksimalt mulig forventet nivå på pensjonsytelsene avhengig av om man velger ytelses- eller innskuddspensjonsordning. Banklovkommisjonen påpeker også at det i markedet er et betydelig press for omdanning av ytelsesbaserte pensjonsordninger til innskuddsbaserte pensjonsordninger, og at en heving av de maksimale innskuddssatsene for innskuddspensjonsordninger ville kunne føre til ytterligere omdanning til innskuddspensjonsordninger før det er avklart hvordan de ytelsesbaserte pensjonsordningene vil se ut i framtiden. Banklovkommisjonen har også varslet at den i arbeidets del II vil vurdere endring av gjeldende knekkpunkt i innskuddspensjonsordninger i tråd med ny alderspensjon i folketrygden. Etter Banklovkommisjonens syn bør spørsmålene om innskuddssatser og knekkpunkt ses i sammenheng. Departementet slutter seg til dette og vil avvente behandlingen av de økonomiske parametrene i innskuddspensjonsloven til Banklovkommisjonens utredning av disse spørsmålene foreligger, slik at økonomiske parametre kan sees i sammenheng for både ytelses- og innskuddspensjonsordninger.

3.2 Fleksibelt uttak - valgfritt tidspunkt for uttak av alderspensjon fra 62 år

3.2.1 Gjeldende rett

Tjenestepensjonsordningene

Pensjonslovene bygger som nevnt på reglene for alderspensjon i folketrygden før disse reglene ble endret. Laveste tillatte pensjonsalder etter folketrygdloven har vært 67 år, jf. folketrygdloven § 19-4, og av denne grunn har det heller ikke vært adgang til å fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år i skattebegunstiget privat tjenestepensjonsordning, jf. innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og foretakspensjonsloven § 4-1 første ledd. For visse stillinger som innebærer en særlig fysisk eller psykisk belastning er det likevel fastsatt lavere pensjonsalder (særaldersgrense), jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 1-1 og forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 4-1.

Den pensjonsalder som er fastsatt i tjenestepensjonsordningen utgjør i dag også seneste tidspunkt for uttak av alderspensjon, med unntak for de tilfeller hvor arbeidstakeren mottar lønn, jf. innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd, foretakspensjonsloven § 4-5 tredje ledd og foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd.

OTP-loven har ingen særlige bestemmelser om pensjonsalder, men bygger fullt ut på innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. I den grad loven benytter begrepet pensjonsalder, knytter dette seg til bestemmelsene om pensjonsalder i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Alderspensjon etter en tjenestepensjonsordning utgjør et selvstendig tillegg til alderpensjonsytelser etter folketrygden. Ytelsesnivået i ytelsesbaserte pensjonsordninger er i de fleste tilfeller samordnet med alderspensjon etter folketrygden. Det kan stilles som vilkår for utbetaling av ytelser etter foretakspensjonsordning at vedkommende mottar ytelser etter folketrygden, jf. foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd annet punktum. Beregnet folketrygd utgjør en del av beregningsgrunnlaget for alderspensjonsytelser for en overveiende del av ytelsesbaserte pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven § 5-2 første ledd bokstav a. Innskuddspensjonsordninger er i mindre grad knyttet opp til folketrygdens pensjonsytelser. Det er kun beregningsgrunnlaget for maksimumskravet til årlige samlede ytelser fra innskuddspensjonsloven som bygger på beregnet folketrygd, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd.

Lov om individuell pensjonsordning

I skattebegunstigede individuelle pensjonsordninger er det i utgangspunktet ikke adgang til å avtale lavere pensjonsalder enn 67 år, jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd og § 3-2 første ledd. Dersom kunden har særaldersgrense i tjenestepensjonsordningen kan kunden imidlertid også avtale denne aldersgrensen i en individuell pensjonsordning, jf. lovens § 2-4 annet ledd og § 3-2 annet ledd.

I motsetning til hva som gjelder for private tjenestepensjonsordninger, kan kunde som ikke mottar lønn også kreve at pensjon fra en individuell pensjonsordning utbetales fra fylte 62 år eller senere. Dette gjelder både pensjonsspareavtaler og pensjonsforsikringsavtaler, jf. lov om om individuell pensjonsordning § 2-5 annet ledd og § 3-3 annet ledd. Adgangen til å ta ut pensjon fra fylte 62 år er således betinget av at kunden ikke samtidig mottar lønn. Kunden kan videre kreve pensjonen utbetalt på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon fra folketrygden.

3.2.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen drøfter innledningsvis om det for den enkelte arbeidstaker ligger en tilstrekkelig fleksibilitet i uttak av alderspensjon i folketrygden alene, slik at det i pensjonslovene fortsatt bør opereres med den fastsatte pensjonsalder. Dette ville på flere områder kunne gi enklere bestemmelser enn reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon som foreslås. Det ligger allerede i dag i pensjonslovene en viss grad av fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker til å utsette eller bare ta ut deler av pensjonen etter nådd pensjonsalder. Den fleksibiliteten som gjelder i dag bør etter Banklovkommisjonens vurdering i ethvert tilfelle ikke begrenses, idet disse mulighetene til gradert uttak er med på å gi insentiver til å stå lenger i arbeid.

Banklovkommisjonen foreslår at det, på samme måte som i ny alderspensjon i folketrygden, innføres rett til fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år etter pensjonslovene. Videre foreslås en fleksibilitet i uttaksgrad og adgang til å kombinere uttak av alderspensjon med lønnsinntekt, dette er nærmere omhandlet nedenfor. Fleksibilitet i uttaksgrad og kombinasjon av alderspensjon med lønnsinntekt og videre pensjonsopptjening er omhandlet under avsnitt 3.3.

Banklovkommisjonen viser til at fleksibelt uttak på flere områder vil kreve en økt administrasjon hos pensjonsinnretningene og dermed bidra til å øke kostnadene. Banklovkommisjonen har derfor foreslått visse begrensninger i valgmulighetene etter private pensjonsordninger, der disse ikke er sentrale for vedkommendes totale pensjonstilpasning. Reglene om fleksibelt uttakstidspunkt av alderspensjon i utkast til nye bestemmelser i foretakspensjonsloven §§ 5-7 a til 5-7 c foreslås også å skulle gjelde for fripoliser, med unntak av reglene om gradert uttak i § 5-7 b annet og tredje ledd som ikke foreslås å gjøres gjeldende for fripoliser.

Valgfritt tidspunkt for uttak av alderspensjon fra 62 år

Banklovkommisjonen viser til at ytelsene fra tjenestepensjonsordningene er sentrale for at arbeidstakeren skal kunne opprettholde et inntektsnivå som pensjonist som står i forhold til inntekten i yrkesaktiv periode, og mener at en arbeidstaker bør kunne ta ut tjenestepensjon fra samme tidspunkt som det er adgang til å ta ut alderpensjon etter folketrygden, se NOU 2010: 6 avsnitt 5.2.1. Banklovkommisjonen foreslår derfor at alderspensjon kan tas ut fra fylte 62 år etter pensjonslovene, slik det vil være adgang til etter ny alderspensjon i folketrygden. Se forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a første ledd, innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første ledd.

Retten til fleksibelt uttak innebærer også at det gis anledning til å vente med å ta ut pensjon. Banklovkommisjonen foreslår ingen grense for hvor lenge man kan vente med uttak av alderspensjon etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, på samme måte som i folketrygden.

Valgfrihet med hensyn til samtidig uttak av folketrygd

Banklovkommisjonen viser til at utformingen av bestemmelsene i tjenestepensjonslovgivningen bør styrke arbeidslinjen og gi insentiv til å bli stående lenger i arbeid. Banklovkommisjonen har vurdert hvorvidt utbetaling av alderspensjonsytelser fra innskuddspensjonsordninger bør gjøres betinget av at arbeidstaker samtidig tar ut pensjon fra folketrygden. Banklovkommisjonen viser til at dette ikke er et krav etter innskuddspensjonsloven i dag, men at samtidig uttak har vært vanlig som følge av at alderspensjon etter tjenestepensjonsordning også normalt utbetales fra 67 år. Innskuddspensjonsordninger er ikke tilknyttet folketrygden på en slik måte at det er en nødvendig sammenheng mellom utbetaling fra folketrygden og pensjonsordningen. En kobling mellom utbetaling fra folketrygden og innskuddspensjonsordning vil etter Banklovkommisjonens vurdering verken være egnet til å stimulere arbeidstakerne til å stå lenger i arbeid eller ha andre positive virkninger som tilsier en slik begrensing i arbeidstakers valgfrihet. Banklovkommisjonen har også foreslått at utbetaling av alderspensjonsytelser fra foretakspensjonsordninger gjøres uavhengig av om arbeidstaker samtidig tar ut pensjon fra folketrygden, jf. utkast til § 5-7 a annet ledd i foretakspensjonsloven. Banklovkommisjonen foreslår også å presisere at pensjonsinnretningen ikke kan stille vilkår for uttak av pensjon fra individuell pensjonsordning om at kunden samtidig mottar alderspensjon fra folketrygden, jf. utkast til §§ 2-4 annet ledd og 3-2 annet ledd i lov om individuell pensjonsordning.

Pensjonsalder – opptjeningsalder

Innføring av en adgang til fleksibelt uttak av alderspensjon vil samtidig innebære at kravet i pensjonslovene om en laveste pensjonsalder på 67 år bortfaller. Begrepet «pensjonsalder» vil også miste sin praktiske betydning i pensjonslovgivningen ved innføringen av fleksibelt uttakstidspunkt, fordi pensjonsalder ikke vil være et fast tidspunkt i pensjonsordningenes regelverk slik som i dag. Banklovkommisjonen foreslår at «pensjonsalder» erstattes med begreper som er bedre tilpasset adgangen til fleksibelt uttak av alderspensjon. Foretakspensjonsloven har tidligere også brukt begrepet «pensjonsalder» for å angi når full opptjening vil være oppnådd i pensjonsordningen. Laveste pensjonsalder har i tråd med ovennevnte vært 67 år. Begrepet «pensjonsalder» erstattes i disse sammenhengene med «opptjeningsalder», jf. utkastet til foretakspensjonsloven § 4-1 første ledd. I innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning erstattes pensjonsalder med 67 år blant annet for å tilpasse lovene til forslaget om fleksibelt uttakstidspunkt for alderspensjon.

Banklovkommisjonen foreslår å innføre en overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som tillater en videreføring av eksisterende ordninger ved siden av de nye reglene i folketrygden som trer i kraft 1. januar 2011, og inntil det foreligger en endelig avklaring av tilpasningen av foretakspensjonsloven til ny folketrygd. Banklovkommisjonen foreslår at gjeldende regler om beregnet folketrygd i foretakspensjonsloven § 5-5 opprettholdes, men foreslår i tillegg et nytt fjerde ledd som fastsetter at for beregning av ytelser fra folketrygden skal folketrygdens regelverk per 31. desember 2009 legges til grunn.

Særaldersgrenser

Banklovkommisjonen foreslår å opprettholde gjeldende hjemler for særaldersgrenser, men foreslår tilpasninger av disse hjemlene som følge av at begrepet «pensjonsalder» bortfaller. I innskuddspensjonsloven foreslår Banklovkommisjonen å erstatte gjeldende adgang til å fastsette en lavere pensjonsalder med en rett til tidligere uttak enn 62 år, jf. innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd annet punktum. I foretakspensjonsloven foreslås det at hjemmelen til å fastsette en lavere pensjonsalder erstattes med en hjemmel til å fastsette en lavere alder for når full opptjening vil være oppnådd i pensjonsordningen samt en hjemmel til å fastsette lavere alder for uttak av alderspensjon enn 62 år, jf. foretakspensjonsloven §§ 4-1 tredje ledd og 5-7 a første ledd.

Banklovkommisjonen foreslår endringer i lov om individuell pensjonsordning. Gjeldende § 2-4 annet ledd og § 3-2 annet ledd, som fastsetter at kunden kan avtale samme pensjonsalder i hhv. individuell pensjonsspareavtale og pensjonsforsikringsavtale som kunden har i tjenestepensjonsordning, foreslås opphevet. Banklovkommisjonen begrunner dette med at det antas å være få tjenestepensjonsordninger som vil ha en lavere alder for uttak av pensjon enn 62 år.

3.2.3 Høringsinstansenes merknader

Valgfritt tidspunkt for uttak av alderspensjon fra 62 år

Alle høringsinstanser som har kommentert Banklovkommisjonens forslag om at det skal være adgang til å ta ut pensjon fra 62 år etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning, støtter forslaget. Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund har imidlertid pekt på at reduksjonen i årlig utbetaling ved tidlig uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning uten kombinasjon med lønn og videre opptjening vil kunne føre til betydelig avkorting i årlige pensjonsytelser, og mener avkortingen ved tidlig uttak bør kompenseres. Akademikerne uttrykker bekymring for at adgang til tidlig uttak kan bli brukt som et pressmiddel fra arbeidsgiver om tidlig pensjonering. Akademikerne viser til at forslaget fra Banklovkommisjonen innebærer at arbeidstaker er avskåret fra å være medlem av ordningen dersom en velger å ta ut alderspensjon uten å kombinere dette med videre arbeid. Akademikerne foreslår derfor en ordning som innebærer at arbeidstaker som etter arbeidsgivers initiativ velger å ta ut alderspensjon før fylte 67 år kan være medlem av pensjonsordningen fram til 67 år. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter også Banklovkommisjonens forslag, men forutsetter at departementet forsikrer seg om at reduksjon av nedre grense for uttak av tjenestepensjon ikke vil gjøre det lettere for virksomheter å påberope seg unntak fra arbeidsmiljøloven § 15-13 a. Denne bestemmelsen fastsetter at et arbeidsforhold kan bringes til opphør når arbeidstakeren fyller 70 år, men at arbeidsforholdet på visse vilkår kan bringes til opphør tidligere enn 70 år.

Særaldersgrense

Det er ingen av høringsinstansene som har hatt innvendinger til forslaget fra Banklovkommisjonen om tilpasninger i gjeldende hjemler for særaldersgrenser i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det er heller ingen høringsinstanser som har hatt innvendinger til Banklovkommisjonens forslag om at kunden kan foreta uttak av alderspensjon fra individuell pensjonsordning på et tidligere tidspunkt enn 62 år dersom kunden da kan ta ut alderspensjon fra folketrygden.

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon mener det bør være adgang for arbeidsgiver til å fastsette en lavere opptjeningsalder enn 67 år. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat viser til at departementet har godkjent at pensjonsordningen for sjømenn, med utbetalingsperiode fra 60 år i henhold til særaldersgrense og fram til 67 år, oppfyller kravene i OTP-loven. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat uttaler:

«Det er grunn til å fjerne fra pensjonslovene muligheten for at OTP henlegges til en tidligere pensjonsalder, når formålet er å yte en tilleggspensjon sammen med Folketrygdens alderspensjon fra fylte 67 år og i minst 10 år.»

3.2.4 Departementets vurdering

Valgfritt tidspunkt for uttak av alderspensjon fra 62 år

På bakgrunn av Banklovkommisjonens utkast til regler om fleksibelt tidspunkt for uttak av pensjon etter private skattebegunstigede pensjonsordninger, foreslår departementet en rett for arbeidstakere til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år. Retten til å velge uttakstidspunkt innebærer også en rett til å utsette uttak av pensjon. Det vises til departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a første ledd og innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd. Reglene om fleksibelt uttakstidspunkt av alderspensjon i utkast til nye bestemmelser i foretakspensjonsloven §§ 5-7 a til 5-7 c foreslås også å skulle gjelde for innehavere av fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. forslagene til foretakspensjonsloven § 4-9 nytt tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt første ledd. Den samme rett til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år foreslås for kunder i individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første ledd

Departementet er enig med Landsorganisasjonen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund i at adgangen til å velge uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning fra 62 år, uten kombinasjon med arbeid og dermed rett til videre opptjening, vil kunne få store økonomiske konsekvenser for personer som velger å ta ut pensjon tidlig uten kombinasjon med lønn og videre pensjonsopptjening. I foretakspensjonsordning vil arbeidstaker som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon, opphøre å være medlem av ordningen. Vedkommende vil da i tillegg til tapt opptjening også gå glipp av årlig regulering av pensjon under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond, jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Adgangen til tidlig uttak av tjenestepensjon gjør det økonomisk lettere for arbeidstakere å slutte å jobbe fra fylte 62 år. Ved tidlig uttak av pensjon blir pensjonskapitalen fordelt over et større antall år, og årlige pensjonsytelser blir dermed lavere. Dersom arbeidstakeren skulle kompenseres for avkorting i tjenestepensjon dels som følge av at pensjonskapitalen skal fordeles over flere år, dels som følge av tapt pensjonsopptjening, ville flere få insentiv til å ta ut pensjon tidlig uten at dette kombineres med videre arbeid. Dette ville være i strid med et grunnleggende formål med pensjonsreformen om å styrke arbeidslinjen og legge til rette for at de som kan fortsatt står i arbeid. Departementet vil i tråd med dette ikke foreslå tiltak som styrker den økonomiske stillingen til de som velger å slutte i arbeid fra 62 år. Departementet foreslår imidlertid regler som skal bidra til at arbeidstakeren får god og lett forståelig informasjon om hvilke økonomiske konsekvenser tidlig uttak av pensjon, hhv. med og uten videre opptjening, vil kunne få. Det vises til omtale av forslag til regler om informasjonsplikt under avsnitt 3.11.

Departementet legger til grunn at arbeidstaker i de fleste tilfeller vil starte uttak av pensjon før eller senest ved fylte 75 år. I de tilfelle arbeidstaker i en foretakspensjonsordning eller innehaver av en fripolise ikke har sendt pensjonsinnretningen melding om uttak av pensjon innen 75 år, foreslår departementet at pensjon uansett skal utbetales, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd annet punktum. Bakgrunnen for en slik absolutt regel er at det ikke gis noen videre opptjening etter fylte 75 år etter foretakspensjonsordning, og at det er knyttet dødelighetsarv til foretakspensjonsordninger. I innskuddspensjonsordninger foreslår departementet at pensjonen kommer til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre medlemmet eller innehaveren av pensjonskapitalbeviset gir særskilt melding om at pensjonen ikke skal utbetales, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd tredje punktum. For individuelle pensjonsspareavtaler foreslår departementet på samme måte som i innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd at pensjonen uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år dersom kunden ikke har gitt institusjonen særskilt melding om at pensjonskapitalen ikke skal utbetales, jf. forslag til § 2-5 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler foreslår departementet, på samme måte som i foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd, at pensjonen uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år, se forslag til § 3-3 første ledd i lov om individuell pensjonsordning.

Valgfrihet med hensyn til samtidig uttak fra folketrygden

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at det ikke lenger skal være adgang til å stille vilkår om at uttak av alderspensjon etter pensjonsordningen må skje sammen med uttak av pensjon fra folketrygden, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a annet ledd første punktum samt forslag om å oppheve foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd annet punktum, som i dag gir adgang til å stille slikt vilkår. Det vises også til forslag til innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd første punktum. For individuelle pensjonsordninger foreslås det tilsvarende at institusjonen ikke kan stille som vilkår i individuell pensjonsavtale at alderspensjon må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det vises til forslag til lov om individuell pensjonsordning § 2-4 nytt annet ledd første punktum og § 3-2 annet ledd første punktum.

Pensjonsalder – opptjeningsalder

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning erstattes med begreper som er tilpasset adgangen til å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som følge av at uttaksstidspunktet ikke lenger vil være et fastsatt tidspunkt i ordningens regelverk, foreslås det at begrepet «pensjonsalder» som tidligste tidspunkt for uttak av pensjon tas ut av pensjonslovene. Videre foreslås det at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven erstattes med «opptjeningsalder», og i enkelte tilfelle med «67 år». Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om å innføre en overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte ordninger, herunder til forslaget om å videreføre «beregnet folketrygd» i foretakspensjonsloven.

Særaldersgrense

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at gjeldende regler om særaldersgrenser i tjenestepensjonslovene videreføres. «Pensjonsalder» har for ytelsesbaserte ordninger både vært tidligste tidspunkt for fullt opptjente ytelser i ordningen og tidligste tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som følge av at opptjeningsalder og utbetalingstidspunkt i en foretakspensjonsordning ikke lenger nødvendigvis vil være sammenfallende, mener departementet det kan være hensiktsmessig å ha særaldersgrenser for både opptjeningsalder og som tidligste utbetalingstidspunkt i foretakspensjonsloven, slik Banklovkommisjonen har foreslått. Det vises til forslaget til foretakspensjonsloven §§ 4-1 tredje ledd og 5-7 a første ledd annet punktum. Det vises også til forslag til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd annet punktum.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at gjeldende adgang i lov om individuell pensjonsordning til å avtale samme pensjonsalder som i en tjenestepensjonsordning vedkommende er medlem av, vil bli overflødig dersom det åpnes for uttak av alderspensjon fra 62 år i de tilfeller hvor særaldersgrensen i tjenestepensjonsordning er 62 år eller mer. Enkelte yrkesgrupper har imidlertid særaldersgrenser i sin tjenestepensjonsordning på hhv. 55 og 60 år. I disse tilfellene vil kunden fremdeles kunne ha behov for å avtale tidligere uttak av pensjon fra individuell pensjonsordning enn 62 år. Departementet foreslår på denne bakgrunn å opprettholde gjeldende adgang til å få utbetalt alderspensjon fra individuell pensjonsordning på samme tidspunkt som kunden har rett til alderspensjon fra tjenestepensjonsordning kunden er medlem av. Denne adgangen følger nå av forslaget til lov om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd og § 3-2 første ledd.

Når det gjelder innspillet fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon om at det generelt bør åpnes for lavere opptjeningsalder enn 67 år, vil departementet ikke nå foreslå å innføre en generell adgang til å fastsette lavere opptjeningsalder enn 67 år i ordningenes regelverk. Departementet antar at dette eventuelt kan vurderes i Banklovkommisjonens neste delutredning.

3.3 Fleksibilitet i uttaksgrad - kombinasjon av alderspensjonsytelser og lønnsinntekt

3.3.1 Gjeldende rett

Etter innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning kan personer som står i arbeid etter oppnådd pensjonsalder utsette uttak av alderspensjon i den grad vedkommende mottar lønnsinntekt. Dette innebærer at en person som for eksempel fortsetter i 50 prosent stilling etter oppnådd pensjonsalder, kan kreve at det ikke utbetales mer enn 50 prosent av de alderspensjonsytelsene vedkommende har rett til fra slike pensjonsordninger. Ikke utbetalt alderspensjon blir stående i ordningen som pensjonskapital. Det vises til innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 tredje ledd og 3-3 tredje ledd.

Etter foretakspensjonsloven har arbeidstaker ikke rett til utbetaling fra ytelsesbasert pensjonsordning i den grad vedkommende mottar lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd første punktum. Dersom arbeidstakeren etter oppnådd pensjonsalder er ansatt i et annet foretak, kan vedkommende kreve at pensjon ikke utbetales i den utstrekning det blir utbetalt lønn fra foretaket, jf. bestemmelsens § 5-1 tredje ledd annet punktum. I så fall skal det skje en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene, jf. foretakspensjonsloven § 4-5 tredje ledd.

Innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven har regler som fastsetter øvre grenser for størrelsen på årlige alderspensjonsytelser i innskuddspensjonsordninger, kombinerte pensjonsordninger og ordninger med engangsbetalt alderspensjon. Det vises til innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd og foretakspensjonsloven § 2-12 åttende og niende ledd og § 5-13 første ledd. For ytelsesbaserte pensjonsordninger er det gitt en begrensning i årlige ytelser i § 5-7, som fastsetter en øvre grense for samlede fastsatte alderspensjonsytelser i pensjonsplanen. Lov om individuell pensjonsordning har ikke en slik grense for størrelsen på årlige pensjonsytelser.

3.3.2 Banklovkommisjonens forslag

I tråd med fleksibiliteten i ny alderspensjon i folketrygden foreslår Banklovkommisjonen også at arbeidstakere skal ha valgfrihet med hensyn til hvor stor del av pensjonsytelsen som skal tas ut, herunder en adgang til å ta ut alderspensjon i kombinasjon med lønnsinntekt og videre pensjonsopptjening. Banklovkommisjonens forslag innebærer også en rett til å utsette uttak av alderspensjon i de tilfeller hvor det ikke mottas lønn. Arbeidstakeren vil etter Banklovkommisjonens utkast til nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i foretakspensjonsloven §§ 5-7 a flg. ha større fleksibilitet med hensyn til uttak av pensjon og kombinasjon med arbeidsinntekt enn etter gjeldende rett. Foretakspensjonsloven §§ 4-5 tredje ledd og 5-1 tredje ledd vil dermed være overflødig, og foreslås opphevet.

Banklovkommisjonen har vurdert om arbeidsgiver skal kunne stille vilkår i pensjonsavtalen om at arbeidstakerne ikke er i arbeid i foretaket eller hos annen arbeidsgiver når alderspensjon tas ut. Dette vil imidlertid kunne bli til hinder for at eldre arbeidstakere utnytter sin arbeidskapasitet, og Banklovkommisjonen foreslår å lovfeste at det ikke skal kunne stilles vilkår for uttak av alderspensjon at arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling. Det vises til utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 a annet ledd og innskuddspensjonsloven § 7-1 nytt annet ledd.

Tjenestepensjonsordninger

Etter ny alderspensjon i folketrygden vil man ha rett til årlig å endre uttaksgraden for alderspensjon i henhold til fastsatte prosentsatser. Banklovkommisjonen har drøftet hvorvidt det også bør være adgang til å endre valgt uttaksgrad i privat tjenestepensjonsordning årlig. Av kostnadshensyn foreslår Banklovkommisjonen begrensinger i adgangen til å endre valgt uttaksgrad i tjenestepensjonsordninger, slik at det kun skal være adgang til å endre uttaksgraden på noen få fastsatte tidspunkter. Banklovkommisjonen viser til at arbeidstakeren vil kunne tilpasse samlet uttak av pensjon gjennom å justere alderspensjon fra folketrygden. Etter Banklovkommisjonens utkast til regler om gradert uttak vil en arbeidstaker på tidspunktet for uttak av pensjon fritt kunne velge hvor stor andel av pensjonsytelsen vedkommende ønsker utbetalt fra pensjonsordningen. Banklovkommisjonen foreslår at uttaksgraden deretter kun kan endres ved nådd opptjeningsalder (normalt 67 år) i foretakspensjonsordninger, og ved 67 år i innskuddspensjonsordninger. I tillegg vil arbeidstakeren kunne endre uttaksgraden på eventuelle senere tidspunkt som eventuelt måtte være fastsatt i pensjonsavtalen. Etter Banklovkommisjonens utkast skal det likevel være adgang til å endre uttaket til fullt uttak av alderspensjon til enhver tid etter påbegynt uttak. Det vises til utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 b tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd.

For å unngå at utbetalinger av alderspensjonsytelser etter privat tjenestepensjonsordning blir uforholdsmessig små sammenliknet med administrative kostnader ved utbetalingene, foreslår Banklovkommisjonen en begrensning i adgangen til gradert uttak slik at uttak av alderspensjon ikke kan være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon fra den private tjenestepensjonsordningen kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf. utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 b annet ledd annet punktum og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt annet ledd annet punktum.

Banklovkommisjonen foreslår at gjeldende øvre grense for samlede årlige utbetalinger av pensjonsytelser i innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd oppheves. Banklovkommisjonen viser til at bestemmelsen i innskuddspensjonsloven ikke har hatt praktisk betydning. Dette skyldes dels at de øvre grensene for innskudd er såpass lave, dels at de eksisterende innskuddspensjonsordningene fremdeles er så unge at pensjonskapitalen for arbeidstakere som har gått av eller nærmer seg pensjonsalder foreløpig er relativt begrenset. Bestemmelsen om maksimal utbetaling av pensjon virker også kompliserende, idet dette er den eneste bestemmelsen i innskuddspensjonsloven som bygger på beregnet folketrygd. Banklovkommisjonen viser også til at øvre grenser for samlede årlige utbetalinger bryter med prinsippet som ny AFP bygger på, med et årlig fast tilskudd til lønnsinntekt eller alderspensjon. Det vises til nærmere omtale av Banklovkommisjonens vurdering i NOU 2010: 6 avsnitt 6.2. Banklovkommisjonen foreslår også at gjeldende bestemmelse om øvre grense for samlede årlige utbetalinger fra engangsbetalt alderspensjon i foretakspensjonsloven § 5-13 første ledd oppheves. Videre foreslår Banklovkommisjonen en oppheving av tilsvarende grenser for kombinerte pensjonsordninger i foretakspensjonsloven § 2-12 åttende og niende ledd. Begrunnelsen for disse endringene er den samme som begrunnelsen for å oppheve innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd.

Banklovkommisjonen foreslår ikke endringer i gjeldende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 5-7, slik at det fortsatt skal være en øvre grense for samlede årlige alderspensjonsytelser slik disse er fastsatt i pensjonsplanen for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, jf. spesialmerknadene til lovutkastet § 5-13 i NOU 2010: 6. Banklovkommisjonen foreslår et nytt fjerde ledd i § 5-7 i foretakspensjonsloven, som slår fast at reglene i § 5-5 gjelder ved beregning av ytelser fra folketrygden.

Fripoliser – ikke adgang til gradert uttak

Banklovkommisjonen foreslår at reglene om fleksibelt tidspunkt for uttak av alderspensjon også gjøres gjeldende for fripoliser. For å begrense administrasjon og kostnader for fripoliser foreslår Banklovkommisjonen at fripoliseinnehaveren ikke skal ha adgang til å velge uttaksgrad for alderspensjonsytelser etter fripoliser, jf. utkast til § 4-9 nytt tredje ledd. Banklovkommisjonen viser til at denne begrensningen vil kunne fremstå som en ulempe for de arbeidstakere som har en stor fripolise og som får hoveddelen av sin tjenestepensjon fra denne. De arbeidstakere dette gjelder vil likevel kunne tilpasse nivået på samlede alderspensjonsytelser ved å endre uttaksgraden av alderspensjon etter folketrygden. Etter Banklovkommisjonens vurdering gir dette tilstrekkelig fleksibilitet i uttaksgrad for innehavere av fripoliser.

Pensjonskapitalbevis – gradert uttak

Banklovkommisjonen foreslår at arbeidstaker som er medlem i innskuddspensjonsordning kan kreve at det utstedes pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende pensjon for bare en del av pensjonskapitalen. Den delen av pensjonskapitalen som kreves utbetalt må imidlertid være av en slik størrelse at den utgjør minst 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, se Banklovkommisjonens utkast til innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd. Dette omhandles også i avsnitt 6.5 i NOU 2010: 6. Den øvrige delen av kapitalen forblir en del av innskuddspensjonsordningen, og forvaltes i tråd med det som er fastsatt i pensjonsavtalen. Pensjonskapitalbevis skal utstedes når arbeidstakeren starter uttak av alderspensjon, og når arbeidstaker slutter i foretaket.

Lov om individuell pensjonsordning

Banklovkommisjonen foreslår også en adgang til å velge mindre enn fullt uttak av alderspensjonsytelser i individuell pensjonsordning. For pensjonsspareavtaler foreslår Banklovkommisjonen ingen begrensning i adgangen til å endre uttaksgrad, se utkast til lov om individuell pensjonsordning § 2-5 nytt annet ledd. Uansett hva som eventuelt måtte være fastsatt om adgang til å endre gradering i pensjonsavtalen, har kunden til enhver tid rett til å kreve fullt uttak av årlig pensjon. For pensjonsforsikringsavtaler foreslås det en begrensning i adgangen til å endre gradert uttak slik at kunden kun har rett til å endre uttaksgraden ved 67 år, og eventuelle senere tidspunkt som måtte være fastsatt i avtalen. Kunden kan likevel på ethvert tidspunkt endre til fullt uttak av årlig pensjon. Se Banklovkommisjonens utkast til § 3-3 nytt annet ledd i lov om individuell pensjonsordning. Banklovkommisjonen foreslår at endringer som krever forsikringstekniske omregninger ikke kan gjøres etter fylte 70 år, se utkast til nytt siste punktum i § 3-9 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. Banklovkommisjonen viser til den risikomessige betydning høy alder har i forsikringsmessig sammenheng og at det her dreier seg om individuell forsikring, jf. Banklovkommisjonens merknader til lovutkastet § 3-9, og til at innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon medfører muligheter for endringer fra kundens side med til dels betydelige risikomessige konsekvenser, særlig ved høy alder. Se NOU 2010: 6 avsnitt 7.1.

Det forslås et minstekrav ved gradert uttak av pensjon fra individuell pensjonsordning tilsvarende det som gjelder for tjenestepensjonsordninger slik at samlet årlig pensjon fra ordningen kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, se § 2-5 nytt annet ledd annet punktum og § 3-3 nytt annet ledd annet punktum.

3.3.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene som har kommentert Banklovkommisjonens forslag om at det skal være adgang til å ta ut gradert alderspensjon er positive til forslaget. Coop Norge SA viser til at dersom gradert uttak av pensjon resulterer i økt omfang av ansatte i gradert stilling, vil det kunne få merkbare praktiske og økonomiske konsekvenser for bedriften. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til Banklovkommisjonens forslag om at det skal være begrenset adgang til å endre uttaksgrad i privat tjenestepensjonsordning. Aktuarforeningen viser til at adgangen til å fastsette i ordningen ulike tidspunkter for adgang til å endre uttaksgrad, isolert sett vil kunne virke kostnadsdrivende. Næringslivets Hovedorganisasjon støtter at det ikke legges opp til gradert uttak av alderspensjon fra fripoliser, og viser til at pensjonsreformen for øvrig gir god fleksibilitet. Pensjonskasseforeningen viser til at for enkelte arbeidstakere vil rettigheter knyttet til fripoliser kunne representere størstedelen av de opparbeidede tjenestepensjonsrettighetene. Pensjonskasseforeningen mener det også bør være adgang til fleksibelt uttak av pensjon fra fripoliser. En nedre grense for delvis uttak av pensjonsytelser fra fripolise på 0,5 G ville kunne motvirke at institusjonen får uforholdsmessige kostnader ved gradert uttak fra fripolise.

3.3.4 Departementets vurdering

Gradert uttak av alderspensjon

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstaker skal kunne bestemme hvor stor del av pensjonsytelsen som skal tas ut årlig (gradert uttak).

Departementet foreslår at det skal være adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon etter innskuddspensjonsloven, jf. forslag til endringer i § 7-2 første ledd. I de tilfeller en arbeidstaker velger å ta ut alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning i kombinasjon med videre arbeid i foretaket foreslår departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at det skal utstedes pensjonskapitalbevis kun for den andelen av pensjonskapital som vedkommende velger å ta ut, jf. departementets forslag til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd. Pensjonskapitalbeviset vil således bare omfatte den pensjonskapital som skal tas ut. Resten av pensjonskapitalen blir værende i pensjonsordningen og vil fremdeles være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar.

Det foreslås en tilsvarende rett til å ta ut mindre enn full alderspensjon fra foretakspensjonsordning, jf. forslag til foretakspensjonsloven ny § 5-7 b annet ledd. Departementet deler Pensjonskasseforeningens vurdering av at det er hensyn som tilsier at det også bør være adgang til gradert uttak av alderspensjon fra fripoliser, men mener adgangen til gradert uttak av pensjon fra fripolise bør gjøres avhengig av at institusjonen samtykker, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd.

I tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslår departementet at det også skal være adgang til gradert uttak av alderspensjon fra individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning §§ 2-5 første ledd annet punktum og 3-3 annet ledd første punktum.

Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at kostnadshensyn tilsier at adgangen til å endre uttaksgraden for pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning begrenses. Departementet foreslår derfor, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at størrelsen på uttak av alderspensjon bare skal kunne endres ved opptjeningsalder eller ved fylte 67 år i hhv. foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning og individuell pensjonsforsikringsavtale. Dette er likevel ikke til hinder for fullt uttak av alderspensjon på ethvert tidspunkt etter uttak av pensjon, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven ny § 5-7 b tredje ledd, innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt tredje ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 nytt annet ledd og § 3-3 nytt annet ledd. Departementet foreslår at adgangen til å endre uttaksgrad for individuelle pensjonsspareavtaler i utgangspunktet skal kunne avtales fritt mellom kunden og institusjonen, slik Banklovkommisjonen har foreslått. Etter departementets syn bør det i disse avtalene også være en lovbestemt adgang til å endre uttaksgrad ved fylte 67 år slik det er foreslått for foretakspensjonsordninger, innskuddspensjonsordninger og individuelle pensjonsforsikringer. Se forslag til endring av lov om individuell pensjonsordning § 2-7 annet ledd annet punktum.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at endringer i individuell pensjonsforsikringsavtale som krever forsikringstekniske omregninger ikke kan gjøres etter fylte 70 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning § 3-9 første ledd nytt siste punktum.

Departementet er enig i at kostnadshensyn tilsier at det stilles krav om at samlede årlige pensjonsytelser ved gradert uttak av pensjon må utgjøre en viss størrelse. Ingen av høringsinstansene har hatt innvending til Banklovkommisjonens forslag om at årlig ytelse må utgjøre minst 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at graden av uttak av pensjonskapital ikke kan være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf departementets forslag til innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt tredje ledd første punktum, foretakspensjonsloven ny § 5-7 b annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 annet ledd og 3-3 annet ledd.

Ved uttak av alderspensjon skal arbeidstakeren gi pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt pensjonen skal utbetales, jf. foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd første punktum, innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd første punktum samt lov om individuell pensjonsordning § 2-5 første ledd første punktum og § 3-3 første ledd første punktum. Departementet legger til grunn at man i slik melding også opplyser om ønsket uttaksgrad.

Kombinasjon av alderspensjon og lønnsinntekt

I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at arbeidstakeren skal kunne kombinere uttak av alderspensjon med lønnsinntekt og dermed videre pensjonsopptjening. For at arbeidstakers adgang til å kombinere uttak av pensjon med lønn skal være reell, foreslår departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidsgiver ikke skal kunne stille som vilkår for uttak av alderspensjon at arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling. Det vises til departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a annet ledd annet punktum, innskuddspensjonsloven § 7-1 nytt annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-4 annet ledd og § 3-2 annet ledd.

Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at gjeldende § 4-5 tredje ledd i foretakspensjonsloven om rett til utsatt pensjonsutbetaling blir overflødig etter forslaget til regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i §§ 5-7 a flg., og dermed kan oppheves.

Lovforslaget om adgang til å kombinere lønn og pensjon påvirker ikke arbeidstakerens eventuelle rett eller adgang til å jobbe i redusert stilling. Dersom arbeidstakeren ønsker å kombinere uttak av pensjon med redusert stilling, legger departementet til grunn at dette må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

3.4 Arbeidere som står i arbeid etter fylte 67 år eller etter nådd opptjeningsalder – videre pensjonsopptjening

3.4.1 Gjeldende rett

Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven

Arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalder fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har rett til fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter. Dette følger av foretakspensjonsloven § 3-11 og innskuddspensjonsloven § 4-5. I foretakspensjonsordninger er det et vilkår for fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter at vedkommende ikke allerede har opptjent full pensjon. Etter foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd skal arbeidstaker som ikke har oppnådd full opptjening ved pensjonsalder, og som fortsatt har stilling i foretaket, godskrives etterfølgende tjenestetid. For arbeidstakere som har oppnådd full opptjening og som fortsetter sin stilling i foretaket etter nådd pensjonsalder, skal alderspensjonsytelsene omregnes som følge av den kortere utbetalingsperioden som fortsatt arbeid utover opptjeningsalderen medfører, jf. foretakspensjonsloven § 4-5 annet ledd.

Bestemmelsene som nevnt i avsnittet over gjelder etter sin ordlyd det tilfelle at arbeidstakeren etter oppnådd pensjonsalder fortsetter i samme foretak og i samme pensjonsordning som tidligere. Det er ikke gitt eksplisitte regler i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven om hvorvidt en arbeidstaker som har fylt 67 år og som skifter arbeidsgiver, har krav på å bli tatt opp som medlem i det nye arbeidsgiverforetakets tjenestepensjonsordning.

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning har ingen øvre aldersgrense for å inngå avtale om individuell pensjonsordning. Lov om individuell pensjonsordning har heller ingen lovfastsatt øvre grense for innbetaling til ordningen. For de individuelle pensjonsforsikringsavtalene er det likevel lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for forsikringen at den skal være fullt betalt ved 67 år, med mindre høyere pensjonsalder er avtalt.

3.4.2 Banklovkommisjonens forslag

Som omhandlet i avsnitt 3.3 foreslår Banklovkommisjonen at det skal være adgang til å kombinere uttak av alderspensjon med lønnsinntekt. Banklovkommisjonen foreslår ingen øvre grense for samlet kompensasjonsgrad av lønn og alderspensjon. Arbeidstakeren kan således selv fritt velge uttaksgrad for alderspensjon også når vedkommende mottar lønn.

Foretakspensjonsloven

Etter Banklovkommisjonens utkast vil arbeidstaker som tar ut alderspensjon i kombinasjon med arbeidsinntekt beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen og ha pensjonsopptjening i den grad vedkommende mottar lønnsinntekt. Banklovkommisjonen foreslår å lovfeste en generell begrensning for hvor lenge en arbeidstaker kan tjene opp pensjon i en ytelsesbasert ordning. Grensen foreslås satt til 75 år, jf. utkast til foretakspensjonsloven § 4-5 nytt første ledd. Banklovkommisjonen begrunner dette med at det vil påløpe svært høye reguleringspremier i tillegg til vanlige premier for eldre arbeidstakere som blir værende i en foretakspensjonsordning. Banklovkommisjonen viser også til at opptjening etter 75 år ville kunne komplisere de forsikringstekniske beregningene så mye at en grense på 75 år anses hensiktsmessig. Se NOU 2010: 6 avsnitt 8.1.1.

Gjeldende prinsipp i foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd om at arbeidstakere som ikke har opptjent full pensjon ved nådd opptjeningsalder skal godskrives etterfølgende tjenestetid foreslås beholdt, jf. § 4-5 utkast til nytt annet ledd. Banklovkommisjonen foreslår imidlertid visse tekniske endringer i bestemmelsen. For å stimulere arbeidsgiverforetakene til å beholde eldre arbeidstakere, foreslår Banklovkommisjonen at det ikke skal tas hensyn til endringer i lønn og beregnet folketrygd etter nådd opptjeningsalder. Dette innebærer blant annet at det ikke skal betales økt premie eller reguleringspremie som følge av lønnsøkninger etter nådd opptjeningsalder, men kun for tillegget til tjenestetid. Banklovkommisjonen foreslår at det heller ikke skal skje noen endringer i beregnet folketrygd som kommer til fradrag i samlet pensjon ved beregningen av premie. Det skjer således en frysing både av lønn og beregnet folketrygd, for å unngå en reduksjon i alderspensjonsytelser ved arbeid etter nådd opptjeningsalder. Se NOU 2010: 6 avsnitt 8.1.1 og merknader til utkastet til foretakspensjonsloven § 4-5 nytt annet ledd.

For arbeidstakere som ved nådd opptjeningsalder har full opptjening, foreslår Banklovkommisjonen ulike måter som skal sikre disse medlemmene opptjening av videre pensjon. Disse arbeidstakerne skal sikres videre opptjening enten ved å tas opp som medlemmer på særlige vilkår, gjennom engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven eller ved at foretaket etablerer en innskuddspensjonsordning som disse arbeidstakerne meldes inn i, jf. utkast til foretakspensjonsloven § 4-5 fjerde ledd, som viser til § 3-10 nytt annet ledd.

Banklovkommisjonen foreslår at arbeidstakere som ansettes i et foretak etter nådd opptjeningsalder ikke skal ha rett til alminnelig medlemskap i ytelsesbasert foretakspensjonsordning, jf. § 3-10 nytt første ledd. Disse arbeidstakerne skal sikres opptjening ved enten å tas opp som medlemmer i pensjonsordningen på særlige vilkår, gjennom engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven eller ved at foretaket etablerer en innskuddspensjonsordning som disse arbeidstakerne meldes inn i, jf. § 3-10 nytt annet ledd. Som nevnt foreslås opptjening i ytelsesbasert pensjonsordning å opphøre ved fylte 75 år, jf. utkast til § 4-5 nytt første ledd.

Innskuddspensjonsloven

Etter Banklovkommisjonens utkast vil arbeidstaker som tar ut alderspensjon i kombinasjon med arbeidsinntekt beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen og ha pensjonsopptjening i den grad vedkommende mottar lønnsinntekt. For innskuddsbaserte ordninger videreføres gjeldende rett, nemlig at det ikke er en øvre aldersgrense for rett til opptjening av pensjon. Jf. NOU 2010: 6 avsnitt 6.1. Arbeidstakere som er medlem av en innskuddspensjonsordning, skal være medlem av pensjonsordningen så lenge disse personene fortsetter å ha en deltids- eller heltidsstilling i foretaket. Det skal derfor fortsatt betales innskudd for en ansatt som arbeider etter fylte 75 år. På bakgrunn av grensen for opptjening av alderspensjon i folketrygden på 75 år, foreslås en adgang til å fastsette i regelverket til ordningen at nyansatte arbeidstakere som har fylt 75 år ikke skal tas opp som medlem av ordningen, jf. utkast til innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd nytt tredje punktum og spesialmerknadene til denne.

Lov om individuell pensjonsordning

Banklovkommisjonen foreslår en øvre grense på 75 år for innbetaling til individuell pensjonsspareavtale, se utkast til lov om individuell pensjonsordning § 2-2 første ledd nytt annet punktum. Banklovkommisjonen viser til at risikoen for at innbetalinger som foretas etter 75 år i praksis vil bli overført til et dødsbo, er stor. Se spesialmerknadene til utkastet til lov om individuell pensjonsordning § 2-2 første ledd nytt annet punktum. For individuell pensjonsforsikring foreslås det at institusjonen må samtykke til innbetaling etter fylte 67 år, jf. § 3-1 nytt tredje ledd annet punktum. Dette begrunnes med at premie innbetalt etter 67 år vil måtte brukes som engangspremie som tillegg til avtalens ytelser når pensjonsalder er satt til 67 år. Se NOU 2010: 6 avsnitt 7.1.

3.4.3 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Aktuarforening legger til grunn at Banklovkommisjonens forslag til ny § 3-10 i foretakspensjonsloven innebærer at nyansatte arbeidstakere som har nådd opptjeningsalder ikke har rett til å bli medlem av ytelsesbasert pensjonsordning. Aktuarforeningen viser til at disse skal få opptjent alderpensjon via engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon, og legger til grunn at slik innskuddspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon vil være å anse som en selvstendig pensjonsordning. Aktuarforeningen støtter for øvrig forslaget til håndtering av nyansatte arbeidstakere i nevnte aldersgruppe.

Finanstilsynet viser til at i situasjoner som omfattes av gjeldende § 4-5 tredje ledd i foretakspensjonsloven, opptjenes det ikke ytterligere rettigheter. Tilsynet viser til at arbeidstakeren ikke meldes ut av ordningen, og at vedkommende kan kreve at alderspensjon ikke utbetales dersom arbeidstakeren mottar lønn. Tilsynet viser til at det følger av Banklovkommisjonens utkast (§ 4-6 første ledd) at arbeidstaker som ved nådd opptjeningsalder tar stilling i et annet foretak skal meldes ut av pensjonsordningen. Videre opptjening blir den nye arbeidsgiverens ansvar. Finanstilsynet mener derfor at utkastet til Banklovkommisjonen ikke er i samsvar med gjeldende regler, siden utmelding av ordningen nå blir et krav.

Arbeidstaker som har full tjenestetid ved avtalt opptjeningsalder

Aktuarforeningen legger til grunn at arbeidstakere med full tjenestetid ved opptjeningsalder og som skal sikres videre alderspensjonsopptjening i innskuddspensjonsordning eller ved engangsbetalt alderspensjon, beholder medlemskapet i den ytelsesbaserte ordningen. Aktuarforeningen viser til at siden vedkommende fortsatt er ansatt i foretaket, følger det av § 4-6 at det ikke skal utstedes fripolise. Dette medfører at vedkommende vil være medlem av to pensjonsordninger samtidig; den opprinnelige ytelsesbaserte ordningen uten ytterligere opptjening og den nye ordningen hvor opptjening av alderpensjon skal skje. Aktuarforeningen mener grensen for opptjening i foretakspensjonsloven § 5-7 kun bør gjelde opptjening av alderspensjon i ytelsesbasert pensjonsordning, slik at opptjening av alderspensjon etter nådd opptjeningsalder kan skje utover denne grensen.

Næringslivets Hovedorganisasjon legger i likhet med Aktuarforeningen til grunn at innskuddspensjonsordning eller pensjonsordning med engangsbetalt alderpensjon hvor videre opptjening skal skje, vil være å anse som en selvstendig pensjonsordning. Finanstilsynet legger, som Aktuarforeningen, til grunn at arbeidstaker som har full opptjening i ytelsesbasert pensjonsordning, og som skal sikres videre opptjening i innskuddspensjonsordning eller ved engangsbetalt alderspensjon, blir stående i den ytelsesbaserte pensjonsordningen slik at det ikke utstedes fripolise. Finanstilsynet mener at dette bør framgå av forarbeidene. Finanstilsynet viser til at forslaget om videre opptjening av pensjon når en ansatt har full tjenestetid ved oppnådd pensjonsalder er en endring sammenliknet med gjeldende rett. Finanstilsynet legger til grunn at valget mellom de tre løsningene (se over) for opptjening av ytterligere rettigheter etter nådd opptjeningsalder tas av arbeidsgiver.

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er positive til at eldre ansatte sikres fortsatt alderspensjonsopptjening. Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon er videre positiv til at medlemmer av innskuddspensjonsordning beholder medlemskapet i ordningen etter fylte 67 år, samt til forslaget om at arbeidstakere som har nådd opptjeningsalder i ytelsesbasert pensjonsordning skal sikres videre pensjonsopptjening i innskuddspensjonsordning.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener det også bør gjelde en øvre grense for opptjening i innskuddspensjonsordning på 75 år, tilsvarende den grense Banklovkommisjonen foreslår for alderspensjonsopptjening i foretakspensjonsordninger og som gjelder alderspensjonsopptjening i folketrygden.

Finanstilsynet viser til at det ikke opptjenes ytterligere rettigheter i situasjoner som omfattes av gjeldende bestemmelse i foretakspensjonsloven § 4-5 tredje ledd, det vil si at arbeidstaker som fratrer sin stilling etter oppnådd pensjonsalder og blir ansatt i et annet foretak, kan kreve at pensjon ikke skal utbetales i den utstrekning det blir utbetalt lønn fra foretaket.

Arbeidstaker som ikke har full opptjening ved opptjeningsalder

Næringslivets Hovedorganisasjon støtter forslaget om at det ikke skal tas hensyn til lønnsøkning ved godskriving av tjenestetid i ytelsesbasert pensjonsordning etter nådd opptjeningsalder.

Finanstilsynet mener lovutkastet i § 4-5 annet ledd, om at arbeidstakere uten full opptjening skal godskrives etterfølgende tjenestetid, ikke er i samsvar med gjeldende rett. Finanstilsynet viser til at tilsynet i sin praksis har lagt til grunn at det i beregningsgrunnlaget for den premie som skal betales for tillegget i tjenestetid kan tas hensyn til effekten av at alderspensjon utsettes. Effekten av å ta hensyn til utsatt pensjonsutbetaling kan medføre at premie for tillegg til tjenestetid etter hvert kan bli svært lav eller lik null. Tilsynet viser til Banklovkommisjonens uttalelse i avsnitt 8.1.1 om at økning i pensjon ved videre arbeid etter nådd opptjeningsalder både skal bestå av økt premiereserve som følge av videre opptjening og økning i pensjonsytelsen som følge av at pensjonen skal løpe over færre år. Finanstilsynet legger derfor til grunn at det etter forslaget ikke lenger vil være anledning til å ta hensyn til effekten av utsatt alderspensjon i den premie som skal betales for tillegg i tjenestetid etter utkastet til endringer i § 4-5 annet ledd.

3.4.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om en adgang til å fastsette i regelverket for en innskuddspensjonsordning at nyansatte arbeidstakere som har fylt 75 år ikke skal tas opp som medlem av ordningen, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd nytt siste punktum. Departementet slutter seg videre til forslaget fra Banklovkommisjonen om at en person som ansattes i foretaket etter at vedkommende har nådd den opptjeningsalder som er fastsatt i regelverket til en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, ikke skal ha rett til å bli medlem av pensjonsordningen, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 3-10 første ledd. Arbeidstaker som har nådd opptjeningsalderen og derfor ikke har rett til å bli medlem av ytelsesbasert foretakspensjonsordning, skal tilbys opptjening av alderspensjon ved engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon dersom vedkommende ikke har fylt 75 år ved ansettelse, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at medlemmer ikke skal ha rett til videre pensjonsopptjening etter fylte 75 år i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Som Banklovkommisjonen viser til, vil videre opptjening etter 75 år kunne komplisere de forsikringstekniske beregningene. En øvre grense for opptjening på 75 år er for øvrig i samsvar med den aldersgrense som er fastsatt for opptjening i ny alderspensjon i folketrygden. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd. Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at det ikke skal være adgang til videre innbetaling til individuell pensjonsordning etter 75 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning § 2-2 første ledd nytt siste punktum og § 3-1 nytt tredje ledd annet punktum. Etter forslaget til lov om individuell pensjonsordning § 3-1 nytt tredje ledd annet punktum kan innbetaling til ordningen etter fylte 67 år og fram til kunden fyller 75 år kun skje dersom institusjonen samtykker til dette. Dersom kunden ønsker å spare videre i individuell pensjonsordning etter 67 år, men ikke får samtykke til videre innbetaling til pensjonsforsikring, kan vedkommende inngå en individuell pensjonsspareavtale. Departementet anser det ikke nødvendig å lovfeste en slik adgang.

Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at det ikke er nødvendig å fastsette en øvre grense for opptjening av alderspensjon i innskuddsbasert pensjonsordning. De hensyn som tilsier en øvre aldersgrense for pensjonsopptjening i ytelsesbaserte pensjonsordninger gjør seg ikke tilsvarende gjeldende for innskuddpensjonsordninger. Adgangen til videre pensjonsopptjening for arbeidstakere som har fylt 75 år i innskuddspensjonsordninger, bør derfor etter departementets vurdering videreføres.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det ikke skal tas hensyn til endringer i lønn og beregnet folketrygd etter nådd opptjeningsalder. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 4-5 nytt annet ledd.

Departementet deler Finanstilsynets vurdering av at det etter forslaget til nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon ikke lenger vil være adgang til å ta hensyn til effekten av utsatt pensjonsutbetaling i beregningsgrunnlaget for premie for etterfølgende tjenestetid etter § 4-5 annet ledd. Arbeid etter nådd opptjeningsalder og utsettelse av uttak av pensjon bør føre til at de årlige pensjonsutbetalingene øker, både som følge av videre opptjening og som følge av kortere forventet utbetalingsperiode. Etter departementets syn bør ikke arbeidsgiver få fordelen (i form av lavere premie) av at arbeidstaker står lenger i arbeid og pensjonen utbetales i en kortere tidsperiode.

Foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd kommer til anvendelse også for medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon, og blir ansatt i nytt foretak. Finanstilsynet legger en slik forståelse av forslaget til endringer i § 4-6 til grunn i sin høringsuttalelse. Vedkommende opphører å være medlem av pensjonsordningen, på samme måte som andre arbeidstakere som slutter i foretaket uten samtidig å ta ut alderspensjon fra pensjonsordningen.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstakere med full opptjening i en ytelsesbasert pensjonsordning som fortsetter i sin stilling i foretaket, sikres videre alderspensjonsopptjening ved engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon. Dette vil være et viktig bidrag for å sikre at eldre arbeidstakere blir stående i arbeid. Departementet legger til grunn at innskuddspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon som skal sikre slik videre opptjening, vil være å anse som selvstendige pensjonsordninger. Departementet legger også til grunn at arbeidstakeren beholder sitt medlemskap i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen ved full opptjening selv om vedkommende blir medlem av en innskuddspensjonsordning. Gjeldende bestemmelser i kapittel 2 i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven om hhv. kombinerte pensjonsordninger og parallelle pensjonsordninger synes ikke å være til hinder for at arbeidstakeren får medlemskap i en ny pensjonsordning i de tilfeller hvor arbeidstakeren har full opptjening i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, se forslag til foretakspensjonsloven § 2-12 nytt åttende ledd.

Etter departementets vurdering kommer maksimalgrensene i beregningsgrunnlaget for samlede alderspensjonsytelser i foretakspensjonsloven § 5-7 ikke til anvendelse for alderspensjonsopptjening som skal skje i innskuddspensjonsordning eller ved engangsbetalt alderspensjon etter forslaget § 4-5 tredje ledd ved full alderspensjonsopptjening i ytelsesbasert foretakspensjonsordning.

Departementet understreker at foretakets valg av pensjonsopptjening for videre opptjening må gjelde likt for alle arbeidstakerne i foretaket, og legger til grunn at det angis i regelverket for den ytelsesbaserte pensjonsordningen hvordan videre opptjening skal skje når arbeidstakeren har full opptjening i pensjonsordningen.

Forslagene om rett til pensjonsopptjening etter fylte 67 år innebærer ingen endringer i arbeidsmiljøloven § 15-13 a om når arbeidsforhold kan bringes til opphør.

3.5 Arbeidstakere som slutter i foretaket eller tar ut alderspensjon – betydning for medlemskapet i pensjonsordningen

3.5.1 Gjeldende rett

Arbeidstaker som slutter i et foretak uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratreden å være medlem av skattefavorisert kollektiv pensjonsordning, jf. innskuddspensjonsloven § 6-1 første ledd og foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd. Dersom pensjonsordningens regelverk åpner for dette kan likevel personer som fratrer sin stilling og mottar AFP fortsette som medlemmer av pensjonsordningen og få videre pensjonsopptjening, jf. foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c og § 3-10 annet ledd, og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og § 4-4 annet ledd.

Arbeidstakere som går av med alderspensjon ved nådd pensjonsalder beholder i dag medlemskapet i pensjonsordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c. For foretakspensjonsordninger innebærer medlemskapet også at pensjon under utbetaling reguleres årlig gjennom pensjonistenes overskuddsfond iht. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Det er ikke tilsvarende årlig regulering av pensjoner under utbetaling i innskuddspensjonsordninger.

Uførepensjonist som har blitt ufør mens han var i arbeidsgiverforetakets tjeneste regnes også som medlem av pensjonsordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c.

Medlemskap i en tjenestepensjonsordning innebærer også at man er omfattet av arbeidsgiverforetakets kostnadsansvar. I innskuddspensjonsordninger hvor det er utstedt pensjonskapitalbevis uten rett til straks begynnende alderspensjon er ikke innehaveren av pensjonskapitalbeviset lenger medlem av ordningen, og dermed ikke omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser og fripoliser skal institusjonen foreta avsetning til administrasjonsreserve for å dekke framtidige kostnader, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven § 5-2 første ledd. I disse tilfellene vil man fremdeles være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar selv om medlemskapet i ordningen er opphørt. Kostnadsansvar i innskuddspensjonsordninger er behandlet nærmere i avsnitt 3.12.

3.5.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen viser til at innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og adgang til å kombinere uttak av pensjon med videre arbeid, kompliserer bildet og spørsmålene knyttet til medlemskap. Se blant annet merknaden til utkastet til innskuddspensjonsloven § 1-2 i avsnitt 6.5 i NOU 2010: 6. Banklovkommisjonen foreslår å oppheve gjeldende regel i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k om at arbeidstakere som slutter i foretaket etter oppnådd pensjonsalder og tar ut pensjon beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen. Dette innebærer at vedkommende ikke lenger vil være omfattet av arbeidsgiverens kostnadsansvar i innskuddspensjonsordninger. For ytelsesbaserte pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven foreslår Banklovkommisjonen å beholde gjeldende regel om at alderspensjonister som ikke lenger arbeider i foretaket skal være medlem av pensjonsordningen. Banklovkommisjonen viser til at utmelding fra en ytelsesordning ville ha betydning for regulering av pensjoner under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond, og opplyser at spørsmålet om medlemskap for alderspensjonister i foretakspensjonsordninger vil bli nærmere vurdert i Banklovkommisjonens utredning del II.

Banklovkommisjonen foreslår videre å oppheve gjeldende regel om at det kan fastsettes i ordningens regelverk at arbeidstakere som går over på AFP og fratrer sin stilling i foretaket kan være medlem av pensjonsordningen. Disse personene vil etter Banklovkommisjonens utkast bli likestilt med andre som slutter i foretaket. Banklovkommisjonen viser til at den nåværende AFP-ordningen har skapt få problemer når det gjelder spørsmålet om fortsatt medlemskap i tjenestepensjonsordning fordi ytelser fra den nåværende AFP-ordningen opphører når ytelser fra folketrygden og tjenestepensjonsordning kommer til utbetaling. Den nye AFP-ordningen vil imidlertid ha en helt annen tilknytning til folketrygdens alderspensjon og til alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningene enn nåværende ordning, idet uttak av ny AFP kan skje fra fylte 62 år og kan kombineres med arbeid og videre medlemskap. Arbeidstaker som går av med ny AFP uten å fortsette sitt arbeid i foretaket bør etter Banklovkommisjonens vurdering meldes ut av ordningen på samme måte som arbeidstaker som slutter i foretaket, jf. utkast til endringer i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c samt forslag om å oppheve foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-4 annet ledd. Dette innebærer at de som tar ut ny AFP uten å kombinere uttaket med videre arbeid ikke kan være medlem av pensjonsordningen, og at pensjonsordningenes regelverk må bringes i samsvar med dette. Arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med AFP og som samtidig tar ut alderspensjon fra foretakspensjonsordning, vil beholde sitt medlemskap i foretakspensjonsordningen som følge av hovedregelen om fortsatt medlemskap for alderspensjonister. For medlemmer av innskuddspensjonsordninger som slutter i foretaket og går av med alderspensjon og ny AFP vil imidlertid medlemskapet i innskuddspensjonsordningen opphøre, jf. Banklovkommisjonens forslag om å endre innskuddspensjonsloven slik at arbeidstakere som slutter i foretaket og tar ut alderspensjon, ikke beholder medlemskapet i innskuddspensjonsordning.

Etter Banklovkommisjonens utkast vil disse endringene ikke gjelde medlemmer som tar ut AFP etter nåværende ordning, jf. Banklovkommisjonens forslag til overgangsordning i foretakspensjonsloven i avsnitt 8.4 i del II punkt 2 og innskuddspensjonsloven i avsnitt 6.6 i del II punkt 2. Dette innebærer at disse personene fremdeles kan være medlemmer av pensjonsordningen dersom dette følger av pensjonsordningens regelverk.

Banklovkommisjonen foreslår å presisere at arbeidstaker som er blitt ufør mens han eller hun var i foretakets tjeneste og som det betales innskudd eller premie for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet skal være medlem av pensjonsordning, se innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k nytt annet punktum og foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c nytt annet punktum.

3.5.3 Høringsinstansenes merknader

Flere av høringsinstansene ønsker å opprettholde adgangen for personer som slutter i foretaket og går av med AFP til å være medlemmer av pensjonsordningen. De viser blant annet til at ved opphør av medlemskap i foretakspensjonsordning går man glipp av regulering av pensjoner under utbetaling. Aktuarforeningen viser til at etter forslaget vil man kunne få situasjoner i foretakspensjonsordninger hvor pensjonister som går av med AFP og som i utgangpunktet ikke ønsker å ta ut alderspensjon, likevel finner det hensiktsmessig å ta ut alderspensjon fordi de da beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og dermed får regulering av pensjon under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond.

Bring Cargo, Norsk Transportarbeiderforbund, Pensjonskasseforeningene, Landsorganisasjonen i Norge og Coop Norge mener arbeidsgiver fremdeles bør kunne velge om arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med AFP skal beholde sitt medlemskap i ordningen. Norsk Transportarbeiderforbund viser til at dersom retten til medlemskap opphører for arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med AFP, vil disse arbeidstakerne gå glipp av videre pensjonsopptjening, noe som vil få betydelige økonomiske konsekvenser. Norsk Transportarbeiderforbund mener at arbeidstakere skal kunne beholde sitt medlemskap i pensjonsordning fram til 67 år både ved uttak av AFP, men også ved annen førtidspensjonering, når dette framgår av regelverket.

Næringslivets Hovedorganisasjon støtter Banklovkommisjonens forslag om at arbeidstakere som slutter i foretaket og går av med AFP, ikke lenger skal kunne være medlem i pensjonsordningen.

Akademikerne viser til at arbeidstakerne i nedbemanningsprosesser og omstruktureringer vil oppleve et ønske fra arbeidsgiver om tidlig pensjonering. For disse tilfellene foreslår Akademikerne en særregel om at alle arbeidstakere som tar ut alderspensjon etter arbeidsgivers initiativ, skal beholde sitt medlemskap i ordningen fram til fylte 67 år.

3.5.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at gjeldende medlemskapsbestemmelser bør endres i lys av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, og at adgangen til medlemskap i tjenestepensjonsordning bør oppheves i de tilfeller det ikke er naturlig eller nødvendig med videre medlemskap i pensjonsordningen.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at videre medlemskap i innskuddspensjonsordninger verken er naturlig eller nødvendig for arbeidstakere som slutter i foretaket for å ta ut alderspensjon. Departementet foreslår på denne bakgrunn at medlemskapet i innskuddspensjonsordning skal opphøre for arbeidstakere som slutter i foretaket og går av med alderspensjon, slik Banklovkommisjonen også har foreslått. Dette innebærer at innehavere av pensjonskapitalbevis som slutter i foretaket for å gå over på alderspensjon, likestilles med innehavere av pensjonskapitalbevis som har sluttet i foretaket uten straks å gå over på alderspensjon. Som følge av at medlemskapet opphører, opphører også arbeidsgivers ansvar for administrative kostnader. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at regelen om at alderspensjonister i foretakspensjonsordning skal være medlemmer videreføres nå, og viser til at Banklovkommisjonen vil vurdere dette i sammenheng med spørsmålet om regulering av pensjoner under utbetaling i Banklovkommisjonens utredning del II. Departementet foreslår dermed ingen endringer nå i retten til medlemskap i foretakspensjonsordninger for arbeidstakere som går av med alderspensjon. Regelen om at et medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon opphører å være medlem av foretakspensjonsordningen foreslås videreført.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om å presisere at det er ervervsuføre arbeidstakere som det betales premie eller innskudd for etter forsikring for premie- eller innskuddsfritak, som kan være medlem av ordningen, jf. forslag til endring i foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k.

Som følge av at arbeidstakere har fått fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden og forslaget til fleksibelt uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger, anser ikke departementet at det er tilstrekkelig behov for å opprettholde gjeldende adgang til medlemskap i tjenestepensjonsordning for arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med AFP. For øvrig ville en adgang til fortsatt medlemskap for disse personene innebære forskjellsbehandling av personer som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon og som ikke har rett til AFP. Departementet kan ikke se at det er gode grunner som tilsier en slik forskjellsbehandling.

Departementet foreslår derfor videre, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at en arbeidstaker som slutter i foretaket for å gå av med AFP ikke lenger skal kunne være medlem i en tjenestepensjonsordning. Flere høringsinstanser peker på negative økonomiske konsekvenser for arbeidstakere som går av med AFP uten kombinasjon med arbeid, først og fremst som følge av at videre pensjonsopptjening opphører. Dersom medlemskapet i en foretakspensjonsordning opphører vil vedkommende i tillegg senere gå glipp av årlig regulering av pensjoner under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond, jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. I innskuddspensjonsordninger vil en konsekvens av at medlemskapet bringes til opphør også være at arbeidsgivers kostnadsansvar opphører.

Etter nåværende AFP-ordning vil uttak av AFP i kombinasjon med lønnsinntekt kunne føre til avkorting i AFP-ytelsen dersom den pensjonsgivende inntekten er over et visst nivå. I ny AFP-ordning skal det ikke skje slik avkorting. Arbeidstakere som går av med ny AFP vil dermed få et større insentiv til å kombinere uttak av AFP med lønnsinntekt. Medlemmer som tar ut AFP fra ny AFP-ordning i kombinasjon med videre arbeid vil uansett beholde sitt medlemskap i tjenestepensjonsordningen. Det vises til forslag om å oppheve foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-4 annet ledd.

Departementet foreslår overgangsregler som åpner for at personer som er født før desember 1948 likevel kan beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for dette, jf. departementets forslag til overgangsregler i lovforslaget del VI punkt 3. Dette innebærer for det første at personer som allerede før utløpet av 2010 har tatt ut AFP etter gammel ordning kan beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for dette. Dette svarer til overgangsreglene foreslått av Banklovkommisjonen. Departementets forslag innebærer videre at personer som har adgang til å ta ut AFP etter gammel ordning i år, men som velger å vente og tar ut ny AFP i 2011 eller senere, også kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen dersom pensjonsordningens regelverk åpner for dette. Lovforslaget vil dermed ikke gi insentiv til å ta ut nåværende AFP i år sammenliknet med å avvente uttak av AFP til neste år eller senere. Slikt medlemskap knyttet til uttak av AFP uten å arbeide (eller å ta ut alderspensjon fra en foretakspensjonsordning) vil i tilfelle kunne vare frem til vedkommende fyller 67 år. I en foretakspensjonsordning vil medlemskapet kunne fortsette etter fylte 67 år dersom vedkommende da tar ut alderspensjon. Medlemskap i henhold til denne overgangsregelen i en innskuddspensjonsordning vil opphøre ved 67 års alder, også dersom vedkommende da tar ut alderspensjon. Overgangsreglene er også behandlet i avsnitt 3.14 nedenfor.

3.6 Uføre – og uføredekninger

3.6.1 Gjeldende rett

Bruk av pensjonskapital til alderspensjon ved uførhet

Når foretakspensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon kan det fastsettes i regelverket at det skal utbetales alderspensjon til medlem med en uføregrad i folketrygden på 80 prosent eller mer de siste fem år før pensjonsalder eller, hvis pensjonsalderen er høyere enn 67 år, fra fylte 62 år, jf. foretakspensjonsloven § 6-6. Det er ingen tilsvarende adgang til å ta ut alderspensjon ved uførhet før nådd pensjonsalder fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Etter lov om individuell pensjonsordning § 2-5 tredje ledd kan en kunde ta ut pensjonskapitalen i form av uføreytelse før nådd pensjonsalder dersom vedkommende har rett til uføreytelser fra folketrygden.

Premie- og innskuddsfritak ved uførhet

Det følger av foretakspensjonsloven § 6-7 første ledd, innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-9 første ledd (pensjonsspareavtale) og § 3-5 første ledd (pensjonsforsikring) at det kan fastsettes at det for medlemmer som blir uføre skal være premiefritak og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden. Premie- og innskuddsfritak ved uførhet innebærer at arbeidstaker som blir ufør har rett til å få pensjonsrettigheter i samsvar med uføregraden. Arbeidsgiverforetaket skal knytte forsikring – som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller mer – til obligatorisk tjenestepensjonsordning, jf. OTP-loven § 4 annet ledd og § 5 første ledd. Premie- og innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn til medlemmet får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen.

Selvstendig næringsdrivende, personlig deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere er ikke omfattet av plikten til å etablere pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, men har adgang til å opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. Det er adgang, men ikke plikt, til å tegne forsikring for innskuddsfritak ved uførhet til slike frivillige tjenestepensjonsordninger.

3.6.2 Banklovkommisjonens forslag

Bruk av pensjonskapital ved uførhet

Banklovkommisjonen foreslår at det skal være adgang til å kombinere uttak av alderspensjon med uførepensjon. Retten til uttak av alderspensjon i kombinasjon med uførepensjon foreslås likevel begrenset slik at det, i tråd med det som er foreslått i Prop. 82 L (2009-2010) for folketrygden, kun skal være adgang til å ta ut alderspensjon i kombinasjon med uføreytelser slik at samlet uførepensjon og alderspensjon ikke overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent. Dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet uttak av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon, reduseres utbetalingen av årlig alderspensjon slik at samlet pensjonsgrad ikke overstiger 100 prosent. Det vises til utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt fjerde ledd (som viser til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd). Pensjonsgraden forutsettes beregnet i forhold til alderspensjon ved opptjeningsalder.

Banklovkommisjonen viser til at det ikke lenger vil være samme behov for regelen i foretakspensjonsloven § 6-6, som regulerer rett til uttak av pensjon fra fylte 62 år ved uførhet, etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra fylte 62 år. Banklovkommisjonen foreslår å erstatte regelen med en henvisning til at ervervsuført medlem som ikke er omfattet av uførepensjon, kan ta ut pensjon etter bestemmelsene om fleksibelt uttak av pensjon i §§ 5-7 a og 5-7 b, jf. spesialmerknadene til foretakspensjonsloven § 6-6 i NOU 2010: 6.

Banklovkommisjonen har vurdert om et medlem av en innskuddspensjonsordning som blir ufør før pensjonsalder, skal kunne ta ut pensjonskapitalen i form av en uføreytelse i de tilfelle innskuddspensjonsordningen ikke gir rett til uførepensjon, slik det er adgang til etter lov om individuell pensjonsordning. Dette ville kunne øke den ansattes økonomiske sikkerhet ved uførhet. En slik adgang ville imidlertid etter Banklovkommisjonens syn redusere arbeidsgiverforetakets insentiv til å knytte uføredekninger til pensjonsordningen. I tillegg ville adgang til tidlig uttak av alderspensjonskapitalen ved uførhet tenkes å redusere utnyttelse av restarbeidsevne som følge av at pensjonsinntekten ville øke ved uførheten. Banklovkommisjonen har kommet til at det ikke bør være adgang til å ta ut alderspensjonskapital fra innskuddspensjonsordning før fylte 62 år ved inntrådt uførhet, jf. NOU 2010: 6 avsnitt 6.1.

Premie- og innskuddsfritak

Banklovkommisjonen foreslår at det lovfestes en plikt også i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven til å knytte forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til tjenestepensjonsordning, slik det i dag er i OTP-loven, jf. utkastet til endring i foretakspensjonsloven § 2-1 annet ledd annet punktum og innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd første punktum. Banklovkommisjonen har ikke tatt stilling til om det skal være en slik plikt i lov om individuell pensjonsordning. Banklovkommisjonen viser til at selvstendig næringsdrivende, personlig deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere i dag ikke er omfattet av plikten til å etablere pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og derfor heller ikke har plikt til å tegne forsikring for innskuddsfritak ved uførhet. Banklovkommisjonens forslag innebærer at også selvstendig næringsdrivende, personlig deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere vil få plikt til å knytte forsikring som gir innskuddsfritak ved uførhet til tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd dersom de velger å etablere slik pensjonsordning.

Etter forslaget skal forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet opphøre ved opptjeningsalder i foretakspensjonsordninger og ved fylte 67 år i innskuddspensjonsordninger, jf. utkast til foretakspensjonsloven § 6-7 nytt første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-4. I Banklovkommisjonens utkast til innskuddspensjonsloven § 4-4 presiseres det at arbeidstakere som etter uttak av pensjon fortsatt har stilling i foretaket, beholder sin rett til innskuddsfritak ved uførhet, men slik at premie for innskuddsfritak ved uførhet likevel bare skal betales fram til 67 år. I foretakspensjonsloven § 6-1 tredje ledd foreslås det at «pensjonsalder» erstattes med «opptjeningsalder». Ervervsuført medlem har etter forslaget rett til uførepensjon fram til opptjeningsalder.

Banklovkommisjonen foreslår også en teknisk endring i lov om individuell pensjonsordning slik at premie- eller innskuddsfritak i ordning etablert etter denne loven ikke løper lenger enn fram til kunden har fylt 67 år, se forslag til endring i lov om individuell pensjonsordning §§ 2-9 annet ledd og 3-5 annet ledd.

Bruk av midler i innskuddsfond

Banklovkommisjonen foreslår at innskuddsfondet skal kunne brukes til dekning av premie for forsikring av innskuddsfritak ved uførhet og andre forsikringer knyttet til uførerisiko, jf. utkast til endringer i innskuddspensjonsloven § 9-3 første ledd bokstav b. I spesialmerknadene begrunnes ikke denne utvidelsen av innskuddsfondets anvendelsesområde, det vises kun til at det er foreslått justeringer som en tilpasning til begrepsbruken ved fleksibelt uttak av alderspensjon.

3.6.3 Høringsinstansenes merknader

Aktuarforeningen viser til at Banklovkommisjonen har foreslått å oppheve foretakspensjonsloven § 2-3 annet ledd annet punktum, som fastsetter at det kan stilles vilkår for utbetaling fra ytelsesbasert ordning at de forsikrede framsetter krav om ytelser etter folketrygden. Aktuarforeningen viser til at denne adgangen til å kreve at den forsikrede framsetter krav om ytelser etter folketrygden har betydning ved utbetaling av uførepensjon fra foretakspensjonsordninger. Aktuarforeningen foreslår derfor at en adgang til å stille vilkår om at den forsikrede har framsatt krav om ytelser etter folketrygden videreføres for uførepensjon i foretakspensjonsloven kapittel 6 om uføreytelser.

Premie- og innskuddsfritak

Finansnæringens Fellesorganisasjon mener endelig opphørsalder for uførepensjon og premie-/innskuddsfritak tilknyttet innskuddspensjonsordning bør være 67 år. Videre mener Finansnæringens Fellesorganisasjon det bør gjøres klart at det er den enkelte pensjonsrettighetshaver som selv er ansvarlig for å si fra om samtidig uttak av uførepensjon til de som forvalter alderspensjonsdekningen, dersom denne forvaltes et annet sted enn uføredekningen.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til Banklovkommisjonens forslag om å innføre en plikt til i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven til å knytte forsikring som gir rett til innskuddsfritak og premiefritak ved uførhet i samsvar med uføregraden til tjenestepensjonsordningen. Finanstilsynet mener premie- og innskuddsfritak også bør gjøres obligatorisk for individuell pensjonsordning.

Kombinasjon av uførepensjon og alderspensjon

Finansnæringens Fellesorganisasjon foreslår å endre Banklovkommisjonens utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd slik at det klart framgår at dersom uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres samtidig uttaksgraden for alderspensjon slik at summen av uføre- og alderspensjonsytelser ikke overstiger 100 prosent av alderspensjon.

Finansnæringens Fellesorganisasjon legger til grunn at begrensningen for samlet uttak av uførepensjon og alderspensjon er til hinder for at alderspensjon kan tas ut fra fripolise i kombinasjon med uførepensjon, idet det ikke er foreslått adgang til gradert uttak av alderspensjon etter fripolise.

Bruk av midler i innskuddsfond

Finansnæringens Fellesorganisasjon mener at den foreslåtte utvidelsen i anvendelse av midler i innskuddsfondet ikke bare bør gjelde uføredekninger, men også forsikringer knyttet til dødsrisiko samt til dekning av årets kostnader knyttet til ordningen.

Finanstilsynet viser til at utkastet til endringer i § 9-3 første ledd bokstav b, som innebærer at innskuddsfondet også kan brukes til andre forsikringer knyttet til uføredekninger, innebærer en realitetsendring som ikke er knyttet opp mot tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden. Tilsynet legger til grunn at tilføyelsen av «og andre forsikringer knyttet til uførerisiko» ikke er tilsiktet og at denne passusen utgår, idet den også vil kunne omfatte premie til risikodekninger som ikke er underlagt skattemessig gunstig behandling.

3.6.4 Departementets vurdering

Departementet vil innledningsvis vise til at gjeldende regler om uføreytelser i skattebegunstigede private pensjonsordninger vil vurderes på nytt når nye regler om uføreytelser i folketrygden blir vedtatt. Arbeidsdepartementet arbeider nå med å utforme forslag til regelverk for en ny uføreordning som etter planen skal legges fram høsten 2010.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det ikke bør åpnes for en adgang til å ta ut alderspensjonskapital fra innskuddspensjonsordning før fylte 62 år ved inntrådt uførhet. Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at foretakspensjonsloven § 6-6, som gir rett til førtidig alderspensjon til ervervsuført medlem de siste fem år før pensjonsalder, i utgangspunktet vil bli overflødig ved en generell adgang til uttak av alderspensjon fra 62 år. Bestemmelsen vil kunne ha betydning i de tilfelle arbeidstakeren har særaldersgrense i tjenestepensjonsordningen. Departementet antar imidlertid at et eventuelt behov for uttak av alderspensjon før 62 år for ervervsurføre medlemmer vil kunne bli vurdert i Banklovkommisjonens utredning del II. Etter departementets syn vil bestemmelsen etter Banklovkommisjonens utkast til endringer kunne gi grunnlag for feilaktige antitetiske tolkninger om at medlem som er ervervsuført ikke kan benytte adgangen til fleksibelt uttak av pensjon dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon. Departementet foreslår derfor å oppheve gjeldende § 6-6 i foretakspensjonsloven.

Departementet er enig med Aktuarforeningen i at adgangen til å stille vilkår om ytelser fra folketrygden for rett til utbetaling av ytelser fra foretakspensjonsordning i foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd bør videreføres for uføreytelser. Selv om alderspensjon etter private tjenestepensjonsordninger etter forslaget fristilles fra folketrygdens alderspensjon, er det etter departementets syn ikke naturlig å fristille uføreytelser etter tjenestepensjonsordninger fra folketrygdens uførepensjon. I tråd med forslaget fra Aktuarforeningen foreslår departementet at det fremdeles kan stilles som vilkår for utbetaling av uføreytelser at de forsikrede framsetter krav om ytelser etter lov om folketrygd, og at bestemmelsen flyttes til lovens kapittel 6 som omhandler uførepensjon. Se departementets forslag til foretakspensjonsloven § 6-1 nytt fjerde ledd.

Departementet foreslår at uførepensjon og innbetaling av premie for forsikring for premiefritak skal opphøre ved opptjeningsalderen for foretakspensjonsordninger, og at forsikring for innskuddsfritak knyttet til innskuddspensjonsordning bare skal betales fram til 67 år, i tråd med Banklovkommisjonens forslag. Departementet oppfatter Finansnæringens Fellesorganisasjon dit hen at Finansnæringens Fellesorganisasjon er opptatt av at uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordning skal opphøre samtidig, det vil si ved fylte 67 år. Departementet foreslår at det i innskuddspensjonsloven § 2-4 tredje ledd presiseres at også uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordninger skal opphøre ved fylte 67 år.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at det kun skal være adgang til å ta ut alderspensjon i kombinasjon med uføreytelser slik at pensjonsgraden, det vil si summen av uføregrad og graden av alderspensjon, ikke overstiger 100 prosent. Dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet uttak av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon, eller uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen av alderspensjonen slik at pensjonsgraden ikke overstiger 100 prosent. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt femte ledd (som viser til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd).

Departementet legger for øvrig til grunn at foretakene innrapporterer relevante opplysninger om uføregrad til institusjonene som forvalter pensjonsordningens uføredekninger, og at det derfor ikke er nødvendig å pålegge arbeidstakeren en varslingsplikt om dette.

Premie- og innskuddsfritak ved uførhet

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at foretakspensjonsloven § 2-1 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd endres slik at det framgår av foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven at det skal knyttes forsikring som gir rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet til tjenestepensjonsordning etter disse lovene. Forslaget innebærer ingen endring i de minstekrav som følger av OTP-loven for slike dekninger.

Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere har i dag adgang til å opprette frivillig skattebegunstiget pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, og har ikke en plikt til å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet til ordningen. Plikten til å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden følger i dag av lov om obligatorisk tjenestepensjon, som disse ikke er omfattet av. Forslaget om å innta denne plikten i innskuddspensjonsloven, innebærer at disse yrkesaktive vil få plikt til å knytte forsikring for innskuddsfritak ved uførhet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven dersom de velger å benytte adgangen til å opprette innskuddspensjonsordning. Det vises til departementets forslag til innskuddspensjonsloven § 2-4 fjerde ledd.

Når det gjelder Finanstilsynets forslag om at det også skal være plikt til å tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til individuell pensjonsordning, vil departementet vise til at Banklovkommisjonen ikke har utredet dette spørsmålet. Departementet foreslår derfor ikke at det nå innføres en plikt til å tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til individuell pensjonsordning. Dette må i tilfelle vurderes senere.

Bruk av midler i innskuddsfond

Departementet legger i likhet med Finanstilsynet til grunn at Banklovkommisjonens utkast til endringer i innskuddspensjonsloven § 9-3 første ledd bokstav b, som innebærer en utvidet adgang til bruk av midlene i innskuddsfondet, ikke er tilsiktet. Departementet deler tilsynets vurdering av at tilføyelsen «og andre forsikringer knyttet til uførerisiko» utgår, jf. departementets forslag til innskuddspensjonsloven § 9-3 første ledd bokstav b.

3.7 Grenser for innskuddsnivå for selvstendig næringsdrivende

3.7.1 Gjeldende rett

Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilanser kan opprette innskuddspensjonsordninger for seg selv. Hvert år kan selskapene spare inntil 4 prosent av samlet beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn mellom 1 G og 12 G, jf. innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. Da adgangen til innskuddssparing med rett til skattefradrag ble innført for selvstendig næringsdrivende, frilansere, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i 2005 ble grensen for årlig sparing med rett til fradrag i skattepliktig inntekt satt til 2 prosent. Grensen ble 16. juni 2006 økt til 4 prosent.

3.7.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår at grensen for årlig innskudd for selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilanser fastsettes etter innskuddspensjonsloven § 5-4 på samme måte som for foretak med flere ansatte, jf. Banklovkommisjonens utkast til endring av § 2-3 annet ledd i innskuddspensjonsloven. Banklovkommisjonen foreslår videre å oppheve gjeldende fradrag på 1 G av lønn, godtgjørelse mv. som skal inngå ved beregning av innskudd til slik ordning. Etter Banklovkommisjonens forslag skal det kun gjelde en øvre grense på 12 G for lønn, godtgjørelse mv. som kan inngå i beregningsgrunnlaget.

3.7.3 Høringsinstansenes merknader

Akademikerne støtter at det legges opp til større grad av likestilling av ansatte arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Næringslivets Hovedorganisasjon viser til at innskuddsgrensene for selvstendig næringsdrivende og frilansere i dag er 4 prosent, og støtter at Banklovkommisjonen foreslår å etablere de samme grensene for selvstendig næringsdrivende og frilansere som for alminnelige lønnsmottakere. Næringslivets Hovedorganisasjon støtter således Banklovkommisjonens forslag om at grensene for årlig innskudd skal fastsettes i innskuddspensjonsloven § 5-4. Norges Bondelag hevder at selvstendig næringsdrivende i dag er sterkt diskriminert fordi det årlige innskuddsbeløpet er begrenset til maksimalt 4 prosent av lønnsinntekten, og mener at en oppretting av denne skjevheten bør tas samtidig med omlegging av pensjonsordningene.

3.7.4 Departementets vurdering

Departementet vil for det første vise til at skattefavorisert tjenestepensjonsordning for selvstendig næringsdrivende mv. har en noe annen karakter enn vanlige kollektive tjenestepensjonsordninger, hvor det ikke er samme grad av identitet mellom dem som betaler for ordningen og dem som vil nyte godt av den. Videre vil departementet vise til at økonomiske parametre for innskuddspensjonsordninger skal vurderes sammen med ny modell for ytelsesbaserte kollektive ordninger, og at dette vil bli behandlet av Banklovkommisjonen i utredningen del II. Dette gjelder også innskuddsgrenser for selvstendig næringsdrivende. Departementet vil derfor ikke foreslå endringer av innskuddsgrenser nå.

3.8 Omregning av forsikringsbaserte pensjonsytelser og seleksjonsfradrag

3.8.1 Gjeldende rett

Ytelsesbaserte pensjonsordninger gir rett til kontraktsfastsatte ytelser. Ytelsesbaserte pensjonsordninger skal ha en pensjonsplan som angir «vilkårene for og omfanget av ytelsene», jf. foretakspensjonsloven § 2-3. Ordningen skal ha en premiereserve som motsvarer størrelsen på framtidige pensjonsytelser. Foretakspensjonsloven har regler om omregning av alderspensjonsytelser for eldre arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen og som fortsetter i sin stilling, jf. foretakspensjonsloven § 4-5 annet ledd. Etter foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd kan innehaveren av en fripolise som er ansatt i en ny stilling med høyere pensjonsalder enn den som gjelder for fripolisen kreve at samme pensjonsalder skal gjelde for fripolisen. Det skal da gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av pensjonen etter stillingens pensjonsalder på grunnlag av den premiereserve som da er knyttet til fripolisen. Tilsvarende kan innehaver av fripolise etter fjerde ledd kreve en forsikringsteknisk omregning av ytelsene etter en fripolise dersom vedkommende fratrer en stilling med en pensjonsordning som har lavere pensjonsalder enn fripolisen. Videre skal det gjennomføres omregning ved sammenslåing av fripoliser etter foretakspensjonsloven § 4-15.

Arbeidstaker som er ansatt i et annet foretak etter nådd pensjonsalder kan kreve at utbetaling av ytelsene fra en foretakspensjonsordning utsettes i den grad vedkommende mottar lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd. Den forsikringstekniske kontantverdien skal være den samme før og etter omregning i alle tilfellene av omregning som er nevnt over.

Lov om individuell pensjonsordning åpner for at kunden kan endre avtalen på flere punkter. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler fastsetter lov om individuell pensjonsordning § 3-9 første ledd at det skal gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av ytelsene dersom avtalen endres. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelse om omregning for tidligere IPA-avtaler (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47-23). Institusjonen gis adgang til å ta et seleksjonsfradrag, det vil si et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som står i forhold til endringen i risiko, som innebærer en reduksjon av den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonskapitalen, jf. lov om individuell pensjonsordning § 3-9 annet ledd. Før kunden treffer beslutning om å endre avtalen, skal institusjonen opplyse kunden skriftlig om innestående verdi ved omregningen og hvor stort fradraget skal være.

3.8.2 Banklovkommisjonens forslag

Foretakspensjonsloven

Adgang til uttak av alderspensjon tidligere enn det som ligger til grunn for beregningene innebærer at forsikringskontrakten endres med hensyn til utbetalingsperiode og eventuelt de forutsetninger som er gjort om opptjening. Pensjonsinnretningenes forpliktelser i ytelsesbaserte pensjonsordninger er basert på beregninger knyttet til at utbetalingstidspunktet skulle være den pensjonsalder som har vært fastsatt i ordningens regelverk, dvs. minst 67 år (med unntak av særaldersgrenser).

Banklovkommisjonen viser til at innføringen av adgang til tidligere uttak av alderspensjon enn det pensjonsinnretningene har lagt til grunn innebærer et inngrep i kontraktsforholdet. For arbeidstakeren vil rett til fleksibelt uttak kun innebære økte rettigheter. Et slikt inngrep i kontraktsforholdet kan i utgangspunktet ikke innføres ved lov uten at det samtidig treffes tiltak som innebærer at pensjonsinnretningenes reelle forpliktelser ikke blir større enn det som følger av eksisterende kontraktsforhold. Dersom arbeidstakeren benytter seg av adgangen til fleksibelt uttak av alderspensjon som innebærer endringer i uttakstidspunkt og/eller uttaksgrad, må pensjonsinnretningen få adgang til å foreta en omregning av premiereserven, som innebærer at pensjonsinnretningens forpliktelser ikke blir større. Som følge av at pensjonskapitalen skal utbetales over et høyere antall år, vil omregningen medføre at arbeidstakerens årlige alderspensjonsytelser blir lavere ved tidlig uttak enn ytelsene ville vært ved uttak ved den pensjonsalder som er fastsatt i ordningens regelverk. Den forsikringstekniske kontantverdien påvirkes ikke av en slik omregning.

Banklovkommisjonen foreslår å lovfeste at det skal skje en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelser ved uttak av pensjon før eller etter den fastsatte opptjeningsalderen og dersom størrelsen på pensjonsytelsene, utbetalingstiden eller opphørstidspunktet endres, se Banklovkommisjonens utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 c første og annet ledd. Banklovkommisjonen foreslår at adgangen til å gjøre endringer (som medfører behov for forsikringsteknisk omregning) opphører ved fylte 75 år. Dette begrunnes med at høy alder har særlig stor betydning for risikovurderingen ved endringer i uttak av pensjon, se NOU 2010: 6 avsnitt 8.1.2.

Avsetningsgrunnlaget for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er basert på forventninger om forsikredes levealder, og premiereserven for personer som dør tidlig bidrar til å finansiere utbetalingene til de som lever lenge (såkalt dødelighetsarv). Dette henger sammen med det grunnleggende prinsippet i ytelsesbasert livsforsikring om at de som lever kort er med på å finansiere pensjonen til de som lever lenge.

Endringer i eksisterende kontrakter som følge av innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at arbeidstakerne gis nye rettigheter samtidig som pensjonsinnretningene risikerer å måtte dekke forpliktelser som etter deres beregninger ville vært bortfalt som følge av dødelighet. Banklovkommisjonen viser til at selskapets ansvar er begrenset til det som foretaket har betalt premie for, og at det derfor må være et utgangspunkt for en overgangsordning med fleksibelt uttak for ytelsesbaserte pensjonsordninger at institusjonenes ansvar etter premiebetaling i hovedsak skal være uendret, jf. NOU 2010: 6 avsnitt 8.1.2.

Banklovkommisjonen drøfter hvordan pensjonsinnretningene skal kunne dekke eventuelle tap som oppstår i forbindelse med antiseleksjon som følge av tidlig uttak. Blant annet drøftes det om det skal være adgang for pensjonsinnretningene til å kreve et individuelt seleksjonsfradrag. Livsforsikringsselskaper som har deltatt i en arbeidsgruppe under Banklovkommisjonen i forbindelse med utredningen har hevdet at det i praksis vil kunne være problematisk for livsforsikringsselskapene å få aksept for et individuelt seleksjonsfradrag, og at det derfor er viktig at det blir gitt adgang til å ta et standardisert seleksjonsfradrag.

Banklovkommisjonen har derfor foreslått at pensjonsinnretningene, ved omregning av pensjonsytelser i forbindelse med tidlig uttak, skal ha adgang til å ta et standardisert seleksjonsfradrag av premiereserven.

Banklovkommisjonen foreslår at det standardiserte seleksjonsfradraget kan utgjøre inntil 0,5 prosent av premiereserven ved uttak av alderspensjon ved 62 år og reduseres forholdsmessig pr år ved senere uttak fram til opptjeningsalder, se Banklovkommisjonens utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 c tredje ledd. Banklovkommisjonen opplyser at beregningsmetoden for standardfradraget er satt ut fra forsiktige antakelser om den risikoøkning som pensjonsinnretningene påregnes å få som følge av tidlig uttak av pensjon. Banklovkommisjonen foreslår i tillegg en hjemmel slik at Kongen i forskrift kan fastsette andre regler for beregning av seleksjonsfradrag.

Innskuddspensjonsloven

Banklovkommisjonen foreslår at arbeidstaker skal kunne velge om pensjonskapitalen knyttet til et pensjonskapitalbevis skal forvaltes som en spareavtale eller konverteres til en pensjonsforsikringsavtale, jf. utkast til innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd. Dette er omtalt i avsnitt 3.9 nedenfor. Banklovkommisjonen foreslår i innskuddspensjonsloven en bestemmelse om forsikringsteknisk omregning av slik pensjonsforsikring ved endring av utbetalingstidspunkt, gradert uttak, uttakstidspunkt eller opphørstidspunkt for pensjonen. Det foreslås også en regel om at endringer som krever forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene ikke kan gjøres etter fylte 75 år, se utkast til ny § 7-5 første ledd i innskuddspensjonsloven. Dette har bakgrunn i den risikomessige betydningen høy alder har i forsikringsteknisk sammenheng. Banklovkommisjonen har vurdert om pensjonsinnretningene på samme måte som etter utkastet til foretakspensjonsloven § 5-7 c tredje ledd burde ha adgang etter innskuddspensjonsloven til å kreve et standardisert seleksjonsfradrag ved endring av utbetalingstiden og dermed en risikomessig endring av pensjonsforsikringsavtalen. Banklovkommisjonen har kommet til at det ikke er behov for en slik adgang i de tilfeller hvor arbeidstakeren på tidspunktet for uttak av pensjon velger å konvertere til en forsikring med straks begynnende livsvarig ytelse. Pensjonsinnretningens vurdering av dødelighets- og overlevelsesrisiko for arbeidstakeren har i slike tilfeller blitt gjennomført på det tidspunktet arbeidstakeren starter uttaket av alderspensjon. Det er derfor etter Banklovkommisjonens vurdering ikke behov for å ha adgang til å ta et standardisert seleksjonsfradrag som følge av eventuelle endringer få år etter dette.

Banklovkommisjonen foreslår i tillegg en lovregel som presiserer at det ikke skal være adgang til å endre en kontrakt fra livsvarige til opphørende ytelser, se Banklovkommisjonens utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 c annet ledd siste punktum og innskuddspensjonsloven § 7-5 annet ledd.

3.8.3 Høringsinstansenes merknader

Finanstilsynet, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Den Norske Aktuarforening, Silver, Næringslivets Hovedorganisasjon og Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon har kommentert forslaget om adgang til å ta et standardisert seleksjonsfradrag ved tidlig uttak av pensjon etter foretakspensjonsloven. Alle disse høringsinstansene støtter at seleksjonsfradraget skal være standardisert og ikke individuelt.

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon mener at det ikke bør være adgang til å kreve et seleksjonsfradrag ved tidlig uttak.

Aktuarforeningen viser til at siden det ikke er gitt hvem som tar ut alderspensjon tidlig og i hvilken grad disse kan forventes å leve kortere enn gjennomsnittet som er antatt i premieberegningen, bør det være plikt til å ta et fradrag i premiereserven ved omregning til tidlig uttak. Aktuarforeningen mener det ikke er hensiktsmessig dersom dette fradraget utvikler seg til å bli en konkurranseparameter. Aktuarforeningen ser det som positivt at det er foreslått at det i forskrift kan fastsettes andre satser enn de som ligger i loven.

Finanstilsynet, Finansnæringens Fellesorganisasjon og Silver mener at forslaget til Banklovkommisjonen på inntil 0,5 prosent i seleksjonsfradrag av premiereserven ved tidlig uttak er for lavt. Finanstilsynet støtter forslaget om et sjablongmessig standardfradrag, og at det skal fastsettes ut fra forsiktige antakelser for fradragets størrelse. Finanstilsynet mener imidlertid at den foreslåtte satsen på 0,5 prosent av premiereserven er for lav, og foreslår at satsen settes til 3-4 prosent av premiereserven. Finansnæringens Fellesorganisasjon viser til at selskapene i sine beregninger av mulig seleksjonsrisiko har kommet til at det vil kunne være et behov for at seleksjonsfradraget ligger på mellom 1,5 og 6 prosent av premiereserven. I tillegg mener Finansnæringens Fellesorganisasjon at det skal være en plikt for selskapene å foreta seleksjonsfradrag, ikke en valgmulighet slik som Banklovkommisjonen foreslår. Silver antar at det er overveiende sannsynlig at 0,5 prosent av premiereserven er for lavt og antar at det ligger nærmere 5 prosent enn 0,5 prosent av premiereserven. Silver mener at behandlingen i NOU 2010: 6 ikke er grundig nok når det gjelder adgang til seleksjonsfradrag ved tidlig uttak av pensjon. Silver mener at før saken realitetsbehandles må det presenteres analyser for eksempel i form av tabeller som viser et betryggende nivå på seleksjonsfradrag som en funksjon over dødelighet og uttakshyppighet. I tillegg mener Silver det bør foretas analyse av hvilken seleksjonsfare som oppstår dersom de med god helse velger å vente med å ta ut pensjon til etter 67 år.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener at nivået på fradraget ikke må settes høyere enn at man med sikkerhet ikke tar mer enn det seleksjonsrisikoen vil tilsvare og at i en fase der seleksjonsrisikoen ikke er dokumentert må fradraget heller ligge for lavt enn for høyt. Næringslivets Hovedorganisasjon støtter Banklovkommisjonens forslag om et seleksjonsfradrag på inntil 0,5 prosent av premiereserven.

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon mener at Banklovkommisjonen ikke argumenterer godt nok for at det kan oppstå en antiseleksjon som følge av tidlig uttak og ber om at departementet avventer med å åpne opp for adgang til å ta seleksjonsfradrag som følge av tidlig uttak av pensjon til en eventuelt empirisk kan observere en slik virkning av tidlig pensjonering.

3.8.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at ved uttak av alderspensjon før eller etter opptjeningsalderen skal det foretas en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden på utbetalingsperioden, jf. forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 c første ledd. I tillegg foreslår departementet, som Banklovkommisjonen, regler om at dersom størrelsen på pensjonsytelsen, utbetalingstidspunktet eller opphørstidspunktet senere endres av arbeidstaker, skal alderspensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidpunktet. Departementet foreslår også at slike endringer ikke kan gjøres etter at arbeidstakeren har fylt 75 år, jf. departementets forslag til ny § 5-7 c annet ledd i foretakspensjonsloven.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, en bestemmelse i innskuddspensjonsloven som innebærer at dersom tidspunktet for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet endres i en pensjonsforsikring, skal alderspensjonen i henhold til pensjonsforsikringsavtale omregnes på forsikringsteknisk grunnlag. Slike endringer skal etter forslaget ikke kunne gjøres etter fylte 75 år, jf. forslag til § 7-5 første ledd.

Departementet merker seg at alle høringsinstansene som har kommentert forslaget om standardisert seleksjonsfradrag, bortsett fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon som mener det ikke bør innføres rett til å kreve seleksjonsfradrag nå, støtter Banklovkommisjonens forslag om adgang til å bruke et slikt fradrag. Departementet er enig i at det bør være adgang til å ta et standardisert seleksjonsfradrag fra premiereserven til de som velger å ta ut alderspensjon før fylte 67 år.

Selskapene har i sine beregninger og premier lagt til grunn den pensjonsalderen som er fastsatt i ordningens regelverk, dvs. minst 67 år. Departementet mener, i tråd med Banklovkommisjonens syn, at selskapene har rett til å bli kompensert i den grad de påtar seg økt risiko ved at kontraktsforholdet endres gjennom rett til tidlig uttak. Etter departementets syn er det, som Banklovkommisjonen påpeker, imidlertid vanskelig å forutse hvordan og hvor mye selskapenes risiko vil bli påvirket av fleksibilitet mht. når pensjonen tas ut. Det er for eksempel usikkert om det i hovedsak er de med dårlig helse som vil velge å ta ut pensjon tidlig. Det er videre vanskelig å fastsette en størrelse på seleksjonsfradraget når det ikke foreligger noe empiri som sier noe om hvor stor seleksjonsrisiko det er knyttet til tidlig uttak av pensjon. Departementet foreslår derfor, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at det – hvis det enkelte selskapet benytter muligheten til å ta et seleksjonsfradrag – i tilfelle kan tas et seleksjonsfradag på inntil 0,5 prosent av premiereserve ved uttak ved 62 år. Størrelsen på det maksimale tillatte seleksjonsfradraget reduseres forholdsmessig pr år fram til opptjeningsalder. Forslaget om at seleksjonsfradraget kan tas i perioden fra 62 år og fram til opptjeningsalder (vanligvis 67 år) innebærer at det kun er premiereserven til personer som tar ut pensjon før opptjeningsalder som kan belastes med et seleksjonsfradrag, se departementets forslag til § 5-7 c tredje ledd i foretakspensjonsloven. Dersom det foretas et seleksjonsfradrag innebærer det at den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonskapitalen reduseres.

Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at det innføres en hjemmel i foretakspensjonsloven slik at reglene for beregning av satsen til seleksjonsfradraget kan endres gjennom forskrift, jf. departementets forslag til ny § 5-7 c nytt tredje ledd siste punktum.

Dersom empiri skulle vise at endringen i risikoen til pensjonsinnretningen som følge av tidlig uttak skulle gi grunnlag for et høyere seleksjonsfradrag enn 0,5 prosent av premiereserven, er det mulig å endre satsene for beregning av seleksjonsfradrag i lys av slik erfaring. Dersom effekten av fleksibelt uttak blir at en del velger å utsette uttaket av pensjon til etter fylte 67 år, kan det også oppstå andre seleksjonsmessige konsekvenser for pensjonsinnretningen. Etter departementets syn vil den seleksjonsmessige konsekvensen av sent uttak for pensjonsinnretningene være avhengig av hvem som velger å utsette uttaket av alderspensjon. Den foreslåtte hjemmelen i § 5-7 c tredje ledd til å gi andre regler om beregning av standardsatser for seleksjonsfradraget kan også benyttes dersom det oppstår andre seleksjonsmessige konsekvenser som følge av innføring av retten til å velge (fra 62 år) når alderspensjonen skal tas ut, enn de som er lagt til grunn for satsene for det foreslåtte seleksjonsfradraget. Den foreslåtte hjemmelen kan også benyttes til å innføre et seleksjonstillegg i premiereserven dersom empiri skulle vise at pensjonsreformen fører til en positiv seleksjonseffekt for institusjonene.

Dersom pensjonsinnretningene krever et seleksjonsfradrag er det viktig at medlemmet får informasjon om størrelsen på seleksjonsfradraget samt hvilken konsekvens det har for nivået på pensjonen. Departementet foreslår at informasjon om dette skal inkluderes i den informasjon som skal gis til arbeidstakeren det året han fyller 61 år, jf. departementets forslag om plikt til å opplyse om eventuelt seleksjonsfradrag i forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Det vises også til omtale av informasjonkrav i avsnitt 3.11 nedenfor.

Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens forslag, ikke en tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven som i foretakspensjonsloven til å ta et seleksjonsfradrag ved tidlig uttak av alderspensjon, og deler Banklovkommisjonens begrunnelse.

3.9 Forvaltning av pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis – innskuddspensjonsordninger

3.9.1 Gjeldende rett

Etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd skal det fastsettes i pensjonsordningens regelverk om pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til forsikring basert på forutsetninger om dødelighet. Om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres til en pensjonsforsikringsavtale er fastsatt i pensjonsordningens regelverk, det kan ikke bestemmes av den enkelte arbeidstaker på pensjoneringstidspunktet. Dersom pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal konverteres til pensjonsforsikringsavtale, skal utbetalingsperiodens lengde og utbetalingsprofil være fastsatt i regelverket. Ved konvertering til forsikring kan også ytelsene gjøres livsvarig. Tidspunktet for konvertering av pensjonskapitalen bestemmes av pensjoneringstidspunktet, som er 67 år i dag.

For innskuddspensjonsordninger hvor det er fastsatt i regelverket at pensjonskapitalen ved nådd pensjonsalder skal konverteres til forsikring, skal det betales et høyere innskudd for kvinner enn for menn, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd. Denne regelen er begrunnet ut fra likestillingshensyn. Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, og høyere innskudd for kvinner enn for menn skal sikre kvinner og menn lik årlig pensjon ved konvertering til forsikring. Dette innebærer at samlet verdi av pensjonskapitalen er høyere for kvinner enn for menn i slike ordninger. Kvidalutvalget, jf. NOU 2001: 27, kom til at ordninger hvor ulike årlige innbetalinger i opptjeningsperioden gir like årlige utbetalinger i utbetalingsperioden er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn, enn ordninger der like årlige innbetalinger gir ulike årlige utbetalinger for de to kjønn. Departementet framla lovforslag i samsvar med dette, jf. Ot.prp. nr. 100 (2001–2002) og flertallet i Finanskomiteen sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 9 (2002-2003).

3.9.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har opplyst (NOU 2010: 6 s. 79) at det er svært få innskuddspensjonsordninger som har fastsatt i ordningens regelverk at pensjonskapitalen skal konverteres til pensjonsforsikring ved utbetaling, og derfor svært få ordninger hvor det betales høyere innskudd for kvinner enn for menn.

Banklovkommisjonen mener at det ved innføring av fleksibilitet mht. tidspunkt for uttak av alderspensjon kan gi uheldig konsekvenser for den enkelte arbeidstaker at foretaket på forhånd, og med endelig virkning, skal fastsette om kapitalen under utbetaling skal konverteres til forsikring eller forbli en pensjonsspareavtale. Banklovkommisjonen viser til at ved uttak av alderspensjon i høy alder vil den enkelte arbeidstaker kunne vurdere konvertering av pensjonskapitalen til en forsikring som lite ønskelig, som følge av at eventuelt gjenstående pensjonskapital i slike tilfeller ikke vil komme etterlatte til gode. Den enkelte arbeidstaker vil da kunne oppleve dette som en urimelig binding. Banklovkommisjonen foreslår derfor at den enkelte arbeidstaker på tidspunktet for uttak av pensjon skal ha frihet til å velge om pensjonskapitalen knyttet til pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale, eller om den skal konverteres til pensjonsforsikring basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsikring eller i pensjonskasse, se utkast til innskuddspensjonsloven § 7-3 nytt første ledd.

Banklovkommisjonen foreslår at det fortsatt skal framgå av regelverket om pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal konverteres til en pensjonsforsikring eller forvaltes i en spareavtale, se utkast til § 2-5 nytt annet ledd i innskuddspensjonsloven. Dersom regelverket forutsetter konvertering til forsikring skal det som nevnt, i tråd med likestillingshensyn, betales høyere innskudd for kvinner enn for menn. Forslaget fra Banklovkommisjonen innebærer at en arbeidstaker kan velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes som en spareavtale selv om det er fastsatt i regelverket at det skal skje en konvertering til forsikring, eller omvendt, se utkast til innskuddspensjonsloven § 7-3 nytt første ledd.

Ved konvertering til pensjonsforsikring skal forsikringsytelsene beregnes på grunnlag av beregningsgrunnlaget på konverteringstidspunktet. Banklovkommisjonen legger derfor til grunn at det ikke oppstår særlige forsikringsmessige spørsmål ved at arbeidstakeren etter utstedelse av pensjonskapitalbevis gis rett til å velge om pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring eller om den skal forvaltes som spareavtale under utbetalingsperioden. Banklovkommisjonen har heller ikke funnet grunnlag for å innføre rett til et standardisert seleksjonsfradrag i de tilfeller kunden senere velger å gjøre endringer i avtalen. Pensjonsinnretningens vurdering av dødelighets- og overlevelsesrisiko har i slike tilfeller blitt gjennomført på det tidspunktet arbeidstakeren starter uttaket av alderspensjon, og Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det ikke vil være behov for å foreta standardisert seleksjonsfradrag ved endringer få år etter dette.

Konvertering til forsikring innebærer at det etableres et fast kontraktsforhold med pensjonsinnretningen, og ytterligere fleksibilitet forutsetter i tilfelle omregning av ytelser. Etterfølgende endringer i uttakstidspunkt, utbetalingstid osv. fra arbeidstakerens side vil kreve en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen som følge av endret risiko. Slike endringer skal ikke kunne foretas etter at arbeidstakeren har fylt 75 år. Banklovkommisjonen foreslår en slik hjemmel for omregning, se utkast til innskuddspensjonsloven § 7-5 første ledd.

Banklovkommisjonen foreslår å presisere i loven at selv om det er fastsatt i pensjonsordningens regelverk at pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal konverteres til forsikring, faller ikke retten til pensjonskapitalen bort dersom arbeidstakeren dør før uttak av pensjon. Bakgrunnen for at retten til pensjon ikke faller bort dersom medlemmet dør er at pensjonskapitalen i opptjeningsfasen er spareordninger. Banklovkommisjonen viser til at dette er en klargjøring i innskuddspensjonsloven og at dette til nå har fulgt av motivene til innskuddspensjonsloven (NOU 1999: 32 Utkast til ny lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold avsnitt 4.7.3), se Banklovkommisjonens utkast til ny § 6-6 i innskuddspensjonsloven.

Av hensyn til risikoen for antiseleksjon, foreslås det at arbeidstaker ikke skal kunne endre en livsvarig pensjonsytelse til opphørende pensjonsytelse, se Banklovkommisjonens utkast til innskuddspensjonsloven § 7-5 annet ledd.

Banklovkommisjonen har også foreslått at arbeidstakeren kan velge å benytte pensjonskapitalen knyttet til et pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon som engangspremie for tillegg til alderspensjonsytelser i henhold til individuell pensjonsforsikringsavtale etter lov om individuell pensjonsordning eller fripolise utgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven, dersom den institusjon det gjelder samtykker, jf. utkast til innskuddspensjonsloven § 7-3 nytt tredje ledd.

3.9.3 Høringsinstansenes merknader

Det er ingen av høringsinstansene som har hatt innvendinger til Banklovkommisjonens forslag om at arbeidstakeren skal ha en rett til å velge om pensjonskapitalen i pensjonskapitalbeviset under utbetalingsperioden skal konverteres til en pensjonsforsikringsavtale eller om den skal forvaltes som en spareavtale.

Aktuarforeningen anfører at denne frivilligheten medfører at pensjonsinnretningene vil benytte sterkere tariffer, alternativt benytte seleksjonsfradrag. På grunn av fare for antiseleksjon støtter Aktuarforeningen forslaget til Banklovkommisjonen i innskuddspensjonsloven § 7-5 annet ledd om at en livsvarig ytelse ikke kan omdannes til opphørende pensjon.

Verdipapirfondenes forening støtter forslaget om valgfrihet både ut fra konkurransehensyn og ut fra hensynet til at den enkelte skal kunne velge forvaltning av pensjonskapitalen ut i fra eget behov.

Finansnæringens Fellesorganisasjon viser til Banklovkommisjonens forslag om adgang til å benytte pensjonskapital som engangspremie til fripolise, og mener denne adgangen ikke bør være avhengig av institusjonens samtykke.

3.9.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at det i innskuddspensjonsloven innføres en rett for den enkelte arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres til forsikring, uavhengig av hva som er fastsatt i ordningens regelverk, jf. departementets forslag til § 7-3 nytt annet ledd i innskuddspensjonsloven. Etter departementets syn innebærer en slik adgang økt valgfrihet og en styrking av rettighetene for den enkelte arbeidstaker.

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det fremdeles skal framgå av regelverket om pensjonskapitalbeviset under utbetalingsperioden skal forvaltes i form av en spareavtale eller konverteres til en forsikringsavtale, selv om arbeidstaker ved uttakstidspunktet kan overstyre dette. Det vises til forslag til innskuddspensjonsloven § 2-5 nytt annet ledd. Bestemmelsen i innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd om at det skal betales høyere innskudd for kvinner enn menn dersom regelverket fastsetter at pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet skal konverteres til forsikring, foreslås videreført. Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse er imidlertid noe lovteknisk omarbeidet, se departementets forslag til § 5-3 annet ledd i innskuddspensjonsloven.

Departementet mener det er hensiktmessig, slik Banklovkommisjonen foreslår, at det presiseres i innskuddspensjonsloven at retten til pensjonskapitalen i en innskuddspensjonsordning ikke faller bort dersom arbeidstakeren dør før uttak av pensjon. Innskuddspensjonsordninger er spareordninger i oppsparingsperioden, selv om det er fastsatt at pensjonskapitalen skal konverteres til en pensjonsforsikring i utbetalingsperioden. Det vises til departementets forslag til § 7-7 første ledd i innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår videre, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at pensjonsinnretningen skal informere arbeidstakeren om retten til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal konverteres til en forsikring eller forvaltes videre i en pensjonsspareavtale og betydningen av dette, se avsnitt 3.11.4 nedenfor og departementets forslag til § 7-6 annet ledd i innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, at innehaver av pensjonskapitalbevis skal kunne velge å benytte pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis som engangspremie for tillegg til individuell pensjonsforsikring eller fripolise etter foretakspensjonsordning. Departementet foreslår, i tråd med Finansnæringens Fellesorganisasjons høringsmerknad, at det ikke skal kreves samtykke fra institusjonen for å kunne benytte pensjonskapitalen som engangspremie, jf. departementets forslag til § 7-3 første ledd tredje punktum i innskuddspensjonsloven.

Departementet foreslår at det presiseres at når kunde har konvertert pensjonskapitalen til en pensjonsforsikringsavtale, er det ikke adgang til senere å endre pensjonsforsikringsavtalen til en pensjonsspareavtale, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-5 annet ledd nytt første punktum. Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstaker ikke kan endre livsvarig pensjonsytelse til opphørende pensjon på grunn av risikoen for antiseleksjon, jf. forslag til § 7-5 annet ledd annet punktum i innskuddspensjonsloven.

3.10 Utbetalingstid

3.10.1 Gjeldende rett

Utbetalingstid for alderspensjonsytelser fra innskuddspensjonsloven og individuell pensjonsordning skal i dag være minst 10 år, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 første ledd. Hovedregelen etter foretakspensjonsloven er at utbetaling av alderspensjonsytelser etter foretaksordning skal være livsvarig, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd. Det er åpnet for at foretakspensjonsordninger kan ha opphørende ytelser i foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd annet punktum ved at det i regelverket kan fastsettes at alderspensjon skal opphøre eller settes ned etter 10 år eller senere. Hovedregelen er likevel at alderspensjonsytelser minst løper fram til fylte 77 år, som følge av at pensjonsalderen normalt ikke kan være lavere enn 67 år i skattebegunstigede private pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven § 4-1 første ledd, innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første ledd.

I foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning er det likevel gjort unntak fra kravet om minste utbetalingsperiode ved at pensjonens løpetid kan settes ned til det antall år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. For foretakspensjonsordninger kan løpetiden bare settes ned der dette er fastsatt i regelverket, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 tredje ledd, foretakspensjonsloven § 5-6 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 femte ledd og 3-3 sjette ledd.

3.10.2 Banklovkommisjonens forslag

Som følge av innføring av fleksibel pensjonsalder, og i tråd med tidligere praksis, foreslår Banklovkommisjonen presiseringer i gjeldende regler om utbetaling i innskuddspensjonsloven som innebærer at hovedregelen blir at alderspensjon skal utbetales minst til fylte 77 år og i alle tilfelle i minst 10 år. Se utkast til innskuddspensjonsloven ny § 7-4, foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 første ledd og 3-1 annet ledd.

Arbeidstakeren vil kunne velge lengre utbetalingstid enn det som er fastsatt i pensjonsordningens regelverk. Banklovkommisjonen foreslår ikke endringer i gjeldende adgang til å korte ned på utbetalingsperioden til det antall år som er nødvendig for at årlige pensjonsytelser skal svare til om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, men foreslår å flytte gjeldende bestemmelser, jf. utkast til innskuddspensjonsloven § 7-4 nytt første ledd og oppheving av gjeldende § 7-3 tredje ledd, og utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd. Banklovkommisjonen har ikke foreslått å oppheve § 5-6 i foretakspensjonsloven.

3.10.3 Høringsinstansenes merknader

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon og Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) støtter at det stilles krav om at utbetaling av tjenestepensjon minst skal skje fram til fylte 77 år, og i minst 10 år dersom man starter uttak etter fylte 67 år. Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon stiller likevel spørsmål ved om utbetalingsperioden bør øke i takt med økt gjennomsnittlig levealder.

3.10.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at utbetaling av pensjonsytelser minst bør skje til fylte 77 år, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd første punktum og innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd første punktum. Forslaget fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon om lengre minste utbetalingstid i takt med høyere forventet levealder er forhold som etter departementets syn først og fremst må sees i sammenheng med alderspensjon i folketrygden.

Finansdepartementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, å opprettholde gjeldende adgang til å korte ned utbetalingsperioden til det antall år som er nødvendig for at årlige alderspensjonsytelser skal utgjøre om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd, foretakspensjonsloven § 5-1 annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 første ledd og 3-3 tredje ledd.

3.11 Pensjonsinnretningenes informasjonsplikt

3.11.1 Gjeldende rett

Foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven

Etter innskuddspensjonsloven § 2-7 skal arbeidsgiverforetaket informere arbeidstakerne om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes rettigheter, premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi samt om risikodekninger som er tilknyttet ordningen. Forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (forskrift til innskuddspensjonsloven) § 1-1 fastsetter at institusjonen skal gi foretakene tilstrekkelig grunnlagsmateriell til at foretakene kan oppfylle sin informasjonsplikt etter innskuddspensjonsloven § 2-7, jf. forskriftens § 1-1. Forskriftens § 1-2 fastsetter nærmere krav til informasjonsplikten. Tilsvarende har arbeidsgiverforetak plikt etter foretakspensjonsloven § 2-8 til å informere arbeidstakerne om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes rettigheter, premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi samt om tilknyttede risikodekninger.

Lov om individuell pensjonsordning

Det gjelder en generell informasjonsplikt for individuelle pensjonsordninger, jf. lov om individuell pensjonsordning § 1-6. Kunden skal opplyses skriftlig om binding av pensjonskapitalen, hvilke ytelser avtalen omfatter samt om reglene for utbetaling av ytelser. Før avtalen inngås, skal det videre opplyses om relevante skatteregler. Det skal også opplyses om eventuelle endringer i disse skattereglene i løpet av avtaleperioden. I tillegg gis kunden rett til årlig kontoutskrift, jf. § 1-7 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. Etter lov om individuell pensjonsordning § 2-1 skal kunden før avtale om individuell pensjonsspareavtale inngås i tillegg få eksempler som viser antatt pensjonskapital ved nådd pensjonsalder.

Forsikringsavtalelovens regler om informasjon kommer også til anvendelse.

3.11.2 Banklovkommisjonens forslag

Foretakspensjonsloven og Innskuddspensjonsloven

Banklovkommisjonen har beregnet eksempler på endringer i årlige ytelser ved uttak av alderspensjon fra foretakenes pensjonsordning før og etter fastsatt opptjeningsalder, se NOU 2010: 6 avsnitt 8.1.2.

Beregningene viser at endret uttakstidspunkt kan få stor betydning for størrelsen på den årlige pensjonsytelsen. Fullt uttak av alderspensjon fra ytelsesbasert ordning ved fylte 62 år uten kombinasjon med arbeid vil kunne medføre at årlige alderspensjonsytelser etter ytelsesbasert ordning blir nær halvert sammenliknet med hva de kunne blitt dersom arbeidstakeren hadde fortsatt i arbeidet og ventet med å ta ut pensjon til fylte 67 år, jf. tabellene i NOU 2010: 6 avsnitt 8.1.2.

For hvert år arbeidstakeren velger å stå i arbeid etter fylte 62 år øker de årlige pensjonsytelsene vesentlig som følge av fortsatt opptjening til pensjon og kortere beregnet utbetalingsperiode. Etter Banklovkommisjonens vurdering er det vesentlig at det gis informasjon om hvilken betydning tidlig uttak har for de årlige pensjonsytelsene. I beregningene av hva pensjonen blir ved senere uttak enn 62 år skal det legges til grunn at arbeidstakeren forblir i stillingen sin og forblir medlem av pensjonsordningen, slik at årlig opptjening av pensjon fortsetter fram til fylte 67 år eller nådd opptjeningsalder. Tilsvarende informasjon skal pensjonsinnretningen gi arbeidstaker når pensjonsinnretningen mottar melding fra arbeidstaker om uttak av pensjon, se utkast til foretakspensjonsloven ny § 5-7 d og utkast til innskuddspensjonsloven ny § 7-6.

For at arbeidstakeren skal ha kunnskap om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak før vedkommende treffer et eventuelt valg om tidlig uttak av pensjon, foreslår Banklovkommisjonen at pensjonsinnretningene fra og med det året arbeidstakeren fyller 61 år skal gi informasjon om hva beregnet årlig pensjonsytelse vil utgjøre for den enkelte ved fullt uttak av pensjon i hvert år i perioden 62 til hhv. 67 år eller opptjeningsalder. Banklovkommisjonen viser til at plikten til å sende ut årlige opplysninger til arbeidstaker i form av pensjonsbevis eller forsikringsbevis blant annet følger av forsikringsvirksomhetsloven § 7-11 for pensjonskasser og § 8-3 for innskuddspensjonsforetak. Banklovkommisjonen viser til at for innskuddspensjonsordninger er en slik plikt fastsatt i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 1-3 annet ledd. Banklovkommisjonen påpeker at det ikke er gitt noen tilsvarende bestemmelse for foretakspensjonsordninger som dekker alle pensjonsinnretningene i gjeldende lovgivning, men opplyser at kommisjonen har fått opplyst at praksis i forsikringsselskapene er å sende ut informasjon årlig i form av pensjonsbevis til medlemmer av ytelsesbaserte pensjonsordninger i samsvar med det som gjelder for pensjonskasser og for innskuddspensjonsforetak. Banklovkommisjonen foreslår at den informasjon institusjonen skal gi etter utkastet til foretakspensjonsloven § 5-7d og innskuddspensjonsloven § 7-6, gis sammen med pensjonsbeviset som sendes ut det året vedkommende fyller 61 år. Banklovkommisjonen foreslår at tilsvarende informasjon skal gis når pensjonsinnretningen mottar melding om uttak av pensjon før vedkommende har nådd opptjeningsalder i foretakspensjonsordningen og før fylte 67 år i innskuddspensjonsordningen, jf. utkast til foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 annet ledd.

Lov om individuell pensjonsordning

Banklovkommisjonen foreslår at lov om individuell pensjonsordning endres slik at før pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning inngås, skal institusjonen gi kunden relevante eksempler på ulike innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved uttak av pensjon ved ulik alder. Dette skal bidra til at kunden blir kjent med konsekvensene av å ta ut pensjon på et tidlig tidspunkt. Det skal også gis informasjon om usikkerheten i beregningene, jf. forslag til endring i § 2-1 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. For pensjonsforsikringsavtaler etter lov om individuell pensjonsordning gjelder ikke en tilsvarende informasjonsplikt.

3.11.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har konkrete merknader til de informasjonsbestemmelser som Banklovkommisjonen foreslår.

Finansnæringens Fellesorganisasjon støtter forslaget om at det skal gis informasjon om den enkeltes pensjonsrettigheter ved fylte 61 år og om beregnet årlig pensjonsytelse ved uttak for hvert av årene fram til 67 år. Finansnæringens Fellesorganisasjon mener at informasjonsplikten ikke bør knyttes opp mot utsendelse av pensjonskapitalbevis slik som Banklovkommisjonen har foreslått. Finansnæringens Fellesorganisasjon viser til at når det gjelder fripoliser sendes det ikke ut pensjonsbevis årlig, men at kontoutskrift sendes årlig. Etter Finansnæringens Fellesorganisasjons syn bør pensjonsleverandøren stå fritt når det gjelder hvordan opplysningene skal gis til rettighetshaver.

3.11.4 Departementets vurdering

Valg av tidspunkt for uttak av alderspensjon og om uttak av alderspensjon skal kombineres med videre arbeid, vil være en viktig beslutning med betydelige økonomiske konsekvenser for den enkelte. Det er derfor viktig med god og lett forståelig informasjon om økonomiske konsekvenser av disse beslutningene.

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at institusjonene skal ha plikt til å informere arbeidstakerne om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon i kombinasjon med arbeid og dermed videre pensjonsopptjening.

Dersom arbeidstakeren velger å vente med uttak av alderspensjon, vil dette føre til høyere årlige ytelser fordi ytelsene skal fordeles på færre antall år. Den forsikringsmessige kontantverdien (neddiskontert verdi) av pensjonskapitalen i en foretakspensjonsordning skal imidlertid ikke påvirkes av lengden på den forventede utbetalingsperioden, det vil si om medlemmet velger sent eller tidlig uttak av opptjente rettigheter.

Dersom vedkommende velger å stå i arbeid, vil opptjening av alderspensjon fortsette fram til aldersgrense for fortsatt opptjening som er omtalt i avsnitt 3.4 ovenfor. Fortsatt opptjening vil føre til at den forsikringsmessige kontantverdien av pensjonskapitalen øker, noe som igjen vil bidra til økte årlige ytelser. Ved tidlig avgang fra arbeidslivet går man glipp av videre pensjonsopptjening, uavhengig av om man også velger tidlig uttak av alderspensjon. Både tidlig avgang fra arbeidslivet og tidlig uttak bidrar til lavere årlige pensjonsytelser. Etter departementets syn er det svært viktig at arbeidstakeren får god og lett forståelig informasjon om hvilke konsekvenser det vil ha for årlige alderspensjonsytelser om vedkommende eventuelt velger tidlig uttak av alderspensjon, herunder om uttak av pensjon kombineres med videre arbeid og pensjonsopptjening. En god oversikt over konsekvensene vil gi den enkelte et mest mulig korrekt grunnlag for å velge når uttaket av alderspensjon skal starte, og om eventuelt tidlig uttak av alderspensjon bør kombineres med videre arbeid. Når det gjelder tap av framtidig pensjonsopptjening som følge av eventuell tidlig avgang fra arbeidslivet, legger departementet til grunn at opplysningene vil måtte bygge på siste års innbetalte premie eller innskudd for arbeidstakeren det året han eller hun fyller 61 år, og i tilfelle i pensjonsbeviset som sendes ut det året vedkommende sender melding om uttak av pensjon.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at pensjonsinnretningen det året arbeidstakeren fyller 61 år skal gi informasjon om beregnet årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra fylte 62 år til 67 år eller til opptjeningsalder i foretakspensjonsordning, henholdsvis med og uten fortsatt opptjening. I tillegg foreslår departementet at det gis informasjon om retten til pensjonsopptjening ved arbeid etter fylte 67 år eller etter nådd opptjeningsalder, se departementets forslag til endring i foretakspensjonsloven § 5-7 d første ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 første ledd. Tilsvarende informasjon skal gis dersom pensjonsinnretningen mottar melding om uttak av pensjon før vedkommende har fylt 67 år, jf. foretakspensjonsloven § 5-7 d tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 tredje ledd.

Det kan også tenkes at arbeidstakere som planlegger å ta ut pensjon ved 62 år vil ha behov for informasjon om konsekvenser av tidlig uttak før fylte 61 år, og departementet foreslår derfor en hjemmel til at det kan fastsettes nærmere krav i forskrift til informasjonen som skal gis, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 d femte ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd.

Departementet foreslår videre at hvis pensjonsinnretningen krever et seleksjonsfradrag i henhold til departementets forslag til § 5-7 c tredje ledd i foretakspensjonsloven, skal det opplyses om dette. Departementet foreslår at en slik plikt inntas i den foreslåtte informasjonsbestemmelsen i foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Slik informasjon skal etter departementets forslag også gis dersom pensjonsinnretningen mottar melding om uttak av pensjon før vedkommende har nådd opptjeningsalderen, jf. forslag til i foretakspensjonsloven § 5-7 d tredje ledd.

Departementet har i avsnitt 3.9.4 foreslått en rett for arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring. Arbeidstakeren bør, før han eller hun velger konvertering til pensjonsforsikringsavtale, være kjent med at pensjonskapital etter en pensjonsforsikringsavtale som ikke har kommet til utbetaling, tilfaller forsikringskollektivet som dødelighetsarv. Departementet foreslår en plikt for pensjonsinnretningen til å informere om dette, jf. forslag til innskuddspensjonsloven § 7-6 annet ledd.

I tråd med høringsinnspill fra Finansnæringens Fellesorganisasjon, er det etter departementets syn ikke hensiktmessig å knytte informasjonsplikten opp mot utstedelse av pensjonsbevis. Eventuelle nærmere regler om informasjonsplikt gis i forskrift, jf. den foreslåtte hjemmel i departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 d femte ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd

3.12 Innskuddspensjonsordning – pensjonskapitalbevis (administrasjonskostnader)

3.12.1 Gjeldende rett

Pensjonskapitalbevis skal i henhold til innskuddspensjonsloven utstedes i to forskjellige situasjoner. Pensjonskapitalbevis skal for det første utstedes når vedkommende slutter i foretaket før vedkommende tar ut eller har rett til å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2. Etter innskuddspensjonsloven skal det også utstedes pensjonskapitalbevis når arbeidstakeren fratrer sin stilling for å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd. Pensjonskapitalbeviset omfatter arbeidstakerens opptjente pensjonskapital. Pensjonskapitalbeviset inngår ikke i pensjonsordningens midler, jf. innskuddspensjonsloven § 8-1 tredje ledd. Pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den pensjonskapitalbeviset er utstedt til, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2 første ledd. Dersom arbeidstaker slutter som følge av uførhet, vil vedkommende forbli medlem av pensjonsordningen dersom det betales innskudd for arbeidstakeren i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd. Innskuddsfritak ved uførhet er behandlet nærmere i avsnitt 3.6 ovenfor.

Det skilles mellom pensjonskapitalbevis som i utbetalingsperioden skal forvaltes som en forsikring og pensjonskapitalbevis som forvaltes som en spareavtale, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd. Om kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset skal dekkes av rettighetshaveren eller ikke, er avhengig av om det er snakk om kostnader knyttet til selve utstedelsen av pensjonskapitalbeviset eller kostnader knyttet til den løpende forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset. Kostnader knyttet til utstedelse av pensjonskapitalbevis skal i dag dekkes av foretaket. Dette anses som en del av forvaltningen og administrasjon av pensjonsordninger. Det er arbeidsgiver som skal dekke kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen, jf. OTP-loven § 4 tredje ledd.

Når det gjelder hvem som skal dekke løpende administrasjons- og forvaltningskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis, er reglene forskjellig for pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg for kontohaveren.

Det følger av forskrift til forsikringsloven § 5-2 at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal avsettes en administrasjonsreserve som skal dekke kostnadene knyttet til forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset i hele dens levetid. Avsetningen til administrasjonsreserve skal foretas uten fortjenesteelement. I henhold til forskrift til forsikringsloven § 2-7 skal institusjonen ha særskilte pristariffer for forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser. Innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal således ikke belastes ytterligere kostnader med mindre det dreier seg om flytting eller sammenslåing som iverksettes av innehaveren. Dette er tilsvarende regler som for fripoliser.

For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser har pensjonsleverandøren rett til inntil 20 prosent av det overskudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, i tilfelle etter fradrag av negativt risikoresultat, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd. For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg vil overskudd tilfalle kontohaveren i sin helhet ved at det tilføres pensjonskapitalen med unntak av eventuelt negativt risikoresultat som kommer til fradrag, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-13 annet ledd.

Dersom det er utstedt pensjonskapitalbevis som skal forvaltes som særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg, kan pensjonsleverandøren kreve at innehaveren hvert år betaler vederlag for forvaltning og administrasjon, jf. forskrift til forsikringsloven § 2-7 annet ledd. Vederlaget for selve utførelsen av investeringsvalget skal belastes arbeidstakers pensjonskonto eller dekkes gjennom innbetaling fra arbeidstaker, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 7 fjerde ledd.

Når innehaveren av pensjonskapitalbeviset beholder sitt medlemskap i ordningen vil forvaltningen av pensjonskapitalen i pensjonskapitalbeviset være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar.

3.12.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen har funnet grunn til å se på reglene for hvordan kostnadene knyttet til pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser og pensjonskapitalbevis som forvaltes i særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg skal fordeles mellom pensjonsleverandøren og innehaveren. Banklovkommisjonen viser til at dette også har sammenheng med medlemskapsbestemmelsene i innskuddspensjonsloven, som kan forenkles dersom man endrer bestemmelsene om kostnadsansvar knyttet til utstedte pensjonskapitalbevis, se avsnitt 6.3 i NOU 2010: 6.

Banklovkommisjonen viser til at regelverket vedrørende administrasjonskostnader er plassert flere forskjellig steder i lovgivningen. De finnes dels i lov om obligatorisk tjenestepensjon, innskuddspensjonsloven, forsikringsvirksomhetsloven, forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon og forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven (livsforsikring mv.).

Banklovkommisjonen foreslår å presisere at det er institusjonen som dekker kostnader ved utstedelse av pensjonskapitalbevis, se utkast til innskuddspensjonsloven § 6-2 nytt tredje ledd første punktum.

Banklovkommisjonen foreslår at for pensjonskapitalbevis som skal forvaltes etter reglene i innskuddspensjonsloven § 3-2 om alminnelig forvaltning og som utstedes før fylte 67 år, skal det etableres en administrasjonsreserve ved utstedelsen av pensjonskapitalbeviset som skal dekke kostnadene fram til 67 år. Det er foretaket som etter forslaget skal dekke kostnadene ved etablering av denne administrasjonsreserven. Banklovkommisjonen viser til at siden størrelsen på reserven vil være avhengig av om og eventuelt hvor lang tid før fylte 67 år fratredelse skjer, vil det være praktisk at oppbyggingen skjer ved en engangspremie som belastes foretaket, og ikke ved løpende innbetalinger. Dersom arbeidstakeren velger å ta ut pensjon før 67 år, skal den delen av administrasjonsreserven som er igjen, overføres til pensjonskapitalen.

Banklovkommisjonen foreslår at kostnader knyttet til pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser etter 67 år skal dekkes av kontoinnehaveren (arbeidstakeren). Som en konsekvens av at kontoinnehaveren skal dekke kostnadene ved pensjonskapitalbeviset etter 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet som pensjonsinnretningen beholder i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd. Se Banklovkommisjonens utkast til endring av § 6-2 tredje ledd.

For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg for kontohaveren foreslår Banklovkommisjonen ingen endringer når det gjelder reglene om at kontoinnehaveren er ansvarlig for kostnadene knyttet til de administrative tjenestene både før og etter pensjonen kommer til utbetaling.

Banklovkommisjonen viser til at medlemskapsbestemmelsen i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k i tråd med dette kan endres slik at det kun er arbeidsgiver og arbeidstakere som det betales innskudd for, som skal forbli medlem av pensjonsordningen, herunder arbeidstaker som har sluttet i foretaket som følge av uførhet og som det innbetales innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Banklovkommisjonen legger til grunn at etter forslaget vil utmelding av innskuddspensjonsordningen når pensjonskapitalbevis utstedes, ikke få andre konsekvenser for arbeidstakeren enn det kostnadsmessige.

3.12.3 Høringsinstansens merknader

Det er ingen av høringsinstansene som har kommentert denne delen av Banklovkommisjonens utkast.

3.12.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse i innskuddspensjonsloven som sier at det er institusjonen som skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis, jf. forslag til § 6-2 nytt tredje ledd første punktum i innskuddspensjonsloven. Departementet foreslår, i likhet med utkastet fra Banklovkommisjonen, ikke noen endringer i kostnadsansvar for pensjonskapitalbevis uten kontraktsfastsatte ytelser utover nevnte bestemmelse om at det er institusjonen som skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset.

Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens forslag, at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser før fylte 67 år, skal etableres en administrasjonsreserve som skal dekke kostnadene ved forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset fram til fylte 67 år, jf. forslag til § 6-2 nytt tredje ledd siste punktum. Dette innebærer at det er foretaket som dekker administrasjonskostnadene knyttet til pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser som utstedes før arbeidstakeren har fylt 67 år. Departementet foreslår at innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser skal dekke kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset etter fylte 67 år. Dette forslaget innebærer en endring sammenliknet med i dag hvor det er institusjonen som dekker kostnadene. Departementet foreslår, i likhet med Banklovkommisjonen, at som en konsekvens av at innehaveren skal dekke kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet som pensjonsinnretningen kan beholde etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd. Etter departementets syn er Banklovkommisjonens forslag om at kontohaveren skal få avkastningen på pensjonskapitalen (men at pensjonsinnretningen fortsatt har rett på 20 prosent av overskuddet etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd) et rimelig forslag sett i sammenheng med forslaget om at innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser etter 67 år skal dekke kostnadene knyttet til pensjonskapitalbeviset. Det vises til departementets forslag til ny bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 6-2 tredje ledd.

Departementet foreslår, som nevnt i avsnitt 3.5.4, at medlemskapet i innskuddspensjonsordning skal opphøre når en arbeidstaker slutter i foretaket for å gå av med pensjon. Dette innebærer at arbeidstaker som går av med pensjon ikke lenger vil være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. Departementet har videre foreslått (se avsnitt 3.5.4 ovenfor) at personer som er født i desember 1948 eller senere, og som fratrer sin stilling og går av med AFP, ikke skal ha anledning til å være medlem av pensjonsordningen selv om ordningens regelverk åpner for dette. Dette innebærer at kostnadsansvaret til foretaket opphører. Institusjonen skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset og fripolisen.

3.13 Kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger

3.13.1 Gjeldende rett

Definisjonen av «pensjonskapital» i innskuddspensjonsloven er i dag innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av tilført avkastning. Pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter også en andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond i tilfelle det er en rentegaranti knyttet til kontrakten, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav l. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd skal andel av kursreguleringsfondet ikke tilordnes kontrakter i kollektivporteføljen, men forskrift til forsikringsloven § 11-2 fastsetter at ved flytting av pensjonsordningen skal en andel av kursreguleringsfondet følge med.

Når et medlem slutter i arbeidsgiverforetaket med rett til opptjent pensjon fra en foretakspensjonsordning, skal det utstedes en fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve, jf. foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd. Det følger av foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd at medlemmet ved fratredelse beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Ved avvikling av pensjonsordninger skal pensjonsordningens midler fordeles på medlemmene etter foretakspensjonsloven § 15-3. I disse tilfellene vil kollektivavtalens tilleggsavsetninger bli overført til de enkelte fripoliser.

I brev 19. mars 2010 fra Finanstilsynet til Finansdepartementet, har tilsynet foreslått en lovendring slik at det framgår av foretakspensjonsloven § 4-7 at en andel av tileggsavsetninger skal følge med ved utstedelse av fripolise.

3.13.2 Banklovkommisjonens forslag

Kursreguleringsfond

Kursreguleringsfondet skal tilsvare summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 første ledd. Definisjonen av «pensjonskapital» i innskuddspensjonsloven omfatter i dag andel av kursreguleringsfond, jf. § 1-2 bokstav l annet punktum. Kursreguleringsfondet foreslås strøket i definisjonen, slik at pensjonskapitalen bare omfatter en andel av tilleggsavsetningene i tillegg til innskudd og tilført avkastning. Denne endringen er en konsekvens av innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven § 9-20. Etter § 9-20 annet ledd skal ikke kursreguleringsfondet tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen. Først ved flytting av tjenestepensjonsordningen, vil en andel av kursreguleringsfondet kunne følge med til den nye pensjonsinnretningen. Det vises til tilsvarende utkast til endringer i blant annet innskuddspensjonsloven § 3-5 første og annet ledd og § 8-1 første ledd.

Fripoliser – tilleggsavsetninger

Banklovkommisjonen viser til at premien som er innbetalt for den enkelte arbeidstaker akkumulerer et overskudd som til dels anvendes til oppbygning av tilleggsavsetninger og til dels overføres til premiefondet. Banklovkommisjonen viser til at fripolisen skal omfatte arbeidstakerens premiereserve og de midler som er generert av denne premiereserven fram til arbeidstakeren slutter. Tilleggsavsetningene knyttet til fripolisen skal dekke den soliditetsrisiko som fripolisen innebærer. Banklovkommisjonen viser til at praksis hittil har vært at en andel av tilleggsavsetninger ikke følger med når det utstedes en fripolise. Denne andelen av tilleggsavsetninger har i stedet blitt liggende igjen i pensjonsordningen. Banklovkommisjonen foreslår derfor en presisering i foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd første punktum av at fripolise også skal omfatte en andel av tilleggsavsetningene. I tillegg foreslår Banklovkommisjonen at det skal framgå av loven at medlemmet ved fratredelse skal ha rett til en forholdsmessig andel av pensjonsordningenes tilleggsavsetninger, men at dette ikke gjelder dersom tjenestetiden er kortere enn tolv måneder, jf. forslag til endringer av foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd.

3.13.3 Høringsinstansenes merknader

Kursreguleringsfond

Silver mener at så lenge tjenestepensjonsordningen har vært hos et selskap i minst tolv måneder bør fripolisen også få med seg en andel av kursreguleringsfondet ved flytting selv om det er mindre enn tolv måneder etter utstedelse av fripolisen.

Fripoliser – tilleggsavsetninger

Silver, Finansnæringens Fellesorganisasjon og Verdipapirfondenes forening uttaler at de støtter forslaget. Næringslivets Hovedorganisasjon oppfatter forslaget som en rettelse fremfor endring i lovverket, men påpeker at en slik endring vil medføre noe økning av bedriftenes kostnader ved å ha ytelsesbasert pensjonsordning.

Den Norske Aktuarforening og Finansnæringens Fellesorganisasjon har nærmere kommentarer til Banklovkommisjonens forslag om at det skal framgå av foretakspensjonsloven at en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger skal følge med ved utstedelse av fripoliser.

Den Norske Aktuarforening legger til grunn at ved utstedelse av fripoliser ved omdanning til innskuddspensjonsordning og lukking (jf. foretakspensjonsloven 15-6) skal fripolisen også ha en andel av tilleggsavsetningen.

Både Den Norske Aktuarforening og Finansnæringens Fellesorganisasjon har kommentarer til Banklovkommisjonens forslag om hvordan en skal beregne hvor stor andel av tilleggsavsetningene som skal følge med ved utstedelse av fripoliser. Den Norske Aktuarforening og Finansnæringens Fellesorganisasjon foreslår at fordelingsnøkkelen endres slik at grunnlagsrenten skal multipliseres med premiereserven ved beregning av hvor stor andel av tilleggsavsetningene som skal følge med. Den Norske Aktuarforening viser til at forslaget om at det skal tilføres en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene ved utstedelse av fripoliser vil føre til at en fripolise med grunnlagsrente på 3 prosent får med seg en større andel av tilleggsavsetningene enn en fripolise med grunnlagsrente på 4 prosent til tross for at førstnevnte har lavest risiko. Aktuarforeningen viser også til at det gir spesielle utfordringer å beregne riktig tilleggsavsetning som skal følge med i en periode mellom 31.12 og pensjonsinnretningens endelige fordeling/belastning av tilleggsavsetninger. Pensjonsinnretningene må derfor få anledning til å foreta tildeling av tilleggsavsetninger med endelig virkning ved utstedelse av fripoliser uten at det må foretas etteroppgjør. Etter Aktuarforeningens syn må det også aksepteres situasjoner hvor det ikke er full sammenheng mellom tildelt andel av tilleggsavsetning ved fratredelse og hva som er generert overskudd på fripolisen.

3.13.4 Departementets vurdering

Kursreguleringsfond

Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, at definisjonen i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav l endres slik at den bringes i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd om at en andel av kursreguleringsfondet ikke skal tilordnes kontrakten i kollektivporteføljen. Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at innskuddspensjonsloven § 3-5 første og annet ledd og § 8-1 første ledd endres slik at omtalen av kursreguleringsfond utgår for å bringe lovteksten i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd.

Tilleggsavsetninger

Det er etter departementets syn rimelig at en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved utstedelse av fripoliser. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at det presiseres i loven at ved utstedelse av fripoliser skal en andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger følge med. Departementet foreslår, i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at det lovfestes at en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved utstedelse av fripoliser, se departementets forslag til endring i foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd og § 4-7 første ledd. Kontrakter med lav grunnlagsrente genererer en høyere premiereserve enn kontrakter med høy grunnlagsrente. Etter departementets syn har også kontrakter med lav grunnlagsrente generert en høyere andel av tilleggsavsetningene enn kontrakter med høy grunnlagsrente som følge av at tilleggsavsetningene avsettes i prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-17 annet ledd.

Departementet antar, i tråd med Aktuarforeningens forslag, at de spørsmål som oppstår med å beregne helt riktig tilleggsavsetning som skal følge med fripolisen i perioden mellom 31. desember foregående år og pensjonsinnretningens endelige fordeling/belastning av tilleggsavsetninger vil kunne løses ved at tilleggsavsetningene fordeles med endelig virkning ved utstedelse av fripoliser uten at det må foretas etteroppgjør.

3.14 Ikrafttredelse og overgangsregler

3.14.1 Banklovkommisjonens utkast

Banklovkommisjonen foreslår at reglene om tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning trer i kraft 1. januar 2011.

Banklovkommisjonen viser til at tiden mellom vedtakelse og ikrafttredelse av de nødvendige lovendringer vil bli kort, og at pensjonsinnretningene dermed vil få svært begrenset tid til å bygge opp systemer og administrasjon tilpasset tidlig uttak av alderspensjon. Banklovkommisjonen legger til grunn at pensjonsinnretningene vil kunne ha behov for noe tid til å tilpasse seg de nye reglene før utbetalinger kan gjennomføres. Dette vil i særlig grad gjelde foretakspensjonsordninger, hvor forsikringstekniske omregninger som følge av tidlig uttak antas å være mer kompliserte enn tilsvarende omregning i innskuddspensjonsordninger. I lys av dette foreslår Banklovkommisjonen at pensjonsinnretningene skal få noe tid til å tilpasse seg nye regler om fleksibelt uttak, ved at institusjonene, dersom medlemmet utnytter den nye fleksibiliteten, skal kunne utsette utbetaling av alderspensjon i ordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven i en periode på inntil fem måneder, jf. Banklovkommisjonens utkast i NOU 2010: 6 til lovendring del II i avsnitt 8.4 i foretakspensjonsloven og del II i avsnitt 6.6 i innskuddspensjonsloven.

Etter Banklovkommisjonens utkast til overgangsregler, vil endringene i foretakspensjonsloven § 3-10 og innskuddspensjonsloven § 4-4 ikke gjelde for arbeidstakere som er født før 1948 og som tar ut AFP før 1. desember 2010. Dette innebærer at personer som tar ut AFP og fratrer sin stilling før 1. desember 2010 vil kunne beholde sitt medlemskap i ordningen fram til 67 år, dersom ordningens regelverk åpner for dette.

3.14.2 Høringsinstansenes merknader

Finansnæringens Fellesorganisasjon viser til at forslaget om adgang til å ta ut alderpensjon fra de private tjenestepensjonsordningene fra 62 år innebærer omfattende endringer i rettighetene. Finansnæringens Fellesorganisasjon er derfor fornøyd med at Banklovkommisjonen legger opp til relativt enkle løsninger som ikke krever reforhandling av alle pensjonsavtaler på nåværende tidspunkt. Etter Finansnæringens Fellesorganisasjons syn er det nødvendig med tiden fram til 1. juni 2011 for å få på plass rettighetene i tråd med forslagene. Finanstilsynet mener det kan være grunnlag for noe lengre frist enn i forslaget til Banklovkommisjonen på grunn av at de tilpasninger som må foretas i pensjonsinnretningenes systemer, er svært omfattende.

3.14.3 Departementets vurdering

Departementet vil, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, foreslå at de nye lovreglene trer i kraft 1. januar 2011, men slik at pensjonsinnretningene får en periode på inntil 5 måneder (til 1. juni 2011) til å tilpasse seg fleksibelt uttak, se departementets forslag til overgangsbestemmelser i del VI punkt 2 i lovforslaget. Med hensyn til innføring av nye regler som innebærer at det ikke lenger blir adgang til å være medlem av en pensjonsordning bare på grunn av uttak av AFP, vil departementet foreslå en overgangsordning som innebærer at personer som er født før desember 1948, skal kunne være medlem av tjenestepensjonsordning når de fratrer sin stilling for å gå av med AFP dersom ordningens regelverk åpner for dette. Det vises til departementets forslag til overgangsbestemmelser i del VI punkt 3 i lovforslaget. Dette innebærer at personer som har rett til å ta ut AFP etter gammel ordning (personer født før desember 1948), kan vente med å ta ut AFP til 2011, 2012, 2013 eller 2014 og fortsette som medlem av pensjonsordningen selv om de ikke er i arbeid (dersom ordningens regelverk åpner for dette). Selv om det gis adgang til medlemskap for disse personene selv om de først tar ut AFP etter 2010, er det ikke adgang til opptjening (når de ikke arbeider) lenger enn fram til fylte 67 år. Personer som er født i desember 1948 eller senere, vil ikke ha adgang til å være medlem av en kollektiv pensjonsordning som AFP- pensjonist uten samtidig å arbeide i foretaket. Det er kun personer som er født før desember 1948 som kan ta ut AFP etter gammel AFP-ordning.