6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven)

Til § 18

Endringene i § 18 er omhandlet i kapittel 4 ovenfor.

Til endringer i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Til § 1-1 annet ledd

Endringen i § 1-1 annet ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til avsnitt 8.3 og 8.4 i NOU 2010: 6.

Til § 1-2 Definisjoner

Forslaget til endring i § 1-2 første ledd bokstav b er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer av § 1-2 første ledd bokstav b. Bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7 om pensjonskasser, som er vedtatt etter ikrafttredelsen av foretakspensjonsloven, innførte et skille mellom pensjonskassenes vedtekter og pensjonsavtalen mellom foretaket og pensjonskassen. I opplistingen av kravene til innholdet i vedtektene for pensjonskasser i forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 inngår ikke regler om den enkelte pensjonsordning. Regelverket for den enkelte pensjonsordning skal framgå av avtalen mellom foretaket og pensjonskassen, herunder en pensjonsplan. Henvisningen til vedtektene for en pensjonskasse i foretakspensjonsloven § 1-2 første ledd bokstav b er derfor strøket.

Forslaget til ny bokstav m i § 1-2 første ledd definerer hva som regnes som «opptjeningsalder» i loven. Bestemmelsen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til § 1-2 ny bokstav m. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at begrepet «pensjonsalder» mister sin betydning og bortfaller. Samtidig er det nødvendig å ha et fastsatt skjæringstidspunkt for beregning av forsikringsmessige avsetninger, som følge av at den enkelte arbeidstaker selv kan velge når vedkommende skal ta ut alderspensjon. Dette beregningsmessige skjæringstidspunktet omtales som «opptjeningsalder». Opptjeningsalderen skal defineres i regelverket for pensjonsordningen. Opptjeningsalderen kan settes til 67 år eller høyere. Definisjonen i § 1-2 første ledd bokstav m må ses i sammenheng med lovforslaget § 4-1 første ledd, som gir nærmere regler om opptjeningsalder. Departementet legger til grunn at det ikke vil være nødvendig å endre den pensjonsalder som er fastsatt i medhold av gjeldende § 4-1. Slik pensjonsalder vil etter lovendringen være å anse som opptjeningsalder. Det vises til merknader til § 4-1 nedenfor.

Medlemsdefinisjonen i gjeldende § 1-2 annet ledd bokstav c annet punktum foreslås justert slik at den er tilpasset adgangen til fleksibelt uttak av alderspensjon. Alderspensjonister som slutter i foretaket for å ta ut alderspensjon, skal fremdeles være medlem av foretakspensjonsordningen. Ordlyden er endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til definisjon. Som medlem regnes bare «alderspensjonist som har tatt ut alderspensjon fra ordningen rett etter avsluttet arbeidsforhold». Dette innebærer en klarere avgrensning mot arbeidstaker som tar ut alderspensjon fra en fripolise. Når det utstedes en fripolise, opphører fripoliseinnehavere å være medlem av pensjonsordningen. Det er etter departementets syn viktig å ha en definisjon som klargjør at det bare er alderspensjonister som slutter i foretaket for å gå rett over på alderspensjon som kan være medlem av foretakspensjonsordning som alderspensjonist uten å arbeide i foretaket. Dette er omhandlet i avsnitt 3.5.4 over. I annet punktum er det presisert at som medlem av pensjonsordningen regnes også arbeidstaker som har blitt ufør mens han eller hun var i foretakets tjeneste og som det betales premie eller innskudd for i henhold til forsikring av premie- eller innskuddsfritak ved uførhet. Det vises for øvrig til tilsvarende presisering i utkastet til endringer i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k. Dette er omhandlet i avsnitt 3.5.4 ovenfor.

Til § 2-1 Adgang til å opprette pensjonsordning

De foreslåtte endringene i § 2-1 er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 2-1 i avsnitt 8.4 i NOU 2010: 6.

Første ledd er endret slik at gjeldende fjerde ledd blir nytt annet punktum i første ledd.

Annet ledd i § 2-1 er omarbeidet som følge av plikten til å tegne forsikring for premie- og innskuddsfritak ved uførhet i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Utover dette innebærer ikke endringen av annet ledd materielle endringer. I annet ledd siste punktum er det en henvisning til foretakspensjonsloven § 6-6. I Banklovkommisjonens utkast var det en henvisning til foretakspensjonsloven § 6-7. Endringene i henvisningen er en følge av at departementet har foreslått at gjeldende § 6-6 oppheves og at dermed har § 6-7 blitt § 6-6 osv.

Gjeldende tredje ledd fastsetter at alderspensjonen i en pensjonsordning enten kan utformes som ytelsesbasert alderspensjon eller som engangsbetalt alderspensjon. Dette framgår nå av annet ledd. Nytt tredje ledd svarer til gjeldende annet ledd, og omhandler frivillige tilleggsytelser som kan knyttes til en foretakspensjonsordning i tillegg til alderspensjon og premie- eller innskuddsfritak ved uførhet. Det er foretatt visse språklige endringer i nytt tredje ledd sammenliknet med gjeldende annet ledd for å tilpasse bestemmelsen til fleksibelt uttak av alderspensjon. Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i merknaden til § 2-1 i avsnitt 8.3 i NOU 2010: 6.

Til § 2-3 tredje ledd

Etter gjeldende tredje ledd annet punktum kan det i pensjonsplanen settes som vilkår for utbetaling av alderspensjon at de forsikrede framsetter krav om ytelser fra folketrygden. For å sikre at arbeidstaker skal ha en reell adgang til å velge hvorvidt uttak av alderspensjon skal kombineres med folketrygd, skal det ikke lenger være adgang til å stille et slikt vilkår. Dette er behandlet nærmere i avsnitt 3.2.4 ovenfor. Annet punktum i gjeldende § 2-3 tredje ledd oppheves. Samtidig lovfestes det i § 5-7 a at det ikke er adgang til å stille vilkår i regelverket at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det vises til merknadene til § 5-7 a nedenfor.

Til § 2-9 annet ledd

Gjeldende annet ledd bokstav b fastsetter at aldersgrensen i parallelle pensjonsordninger skal være den samme i begge ordninger. Ved innføringen av generelle regler om fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, er det ikke lenger behov for denne bestemmelsen. Bokstav b oppheves. Gjeldende bokstav c og d blir bokstav b og c. Det vises for øvrig til tilsvarende bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 2-10 annet ledd bokstav b, se nærmere omtale i NOU 2010: 6 avsnitt 6.5.

Til § 2-12 sjette, åttende og niende ledd

Gjeldende sjette ledd tilpasses plikten til å tegne forsikring for premie- og innskuddsfritak ved uførhet som følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon, slik at det også framgår av foretakspensjonsloven at slik forsikring skal tegnes og ikke er en valgmulighet. Dette innebærer at for kombinerte pensjonsordninger må slik forsikring dekke premie- og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden i begge pensjonsordningene.

Gjeldende åttende og niende ledd fastsetter grensen for maksimale årlige ytelser fra kombinerte pensjonsordninger. Grensen er satt til differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd. For ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger fastsetter pensjonsplanen en øvre grense for samlede årlige ytelser, jf. § 5-7. Det er derimot ikke satt noen maksimalgrense for utbetaling av årlige ytelser fra pensjonsordningen, slik det har vært i innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd. Det vises videre til at begrensningen av maksimal årlig samlet pensjon som kommer til utbetaling, er opphevet for innskuddspensjonsordninger i innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd og for engangsbetalt foretakspensjon i § 5-13, som følge av at disse grensene har liten eller ingen praktisk betydning i dag. Begrensningen som følger av gjeldende åttende og niende ledd for kombinerte pensjonsordninger foreslås derfor opphevet.

I nytt åttende ledd foreslås det å presisere at bestemmelsene i annet ledd ikke får anvendelse for arbeidstakere som har opptjening etter innskuddspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon etter § 3-10. Av § 2-12 annet ledd bokstav a følger det at dersom foretaket har både innskuddspensjonsordning og foretakspensjonsordning, skal alle arbeidstakere være medlem av begge ordningene. Dette gjelder likevel ikke dersom et foretak med ytelsesbasert foretakspensjon etablerer pensjonsordning i medhold av § 3-10. Verken reglene om kombinerte pensjonsordninger eller parallelle pensjonsordningene får anvendelse i de situasjoner hvor eldre arbeidstakere holdes utenfor medlemskap i ytelsesbasert foretakspensjonsordning etter § 3-9 annet ledd eller har full opptjening i slik ordning etter § 4-5 fjerde ledd, og meldes inn i innskuddspensjonsordning eller ordning med engangsbetalt alderspensjon i henhold til § 3-10.

Til § 3-9 Eldre arbeidstakere

I første ledd er «pensjonsalderen» erstattet med «opptjeningsalderen». Hovedregelen om medlemskap for eldre arbeidstakere blir etter dette at arbeidstakere med mindre enn ti år igjen til opptjeningsalder i pensjonsordningen skal tas opp som medlem i pensjonsordningen. Det vises til definisjonen i § 1-2 første ledd bokstav m og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Etter annet ledd første punktum kan det fastsettes i pensjonsordningens regelverk at arbeidstakere som omfattes av første ledd og som har et fastsatt antall år igjen til «opptjeningsalder» likevel kan holdes utenfor pensjonsordningen, eller tas opp i pensjonsordningen på særskilte vilkår. Det vises til omtale i NOU 2010: 6 avsnitt 8.3, hvor det er redegjort nærmere for hvorfor disse medlemmene ikke trenger å meldes inn i foretakspensjonsordningen. «Opptjeningsalder» erstatter «pensjonsalder» i gjeldende annet ledd første punktum. Bakgrunnen for denne endringen er at «pensjonsalder» etter innføringen av fleksibelt uttak mister sin betydning som tidspunkt for uttak. Det vises til merknadene til § 1-2 første ledd bokstav m ovenfor.

Annet ledd nytt annet punktum fastsetter at arbeidstakere som etter første punktum ikke har krav på å meldes inn i foretakspensjonsordningen ved ansettelse, skal sikres alderspensjon ved engangsbetalt foretakspensjon eller i en innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

Tredje ledd endres på samme måte som annet ledd første punktum, slik at «opptjeningsalder» erstatter «pensjonsalder». Det vises til definisjonen i § 1-2 første ledd bokstav m og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 3-10 Arbeidstakere som har nådd opptjeningsalderen

Foretakspensjonsloven § 3-10 endres som følge av fleksibelt uttak av alderspensjon. Paragrafoverskriften er endret.

Gjeldende første ledd om førtidspensjonerte arbeidstakere utgår som følge av innføringen av adgangen til å ta ut alderspensjon fra 62 år. Nytt første ledd fastsetter at arbeidstakere som ansettes i stilling i foretaket etter nådd opptjeningsalder, ikke skal ha krav på å bli medlem av foretakspensjonsordningen.

Nytt annet ledd fastsetter at disse arbeidstakerne skal sikres pensjonsopptjening på samme måte som eldre arbeidstakere etter § 3-9 annet ledd, som ansettes like før de når opptjeningsalderen og som etter foretakspensjonsordningens regelverk kan holdes utenfor pensjonsordningen. Pensjonsopptjening for disse arbeidstakerne vil skje gjennom engangsbetalt foretakspensjon eller etter innskuddspensjonsloven. Det vises til merknadene til § 3-9 annet ledd ovenfor. For arbeidstakere som er medlem av foretakspensjonsordningen og som fortsetter å jobbe etter nådd opptjeningsalder gjelder bestemmelsene i § 4-5. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Gjeldende annet ledd oppheves, slik at det ikke lenger er adgang til å fratre stilling og ta ut AFP og fremdeles være medlem av pensjonsordningen. Det innføres en overgangsordning for personer født før desember 1948. Disse kan fratre stilling og ta ut AFP, og fremdeles ha medlemskap og fortsatt opptjening fram til fylte 67 år dersom ordningen åpner for dette. Det vises til omtale i avsnitt 3.5.4 ovenfor samt til overgangsregelen i lovforslaget punkt VI nr. 3.

Til § 3-11 Arbeidstakere som tar ut alderspensjon

Paragrafoverskriften er endret for å tilpasse ordlyden til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Dette innebærer en justering av paragrafoversikten sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til overskrift i § 3-11 i NOU 2010: 6, som var «Pensjonerte arbeidstakere».

Første ledd gjelder arbeidstakere som tar ut alderspensjon før vedkommende når den fastsatte opptjeningsalderen etter § 4-1, men som likevel fortsetter i heltids- eller deltidsstilling i foretaket. Disse arbeidstakerne har krav på at det betales premie til pensjonsordningen inntil arbeidstakeren når opptjeningsalderen. Premie omfatter også innskuddspremie i ordninger med engangsbetalt alderspensjon. Første ledd er noe endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast, men innebærer ikke noen materielle endringer i forhold til Banklovkommisjonens utkast.

Annet ledd gjelder arbeidstakere som tar ut alderspensjon etter nådd opptjeningsalder og som fortsetter i heltids- eller deltidsstilling i foretaket. Disse arbeidstakerne skal sikres alderspensjon i samsvar med reglene i loven § 4-5. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen nedenfor.

Til § 4-1 Opptjeningsalder

Paragrafoverskriften er endret fra «pensjonsalder» til «opptjeningsalder» for å tilpasse ordlyden til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Gjeldende første ledd oppheves i sin helhet som følge av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Nytt første ledd fastsetter at det i regelverket for pensjonsordningen skal fastsettes en opptjeningsalder på 67 år eller høyere. Dette svarer til gjeldende rett der pensjonsalderen ikke kan settes lavere enn 67 år. Ved nådd opptjeningsalder skal de rettigheter som arbeidstakeren erverver i samsvar med regelverket, være opptjent, jf. forslag til første ledd første punktum. Pensjonsalder i gjeldende foretakspensjonslov har betydning både som tidspunktet for når et medlem har rett til alderspensjon fra ordningen, og som tidspunkt for når full pensjon tidligst kan opptjenes i pensjonsordningen. Uttakstidspunktet er ikke lenger et fast definert tidspunkt i regelverket, siden den enkelte fra fylte 62 år nå kan velge når alderspensjonen skal tas ut. Ved å erstatte den forhåndsfastsatte «pensjonsalder» med «opptjeningsalder» beholder man et skjæringstidspunkt for når fullt opptjent pensjon tidligst kan oppnås. Innføringen av «opptjeningsalder» etableres som en midlertidig overgangsordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, slik at eksisterende ordninger kan tilpasses ny alderspensjon i folketrygden uten å måtte endre avtalene. Det vises for øvrig til merknadene til § 1-2 første ledd bokstav m.

Departementet legger til grunn at opptjeningsalderen som fastsettes i regelverket ikke kan settes så høyt at det i realiteten innebærer en omgåelse av minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. I dag er det vanlig at pensjonsalderen er satt til 67 år som i folketrygden. Enkelte pensjonsordninger har imidlertid en aldersgrense på 70 år. Departementet forutsetter at det vanlige vil bli å fastsette opptjeningsalderen på tilsvarende måte.

Etter annet ledd skal opptjeningsalder være det tidspunkt et medlem skal ha oppnådd rett til full alderspensjon, forutsatt at vedkommende på dette tidspunkt også oppfyller minstekravet til full tjenestetid, jf. § 4-3 første ledd. Antall år igjen til opptjeningsalderen vil være bestemmende for hvor mange år man kan bruke for å bygge opp tilstrekkelig premiereserve for den enkelte arbeidstaker til å sikre full alderspensjon. Ansettes arbeidstakeren i foretaket når han eller hun er 20 år, vil premien for å bygge opp tilstrekkelig premiereserve for å sikre full alderspensjon fordeles over 47 år, forutsatt at opptjeningsalderen er satt til 67 år. Skulle arbeidstakeren slutte i foretaket når vedkommende er for eksempel 52 år, vil den innbetalte premiereserve tilsvare 32/47-deler av pensjonen sett i forhold til arbeidstakerens lønn på fratredelsestidspunktet. Dette gjelder selv om vedkommende på dette tidspunktet faktisk har full tjenestetid, forutsatt at denne er satt til 30 år.

Gjeldende annet ledd videreføres i nytt tredje ledd, med unntak av at «pensjonsalder» er erstattet med «opptjeningsalder».

Til § 4-2 første ledd

Paragraf 4-2 første ledd definerer hva som er opptjent pensjon for medlemmene til enhver tid. Første punktum er tilpasset begrepsbruken etter innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det samme gjelder annet punktum, som også er skrevet om for å forsøke å gjøre beskrivelsen av lineær opptjening tydeligere enn i gjeldende bestemmelse.

Til § 4-3 Krav til tjenestetid

Endringene i § 4-3 er identisk med Banklovkommisjonens forslag i NOU 2010: 6. Etter gjeldende § 4-3 første ledd har det vært lagt til grunn at full tjenestetid må være opptjent ved pensjonsalder for at medlemmet skal ha krav på full alderspensjonsytelse. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, skal tjenestetiden etter første ledd regnes fram til opptjeningsalderen fastsatt i henhold til § 4-1.

Tredje ledd gjelder beregningen av tjenestetiden som skal legges til grunn dersom medlemmet blir ufør eller dør, og det skal beregnes etterlatteytelser. Eneste endring i tredje ledd er at «nådd opptjeningsalderen» erstatter «oppnådd rett til alderspensjon». Opptjeningsalderen er fastsatt i regelverket til pensjonsordningen, jf. § 4-1.

Til § 4-4 Skifte av stilling i foretaket

Endringene i § 4-4 første ledd første og annet punktum er tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon ved at «opptjeningsalder» erstatter «pensjonsalder», jf. forslaget til § 4-1.

Annet ledd bokstav a er tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon ved at «opptjeningsalder» erstatter «pensjonsalder», jf. § 4-1.

Tredje ledd omhandler de tilfellene der arbeidstakeren skifter stilling i foretaket og den nye stillingen har en annen pensjonsalder enn den stillingen medlemmet fratrer. Opptjent pensjon skal beregnes særskilt for hver av stillingene. Ved tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon foreslås det at bestemmelsen skal komme til anvendelse om det er forskjellig opptjeningsalder i den tidligere og nye stillingen.

I gjeldende tredje ledd annet punktum er det åpnet for at det kan gjøres unntak fra den særskilte beregningen i regelverket. Regelverket kan fastsette at det i henhold til gjeldende tredje ledd bokstav a kan tas utgangspunkt i samlet tjenestetid i foretaket og pensjonsalderen i den nye stillingen. I gjeldende bokstav b er det lagt til grunn at dersom muligheten i bokstav a benyttes, skal det om nødvendig utstedes en fripolise direkte til medlemmet for å sikre at vedkommende ikke taper rett til opptjent pensjon fram til stillingsskiftet. Finansdepartementet er i likhet med Banklovkommisjonen av den oppfatning at denne bestemmelsen ikke lenger vil være nødvendig etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det foreslås derfor at bokstav b oppheves. Som følge av at bokstav b oppheves, opphører samtidig bokstavinndelingen.

Til § 4-5 Medlem som har nådd opptjeningsalderen

Paragrafoverskriften er endret for å tilpasse ordlyden til innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

I nytt første ledd er det fastsatt en generell øvre begrensning for hvor lenge et medlem av en ytelsesbasert foretakspensjonsordning kan opptjene rett til pensjon, uavhengig av om vedkommende har tjent opp full tjenestetid. Denne grensen er satt til fylte 75 år. Noen tilsvarende grense er ikke innført for innskuddspensjonsordninger, se ovenfor i avsnitt 3.4.4. Den øvre grensen for opptjening i foretakspensjonsordning skyldes at det for eldre arbeidstakere som blir værende i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning vil påløpe høye reguleringspremier i tillegg til vanlig premie ved fortsatt opptjening av pensjon.

Gjeldende første ledd blir nytt annet ledd, som foreslås endret slik at den tilpasses innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Bestemmelsens ordlyd er noe endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast, men det er ikke gjort materielle endringer. Første punktum opprettholder gjeldende prinsipp om at arbeidstakere som ikke har opptjent rett til full alderspensjon ved nådd opptjeningsalder, kan fortsette å få godskrevet tjenestetid dersom medlemmet fortsetter å arbeide. Det er tatt inn en henvisning til reglene om fullt opptjent pensjon i § 4-2 første ledd annet punktum i stedet for bestemmelsen om tjenestetid i § 4-3, som bestemmelsen viser til i dag.

Nytt annet punktum i annet ledd fastsetter at det ved beregningen av opptjent pensjon etter nådd opptjeningsalder skal ses bort fra endringer i lønn og beregnet folketrygd. Det vises til avsnitt 3.4.4 ovenfor. Formålet er å styrke arbeidslinjen og gjøre det lettere for arbeidstakere å kunne bli i stillingen etter oppnådd opptjeningsalder. Lønnsøkninger etter nådd opptjeningsalder ville ellers kunne utløse høye reguleringspremier. Den videre opptjeningen av tjenestetid etter nådd opptjeningsalder, innebærer at arbeidstaker sikres tillegg i tjenestetiden år for år. Ved uttak av pensjonen skal hele tjenestetiden og den oppbygde premiereserve omregnes til årlige ytelser beregnet fra uttakstidspunktet. I beregningsgrunnlaget for premien for tillegg til tjenestetid kan det ikke tas hensyn til utsatt utbetalingstid.

Gjeldende annet punktum blir nytt tredje punktum.

Gjeldende tredje ledd fastsetter at en arbeidstaker som ved nådd pensjonsalder begynner å arbeide hos en annen arbeidsgiver, kan kreve at alderspensjonen ikke kommer til utbetaling i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn. Denne bestemmelsen dekkes av forslaget til regler om uttak i § 5-7 a annet ledd. Gjeldende tredje ledd i § 4-5 foreslås derfor opphevet.

Banklovkommisjonens utkast til tredje ledd er ikke fulgt opp, idet reglene om omregning av ytelser ved uttak av alderspensjon i § 5-7 c første ledd kommer til anvendelse også ved uttak som skjer etter at pensjon er fullt opptjent. I likhet med Banklovkommisjonens utkast til tredje ledd følger det av § 5-7 c at forsikringsteknisk kontantverdi av ytelsene skal være de samme før og etter omregning.

Nytt tredje ledd innebærer at arbeidstakere som ikke kan opptjene mer pensjon i foretakspensjonsordningen på grunn av full opptjening, og som fortsetter i sin stilling i foretaket, skal sikres alderspensjon ved engangsbetalt foretakspensjon eller i henhold til innskuddspensjonsloven, jf. forslag til foretakspensjonsloven § 3-10 nytt annet ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Departementet legger til grunn at arbeidstaker som har full opptjening i ytelsesbasert foretakspensjonsordning og som får opptjening i innskuddspensjonsordning eller ordning med engangsbetalt alderspensjon etter § 3-10 skal beholde sitt medlemskap i foretakspensjonsordningen. Reglene om parallelle pensjonsordninger og kombinerte pensjonsordninger i foretakspensjonsloven kapittel 2 gjelder ikke i disse tilfellene, jf. også merknadene til foretakspensjonsloven § 2-12 åttende ledd ovenfor.

Til § 4-6 Opphør av medlemskap

Første ledd er tilpasset innføringen av rett til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Det er presisert i annet ledd at medlemmets rett til opptjent pensjon ved opphør av medlemskap omfatter en forholdsmessig andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger. Det vises til tilsvarende presisering i § 4-7 første ledd første punktum og merknadene til denne bestemmelsen nedenfor. Dette er behandlet nærmere i avsnitt 3.13.4.

Til § 4-7 første ledd

I første ledd første punktum er det presisert at retten til fripolise omfatter en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger. Det vises til tilsvarende presisering i § 4-6 annet ledd første punktum og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Dette er behandlet nærmere i avsnitt 3.13.4.

Til § 4-8 annet og tredje ledd

I samsvar med innføringen av virksomhetsregler for pensjonskasser i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7, foreslås det en endring i ordlyden i § 4-8 annet ledd. Det vises for øvrig til forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 tredje ledd og Ot.prp. nr. 68 (2004-2005) side 22.

I nytt tredje ledd annet punktum er det presisert at fripolisen skal omfatte andel av tilleggsavsetninger også i de tilfeller hvor en pensjonskasse utsteder fripolisen, jf. § 4-7 første ledd.

Til § 4-9 tredje ledd

Tredje ledd er nytt, og sier uttrykkelig at uttaksreglene i §§ 5-1, 5-7 a til 5-7 c gjelder tilsvarende for fripoliser. Dette innebærer at retten til fleksibelt uttakstidspunkt for alderspensjon også skal gjelde for fripoliser. Henvisningen til regler om uttak av alderspensjon for arbeidstakere som er medlem av pensjonsordningen, innebærer at «medlem» i disse bestemmelsene må leses som «innehaver av fripoliser» i de tilfellene det dreier seg om uttak av alderspensjon fra fripolise. For å begrense administrasjonen og kostnadene knyttet til fripoliser, hadde Banklovkommisjonen foreslått å gjøre unntak fra reglene om delvis uttak av alderspensjon i § 5-7 b annet ledd for fripoliser, slik at fripoliseinnehaverne ikke skal kunne ta ut mindre enn fullt uttak av alderspensjon fra fripoliser. Banklovkommisjonen la til grunn at arbeidstakeren vil ha tilstrekkelig fleksibilitet gjennom adgangen til gradert uttak av folketrygd og den tjenestepensjonsordningen vedkommende var medlem av da han startet uttaket av alderspensjon. Bestemmelsen er endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til § 4-9 tredje ledd i NOU 2010: 6, slik at fripoliseinnhaveren har adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon fra fripolisen i de tilfeller hvor pensjonsinnretningen samtykker. Dette er nærmere behandlet i avsnitt 3.3.4.

Gjeldende fjerde ledd er dekket av nytt tredje ledd og oppheves. Gjeldende femte ledd blir fjerde ledd.

Til § 4-10 Utenlandske statsborgere

Paragraf 4-10 foreslås endret slik at bestemmelsen i større grad ivaretar hensynet til borgere fra andre land. Det vises til tilsvarende endringer i innskuddspensjonsloven § 6-2 fjerde ledd. Endringen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 4-10 i NOU 2010: 6 avsnitt 8.4.

Til § 4-15 annet ledd

Ordlyden i annet ledd tredje punktum er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Endringen innebærer at «opptjeningsalder» erstatter «pensjonsalder» i gjeldende § 4-15 annet ledd. Endringen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 4-15 annet ledd i NOU 2010: 6 avsnitt 8.4.

Til § 5-1 Retten til alderspensjon

Gjeldende første ledd fastsetter regler om utbetaling av alderspensjon. Alderspensjonen skal ytes fra pensjonsalder som er fastsatt i regelverket, og kan gjøres opphørende.

Første ledd er endret. Bestemmelsen angir for det første tidspunktet for uttak av alderspensjon, ved at det vises til ny § 5-7 a som fastsetter tidligste tidspunktet for uttak av alderspensjon. Hovedregelen om at utbetaling fra foretakspensjonsordning skjer i form av livsvarig ytelse følger også av første ledd. Endringen i nytt første ledd er for øvrig identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 5-1 første ledd i NOU 2010: 6 avsnitt 8.4.

Nytt annet ledd er basert på gjeldende første ledd annet punktum om at det i regelverket kan fastsettes at ytelsen skal opphøre eller settes ned etter 10 år eller senere. I dag er hovedregelen at pensjonen ikke kan utbetales i kortere tid enn 10 år. Som følge av at pensjonsalder i privat tjenestepensjonsordning har vært 67 år eller høyere, har medlemmet i praksis vært sikret alderspensjon fra tjenestepensjonsordning fram til 77 år. Det foreslås at det i regelverket kan fastsettes at ytelsen bare skal utbetales til eller settes ned ved fylte 77 år eller senere, jf. forslag til annet ledd første punktum. Dersom alderspensjonen tas ut ved eller etter fylte 67 år, kan ikke alderspensjonen i noe tilfelle utbetales i kortere tid enn 10 år.

Det følger av annet ledd annet punktum at utbetalingstiden for opphørende ytelser likevel kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast til § 5-7 b første ledd annet punktum i avsnitt 8.4 i NOU 2010: 6. Det følger av tredje punktum at livsvarige ytelser kan endres til opphørende ytelser eller det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Endring fra livsvarige til opphørende ytelser forutsetter i tilfelle at medlemmet og institusjonen blir enige om slik endring.

Adgangen til å sette ned utbetalingstiden vil kunne innebære at pensjonen utbetales i mindre enn 10 år og i noen tilfeller at premiereserven vil være oppbrukt før vedkommende fyller 67 år, som følge av at arbeidstakeren velger å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Det vises for øvrig til § 5-6 annet ledd.

Gjeldende tredje ledd begrenser retten til uttak av alderspensjon dersom man fortsatt er i arbeid. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden er det lagt til grunn at utbetaling skal kunne skje uavhengig av om man fortsatt er i arbeid eller ikke. Det er arbeidstaker som bestemmer når og eventuelt hvor mye av pensjonsbeholdningen som skal utbetales til enhver tid. Tredje ledd foreslås derfor opphevet. Når det gjelder de nærmere rammene for uttak av pensjon, vises det til §§ 5-7 a og 5-7 b og merknadene til disse bestemmelsene nedenfor.

Gjeldende annet ledd er flyttet til tredje ledd, og endret for å tilpasse bestemmelsen til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Etter tredje ledd kan det for stillinger med rett til uttak av alderspensjon før 62 år fastsettes i regelverket at pensjonen bare skal løpe fram til fylte 67 år eller settes ned ved fylte 67 år. Banklovkommisjonen hadde foreslått å oppheve denne bestemmelsen. Etter departementes syn kan det være behov for å beholde denne bestemmelsen, slik at pensjonsordninger som er etablert i overensstemmelse med denne bestemmelsen kan videreføres. Dette gjelder blant annet pensjonsordningen for sjømenn, hvor pensjon utbetales fra særaldersgrense 60 år og fram til 67 år. Utbetalingen av pensjon i disse tilfellene vil ikke oppfylle det foreslåtte kravet til utbetaling fram til 77 år og til minste utbetalingstid i 10 år.

Nytt fjerde ledd tilsvarer Banklovkommisjonens utkast til nytt tredje ledd i § 5-1, og gir en hjemmel for Kongen til å gjøre unntak fra første og annet ledd i særlige tilfelle. Dette vil gi grunnlag for å videreføre pensjonsordninger som i dag ikke oppfyller kravene i første og annet ledd. Det vises til merknaden til Banklovkommisjonens utkast til § 5-1 tredje ledd i NOU 2010: 6 avsnitt 8.3.

Til § 5-2 tredje ledd

Paragraf 5-2 tredje ledd fastsetter at endring i lønn skal tillegges virkning fra det tidspunktet som endringen trer i kraft. Det foreslås et nytt tredje punktum som fastsetter at ved opptjening av pensjon etter nådd opptjeningsalder gjelder § 4-5, som i annet ledd fastsetter at det ved opptjening etter nådd opptjeningsalder ikke skal tas henyn til endring i lønn. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Nytt tredje punktum er identisk med Banklovkommisjonens utkast til § 5-2 tredje ledd nytt tredje punktum i NOU 2010: 6.

Til § 5-3 nytt fjerde ledd

Nytt fjerde ledd viser til § 5-5 om beregnet folketrygd. Forholdsmessighetsprinsippet i foretakspensjonsordninger er basert på de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd etter det regelverk som gjaldt etter folketrygdloven kapittel 19 pr. 31. desember 2010, jf. § 5-3 første ledd. Departementet har i tråd med Banklovkommisjonens forslag valgt at de tidligere reglene om beregnet folketrygd skal gjelde i en overgangsperiode for foretakspensjonsordninger, slik at det ikke vil være nødvendig å endre opptjeningsreglene i eksisterende foretakspensjonsordninger. Beregnet folketrygd i overgangsordningen for de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene skal bygge på det regelverk som gjaldt etter folketrygdloven kapittel 19 pr. 31. desember 2010, slik at gjeldende pensjonsplaner kan videreføres, jf. nytt fjerde ledd i § 5-5.

Til § 5-4 annet ledd bokstav b

Annet ledd bokstav b er endret for å tilpasse bestemmelsen til fleksibelt uttak av alderspensjon. I bestemmelsen er «før pensjonsalder» erstattet med «før medlemmet tar ut alderspensjon».

Til § 5-5 nytt fjerde ledd

Nytt fjerde ledd er noe endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til § 5-5 nytt fjerde ledd i avsnitt 8.4 i NOU 2010: 6.

I nytt fjerde ledd første punktum innebærer endringen som departementet har foretatt sammenliknet med Banklovkommisjonens forslag, at «det regelverk som gjaldt for folketrygden 31. desember 2009» erstattes av «det regelverk som gjaldt etter folketrygdloven kapittel 19 pr. 31. desember 2010». Etter § 5-5 første ledd bokstav b skal beregnet tilleggspensjon settes lik særtillegget dersom den blir mindre enn dette. Ordinært særtillegg i folketrygden ble hevet fra 0,97 G til 1 G med virkning fra 1. mai 2010, og beregnet folketrygd vil derfor kunne være basert på dette særtillegget i dag. Endringene i dagens alderspensjon (kapittel 19 i folketrygdloven) trer ikke i kraft før 1. januar 2011. Dersom det i nytt fjerde ledd fastsettes (slik Banklovkommisjonen hadde foreslått) at beregnet folketrygd skal fastsettes etter regelverket som gjaldt 31. desember 2009, vil en del kunne få redusert sin beregnede folketrygd ved ikrafttredelsen av endringene. Departementet antar at dette ikke er intensjonen, og at det derfor vil være hensiktsmessig å presisere at særtillegget skal utgjøre samme andel av folketrygdens grunnbeløp etter det regelverket som gjaldt med virkning fra og med 1. mai 2010.

I annet punktum presiseres det imidlertid at det er grunnbeløpet i folketrygden som gjelder til en hver tid som skal legges til grunn. Dette er på samme måte som i dag, og vil ikke medføre endringer i pensjonsinnretningenes beregning av ytelser basert på beregnet folketrygd.

Til § 5-6 første ledd

I første ledd bokstav b er «pensjonsalderen» erstattet med «opptjeningsalderen». Dette er en tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon. Opptjeningsalderen er fastsatt i regelverket til pensjonsordningen, jf. § 4-1.

Til § 5-7 tredje og fjerde ledd

I tredje ledd er «pensjonsalderen» erstattet med «opptjeningsalderen» som følge av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Paragraf 5-7 fastsetter en grense for samlede pensjonsytelser. Nytt fjerde ledd fastsetter at reglene i foretakspensjonsloven § 5-5 om beregnet folketrygd skal gjelde for beregnet folketrygd etter § 5-7. Bestemmelsen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til § 5-7 fjerde ledd i NOU 2010: 6. I overgangsordningen for de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene skal beregnet folketrygd baseres på gjeldende bestemmelser i folketrygden, slik at gjeldende pensjonsplaner kan videreføres, jf. nytt fjerde ledd i § 5-5 og merknader til denne bestemmelsen ovenfor.

Nytt avsnitt II a i kapittel 5 Uttak av alderspensjon mv.

Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger i en overgangsordning, i påvente av Banklovkommisjonens utredning av ytelsebasert pensjon i arbeidets del II. Innføringen av fleksibelt uttak innebærer store endringer i de uttaksreglene som gjelder i foretakspensjonsloven i dag. De nye reglene om uttak av alderspensjon er samlet i et nytt avsnitt II a i kapittel 5. En samling av disse bestemmelsene gir etter departementets syn, i likhet med Banklovkommisjonens vurdering, den beste oversikten, selv om det innebærer en strukturmessig endring i loven.

Til § 5-7 a Alder ved uttak av alderspensjon

Ny § 5-7 a fastsetter tidligste tidspunkt for uttak av alderspensjon. Bestemmelsen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til § 5-7 a. Med «uttak» menes her det tidspunkt arbeidstaker fremmer krav i melding som nevnt i § 5-7 b første ledd om utbetaling av pensjonskapitalen. Uttak vil foreligge selv om bare en del av den årlige pensjonsytelsen utbetales.

Første ledd første punktum fastsetter at alderspensjon kan tas ut fra arbeidstakeren fyller 62 år. Dette svarer til tidligste uttakstidspunkt i folketrygden og til § 7-1 første ledd nytt første punktum i innskuddspensjonsloven. Dette er behandlet i avsnitt 3.2.4 over.

Første ledd annet punktum hjemler en adgang for Kongen til å fastsette særaldersgrenser som innebærer en adgang for visse yrkesgrupper til å ta ut alderspensjon før fylte 62 år. Kongen har i dag hjemmel til å fastsette lavere pensjonsalder for disse yrkesgruppene. Som nevnt har pensjonsalder vært skjæringspunkt både for når utbetaling av alderspensjon skal skje og for når full alderspensjon tidligst kan være opptjent. Som følge av at begrepet «pensjonsalder» er erstattet med regler om opptjeningsalder og regler om rett til utbetaling av alderspensjon, foreslås det at gjeldende hjemmel til å fastsette lavere pensjonsalder erstattes med hjemler for å fastsette både lavere opptjeningsalder enn 67 år og rett til utbetaling før 62 år for disse yrkesgruppene. Foretakspensjonsloven § 4-1 tredje ledd gir regler om lavere opptjeningsalder enn 67 år, og § 5-7 a første ledd annet punktum må derfor ses i sammenheng med § 4-1 tredje ledd. Dette er behandlet i avsnitt 3.2.4 ovenfor.

Det er i annet ledd første punktum presisert at det i regelverket ikke kan stilles som vilkår at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Etter tilpasningen til ny alderspensjon i folketrygden, vil pensjonsytelsene fra tjenestepensjonsordninger etablert i henhold til tjenestepensjonslovene i praksis få større karakter av å være rene nettoordninger. Dette innebærer blant annet at uttak av alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning eller foretakspensjonsordning ikke skal være avhengig av at arbeidstakeren samtidig har krav på, eller velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Dette er omhandlet i avsnitt 3.2.4 ovenfor. Det vises også til merknaden til § 2-3 tredje ledd.

Siden en arbeidstaker skal kunne velge å ta ut alderspensjon i kombinasjon med videre arbeid, er det fastsatt i annet ledd annet punktum at det ikke kan stilles vilkår i pensjonsordningens regelverk om at arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling i foretaket eller hos en annen arbeidsgiver. Annet ledd svarer til ny bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd, og er også identisk med Banklovkommisjonens utkast til § 5-7 a annet ledd. Uttak av pensjon i kombinasjon med videre arbeid og pensjonsopptjening er omhandlet i avsnitt 3.3.4.

Til § 5-7 b Uttak av alderspensjon

Paragraf 5-7 b regulerer hvordan alderspensjonen kan tas ut. Bestemmelsen er basert på Banklovkommisjonens utkast til § 5-7 b i NOU 2010: 6. Endringene som er foretatt innebærer i hovedsak at noe av innholdet er flyttet til andre bestemmelser. I tillegg har departementet i de fleste bestemmelser endret «arbeidstaker» til «medlem», som også omfatter arbeidstakere som har blitt uføre og som har pensjonsopptjening i henhold til forsikring av premiefritak ved uførhet.

Etter første ledd første punktum skal medlemmet gi pensjonsinnretningen melding om når vedkommende ønsker at alderspensjonen skal utbetales. Mottar pensjonsinnretningen ikke melding, vil ikke alderspensjonen komme til utbetaling. Departementet har tatt inn et nytt annet punktum i første ledd som innebærer at dersom det ikke er sendt melding om uttak av alderspensjon innen fylte 75 år skal pensjonen uansett komme til utbetaling. Bakgrunnen for dette er at foretakspensjonsordninger ikke gir noen videre opptjening etter fylte 75 år, og at det er dødelighetsarv knyttet til foretakspensjonsordninger. Dette er behandlet i avsnitt 3.2.4. Minstekravene til utbetalingstid følger av § 5-1, se merknader til bestemmelsen over. Banklovkommisjonen hadde foreslått at reglene om utbetalingstid skulle framgå av første ledd. Departementet har foreslått at disse flyttes til § 5-1 som gir regler om utbetalingstid.

Annet ledd første punktum fastsetter rett til gradert uttak av alderspensjon, jf. tilsvarende ny bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd annet punktum. Medlemmet kan i meldingen etter første ledd bestemme at uttaket av alderspensjon bare skal gjelde en del av pensjonsytelsen. Det er ikke gitt fastsatte uttaksgrader slik man har i folketrygden, hvor gradert uttak må velges i henhold til fastsatte prosentsatser (20, 40, 50, 60 eller 80 prosent av fullt uttak). Etter annet punktum må imidlertid den delen av pensjonsytelsen som tas ut, være så høy at den minst gir en årlig utbetaling på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Er ikke premiereserven tilstrekkelig til dette, må graden av uttak økes eller uttak må skje på et senere tidspunkt. Dette er for å hindre at utbetalingene blir for små og uforholdsmessig kostnadskrevende.

Tredje ledd er noe omskrevet sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast. Tredje ledd første punktum fastsetter at uttaksgraden på ethvert tidspunkt fram til 75 år kan endres til fullt uttak. Det er gjort begrensninger i adgangen til å endre uttaksgraden i annet punktum, idet hyppige endringer av uttaksgraden ville kunne kreve forholdsvis mye administrativt arbeid for pensjonsinnretningene. I folketrygden kan man årlig endre uttaksgraden for alderspensjon. Annet punktum innebærer at graden av uttak av pensjon som velges før opptjeningsalder skal opprettholdes fram til opptjeningsalder, normalt 67 år, med mindre arbeidstaker ønsker å endre uttaket til full pensjon, jf. første punktum. Arbeidstaker vil kunne gjøre en eventuell endring av uttaket av alderspensjon ved nådd opptjeningsalder og deretter på tidspunkt fastsatt i pensjonsordningens regelverk. Tredje punktum, som innebærer at ved fylte 75 år skal uttaket uansett endres til fullt uttak, er inntatt fordi departementet ikke kan se noen økonomiske fordeler for den enkelte ved å ikke velge fullt uttak ved fylte 75 år. Det vises til merknad til § 5-7 b første ledd annet punktum over.

Som nevnt gjelder adgangen til fleksibelt uttak for medlemmer, noe som innebærer at også uføre medlemmer skal ha adgang til fleksibelt uttak av alderspensjon. I fjerde ledd første punktum foreslås imidlertid en begrensning for uttak av alderspensjon i kombinasjon med uførepensjon, som innebærer at samlet uførepensjon og alderspensjon ikke kan utgjøre en pensjonsgrad på mer enn 100 prosent. Med «pensjonsgrad» menes «summen av uføregrad og graden av alderspensjon». Dette er tilsvarende bestemmelse som i folketrygdloven § 19-10 tredje ledd slik denne vil lyde fra 1. januar 2011. Pensjonsgraden forutsettes beregnet i forhold til alderspensjonen ved opptjeningsalder. I annet punktum foreslås det videre at en arbeidstaker som blir ufør i etterkant av uttak av alderspensjon, må redusere alderspensjonen slik at pensjonsgraden ikke overskrider 100 prosent. Uten en slik begrensning ville en arbeidstaker ellers kunne se fordeler av å ta ut alderspensjon for deretter å få rett til uførepensjon i tidsrommet 62 til 67 år. I dag er risikoen for uførhet særlig høy i denne aldersgruppen.

Til § 5-7 c Forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelser

Ny § 5-7 c er basert på Banklovkommisjonens utkast. Endringene som er foretatt, er av språklig art.

Første ledd fastsetter at det skal skje forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene dersom alderspensjonen tas ut før eller etter nådd opptjeningsalder. Beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden av utbetalingsperioden skal legges til grunn. Pensjonsplanen for foretakspensjonsordningen vil fastsette hva den årlige pensjonsytelsen vil være, forutsatt at man tar ut pensjonen ved nådd opptjeningsalder og man har full tjenestetid. Enhver endring av forutsetningene om utbetaling som er gjort i pensjonsplanen, vil kreve en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene. Dette er behandlet i avsnitt 3.8.4.

Annet ledd første punktum fastsetter at dersom medlemmet gjør senere endringer knyttet til uttaket av alderspensjon, skal det gjøres tilsvarende omregning som etter første ledd. Det følger av annet punktum at slike endringer ikke kan gjøres etter at arbeidstakeren har fylt 75 år. Dette har sammenheng med den risikomessige betydningen høy alder har i forsikringsmessig sammenheng. For å begrense risikoen for negativ seleksjon er det i tredje punktum inntatt en begrensning som innebærer at arbeidstaker ikke kan gjøre om en livsvarig ytelse til opphørende alderspensjonsytelse. En slik adgang ville kunne åpne for helsemessig spekulering fra arbeidstakernes side ut i fra vedkommendes kunnskap om egen helse, som over tid vil kunne skape problemer når det gjelder livselskapenes dødelighetsberegninger mv. og allerede foretatte avsetninger.

I tredje ledd første punktum er det fastsatt et prinsipp om at den forsikringstekniske kontantverdien av ytelsene skal være den samme før og etter forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene etter første og annet ledd. I NOU 2010: 6 avsnitt 8.1.2 framgår det at Banklovkommisjonen har drøftet om det er behov for en adgang for pensjonsinnretningen til å ta seleksjonsfradrag ved forsikringsteknisk omregning som følge av uttak av pensjon før opptjeningsalder. Det er i annet og tredje punktum gitt en adgang for pensjonsinnretningene til i slike tilfeller å kreve et standardisert fradrag i premiereserven. Et eventuelt fradrag kan maksimalt utgjøre 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år. Fradraget skal reduseres forholdsmessig per år ved senere uttak. Kongen skal ved forskrift fastsette andre regler for beregning av standardsatser for fradrag. Dersom premiereserven utgjør i overkant av 1 million kroner ved 62 år, vil 0,5 prosent av dette utgjøre i overkant av 5 000 kroner. Forutsatt at forventet levetid beregnes til å være 83 år ved en livsvarig ytelse, vil det standardiserte seleksjonsfradraget ved 62 år være på rundt 250 kroner per år. Er det snakk om en opphørende ytelse som utbetales til fylte 77 år vil reduksjonen ved 62 år være på 350 kroner pr år. Fradraget vil deretter reduseres med 1/10 fram til 67 år. Standardfradraget vil således utgjøre et svært begrenset beløp for den enkelte. Det bemerkes at 0,5 prosent er en forholdsvis forsiktig antakelse på den risikoøkning tidlig uttak kan bety for pensjonsinnretningene. Departementet finner det riktig at det anvendes en slik forsiktig antakelse inntil det foreligger statistisk grunnlag for å fastsette en eventuelt høyere grense for standardfradrag. Dette er behandlet i avsnitt 3.8.4. Det vises til § 5-7 d annet ledd, som fastsetter at pensjonsinnretningen som krever et slikt seleksjonsfradrag skal opplyse om dette.

Til § 5-7 d Opplysningsplikt om pensjonsytelser

Paragraf 5-7 d er basert på Banklovkommisjonens utkast til § 5-7 d i NOU 2010: 6. Informasjonsplikten er imidlertid noe utvidet sammenliknet med Banklovkommisjonens forslag.

Det følger av første ledd første punktum at pensjonsinnretningene det året arbeidstakeren fyller 61 år, skal opplyse hva beregnet årlig pensjonsytelse vil utgjøre de enkelte år ved fullt uttak av pensjon i perioden fra 62 år til opptjeningsalder, henholdvis med og uten videre pensjonsopptjening. I Banklovkommisjonens utkast var det kun foreslått at informasjon skulle gis under forutsetning om videre opptjening. Første punktum innebærer at det skal gis informasjon om hva årlig pensjon blir dersom alderspensjon tas ut ved 62 år med og uten videre opptjening, informasjon om hva årlig pensjon blir dersom alderspensjon først tas ut ved 63 år med og uten videre opptjening osv. fram til og med opptjeningsalderen. Det følger av annet punktum at det også skal gis informasjon om retten til videre pensjonsopptjening ved arbeid etter opptjeningsalder. Et sentralt formål med pensjonsreformen er å gi insentiver til å stå lenger i arbeid. Da er det også viktig at arbeidstakeren får informasjon om mulighetene for videre pensjonsopptjening ved arbeid etter nådd opptjeningsalder. Dette er omhandlet i avsnitt 3.11.4.

Annet ledd innebærer at dersom pensjonsinnretningen beregner seg et seleksjonsfradrag i henhold til § 5-7 c tredje ledd ved uttak av alderspensjon før 67 år, skal det opplyses om størrelsen på fradraget og betydningen av et slikt fradrag. En slik informasjonsplikt var ikke med i Banklovkommisjonens utkast. Etter departementets syn er det viktig at pensjonsinnretninger som krever et slikt fradrag, opplyser kunden om størrelsen på et slikt seleksjonsfradrag fordi fradraget trekkes fra premiereserven. Dette er omhandlet i avsnitt 3.11.4.

Etter tredje ledd skal tilsvarende informasjon som i første og annet ledd gis når pensjonsinnretningen mottar melding fra arbeidstaker om tidspunkt for uttak av alderspensjon i henhold til § 5-7 b før nådd opptjeningsalder.

Fjerde ledd fastsetter at informasjonen etter § 5-7 d skal gis skriftlig, og på en oversiktlig og lett forståelig måte. Tidspunkt for uttak av pensjon, og om uttaket kombineres med arbeid og dermed videre pensjonsopptjening, kan ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte. Det er derfor viktig at informasjonen gis på en slik måte at den enkelte blir i stand til å foreta en veloverveid beslutning om når alderspensjon skal tas ut og om uttak av alderspensjon skal kombineres med videre arbeid.

Femte ledd innebærer at det i forskrift kan gis nærmere regler om opplysningsplikt for pensjonsinnretningene. Dette gjelder blant annet tidspunkt for når og på hvilken måte slik informasjon skal gis, samt hva som skal gis av informasjon.

Til § 5-13 gjeldende første og annet ledd oppheves

Paragraf 5-13 gjelder bare engangsbetalt alderspensjon, og gjeldende bestemmelse fastsetter maksimal grense for ytelsene som kommer til utbetaling til den enkelte arbeidstaker hvert år. Paragraf 5-7 fastsetter begrensninger for årlige pensjonsytelser i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Begrensningen er der relatert til den samlede ytelse fra foretakspensjonsordning og beregnet folketrygd slik den framgår av pensjonsplanen. Det er således ikke satt noen maksimalgrense for den årlige ytelse som kommer til utbetaling. Gjeldende øvre grense for samlet årlig pensjon som kommer til utbetaling er foreslått opphevet for innskuddspensjonsordninger i innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde ledd og kombinerte pensjonsordninger i foretakspensjonsloven § 2-12 åttende og niende ledd, som følge av at disse grensene har liten eller ingen praktisk betydning i dag. Det foreslås derfor at også første og annet ledd i § 5-13 oppheves, slik også Banklovkommisjonen foreslår.

Til § 6-1 tredje ledd og nytt fjerde ledd

Tredje ledd fastsetter hvor lenge uførepensjonen skal løpe. Grensen er i dag pensjonsalder. Dette foreslås erstattet ved nådd opptjeningsalder fastsatt i henhold til § 4-1. Dette vil normalt si 67 år og samsvarer med hvor lenge uførepensjonen løper i dag. Retten til fleksibelt uttak av alderspensjon gjør det nødvendig å fastsette et forhåndsfastsatt slutttidspunkt for uførepensjonen. Endringen tilsvarer Banklovkommisjonens utkast.

Fjerde ledd er nytt, og var ikke med i Banklovkommisjonens forslag. Fjerde ledd fastsetter at det i regelverket kan settes som vilkår for utbetaling av uførepensjon at medlemmet har fått innvilget krav om ytelser fra folketrygden. Departementet mener at adgangen til å stille vilkår for ytelser fra foretakspensjonsordninger som følger av gjeldende § 2-3 tredje ledd i foretakspensjonsloven bør videreføres for rett til uførepensjon etter foretakspensjonsloven § 6-1. Bestemmelsen er flyttet til § 6-1 fjerde ledd, og ordlyden er tilpasset at bestemmelsen kun regulerer utføreytelser. Dette er behandlet i avsnitt 3.6.4 ovenfor.

Opphevelse av gjeldende § 6-6

Gjeldende § 6-6 foreslås opphevet. Banklovkommisjonen hadde foreslått en endring av gjeldende § 6-6, jf. NOU 2010: 6 avsnitt 8.4. Banklovkommisjonen skriver for øvrig i merknaden til § 6-6 at bestemmelsen lovteknisk sett kan vurderes som overflødig. Etter departementets syn er bestemmelsen overflødig. Dette er omhandlet i avsnitt 3.6.4 i proposisjonen.

Til ny § 6-6 Premie- og innskuddsfritak ved uførhet

Paragrafnummereringen for gjeldende § 6-7 er endret til § 6-6 fordi gjeldende § 6-6 er foreslått opphevet, se merknad til gjeldende § 6-6 over. Bestemmelsen er basert på Banklovkommisjonens utkast til § 6-7 i NOU 2010: 6. Paragrafoverskriften i gjeldende § 6-7 som nå blir § 6-6, er endret slik at den ikke bare omfatter premiefritak ved uførhet, men også innskuddsfritak tilknyttet pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon.

Første ledd er endret slik at det framgår at det er plikt til å knytte forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til foretakspensjonsordning etter loven. Første ledd annet punktum presiserer at forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak skal omfatte alle medlemmer som ikke har nådd opptjeningsalderen. Plikten til å ha forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet følger av § 2-1 annet ledd.

Annet ledd henviser til blant annet § 6-1 tredje ledd. Dette innebærer at forsikringen som dekker premie- eller innskuddsfritak ved uførhet skal løpe fram til opptjeningsalderen, noe som i de aller fleste tilfeller vil si 67 år. Det vises til avsnitt 8.1.1 i NOU 2010: 6. Departementet har tatt inn en presisering i annet ledd første punktum slik at det framgår av bestemmelsen at premie- eller innskuddsfritak i samsvar med uføregraden løper fram til opptjeningsalderen, dersom uføregraden er så høy som regelverket krever. En slik presisering fulgte ikke av Banklovkommisjonens utkast.

Til § 7-1 tredje ledd

Ordlyden i tredje ledd er endret slik at den er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og bruken av «opptjeningsalder» i stedet for «pensjonsalder». Det vises til § 4-1 og merknadene til denne paragrafen ovenfor. Det er i bestemmelsen kun foretatt språklige endringer sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast.

Til § 7-4 første ledd

Ordlyden i første ledd er endret slik at den er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og bruken av opptjeningsalder i stedet for pensjonsalder. Det vises til § 4-1 og merknadene til denne paragrafen ovenfor. Det er i bestemmelsen kun foretatt språklige endringer sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast.

Til § 7-6 Ektefelle som er mellom 67 og 70 år

Bestemmelsen er identisk med Banklovkommisjonens utkast. Gjeldende § 7-6 gir særlige regler for ervervsprøving av etterlattepensjon for etterlatt ektefelle som har nådd folketrygdens pensjonsalder (67 år), men ikke folketrygdens aldersgrense (70 år). Vurdering av etterlatteytelsene i ny folketrygd er ikke ferdig. Siden den nye alderspensjonen i folketrygden ikke lenger vil operere med pensjonsalder og aldersgrense, foreslås det at ordlyden i § 7-6 endres slik at det klart framgår at særregelen for ervervsprøving av etterlattepensjon til ektefelle gjelder mellom 67 og 70 år.

Til § 8-1 første ledd

Endringen av gjeldende § 8-1 første ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast. Av gjeldende § 8-1 første ledd annet punktum framgår det at pensjonsordningens midler også omfatter kursreserve knyttet til pensjonsordningen. Etter de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd, skal ikke kursreguleringsfondet tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen. Først ved flytting av tjenestepensjonsordningen som sådan, vil en andel av kursreguleringsfondet kunne følge med til den nye pensjonsinnretningen. «Kursreserve» foreslås derfor strøket i § 8-1 første ledd annet punktum.

Til § 8-5 annet ledd

Endringen av gjeldende § 8-5 annet ledd tilsvarer Banklovkommisjonens utkast. På bakgrunn av at utkastet til § 5-7 b åpner for at arbeidstaker kan ta ut gradert pensjon, foreslås det at det i § 8-5 annet ledd tilføyes «hel eller delvis» slik at det framgår at det bare er overskudd som inngår i den delen av premiereserven som er knyttet til den delen av pensjonen som er under utbetaling, som skal tilføres pensjonistenes overskuddsfond. Den delen av premiereserven som ikke er under utbetaling, vil være tilknyttet premiereserven for den aktive bestanden av medlemmene i pensjonsordningen.

Til § 8-6 tredje ledd

Etter de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9, skal selskaper som driver livsforsikringsvirksomhet ikke lenger ha sikkerhetsfond. «Sikkerhetsfond» er derfor foreslått opphevet i § 8-6 tredje ledd. Pensjonskasser har imidlertid et risikoutjevningsfond. Departementet har foreslått å erstatte «sikkerhetsfond» i gjeldende § 8-6 tredje ledd med «risikoutjevningsfond».

Til § 9-2 første ledd

Endringen i § 9-2 første ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast. I nytt annet punktum i første ledd, er det presisert at det er opptjeningsalderen fastsatt i henhold til § 4-1 som skal legges til grunn ved beregningen av årets premie. Etter departementets syn, i likhet med Banklovkommisjonens vurdering, bør dette framgå uttrykkelig av lovteksten, slik at det ikke skal oppstå tvil med hensyn til når en ytelsesbasert foretakspensjonsordning er å anse som fullt opptjent.

Til § 9-3 annet og fjerde ledd

Endringen i gjeldende § 9-3 annet og fjerde ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast. I annet og fjerde ledd er ordlyden endret slik at «pensjonsalder» erstattes med «opptjeningsalder».

Til § 9-5 tredje ledd

Paragraf 9-5 er en bestemmelse om mulighetene for pensjonsinnretningene til å endre beregningsgrunnlaget etter at avtalen mellom pensjonsinnretningen og foretaket om etablering av tjenestepensjonsordning er inngått. Forsikringsvirksomhetsloven § 9-4 fastsetter regler om endring av pristariffer samt om når disse kan gjøres gjeldende for allerede inngåtte kontrakter. Det er derfor, i likhet med utkastet fra Banklovkommisjonen, tatt inn en henvisning til § 9-4 i § 9-5 tredje ledd nytt annet punktum.

Til § 9-6 første ledd

Paragraf 9-6 gjelder beregning av innskuddspremie for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon. Det er i nytt annet punktum i første ledd fastsatt at opptjeningsalderen skal legges til grunn ved beregningen av opptjent pensjon. Bestemmelsen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 9-6 første ledd.

Til § 10-3 Bruk av premiefondet

Paragraf 10-3 fastsetter hva midlene i premiefondet kan brukes til. Som følge av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, faller behovet for enkelte av disse alternativene bort. Bokstav c, d, f, og g samt tredje ledd utgår. Endringene i § 10-3 tilsvarer Banklovkommisjonens utkast. Det vises til merknaden til § 10-3 i avsnitt 8.3 i NOU 2010: 6.

Som følge av at bokstav c og d foreslås opphevet, blir gjeldende bokstav e, f og g hhv. ny bokstav c, d og e. Henvisningene til første ledd i annet ledd endres i tråd med dette. Som følge av at tredje ledd foreslås opphevet, blir fjerde ledd nytt tredje ledd.

Til § 11-1a tredje ledd

Paragraf 11-1a tredje ledd er noe endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse. Departementet mener tidspunktet for «rett til uttak av pensjon» vil være et hensiktsmessig skjæringstidspunkt for når premiereserve for eldre arbeidstakere eventuelt skal skilles ut. Det faktiske tidspunkt medlemmet vil ta ut pensjon vil ikke være kjent på tidspunktet for slik utskillelse. Det vises for øvrig til merknaden til § 11-1a tredje ledd i avsnitt 8.3 NOU 2010: 6.

Til § 11-4 annet ledd

Det er gjort lovtekniske endringer i § 11-4 annet ledd. Endringen er identisk med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til merknaden til § 11-4 annet ledd i avsnitt 8.3 i NOU 2010: 6.

Til § 12-6 annet ledd

Paragraf 12-6 annet ledd er noe endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til § 12-6 annet ledd i avsnitt 8.4 i NOU 2010: 6. Endringen innebærer at «sikkerhetsfondet» erstattes med «risikoutjevningsfondet», det vises også til merknadene til § 8-6 ovenfor.

Til § 12-7 annet ledd

Endringen i § 12-7 i annet ledd er noe forskjellig fra Banklovkommisjonens utkast til § 12-7 annet ledd i NOU 2010: 6. Det vises til endringer i § 12-6 annet ledd og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. På tilsvarende måte som i § 12-6 annet ledd, er «sikkerhetsfondet» i gjeldende bokstav a erstattet med «risikoutjevningsfondet». Det vises også til merknadene til § 8-6.

Til § 14-1 tredje ledd

Som det framgår av merknadene ovenfor til § 8-6, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond ved innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. I § 12-7 annet ledd bokstav a er «risikoutjevningsfondet» inntatt i stedet for «sikkerhetsfondet». Dette er tilsvarende endring som er foretatt i blant annet § 8-6 tredje ledd, se merknaden til denne bestemmelsen ovenfor.

Til § 14-3 første ledd

Som det framgår av merknadene ovenfor til § 8-6, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond ved innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. Siden pensjonskasser har et risikoutjevningsfond er «risikoutjevningsfond» inntatt i § 14-3 første ledd annet punktum i stedet for «sikkerhetsfond». Det til forskjell fra Banklovkommisjonens utkast, hvor det var foreslått at første ledd annet punktum strykes, se utkast til § 14-3 første ledd i avsnitt 8.4 og merknader til § 14-3 første ledd i avsnitt 8.3 i NOU 2010: 6.

Til § 15-3 tredje ledd

I gjeldende § 15-3 tredje ledd er «pensjonsalder» erstattet med «opptjeningsalder». Dette er en tilpasning til fleksibelt uttak av pensjon. Opptjeningsalder er nærmere regulert i § 4-1 første ledd, og det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 15-4 første ledd

Som det framgår av merknadene ovenfor til § 8-6, er sikkerhetsfondet opphørt som eget fond ved innføringen av de nye virksomhetsreglene for livsforsikring i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9. Pensjonskasser har et risikoutjevningsfond og det er derfor inntatt i § 15-4 første ledd at ved avvikling av pensjonskasser skal midler i risikoutjevningsfondet overføres til premiefondet. Forslaget skiller seg noe fra Banklovkommisjonens utkast til § 15-4, hvor det var foreslått at første ledd ble strøket som følge av at selskaper som driver livsforsikringsvirksomhet ikke lenger skal ha sikkerhetsfond, se utkast til § 15-4 første ledd i NOU 2010: 6.

Til § 15-5 sjette ledd

Forslaget til endringer i sjette ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast. I sjette ledd første punktum er «pensjonsalder» erstattet med «opptjeningsalder» i samsvar med den ordbruk som er valgt ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det vises til § 4-1 i utkastet og merknadene til denne paragrafen ovenfor.

Til § 15-6 tredje ledd

Forslaget til endringer i tredje ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast. I tredje ledd første punktum er «pensjonsalder» erstattet av «opptjeningsalder» i samsvar med den ordbruk som er valgt ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Det vises til § 4-1 i utkastet og merknadene til denne paragrafen ovenfor.

Til endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Til § 1-2

Endringene i § 1-2 er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 1-2 i avsnitt 6.6 i NOU 2010: 6.

Medlemskapsdefinisjonen i § 1-2 første ledd bokstav k omfatter i dag arbeidsgiveren og arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene for pensjonsordningen, samt alderspensjonister som har sluttet i foretaket ved oppnådd pensjonsalder og uførepensjonister som er blitt uføre mens de jobbet i foretaket. Arbeidstakere som slutter i foretaket for å ta ut AFP kan fortsette å være medlem i pensjonsordningen dersom regelverket for pensjonsordningen fastsetter dette. Det samme gjelder andre førtidspensjonerte, jf. § 4-4.

Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon og etableringen av en helt ny ordning for avtalefestet pensjon i privat sektor, gjør det nødvendig å tilpasse medlemskapsbegrepet til disse endringene. I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at adgangen til medlemskap oppheves når videre medlemskap i pensjonsordningen ikke lenger anses nødvendig eller naturlig. Rett til medlemskap vil etter forslaget være knyttet til videre pensjonsopptjening i foretaket. Arbeidsgiver og arbeidstakere som jobber i foretaket vil etter dette fremdeles være å anse som medlemmer. Dette gjelder også ansatte som fortsetter å jobbe i hel- eller deltidsstilling i foretaket etter fylte 67 år, herunder arbeidstakere som tar ut alderspensjon i kombinasjon med videre arbeid og pensjonsopptjening i foretaket. Arbeidstakere som er blitt uføre mens de var i foretakets tjeneste og som det betales innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet, vil også være medlem av innskuddspensjonsordningen så lenge vedkommende har opptjening etter innskuddsfritaksforsikringen. Etter forslaget til endringer i § 4-4 skal plikten til å innbetale innskudd i henhold til forsikring av innskuddsfritak ikke løpe lenger enn til 67 år.

Endringen i medlemskapsdefinisjonen i § 1-2 bokstav k innebærer at arbeidstakere som slutter i foretaket ikke lenger skal være medlem av innskuddspensjonsordningen. Medlemskapet opphører uavhengig av om vedkommende har rett til å ta ut alderspensjon og om vedkommende benytter seg av retten til å ta ut alderspensjon. Arbeidstakere som slutter i foretaket for å ta ut avtalefestet pensjon (AFP), skal etter forslaget heller ikke kunne være medlem av pensjonsordningen. Etter ny ordning med AFP vil arbeidstakere ha større fleksibilitet til å ta ut AFP i kombinasjon med videre arbeid, og departementet legger til grunn at behovet for å kunne være medlem av pensjonsordningen ikke lenger vil være det samme med ny AFP. Etter overgangsreglene kan arbeidstakere som har rett til gammel AFP likevel være medlem av ordningen dersom ordningens regelverk åpner for dette. Arbeidstaker som er født før desember 1948 vil kunne fortsette som medlem av pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for dette, jf. overgangsreglene i lovforslaget del VI punkt 3.

Som følge av at forsikring av innskuddsfritak ved uførhet er en obligatorisk dekning i tjenestepensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, vil pensjonskapitalen omfatte innskudd innbetalt i medhold av slik forsikring i de tilfeller hvor uførhet har oppstått. Bokstav l første punktum som gir en definisjon av pensjonskapital, endres slik at dette nå framgår av loven. Definisjonen av pensjonskapital i innskuddspensjonsloven omfatter i dag andel av kursreguleringsfond, jf. bokstav l annet punktum. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd skal ikke kursreguleringsfondet tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen. Endringene i innskuddspensjonsloven § 1-2 første ledd bokstav l annet punktum innebærer at kursreguleringsfondet ikke inngår i pensjonskapitalen. Det vises til tilsvarende forslag til endringer i § 3-5 første og annet ledd og § 8-1 første ledd. Det vises videre til avsnitt 3.13.4.

I definisjonen av «regelverket» i bokstav o foreslås det at alternativet «eller i vedtektene for en pensjonskasse» utgår. Det vises til Banklovkommisjonen utkast til endringer i innskuddspensjonsloven § 1-2 første ledd bokstav o i NOU 2010: 6.

Til § 2-2

Endringen i bokstav a innebærer at innskuddspensjonsforetak omfattes av angivelsen av hvilke institusjoner som kan tilby innskuddspensjonsordning.

Endringen i bokstav b innebærer at pensjonsforetak (innskuddspensjonsforetak og pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 1-1 første ledd annet punktum) omfattes av angivelsen av hvilke institusjoner som kan tilby innskuddspensjonsordning. Bokstav c om pensjonskasser foreslås opphevet. Endringene er identiske med Banklovkommisjonens utkast til endringer av § 2-2 i NOU 2010: 6.

Til § 2-4

I gjeldende første ledd foreslås annet punktum, som omhandler frilansere, opphevet. Det vises til nytt fjerde ledd.

Annet ledd foreslås endret slik at det framgår av innskuddspensjonsloven at det skal være en plikt til å knytte innskuddsfritak ved uførhet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, slik det også følger av OTP-loven § 4 annet ledd. Frilansere og foretak med frivillig tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd vil dermed få plikt til å knytte forsikring for innskuddsfritak ved uførhet til slik frivillig pensjonsordning. Utover dette er det ikke ment å gjøre endringer i plikten til å tegne innskuddsfritak som følger av OTP-loven i dag. Det foreslås presisert at alle medlemmer som ikke er fylt 67 år skal omfattes av slik forsikring, se nytt annet punktum. Innskuddsfritak ved uførhet opphører ved 67 år, jf. tredje ledd samt § 4-4.

Det foreslås et nytt tredje ledd, som fastsetter at innskuddsfritak skal løpe så lenge uføregraden er så høy som regelverket krever for slik forsikring, men ikke lenger enn til medlemmet har fylt 67 år. Banklovkommisjonen hadde ikke foreslått dette i NOU 2010: 6.

Det foreslås et nytt fjerde ledd som fastsetter at første, annet og tredje ledd skal gjelde for frilansere og foretak som har frivillig tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd. Det er i dag kun en rett, og ikke en plikt, til å knytte forsikring for innskuddsfritak ved uførhet til frivillig tjenestepensjonsordning. Forslaget innebærer at yrkesaktive med frivillig tjenestepensjonssparing etter § 2-3 annet ledd får plikt til å knytte innskuddsfritak ved uførhet til slik frivillig tjenestepensjonsordning. Det vises til avsnitt 3.6.4.

Til § 2-5 annet ledd

Nytt annet ledd stiller krav om at det i regelverket skal fastsettes om pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring. Bestemmelsen er flyttet fra gjeldende § 7-3 første ledd. Det er kun foretatt språklige endringer sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til § 2-5 nytt annet ledd i avsnitt 6.6 i NOU 2010: 6. Det vises til avsnitt 3.9.4.

Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.

Til § 2-10

Gjeldende annet ledd bokstav b får ingen selvstendig betydning som følge av at tidspunktet for rett til uttak av alderspensjon blir likt for innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger. Bokstav b foreslås derfor opphevet. Gjeldende bokstav c og d blir bokstav b og c. Endringen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 2-10 i NOU 2010: 6.

Til § 3-2 a tredje ledd

Gjeldende tredje ledd fastsetter i dag at det i regelverket for pensjonsordning med kollektiv investeringsportefølje kan fastsettes at investeringsporteføljen kan deles i ulike porteføljer. Delingen skal i tilfelle skje på bakgrunn av medlemmenes alder eller antall år igjen til pensjonsalder, og slik at pensjonskapitalen til medlemmer med syv eller færre år igjen til pensjonsalder skal flyttes ut av kollektivporteføljen og inn i en investeringsportefølje hvor kapitalen forvaltes på en særlig betryggende måte. Som følge av at det åpnes for fleksibel uttaksalder fra fylte 62 år, kan det være vanskelig å lovfeste et hensiktsmessig tidspunkt for når slik utskilling kan skje. Departementet foreslår derfor endringer i tredje ledd, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, slik at tidspunktet for utskillelse kan fastsettes i ordningens regelverk. Etter forslaget skal pensjonskapitalen for medlemmer med få år igjen til uttaksalder forvaltes på en særlig betryggende måte. Det foreslås også en forenkling av lovteksten i tredje ledd uten at det er ment å gjøre noen realitetsendring av betydning. Når pensjonskapital er flyttet over til en «lavrisiko»-portefølje skal den forbli i en slik portefølje, selv om arbeidstakeren fortsetter i arbeid etter den uttaksalder som er lagt til grunn i ordningens regelverk. Eneste endring sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast i NOU 2010: 6 er at «pensjonering» er ersattet med «rett til uttak av pensjon».

Til § 3-4 annet ledd

Ved forskrift 17. desember 2007 nr. 1457 § 4-2, er det fastsatt særlige bestemmelser om sammensetningen av særskilte investeringsporteføljer og forvaltningen av disse. Det foreslår en lovteknisk justering av annet ledd, som i dag viser til verdipapirfondsloven §§ 4-6 til 4-9. Endringen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i innskuddspensjonsloven § 3-4 annet ledd i NOU 2010: 6.

Til § 3-5 første og annet ledd

I første og annet ledd foreslås det at omtalen av kursreguleringsfond tas ut. Dette er endringer som bringer disse bestemmelsene i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven § 9-20. Det vises til avsnitt 3.13.4. Det vises også til merknadene til § 1-2 bokstav l.

Til § 4-2 første ledd

Det forslås et nytt tredje punktum, som gir adgang til å fastsette i pensjonsordningens regelverk at arbeidstakere som har fylt 75 år, ikke skal tas opp som nye medlemmer i pensjonsordningen. Forslaget er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 4-2 første ledd. Det vises til avsnitt 3.4.4.

Til § 4-4

Paragrafoverskriften er endret til «Uttak av pensjon i kombinasjon med fortsatt arbeid». I Banklovkommisjonens utkast i NOU 2010: 6 var det ikke foreslått endring i bestemmelsens overskrift. Endringene i bestemmelsen for øvrig tilsvarer Banklovkommisjonens utkast.

Gjeldende første ledd fastsetter at «førtidspensjonerte arbeidstakere skal ikke være medlem av pensjonsordningen». Denne bestemmelsen foreslås opphevet, da dette allerede følger av medlemskapsdefinisjonen i § 1-2 bokstav k. Det vises til merknadene til § 1-2 bokstav k.

Etter gjeldende annet ledd kan det i pensjonsordningens regelverk fastsettes at arbeidstakere som mottar AFP kan fortsette som medlemmer av pensjonsordningen. Etter den gamle AFP-ordningen vil uttak av AFP i kombinasjon med videre arbeid i foretaket kunne føre til avkortning i AFP-ytelsen. Det foreslås at annet ledd oppheves, slik at det ikke lenger er adgang til å opprettholde medlemskapet for arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med AFP. Det vises til medlemskapsdefinisjonen i § 1-2 første ledd bokstav k og merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Det foreslås imidlertid overgangsregler slik at de som har rett til å ta ut avtalefestet pensjon etter gammel ordning og som etter ordningens regelverk har adgang til å være medlem av pensjonsordningen, skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen fram til 67 år. Arbeidstakere som er født i november 1948 eller tidligere omfattes dermed ikke av endringene i § 4-4 annet ledd. Det vises til forslag til overgangsregler under forslagets del VI punkt 3. Medlemskap kan likevel ikke vare lenger enn frem til 67 år. Arbeidstakere som tar ut AFP i kombinasjon med videre arbeid og pensjonsopptjening beholder uansett sitt medlemskap i pensjonsordningen. Det vises videre til avsnitt 3.5.4.

I § 4-4 foreslås det for det første å presisere at medlemmer som kombinerer uttak av pensjon fra pensjonsordningen med videre fulltids- eller deltidsstilling i foretaket skal beholde sitt medlemskap i pensjonsordningen, se første punktum. Denne bestemmelsen bygger på gjeldende § 4-5 i innskuddspensjonsloven, men det er gjort endringer i ordlyden som følge av adgangen til fleksibelt uttak av pensjon. Videre foreslås en presisering av at det skal betales premie for innskuddsfritak fram til 67 år, jf. annet punktum. Det vises for øvrig til Banklovkommisjonens utkast til innskuddspensjonsloven § 4-4 i NOU 2010: 6.

Til § 4-5

Paragraf 4-5 foreslås opphevet, jf. Banklovkommisjonens forslag om å oppheve § 4-5 i NOU 2010: 6.

Til § 5-2 annet ledd

I annet ledd er det tatt inn en henvisning til § 2-5 annet ledd bokstav b, som sier at det i pensjonsordningens regelverk skal fastsettes om pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring. Bestemmelsen viste tidligere til § 7-3 første ledd bokstav b. § 7-3 er imidlertid endret, og regulerer nå retten for innehaver av pensjonskapitalbevis til å fastsette hvordan pensjonskapitalen skal forvaltes i utbetalingsperioden. Dersom det er fastsatt i ordningens regelverk at pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal konverteres til en pensjonsforsikring, skal det etter § 5-2 annet ledd innbetales høyere innskudd for kvinner enn for menn for å oppnå like pensjonsytelser, som følge av at kvinner statistisk sett lever lenger enn menn. Endringene må ses i sammenheng med endringene i §§ 2-5 og 5-3 annet ledd. Endringen i § 5-2 annet ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 5-2 i NOU 2010: 6. Det vises til avsnitt 3.9.4.

Til § 5-3 annet ledd

Henvisningen i annet ledd er endret til § 2-5 annet ledd bokstav b i samsvar med endringene i §§ 2-5 annet ledd og 5-2 annet ledd. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Til ny § 5-7

Etter lov om individuell pensjonsordning § 2-3 annet ledd nytt annet punktum har innehaver av pensjonskapitalbevis fra individuell pensjonsspareavtale adgang til å overføre alderspensjonskapitalen til innskuddspensjonsordning som vedkommende er medlem av, dersom arbeidsgiver samtykker til dette. Innskuddspensjonsloven åpner i dag ikke for at annen pensjonskapital kan overføres til innskuddspensjonsordning. I ny § 5-7 gis det derfor en adgang til å overføre alderspensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis fra en individuell pensjonsspareavtale til innskuddspensjonsordning. Slik overføring kan bare skje når arbeidsgiver samtykker til dette. Departementet legger for øvrig til grunn at spørsmål om fordeling av administrative kostnader løses i avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Til § 6-1 første ledd og tredje ledd

Første ledd fastsetter i dag at arbeidstaker som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende alderspensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem av ordningen. Bestemmelsen endres i samsvar med nye regler om medlemskap i innskuddspensjonsordninger, som knytter medlemskap i pensjonsordningen til pensjonsopptjening. Etter forslaget til endringer i første punktum skal alle arbeidstakere som slutter i foretaket opphøre å være medlem. Dette gjelder også arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med alderspensjon. Fratredelsestidspunktet vil fremdeles være skjæringstidspunktet for når medlemskapet opphører. I nytt annet punktum er det gjort unntak fra hovedregelen i første punktum for arbeidstaker som slutter i foretaket som følge av uførhet og som har rett til videre opptjening i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Dette er også i samsvar med medlemskapsbestemmelsen i § 1-2 bokstav k, som fastsetter at uføre som har opptjening etter innskuddsfritaksforsikring skal være medlem av ordningen. Det vises til merknadene til § 1-2 bokstav k. § 6-1 første ledd første punktum er noe endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til § 6-1 første ledd.

I tredje ledd er henvisningen til § 7-3 endret til § 7-4 som følge av endringer i kapittel 7.

Til § 6-2

I første ledd første punktum foreslås det presisert at når medlemskapet opphører for en arbeidstaker som har vært medlem i 12 måneder eller mer, skal institusjonen sørge for at det utstedes pensjonskapitalbevis for opptjent pensjonskapital. Gjeldende sondring mellom pensjonskapitalbevis med og uten rett til straks begynnende alderspensjon i hhv. § 6-2 jf. § 6-1 og § 7-2 foreslås opphevet, som følge av at medlemskapet for arbeidstakere som slutter i foretaket for å gå av med alderspensjon nå opphører. Jf. også forslagene til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-2. Henvisningen til § 3-5, som definerer «opptjent pensjonskapital», er tatt inn for å gjøre det klart at i innskuddspensjonsordninger med rentegaranti i henhold til lovens § 3-2 skal pensjonskapitalbeviset også omfatte en andel av tilleggsavsetningene.

Tredje ledd er nytt, og gir regler om kostnader knyttet til pensjonskapitalbevis. Første punktum fastsetter at det er institusjonen som skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis. Departementet legger til grunn at institusjonens kostnadstariffer vil omfatte slike kostnader, slik at disse kostnadene belastes foretaket. Av annet punktum framgår det at innehaver av pensjonskapitalbeviset skal dekke kostnader for administrative tjenester og forvaltningskostnader. Av tredje punktum framgår det at pensjonskapitalbevis som skal forvaltes ved alminnelig forvaltning etter lovens § 3-2, skal omfatte en administrasjonsreserve i tillegg til pensjonskapital og tilleggsavsetninger etter første ledd. Administrasjonsreserven skal være tilstrekkelig til å dekke kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset fram til 67 år. Som en konsekvens av at innehaveren av pensjonskapitalbevis skal dekke kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet som pensjonsinnretningen kan beholde etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.12.4 over. Etter fylte 67 år skal innehaveren av pensjonskapitalbeviset selv dekke kostnadene knyttet til pensjonskapitalbeviset, uavhengig av om det dreier seg om pensjonskapitalbevis som forvaltes ved alminnelig forvaltning, kollektiv investeringsportefølje eller individuell investeringsportefølje. Det vises til avsnitt 3.12 over.

Gjeldende tredje ledd blir fjerde ledd. Ordlyden foreslås endret slik at bestemmelsen i større grad ivaretar hensynet til borgere fra andre land. Gjeldende fjerde ledd blir femte ledd.

Til § 6-3 første ledd

Det foreslås en mindre språklig endring i første ledd slik at det skal framgå klart av lovteksten at pensjonskapitalbeviset kan flyttes til annen institusjon som pensjonskapitalbevis, inngå i annen innskuddspensjonsordning eller i en individuell pensjonsspareavtale. Endringen tilsvarer Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.5 i NOU 2010: 6.

Til § 6-4 annet ledd

Gjeldende annet ledd gir regler om hvilken aldersgrense som skal legges til grunn ved sammenslåing av pensjonskapitalbevis som har utgått fra innskuddspensjonsordninger med ulike aldersgrenser. Med innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon kan innehaver av pensjonskapitalbevis velge å ta ut pensjon fra fylte 62 år, og man vil ikke lenger ha en forhåndsfastsatt pensjonsalder. Bestemmelsen om laveste pensjonsalder i annet ledd vil etter dette være overflødig, og departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast at denne bestemmelsen oppheves. Som nytt annet ledd foreslås det i stedet en hjemmel for Kongen til å gi nærmere regler om sammenslåing av pensjonskapitalbevis.

Gjeldende tredje ledd fastsetter at pensjonskapitalbevis som skal forvaltes i spareavtale, ikke kan slås sammen med pensjonskapitalbevis som i henhold til bestemmelser i regelverket for pensjonsordningen skal konverteres til forsikring. Når det nå foreslås en valgfrihet i § 7-3 første ledd for innehaver av pensjonskapitalebevis til å fastsette om pensjonskapitalen skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring i utbetalingsperioden, blir gjeldende tredje ledd misvisende og foreslås derfor opphevet.

Til § 7-1

Paragrafoverskriften er endret i samsvar med innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Paragraf 7-1 fastsetter i dag regler om pensjonsalder i innskuddspensjonsordninger. Fastsatt pensjonsalder i innskuddspensjonsordninger har først og fremst hatt betydning som tidspunkt for når et medlem har rett til utbetaling av alderspensjon fra pensjonsordningen. Med innføring av rett til fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, opphører denne betydningen av pensjonsalder i innskuddspensjonsordninger. Paragraf 7-1 endres i tråd med dette, slik at bestemmelsen gir regler om når et medlem eller innehaver av pensjonskaptialbevis kan ta ut alderspensjon. Første ledd første punktum fastsetter at uttak av alderspensjon kan skje fra fylte 62 år. Annet punktum svarer til gjeldende annet ledd og gir hjemmel for fastsettelse av særsaldersgrenser. Det vises til avsnitt 3.2.4.

For å sikre at arbeidstakerens valgfrihet når det gjelder uttak av alderspensjon skal være reell, foreslås det i annet ledd første punktum at foretaket eller pensjonsinnretningen ikke skal kunne stille krav om at arbeidstaker skal ha rett til, eller gjøre bruk av sin rett til uttak av alderspensjon fra folketrygden, for å få rett til uttak av alderspensjon fra pensjonsordningen. Arbeidstaker sikres med dette valgfrihet med hensyn til om alderspensjon skal tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden eller ikke. Det vises til avsnitt 3.2.4. Videre foreslås det at det ikke kan stilles som vilkår for uttak av alderspensjon fra pensjonsordningen at arbeidstaker ikke er i heltids- eller deltidsstilling i foretaket eller hos annen arbeidsgiver, jf. lovforslaget § 7-1 annet punktum. Dette sikrer arbeidstakers rett til å velge om alderspensjon skal tas ut i kombinasjon med videre arbeid og pensjonsopptjening. Endringen i § 7-1 tilsvarer Banklovkommisjonens utkast til endring i § 7-1 i NOU 2010: 6. Det vises til avsnitt 3.3.4.

Til § 7-2

I § 7-2 foreslås det regler om uttak av pensjon.

Gjeldende første ledd regulerer utstedelse av pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon. Sondringen mellom pensjonskapitalbevis henholdsvis med og uten rett til straks begynnende pensjon, har opphav i at alderspensjonister som sluttet i foretaket med rett til straks begynnende pensjon har beholdt sitt medlemskap i pensjonsordningen og dermed vært omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. Når medlemskapet i pensjonsordningen for alderspensjonister som slutter i foretaket nå opphører, vil det ikke lenger være behov for å opprettholde sondringen mellom pensjonskapitalbevis henholdsvis med og uten rett til straks begynnende pensjon. Se også merknadene til § 6-2 ovenfor. Departementet foreslår derfor at gjeldende § 7-2 første ledd oppheves.

I første ledd første punktum foreslås det at arbeidstaker som ønsker å ta ut pensjon, må framsette melding om uttak som også angir fra hvilket tidspunkt alderspensjonen skal utbetales. Tilsvarende krav om melding for rett til uttak av pensjon følger av foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd. I annet punktum foreslås det regler som gir arbeidstaker eller innehaver av pensjonskapitalbevis rett til å velge å ta ut mindre enn full alderspensjon (gradert uttak av pensjon). Det vises til avsnitt 3.3.4. Det foreslås i tredje punktum en regel om at alderspensjon kommer til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre medlemmet eller innehaveren gir særskilt melding om at pensjon ikke skal utbetales. Etter foretakspensjonsloven § 5-7 b er det ikke adgang til å fravike kravet om at pensjon skal komme til utbetaling senest ved fylte 75 år. Ubenyttet pensjonskapital i innskuddspensjonsordninger fordeles til etterlatte og dødsbo etter reglene i innskuddspensjonsloven ny § 7-7. Det foreslås derfor en adgang til å fravike hovedregelen om at pensjon senest skal komme til utbetaling ved fylte 75 år slik at utbetaling av alderspensjon kan utsettes til etter 75 år ved å sende særskilt melding til institusjonen. Det vises til avsnitt 3.2.4.

Gjeldende annet ledd åpner for en viss fleksibilitet ved at arbeidstaker kan kreve at alderspensjon ikke skal utbetales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, får arbeidstaker imidlertid en vesentlig større fleksibilitet både med rett til å fastsette tidspunkt for uttak av pensjon og til å kombinere uttak av pensjon med lønn og videre opptjening. Bestemmelsen er etter departementets syn overflødig etter reglene om fleksibelt uttak av pensjon, og bør oppheves. Nytt annet ledd fastsetter at arbeidstaker som kombinerer gradert uttak av pensjon med hel- eller deltidsstilling i foretaket, skal motta pensjonskapitalbevis kun for den del av pensjonskapitalen som tas ut. Pensjonskapital som ikke skal tas ut som pensjon blir værende i pensjonsordningen, og vil fremdeles være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar.

Nytt tredje ledd fastsetter visse begrensninger i arbeidstakers valgfrihet i rett til gradert uttak av alderspensjon. For det første kan uttaksgraden ikke settes lavere enn at årlig utbetaling av alderspensjon utgjør minst om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, se første punktum. Dersom pensjonskapitalen ikke er stor nok til å gi årlige pensjonsytelser av en slik størrelse, må enten uttaksgraden økes eller uttak av alderspensjon utsettes. Lave årlige utbetalinger ville kunne bli uforholdsmessig kostnadskrevende å administrere. På tidspunktet for uttak av alderspension kan medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis som nevnt velge å ta ut mindre enn fullt uttak. Det foreslås videre at det ikke blir samme adgang til å endre uttaksgraden som i ny alderspensjon i folketrygden. Etter forslaget kan innehaver av pensjonskapitalbevis endre valgt uttaksgrad for alderspensjon ved 67 år, og på eventuelle senere tidspunkt dersom slike tidspunkt er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen, se annet punktum. Innehaver av pensjonskapitalbevis kan likevel på ethvert tidspunkt etter uttak endre uttak av alderspensjon til fullt uttak, se tredje punktum. Disse begrensningene i retten til å endre uttak av graden av alderspensjon fører til at behovet for omregninger av årlige pensjonsytelser blir mindre. Årlige alderspensjonsutbetalinger vil også kunne tilpasses til ønsket størrelse gjennom uttaksgraden for alderspensjon fra folketrygden.

Ved gradert uttak av alderspensjon i kombinasjon med videre arbeid etter annet ledd vil arbeidstaker fortsatt opptjene innskudd for den lønn vedkommende har i foretaket. Slike innskudd samt avkastningen av slike innskudd skal etter fjerde ledd tilføres pensjonskapitalen i pensjonsordningen, se første og annet punktum. Innskudd og avkastning skal således ikke medføre en omregning av årlige pensjonytelser i henhold til pensjonskapitalbeviset som er utstedt i henhold til annet ledd. Tilført innskudd og avkastning skal først gi høyere årlige alderspensjonsytelser ved eventuell endring til høyere uttaksgrad eller til fullt uttak, se tredje punktum. Det vises til avsnitt 3.3.4.

Femte ledd viser til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd, som fastsetter at samlet uttak av alderspensjon og uførepensjon ikke kan overstige en pensjonsgrad på 100 prosent, se merknaden til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd. I tråd med Banklovkommisjonens utkast, foreslår departementet å begrense retten til uttak av alderspensjon i de tilfeller hvor vedkommende mottar uførepensjon i henhold til foretakspensjonsloven kapittel 6. I folketrygden er retten til uttak av alderspensjon samtidig som en person mottar uførepensjon begrenset slik at samlet uttak av pensjon ikke kan overstige en pensjonsgrad på 100 prosent, jf. folketrygdloven § 19-10 tredje ledd slik denne vil lyde fra 1. januar 2011. Dersom et medlem fikk dobbel lønnskompensasjon i form av full alderspensjon i tillegg til uførepensjon ville dette kunne tenkes å føre til at medlemmer velger å ikke utnytte eventuell restarbeidsevne. Det vises for øvrig til merknadene til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd ovenfor. Det vises også til avsnitt 3.6.4.

Til § 7-3

Paragrafoverskriften er endret.

Etter nytt første ledd har innehaver av pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon rett til å kreve sammenslåing med annet pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon. Retten til å kreve sammenslåing forutsetter at pensjonskapitalbevisene forvaltes hos samme institusjon. Videre foreslås det en adgang for innehaver av pensjonskapitalbevis til å benytte pensjonskapitalen knyttet til et pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon som engangspremie for tillegg til alderspensjonsytelse fra individuell pensjonsforsikring eller fripolise fra foretakspensjonsordning, forutsatt at institusjonen som forvalter fripolisen eller den individuelle pensjonsforsikringen samtykker til dette. Forslagene svarer til Banklovkommisjonens utkast til § 7-2 første ledd og § 7-3 tredje ledd, se avsnitt 6.6 i NOU 2010: 6.

Etter nytt annet ledd har medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis rett til å velge hvordan pensjonskapitalen i pensjonskapitalbeviset skal forvaltes i utbetalingsperioden. Medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis skal velge om pensjonskapitalen i pensjonskapitalbeviset skal forvaltes i pensjonsspareavtale (bokstav a) eller konverteres til pensjonsforsikringsavtale (bokstav b). Dette gjelder uten hensyn til hva arbeidsgiver har fastsatt i regelverket for pensjonsordningen etter § 2-5 annet ledd. Denne valgfriheten får særlig stor betydning i de tilfeller hvor arbeidstakeren utsetter uttak av alderspensjon til en alder nærmere 75 år. Dette er nærmere behandlet i avsnitt 3.9.4 ovenfor og i avsnitt 6.1 i NOU 2010: 6. Det foreslås i § 7-6 annet ledd en plikt for pensjonsinnretningene til å gi medlemmer informasjon om retten til å velge hvordan pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes, herunder om betydningen av et slikt valg, jf. merknadene til § 7-6 annet ledd nedenfor. Medlemmet eller innehaveren av pensjonskapitalbevis som velger å konvertere pensjonskapitalen til en pensjonsforsikring i utbetalingsperioden skal kunne bestemme om forsikringen skal gi rett til en livsvarig eller tidsbegrenset ytelse. Av likestillingshensyn foreslås det å beholde gjeldende regel om at det skal fastsettes i ordningens regelverk om pensjonskapital i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring. Det følger av § 5-3 annet ledd at det skal betales høyere innskudd for kvinner enn for menn dersom det i regelverket er fastsatt at pensjonskapital under utbetaling skal konverteres til pensjonsforsikring. Bakgrunnen for dette er at kvinner forventes å leve lenger enn menn og at det skal betales høyere innskudd for kvinner enn menn slik at årlige ytelser kan forventes å bli de samme for kvinner og menn. Dette er omhandlet nærmere i avsnitt 3.9.4 ovenfor.

Bestemmelsene i gjeldende § 7-3 tredje ledd er flyttet til § 7-4, som et nytt tredje ledd og er noe endret. Siste punktum i gjeldende § 7-3 tredje ledd er flyttet til § 7-4 første ledd, og er noe endret. Innskuddspensjonsloven § 7-3 fjerde og femte ledd fastsetter i dag maksimalgrenser for den samlede årlige alderspensjon som et medlem av en innskuddspensjonsordning kan motta fra folketrygden og innskuddspensjonsordningen. Denne maksimalgrensen har vært lite relevant. Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, å oppheve maksimalgrensene for årlige pensjonsytelser etter innskuddspensjonsloven. Det vises for øvrig til Banklovkommisjonens merknader til lovutkastet § 7-3 fjerde og femte ledd i NOU 2010: 6 avsnitt 6.5.

Til § 7-4

Gjeldende § 7-4 blir ny § 7-7.

Første ledd gir regler om utbetalingsperiode, og innebærer en tilpasning av gjeldende regel om minste utbetalingstid for alderspensjonen til nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon. Som hovedregel fastsetter loven at pensjon skal utbetales minst til fylte 77 år, se første punktum. Som følge av at uttak av pensjon kan utsettes til senere enn 67 år, foreslås det også at alderspensjon uansett skal utbetales i minst 10 år. Det fastsettes også en rett for innehaver av pensjonskapitalbevis til å kreve at alderspensjonen skal utbetales i en lengre periode enn det som følger av lovens minstekrav, se annet punktum. Selv om regelverket i pensjonsordningen fastsetter utbetaling av pensjonen i samsvar med minstetiden i første ledd, bør arbeidstaker kunne fastsette en lengre utbetalingstid om vedkommende ønsker dette. Årlige pensjonsytelser blir lavere enn om kortere utbetalingstid velges, som følge av at pensjonskapitalen skal fordeles over flere år.

Minstekravene til utbetalingstid kan likevel fravikes dersom pensjonskapitalen er så liten at den kun gir rett til små årlige utbetalinger. Etter tredje punktum kan utbetalingsperioden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at den årlige pensjonen skal utgjøre om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G). Denne bestemmelsen bygger på gjeldende § 7-3 tredje ledd. Dette vil kunne innebære at pensjon utbetales i mindre enn 10 år og i noen tilfeller at pensjonskapitalen er oppbrukt før vedkommende fyller 67 år. Både institusjonen og medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis kan i slike tilfeller kreve en kortere utbetalingsperiode i henhold til tredje punktum. Institusjonen vil for eksempel av kostnadshensyn kunne kreve kortere utbetalingsperiode enn det som følger av første punktum, selv om innehaver av pensjonskapitalbeviset ikke skulle ønske dette. Det vises til avsnitt 3.10.4.

I annet ledd fastsettes det at pensjonsforsikringsavtale i henhold til § 7-3 annet ledd bokstav b kan gi rett til livsvarige ytelser. Innskuddspensjonsordninger som forvaltes som spareavtale i utbetalingstiden kan bare gi rett til ytelser i et fastsatt antall år basert på størrelsen på den pensjonskapitalen som er knyttet til pensjonskapitabeviset. Forsikringsavtaler kan derimot gi rett til både livsvarige eller opphørende ytelser.

Tredje ledd svarer til gjeldende § 7-3 tredje ledd. Det er gjort mindre endringer i ordlyden for å tilpasse bestemmelsen til fleksibelt uttak av alderspensjon.

Til ny § 7-5

Første ledd gir regler om forsikringsteknisk omregning av pensjonsforsikring etter § 7-3 annet ledd bokstav b. Pensjonsforsikringsavtaler kan endres både med hensyn til utbetalingstidspunkt, graden av uttak, utbetalingsperiode og opphørstidspunkt. Endringen tilsvarer Banklovkommisjonens utkast til § 7-5 første ledd i NOU 2010: 6. Det vises til avsnitt 3.8.

I annet ledd foreslås det visse begrensninger i adgangen til å endre pensjonsforsikringsavtaler. Pensjonsforsikringsavtale kan for det første ikke omdannes til pensjonsspareavtale. Dersom innehaveren av pensjonskapitalbeviset har konvertert et pensjonskapitalbevis til pensjonsforsikringsavtale som gir rett til livsvarige ytelser, kan avtalen ikke senere kreves omdannet til forsikringsavtale med bestemt opphørstidspunkt. Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for at partene blir enige om å endre kontrakten med rett til livsvarige ytelser til kontrakt med et bestemt opphørstidspunkt. Både institusjonen og rettighetshaveren kan tenkes å ønske å endre avtalen fra livsvarig til opphørende i de tilfeller hvor premiereserven er så liten at årlige utbetalinger vil bli svært lave.

Til ny § 7-6

Bestemmelsen fastsetter regler om opplysningsplikt for pensjonsinnretningene. For den enkelte arbeidstaker vil det ha stor betydning for størrelsen på de årlige alderspensjonsutbetalingene om vedkommende fortsetter arbeid og videre opptjening av pensjon og fra hvilket tidspunkt arbeidstakeren tar ut alderspensjon. For hvert år arbeidstaker velger å fortsette å arbeide etter fylte 62 år øker de årlige pensjonsytelsene som følge av fortsatt opptjening til pensjon. For hvert år arbeidstakeren utsetter uttak av pensjon etter 62 år, øker de årlige pensjonsytelsene som følge av at pensjonskapitalen skal fordeles på et lavere antall år enn 15 år fram til fylte 77 år. Det er viktig at arbeidstakeren har nødvendig informasjon til å treffe en veloverveid beslutning om uttak av pensjon og eventuelt videre arbeid og pensjonsopptjening. I første ledd første punktum foreslås det at pensjonsinnretningene i det år arbeidstakeren fyller 61 år skal opplyse om hva beregnet årlig pensjonsytelse vil utgjøre i de enkelte år ved fullt uttak av pensjon når starttidspunktet er 62 år, 63 år osv. fram til 67 år. Det skal gis opplysninger om årlige pensjonsytelser i denne tidsperioden, både med og uten videre pensjonsopptjening. Beregning av årlige ytelser ved videre pensjonsopptjening skal bygge på en forutsetning om at arbeidstakeren forblir i stillingen fram til 67 år.

Institusjonen skal også gi informasjon om retten til videre pensjonsopptjening ved arbeid etter fylte 67 år.

Etter annet ledd skal arbeidstakeren få informasjon om retten til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal forvaltes som spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring, og om betydningen av dette valget. Det er i denne sammenheng viktig at medlemmet får informasjon om at etter en pensjonsforsikringsavtale vil alderspensjon som ikke er utbetalt tilfalle forsikringskollektivet ved vedkommendes død.

Etter tredje ledd skal det gis samme informasjon som etter første og annet ledd når pensjonsinnretningen mottar melding fra arbeidstaker om uttak av alderspensjon etter § 7-2 første ledd før vedkommende fyller 67 år.

Fjerde ledd fastsetter krav om at informasjon etter denne bestemmelsen skal gis skriftlig og på en oversiktlig og lettfattelig måte.

I femte ledd foreslås en hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler om opplysningsplikt for pensjonsinnretninger.

Det vises for øvrig til tilsvarende regler om informasjonsplikt i foretakspensjonsloven § 5-7 d. Det vises også til avsnitt 3.11.4 over.

Til § 7-7

Paragraf 7-7 svarer til tidligere § 7-4, men ordlyden er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Første ledd fastsetter hovedprinsippene om fordeling av pensjonskapital når et medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis dør. Pensjonskapital som forvaltes som spareavtale i utbetalingstiden skal fordeles etter reglene i § 7-7 når innehaveren av pensjonskapitalbevis dør. Når et pensjonskapitalbevis er konvertert til pensjonsforsikring etter § 7-3 annet ledd bokstav b, vil alderspensjon som ikke er utbetalt tilfalle forsikringskollektivet når rettighetshaver dør. Dersom ordningens regelverk fastsetter at pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring i utbetalingsperioden, kommer reglene i første ledd til anvendelse dersom medlemmet dør i oppsparingsperioden. Det er altså først når pensjonskapitalen i pensjonskapitalbeviset er konvertert til forsikring at kapitalen tilfaller forsikringskollektivet. Henvisningene i annet og tredje ledd er justert i samsvar med endringene i §§ 7-3 og 7-4.

Til § 8-1 første ledd

Gjeldende første ledd fastsetter at kursreguleringsfondet inngår i pensjonsordningens midler. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd skal imidlertid ikke kursreguleringsfondet tilordnes kontraktene i kollektivporteføljen. «Kursreguleringsfond» foreslås derfor strøket. Det vises for øvrig videre til endringer i § 1-2 bokstav l og § 3-5 første og annet ledd samt merknadene til disse bestemmelsene ovenfor. Endringen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 8-1 første ledd i NOU 2010: 6. Det vises til avsnitt 3.13.

Til § 9-3 første ledd

Det foreslås en tilpasning av første ledd bokstav b som en tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon. Endringene bygger på Banklovkommisjonens utkast til § 9-3 første ledd i NOU 2010: 6.

Til § 10-2 tredje ledd

Det er foreslått justering av tredje ledd som en tilpasning til begrepsbruken ved fleksibelt uttak av alderspensjon. Bestemmelsen er noe endret sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til § 10-2, se avsnitt 6.6 i NOU 2010: 6.

Til § 12-1 femte ledd

I femte ledd foreslås det at «sikkerhetsfond» strykes som en følge av at reglene om sikkerhetsfond i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9 er opphevet. Dette er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endring i § 12-1 femte ledd i NOU 2010: 6 avsnitt 6.6.

Til 13-3 annet ledd

I annet ledd annet punktum er «oppnådd pensjonsalder» erstattet med 67 år. Dette er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endring i § 13-3 annet ledd i NOU 2010: 6 avsnitt 6.6.

Til § 14-1 tredje ledd

Tredje ledd er justert og tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon. Dette er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endring i § 14-1 tredje ledd i NOU 2010: 6 avsnitt 6.6.

Til endringer i lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven)

Til § 4 første og annet ledd

I første ledd siste punktum er det gjort endringer som forenkler ordlyden. Kongen har etter bestemmelsen hjemmel til å fastsette nærmere regler om beregning av innskudd. Henvisningen til innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd, som fastsetter regler om innskudd for ordninger hvor pensjonskapitalen skal konverteres til forsikring, foreslås opphevet. Dette følger av ordlyden slik den står etter endringen. Henvisningen til konverteringsreglene i innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd foreslås også opphevet. Disse reglene framgår nå av innskuddspensjonsloven § 2-5. I annet ledd foreslås det at «får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen» erstattes med «fyller 67 år». Endringene i § 4 første og annet ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 4 i avsnitt 5.2.5.2 i NOU 2010: 6.

Til § 5 annet, tredje og fjerde ledd

I annet og tredje ledd er er det presisert at disse reglene gjelder for pensjonsplan som har regler om utbetalingstid på 10 år når utbetaling skal skje fra opptjeningsalder. I fjerde ledd er «pensjonsalder» erstattet med «opptjeningsalder». Endringene er gjort for å tilpasse bestemmelsene til adgangen til å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Endringene er basert på Banklovkommisjonens utkast til § 5 i avsnitt 5.2.5.2 i NOU 2010: 6.

Til endringer i lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning

Til § 2-1 første ledd

Første ledd annet punktum, som fastsetter at kunden skal få informasjon om innskuddsnivåer og antatt pensjonskapital ved pensjonsalder, er foreslått endret slik at bestemmelsen er tilpasset adgangen til fleksibelt uttak av aldespensjon. Det er gjort noen endringer sammenliknet med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 2-1 første ledd, jf. avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6. Ved innføringen av rett til uttak av alderspensjon fra 62 år, legger departementet til grunn at kunden vil ha nytte av eksempler på ulike innskuddsnivåer og antatt pensjonskapital ved ulike uttakstidspunkt. I loven er disse satt til 62 og 67 år, men pensjonsinnretningen kan i tillegg også gi slike eksempler for andre tidspunkt for uttak.

Til § 2-2 første ledd

Nytt annet punktum i første ledd fastsetter en grense for hvor lenge kunden kan spare opp alderspensjon i en individuell pensjonsspareavtale. Denne grensen er satt til 75 år. Endringer i § 2-2 første ledd svarer til Banklovkommisjonens utkast til § 2-2 i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6.

Til § 2-3 annet ledd

Lov om individuell pensjonsordning § 2-3 annet ledd åpner i dag for at pensjonskapitalbevis etter lov om individuell pensjonsordning kan overføres til og slås sammen med alderspensjonskapitalen knyttet til annen pensjonsspareavtale som kunden har, dersom avtalene forvaltes av samme institusjon. Det er tatt inn en presisering i annet ledd nytt annet punktum, som slår fast at som pensjonsspareavtale regnes også pensjonskapitalbevis etter innskuddspensjonsloven § 6-2 samt innskuddspensjonsordning som kunden er medlem av. Kunden har dermed adgang til å overføre alderspensjonskapitalen knyttet til et pensjonskapitalbevis til alderspensjon i en innskuddspensjonsordning eller alderspensjonskapital som er utgått fra en innskuddspensjonsordning. Adgangen til å slå sammen alderspensjonskapital vil kunne sikre en mer kostnadseffektiv forvaltning av pensjonskapitalen. Innskuddspensjonsloven § 6-3 åpner i dag for at pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis kan overføres til annen innskuddspensjonsordning eller individuell pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning. Det vises til at det i innskuddspensjonsloven § 5-7 også er fastsatt en adgang til å overføre alderspensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis fra en individuell pensjonsspareavtale til innskuddspensjonsordning. Slik overføring kan imidlertid bare skje når arbeidsgiver samtykker til dette.

Ved overføring til innskuddspensjonsordning som kunden er medlem av, vil det oppstå spørsmål om kostnadsansvaret for den pensjonskapitalen som overføres til innskuddspensjonsordningen. Medlemmet skal i utgangspunktet dekke administrative merkostnader ved å overføre pensjonskapital fra den individuelle pensjonsordningen, men dette er ikke til hinder for at foretaket påtar seg å dekke kostnadene ved forvaltningen av denne kapitalen. Endringen i § 2-3 annet ledd er identisk med Banklovkommisjonens utkast i avsnitt 7.4 i NOU 2010:6.

Til § 2-4

Paragrafoverskriften er endret slik at den tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Første ledd er endret som følge av innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon. I annet punktum er det fastsatt at dersom kunden har en lavere særaldersgrense enn 62 år i tjenestepensjonsordning, skal alderspensjon fra individuell pensjonsspareavtale også kunne tas ut fra dette tidspunkt. Bestemmelsen bygger på gjeldende annet ledd, men er endret for å tilpasses fleksibelt uttak av pensjon. Det vises til avsnitt 3.2.4.

Som nytt annet ledd første punktum foreslås inntatt en bestemmelse om at det i avtalen ikke kan stilles som vilkår at det må tas ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med uttak av pensjon fra den individuelle pensjonsspareavtalen. Det skal heller ikke kunne stilles som vilkår for uttak at kunden ikke er i arbeid, se annet punktum. Disse bestemmelsene skal sikre at kunden har reell valgfrihet med hensyn til om alderspensjon etter individuell pensjonsordning skal tas ut i kombinasjon med folketrygd og eller kombinasjon med arbeid og videre pensjonsopptjening. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd. Det vises til avsnitt 3.2.4 og 3.3.4.

Gjeldende tredje ledd foreslås opphevet som følge av at innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon vil gi kunden den fleksibilitet som en rett til endring av pensjonsalder er ment å dekke. Nytt tredje ledd svarer til § 2-5 gjeldende tredje ledd.

Til § 2-5

Paragrafoverskriften er endret slik at den tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Nytt første ledd svarer til innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd, og fastsetter at kunden skal gi pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Av annet punktum følger det at det er adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon. Det vises til avsnitt 3.3.4. Innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd fastsetter at dersom medlemmet kombinerer uttak av pensjon med videre arbeid i stillingen, skal det utstedes pensjonskapitalbevis kun for den delen av pensjonskapitalen som skal tas ut som pensjon. Pensjonskapital som ikke skal tas ut, blir værende i ordningen og vil være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. For individuell pensjonsspareavtale er det ikke på samme måte nødvendig å ha regler om at pensjonskapital som ikke skal tas ut blir værende i ordningen, idet kostnadene uansett dekkes av kunden. Av tredje punktum følger det at alderspensjon kommer til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre kunden gir pensjonsinnretningen særskilt melding om at pensjon ikke skal utbetales.

Gjeldende annet ledd fastsetter en rett til uttak av alderspensjon før pensjonsalder, og tidligst fra 62 år, i de tilfeller hvor arbeidstakeren slutter i arbeid før avtalt pensjonsalder. Ved innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år er denne bestemmelsen overflødig, og bør oppheves.

Nytt annet ledd bygger på gjeldende første ledd, men er endret slik at bestemmelsen er tilpasset fleksibelt uttak av alderspensjon. Første punktum fastsetter at når pensjon skal tas ut, skal det utstedes et pensjonskapitalbevis for oppspart pensjonskapital som gir rett til straks begynnende alderspensjon. I innskuddspensjonsordninger skal det utstedes et pensjonskapitalbevis for den pensjonskapital som skal tas ut som alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven §§ 6-2 første ledd og 7-2 annet ledd for uttak av alderspensjon hhv. uten og med kombinasjon med videre arbeid. Sondringen i innskuddspensjonsloven mellom pensjonskapitalbevis med og uten rett til straks begynnende pensjon er imidlertid opphørt. Presiseringen av at pensjonskapitalbevis etter lov om individuell pensjonsordning § 2-5 annet ledd skal gi rett til straks begynnende alderspensjon beholdes. Annet og tredje punktum bygger på gjeldende § 2-6 annet ledd, og fastsetter at det er adgang til å slå sammen pensjonskapitalbevis etter første punktum med annet pensjonskapitalbevis etter innskuddspensjonsloven eller annen pensjonsspareavtale, forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon. En tilsvarende adgang til å slå sammen pensjonskapitalbevis fra innskuddspensjonsloven med pensjonskapitalbevis etter lov om individuell pensjonsordning kapittel 2 følger av innskuddspensjonsloven § 6-3 første ledd.

Gjeldende tredje ledd er flyttet til § 2-4 tredje ledd.

I nytt tredje ledd foreslås det en presisering av at kunden kan fortsette å innbetale innskudd i samsvar med avtalen selv om vedkommende velger å ta ut alderspensjon, se første punktum. Dette er i samsvar med endringene i innskuddspensjonsloven om at arbeidstakere som fortsetter å jobbe etter uttak av alderspensjon, skal være medlem av pensjonsordningen, og det skal innbetales innskudd for vedkommende i samsvar med vedkommendes stilling, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k. Det antas at det normalt er arbeidstakere med arbeidsinntekt som ønsker å fortsette å spare i individuell pensjonsordning, idet innbetaling til slik ordning gir rett til fradrag i skattepliktig inntekt. Det er imidlertid ikke satt som et vilkår for videre sparing at kunden har arbeidsinntekt. Innskudd som betales inn og avkastning på innskudd etter oppstart av uttak av alderspensjon, skal tilføres pensjonskapitalen, se annet punktum. Pensjonsavtalen skal fastsette hvordan de årlige pensjonsytelsene skal omregnes i slike tilfeller, se tredje punktum.

Til § 2-6

Paragrafoverskriften er endret slik at det klart framgår at bestemmelsen gjelder forvaltning av pensjonskapitalen i utbetalingsperioden. Endringene er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 2-6 i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6.

Det foreslås mindre endringer i første ledd slik at det framgår at det er pensjonskapitalen som skal forvaltes i utbetalingsperioden, og ikke selve pensjonskapitalbeviset. I tillegg gjøres det endringer i henvisningene i samsvar med de endringene som er gjort i bestemmelsene i kapittel 2.

Gjeldende annet ledd er flyttet til § 2-5 annet ledd, og er noe endret.

Gjeldende tredje ledd blir nytt annet ledd. Ordlyden er endret uten at det er ment å gjøre realitetsmessige endringer i bestemmelsen.

Til § 2-7

Paragrafoverskriften endres slik at den tilpasses innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Det gjøres endringer i første ledd slik at bestemmelsen tilpasses fleksibelt uttak av alderspensjon. Gjeldende første ledd fastsetter allerede at minste utbetalingstid skal være fram til fylte 77 år, slik det er foreslått i innskuddspensjonsloven § 7-4. Bestemmelsen om minste utbetalingstid på 10 år i gjeldende annet punktum flyttes til første punktum, og gjeldende annet punktum oppheves.

Nytt annet punktum bygger på gjeldende femte ledd, og fastsetter at både kunden og institusjonen skal ha adgang til å kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall år som er nødvendig for at årlige pensjonsytelser minst utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Bestemmelsen svarer til innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd.

Annet ledd er nytt, og åpner for at kunden på utbetalingstidspunktet kan velge at pensjonen skal utbetales over en lengre periode enn det som er fastsatt etter første ledd. For å unngå uforholdsmessig små utbetalinger foreslås det at utbetalingstiden etter annet ledd ikke kan settes lengre enn at årlig uttak av alderspensjon minst utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dersom pensjonskapitalen ikke er tilstrekkelig til å sikre en slik utbetaling ved den pensjonsgraden som kunden ønsker, må kunden enten velge å utsette uttaket eller å ha en kortere utbetalingsperiode. Annet punktum fastsetter at utbetalingsperiodens lengde kan endres ved fylte 67 år, og for øvrig etter avtale mellom kunden og pensjonsinnretningen. Kunden kan på ethvert tidspunkt etter uttak av pensjon endre uttaksgraden til fullt uttak av pensjon, jf. tredje punktum. Det vises til avsnitt 3.3.4.

Tredje ledd svarer til gjeldende annet ledd, men det er tatt inn en henvisning til utbetalingstid etter nytt annet ledd som et alternativ til utbetalingstid etter første ledd. Første punktum er tilpasset innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. Av samme grunn er også gjeldende annet punktum, som blant annet gjelder tilpasningen av årlig pensjonsytelse ved tidlig uttak av pensjon, strøket. Nytt annet punktum svarer til gjeldende første ledd tredje punktum, og er noe endret.

Fjerde ledd er endret ved at gjeldende tredje ledd annet punktum er tatt inn i første punktum. Slik bestemmelsen nå lyder kan kunden velge å utsette alderspensjonsutbetaling helt eller delvis i den grad kunden mottar lønn. Retten til å utsette pensjonsutbetaling følger for øvrig også av § 2-4 første ledd.

Til § 2-8 annet ledd

Annet ledd annet punktum er endret i samsvar med endringer i § 2-6. Endringene er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 2-8 annet ledd i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6.

Til § 2-9 annet ledd

Etter gjeldende annet ledd skal innskuddsfritak ved uførhet løpe så lenge utføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn fram til kunden får rett til utbetaling av alderspensjon, det vil si avtalt pensjonsalder. Som følge av innføringen av rett til uttak av alderpensjon fra 62 år, er annet ledd endret slik at innskuddsfritak løper så lenge utføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn fram til kunden har fylt 67 år. Bestemmelsen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til § 2-9 annet ledd i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6 og også i tråd med innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd nytt annet punktum, som fastsetter at innskuddsfritak ved uførhet skal opphøre senest ved fylte 67 år.

Til § 3-1

I annet ledd foreslås det et nytt annet og tredje punktum, som fastsetter at utbetaling av alderspensjon skal skje så lenge kunden lever. Det kan likevel avtales opphørende pensjon eller redusert pensjon fra fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt i 10 år. Bestemmelsene framgår i dag av § 3-3 femte ledd. I tråd med Banklovkommisjonens utkast til endringer tas disse bestemmelsene inn i § 3-1, som fastsetter krav til pensjonsforsikringsavtalen. Endringen er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 3-1 annet ledd i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6.

Tredje ledd er nytt. Første og annet punktum er identisk med Banklovkommisjonens utkast til § 3-1 tredje ledd første og annet punktum. Første punktum fastsetter at premie til individuell pensjonsforsikring skal beregnes slik at pensjonsforsikringen vil være fullt betalt ved 67 år. I annet punktum er det, på samme måte som etter § 2-2 første ledd annet punktum, åpnet for at kunden kan fortsette å innbetale årlig premie inntil fylte 75 år. Innbetalinger etter fylte 67 år benyttes som engangspremie for tillegg til årlig pensjonsytelse. For pensjonsforsikringsavtaler er denne retten betinget av at pensjonsinnretningen samtykker til slik videre innbetaling. Pensjonsinnretningene vil kunne motsette seg slik videre innbetaling av risikomessige årsaker. Dersom kunden ikke ønsker å fortsette innbetalinger til pensjonsforsikringsavtalen eller institusjonen ikke samtykker til dette, kan kunden i stedet velge å inngå en pensjonsspareavtale i samsvar med lovens kapittel 2 med årlige innbetalinger fram til fylte 75 år. Etter departementets syn åpner loven i dag for at kunde som har fylt 67 år kan inngå individuell pensjonsspareavtale etter reglene i kapittel 2, og det er etter departementets syn ikke nødvendig å lovfeste en slik adgang.

Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

I femte ledd første punktum er «nådd pensjonsalder» erstattet med «uttak av alderspensjon» som følge av innføringen av rett til fleksibel alderspensjon.

Nytt sjette ledd er identisk med gjeldende § 3-3 første ledd, og slår fast at retten til utbetaling av alderspensjon fra individuell pensjonsforsikring faller bort ved kundens død.

Til § 3-2

Paragrafoverskriften er endret slik at den er tilpasset innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Gjeldende første ledd foreslås slettet. Nytt første ledd første og annet punktum svarer til § 2-4 første ledd, og fastsetter regler om tidligste tidspunkt for uttak av pensjon. Det vises til merknadene til § 2-4 første ledd ovenfor. Tredje punktum fastsetter en begrensning i adgangen til tidlig uttak, ved at uttak ikke kan skje før fylte 67 år dersom den årlige pensjonsytelse vil utgjøre mindre enn om lag 20 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Pensjonsforsikringer kan tegnes med rett til livsvarige pensjonsytelser. En utbetaling av livsvarig pensjon ved årlige beløp under den foreslåtte grensen som følge av uttak før 67 år, ville kunne bli uforholdsmessig kostnadskrevende.

Endringene i annet ledd svarer til § 2-4 nytt annet ledd, og er identisk med Banklovkommisjonens utkast til disse bestemmelsene i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6. Det vises til merknadene til § 2-4 annet ledd ovenfor, samt til avsnitt 3.2.4 og 3.3.4.

Gjeldende tredje ledd fastsetter at den avtalte pensjonsalderen senere kan endres innen rammen av § 3-2. Bestemmelsen anses som overflødig ved innføringen av adgang til fleksibelt uttak av alderspensjon, og foreslås opphevet.

Til § 3-3

Paragrafoverskriften er endret slik at den er tilpasset innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon.

Gjeldende første ledd er inntatt som nytt sjette ledd i § 3-1. Nytt første ledd fastsetter at kunden skal gi pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Nytt første ledd annet punktum fastsetter at dersom det ikke er sendt melding om uttak av alderspensjon innen fylte 75 år skal pensjonen komme til utbetaling. Tilsvarende krav om melding følger av lov om individuell pensjonsordning § 2-5 første ledd, innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd og foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd.

Gjeldende annet ledd er foreslått opphevet. Nytt annet ledd gir regler om rett til gradert uttak av alderspensjon. Gjeldende tredje ledd fastsetter at kunde som mottar lønn kan kreve at alderspensjon ikke utbetales i den utstrekning kunden mottar lønn. Etter nytt annet ledd er kunden gitt en videre adgang til gradert uttak enn etter gjeldende rett. Det er ikke lenger et vilkår for gradert uttak at kunden ikke kan motta lønn. Det følger også av § 3-2 nytt annet ledd at institusjonen ikke kan stille vilkår om at kunden ikke mottar lønn. Kunden kan fastsette at den årlige pensjonsytelsen i den første delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en del av full alderspensjonsytelse, jf. første punktum. Bestemmelsen bygger på Banklovkommisjonens utkast til § 3-3 annet ledd første punktum i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6. Annet punktum fastsetter en nedre grense for den årlige pensjonsytelsen ved gradert uttak. Er premiereserven for liten til å sikre en årlig pensjon på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp ved den grad av uttak som kunden ønsker, må graden av uttak enten økes eller uttaket utsettes. Tredje punktum fastsetter at kunden skal kunne endre graden av uttak ved 67 år eller på senere tidspunkt fastatt i pensjonsavtalen. Adgangen til endring av uttaksgrad er begrenset av kostnadshensyn. Det følger av fjerde punktum at kunden på ethvert tidspunkt etter uttak likevel kan endre uttaksgraden til fullt uttak. § 3-9 første ledd siste punktum, som fastsetter at endring i pensjonsavtalen ikke kan skje etter fylte 70 år, vil ikke være til hinder for slik endring til fullt uttak etter fylte 70 år. Femte punktum svarer til gjeldende tredje ledd annet punktum, og fastsetter at ikke utbetalt aldespensjon blir værende i premiereserven. Som det framgår av § 3-1 sjette ledd, bortfaller kundens rett til alderspensjon med tilhørende premiereserve ved kundens død.

Gjeldende tredje ledd foreslås opphevet. Som nytt tredje ledd foreslås det at avtalt utbetalingstid etter § 3-1 annet ledd kan reduseres til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Dette er i samsvar med gjeldende sjette ledd.

Gjeldende fjerde, femte og sjette ledd foreslås opphevet. Det som fulgte av disse bestemmelsene følger nå i hovedsak av nytt annet og tredje ledd i denne bestemmelsen og av § 3-1 annet ledd annet og tredje punktum og § 3-2 første ledd første punktum.Gjeldende syvende ledd er noe endret, og blir nytt fjerde ledd.

Til § 3-4 første ledd

Henvisningene i siste punktum er endret i samsvar med endringene som er foreslått i § 3-3, og er identisk med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 3-4 i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6.

Til § 3-5 annet ledd

Annet ledd er endret som følge av innføringen av fleksibelt uttak av pensjon. Endringene er identiske med Banklovkommisjonens utkast til endringer i § 3-5 i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6. 67 år er brukt som skjæringstidspunkt for rett til uførepensjon. Endringen svarer til de endringer som er gjort i § 2-9 annet ledd.

Til § 3-6 annet ledd og nytt fjerde ledd

Annet ledd er endret som følge av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon. For å kunne fastsette uførepensjon som en del av alderspensjonen, er det nødvendig å definere skjæringstidspunkt for beregningen av alderspensjonen som uførepensjonen skal svare til. «Pensjonsalder» er erstattet med «67 år» siden pensjonsalder ikke lenger vil være et fast tidspunkt.

Rett til uførepensjon opphører i dag når kunden får rett til utbetaling av alderspensjon, det vil si avtalt pensjonsalder, jf. gjeldende annet ledd. Som følge av at kunden nå har valgfrihet med hensyn til når pensjon skal tas ut, er det i nytt fjerde ledd fastsatt at uføreytelser etter første til tredje ledd skal opphøre senest ved 67 år, eller tidligere dersom kunden dør før 67 år. Det vises til lov om individuell pensjonsordning § 2-9 annet ledd, som fastsetter at innskuddsfritak ved uførhet ikke skal løpe lenger enn til fylte 67 år. Endringene i § 3-6 er identiske med Banklovkommisjonens utkast til endringer til § 3-6 i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6.

Til § 3-7 annet ledd

Henvisningene i annet ledd siste punktum er endret i tråd med endringen i § 3-3. Endringene er identiske med Banklovkommisjonens utkast til endringer til § 3-7 i avsnitt 7.4 i NOU 2010: 6.

Til § 3-8 tredje ledd

Henvisningene i tredje ledd siste punktum er endret i samsvar med endringene i § 3-3. Endringene er identiske med Banklovkommisjonens utkast til endringer til § 3-8 i avsnitt 7.4 NOU 2010: 6.

Til § 3-9 første ledd

I første ledd utgår «pensjonsalder» som følge av tilpasning til fleksibelt uttak av alderspensjon. «Pensjonsalder» dekkes nå av alternativet «tidspunktet for utbetaling», som følge av at tidspunktet for uttak nå er gjort fleksibelt. Tilsvarende bestemmelser om endring av pensjonsavtalen følger også av innskuddspensjonsloven § 7-5 og foretakspensjonsloven § 5-7 c annet ledd. Kunden skal ikke kunne gjøre endringer i pensjonsforsikringsytelsen som medfører behov for forsikringsteknisk omregning etter at vedkommende har fylt 70 år. Dette har bakgrunn i den risikomessige betydningen høy alder har i forsikringsmessig sammenheng. Som følge av at dette er en individuell forsikring, er det ikke behov for å ha samme aldersgrense for rett til endringer som det er i foretakspensjonsordninger.