4 Forholdet til norsk rett

Luftfartsloven oppstiller regler om krav til forsikring innenfor luftfarten.

Montreal-konvensjonen 1999, som både EU og Norge er tilsluttet, krever at fraktførere skal ha tilstrekkelig forsikring til å dekke sitt ansvar etter konvensjonen. Konvensjonens ansvarsregler er gjennomført i luftfartsloven kapittel X. Kravet om tilstrekkelig forsikring omfatter norske fraktførere samt utenlandske fraktførere som transporterer passasjerer, reisegods eller gods til, fra eller via Norge. Reglene om forsikringsplikt for å dekke ansvaret etter luftfartsloven kapittel X er gjennomført i luftfartsloven § 10-38 a. Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 er gjennomført i norsk rett ved endring av luftfartsloven § 10-22, jf. lov 10. desember 2010 nr. 75, og vedtakelse av forskrift 6. januar 2011 nr. 9 om fraktførerens ansvar for skade ved lufttransport av passasjerer, reisegods og gods.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartsoperatører er gjennomført i norsk rett, jf. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 10-38 a fjerde ledd som fastslår at forordningen gjelder som lov, med den EØS-tilpasning som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Når det gjelder skade på tredjeperson, følger det av luftfartsloven § 11-2 at det skal foreligge forsikring til dekning av ansvaret etter § 11-1. Videre er det inntatt en henvisning til forordning (EF) nr. 785/2004 i luftfartsloven § 11-2.

Innlemmelsen av Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 i EØS-avtalen medfører behov for endringer i luftfartsloven § 10-38 a fjerde ledd og § 11-2. Justisdepartementet vil fremme en Proposisjon til Stortinget med de nødvendige lovendringer.