2 Handelsforhandlingene mellom EFTA og Albania

2.1 Bakgrunn

Et bærende prinsipp i EFTA-statenes frihandelspolitikk har vært parallellitet med EU. I tråd med dette prinsippet er hovedformålet også med denne frihandelsavtalen å sikre EFTA-statene like gode handelsvilkår med Albania som det EU har sikret seg i en handelsavtale som ble fremforhandlet sammen med en Stabiliserings- og assosiasjonsavtale mellom EU og Albania. Handelsavtalen mellom EU og Albania trådte i kraft i desember 2006.

I EFTA-ministrenes erklæring fra Bergen 1995 ble samarbeidet mellom EFTA og tredjeland utvidet til også å gjelde stater og regioner utenfor Europa. Erklæringen har blitt fulgt opp med forhandlinger, samarbeidserklæringer og frihandelsavtaler med de fleste stater i middelhavsregionen som ikke er med i EU.

EFTA undertegnet i 1992 en samarbeidserklæring med Albania. Erklæringen hadde som mål å utvikle handel og økonomisk samarbeid mellom partene. Siden undertegningen har EFTA og Albania ønsket å utdype samarbeidet ved å inngå en frihandelsavtale. Gjennom å inngå en frihandelsavtale ønsker EFTA-statene å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen i Albania og regionen for øvrig.

2.2 Forhandlingsprosessen

EFTA-statene og Albania åpnet forhandlinger i mai 2009. Forhandlingene ble avsluttet i juni samme år etter to forhandlingsrunder.

Avtalen omfatter handelen med varer, konkurransespørsmål, bestemmelser om immaterielle rettigheter og generelle bestemmelser for investeringer samt utviklingsklausuler for tjenester og offentlige anskaffelser.

Sveits var talsmann for EFTA. EFTAs felles forhandlingsposisjoner ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom EFTA-statene.

Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og gjennomførte forhandlingene om markedsadgang for varer, konkurranse, investeringer og offentlige anskaffelser. Finansdepartementet, ved Toll- og avgiftsdirektoratet, forhandlet frem bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Utenriksdepartementet fremforhandlet de horisontale og institusjonelle bestemmelsene i avtalen, mens Landbruks- og matdepartementet fremforhandlet den bilaterale avtalen mellom Norge og Albania om landbruksvarer.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene.

På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe for EFTA- og tredjelandsspørsmål. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte «samråd») og i EFTAs konsultative komité.

2.3 Samhandelen mellom Norge og Albania

Norges samhandel med Albania er begrenset og har ligget på et stabilt lavt nivå de senere år. Den totale verdien på samhandelen var i 2009 på 20 millioner NOK, mot 29 millioner NOK året før. Verdien på norsk eksport utgjorde 8 millioner NOK i 2009, og 21 millioner NOK i 2008. Blant de viktigste norske eksportartiklene er elektriske maskiner og plastikk. Fra Albania importerte Norge i hovedsak skotøy, klær og maskiner. Det er ventet at handelen vil øke som en følge av frihandelsavtalen.

2.4 Samhandelen mellom EFTA-statene og Albania

EFTA-statene har en samlet befolkning på ca. 12 millioner og er verdens niende største aktør i handel med varer, og er en betydelig internasjonal aktør i handelen med tjenester og for direkte investeringer utenlands. I 2009 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Albania en verdi av 259 millioner kroner. Handelen har vokst betydelig de siste årene, med en gjennomsnittlig vekst på 24 prosent mellom 2003 og 2009.

Eksporten fra EFTA-statene bestod hovedsakelig av farmasøytiske produkter, optiske og medisinske produkter, elektriske maskiner og kjøretøyer mens de viktigste importproduktene fra Albania til EFTA-statene var skotøy, klær, frukt, korn og elektriske maskiner.

2.5 Norsk-albanske relasjoner

Albania blir dekket av Norges ambassade i Prishtina, Kosovo. Lederen for Statkraft sitt kontor i Tirana er honorær generalkonsul i Tirana. Fra 1999 til 2007 hadde Norge en egen ambassade i Tirana, mye grunnet stort norsk bistandsengasjement i landet i kjølvannet av Kosovo-krigen.

I dag er den årlige norske bistanden på om lag 15 millioner, og er planlagt faset ut i løpet av de neste fire årene. Norsk bistand har støttet en rekke tiltak bl.a. mot menneskehandel, for marginaliserte grupper som rom-folket og for barns rettigheter. Viktige større satsinger har vært støtten til Statistisk Sentralbyrås arbeid for etableringen av et moderne elektronisk folkeregister, samt et større vannforsyningsprosjekt i byen Burrel. I årene fremover vil Norge fokusere særlig på utvikling av energisektoren og innføring av europeiske standarder for denne sektoren.

Statkraft forbereder sammen med det østerrikske energikonsernet EVN en av de største utenlandske investeringene i Albania. Etter planen skal man i 2011 starte byggingen av tre vannkraftverk i Devoll-dalen, sørøst i landet, en investering anslått til 950 millioner Euro. Statoil er på sin side medeier i prosjektet «Trans-Adriatic Pipeline» (TAP) som ser på muligheten for å bygge en gassrørledning fra Kaspihavet til Italia som blant annet skal gå gjennom Albania. Statoil har derfor også etablert et kontor i Tirana.

Bistanden til Albania inngår i en større norsk Vest-Balkan-satsing. Norge har siden tidlig 90-tall brukt mer enn 11 mrd kroner på bistand til regionen, i første rekke til det som i dag er Bosnia-Hercegovina, Serbia og Kosovo. I dag er hovedprioriteringen for norsk bistand å bidra til å bygge demokratiske, bærekraftige stater og støtte deres integreringsprosess i europeiske og transatlantiske strukturer. Institusjonsbygging og rettsstatsutvikling er viktig for dette, likeså sivilsamfunnsbygging og sikring av minoriteter og marginale gruppers rettigheter. I økende grad har norsk bistand også blitt brukt til næringsutvikling, utdanning og forskning for å bidra til økonomisk utvikling og økt sysselsetning, særlig blant kvinner og unge.

Den internasjonale innsatsen på Balkan må også sies å ha vært forholdsvis vellykket. Fra å være et område herjet av borgerkrig og autoritære regimer, er nå alle stater i en prosess mot EU-medlemskap, tre av statene har oppfylt betingelsene for medlemskap i NATO og frem til finanskrisen opplevde de fleste landene høy vekst. Bosnia-Hercegovina og Kosovo fremstår som de største utfordringene for den videre integrasjonen av regionen i Europa og Norge har derfor også et mer langsiktig perspektiv for innsatsen i disse landene. Svake institusjoner og omfattende korrupsjon er også fremdeles en utfordring i hele regionen og det regionale samarbeidet hemmes av mistro mellom statene.

2.6 Situasjonen for menneskerettigheter

Menneskesmugling, hovedsaklig av kvinner og barn, utgjør fortsatt et alvorlig MR-problem i Albania. Korrupsjon innen justissektoren, samt sosial nød, er viktige årsaker til at problemet fortsetter, samtidig som økt etterforskning og flere straffeforfølgelser av slike forbrytelser ser ut til å gi resultater. Albania har også forbedret kriminallovgivningen for å fremme kvinners stilling og representasjon i det offentlige, men implementeringen forblir et problem, spesielt i forbindelse med vold i hjemmet. Albania vedtok i februar 2010 en lov som forbyr diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet og forbereder en lov om ekteskap for homofile.

Ifølge Freedom House har Albania kun delvis frie medier. I «Reportere uten grensers» pressefrihetsindeks rangeres landet som nr. 88 (av 175). Det finnes et stort antall TV-kanaler og aviser, men det stilles spørsmål ved uavhengigheten og evnen til gravende journalistikk, og det har vært tilfeller av trakassering av journalister. Også innen akademia forhindrer korrupsjon kritisk analyse som utfordrer det bestående.

Albania har forbedret lovverket og strategier for å beskytte barns vilkår, men fremdeles er situasjonen alvorlig for barn i fattige rurale strøk, barnehjemsbarn, rom-barn og psykisk utviklingshemmede, mye grunnet fordommer og sosiale stigma i befolkningen, samt mangelfull kompetanse innen politi og påtalemyndighet.

Politivold og mishandling i varetekt forekommer fortsatt. Verst er behandlingen av rom-folk, balkan-egyptere og homofile. Tross satsing og EU-midler, er forholdene i fengslene fortsatt kritikkverdige, overbefolket og uten egne områder for kvinner og ungdommer.

Arbeidslivets organisasjoner fremstår fortsatt som svake og fragmenterte i Albania. Dette har historiske årsaker i tillegg til å være et resultat av strukturen i økonomien, der små og mellomstore bedrifter dominerer, i tillegg til at en stor del av økonomien er uformell. Arbeidslovgivingen er imidlertid i tråd med internasjonale standarder, bortsett fra at enkelte grupper statsansatte nektes retten til å streike. Den sosiale dialogen er svak og individuelle arbeidskontrakter dominerer i forhold til kollektive kontrakter. I 2009 vedtok regjeringen en strategi og en handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, men lov om HMS-standarder er ikke vedtatt ennå. Det pågår arbeid for modernisering av byrået som er ansvarlig for sosiale ytelser. Sosialbudsjettet er økt og er nå på 7,7 % av BNP. En pensjonsreform er også under planlegging. Det gjenstår mye for å fremme sosial inkludering i arbeidslivet, særlig i forhold til funksjonshemmete.

2.7 Den økonomiske og politiske utviklingen i Albania

Albania opplevde en vanskelig overgangsprosess på 90-tallet med omfattende politisk og sosial uro. Det siste tiåret har den politiske og økonomiske utviklingen i Albania vært mer positiv og stabil. Som et resultat av at staten har evnet å gjennomføre en rekke viktige reformer, oppnådde Albania å bli medlem av NATO i april 2009. Regjeringen søkte kort tid etter om EU-medlemskap.

Albania har imidlertid fremdeles store utfordringer knyttet til omfattende korrupsjon, svak justissektor og et konfrontatorisk politisk klima. Det vil derfor kunne ta lang tid før man fra EUs side er rede til å starte medlemskapsforhandlinger med landet.

Frem til finanskrisen opplevde Albania en jevn økonomisk vekst på opp mot 6 % hvert år. Selv om veksten er blitt sterkt redusert etter finanskrisen, har Albania unngått resesjon og IMF stipulerer en vekst på 2,2 % i 2010. I Verdensbanken «Doing Business Report» for 2009 gikk Albanias ranking opp fra en 135. plass til 86. plass etter at regjeringen gjennomførte en rekke reformer for å gjøre det enklere å investere i landet.

Albania har stort sett gode bilaterale forbindelser med alle nabostater. Albania var blant de første statene som anerkjente Kosovo som selvstendig stat og de to statene samarbeider på en rekke områder. Albania deltar i det regionale samarbeidet som medlem av frihandelsområdet CEFTA, Energitraktaten for Sørøst-Europa og Det regionale samarbeidsrådet RCC. Albania har vært medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) siden 8. september 2000.