2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 Norsk vitenskapsindeks

Norsk vitenskapsindeks (NVI) er en database som skal inngå som en modul i et større forskningsinformasjonssystem, Cristin. NVI er basert på en videreutvikling av dagens rapporteringssystem for vitenskapelige publikasjoner ved universitetene. Formålet med NVI er å dokumentere, presentere og gjøre kvalitetssikrede data om vitenskapelig publisering åpent tilgjengelig i en felles nasjonal database som grunnlag for finansieringssystemene i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene.

NVI vil inneholde offentlig tilgjengelig informasjon om vitenskapelig publisering og hvilke forskere og institusjoner som står bak publikasjonene. Dette vil være del av grunnlaget for finansiering av de forskningsinstitusjonene som mottar statlig finansiering delvis basert på resultater av forskning, basert på bl.a. indikatoren vitenskapelige publikasjoner. Ved å koble publikasjon til forsker identifisert med fødselsnummer, vil departementene ha sikkerhet for forskernes tilknytningsforhold da forskningen som ligger til grunn for publikasjonen, ble utført. Det vil bidra til korrekt finansiering av institusjonene.

Det er viktig for å oppfylle formålet med opprettelsen av NVI, at alle publiseringsdata blir registrert. Dersom den enkelte institusjon ikke rapporterer inn data, vil NVI ikke bli komplett, heller ikke dersom den enkelte forsker kan reservere seg mot at en publikasjon kobles til forskeren identifisert ved fødselsnummer. Manglende fullstendighet vil gjøre databasen mindre egnet som grunnlag for finansieringsordninger. Eksempelvis vil en sampublikasjon mellom flere forskningsinstitusjoner fra ulike forskningssektorer ikke bli godkjent før alle institusjoner har godkjent publikasjonen. Mangelfulle data fra en sektor vil således kunne bidra til at datagrunnlaget for finansiering i en annen sektor ikke blir komplett. For å sikre fullstendighet i publiseringsdata bør det derfor lovfestes plikt til å registrere publiserende forskeres fødselsnummer, det vil si fødselsdato samt personnummer, i NVI.

Finansieringssystemet gir økonomisk uttelling for publikasjoner, og det legges opp til at registrering av publikasjoner i NVI vil være obligatorisk for alle forskere i de virksomhetene som er omfattet. Bruk av øvrige moduler og tjenester i Cristin vil være basert på eget ønske, og vil vise informasjon om forskningsresultater, forskningsprosjekter, forskningsinfrastruktur og forskernes faglige kompetanseområder. Dette er informasjon som i stor grad allerede er offentlig tilgjengelig, men i mange og spredte kilder. Cristin vil dermed være av verdi for mange brukergrupper: alt fra enkeltforskeren som kan benytte systemet til å lage publikasjonslister og CV i forbindelse med prosjektsøknader, til det allmenne publikum, som vil få langt bedre muligheter til innsyn i norsk forskningsvirksomhet.

Driften av Cristin og NVI er lagt til Universitetet i Oslo, dog slik at universitetsstyret ikke er ansvarlig for den faglige virksomheten ved Cristin, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd. Departementet legger til grunn at bestemmelsen om rapportering til database for vitenskapelig publisering ikke skal regulere selve opprettelsen av NVI. Hensynet til fleksibilitet, for eksempel ved endring av navn eller institusjonstilknytning, tilsier at NVI ikke omtales direkte i loven, men at dette gjøres i forskrift.

NVI må bygge på tekniske løsninger som sikrer at kun personer med tjenstlig behov, i forbindelse med kvalitetssikring, får tilgang til forskernes fødselsnumre. Løsningen må videre sikre at fødselsnumre aldri blir tilgjengelig for de øvrige brukerne av databasen. Dette vil bli sikret gjennom ulike nivåer på brukertilgangene. Den jevne bruker ved institusjonene som deltar i NVI vil etter pålogging ikke ha tilgang til grensesnittet hvor fødselsnummer vises. Det samme vil gjelde såkalte superbrukere på institutter, fakulteter, avdelinger og liknende underenheter. Kun en snever krets av administratorer skal ha tilgang til dette grensesnittet, og da kun til å se fødselsnummer til de personene som er tilknyttet sin institusjon. Selv ved store institusjoner som Universitetet i Oslo og NTNU med flere tusen forskere, vil det bare være et svært begrenset antall personer som har tilgang til å se fødselsnumrene til forskerne i NVI. Selv om enkelte av brukerne kan ha lov til å bruke fødselsnummer i andre sammenhenger, skal NVI ikke kunne brukes som en oppslagsdatabase for fødselsnummer.

2.2 Identifikasjon på bakgrunn av fødselsnummer

For at NVI skal fungere tilfredsstillende i finansieringssystemet må forfattere kunne knyttes til den institusjonen som skal krediteres for en publikasjon. Det er den eller de institusjoner forfatteren var ansatt ved eller på annen måte tilknyttet da forskningen ble utført, uavhengig av senere tilknytningsforhold, som skal krediteres og få uttelling i finansieringssystemet. Tilknytningsforholdet da forskningen som ligger til grunn for publikasjonen ble utført, fremgår av forfatterens adresse(r) på publikasjonen.

Formålet med registrering av forskeres fødselsnummer er kvalitetskontroll av publikasjonsdata, samt unik identifikasjon av personer på tvers av institusjoner. Selve fødselsnummeret vil ikke være tilgjengelig for andre enn de som skal føre kvalitetskontrollen med publikasjonsdataene i NVI. Det vil kun synes i et eget grensesnitt for administrasjon av persondata, og det kan legges opp til at personer som i øvrig arbeid med personalforvaltningen ved institusjonen har tilgang til fødselsnumre, leverer disse til NVI.

Fødselsnummer skal som hovedregel kun benyttes når det er et saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering, jf. personopplysningsloven § 12 første ledd. Systemet som skal benyttes for å knytte sammen publikasjonsinformasjon, forsker og institusjon er komplisert og det er viktig for systemets funksjon at hver forsker kan identifiseres sikkert. Hver enkelt institusjon benytter allerede fødselsnummer som identifikator for ansettelsesforhold. For å få et robust system mener departementet at forskerne bør registreres med fødselsnummer, ikke kun navn og fødselsdato da det faktisk kan finnes to eller flere personer med samme navn og fødselsdato. Forskere er dessuten mobile, og mange har ansettelsesforhold flere steder. Det betyr at en forsker vil kunne bli registrert i NVI flere ganger av ulike institusjoner uten bruk av en felles identifikator. Bruk av fødselsnummer er viktig for at databasen får tilfredsstillende opplysningskvalitet og kan benyttes som grunnlag for finansiering.

Det er etablert praksis med bruk av fødselsnummer i dagens system for publisering for å sikre korrekt kobling mellom publikasjon, forsker(e) og institusjon(er). Bruken av fødselsnummer er per i dag avhengig av at den enkelte forsker ikke motsetter seg dette. I helseforetakene og instituttsektoren har man i dagens system lokal kvalitetssikring av publikasjonsdata på institusjonene, uten bruk av fødselsnummer. Dagens systemer har imidlertid en svakhet ved at det ikke er tilfredsstillende kvalitetssikring på tvers av sektorene, noe som er en av grunnene til etableringen av en felles nasjonal database.

Fødselsnummer opplyses ved ansettelse og meldes inn i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), som er et grunndataregister som viser tilknytningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. På denne bakgrunn har Aa-registeret blitt vurdert som en mulig kilde til fødselsnumre i NVI. Imidlertid vil en del av forskerne som skal registrere publikasjoner i NVI, være bl.a. studenter og gjesteforskere uten ansettelsesforhold til en institusjon som skal motta finansiering. Aa-registeret vil derfor ikke alene være dekkende for forskerne som skal knyttes til publikasjoner i NVI. Samtidig vil Aa-registeret inneholde opplysninger om langt flere ansatte ved universiteter, høyskoler, institutter og helseforetak enn de som forsker og publiserer. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig å benytte Aa-registeret til dette formålet.

Registrering i Norsk vitenskapsindeks vil være både ønskelig og nødvendig siden det er besluttet at NVI skal være rapporteringsverktøyet for vitenskapelig publisering i de tre sektorene. Registrering vil også være til fordel for den enkelte forsker og forskningsinstitusjon ved at forskningsresultatene i form av vitenskapelige publikasjoner synliggjøres. Informasjonen er i det store og hele informasjon som forskeren har gjort kjent frivillig, som informasjon om navn, adressetilknytning, publisert artikkel og samarbeidspartnere knyttet til en vitenskapelig publikasjon. Departementet legger i denne sammenheng vekt på at publisering i seg selv er meritterende for forskeren, og gjennom NVI vil enkeltforskere på en enkel og oversiktlig måte kunne få spredt kunnskap om sine vitenskapelige publikasjoner. Departementet mener også at i den sammenheng fremstår registrering av fødselsnummer ikke som særlig inngripende.

Ved å registrere forskernes fødselsnummer, kan NVI maskinelt sammenstille opplysninger. Ved bruk av ikke-entydige kjennetegn, som for eksempel navn og fødselsdato, må sammenstillingen skje manuelt. Registrering av fødselsnummer og maskinell sammenstilling kan i så måte bidra til å redusere spredningen av personopplysninger.

Etter personopplysningsloven § 11 kan personopplysninger kun behandles dersom det finnes et behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 8. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at hoveddelen av behandlingen av personopplysninger som skjer i NVI vil kunne skje med hjemmel i personopplysningsloven § 8 bokstav d, om at behandling av personopplysninger er nødvendig for å utføre en oppgave av allmenn interesse, og bokstav f, om at behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.

Departementet legger til grunn at den beskjedne mengden personopplysninger som vil bli registrert gjør at NVI oppfyller kravene til behandlingsgrunnlag, jf. personopplysningsloven § 8 bokstav f, jf. bokstav d. Disse behandlingsgrunnlagene alene gir som utgangspunkt den registrerte en rett til å si nei til registreringen, en slags reservasjonsrett. En reservasjonsrett vil sammen med mulig manglende rapportering fra institusjonene innebære risiko for at databasen ikke vil bli fullstendig. Ved å lovfeste at fødselsnummer skal registreres i forbindelse med publisering, vil vi sikre at denne informasjonen om forskeren rapporteres og dermed databasens fullstendighet.

2.3 Nærmere om den enkelte forskers personvern

Bruk av fødselsnummer generelt innebærer et inngrep i den enkeltes personvern. Misbruk av fødselsnummer er nært knyttet til identitetstyveri og personer kan ha et velbegrunnet ønske om å begrense bruken av sitt eget fødselsnummer.

Ved noen tilfeller i institutt- og helsesektoren har forskere motsatt seg å gi sin identitet til kjenne gjennom forskerregistre eller ved å oppgi fødselsnummer i forbindelse med rapportering av publikasjoner. Begrunnelsen for ikke å oppgi forskernes identitet har vært hensynet til personvernet.

I slike tilfeller vil ledelsen ved institusjonen med dagens lovverk ikke ha tilstrekkelige fullmakter til å registrere korrekt informasjon om forskningsaktivitet i tråd med statlige krav.

Det vil ikke bli registrert personopplysninger som defineres som sensitive, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8. Til tross for at man benytter fødselsnummer for å sikre databasens funksjonalitet, må derfor registrering i NVI kunne sies å innebære kun et mindre inngrep i den enkelte forskers personvern. Det fremgår også av lovforslaget § 3 med merknader at bare et begrenset antall personer vil ha tilgang til disse opplysningene.

2.4 Rapporteringsplikt

Det er lagt opp til at NVI skal ha et sentralisert behandlingsansvar med bestemmelsesrett over behandlingen av personopplysninger. Den behandlingsansvarlige vil ha meldeplikt til Datatilsynet, jf. personopplysningsloven § 31. Imidlertid vil verken oppfyllelse av meldeplikten eller oppfyllelse av kravene i personopplysningsloven § 8 medføre en plikt for den enkelte institusjon eller forsker til å utlevere opplysninger, herunder fødselsnummer, til NVI.

Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn at NVI har en rett til å behandle de aktuelle opplysningene, herunder personopplysninger som forskeres fødselsnummer, jf. personopplysningsloven § 8. Men, det foreligger i dag ikke et grunnlag i lov eller forskrift for å pålegge institusjonene plikt til å levere den enkelte forskers fødselsnummer.

Det finnes ulike måter å pålegge de aktuelle institusjoner leveringsplikt til NVI. Instruksjonsrett, eierbeføyelser, vedtekter, forutsetninger for økonomisk tilskudd og arbeidsavtaler med den enkelte forsker kan være mulige grunnlag for plikt til å rapportere inn data til NVI, herunder fødselsnummer og andre personopplysninger. Imidlertid kan det være utfordringer knyttet til reforhandling av arbeidsavtaler og forskjeller knyttet til ulike finansieringsordninger. Videre må dette ses i sammenheng med den enkeltes rett til å reservere seg mot bruk av egne personopplysninger.

Det er viktig at datagrunnlaget i NVI er fullstendig. Reservasjonsrett for den enkelte forsker vil altså svekke formålet med NVI. Databasen skal brukes som et ledd i finansieringen av de ulike institusjonene som er del av de tre sektorene som er omfattet. Det er derfor viktig at alle publikasjoner registreres og telles, at en publikasjon bare telles én gang og at det er rett institusjon som får uttelling for rett publikasjon. For å sikre at alle publikasjoner registreres på rett institusjon og rett forsker, mener departementet at det bør lovfestes en rapporteringsplikt for aktuelle institusjoner.

2.5 Informasjonsplikt

Personopplysningsloven §§ 19 og 20 pålegger den behandlingsansvarlige informasjonsplikt ved innsamling av personopplysninger fra den registrerte selv og fra andre. Oppfyllelse av informasjonsplikten er et viktig virkemiddel for at den enkelte skal kunne ivareta sitt eget personvern, herunder benytte seg av de rettigheter som er nedfelt i personopplysningsloven. Oppfyllelse av informasjonsplikten vil dessuten være med på å utjevne den informasjonsubalansen som kan oppstå dersom en behandlingsansvarlig samler inn personopplysninger uten den enkeltes kjennskap.

NVI vil ikke samle inn fødselsnummer direkte fra den enkelte forsker, men via forskerens arbeidsgiver. Det er da informasjonsplikten etter § 20 som vil gjelde for innsamlingen. Etter personopplysningsloven § 20 andre ledd er den behandlingsansvarlige unntatt fra informasjonsplikten dersom innsamlingen er hjemlet i lov. Med utgangspunkt i det vedlagte forslaget til en ny bestemmelse i universitets- og høyskoleloven, vil dette være tilfellet for behandling og innsamling av fødselsnummer i NVI.

NVI vil som system for registrering av vitenskapelige publikasjoner være godt kjent blant en stor andel forskere som har benyttet dagens informasjonssystem i universitetssektoren, samt ansatte ved universitetssykehusene med delte stillinger eller enkelte høyskoler. Departementet legger til grunn at det ikke vil være nytt for den enkelte forsker at informasjon registreres i en slik database. Videre legger departementet til grunn at vitenskapelige publikasjoner er meritterende. Etter departementets oppfatning er det likevel viktig at den enkelte forsker får informasjon om formålet med NVI og hvordan deres fødselsnummer blir benyttet i denne sammenheng. Departementet tar derfor sikte på å fastsette i rundskriv eller tildelingsbrev at det bør gis informasjon i forbindelse med innhentingen av personopplysningene. Slik informasjon kan for eksempel gis kollektivt til forskere gjennom egnete fora samtidig som tilsvarende informasjon finnes på NVIs nettportal og nettsted.

2.6 Hjemmelsgrunnlag for rapporteringsplikt

For å sikre at de aktuelle opplysningene rapporteres til NVI, slik at databasen kan være en fullstendig og robust database for vitenskapelig publisering basert på ensartet rapportering innen de aktuelle sektorene og for øvrig virke etter hensikten, ser departementet behov for å ha et klart grunnlag i lov eller forskrift for å pålegge rapporteringsplikt.

Departementet mener at bestemmelsen om rapportering kan hjemles i universitets- og høyskoleloven. Bestemmelsen skal omfatte ikke bare universiteter og høyskoler, men også helseforetak og institutter.

For å sikre et dynamisk og praktisk system, der det kan gjøres justeringer i tråd med utviklingen i NVI, bør departementet kunne fastsette forskrift om rapportering til database for vitenskapelig publisering til bruk i resultatbasert finansiering basert på vitenskapelige publikasjoner. Forskriften bør bl.a. fastsette hvilken database det skal rapporteres til. Forskriften kan også anvendes til å regulere krav til datasikkerhet og bruk av databasen som sådan, dersom det skulle vise seg hensiktsmessig.

Forslag til bestemmelser som pålegger de aktuelle institusjonene å rapportere fødselsnummer til forfattere av forskningspublikasjoner i NVI ble sendt på høring 21. februar 2011 til følgende høringsinstanser:

Departementene

Datatilsynet

Helseforetakene

Norges forskningsråd

Politihøgskolen

Regionale helseforetak

Riksarkivet

Riksrevisjonen

Sametinget

Sjøkrigsskolen

Statistisk sentralbyrå – SSB

Statlige og private universiteter og høyskoler

Utdanningsdirektoratet

Agderforskning

Akademikerne

ANSA

Arbeidsforskningsinstituttet AS

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Bioforsk

Chr. Michelsenes Institutt

Christian Michelsen Research AS

CICERO Senter for klimaforskning

De nasjonale forskningsetiske komiteer

Det Norske Vitenskapsakademi

Forskerforbundet

Forskningsparkene

Forskningsstiftelsen Fafo

Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets høgskole

Fridtjof Nansens Institutt

Havforskningsinstituttet

Institutt for energiteknikk

Institutt for fredsforskning

Institutt for samfunnsforskning

International Research Institute of Stavanger AS

Kommunenes sentralforbund

Krigsskolen

Landsorganisasjonen i Norge - LO

Luftkrigsskolen

Meteorologisk institutt

Møreforsking

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Naturviterforbundet

Nettverk for private høyskoler

NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

NOFIMA AS

Nordlandsforskning

Norges geologiske undersøkelse

Norges Geotekniske Institutt

Norges ingeniørorganisasjon – NITO

Norges Juristforbund

Norges Teknologi og ingerniørorganisasjon (NITO) (inkluderer bioingeniører)

NORSAR

Norsk institutt for by- og regionforskning

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Norsk institutt for genøkologi

Norsk institutt for kulturminneforskning

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Norsk institutt for luftforskning

Norsk institutt for naturforskning

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for vannforskning

Norsk lokalhistorisk institutt

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS

Norsk Polarinstitutt

Norsk presseforbund

Norsk Regnesentral

Norsk senter for bygdeforskning

Norsk Tjenestemannslag - NTL

Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Norske studentorganisasjon

Norut Tromsø AS

NTNU Samfunnsforskning AS

Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO

Parat

Samfunns- og næringslivsforskning AS

Samfunnsviternes fagforening

Samfunnsøkonomenes Fagforening

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning - SIU

Simula Research Laboratory

SINTEF

SINTEF Byggforsk AS

SINTEF Energiforskning AS

SINTEF Fiskeri og havbruk AS

SINTEF NBL as

SINTEF Petroleumsforskning AS

Sintef Unimed - Norsk institutt for sykehusforskning

Sosialistisk opplysningsforbund

Sosialtjenestemennenes Landsforbund

STAFO

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Statens helsetilsyn

Statens institutt for folkehelse

Statens institutt for forbruksforskning

Statens institutt for rusmiddelforskning

Stiftelsen Frischesenteret for samfunnsøkonomisk forskning

Stiftelsen TISIP

Stiftelsen Østfoldforskning

Teknisk-naturvitenskapelig forening - Tekna

Telemarksforsking

Transportøkonomisk institutt

Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Unik

Unio

Universitets- og høgskolerådet

Universitetssenteret på Svalbard AS

Utdanning.no

Utdanningsforbundet

Vestlandsforsking

Veterinærinstituttet

YS

Østlandsforskning