3 Rapportering til database for vitenskapelige publiseringer

3.1 Bestemmelsens formål

3.1.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslår departementet en lov som har som formål å legge til rette for bruk av fødselsnummer som identifikasjonsgrunnlag ved registrering av vitenskapelige publikasjoner i en nasjonal database for vitenskapelige publikasjoner.

Dersom forslaget i denne proposisjonen vedtas, tar departementet sikte på å fastsette en forskrift med mer utfyllende bestemmelser. Forskriften vil fastsette at det skal rapporteres til Norsk vitenskapsindeks, hvilke publikasjoner det skal gis opplysninger om og at opplysninger skal gis elektronisk. Utkast til forskrift ble sendt på høring parallelt med forslagene til lovbestemmelser.

3.1.2 Høringsinstansenes syn

Justis- og politidepartementet peker på at forskningsvirksomhet er regulert flere steder i lovgivningen, og at det vil være en dårlig løsning å foreslå en egen lov for å dekke det behovet for en lovhjemmel som ligger til grunn for høringsforslaget. Justis- og politidepartementet mener at én mulighet er å plassere den aktuelle regelen i forskningsetikkloven. En annen mulighet er å ta den inn som en ny § 1-8 i universitets- og høyskoleloven, som allerede har formidling av kunnskap som en del av sin formålsangivelse.

Flere høringsinstanser støtter forslaget eller har ingen merknader, men flere peker på viktigheten av betryggende håndtering av personopplysninger. NTNU foreslår at formuleringen ”registrering av vitenskapelige publikasjoner” endres til ”registrering av institusjonsinterne forfattere” for bedre å synliggjøre at det dreier seg om registrering av opplysninger om forfattere av forskningspublikasjoner. Helse Bergen peker på at oppdaterte, fullstendige og korrekte personopplysninger er et vesentlig grunnkrav for all behandling av personopplysinger. Det vil være belastende for forskere å ha en offentlig tilgjengelig publikasjonsliste som ikke er korrekt, og som vanskelig lar seg rette opp, og hvor forskere regelmessig blir forvekslet med en annen person med lignende navn. Helse Bergen mener derfor at bruk av fødselsnummer er påkrevd for å ivareta dette viktige personvernhensynet. Helse Bergen deler departementets vurdering av at bruk av fødselsnummer gjennom maskinell sammenstilling av opplysninger vil medføre en redusert spredning av personopplysninger, noe som ytterlige vil styrke personvernet.

Forskerforbundet mener at en fullstendig og effektiv NVI vil være et gode, men går imot bruken av fødselsnummer for å sikre riktig rapportering. Forskerforbundet mener det er urimelig at hensynet til riktig finansiering av institusjonene skal ivaretas ved at de ansatte påføres økt risiko for misbruk av personopplysninger og svekkelse av personvernet. De nasjonale forskningsetiske komiteer stiller seg spørrende til forslaget om å bruke fødselsnummer for registrering av forskningsaktivitet, men mener lovforslaget kan være forsvarlig hvis argumenter for bruken tydeliggjøres. Enkelte høringsinstanser, bl.a. Meteorologisk institutt og Statens arbeidsmiljøinstitutt kommenterer finansieringssystemet. International Research Institute of Stavanger AS (IRIS) og Havforskningsinstituttet er positive til etableringen av NVI, og ser nødvendigheten av sikker og entydig identifisering i en slik database, men mener at personnummer ikke bør brukes.

Datatilsynet påpeker at registrering av opplysninger i databasen innebærer et inngrep i forskernes personvern, men at det imidlertid er et relativt lite inngrep det her er tale om. Datatilsynet viser til at det ikke skal registreres sensitive personopplysninger, og at databasen vil inneholde offentlig tilgjengelig informasjon. Videre viser Datatilsynet til at det i høringsnotatet er gjort rede for tekniske løsninger om tilgangen til fødselsnumre. Datatilsynet fremhever at selv om fødselsnummer ikke er å anse som en sensitiv opplysning etter personopplysningsloven, oppleves bruken ofte som følsom. Dette viser også Datatilsynets erfaring med veiledning om bruk av fødselsnummer, og Datatilsynet viser til at misbruk av fødselsnummer også er nært knyttet til identitetstyveri. Datatilsynet fremhever derfor viktigheten av at høringsnotatets redegjørelse for tekniske løsninger omkring tilgangen til fødselsnummer ivaretas i praksis. På bakgrunn at dette har Datatilsynet ingen prinsipielle innvendinger til at personvernhensyn viker for formålet med å etablere NVI.

NTNU påpeker at det i utkast til forskrift heter at institusjonene ”bør” informere den registrerte. NTNU foreslår at dersom det skal fastsettes en bestemmelse om informasjon til forskere, så må den utformes som en skal-bestemmelse eller så kan den utelates helt. Forskerforbundet mener at dersom loven blir vedtatt, må det tydelig fremgå av lov og forskrift at informasjon til de ansatte om registrering skal gis.

3.1.3 Departementets vurdering

NVI vil inneholde offentlig tilgjengelig informasjon om vitenskapelig publisering og hvilke forskere og institusjoner som står bak publikasjonene. Dette vil være del av grunnlaget for finansieringen av de forskningsinstitusjoner som mottar statlig resultatbasert finansiering av forskning basert på bl.a. indikatoren vitenskapelige publikasjoner. Både universiteter og høyskoler, regionale helseforetak og institutter er omfattet av denne finansieringsordningen. Universitets- og høyskoleloven gjelder universiteter og høyskoler som gir akkreditert utdanningstilbud, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-2. Departementet legger til grunn at den nye bestemmelsen likevel kan hjemles i universitets- og høyskoleloven, slik Justis- og politidepartementet peker på. Bestemmelsen må da klart angi at rapporteringsplikten vil omfatte ikke bare universiteter og høyskoler, men også institutter og regionale helseforetak med underliggende helseforetak og andre institusjoner med avtaler med de regionale helseforetakene som inngår i det nasjonale systemet for måling av forskningsaktivitet i de regionale helseforetakene. Siden den nye bestemmelsen på denne måten selv vil angi hvem som kan pålegges plikt til å rapportere, anser departementet det unødvendig å la rekkevidden gjenspeiles også i § 1-2, som er den generelle bestemmelsen om lovens virkeområde.

Ved å koble publikasjon til forsker identifisert ved fødselsnummer, vil departementet ha sikkerhet for forskernes tilknytningsforhold da forskningen som ligger til grunn for publikasjonen, ble utført. Departementet mener at beskrivelsen av formålet i bestemmelsen som er foreslått gir en tilstrekkelig presis beskrivelse av dette. Formålet med registrering av forskeres fødselsnummer er kvalitetskontroll av publikasjonsdata, samt unik identifikasjon av personer på tvers av institusjoner. Hensikten med den bestemmelsen som foreslås er at den enkelte forsker ikke skal kunne reservere seg mot slik registrering. Selve fødselsnummeret vil ikke være tilgjengelig for andre enn de som skal føre kvalitetskontrollen med publikasjonsdataene i NVI. Ved å registrere forskernes fødselsnummer, kan NVI maskinelt sammenstille opplysninger, og dette kan i så måte bidra til å redusere spredningen av personopplysninger. Risikoen for misbruk av fødselsnummer vil derfor være svært liten. På bakgrunn av dette mener departementet at det bør lovfestes en rapporteringsplikt for de aktuelle institusjonene, og at den foreslåtte beskrivelsen av formålet er hensiktsmessig.

Departementet viser i denne sammenheng til informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra andre enn den registrerte, jf. personopplysningsloven § 20 første ledd. Denne informasjonsplikten faller bort når innsamlingen eller formidlingen av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov, jf. § 20 annet ledd bokstav a. Forutsatt at den foreslåtte loven vedtas, vil dette være tilfelle. Departementet mener det i forskrift ikke bør fastsettes en informasjonsplikt som det er gjort unntak fra i lov. Imidlertid ser departementet det som viktig at institusjonene på hensiktsmessig måte gir relevant informasjon om behandling av personopplysninger.

Dersom forslaget i denne proposisjonen vedtas, tar departementet sikte på å fastsette en forskrift med mer utfyllende bestemmelser. Forskriften vil fastsette at det skal rapporteres til Norsk vitenskapsindeks, hvilke publikasjoner det skal gis opplysninger om og at opplysninger skal gis elektronisk. Departementet tar videre sikte på å fastsette i rundskriv eller tildelingsbrev at det bør gis informasjon i forbindelse med innhentingen av personopplysningene i større utstrekning.

3.2 Virkeområde

3.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslår departementet at loven skal gjelde universiteter og høyskoler, helseforetak og institutter som mottar offentlig resultatbasert finansiering av forskning basert på bruk av indikatorer for vitenskapelig publisering.

3.2.2 Høringsinstansenes syn

Norges forskningsråd foreslår at departementet vurderer om det er hensiktsmessig å begrense lovens virkeområde slik det gjøres i forslaget § 2. Norges forskningsråd viser til at kvaliteten på informasjonen i den nasjonale databasen sannsynligvis vil bli enda høyere dersom loven også omfatter de institutter som mottar sin offentlige basisfinansiering direkte fra departementene. Politihøgskolen viser til at institusjonen ikke er omfattet av lovutkastet, men antar at også frivillig registrering vil oppfylle vilkårene i personopplysningsloven § 8 d og f. I så fall vil den enkelte forsker ha reservasjonsrett. Der denne reservasjonsretten ikke er brukt, forutsetter imidlertid Politihøgskolen at den har adgang til å melde inn ansattes publikasjoner og fødselsnummer. SIRUS peker på at lovens virkeområde bør angis slik at det er klart om institusjoner som ikke er del av finansieringsordningen omfattes eller ikke. Riksarkivaren peker på at Arkivverkets institusjoner i noen sammenhenger regnes med i det som omtales som instituttsektoren. Medarbeiderne publiserer fra tid til annen vitenskapelige arbeider, men Arkivverkets finansiering er ikke knyttet til systemer for resultatbasert offentlig finansiering av forskning. Riksarkivaren peker på at lovforslaget § 2 ikke ekskluderer forskningsinstitusjoner som faller utenfor lovens virkeområde, fra å registrere publikasjoner i NVI. Slik registrering kan tenktes å være interessant for Riksarkivaren, som forstår det slik at dette da vil kunne, ev. må, skje uten at det oppgis fødselsnummer for forfatterne.

3.2.3 Departementets vurdering

Cristin, herunder NVI, har som overordnet formål å gi forskningen økt samfunnsmessig verdi ved å legge til rette for at forskningen i flere sektorer ses i sammenheng. Cristin skal innhente og sammenstille informasjon for forskningsinstitusjonene ut fra prinsippet om åpen tilgang for alle. I så måte er det åpent for at også forskningsutførende og publiserende institusjoner utenfor de resultatbaserte finansieringssystemene i universitets- og høyskole-, helse- og instituttsektor tar i bruk NVI for å registrere sine vitenskapelige publikasjoner. Det vil for eksempel gjelde Politihøgskolen. Slike institusjoner vil imidlertid ikke være omfattet av bestemmelsen om rapportering, og forskerne ved disse institusjonene vil kunne reservere seg mot registrering av fødselsnummer til NVI.

For å få registrert en publikasjon i NVI, er det en forutsetning at minst en av publikasjonens forfattere er identifisert med fødselsnummer i systemet. I den grad forskerne fra institusjoner utenfor finansieringssystemene benytter seg av reservasjonsretten, vil publikasjonene dermed ikke kunne registreres i NVI, med mindre det er medforfattere fra egen eller andre institusjoner som er registrert i NVI med fødselsnummer. Registreringen av publikasjoner fra denne typen institusjoner vil dermed potensielt kunne bli ufullstendig. Siden disse institusjonenes publiseringsdata ikke skal inngå i grunnlaget for beregning av finansiering, vil en eventuell ufullstendighet i dataene imidlertid ikke få økonomiske konsekvenser, kun informasjonsmessige.

De fleste vitenskapelige publikasjoner som er resultat av offentlig finansiert forskning stammer fra institusjoner omfattet av finansieringssystemene i universitets- og høyskole-, helse- og instituttsektor. I tillegg tyder erfaringer fra universitets- og høyskolesektoren på at forskerne fra institusjoner utenfor finansieringssystemene i liten grad vil benytte seg av reservasjonsretten. Departementet antar derfor at ufullstendighet i data fra institusjoner som ikke er del av finansieringssystemet, som følge av foreslått avgrensing av lovens virkeområde, vil bli liten.

3.3 Bruk av fødselsnummer

3.3.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslår departementet en bestemmelse om at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan pålegge institusjoner som omfattes av lovens virkeområde, å rapportere navn og fødselsnummer til forfattere av vitenskapelige publikasjoner ved institusjonen for å entydig identifisere disse i databaser for vitenskapelig publisering, så langt lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for dette. Fødselsnumrene skal bare være tilgjengelige for behandlingsansvarlig, databehandler og den som er registrert.

3.3.2 Høringsinstansenes syn

Universitetet i Oslo viser til at for å sikre god datakvalitet er det viktig å kunne identifisere hvem som har registrert og endret informasjonen i de ulike modulene i Cristin. NTNU foreslår at formuleringen ”å identifisere disse i databaser” endres til ”å identifisere disse i en nasjonal database”, for å synliggjøre at det dreier seg om registrering av opplysninger om forfattere av forskningspublikasjoner. Høgskolen i Sør-Trøndelag mener det må vurderes hvordan systemet skal håndtere forskere og medforskere som ikke har norsk personnummer, for eksempel utenlandske medforskere. Akershus universitetssykehus foreslår at man utvider begrepet forfatter til også å omfatte dem som til enhver tid utfører tjenester eller oppgaver knyttet til aktuelle forskningsprosjekter i ikke ubetydelig omfang, for eksempel statistikere, sykepleiere etc. Cristin peker på at den foreslåtte lovteksten ikke omhandler behandlingsansvaret. Veterinærinstituttet ønsker en vurdering av behovet for og hvordan det kan sikres en unik identifisering av utenlandske forskere, spesielt dem som utfører sin forskning fra institusjoner i utlandet. De nasjonale forskningsetiske komiteer påpeker at det er vanlig, og blir stadig mer vanlig, å ha utenlandske forskere tilknyttet norske institusjoner på forskjellige prosjekter og programmer. De av forskerne som skal oppholde seg i Norge som gjesteforskere, får tildelt midlertidig personnummer, men mange tilknyttede forskere oppholder seg ikke i Norge, men utfører sine forskningsforpliktelser fra institusjoner i utlandet. Dette medfører at en viktig gruppe ikke vil kunne identifiseres ved personnummer.

3.3.3 Departementets vurdering

Hensikten med bestemmelsen er å sikre korrekt og fullstendig rapportering av vitenskapelige publikasjoner til bruk i resultatbasert finansiering i universitets- og høyskole-, helse- og instituttsektor. Det innebærer at alle forfattere som har benyttet institusjoner omfattet av finansieringssystemene som forfatteradresse på vitenskapelige publikasjoner, må være identifisert med fødselsnummer. Å utvide forfatterbegrepet til å omfatte personer som bidrar i forskningen, men ikke figurerer som forfattere på publikasjonene, er etter departementets syn lite hensiktsmessig.

Flere høringsinstanser tar opp registrering av utenlandske forfattere. Det forekommer stadig oftere at utenlandske forfattere uten permanent norsk fødselsnummer bidrar til publikasjoner og for øvrig oppfyller krav til å benytte norsk institusjonsadresse på publikasjonen, for eksempel gjennom å ha vært gjesteforskere eller lignende. Rapportering av slike forfatteres bidrag har i universitetenes dokumentasjonssystem blitt løst ved at forfatterne har fått tildelt et midlertidig fødselsnummer. Departementet legger til grunn at dette har fungert tilfredsstillende, og at NVI vil basere seg på samme ordning.

Enkelte forskere oppholder seg i utlandet, og utfører sine forskningsoppgaver der. Hvis det på denne måten utføres forskning for en norsk institusjon, uten at det samtidig er en knytning til institusjonen som utløser behov for tildeling av midlertidig fødselsnummer, kan det etter departementets vurdering reises spørsmål ved grunnlaget for å adressere publikasjonen til en norsk institusjon. Departementet kjenner ikke til noen konkrete saker hvor denne problemstillingen har vært aktuell i rapporteringssammenheng.

Behandlingsansvarlig er den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes, jf. personopplysningsloven § 2. I den bestemmelsen som foreslås her beskrives formålet med behandlingen, men bestemmelsene vil ikke fullt ut regulere formålene med behandlingen i detalj eller angi hva slags hjelpemidler som skal nyttes i behandlingen. Departementet legger derfor til grunn at Universitetet i Oslo ved dens ledelse vil være behandlingsansvarlig, jf. også Ot.prp. nr 92 (1998-1999) kapittel 16.