3 Generelt om forhandlingsresultatet

Resultatet fra artikkel 19-forhandlingene vil innebære en viss økning av handelen med landbruksvarer mellom EU og Norge. Fra Regjeringens side er det lagt vekt på å se forhandlingene i sammenheng med utviklingen i WTO-forhandlingene som har pågått parallelt, og der en eventuell WTO-avtale vil innebære betydelig markedsåpning til Norge også for sensitive norske landbruksvarer. I artikkel 19-avtalen er det for kjøtt således gjort direkte koblinger til en eventuell WTO-avtale, jf. omtale nedenfor. De andre konsesjonene Norge har gitt er også vurdert i lys av det samlede importvernet.

Norge har generelt i forhandlingene lagt vekt på å gi konsesjoner for landbruksvarer der det allerede er import til ordinær toll, eller der næringsmiddelindustrien allerede har et importbehov. Det er også gitt konsesjoner på varer som kan være med på å styrke mangfoldet i det norske matmarkedet.

Sentrale elementer i avtalen er ost og kjøtt. For ost legges det opp til en gjensidig økning av eksisterende ostekvote til et samlet kvantum på 7200 tonn. Hele ostekvoten er tollfri. For kjøtt er det etablert midlertidige importkvoter fra EU for storfe (900 tonn), fjørfe (800 tonn) og gris (600 tonn). Dette er midlertidige kvoter som vil bli en del av en eventuell ny WTO-avtale. For kjøttvarer er det i tillegg en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter (blant annet skinker, pølser og kjøttboller).

Videre innebærer avtalen tollfrihet eller tollfrie kvoter inn på EU-markedet for bl.a. vegetabilske oljer, bær, snacks, hunde-/kattemat, tran og juletrær. Disse kvotene vil det være realistisk at norske bedrifter vil kunne utnytte. Norge har for øvrig begrensede muligheter for eksport av landbruksvarer på grunn av høyt kostnadsnivå. Norge har videre gitt EU tollettelser eller importkvoter på enkelte innsatsvarer til konserves- og fôrindustrien.